Jan Oberg møter grunnleggerne Jo Hellik Åbakken og Bjarte Myhrand i W5 på Kongsberg Agenda. De forteller hvordan de utviklet elektroniske skyteskiver fra 90-tallet, revolusjonerte norsk skytesport, solgte til 30 land, og ble kjøpt av svensk selskap.
00:00
To grunnleggere diskuterer utviklingen av elektroniske skyteskiver, fra idé til realisering i dagens moderne teknologi.
07:20
Podcasten diskuterer hvordan elektronikk har forvandlet skytesporten i Norge, og gjort den mer tilgjengelig og interessant for alle generasjoner.
Transkript
Nevnt i episoden
W5
Selskapet som utvikler elektroniske skyteskiver fra Kongsberg, solgt til 30 land.
Kongsberg
Byen hvor bedriften ligger og hvor Kongsberg Agenda og Landsskytterstevnet arrangeres.
Kongsberg Agenda
Teknologikonferanse i Kongsberg, sammenlignet med Arendalsuka.
Landsskytterstevnet
Norgesmesterskap i skyting på Kongsberg 1.–8. august, brukes som målskive-system.
Ole Rabbevåg
Tredje grunnlegger og skytter, ikke til stede, var på fisketur.
Frivillig Skyttevesen
Hovedorganisasjonen for norsk skytesport, samarbeidspartner.
Civilian Marksmanship Program
Amerikansk organisasjon som ble imponert over W5s system.
Teknisk Ukeblad
Artikkel der inspirerte til elektroniske skyteskiver-prosjektet.
Kongsberg Gruppen
Lærere ved fagskolen kom derfra, innovativt miljø.
Svensk oppkjøpsselskap
W5 ble kjøpt opp av svensk selskap, tidligere stor kunde.
Deltakere
vert
Jan Oberg
gjest
Jo Hellik Åbakken
gjest
Bjarte Myhrand
Sponsorer
Delta
Poeng
Vi har revolusjonert sporten, i hvert fall i Norge.
Om elektroniske skyteskivers betydning for norsk skytesport.
Det er en sport hvor det ikke alltid er en ulempe å bli eldre.
Skytesporten samler generasjoner fra barn til deltakere over 75 år.
Ung og naiv som man gjerne er i 20-årsalderen, tenkte vi at dette er gøy å drive med – og etablerte et aksjeselskap.
Om oppstarten av selskapet.
Det er gøy å være på Kongsberg og være litt nørd. Det er en litt nerdeby.
Om Kongsberg som teknologiby.
Påstander
Landskytterstevne arrangeres på Kongsberg fra 1. til 8. august.
Nevnt som kommende arrangement.
Jo Hellik Åbakken møtte Ole Rabbevåg på yrkeskolen i Kongsberg i 1980.
Gründerhistorie.
Jo Hellik Åbakken leste en artikkel i Teknisk Ukeblad om forsvarets nye elektroniske skyteskiver.
Inspirasjonskilde for prosjektet.
Selskapets første landskytterstevne var i Bodø i 2001.
Nesten 100 % av skytebanene i Norge har elektroniske skiver.
Anslås av gjesten («jeg tror nesten 100 %»).
Selskapet har solgt løsninger til 30 land.
Selskapet nærmer seg en milliard i total omsetning.
Fremsettes av programlederen.
Selskapet W5 er blitt kjøpt opp av et svensk selskap.
Det er rundt 5000 deltakere på landskytterstevnet.
«De går for 5000».
Det er litt i overkant av 200 målskiver på landskytterstevnet.
Det avlosses over en halv million skudd under landskytterstevnet.
Landskytterstevnet er et norgesmesterskap der det deles ut kongepokal.
Landskytterstevne har vært arrangert på Kongsberg én gang før, på 30–40–50-tallet.
Gjesten er usikker på tidspunktet («da er vi tilbake på 30-40-50-tallet»).
Det amerikanske Civilian Marksmanship Program har vist interesse for det norske skivesystemet.
Selskapet utfører alt under landskytterstevnet unntatt selve påmeldingen.
Fra påmeldingsdata til resultater.
Deltakere på landskytterstevnet kan være så unge som rundt åtte–ni år, og det finnes klasser for 75-åringer og eldre.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Oberg, og i dag befinner jeg meg på Kongsberg. Det er som veldig mange teknologi-Norge vet, Kongsberg Agenda, som jo er litt sånn teknologiens Arndalsuke.
En annen ting som skal skje på Kongsberg her rett over sommeren, eller på sensommeren, det er at det er landskytterstevne her, fra 1. til 8. august. Og i den forbindelse så er funnet frem til et par karer som er viktig å snakke med, fordi
De har over mange år utviklet elektroniske skyteskiver, og da er jo landskytterstevnet veldig viktig. Dette er egentlig en bedrift som har eksistert i mange år, en aktivitet, men her må vi sjekke ut hvordan kom dette i stand, og hva skjer videre.
Jeg har med meg to grunnere, Jo Hellik Åbakken og Bjarte Myhrand fra et selskap som nå heter W5. Velkommen dere. Takk, takk, takk. Jeg ble veldig nysgjerrig da. Jeg har vært sånn telekorps på et landskytterstevne way back in time. Og da var det kabler og mekaniske televerk og sånn. Det var litt feilkilder, men...
Fortell nå, hvordan skjedde dette? Hvorfor kom dere opp med dette? Jeg tror vi må dra inn Ole og litt av hele historien der. En tredje person? En tredje person, en av de to. Som faktisk var skytter da. Ole Rabbevåg, vi møttes på yrkeskolen i 1980 faktisk. Her på Kongsberg? Her på Kongsberg. Og så fikk jeg jo snusen i at han var skytter. Og...
Så leste jeg en artikkel i Teknisk Ukeblad, en påskerferie. Så vi er en del av det vi også. Dere er absolutt en del av det, kanskje en viktig del. Så jeg fortalte om denne artikkelen der det sto om forsvarets nye materiell som var elektroniske skytskiver.
Og Ole ble i fyr og flammer, han som skyter, så var han drittleia å sitte i grava og anvise. Så det må da finnes muligheter som ikke nødvendigvis koster så mye penger at et sivilskyttelag ikke har råd til det. For dette var et militært produkt en gang. Ja, for det var frivillige som var nede i anviseregropene og sånn. Ja, ikke sant. Så det var, forsvaret hadde vel råd til det på noen få baner, men for de sivilskyttelagene så var det der en utopi da. Og så
Og så tenkte Ole at nå må vi ha et prosjekt. Nå gikk vi på fagskolen fortsatt. Så da ble det rigget opp sensorer og luftgevær bak i klasserommet. Noe som ikke hadde gått godt i dags. Nå er vi på tid da. Du, nå er vi tilbake i 19.
I 91-92-93 rundt der gikk jeg to år på fagskolen. Våpen og klasserom er jo ikke noe vi vanligvis... Det var helt innenfor den gangen. Men det var som sagt et miljø på denne fagskolekulet vårt, og vi hadde lærerhobstekrefter som kom fra Kongsberg-gruppen alle sammen. Det ble utviklet av pingmin faktisk, flere av dem.
Så det ble et veldig innovativt miljø, og vi lærte det å bygge elektronikk og software. Og disse kretskortene gjorde oss i stand til å lage noen enklere prototyper. Og så begynte vi på ingeniørskolen, hele gjengen, etter dette. Og da kom Ole Rabog inn igjen, så han hadde selvfølgelig dette som hovedprosjekt på ingeniørskolen.
Og da møtte han opp i auditoriumet når han skulle holde den framvisningen. Han dro opp en startpistol og dro et skudd. Da fikk han oppmerksomhet. Da fikk han oppmerksomhet. Det er Ole i et netteskal. Han er på fisketur for øvrig. Så derfor er han ikke her i dag. Det er lidenskapen. Og når vi da avslutta på ingeniørskolen så ble det først laget en slags demoanlegg til et skyttelag som Ole kom ifra. Fra Hallingdal.
Det ble såpass vellykka at vi fant ut at nå skal vi sende ut brev til skyttelaget i Buskerud. Så gjorde vi det, og så fikk vi ganske bra respons. Men dette er det man legger. Da snakker vi om live ute på skyttebanen. Da er du på skyttebanen. Så da er det en helt annen teknologitid, for å si det enkelt, enn det vi har nå.
Da var det skjermer på parallellport og egenlagre busser og masse rart. Men konseptet virket såpass bra at vi tenkte at dette går an å tjene litt penger på. Og unge og naive som man gjerne er i 20-årsalderen, så tenkte vi at dette er gøy å drive med. Og så etablerte vi et aksjeselskap.
Ja, og da var dere i gang? Da var vi i gang. Første landskytterstevne dere var med på? Da må vi faktisk gå 6-7 år frem i tid. Det var i 2001. 2001? Ja. Bodø 2001. Men det som er fascinerende, synes jeg, er jo det dere egentlig beskriver. Du har den veldig fysiske verdenen, og her er det jo store krefter i spill. Du skal ha sensorikk, du skal ha metall, en eller annen kvalitet på metallet som tåler impact. Ja.
og så skal du ha følsomt elektronisk utstyr, og så skal du ha programvare, og så skal du ha, det er jo loddebolter, det er liksom å ta med seg alt. Ja, det faner om mange aspekter, det er ikke tvil om det. Fra fysikk, som du sier, til våpen og fare med det, og videre inn i den dagens moderne internettverden, da.
Så det er blitt et veldig omfattende produkt, i forskjell til kanskje hva vi begynte med, hvor fokus var på det å få anvist på en skjerm. Det var det som var det magiske den gangen, når vi begynte på 90-tallet, men nå er det en selvfølgelighet å få anvist på en skjerm. Nå er det alle de omliggende systemene og interaksjoner på internett. Da må jeg komme med en digresjon igjen da. Når vi startet så var det jo folk skeptiske til
Altså, papp, der ser du hører det, det er riktig. Elektronikk, da blir det magisk. Er det riktig? Nå opplever vi jo i 30-åringer som ikke har opplevd noe annet. Som har vokst opp med at elektronikk er normen. Så vi har jo sånn sett revolusjonert sporten, i hvert fall i Norge, tenker jeg. For det er vel...
Jeg tror nesten snart 100% av banen i Norge har elektronikk. Ja, fordi en annen ting jeg husker tilbake fra det ene landskytterstevnet jeg var funksjonær på, så måtte du jo vente lenge på resultatene. Det var ikke akkurat noe mulig å følge det deg, og nå gir jo dette en helt annen mulighet da. Det har jo løftet sporten ut til å bli mer...
interessant. Ja, så jeg tror det var litt av, vi hadde et godt samarbeid under Frivillig Skyttevesenet i Norge, som er hovedorganisasjonen. Og det har vært på en måte på den ballen i forhold til at sporten skulle overleve og fornye seg, da. Inn i den tidsalderen vi er nå. Så nå kan jo bestemor sitte hjemme på mobilen og se hva barnebarn skyter i feltløpet, som det kalles, som er ute i skogen. Ja, mm.
Det jeg synes også er fascinerende med denne sporten, er jo det du nevnte, Vestemor, men hun kan jo like godt være deltaker i skyttekonkurransen. Det er mange generasjoner. Det er en sport hvor det ikke alltid er en ulempe å bli eldre. Vi har jo amerikanere som bare kikket på systemet vårt fra det Civilian Worksmanship Program, som heter USA. En stor organisasjon. Det de ble mest imponert over, det var på LS på Oppdal.
var den familie-viben. Det var alltid fra barnehage. Man kunne sette ungene til bestemor og bestefar, og alle kunne delta fra...
rekker ut, det er vel ni, åtte, ni år kanskje. Og så har vi jo klasser oppi V, 75-åringer og eldre. Imponerende, vi må legge til forlytterne at når vi snakker om LES her, så er det landskytterstøvende. Så det er jo et Norgesmesterskap. Det blir jo uttelt kongepokal faktisk.
Dere har så langt gjennom årene solgt disse løsningene, dette utstyret til 30 land, og nærmer dere ikke langt unna milliarden i omsetning totalt. Det er jo litt av en suksess da, hjemme fra Kongsberg. Jeg pleier jo å si vi må se litt i krystalkula. Hva tenker dere fremover?
Nå tenker vi vekst. Vi har jo blitt kjøpt opp av et svensk selskap. Ikke sant? Det er Kongsbergensere som har gått på skole i Kongsberg, utviklet det Kongsberg, og nå er det så svensk her. Det er bare litt sånn...
Men de er flinke svenskene da. Ja, det var det. Det hadde jo selvfølgelig vært morsomt om det var et norsk selskap, men vi passet veldig godt inn i porteføljen til det svenske firma, for den var en stor kund av oss fra før, i forhold til militære kunder i Sverige. Å ha produkter som er sammenfallende, bare kompletterende da, i forhold til skyting og den typen. Og de vil bidra med vekst. Ja. Hvor kommer den til å komme? Hva tenker dere?
Vi må si verden, tror jeg vi må si. Ja, verden og også hvis vi ser på markeder da, så er jo klart militærmarkedene er jo i aller høyeste grad også aktuelle for denne type produkter da.
Men selve skytingen er jo fortsatt veldig fysisk. Det går jo et prosjektil ut som skal treffe, det er jo det fysiske som er igjen, kan du si. Det vil alltid være der som en basis, regner jeg med. Det blir jo ikke aktuelt med elektroniske våpen.
Det er ikke det som er vår kjernekompetanse, det er de fysiske, gammeldagse våpene, kall det det. Men skjer det noen utvikling der, som dere må ta hensyn til? Blir det andre våpen som blir brakt inn i konkurranser? Er det noe der? Det gjør vel ikke den store forskjellen for vår del i utgangspunktet, for et prosjektil klarer vi å detektere. Så lenge det kommer med en viss hastighet, og det gjør det jo.
Men fordelen er at vi har blitt en systemleverandør. Alt ifra påmelding til resultat til publikum
Og det vi har begynt med er at vi har tatt inn andre typer skiver, for å bruke det uttrykket, som ikke er faktisk fysiske. Vi har noen samarbeidspartnere som lager våpen som, ja, ikke skitter med kuler, men med laser eller internet. Ja, ja, så det er innenfor der også. Som vi har koblet inn, sånn at vi da får et helhetlig, kan bruke egentlig systemet vårt da, med en annen input da.
Men sånn som landskytterstevnet har nå i starten av august, så hvor omfattende er det fra påmeldingssystem og til resultatsystem?
Eller hvordan er integrasjonen? Vi gjør alt med unntak av selve påmeldingen. Altså det er det man melder seg på, men så blir alt kjørt inn ifra påmeldingen i vårt system. Så da gjør vi det fra A til Å faktisk. Eller fra B til Å da. Ja, fra B til Å. Det er selv den administrative viten ved å på en måte klikke seg, jeg vil være med på internett, er det eneste som ligger utenfor. Hvor mange deltaker er det på Rødstlandsutstøvende? Det er
De går for 5 000. Antall målskiver? 200 pluss. Lite i overkant av 200. Antall skudd? Over en halv million. Over en halv million skudd, og dere skal detektere hvert av det hvis ikke det går utenfor. Denne skepsisen som dere nevnte litt om tidligere, hvor er den i dag?
Jeg vet at noen ser det når vi så hullet, så visste de at vi hadde skutt. Nå ser vi ingenting. Den er borte, vi er på. Ja, den er borte. Folk erfarer alle fordelene også, sånn at da glemmer du
Og så har vi på en måte bevist fortreffeligheten ganske mange ganger. For det har vært oppfølging på at hvis noen får andres skudd som er så dårlig at det kan ikke jeg ha skudd, for ingen i min familie har skudd, så har du skudd. Så kan man gå frem og se i det hvite området, for det er ved siden av den sorte blinken, for det er veldig få som skyter der ute. Og da har vi aldri klart å finne
Det svarte hølet, eller da har vi alltid klart å finne hølet der, han har blitt anvist. Så vi har en kontrollmulighet, og det har... Veldig fysisk kontrollmulighet. Men det har det mer og mer falt vekk ifra, fordi det er til bryderi. Ja, det er en jobb det er om. Dette kan jo ikke jeg så mye om, men når skytteren starter serien sin for...
Tidligere kunne han kanskje se at han hadde truffet, for meldingen veis da.
Ja, så det er jo litt avhengig av de forskjellige skyttedisciplinene. I forhold til om man skyter på baneskyting, for eksempel, hvor du gjerne har skytt på en vanlig rundblink, og du har ringindeling og så videre. Da får du anvist en prøveskuddsserie. Da får skytteren i den norske sammenhengen, da, så får de anvist skudd for skudd på prøveskuddene. Men på de tellende seriene, så skjer det først etter at serien er ferdig, så får da skytteren presentert resultatene sine på skjermene ved siden av seg. Ja.
Publikum som sitter bak, eller i Australia og følger med på internett, de kan få skuddene etter hvert som de skyldes. Men hvis vi er på felturtig for eksempel, som jeg tenker du har vært med på, så er det jo rett og slett å telle antall treff i en serie. Og der går det så fort at jeg tror jeg ikke skytteren får med seg. Egentlig før han er ferdig, da ser han hvor mange treff han har. Gode skyttere har jo en god fornemmelse om de treffer eller ikke, uansett.
Ja, det tror jeg nok. Dere har jo vært med på å bringe denne sporten til et nytt nivå, og spesielle tanker overfor Kongsberg Agenda og landskytterstevnet om halvannen måned? Det skal bli veldig gøy å få landskytterstevnet hjem. Er det lenge siden sist?
Det har skjedd en gang før, men da er vi tilbake på 30-40-50-tallet. Dette er litt høytid for dere, det. Kongsberg Agenda, da. Dere får jo vist dere frem her også. Det er et kjempearrangement. Og veldig bra for oss å kunne delta på det, og kunne profilere oss litt, og se alt som skjer. For det er gøy å være på Kongsberg, og være litt nørd.
Det er jo en litt nerdeby, det er jeg bare ennå med, og vi gleder oss også. Det var superspennende, og dere må bare lykke til med veien videre, og spesielt landsutstillingen om halvannen måned. Takk for det. Takk skal følge med. Takk til Johelik Aabaken og Gjerte Myhren i WFM, og mitt navn er Jan Moberg.
Toje & Borten #7: Asle Toje er statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk. Ola Borten Moe er politiker (Sp), forretningsmann og gårdbruker.
0:00 Norsk offentlighet
3:26 Piraya-veld...