Energi-sjef etter åtte år på Stortinget: – Politkerne forstår ikke næringslivet
Jan Moberg møter tidligere Høyre-politiker Lene Vestgaard-Halle, nå administrerende direktør i Fritzøe Energi i Larvik. De snakker om vannkraft, vind på land, grunnrenteskatt, kjernekraft, Norgespris, datasentre, utenlandskabler, havvind, teknologi og Europas fremtid.
00:00
Jan Moberg snakker med Lene Vestgaard Halle om hennes overgang fra politikk til ledelse i Fritzø Energi og selskapets virksomhet.
04:48
Podcast-segmentet diskuterer viktigheten av å utvikle fornybar energi i Norge, fokus på vindkraft, og utfordringer med politikk og lokal motstand.
16:23
Politikerne bør prioritere tverrpolitisk samarbeid og fokusere på bærekraftig energiutvikling for å møte fremtidige utfordringer.
Transkript
Nemnt i episoden
Lene Vestgaard-Halle
Tidligere stortingspolitiker for Høyre, nå adm. direktør i Fritzøe Energi.
Fritzøe Energi
Energiselskap i Larvik med vannkraft og fjernvarme; Vestgaard-Halle er direktør.
Treschow-Fritzøe
Konsernet Fritzøe Energi er del av; over 200 år i Larvik med skog og eiendom.
Larvik
Byen i Vestfold hvor podkasten er innspilt og selskapet ligger.
Larvikitt
Nasjonalstein fra Larvik, brukt i bl.a. Burj Al Arab i Dubai.
Høyre
Partiet Vestgaard-Halle satt for på Stortinget i åtte år.
Stortinget
Hun satt i energi- og miljøkomiteen; kritikk av politikeres næringslivsforståelse.
Norgespris
Midlertidig strømregulering; bra for forbrukere, dårlig for produsenter og effektivisering.
Kjernekraft
Diskuteres som dyr og fremtidsrettet sammenlignet med vindkraft.
Vindkraft på land
Fritzøe Energi skal bygge nye vindturbiner i Telemark og Vestfold.
Ursula von der Leyen
EU-kommisjonsformann nevnt i teknologi- og EU-sammenheng.
Burj Al Arab
Hotell i Dubai med larvikitt i resepsjonen.
Datasentre
Viktig for industri og digitalisering; Fritzøe åpne for bygging.
Jera Herøya
Industriselskap hvis sjef sier fabrikken trenger datasentre.
Grunnrenteskatt
Skatteforslag som skapte usikkerhet for småkraftverk.
Telemark
Fylke der selskapet planlegger vindkraft.
Vestfold
Fylke med lite kraftproduksjon; vindkraft planlegges.
EU
Diskusjon om norsk EU-medlemskap og Europas samling.
Havvind
Nevnt som nødvendig men subsidiekrevende; Fritzøe ikke involvert.
Fargefjorden (Farøvassdraget)
Vannkraftregulert siden 1645; et av Norges eldste kraftverk.
Deltakarar
host
Jan Moberg
guest
Lene Vestgaard-Halle
Sponsorar
Delta (fagforening)
Poeng
Gratulerer, jeg er veldig glad for å høre at noen endelig skal bygge ny vindkraft på land i Norge. Det trenger vi mer av.
Programlederen uttrykker glede over at ny landvind endelig skal bygges.
Jeg satt i energi- og miljøkomiteen da vi la vindkraft under plan- og bygningsloven, så dette er min feil.
Selvkritisk innrømmelse fra en tidligere stortingspolitiker om vetorettens opprinnelse.
En kilowattime fra kjernekraft er veldig mye dyrere enn en kilowattime fra vind.
Rens regnestykke fra et selskap som vurderer ny kraftproduksjon mot bunnlinjen.
Kjernekraftdebatten hvor alle er veldig for, henger ikke sammen med realiteten, både når det gjelder tid og hva det faktisk koster.
Utfordrer den store entusiasmen for kjernekraft i Norge.
Politikere snakker ikke så godt næringslivsspråk, og næringslivsledere snakker ikke så godt politikerspråk – konsulentselskapene blir oversetterne midt imellom.
Interessant forklaring på konsulentbransjens rolle.
Norgespris tar bort insentiver for folk til å forbedre energibruken sin.
Kritikk av strømprisregimet fra både programleder og gjest.
En måte å sikre bedre kommuneøkonomi er å bygge vindkraft – små kommuner får uforholdsmessig store inntekter.
Et litt 'hemmelig triks' for kommunal økonomi.
Jeg tror dessverre ikke vi kommer til å se Norge som en del av EU.
Håpet er der, men troen mangler.
Påstandar
Lene Westgaard-Halle har vært stortingspolitiker i åtte år og er relativt ny administrerende direktør i Fritzø Energi, ca. tre-fire måneder.
Fritzø Energi er en del av Treschow-Fritzø-konsernet, som har vært i Larvik i rundt 200 år.
Treschow-Fritzø har en stor eiendom som strekker seg over tre fylker og syv kommuner, en av de største private eiendommene i Norge.
Konsernet eier halvparten av selskapet Lundhs, som driver med Larvikitt.
Larvikitt er Norges nasjonalstein.
Larvikitt finnes i resepsjonen på Burj Al Arab i Dubai.
Fritzø Energi driver med vannkraft, og Farvsvassdraget ble regulert i 1645.
Selskapet bygget vannkraft på slutten av 1800-tallet, et av Norges eldste kraftverk som fortsatt drives.
Fritzø Energi driver fjernvarme med vann-til-vann-varmepumpe ved hjelp av varmen i fjorden.
Vestfold er i strømforbruk ca. 4 TWh i minus, og kraftverket står for 80 % av vannkraften som produseres i Vestfold.
Selskapet skal bygge vindkraft på egne eiendommer i Telemark og Vestfold.
Stortinget la vindkraft under plan- og bygningsloven, noe som gir kommunene reelt vetoret.
Westgaard-Halle satt i energi- og miljøkomiteen da vindkraft ble lagt under plan- og bygningsloven.
Kjernekraft er urealistisk for Fritzø Energi fordi det er dyrt, krever mye subsidier og ligger langt frem i tid.
Norgespris gjør at insentivet til energibesparelser forsvinner, og gjest tror ordningen er midlertidig.
Sjefen på Herøya Industripark sa at fabrikken ikke går rundt uten datasentre, og at norsk industri og fornybar energi er avhengig av dem.
Ursula von der Leyen dro til India og fikk en avtale.
Havvind krever mye subsidier, nest mest etter kjernekraft.
Norge har 17 utenlandskabler, og praksisen med slike kabler har foregått siden begynnelsen av 1900-tallet.
Norge importerer strøm på kalde vinterdager, ikke bare eksporterer.
Det er en endring for et par år siden som gjør at kommuner får store inntekter av å bygge vindkraft.
Gjesten tror vindkraftverket bygges om cirka fem år, og eventuelt solkraft hvis mineraler utvikles på eiendommen.
Lastar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag befinner jeg meg på Fritse Brygge i Larvik. Jeg har nemlig tatt tur ned for å snakke med en tidligere stortingspolitiker,
som har vært involvert både i energi, næring og klima på Stortinget, og som nå har blitt relativt ny administrerende direktør i Fritzø Energi. Da må jeg bare ønske velkommen deg, Lene Vestgaard Halle. Tusen takk for det. Nå er det jo jeg som kommer til deg da, men det er veldig hyggelig at du ville stille opp. Og jeg er jo super nysgjerrig på hvordan det er å ha vært politiker, og ikke bare det, men på riksplan da, i åtte år å sitte på Stortinget
og nå gå over i det private næringslivet, men før vi kommer dit, så tenker jeg jo vi må forklare lytterne litt hva selskapet driver med. Det er jo Fritzø Energi du er administrerende direktør for. Det er det. Relativt fersk, tre-fire måneder. Ja.
Fortell oss litt om Fritzø Energi. Fritzø Energi er en del av Tresk og Fritzø-konsernet. Tresk og Fritzø er den gamle Tresk-familien. Vi har vært her i Larvik i rundt 200 år, og skal være her noen hundre år til.
Jeg har drevet med tømmer og skog i mange år, så vi har jo en ganske stor eiendom som strekker seg over tre fylker og syv kommuner, så det er jo en av de største private eiendommene i Norge. Vi driver med skav egentlig, det er liksom det som er utgangspunktet.
Så vi har Fritzø Skoger som driver med det, og så driver vi litt med eiendomsutvikling, særlig her i Larvik da, med Fritzø Eiendom, som har jo transformert hele det området vi sitter i nå, fra gammel industri til moderne bygg, sånn som man har gjort i mange byer. Det er både næring og leiligheter. Både næring og leiligheter, og kulturhus og det hele tatt.
og så driver vi med sånn agro, sånn tømmerlast og sånn, og litt kapitalforvaltning. Hvor kommer Larvik Hitt inn i bildet, altså Stein? Ja, vi eier halvparten av det som heter Lunds, som er det selskapet som driver med Larvik Hitt, og det er jo en liten sånn fun fact som veldig overraskende få vet i Norge, at Larvik Hitt er faktisk Norges nasjonalstein. Er det det? Ja, så det er en viktig og veldig vakker stein. Men vi finner den jo rundt i, jeg håper, hele verden.
Ja, men den er tatt ut her i Larvik, så alt er sendt fra Larvik. Du finner den i resepsjonen på Burj Al Arab i Dubai, og du finner den på banken. De gangene jeg har vært ute og reist, mannen min er veldig opptatt av dette, for vi har et steinbrudd. Så insisterer han alltid på at jeg må ta bilder av han ved siden av Larvik Hitt når vi finner det, så jeg har bilder av han fra...
Karibien og Midtøsten og overalt pekende på den larvikitten fra Larvik. Har dere fått forspørsel fra det nye festlokalet til Vitehus? Jeg tror ikke det er noen gull og glitter. Ja, den glimrer jo litt, men det er litt sånn sølvskimmer. Ja, det er det ut.
Nei, men det er jo flott. Jeg skjønner jo det. Vi kjenner jo navnet. Her hvor vi sitter oppe i fjerde etasje, så ser vi jo Kulturhuset Bølgen og Utmoftfjorden. Det har skjedd mye. Det er mye nytt her.
Når det kommer til frittsøenergi, som da er et dataskjødskap, hva slags energi snakker vi om? Vi driver med vannkraft. Det har vi drevet med siden slutten av 1800-tallet. Farøsvassdraget ble regulert i 1645, og så bygde vi vannkraften på slutten av 1800-tallet. Det er et av Norges eldste kraftverk som fortsatt drives i
i fargesvannet, og det er det vannet man drikker også. Ja, det er det også godt merke. Det er også godt merke, det er mye Larvik-reklame her, kjenner jeg. Nå så driver vi med fjernvarme, så vi har en sånn fint rør ute i fjorden her, og bruker varmen i vannet i fjorden, og så med sånn vann-til-vann-varmepumpe, og så har vi fjernvarme-
til både privat og næringsliv rundt omkring i hele Larvik byen. Ja, jeg regner jo da med at det bygget vi sitter i som er ganske nytt, og de vi ser rundt oss da også er hekte på vei. Det er det i motøy. Så da avlaster vi strømmenettet, så det er fint. Når det kommer til energi, dere har jo mye skog og sånt, det er ikke ved involvert? Nei, vi selger jo tømmer da, men det er helst litt finere enn bare ved.
Men bare kjapt etter vannkraftverket, det er jo gammelt, men hvor er det på skala? Er det et sånt mini-kraftverk? Det er småkraft, ja. Så når regjeringen kom med det forslaget om grunnrenteskatt, så ble vi ganske stresset. Så vi har håpet å legge vekk det. Men det er ikke så stort. Vestfold er jo ikke noen kraftprodusent. Vi går jo i minus. Vi er vel 4 TV-år i minus, tror jeg, i Vestfold.
i forbruk her, men av den vannkraften som lages i Vestfoss så står kraftverket vårt for 80%. Det sier ikke så mye om størrelsen vår, men det sier litt om hvor lite som faktisk produseres i Vestfoss.
Det er jo en tankekors, jeg tok toget ned hit nå, og jeg tenker jo på Vestfold som et relativt flatt fylke, men det er det jo ikke. Det er jo svingete, og det er jo mye greier. Ja da, det er jo sammenlignet med andre fylker, så er det jo relativt flatt av der, men det er jo litt berg og daler, men vi har jo, for oss, grunnen til at vi produserer så mye vannkraft, det er jo egentlig at vi har det kjempestore batteriet med fargesvannet, svært vann og mye trøkst og mye volym.
Du sangte jo på som administrerende direktør her da etter åtte år på Stortinget og har vært her da i en snart fire måneder. Hva er top of mind, eller hva er det viktigste oppgavene du skal løse, eller hvordan skal du videreutvikle dette selskapet?
Det aller viktigste jeg skal gjøre er å bygge en ny fornybar kraft. Ja, snakker vi da om det der fyrjordet, vind på land? Vi snakker om fyrjordet. Gratulerer, jeg er veldig glad for å høre at noen endelig skal gjøre det. At det kommer ny vindkraft på land i Norge, det er jeg veldig glad for. Det trenger vi mer av. Vi gjør det.
Men siden dere har så mye land, er det jo snakk om egne egnommer da, kanskje? Det er snakk om egne egnommer, ja. Så vi skal bygge busker i Telemark og Vestfold. Det er liksom området vårt. For der er vi jo grunneier selv.
Og så skal vi bygge der det blåser mest, og politikerne tør å stå i den stormen. For det er jo teknisk veldig enkelt å få til, og dette er jo lønnsomt, og det er den billigste kraften. Men det er jo tøft for lokalpolitiker å stå i det, og skal vi bygge noe som er upopulært?
Men nå er jeg veldig naiv på dette området, eller jeg kan ikke så mye om det, men når dere først eier landet, eller egnommene da, og sikkert kan plassere dere litt ut av syne, og sånn regner jeg med. Hva skal til da? Er det så vanskelig da? Ja, fordi Stortinget i sin visdom, disse tidligere stortingspolitikere, de vet jo at... Du er en av de? Jeg er en av de, og jeg satt i energi- og miljøkomiteen da vi gjorde det, så dette er min feil.
Men vi bestemte den gangen at dette skulle ligge under plan- og bygningsloven, og det betyr at kommunene da reelt sett får vetoret og skal bestemme alt etter selv, og når du sitter i en
I en liten norsk kommune, og skal bestemme det, så blir jo naboen din og tante di og bestemoren di sinne på deg når du vet at det er å bygge noe som de kan se, og da må du stå i en storm som er ganske tøff. Mitt inntrykk er at de blir sinte selv om de ikke vet om de kommer til å se det. Ja. Eller mange, da. Ja. Det er jo noe av dilemmaen. Ja, det er jo en veldig polarisert debatt. Jeg opplever at de som er for er veldig for, og de som er mot er veldig mot, og så er det en stille majoritet midt i mellom.
Men det er jo interessant da, du er relativt fersk fra stortingstjenesten din. Hvordan er det da å gå fra rikspolitikk til energiledelse av et selskap som dette?
Det er veldig nyttig å ha den erfaringen fra Stortinget, for da skjønner man jo hvordan disse prosessene fungerer. Men jeg må innrømme at jeg fikk mye kjeft på Stortinget for at stortingspolitikere generelt har lite erfaring fra næringslivet. Og det stemmer jo, det stemmer der litt både og. Men det er jo veldig lite kompetanse på politikk i næringslivet også, så det går jo egentlig begge veier.
Det er, men jeg må jo si, nå har ikke jeg tenkt på om jeg stiller et spørsmål, men jeg kjenner jo ikke til så mange profiler som deg som i den du er relativt om også, da du kom inn på tinget og har nå gått til næringslivet. Det burde kanskje vært flere begge veier.
Ja, jeg tror det hadde vært veldig positivt om det hadde hatt begge veier, for det er veldig mange som går til sånne konsulensselskaper og sånn, får veldig mye kjeft. Men jeg forstår jo hvorfor man har de konsulensselskapene, fordi politikere snakker ikke så godt næringslivsspråk, og næringslivsledere snakker ikke så godt politikerspråk, så du får disse konsulenthusene som en slags oversettere midt imellom. Og det er jo fordi at næringslivet forstår jo ikke de politiske prosessene, og politikerne
forstår ikke næringslivet, for du må ha vært der for å skjønne hvordan det fungerer. Og særlig dette med å forholde seg til en bunnlinje, akkurat det er det ikke så veldig mange politikere som forstår. Nei, og jeg tenker jo også på, diskusjonen dreier seg jo ofte om ting som kanskje er litt fjernt. Jeg tenker på, vi har jo et initiativ i Norge på kjernekraft, i hvert fall blant mange, men
Det kan synes nå som om stemningen er pisket veldig mye opp sammenlignet med realiteten til å få noe til å skje. Da bruker vi masse energi og diskusjoner blir dratt over på et område som kanskje det er andre ting vi burde ha et blikk på. Jeg vet ikke hva din erfaring er med det. Kjernkraft er et godt eksempel på det. Alle får noe som ligger veldig langt frem i tid. Du tar ikke stilling til realiteten. Du tar ikke stilling til hva du koster. Nå som jeg sitter og gjør regnestykkene på ...
Altså i fritseenergi så skal vi bygge ny energi. Hva slags type energi er egentlig? Vi har ikke noe ideologisk holdning til det, men vi regner jo på dette, og så ser vi på bunnlinja, og så ser vi at vind er med god margin det som lønner seg best sammen med vannkraft. Det er jo tomtene også. Ja, så vi kunne jo ha bygget kjernekraft, men for oss så er det helt urealistisk, fordi det er så dyrt, og det krever så mye subsidier, og det er så langt frem i tid at
Jeg opplever at den debatten om kjernekraft, hvor alle er veldig for, henger ikke sammen med realiteten, både når det gjelder tid og hva det faktisk koster. En kilo watt fra kjernekraft er veldig mye dyrere enn en kilo watt fra vind. Så for oss som skal tenke på
tjene penger og at vi helst skal gjøre dette i morgen, så er det vind på land som er alternativet. Men vær så snill, jeg kan ikke ta fra meg håp om at det kan funke en gang. Jeg tror det kommer til å funke en gang, og den dagen det kommer til å funke, så kommer det jo til å bli veldig bra. Men det er nok ikke så tidlig som enkelte påstår.
Jeg må jo spørre deg, Håda. Nå, vi sitter jo midt oppe i det, og akkurat i disse dager så har det kommet litt nyheter om hvor mange som bruker Norges pris, og hva man har tjent på det og sånn, men
Jeg har jo tenkt at Norgespris var kjempedomt for å ta bort insentiver for folk til å forbedre energibrukensøn. Hva tenker du? Det har du rett i, for det gjør det. Som beboer her i NO2, som vi jo sitter i nå, så er jeg veldig glad for Norgespris. Fordi strømregningen min på den gamle gården min, hvor det blåser gjennom veggene, så er Norgespris veldig bra for Norge.
Og for oss som skal produsere eller bygge fornybar energi, så er det jo ikke bra. Nei, men tror du det kommer til å overleve som regime? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det er midlertidig, både fordi det koster for mye for staten, og fordi det reelt sett ikke bygger opp under alle de andre målene vi har. Nei, det spenner jo bein på masse effektivisering. Ja, men ja.
Men jeg forstår at Arbeiderpartiet gjorde det, for det ble en del av valgkampen, og da ble det noe. Vi har vel vært innom det, men når du nå sitter i lederstolen her og har fått noen måneders erfaring og kan det du kan fra Stortinget,
Rikspolitikken, hva trenger vi i Norge for å lykkes med energi og å ta gjerne med teknologi? Dette henger jo sammen, og det henger sammen med datacenteret. Det er en stor diskusjon, jeg skjønner det. Hvordan skal vi angripe det? Først er jeg inne på å si upopulære ting, så kan jeg jo da også si at vi trenger datacenteret. Jeg var i møte med sjefen på Jara Herøya i går, og han var veldig tydelig. Han sa at fabrikken min går ikke rundt om vi ikke har datacenteret.
Så norsk industri og norsk fornybar energi er avhengig av datacenteret. Ja, men vi skal ikke bare si at det er TikTok og kattevideoer. Nei, det er liksom en sånn myte som har fått festet seg litt, og jeg må innrømme at jeg reflekterte ikke så mye over det selv heller. Jeg tenkte sånn, disse datacenterene, amerikanske Google, eller hvilken selskap det er som kommer og tar all strømmen vår. Så jeg også tenkte det initielt, men...
Men det er jo en grunn til at vi trenger disse datacenterne. Alt digitaliseres jo, også sykehusene våre er digitaliserte. De er avhengig av datacenteret. Industrien vår er avhengig av datacenteret. Ser du bare i jobben vår her med å lage fornybar energi av vannkraft, vi er avhengig av data. Så vi trenger begge deler, men det betyr jo at vi må bygge mer
Fordi det er bare energi for å få det til. Jeg har også hørt et rykt om at du har en app for alt, så du er jo en stor bidragsskyter. Jeg har nesten et datacenter for meg selv. Jeg elsker apper og jeg elsker digitalisering, og det gjør livet mitt så innmari mye lettere. Mannen min er veldig uenig, men jeg synes apper er veldig fint.
Men dere har jo eiendommene til å kunne bygge datacenter, eller kanskje fjell å putte det med, vet ikke jeg. Ja, vi har jo forsåvidt det, så hvis noen har lyst til å bygge på eiendommen vår, så er vi klare for det. Hva tenker du nå om teknologiutviklingen, og spesielt det som foregår med
Jeg tenker på de store amerikanske voldsomme selskapene som egentlig ruller hele verden. Det var jo kult, synes jeg, at Ursula von der Leyen dro til India og fikk en avtale. Og så ser jeg ikke hele omfanget av det selv. Jeg gjør jo ikke det, men vi må begynne å reagere. Er det håp? Og hvilken rolle kan Norge ha?
Det er jo alltid håp, men jeg tror jo de siste årene har gitt oss en vekke når det gjelder behovet for å utvikle teknologi selv og eie verdikjeden i større grad. Fordi vi er veldig avhengig av store amerikanske selskaper, og nå ser vi jo hvordan det kan gå hvis du velger feil politiker på toppen, og hvor...
konsekvensen er. Så jeg tror jo at både politikere og innbygger i Norge og Europa har sett det at vi er nødt til å ta vare på oss selv, og vi er nødt til å kunne eie verdikjedene selv, vi er nødt til å sørge for egen beredskap, vi er nødt til å sørge for egen teknologi. Så jeg tror jo forhåpentligvis det positive som kommer ut av det er jo at vi bygger
bedriftene og verdikjedene i Europa og i Norge. Er du redd for at rikspolitikerne våre kommer til å handle litt for raskt, gå opp ned litt for raskt opp av fylstrålet der på siden, at de får en slags at de haster for mye? Gjør de gode analyser?
Jeg synes vel ikke rikspolitikerne våre alltid gjør gode analyser i forkant av beslutninger som fattes. Nei, men min erfaring er vel mer at de tar for lang tid, heller enn at de er for kjappe. Men jeg håper jo at man nå, hvor man ser den virkeligheten vi lever i, at man kan stå litt sammen tverrpolitisk, heller enn å nøre opp under de konfliktene som gjør at man tar beslutninger
som ikke alle er enige om. Og det er jo kanskje også noe av det positive som kan komme ut av sånn det er i USA nå, at det er lettere å enes om ting vi skal gjøre i Norge på både teknologi og beredskapsfront. Ja, vi burde jo komme oss inn i EU da, men det er en helt annen skål. Ja, det bør vi gjøre.
Jeg skrev brev til Ursula von der Leyen og spurte om jeg kunne få bli personlig meldemeier, men det kunne jeg ikke enda. Du får melde deg inn i Europabevegelsen da. Ja, jeg får begynne der. Men du, jeg er nødt til, når vi er inne på energiområdet, så er det jo to temaer også som jeg tenker vi må innom med den bakgrunnen du har, og du har jo sittet oppe i disse tingene. Det ene er jo havvind.
Og det andre er utenlandskabler. Hva tenker du om det nå? Jeg hørte Kjetil Lunds og sjefen ved si at det den dagen det blir en fordel at disse svære vindmøllene flyter langt fra land, og det er en fordel å ha lange kabler inntil land, så er det en god idé. For meg var det liksom ok, men dette skal vi ikke gjøre.
Nei, altså det krever jo mye subsidier, men det er jo en konsekvens av at vi ikke har lyst til å gjøre ting på land nå da. Hadde vi bygget vindkraft på land, og hadde vi bygget mer vannkraft, hadde vi ikke hatt Norgespris som kanskje hadde bidratt til at sola hadde blitt mer lønnsomt. Eller at folk hadde spart litt. Eller at folk...
til og med i Norge hadde begynt å slå av lyset når de gikk ut av rom. Så alle disse tingene hadde bidratt, men utfordringen er jo at den omstillingen vi skal gjennom krever veldig mye grønn kraft. Så vi trenger jo havvinn også, rett og slett. Men det krever jo mye subsidier. Ikke like mye som kjernekraft, riktig nok, men nest mest etter kjernekraft. Men
Men dere er ikke involvert i hav igjen? Vi er ikke involvert i hav igjen. Har dere en liten utenlandskabel da? Vi har ikke en liten utenlandskabel heller, dessverre. Det finnes jo 17 i Norge der, også litt sånn fascinerende med utenlandskabler. Alle har et sånt bilde av at det er noe nytt, men det har vi jo holdt på med siden begynnelsen av 1900-tallet. Men vi trenger det. Vi trenger det. Mange tror at vi bare eksporterer, men når vi sitter her på kalde vinterdager, som nå, så importerer vi også. Det hadde vært veldig kaldt og veldig mørkt om vi ikke hadde hatt de utenlandskablene.
Du, dette er veldig spennende å få dine syn på, og nå avslutningsvis så er det jo fristende da å høre hva du ser i krystallkula over de neste fem-ti årene, og da ser jeg litt bredt på det. Det kan jo være alt fra energi og til relasjoner i Europa, og dette å komme seg bort fra amerikanske ting, og jeg vet ikke hvor det vil begynne, men...
Og ikke minst vårt eget politiske klima. Det må jo skje noe der også, tenker jeg. Et eksempel er når regjeringen går ut og lover veldig mye helse og greier til alle innbyggerne, men kommunene er ikke i stand til å levere. Det er strekk i laget noen steder. Ja, vi trenger definitivt bedre kommuneøkonomi. Det er jo et sånt utgangspunkt, og det tror jeg kanskje nasjonale politikere begynner å innse. Ja.
En måte å sikre bedre kommuneøkonomi er jo å bygge vindkraft. Det er jo en endring som har skjedd for et par år siden. Man får jo masse kommunale inntekter av å bygge vindkraft. Eller slå dem sammen, disse kommunene. Man kan også slå kommunene sammen. Dette burde jeg egentlig ikke si, men hvis du er en liten kommune og bygger vindkraft, så får du jo uforholdsmessig store inntekter da.
Jeg synes du holder kommunen i en liten menn byggevinn. Dette er flere som befinner seg her. Det er litt sånn hemmelig triks. Jeg tror vi kommer til å se et mer samlet Europa, enda mer enn i dag, for nå begynner vi virkelig å ta inn over at
Vi har en fint i Øst som alltid har vært der, som har rørt på seg på et helt annet vis enn det vi har sett på mange år. Og så har du den situasjonen du har med USA. Og så står Europa litt midt imellom. Så jeg tror vi kommer til å se et Europa som fortsetter å samle seg. Vi har jo allerede sett starten, som blir sterkere, som bygger sted.
Eget forsvar som bygger egen teknologi. Så det tror jeg vi kommer til å se. Jeg tror dessverre ikke vi kommer til å se Norge som en del av EU. Jeg håper det, men jeg tror ikke det. Men EU kommer sikkert til å utvikle seg også, så det EU ser i dag kommer til å være annerledes, kanskje sterkere. Det håper jeg jo. Jeg håper de blir sterkere, litt mer agile og litt mindre byråkratiske. Det hadde vært en drøm.
Avslutningsvis når det gjelder selskapet ditt, som du leder, Fyrsø Energi, er vindkraftverket på plass om fem år? Kanskje ikke om fem, men jeg tror vi bygger om fem år. Og det kan jo også være, hvis vi er veldig heldige at vi klarer å utvikle mineraler på en område vår, at vi kanskje har bygd sol. Har du sjeldne jordharter her også?
Vi har jo stor eiendom, og vi ligger jo ikke så langt fra fjensfeltet, så det ligger nok en og annen skjelte i jorda. Så hvis du finner Torium, da blir det sånn kjæreungkraft til lenger. Ja, det må være lønnsomt da. Men hvis noen andre utvikler teknologien først, så er vi ikke fremmede for å se på ting vi kan tjene penger på.
Dette var både givende og veldig interessant. Tusen takk, Lene Vestgaard Halle, administrerende direktør i Fritidsønergi. Takk for meg. Takk for at jeg fikk komme innom. Mitt navn er Jan Moberg.
Under årets ONS i Stavanger tok vi en prat med sjefen i Fornybar Norge, Åslaug Haga. Hun gir oss status for utviklingen innen fornybar energi.See omnystudio.com/listener for privacy information.