Episode om Norgespris: Jarand Hole og Ellen Viseth diskuterer hvordan fast strømpris på 40 øre påvirker lønnsomhet av solceller, energisparing, negative priser, nettleier og forbrukeradferd.
00:19
Diskusjonen om Norgesprisen avdekker utfordringer for solceller, da lavere strømpriser reduserer insentivene for egen produksjon av solenergi.
05:22
Solcelleanleggets lønnsomhet avhenger av strømpriser, der selvforbruk og spotpriser gir ulike økonomiske resultater.
08:26
Kraftmarkedet i Norge vil oppleve mer prisvariasjon og mulige negative priser, noe som påvirker både forbruk og fornybar energiteknologi.
Transkript
Nevnt i episoden
Norgespris
Forslag om fast strømpris på 40 øre/kWh fra 1. oktober med ett års bindingstid; hovedtema i episoden.
NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat, hvor Jarand Hole er senioringeniør.
NTNU
Jarand Hole er PhD-kandidat ved NTNU.
TU
Teknisk Ukeblad, utgiver av podcasten; Jarand Hole er spaltist.
Solceller
Diskuteres angående lønnsomhet under Norgespris, siden fast pris kan øke verdien av egen produsert strøm.
Solceller på tak
Boligeiers solcelleanlegg som tema i Jarands debattinnlegg «Skygger Norgesprisen for sola?».
Strømstøtte
Ordningen Norgespris sammenlignes med; enkelte mener støtten allerede gjør prisdifferanse uviktig.
Nettleier/effekttariff
Nevnes som fortsatt insentiv for fleksibelt strømforbruk, med sendesmelder ved høyt effektforbruk.
Negative strømpriser
Økende fenomen i markedet siden 2019–2020, relevant for solceller og kraftmarked.
Vannkraft
Norges fleksibilitetskilde; elvekraftverk må likevel produsere uansett pris.
Vind- og solkraft
Varierende produksjon som driver prisfluktuasjon i Europa.
Fritidsboliger/hytter
Norgespris gjelder også for hytter, en uforutsigbar markedsfaktor.
Høringsinnspill
Forslaget er ute på høring; oppfordring om å sende innspill.
Delta
Fagforening som sponser episoden.
Deltakere
host
Jan Moberg
host
Ellen Viseth
guest
Jarand Hole
Sponsorer
Delta
Poeng
Med en fast pris på 40 øre hele året kan verdien av solcellenes kilowattimer være høyere enn med spotpris, fordi solcellene produserer mest når spotprisen er lav.
Et overraskende og motintuitivt funn som utfordrer den enkle antakelsen om at lav fastpris alltid er dårlig for solceller.
Det var lenge sagt at negative priser var umulig i Norge på grunn av all vannkraften – nå har vi det.
Et godt eksempel på at tidligere markedsteorier ikke helt holdt i praksis.
Norgesprisen er et trosspørsmål: Tror man at forbruket er prissensitivt, eller ikke?
Peker på kjernen i debatten – og at fasiten først kommer etter en vintersesong med Norgespris.
Forskjellen på fagrollen og politikken er tydelig: NVE kan gi faglige råd og høringsinnspill, men det er de folkevalgte som gjør valgene.
Et viktig demokratisk poeng om roller i energipolitikken.
Et system hvor tilbudssiden varierer mer krever også at etterspørselssiden bidrar til balanse.
Understreker hvorfor fleksibilitet hos forbrukere blir stadig viktigere i det fremtidige kraftsystemet.
Påstander
Regjeringen har foreslått en fast strømpris på 40 øre per kilowattime som skal innføres fra 1. oktober, med bindingsstid på ett år.
Kan sjekkes mot regjeringens kunngjøringer om Norgespris.
40 øre per kilowattime er lavere enn snittprisen i Sør-Norge det siste året.
Kan sjekkes mot historiske spotpriser for Norges prisområder.
I 2024 var verdien av kilowattimene produsert av solcellanlegg høyere med Norgespris (40 øre) enn med spotpris i noen simuleringer.
Refererer til Jarans egne simuleringer av solcellanlegg i ulike prisområder.
Typisk bruker husholdninger med solceller 40–60 % av egenproduksjonen selv, og resten sendes ut på nettet til spotpris.
Kan sammenlignes med studier om egenbruk av solkraft.
Norge har fått timer med negative strømpriser, til tross for store mengder vannkraft.
Kan sjekkes mot historiske markedsdata fra Nord Pool.
Noen elvekraftverk har krav til minstevannsføring og må produsere eller slippe vannet forbi turbinen uansett pris.
Kan sjekkes mot konsesjonsvilkår for kraftverk.
Forespørselen om tak på Norgespris foreslår tak på 5 000, 4 000 eller 3 000 kWh per måned, der 5 000 kWh er taket for strømstøtten i dag.
Kan sjekkes mot høringsnotatet om Norgespris.
Det finnes ingen normale husholdninger som bruker 5 000 kWh i måneden.
En generalisering som kan vurderes mot forbruksstatistikk, men tallet er uvanlig høyt for vanlige husholdninger.
Effekttariffer i nettleien kan gi sendesmelder på rundt 200 kroner per trinn dersom man bruker for mye strøm samtidig.
Kan sjekkes mot netteiers effekttariffer, som varierer mellom nettselskaper.
Antall timer med svært lav, gratis eller negativ strømpris har økt mye de siste årene, inkludert i Norge.
Kan sjekkes mot markedsstatistikk.
Norgespris gjelder uttak fra nettet og er ikke symmetrisk om null; overskudd fra solceller som sendes ut på nettet får ikke Norgespris.
Kan sjekkes mot designet av ordningen.
Jaran Hole begynte i NVE for litt over seks år siden.
Bakgrunnsopplysning om gjesten.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om Norges pris og solceller.
Solcellenergi. Jeg har med meg min kollega Ellen Wieseth. Velkommen. Takk. Hei. Og vi har med oss en gjest her, vår godt leste spaltist, må vi vel si, Ellen. Absolutt. Jaran Hole, som er senere ingeniør i NV og P&D-kandidat ved NTNU. Velkommen, Jaran. Takk for det.
Før vi gjør noe som helst, så Ellen, vi må få en liten oppdatering. Lytterne og jeg på denne Norgesprisen, hva er det vi snakker om? Ja, det er jo da en fast pris på strøm på 40 øre per kilowattimme, som regjeringen sier skal innføres fra 1. oktober.
Da vil jo den ha bindingsstid på ett år før man da eventuelt justerer. Kommer seg ut av det? Da kan man komme seg ut av det hvis man vil det, og da blir også prisen justert da. Ja, og her har det jo vært en del problemer på, ja, litt skyet på himmelen. Vi har jo laget noen kommentarer selv om det. Hva er hovedutfordringen?
Det er jo det at det reduserer lønnsomheten i enøktiltak og solceller, varmepumper og så videre.
Og det kan også føre til behov for å bygge mer kraftnett, fordi man ikke lenger har sterke innsyn til å spare på strømmen når nettet trenger det mest, altså i de aller dyreste timene. Bobblebadet kan stå uten lokk selv om den egentlige strømprisen er 3 kroner. Ja, nå er jo ikke 40-året gratis det heller da, det kommer jo nettleie og sånt på toppen, men du får i hvert fall ikke innsyn til å ikke lade elbilen
akkurat når det er mest press i nettet, for eksempel. Jaran, du har jo bidratt hos oss med et par kommentarer i debatteninnlegg, som har blitt veldig godt lest. En av de er et spørsmål. Skygger Norgesprisen for sola? Og da refererer du til sol på tak som enkelt har installert. Er det ikke lenger populært?
Jo, men det har jo skjedd ganske mye på utviklingen av solkraft i Norge de siste årene. Det er masse bevegelse. Og når den diskusjonen om Norgespris kom opp, så var solcellanlegg et av temaene som var i diskusjonen. Og det var en del påstander, så brukte jeg spolteplassen min på å sjekke ut en av de. Og det var jo om...
Om rett og slett den hindrer, eller også som jeg har løftet frem der, at det var på en konferanse og da ble det sagt fra scenen at det var en katastrofe
Norge spist med en katastrofe for solselengd på takk. Ja, for det er jo mange av våre lytter og mange andre også som sitter og regner på dette, og som har lyst til å få seg sol på takk, slik at de kan slippe å kjøpe dyr strøm, og at de kan flate ut og bli litt mer selvforsynt. Men med 40 kWh flatt, så blir det kanskje ikke så store insentiver. Jeg kan jo forstå det utsagnet.
Ja, men det som fikk meg til å se litt nærmere på det da, var at, ok, du kjøper deg solsennet på tak for å kunne dekke deler av strømforbruket selv, så du slipper å kjøpe strøm fra nettet. Så hvis du tenker veldig enkelt på det, så er det jo høyere strømprisen er, jo mer lønnsomt er det å produsere sin egen strøm med solceller. Så det er jo liksom, og det er jo inngangen til mange av disse som har sagt at, ok, hvis man holder strømprisen lav,
så reduseres insentivene. Men så var det det som kanskje jeg ikke hadde sett noen gode utregninger på før, som jeg da tenkte jeg skulle se litt nærmere på, er jo at støvnprisen varierer. Det er jo noe av bakgrunnen for at man har ønsket å komme med en sånn fast pris.
Men den har en klar tendens til å være mye lavere på sommeren enn på vinteren. Og det er også da solcellene produserer mest. Så det betyr at hvis du låser strømprisen
En fast pris hele året, så vil også den da være høyere enn strømprisen faktisk er i strømmarkedet. Mange av de timene solcellene jeg produserer. Sånn sett så vil også en Norgespris eller en fast pris på strøm, hvis den er låst, så vil den øke verdien på strømmarkedet.
fra solcellanlegget ditt sammenlignet med spotprisen. Fordi at av og til er fastprisen høyere enn strømprisen i markedet. Så det var liksom du har to motvirkende effekter, så svaret er ikke helt klart. Så det var ikke 100% åpenbart. Nei, fordi der er det et spørsmål. Fordi 40 øre det er jo lavere enn snittprisen i hele Sør-Norge har vært det siste året og hva så det. Så
Og så finnes det overhodet noen kunder i Sør-Norge som ikke vil ha nytte av å velge Norgespris framfor å stå i spotmarkedet med strømstøtte. Hvis du tar utgangspunkt i solcellene, så var det tydeligste...
tegnet jeg fant, og begynte å regne med å se hva er verdien på strømmen du produserer i de to alternativene. Så det gjorde at jeg simulerte noen solcellanlegg i forskjellige himmelretninger i de ulike prisområdene i Norge. Og så tok jeg produksjonen fra de solcellanleggene time for time og ganget opp med spotprisen time for time på den ene siden og 40 øre på den andre siden.
Og da sitter du igjen med en sum penger som på en måte er verdien av de kilo og timene med A og B, potpris og Norgespris. Og interessant nok så var faktisk for eksempel i 2024 verdien av kilo og timene med Norgespris 40 øre høyere.
enn med spotpris. Det betyr at selv om kanskje spotprisen over året er høyere enn 40 øre, så er flere av kilowattimene produsert når spotprisen er lavere. Så det var jo litt interessant at jeg fant det når det var den effekten jeg var litt nysgjerrig på. Så i praksis, for å svare på spørsmålet ditt, så er det at hvis du klarer å bruke alle kilowattimene selv,
For eksempel at du har et ganske lite solsanlegg, eller at du har mye forbruk på sommeren, så kan det jo lønne seg. Men det blir litt sånn i teorien en strømkunde som har det akkurat sånn. De aller fleste bruker ikke all strømmen selv. De tallene som jeg
Jeg har sett opp til nå, men det varierer selvfølgelig veldig fra kunde til kunde. Men typisk, 40-60% bruker man selv, og resten sendes ut på nettet til spåpris. Men altså, regnestykket var bedre for solkraft før Norgesprisen ble avansert? Ja, til slutt så ender det opp med det. Fordi selv om verdien av kilo og timen dine, altså det du produserer, ganger den prisen du får,
er kanskje potensielt høyere med Norgespris, så er det jo fortsatt sånn at når du har overskudd og sender ut på nettet, så får du ikke Norgesprisen for det. Så hvis da prisen er 0 øre,
Ja, den timen så selger du bare til det. Så det vil si at... For du får ikke Norgespris da, som selger. Den er ikke symmetrisk om null, den er en støtte til forbruk eller uttak da. Og så vet vi at antall timers med veldig lav strømpris til og med gratis og negative priser, det har jo økt veldig mye de siste årene. Hvordan påvirker det solmarkedet og
i det hele tatt kraftmarkedet i Norge? Ja, det er jo litt sånn, da jeg begynte i NV for litt over seks år siden, så jobbet vi med, eller det har vi gjort hele tiden, men når vi da jobbet med de langsikte kraftmarkedsanalysene, så var det jo litt sånn interessant å se på fremtiden, et sånn fornybar system. Vi ser at prisen blir null i veldig mange av timene.
Det visste dere? Det visste vi, men det var en beskrivelse av fremtiden. Og så ute ved 2019 og 2020 så var det plutselig, det skjer nå. Og så fikk vi de første timene med negativ pris, og så
Vi begynte å få flere og flere. Og til og med Norge som har så mye fleksibilitet i etterspørselssiden, får jo de prisene. Ja, for det var jo sagt før det der, det var jo sagt at det var umulig i Norge. Vi har så mye vannkraft, som kan holde seg igjen, at det skulle ikke være mulig å få negative priser her. Nå har vi det. Så vannkraftverkene som har store magasiner og sånn, vil jo oppstå.
åpenbart holde igjen det de kan. Noen har kanskje krav til minstvannsføring for å hindre at vekker tørker ut eller legger til rette for fisk og sånn. Men vi har også masse elvekraftverk som bare må produsere. Enten så må de slippe vannet forbi turbinen, eller så kan de ta det gjennom turbinen og produsere likevel, men de har ikke noe
De har ikke noe å gå på og spare opp i vann, da. Og så har du jo vind og sol. Men det kommer jo fra landene rundt oss, hvor de har allerede i mange timer mer vind og sol enn de klarer å ta inn nå. Også fordi mange av disse termiske kraftverkene har kanskje høye stopp- og startkostnader, så de vil heller produsere igjennom et par timer. Noen har...
produserer både varme og kraft og kanskje varmen må leveres, og da kommer kraften også. Og så er det noen som har opprinnelsesgarantier og andre produkter som de kan tjene på i tillegg, så de kan
I hvert fall gå litt under null da, før de må skru av. Men dere, er antakelsene om hva som kommer til å skje når dette blir satt i gang 14. oktober eller? Tror vi at vi kan være sans på det da også, om hvordan markedet kommer til å utvikle seg? Nei.
Jeg tror ingen er sans på det. Nei, men dere hadde jo... Det ble jo noe riktig det dere gjorde i denne analysen tidligere. Det er noen trender som er veldig klare, og at kraftprisene kommer til å variere mye mer fremover, det er vi veldig trygge på. Og så...
Det er jo tilpassning mellom forebruk og produksjon, så man kan kanskje forvente seg at når det blir mer og mer vanlig med negative priser, så vil kanskje noen type industrier eller forebruk som klarer å bruke masse strøm i kort periode av gangen, eller lagre, at det blir mer vanlig, og så får man sånne tilpassninger. Men det er såpass store volymer av både fossil kraft som skal byttes ut i Europa og ny kraft,
nytt kraftbruk som skal komme, at man skal fortsatt inn med ganske mye sol og vind som
som drar opp og ned. Det blir jo interessant å se om det kommer noen protester hvis det skulle vise at kraftprisen da blir under 40 øre i 2026. I snitt, ja. Om det er noen som da vil angre og ha pengene tilbake. Og en annen ting er at jeg har jo skrevet det at nå har jo dermed Norgesprisen blitt litt sånn trospørsmål. Tror man at forbruket er prissensitivt, eller tror man det ikke? For det er jo noen som sier at
Det spiller ingen rolle. Strømstøtta er jo allerede så god at om det er Norgespris eller strømstøtte, det har ikke så mye å si, fordi folk er nødt til å bruke strøm når det er kaldt og når de trenger det uansett. Og så er det noen som sier at her vil det få store innvirkninger på hvordan forbrukere oppfører seg. Og den fasiten har vi jo ikke før om et år da, når vi har fått en vintersesong med Norgespris.
Så er det jo et poeng da, det er jo at med Norge Spis så får du med deg fritidsbolig enn e. Ja, det er jo også et marked, og et marked som er litt sånn spesielt, fordi man bruker så mye strøm samtidig, fordi nordmenn kommer jo på hytta på fredag, nå skrur på varmen, og reiser igjen på søndag, så det er jo en x-faktor i det her da.
Hva tenker du, Jaran, om dette nå? Altså nå, insentivet for å installere fornybar energi som privatperson faller jo. Enten er bergvarm eller, ja, egentlig alle mulige typer. Er ikke det negativt da? Vi burde jo få opp trøkket på å forny oss. Jo, sånn isolert sett så er det jo, det er klart, den faglige siden av det er jo, vi trenger
mer kraft, og vi trenger også først og fremst å bruke den vi allerede produserer mer effektivt, sånn at vi frigjør den. Så det er helt oppbart viktige effekter, men det er de klare over også. Det er mange smarte mennesker som jobber med det, og der skilles jo min rolle i NVE og
politikken, den er jo, det skille der er ganske tydelig, vi kommer med, vi kan komme med faglig råd, og vi skal sikkert gi høringsinnspill også, den er jo, dette er jo ute på høring, så nå er det, og det er liksom viktig å si, og så fint å si at de høringsprosessene er, det er reelle prosesser, så de inviterer alle til å komme med innspill, så om man mener om det, om man skriver om det,
Så kan man sende inn som privatperson eller organisasjon, som bruker den kanalen der til å gjøre det, og så er det til slutt de som er valgt av folk og som skal representere oss som gjør valgene mellom
mellom ulike fagområder. Og vi gleder oss til å lese særlig NVE og fagetatene sine høringsinnspill. Ja, det blir jo interessant. Og jeg synes kanskje vi her i TU lever noen høringsinnspill, men en ting som jeg har merket meg er jo at de foreslår jo da at det skal være tak på det her. Du skal ikke kunne bruke
så mye strøm du vil til 40-året. Så da har de foreslått tre forskjellige, og det er da 5000 kWh per måned, som er taket for strømstøtta i dag.
Eller 4 000, eller 3 000. Så det kommer et tak, sannsynligvis. Det blir et tak, men det taket er ganske høyt. For det er ingen normale husholdninger som bruker 5 000 kWh i måneden. Nei, men noe av dilemma her er jo at menneskelig adferd, hvis du opplever at 40 år er relativt rimelig, så vil du jo ikke ha noe insentiv til å begrense deg. Det vil jo bli lavt, og da vil jo det...
Det vil jo føre til økt strømpris da, i den egentlige prisen. Så det er jo noe med adferden, hvordan blir egentlig adferden her? Det blir jo utrolig spennende å se. Det blir interessant. Her finnes det jo to leirer som er uenige i dag, og så vil vi faktisk få anledning til å se det. Så forskningsmessig er det et interessant eksperiment vi skal i gang med. På menneskelig adferd? Ja. Men da tenker jeg på den diskusjonen,
så handler det om, ok, er forbruket priselastisk eller ikke da? Tilpasser man så dette eller ikke? Og så kan man se på historikk og se hva man har gjort, og det finnes studier som viser effekter og litt av det, men det som liksom ikke, eller som jeg tenker på da, er at vi skal jo fremover. Nå kommer det masse teknologi, det blir enklere og enklere å gjøre disse styregreiene, så vi må jo også tenke hvilke
system skal vi inn i, vi er jo avhengig av at forbrukerne må være mer fleksible, må tilpasse seg, fordi vi har før vi har hatt et system hvor vi har en etterspørselsside som kan gjøre hva de vil og så har vi en tilbudside, produserer strømmen som bare tilpasser seg det så nå får vi et helt annet system hvor tilbudssiden er mer varierende, og da det mest effektive systemet er hvertfall et system hvor også etterspørselsiden er med og
bruke de ressursene de har til å balansere dette. Og det er jo liksom litt også hvilket system skal vi inn i, og hva må til for å utløse det, som er liksom også en del av kaka da, ikke bare hva historien viser at vi har tilpasset oss. Og da har vi jo fortsatt et insentiv som skal være med på å styre forbruket til folk inn på de rette tidspunktene, og det er jo nettleier som har fått effekttariffa da.
Det er et veldig godt poeng, og det blir jo utrolig spennende. Fordi mange vil jo oppleve at 40 euro per kilo hattime er ingenting vi bruker så mye vi vil. I hvert fall nå da vi har vært vant til så mye teier. Ja, ikke sant? Så det er ikke noe insentiv for de tingene som du nevner, Aran, at vi bør komme oss inn på, nemlig å tilpasse oss. Men da er det nettleier, da.
Som kanskje kan være den biten, jeg vet ikke. Da har man en trappetrin. Hvis man bruker for mye strøm samtidig, så kan man gå over og få sendesmelder på ca. 200 kroner per trin. Så det vil fortsatt eksistere. Også et med Norgespris. Avslutningsvis dere, Jaran, Ole, Spaltistos også, Helen Viseth, min kollega. Har dere noen tips og råd til lytterne? Noe de bør gjøre?
spare på strømmen, selge og sende inn høringsinnspill, eller? Da er det å regne på om man har nytte av en dings i sikringskapet sitt, så man kan styre strømforbruket for å unngå de her effekthoppene. Det er jo særlig hvis man har elbil at det er relevant.
Nei, det slutter jeg med til, og takk til dere. Jeg får bare tips lytterne om at de får følge med på TVNN, og ja, der er spaltist Jaran Hole i gang, og Elden Visset kommenterer. Så takk til dere, og mitt navn er Jan Moberg.