Norgespris: – Det koster fortsatt 89 øre på dagtid
Podkasten om Norgespris etter første vinter. Marius inngikk Norgespris, Tom Erik Olsen i Alta tapte nesten på sitt valg, og Trønder Energi-sjefen Ståle Gjersvold «krøp til korset». Tema: strømpriser, nettleier, markedskobling og vær.
00:00
Podcasten diskuterer Norgespris på strøm og hvordan privatpersoner navigerer strømregninger og smarte energiløsninger.
13:07
Strømprisene i Midt-Norge er ustabile, og fokus på dem overskygger andre viktige kostnader som matvarer.
17:12
Kraftsituasjonen i Midt-Norge er anstrengt på grunn av kald vinter, flytbasert markedskobling og lite vann i magasinene.
24:12
Podcasten diskuterer strømpriser i Midt-Norge, værens innvirkning på produksjon, og anbefalinger til kunder om å bytte til Norgespris.
Transkript
Nemnt i episoden
Norgespris
Statlig fast strømpris; hovedtema i episoden, ulike erfaringer i nord og sør.
Marius Valle
TU-journalist i Bergen, skrev om Norgespris og tegnet selv avtale nylig.
Tom Erik Olsen
Handelssjef i Ishavskraft i Alta, tok Norgespris i januar, kanskje tapt veddemål.
Ståle Gjersvold
Adm. dir. i Trønder Energi, valgte Norgespris og la ut kvittering på Facebook.
Trønder Energi
Kraftselskap i Midt-Norge der Gjersvold er direktør.
Ishavskraft
Kraftselskap i Alta hvor Tom Erik Olsen er handelssjef.
Teknisk Ukeblad (TU)
Utgiver av podkasten; siterer kraftanalytikere.
Alta
By i Finnmark, Tom Eriks hjemsted, svært få med Norgespris.
Bergen
Marius jobber normalt der.
Trøndelag
Region med uvanlig dyre strømpriser pga. kald vinter og lite nedbør.
Nord-Norge
Hadde svært lav strømpris, svært få Norgespris-kunder.
Sogn og Fjordane
Nevnt i forbindelse med Sognekabelen og prisforskjeller.
Sognekabelen
Nettlinje som knytter Midt-Norge og Vestlandet; gir variabel prisvirkning.
Statnett
Optimaliserer flytbasert markedskobling sammen med Sverige.
Trump
Nevnt som uforutsigbar faktor som styrer strømmarkedet.
Ellen Wiseth
Programleder for podkasten.
Tibber
App for smartlading og strømstyring som Marius bruker.
Facebook
Gjersvold la ut kvittering for Norgespris der, ga medieoppmerksomhet.
NRK
Omtalte Gjersvolds Norgespris-valg.
Europower
Branchemedium som omtalte saken.
Adresseavisen
Omtalte Gjersvolds Norgespris-valg.
Delta
Fagforening, sponsor/reklame i innledningen.
Kristina Fritzvold Nilsen
Ansvarlig redaktør for Teknisk Ukeblad Media.
Deltakarar
host
Ellen Wiseth
guest/co-host (journalist)
Marius Valle
guest
Tom Erik Olsen
guest
Ståle Gjersvold
Sponsorar
Delta
Poeng
Det er to ting som styrer kraftmarkedet akkurat nå: været og Trump. Jeg vet ikke hvem av de to som er mest uforutsigbare.
Fra Tom Erik Olsen, handelssjef i Ishavskraft, om markedets usikkerhet.
Folk betaler mye mer for vanlige husholdningsvarer enn for strømmen – prisstigningen på handleposen har steget mer enn hele strømregningen.
Olsen vil sette strømprisdebatten i perspektiv.
Norgespris er kanskje en innretning som ikke er innrettet til å spare på strømmen og være bevisst.
Ståle Gjersvold, adm. dir. i Trønder Energi, om baksiden av ordningen.
Jeg var den litt kjipe faren som hele tiden sa «lukk igjen døra».
Marius Valle om utfordringene med smart strømstyring i familien.
Jo mer det blåser, jo dyrere ble strømmen – det er rart i et område med mye vindkraft.
Om paradoksale priser i Midt-Norge pga. nettverk og flytbasert markedskobling.
Påstandar
Den første vinteren med Norgespris er over.
Kontekst for episoden.
Marius Valle betalte over en krone i snitt for strøm i januar og februar, 1,30–1,40 kroner med nettleier.
Hans egne erfaringer fra Sør-Norge.
Kraftanalytikere anbefaler Norgespris i Sør-Norge, med priser forventet ikke under 40 øre i sommer.
Basert på Marius' ekspertintervjuer.
Omtrent 40 prosent av husholdningene i NO1 og NO5 har ikke Norgespris.
På Sørlandet er tallet rundt 25 prosent.
Strømprisen i Finnmark og Nord-Norge i mars og april lå godt under 20 øre.
Ifølge Tom Erik Olsen.
I februar var det 100 eller færre kunder med Norgespris i de nordligste prisområdene; nå er det cirka 500.
Tallet ble ikke oppgitt tidligere pga. personvernhensyn.
Tom Erik Olsen inngikk Norgespris-avtale i januar og fikk med seg store deler av januar og hele februar til fast pris.
Han er handelssjef i Ishavskraft i Alta.
I Midt-Norge (NO3) har bare 14 prosent Norgespris, opp fra 12 prosent uken før.
Ifølge Ståle Gjersvold.
Trønder Energi har 30 prosent lavere produksjon enn normalt i år, hvis været blir normalt resten av året.
Pga. kald vinter og lite nedbør; snømagasinet er 50–60 prosent av normalen.
Det er et kraftoverskudd på 30–40 terawatt-timer i Nordsverige og Nord-Norge til sammen.
Ifølge Gjersvold, tilsvarende 20–30 prosent av Norges forbruk.
Midt-Norge (Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Sogn og Fjordane) har hatt enkeltimer der strømmen kostet over 4 kroner.
De dyreste timene i Europa.
Vedlikehold på linjen forbi Klæbu og mangelen på kabelen over Fosen har påvirket kraftflyten i Midt-Norge.
Fosenkabelen skal ifølge Gjersvold komme fra neste år.
En bedrift kunne i forrige uke kjøpe årskontrakt på strøm i NO3 til oppi 60 øre.
Markedsprisen over Norgespris-nivået på 50 øre.
En beboer i Trondheim påstår å ha spart 2000 kroner i måneden i januar, februar og mars med Norgespris.
Ukontrollert utsagn gjengitt av Gjersvold.
Gjersvolds Facebook-innlegg om å ha bestilt Norgespris ga medieoppmerksomhet fra Europower, Adresseavisen og NRK.
Han la det ut delvis bevisst for å gjøre kunder oppmerksomme.
Det finnes ikke moms på strøm i Nord-Norge.
Nevnt av Olsen i forbindelse med utsikter på 25 øre.
Marius Valle tegnet Norgespris-avtale på en mandag/tirsdag kort tid etter episodens opptak.
Hans strøm kostet da 50 øre, 80 øre på natta og 89 øre på dagtid inkludert nettleie.
Marius Valle har to elbiler og to ladere, og har satt maksimaltimesforbruk til 10 kWh i timen.
For å optimalisere effektledden.
Norgespris koster staten flere milliarder, og Gjersvold regner med at regjeringen vil fortsette ordningen.
Han håper den ikke justeres for mye opp.
Lastar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Den første vinteren med Norgespris er over. Vi møter en av veldig få Finnmarkinger med Norgespris, og en Trønders kraftdirektør som nylig har krøpet til korset. Vi får også møte journalistene i Bergen som vil ha slå Norgespris.
Velkommen til Teknisk Sett. Navnet mitt er Ellen Wiseth, og i dag har jeg med meg kollega Marius Valle. Hei. Hei, Marius. Du sitter jo vanligvis i Bergen, men er på Oslobesøk i dag. Ja. Og så skriver du om forsvar, men også om energi, elbil, smarthus og mye annet. Og nylig skrev du en sak som åpner slik. «Mange husholdninger i Sør-Norge har ikke Norges pris.»
Det er sannsynligvis et dårlig veddemål ifølge kraftanalytikere som TU har snakket med. Men det du ikke skriver, det er jo at du er en av dem selv. Ja, det er det. Hvorfor har ikke du, Marius, en opplyst mann som kan masse om energi, valgt Norgespris? Kanskje fordi jeg er dårlig med penger, da? Nei, det er ikke det.
Det er nok først og fremst fordi at da Norgespris kom, så var jeg litt usikker på om det sånn umiddelbart var veldig lurt. Det er jo sånn skummelt å skulle
binde seg i over et år. Ja, for vanligvis på denne tiden er strømmen ganske billig. Og du har jo elbil, du har solceller, har du mulighet til å lagre strøm? Nei. Men du lager det i bilen da, så du hadde kanskje tenkt at du skulle hamstre masse billig solenergi da? I bilen og varmfansberederen. Ja. Ja,
Det var vel kanskje tanken at for det første, vi får se hvordan det går, og for det andre så ble det egentlig bare litt glemt, min del. Og når det plutselig kom voldsomme strømregninger i januar og februar, så tenkte jeg at det er jo ikke helt optimalt å betale så mye for strømmen, over en krone i snitt. 1,30-1,40. Oi, nei.
Med nettleier. Men så ble det liggende da. Ja, og da slo kanskje det sarkostferdighetene inn da. Yes. Da tenkte jeg, når sommeren kommer, så kan jeg i alle fall se frem til billig strøm, og så kan jeg ha Norges pris når høsten kommer. Det var tanken. Ikke sant.
Hvordan gikk det med strømstyringen og strømsparingen i vinter? Noen er jo veldig opptatt av å følge med og...
For meg så har jeg tiber og styring på varmepumpene og smartladding av bilene. Så det går jo litt av seg selv i bakgrunnen. Men det fungerer jo ikke helt knyrkefritt det heller. Det krever liksom at alle i familien samarbeider om det. Ja, for du bor ikke alene. Nei. Du har jo kone og tre barn og en hund. Ja. Var de ombord i prosjektet ditt?
Det vil jeg kanskje ikke påstå. Vi har hatt mange diskusjoner om en dør ut til vindfanget. Over døra så er innedelen på varmepuppa, og...
Hvis den døra til vindfanget, som er veldig dårlig isolert, står åpen, så merker varmepumpa at her er det kaldt, så den kjører på med varme. Så du får både varmetap og varmepumpa kompenserer noe. Og klaging over at det er for varmt i stua.
Ja, nettopp, for da kjører den for full gufta inn i stua. Ja, gjør det. Så det er ikke optimalt. Den varme pumpa burde kanskje stått etter en sted. Og alle var ikke like flinke å lukke den døra som du tenkte? Nei, så jeg var den litt kjipe faren som hele tiden sier «lukk igjen døra».
Men det er også litt vanskelig å lukke igjen døra når katten skal inn og ut da. Jeg har glemt katten. Ja, nettopp. Så det er mange faktorer. Nettopp. Men hva skjedde i forrige uke? Da begynte jeg å tenke mer på Norgespris. Og jeg har egentlig skjønt det en stund at takket til å være det som skjer i Midtøsten akkurat nå,
så kommer ikke strømprisen ut. Det blir veldig lav i sommer. Ser det ut sånn? Så da begynte jeg å tenke på at jeg kommer til å fortsette å tape penger på strøm ut året. Og jeg burde kanskje vurdere å skaffe Norges pris. Ja, hva gjorde du da? Det en hver normal journalist gjør. Det en hver normal journalist gjør, er da å ringe to eksperter, analytikere, og spørre hva skjer med strømprisen i sommer. Og da var svaret veldig tydelig.
I hvert fall i Sør-Norge så kommer prisene til å ligge høyt, i hvert fall ikke under 40 øre. Så det er en kommuniklær anbefaling? Ja, til alle oss som ikke har vært smart nok til å tegne Norges pris ennå, og det er faktisk 40% anbefaling.
omtrent i NO1 og NO5. Overraskende mange, er det ikke det? Ja, det virker som på Sørlandet så har de kanskje at strømprisen er høy litt mer i ryggraden, for der er det jo bare 25 prosent eller noe som ikke har det, som i seg selv er overraskende høyt det også. Ja,
Har det fått noen sånne tekniske, konkrete konsekvenser det at du nå har inngått Norges prisavtale? Jep, jeg inngikk Norges prisavtale på mandag, tror jeg. Tirsdag. Og
Så kom jeg hjem fra jobb og satte bilen til lading, og så ser jeg da i tiberappen at bilen står og lader nå, midt på dagen. Det kan ikke stemme. Så jeg måtte inn og sjekke den der styringen om smart lading er skuddet. Da gikk det plutselig opp et lys med at strømmen koster jo 50 øre. Uansett. Uansett. Eller 89 øre koster den å ha med nettleie og halv.
Så nå lar det bare bilen og lysten flygge ned i veggen? Ja, det jeg måtte gjøre da var å tenke mer på nettleier. Ja. Fordi den er jo lavere på natta, og
så har du jo effektledde. Det måtte jeg sette ned. Da tenkte jeg at det jeg kan spare på nå er nettledd. Så da må jeg kanskje optimalisere strømbrukken ut fra det. Og da har du en lader som du kan stille inn på lavereffekt. Jeg har faktisk to ladere, vi har to elbiler.
de kan justere effekten ned for å holde under maksimaltimesforbruk, som jeg har satt til 10 kWh i timen. Nå kjemper du mot nettleier, men slipper å tenke så mye på det vindfanget? Ja, vi må kanskje tenke på det likevel, for det er jo dumt å bruke 150 mye strøm,
50 øre er jo ikke gratis det heller. Det er ikke det. Som nevnt, 80 øre på natta og 89 øre på dagtid. Koster det med alt. Det er det totale når man tar inn nettleie og avgifte. Det holder seg beng. Nei, men du, da må du ha lykke til med nettleia, da, Marius. Takk for det. Og så skal vi prate med Tom Eirik Olsen, som bor i Nord, der de aller, aller, aller fleste ikke er norgespys, bortsett fra han.
Da har vi fått et nytt og enda mer langveisfarende besøk her i studio. Velkommen, Tom Erik Olsen. Tusen takk for det. Du kommer helt fra Alta i dag. Ja, langveisfarende. Det var snø når jeg dro og kom hit ned til varmen, så det var helt perfekt. Deilig. Og du er da altså handelssjef i ishavskraft i Alta. Og i Finnmark og resten av Nord-Norge så har jo strømprisen nå i mars og april ligger på godt under 20 øre. Ja.
Tidligere i vinter leste jeg at hvis noen bestilte Norgespris i Nord-Norge, da ringet nettselskapene igjen til dem og spurte om de virkelig ønsket det her. Men i februar valgte du å inngå en avtale om Norgespris. Det er en viktig presisering. Det var i januar. Det var i januar. Du fikk med det to dyre mannene. Jeg fikk ikke med hele januar, men store deler av januar.
og hele februar. Og det var viktig. Og hvorfor gjorde du det? Jeg sitter jo som kraftforvalt vant til å ta beslutninger veldig fort. Vi så på prisutsiktene fremover at de var veldig høye. Så da hoppet jeg på det før de virkelig høye priserne kom og tok Norges pris.
Jeg vurderte det som lønnsomt enn en ting, men også det at man slipper å få den høye januarregningen, den høye februarregningen. Jeg visste jo at jeg kom til å fordele kostnaden ut over år. Og så er jeg usikker på om det kommer til å bli pluss eller minus, men det får vi se. Ja, og det er fortsatt usikkert. Nå har du hatt to dyremåneder og to billige måneder. Ja, om jeg skal si heldigvis har prisen falt mer enn det jeg trodde da.
Uheldigvis for min Norgespris, men heldigvis for resten av kundene i Nordsjø, så kom prisen veldig fort ned i mars. Overraskende mye, overraskende fort. Utsikten for resten av året er rundt 25 øre for mops, man har ikke moms i Nordsjø.
Så langt under Norges prisnivå for resten av året. Vi får se om jeg vins den i januar og februar må nok. Så du har gamblet og sannsynligvis tapt litt? Jeg tror det er ganske nullsumspill om du tok Norges pris på det tidspunktet der, eller om du har strømstøtte på 77 år eller mer.
Vi får se. Oktober, november, desember kan jo fort bli spennende. Det snur jo så fort i det markedet her. Jeg bruker å si at det er to ting som styrer markedet akkurat nå. Det er været på den ene siden, og så har du Trump på den andre siden. Jeg vet ikke hvem av de to som er mest uforutsigbare akkurat nå, men jeg er heldig til at jeg stoler mer på tidlagesvarslet til yr enn utsikten for Trump de neste tidlagene.
Det der er spennende. Men hva vil du anbefale til andre kunder i Nordland, Tromsø og Finnmark? Er det noe vits å inngå Norgesprisen nå, eller er det for sent? Nå vil jeg si at det er for sent. Jeg er veldig glad i å kommunisere ut hva jeg mener akkurat nå.
I slutten av februar var vi ute og sa at nå er det nok for sent. Du måtte ha med denne kulleperioden som var i januar og februar for at det skulle lønne seg. Skulle det bli lønnsomt nå, så handler det kanskje om en gang ute i oktober eller november.
Da skal vi si fra igjen at utsikten er over 40 år, så nå bør du ta det. Nå skal du bare lene deg tilbake, nyte våren og sommeren, og ikke tenke så mye på strømpris, for det blir lavt i Norge. I februar var det 100 eller færre kunder med Norgespris, som betyr at det var så få kunder.
i de nordligste områdene, at man ikke oppgav det tallet på grunn av personverdenhensyn. Og nå er det cirka 500 personer. Er det din feil eller ære? Jeg var kanskje litt tøff å gå ut og si at nå har jeg gjort det, og jeg føler meg litt alene. Men nei, jeg tror det er en hel del bransjemennesker som har tatt Norges pris. Og det skjønner jeg veldig godt for at det er
Vi sa også at det har ikke så mye å si om du velger Norgespris eller om du ligger på strømstøtte. Uansett hvordan vi regner på det, så blir regnestykket nesten det samme. Strømstøtte i nord er et veldig godt verktøy for folkfest. Men du sier jo også at det er for mye oppmerksomhet rundt strøm i forhold til hvor viktig det er for økonomien.
Det får kanskje en overdreven stor plass i forhold til totalkostnaden som den har. Folk betaler mye mer for vanlige husholdningsvarer enn man gjør for strømmen sin. Der har prisstigningen vært veldig stor de siste årene. Prisstigningen alene på den handleposen du gjør på butikken har steget mer enn hele strømregningen din.
Så det å sette ting i perspektiv, det synes jeg er fint. Og da er strømmen en relativt liten del av din kostnad. Tusen takk for at du kom på besøk og fortalte om ditt Norgesprisevalg, Tom Erik Olsen. Takk for at jeg fikk komme.
Journalist Marius i Bergen og handelssjef Tom-Erik Alta, de går jo mot strømmen og har bevisst gjort et veddemål imot strømprisen. Men for dem som bor i midt-Norge, så er ikke valget om Norgespris like opplagt. Og derfor har vi fått besøk av Ståle Gjersvold, som er administrerende direktør i Trønder Energi. Og han har jo selv litt valgetskvaler. God dag, Ståle. Hei.
Ja, for et par uker siden så skrev du i sosiale medier at det bare krypte korset. Og så la du ut et bilde og kvitteringen for bestilt Norgespris. Hvorfor gjorde du det? Nei, det har vært veldig spesiell situasjon i Midt-Norge, og spesielt NO3 da, som det heter på fagspråket.
de siste ukene. Det har jo vært høye priser egentlig siden januar-februar, men nå har det liksom vært så spesielt at jeg har måttet kryppe til korset som jeg sa. De som gjorde vurderingen i min organisasjon, som ordentlig valgte jo i desember,
Men da var det veldig usikkert. Nå er jeg ganske sikker på at det er noe som de fleste brudder har gjort tidlig, og de er ikke for sent til å gjøre det. Hvorfor gjorde du det i desember da? For det første så synes jeg at Norgespris er kanskje en innretning som i hvert fall ikke er inviteret til å spare på strømmen og være bevisst.
Det andre er at Midt-Norge har hatt lave priser de siste årene. Situasjonen i Midt-Norge er litt sånn enten eller. Enten så får du veldig lave priser, enten så får du veldig høye priser. Det var gode magasin før jul, men så har vi hatt en veldig kald vinter. Og vi har hatt veldig lite nedbør, både snø og regn. Sånn sett så er det
i år, sånn at vi faktisk har 30 prosent mindre produksjon enn normalt, hvis bare holdelse sånn resten av året som det har gjort de siste 15 årene. Og når var det strømprisene virkelig økt? Det var vel enten i slutten av januar eller starten av fjøret når vi fikk den kuldeperioden. Den var det jo i tre-fire uker. Det var jo da det
Det ble vanlige høye priser, og så har det vært spesielt høyt de siste to-tre uka. Vi har jo lært de siste årene at det er priskjellig i Norge. Det går cirka ved Dovre. Trønderaren og Nordlandingaren har hatt billig strøm, og vi sør for Dovre har hatt relativt dyr strøm. Men nå har jo Nord-Norge hatt det ganske billig, og dere dyrt. Hvorfor skjer det?
Delvis. Jeg kan forklare noe av det, men ikke alt. Det som kan forklares er at vi har hatt en veldig kald vinter, så kraftsituasjonen er det vi kaller anstrengt i trendlaget. I tillegg har vi fått noe som heter flytbasert markedskobling. Det var det som fikk energiministeren til å tyte barneskap her på en konferanse. Ja.
Men hvem faen forstår hva det egentlig er? Den enkle forklaringen på det da, det er det at du optimaliserer samfunnsøkonomien på Norge og Sverige. Og det betyr at mest mulige av krafta skal samles ned mot Oslo og ned mot Stockholm.
Så det som sannsynligvis skjer er at det er litt innestengt kraft i Nord-Norge. Mye av kraften som vi tidligere fikk i Trøndelag, det går nå ned til Stockholm og kommer ikke veien om Trøndelag.
Ergo må vi klare oss selv, sammen med en par sognekabel og andre ting. Men utgangspunktet er at der vi før fikk mye vindkraft og kraft fra Nordsverige inn i Midt-Norge, så går den kraften nå mer rett veien til Stockholm. Så du har fått en del billigere fra Sverige?
Definitivt. Det er jo et stort kraftoverskudd i Nordsverige og Nord-Norge i sum. Da snakker vi om 30-40 terawatt-timer. Det vil jo si kanskje 20 prosent av
30 prosent av hele forbruket i Norge. Det har vært overskuddet i nord. Du kan jo si at kunderne i Midt-Norge har nytt godt av det totale overskuddet, spesielt når det har vært mye nedbør, og ganske mildt. Da har det flomma over og kraft som ikke har kommet ned til Stockholm eller Oslo. Mens nå klarer kraften å komme seg
og dit den da gir mest samfunnsnytte. Det er sånn flytsbasert. Markedskobling skal ment å fungere, og når det fungerer godt, så gjør det helt sikkert veldig bra for totalbilde, men det er ikke alltid like lett å forklare for oss som er markedsaktører. Da kan vi jo tenke på den vanligste rådkunden som skal prøve å spå og forutså hva strømprisen blir i løpet av året.
Og så har vi jo sett, altså, Midt-Norge, det vil jo si i strømverdenen, så er jo det Trøndelag, Møre-Romsdal og store deler av Sogn og Fjordane, har jo hatt enkeltimer der strømmen har kostet over 4 kroner. Det dyreste er da Europa. Hva er det som skjer da? Da må jeg nesten si to ting da. Det er jo den ene tingen som setter den viktigste premissen for kraftflyten, det er jo sentralnettet.
Og vi har jo Sognekabelen opp til Midt-Norge, men vi har også en kabel som skulle ha gått, eller fra neste år, altså over Fosen. Men den kabelen som da går nordover, den går forbi Klæbu.
Det har vært vedlikår på den linja, så der har kraftflyten vært ganske annerledes i det siste. Det påvirker jo definitivt hvordan fysikken er. Så på toppen av det med flytbasert markedskobling, som en black box som Statnet har optimalisert sammen med den svenske Statnet,
Så har vi også fysikken som i perioder gjør at det flår veldig spesielt ut, ikke minst i Midt-Norge og NO3. Og Sognekaven, det er en ny linje over Sognefjorden som har knyttet dere og Vestlandet tettere sammen. Det er riktig. Og det har slått ut i dyralstrøm i Midt-Norge? Ja.
Ja, det er jo litt av det som er ofte vanskelig å forklare for kunder, for i perioder sørger den for billig strøm, og i perioder sørger den for dyre strøm. Fordi den sender jo strømmen begge veier avhengig av hvor det er mest kraft hen, og hvor det kraft og trengs mest hen. I snitt gjennom året da, hvor strølet det slår ut?
Nei, det sies jo av de kritiske at dette vil føre til dyre strøm i Midt-Norge, fordi vi kommer til å sende mer ut. Men det er noe som i hvert fall, hvis du ser det i et 5-10 års perspektiv, så vil det der lignende seg ut. Men det er vanskelig å forklare for kunder, og det kan også ha med været det enkelte året, og det kan ha med enkelte dager og timer å gjøre. For nå optimaliserer jo kraftflyten hvert kvarter,
gjennom hele døgnet, hele året. Og da er det perioder hvor det her ikke en gang vi som da skal kande dette her forstår. Og det skjedde jo i forrige uke når det var fire grunner, da
Skjønte vi veldig lite og mente at dette ikke var logisk. For da var det jo faktisk sånn at jo mer det blås, jo dyre ble strømmen. Og det er jo rart i et område som har ganske mye vindkraft.
Da snakker vi om at den ene sentralenettet går ut, og så har vi ikke den linja over fosen. Ergo så ble det en ekstra barriere som hindret det å få kraften til å flyte mest mulig fritt og fornuftig.
Nå er vi jo inne i det som kalles vårknipa, der det gjerne er litt tørt i magasinet. Vårflommen har ikke begynt, og det er lite nødbør i april som regel. Men hva er det som er spesielt i år? I år har det vært kaldt. Det har vært veldig lite nødbør. Snømagasinet er kanskje bare 50-60 prosent av normalen.
Produksjonen i år er 70 prosent av normal produksjon hvis været er sånn normalt som jeg sa i sted. Så det er 30 prosent mindre produksjon enn normalt i våre anlegg, sånn som det ser ut for. Man kan gjerne snakke om kraftoverskudd, men i enkeltår har vi en veldig stram kraftbalanse. Midt-Norge har ikke mye ekstra kraft.
Sånn som i år har vi for lite kraft til å klare oss selv, vi er avhengig av import i perioder for å klare det. Da må vi få det fra Vestlandet eller nordafra. Når vi ikke får det nordafra, så kan det bli dyrt. Men det kan jo fortsatt bli en regnfull sommer. Ja, det gjør det. Det kan definitivt bli en regnfull sommer, men når vi beregner...
Fremover ser vi på statistikken tilbake i tid, enten 15, 20, 30 år, og så ser vi på hva er normalt, og så er det det som vi prognosterer resten av året på, det er normal produksjon, det er basert på normal vær og normal nedbør. Hvis vi skal tro at været blir sånn normalt, så har vi mye mindre produksjon i år enn normalt, og da hadde vi fulle magasin ved årets start.
Nå har du bunnet din strømpris frem til nyttår. Hvis det blir så vått som det kan bli i Midt-Norge, og strømprisen går ned, kommer du til å sitte og erge deg? Nei. Vi har jo en sikring utover den vanlige strømstøttene.
Men jeg har hørt en som bor i Tomasbol i Trondheim som påstod, jeg har ikke kontrollregnet det, men han påstod at han har spart 2000 kroner i måneden i januar, februar og mars. Det har jo vært veldig lukrativt så langt. Og så er jo markedsprisen, den er jo godt over 49 eller 50 øre nå da, også i NO3. Det er så god kjøp.
årskontrakt da. Hvis en bedrift skal kjøpe det så må du i hvert fall i forrige uke så hørte jeg at den prisen var oppi 60 øre da. Så også alle som
som prognosterer nå, forventer at prisen skal ligge over Norgespris, også resten, eller den kommende kalenderåret. Jeg så på statistikken at det er bare 14 prosent av dem som bor i NO3, midt i Norge, som har Norgespris. Anbefaler du andre trøndere av møringer og sågninger å bytte Norgespris nå? Eller er det for sent? Nei, det er ikke for sent, for det første.
Og for det andre, når jeg la det ut på Facebook, så var det jo det litt bevisst. Jeg har aldri fått så mye medieoppmerksomhet. Det ble jo både Europower, Adresse og NRK. Plutselig at en kollega kom på MittNytt, så...
Men det var jo også litt bevisst for å gjøre kunder oppmerksom på det her. Det var jo 12 prosent før i forrige uke, og nå er det 14, så det tyder jo på at det har en viss effekt da. Men i drøndelag så har vi jo vært godt vant i mange år nå. Men det er sånn at sentralnettet er sånn designet i dag da,
Hvis det er et vått og ganske mildt år, så er prisen veldig lav. Er det et kaldt og tørt år, så blir prisen veldig høy. Det er liksom ikke noe mellomting, og det er jo utfordringen å forklare overfor kunderne. Vi er vant til et stabilt strømprisnivå som kan være litt høyere, men nå er det veldig høyt når det er høyt, og veldig lavt når det er lavt.
Så før jul var jo anbefalingen til folk i Midt-Norge ikke ta Norges pris, og nå er det ta Norges pris. Og hva som skjer i 2027, det vet vi jo ikke. Nei, det vet vi ikke. Men vi vet jo om det har vært en våt høst, vi vet jo om vi har full i magasin,
Så det er jo sånn, for en vanlig kunde så er det jo fortsatt å følge med på været, det er jo hoveddriveren. Og så er det en del andre ting som driver prisen, den normalprisen, enda litt høyere, på grunn av kriger både her og der, som gjør at kostprisene er høye, og da får den siste kraften vi skal ha og kjøpe, blir veldig dyr, og da blir alle krafter ganske dyr.
Så det er jo dilemma akkurat nå at det varierer litt for mye, og jeg håper jo virkelig at kraftsystemet stabiliserer seg snart. Og så vet vi jo heller ikke om det er Norges pris det neste år. Det gjør vi ikke. Tror du at den kommer til å fortsette?
Det vil overraske meg mye om ikke regjeringen fortsetter med Norgespris. Sikkert blir den på det samme nivået. Den koster jo noen milliarder.
Så det kan jo hende jeg må justere den opp litt eller annet, men det vil overraske meg mye. Og så vil jeg jo si til regjeringen, når de først innfører Norgespris, så bør de jo se det over kanskje en treårsperiode, før dette vil svinge. Neste år kan det hende den går i pluss, og faktisk håper jeg at regjeringen ikke øker den for mye, og er relativt sikker på at den kommer til å fortsette med.
Tusen takk for at du kom innom, Stanne. Takk for det. Du har hørt på Teknisk sett, en podcast fra Teknisk ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.