‹ Tilbake til podkaster ‹ Snakk med Silje

1.8.2025

SmS #59 Simen Bondevik om Partiet Sentrum, inkludering og FNs bærekraftsmål

Silje Skjevik samtaler med Simen Bondevik, tredje kandidat for Partiet Sentrum i Oslo, om partiets grunnsyn med FNs bærekraftsmål og menneskerettigheter som fundament, bekjempelse av utenforskap, diskriminering av funksjonshemmede, klima- og oljepolitikk, uføretrygd samt hans bakgrunn fra Kristelig Folkeparti og forholdet til bestefaren Kjell Magne Bondevik.

00:00

Politikk må baseres på FNs bærekraftsmål og menneskerettigheter for å bekjempe utenforskap og skape sosial, økonomisk, og miljømessig balanse.

09:25

Diskusjonen fokuserer på manglende representasjon på Stortinget og nødvendigheten av å implementere FNs bærekraftsmål i norsk politikk.

16:55

Vi må omstille oss for klima og økonomi, og investere i grønne næringer for å sikre fremtidig bærekraft og likeverd.

23:57

Dispensasjonsmulighetene i lovverket gjør at nye offentlige bygg ofte ikke blir universelt utformet, noe som ekskluderer funksjonshemmede fra demokratiet.

27:05

Politikere må åpne for nye partier og bedre mediedekning for å styrke demokratiet og innbyggernes valg.

Transkript

Nevnt i episoden

Partiet Sentrum

Nytt blokkuavhengig sentrumsparti som Simen er medlem og tredje kandidat for i Oslo.

FNs bærekraftsmål

Grunnlaget for Partiet Sentrums politikk; sentralt tema gjennom hele samtalen.

Simen Bondevik

Gjest i podkasten, 25 år, politisk rådgiver og kandidat for Partiet Sentrum.

Silje Skjevik

Programleder og psykologspesialist som stiller kritiske og utforskende spørsmål.

Kjell Magne Bondevik

Simens bestefar, tidligere statsminister (KrF), nevnt for politisk sammenligning.

Kristelig Folkeparti

Simens tidligere parti; han meldte seg ut etter høyredreining etter retningsvalget.

Stortinget

Kritiseres for å være lite representativt og for å stemme ned funksjonshemmedes rettigheter.

Erna Solberg

Nevnt kritisk for oljepolitikk og forslag om uføretrygdsforbud under 30 år.

Høyre

Kritiseres for forslag om uføretrygd og håndtering av funksjonshemmedes rettigheter.

Arbeiderpartiet

Nevnt kritisk, bl.a. Tone Brennas uttalelse om at folk må 'gidde å stå på'.

Tone Brenna

Ap-politiker kritisert for stigmatiserende retorikk om uføre.

FRP

Nevnt for forslag om forbud mot uføretrygd under 40 år.

Generasjonspartiet

Nevnt som voksende parti som uttrykk for frustrasjon over avstand til politikerne.

World Economic Forum

Silje stiller kritiske spørsmål om FNs partnerskap med WEF og storkapitalens innflytelse.

NRK

Roset for valgomat som inkluderer alle partier.

Geir Lippestad

Partileder i Partiet Sentrum, representant i Oslo bystyre.

Rosa Parks

Nevnt som tidlig 'woke'-person og symbol på kamp mot diskriminering.

Norge

Hovedkontekst; diskuteres rundt velferd, olje, klima og diskriminering.

Oslo

Simen bor på Bislett og er kandidat og politisk rådgiver i Oslo.

Tyskland

Nevnt som eksempel på kommisjon for ansvarlig utfasing av kull.

EØS-avtalen

Simen mener den har tjent Norge godt; Silje er mer kritisk.

NATO

Nevnt som viktig for Norges sikkerhet.

Vipps

Lytterne oppfordres til å donere via Vipps-nummer 806513.

TikTok

Nevnt som plattform hvor funksjonshemmet folkevalgt delte sin historie.

Jonas Gahr Støre

Nevnt kritisk sammen med Erna Solberg for symbolpolitikk rundt bærekraftsmål.

Trygve Slagsvold Vedum

Nevnt kritisk for å 'pynte seg' med bærekraftsmålene uten å følge opp.

Geir Ugland Jakobsen

Fremtidig gjest; leder for Norgesdemokratene, nevnt i forbindelse med 'remigrasjon'.

Kjernerkraft/thorium

Partiet Sentrum er positive til forskning på thorium og utbygging av kjernekraft.

Deltakere

host

Silje Skjevik

guest

Simen Bondevik

Poeng

FNs bærekraftsmål har tre grunnleggende fundamenter: sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og klima- og miljømessig bærekraft. Man må huske helheten.

Simen argumenterer for at partier som bare fokuserer på én eller to dimensjoner ikke gir den mest bærekraftige samfunnsutviklingen.

Det er ikke noen rullestolbrukere på Stortinget nå.

Brukes som eksempel på at Stortinget ikke er representativt for befolkningens mangfold.

Over 100 000 funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet, selv om de har lyst og kan jobbe.

Simen mener dette er en av Norges største utfordringer og at vi vet hva som skal til for å endre det.

Mange politikere behandler funksjonshemmede som annenrangsborgere.

Simens forklaring på at Stortinget gjentatte ganger har stemt ned innlemmelse av funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov.

Bærekraftsmålene kan ikke bare være noe man pynter seg med – de må følges opp med politisk handling.

Kritikk av symbolpolitikk og grønnvasking blant etablerte partier.

Når det er hvem som kommer med budskapet, heller enn hva budskapet er, som styrer hvem som får slippe til i mediene, er det kjempeproblematisk.

Simen om småpartiers vansker med å få mediedekning.

Barn med funksjonsnedsettelser som ikke kommer inn på nærskolen, får som seksåringer signalet at de er en del av utenforskapet.

Om konsekvensene av manglende universell utforming i grunnskoler.

Sykdom, kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser har ingen nedre aldersgrense.

Simens argument mot forbud mot uføretrygd for personer under 30 eller 40 år.

Det skal lønne seg å jobbe når du er uføretrygdet – fribeløpet bør økes til 0,8 G.

Partiet Sentrums forslag for å hjelpe uføre inn i arbeidslivet.

Den dagen alle mennesker har de samme rettighetene og mulighetene, da kan jeg slutte å engasjere meg politisk.

Simens oppsummering av sitt politiske mål.

Påstander

FNs bærekraftsmål har tre grunnleggende fundamenter: sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og klima- og miljømessig bærekraft.

Generell beskrivelse av bærekraftsmålenes struktur.

Det er ikke noen rullestolbrukere på Stortinget nå.

Kan sjekkes mot oversikt over stortingsrepresentanter.

Aldersgrensen for å melde seg inn i et politisk parti i Norge er 13 år.

Simen sier dette som forklaring på at han ventet til 13-årsalderen.

Simen Bonnevik er 25 år, har bachelorgrad i medievitenskap og jobber som politisk rådgiver for Partiet Sentrums bystyregruppe i Oslo.

Personopplysninger om gjesten.

Simen Bonnevik ble politisk engasjert da han var 13 år og meldte seg først inn i Kristelig Folkeparti.

Biografisk opplysning fra intervjuet.

Knut Arild Hareide foreslo at KrF skulle gå inn i regjering med Arbeiderpartiet, men partiet sa nei, valgte å kaste ham som leder og gikk i stedet for en regjering med Høyre og FrP.

Kjent historisk hendelse i norsk politikk (2018–2019).

Kjell Magne Bondevik gikk av som statsminister på grunn av planene om gasskraftverk.

Refererer til Bondevik-saken i 2000.

Kjell Magne Bondevik var åpen om at han hadde depresjon som statsminister.

Velkjent faktum fra 1998.

Partiet Sentrums partiprogram er rundt 150 sider langt.

Simen oppgir dette som tilnærmet tall.

15 prosent av befolkningen har en funksjonsnedsettelse.

Simen oppgir dette tallet; kan sjekkes mot SSB-statistikk.

Over 100 000 funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet.

Simen hevder dette; kan sjekkes mot NAV- og forskningsdata.

Stortinget har gjentatte ganger stemt ned forslag om å innlemme konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov.

Simen hevder dette; kan sjekkes mot stortingsbehandlinger.

Norge har innlemmet kvinnekonvensjonen, barnekonvensjonen og konvensjonen mot rasediskriminering i norsk lovverk.

Simen hevder dette.

En folkevalgt i Larvik kommunestyre for Høyre med assistansebehov måtte søke fritak fra vervet fordi hun ikke fikk innvilget nødvendig assistanse.

Simen omtaler en konkret sak fra Larvik kommune.

Alle partier som ikke er på Stortinget fikk være med på NRKs valgomat, men ikke i TV 2 og Aftenpostens valgomater.

Simen hevder dette om mediedekningen.

Partiet Sentrum er valgt inn i bystyret i Oslo, med partileder Geir Lippestad som representant.

Kan sjekkes mot Oslo bystyre.

Det kreves flere underskrifter enn tidligere for å registrere et nytt politisk parti i Norge etter en ny lov.

Simen nevner dette som innsnevrering av partirettigheter.

Partiet Sentrum har foreslått å bruke 1 % av oljefondet på et grønt innlandsinvesteringsfond.

Partiets politiske forslag.

Partiet Sentrum ønsker å redusere formuesskatten på arbeidende kapital, gjeninnføre arveavgift på formuer over 10 millioner og har foreslått nasjonal eiendomsskatt.

Simens fremstilling av partiet skattepolitikk.

Partiet Sentrum foreslår å øke fribeløpet for uføretrygdede til 0,8 G og øke grunnbeløpet i folketrygden til 200 000 kroner.

Simens fremstilling av partiet politikk.

Erna Solberg og Høyre ønsker et forbud mot at folk under 30 år får uføretrygd, og FrP ønsker forbud for folk under 40 år.

Simen hevder dette om partienes forslag.

Nivået på arbeidsavklaringspenger for unge var til tider under EUs fattigdomsgrense.

Simen hevder dette; kan sjekkes mot satser og fattigdomsgrensedefinisjoner.

EU står for omtrent 7 prosent av de globale klimagassutslippene.

Tall nevnt av programlederen.

Tyskland fasade ut kull ved å sette ned en kommisjon med folk fra næringslivet, forskere og økonomer.

Refererer til Tysklands kullkommisjon (Kohlekommission, 2018–2019).

Tyskland la ned sine kjernekraftverk og ble tidligere avhengig av russisk gass, og har senere startet opp kullkraftverk igjen.

Programlederens fremstilling av tysk energipolitikk.

Norge har høyest utslipp per innbygger hvis man regner med utslipp fra eksport av olje og gass.

Simen hevder dette; kan sjekkes mot utslippsstatistikk.

Partiet Sentrum er positive til å forske mer på thorium og bygge ut kjernekraft.

Simens fremstilling av partiet energipolitikk.

Norsk likstillings- og diskrimineringslov forbyr forskjellsbehandling basert på etnisitet, religion, seksuell legning, kjønnsidentitet og funksjonsnedsettelse.

Programlederen nevner dette.

Simen har en lillebror som er adoptert fra Brasil, som han beskriver har blitt behandlet annerledes enn ham selv, blant annet fulgt av vektere i butikker.

Personlig erfaring fortalt i intervjuet.

Silje Skjevik er utdannet psykologspesialist og har jobbet i spesialisthelsetjenesten.

Programlederens bakgrunn.

Rosa Parks nektet å gi fra seg setet sitt på bussen fordi hun var mørk i huden.

Simen nevner dette som et eksempel på «woke»-åndens opprinnelse.

Laster

Så er det jo FNs bærekraftsmål og menneskerettighetene som er grunnlaget for all politikken vår. Vi er et blokke- og avhengig parti. Og det er jo den balansen da, altså FNs bærekraftsmål har liksom tre grunnleggende fundamenter. Du har sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og klima- og miljømessig bærekraft. Det er veldig viktig å huske alle de tre aspektene. Jeg synes vi har veldig mange partier i Norge som er gode på et. eller to, men man må huske helheten. Det er sånn vi får den mest bærekraftige samfunnsutviklingen. Men for meg så er det det som går på å bekjempe utenforskap, løfte folk ut av fattigdom, og at alle uansett hvem man er, uansett hva man tror på, uansett hvilken funksjonsnedsettelse man har eller ikke, uansett hvem man elsker, så skal man ha de samme mulighetene og de samme rettighetene i samfunnet vårt, og sånn mener jeg at det ikke er i dag da. Det er veldig mange partier i Norge på Stortinget som er veldig opptatt av å snakke om at vi skal stå opp for mangfold, og vi må sikre at alle minoriteter har rettigheter i varetatt. Men så ser du utover stortingssalen, så er den kanskje ikke så veldig representativ for hvordan befolkningen ser ut. Det Det er ikke noen rullestolbrukere på Stortinget nå. Det har blitt noen flere med flerkulturell bakgrunn, men ikke mange nok hvis du ser på resten av befolkningen. Så på valglistene våre så har vi folk som selv har skoene på, som selv har erfaring med å være utsatt for diskrimineringer som kanskje har blitt dyttet ut av storsamfunnet. Så det å kunne representere bredden i det mangfoldige i Norge, det er det jeg synes er aller kulest med partisenteret. Hva er det du synes er det mest kulte med partisenteret? Du lytter til Snakk med Silje. Jeg heter Silje Skjevik og er utdannet psykologspesialist. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips eller bruke Vips nummer 806513. Tusen takk for all støtte. Velkommen, Simen Bonnevik. Tusen takk, veldig hyggelig å være her. Du er jo en av kandidatene i Oslo, tredje kandidat for partiet Sentrum. Ja. Du er jo relativt ung enda, du er 25 år, men du har jo egentlig ganske mye politisk erfaring for det. Du var vel kanskje 13 eller noe sånt når du startet i politikken. Vil du fortelle litt om hvem du er først, hva slags erfaring du har først? og hvorfor du har gått fra Kristelig Folkeparti og over til et relativt nytt parti? Stort spørsmål. Ja, det var mange ting på en gang. Som du sa, så heter jeg Simon, 25 år, bor på Bislett i Oslo som er kona mi, og en bitteliten New Yorkshire Terrierhund som vi har. Jeg har en bachelorgrad i medievitenskap. Og så jobber jeg som politisk rådgiver for Partietsentrums bystyregruppe i Oslo. Jeg er også varamedlem til bystyret, så når de får av meg på Lista er syk, så får jeg mulighet til å møte der. Det er jo veldig spennende. Og så sitter jeg i sentralstyret i Partietsentrum og er tredje kandidat ved valget nå i Oslo. Og ja, det er helt riktig at jeg ble politisk engasjert når jeg var 13 år gammel. Egentlig litt før også, men aldersgrensen for å melde seg inn i et politisk parti er jo 13. Så når jeg var 11-12 måtte jeg holde det engasjementet inne frem til jeg var gammel nok til å kunne begynne å engasjere meg. Og det som egentlig fikk meg politisk engasjert Altså, jeg vokste opp i en familie hvor vi snakket mye om politikk hjemme Veldig samfunnsengasjert familie Jeg snakket mye om det rundt middagsbordet Og så har jeg alltid pleidet liksom Mamma og pappa alltid sett på dagsrevyen da Hver dag hjemme Så jeg husker at jeg synes det var så utrolig urettferdig da Sånn jeg så tilstanden i verden var Når jeg så på dagsrevyen, ikke sant? Barn i Afrika som vokser opp uten mat Tak over hodet, liksom uten å ha helt grunnleggende behov i varetatt Og så er vi jo veldig heldige og har det veldig bra her i Norge, men jeg synes den der grunnleggende urettferdigheten i verden, at noen har veldig mye, mens andre har ikke helt grunnleggende behov. Det var liksom det som Så fikk jeg meg engasjert, og jeg synes det var veldig urettferdig. Og sikkert fordi jeg kom fra en politisk engasjert familie, så var politikken et naturlig måte å få utløp for det engasjementet på. Så det var egentlig grunnen til at jeg begynte. Når jeg begynte å bli politisk engasjert, så var det tre saker som jeg var mest opptatt av. Det var å bekjempe fattigdom, både her hjemme i Norge og ute i verden. Det var liksom... hjertesaken min, så var jeg veldig opptatt av klima og miljø, og en grønn klima og miljø politikk, og så var jeg opptatt av at vi skulle møte mennesker på flukt på en god måte. Så det var liksom de tre sakene jeg brant mest for når jeg begynte å engasjere meg politisk. Og så leste jeg, altså før jeg var 13 år så hadde jeg lest ut alle partiprogrammene til alle de politiske partiene Og da synes jeg rett og slett at på de tre feltene da, så synes jeg KrF hadde den beste politikken, og der var det der jeg valgte å melde meg inn. Og så var det jo på en måte en utvikling i KrF over flere år, spesielt etter dette retningsvalget da, når Knut Arl Hareide som var partileder foreslo å gå inn i regjering med Arbeiderpartiet, men KrF sa nei til det og valgte å kaste han som leder og heller gå for en regjering med Høyre og FRP. Så synes jeg det var en sånn høyere dreining i KrF som jeg ikke kunne stå innenfor da Jeg følte at det ble mer konservativ politikk og mer høyere dreining i politikken Og da ble det til slutt som at jeg var så mye uenig med partiet at jeg meldte meg ut Og så ble jeg med å starte partisentrum i stedet Så det var liksom veien min inn til der jeg er nå da Dette her er jo sikkert et spørsmål du er litt lei av å høre, eller har fått mange ganger før, men du er jo barnebarnet til Kjell Magne Bonevik. Hvordan er du når det kommer til politiske meninger sammenlignet med han? Ja. Nei, altså vi har jo vært i samme parti før, så i noen saker så er vi helt enige, og i andre saker er vi uenige. Akkurat som jeg tror de fleste barnebarn og besteforeldre har. Først og fremst for meg så er han jo bestefar, altså han tar meg med på måldekamper når de spiller vi heg på målde begge to. Vi har mange felles interesser, vi er kristne begge to, og vi har et politisk engasjement begge to, så for meg så er han først og fremst en bestefar da. Så vi har det veldig fint sammen når jeg er på besøk på kolbåten eller på hytta dem til stavaren som er veldig fin nå på sommeren. Så vi har et veldig godt og nært forhold, og så er det noen saker vi er enige om, og andre vi er uenige om. Hva slags verdier er dere mest enige om, og hva er dere mest uenige om? Nei, altså, jeg tror vi deler det grunnleggende verdisynet på at folk skal ha det bra, veldig opptatt av rettferdighet, begge to, og han også har jobbet veldig mye med fred, og og veldig opptatt av klima. Han gikk jo av som statsminister på grunn av at det skulle bygges noen forurensende gasskraftverk, og det er jeg jo veldig stolt av at han gjorde. Det viser seg også der at han fikk rett i ettertid, at de var så forurensende og så ødeleggende for klimamiljøet. Så det synes jeg er veldig kult. Og så synes jeg det er veldig kult når han var åpen om at han hadde depresjon som statsminister, og det tror jeg bevegde synet på psykisk helse veldig langt frem. Så det er jeg skikkelig, skikkelig stolt av at han gjorde det. Ja, det tenker jeg er en fin ting å være ærlig på sånn, sånn at man reduserer stigma knyttet til psykiske vansker. Men hva er det partiet sentrum kan tilby velgerne, som kanskje ikke de andre partiene kan tilby? En godt spørsmål. For meg så er det i hvert fall... Altså vi har et langt partiprogram, 150 sider eller noe. Men det som har appell hos meg da, som grunnen til at jeg bruker til på partisentrum, det er rett og slett kampen mot utenforskap. At folk som blir dyttet ut av samfunnet, det kan være på grunn av at man blir utsatt for diskriminering, det kan være fordi man vokser opp i fattigdom, har rusproblemer. Alle disse som har blitt kjøvet ut av samfunnet, at de skal få muligheten til å komme inn og ta del i storsamfunnet, det er liksom... Det som gjør at jeg er med i partisentrum. Og så er det jo FNs bærekraftsmål og menneskerettighetene som er grunnlaget for all politikken vår. Vi er et blokke- og avhengig parti. Og det er jo den balansen da. FNs bærekraftsmål har tre grunnleggende fundamenter. Du har sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og klima- og miljømessig bærekraft. Det er veldig viktig å huske. alle de tre aspektene. Jeg synes vi har veldig mange partier i Norge som er gå på ett eller to, men man må huske helheten. Det er sånn vi får den mest bærekraftige samfunnsutviklingen. Men for meg så er det det som går på å bekjempe utenforskap, løfte folk ut av fattigdom, og at alle, uansett hvem man er, uansett hva man tror på, uansett hvilken funksjonsnedsettelse man har eller ikke, uansett hva man elsker, så skal man ha de samme mulighetene og de samme rettighetene i samfunnet vårt, og sånn mener jeg at det ikke er i dag da. Så det er det som er på en måte grunnlaget for at jeg har valgt partisentrum. Og så synes jeg det som er veldig kult da, å se ut på valglistene våre og landsmøtesalen, altså, det er veldig mange partier i Norge på Stortinget som er liksom veldig opptatt av å snakke om at vi skal stå opp for mangfold og vi må sikre at alle minoriteter har rettigheter i varetatt. Men så ser du utover Stortingssalen så er den kanskje ikke så veldig representativ for hvordan befolkningen ser ut Det er ikke noen rullestolbrukere på Stortinget nå. Det har blitt noen flere med flerkulturell bakgrunn, men ikke mange nok hvis du ser på resten av befolkningen. Så på valglistene våre så har vi folk som selv har skoene på, som selv har erfaring med å være utsatt for diskrimineringer som kanskje har blitt dyttet ut av storsamfunnet. Og det synes jeg er skikkelig kult. Så det å kunne representere bredden i det mangfoldige i Norge, det er det jeg synes er aller kulest med partisenter. Ja. Men du sier det med FNs agenda 2030 og bærekraftsmålene. Men hva tenker du om det strategiske partnerskapet de har med World Economic Forum? De er jo de aller største internasjonale selskapene i verden. Ja. tenker du at de faktisk har blitt mer opptatt av disse målene enn økonomisk vinning og å få mer global og internasjonal makt når det kommer til det internasjonale markedet, altså næringsliv for eksempel? Ja. Jeg tenker jo at det er jo nettopp det som er så viktig å huske hele bredden i bærekraftsmålene, at økonomisk bærekraft skal være en sentral del av det, at du har den sosiale bærekraften, du har klimabærekraften, så har du også det økonomiske. Så må du klare å huske alle tre aspektene, og det er jo det jeg mener at veldig mange partier i Norge enten har veldig stert fokus på den økonomiske bærekraften og kanskje glemmer klima- og miljøbærekraften, mens andre partier har veldig stert fokus forskjellige løsninger til hvordan man skal komme dit, men å jobbe for FNs bærekraftsmål det synes jeg er kjempeviktig men jeg synes jo det er veldig mange politikere på Stortinget som ofte går med den her FNs bærekraftsmål pinnen, men så synes jeg at Men politikken de står for ofte ikke ivaretar det som egentlig er i bærekraftsmålene. For eksempel at man har en for lite næringsvennlig politikk, at man ikke tar klimakrisen nok på alvor, eller at man ikke varetar den sosiale bærekraften. Så FNs bærekraftsmål kan liksom ikke bare være noe man pynter seg med, man må liksom klare å faktisk følge det opp med politisk handling. Og det synes jeg jo det på mange felter ikke blir gjort i stor nok grad. Ja, men tenker du ikke at det blir mer makt til storkapitalen ved at World Economic Forum får mer innflytelse og at de er i et strategisk partnerskap? Hvis du tenker på hva de store internasjonale partiene firmaene gjør da, som har mye av sin produksjon i Kina for eksempel, hvor det er kullkraft som rår, altså tror du på at de faktisk jobber for disse målene som du snakker om, som selvfølgelig det ser jo veldig fint ut, og det å utrede sult, og det å ivareta miljøet og sånne ting, det er jo kjempebra mål å ha, men tror du virkelig at de har den agendaen? Det kan jo veldig godt være at det er ting jeg ikke har satt meg godt nok inn når det kommer til enkelte firmaer eller enkelte personer som har andre interesser enn å faktisk nå disse målene. Men jeg tror hvertfall når det gjelder å omsette det til norsk politikk, så er det det vi har gjort i vårt partiprogram, å se på hva målene faktisk er, hvordan vi faktisk kan klare å oppnå de tingene. Og det handler om at man må ha en politikk som setter fokus på at mennesker skal ha det bra, og ha det trygt i landet vårt og også ute i verden. så tror jeg at selve målene er det vi som politikere kan forholde oss til, og de tenker jeg er gode. Også selvfølgelig at det er firmaer som har varer som blir produsert på uetiske måter, eller klimafintlige måter med barnearbeid og kullkraft og alt dette. Det mener jeg er direkte strid med det FNs bærekraftsmål egentlig er. Så det viktige vi kan gjøre i norsk politikk er å se på hvordan man kan konkret få oppfylt de målene. Men det viktigste er jo de praktiske politiske løsningene. Så grunnen til at vi har sagt FNs bærekraftsmål og menneskerettighetene som er grunnlag for politikken, er at du har jo veldig mange partier i Norge eller de på Stortinget har bestemte ideologier som de jobber ut fra. Det kan være liberalisme, sosialisme, grønn ideologi og andre ting. Vi som parti har ikke lyst til å ha en fast ideologi. Vi vil ha en kunnskapsbasert politikk men liksom menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål som grunnlag for den politikken vi utvikler. Så det er egentlig fordi vi har litt lyst til å tenke litt nytt da, at det ikke er en sånn ideologisk skygge som bestemmer alle politikken, men at vi finner de gode løsningene basert på det verdigrundlaget da. Men det er jo sånn at disse bærekraftsmålene er ikke egentlig implementert ganske mye i politikken. Erna Solberg har vel gått inn for å innføre bærekraftsmålene i alle nivåer i forvaltningen vår. Hun har jo på mange måter bidratt til at ting har blitt dyrere, både når det kommer til boligbygging, transport, infrastruktur, energi, matproduksjon, og og alle andre levekostnader, for det blir jo veldig mye ekstra byråkrati ofte når man skal implementere disse målene med at man må rapportere på for eksempel klimaavtrykk og sånne ting. Det kan jo skape en del problemer også. Å øke levekostnader og at det har blitt så dyrt å bygge og kjøpe leilighet for eksempel er et kjempeproblem. Men jeg mener ikke at det er FNs bærekraftsmål som er grunnen til det. Det er som jeg sier at både Erna Solberg og Jonas Garstøre Trygve Slagsvold Vedum for den sannsynlig, alle sammen kan jo pynte seg med denne pinnen og si at de vil pålegge alle offentlige instanser og rapportere om FNs bærekraftsmål og så videre og så videre. Men det man faktisk må se på er også storpolitikken, hvilke beslutninger politikerne selv tar. Og der mener jeg at det er ganske stor avstand mellom mye av den politikken som føles i praksis og det FNs bærekraftsmål faktisk. For eksempel kan du ta klima og miljø. Siden du refererte til Erna Solberg, så har hun pålagt og sagt at FNs bærekraftsmål skal implementeres i alle ledd. Men hvis du ser på den olje- og energipolitikken hun står for, å fortsette å pumpe opp mer olje og gass, ikke være oppfangsig nok på nye grønne løsninger, så synes jeg jo det viser at det er et stort avstand mellom det hun sier at hun er for og den politikken hun faktisk fører. Og så er det ikke sånn at partisenteret med er ikke for at vi skal stenge oljekranene over natt. og sånn, fordi oljen er stor del av grunnen til at vi har den velferden vi har i Norge, og jeg mener jo at oljearbeiderne har all grunn til å være stolte av den jobben som de har gjort, den har vært kjempeviktig, altså du og jeg hadde ikke hatt den velstanden vi har hvis det ikke hadde vært for det, men Jeg mener at vi er nødt til å klare å omstille oss, fordi det handler jo selvfølgelig om klima og miljø, som jeg mener at hvis vi ikke tar de utfordringene på alvor, og ikke kutter i klimagasserslipp, så er det jo hele livsgrunnlaget vårt som står på spill. Og så handler det også på lang sikt om økonomisk bærekraft. Fordi vi vet at En eller annen gang i fremtiden da, om det er 20, 30, 40, 50 år, så vil etterspørselen etter olje og gass synke. En eller annen gang. Og hvis ikke vi da har funnet de nye løsningene, hva vi har lyst til å satse på da, så tror jeg vi kan være ganske ille ute. Og det vi i partisentrum har foreslått da, som jeg tror vi er det eneste parti i Norge som mener, det er at vi skal bruke 1% av oljefondet vårt på et grønt innlandsinvesteringsfond, som kan investere i nye grønne næringer, her hjemme i Norge, sånn at vi får skapt nye arbeidsplasser, og at vi får satt fart på den utviklingen, for det er jo det som mangler, altså teknologien finnes i stor grad, gründere som ønsker å sette i gang noe, finnes, og vi har kunnskapet og kompetansen som trengs og mye som kan overføres fra annen industri vi har i Norge. Det vi mangler er jo midlene til å investere i nye grønne næringer, og det vil det forslaget løse, da bruker 1% av oljefondet på det, tror jeg vil være veldig bra for norsk økonomi, og også med tanke på klima. Men når det kommer til gründere i Norge, det er jo ikke så veldig lett å starte opp som gründer i Norge i dag, med tanke på disse skattene og avgiftene og sånne ting. Hadde det ikke vært bedre å faktisk gjøre det mer lønnsomt å være gründer? Men jeg tror ikke de to tingene står ikke i motsetning da. Det er ikke sånn at vi enten kommer å bruke 1% av oljefondet på et grønt innlandsinvestering, så det handler jo også om nasjonalt eierskap, ikke sant, og sikre norsk eierskap i de næringene vi satser på, sånn at vi faktisk får inn inntektene fra de næringene vi bygger opp, ikke sant, så det er kjempebra. Så det er noe som er lønnsomt på sikt. Det er også det man gjorde med leterefusjonsordningen for olje og gass for eksempel. Når man startet med det så tok jo staten del av risikoen sånn at vi kunne få inn en del av inntektene til velferdsstaten vår etterpå. Det er på en måte samme tankeganger som sikrer nasjonalt eierskap. Det er jo bra for økonomien, så det er ikke noe som vil føre til mindre inntekter. Det vil være en investeringskostnad. Det vil sikre oss bærekraft i fremtiden. Og ja, selvfølgelig god grønne politikk, kjempeviktig. At det skal være enkelt å kunne starte en bedrift og drive en bedrift, det er kjempeviktig. Og det er jo det som jeg sier, altså næringsaspektet er kjempeviktig inni politikken. Det er sånn at veldig mange av de sakene som jeg brenner veldig for politisk, da bekjemper urettferdighet, får slutt på diskriminering, og så videre. Alle de tingene forutsetter jo at vi har en velferdsstat, at vi har inntekter, og det har vi ikke uten det private næringslivet, så verdiskaping og verdiskaping her hjemme i Norge, at vi legger til rette for det, er kjempeviktig. Men hvordan er det du ser for deg at du skal få slutt på diskriminering i Norge? Hva slags type tiltak må til? For vi har jo allerede en diskrimineringslov. Vi har jo ikke lov til å forskjellsbehandle folk basert på etnisitet, på religion, eller seksuell legning, kjønnsidentitet, eller noe som helst, eller funksjonsnedsettelser. Hva skal til da for at folk ikke føler seg utenfor ved at de er litt annerledes enn gjennomsnittet. Veldig godt spørsmål. Og hvert av de tingene kunne vært et langt tema, men la meg ta et eksempel. Menneske med nedsatt funksjonsevne, som jo faktisk er Norges største minoritet. Og det er en minoritet hvem som helst kan bli en del av, for eksempel hvis man havner i en ulykke. 15 prosent av befolkningen har en funksjonsnedsettelse, i en eller annen variant. Så det er en ganske stor minoritet, det er ganske mange av oss det er snakk om. Ja, vi har en likstilling- og diskrimineringslov, men så er det også noen ganske kraftige svakheter i lovverket vårt. Norge har jo kvinnekonvensjonen, vi har barnekonvensjonen, vi har konvensjonen mot rasidiskriminering. Alle de tre konvensjonene er et enstemmig storting helt enige at Norge skal følge. Det har vi tatt inn i norsk lovverk, inkorporert i norsk lovverk. Ingen parti som er mot det. Men så har vi den konvensjonen som handler om funksjonshemmedes rettigheter. den har Stortinget stemt ned gang på gang på gang at man skal ta inn i norsk lov. Med argumenter som at Mikael Tetschner i Høyre uttalte at han mente det ikke var ordentlige rettigheter det var å snakke om. Og jeg tror det handler om at veldig mange politikere, etter min mening, se på funksjonshemmede, eller i hvert fall behandle funksjonshemmede som anerangsborgere. Og det har vi mange eksempler på. For eksempel så mener jeg at en av de største utfordringene for Norge i dag, det er måten funksjonshemmede blir diskriminert ut av arbeidslivet på. For det er mye snakk om sykelønn og uføretrykt og bærekraft for velferdsstaten vår. Jeg mener at den enden vi egentlig burde starte den diskusjonen på, det er at i dag... så står over 100 000 funksjonshemmede ufrivillige utenfor arbeidslivet. Disse 100 000 menneskene er folk som har lyst til å jobbe, og som kan jobbe, og som kan da få sin egen lønn, betale skatt, bidra i samfunnet, alt dette er jo kjempeviktig, men de får ikke muligheten til det. Og vi vet akkurat hva som skal til for å få disse menneskene inn i arbeidslivet. Det er lagd rapport på det og forsket på det, men funnene blir ikke fulgt opp. Det vi trenger er flere universellt utformet arbeidsplasser, altså at rullestolbrukere fysisk kommer seg inn på kontorbygg, sånn er det ikke veldig mange steder. Vi trenger at arbeidsgivere får mer informasjon om de støtteordningene som finnes når man ansetter noen med nedstått funksjonsstende, for det er ikke godt nok kjent. Man kan få masse forskjellige typer støtteordninger for det. Og så er man også nødt til å i rekrutteringsprosesser, i store bedrifter, så mener jeg at man bør stille strengere krav til å sikre at det er en fordomsfri rekruttering av funksjonshemmede. De tre tingene ville fått mange av disse 100 000 menneskene inn i jobb, så man får sin egen lønn, kan betale skatt og være en del av samfunnet. Så det er jo sånn type diskriminering vi må ta et oppgjør med, og så mener jeg at det å også ta inn konvensjonen om funksjonshemmelsrettigheter i norsk lov, burde etter mitt syn egentlig være helt ukontroversielt. Jeg synes det er rart at så mange partier stiller seg på bakbeina til det. Så det mener jeg er et eksempel som viser at vi har en ganske lang vei å gå. Og universell utforming da, som er en tilleggelighet for funksjonshemmelsrettigheter, så er det jo sånn at de fleste grunnskoler i Norge ikke er universelt utformet. Det det betyr i praksis er at barn med funksjonsnedsettelser opplever å ikke komme seg inn på nærskolen sin. Det betyr at de ikke får gå på skolen sammen med vennene sine, at de ikke kommer seg inn. Og tenk på det signalet da, som vi sender allerede til seksåringer, at nei, du er ikke en del av fellesskapet, du er en del av utenforskapet, Du må vekk på en annen skole, hvor det er spesiallagt for sånne som deg. Dette man er utenfor allerede når man er seks år, så det synes jeg er kjempeproblematisk. Så det å investere i universell utformning, at ting skal være tilgjengelig for alle, det tror jeg er kjempeviktig. Så der har vi en lang vei igjen å gå. Jeg er helt enig med deg. Og det her snakket jeg med Ine Vedel om når hun var her for en stund tilbake. At selv om de kommer inn på skolen, så er det liksom kjipt at du ikke kommer inn samme veien med de andre også, ikke sant? At du må inn bak veien, så du på en måte blir liksom ikke inkludert og en del av fellesskapet på samme måte. Og det er jo veldig bra at men er det ikke noen regler som sier at alle nye bygg må være universelt utformet? Jo, det er et lovverk som sier at nye offentlige bygg skal være universelt utformet. Men så er det et problem, og det er muligheten for dispensasjon. Den er alt for vid. Så når man bygger noe nytt, så kan man søke noe, og dette gjelder ikke bare gamle historiske bygg. Vi alle sammen skjønner, selv jeg da, som har funksjonshendes rettigheter kanskje i min hjertesak, skjønner jo at det ikke er alle gamle av værene av bygg kan bli universelt utformet. Det er ikke det det handler om, men det handler om nye offentlige bygg, det handler om skoler, barnehager, arbeidsplasser, hvor hele fellesskapet burde få komme inn fysisk, så er det alt for lett å få dispensasjon når man bygger nytt. Fordi hvis man kan argumentere med andre type hensyn, så kan det bare vike bort. Så rommet for dispensasjon er alt for bredt. Og når du nevner inneveddels, så vil jeg også... Jeg vet ikke om du har fått med deg, men hun har jo akkurat blitt i realiteten, hun har vært folkevalgt i Larve kommunestyre for Høyre, men fordi hun ikke har fått innvelget assistanse, så har hun blitt nødt til å søke fritak fra Verve, og hun søkte ikke fritak fordi hun ikke ønsket å bidra i kommunestyret, men fordi hun ikke fikk mulighet. på grunn av at de har en assistansebehov de ikke fikk oppfylt. Og i stedet for at kommunestyret da, når de fikk den symbolske fritaksøknaden, valgte å ta tak i problemet, og se hva kan vi gjøre, lar vi ikke ha en veldig dårlig BPA-ordning, altså brukstyrt personlig assistanse. I stedet for å ta tak i problemet, den bakforliggende årsaken, diskrimineringen som Larvik kommune utsetter funksjonshemmede for, så valgte flertallet i kommunestyret bare å innvilge fritakssøknaden og undergrave de problemer som finnes. Det gjorde at hun ikke fikk muligheten til å ta del i demokratiet. Og det er jo et kjempeproblem da, når vi utestenger funksjonshemmede fra å kunne ta del i demokratiet, så blir jo beslutningene ikke representative for hele befolkningen, men også at den diskrimineringen funksjonshemmede er utsatt for bare fortsetter og fortsetter. Og nå har hun forståelig nok meldt seg ut av Høyre, har jeg forstått, på grunn av blant annet hvordan hun ble behandlet der. Nei, du får melde deg inn i Søndrum eller generasjonspartiet, så kan vi sørge for at du blir ivaretatt. Ja, for det reagerte jeg faktisk ganske sterkt på, for jeg så det. Hun har jo en konto på TikTok, hvor hun hadde lagt ut en video hvor hun fortalte om de tingene her, og jeg synes det var håreisende. Ja. hun er jo faktisk folkevalgt, og så skal hun ikke få lov til å representere alle de som har valgt henne frem, da. Ja, og det å brudde på helt grunnleggende rettigheter, altså rett til å delta i demokratiet, det er noe vi alle skal ha, men det blir ikke fullt i praksis for funksjonshemmede, og det gjelder jo på en lang rekke andre felt også, så ser du de samme type historiene om den samme type diskrimineringen som mennesker blir utsatt for. Og når det kommer til sånn som det her, da, så vet vi jo, altså når det gjelder for dårlig assistansetilbud, så vet vi akkurat hva som skal til for at vi får et bra nok assistansetilbud. Det er å flytte den, altså BPA er i dag forankret helse- og omsorgsloven. Det er å flytte sånn at du har rett på BPA til helse- og omsorgstjenester, men ikke på en måte til å ta del i samfunnet og den type ting. Hvis vi flytter det ut i en annen lov, som gjør at det blir sikret som et likestillingsverktøy, og ikke bare en helsetjeneste, så løser vi det problemet. Og så mener jo jeg også da at det bør flyttes til statlig nivå, fordi det er så utrolig stor forskjell på hvilken kommune du bor i. Det er jo folk som må flytte utenfra i en kommune til en annen for å kunne få den hjelpen og assistansen man trenger. Og det er ganske to enkle ting å gjøre det til nasjonalordning og flytte til et annet lovverk, men viljen til å gjøre det er ikke til stede blant de politikerne som bestemmer akkurat nå, og det synes jeg er utrolig trist og utrolig provocerende. Og det er jo, du spørte jo innledningsvis da, liksom hva er grunnen til at jeg engasjere meg i partisentrum, så er jo dette en del av kjernen av det. Og det er jo sånn i politikken da, i hvert fall jeg regner med at vi bruker akkurat det største partiet med det første, det tar jo lang tid å bygge opp et nytt parti, så enn så lenge i politikken så får man gjort noe med den saken man synes er aller viktigst, og det å ta et oppgjør med sånn type diskriminering som dette, som er det jeg virkelig brenner for da. Ja, og når du sier det, det tar jo tid å bygge opp et nytt parti, og det tar jo enda lengre tid når det er sånn som nå, at man egentlig ikke får slippe ordentlig til. Det er derfor jeg inviterer alle de nye partiene, de som ikke er på Stortinget, til en samtale med meg, for at folk flest skal kunne vite da, hva er det dere står for, og hva er det de andre partiene står for, sånn at man faktisk har et ordentlig valg, et informert valg. For sånn det er nå, så er det jo heldigvis så har alle de nye partiene fått lov til å være med på den valgomaten til NRK. Men ikke i TV2 og ikke i Aftenposten, og man hører svært lite om de ulike partiene. Så det ser jeg på som et stort demokratisk problem faktisk. Helt enig, veldig enig. Det er også sånn jeg har opplevd da, når vi for eksempel prøver å, altså jeg har jo jobbet for en sommer som journalist, og jeg har bachelor i medievitenskap, og så er vi tørre på å si at da har jeg litt kunnskap om hvordan mediene fungerer. Og når vi prøver å pitche saker som jeg synes er veldig interessante til media, så får vi ofte svar at, så synes journalisten som jeg kontakter, synes det er interessant. men så av redaktøren eller den som bestemmer, eller vaktsjefen, så får man avslag om å lage saken, fordi det kommer fra partisentrum som ikke er relevante på en måte. Og når det er sånn at det er hvem som kommer med budskapet heller enn hva budskapet er, som blir det styrende for hvem som får slippe til, så synes jeg det er kjempeproblematisk. Vi har jo kredst i NRK for å lage noen valgomater som faktisk har med alle partiene, og det gjør jo at velgerne kan ta et mer informert valg. Så jeg synes det er kjempebra at NRK har gjort det, og så synes jeg det er veldig trist at ikke de andre mediene gjør det samme, for det burde jo være i dems interesse å få med alle partiene og vise frem alle perspektivene, sånn at velgerne vet hva de faktisk har å velge mellom. Ja, for det kan nesten virke som at de bare ønsker at det skal være sånn som det er nå, at det ikke skal inn noen nye partier. For hvorfor i verden Man blir jo ikke relevante hvis ingen vet at man eksisterer. Så det er jo egentlig med å kneble en del av ytringsfriheten også, slik jeg ser det. Ja, det er jo også litt sånn den her nye loven som har satt krav til at man må ha enda flere signaturer for eksempel for å skape et nytt parti. For meg er det jo litt sånn trekke opp stigen strategi, det høres ut som for meg da. Jeg opplever at veldig mange politikere i de store partiene møter oss på en respektfull og god måte, men så er det en del som bare ler og er småpartirelevant og så videre. Jeg synes det er rart, sånn som partisentrum nå er vi jo til og med valgt inn i bystyret i Oslo. Vi har en representant i landets hovedstad, i Geir Lippestad, som er partilederen vår. Når vi får gjennomslag for ting eller prøver å kritisere noe, så er det liksom... Media vil ikke dekke det, så vi må gjøre våre egne greier, legge det på sosiale medier og så videre. Men veldig mange får informasjonen sin fra de store mediehusene, takk og lov, det er jo veldig bra egentlig. Med medievitenskapsbakgrunn er det jo veldig glad at vi har noen allmenn anerkjente medier. kanaler folk får informasjon fra som man kan stole på, men da er det jo rart at de ikke dekker hele bredden i demokrati da og det er jo også mener jeg en litt sånn oppskrift på polarisering da fordi på en måte sinnemot og forrakten for på en måte media kan jo gi litt grobund da med den type ting, og det synes jeg jo Det kan bli skummelt hvis du ser hvor polarisert det har blitt for eksempel i USA. Så tror jeg at delen av forklaringen er at der har du bare en nisje, at du ser på et talkshow med en uavhengig verdt basert på ditt politiske ståsted. Og man skaper jo litt groben for sånt da, når ikke stemmer fra mindre partier i større grad slipper til i de store mediusene. Tusen takk for at dere følger med på podcasten min. Dere er helt fantastiske og gjør det mulig for meg å fortsette å lage innhold jeg er brennende for. Hvis dere liker det dere hører og vil hjelpe meg å holde julen i gang, hadde det vært utrolig om dere kunne støtte meg med et bidrag på VIPS. Bare søk opp VIPS nummer 80 65 13 eller snakk med Silje og send en liten slant min deg. Hver krone teller og betyr så mye. Tusen takk for at dere er med på reisen, og la oss fortsette å skape gode samtaler sammen. Det er jo det jeg prøver å bidra til, at vi får en mer åpen diskusjon rundt en del tema som jeg opplever at i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet. Egentlig for å få litt mindre polarisering, for hvis vi snakker åpent og fritt om det, har en dialog rundt det, så kan man angripe argumentene i stedet for personen, og man kan få litt sånn årlæte samtaler rundt ting man er uenig i, å ha mer en dialog enn en debatt. Fordi på NRK så er det veldig korte, konsise debatter hvor man egentlig bare får frem sånne korte sånne pinpoints eller poenger, og ikke får de lange, gode diskusjonene og samtalene. Så jeg tror det er noe av grunnen til at vi faktisk har en del podcaster i dag, hvor du har de lange, gode samtalene, hvor man kan bli godt kjent med gjesten, og at man slipper til alle. Jeg tror det er derfor jeg begynner å bli såpass populær, og at denne podcasten her også, at jeg får bare flere og flere seere og lyttere. Men tilbake igjen til deres politikk, da. Dere bærekraftsmålene, det som er veldig viktig for deg, det her blir jo et spørsmål som er litt sånn, jeg vet ikke om vi har fått det før, men hva om bærekraftsmålene egentlig er smarte forretningsplaner, som gir de største selskapene konkurransefortrinn ved å påføre næringslivet, unødvendige kostnader og byråkrati, slik at små bedrifter kanskje må legges ned. Fordi store, multinasjonale selskapene er jo helt sikkert også opptatt av at de skal få mer innflytelse og skal kunne styre mer av den globale næringspolitikken da. Jeg tenker at det som er utrolig viktig når man skal implementere disse målene inn til norsk offentlighet, til norske bedrifter, så må man jo selvfølgelig se anstyrrelsen på en bedrift. At det vil jo være helt urimelig å stille de samme strenge rapporteringskravene på FNs bærekraftsmål til en liten gründeverksomhet med 1-2 bedrifter. tre ansatte, til de store selskapene som opererer i Norge, enten det er multinasjonale milliardselskaper, eller om det er store norske bedrifter. Så hvis man ikke gjør noen sånne rimelighetsting når man skal implementere dette, så står man jo i fare for å få en effekt som man ikke ønsker. Men jeg tenker at det som er på en måte der jeg er aller mest opptatt av at bærekraftsmålene, hvis man går inn og leser hva de faktiske målene er, så er det jo det jeg tenker er utrolig viktig. Og det bærekraftsmålene er, er jo verdens felles arbeidsplan for å klare å utrydde sult, utrydde fattigdom, løse klimakrisen. Og det er jo ting som jeg synes er veldig viktige og veldig gode politiske målsetninger, og så må man sikre at det implementeres på en god og fornuftig måte, sånn at det får folkelig oppslutning og støtte. For jeg tenker at selve målene er kjempegode, og det er kjempefint at vi har en felles plan for å oppnå disse tingene, men så må man selvfølgelig gjøre det på en fornuftig måte, sånn at man ikke får situasjoner som man ikke ønsker. Og så er det helt klart at det er jo... bedrifter som ønsker å fremstille seg på en måte og kanskje har en annen praksis og realitet, men det er jo da man må klare å treffe med de kravene man stiller, og at jeg tenker det er helt naturlig da, litt sånn som i verden da, som verdenssituasjonen er nå, så tenker jeg at Norge er et av verdens rikeste land, da synes jeg det er helt naturlig at vi bidrar i større grad enn for eksempel Sudan, som er kjempefattig og mange sulter og lider. Så jeg tenker at det samme må man også klare å tenke om når man stiller krav til bedrifter eller offentlige virksomheter, at man må klare å se an størrelsen. Det rettferdighetsprinsippet synes jeg er veldig viktig. At jo større du er, jo større del av det felles beste ansvaret må du være med på å ta. Her har du et eksempel på hvordan storindustrien angriper små bedrifter med bærekraftsmålene. Det er jo at når den multinasjonale næringsmiddelindustrien ønsker å kapere en større del av ditt matbudsjett, så bruker de mål nummer to, hvor det så fint heter at man skal utrede sylt, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk og sånne ting. Men det de egentlig gjør er jo på en måte å byråkratisere og fordyre småskala matproduksjon, slik jeg ser det. Sånn at de tvinges til fabrikkprodusert, ultraprosessert mat fra de store selskapene. Så jeg er litt sånn kritisk til det. Jeg tviler ikke på at du ønsker at ting skal være rettferdig og sånn, men jeg ser for meg hvordan dette her kan misbrukes, og hvordan det egentlig ... kan bli mer totalitært, at en del av de som faktisk eier de store selskapene som er mer kapitalistiske, kan kunne ta over mer og mer. Og misbruke disse målene som i utgangspunktet er bra. Så hvordan skal man forebygge det? Jeg synes jo den globaliseringen vi ser, altså den At store internasjonale organer skal ha mer innflytelse på hva vi gjør i lille Norge. At det gjør også at folk flest får mindre medbestemmelse. At det er internasjonale organer som skal styre hva vi skal gjøre i lille Norge med vårt land og alle de tingene. som kunne blitt mer tilpasset norske forhold, hvis det er meningen for deg? Ja, det er absolutt meningen, og jeg skjønner veldig godt hva du mener, men det er kanskje der vi har litt, hvis jeg skal gjette det, litt ulykksyn da. For jeg mener jo at selvfølgelig at vi har et folkestyre og demokrati her i Norge er kjempeviktig, og jeg tror for eksempel at Jeg tror at generasjonspartiet, som jeg ser vokser på målingene, tror jeg også er et uttrykk for en frustrasjon over nettopp det, at folk fører en avstand, for stor avstand, mellom sin egen hverdag og det politikerne på Stortinget snakker om. Men jeg tror ikke at internasjonalt samarbeid er på en måte noe motsetning mot å klare å ta den frustrasjonen på alvor. For jeg mener at mitt syn på dette er at vi har noen veldig store og egentlig helt sånn eksistensielle utfordringer i verden. Klimakrisen har vi allerede snakket om, det tror jo mye av lysgrunnlaget vårt, mulighet til å klare å dyrke mat, at folk skal overleve, altså øyestater havner under vann, det blir mer og mer sult på grunn av det, på grunn av tørkeekstremer, alt dette har en sammenheng med klimakrisen. Vi har en naturkrise hvor natur ble bygget ned og dette forsterker hverandre. Vi har utrolig mye fattigdom, mye ulikhet. Mange land har problemer med korrupsjon for eksempel. Alt dette fører til at det er masse mennesker på flukt. Vi har så mange store utfordringer i verden som jeg tror det er umulig at hvert enkeltland klarer å løse hver for seg. Vi må finne de gode samarbeidsformene som gjør at vi finner løsninger på tvers, samtidig som man ivaretar hvert enkeltlands egenart og unikhet. For eksempel mener jeg at noe vi ikke snakker nok om i Norge, hvor vi egentlig har et særnorsk fort inn, det er dette som handler om landbruk. og matsikkerhet og matberedskap. Jeg mener at når vi snakker om beredskap i Norge, så bør vi egentlig snakke om selvforsyning som en helt grunnleggende del av det. At vi klarer å satse på bønnene, satse på landbruket og satse på småskala produksjon. At det er en veldig viktig del av beredskapen vår i en veldig usikker verden som vi lever i. Så jeg tror ikke jeg er på en måte enig jeg er enig i problemer som kan oppstå, men jeg tror ikke at det er internasjonalt samarbeid eller FNs bærekraftsmål som er grunnen til at disse problemene oppstår jeg tror grunnen til at disse problemene oppstår er at det er jo selvfølgelig menneskeverden som ønsker veldig andre ting og jeg tror ikke det er noen motsetning mellom for eksempel som jeg mener at EØS-avtalen som vi har, har tjent Norge veldig godt den har vært utrolig viktig for norsk næringsliv og og muligheter til handel på tvers av forskjellige markeder og sånn. Så jeg tror ikke at internasjonalt, jeg mener at internasjonalt samarbeid er veldig viktig da, for å løse de store utfordringene vi står om for, og jeg mener at mange av de samarbeidsorganene som finnes i dag, FN synes jeg er kjempebra, de gjør et kjempeviktig jobb på veldig mange felt, mener at EØS-avtalen har tjent Norge veldig godt, og mener også at NATO er veldig viktig for sikkerheten vår her i Norge. Så å finne internasjonale løsninger på internasjonale utfordringer, det er jeg ikke redd for, men det mener jeg er viktig og riktig, Men selvfølgelig så handler det om måten man gjør det på, og at folk ikke føler på en for stor distanse. Og det er jo... noe jeg tror er felles for alle småpartier, uansett om det er partisentrum eller generasjonspartiet, er jo at en del som kommer til oss opplever at dems utfordringer, dems hverdag, dems problemer, ikke blir tatt til strekkelig alvor, og at veldig mange politikere er jo glad i å på en måte si at dette er vi opptatt av, og så blir de valgt inn, og så blir de ikke fulgt opp på en måte, og den frustrasjonen er jo høyst reell, og grunnene til at den oppstår er høyst reelle, så vi må på en måte klare å Jeg mener at man må klare å ha begge de tankene i hodet samtidig da. Men det er jo bare mitt politiske syn og mitt verdensbild, så forstår jeg godt at andre kan tenke annerledes. Jeg tenker jo at det er en ganske stor forskjell på internasjonalt samarbeid og den politiske globaliseringen vi ser da. hvor Norge er nødt til å forplikte seg til internasjonale avtaler som kan endre seg også uten at vi har noen innflytelse på hvordan disse avtalene endrer seg, som for eksempel EØS-avtalen. Så det skal jeg ha en episode om senere, hvor Siri Hermo, er det vel hun heter, skal snakke litt om hvordan... Problemet knyttet til EØS-avtalen, for eksempel. Men jeg tenker at vi ønsker ikke å gå for dypt inn i det nå. Men en annen ting jeg tenker litt på er jo det med klimakrisen, som man kaller det. Jeg er jo litt usikker på om det er en så voldsom krise som man skal ha det til. Men det jeg ser på som litt problematisk er jo at EU står jo bare for 7 prosent av de globale utslippene. Og 140 land, men er 7 milliarder innbyggere, øker jo CO2-utslippene sine. Så hvis man da skal ta den CO2-hypotesen bokstavlig og tenke at den endringen i temperaturen er menneskeskapt, så er det jo egentlig bare Europa, Kanada, New Zealand og Australia som er med på den dugnaden da. Og så er jo spørsmålet, hvor stor innflytelse har vi da egentlig på det globale klimaet, og hvor mye penger og ressurser skal Norge bruke på et problem som egentlig resten av verden ikke anerkjenner helt? Ja, det er jo et stort spørsmål, og jeg sitter opp med en litt annen grunnoppfatning der, fordi sånn jeg ser på det, så mener jeg at klimakrisen er et veldig grunnleggende problem. Jeg mener for eksempel, det er jo mange av småpartiene som er veldig skeptiske til innvandring. Jeg er jo helt sikker på, det er jo forskningen krystallklar på, at hvis man ikke klarer å kutte mer i klimagassutslipp globalt, så kommer det til å komme flere mennesker på flukt. Det er fordi øyestater er ferdige med å falle under vann. Hvilke øyestater er det som er ferdige med å falle under vann? Det er flere øyestater for eksempel i mellom-Amerika, som det bare er snakk om noen ti år til, så står de under vann. Men den største utfordringen er jo at det blir mer ekstremvær, mer tørke for eksempel, som har globale, nei, fatale konsekvenser i Afrika for eksempel. Men så klimaendringer fører til mer ekstremvær, og det setter liksom hele livsgrønnlaget vårt på spill, og jeg mener at det også hvor hardt det rammer naturen, og naturen er jo utrolig viktig både for menneskers ved og vel, men også for at vi skal ha på en måte et fungerende samfunn, så jeg tenker at den naturvern mener jeg burde stå mye høyere på den politiske dagsordenen, og så klimaendringene er liksom etter mitt syn så ekstremt eksistensielle, og så farlig at vi har nødt til å sette inn tiltak, og jeg mener jo at det som er skummelt, hvis man fortsetter den kursen som jeg mener at partiene på Stortinget, uansett om det har vært AP eller Høyre regjering, har ført, så er det at man bare dytter problemet frem i tid, at man vil ta tiltakene senere, at man vil ikke begynne å ta tak i de virkelige utfordringene, så tror jeg det bare blusser opp til å bli enda større. Fordi Sånn jeg leser forskningen på Klimagassetslipp, så vil det få så fatale konsekvenser i fremtiden, og noen mange steder i verden nå, men i fremtiden i enda større grad. Og hvis man ikke gjør de tiltakene som trengs nå, så vil man bli nødt til å gjøre enda mer akutte og upopulære tiltak i fremtiden når vi får for eksempel mer av isen smelter, som gjør at havet stiger. Men tror du at Norge og EU kan redde verden fra klimakrise? Men ikke alene. Nei, men hvor mye er du villig til å offre velferdsstaten vår i håp om at de andre landene, andre 140 landene skal komme etter da? Jeg mener ikke at vi skal offre hele velferdsstaten vår for å satse på fornybar energi. Men jeg mener at det som partisentrumet, som jeg mener da, er at vi må gjøre sånn som de gjorde i Tyskland. Der faset de jo ut kull. Og det de gjorde da var at de satt ned en kommisjon bestående av folk fra næringslivet, forskere, folk som kan økonomi, og så la de en plan hvordan skal vi klare å fase ut kull på en ansvarlig måte, og hva skal være alternativet når det kommer til energi, når det kommer til arbeidsplasser, når det kommer til økonomiske inntekter til staten. Det er en sånn kommisjon jeg ønsker at Norge skal sette ned, og vi kan se på på lang sikt hva vi skal gjøre at den kan bestå av folk fra næringslivet, fra oljebransjen, fra energibransjen, av forskere, fagfolk som kan dette, som skal se hvordan vi kan klare å gjennomføre det jeg mener, en utfasing av olje og gass gjennom en periode på 15, 20, 30 år, hva som er nødvendig for å klare det, og hva er alternativene? Hvor mye vil det koste? hvordan vil det ramme velferdsstaten vår, hva kan være nye inntektskilder, at man får faktene på bordet, og ser hvordan vi kan gjøre det på en ansvarlig måte. Hvilke grønne næringer er det som vil være lønnsomme nå, hvilke er det som ikke vil være det. At man klarer å gjøre den omstillingen ansvarlig. Fordi min frykt da, er at man etter ... at man velger å ikke ignorere problemet, som jeg mener at partiene på Stortinget og veldig mange av småpartiene også gjør, så vil man få et mye større problem om 15, 30, 40 år, når man ser disse konsekvensene komme nærmere og nærmere og nærmere. Og så er det utrolig viktig at vi i internasjonale avtaler jobber for at andre land blir forpliktet strengere, og at det er konsekvenser hvis man ikke følger det. Men så synes jeg også, på en måte... Der har jeg et litt annet syn, at holdningen vår kan ikke være «ingen andre gjør noe, så da lar vi være å gjøre noe også». Jeg mener at vi må gjøre noe slik at vi viser at det er mulig å få det gjennomført, og vi er jo, både hvis du ser på hva slags utslipp man har hatt per innbygger, så er Norge helt i toppen. Hvertfall hvis du tar med utslipp fra eksport av olje og gass, så er Norge det som har høyest utslipp per person, hvis du tar med eksport ut i verden. Og vi er et veldig velstående og rikt land, og vi har gjort mye utslipp som har skapt problemer andre steder i verden. Da mener jeg at vi også bør være med på å gå foran. Vi har jo naturressurser som er helt fantastiske i Norge, og hvis de forvaltes godt og brukes godt, så ligger det mye arbeidsplasser der, det ligger mye inntekter der, og det kan gjøres på en bærekraftig måte. Men man må være villig til å tenke litt nytt, og staten må være villig til å investere i de grønne næringene som faktisk er lønnsomme. og er det en ting Europa og resten av verden etterspør nå, så er det jo fornybar energi. Det er veldig etterspurt. Hvis vi klarer å satse på det, men vi må gjøre det ansvarlig da. Så jeg mener at vi kan selvfølgelig ikke gjøre alt, men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe, og jeg synes jo at vi gjør for lite når det kommer til faktisk å kutte utslipp, at politikerne er veldig gode til å sette ambisjøse mål, men så blir det ikke fullt opp da. Det er jo mye symbolpolitikk og grønnvasking og sånne ting også der, tenker jeg. Det er jo veldig mye penger å tjene også på det grønne skiftet. Så der tror jeg også man må være litt på vakt på hvordan man faktisk bruker pengene for å bruke 8 milliarder til klimakvoter i Afrika. Jeg Jeg vet ikke helt om det kommer til å løse så mye, og jeg tror ikke de pengene går til det de påstår at de gjør heller. Men det er noe av hva jeg tror. Når du ser til Tyskland, så synes jeg ikke akkurat at de er noe land vi burde se til, for de la jo også ned den veldig grønne kjernekraftverkene sine, og så belaget de seg mye på russisk gass. Og nå har de jo begynt å starte opp kullkraftverkene sine igjen, så jeg synes jo ikke egentlig at det er et land vi burde se til når det kommer til å tenke langsiktig, men jeg skjønner veldig godt hva du mener, men jeg tror jo heller at vi bør ha mer fokus på det du snakket om i sted, at vi har lokalprodusert mat, at vi ikke importerer mat, kjøtt fra Algeri, eller fra New Zealand, eller sånne ting, at vi faktisk har lokalprodusert kortreist og sunn mat, ikke minst, for folkehelsa. Det står ikke så veldig bra til med den heller. Så Og også det med beredskap, for vi vet jo ikke hva som skjer. Jeg tror ikke vi kan belage oss på å få hjelp fra andre land hvis krisen først inntreffer. Jeg tror vi også må stole mye på å være selvforsynte, sånn som du også er innom. Så det er jeg helt enig med deg i. Og det er jo også ekte miljøpolitikk, slik jeg ser det. Og så kan det jo være at vi kan bremse endringene i landet. klima noe ved å redusere noe utslipp, men jeg tror også at vi må belage oss på å være forberedt på at klima endrer seg. Det har det alltid gjort i alle tider, og det kommer det til å fortsette å gjøre. Og at vi heller prøver å være klare når de endringene kommer, og sørge for å ivareta folk over hele verden da. På kanskje andre måter enn å prøve å forhindre at det skjer. Det er der jeg ønsker meg begge deler da. At vi både gjør den satse på lokal matberedskap, lokalsikkerhet, trygg mat, sunn mat, kortreist mat, at vi verner natur, kjempeviktig, ta vare på skogene våre, ta vare på myrene våre, alle disse naturlige karbonlagringstingene, som også er viktig for folks trivsel i hverdagen. Det har vært undersøkelser som viser at... Natur er noe av det viktigste for folks trivsel, så vi varetar alt det, kjempeviktig, og så mener jeg at vi også bør gjøre det vi kan for å kutte utslipp. Og så mener jo Partisentrum er jo veldig positive til å forske mer på thorium og klare å bygge ut kjernekraft, så vi trenger ikke å, altså når alt er sånn på en ansvarlig måte selvfølgelig, men så vi trenger ikke å kopiere alt fra Tyskland, det er ikke det jeg mener, men jeg mener at hvis man hadde gjort det, den kommisjonen gjorde egentlig et veldig, godt arbeid, og så er det hvordan det har blitt fulgt opp i ettertid da, og at man gjorde de tingene du var inne på, som jo ikke var så veldig klokt, men en sånn kommisjon har jo funket i mange settinger, og da får vi i hvert fall faktaen på bordet da. Det er det jeg savner litt, at vi liksom får de analysene inn, at vi både ser hva det koster, hva vi kan og hva vi ikke kan gjøre. Ja, jeg er veldig for det med kjernekraft, for det er jo veldig grønn energi. Og man kan jo ha små kjernekraftverk også, som for eksempel hvis det skal komme store bedrifter til Norge, at de kan forsyne seg med sin egen strøm. Men ja... Men høyre-venstre-aksen, som tradisjonelt har vært knyttet til økonomiske og sosiale spørsmål, som fordelingspolitikk og statens rolle og de tingene her, det opplever seg mange som mindre relevant i dag, fordi nye konflikter har fått større betydning. Så det er jo en slags strid mellom folk som ønsker mer globalt samarbeid, noen kaller det for globalister, at man skal stille krav til ulike land og stater, og Og så har du mer de der mer nasjonalkonservative, som har blitt en sentral akse i mange vestlige samfunn. I hvert fall de samfunnene som er drevet veldig av globalisering, og identitetspolitikk og kulturelle skillelinjer og sånn. Hva tror du om det? Dere er kanskje ikke på den høyre-venstre-aksen. Hvor er dere når det kommer til å være... politisk globalisering og nasjonalkonservatisme. Det du sier med at høyre og venstre aksjen blir stadig mer utdatert, det kan være enig i at det er stadig flere saker hvor bare partiene mener ting helt på kryss og tvers på en måte. Vi er et blokk- og avhengig sentrumsparti. Det er det vi er på en måte. Men når det gjelder disse andre aksjene du drar opp, så er vi nok på den første, så er vi nok absolutt mer mot et internasjonalt fokus, og det er sikkert mange som vil kalle meg globalist. Men det er jo fordi jeg er opptatt av folks beste, og han spirer egentlig ut fra den urettferdigheten som jeg mener er i verden, at ressursene er veldig skjevfordelt, og det er jo selvfølgelig med på å forme det verdenssynet jeg har, at jeg synes det er veldig urettferdig, jeg synes det er grunnleggende urettferdig, at de store forskjellene som er, at mennesker mange steder i verden vokser opp uten rent vann, uten mat, på bordet, uten tak over hodet, mens andre av oss er veldig, veldig privilegiert og heldige med sånn vi har det. Så jeg mener at det å heve levestandarden for de som har det aller vanskeligst er utrolig viktig. Og derfor så er jeg nok mer mot det. Jeg mener også at internasjonalt samarbeid er veldig viktig, men at det må gjøres på en måte som ikke ødelegger for alle disse tingene vi har vært inne på, og når det gjelder sånn identitetspolitikk og sånn, så har jeg jo sagt at jeg vil kalle meg selv woke da, det har blitt et sånn kjelsord i samfunnsdebatten, og antivoke har blitt veldig populært hvertfall blant folk på min alder, så der vil jeg absolutt si at også partisenterets politikk er i den retningen da. Ja, så har jeg forstått det riktig at partiets sentrum kanskje er den rake motsetningen til Norgesdemokraterne og til konservativt. Ja, det kan du trygt si. Og dette med Volk og antivåk og sånn, det har blitt veldig skjeldsomt, men for meg så er jo det Volk handler om, er jo årvåkende i møte med diskriminering av minoriteter. Og det er jo noe av mye av det mitt politiske engasjement spirer ut ifra. Og jeg mener at den første Volke-personen som verden har hatt, eller en av de første kjente Volke-personene, er jo Rosa Parks, som nekta å opp i setet sitt på bussen bare fordi hun var mørk i huden. Det er jo liksom akkurat det Og det er jo også fra den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen som kjempet for stemmerett og for mørkuddet, som jo er der begrepet Stay Vogue oppstod fra. Så det er liksom den ånden der jeg synes er veldig viktig. å ta med seg inn i for eksempel å bekjempe diskrimineringen som funksjonssender blir utsatt for, som vi har snakket om, og også i alle andre minoriteter, altså flerkulturelle minoriteter, religiøse minoriteter, skjevefunksjonssender. Min, liksom, jeg skal si med en setning, det jeg ønsker å oppnå med mitt politiske engasjement, er at alle mennesker, uansett hvem man er, skal ha de samme rettighetene og de samme mulighetene i samfunnet vårt. Og den dagen vi er i mål med det, da kan jeg slutte å engasjere meg politisk. Men mener du at de som har ulik religion eller har ulike etnisiteter, at de ikke har samme rettighetene i Norge? Eller ulik seksualitet og sånn, har vi ikke egentlig fått det? Jeg er helt enig med deg når det kommer til diskriminering av funksjonshemmede. Men Vi har jo ellers like rettigheter i Norge i dag, slik jeg ser det. Så selvfølgelig, jeg tenker jo det er viktig å være våken, det er jo det begrepet kommer fra, for at folk kan oppleve forskjellsbehandling basert på det her, basert på fordommer og sånne ting. Men I praksis synes jeg det kan være litt vanskelig å vite hvordan man skal løse at folk har fordommer og er forutinntatte, knyttet til mennesker som er annerledes enn de selv. Jeg vet ikke hva... Jeg tenker jo at Noe av det jeg ønsker med podcasten min er jo å løfte fram ulike stemmer, og også slippe til folk som har annet syn enn flertallet, og andre erfaringer og opplevelser enn flertallet. At vi må kanskje snakke mer åpent om alle disse tingene for å forebygge stigma, for eksempel. Men hvordan skal man politisk gjøre det? Jeg føler liksom at det er mer samfunnsansvar, folk flest... være ordentlig med hverandre, være snill med hverandre, og respektere hverandre at vi er ulike og de tingene der. Men det er jo akkurat det du sier her, som for meg oppsummerer hva folk egentlig handler om. Være grei med hverandre, snill med hverandre, ikke forskjellsbehandle, ikke usakelig forskjellsbehandle, og ha respekt for folk. Det er jo egentlig det det til syvende og siste dreier seg om. Det handler om toleranse. Toleranse og forståelse. Og så er det jo for meg, for meg er det jo Akkurat det engasjementet mot rasisme har også vært litt personlig, fordi jeg har vokst opp med en lillebror som er adoptert fra Brasil, så han er to år yngre med, han er mørk huden, og jeg er åpenbart ikke det, ganske bleik. Men jeg har jo sett gjennom oppveksten vår, hvordan vi har blitt behandlet forskjellig. At vi for eksempel kan gå akkurat den samme runden rundt i butikken, når vi var unge på kjøpesenteret, og han ble konstant fulgt etter av vektere og stoppet for å kikke på oppveksten. akkurat de samme skjortene som meg, går akkurat den samme runden i butikken som meg, han blir stoppet, jeg blir aldri det. Og det er på en måte et mønster som vi ser i veldig mange settinger, altså jeg har erfart det selv med han, jeg har venner som er mørke i huden, de blir jo oftere stoppet av politiet i Oslo for eksempel, får du en jobb, søker du en jobb, og du har de samme kvalifikasjonene, men et utenlandske etterhånd, så får du ikke jobben. Så vi har på en måte fortsatt en vei igjen å gå, og jeg tror folk som selv har flerkulturell bakgrunn, har veldig mange eksempler på diskriminering de har blitt utsatt for. Og så har vi selvfølgeligvis heldigvis kommet mye lenger enn der vi var for 40-30-20 år siden, men det betyr ikke at vi skal stoppe opp da, og jeg mener at det er både et politisk ansvar og et... ansvar vi har som enkeltmennesker for å møte hverandre med respekt og forståelse uansett hvem man er, hvor man kommer fra, hva man tror på, og så videre og så videre. Så både et politisk ansvar og et ansvar vi som enkeltmennesker har. Og så er det jo med den yttre, yttre, yttre høyrebølgen, som jo skylder over store deler av verden, og som jeg tror også vi kommer til å se mer og mer av i Norge, så er det jo på en måte, selv om finene kanskje, de omtaler som finner kanskje er litt annerledes enn det vi har vært vant med tradisjonelt sett, så er det jo fortsatt, forrakten for muslimer er jo veldig på vei opp nærmest, i verden. Islamofobi er jo et stadig økende problem, liksom frykten for det som er annerledes enn oss selv, og det synes jeg jo er veldig, veldig trist. Og da er jo løsningen å snakke med hverandre og ha forståelse, respekt, senke skuldrene litt og prøve å bli kjent med andre mennesker og andres perspektiver, tror jeg er kjempeviktig ting vi liksom alle som enkeltmennesker kan gjøre. Så det er noen sånne strømninger i verden hvor på en måte frykten for mangfold, frykten for annerledeshet er litt sånn det man spiller på for å få fram et politisk poeng, og det synes jeg er ganske skummelt, og det tror jeg vi kommer til å se mer av i Norge i tiden fremover. Ja, det kan nok godt hende. Vi har jo noen partier nå som Og så er jo spørsmålet hva som er intensjonen da, som i hvert fall ønsker en veldig streng innvandringspolitikk, og som ja, ser forskjell, eller er redd for folk som er i hvert fall veldig konservativt muslimer. Så absolutt. Så jeg skal jo også snakke med folk Geir Ugland Jakobsen for eksempel, som begynner å dra inn begreper som remigrasjon. Så jeg er veldig interessert til å høre hva han tenker om det, for jeg også tenker jo at noe av den retorikken som brukes er litt skremmende. Nettopp fordi det kan bidra til stigma, det kan bidra til fordommer og holdninger som ikke er bra. Så det Det er jeg enig med deg i, så det blir spennende å høre litt mer om hva de andre partiene mener om det. Men ja, er det noe mer du ønsker å si om partisentrum, og hva du står for? Er det noen temaer du kjenner at du ikke har snakket ferdig, noe annet du vil si? Det er en ting jeg tenker på som har vært en del i samfunnsdebatten i det siste. Vi var litt inne på den biten som går på inkluderende arbeidsliv, men jeg synes det er det som går på uføretrygd og sånn, som har vært veldig i vinden i det siste, hvor du har hatt... Sånn som Tony Brenne i Arbeiderpartiet som sier at folk må gidde å stå på morgenen. Du har Erna Solberg og Høyre som ønsker et forbud mot at folk under 30 år skal få uføretrygd. FRP ønsker et forbud mot at folk under 40 år skal få uføretrygd. Og det synes jeg jo er et veldig provoserende forslag da. Og grunnen til det er at... Altså sykdom, kronisk sykdom, funksjonsnedsettelser, det har ikke noen nedre aldersgrense. Folk på 20-25 år kan få alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelser som gjør at man ikke kan jobbe. Så det at det har liksom blitt en så stor valgkampsak for mange partier å ta fra folk den lille økonomiske tryggheten man har, det synes jeg er skikkelig, skikkelig trist. Og det handler om at det å være ufør i Norge er det en ganske stigma mot allerede. Altså jeg har flere venner som er ufør, kona mi er delvis ufør, og det som er felles for alle jeg kjenner som er uføre er at de største drøm er å kunne stå i jobb. Det er det de har mest lyst til, det er det de jobber mot i livet sitt. Men med de politiske forslagene som enkelte partier kommer med, og med den retorikken de bruker om uføret, så blir den veien inn til arbeidslivet veldig mye lengre for folk. Så det blir så mye skam knyttet til det, når man sier ting som at du må gidde å stå på morgenen. Ja, det er det. Hvis du har en kronisk sykdom, så er det ikke snakk om å ikke gidde. Nei, det er det. Så det frustrerer meg veldig, den retorikken om uføret. Og jeg tror... Jeg tror det gjør livene til folk vanskeligere da, og når man ikke kan snakke åpent om det, at man er ufør fordi det er så mye stigma i samfunnet, og helt ærlig, nivået på uføretrygt arbeidsavklaringspenger og andre ting i Norge er ganske lavt, altså det var ikke lenge siden arbeidsavklaringspenger som er ofte du går på før du får uføretrygt når det er en prosess for å få det nivået på arbeidsavklaringspenger i Norge for unge var under nivået på EUs fattigdomsgrense, så det er ikke snakk om at det er veldig lukrativt å være ufør eller særlig lukrativt å være på arbeidsavklaringspenger tvert imot, og det er folk som hvis vi tar fra disse unge menneskene uføretrygden så er ikke alternativet for dem arbeid. Alternativet er å stå i kø til matutdelingstasjoner. At det er den politikken for eksempel Erna Solberg løfter opp i valgkampen, det provoserer meg også voldsomt. Ja, men det provoserer meg også, og generasjonspartiet synes jo også det er veldig feil at man skal skatte av så lav inntekt, altså har man en inntekt på under 500 000, så er det jo helt idiotisk at man skal skatte av det, for da har man jo egentlig, altså da har man jo ikke så mye å rytte med i utgangspunktet, så skal man liksom ta mer av det. Og jeg har jo jobbet innen spesialisthelsetjenesten og gitt behandling til folk som noen ganger da søker om uføre, hvor jeg også har gjort funksjonsvurderinger knyttet til om kommer denne personen til å kunne klare å komme ut i arbeidslivet? Og det som også er litt vanskelig da er at noen nærmest også blir litt dyttet ut i uføret, fordi det er så store forventninger til at det skal prestere så mye også. Ikke sant? At de synes det er vanskelig, fordi det er så mange forventninger, hvis ikke de får... Altså, folk blir friskere da, når de faktisk får en uføretrygg, fordi da får de den økonomiske tryggheten. Og da kan de kanskje klare å begynne å jobbe litt, ikke sant? Men... hele hverdagen blir en sånn kamp for, kommer jeg til å klare dette? Kommer jeg til å få det til? Kommer jeg til å klare meg økonomisk? Er jeg syk nok til å få klare meg økonomisk? Og når man har en uføretrygd, så er det sånn at man nærmest blir straffet om man klarer å jobbe litt. For noen kommer det veldig an på dagsformen. De kan ikke vite hvor mye de klarer å jobbe neste år. Et år kan de kanskje jobbe ganske mye, et annet år så klarer de nesten ikke å jobbe det hele tatt. Og så skal man egentlig bli mistenkelig gjort, eller straffet, fordi man egentlig ønsker å bidra, men det er ikke lønnsomt å bidra for noen. Så akkurat det kan jeg forstå litt, den biten der at ok, men det skal jo lømne seg å jobbe faktisk. Men det blir jo en litt annen greie. Men den samtalen er kjempeinteressant å ta fra dette perspektivet som du og jeg har nå. Men når man tar det fra det perspektivet som, altså med det utgangspunktet Tone Brenna bruker når hun sier at folk må gidde å stå på morgenen. Ja, hun har faktisk vært der og vi har snakket. et litt om det faktisk. Det skal jeg høre. Og Erna Solberg som liksom sier at vi skal innføre et forbud mot at folk under 30 skal få uførelse. Da begynner man så utrolig feil enn det, og viser at de har jo egentlig ikke noen egen erfaring med dette. De vet ikke hva det dreier seg om. For hadde de visst det, så hadde de ikke snakket på den måten. For det er så stor avstånd mellom den virkeligheten ufører lever i Norge i dag, som er at man føler seg neglisjert, glemt, man skammer seg, man er fattig fordi man har en relativt sett, for man har lav inntekt. Og så man lever i usikkerhet, med smerter kanskje, ikke klarer det alle andre klarer. Og skal du på toppen ha politikere som sparker deg enda lenger ned, synes jeg er så provocerende. Så min tilnærming til deg er at vi bør øke fribeløpet til 0,8 g, sånn at man kan tjene mer politikere. og man skal ikke straffes for å jobbe, det skal lønne seg å jobbe når du er uføretrygt. Og så mener jeg også at grunnbeløpet i folketrygden bør økes til 200 000. Det vil løfte veldig mange mennesker på for eksempel AP og NAV, nei, på uføretrygt, ut av fattigdom. Så det mener jeg kanskje er noe av det aller viktigste vi kan gjøre. Så jeg mener at, og sånn den samtalen bør være, er jo ikke hvordan vi kan ta de på toppen, men hvordan vi kan hjelpe de som er plassert på bånd. Så det mener jeg er kjempeviktig. Hva tenker du om formue-skatt da? Partiet i sentrum har vet at vi ønsker å redusere den på arbeidende kapital, sånn at vi kan støtte næringslivet, som er kjempeviktig, og at man ikke må ta ut penger for å betale skatt, for eksempel. Altså arbeidsplasser er jo ikke det som beskattes, men vi samtidig sier jo for at det generelle skatteavgiftsnivået skal være på samme nivå som i dag. Så det vi ønsker å gjøre er å gjeninnføre arveavgiften på former over 10 millioner, og ønsker også mulighet for nasjonal eiendomsskatt. Det er jo derfor vi da finansierer og kunne kutte i formudskatten på arbeidende kapital, slik at vi kan legge godt til rette for næringslivet i Norge, for det er jo sånn vi får arbeidsplasser, sånn vi får inntekter, og sånn vi får hele den velferdsstaten som vi kan være veldig takknemlige for. Ok, ja. Er det noe mer du vil si nå, før vi begynner å runde av? Nei, hvis du føler at jeg har spurt om det du vil. Ja, nei, jeg kommer sikkert til å komme på masse etterpå, hva det skulle vi snakke mer om, og det skulle vi snakke mer om, og sånne ting, men nå har vi jo snakket sammen en times tid, og jeg synes jo det er veldig fint å få høre litt mer om hva Partiet Sentrum står for, og få bli litt kjent med deg, og så håper jeg at de som har sett og hørt på føler at de har fått litt mer informasjon de også, så de kan ta et mer informert valg om hva de ønsker å stemme på nå. Det er jo ikke så lenge til valget, så vi får håpe at det ikke kommer, denne episoden her ikke er alt for tett oppe til valget, men Men sånn er det jo. Det er jo ganske tidlig i år. Det pleier vel å være litt senere i september enn det er i år. Jo, det pleier vel å være sånn 11.12.13, og så er det vel 8. er det ikke det? Ja, så det blir spennende. Veldig spennende. Takk for at du ville komme til Snakk med Silje. Takk for at jeg fikk komme. Veldig hyggelig.