10/17/2019

Episode 225 - Skal bidra til å løse plastproblemet

Teknisk Sett-podkasten diskuterer Handelsmiljøfondet, et norsk miljøfond som samler inn penger fra plastposeavgifter for å bekjempe plastforurensning. Fondet deler ut 30 millioner kroner til prosjekter som fokuserer på å redusere plastforurensning, øke gjenvinning og ressurseffektivitet. De leter etter teknologiske løsninger og innovasjoner for å løse utfordringene knyttet til plast i Norge og internasjonalt. Fondet har fokus på å redusere plastposer, men de ser også etter løsninger for å håndtere mikroplast, gjenvinning av kompositplast og mer.

00:00

Norges Handelsmiljøfond arbeider for å løse plastproblemet gjennom innovasjon og resirkulering av plastposer.

05:11

Vi tilbyr 10 millioner kroner til innovative løsninger som reduserer plastforurensning og øker plastgjenvinning.

10:08

Innovative tiltak for plastgjenvinning og bærekraftig emballasje diskuteres, med fokus på støtte til nyskapende prosjekter.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, hvor mange plastposer, sånne bæreplastposer, bruker du i år, eller kjøper du?

det er mange. Det er mange igjen. Men du har kanskje noen spesialhustyr når du drar på biltema, jula og Bauhaus? Ja, da er det store beggar. Da klarer du det ikke bare med bæreposer. Neida, de kan rykke, vet du. Det skal ut med mange kilo hvert tid. Men du, vi lagde en podcast nylig om anlegget på Klemmensru, om hvordan de skulle fange CO2 fra eksosen. Da snakker vi litt om plast, og at dette er jo

Det er plassproblemer i verden. Ja, jeg tror det. Plassproblemer i verden er mye større enn det er i Norge. Fordi vi er veldig flinke til å resirkulere. Og jeg ser jo at de plastposer vi bruker i husstanden, det blir jo pakkant søppel. Oslo har jo et system som gjør at vi pakker søppel i plastposer. Til og med deler ut plastposer gratis. Men det er jo fortsatt et problem. Og det som er...

Spesielt er det litt voksen opplæring. Jeg vet at det koster å kjøpe plasspose, men jeg visste ikke at når jeg kjøper en plasspose i butikken, så går det 50 øre til det som heter handelens miljøfond.

Nei, det visste jeg ikke heller. Men vet du hva jeg minner meg om igjen? Jeg minner meg om pant på flasker. Hvordan Norge var pionere på pant på flasker. Nå er vi pionere på plastposer. Men dette handelsmiljøfondet, det har jo hundrevis av millioner av kroner, og nå er de på jakt etter teknologer og smartinger som kan løse plastproblemet. Ja.

Her and now, og der har vi fått Mari Nordstrøm. Velkommen. Takk, takk. Du er medlems- og kommunikasjonssjef i Handelsmiljøfond. Yes.

Og nå ble vi veldig nysgjerrige på at dere er spesielt ute etter teknologer og smartinger som kan hjelpe dere med å håndtere plastutfordringen. Og Rikard, jeg tenkte kanskje vi burde få noen kroner til å ta en øl og pizza så vi kunne komme på noe smart. Ja, det tenker jeg også. Nei, men du må fortelle, hva er det dere ser etter? Vi er jo, først og fremst litt kort om oss, så er vi, altså vi er jo noe helt nytt.

Vi er jo Norges største private miljøfond som har satt i gang nettopp for å få fart i dette med å løse miljøproblemer knyttet til plast.

Og så får vi da, som du nevnte, 50 øre per plastbærepose fra våre medlemmer, som da selger plastposer over disk til norske forbrukere, hvor da disse pengene er øremerket til å gå til miljøtiltak som skal oppfylle ett eller flere av våre tre hovedformål. Og det er å redusere plastforskjøpling, øke plastgjenvinning eller ressurseffektivitet, som det heter, eller redusere forbruket av plastbæreposer da.

Nå har vi utlysninger hvor vi gir ut penger for å oppfylle disse tre hovedformålene, og da er vi nå på utkikk etter teknologi og innovasjon for å bidra til å løse ett av de eller flere. Et eller flere. Men det ene formålet er jo ganske selvdestruktivt da.

og bruke mindre plastposer som dere får 50 euro per stykke av. Vi er jo, det glemte jeg kanskje å si, men vi er jo regjeringens og handelens verktøy for å bidra til oppfyllelse av EUs plastbæreposedirektiv.

Og det er der hele den modellen kommer inn, at vi får inn 50 euro per plastbærepose. Og så er det vår jobb i Handelsmiljøfondet å forvalte disse pengene på den best mulige måte, og gi ut det til disse knallbra miljøtiltakene. Men først må du fortelle oss, hvor mange sånne plastbæreposer bruker vi i Norge i år, ja?

Ja, i 2018 så viser det seg at rundt 770 millioner plastbæreposer ble brukt i Norge. Det er saftig. Det er ordentlige tall, ja. Og så bruker vi jo flere plastbæreposer vei nordmenn enn for eksempel svensker. Ja, vi er litt på topp der også. Ja.

Det er en av våre formler, at vi skal redusere forbruket av plastbæreposer. Men, Oddrik, jeg har snakket om dette tidligere, og vi har egentlig vært enige om at den utfordringen er ikke så stor i Norge, fordi vi ser lite plastposer ute i naturen. Er det vi som har dårlig syn? Nei, vi har et estimat som viser at rundt 0,5 prosent av de posene som forbrukes, ender opp i naturen.

Ja, det blir jo en del det på 770 millioner. Da nærmer man seg nesten 4 millioner. Det er mye. Nesten en pose per nordmann per år. Ja, ikke sant? Det er ikke bra, vet du. Nei, det er ikke bra.

Nå er det jo ikke bare, det er viktig å si da, sånn jeg har skjønt det, når dere nå er ute etter smartinger som kan bidra til disse formålene, så er det jo ikke bare bærepulser. Jeg snakker om det er plast som så den. Ikke sant? Det er akkurat det. Så lenge det bidrar til å løse miljøproblemer knyttet til plast, og da for eksempel er den på å redusere plastforsøpling og øke plastgjenvinning,

Da vil vi veldig gjerne høre fra disse kloke hodene der ute som sitter med teknologi og innovasjon. Så nå gir vi ut 10 millioner kroner. Det er vår ene utlysning vi har nå i høst. Og så har vi en til som da går på arbeid i utland, hvor vi gir ut 20 millioner kroner. Så det er de to utlysningene vi har nå i løpet av høsten. Og vi er jo veldig opptatt av miljøeffekten av de midlene vi gir ut.

Men her er det snakk om at det ikke må være en ny idé, det kan være noe som er pågående, men at man trenger finansiering til å få det videre? Absolutt, oppskalere. Så vi er jo, som sagt, teknologi og innovasjon. Vi ønsker ikke noe til å engasjere ingeniører, vi ønsker å ha gründere, eller dette miljøet innen teknologi og innovasjon. Vi ønsker å engasjere de og ære på å bidra til å løse problemet.

miljøproblemer. Så dette er de virkelige plastpengene, ikke kreditkortene? Nei, det er ikke sant. Men hvis

Hvis man sitter der ute og hører på dette og sier «Yes, men jeg har jo denne kjempeideen», hva gjør du da? Da, fra og med 15. oktober til 1. desember, så har vi et sånt søknadsvindu. Der hvor da disse klokkodene der ute kan gå inn på vår hjemmeside, handelensmiljofond.no,

Og da vil alle informasjon være. Hvordan du søker og litt sånn forskjellig. Og det er ganske intuitivt. Og er det veldig bredt? Eller snakker vi om å redusere bruken av plast, fjerne plast, bryte ned plast? Ikke sant? Gjenvinning er jo, ikke sant? Ressursseffektivitet er jo en av de. Så absolutt. Vi er, ja, så lenge det heter plast, det er plast vi gir midler til, da.

Hva er... Vi hører jo mye om plast i havet, mikroplast og den type ting. Hva er...

Hva er status egentlig på tilstanden, sånn ut fra deres posisjon? Det er jo akkurat det. Det er jo veldig vanskelig å vite, og det er mye, faktisk med plastforsøpling og plast generelt, er det en del kunnskapshull som vi faktisk nå bidrar, her har vi en stor pengesekk som vi virkelig kan bidra til å finne denne kunnskapen, og hvordan vi skal rette tiltak til disse områdene, da.

Så nå driver vi blant annet og kartlegger et prosjekt, hvor vi kartlegger såkalt hotspots. Hvor er det søppelen havner den langs norske kysten? Hvor er det man skal rydde mest effektivt? Ja, for havstrømmer og sånn og vind er jo med på å samle det. Helt korrekt.

Vet man havende anslag om hvor mye som kommer fra Norge og hvor mye som er importert av havstrømmer? Det er vanskelig å vite. Vi ser jo langs strendene og viker, der er det god miks av alt. Fra fiskerier, fra Storbritannia en del, fra norske forbrukere.

Så det er en god miks av alt. Men en god del fra fiskeri, sier man. Garn og... Og på land, da? På land har man en god del... Det kan jo være noe fra landbruk, for eksempel. Eller langs bilveier ser man at det er en del plass langs veiene. Så hvis man begynner å titte der, da får man litt øya opp. Ja, jeg skjønner det. Det er jo innom det. Det er jo også...

Det er jo solgt en del plastbåter opp igjennom historien nå, da, André-Kart. Norge er jo en fritidsbåtmasjon. Det ligger mye gammel kompositplast som bør bort fra natur. Det har vel gjort en del tiltak i siste år. Er det også en del av fokuset deres? Ja, så lenge det har med plast og gjenvinning, så er vi absolutt åpne for søknader der.

Det er jo mange forskjellige typer ting som folk kan søke på. Jeg kan jo gi et eksempel, la oss si isopor da. Isopor er jo et type materiale som kan virkelig bli mange, mange små biter. Hvordan i alle dager skal man rydde dette effektivt på en måte som er skånsom for naturen? Det er et eksempel. Hvordan kan man ha teknologiløsninger og innovasjoner i forbindelse med dette?

Eller det som vi har nå, vi driver og rydder spøkelsesfiske, som er der hvor de til fiskeredskapene ligger og påvirker marint liv negativt. Nå bruker man undervannsdroner for å finne disse redskapene, men her er det vanvittig mye teknologiutvikling som kan bidra til å finne seg mer effektivt, for eksempel.

Og for gjenvinning, det er jo mye plast som ikke lar seg gjenvinne den dag i dag. La oss si at man finner ut en kul teknologi for å bidra til å gjenvinne det. Ja, det er mange forskjellige plasttyper, åpenbart. Ikke sant?

Vi var jo inne på det også, og det var jo du som sa at i stedet for å brenne disse plastbitene, så kunne vi jo putte dem ned i noen forlatte grøver og lagre dem. Ja, det var en som vi snakket med i Arndalsuka som sa det. For det er jo en måte å lagre karbon på. Ja.

Har du et stort uniodisk volym, så kan du dytte mye karbon med i det og lagre det forever. Eller så har du også det norske initiativet som kan omdanne plast til fjul. Kvantafjul, ja. Det er jo en veldig spennende teknologi. Da resirkulerer du til drivstoff igjen. Da blir det til drivstoff eller til nytter og materiale for plast. Det blir jo ikke borte. Det blir ikke skutt ut i verdensrommet. Nei, det gjør jo ikke det. Men...

Altså, så...

Hva er håpet da, Mari, på hva dere skal få fram her? Dere er jo kjent med at det finnes noen initiativer som Quantafuel og andre, men er det sånn at dere nå håper at det kommer noe virkelig gjennombrudd? Ja, vi ønsker å engasjere dette miljøet som er i teknologi og innovasjon til å begynne å tenke og engasjere seg i dette her. Så vi ønsker å være en slags pådriver til å få disse kloke hodene på dette området.

Og det er jo ti millioner vi deler ut. Og det er ikke siste gang vi kommer til å dele ut. Vi gjør jo det forteløpende, holdt opp å si, i løpet av neste år også. Men som sagt, vi vil jo at flere skal søke. Det er ikke bare ett prosjekt som er kort å få penger. Vi kommer til å gi midler til flere forskjellige teknologier. Men er dere også interessert i prosjekter som hvordan man kan pakkeres,

pakke mat bedre uten å bruke plast. Ikke bare ta det ut av kredsløpet, men erstatte løsningen. Det er interessant det. Med gjenvinning og ressurseffektivitet, det er jo et av våre hovedformål.

Så lenge prosjektene oppfyller et eller flere av de, så er vi helt med. Det vil vi gjerne at folk tar kontakt og søker hos oss. Jeg ser jo at bruken av isopor i produkter går ned. De erstattes av papp. Formpresset papp. Jeg får jo en god del verktøy og sånn, og jeg ser noen bruker formpresset papp, andre henger igjen i isopor. Hva er?

Og her bør det spides opp litt altså. Mari, vi har jo en direkte, vi følger etterpå pulsen, ikke sant? Det kommer minst to esker om dagen inn her hvor Rade Rikard skal unbox et eller annet som går på batteri. Og da ser vi om det er pakka i papp eller isopor eller flan. Det burde jo ligge ned rundt om, rundt der han jobber. Det kan begynne der, tror jeg. Alle måneder har det sånn.

Vi må jo bare ønske lykke til med søknadsmassen, og Rikard, vi får sette oss ned med noen øl og pizza, og se om vi kan komme på noe lurt. 10 millioner er mye penger, vet du. Det er det, Jan. Jeg har allerede sittet og tenkt nå. Det er utrolig mange ambisjonspunkter på dette feltet. Det er en nedside for deg da. Din store drøm er jo å unnskylde på sjefen din.

Men hvis jeg skal være med på det prosjektet. Finansiere. Finansiere holdet dine også. Vi må ha våre glassglass da, ja, men ikke plastglass. Mari Nordstrøm, takk og lykke til. Vi vil jo gjerne høre hvem som stikker av med disse pengene og hvilke prosjekter det er. Det må du jo komme tilbake og fortelle om. Dette er jo godt redaksjonelt stoff. Ja, det kommer jeg gjerne tilbake til å snakke om. Veldig bra. Takk og lykke til. Takk selv.

Teksting av Nicolai Winther

Nevnt i episoden

Handelsmiljøfondet

Et norsk miljøfond som samler inn penger fra plastposeavgifter for å bekjempe plastforurensning.

plastforurensning

En stor miljøutfordring som Handelsmiljøfondet jobber med å bekjempe.

teknologi

En viktig løsning for å håndtere plastproblemet, ifølge Handelsmiljøfondet.

innovasjon

En viktig løsning for å håndtere plastproblemet, ifølge Handelsmiljøfondet.

EUs plastbæreposedirektiv er en del av bakgrunnen for Handelsmiljøfondet.

plastposer

Et viktig fokusområde for Handelsmiljøfondet, da de samler inn penger fra avgifter på plastposer.

mikroplast

En type plastforurensning som er spesielt vanskelig å håndtere.

kompositplast

En type plast som ofte brukes i båter og andre produkter.

isopor

En type plast som er vanskelig å håndtere på grunn av sin evne til å bli små biter.

spøkelsesfiske

En type fiskeutstyr som blir mistet og forårsaker skade på marint liv.

undervannsdroner

En teknologi som kan brukes til å finne spøkelsesfiskeutstyr.

Quantafuel

Et selskap som utvikler teknologi for å omdanne plast til drivstoff.

papp

Et alternativ til plast som brukes i emballasje.

flan

Et materiale som brukes i emballasje.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Mari Nordstrøm

Lignende

8/25/2022

Teknisk sett

Hvordan forbruker vi materialer? | #448

Professor i «Program for industriell økologi» ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, Francesca Verones jobber med å etablere det store bildet når vi forbruker materialer. Det vi må innse er at menneskenes materialbruk har innvirkning på en lang rekke områder. Én ting er råstoffene som går med til selve produksjonen. Det er lett å regne sammen. Men vi må også se på energiforbruket, utslipp til vann og luft og legge til bruken av areal og natur.

Se mer

7/3/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP098: Kan handelen redde miljøet? med Cecilie Lind

Vi tar en prat med Cecilie Lind, administrerende direktør i Handelens Miljøfond. Med bakgrunn fra avfallsbransjen, har hun tatt fatt på handelens forsøk på å løse plastproblemet. Vi snakker om utviklingen i avfallsbransjen på vei mot en sirkulær økonomi, spør oss om handelen virkelig kan redde verden, og tar for oss en rekke av initiativene fondet støtter. Sveinung setter ord på følelsen av å stå midt oppe i haugevis med engangskopper med plastbelegg på Brann stadion, vi spør oss om fjernvarmeanleggene har en fremtid og vi snakker om mer og mindre nødvendig plast. Cecilie trekker frem våre gamle venner i på(fyll), og vi forteller om innovasjonsreisen vi gjorde sammen med dem for å redusere plastavtrykket til consumer goods-bransjen. Vi tar en global runde rundt verden for å belyse plastproblemet både hjemme og ute, Cecilie gir råd til prospektive søkere til fondet, og vi bestemmer oss for å søke (igjen) vi også. Lars Jacob graver seg ned i de følelsesmessige reaksjonene på plast spesielt og bærekraftsproblemer mer generelt, Sveinung forteller hva han snakker med taxisjåfører om, og vi spør Cecilie om hun har uoppgjort business med avfallsbransjen. Det blir strandrydding og teknologiske løsninger, vi gløtter inn i spåkulen og heier på fondets arbeid med å finansiere både større og mindre prosjekter som prøver å løse plastproblemet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/16/2020

Teknisk sett

Episode 265 - Pant og plastikk

Da Torbjørn Berntsen var miljøvernminister gjennomførte han noe av det smarteste noen tilsvarende ministre i noen land noen gang har gjort. Kapittel 6 i «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall» omhandler retursystemer for emballasje til drikkevarer. En enkel lett forståelig forskrift som det vi ofte betegner som pantegods. Her sørget Berntsen og departementet for at industrien selv samlet inn og resirkulerte tomgodset. Ellers måtte de ut med et gebyr på 3,5 kroner per enhet. Jo flinkere de var, jo mindre penger skulle det koste. Klarte de 95 prosent så var det gratis. Selvfølgelig ville de det, og produsenter og dagligvarehandelen opprettet selskapet Infinitum AS som tok seg av innsamlingsjobben. I dag er Norge verdensmester i innsamling. Nå er det gjenvinningsemballasje i form av aluminium og PET-plast som samles inn og som kan brukes om og om igjen med mye mindre ressursforbruk enn den gange vi vasket glass og plastflasker. I dag snakker med sjefen for Infinitum AS, Kjell Olav Maldum som stadig er vert for studiegrupper fra hele verden for å se på hvordan vi har løst problemet med denne typen avfall.

Se mer

6/28/2023

Shifter

Sirkulærøkonomi: Snart blir du tvunget til å bry deg! Dette må du vite m/ Cathrine Barth

Hei og velkommen til Shifters podcast. Ukens gjest er Cathrine Barth. Hun er fagleder for sirkulærøkonomi i Natrual State. Hvorfor må man bry seg om bærekraft og sirkulærøkonomi? Og hva kan gründere som utvikler digitale produkter gjøre? Dette og andre ting får du svaret på i denne episoden.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/24/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP012: Sirkulære løsninger på plastproblemet med Runa Haug Khoury

Skal vi løse plastproblemet, trenger vi en rekke sirkulære forretningsmodeller i alle bransjer. I denne episoden snakker vi om løsninger for havplastproblemet med Runa Haug Khoury, CEO i AION by Aker BioMarine - et selskap som oppsirkulerer marint plastavfall som brukes i produkter til kunder som McDonalds og Norgesgruppen. Vi diskuterer utfordringene med slike sirkulære modeller, mulighetene for å erstatte jomfruelig plast og hindre forsøpling til sjøs og til lands, og vi spør oss om perioden 2000-2004 var selve gullalderen til NHH. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/23/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP057: Vi må snakke mer om bærekraft

I denne episoden snakker vi om at vi må snakke mer om bærekraft. Det er mange som argumenterer for det motsatte - det er for mye prat om bærekraft og nå er tiden inne for handling. Det er selvsagt helt riktig at handling kreves (og har gjort det lenge), men vi argumenterer for at det fortsatt er behov for mye mer prat om bærekraft og at slik prat faktisk er det som kan lede til resultater. Dessuten er prat en form for handling i seg selv. Vi diskuterer verdien av både intern og ekstern kommunikasjon og informasjonsdeling om bærekraftsmål og -prestasjoner. Vi snakker om forskningen til gode bærekraftskolleger på såkalt "t(w)alking" (som Sveinung håper skal lede til en samtale om twerking), og hvordan bærekraftsarbeid preges av såkalt kommunikativ praksis. Vi nevner igjen klimaforskeren Katherine Hayhoes perspektiv på viktigheten av å snakke om klimaet. Vi diskuterer samtalenes plass i bedrifters vesentlighetsarbeid, og vi trekker frem en gammel forretningsmodellklassiker av Joan Magretta fra Harvard Business Review som utgangspunkt for en samtale om historiefortellingens plass i forretningsmodellinnovasjon. Konklusjon? Vi må snakke enda mer om bærekraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/3/2019

Teknisk sett

Episode 223 - Plastpiskeren

Jim Puckett startet sin karriere med å lage filmer for Greenpeace. Det ledet til et stort miljøengasjement, som gjør at han etablerte og nå leder BAN – Basel Action Network. Organisasjonen hans følger søppelstrømmene verden rundt. Til og med med GPS-trackere gjemt i avfallet. Det har ledet til mange pinlige avsløringer for store selskaper. Puckett er bekymret for mye, men aller mest for plast, og han er ikke sikker på at å brenne den er den beste løsningen. Plast deponert på fornuftig måte er et karbonlager.

Se mer

1/16/2020

Teknisk sett

Episode 247 - Hvordan skal vi få has på plastberget?

Plast er fremdeles et fantastisk materiale. Og vi kommer til å produsere mer av det i mange år framover. Samtidig må vi også sørge for at råstoffet ikke havner på avveie. Alt for lenge har mange land kvittet seg med plastavfall ved å la det flyte ut i elver og vassdrag. Ute av syne er ute av sinn. Dette har plastindustrien visst siden slutten av 90-tallet. Nå er tiden kommet til å fordele ansvar og rydde opp, ikke bare peke på andre. Plastbransjen selv ønsker at vi samler inn og gjenvinner og det pågår mye arbeid for å rette opp i problemene. I dag snakker vi med direktør for bærekraftig utvikling i forsknings- og konsulentselskapet Norner AS, Thor Kamfjord, som har spesialisert seg på plast.

Se mer

Laster