11/8/2018

Episode 154 - Skaffer bredbånd til de syv hav

Teknisk Sett-podcasten besøker Inmarsat i Ålesund for å diskutere satellittkommunikasjon for skip. Odd-Rikard, en Teknisk Ukeblad-journalist, tar oss gjennom Inmarsats historie, fra oppstart som en FN-organisasjon i 1979 til å tilby bredbånd til skip. Vi hører fra Kjetil Sætre Breivik, direktør for produktutvikling i Inmarsat, om selskapets geostasjonære satellitter og deres innovative løsninger for kommunikasjon, overvåking og fjernstyring av skip. Inmarsat tilbyr også løsninger for krusfarten, og ser på spennende fremtidsutsikter med autonome skip, hvor de samarbeider med DNV og andre aktører.

00:00

I denne episoden diskuterer vi satellittkommunikasjon og geostasjonære baner med eksperter fra Inmarsat.

03:33

Podkasten diskuterer utviklingen av maritime kommunikasjonsløsninger og fremtiden for autonome skip, inkludert behovet for sikkerhet og effektivitet.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Tore Stensvall. Hei Jan. Hei Tore. Og vi sitter hos Inmarsat.

oppe ved Norsk Maritimt Kompetanse Senter i Ålesund, hvor du har dratt oss med, Torje. Ja, og nå har jeg dratt dere med til en bedrift som jeg ikke kjenner så veldig godt til, men vi har jo en kollega som selvfølgelig har et favorittområde han kan fortelle litt om. Ja, innmarsatt, altså Odd Rikardt. Ja, hei, hei, hei. Du går fortsatt med navnskiltet mitt. Jeg gjør det. Snart hele dagen har du gått med navnskiltet mitt. Nå skal vi snakke om to av dine absolutt favorittområder. Ja.

Vi skal snakke om frekvensbåndet. Du har til og med din egen favorittfrekvens. Jeg tipper det er på 700 MHz-nivå. Vi er nok oppe i gigahertz, ja. Her, ja. Og så skal vi snakke om et område som du i hvert fall ikke er. Det er geostasjonær. Nei.

Ikke enda. Ikke enda. Kanskje jeg blir skutt opp en gang, da vil jeg leie meg her. Men lytterne skjønner jo sikkert at når vi er oss innmarsatt, så skal vi snakke om satellitter og kommunikasjon. Det skal vi. Skal vi ta litt av bakgrunnen, Oddrik? Ja, altså, den geostasjonære banen, det er jo fantastiske greier for noe. Det var jo Arthur C. Clarke, science-fiction-forfatteren, som definerte den i, jeg tror det var 1947,

Han skjønte at ting som ble plassisjonert rundt 36 000 kilometer over Ekvator lå stille i forhold til jorda. Går du lenger ut, roterer de rundt som mann gjør.

Men der ligger de stille, og det er jo perfekt plass å posisjonere kommunikasjonssatellitter. For da vet du akkurat hvor de er. Du kan peke i antennet rett opp, og skru den fast, og der står de. Du skal peke ganske nøyaktig. Du skal peke veldig nøyaktig, ja. Men for å høre mer om dette her, så har vi jo fått med oss selveste direktør for produktutvikling i Inmarsat, nemlig Kjetil Sætre Breivik.

- God dag. - Du liker den innledningen her. - Fantastisk. Høyt kunnskapsnivå. - Han er kjent for det. Når vi snakker om disse geostasjonære banene, vi snakket om 36 000 kilometer utenfor Øykvator. - Det er riktig. - Men hva er egentlig historien til Marsat? Jeg som er litt uskyndig på dette området, i likhet med Tore som han sier,

Jeg har sett på det som nesten et stort norsk eierskap, og kult for skip, og litt polerte kuppler på toppen av skipene. Ja, det er igjen det man tenker om Inmarsat, men Inmarsat er jo egentlig et engelsk selskap i dag. Men det startet som en del av FN, en FN-parti.

organisasjon kan man si i 1979 og det handler da noen gang om sikkerhet for de som ferdes på sjøen og

utvikle løsninger for at de kunne ha det trygt og godt og kunne kommunisere sikkert til land. Hvilke type kommunikasjon snakket vi om i første generasjon? Det var satellitt som var formålet den gangen også. Men en helt annen type satellitt kjenneste enn det som vi ser i dag. Den gangen var det å kunne ha en mulighet for å ringe og sende en distressmelding som var snakk om barn og få biter.

for sammenheng med det vi snakker om i dag som er megrabitt-type.

FN-organen du snakker om er IMO, International Maritime Organization. Deres hovedoppgave er å passe på sikkerheten til sjøs. Det du fortalte tidligere var at det var det det startet med. Det var jo Safety at Sea som var hovedhensikten. Det er riktig. Det var hovedhensikten og er jo fremdeles en hensikt. Du finner jo til så mange typer system på båter i dag.

Men det har selvfølgelig utviklet seg til å bli mer enn bare safety at si for Inmarsat. Det går i dag mye mer på kommunikasjon, bredbånd. Ja, folk vil jo til sjøs sende mail og surfe på nettet. Ja, det er da med oss vaner som vi har fra land. Og det er jo en gunstig ting for Inmarsat. For er du vant til å være på nett hjemme,

Ønsker du å være på nett når du er på sjøen? Hva er tjenestetilbudet i dag? Sånn at vi monterer det på skipet vårt? Ja, du kan jo velge. Du kan få alt fra en lav båndbredde til noe som er en høy båndbredde på sjøen, som er 8 megabit per sekund, for eksempel.

Det er jo ingenting som har med fiberen som du har i veggen hjemme, men for hvilken spekter er en begrenset ressurs, så

Du må betale dypt for de 8 megabettene. Når du sitter midt i stille havet og kan nyte 8 megabit, så synes jeg det er ganske fint. Tenkte jeg hvis du tok deg stille avskrus med en sånn, jeg kunne fortsatt sende deg mail. Du ville vært happy for å fått den. Kanskje, ja. Men vi må jo snakke litt om hva som finnes der ute, og hva som finnes på skipet. Ja.

36 000 kilometer opp fra ekvator, så hvor mange og hva er det som er der? Ja, der har jo innmarsjatt flere typer satellitter, fra de helt gamle som vi snakket om, som var safety at sea, til de helt tip-top-moderne, som går på noe vi kaller Coa Bonn, som er et høyt opp i frekvensvektere.

Der har vi fire satellitter som dekker hele jordkloden, bortsett fra polpunktene som er vanskelig å dekke med geostrømme satellitter. Inmarsat er det eneste selskapet som har global dekning med den type satellitter. Satellitterne er designet og har beamer som er beregnet for at de skal dekke hele jord- og vannflaten. Hvor stor er en sånn satellitt?

Hva er vingespennet på en sånn satellitt da? Det er jo ganske mange meter. Fordi man må ha store solceller. Og det som er unikt med de satellittene her da, det er at de har over 80 satellittbeamer for hver satellitt som ser ut som celler på jordoverflaten, kan du si. Åja, ja.

Det ser ut som et cellemunster, det er fotprintet de har på bakkjernen. Så skipet ditt befinner seg innenfor en av de cellene? Innenfor en av de cellene, og så er det selvfølgelig automatisk switching fra en celle til en annen når skipet forflytter seg. Men på skipet, så vi har jo sett utenfor døra her nede, eller oppe, så har dere jo en...

En satellittdisk da? Ja, en antenne. Som er gyrokontrollert og den skal peke ganske nøyaktig opp mot satellitten da? Veldig nøyaktig. Den skal ha en åpningsvinke på bare noen tittallsgrader, 0,2-0,3 grader og skal treffe den satellitten i all mulig vær og vind og bølgehøyder og

Det som blir forskjellen på en slik antenne i forhold til den du monterer på veggen hjemme, er at den må jo følge båtens bevegelser, men allikevel peke på samme sted. Den kan både stende mot deg,

parabolantennen, så du har pyset hjemme den motorkunnen til TV-kanalen. Men den her sender i tillegg da. Sender opp til satellitten, som gjensender ned til en jordstasjon, som fordeler data og taltrafikken videre. Og Rikard, her skal vi da ligge i Høysjø, og så skal vi treffe en satellitt på noen meter størrelse, 36 000 kilometer oppe. Det er ganske imponerende støkkemekanikk. Og åpningssikkerheten her er vel 0,2 grader eller noe sånt.

Det skal han gjøre i sjøet som ruller i alle veier. Du er inne på noe spennende her. Dette er jo ikke bare data og digitalisering. Her er det mekanikk som skal følge med. Ja, det er en kombinasjon. Det er steppmotorer som har vasket seg det her. Også koster det litt å

Det er vel en 20 000 dollar for en sånn device? Ja, det må oppgjøre 25 000 dollar skal du ha en slik antenne. Så litt mer enn du ønsker å betale av egen lommebok. Men, Odd-Rikard, nå er det jo klart at vi nærmer oss området for spesielt interesserte, men kan ikke du fortelle litt om hvilke frekvensbånd vi snakker om her? Vi snakker om frekvenser opp til 30 GHz. Og så er det jo sånn at...

Det er ikke så mange frekvenser tilgjengelig når du skal gjennom atmosfæren på en måte. Oksygen, nitrogen og forskjellige gasser demper signalene ganske kraftig. Men det er noen hull hvor KU-bånd og KA-bånd er plassert.

som gjør at du slipper gjennom. Det problemet har vi ikke når vi rigger oss med mobilt bredbånd på jorda. Da går det gjennom lufta, så det piper etter. Når du skal gjennom hele atmosfæren i en vinkel, da røyner det på, og det er utrolig svakke signaler. Det er jo nesten under at det går.

Ja, men da har jeg skjønt 5000 skip som har disse installasjonene? Ja, av den mest avanserte typen så har vi rundt 5000 kunder i dag. Vokser stadig med 150 nye per måned som vi installerer. Det som er veldig spennende nå er jo all den bruken av internett og senks og sensorer som er ombord på alt utstyret på skipene.

Jeg skjønte at jeg måtte lære litt mer om denne typen av kommunikasjon. For det blir jo helt påkrevet for alle skip etter hvert, at de skal ha signaler med dataoverføring. Og da er jo denne presisjonen som Odd-Rikard var innom helt vesentlig.

Hvor mye datamengde er det vi snakker om hvis vi skal overvåke og fjernstyre både skip og motorer? Det varierer veldig, men som sagt kan man få en opp i 8 megabit per sekund for en...

en forbindelse, men det kan gjerne fordeles på flere kanaler da slik at noe går til de sensorene som du snakket om, noe går til man skal få ombord for å surfe på internett noe går jo selvfølgelig til business-trafikk

Der har vi forskjellige løsninger for å prioritere det ene over det andre, eller selv egne bondebredder til de som måtte eie de sensorene ute på båtene. Du nevnte at nå kan for eksempel Rolls Royce eller Kongsberg, som har levert utstyr, leie seg inn og overvåke sitt utstyr uansett hvilket skip det er på, uansett hvilket tredjeri som eier skipet. Ja, og det er litt unikt.

En løsning som er godt mulig når du sånn som innmarsj at du eier både satellitten og infrastrukturen i hver gang. Du kan sette opp en egen forbindelse for slike som Rolls Royce som de kan benytte uavhengig om det er en båt som eier Damask eller Borbon eller på de båtene som

som de har sitt utstyr. Den kan slike trepartsselskap betale for til innmarsjøt. Så det går på en måte utenom det abonnementet som båten måtte ha. Dette åpner for en kjempe business også da. Nå er det jo ikke skipet som skal sende medier som er viktig. Nå blir det jo da at...

en eller annen dings, som det er hovedlager i motoren, sier at om 30 dager så sender jeg med det, hvis ikke dere kommer og fikser det. Ja. Og alle andre dupperdingser om vår? Ja, det gjør det ikke mye lettere slik, sånn sett. Og som sagt, tidligere så måtte

Slik at selskapet går til boteierne og gjør en avtale og får en del av den ombrudningen de betaler for. Det må selvfølgelig fremdeles avtales og på en måte deles av tannene med boteierne. Det er jo kun en tanne som sendes gjennom. Men fakturen kan gå til...

tilforløs. Nå har man ledig kapasitet, så kan man jo se Dagsrevyen eller Netflix, men det blir ganske dyr tid. Lese TV-en. Lese TV-en. Kjetil, vi må snakke litt om fremtiden. Dere har et knippe satellitter der ute nå. Jeg skjønte det er 4 pluss, 4 pluss, kanskje en på gang. Det

Vi har snakket om dette med unmanned, altså at det sendes overvåkning av utstyr også via disse kanalene, men så kommer jo også en autonom verden. Det gjør det. Hvordan ser produktutviklingen ut fremover? Det må jo være fryktelig spennende. Ja, det er en veldig spennende bransje å være i. Det er klart at det med autonome skip, det er jo helt...

en helt ny ting som setter enorme krav til det regulatoriske. Vi er i en del prosjekter, vi samarbeider med DNV for eksempel,

og se på hvordan den verden der skal se ut fremover. Ja, Rappiskeland blir jo det første store skipet nå som blir renorsk, og det blir sikkert en interessant prosjekt for dere også. Ja, det vil bli veldig spennende. Det er klart det er mye som fremdeles skal komme på plass, for det skal jo være trygt. Så selv om det til syvende sted

siden det ikke er mennesker på bord i båten så skal det være trygt for de som er i nærhet med den båten også så det er flere steg å ta i den retningen der og det er klart at det å remote kunne kontrollere skipet fra land men fremdeles med mannskap på bord vil kanskje være det naturlige første steg det er en del år frem i tid at du ser en båt seile rundt jorda uten

mannskap totalt sett. Det sier det vel også om Jara Virkeland, tror du? Ja, det er et helt unikt konsept. Det kommer til å gå noen år før vi ser et nytt, autonomt skip som trenger mye kommunikasjons...

Men det vi var inne på, det er jo nettopp den fjernstyringen. Etter hvert får du flere skip du kanskje kan sitte med et kontrollsenter og hjelpe til å fjernstyre. Ikke nødvendigvis at du skal seile på egen hånd og ta alle beslutninger selv, som økonomiet faktisk betyr.

Fortsatt håp for arbeidsplasser på Børdeianen Blå? Absolutt. Det blir ikke én satellittforbindelse, det må bli to og tre som backup. Det er faktisk en del av produktet til NMARSAT allerede i dag, at vi har en hovedkanal som er den høyfrekvente breibåndskanalen som går på KA-bånd. Vi må gå mot avslutning her. Det er et tema jeg tenkte å høre om.

Vi har hørt mye om næring der Norge har vært store også, nemlig krusfarten. Der er det litt andre behov når passasjerne skal ha med seg Netflix ombord. Hvilke løsninger må man på da?

Nei, det er jo veldig mye de samme frekvensene, men det er et veldig spesialisert område det med krus. Ja, for det er ren underholdning. Det som kommer av de stresssignaler der, det er vel kanskje ikke helt medier for hvert år. Nei, det er tomte glasset. Det kan det være. Det er det billigste at Netflix installerer en server ombord. Ja, det kan være det. Sånn som på flyet. Sånn som på flyet, ja.

Nei, men vi må bare følge med. Vi gleder oss jo til neste generasjon allerede, Tore og Rikard. Det gjør vi. Vi må jo ha startet litt for minst på...

Og sommerbåten var ikke... Jo, det må vi, og så holdt jeg på å glemme... Det kan du også få av innmarsjattressen. Du har 20 000 dollar i bøkene. Vi har noe som heter Fleet One som du kan få på sommerbåten der. Avslutningsvis så må vi bare høre hva med Google og Elon Musk og disse som skal sende opp disse mer lavbane satellitene. Ja.

mye spennende ideer og tanker på gang, og vi vet jo at Elamysk er flinke til å få til ting, men det er klart det regulatoriske rundt det, det vil jo bli en av de store utfordringene for disse selskapene. Det frekvenspektet er jo en begrenset ressurs, og du skal ikke interferere med andre system. Det er klart at de som

allerede har reguleringen på plass. Det har vi jo fått til det. Vi gir jo ikke fra oss respekter som vi allerede har fått. Takk. Bra. Vi hører bare at her blir det veldig mye spennende videre. Kjetil Sætre Breivik, takk skal du ha. Bare hyggelig.

Nevnt i episoden

Inmarsat

Et selskap som tilbyr satellittkommunikasjon til skip, med hovedkvarter i England.

Arthur C. Clarke

En science-fiction-forfatter som definerte den geostasjonære banen i 1947.

IMO

International Maritime Organization, en FN-organisasjon som jobber med sikkerhet til sjøs.

Safety at Sea

Et område som fokuserer på sikkerhet til sjøs, som var Inmarsats fokus i starten.

Coa Bonn

Et høyfrekvent frekvensbånd som brukes av Inmarsats satellitter.

DNV

Et selskap som jobber med klassifisering, sertifisering og risikostyring, og som samarbeider med Inmarsat om autonome skip.

Rappiskeland

Et norsk skip som er et av de første store autonome skipene.

Rolls Royce

Et selskap som leverer utstyr til skip, og som kan overvåke sitt utstyr via Inmarsats satellitter.

Kongsberg

Et selskap som leverer utstyr til skip, og som kan overvåke sitt utstyr via Inmarsats satellitter.

Fleet One

En tjeneste fra Inmarsat som kan brukes på sommerbåter.

Google

Et teknologiselskap som utvikler lavbane-satellitter for internettdekning.

Elon Musk

En gründer som står bak selskapet SpaceX, som også utvikler lavbane-satellitter.

SpaceX

Et romfartsselskap som utvikler lavbane-satellitter for internettdekning.

Deltakere

Host

Tore Stensvall

Host

Jan

Host

Torje

Guest

Odd-Rikard

Guest

Kjetil Sætre Breivik

Sponsorer

Lignende

11/25/2021

Teknisk sett

Episode 397 – Frekvensbånd: Vår usynlige, men viktige naturressurs

Frekvensdirektør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) titter inn i krystallkula.

Se mer

12/9/2021

Teknisk sett

Episode 400 - Vi ser inn i fremtiden

Hvordan ser framtiden ut? Det er det mange som lurer på, men det er mye som tyder på at klimatiltakene vil spille en veldig stor rolle i mange land. I vårt også. Astrofysiker Eirik Newth er en gammel kjenning med veldig mange meninger om teknologi. I denne episoden kommer vi inn på energi, global oppvarming, elektrisk luftfart, småsatellitter og mye annet.

Se mer

6/23/2020

Teknisk sett

Episode 276: Scanreach sender og mottar trådløse data fra Faraday-bur

Se mer

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

Se mer

11/6/2019

Teknisk sett

Episode 228 - Navigasjonsbonanza

EKSTRA PODCAST: GPS er ikke alene lenger. Både Europa, Russland og snart Kina har sine uavhengige, men ganske like systemer. Moderne mobiler og dingser med moderne mottakere for GNSS – "Globale Navigasjon Satellitt Systemer" kan ta inn alle sammen. Det gjør at man ser flere satellitter fra trange posisjoner, og det øker nøyaktigheten. Norge er i ferd med å fornye avtalen med EUs Galileo-program og vi, med vårt langstrakte land og aktivitet til havs, har spesielt stor nytte av teknologien. I dag snakker vi med avdelingsdirektør for satellittnavigasjon i Norsk Romsenter, Steinar Thomsen på Inside Telecom sin høstkonferanse.

Se mer

5/5/2022

Teknisk sett

Episode 426 – Astrocast når hele kloden fra bittesmå satellitter

Vi snakker med finansdirektøren i sveitsiske Astrocast, norske Kjell Karlsen.

Se mer

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Se mer

3/14/2019

Teknisk sett

Episode 183 - På toppen av Telenor

Få har opplevd utviklingen av moderne telekommunikasjon som tidligere Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas. Han overtok etter legendariske Tormod Hermansen, og forvaltet arven fra ham svært godt. Under Baksaas vokste selskapet til en internasjonal gigant som har skapt store verdier for hovedeieren - den norsk stat. I over tre år var han styreleder i GSMA, som er den internasjonale sammenslutningen av mer enn 750 teleoperatører og andre selskaper innen mobil og internett-teknologi. Det er her standardene for fremtiden etableres. I dag sitter Baksaas i styret til Ericsson og Statnett, når han ikke er i TU og deltar i dagens podcast hvor vi snakker om tiden hans i Telenor. Om den Bautaen av en mann han overtok etter, og selvfølgelig om fremtiden for telekommunikasjon.

Se mer

Laster