Velkommen skal du være tilbake til Skamløs med meg, Synøve. Og i dagens episode så har jeg med meg FPU-leder Simen Velle, som har den siste tiden stått i jævlig hardt vær over en video som ble lagt ut av TV2 på TikTok. Og denne videoen lot jeg meg også provosere veldig av. Jeg stitchet den. Den gikk jo også viralt og har mye med det her generelt å gjøre. Jeg og Simen er jo generelt fundamentalt uenige på ekstremt mye. Vi er på en måte verdt vårt ytterpunkt.
Og jeg har jo kjent meg litt usikker på hva og hvordan denne samtalen skal utarte seg, så det er jeg veldig spent på. Vi snakker om incels, vi snakker om enskild blant menn generelt, hvordan man kan løse disse problemene, og også litt hvorfor folk reagerte som de gjorde på TikTok.
Velkommen skal du være, Simen. Tusen takk. Veldig hyggelig at du kunne komme. Veldig hyggelig å bli invitert. Ja, altså det absolutt første jeg tenker på da, i forhold til alt det som har skjedd, er jo litt sånn hvorfor de reaksjonene på den originale videoen som du la ut, hvorfor de ble så sterke? Hva var det som trigget folk? Hva er det du tror liksom trigget folk? Jeg tror det er flere ting. Det ene er jo at
sakskomplekset i seg selv er litt tryggende, tror jeg. Jeg tror det ligger mye følelser i det å snakke om kjønn og om likestilling og
Og jeg tror det er mange kvinner som helt med rette får en slags motreaksjon når man snakker om hens følelser og rettigheter, og på en måte setter det opp mot debatten om likestilling av kvinner. Så det i seg selv tror jeg er noe som vekker følelser og engasjement. Og så har jeg også vært ærlig på egentlig fra start på at den TikTok'en ble litt spissformulert. Det har nok bidratt. Og så tror jeg det tredje er at videoen ble lagt ut på TikTok.
Det tror jeg er den tredje ganske. Jeg tror ikke vi skal stikke under en stol at algoritmer har en ganske stor ting å si når det kommer til hvordan debatter utvikler seg. 100%. Og så tror jeg også at noe som jeg ofte opplever at jeg ser på TikTok, som jeg føler ofte folk kanskje tenker er en sånn virkelighet
som blir nesten sånn der man føler at det er en refleksjon av virkeligheten som ikke er det er jo at det er ofte de mest radikale synspunktene som får mest plass inne på disse appene man ser gjerne liksom ytterpunktene de med mest kanskje ekstrem og kontroversielle meninger blir satt fremst
Og dermed så tror jeg at folk har veldig lett, mye lettere for å bli på defensiven når man bare hører noe som minner om det. For jeg kjente jo at det satt jo en støkk i meg jo når jeg først så den. For det min første tanke er jo sånn, det høres ut som at det er copy-paste fra en podcastblå, ikke sant? Men så har jeg jo så lest artiklen til og sånn, og det er jo veldig mye som jeg er veldig enig. Jeg tenker jo at det som...
ikke tenker over, er jo, eller sånn, jeg skjønner jo at man får litt sånn motstandsreaksjon, men så er jo, problemet står jo fortsatt. At akkurat det her med, egentlig, at det er mange menn der ute som har den tankegangen, som har mye bekymringer rundt, ja, det her med både sekspartnere og også kjæreste. Og det er jo noe vi, på en måte, som samfunn også er nødt til å anerkjenne, selv om det er ubehagelig, ja, til tider kan det være ubehagelig å anerkjenne disse problemene, men
Men skal man forebygge noe som helst, eller kunne hjelpe til med noe som helst, så er man jo helt avhengig av hva andre kjenner det også. 100 prosent. Og jeg tror også vi skal være ærlige på at det er veldig få kamper som har blitt vunnet opp igjennom, uten at det har vært en del diskusjoner rundt de kampene. Jeg tror de kvinner som de siste 50 årene har kjempet fram ganske viktige kvinnekamper, også har kjent på å bli lattergjort veldig mye underveis.
Det er jo en naturlig konsekvens av å drive med meningsytringer offentlig, og spesielt i sosiale medier. Det er jo den store forskjellen jeg har merket på debatten, er jo debatten i avisene og debatten på sosiale medier utarter seg helt forskjellig. Fordi i avisene så har man tilsvarsrett, som det kalles. Jeg har en rettighet til å svare på kritikk. Det har jeg jo ikke i sosiale medier.
Så i sosiale medier så kan jo budskapet vise til hva som helst egentlig. Og det som har frustrert meg litt da, er at på den ene siden så har man det jeg vil kalle helt legitim kritikk. Som for eksempel det du mente. Men jeg er liksom, ja, du er uenig med meg, men det er kritikk jeg tar inn over meg og på en måte tar på alvor. Og så koker det sammen med det jeg opplever som fullstendig irrasjonell
bevisst feiltolking. Og det er jo det som er problemet med hvordan denne debatten har utviklet seg, er jo at en del mennesker, i stedet for å lytte til meg når jeg forsøker å presisere hva jeg mener, så bestemmer man seg for at jeg har noen... Man tolker deg i verste mening, da. Ja, og ikke bare det, men man mener liksom at ikke bare mener jeg dette, men jeg har noen grunner til at jeg mener det, og de grunner er ganske ondskapsfulle.
Det holder liksom ikke bare å være uenig lenger. Man har kommet til det punktet at hvis jeg har rett, så må du ta feil. Og du tar ikke bare feil, du er faktisk slem også. Og du mener noe ondt med det du sier. Og det tror jeg er en veldig dårlig ingrediens for å skape god debatt, altså. Ja, men jeg er helt enig. Jeg opplever også TikTok, det skrev jeg også en kronikk om for en stund tilbake, at det er et ekstremt polarisert debattmiljø. Det er bare...
sier du en ting feil, eller bare mener du noe som helst, så er det jo må du jo på en måte forberede deg på å få hets og bli utsatt for lattergjøring og sånne type ting og det synes jo jeg er dritsyn fordi selv om den originale videoen jeg kan stille meg så bak at
selve budskapet der, og da kom jeg ikke noe godt frem. Nei, nei, helt enig. Så er det fortsatt allikevel en debatt som jeg mener er verdt å dykke litt mer inn i. Fordi når jeg først så debatten og sånn, så sendte jeg deg en melding, spørte om du ville komme hit. Og så begynte jeg å sette meg, for jeg har jo vært interessert i litt sånn her, litt sånn insel-ideologi, hvordan det utarter seg og sånn. Og en ting som jeg har i hvert fall lagt...
og bytt meg veldig mye merke i, er at det er veldig mye
Det er mye innsell-ideologi ute og går på TikTok. Det er mange av disse begrepene som kommer direkte fra innsell-verden, er jo, ser man jo selv jeg, som ikke egentlig burde hatt algoritmer for det, får jo opp ting som lux-maxing, gym-maxing, som går inn i denne ideen om at utseende definerer hele livet ditt.
som at det står på genetikk, liksom. Det er jeg jo uenig i at det er tilfelle. Ja, for jeg opplever at når jeg går inn på TikTok, så ser jeg så mange av disse inselbegrepene blir brukt på nytt og på nytt, og jeg opplever jo at gutter som i utgangspunktet ikke har noe som helst form for tilknytning til insels, eller insel i det, tar av
av disse begrepene, og jeg føler at jo mer popularisert disse ideene blir da, om at genetikk og utseende ditt er det som gjør at, hvis du ikke har genetikken der, så kan du like gjerne det er det Inselstrol at da er det like gjerne du kan like gjerne ta livet ditt, eller akseptere et helt liv alene til du dør liksom
Det er en skummelt tanke. Det er en skummelt tanke, men det som er enda skummelt er at når disse begrepene får rotfesta seg på sosiale medier og blir så etablert som de er akkurat nå, så skal det ikke så mye til før man søker opp luksmerksing og plutselig befinner seg inne på et inselfora, ikke sant? Og jeg vet ikke om du har latt merke det her, men jeg merker jo at det er mer spesielt kanskje blant tenåringsgutter da, som er innflytelsesrike,
så merker jeg at det er litt sånn, ikke nødvendigvis mega radikale, men en litt sånn halvradikal tankegang overfor hva løsningene på en måte er da, i forhold til hva menn sliter med generelt. Hvordan opplever du det? For det første er jeg helt enig med deg, og så opplever jeg, og det er egentlig ikke bare inselmiljø, men det er flere sånne debatter som skittnes til av at
egentlig helt på en måte legitime, gode, fornuftige ting, blandet sammen med veldig lite fornuftige ting. For eksempel når man snakker om gutter, så har man noen influensere som snakker om det å stå opp tidlig, eller det å trene, eller en eller annen ting, som i utgangspunktet er en fin ting. Det å ta ansvar for sitt eget liv, det må alle gjøre, og det er bra. Og det å ha noen stemmer som sier til gutta at det er din egen jobb å stå opp på morgenen, det synes jeg er sunt, det er bra. Men så blir de på en måte festet sammen med
Andrew Tate-typer, som drar den veldig mye lenger, og mener at den eneste måten en mann kan være fri er at en kvinne er underdannet. Og det er jo feil. Det stemmer jo ikke. Og det er viktig å nevne at det Andrew Tate egentlig snakker om, han bruker veldig sjeldent ordet selv, men det han egentlig tar til ordet for er sharia. Han konverterte for noen år siden, og snakker om
egentlig veldig mange ting som ganske konservative muslimske menn snakker om. Ikke det samfunnet jeg har lyst til å leve i, i det hele tatt. Nei, men det var jeg faktisk ikke klar over da. Men uavhengig så er det jo kontroversielle meninger. Vi alle er jo, de aller fleste er jo, ser jo det. Ganske uenig mann. Men jeg opplever egentlig mye av det samme hvis du på en måte snur bordet helt rundt og snakker om feminisme. Så ser du også at du har veldig mange kvinner som mener sånn veldig fine ting. For eksempel det at
En utfordring jeg har lyst til å løfte nå fram mot kvinnedagen er dette med kvinners økonomiske stillinger skilsmisser. En sånn helt konkret politisk utfordring kan løses med politiske ventak. Og så blir den kampen, som er helt legitim og helt riktig, blandet sammen med sånne super
radikale feminister som har lyst til å ta menn. Og da sier masse unge menn at ja, ja, men du kan ikke støtte feminismen fordi det finnes disse radikale. Og så står det en del kvinner og sier du kan ikke støtte liksom mannsperspektivet, for da støtter du Andrew Tate. Og det er jo, jeg er jo helt enig at jeg ser jo også det problemet i seg selv, at det blir liksom sånn man klarer ikke å ta, man ser liksom disse forradikale menneskene
litt sånn kronisk online folka på internett som tar veldig mye plass og roper veldig høyt, og så sammenligner man hele gruppa med det, og det er jo det jeg føler egentlig blir fundamentet i hele denne spesielt veldig angripende kjønnsdebatten inne på TikTok. Men så er det jo også det å prøve å se til, fordi en ting som jeg har reagert på er jo at ja, vi har jo disse...
litt sånn over det, sånn som Andrew Tate og sånn, men så må man jo se, Andrew Tate ble jo en ekstremt populær mann. Og du kom jo litt med poeng i at dette er mange menn som sender meg meldinger som faktisk tenker disse tingene, som jeg på en måte, som du kom med i den originale, litt sånn i den originale videoen da.
Og da tenker jeg at, ok, men da må det jo også på en måte være noe i det da, hvis et så radikalt menneske som Andrew Tate kan bli et så stort forbilde. Jeg lurer liksom på, hva er appellen med Andrew Tate overfor liksom unge gutter? På en måte gir det ikke noen mening i det hele tatt, men samtidig så tror jeg det gir veldig mening. Nå skal jeg fortelle deg en historie. Dette er en historie jeg får høre veldig, veldig ofte fra menn på min egen alder. Ja.
Det er at de begynte på barneskolen for en del år siden, og opplevde ganske fort at guttene i snitt gjør det dårligere enn jenter i alle fag unntatt ett, og det er gumm. Jentene ligger litt avhengig av kull, men som regel i snitt en karakter høyere i snittkarakteren sin. Og likevel, når de går ut av videregående skole og får lavere snitt enn jentene, så er det jenter som i stor grad kvoterer sine høyere utdanning.
Og så får de barn, og så gifter de seg, og så kommer det kanskje en skilsmisse, nesten halvparten av ekteskap ender jo i skilsmisse. Og så kommer man i en foreldrerettsak, hvor kvinnen vinner veldig, veldig ofte. Og så ser man ganske stygge historier om ting som samverdssabotasje, hvor man uten en rettsak på en måte tar fra faren muligheten til å se barna, og så videre, og så videre, og så videre. Det er et poeng jeg har forsøkt å få fram i debatten på tirsdag i forrige uke, det at
Jeg tror ikke det er så mange 19 år gamle skoleelever som kjenner seg igjen i det patriarkatet som vi snakket om. Fordi litt som vi snakket om i sted, at man definerer en hel gruppe utenfor noen få individer, så opplever jeg at
på en måte likestillingskampen blir definert ut fra perspektivet til en 50 år gammel kvinne og at man må ikke glemme at de historiske seirene er ikke ting som folk bare husker for eksempel det at man fikk en lovfestet rett til foreldrepermisjon det er jo en helt konkret kamp som kvinnen har vunnet det er sånn kvinnen fikk sin plass i arbeidslivet
at dagens ungdommer tenker at det alltid har vært sånn. Ikke sant? Ja, ja, det er jo deres normaliserte verden. Fordi det har alltid vært sånn, ikke sant? Jeg som er politiker, min politiske oppvåkning var valget 2013. Alt som skjedde før det er historie for meg. Og noen har måttet fortelle meg den historien for at jeg skal forstå den, ikke sant? Og det er derfor jeg tror at når man...
som beskriver samfunnet som noe annet enn det disse unge mennene opplever det som, så faller de fort ut på sidelinjen. En av de tingene som jeg opplever i forhold til hvordan unge menn spesielt forholder seg til feminisme, er at jeg opplever det som at mannskampen blir bedre
på en måte kvinnes ansvar in a way. At jeg har opplevd at ofte når det snakkes om mannskamp, så blir det, er det sjeldent i, det er ofte respons til kvinneproblemer, og ikke faktisk i liksom, basert på noe egent da. Jeg opplever at menn generelt, og jeg vet ikke om det bunner i skam, eller hva det er. Jeg tror egentlig alle er helt enige om at
Hvis du kaller det mannekamp og kvinnekamp da, at det egentlig ikke bør gå på bekostning av hverandre. Jeg var i et intervju hos Dagens Næringsliv på fredag, hvor spørsmålet var, ja, hvordan kan du løfte menns problemer når det er så mange kvinner som har blitt drept av partneren sin?
Jeg mener jo ikke at det er en motsetning å forsøke å løse de to problemene samtidig. Og det er noe jeg tror vi som aktive samfunnsdebatanter skal passe oss litt for, er å møte et problem med et annet problem. Det egentlig bare fordommer debatten ganske mye,
Og det er jo en konsekvens av at vi lever i en veldig tabloid mediehverdag. Ja, det er veldig sant. For jeg er på den ene siden helt sikker på at hvis jeg hadde sagt de samme ordene som jeg sa i den TikToken for et år siden, hvor jeg ikke var en offentlig person, så tror jeg ingen hadde brydt seg. Jeg tror også at hvis jeg hadde sagt de samme ordene, men bare på TV2.no i stedet for TV2 sin TikTok, så tror jeg heller ikke det hadde blitt en stor greie.
Poenget med denne episoden er jo egentlig ikke det originale klippet, liksom. Men det var jo utgangspunktet folk satt med. Det var jo det jeg satt med når jeg svarte på det her. Det er jo veldig mange, i hvert fall i min krets, som ikke ønsker å empatisere med innstelser eller folk som har innstelt tankegang, som er veldig på det her med enskelighet og...
De har kanskje forent seg litt med tanken om at de kommer aldri til å finne seg noen. Men jeg ønsker jo på en måte også å empatisere litt med det. For jeg mener jo at det er en grunn til at noen tenker sånn. Og jeg tror kvinnefientlighet, bare hvis man skal se på det engasjementet alene, og ikke direkte din mening. Det engasjementet alene er jo bare et symptom av dårlig mental helse. Vi kan gjerne ta den insel-koppen med T, for jeg synes det er en ganske interessant debatt. Og det er også litt for å forklare hvorfor jeg gjør som jeg gjør.
Fordi jeg er helt enig med deg i at de som mener at det er jenters feil at gutter er alene, de tar feil. De tar 100% feil.
De som tolker meg dit enn at jeg skal lage et marked for kvinner, de tar også feil. Det er en bevisst feiltolking i mine øyne. Og jeg tror også at hvis du har noe som helst forhold til hvilke grenser norske politikere setter for politikk, så skjønner du at det der ikke er i nærheten av hva jeg mener. Uansett hva som ble sagt i den første TikToken på en måte. Det er å dra den veldig. Men det jeg tror er at
Det er jo enten vi vil det eller ikke, ganske mange tusen unge menn i Norge som kjenner på disse tingene. Det er jo som tenker det og mener det. Ikke sant? Og hvorvidt du eller jeg kjenner oss igjen i det, er jo helt irrelevant. Jeg kjenner ikke dette på kroppen. Jeg har aldri hatt den utfordringen i det hele tatt. Jeg har et veldig godt forhold til de fleste menneskene jeg møter, opplever ikke å være ensom eller enslig eller føler meg alene. Men det betyr jo ikke at deres perspektiv er noe mindre verdt
Nei, for det som er skummelt med spesielt sånn radikalisering av unge menn og sånn, er jo at det mange ikke forstår med radikalisering er jo at det bare er et symptom igjen, som jeg sa i sted, av dårlig mentall helse så dette er jo sårbare unge menn som har ikke fått tilrettelegging eller hjelp de trenger, som havner ut
for, og i søken etter et farleskap så kan de plutselig befinne seg i et eller annet kaninhull, om det for eksempel da skulle være innseld tankegang da. Min tilnærming til disse guttene er å anerkjenne hvordan de føler seg, og anerkjenne at det de mener er liksom, det er lov å stå for det du står for, men jeg er uenig med deg. Ja, selv om det er veldig mange meninger, og det er veldig mange ting
ute i verden som er ubehagelig men som allikevel er viktig å anerkjenne for det eksisterer, ikke sant? og hvis man ikke anerkjenner at det eksisterer og hvis man ikke evner å møte det med noen form for empati så vil man heller aldri klare å forebygge nå sporer jeg litt til et annet sted i forhold til løsningsgreier for jeg har jo tenkt veldig mye på det har jo vært mye snakk om skole men der føler jeg at da overser vi jo på en måte at det finnes jo allerede en hel rekke mennesker som er ferdige på skolen hva gjør vi i så fall med de?
Og da kom jeg liksom inn på det her med terapi og sånn, for det ble jo gjort en studie der det viste seg at menn er jo de som tar minst i bruk helsetjenester. Mhm.
Da kommer jeg til å tenke på psykolog og sånn, og spesielt det du ofte får tilbytt er jo samtaleterapi, og hvorvidt det egentlig er effektivt for menn i forhold til hvordan menn blir sosialisert til å håndtere og prosessere følelser. Og det er jo ikke veldig effektivt. Det er ikke det. Jeg har jo hatt veldig mange fine, ærlige samtaler med gutter, kompiser, kjærester, familiemedlemmer opp igjennom, som alle har hatt problemer på en eller annen måte. Det er ikke det at de ikke har rike indre følelsesliv, men
Men det er ikke nødvendigvis sånn at det bare er å sette ord på det, for man har ikke vokst opp med de samme forventningene som jenter har, ikke sant, på det å uttrykke. Så prosessering av følelser skjer jo på litt andre måter. Og dermed så tenker jeg at en god løsning sånn sett da, i forhold til mens mentale helse på de som allerede er ferdige på skolen, og de som ikke kan tilrettelegges for på de områdene der, hadde vært å prøve å ha en annen tilnærming til terapi. Ja, jeg er helt enig med deg. Jeg tror det å...
jobbe med lavterskel når det kommer til psykisk helse er kjempeviktig, og jeg tror det finnes tusen måter å gjøre det på, men en interessant studie jeg leste om litt før jul var, jeg husker ikke hvilket amerikansk universitet det var, men det at menn når de blir forklart at de skal snakke om følelser, ikke er veldig gode på å snakke om følelser, men at når vi blir litt lurt til å tro at vi egentlig gjør noe annet, så blir vi litt flinkere til å snakke om følelser.
Og der viste det seg at når en mann plasserer seg i et terapirom sammen med en psykolog, så kommer man ikke egentlig til bunnsi så veldig mye. Det tar hvertfall lang tid. Men hvis en mann møter sin kompis, og ikke en psykolog, og de gjør et eller annet typ, fikser en bil, eller skifter olje, eller bytter et dekk, eller en eller annen sånn enkel praktisk greie,
så er de mye flinkere til å snakke om følelser, fordi de snakker egentlig ikke om følelser. Og jeg tror det er relevant. Jeg tror det å forske mer på bruk av psykadeliske stoffer kan være kjempesmart. Absolutt. Jeg synes det er absurd at vi politikere har bestemt oss for at noen kjemiske sammensetninger ikke skal være lov å brukes som medisin. Jeg er helt enig. Jeg har jo jobbet med både russavhengighet og jeg sitter mye som tripsitter, blant annet noe som heter Safe Space.
Og når du ser menn i settinger der det er inntak av psykedeliske rusmidler, så ser man jo at de får en helt annen måte å...
å være i relasjon med andre mennesker på en måte å uttrykke seg på så jeg er også veldig for det her med MDMA for eksempel assisterterapi jeg tror det kunne løftet mye og som vi også nevnte i stad det har jo vært veldig gode resultater for eksempel på veteraner i USA som har slitt med PTSD og sånn
Og en annen ting som også er interessant, det er jo en egen traumebehandling som heter EMRD, tror jeg det er. Jeg er litt usikker på om det er riktig sammensetning, men det er jo en type traumebehandling der man bare går igjennom minner, og så får man hjernen til å prosessere det fortere, og aktiverer både venstre og høyre siden av hjernen. Og det er også en sånn ting som jeg så tror kanskje mennene ville dratt mer nytte av enn å sitte i terapirommet og snakke, fordi det er veldig mange som ikke, ja det er en ubehagelig sånn ut, men
Samtale-terapi kan være ikke effektivt, og det kan også til og med gjøre litt vondt verre. For jeg kan se for meg som mann, hvis du går i samtale-terapi, og det er en stor forventning om at terapi skal fikse alt, og så går du inn i terapirommet, og så føler du deg som en idiot når du går ut igjen, så ser jeg fort at det kan forverre de følelsene som allerede sitter inne. Og en ting som mange menn også kjenner på, som er en sånn litt
litt sånn rar forventning fra samfunnet, og det tror jeg det kommer til å ordne seg etter hvert som tiden går, men jeg har både vokst opp med å bli fortalt om at det er viktig å snakke om følelser, men jeg har også blitt fortalt hver gang jeg har grått at jeg skal manne meg opp. Og den er litt vanskelig å tolke for unge menn, altså. Noe som vi ikke snakker om er jo at det er ikke noe viss heller bare det at du blir fortalt at du ikke får grine, men det er hvordan
hva signaliseres til guttebarna? Hva ser de rundt seg når de begynner å grine? Hjernen min registrerer det som avvikende når en voksen mann griner. Jeg merker at jeg kan bli litt anspent. Og det handler ikke om at jeg ikke har empati for han, for det har jeg, et hundre prosent, enn hver mann. Det bare er ikke vanlig. Det er ikke vanlig, det er så avvikende at hjernen registrerer det som et rart avvik, og jeg merker det i kroppen.
og bare det signalet alene klarer gutter å fange opp på en eller annen måte, man merker jo at det er noe weird med å grine, altså signalene som blir sendt er jo at det er skamfullt å gråte på en eller annen måte, at det er rart
Magnus, nei jeg husker ikke hva han forskeren heter, men han som var i debatten i forrige uke, han snakket litt med bak kamera, og en ting som han poengterte, som for så vidt er et godt poeng, det er jo at likestillingskampen har beveget seg mye raskere enn evolusjonen. Så mange av de på en måte naturlige tilbøyelighetene menn har, det passer ikke med det moderne samfunnet. Det at man i ti tusen generasjoner har vært forsørger, og så plutselig skal man ikke ha den rollen lenger,
Det er jo selv om man kan forklares i en debatt at det er den riktige tingen å gjøre, og selv om alle forstår at menneskerettighetene gir mening, så tror jeg fortsatt en del menn sitter med en følelse av at... Man sliter med å tilpasse seg. Ja, at den rollen man alltid har hatt ikke finnes lenger da.
på 60- og 70-tallet, når kvinnebevegelsen var skikkelig stor, så dukket de opp en komplementær bevegelse som heter Men's Liberation. Og de jobbet jo egentlig aktivt for å løsrive seg litt fra stereotypier koblet til mannlopp som aktivt skademenn. For det er jo mange som har denne ideen om at, for eksempel når jeg sier disse tingene her, når man snakker om denne gifte maskuliniteten, så tror man at man har lyst til å sammenligne med jenter, men jeg mener at både kvinner og menn lider av stereotypier, knyttet
opp mot maskulinitet og femininitet som gjør at det ikke er mulig å uttrykke enkle aspekter som bare er menneskeaspekter som ikke handler om kjønnengang. Det er kjempeskadelig, jeg er helt enig med deg. Men poenget mitt og grunnen til at jeg løfter disse perspektivene er jo fordi jeg ønsker at alle skal føle seg hørt
Og det betyr ikke at jeg er enig med disse unge mennene, for jeg går mye oftere i konfrontasjon med dem enn jeg er enig med dem. Som oftest så sier jeg at de tar feil. Men det viktige her er jo at du må kunne møte
uten å være enige med meningen deres. Ja, men det er helt enig at man trenger noe som in a way kan representere det, for det nytter ikke å børste disse menneskene under teppet. Det funker ikke. Det gjør ikke det. Man må prøve å liksom ha tilnærminger til de som er sånn, ok, vi nører ikke opp under holdningene dine, holdningene er ikke ok å ha, hvis det er liksom snakk om fintlige holdninger, uavhengig av hvem de holdningene er fintlige mot.
Men at man fortsatt forstår, som jeg nevnte i sted, at det er et symptom av noe annet. Det er ikke at man genuint har, man kan jo ta eksempler, for eksempel i kulter, det er kanskje litt sånn drøyt eksempel, men kulter eller mennesker som havner i forhold med vonde, vanskelige, mishandlende mennesker, at ofte er jo utgangspunktet at de er i en sårbar posisjon, og så er det noen andre som tar utnytt av den sårbarheten.
Det er jo det vi ser skje mye på internett, at vi har en hel generasjon nå, unge menn, som føler seg, som du sier, litt sånn lost. Og så kommer det plutselig folk på banen som tar litt utnytt av den sårbarheten som har radikale meninger, som for eksempel Andrew Tate, som typ får dem til å føle at de blir tatt under vingen, at de skal få igjen denne
manndommen å se opp til og sånn da men jeg mener jo da at man er nødt til å prøve å tilpasse oss den tiden vi lever i nå og heller ikke prøve å liksom få tilbake en sånn konservativ kjønnsfordeling eller kjønnsroller da ja, jeg er helt enig med deg, og det som kalles på en måte tradisjonelle kjønnsroller, de tror jeg aldri vi kommer tilbake, men jeg tror fortsatt vi er nødt til å på en måte framover da, diskutere litt hvilken rolle mannen faktisk har
Fordi vi har blitt veldig gode til å være tydelige på hvilke roller en mann ikke skal ha lenger. Og det er for så vidt roller jeg er enig at menn ikke skal ha. Men da er spørsmålet mange unge menn stiller seg her, hvor er plassen min da? Fordi jeg følte ikke at skolen funket, og selv om jeg jobber hardt, så ender jeg opp med å få stønhold fra NAV for å betale strømregningen min, og man sitter med en følelse av at det der er
vanlige, harde arbeider ikke måneder lenger. Jeg tror det er mange unge kvinner som kjenner på det samme, for all del. At man på en måte, ja, boligmarkedet blir trangere og trangere, høyere og høyere utdanninger for å få lavere og lavere jobber, og så videre og så videre. Og det å på en måte finne en...
finne noen mening for disse menneskene. Det er det som er så viktig. Og det er jo derfor jeg er veldig glad for at jeg har turt å ta den plassen jeg har gjort i den norske samfunnsdebatten. Fordi det er en del unge menn som for to år siden var...
uenig med meg i det jeg sier nå, og som på grunn av min involvering i debatten har endret mening. Det er jeg jo stolt over. Og så betyr ikke det at jeg har klart å snu alle Norges innsels, ikke det hele tatt. Men jeg vil jo påstå at det er bedre at en ung mann som sliter med å finne plassen sin lytter til en ungdomspartileder enn at han lytter til for eksempel Andrew Tate. Fordi det jeg tror veldig mange misforstår er at hvis jeg for eksempel ikke er på TikTok...
så er det ikke alternativet til at jeg snakker. Det er ikke at debatten ikke skjer. Det er jo at debatten skjer i ekokamera. Ja, det er nettopp det. Og den tydeligste stemmen i den norske samfunnsdebatten for ytringsfrihet, for meningsbryting og mot ekokamera, det er jo politiets sikkerhetstjeneste. De som dealer mest med radikalisering. Og når vi ungdomspartier har medlemmer som er litt radikale eller...
Ja, folk som på en måte viker litt unna stammen, så er det som regel rådet vi får, er ta dem inn i varmen. Det verste man skal gjøre er å kaste sånne unge folk ut på gata. For da blir de plukket opp av en eller annen ideologi, ikke sant? Og jeg tror dette handler om, både i ungdomspolitikken og i organisasjonslivet og i mange idrettslag og speiderforeninger og overalt egentlig, så handler det om unge mennesker som trenger noe å engasjere seg og som trenger samhold. Og så tror jeg også at det er veldig viktig, for det var sånn ting jeg tenkte på,
i forhold til det her med menn og enskelhet og det å forebygge potensielt å bli mer insel, egentlig, er jo også det her med hva er det man velger å på en måte sette på en pidestall, da. Hva slags forventninger har du til? Hva er det som på en måte skal gi deg glede i livet? Og jeg føler jo at disse enskelte mennene har jo problemer med at man setter gjerne forhold og kjærlighet på
på en pydestall og så blir jo all selvfølelse og alt blir den ene tingen, og det er også da kunne på en måte finne
ting da, å sette mer fokus på at vi liksom verdsetter også jobber mer også rundt mannlig vennskap det er jo masse problemer med mannlig vennskap også i forhold til sånn hvor dypt man egentlig kan gå rundt guttkompisene sine og alt det der da men jeg opplever jo ofte at når jeg snakker med menn som sliter med disse tingene så merker jeg at det er jo en viss desperation rundt denne tingen som de setter så høyt da og det verste av alt er jo at ofte så er jo disse karene så ond
Altså unge, selvfølgelig vi har jo insel-insel, de er ofte gjerne opp i åra liksom. Men du har også 17-åringer som er like bekymret. Ja, men det er nettopp det jeg synes er så sykt, at ofte når jeg ser på TikTok at de som snakker om løftefrem denne enskjedsgreia og sånn, ofte så går det jo skyld av rett på kvinner, men jeg ser også at det er veldig unge menn det er snakk om, og så blir jeg litt sånn, ok, men
Er det sånn at fordi, sånn som du snakket om denne manglende meningen, blir den meningen automatisk lagt på partner og forhold? Jeg tror ofte at det kan bli det. Men hvordan kan man eventuelt skifte det da, til å få fokuset til å ligge andre steder? Hvilke andre steder kan menn sette på en pydestall da? Det man ser er at de to klareste faktorene for at både menn og kvinner, men spesielt menn, de bryr seg på en måte endelig,
enda mer om det, for at de skal ha dårlig psykisk helse, det er enten at de ikke har en jobb, eller at de ikke har en partner. Og så er jeg helt enig i at jeg tror debatten går på et litt feil spor hvis alt man snakker om er sex, på en måte. Ja, og er de kjærlige, eller kjæreste på så vidt? Ja, for all del. Men samtidig så tror jeg vi skal ta inn over oss hvor
hvor viktig det er for mennesket sånn for et biologisk sted. Fordi hvis man snakker om en mening med livet, så finnes det tusen personlige grunner, men hvis du spør en forsker, så er svaret få barn. Det er evolusjonen det handler om. Og jeg tror at det å ikke finne en make,
er på en måte det ultimate slaget i magen for veldig mange. En konkret utfordring i Norge er jo kvinner som har lyst på karriere, og hvor det å få barn blir en direkte motsetning til å ha karriere. Det er jo veldig mye stigma rundt det her med kvinner og barn, og så er det jo også veldig mye svikt i helsevesenet også, i forhold til fødsel og alt det her. Og det er jo politiske problemer. Det tror jeg du er enig med meg. Og da det på en måte nok en gang er så kjipt da, at debatten
ender opp i at sånn er det menn skal eie kvinnerspor, fordi det er ikke poenget og jeg tror også det finnes veldig mange jenter og kvinner, jeg tror bare de er noen år eldre enn gutta, når de på en måte har de bekymringene, som er like bekymret for å finne seg en partner. Ja, 100% og fordi gutta utarter det seg tidlig og jenter, da begynner på en måte biologien litt mer å snakke til dem når de er i slutten av 20-årene, starten av 30-årene og poenget mitt er jo ikke at nå må kvinner senke standardene sine, eller nå må menn et eller annet, det er ikke det som er poenget
grunnen til at jeg løftet problematikken er så enkelt som at dette her er en trend som for det første engasjerer. Det er åpenbart viktig. Og det er så mange deler av samfunnslivet som på en måte koker ned til akkurat dette. Det jeg har gjort er å starte en debatt jeg mener er veldig viktig. Og så tror jeg at vi... Man kommer en lang vei hvor du begynner å snakke
Ja, og det også sa jeg i debatten at det er vanskelig å løse problemer som ingen snakker om. Og nå har vi i hvert fall klart å starte en debatt da. Ja, for det er jo litt av poenget med den podcasten her. Å snakke om skamsmitter, alt som vi skammer oss over, er jo ofte veldig, veldig, veldig vanskelig å snakke om. Hvis en først tør å si noe som er litt skamfullt, så vil det være en veldig stor sannsynlighet for at flere andre også vil tørre å snakke om denne tingen til noen andre. Så bare det å løfte denne debatten her alene er jo viktig. Ja.
Og det gir også rom til, kanskje, gutter og menn også å tenke litt mer, da. Vi er jo to veldig forskjellige mennesker med veldig forskjellige tanker og meninger, men det er i hvert fall fint å kunne få litt ulike synspunkter og litt ulike perspektiver, da. Jeg er jo kvinne, jeg kan jo på en måte ikke 100% sette meg inn i menn. Nei,
Men samtidig så er det jo også sånn at man kan jo også se hverandre utenifra, da. Og alle de perspektivene vil jo være verdifulle, uavhengige av kjønn. Bare rent på menneskenivå. Absolutt. Så jeg tror man kan løse veldig, veldig mye om å få snakke om det, altså. Ja, men da handler det om å snakke med innestemme. Og da handler det om å komme fra et sted hvor man vil hverandre vel. Ja, men jeg er helt enig i det. Jeg merket jo for eksempel veldig fort at i mitt eget kommentarfelt så var det en del av disse...
Ja, sinte unge mennene da, som var veldig enige i det jeg ikke mente, men som på en måte folk tolket at jeg mente. Og det var egentlig hovedgrunnen til at jeg presiserte budskapet mitt. For jeg tåler kritikk, jeg driter i hva folk som stemmer SV mener om meg, det er ikke så farlig for meg. Men det jeg var veldig bekymret for, var at de som stemmer på meg, fikk et annet inntrykk enn det jeg hadde lyst til å gi. Og det var jo derfor jeg sa veldig tydelig i den TikTok'en at det er guttas ansvar å rydde opp i sine egne problemer. Ja.
Og det er jo det jeg har sagt siden også. Jeg skulle bare ønske at man kunne diskutere et så seriøst tema da, som dette er, uten å gjøre det til en skyttegravskrig. Ja, det er jeg helt enig i. Da tror jeg egentlig at vi skal rappe det opp her. Men jeg vil si tusen takk, Simen, for at du kom på. Vær så til veldig samtale. Jeg tror det blir en veldig fin episode. Så får du ha en fin dag videre. Tusen takk, tusen takk. Ja.