3/7/2019

Episode 181 - Hvordan skal vi redde klimaet?

Podcasten Teknisk Sett diskuterer klimaendringene med Ola Elvestuen, klima- og miljøministeren. Elvestuen presenterer sju områder for å redusere utslipp, inkludert økt satsing på fornybar energi, elektrifisering av transport og karbonfangst og lagring. Odd-Rikard Almått, en podcast-deltaker, er bekymret for at klimafornektere og manglende politisk vilje kan forhindre fremskritt. De diskuterer også Norges rolle i å lede an i fornybar energi og teknologiutvikling, men erkjenner at det er en utfordring å balansere dette med landets olje- og gassektorens påvirkning.

00:00

Podkasten diskuterer klimautfordringer og bekymringer, spesielt Odd-Rikards pessimisme om å nå 1,5-gradersmålet.

03:24

Norge satser på fornybar energi og nullutslippskjøretøy samtidig som industrien og byene forbedres for å redusere klimagassutslipp.

07:45

Norge må balansere skogsutnyttelse og bevaring samtidig som vi jobber mot sirkulær økonomi og effektiv karbonfangst.

13:23

Næringslivet er mer optimistisk, men vi må akselerere innovasjon og investeringer for å redusere utslippene og møte klimautfordringene.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som man ser vanlig med Odd-Rikard Almått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg. Du, Odd-Rikard, i dag tenkte jeg vi skulle ta opp et tema som... Du er faktisk litt pessimist på dette området her. Ja, vi er jo ikke hjemme heller. Nei, vi er borte. Vi kommer til det. Ja.

Vi skal snakke om klima. Du er litt pessimist på at vi skal klare å løse den store utfordringen med klima. Jeg er nesten årevisd om at vi ikke klarer hverken halvannen- eller togradersmålet. Jeg tror vi skal snakke om både tre- og fire- og femgrader. Jeg tror ikke verdens politikere og alle andre aktører klarer å samle seg om å gå i takt.

Nei, og da var det bare et sted å dra for oss å få diskutert dette her. Og det var til Klima- og Miljødepartementet, og der har vi jo kommet på besøk hos selveste ministeren, Ola Elvestud. Du hører at Odd Rikard er bekymret her. Ja, og det har alle mulige grunn til å være det også. Situasjonen er alvorlig, og FNs 1,5-gradersråd fra i fjorhøst viser jo det med all tydelighet.

Og forskjellen på 1,5 og 2 grader. 1,5 grad så mister du 70% av korallerevnet. 2 grader så mister vi alle. 1,5 grad kan risikere vi at isen vi arktiser borte en gang hvert 100 år. Ved 2 grader så er det hvert 10 år. Så dette handler jo om om vi skal ha en verden som vi kjenner igjen eller ikke. Da får du bena i vann selv her, i denne etasjen.

Ja, det er denne etasjen tror jeg det skal gå bra. Men det som er viktig med den ene halvgradersrapporten, og jeg vet ikke om man skal være optimistisk eller pessimistisk, men det den viser er at det fortsatt er mulig å holde seg under en og en halv grader, og det er der motivasjonen må være.

For å kunne få til det, så må vi gå fremover. Du må ha innovasjon, du må ha nytenkning, du må ha ny teknikk, du må ta den i bruk, og du må mobilisere både fra lokale myndigheter, fra næringsliv og organisasjoner, og stater selvfølgelig som må ligge i front. Men det er for mange stater som ikke ligger i front, de ligger langt, langt bak. Og det er folk sånn som Donald Trump,

som er klimafornektere, som regjerer over store land.

Samtidig som du også i USA har guvernører i California og Washington og New York som ligger helt i front, og du har næringsaktører som gjør det samme. Så alle steder, og det er jo ingen som sier at dette er definitivt en kamp, men det er en kamp som du også må på en måte velge. Skal det være en del av løsningen, eller skal det være en del av problemet og alternativet? Uansett hva man tror, så er det jo ikke noe alternativ.

å sette seg ned, og det handler ikke om å sette seg og skru av lyset. Her sånn handler det om å drive utviklingen fremover for å få ned utslippene til hver som mulig. Men, Elvestuen, kan ikke du dra gjennom disse sju områdene? Vi må jo prøve å få Dikart med her. Nei, det er jo for verden. Det er for verden. Så må vi erstatte kull,

så raskt som over hodet mulig. Som fra norsk side, så øker vi da vår satsing på fornybar energi i utviklingsland. Det er også en av grunnene til at den norske fornybare energien skal være en del av løsningen også i Europa. At vi har de utgangskablene som vi trenger, det er viktig. Og det andre er at vi må slutte å bruke fossile drivstoff i alle ledd.

så raskt som mulig. I Norge ligger vi helt i front på transport. Det er ingen andre land som gjør noe i nærheten av det vi gjør på transport i dag. Elbilandelen er jo forrige måned over 40 prosent. Og enda med så få modeller som faktisk er tilgjengelige i forhold til totalen. Vi har jo mål om at vi skal bare selge nullutslipps-

biler i 2025. Og det kan høres vanskelig ut, men samtidig hvis du går andre veien og ser hvordan så dette ut for seks år siden, så har det vært en helt enorm utvikling. Enorm utvikling. Og det kommer til å være det samme når vi skal andre veien, så det målet kommer vi til nå. Men langt mer spennende er det som skjer innenfor skipsfart. Når du har mer enn 70

ferger som kommer inn, hurtigbåten begynner å komme inn, hydrogen og hybridløsning det begynner å utvikles. Tungtransport er fortsatt vanskelig. Der må vi drive det fremover. Men også innenfor da, jeg synes det er veldig spennende med Avinor også når du begynner å se på, ikke bare at du kan ha elfly, men hvordan du kan bygge opp nettverk med elfly innenfor kortbanenettet. Så det skjer mye. Spørsmålet går for

fort nok. Og så trenger vi kanskje en hydrogeninfrastruktur til å ta det som er tungt og skal gå langt. Ja, så vi jobber nå med en hydrogenstrategi som skal legges fram nå i vår, og vi jobber også med en strategi for infrastruktur, enten det er elhydrogen eller biogass, som også skal behandles nå og vetes nå i vår.

Nå har jeg bare kommet til to. Ja, vi teller. Nummer tre er at du må ha mye større reduksjoner innenfor industrien, og da er det ikke bare den energien du bruker, men det er jo prosessen i industrien hvor du må erstatte kul, du må erstatte innsatsfaktorene som gir utslipp.

Fire er at vi må ha klimavennlige byer. I Norge ligger vi jo langt fremme på det. Og vi har godt samarbeid med disse byvekstavtalene blant annet som vi har med storbyene mellom statene. Og det har de gjort mye de siste 10-15 årene. Men internasjonalt ser du på byer som Nudelia, Beijing eller andre, så er det jo enormt med forurensning. Folk må holde seg innad og skinne mellom. Ja, og den svarte

svarte karbonet er også en klimadriver. Akkurat som metallene, disse kortlivede klimadrivene, må vi også ta tak i. Men både norske byer og norsk industri har jo på en måte tatt ballen.

Og da skjedde veldig mye i industrien. Ja, og det er viktig at det må videre. Dette er jo også en mulighet. Det er jo å bruke den fornybare energien vi har for å ha en nærings- og industriutvikling i Norge. For byen der, så er det viktig at de også, en ting er hva vi gjør her, men det er også at de er en del av de internasjonale nettverkene. Oslo er i det som er C40,

som er de største og viktigste byene, men du har også et bynettverk i Europa som også andre kan være en del av. Men da er jeg kommet til nummer fem, og det er å ta vare på natur.

For Norge så er jo det vi leder jo an i regnskogssatsingen internasjonalt i samarbeid med andre men når Indonesia nå for eksempel beviselig kutter sine reduserer sine avskoging så er det et stort steg i riktig retning. Det har tatt lang tid men det er riktig retning. Og det å ta vare på natur kan være 30% av det som er nødvendig for å holde oss til 1,5 grad innen 2030.

Og mens vi holder på med dette, så må vi bygge en sirkulær økonomi. Jeg skulle si bare med natur. Norge får jo hjelp av naturen til å ta vare på naturen, for vi gror jo igjen i Norge med 25 terawattimer lager og energi.

hvert år. Ja, men vi må også passe på, vi har altså en avskoging av lekkeren, vi rapporterer altså en million tonn med all den bit for bit utbyggingen, som er mye av det, det er jo drevet fra kommuner, men også den infrastrukturen som vi bygger, så ja, vi har en tilvekst, men vi sløser også. Selv i Norge sløser vi med areal og skog. Ja, vi sløser med arealer. Skogen er viktig, og den er jo en viktig del av også

løsningen hos oss. Vi trenger å ta i bruk tre som byggemateriale, og vi trenger også de restproduktene for å ha biodrivstoff som vi trenger i lang tid fremover. Så det er

Vi gjør dette, så skal vi ta vare på natur. Vi har jo 10% skogvern også, som vi skal klare å få til samtidig som brukerskaven bedre. Du må inndra de der elektriske motorslagene dine, Andrik Art. Ja, de går jo til fornybart brennstoff. Elektriske motorslagene er bra.

Men sirkulær økonomi er jo det neste virkelig som jo er en kjempeoppgave med hele med den produktdesignen som du trenger for å få dette til mye mer systematisk enn det vi gjør i dag og få

satt i bruk de verdikjedene som er sirkulære, og vi kan bruke ressursene mye mer, både flere ganger, og mer effektivt. Hvor har vi kommet lengst på sirkulær økonomi? Norge er vel egentlig ganske flinke på det her. Vi har gått på avfallshåndtering. Ja, vi har det. Det er vi. Men derfra å ta da

de ressursene de bruker igjen, og samtidig også å beholde verdien i produktene hele veien rundt. Se på plast, det er jo et kjempeeksempel. Et nærliggende eksempel er jo at med bedre miljødesign, så vil du kunne beholde verdien i produktene hele veien rundt i større grad enn nå, hvor du har god og dårlig plast som blander seg sammen veldig fort med

En ting er å samle det inn, men å ta det i bruk igjen krever noe mye mer. Så er det store punkter til slutt da? Store? Nummer 7 er karbonfangst og lagring. Det er vel der du blir ordentlig pessimist, Orikard? Jeg gjør det fordi vi har snakket om det i over 20 år. Det er jo lenge siden konseptet oppstod.

Og det har jo ikke skjedd mye. Det skjer jo på sleip og på snøhvit, men det er liksom bare internt. Så når skal vi få den store planen for å virkelig pumpe CO2 tilbake igjen? Ja, eksemplene er der, og vi har det jo i Norge. Men det har vært fryktelig tomt å drive dette, og det er dykt.

Det er fryktelig dyrt å være de som går først på å etablere karbonfangst og lagring. Tidligere var dette knyttet mye mer opp mot energiproduksjon. Nå er det vel industrien vi ser mer i, eller det er forbrenningsanlegg som vi jobber med i Oslo på Klemmestru. Men jeg tror det er, hva skal vi si, her må det være seg i vilje

for å drive det fremover, så trenger vi å ha samarbeid over landegrensene for å få volym på dette. Ja, men vi bør kanskje ta initiativ til å etablere det. Da har vi jo det. Vi har jo testcentret på Mongstad, det brukes store midler på, og så har vi jo de to prosjektene på Klemmestru og på Norsheim som vi jobber med. Noe som begge har internasjonalt potensial, naturligvis, hvis du først

får det til. Ja, noen må gå foran for å få ned utgiftene og kostnadene. Og noen må gå foran for at vi skal kunne ta den nødvendige læringen for å få den til. Men den ene halvgraderslåten, alle rapporter viser jo at ser du noen ti år fremme til, så er vi nødt til å få til CCS. Men det må jeg spørre deg om. Du er jo rundt i verden, og du møter jo andre både

og andre organer som holder på. Men vi er jo flinke i Norge, men samtidig driver vi om den petroleumsvirksomheten vår. Det er jo litt sånn å stå i sprik. Hvordan blir du møtt når du kommer ut? Det blir jeg møtt med veldig ofte. Ja, du gjør det. Og derfor må vi, og som også regjeringen har, at du må ha en todelt strategi. Det ene er at vi må ligge i front

for å redusere utslipp, og så stole på at det gir både næringsutvikling og den nyskapingen som vi trenger, og samtidig så må vi få flere bein å stå på, fordi vi vet at olje- og gassektoren kommer til å bli mindre. Og så er det jo ulike standpunkt til hvor fort dette kommer, men at det kommer er det jo...

ingen tvil om. Så du føler at du blir møtt med at vi har et særskilt ansvar også, kanskje? Ja, så tror jeg at i Norge vi er jo en situasjon hvor vi, og det tror jeg er viktig også for å få til dette skiftet i Norge, er at du trenger å ha selskapene som er i leverandørindustrien og som er i oljesektoren også til å være med på skiftet. For det er jo der mye av den økonomiske muskelen er. Så det Ekinor gjør på flytende havvinn,

er det jo vanskelig å se for seg andre selskaper som kunne ha muskler til å få til. Og vi trenger mye mer av den kunnskapen og innovasjonen i petroleumsektoren, også over i nye næringer. Og jeg møter veldig ofte folk som nå er i å jobbe med enten det er fornybar eller andre nye næringer, så kommer jo mye folk fra petroleumsektoren.

Vi har gitt at vi hadde hatt en CCS-infrastruktur som ville dra med seg veldig mye industri, så kan vi jo konvertere naturgass og for den slags skyld olje til hydrogen og strøm, og eksportere strøm.

Ja, og hydrogenproduksjon sammen med CCS er jo en av de store løsningene som er mulig hvis man klarer å knekke koden for å få det til.

Det er spennende. Vi går mot avslutninger, for dette her kunne vi holdt på lenge, men jeg er nødt til å stille deg et spørsmål. Hvilke eksempler eller miljøer er det som gjør deg mest optimistisk på at du skal klare dette? Jeg hører jo at du er jo ikke bare en udelt optimist, eller? Dette er jo virkelig utfordringer. Det er det, det er det. Men hvem er det du lytter til, eller hva er det du ser når du føler at, yes, her skjer det noe?

Nei, akkurat nå så tror jeg faktisk at det veldig ofte så er

store deler av næringslivet ønsker at vi skal gå raskere enn det vi gjør. At du har virkelighet til å ønske det, ser du innenfor de som driver med skipsfart, eller de som bygger skipsverftene. De ønsker jo at du skal stille krav, for de ser at da ligger de i front. Ja, det er jo dette som skjedde med feriene. Ja, for å få dette til. Så næringslivet ligger mye mer

fram på nå enn det de gjorde tidligere. Så ser du tallene. Jeg har holdt på med elbiler siden Buddy var den største elbilprodusenten i verden. I

i Oslo sånn 2003-2004 da var det jo ingen andre. Ja, det var en fantastisk bil. Og det var den gangen vi innførte og fjernet momsen og fjernet disse. Fikk det det, ja. Ja, for det hadde jo ingen kostnad. Og når du ser da, og det skjedde jo ingenting

Før det, nei. Nei, vi begynte å sette ut ladeposter i gatene, et cetera, men det som nå skjer, og i det tempo det skjer, så viser det at da har du... Det er jo voldsomt. Bygger du nok kraft under, så kan også skiftet skje fort. Men vi følger jo spesielt godt med norske teknologibedrifter og også både folk og bedrifter, men er vi nok på banen da som norske teknologibedrifter og leverandører? Vi er jo en liten nasjon, men...

Jeg mener vi ligger langt fremme, men det er å ta innover seg. En ting er teknologiutviklingen for å redusere utslipp,

Men hvis du også ser på de enorme investeringene som gjøres internasjonalt, det er fornybar energi, det er på infrastruktur, det er på vann og avløp, det er på klimatilpassning, så burde vi vært enda mer offensive for at vi skal ta vår del av de enorme investeringene som vi må få på plass. Men det er jo ingen tvil om at her er det fantastiske muligheter for norske bedrifter hvis de klarer å lage løsninger for verden.

Ja, det er å få fram hvor store muligheter som ligger i de store problemene som vi står overfor. Det er virkelig alvorlig å rike an og overvurdere. Og Rikard, er du like pessimist?

Får vi TSSS i løpet av relativt kort tid så skal jeg være litt bindere pessimist, men jeg er pessimist. Vi skal kutte våre utslipp med 45% frem mot 2030. Det er vanskelig, men det er mulig. Og så må vi gjøre dette på en sånn måte at vi er med på å dra med oss en større del av verden for å gjøre akkurat det samme. Så det er fortsatt mulig å holde seg under 1,5 grad. Og det er

mye verre og mye dyrere å ikke klare det enn det det er vanskelig å klare det. Det håper du for rett, virkelig. Ikke for meg, men for barnebarnet. Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å få rett. Det setter vi pris på. Ola Elvestuen, takk for at du tok imot oss. Takk for, og Rikard, vi må jo komme tilbake og plage han litt om. Det skjedde enda mer. Takk for oss.

Teksting av Nicolai Winther

Nevnt i episoden

Klimaendringer

Et globalt problem som er fokus for diskusjonen

FNs klimapanel

Har satt mål for å begrense global oppvarming

Kull

En fossil brensel som må erstattes med fornybare energikilder

Fornybar energi

En viktig del av løsningen for å redusere utslipp

Elbiler

En viktig del av elektrifisering av transport

Hydrogen

En potensiell løsning for tungtransport og skipsfart

Avinor

Jobber med å utvikle et nettverk med elfly

Donald Trump

En klimafornekter som er president i USA

California

En stat i USA som er i front på klimapolitikk

Washington

En stat i USA som er i front på klimapolitikk

New York

En stat i USA som er i front på klimapolitikk

Forurensning

Et problem i byer som Beijing og Nudelia

Regnskogssatsingen

Et internasjonalt initiativ for å bevare regnskoger

Indonesia

Et land som har redusert avskoging

Sirkulær økonomi

En viktig del av å redusere ressursbruk

C40

Et nettverk av store byer som jobber med klimapolitikk

Karbonfangst og lagring (CCS)

En teknologi som har vært diskutert i over 20 år

Mongstad

Et testcenter for CCS

Klemmestru

Et forbrenningsanlegg i Oslo som jobber med CCS

Norsheim

Et prosjekt for CCS

Ekinor

Et selskap som jobber med flytende havvinn

Buddy

En elbilprodusent

En norsk teknologi- og næringslivsavis

Teknisk Sett

En podcast fra TU

Nicolai Winther

Personen som har tekstet podcasten

Deltakere

Host

Odd-Rikard Almått

Host

Jan Moberg

Guest

Ola Elvestuen

Lignende

5/23/2019

Teknisk sett

Episode 194 - Klimageneral skal vise vei for næringslivet

Det er ikke lenge siden Bjørn K. Haugland var bærekraftdirektør i DNV-GL. Nå leder han Norge203040, som er et klimainitiativ drevet og finansiert av medlemsbedrifter i næringslivet. De vil pushe næringslivet og samfunnet til å oppnå de klimamålene Norge har satt seg. I dag snakker vi med Haugland, som finner sin energi fra det grønne skiftet, om hvordan vi innen 2030 skal ha kuttet klimautslippene med 40 prosent.

Se mer

3/15/2018

Teknisk sett

Episode 114 - I blårussens hule

I dag har Jan og Odd Richard våget seg inn til finansbransjen, representert ved Storebrand som sitter på landets største private pensjonsfond. Det ble litt som å komme hjem, for der traff vi siv. ing. Jan Erik Saugestad som kan fortelle oss hvordan selskapet investerer den gigantiske pengebingen de disponerer på vegne av et veldig stort antall norske pensjonister. Storebrand passer godt på pengene våre og var tidlig ute med å se at det kan lønne seg å tenke på miljø og etikk. Det er bra å være føre var når man skal se inn i den finansielle krystallkula. Det er ikke noen lønnsom butikk å være tungt investert i kullkraft nå når det fornybare toget har fått opp farten. Dessuten er det mye ny spennende teknologi å vurdere når nye løsninger tar over.

Se mer

11/22/2023

Wolfgang Wee Uncut

Dag O. Hessen | Klimaendringer, Klimadebatten, Individets Rolle, Norges Klimaavtrykk, Havnivåer, CO2

Wolfgang Wee Uncut #433: Dag O. Hessen er biolog og professor ved Universitetet i Oslo. Han er mest kjent for sin forskning innen vann, økologi og evolusjon, samt sitt engasjement i krysningsfelte...

Se mer

2/22/2024

Wolfgang Wee Uncut

Ingrid Liland | MDG, Skolen, Grønne Skiftet, Klimamålene, Rødt Kjøtt, Kjernekraft, Skatt og Velferd

Wolfgang Wee Uncut #471: Ingrid Liland er nestleder i MDG og norgesmester i karaoke. 0:00 Start 2:02 Musikk 5:27 Plagieringssakene 6:47 Politikernes tillitsbrudd 15:00 Kompetanse 17:55 Samfunnsko...

Se mer

5/9/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP055: Klimaproblemet og klimaløsninger med Sigrun Gjerløw Aasland fra ZERO

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, snakker vi med Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO. Vi snakker om klimaproblemet og klimaløsninger, og hva ZERO gjør i samarbeid med næringslivet for å fremme det grønne skiftet. Vi spør oss om hva individer kan gjøre og hva som er bedriftenes jobb i det grønne skiftet, vi konstaterer at vi snakker som om vi var tre økonomer som snakker om bærekraft (nettopp fordi vi er tre økonomer som snakker om bærekraft), og vi konkluderer med at Sveinung er bedre enn den jevne oligark. Vi snakker om hvordan krigen i Ukraina påvirker energiomstilling, diskuterer grunner til pessismisme og til optimisme, og vi diskuterer grunnene til at det grønne skiftet har et imageproblem. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/28/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP049: Klimaproblemet og klimatiltak med Tore Furevik

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, får vi besøk av Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret. Vi snakker om forskningen hans på klimaendringer og klimavariabilitet, både i de korte og lange linjene. Vi diskuterer hva som er nytt i den siste rapporten fra FNs klimapanel, vi mimrer om den gangen vi reiste til Uganda sammen som del av en delegasjon som forberedte ugandiske myndigheter på klimatoppmøtet i Paris, og vi snakker om hva som har skjedd på klimafeltet siden den gang. Vi diskuterer verktøykassen av klimatiltak, både forebyggende tiltak og klimatilpasning, og diskuterer hva som trengs både her hjemme og internasjonalt. Til slutt gleder vi oss til klimafestival, og diskuterer hvilke klimatemaer som burde prege samtalene i baren under festivalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/18/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP052: Alt du trenger å vite om klimakrisen med Bjørn Samset

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, får vi besøk av Bjørn Samset som er fysiker, klimaforsker, IPCC-medlem, forfatter av fagbøker og barnebøker, formidler av rang og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Vi starter samtalen med å grave oss ned i hvilke spørsmål folk flest stiller klimaforskere som Bjørn, og hvilke svar Bjørn gir dem både for å vise alvoret i situasjonen vi står i, mobilisere for vilje til endring, og skape optimisme for at det finnes løsninger på disse problemene. Vi snakker om kunnskapsgrunnlaget som ligger under IPCC-rapportene. Vi snakker om de tre scenariene som ligger i IPCC-rapporten, og hvorfor Bjørn har skrevet barnebok sammen med Donald Duck-tegner Arild Midthun for å forklare unge mennesker disse tre scenariene og hvordan vi kan unngå worst case-scenariet. Til sist får vi innsikt i Bjørns grunner til optimisme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/7/2022

Teknisk sett

– Vi har verktøyene som trengs for å komme oss ut av klimaproblemene

Vi snakker med Edgar Hertwich, som er er professor ved Institutt for energi og prosessteknikk på NTNU.

Se mer

Laster