Ti år med Teknisk sett: – Teknologihastigheten kommer til å bli mye raskere
Teknisk sett fyller ti år og 633 episoder. Jan og Odd-Rikard ser tilbake på de ti første episodene og temaer som IoT, elbiler, KI, energi, fusjonskraft, forsvarsteknologi og Europas teknologiske posisjon, og konkluderer med at teknologiutviklingen bare vil akselerere.
00:19
I denne episode feirer vi ti år med Teknisk Sett og diskuterer tilbakeblikk på teknologi og tidligere episoder.
05:39
Data har blitt billigere, og teknologiske fremskritt påvirker alt fra TV-er til biler og kunstig intelligens.
12:30
Diskusjonen om kunstig intelligens berører språkoversettelse, energibehov, datalagring og sikkerhetsutfordringer i en raskt utviklende verden.
17:38
Podkasten diskuterer utviklingen innen kunstig intelligens, elbiler og fremtiden for kjernekraft og fornybar energikilder.
23:46
Podcasten diskuterer fremtiden for energi og teknologi i Europa, inkludert sol-, vind- og kjernekraft, og Norges innovasjonsbehov.
Transkript
Nevnt i episoden
Teknisk sett
TUs podkast som feirer ti år og 633 episoder i denne jubileumsepisoden.
TU
Utgiveren av podkasten Teknisk sett.
Internet of Things
Tema i første episode i 2016; mindre hypet begrep i dag.
Tesla
Nevnes som selskap som begynner å lykkes med selvkjørende biler.
Waymo
Har drevet selvkjørende taxier en stund.
BMW
Lanserer elbil med 80 mils rekkevidde; også nevnt som europeisk teknologimakt.
DAB+
Tema i episode 3 om nedleggelse av FM-nettet.
Samsung
Viser 130-tommers TV med mikro RGB-baklys på CES i Las Vegas.
Volkswagen
Nevnt i forbindelse med dieseljuks.
Toyota
Nevnt som hydrogenbil-produsent.
Erik Tandberg
Første eksterne gjest i episode 9, om Elon Musk og SpaceX; døde i 2020.
Elon Musk
Tema for episoden med Erik Tandberg.
SpaceX
Romfartsselskap omtalt i episode 9.
Nvidia
Leverer GPU-er som driver KI-utviklingen.
ChatGPT
Nevnes med enorme kostnader og uklar inntektsmodell.
Boston Dynamics
Imponerende nye humanoide roboter.
Commonwealth Fusion Systems
Fusjonsselskap Odd-Rikard var liten aksjonær i; besøkte reaktoren i Boston.
Google
Kjøper kraft fra fusjonsselskaper.
Microsoft
Kjøper kraft fra fusjonsselskaper.
Donald Trump
Nevnt for olje-politikk, Grønland og trussel mot NATO/Europa-samarbeid.
Kongsberg
Norsk forsvarsbedrift med ny fabrikk og kjøpt droneselskap.
Ukraina
Teknologisk ledende på droner etter russisk invasjon.
ASML
Europeisk leder i produksjon av mikroprosessorutstyr.
Airbus
Europeisk flyprodusent som konkurrerer med Boeing.
Saab Gripen
Svensk kampfly som konkurrerer med amerikanske.
SAP
Eksempel på europeisk programvareselskap.
EU
Diskuteres som nødvendig ramme for europeisk forsvar og teknologi; Norge står utenfor.
NATO
Trues av USAs oppførsel; Europa må ta mer selvansvar.
Grønland
Trump ønsker å ta over; bidrar til politisk usikkerhet.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten.
Deltakere
host
Jan Ove Berg
co-host
Odd-Rikard Walløe
Sponsorer
Delta
Poeng
Diesel er blitt den nye røyken.
Sammenligning av dieselsjåførenes fallende status med røykernes.
I Norge, hvor nesten all strømmen er fornybar, vil alltid batteribilen være en bedre måte å utnytte strømmen på.
Sitat fra Odd-Rikard i en tidlig episode om hydrogenbiler.
Teknologihastigheten de siste ti årene kan beskrives som sakte i forhold til de neste ti årene.
Avsluttende tanke om at utviklingen vil akselerere.
Norge investerer 20–30 milliarder i tenker – det er å kaste penger ut av vinduet.
Kritisk utsagn om norsk forsvarsinvestering sammenlignet med avanserte radarsystemer.
Vi har alt for lite innovasjon i Norge, og vi har flest offentlige ansatte i hele verden.
Kritikk av norsk økonomi og arbeidsliv struktur.
Det er dyrt og bortkastet å bruke 200 000 kroner på høytalerkabler – forskjellen er bare tull.
Om hi-fi-myter rundt høytalerkabler.
Kina har sannsynligvis lagret alle tilgjengelige data opp til kvantesikring, og venter bare på å låse opp kista.
Spekulativt, men tankevekkende om kvantedekryptering og sikkerhet.
Påstander
Podcasten Teknisk Sett produserte sin første episode 7. januar 2016 og har i alt 633 episoder etter ti år.
Jubileumsutsagn om podcastens historie.
Odd-Rikard har vært med på 85 prosent av de 633 episodene.
Angitt av Jan Moberg i episoden.
Den første episoden handlet om Internet of Things, den andre om bilteknologi.
Gjennomgang av de ti første episodene.
FM-båndet i Norge slukket i 2017, etter at det ble vedtatt i 2011.
Om DAB+-omleggingen.
BMW lanserer en hydrogenbil med 80 mils rekkevidde.
Nevnt i diskusjonen om hydrogenbiler.
Samsung viser på CES en 130-tommers TV med mikro RGB-baklys (rødt, grønt og blått).
Nevnt under Consumer Electronics Show i Las Vegas.
Erik Tandberg, som var podcastens første eksterne gjest, døde i 2020.
Om den avdøde romfartseksperten.
Bilbransjen pusher for å stoppe nedleggingen av 2G fordi e-call-systemet er 2G-basert.
Om mobilteknologi i biler.
Ved hydrogenproduksjon mister man rundt 60 prosent av energien.
Om effektivitetstap i hydrogenkjeden.
OECD-snittet for andel offentlig ansatte er 14 prosent, mens Norge ligger over 30 prosent.
Om offentlig sektors størrelse i Norge.
Rundt 700 000 personer i Norge står utenfor arbeidslivet som uføretrygde eller sykemeldte.
Angitt i diskusjonen om norsk arbeidsliv.
Norge investerer 20–30 milliarder kroner i tenker.
Om norske forsvarsinvesteringer.
Kongsberg har kjøpt et amerikansk droneselskap og bygger ny fabrikk.
Om Kongsberg Våpenfabrikk.
Fiberstyrte droner i Ukraina kan ha opptil fire kilometer optisk fiber og er usårbare for jamming.
Om droneteknologi på slagmarken.
Minst to fusjonsselskaper har solgt kraft til Google og Microsoft, med oppstart rundt overgangen til 2030-tallet.
Om kommersiell fusjonskraft.
En ny investering i solkraft i solrike områder koster omtrent halvparten av gass- og kullkraft.
Om solkraftens kostnadsutvikling.
Commonwealth Fusion Systems skal starte opp sin reaktor i år, og Jan Moberg er aksjonær i selskapet.
Om fusjonskraft og eierinteresse.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag har jeg med meg min mangeårige medarbeider og...
Co-host her i denne podcasten, Odd-Rikard Valmott. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Det er veldig flott at du kunne komme inn om meg i dag. Ja, det er veldig hyggelig å være tilbake. Ja, vi sitter hjemme hos meg i Drammen. Ja. Og jeg fikk ikke tak i Napoleonskake, men jeg fikk tak i ostekake og gullerotkake. Ja, det var en grei erstatning. Jeg ser gullerotkake har overlevd, men ostekake, den er borte. Hahaha.
Ja, og du skal nok bort til den guldrøda. Nå, kake og podcasten teknisk sett er rett og slett slik at i dag, på denne dagen i 2016, for ti år siden, så produserte vi den første podcasten, Odd Rikardt, i denne serien. Vi har holdt på i ti år. Ja, fantastisk. Og du har vært med på 85 prosent av disse 633 episodene. Så gratulerer med dagen.
I like måte, ja. Det har vært masse å snakke om, om teknologi, og jeg tenkte nå for å gi lytterne litt tilbakeblikk, og det gjelder jo for oss også, for vi er jo like interessert i dette selv som det lytterne er, tenker jeg. Og bare dra oss og lytterne gjennom de ti første episodene vi spilte inn, temaene vi hadde, og bare kort kommentere de både fra meg og deg,
Og så kommer vi litt inn på noen av de områdene som vi har snakket mye om etterpå. Ja. Den første episoden som ble publisert 7. januar 2016, så snakket vi om Internet of Things. Det var en pilote-episode. Det gjelder jo fortsatt. Ja, det gjelder fortsatt, men vi bruker ikke begrepet Internet of Things like mye som den gangen. Det var jo et ganske hypet begrep. Ja.
IOT? Du samlet data og kjørte det inn, og det ble til Big Data, ikke sant? Da hadde jo cloud-begrepet dukket opp, men Big Data var for så vidt det store da. Gjerne i form av egne datacenter da. Vi snakket mye om sensorikk i den episoden, husker jeg, med sensorer på klokker og overalt. Ja, for det var litt sånn novelty, ikke sant? Og det er det jo ikke lenger. Det er sensorer overalt.
Men det var et hett tema den gang igjen. Episode 2 så var vi på allerede, det var også i januar 2016, bilteknologi. Er det på tide å bytte ut fossilbilen? Når alle bilene blir elektriske, burde vi satse på batterier eller hydrogen? Når kommer de selvkjørende bilene? Det er avgjort. Ja, det er avgjort. Men for ti år siden så var det ikke like opplagt.
Nei, det var ikke det, for batterier var dyrt enda. Og hydrogen var en måte å komme seg langt på. Når du nå ser at BMW lanserer en bil med 80 mils rekkevidde, så er det over. Og det her kommer til å gå fort. Det er jo over selv med lavere rekkevidde. Ja, det er det. Men det har med at du har bygd ut ladestasjoner overalt, ikke sant? Ja.
Ja, det er game over. Nordmenn har ikke range anxiety lenger. Nei, og det er game over selv om andre land ikke har kommet like langt. Og når det gjelder selvkjørende biler, så er vel det også, ja, det er absolutt på gang. Det har gått mye saktere enn jeg trodde, faktisk. Jeg trodde det var enkelt. Det var det jo selvfølgelig ikke. Men du er optimist på veldig mange områder. Jeg er optimist, ja. Og det tror jeg er greit å være sånn.
Men det ser ut som faktisk Tesla begynner å få det til. Altså Waymo har jo holdt på med noen taxier lenge, men selv Tesla som er helt, de holder seg til bare kamera, begynner å få det til nå på USA. Så jeg har håp i løpet av at noen år så skjer det. Ja, ser vi ut vinduet her så er det snø på bakken, og det er ikke sikkert at det er like lett å få til her i vårt snørykkeland som det er borte i USA, deler av USA i hvert fall.
Nei, men altså, presis posisjonering av bilen løser mye av det her, og friksjonsmåling og kameraer og så, ja. Episode 4, Oddikard. Nei, unnskyld, episode 3 først. Nå er det DAB+, som gjelder. Altså, radio. Det er jo litt sånn 10 år gammelt. Det er 10 år gammelt, og det gjelder, ja, FM-nettet la vi jo ned i 2011, var det ikke det? Jo, det var, nei, FM-båndet slukker i 2017.
Det var i 2017, ja. Det var i 2011, det var vedtatt, ja. Så vi stod mye oppi det, og da måtte folk kjøpe DAB+. Ja, og jeg tror nå når du kjører langt, du har et veld av radiokanaler å velge mellom.
Men stemming har jo også overtatt, for data har blitt billig i forhold til hvordan det var for ti år siden. Det er data veldig mye billigere. Og kapasiteten er god. Kapasiteten er veldig god. Så hjemme trenger ikke folk tenke på DAB+, de har vel internett til en gang egentlig. Episode 4 den gang, HDR og TV-teknologi.
Dette har jo du vært en av dine absolutt kjærlighetsområder. Det er det enda. Det er det fortsatt, ja. Da var det nytt, nå er det ikke det lenger. Men teknologifronten flyttes fremover hele tiden. De fleste TV-er nå, i hvert fall midbrainshopover, er jo bare helt fantastiske.
Mens vi sitter her, så er det jo Consumer Electronics Show i Las Vegas, der vi har vært mange ganger. Vi er ikke der i år, men der ser jeg jo nå at Samsung drar på med en 130-tommer med, hva kaller de det for noe? Mikro RGB baklys. Du får både rødt, grønt og blått baklys, i stedet for bare hvitt eller blått. På 130-tommer? På 130-tommer, ja.
Det er fantastisk. Da må du ha stor stue. Og du må ha stor lommebok, da. Og inngangstør. Episode 5, dette er jo litt til å le av. Det er dårlig tide for dieselkjørerne. Volkswagen har jukset bilene for grenser, og nå snakker byen om å stenge for dieselbilene om vinteren. Hvordan renser man en dieselmotor? Det er vel et tema vi kan hoppe over? Ja, altså diesel er jo blitt den nye røyken, ikke sant? Det er...
Men det er mulig å rense en dieselmotor nå og i dag mye bedre enn det var for ti år siden. Men dieseløpet er kjørt. Nå er det hybrider som er. Ja, det er det. Og jeg nevnte nå her i episode 2, eller hva det var, om hydrogen kunne være noe for bil. Allerede i episode 6, altså fire uker etterpå, så er jo overskriften hydrogenbil i Norge ikke så smart. Så vi konkluderte ganske kjapt. Ja.
Det var noen veldig få diehards som gjorde FNB-løst å kjøre en år rundt. En eller annen Toyota eller en Hyundai. Ja, det er det. Men du får jo ikke fylt, ikke sant? Nei, jeg kan citere hva du sa i denne episoden. I Norge, hvor nesten all strømmen er fornybar, vil alltid batteribilen være en bedre måte å utnytte strømmen på. Ja, selvfølgelig. Du mister jo 60% med en hydrogenpil. Episode 7. Lyd.
Skal jeg selge bilen for å kjøpe høytalekabler? Ja, det var også en debatt vi tok opp. Det er jo en del som tror at høytalekabler er ting som må til, og som bruker 200 000 kroner på å forbinde forsterkeren med høytaleren, og mener de kan høre forskjell, og det er jo selvfølgelig bare tull.
Ja, det mente vi vel den gangen også, men det er jo fortsatt, som du sier, på HIFI-asyle at de holder til. Episode 8, nå kommer robotkirurgene. Det har vi jo fortsatt ro på. Ja, altså den gangen var det nok mer at du har fått operasjonsrobotter, og de blir jo brukt ut strakt din dag i dag til kikkelkirurgi, ikke sant?
Men nå tenker jeg fremover at dette kommer til å bli eidrevet. Det er første gangen vi nevner kunstig intelligens i teksten her, og kunstig intelligens er på full fart inn i medisinsk instrumentering. Og du hadde vært i Fredriksdag og skrevet om et selskap som utvikler blodsensor. Ja.
De har senere lagt ned, dessverre. Men det betyr jo ikke at det ikke var riktig? Neida. Men jeg tror at, som jeg stilte spørsmål på en konferanse i fjor, er det noen i salen som har lyst til å bli operert av en lege om ti år? Ja, nettopp.
Jeg vil jo ikke det. Jeg vil jo at den skal opereres av all kunnskap om akkurat den operasjonen som finnes i verden oppdatert til siste sekund. Men da vet jo det medisinske miljøet hvor du skal finne sin prøvekanin. Det er bare å ringe deg. I episode 9 hadde vi vår første eksterne gjest, og det var ingen ringere enn Erik Tandberg.
Som snakket om Elon Musk og SpaceX. Vi får minnes Erik Tamberg, han døde i 2020. Ja, vi hadde et par episoder med Erik. Ja. Seneste månedlandingsjubileum. Det var det, og han kommenterte jo da månedlandingen i 1969. Ja. Og mye mer. Episode 10, mobil teknologi. Da hadde du vært på Mobile World Congress.
og snakket om utviklingen av 5G, og nå skal jo 2G slukkes, har jeg skjønt? Ja,
Bilbransjen pusher på for å stoppe nedlegging av 2G på grunn av e-call. Veldig mange hundre tusener av biler kommuniserer ulykker via e-call. Det er et 2G-basert system. Jeg synes det er helt utrolig at bilbransjen har fått lov å holde på å produsere 2G-utstyr så lenge.
De har jo skutt seg i foten, men sånn har det blitt altså. Det kan vi være enige om. Da har vi gitt lytterne litt av bakteppet for hva vi gikk gjennom i de ti første episodene, eller hvilke temaer vi hadde i de ti første episodene for ti år siden. Ja, det er helt greit å legge noe av det bak oss, men noe av det henger jo videre med. Ja da. Og jeg tenkte å bruke litt tid på noen av disse temaene, og la oss først ta dette med KI eller AI-bølgen.
sammen med data, både innhenting, deling, bruk og lagring, så kombinerer dette, eller kunstig intelligens, det er jo en enorm trend som går både på hardware og på sikkerhet og på datacenter og energi, og det omfatter jo en hel haug av temaer. Ja, og veldig mange brukere, ikke sant, og du får jo svar på de mest intrikate spørsmålene.
For meg er det blitt et verktøy som jeg bruker i hverdagen. Etter jeg spør om elektrisk anlegg, eller båtmotor, eller whatever, du får svar. Du bruker jo stemmen også. Jeg gidder jo ikke å taste din. Du spør jo.
Sitter du på trikken og spør om medisinske spørsmål? Nei, men jeg husker jo en debatt vi hadde, Odd-Rikard, om at det norske språket var lite, at det ikke ville få samme oppmerksomheten innen KI-verdenen, men det har jo også løst seg.
Ja, så det her blir jo, den grad det ikke finnes norsk i grunnlaget, så blir det jo automatisk oversatt. Nettopp. Ja, så du trenger jo ikke å snakke, du kan ikke snakke urdu eller norsk eller engelsk, det er liksom helt uavhengig. Og det er, jeg ser jo det, jeg bruker jo litt dette selv, og det er ikke så mange hiccups lenger. Nei, og det blir raskt mye bedre. Det er jo nesten skremmende.
Men når vi ser tilbake da, ti år tilbake, så jeg må jo si at dette har de siste årene gått mye raskere enn det jeg ville spå. Du husker på for ti år siden så snakket vi ikke om LLM'er. Nei. Det er jo det som har tatt av de siste tre årene. AI, det begynte jo like til krigen med perseptron.
og programmering av sånne kretser, som utvikler seg neuralet, nett, og så videre, og så videre. Men det er jo LLM'ene som har fått det her til å eksplodere i hastighet og vekst. Og avansert hardware, da? Veldig avansert hardware, ja, selvfølgelig. Nvidia, ikke minst. Ja, du må ha...
10 000, det fikk millioner av GPU-er, eller modifiserte GPU-er, for å regne på det her. Og det har jo skapt utfordring igjen, ikke sant? Hvor skal vi skaffe strøm til alt det her? Ja, og lagringsplass. Strøm og lagringsplass, ja. Prosesseringsplasser og lagringsplasser. Ja. Og da kommer vi inn på datacenter, når Norge er et attraktivt land for datacenter, ikke minst på grunn av klima, og tilgang på fornybar energi. Ja.
Og så ser det ut som at alle prognoser peker på at vi ikke har nok fornybar energi i løpet av noen år. Jeg ser det ikke i Norge. Nei. Det er jo fordi vi bruker energi på mye annet da. Vi skal gå bort fra fossilbasert. Ja. Men hva tenker du om først kunstig intelligens, denne AI-bølgen? Er det en boble? Det er jo mange som lurer på det når du kommer, i hvert fall i de finansmarkedene. Ja, i finansmarkedene. Jeg ser jo chat-GTP, hvor...
hvor mye de brenner, altså så mange milliarder dollar per tidssendelse, at det er helt enormt, og inntektsmodellen er jo ikke like klar. Da skal det sies at den er bedre enn når internettbobla sprakk, ikke sant? For da fikk du jo millioner til ingenting, du tenkte bare en overskrift at dette skal vi løse. Det er litt mer inntekter nå.
Så den er ikke så hypet opp som forrige gang. Men lagring da, datacenteret, hva blir løsningen der, tenker du? Må det løses på energisiden? Det er jo grenser på hva du kan løse på energisiden. Det krever veldig mye strøm det her. Selv om brikkene blir bedre og bedre for hver generasjon,
så er det tiltakende flere i raskere takt, så vi må ha mye mer strøm. Og det har jo igjen utdøst en enorm interesse for kjernekraft, spesielt i USA og noen andre land, ikke sant? Vi kommer til energi som felt, men det er klart det er en av driverne. Sikkerhet da? Er vi naive med bruken? Vi deler jo utrolig mye data på plattformer som vi kanskje burde tenkt oss om.
Jeg var usikker for ti år siden, og jeg er fremdeles usikker i dag. Og ikke minst for at vi går jo inn i en tidsalder hvor kvanteteknologien også banker på døra, ikke sant? Altså enda kraftigere datamaskiner. Ja, og som kan gjøre gamle passord og sikkerhetsmekanismer foreldre, ikke sant?
Så du har jo etter hvert fått ny kvantesikker teknologi, men den gjelder jo ikke overalt. Nei, det er litt som når stormaktene kriget om Veste forsvaret angrep, og det ble det ene våpenet, tar det andre. Ja, så du kan regne at Kina har absolutt alt lagret av data som finnes tilgjengelig opp til det tidspunkt hvor de begynte å gjøre det kvantesikkert. Og de venter jo egentlig bare på å kunne låse opp denne kista der.
Og det skjer i løpet av to, tre, fire år. Skummelt tanke, men avslutningsvis på dette med kunstig intelligens, hva tenker du om ungdommen og hvilke jobber de burde utdanne seg til? Den vil jo både overta en del jobber, men den vil også bidra kanskje?
Vet du hva? Jeg er mer usikker enn noen gang, ja. For vi har jo enda ikke begynt å nærme oss det feltet vi kaller generell kunstig intelligens, hvor menneskehjernen, inklusive følelser og ting og ting, blir overgått. Ja.
og i kombinasjon med robotter. Nettopp, jeg skulle til å si det, har jeg sett de siste fra Boston Dynamics. De nye modellene der, det er ganske rått altså. Ja, det er ganske rått, og det er jo bedre enn taktiliteten til mennesker på mange områder. Tre fingre bare, men de kan jo kombineres på en måte som ikke jeg kan. Sikkert. Det er absolutt verdt å se på. Vi tar opp på lista mi her
elbilen. Vi snakket litt innledningsmessig om at vi forbedring av fossilbilen, det kan vi glemme, og hydrogen til bilbruk, det er vel også ut av elbilen som virkelig er det store her, og det var ikke opplagt i synes jeg da, i 2016 at det skulle gå så fort, selv om
Nei, det hadde mye til å tilta i Norge, men at vi skulle nå fjorårets mål, hvor egentlig stempelmotoren var utrydda i Norge, med hvertfall på personbilsida. Men det er jo ikke bare da skatteinsentivene, selv om det har hatt mye å si, momsfri tak i, men...
Men også dette med at det har kommet mye bra biler, mye tilbydere, kjørelengd. Det har jo kommet mye modeller som har vært attraktive. Løst det meste for brukeren. Ja, absolutt. Og jeg tror ikke at vi får et sånt kollaps av elbilmarkedet på grunn av de nye momseglene. Jeg tror det er jo den nordmennene har sluttet å tenke på diesel og bensin som et alternativ.
Jeg tror ikke det er aktuelt. De vil ha elbil. Men nå ser jeg jo at det kommer lettere varebiler i større grad også på elbil. Det har jo vært en stund, men det begynner å ta nye segmenter da. Vi har fortsatt langtransport og semitrøkk og den type ting, men...
Det kommer jo der også. Ja, det kommer der også. Vi har snakket om break-even-punktet. Når er det billigere å produsere elbiler enn biler med stempelmotor? Og det har med batteripris å gjøre, selvfølgelig. Og batterier fortsetter sin marsj nedover. Nå kommer jo...
natriumbaserte batterier og overta plassen til litsum, ikke sant? Det er veldig mange sånne ting som kan gjøre batteriene svært mye billigere enn i dag. Og da kommer jo det her brekkpunktet
relativt fort. Ja, og vi ser jo at busser har jo blitt i høy grad elektrifisert i veldig mange norske byer. Ja. De har jo ladestopp, de passer jo. De kjører relativt kort mellom hver gang de kan få en pantograf ned eller opp. Ja, det har jo vært en del problemer i Oslo selvfølgelig, fordi at de har ikke nok ladekapasitet ute i nettet. Men det der vil jo bedre seg.
Vi har fortsatt tro på elbilen, Oddrik Art. I høyeste grad. Og den blir enda mer avansert og selvkjørt, selvfølgelig. Ja. Vi skal inn om området energi. Da vi satt der for ti år siden, så...
Så snakket vi relativt tidlig om kjernekraft og ikke minst fusjonskraftsbiten av kjernekraft. Du var til og med borte i Boston og besøkte... Ja, det er ikke ti år siden nå. Neida. Men de skal jo kjøre i gang sparkreaktoren i år, og de er ikke alene altså. Så det er veldig mange selskaper nå som jobber med fusjon.
Det er utrolig spennende. Men nå har vi jo hørt om at det ligger 20 år frem i det vi har hørt om i 60 år. Ja, det har vi. Og det har vært regelen. Det kommer det, men om 20 år. Nå kommer det i år. Men kommer fysjonskjernekraften til å komme i dødsskyggen av fysjonsrommet? Nei, jeg tror ikke det. Alle mann til pumpene. Vi trenger både fysjon og fysjon.
Og spesielt det er nye fjerde generasjons fiskjonskraftverkene, de vil være en revolusjon. Nå har vi jo et politisk regime i USA nå som satser veldig mye på olje fra Venezuela og tung olje fra Venezuela. Nei, altså...
Donald Trump lever ikke evig, og det skal vi være himla glad for. Du tenker at selv han er ikke i stand til å dempe momenten for kjernekraft? Nei, for at de her tech-oligarkene, som han er også veldig glad i, de ser jo på kjernekraft nå.
Og i hvert fall to av de her fusjonsselskapene har jo solgt kraft til Google og Microsoft som har kjøpt.
Ja, de skal fyre i gang rett over 30-tallet. Nå må vi nevne, vi nevnte ikke navnet der du var og besøkte den, nemlig Commonwealth Fusion Systems. Der velger vi Nordfors at det er en liten aksjonær. Ja, de er relativt, ja, de er ikke de største, men de er store. Men hva med fornybar kraft da? Altså, solkraft er jo det billigste av alle kraft. Det har blitt det i de ti årene.
Det var jo ikke det for ti år siden, men nå er det det. Man regner vel med at en ny investering nå i et solrikt område, ikke nok, så koster det halvparten å bygge solkraft i forhold til gass og kullkraft. Kullkraft er jo helt uten, ingen som bygger...
I hvert fall ikke Kina bygger litt nytt, fordi etterhvert på grunn av sikkerhet, for kull har de, men de er jo størst på sol og vind og etterhvert på kjernekraft også. Og jeg ser jo for meg alt.
I løpet av noen år nå så vil du få sånne to lags solcellepaneler med så i virkelighetsgraden bikker 30%. Da begynner det å bli betydelig. Ja, så det er... Og med lagringssystemer i tillegg så begynner det å... Ja, batterier kommer til å bli billige flow-batterier, ikke sant? Kommer til å gjøre det her billig, og du kan lagre det av på...
Døgnbasis og kanskje også ukebasis. Så selv der hvor solen ikke skinner hele tiden, så vil du kunne få gjemnet ut og lade batteriene. Ja, men du trenger også kjernekraft i bånd, som en sånn baseload. Ja, det er masse vi kunne gått innom der, men vi har tro på både solkraft og kjernekraft. Og vind. Og vind også.
Tenkte vi skulle ta tema forsvar. Vi har jo gjennom disse ti årene så har det ikke minst da vært en russisk invasjon av Ukraina. Det har jo medført en voldsom teknologiutvikling. Helt utrolig. I Europa. Ja.
Fremdrevet av en stat som Ukraina. Hvem kunne tro at de ville være teknologisk ledende på noe som helst? Drogbruk spesielt? Det er helt fantastisk hva de får til. De har mye kloke ord som sitter i bunker og tenker ut nye tech og produserer. I Norge investerer vi 20-30 milliarder i tenks.
Det er jo å kaste penger ut av vinduet. Vi skal jo bruke det beløpet på avanserte råd tilgjengelig. Ja, nå er det jo litt sånn ironi da. Hvis det er det som skaper frykt hos fienden, så er det jo greit.
Det var mye sånne papptanks under 2. verdenskrig også, bare å syne av de. Eller finner var det kanskje. Ja, de hadde opplåst bare, tanks. Men det var i 2. verdenskrig, det er 80 år siden. Nei, men hva tenker du? Vi har jo forsvarsbedrifter her i Norge, ikke minst Kongsberg våpenfabrikk, som jo er store og har jo...
Nå bygger de jo nye fasiliteter oppe på Kongsberg, en ny fabrikk. Ja, de har kjøpt et amerikansk droneselskap. Ja. En kombinasjon av raketter og droner er jo fenomenal, ikke sant? Med de styringssystemene de har, radarer, planlegging, et cetera.
Men hvis jeg ser noen bilder ned fra slagmarken i Ukraina, så er det mye fiber. Disse dromene blir jo styrt gjennom fiber, mange av dem. Ja, enda. Og det ligger jo på slagmarken et nettverk av fiber. Ja, det ser jo ut som hele skogen er full av spindelvev, ikke sant? Ja, ja.
Ja, de har vel opp til en fire kilometer med optisk fiber, mange av de her russiske og ukrainske dronene. Men da er de usårbare for radioforstyrrelser. Ja, for jamming, rett og slett. Men det er jo også et spørsmål om tid, for etter hvert vil jo AI overta det her. Både navigasjon og målseleksjon og sånt.
Ja, on board AI. Nå sitter vi jo i en tid hvor Donald Trump ønsker å ta av Grønland. Jeg tenkte vi skulle ikke gå inn på den diskusjonen, men det er jo komplikasjoner her i det politiske bildet som gjør at Europa bør jo klare seg selv.
I større grad enn vi har gjort etter 2. verdenskrig. Alle europeiske ledere tenker som sånn at dette må vi... Den gamle NATO-voksen er ikke til stede lenger i samme grad. Og jeg er jo tiltakende bekymret for at Norge står utenfor EU.
Ja, når det gjelder dette med Europa, altså det som skjer i Ukraina og det initiativet som kommer fra flere europeiske land her nå, så er det jo håp om at vi skal se et skift i Europa hvor vi tar mer ansvar, ikke minst for egne innovasjoner. Ja, men det blir ikke gjort i NATO, det blir gjort i EU. Ja. Og vi bruker jo også så mye penger og krav
og kraft på å forholde oss til alt vi vil være med på i EU, kan vi ikke like godt bli medlem da. Ja, der kan vi kjøre en egen podcast-serie. Ja, det er helt utrolig altså. Men, Odd Rikard, et tema som vi kommer inn på her nå, det er et tema jeg tenkte vi skulle snakke litt om. Du pensler jo på det, nemlig Europa-krisen.
Og da tenkte jeg ikke nødvendigvis EU-debatten, men vi har jo, du var inne på BMW har en ny elbilmodell,
Vi har ASML som har en utrolig posisjon innenfor mikroprosessordesign. Ja, produksjon av mikroprosessorer. Og vi har jo Airbus som på mange måter har konkurrert, ikke ut, men gått mot Boeing. Som er nummer én i verden på fly. Og vi hører jo at svenskene skal selge Gripen fly, Saab Gripen til...
å konkurrere ut amerikanske... Det er fordi vi burde ha hatt. Ja, ikke minst på grunn av Trumps opptreden. Absolutt. Men det skjer jo ting i Europa også. Jo, men vi har ingen av de her amerikanske teknologigigantene. Vi har ikke noe tilsvarende i Europa. Nei, men betyr det at vi ikke skal prøve? Det er sent da. I gamle dager så hadde det SAP versus Oracle, ikke sant? SAP er jo ikke blitt noe særlig...
Så vi har ingen store teknologigiganter i Europa. Det burde vi kanskje ha. Kanskje det burde vært et EU-initiativ for å få i gang det, og støtte opp om det. Men når NATO nå trues av at USA er irrasjonelle relativt sett til NATO, så kan det hende det er det vi trenger for å komme på banen i Europa.
Ja, altså det som skjer nå er jo et skremmeskudd, voldsomt skremmeskudd for Europa. Og jeg tror Europa kommer til å svare på mye av det, men problemet med Europa er jo at det er delt opp i mange land da. Men du har heldigvis en viss og noen overnasjonalitet i EU.
Det er jo litt som kommunedebatten. Alle skjønner at det er fornuftig å ha få sterke kommuner. Det er ikke noe annerledes i Europa. Vi burde ha hatt færre
sterkere toppstyring. Men oppsummeringsmessig, som et avslutningsmessig her, hva har, hva tenker du med teknologi i Norge da? Vi har jo Kongsberg på forsvar, det er jo kjempebra.
Vi har jo noe å komme til bord med, men hva er vår rolle teknologisk hver morgen? Vi har alt for lite innovasjon i Norge. Vi har et fantastisk offentlig velferdssystem, men vi har også flest offentlige ansatte i hele verden.
Vi er langt over 30 prosent, ikke sant? OECD-snittet er på 14 prosent av offentlige ansatte. Og ganske mange som ikke er i arbeidslivet? Vi har veldig mange, og de regner vi ikke med da. Men vi har jo en 700 000 åre utenfor, og de er uføretrygde, eller sykemeldte, eller ditt eller datt, ikke sant? Så vi har jo, og vi har hatt den store fordelen slash ulempen at vi bare kunne kaste av oljepenger etter alle problemene også.
Og når tørka nå kommer, så kommer det her til å bli vondt. Selv om vi har oljefondet, da. Nei, men hva skal jeg si? Jeg bare tenker at...
Vi har en episode til, men da har vi med oss en annen enn meg i tillegg. Ja. Så da kommer vi til å se litt mer frem. Ja. Nå har vi sett litt tilbake. Se inn i mørket. Ja, og nå er du inne på litt av denne fremtiden. Så vi får bare ønske lytterne tilbake til neste episode, hvor vi skal ta en oppsummering over de siste ti årene, men se litt frem i stedet. Ja.
Takk for praten i dag, Ann-Rikard. Har du en sånn siste greie å tenke som lytterne bør tenke over? Da bør de kanskje tenke over hvor fort dette kommer til å gå. Nå har vi vært igjennom ti år, ikke sant? Teknologihastigheten kan beskrives som sakte i forhold til de neste ti årene. Nå bør det bli mye raskere.
Det er for så vidt oppløftende for en teknologi-nerd, men skremmende for mange områder. Det skal vi huske, og til neste gang, lytterne, så kommer vi tilbake litt om fremtiden, akkurat på det området. Takk til deg, Odd-Rikard Wallmoth, og mitt navn er Jan Oberg.