SmS #95 Tor Golid og Maria Nilsson om metanhemmere, dyrevelferd og miljø
Podcast-episode med veterinær Maria Nilsson og bonde Tor Golid om metanhemmeren Bovaer i kufôr. De kritiserer produktet for dyrehelse-risiko, tvilsom godkjenning og grønnvasking, oppfordrer til engasjement før Stortingets avstemning 26. februar, og diskuterer alternativer som karbonbinding og norsk selvforsyning.
04:02
Diskusjonen handler om hvordan metanproduksjon hos kyr kan reduseres gjennom tilsetninger, men samtidig reiser bekymringer om dyrevelferd og helse.
16:35
Podcasten diskuterer usikkerheten rundt helseeffektene av tilsetningsstoffer i melk og dyrevelferd i landbruket.
34:29
Danmarks erfaring med bruk av Bovaher viser alvorlige helseproblemer hos melkekyr, som mange fortsatt nekter å anerkjenne.
39:36
EFSA vurderer nå tilbakemeldinger om et stoff etter rapporter om dødsfall blant dyr, uten eksisterende system for bivirkninger.
43:01
Bonden presses til å bruke kostbare stoffer under trussel om tap av støtte, noe som kan føre til konkurser i landbruket.
Transkript
Nevnt i episoden
Bovaer
Metanhemmer (3-NOP) fra DSM som tilsettes kufôr; hovedtema, anklaget for skade på dyr og mennesker.
DSM-Firmenich
Produsent av Bovaer; kritiseres for å tjene penger og eieforhold (BlacRock, oljefondet).
Stortinget
Avstemning om metanhemmere i norsk landbruk 26. februar.
Mattilsynet
Kritiseres for å godkjenne Bovaer uten egen risikovurdering; anmeldt.
EFSA
EUs godkjenningsorgan; kritiseres for terskelverdier og gjenåpner vurdering.
Tine
Meieriselskap som blander Bovaer i melk; kritiseres av bønder.
NMBU
Universitet; forskning på metanreduksjon, seminar og obduksjoner nevnt.
Mot metanhemmer
Folkebevegelse stiftet av gjestene mot pålagte metanhemmere.
Næringskomiteen
Skal gi sitt svar 12. februar før Stortingets avstemning.
Fremskrittspartiet
Representant foreslo nei til metanhemmere i norsk landbruk.
Danmark
Land med pålagt Bovaer-bruk; syke og døde kuer beskrevet.
Norge
Landet der innføring av metanhemmere planlegges fra 2027.
Sverige
Bovaer-salg mislyktes; forbrukere sluttet å kjøpe klimamelk.
Jan Rå
Tidligere gjest, kritiker av Bovaer; refereres til flere ganger.
Snakk med Silje
Podcasten; jubileumsfest 11. april i Bjørvika, Oslo omtales.
NIBIO
Norsk Institutt for Bioøkonomi; jobber med karbonregnskap for landbruket.
Arla
Tor har snakket med Arlas sjef i Sverige om kontrollansvar.
Arla/Mercosur-avtalen
Handelsavtale; frykt for import av kjøtt med lavere dyrevelferd.
World Economic Forum
Nevnt spekulativt om internasjonale selskapers påvirkning.
Økokrim
Anmeldt angående grønnvasking av Bovaer som klimatiltak.
dyrevelferdsloven
Norsk lov om dyrs egenverdi; brukt som argument mot metanhemmere.
Deltakere
host
Silje
guest
Maria Nilsson
guest
Tor Golid
other
Jan Rå
Poeng
Metangassen fra kyr er en del av et naturlig kretsløp, og holder seg konstant – i motsetning til fossilt CO2 som stiger.
Gjestene argumenterer for at metan fra drøvtyggere er en del av fotosyntesens kretsløp og ikke en akkumulerende gass.
Dette er symbolpolitikk – det handler om økonomi og penger, ikke om planeten.
Gjestene hevder at metanhemmere primært tjener produsenter som kan selge karbonkreditter.
Følg pengene – det er et politisk og økonomisk maskineri bak pålegget av metanhemmere.
Punkt om at internasjonale selskaper og karbonkreditsystemer ligger bak Presset for metanhemmere.
Det er de samme studiene som har godkjent Bovaer som egentlig viser at det ikke er trygt – verken for mennesker eller kyr.
Referanse til påstander fra 'Jan' om at godkjenningsgrunnlaget er svakt.
Vi vil ikke ha tilsetningsstoffer i maten vår som vi ikke har noe å gjøre med – ferdig.
Forbrukerperspektiv: Forbrukere bryr seg ikke om terskelverdier, de vil ikke ha rester i melk og kjøtt.
Grunnen til at de kan holde på som her er fordi vi bare sitter og ser på – folk må engasjere seg.
Oppfordring til handling rettet mot lytterne.
Hvis vi stopper dette nå, så kanskje vi også stopper fremtidige idiotiske påfunn – som metanvaksinen til kalver.
Presedensargumentet: Et nei på Stortinget kan stanse videre lignende tiltak.
Kua er det dyret som kan gjøre om gress til mat for mennesker – melk og kjøtt – i et kretsløp som går i null.
Forsvar av norsk husdyrhold som miljøvennlig og sirkulært.
Påstander
Norge er det landet som bruker absolutt minst antibiotika i dyr.
Presiseres av gjestene som et kjent faktum.
Metan lever i omkring 10–12 år i atmosfæren, mens CO2-regnskapet beregnes over 100 år.
Påstand om metanets levetid sammenlignet med CO2.
Bovaer (3-NOP) er et molekyl svært likt et molekyl som normalt finnes i arkea-bakterien i vommen, og erstatter det siste steget i metandannelsen i 3–4 timer.
Forklaring av virkemekanismen til metanhemmeren.
Forskere på NMBU har beregnet at senking av metanproduksjonen hos norske drøvtyggere med 10–15 prosent ville utgjøre under 1 % av Norges totale utslipp.
Referert beregning fra en forsker gjesten snakket med.
I Norge har rundt 70 besetninger med totalt ca. 3500 dyr deltatt i utprøving av metanhemmere.
Tall for det norske forsøksprogrammet.
Danmark pauset bruken av Bovaer i november etter at mange kyr ble syke og noen døde.
Beskrivelse av hendelsesforløpet i Danmark.
I Norge døde to kyr i forsøksgårdene, og disse ble obdusert med funn av skumdannelser i vommen.
Påstand om obduksjonsfunn fra de norske forsøkene.
EFSA-godkjenningen av Bovaer er basert på forskning levert inn av produsenten selv.
Beskrivelse av godkjenningsprosessen.
Grenseverdien for bisfenol A ble redusert fra 50 mikrogram per kilo kroppsvekt til 0,2 nanogram fra 2023 – en reduksjon på 20 000 ganger.
Påstand om endring i grenseverdi over tid.
Det skal stemmes over metanhemmere på Stortinget 26. februar, og næringskomiteen skal avgi sitt innstillingssvar 12. februar.
Påstand om politisk prosess og datoer.
Det kom inn ca. 2570 høringsvar på forslaget om metanhemmere i norsk landbruk, hvorav svært mange var negative.
Antall høringsinnspill på forslaget.
I Danmark mister bønder produksjonsstøttene sine hvis de ikke tilfører metanhemmer til kyrne.
Beskrivelse av danske ordninger.
Forsøk på NMBU viste et snitt på ca. 10 prosent metanreduksjon, mens produsenten angir rundt 30 prosent.
Påstand om avvik mellom forsøksresultater og produsentens tall.
Landbrukets karbonlager i jord, beitemark og eng tilsvarer landbrukets utslipp i 80–80 år (oppgitt som '8-80').
Referert regnestykke fra ChatGPT (usikkert kildetall).
Norge har ca. 3 prosent dyrkbar mark, hvorav ca. 2 prosent er grasmark og 1 prosent korn og grønnsaker.
Påstand om fordelingen av dyrkbar areal i Norge.
Over halvparten av maten som konsumeres i Norge importeres.
Påstand om norsk selvforsyningsgrad.
Matilsynet i Norge endret sine nettsider i november for å bekrefte at det finnes rester av Bovaer i melk.
Påstand om endring i myndighetenes informasjon.
Økologiske bønder er ikke pålagt å bruke metanhemmere.
Påstand om unntak for økologisk drift.
EFSA har åpnet for tilbakemeldinger og vil gå gjennom godkjenningsprosessen for stoffet en gang til.
Påstand om revidert EFSA-prosess.
En podkast-vert har lagt ut første episode av Snakk med Silje rett etter påske for tre år siden, og skal snart ha 100 episoder, med jubileumsfest 11. april i Bjørvika, Oslo.
Fakta om podkasten og jubileumsarrangementet.
Forskere på NMBU sier man måtte drikke 22 000 glass melk om dagen for å komme over EFSA-grenseverdien for Bovaer.
Påstand om grenseverdi beregnet i glas melk.
Man har sett fire ganger høyere metanolnivå i vommen hos kyr som fikk Bovaer i danske forsøk.
Påstand om funn fra danske forsøk.
Produsenten DSM-Firmenich er et av verdens største veganforetak og selger smaksemner til ærtepulverprodukter, samtidig som oljefondet er blant de største eierne.
Påstand om produsentens forretningsportefølje og eierskap.
Neste nå som de driver forsker på, som allerede skal komme, det er en vaksine, en metanvaksine, som kalvene skal få. Så de mener altså at man skal gi en vaksine som gjør at de produserer mindre metan da? Ifrå de kalverne, ja. Alternativt har man jo vært inne og gjort forsøk med kalver, at man endrer, jeg pratet jo om det, hvis jeg prater om alle de her mikroberne som finnes, man endrer dem da redan som kalv. Og derfor er det viktig at vi her satt den stoppen av 6,9.
Ja, for det er noe med det, den presidensen det gir, eller litt sånn, hvis vi stopper det nå, så kanskje vi også stopper fremtidige idiotiske påfunn. Det verste som kan skje, eller det er mye som det verste som kan skje, men det er vel at man da forsluter det her, at man ikke tar noen stilling til det, uten vi tar en ny vurdering. Folk må engasjere seg, folk må gjøre noe, vi kan ikke bare sitte og se på at de, altså grunnen til at de kan holde på som her er fordi vi bare sitter og ser på, så gjør vi ikke noe.
Så nå er det på en måte oppe i næringskomiteen. Det skal vi ha sitt svar nå 12. februar. Og så er det da avstemning 26. på Stortinget. Og da er det på en måte også å få samlet så mange partier som mulig, og så mange representanter. Og så må vi håpe at partiet kan lavere oss å bruke pisken, at alle stemmer likt, men heller at det kan være opp til de enkelte representantene stemmer fritt. Det er litt viktig, tror jeg.
Ja, så det er altså 26. februar så skal det stemmes over på nytt. Så da, dere som ser og hører på nå, da er det bare å egentlig legge press på politikerne, legge press på også kanskje de store mediehusene, sånn at de dekker dette her på en skikkelig måte. Du lytter til Snakk med Silje.
Rett etter påske, for tre år siden, så la jeg ut første episode av Snakk med Silje. Nå har jeg snart 100 episoder, og det skal feires med en diger jubileumsfest-
Hvor jeg inviterer alle som vil være med til å se episode 100 av podcasten min live fra scenen. Vi skal servere tapas, vi skal ha en kjempebra fest. Hvis du kjenner noen, eller du selv, kunne tenke deg å sponse dette arrangementet, så kan dere sende meg en mail til post at psykolog-silje.no
og se om det er noe du kan bidra med. Fordi jeg ønsker at dette arrangementet skal være noe alle har råd til å være med på. Alle som har lyst. Jeg gleder meg skikkelig. Det blir 11. april. Og hold av datoen, så blir det lagt ut billetter ganske snart. Det skal være i Oslo, i Bjørvika. Jeg gleder meg masse. Velkommen, Maria og Thor. Du, Maria, er jo veterinær, og du er bombe.
tenker jo at det hadde vært fint å snakke med dere i dag om metanhemmere også det mest kjente metanhemmeren er jo Bovaier
og egentlig kanskje bare starte fra begynnelsen. Kanskje du kan si litt, hva er metan, og hva er en metanhemmer? Ja, precis. Metan er jo en gass, det er en gass som bildes
Hos djur som er drøvtyggere, det betyr jo at all deres metabolism og bearbetning av deres foder skjer anaerobt, altså det betyr at det ikke er noe syre.
I vommen. Ja, i magen til kula. Vi ser jo at kon har fire mager. Egentlig har kon en ekte mage. Altså en kjøttmage som vi har. Og de andre tre er litt utvidgninger ut av spiserøret, faktisk. Og så har de litt ulike funksjoner.
Men i alle fall denne vommen, det er jo så her, at våre kor og alle drøvtygere, de spiser gras, grønt gras. De er jo helt fantastiske, de kan jo omvandle både det, de kan omvandle sågspåen, altså, uttaget, alt møyligt så kan du gi en ko, nesten. Så kan hun gjøre om det på grunn av at hun har mange mikroorganismer i denne vommen, som det heter.
Og de mikroorganismerne, de har jo ulike funksjoner. Altså de konkurrerer litt, visse tar hand om sokkeret, andre bearbeider fibrene, og i all denne metabolismen der så bildes det jo gass. Det bildes altså vätgass, eller hva heter det på norsk? H.
Karbon. Ja, det blir karbon. Ja, det er det. Og den gasen må du ta som hand, for annars blir det veldig mye. Og da har vi de her spesifikke Arkea-organismerne som har en formåge til å binde dette og bilde metan og CO2. Og da kommer både CO2 som vi har, altså koldioxid, og det ut i naturen.
kommer ut, omhandles der ute til også CO2, går ned i jorden igjen. Så dette er altså et kretslopp. Veldig, veldig fint kretslopp. Vi vet at denne metangasen, den kanskje lever der ute i ti år. Så det korn gjør i dag, den produksjonen, den gjør hun i morgen også. Samme mengd. Og neste dag, og neste onsdag faktisk. Så det er exakt likadant.
Og derfor så tar hun jo hand om seg selv, om man gir henne en mulighet til det. Og da ble det jo så at denne gasen, har man jo tenkt på å ha vært en liten energiforlust hos kon, har forskerne tenkt forut. For at om man kunne minska den gasen, så kanskje man kunne få mer kjøtt, hva? Det her er jo å maksa et djur. Og så kom jo for 10-15 år siden de her med klimagaser, og så så man jo hva metan, og metan er jo relativt potent.
Og da kunne man samtidig med det se om man kunne senke den gasen hos kor, og så kunne du få en mindre klimagas. Så der avkommer tanken med at helt plutselig så ble den enteriske produksjonen hos kor en antropogengas. Altså en antropogengas betyr at det er det vi skaper.
og det vi skulle stoppe. Ja, sånn at man tenker da at metan er en klimagass som ikke er bra, fordi hvis du får for mye metan, så vil det øke varmen på jorda. Det er litt det man tenker, at det er
vi skal da sørge for å redusere utslipp av metan, og så blir det litt sånn at man tenker at kua slipper ut metan, og at det er farlig for planeten. Det er litt det som er tanken. Og så har jo denne metangasen, det er jo sånn at man har rekna denne metangasen som man rekna CO2 på 100 år, men den er jo borte etter 10-12 år.
Altså, om jeg er ko, og så lever jeg, når jeg dør, så kanskje den er kvar i ti år til. Og så er den borte, så den er omtaget sammen av jordsmånen.
Det her er fotosyntes. Og det her er fotosyntes. Så om vi har 200 kor, så har vi 200 kor som slipper ut like mye metan og CO2 hele tiden. Det er jo ingen stigende gass som CO2. Jo mer vi holder på så stiger jo den gassen. Den er jo en oppåtgående stend, mens metangassen holder seg konstant.
Men hvis man reduserer at kua som er tanutslippet sånn at den raper mindre og promper mindre for det er vel der det slipper ut Det er jo rapet mest, ja Ja, rapen
Da kan vi kanskje slippe ut mer på andre ting da. Kanskje hvis vi reduserer på det, så kan det i sum være bedre likevel? Eller er det det som er tenkt? Altså tanken der, det tror jeg at det her, altså egentlig når man virkelig skal tenke, så er det jo det her med metallen. Det handler jo om dels økonomi, for at du kan tjene penger på det her.
Og det visste man jo tidlig, for man har jo prøvd ulike naturlige emner, eller om man skal kalle det for naturlig. Det er jo ikke naturlig for en ko å øte røde alger. Nei.
Men røde alger i seg, som man kan høste ned i sødre deler av verden, inneholder bromoid, og det kan også verke hemmende på metangasproduksjonen. Du kan tilsette fett, til eksempel, men fett er jo ikke noe fermentering, den bare legger seg så den fyller opp vommen, det finnes ulike andre saker, men de er så ostabile. Man visste jo tidlig at for å få has på det her, så var man tvunget å få noe kjemisk.
Og det var jo da Bova-R kom og Trenop kom, som er en molekyl som er oerhørt lik en annen molekyl som normalt finnes hos de her drøvtygerne i den her Archea-bakterien, som er siste steget, siste enzymet for å bilde metan. Kommer Trenop, Bova-R inn og ersetter den.
Sitter der i tre-fire timer, og sånn forsvinner den. Og da har du altså en Arkea-organism tilbake igjen som kan fungere. Så det du sier nå er at det er noen som fikk ideen om at det var lurt å senke utslipp av metan fra kuer, og at noen også fant ut at ok, men hvis vi kjemisk utvikler et stoff, som for eksempel boveier,
For å senke metanproduksjonen, så kan man tjene penger på det. Du tenker at det er det det handler om, ikke nødvendigvis at det er så bra for planeten at vi senker det. Nei, det handler jo om, om vi skulle se her nå, jeg har pratet jo med
en av de her forskerne på NMBU, og så hadde han jo reknet ut litt, at om vi skulle da senke metanproduksjonen hos drøvtyggerne i Norge, kanskje med 10-15%, så er det altså, og så skulle alle være med på det her, så er det kanskje under 1% av Norges hele utslipp. Da har vi 99% kvar.
som ikke har med kure å gjøre. Maria var på en seminar i år på NMBU, og jeg var på online. Og der var det en som sa det veldig godt, og jeg synes han sa det bra, men det er at hvis du stopper norsk sokkel i ni minutter, så er det det samme som utslippet norsk landbruk.
Ja, hele landbruket. Slik jeg forstod det. Inkludert da alle kune som raper. Ja. Vi snakker jo bare om, ja, jeg liker å kalle det symbolpolitikk, jeg. For det er jo det det blir. Det blir det, altså. Men
Men hva tenker dere om det? Er det så farlig da at man gir disse metanhemmerne til kyrene, og så skader det å pålegge alle bønner og bruke det og tilsette det til foret til kyra?
Det er jo sånn at i denne vommen, som har med alle disse mikroorganismer som har sin ulike funksjon, de behøves jo alle for å kunne omvandle dette græset. Vi tar græs for å gjøre det enkelt. Dette er jo en prosess som går litt over tid. Konen er jo en ... Hun spiser en veldig stor mengde på en gang. Og så går denne fodret ... Du vet at man idissler, det går opp og ned.
Og det gjørs det over en lang tid, så derfor bør vi få korn å ligge og hvile i lugn og ro, for at dette skal bearbeides av de her mikroorganismerne. Og for hver gang det skjer, så produserer vi denne vettgasen.
Og det er klart at om vi da bare har 70% kvar av arbeidsstyrkan som kan ta hand om de her, så blir det jo et gjeng av de her kvar ute der som ikke har noenstans å være.
For de blir jo bare over. For vi har jo bare 70%. Da har du mye mer gass i magen. Og den vettgasen vet de egentlig ikke hva den tar vegen. Og det er jo den som kan reagere med hva som, ikke med hva som helst, men den reagerer til eksempel som det gjorde i Danmark senest nå med svavel. Den kan reagere med å orsake obehag hos korna. Og det skjer jo andre saker i vommen. Og det her betyr jo da at vi
Vi får en obalans, altså en viss form av dysbios i vommen, som definitivt ikke er bra for djuret. Det blir liksom et rent energitap. Altså når du skal arbeide, så blir det på en måte som å arbeide med vekter på beina. Det som dyrer heve best av, det er jo å kvile. Desto mer kua ligger ned, desto mer mjølk produserer du.
Når du tar en metanreduksjon på den, så fjerner du noe av den gjer som faktisk bruker for å produsere mjølk. Det ser vi på en del av de som har vært i Danmark, som kom frem fra Århus i år. Veldig mange av de har nedsatt mjølkeytelse. De produserer veldig mye mindre mjølk. Så var det noen som hadde sluttet med å bo over. Så så de at mjølkeytelsen gikk opp.
Så startet de med broveier, så så de at mjølkeutørelsen gikk ned, og så startet de sluttade i alt, og da var mjølkeutørelsen tilbake. Ja, for du har jo engasjert deg veldig mye, Tor, i sosiale medier, fordi du mener at det ikke bør være pålagt norske bønder å gi metanhemre til kuer, for det var jo faktisk sånn at...
Dere bønder fikk jo sanksjoner hvis dere valgte å ikke gi det til skyren deres. Kan du fortelle litt om hva som har skjedd i Norge når det kommer til metanhemmere som blir til skyr? Det er jo ikke innført. I forhold til 2027 er det snakk om at det skal være innført. Men det bør være en prøveperiode nå, samtidig med det i ...
Som forsøkene som har kjørt i Danmark. Så det vil være 70 besetninger, ca. 3500 dyr i Norge, som har hatt utprøving på det. Ja, som man har testet ut. Ja, og det gikk jo da parallelt med litt av det som var i Danmark. Mens da når de forsøkene gikk gale i Danmark, med at det var veldig mange som ble syke, veldig mange som døde av de dyrene, så ble det da til at de pauset det i november.
Men jeg er engasjert for at jeg tenker mye på dyrehelsa og dyrevelferden, og så tenker jeg på barn og barnebarn, at vi ikke vil ha resten av denne nopene i mjølk og kjøtt.
Jeg snakket tidligere med Jan Rå, som også forteller det, at det er fare for at dette her går over i melka, og viser jo egentlig til de samme studiene som har vært med å godkjenne at dette stoffet blir gitt skyrende. Så det er noe der som er litt merkelig, for han sier jo at de samme
De samme studiene som har gjort at det har blitt godkjent å bruke det i Norge, de viser jo egentlig at det er faktisk ikke så veldig trygt, nødvendigvis. Verken for oss mennesker eller for skyra. Og det er jo denne førevarprinsippet da, som på en måte vi snakker mye om, for vi vet ikke konsekvensene som skjer om
10 år eller 15 år. Om det kan være av fremkalling av et eller annet sykdom, eller en kreft, eller andre ting, det vet vi ingenting om. Det er sett en verdi, en terskelverdi på det, men vi vet jo heller ikke om den terskelverdien er riktig, det er det de tror er riktig. Ja, terskelverdi, da mener du at så lenge det er mindre enn så mange prosent eller promille
som går over i melka, så tenker vi at det er ikke så farlig hvis det bare er litt. Det kan hende det er farligst av mye, men det kommer vel an på hvor mye kjøtt og melk man får i seg, kanskje. Og så er det noe med det, når man har det daglig over tid, så har kanskje det litt å si, men det vet man vel ikke noe om. Nei, vi vet ikke det, og det er jo det Jan sa, at vi vet jo ikke det som på en måte vil påvirke eventuelt for eksempel tarmbakteriene ganske.
i vidtid. Og derfor sier han at dette her er noe vi må på en måte skylde litt under. Så de som ikke har hørt den episoden med Jan... Han er rå. Så det anbefaler jeg å kikke gjennom den og høre på han. Han har mye godt å si akkurat der. Så det synes jeg er viktig.
Ja, nå sitter jeg her sammen med Jan Rå og Henriette Lien. Og du, Jan Rå, du har jo tidligere vært med i en episode av Snakk med Silje. Hvorfor bør folk høre episoden med deg? Jo, det er fordi forslaget om å bruke bovar til drøvtyggere er noe av det mest meningsløse forslaget som jeg kjenner til. Det er i strid med naturen.
Dessuten er begrunnelsen ikke holdbar. Og det bør folk vite. Når noen øvrige personer kan skjøre de partisaken, vil påtvinge bønder
å gjøre og tilsette noe til drøvtygerne som de ikke har glede av. De kanskje tar skade av det. Ja. Og det er i strid med hele denne økologiske tankegangen som vi egentlig bør omfavne alle sammen. Ikke denne reduksjonistiske, som det heter. Dette at vi får...
drøvtygger og dyr de er blitt maskiner de er produksjonsenheter ja og da hører du denne episoden så får du høre mer om det jeg kjenner jeg skal høre denne episoden ja, sant? det er så viktig å ta vare på dyra våre veldig
Og du skal jo være gjest du også på livepodcasten på scenen, episode 100. Veldig stas og flott det det, sammen med Gaute Guttagrav. Så det blir veldig spennende hva du har lyst til at vi skal snakke om. Ja, det blir spennende. Jeg tar kanskje ting litt på sparket, men det er de samtalene som blir best. Og jeg håper at dere også kommer
Det blir 11. april, det er en lørdag, og da blir det tapasservering, det blir masse spennende som kommer til å skje, så da håper jeg å se deg der. Jeg tenker på, man har jo reknet ut hvor mange glas mjølk man behøver drikke for å komme over den der grensen, og da sa jo forskere på NMBU at man øvde å drikke 22 000 glas om dagen.
for å komme over den. Det kan jo sikkert tenkes at man kan, og det finnes jo verden som er over denne grensen i EFSA,
Ja, for det er sånn EFSA-rapport som har gått igjennom. Som ligger i grunn. Og nå er det jo så at du kan jo ikke lese, skal du lese noe, så kan du ikke lese en summary, du må jo lese hele rapporten. Faktisk det er det som er, og man ser jo også for å følge et emne, så kan man radioaktivmerke det. Så man kan følge det. Altså det her er jo forsøk da. Ja.
Og da ser man jo også at det finnes, man ser at det er oppopninger i lever og i kjøtt og så videre også. Men så er jo frågan om hvor stor er verden det? Men det er jo ikke det det handler om. For det handler om at vi vil ikke ha mer tilsatser i våran mat, som vi ikke har med maten å gjøre. Og da spiller det jo ingen rolle om det er en halv oppopning. Det er det det handler om.
Folk bryr seg ikke om det tar 10 år, eller om det tar 55 år innen noen blir sjuk. Vi skal ikke tilsette noe i våre djur som gir rester i mjølken. Ferdig. På samme måte vil jeg si at vil vi til at noe går i vannet? Vil vi ikke det? Nei, det er noe med at
Når vi ikke vet, historisk sett så har det jo vært mange ting som man har sett på som trygt, som har vist seg å ikke være det. Og det å i så stor skala også egentlig pålegge alle bønder og gi det til kyrer sine, det kan jo minst kanskje være valgfritt. Og så kan jo forbrukerne vurdere, har jeg lyst på...
å ha metanhemmer gitt til kua som jeg skal få melk og kjøtt fra, eller ikke. Og det jeg får inntrykk av er at folk flest vil ikke ha det. Det har jo økt voldsomt i ...
av økologisk melk etter at folk ble bevisst at man ga metanhemmere til skyrene. De kalte det jo til å begynne med klimamelk. Og da merket man hvilke melk som var et resultat av at skyrene fikk det, og det ville jo ingen ha. Så nå har jo tiderne gått over til at man bare blander det inn i en vanlig melk av
Og det, da har jo folk gått over til å drikke økologisk ved å røre oss mer inne, for eksempel. Så hva tenker dere om det? Hva tenker du om det? Nei, for min del, det var vel i hvert fall da vi reagerte og slutta helt og køpte opp denne klimamjølken når den kom. Da tenkte vi på den veldig god. Og så ble jo den perioden da, men
der de på en måte begynte å blande det i all mjølk, da gikk vi til Røros. Jeg ville ikke ha det å servere, hverken til meg selv eller andre. Så da gikk vi på Røros og bruket den. Eller vi er inne om et gårdsmeieri og fær skikkelig vare. Ja, råmelk. Ja, det er jo veldig godt. Det som...
Tenkte på, det var jo dette her restproduktet, altså det som gjeng inn i, som ikke vi vet noe om da. Og da har det jo vært noe veldig mye snakk om dette her, og så bytte ut blant annet kjøkkenredskaper med T3 i stedet for plast. Og da er det jo et middel som heter bispenol, som vi bruker mye i. Og det er jo da slik at det er mye på vannflasker, matbukser, alt mulig. Før 2015 var grensen sett til 50 mikrogram per kilo kroppsvekt. Og nå fra 2023,
så er den 0,2 nanogram, altså den er reduksjon på 20 000 vendør. Og det hadde rett og slett med akkurat det samme som er stendig nå med den problematikken. Vi setter et nivå som vi tror er på en måte riktig. Du kan si at det er 22 000 liter mjølk med vann eller mjølk, ikke sant? Men vi vet på en måte at det er en terskelverdi som er satt, men vi vet ikke om den terskelverdien er riktig. Vi har jo andre tilfeller med bispenolen, så vi vet at det ...
Terskelverdien gjenger jo an å bomme på. Og da tenker jeg at dette med førevarprinsippet, at vi må faktisk tenke på noe, vi må undersøke, vi må vite hva vi driver med når vi skal gi vei til unger og andre. Og mjølkeprodukt gjenger jo inn i veldig mye av det vi hever, og likevel i kjøttet. Så det å være førevar, ta et skritt tilbake og vite av det, det er veldig bra.
Ja, sånn at terskelverdien er jo egentlig bare tatt ut fra lufta, da. At man bare gjetter på at nei, det er sikkert ikke skadelig hvis du bare får i deg så lite. Men hvorfor...
Hvor godkjenner de det her? Har de ikke lest rapporten? Har de ikke sett på historien? Om du leser til eksempel summaryen fra EFSA. EFSA er jo altså EUs undersøkningsorgan som skal undersøke. Produsenten lemner inn sin forskning og sin produkt, og så vil man få det her bedømt.
Og så gjør de det. Og så er det jo EU, altså kommisjonen som godkjenner
Og når man da anser at det her er så småverden, så er det ingen problem, det er ikke farlig for djuren, det er ikke farlig for menneskene da. Man har gjort en del toksikologiske undersøkninger, og så videre, og så lemner man det til kommersjonen. Og når de har godkjent det, og eftersom Norge er med i EU-S, da kommer det inn her. Da gjør det ikke Matilsynet noe heller. De har jo ikke godkjent det, de har ikke risikoverderet det. Nei.
De kan gjøre det, men i dette fallet så har de ikke gjort det. Og da har jo det slusset ut. Bare taget over, og så har jo det ansett som godkjent. Og det er jo derfor også som Tine, så å si, bare la det ut i den vanlige mjølken. For deres informasjon var jo at dette ikke var noe farligt, og at det er for lite. Fortfarande hevder de jo det. Men
Men så leser man de her rapporterne, så ser man jo mer der da, at det går jo over, og da bør jo folk også, just det her med NOPA, som man tror er, eller anser er, orsaken til at de her rotterne ble sterile, altså spermiproduksjonen avtog og kom aldri åter igjen. Hos rotter? Ja. Ja.
Så det er jo liksom, og det er jo for at det er jo ikke meningen at vi skal spise denne nopan. Det her er jo gjort for kon. Men om man gjør det, eller man gjør jo forsøk på råtter og så videre, så såg man jo det. Og det er klart at denne nopan da, som man anser var orsaken til det, det er jo den man også da finner i mjølken. Og det er klart at da begynner folk å reagere. Og dere hadde jo da mattilsynet her tidligere. De hadde jo da skrivet at det var ikke rester.
Så kom denne i Danmark. De hadde samme situasjon. Der måtte Fødevarestyrelsen gå inn og redigere, altså mattilsynet i Danmark, inn og redigere sine sider og bekrefte at det er rester i melk. Når vi fikk den støppen i november, så endret jo mattilsynet i Norge sine sine og bekreftet at det finnes rester i melk.
Så de var jo ikke riktig ærlige, og jeg vet at jeg ringde inn også innan for å tale om det, for å si at det her er jo ikke sant. Og refereret jo det også til Tine, for jeg er jo også mjølkebonde, så vi levererer jo til Tine, så man har jo kontakt der på så vis. For de lysner jo egentlig ikke på oss mjølkbønder, utan det her ble jo bare trett over huvudet, så det er klart at da reagerer jo mjølkbønderne også.
Ja, for det virker jo som at melkebønder egentlig ikke har lyst til å tilstette dette. Absolutt ikke. Altså vi behøver ikke en enda liten sak til å bekymre oss over i vårat fjøs. For vi skal ikke gi noen ting. Og framfor alt ikke gå inn med noen ting som jeg vet...
kommer å større en såpass viktig funksjon og troligvis gi sjukdom. Kanskje ikke hos alle, for det er alltid noen som tåler mer. Men de som ikke tåler det her, hva skal jeg gjøre med dem? Skal jeg avlive dem, eller skal jeg gi dem egen mat? Det faller på sin egen orimlighet at vi skal utsette djuren for det her.
Og dyrverksloven er jo helt klar på at det her går jo ikke, ettersom djuren har egenverde, oberoende av hvilken funksjon vi tenker at de skal ha for oss. Vi kan ikke endre, og egenverdet betyr jo at du kan være selv, med den du er, med den fysiologi du har. Så hur de ska ordna med det, det vet jag inte riktigt. Nei, så de tukler jo med noe som fra naturens side har...
utviklet seg til å bli perfeksjonert med tanke på det komplekse mikrobiomet som er i vomma til kyrene. Det er jo helt fantastisk egentlig fra naturens side. Og så skal vi bare gå inn og tenke at nei, nå raper de for mye. Så nå skal vi potensielt skade både kuer og mennesker
fordi det liksom skal ha noe å si for klimaregnskapet liksom. Det er jo helt absurd, er det ikke det? Det er helt absurd, og derfor tror man jo ikke at det er sant. Så jeg trodde jo ikke det var sant når jeg ringde til Tina, men jeg tenkte at det her går jo ikke. Vi kan jo ikke begynne med klimamjølk i Norge, når man ser at det ikke har fungeret i Sverige, for der heter det neurologisk. Da var det noe liknende som har gått ut backstage der også.
Og det funker jo ikke heller. Folk har jo sluttet å kjøpe det. Det finnes jo ingen i Sverige som vil ha noe Bova Air i noen mjølk der heller av konsumentene. Man smyger jo inn det liksom. Og der kjenner jeg at det ikke har funnet noen ærlighet da. Og framfor alt ikke når djurskyddet ikke er ordentlig forankret. Det er mye vi kan gjøre med djurskydd, men vi behøver jo ikke gjøre noe mer.
Og djuret behøver jo ikke det her. Det er jo ingenting av det her som gjør noe bedre, eller... Ja. Det er ikke for kuas velferd i hvert fall. Absolutt ikke. Så det er jo litt sånn... Og når du snakker om velferd, eller folk, da...
Jeg hadde en plansje med, det kan jo de som vil gå inn på nettet også se, men når du ser på Bois Vert for eksempel, hvordan det er fremstilt, og du ser utenpå sekken, et faresymbol som er på utsiden av den, så er det jo like et symbol med genetikk, altså fare for genetikk, og støv.
Ikke sant? Så den som behandler det, altså den bonden som da er i fjol som skal blande dette her i, er ved å fare for sin egen genetikk, kan bli forandret med å behandle det stoffet.
Så det er faktisk skadelig for den personen som skal tilsette dette i fore til kyra, og bare kunne puste det inn eller få det på seg? Det er jo giftig, rett og slett. Det er giftig, ja. Jeg snakket jo med brandfolk. Hvis du hever store mengder av dette her stoffet, så er det jo slik at dette her syker ut alt oksygenet i luftet hvis det tek fyr.
slik at det er veldig brandfarlig i tillegg, men det som jeg tenker mest på det er jo de følge, ikke minst alle disse garene som er rundt omkring som kanskje har med seg ungdom eller unger det er jo helt vanlig at du har med deg unger i fjose for eksempel skal de gå og så puste inn den her luft i her når du skal blande det hvordan skal du blande det uten at dette her kommer ut i omgivelsene så
her er det mange ting som på en måte ikke er tenkt igjennom, og så er det jo dette her som Maria sa tidligere, altså dette her virkestoff som virker da for metanhemmer, cirka i fire timer, og så er det jo forsøk på en bu eller andre plasser, det er at du gir dette her flere venner i døgnet, men det er jo ikke slik hverdagen til bondene, du gir om morgenen, og så gir du om kvelden, du kan jo ikke fluge i fjose 24-7 med et like lite desiliter mål og så passe på, så det er litt slik fantasi-
Det er kanskje feil ord å bruke. Men det er jo ikke realistisk da. Nei, det er ikke realistisk. Du som skal ivareta disse nye retningslinjene og forventningene til hva man skal gjøre, ikke av hensyn til kua og ikke av hensyn til deg, og egentlig ikke av hensyn til folk flest heller når det kommer til hvertfall kvaliteten på melka. Men hva... Og så sa jo du også noe om at det er jo...
Det er jo bare produsenten som ønsker å selge dette produktet selv, som har forsket på det også, virker det som? At det er de selv som forsker på det, og så gir de en rapport, og så basert på den rapporten så skal man få dette godkjent. Og det er ikke bare snakk om å få det godkjent, det er nesten snakk om å pålegge alle å bruke det. Altså, det er jo noe politisk her som er litt sånn, hva skal jeg si, det lukter litt vondt, synes jeg, fordi
Det er jo... Hvem er det som tjener på dette, liksom? Det er jo... Nei, det er jo det som prøver på en måte da, og så... Ja, jeg vet ikke...
en form for skremselspropaganda at verden gjeng under hvis ikke vi gir det. Det er litt slik det blir fremstilt at hvis ikke vi gir dette her nå, vi er nødt til å gjøre det. Når politikerne sier de har stverk, hvis det er noen ganger på en måte skal fyge meg og Riggonda da, så er det vel når de sier at de har stverk, for da kan de finne på alt mulig. Og det ser vi jo nå med dette her at det blir jo helt slik, det blir jo vilt. Nå hever dette
Dette midlet sier at det kan redusere metan, og det gjør det. Det er jeg ikke i tvil om. Det reduserer metan, så det er helt riktig. Men når myke reduserer det produsenten, så er det at det reduserer rundt en 30 prosent. Han er heller ikke mot noe sykdom eller noe. Men nå fikk vi greie på det på NMBU i år. Der har de hatt flere forsøk, og de forsøkene som de legger frem, så viser det seg at de har et snitt på ca. 10 prosent reduksjon.
Så det er egentlig veldig lite man får igjen nå da? Det er heller ikke så mye som produsenten sier. Danmark, stendt frem, de sier nok de har litt høyere verdi i reduksjon, så det kan jo ha noe med foringsregime og andre slike ting å gjøre, som kan være litt forskjellig mellom landet.
så at alt enn det kan ha litt høyere, men det er i alle fall det som er sitat med her da. Og da er det 10% reduksjon, og det er jo veldig lite med tanke på alle de store konsekvensene de har både for folk og for dyr da.
Men hva er det de har sett i Danmark da? Hvordan går det med de kyrene som har fått dette her over tid? Jeg har jo sett noen filmer på sosiale medier hvor de sier at kurene bare faller om og dør. Det som skjer der er at i Danmark har vi en litt annerledes, eller flere større bruk av
kan vi si. De har flere djur på samme yta, og har jo da mjølkeroboter. Og i og med at man har en mjølkeroboter, har vi også, vi har løst det hjemme, så har vi et band, altså en databrikke til hver kone. Og den registrerer veldig mye. Dels at hun får gå inn mjølk,
at hun får den kraftfoden hun skal ha men også hennes rørelsemønster. Hvor mye rør hun seg? Hvor mye hviler hun? Hvor mange ganger kommer hun inn i roboten? Det er et utrolig fint sett å følge ditt djur rent fysiologisk. Det man har sett i Danmark er at man har et endret mønster der. De ligger mer. De går ikke inn i mjølken. De spiser mindre.
Og det var jo det man, fra å kanskje ha tre, fire, fem kor på så mange, så hadde du opp mot en 18, 19, 20 kor som hadde avvik. Og de, det er
Det er så fint, for da vet man at nå er det noe som er feil. Nå kan det være sårtramt, du kan ha en djuvelinflammasjon, du kan ha noe annet. Så går man ut og titter på det der, og da så man at de ble så syke, at de låg og hadde atypiske mjølkefeber. Mjølkefeber betyr at du har for lite kalk i samband med at du har født en kalve, så du blir svak i muskulaturen og legger deg ned. Du så ungefær samme symptom, men det var jo ikke det.
Og det så man jo da, tre, fire, fem dager etter at det begynte med Bovaer-givan, og når man da slutte med den, altså bønderne gjorde jo det selv i tanke på at, åja, jeg har kanskje gjort noe feil her, så slutte man, og så gikk man igjennom doseringene igjen, og så satte man i gang, og så fikk du samme sak, da.
Så det som er sammenfattningen her, det er jo det, pluss at man så også at man hadde en økad, vi sier at man gir fett i rapskaker, så de her, minst at jeg sa til deg at det fanns de her vetemolekylene som ikke fikk være med, da reageret de med det, da fikk du svavelsyre. Svavelsyre? Det er jättealvarlig, og farlig både for kor, og naturligvis farlig også for oss.
Og så så man jo også på mange av de her korene, så så man jo det også at de hadde en helt annen emnesomsetning. Hadde til eksempel høyere alkoholverden, fire ganger mer metanolverden i vommen og så videre. Så det var jo mange ulike saker som skjedde der. Men at de ble dårlige. Og det er gemensamme
Som faktisk står på de her, som han viset denne talen der lengst ned, så står det at «Gemensam for alt dette, det var at allting slutte når du slutte med Bovahera». Men enda mener man jo på at man ikke kan se noen sammenheng.
Skjønner du? Det er helt fantastisk. Å nei da, det kan ikke være det. Ingenting med saken å gjøre. Det er bare helt tilfeldig at dette skjedde samtidig. Og det som er greia i Danmark, det er at de har gjort det som de tenker de ville gjort her i Norge. De ligger litt foran gangen.
Hvis ikke bonden tilfører det stoffet, så mister de produksjonsstøttene. Du er på en måte tvinget til å bruke det, og derfor var det så mange i Danmark som hadde det. Derfor fikk du det store utslaget. Nå er det gjort om på det litte grann. Hvis du fikk en syke dyr, så kan du få løftet å få sleppe og gjeve Boisvert. Men da må du søke mattilsynet der, da kan du få løftet å få sleppe.
Og så er det da en ny runde til høsten. Men de har nå den prøveperioden hvor de skal ha det 80 dager i året. Det er slik systemet deres ligger opp, frem til noe annet skjer. Og så har du da noen som sier at de skal begynne med 365. Altså at de skal rett og slett ha det hele året. Og dette her, det blir jo bare...
Det blir verre og verre helt og på seg. Det som kommer ut av den greia nå i Danmark, det som Matilsynet i Norge og i Danmark, han var vel han fra Seges, han var vel ikke fra Matilsynet, men de hadde da fanget tekstmeldinger, begge to i år,
Det var åpnet for at EFSA vil ha inn tilbakemeldinger nå, så vil de gå gjennom godkjenningsprocedurer en gang til på stoffet. Om de kanskje hever vøret litt for tidlig uten å ha slett det ut i markedet uten å ha skikkelig undersøkelse på det. Så de ber om tilbakemeldinger på det, så får vi håpe at dette kan være noe som
Som snur det litt, eller stopper det, eller at de er koppere, så klart, på en stopp. Og de har jo bedt om informasjon fra alle länder, da. Altså om det er, det er ikke bare Danmark. Men, og det er jo bra, for det var jo noe som ikke jeg visste, at de faktisk kunne gå inn, og se på sin egen vurdering, når det kommer inn nye symptom, som kanskje ikke hadde viset seg, fra ursprungsleverantørens forskning, ikke sant? Ja.
Problemet nå også i Danmark, det er jo det at det fanns jo inget system for det her. Så det var jo en bonde, vi vet jo det, at det var i alle fall ti kor som dog der. Vi har hatt to kor i Norge som har døtt i de her forsøksgårdene.
Og de har obduserats da, på en gang så obduserades de, og så så man liknande skumforendringer og så videre, men det finnes jo ingenting som sier at du kan si at det er bova er, men det er jo veldig spesielt med de symptomen. Det var ingen som, hva heter, obduserades av de her korna i Danmark, for de hadde inget system for det, va?
Og jeg mener hadde dette vært et seriøst företag så hadde de jo naturligvis kjørt ut, hentet inn og bare tenkt sånn herregud her selger jeg et preparat og nå dør de. Jeg må jo få vite hva det her er så stopper rykten og sånt. Ingenting.
Det var en ko som hadde obduserats av en disriksveterinær, tror jeg. Men der hadde man et løpemagesår. Og det kan man få fra noe mye annet. Så det er ingen som sier at det er ingenting. Og da blir det en annen obduksjon, hva? Ja, for det er jo litt sånn at hvis man for eksempel...
I Norge, hvis man tester ut en ny vaksine, så har man jo et register for å melde inn. Hvis det er legemidler, det er jo som et legemiddel det her, som du gir til kyrene av hensyn til planeten og ikke av hensyn til kyrene.
Så det burde jo vært et register, et sted man kan melde inn om bivirkninger. Altså et bivirkningsregister, som legemiddelverket for eksempel, av hensyn til dyrene. Absolutt, ja. Og det pratet jeg, jeg minns at dette er sikkert et år siden, jeg pratet med Arlas sjef i Sverige, med tanke på just det her, hvem gjør hva? Hvem skal kontrollere det her ute nå, på gården og så videre? Ja.
Og som han mener det på, da var det jo DMS-fimeris, og det er jo oftest foretaget som skal stå for det. Problemet er at dette har ikke blitt karakterisert som et lekemedel, for om det står under en helt annen gruppe, hadde det vært et lekemedel, så hadde det aldri vært godkjent, tror jeg. For det her tar jo 10-15 år innen du får ut et lekemedel. Og det som var veldig interessant, det var jo når han nevnte på at de hadde obdusert de to dyrene som
For i Norge hadde vi to dyr som døde, og der ble obdusert. Og det forstod vi som var i hvert fall i regi av NMBU. Ja, det var på et eller annet sko. Og det de på en måte da finn, funn som de på en måte ikke sett før,
Det var det som jeg fikk ut av det han sa, at han rett og slett ble overrasket ved det han så. Altså en mage... En skumdannelse. En skumdannelse som han ikke hadde sett tidligere. Men det er jo det som er veldig synd, at det er jo ingen av dere mange tittals, vi vet jo heller ikke antall i Danmark hvor mange som dø. Og dere er jo da bonden.
Den som sitter med regninger. Ja, for det er det. Du blir pålagt å bruke et stoff som du ikke vet om er så veldig trygt, og så begynner dyrene dine å bli syke, og veldig mange dør. Og så sitter du igjen med en regning, fordi du egentlig har gitt kyrene noe du selv ikke
ikke tjener noen ting på. Egentlig så koster det vel penger også for bonden å bruke dette stoffet. Det er jo urettferdig, rett og slett, høres det ut som. Det gir jo ikke mening. Det henger jo ikke på grei. Det ble jo spurt på det foredraget som var i Jorau, blant annet til Tine sin leder, til tenken om kostnader som bonden blir påført. Og da sier han jo at nei, det må jo hver enkelt bonde ta.
Så man blir pålagt noe som koster penger, og hvis man ikke gir det, så var vel det det ble stemt over, at hvis man ikke gir det i Norge fra med 2027, var det sånn det var, så for det første så må man selv betale for det, og hvis man ikke går med på å bruke det, så mister man en del tilskuddsordninger, produksjonsstøtter, som egentlig alle bønder er avhengig av å ha da.
for å kunne drifte i landet i det hele tatt. Så det kan jo være at veldig mange bønder går konkurs, og vi må importere mer kjøtt og melk fra utlandet, eller hva kan konsekvensene til være? Vi hadde jo ikke, jeg tror ikke vi, vi satt jo og rekna på det, vi har jo under 50-160 djur, så vi hadde jo, tror jeg, ikke haft det så lett om vi ikke fikk våre produksjonstilskudd.
Men det som også er veldig spesielt, og det er jo veldig bra, skal jeg si, for at de som har ekologiske bruk, de har jo ikke pålagt det her. Og det var jo som han kommenterte i går også på det her seminaret, en han fra Danmark, at det er jo også veldig spesielt, for at de ekologiske korene, de produserer jo ingen metan. Forstår du hva jeg mener? De andre korene produserer jo metan. Alle gjør jo det.
Men de andre korna, vanlige korna, de skal tilsettes det her på væren. Men de som er ekologiske, den metanen skal bare få være. For da er den ikke farlig. Det her henger jo til. Så tenk om nå hele Norges alle bønder skulle bli ekologiske da. Ja, men da har vi jo samme metanproduksjon, hva? Hva skal vi gjøre da? Ja.
Så vi går under da, eller hva skjer? Men for at det skal være økologisk, så kan du jo ikke tilsette sånne kjemiske ting, ikke sant? Det sier seg jo selv. Ja, og da vet man jo aldri om regjeringen får igjennom det her, og man tvinger det. Nå skal man jo ikke være konspiratorisk, men hva skjer da? Vi ser om alle vil bli ekologiske. Jeg vet jo jettemange som skulle gått over til økologisk, for det er ingen som vil gjøre det her til sine akkor. Og vi hadde jo sikkert gjort det også. Ja, men skal man tvinge på dem da, kanskje i klimats namn?
Et undantag, og så forstår du hva jeg mener? Riter ikke på noen ting. Og så produserer de vel også mindre melk, stemmer det? Når de får dette her, eller de spiser mindre? Det var veldig klare siffre. Veldig klare siffre fra Danmark, der man virkelig så at de som hadde
De som hadde boværer, spesielt de større, kanskje ikke gjørsekorene, det var ikke like stor skillnad der. Men på de større koraserne, de har jo nesten bare Holstein der nede, sånne svarte hvite. Der var det jo en stor, stor skillnad. Og en veldig stor skillnad på minsket foderinntak også. Og så just det der at man ikke har gjort...
noen dyrverkfartsstudier. Nå har du vel startet noen studier i Danmark. Men jeg synes jo at det er helt fantastisk at her sitter da, nå vet ikke jeg hvem som betaler de her forskningene i Danmark heller, eller her. Men vi skal jo da sitte som skattebetalere og betale på forskning til et företag på DMS Feimrich deres produkt, for å kunne se hva som skjer med denne produkten.
Jeg mener at han skulle, at Føretaget skulle bare ha taget tilbake det. Også noen steder, jeg vet ikke hvor de skulle ha vært for å kunne komme tilbake og vise at dette er riktig. Hvorfor skal vi betale for det? Om vi nå gjør det da? Du får jo ikke vite noe, hva? Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify.
Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Men hva skjer nå da i Norge? Nå har det satt på vent dette her på grunn av de erfaringene fra Danmark. Ja, jeg vet. Det ble jo pauset i november. Og det som var litt før i det, så har vi jo stiftet en folkbevegelse som heter Mot med metanhemmer.
Vi tok og leverte inn til Stortinget en spørsmål om en granskning av Boavær, og så gikk det om 14 dager. Det er ikke at det er noe sammenheng, men i alle fall så tror jeg kanskje det kan være påvirket litt. Så kom det et forslag fra representant i Fremskrittspartiet på at vi skulle si nei til metanhemmer i norsk landbruk.
Og det gjorde vel til at vi fikk enda litt mer fokus på saken. Det ble slik at vi fikk inn, fram til i januar, så kom det inn i vi 2570 høringsvar. Så det var veldig mange som svarte inn på den høringen, og veldig mange av dem er så klart negative til å innføre det, som kommer da fra alle, fagfolk og andre og forbruker her.
Og så har vi da Tine sin melding som kom nå her fra en halvandvik hos Tisia. Det er der jeg sier at de ikke vil bruke metanhemmer i mjølke. Altså i fore til melkekyr? Ja. Og så har vi da, fram nå til 26. februar, som skal opp i Stortinget stemme, sier vi da. Og så er det da å få et flertall der.
Og da håper jeg så klart at så mange som mulig, hvis de kjenner en politiker,
kan ta kontakt, bruke sunn fornuft, bruke bondevette nå, at man kan få stemt nei til det. Og det er jo slik at metanhemmer, om den er kjemisk eller naturlig, så hemmeren bremser effekten i dyret. Så om det heiter det ene eller det andre, så er det ikke bra for dyret. Vi må tenke på dyrevelferden og dyrets egenverdi. Og nå blir det bruket som en politisk aktiv
ting for at vi skal kunne bruke det mot klimaet, så ser vi at det er jo karbonkreditter som blir solgt. Produsenten er jo lagt opp til at han kan selge karbonkreditter og gjøre det om til karbonkredit. Og da er det jo et politisk og et pengemaskine som på en måte gir om dyrekonsten, uten at man på en måte vil det, men det er på baksiden av det. Så følg pengene, det er jo en greie her. Ja, så det du sier er at
Man tjener på at man får klimakvoter på et eller annet vis, eller at man får en sånn bonus ved at dette her gjør at vi reduserer utslipp i Norge, og dermed skal det være lønnsomt på et eller annet vis. Ja.
Og så er det noen som tjener penger på at man får frikjøpt noen klimakoter på en eller annen måte.
Men ja, det er jo veldig viktig at folk vet at det skal stemmes over på nytt. Men kan man sende inn høringssvar nå også? Nei, det var slutt 7. januar. Så nå er det på en måte oppe i næringskomiteen. Det skal avgjøres sitt svar nå 12. februar. Og så er det da avstemning 26. på Stortinget.
Og da er det på en måte også å få samlet så mange partier som mulig, og så mange representanter, og så må vi håpe det at partiet kan lavere oss å bruke pisken, at alle skal stemme likt, men heller at det kan være opp til de enkelte representantene å stemme fritt. Det er litt viktig, tror jeg.
Ja, så det er altså 26. februar, så skal det stemmes over på nytt. Så dere som ser og hører på nå, da er det bare å egentlig legge press på politikerne, legge press på også kanskje de store mediehusene, slik at de dekker dette her på en skikkelig måte. Og så har jo dere også anmeldt,
er det helsetilsyn? Nei, mattilsynet. For det er mattilsynet som skal sørge for god dyrevelferd når det produseres mat, er det sånn? Ja, det er jo det som stemmer for godkjenningen av produkten. Vi mener jo at de har sviktet rutinene sine med å bare godkjenne det uten å på en måte gå inn i det. Og likevel dyrevelferdsloven. Det må jeg jo si at det er jo et veldig alvorlig skritt. Det er
det å gå til anmeldelse av noe. Men det er på en måte at dyrvelferdsloven skal beskytte dyr mot unødig belastning og sikre at inngrepet dyr kan forsvares ut fra dyrets egne interesse og reell verdigvinst. Men her er det kun for å redusere klimagassutslipp.
Ja, så ikke hensyn til dyre eller mennesker. Og så blir det da, i tillegg så blir det når et klimatiltak, da blir det et økonomisk instrument, som samtidig er jo anmeldt til økokrim, rett og slett for grønnvasking. Og det var jo litt av det som de sa i...
i sin melding i fjor høst, at de i begynnelse vil ha tips når det gjelder grønnvasking. Og vi mener på at dette gjenger rett inn i det. Og spesielt med det at produsenten er lagt til rette for en
en kommersiell rolle der Boavér inngjeng gjennom verktøy selv og i tilhørende karbonverdiprogram. Rett og slett med utslipsmål og verdiskapning som skal være i form av det som både er isosikre og miljøfotavtrykk og alt som er. Men det er jo dyres helse her som blir helt forbigjengelig. Vi bruker på en måte dyres medvare som et økonomisk politisk reddskap.
Og det er jo egentlig helt imot dyrvelferdsloven. For den står jo veldig klar og tydelig. Altså at du har et egenverdepunkt.
og oberoende står det faktisk av den nytta som vi da kanskje skal tenke oss å ha det til. Og i det her fallet som vi sier, så er de jo reduserade til noen form av klimapolitiskt Excel-ark.
Det blir som de nye avlatsbrevene i vår tid. Vi kan kjøpe oss litt, og så kommer vi til himmelen. Det er samme sak. Vi kan gjøre dette mot våre djur. For å hamne der i denne Excel-arket for kon, så må vi endre på djurets egenverde. I dette fallet med å gå inn og endre i et organsystem.
Som vi ikke har rett til å gjøre. Det står tydelig i dyrverksloven at vi ikke kan kirurgisk avleksne deler på djuret om ikke djuret behøver. Det er mye annet vi ikke får gjøre. Vi får ikke anvende djuren seksuelt, til eksempel. Vi får ikke slå djuren. Og derfor kan vi jo ikke heller gå inn og endre på et organsystem som er det viktigste som djuret har. Deres vognorganismer, hva.
Så jeg vet ikke hvordan de skal gjøre med det her. Og da tror jeg nesten at man må gå inn og endre dyrevernsloven for å få den loven til å passe inn til det med Sveimrich produserer det altså. Bo, hva er det?
Vi kan ikke heller kanskje tilsette raps, til eksempel. Vi kan ikke gi djuren det foder som vi er vane til å gi, og som vi kanskje kan gi utenfor det land vi bor i, og vi kan produsere. Så vi kanskje ikke passer inn i Bova-R-verden, for at den fysiologien blir den nye normen. Da får du endre undervisningen på veterinærhøyskolen også, og tillegge en ny differensialdiagnos. Så det er
Man må forstå hva vi egentlig holder på med her. Jeg vet ikke om jeg skal få fram det. Og så er det en strengere dyrevelferdslov i Norge enn andre land. Ja, vi har jo det. Og det er jo det som gjør at det blir litt svårare. Og det finnes jo ingen som har nevnt noen dyrevelferd. Du kan ikke lese det på Matersynet, Metanhub, Bonelaget, Regjeringen. Og jeg tror kanskje at det er derfor at
De får ikke igjennom det her med den dyreverfærslov som vi har. Kanskje det er derfor de ikke har nevnt den.
De har ikke snakket, det vet vi ikke heller, men hvordan skal de gjøre? Det blir veldig interessant, hvordan skal de kunne frongå det? Så tenker de veldig på bonden, tenker de veldig på, du ser det her, det er her to varsel, og så er det en øverste, det er jo genetikk, altså på behandling av stoffet. Det kan være genmanipulerende. Ja, rett og slett. Dette er for produsenten, dette er en bå-v-sekk. Ikke sant. Så det står jo utenfor sekken hvor...
hvor toksisk det er, hvor giftig det er for bonden. Og så snakket jeg med Jan Rå om det, hvor han sier at det ikke er like giftig for kua, men likevel er det jo litt sånn... Vi vet jo faktisk ikke... Men vi skal jo ikke ha det i våre fjøs. Jeg tenker på med barna som skal inn, inn og ut. Så tenker jeg på hvor mange hunder vi har som springer inn og ut i fjøset, fram til katterne som også kan andas inn der.
Når vi da skal helle de her i våre foderblandere. Og det er jo også veldig interessant, for det her får egentlig bare ges til sammen med grovfoder. Du får ikke gi det her i noen liten automat. Du kan ikke bare gå inn og gi det her, den her lille t-skjeden, bare som t-skjed.
Nei, de er jo sammen med sånn type tørrkraftfôr av noen slag. Og vi har jo, det er jo veldig få bønder i Norge som anvender foderblandere, gjennomført med Danmark, som kanskje 90% anvender det. Og vi er det veldig få som har det her, for vi har ikke så store bruk. Vi har jo en helt annen form for...
for oppstallning utav og kor. Men hvordan er det? Må da kyrne stå mer inne og sånt? Ja, naturligvis. Om det nå her er et problem som vi skal løse, så må vi jo gi det her hver fjerde timme.
Det betyr at skal vi gjøre det, så må vi ha djuren inne. Det er jo det. Og da bør vi, og vi skal gjøre det tre måneder, da har vi tre måneders mindre utslipp, og så skal djuren kunne gå ute. Men vi kan jo ikke ha noen djur ute om vi skal gjøre det her 24/7, altså hele året i 12 måneder. For det finnes ingen bolus her, det finnes ingen mulighet for det her. Nei, fordi jeg har jo lyst til at de kyrne som
Jeg drikker melk fra. Jeg har jo lyst til at de skal ha det bra. Jeg har jo lyst til at de skal gå ute i sola og gresse og kose seg så mye som mulig. Jeg har ikke lyst til å drikke melk fra en ku som blir tvunget til å stå inne og kan bli syk av det tilsetningsstoffet man gir i foret til kyrene.
Det er jo derfor det er så stort motstånd også. Jeg mener, våre kor og våre kyr, dels går de jo på løsdrift, men vi slipper jo ut dem i mai. Altså, jeg mener, så fort marken bærer. Så kommer de jo inn i september. Ja. Altså, de som står og de som mjølker, de går jo inn og ut da. Men vi har jo kalver, vi har jo egne kalver. Så vi har jo, alle våre djur er jo ute. Ja.
Så klart. Og det er jo det som er det beste for alle. Ja, naturligvis for oss, for alt dyreverdfærd, framfor alt djurets egenverde, har jo også det å gjøre, faktisk. Ja, selvfølgelig, fordi de har det jo bedre om de er ute i sola, det sier seg jo selv. Ja, visst, og så kan man jo gå inn og ut, og vi ser jo det også, at det er jo mange av de her kyrene som går inn på dagen, når det er for varmt da. Men da har de jo mulighet til å være der. Men da velger de selv, det er ikke sant? De velger selv, faktisk. Ja, klart.
Så kan vi jo snakke litt om om høtt er et alternativ, eller finnes det andre ting som på en måte kan hjelpe i dette her klimaregnskapet, så ikke det ser så ille ut i dette her Excel-arket. Og da har vi blant annet karbonbinding i grasseng og i beite, og vi har skogen som heller ikke er med i regnskapet. Hvis vi hadde tatt med alle de tingene her, så hadde bonden gjenget pluss,
Og det er jo noe å ta med seg. Nå vet jeg at Nibio har jobbet litt med å få til en
regnskapsformel som gjør at du kan på en måte få litt... Til gode å gjøre det. Til gode å skrive, eller til gode å skrive seg at du har grøftet eller kalket. NIBIO, hva er det for en organisasjon? Det er Norsk Institutt for Bioøkonomi. Og de hever med å legge til rette for landbrukets økonomi og tekfe seg en del regnskap der. Ja.
Og da jeg kikket på dette her med grasseng og beitemark, og vi har jo et karbonlager, jeg bruker å se et GPT litt, jeg har ikke fortalt det litt med en klipp av salt, for han kan jo svare på noe litt feil, men da spurte jeg og prøvde å gjøre ut et regnestykke på det, og da fikk jeg vel svar på det at landbrukets karbonlager, som de allerede hever i dag da,
i jord, beitemark og eng, det tilsvarer landbrukets utslipp i 8-80 år. Så det er allerede veldig mye binding som finnes, men bonden blir på en måte ikke godskrivet noen ting i dette her Excel-arket, så da må man på en måte i hermetegn da plage med andre ting, eller sette andre ting i verk for at man på en måte skal komme i mål her da.
Bovær, til eksempel. Ja. Mens det finnes veldig mye andre tiltak som bonden allerede gir, men som du ikke får godskrive. Og det synes jeg er veldig synd når man først skal plage en annen. Ja, jeg tenker jo det er bare sånn, sunn fornuft da, hvis vi skal bruke det. Det er det ikke så mye av alltid. Men hvis jeg skal bruke sunn fornuft, så tenker jeg det at
Alle tjener jo på å ha kortreist mat, at norske bønder skal kunne få de verktøyene, de økonomiske godene som skal til for at vi skal produsere maten vår her i landet.
Sånn at det er kortreist. Det er bedre også for klima og for miljøet. Jeg er mer opptatt av miljøet egentlig. At vi tenker litt mer sånn at man ikke skipper ut så mye at det ikke er så mye forurensning. Jeg er opptatt av forurensning. Jeg er opptatt av at dyra skal ha det bra. Jeg er opptatt av at vi ikke skal ha så mye gift i verken maten til dyra eller til oss mennesker. Så masse tilsetningsstoffer.
Jeg tenker jo det kan da vel ikke være skadelig for miljøet at kyrene får naturlig mat og kan gresse ute i sola, og at man ikke skal importere kjøtt fra Namibia.
Jeg tenker jo det må jo være og det kjøttet jeg får fra Namibia jeg tviler på at jeg er så flinke til å bruke metanhemre der altså
Det blir så absurd at man skal drive og detaljstyre bøndene som jeg tror vet bedre hva som er bra for sine kyr enn det politikerne på Stortinget vet. Som sitter der med det klimaregnskapet sitt.
og bestemmer også hva som skal være med i det regnskapet og ikke. Med tanke på at skogen ikke er med der, men vi skal bruke sinnssykt mye penger på våpen og krig som jeg ikke tror at er veldig bra og klimavennlig.
for noen. Men det blir en helt annen greie, men jeg bare må rante litt her. Det gir ikke mening. Det gir ikke mening. Det er jo det dere ikke gjør. Det er jo sunt bondevett. Og det er jo derfor som jeg fortfarlig ikke forstår hvorfor jeg skal bevege å sitte her og forklare dette. For alle forstår jo dette. Alle gjør jo det. Folk flest gjør det. Som er vanlige folk ute forstår jo at det er jo bare tull. Og det som jeg skulle legge på minne, det er at Norge er vel av det landet
som bruker absolutt minst antibiotika i dyr. Dette vet Maria veldig mye om. Og vi er jo det landet som ligger lengst fremme, og vi har den sunneste maten som er. Og nå øpner de jo opp en Mercosur-avtale, som på en måte, for at vi plutselig så er med underskudd på kjøtt. Jeg vet ikke helt hvorfor de ikke klarer å regulere det. Men at vi da skal ta inn mye kjøtt fra andre land, Brasil blant annet, hvilken kontroll som de hever på
antibiotikabruk og slike ting. Og dyrevelferd. Og dyrevelferd. Vi må i alle fall, så langt i gjengen, dele på den maten som vi hever her i Norge, et av norsk, og tenke på det at kua er jo det dyre som kan gjøre om gras til mat for kone mennesker, melk og kjøtt. Ja, for vi må jo også se hva vi bor i for land. Jeg mener, vi har kanskje 3 prosent
dyrkningsbar mark, var av 2% er gras. Med et grasland. Ja, med et grasland. Og så har vi 1% som vi skal da produsere korn og grønnsaker og alt annet som vi skal ha.
Og vi skal naturligvis gjøre det. Det er jo ikke det det handler om. Men vi kan jo utnytte når vi har da våre djur som vi faktisk kan utnytte, ha i utmark og få et mångfald av biologisk variasjon med tanke på at de også går og og lemner sin gjødsel der. Det her er jo et omløp som jeg sa før ut. Det her er jo en sirkulær
Det er livets sirkel. Ja, men precis. Det er jo det. Og de kan jo ikke bli mer miljøvennlige. Nei, det er jo et kretsløp som går i null.
Det er jo det dere gjør, og så skal vi behøve å sitte, men det er klart man må kanskje tale om det for folk. Folk tenker kanskje ikke over dette her, hvis ikke dere gjør oss oppmerksom på det. Jeg tenker litt sånn at vi har jo så lav selvforsynesgrad også. Blir det krig og helvete i Norge, blir det en stor krise?
og vi ikke får importert halvparten, over halvparten av maten importeres til Norge. Og det kan ikke være bra for hverken klima, eller for folk, eller for dyr, eller for noe som helst. Så jeg tenker på det, nei, vi må ta vare på den norske bommen, vi må ta vare på de dyra vi har her i landet, og vi må sørge for at maten er kortreist, at vi er selvforsynt med det vi trenger i Norge, og
Det der symbolpolitiske grønnvaskinga, det der synes jeg de politikerne våre bare kan...
ta og legge vekk. Vi må stå på kraven. Revolusjonen er det. Vi må si ifra. Jo, men det er det. Folk må engasjere seg. Folk må gjøre noe. Vi kan ikke bare sitte og se på. Grunnen til at de kan holde på sånn her er fordi vi bare sitter og ser på, så gjør vi ikke noe. Det er jo det som er. Det er jo derfor som vi gjør noe.
Ja, det går jeg som veterinær. Det er jo mitt ansvar. Det er jo mitt yrke. Jeg sitter jo her, jeg er jo på jobb.
Jeg må jo skydde djuren, for om ingen annen gjør det, men hvem skal da, om ikke veterinærene gjør det, hvem skal da gjøre det da? Nei, ikke sant? Jeg tenker som morfar, jeg er jo morfar, så heldig at jeg er morfar, og tenker på generasjonene bakom, som kommer, det er klart at de skal ha rengod mat, at man skal ha norsk mat, en selvfølge, det burde være en selvfølge. Og som du sier, selvforsyningsgraden, den er vel på, hvis vi er heldige, så er den kanskje på 50%.
Så sitter vi med kjøkken vår da. Håkon skal ete i dag. Skal jeg eller du ha mat? Det blir jo litt slik når du har bare halvparten av maten. Håkon er det som skal ha det. Og så hva skal vi gjøre da med våre kor om det blir en krise? Når vi ikke får tak på boværende?
Skjønner du? Da kommer vi jo nå å gå under når vi ikke kan hemme med metanproduksjonen. Jeg tror at hvis vi sulter, så får vi bare la de få lov til å spise gress. Men jeg tenker, hva gjør vi? Det er jo helt absurd. Det er jo det det er. Sundt bondevett og sundt fornuft. Vi må tilbake til det. Den der eliten som sitter på Stortinget som...
drikke sojamelk fra Gud vet hvor,
Vi må hjelpe de også til å skjønne hva de er med på, hva de driver med, for det er ikke sikkert at de har reflektert så mye over det. De ser jo at dette er godkjent i EU, da får vi bare kjøre på med det vi gjør. Det er sikkert bra for klima og for folk. Vi ser jo at jo mindre utslipp, eller når man ikke tilåter ting man gjør her i Norge, så kan vi som land vise opp bra siffrer til EU-partiet.
Men det har jo ingenting med... Så importerer vi i stedet. Men vi må jo tenke globalt. Vi må jo tenke permakultur. Vi må jo tenke regenerativt jordbruk. Vi må jo tenke at det vi gjør her har faktisk en betydelse nede i Namibia da. Og tvertom. Det er jo så. Vi minsker jo ikke metanproduksjonen gjennom å importere metan dyrt. For at vi da, jebo, hva er her...
For hva skal vi gjøre med de som sitter i Afrika, eller de som kanskje har en eller to kor, og kanskje lykkes å skaffe dem? Har de ikke råd til å kjøpe bovaær i Namibia, eksempelvis, eller noenstans? Ja, det blir litt annerledes. Vi har jo ganske mange kyrer. Der er det politikk. Du får ikke bort en ko der nede. Jeg tror kanskje det handler litt om at de reiser i det samme møtet, de snakker sammen,
Og så blir de på en måte enige i hermetegningen gutteklubben greier da. Du har det på seg, ja. Noe som jeg ikke skulle ha sagt. Eller så hamner de på en viss ø. Ja, du vet jo ikke hva de driver med. Men det er jo det som jeg tenker er litt urovekkende her, ikke sant? For det er store internasjonale selskaper. Du har legemiddelfirmaer, og du har
matvarigiganter globalt, ikke sant? Som jeg tror at driver og trekker i noen tråder gjennom World Economic Forum og de snakker sammen på toppen der, ikke sant? Og vil jo helst ha ting pålagt og innført, lovpålagt. For da vil jo de store selskapene tjene ganske mye da på at det er faktisk lovpålagt at alle i Norge er nødt til å kjøpe dette som de ikke kaller legemiddel, men som egentlig er et legemiddel, sånn som jeg ser på det. Øh,
så tenker jeg jo at vi må jo være litt bevisst også de tingene der da, hva er det som styrer dette her? Jeg tror ikke det, det kommer jo ikke fra bøndene, det er jo ikke bøndene som ønsker det, det er ikke forbrukerne som ønsker det, så det er jo noen som vil at dette her skal bli brukt i stor skala da. Og så kan jo folk tenke litt selv og vurdere, ja, ok, hva handler dette egentlig om? Det er internasjonal politikk i hvert fall, det er...
det grønne skiftet som står på agendaen
Ja, og hva er det? Ja, hva er det? Altså, det var jo kanskje sikkert noe bra. Jeg tenker, som det her DMS Fine Rich, som er en av verdens største veganforetag, også. De rider altså to hester. Dels så skal de jo hjelpe bønderne med at deres djur ikke skal få være som de er, da, og ikke ha noe metan. Og så er det også et veganforetag, og selger smaksemnen til ærtpuljere, og så videre. Så det er klart at det er jo noe som ikke stemmer her.
Ja, men samtidig så kan det jo være at de tenker at det er mer klimavennlig med vegansk mat, og da vil de også gjøre den ikke-veganske maten mer klimavennlig samtidig. Så det er jo noe sånn ideologisk der kanskje også, men vi trenger ikke spekulere for mye i det, men jeg tror jo at de betjener penger. Det er jo ikke tvil om at de vil. Og det er klart at det er penger som ligger bakom, det er jo ikke noe tvil om det. Du kan tenke deg at hvis du kan få løftet seg selv i et støff som noen skal bruke
I alle garer, i alle land, det er klart at det ligger jo enormt mye, og derfor er det med oljefondet som ligger som tredje eller fjerde plass på, som eier av DSM.
Ja, ja, BlackRock. Ja, og da tenker jeg jo at, og her er det en stor industri. Dette er ikke bare en ting, og derfor tenker jeg at det er veldig viktig at vi når det er 26. februar, for her satt en stopparfede på Stortinget. Det er ikke bare det her egnemidlet. Neste nå som vi driver forsker på, som allerede skal komme, det er en vaksine, en metanvaksine, som kalvene skal få. Du kan tenke deg, kan du forløft også gi meg en vaksine til kvør, birger, kalv, som er født i hele landet, i alle lande?
Ja, det er mye penger i det. At det ikke er like penger i det, klart det. Dette er en stor business. Vi må bare få sett, rett og slett, slå på dynet. Så de mener altså at man skal gi en vaksine som gjør at de produserer mindre metan da? Ifrå de kalver da, ja. Ja, interessant. Alternativt også så har man jo vært inne og gjort forsøk med kalver, at man endrer, jeg pratet jo om det, hvis jeg prater om alle de her mikroberne som finnes, man endrer dem da redan som kalv.
Så at nå får du ikke være en liten gullig kalv lenger. Og da begynner du å tenke at nå er vi ute her. Ja, og derfor er det viktig at med ferd satt den stoppen av 26. Ja, for det er noe med det, den presidensen det gir, eller litt sånn
Hvis vi stopper det nå, så kanskje vi også stopper fremtidige idiotiske påfunn. Det som kan være det verste som kan skje, eller det er mye som det verste som kan skje, men det er vel at man da forsluter det her, at man ikke tar noen stilling til det, utan vi tar en ny vurdering
Ja. At de skyver på det også, er det som du sier, at da kan det jo komme av til senere, eller i en annen form, eller? Ja, ja. Ja, for det er det som er litt sånn typisk, ikke sant? Ok, man får det ikke godkjent på en, på et område, så da finner man på noe annet, kanskje kaller det noe annet også, ikke sant? Da heter det ikke Boveier, og så finner de på et eller annet navn, og så har de endret litt på det, og så skal det liksom bli litt bedre, og så skal vi godkjenne det da, ikke sant? Nei, dette er noe litt annet, dette er ikke like skadelig.
Altså, bare stopp, liksom. Ja, det er det jeg tenker. Og for djurens skull, for det blir ikke, det spiller ingen rolle hva du har for hemmingspreparat, hva du kaller det for, så hemmer du en naturlig fermentering og en naturlig funksjon. Og det skal vi ikke gjøre. I alle fall ikke med den dyreverferdslov som vi har. Nei. Sånn er det bare. Ja.
Nei, det er kanskje det siste ordet for i dag. Eller er det noe mer dere har lyst til å formidle nå som dere er her? Tema og emne er her som vi kan sikkert prate lenge, men jeg tenker vi bør gjennom veldig mye av det som den vanlige mann i gata trenger på en måte å vite om det. Hvis man ønsker å engasjere seg, hva skal man gjøre? Du sa det at man kan sende...
ta kontakt med politikere hvis man kjenner noen, kanskje ta kontakt med jeg vet ikke kanskje med noen mediehus eller noe sånt, så man får faktisk dekka det og
Så har vi jo noen ulike grupper på Facebook som folk engasjerer seg i, og det er på en måte det at du trykker liker og oppdaterer deg og kommenterer på deg saker du bryr deg om. Det er det som på en måte som blomstrer. Ja, at flere blir gjort oppmerksom på det du har. Hvis man deler ting på sosiale medier, at man engasjerer seg.
Det er den plattformen som alle bruker i dag, som er enklest å treffe folk på. Ja, og det er den enkleste å komme inn på også. Jeg har jo forsøkt å få inn artikler, og tenker at det skal vel ikke være noe problem, jeg er veterinær og hjelkebonde og så videre. Det kommer jo aldri inn. Det kommer jo ikke inn i pressen, da.
Nei, det vet jo vi altså ikke. Og derfor er det veldig fint at vi fikk løft oss å komme her til deg i dag. Tusen, tusen takk for at vi fikk løft oss å komme. Jo, det er jeg som skal si takk. Og fra mine kor og fra alle vi har kallet deg. Ja, vi må ta vare på dine. Vi må det. Vi må ta vare på hverandre.
Og vi må vise kjærlighet til djuren, og vi må forstå å være en del av naturen, tenker jeg. Ikke distansere oss. Vi er jo en del av naturen. Vi er jo det, det er jo like mye som alle andre. Og djur og vekster og sånt.
Ja, vi må ta vare på de kommende generasjonene nå, tenker jeg. Absolutt. Altså, både dyr og barn. At vi må sørge for at de har et bærekraftig kosthold også, altså et sunt kosthold, og ikke får i seg gift fra ...
fra maten i tillegg. Nei, og jeg tenker jo det, altså vi, Adrian, hemma var en sånn, han blir, ja, om alt skal jo gå bra da, naturligvis, så blir han jo pappa da, i mai.
Og jeg vil jo ikke ha noe i et barn. Barn skal gå ned i det her sexstøvet. Det er helt uaktuelt for meg. Da kommer jeg aldri til å sette det her. Det spiller ingen rolle. Da kommer jeg å starte en spleis på Facebook. At vi skal overleve. Men det kommer vi naturligvis å gjøre. Jeg forstår det. Aldri som veterinær heller. Sette djur.
Tusen takk dere begge to. Takk så mye.