Du lytter til Snakk med Silje. Da er jeg så heldig å ha besøk av Eva Marie Brekkestø, som har skrevet en veldig spennende bok, Vårt alltid skiftende klima. Jeg leste den boken, jeg fikk den i bursdaggave av faren min, eller julegave kanskje det var, for han har vært så interessert i det med klima, og så
Så ble jeg litt forundret, for det var veldig uventet det jeg leste i den boka. Så det var derfor jeg ville invitere deg i dag. Det har ikke vært så lett, for du har jo vært veldig travel. Men har du noen økonomiske insentiver, eller er dette en hobby? Hvordan ...
Hva er grunnen til at du jobber sånn med å skrive bøker og formidle dette her? Det er bare en personlig interesse. Denne boka er jo gitt ut på et lite enmannsforlag. Det var ingen av de store forlagene som ville ha den. De er nok veldig redde for å ta i ting som blir feil i klimadebatten, redde for at det skal være en klimafornektet.
kanskje, for å bruke et sånt ord. Men litt inntekter kan det jo kanskje bli fra den boga da.
Men det er ikke derfor jeg har skrevet den. Og når jeg holder foredrag så har jeg aldri tatt betalt. La meg gjerne invitere i forskjellige fora, enten det har vært i eldre senter, jeg har vært i råtter i klubber, jeg har vært i forskjellige foreninger. I utgangspunktet tar jeg ikke betalt for det. Så det er ingen som har vært med å finansiere boka di? Nei, nei.
Så det har vi bare foreleggerne med gjort helt selv, og han var like interessert i dette som vi. Så vi var liksom villige til å satse økonomisk på det da. Å bruke tida, men det er først og fremst tid vi har lagt i det, ikke sant? Kan du si litt om hva du driver med til vanlig? Jeg har vært lærer i 40 år, nøyaktig. Laus på mitt 41. år nå i ungdomsskolen i Berrum, der jeg underviser en nyankomne innvandrer og barn.
og flyktningebarn, så lærer de norsk da helt i begynnelsen når de kommer til skolen. Ja, så da kan jeg skjønne at du har hatt mye å gjøre nå med tanke på det som skjedde i Ukraina. Ja, det har vært veldig mange elever, nesten dobbelt av antallet av det vi har hatt i normalår da, siste året. Så det har vært nok å henge fingrene i.
Og en veldig travel skolestart nå de første par ukene som vi holder på med nå. Ja, så vi er jo litt sånn kollegaer i hverrum, men jeg har jo ikke sett noe til deg i den sammenhengen, men jeg har skjønt at det har hatt mye å gjøre, at det ikke var så lett å komme hit, men jeg er så glad for at du da avså en kveld her til å sette meg med. Veldig spennende jobb da, det må jeg bare si. Jeg elsker jobben min, så jeg fortsetter selv om jeg egentlig er pensjonist. Eller snart i alle fall.
Nå er jeg pensjonsalder, men jeg har jo også hobbyer. Og en av mine hobbyer som jeg har hatt helt fra jeg var tenåring, det har vært historie. Altid vært veldig, veldig interessert i historie. Og lest det meste av det jeg har kommet over, både romaner, særlig da jeg var ung, men etter hvert mer og mer fagbøger egentlig om historie.
om historie, om forhold for menneskeheten opp igjennom forskjellige steder på kloden, om...
Hvordan jordbruket har utviklet seg rundt omkring. De forskjellige sivilisasjonene. Om kårene for enkeltmennesker også. Genetikk synes jeg er veldig spennende. Hvor kommer vi fra? Og så videre og så videre. Så jeg leser veldig mye fagbøger da. Og populariserte fagbøger. Ja, så mens jeg har holdt på i alle år å lese historie,
Så har jeg notert meg litt etter hvert, så begynte jeg å notere meg hvordan har klima vært? Og hva har det hatt å si?
For det er en del opplysninger om det i forskjellige verk. Og så har jeg notert litt ned om det, og det begynte å bli ganske mye. Så for noen år siden, et år eller to før koronaen, så begynte jeg å pusle med å systematisere de opplysningene litt. Og så holdt jeg et foredrag eller to, rett før koronaen kom, om rett og slett klimaendringer gjennom historien.
Så kom korona, og det ble slutt på å holde foredrag, og alt ble helt stille, og det ble til og med litt stille i jobben min, for det kom færre flyktninger og innvandrere til Norge. Så da tenkte jeg, kanskje jeg skulle samle dette i en bok?
Så satt jeg i gang med det. For to år siden da, på slutten av koronaperioden, så var Boga ferdig å komme i handelen. Det som var så spennende der, var jo måten du så på de iskjernedatene fra Grønland og Arktis, og klarte å da egentlig
sammen med ulike historiske nedskrevne ting og andre ting som vi visste om klimaet vårt. At du på en måte klarte å koble det sammen og egentlig da vise til at disse iskjerne-dataene må jo stemme. Ja, for vi har jo, kan du si, to typer informasjon som kan si oss noe om klimaet gjennom historien.
Det ene er nerskrevende kilder, menneskelige beretninger, og de finnes ganske langt tilbake, flere tusen år tilbake, fra romerige, fra de minoiske tiderne, fra det gamle Hellas, fra Egypt, så finnes det mye skriftlige kilder. Og det finnes noe som heter proxy-data, og det er data som framkommer gjennom forskning.
Det kan være alt fra kjerneboringer i isbreder på Grønland, i Antarktis, i Andesfjellene, på New Zealand, alle steder der isbreder er noe størrelse, så borrer man ned og tar opp iskjerner og analyserer dem. Da kan man si ganske mye om temperatur til og med, kan man si.
fra de prøvene. Så en gammel måde å si noen klima på er sånne åringer i trær. Der har man faktisk serier som går kontinuerlig flere tusen år tilbake, fordi det finnes, man har funnet gamle trær som har vært fossiliserte, altså som er bevart fra langt tilbake, som
vokste for lenge siden. Man har avleiringer i bunnen av innsjøer, avleiringer under havet. Man har dryppsteinsgrotter, er også en dryppstein, en måte å få ut opplysninger om temperatur, nedbør, tidligere klima.
Og mange andre ting også som jeg nevner i boka. Og det kaller vi for proxy-data, for det er klart man kan ikke da si helt eksakt at det var akkurat sånn i de ti årene kanskje, eller man ser mer de store endringene. Med et lite forbehold, åringer i trær kan man si nok så eksakt. Dette var et dårlig år, en eller annen gang for åringer.
1500 år siden, for eksempel, kan man faktisk si det. Også var det noen år etterpå var det gode år, varmere og mer nedbør, for eksempel.
Sånn, jeg har da måtte lest meg opp på historiske kilder, og jeg har lest meg opp på vitenskapelige kilder. Ja, og det sammenfaller på en måte ganske godt, virker det. Ja, det gjør det. Disse historiske kildene har man jo hatt lenge, så historikere har visst en del om klimas betydning for mennesker og sivilisasjoner. Men disse proksidaterne, det hadde skjedd en voldsom utvikling siste periode,
I 25 år har det vært forsket mye mer på dette enn tidligere. Så det har fremkommet mye nye opplysninger om hvordan klima har vært i tidligere tider.
Det sammenfaller, og det er helt riktig. Det sammenfaller sånn at man får komplettert et bilde. Man får selvfølgelig opplysninger mye lenger tilbake enn historiske kilder, altså skriftlige kilder, går. I Antarktis kan man se 800 000 år tilbake. I Grønlandsisen kan man se 400 000 år tilbake, og så videre.
- Kanskje vi bare skulle starte med hvor boka din starter, med hva du har funnet, hva som dataene viser, både proxydata og de historiske kildene. For det er interessant om du bare prøver å ta litt gjennom det. - Ja, det kan være lurt å se litt på det helt store bildet, slik at vi skjønner hva vi snakker om.
før vi går inn i mer detaljer. Vi lever i det som kalles en mellomistid. Den har vært nå i 12 000 år. Siste istid slutta for 12 000 år siden, og den slutta voldsomt brått. Temperaturen steg voldsomt raskt til et mye varmere klima enn i dag. Det var veldig dramatiske endringer.
så nådde vi et temperatur maksimum og så har det gått litt opp og ned etter det, kan vi komme tilbake til. Men i de siste halve millionene år da så har vi gått igjennom fem sånne store istider som har vært fra
10-15 tusen år, unnskyld, mellom istider som har vært fra 10-15 tusen år, og så lange, lange istider, ca. 100 tusen år. Så jorda er i stor grad frosset ned, eller store områder på jorda er frosset ned i 100 tusen år, og så kommer den liden vår
på 10-15 000 år kanskje, og så går det ned i kjelleren i et mye kaldere klima igjen. Disse store endringene mellom istider er styrt av store syklusser i planetsystemet, altså i planetenes påvirkning på sola, i vårt solsystems vandring gjennom galaksen og så videre.
Så det er sånne store astronomiske ting som ligger til grunn for det. Ja, for det er jo litt noe annet vi får inntrykk av når vi hører disse klimaforskerne snakke om at det egentlig har vært relativt stabilt. Ja, da snakker de nok mer om de siste 12 000 årene siden siste istidsluttet.
Da er det en del klimaforskere som har sagt at klima har vært relativt stabilt. De siste 25 årene har man fått mye forskningsresultater som har fortalt oss hvordan klima har variert i den mellomistiden vi er inne i nå, altså siden siste istidsslutt. Så det vet vi en del presist om.
Og det vi da vet, det er at det var et såkalt varmeoptimum, 3000 år etter at istiden var slutt.
og så gikk det ned i en kaldere periode som varte et par tusen år og så kom vi opp i en varmere periode igjen som vi faller sammen med bronsalderen da det ble veldig godt og varmt igjen globalt er den to grader varmere enn det er i dag og på nordlige halkkuler så mye som tre til fire grader varmere enn i dag og da blomstret, da begynte sivilisasjonene å blomstre
i bronsalderperioden da. Tidligere, flere tusen år før det, etter siste istid, snakker vi jo kun om steinaldersivilisasjon, og det kan vi ikke kalle steinalderperioder, det kan vi ikke kalle en sivilisasjon egentlig. Nei, så det stemmer jo ikke helt det bildet av at det har vært så stabilt. Nei, og det er jo underbygd av helt sånne praktiske ting, som at for 4000 år siden så fantes det ingen isbreier i Norge.
Og heller ikke Alpene. Altså fastlands-Norge, det var noen isbrer på Svalbard, men de var mye mindre enn i dag. Alt var smeltet vekk. Og vi vet at Hardang og Vidda og Dovre, Valdresflya, var dekket av skog, stor skog. Så det var en betraktelig varmere klima enn i dag. Ja, sånn at...
Det stemmer jo ikke helt med det inntrykket man får når man hører klimaforskere snakke om at dette har skjedd mye fortere nå, og at den endringen også ...
Ja, at du nesten ikke har hatt det så varmt som nå da, tidligere? Det kan være at de klimaforskere som sier det, tenker på de siste 2000 år for eksempel, eller? Ja. Siste tusen år, ikke sant? For da har det vært relativt stabilt, eller? Det vil jeg ikke si, nei. Men det er nok ofte det de snakker om. Og så tror jeg ikke nødvendigvis alle klimaforskere har satt seg så veldig inn i at hvordan klima har variert de siste 12 000 år. De er kanskje ikke så opptatt av det. Det er ofte geologer
Disse som forsker på iskern og åringer i trær, det er de som har mer oversikt over det. Det er et stort fagfelt å lese seg opp på.
Så man må bruke tid å følge med hvis man skal få med seg hva som har skjedd på den forskningsfronten de siste årene. Så kan du fortelle litt om det? Vi har jo på en måte sett litt de store linjene og hvordan du har klart å sammenfalle det med den historien.
Jeg tenkte vi kunne starte egentlig med den, altså etter dette varmeoptimumet, sånn cirka 5-4 000 år før Kristus, så gikk verden inn i en mye kaldere og tørrere periode. Og det var ganske interessant, for da skjedde det store endringer klimatisk som betydde en del for at for eksempel den egyptiske sivilisasjonen vokste frem.
I den varme perioden, 6-4 000 år før Kristus, så var Sahara ikke en ørken, men en savanne. Og det var flere store innsjøer, store elver der, og det bodde en del mennesker.
Men så når denne kraftige nerkjølingen og tørka inntreffer omtrent 4000 år før Kristus, så blir gradvis Sahara omdannet til en ørken. Og de menneskene må jo finne et sted å gjøre av seg, det er ikke næringsgrunnlag for de lenger i Sahara. Så de drar blant annet til Nildalen, og dermed starter den egyptiske sivilisasjonen. Og i den veldig tørre perioden,
så er det nettopp at de store sivilisasjonene rundt Elvedalene oppstår. Men kanskje vi først skal si noe om hva vi mener med en sivilisasjon. For jeg sa at steinalder og tider regner vi ikke som en sivilisasjon vanligvis. Det vi tenker på er en kultur som har hatt bygninger, ofte ganske store monumentale bygninger. De har hatt et skriftspråk, og de har drevet med jordbruk.
Og ofte bysamfunn som har vært lagdelte, altså et klassesamfunn som oppstår som resultat av at man driver jordbruk. Og de første sivilisasjonene som oppstod, oppstod jo da rundt elvedalene i denne tørre perioden. Det var for eksempel Sumer eller Mesopotamia som var rundt i nåværende Irak.
rundt Eufrat og Tigris elverne. Så var det da i Egypt, som jeg sa, langs Nildalen. Så var det rundt Indusdalen,
Og så et stykke senere, litt etter denne tørre perioden, så oppstod den fjerde store sivilisasjonen i verden, nemlig den kinesiske kulturen. Og der er det vel sikkert masse dokumentasjon på hvordan egentlig klima har vært? Ja, så fra denne perioden, når sivilisasjonene i Mesopotamia og Egypt oppstår, så har vi jo skriftspråk.
Så de forteller ganske konkret om uår, om tørke, om hvordan Nilens vannføring varierte. Det er det ganske mye beretninger om. Men når vi kommer forbi denne store tørkeperioden, og klimaet varmes opp igjen, og kommer inn i det som vi pleier å kalle for bronsealderen,
så utvikler disse sivilisasjonene seg og vokser og blir større og mektigere. Da snakker vi om fra ca. 2000 år før Kristus. Da begynner den store sivilisasjonsbyggingen rundt i verden.
Det refereres til som bronsalderen, det refereres til som den minoiske perioden, det er forskjellige navn på det. Og i bronsalderen så vet vi da at temperaturen på det varmeste, på den nordlige halvkule, var to til tre grader varmere enn i dag, og at det var to grader varmere globalt, altså gjennomsnittstemperaturen globalt, enn det er i dag. Jeg tror jeg har hørt noen si at det var litt sånn,
lokale endringer? Det var det også selvfølgelig. Vi kan si noe om forholdene globalt, altså gjennomsnittstemperaturen som vi er veldig opptatt av i dag. Når vi har hatt den veldig varmen rundt Middelhavet, så har det samtidig vært kjøligere i Nordeuropa. Så er vi allikevel interessert i gjennomsnittet da. For Europa for eksempel, eller gjennomsnittet for hele verden. Så det måler vi jo, eller anslår i dag
I denne varme perioden vokser også den kinesiske kulturen fram. Vi vet at i Noreuropa for eksempel var det veldig mildt og godt. Det var ikke kalde vinterer, det lide med snø.
og gode forhold for jordbruk. Og så vet vi at skogrenser, for eksempel i Norge, lå 300 meter høyere enn i dag, og at høyfjellets vidder var dekket av skog, som jeg sa tidligere. Det var klima i bronsalderen. Så da var det egentlig ganske varmt og godt, og vi hadde det egentlig ganske bra, vi menneskene også. Det var i hvert fall en periode som jordbruket blomstret, og
Og det er en historiker som har sagt, en engelsk historiker, som har skrevet om bronsalderen, som sier at det må ha vært den beste tida å leve i. Han anslår at de levde i sånne store familiesamfunn, i store langhus, og drev jordbruk. Og han anslår at for å skaffe seg mat og klær og hus, så trengte de å jobbe cirka fire timer om dagen.
Resten var til å pynte seg, ha religiøse ceremonier og fester, og nyte livets gode sider. Det må ha vært en god tid å leve i, kan man anta. Vi vet også at borgsalderkulturen var en god tid i Norge.
Men det var en annen ting med bronsalderen som har kommet fram bare de siste årene. Det har vært flere forskningsartikler på det som har overrasket historikeren veldig. Og det er at det har vært en veldig stor kontakt, for eksempel mellom Nordeuropa og Søreuropa, mellom Øst- og Vest-Middelhavet. Det har vært en utstrakt handel
Og det har vært folk, altså folk har flyttet på seg. Man har funnet graver i Danmark av høvdingegraver, der det har vært begravet for eksempel dronninger eller prinsesser. Og så har man til et forskerens store forundring oppdaget at disse prinsessene for eksempel, eller denne dronningen,
Hun var jo vokst opp med Middelhavet, og ikke i Danmark. Det kan man se på sammensetning av knokler og tenner, hvor de har vokst opp, rett og slett. Så det har vært en utstrakt kommunikasjon, og en utveksling av teknologi, og stor ferdsel.
Rundt det indre middelhavet var det spesielt livlig. Det var flere store sivilisasjoner der. Du hadde den egyptiske som jeg har nevnt. Du hadde den assyriske som er i det som i dag er Israel, Palestina og Libanon. Du hadde hetittene i Tyrkia. Du hadde en stor avansert sivilisasjon på Kypros.
Du hadde den mykenske kulturen i Hellas, altså den førhelenske kulturen. Du hadde en avansert kultur på Kreta, minorane.
Og alle disse var avhengige av hverandre og handlet med hverandre. Og de utvekslet, de hadde et slags diplomati. De sendte hverandre brev i form av steintavler. Og hadde diplomater hos hverandre. Og de gifta seg, i alle fall de kongelige, gifta seg hele tiden med hverandre og konsoliderte sitt fellesskap på en måte. Så de var blant annet avhengige av å handle med hverandre for å kunne fremstille bronser. Og bronser er jo fremstilt av kobber og tinn.
Og det fantes på to helt forskjellige steder. Og så var de avhengige av å få trær. Egypt hadde ikke mye skog. De måtte få trær for å bygge andre steder fra, og så videre. Så de handlet med mat, mye med koren og med andre ting. Og så inntrådde katastrofen.
Jeg leste for et år og en halvandre siden en veldig spennende bok av en engelsk historiker som heter Klein, som har kalt boka si "The 1177: The Year Civilization Collapsed". Det var altså 1177 før Kristus, så kom det til en bra slutt på denne varme bronsalderperioden. Og det var voldsomt brått.
forskeren sier at de har funnet ut i sedimenter under havbunnen at sjøtemperaturen i Indre Middelhavet sank med 2-3 grader på bare noen få år og det er ganske dramatisk og at det ble mye mer det ble kaldere globalt og det ble mye mer is i Nordatlantaren og samtidig inntrådte det det som det ofte gjør når det blir kaldt så blir det også tørt
Så en 200 år lang alvorlig tørke startet da. De kaller det for en megatørke.
Så da kan jeg se for meg at det ble mye sult og sykdom. Da ble det jo total krise i alle disse kulturene rundt Middelhavet. Det vet vi på grunn av skriftlige kilder. Hvordan det gikk i Noreuropa, som kullet virkelig rammehardt, det vet vi ikke, for der hadde de ikke skriftspråk. Men vi vet hvordan det opplevdes rundt det indre Middelhavet i alle fall. De forteller jo da om sult og nød,
sviktenes avlinger, og at de prøvde å dra av gårdet for å finne seg noen bedre levevilkår, finne seg mad. Så de som hadde mulighet reiste ut med båder. De hadde jo hatt en livlig sjøfartstradisjon allerede, og handel med båder. Så egypterne skriver for eksempel at sjøfolket kom og ville ta Egypt.
Det kom flåter og ville invadere Egypt. Det samme skriver andre av disse kulturerne om. Det ble rett og slett krig og kaos. Folkevandring og migrasjon på grunn av et dårlig klima. - Og da var det på grunn av kulle, ikke varme. - Kombinasjonen kulle og tørke som er dødelig.
og dessverre ofte går hånd i hånd. Når det er varmere klima, så er det ofte fuktigere. Og du får kanskje litt mer mangel sykdommer og sånt også, når det er dårlig med mat og vitaminer og mineraler som man trenger for å få et godt immunforsvar. Ja, vi vet ikke så mye detalj om denne perioden, vi bare vet at det var mangel på mat, at de sultet.
at resultatet var sult sammenbrudd, altså sammenbrudd i handel og krig. Og vi vet at de fleste av disse sivilisasjonene rett og slett gikk unna, det var slutt på de. Den minoiske sivilisasjonen på Kreta tok slutt,
Det samme med Mykene i Hellas, med hetittene i Tyrkia, med asyrerne innest i Midtøsten. Og den eneste sivilisasjonen som overlevde egentlig med den samfunnsstrukturen han hadde hatt, det var den egyptiske. Men da skjedde overgangen fra det gamle kongeriket til det nye kongeriket.
Så det var et dramatisk skifte også i Egypt. Nilen fikk jo mye, mye mindre vann, og det ble dårligere forhold for jordbruk og mindre matproduksjon også i Egypta.
Og sivilisasjonene i Mesopotamia og også Indusdalen som var kommet til i Indusdalen i det nåværende Pakistan som var kommet til i mellomtida tok også slutt, gikk under. Så det er ikke tilfeldig at han kalte boka siden 1177 The Year Civilization Collapsed og det skjedde altså på ett år.
Det var så dramatisk at det gikk fra velstand og normale tilstander, og et år senere var alt kaos. Hva var det han het, den forfatteren? Han heter Eric Klein. De som har lyst til å gå litt mer i dybden på dette, kan gå inn på NRK, og forhåpentligvis ligger fremdeles i nettspilleren en serie på tre programmer, som heter Civilizations, eller Sivilisasjoner på norsk.
Og det ene er via til Klein's, eller til bronzealderens slutt, og mye rundt Kleins bok. Så jeg kan legge inn link hvis jeg finner det på noe, så kan jeg legge inn link så dere kan trykke dere inn. Ja, og det anbefales på det varmeste. Og Klein, han hadde skrevet denne boka si helt ferdig, og sendt den til forlaget, og den skulle gå i trykken. Den var på vei til trykken,
Og så kommer han over forskning fra, altså han hadde da skrevet om hvordan bronsalderen, sivilisasjonen kollapsa og alt gikk rett vest, men visste ikke hvorfor.
Og så kommer det et stort forskningsarbeid, blant annet fra Israel, altså fra Midtøsten, der blant annet israelske geologer har funnet ut at temperaturen gikk plutselig og brutalt ned, og en langtørkeperiode startet. Så da ringte han til forleggeren sin og sa «Oi, oi, oi, stopp, Boga! Vi kan ikke trykke dette, det må skrives om. Jeg må ha med denne nye forskningen».
Og så tok han boga tilbake og fikk med klimaaspektet. Ja, men det var jo viktig informasjon for å forstå hva som faktisk hadde skjedd. Ikke sant? Så det er et eksempel på hvor mye som har kommet de siste årene, og hvor mye mer vi nå vet om klimaet i forskjellige perioder.
Det hadde også vært dramatiske hendelser i dette området, altså i de indre middelhavet, før denne klimakollapsen. Det hadde vært vulkanutbrudd og jordskjelv, blant annet det store utbruddet på Tira.
som mange kjenner som Santorini, der en hel øy omtrent gikk i lufta, og det kom kjempesunamier innover kysterne, både på Kreta og Tyrkia. Det var en stor katastrofe, og det var jord selv som etterfylte dette, men de klarte seg. Så disse sivilisasjonene var robuste nok til å overleve sånne ting. Men en sånn temperaturnedgang og en total avlingsvikt
Det klarte de ikke. Bare Egypt klarte det da. Det var det eneste stedet. Hvis vi har tid til det, så kan vi jo ta en morsom historie. Før kollapsen, altså i ca. 1200 f.Kr., når denne store vulkanen Portira, Santorini, hadde utbruddet sitt,
Så sammenfalt det med en merkelig ting i historien, i alle fall som vi i Norge, som er litt gamle sånn som vi, har lært mye om på skolen i Bibelhistorien, nemlig at far av slapp jøderne ut av Egypt. Han lo de vandre, de hadde jo vært slaver i Egypt i et par hundre år. Hvorfor skjedde det? Jo, det skjedde fordi Gud, altså jødernes Gud da, sendte masse landeplager over Egypt.
Det fortelles at Nilen ble rød som blod. Det fortelles at det ble tørket, at det kom gress opp i sværmer, og at Gud virkelig visste at fara, nå er det på tide, la jøderne gå. Det kan vi lese om i Bibelen. Ja, det husker jeg. Forskeren ble jo litt
Jeg synes det var litt morsomt da når de oppdaget at det nedfallet fra Tira-vulkanen, Tira-vulkanen utbrudde, det farget faktisk Nilen Rød.
Ja. Den asken som kommer rødfarget. Ja, og det kan jo være at det var en grunn til at de gresshoppene tok over også, for det har jo skjedd. De tok vel helt av et sted i USA også, har jeg sett. Det skjer med jevne mellomrom, og det er ofte klimatiske forhold som ligger til grunn for det. Men...
Men det skjedde en annen morsom ting i Egypta, og det var på 1300-tallet.
For da var det nemlig et nytt vulkanutbrudd i Indre Middelhavet, og det førte til, som det ofte skjer med kraftige vulkanutbrudd, at sola blir dimma ned, altså det blir så mye partikler i atmosfæren, at sola skinner ikke klart, det er liksom dis foran, det kan være grått, det kan være rødt. Og plutselig var det en fara som hette Amenhotep,
som bestemte seg for at de gamle gudene våre, de kan vi bare glemme. Det er sola som skal være den store guden. Det er sola vi må dyrke, for sola er viktig. Og det viser seg jo da, og han tok fresten et nytt navn, han kalte seg for Akhenaton.
Altså til Solas er Atene sola. Og han forbød dyrkningen av de gamle gudene, og skulle bare handle om sola. Og så har forskeren funnet ut at mens han var far av tidlig i hans faravperiode, så var det et vulkanutbrudd som skygger for sola, altså så mye asket på sfæren, at sola ble svag.
og skygger for i over et år. Det har opplevdes når de ikke visste hva det var som ganske dramatisk. Når sola kom igjen og ga nytt liv, nye avlinger, så skjønte denne faraen at sola er tingen.
Den må vi dyrke som Gud. Så det lurer flere historikere på, om det var en sammenheng der. Det er jo kjempeinteressant å se sånne sammenhenger når det skjer ting klimatisk, og så kan man forstå hvorfor disse ulike personlighetene valgte de tingene de gjorde, og hvordan de forstod det som en sånn gudomlig ting. Og det er jo ikke rart det, for det er jo sterke krefter i sving da, når
Det er vulkanutbrudd, når det er tsunamier, når det plutselig blir kjempekalt og det blir tørke. Ikke sant? Og når man før levde av jorda, stort sett der man bodde, og veksten ble hemmet eller ødelagt fullstendig, og man sultet, så er det klart at det ble enormt sterkt. Og det var akkurat som du sier, ganske vanlig, langt opp mot vår tid, å tenke at det var Guds straff.
Det var Gud som straffet oss når det ble kaller, eller når det ble tørke, eller når det ble flomme. Så det har menneskene trodd til alle tider. Og det har de trodd også i de gamle sivilisasjonene. Vi kommer litt tilbake til det etter hvert.
Når denne kalde perioden inntrådte, sånn 1200 før Kristus, og denne lange tørkeperioden, så var det dårlig med sivilisasjoner, og Egypt fortsatte. Men mayakulturen blant annet vokste fram fra 300 før Kristus, og sakte men sikkert i
I Europa begynte den romerske kulturen, altså romerike, å vokse fram, og også den greske kulturen. Romerike begynte å ekspandere ca. 400 f.Kr.,
og vokste sakte frem mot år null, altså frem mot vår tidsregning. Men det var en kortvarig nedkjøling. 43 før Kristus så hadde nemlig en vulkan i Alaska som het Okmok et kraftig utbrudd.
Da ble det noen år med kjølig og tørt klima, og det ble uro og angrep mot Romeriket. Romeriket hadde ofte uro rundt sine grenser, og det er bare morsomt å se at en klimatisk hendelse utløst av et vulkanutbrud påvirket og utløste krigshendelser og invasjonsforsøk mot Romeriket.
Så var det sånn at i år 43 før Kristus så førte dette til oppsving for en ny keiser, nemlig Caesar. Fordi han var herfører og han klarte å slå tilbake denne invasjonen fra nord og ble da stor helt på grunn av det.
og ble første keiseren i romeriket. Invasjonen fra nord var det fordi det var så kaldt og de hadde så dårlige avlinger og sånn, så de måtte finne nye plasser å få rikdom fra? Ja, og finne mat, for når det kuller ammer Europa, så blir det mye tøffere i Nordeuropa enn i sør.
Selvfølgelig. For der har det alltid vært litt varmere. Ikke sant? Så det har de litt å gå på. Men når det blir kaldt i nord, så fører det ofte til totale tullkatastrofer. Og folk begynner å vandre. Stammene begynte da å presse på fra nord for å prøve å innta Romerike. Men sånne vulkanutbrudd, er det vanlig at det blir kaldt etter sånne utbrudd? Kaldt og tørt?
Det er vanlig med kortvarige konsekvenser av vulkanutbrudd. Men merkelig nok så ser det ut til at det er når det har vært kaldt en stund, når vi har hatt en kulleperiode en stund, så kommer de kraftige vulkanutbruddene. På 1900-tallet, som vi har hatt et relativt mildt og stabilt klima, så har det nesten ikke vært vulkanutbrudd å snakke om. Ganske små vulkanutbrudd.
Ikke kraftige å få av dem også. Så det er interessant. Når Caesar kom til makten, så falt jo den romerske republikken, og det ble et keiserdømme. Han var første keiser da, kalte seg Caesar. Da var det også Tørke, i forbindelse med det vulkanutbruddet, Tørke i Egypt. Dette førte til Egypts totale fall. Da tok romerriget helt over styr og stell i Egypt.
og det ble en romersk republikk. Og i samme periode tok Kleopatra livet seg av den siste egyptiske faraen. Jeg får litt lyst til å gå litt tilbake og fortelle om en virkelig dramatisk, når du spør om Vukvalik, så får jeg lyst til å gå tilbake til 74 000 år
Før Kristus, eller rett fra 74 000 år siden, så hadde en supervulkan, den siste store supervulkanutbruddet vi kjenner til, et utbrudd. Det var på Toba på Sumatra i Indonesia, på øya Sumatra.
Det var enormt kraftig. Og krateret, vi ser bare en svær innsjø etter krateret til den vulkanen i dag. Så det gikk et enormt fjell, en enorm vulkan i lufta. Og det var så kraftig at det var nærme å utrydde hele menneskeheten. Oi, nei.
Det utbruddet førte til en ti år lang vulkansk vinter. Sånne kulleperioder etter kraftig vulkanutbrudd kaller vi ofte for vulkanske vintre. Det var så kraftig, og det førte til så tøffe kår for menneskeheten. Den globale temperaturen sank med 3-5 grader i løpet av de ti årene. Det tok over tusen år før temperaturen hadde hentet seg helt opp igjen til der den var før utbruddet.
Og da døde nesten menneskeheden ut. Så dramatisk var det. Man tror at det var bare noen få tusen mennesker igjen på jorda. Et par tusen mennesker igjen. Og forresten, så bør vi kanskje også mens vi er på det noe litt grunnleggende ting, si hva er klima? Hva er definisjonen på klima? Hva er forskjellen på klima og vær? Det blandes mye sammen i alt snakket om klimaendringer i vår tid.
Klima er summen gjennomsnitt av alt vær over en minimum 30 års periode.
Man kan ikke regne klima hvis man ikke har sett en helt tredjevårsperiode i sammenheng. Og da er det temperaturer, og det er nedbør, og det er vind vi snakker om. Så summen av alt det blir den tredjevårsperiodens klima, eller lengre perioder, det hundreårets klima eller tusenårets klima. Og derfor synes jeg det er ofte litt frustrerende når man snakker om det voldsomme regnværet som har vært nå på Østlandet, man snakker om det som klima.
Det er det jo ikke, det er vær. Og tørka eller varmen i Sør-Europa i sommer er heller ikke klima, det er vær. Først når det har gått 30 år, når vi regner inn 30 års periode, så kan vi se om det totalt sett ble våtere eller tørrere i den perioden, og om det ble kaldere eller varmere. Så vi må passe på begreperne.
- Ja, og det er det som er litt morsomt også, fordi når noen påpeker det, så er det sånn: "Åja, er du en sånn klimaskeptiker du?" - Ja, ikke sant? - At man på en måte: "Jo jo, men det er jo ikke uvanlig at det kommer en flom her og der, eller at det er store nedbørsmengder over kortere perioder på en måte." - Det skal vi se mange eksempler på opp igjennom. Vi får kanskje komme oss videre. Men begrepsforvirring, begrepsavklaring,
Det er fint å ha med seg. Når denne varme, gode perioden satte inn et par hundre år før Kristus, sivilisasjonene begynte å bygge seg opp igjen, så snakker vi om at romerike vokste frem og ekspanderte. Vi kan også komme innom Hellas, som også vokste frem og hadde en storhetstid på den tida.
Helt frem til år 30 før Kristus, da det ble lagt under romerigget, ettersom det ekspanderte. Demokratiet i Hellas vokste frem, og også demokratiet i romerigget før Caesar tok makten og det ble slutt på republikken. Akkurat i disse varme årene, disse varme 200 årene før Kristus.
Og bygging av Parthenon til store greske temple i Aten, også i denne perioden. Og masse flott arkitektur i Romerike også.
Tidlig sivilisasjonen i Kina har vi snakket om, men også i denne samme perioden, sånn 300 år før Kristus, så begynte man å bygge den kinesiske muren. Så det var også et stor bragd som man da hadde råd og overskudd til i denne perioden. Og den første egentlige rikssamlingen og begynnelsen på keiserdømme i Kina startet også i denne perioden, sånn et par hundre før Kristus.
Og så oppstod det i romerriget en veldig, altså den aller beste tida, sier man, fra ca. år 0 og til 200 etter Kristus. Paksromaner, altså romerfreden kalles denne perioden. Da hadde jo romerriget lagt under seg hele Middelhavsområdet. Og det var fred, det var ikke noen store angrep utenifra, og det var gode tider, gode avlinger, handel og velferd og velstand.
Det var stabil nedbør, sier de skriftlige kildene, og vi vet at i Egypt var det stabil vannføring i Nilen. Dette var en varm periode, varmere enn i dag. Så 200 år med en veldig god periode rundt Middelhavet, og andre steder i verden også en god og varm periode. Rundt 200 etter Kristus går det nedover igjen. Det begynner å bli kaldere,
Det skjer i hele Europa, vet vi, og det skjer det beskrevet i skriftlige kilder rundt Middelhavet. Og gradvis fram mot 400-tallet så blir det kaldere og kaldere og mer utrivelig. Og hva skjer da?
folk begynner å flytte på seg. De vil gjerne finne bedre kår, og spesielt fra nord og sørover. Det blir for vanskelig å klare seg i nord, og folk i grupper begynner å presse på og vil sørover. Og denne perioden, fram mot 400-tallet, eller cirka 300-400-tallet etter Kristus, ble kalt for folkevandringstider. Så det er jo klimaflyktninger da, på en måte? Det var klimamigranter, klimaflyktninger. Og
Og det presset mot romeriget ble så stert at de klarte etter hvert å innta hele romeriget, og romeriget falt. Så det kom på en måte av denne kulleperioden, da? Ja, det kom av en nerkjøling som gikk ganske gradvis fra 200 til 400 etter Kristus. Og i 410 så regner man med at det har falt romeriget. Da var det slutt på den romerske, i hvert fall den vestromerske sivilisasjonen, da. Ja.
Og så kan vi gå, da ser vi også denne grafen som dere kanskje vil vise, som er her oppe nå, den viser jo temperaturvariasjonene opp og ned gjennom hele denne perioden siden det siste istid. Og vi ser tydelig disse toppene. Vi ser den romerske varmeperioden som en topp i denne grafen, og vi ser den minoiske, altså bronsalderperioden som en topp.
Og så ser vi at den romerske varmeperioden nå går brått nedover og blir kaldere. Og så kommer vi til en lav temperatur på ca. 500-tallet etter Kristus. Og hva er det som skjer da?
Ja, det håper jeg dere svarer oss på. Det skriver jeg ganske mye om i boka mi, for det har vært masse forskning de siste årene. Da inntrer det som vi virkelig kan kalle en klimakrise, eller en klimakatastrofe vil jeg kalle det, på midten av 500-tallet. Temperaturen hadde gått sakte ned, og som jeg sa i start, det er ofte når temperaturen har sunket en stund, at det plutselig kommer voldsomme vulkanutbrudd.
Dette er det flere forskere som undrer seg på. Hvorfor kommer det flere vulkanutbrudd når det har vært kaldt en stund? Det er det ikke forløpig noen svar på. Det skjedde et eller annet helt dramatisk på midten av 500-tallet. Temperaturen sank voldsomt raskt, og det ble veldig kaldt. Og avlingene svikta, det ble sult. Dette har vi fra historikere rundt Middelhavet for eksempel, som skriver om dette i samtidige kilder.
Temperaturen globalt falt brått med 2-3 grader. Det er ganske mye. Det er ganske dramatisk. Og i Norden så falt temperaturen med 3-4 grader. Og det skjedde på et år eller to. Og i Norden var det så dramatisk at somrene faktisk uteblei. Vi hadde tre vintre på rad uten sommer imellom. Oi. Ja.
Men hvordan vet de det da? Det kan de se på åringer i trær, at treene slutter å vokse. Og så har de arkeologene sier at det er plutselig 150-200 år fra midten av 500-tallet, der det ikke er noe arkeologiske funn i Norden i det hele tatt. Det ser ut til at alle menneskene har forsvunnet. Så hva skjedde?
Arkeologer sier at de kan se at tidligere jordbruksområder grodde igjen. Det vokste skog på steder som det hadde vært korndyrking og flotte forhold. Til og med på jæren, det aller sørligste og kanskje aller beste området klimatisk for jordbruk i Norge, så ser det ut til at det nesten ikke har vært mennesker igjen. Gårdene ble forlatt, dyrene har forsvunnet, og det vokste igjen med skog.
Man vet også fra andre steder, det er beskrevet for eksempel i Kina fra denne perioden, at det falt snø midt på sommeren. Og man vet fra Kina, Peru og fra Midtøsten og fra Persia, altså Iran, at det var flere år med alvorlig tørke. Fra skriftlige kilder der. For nå er vi kommet til en periode der det er mange skriftlige kilder.
Nå er det en del historikere som lurer på om denne perioden kan være opphavet til beretningen om Fimbulvinteren fra nordønne kilder. De beskriver nemlig en periode da verden omtrent gikk unna, og da det var flere vintreparad uden sommer imellom. Det kan ha vært denne perioden. Vi vet fra sør-Europa at det var sult.
Også, som du nevnte tidligere, når folk har sultet en stund, hva skjer? Immunforsvaret går jo i kjelleren, og sykdom
oppstår, og ofte pest. Noe som heter den justinianske pesten brettet seg i Middelhavsområdet i denne perioden. Helt i de siste årene har forskeren også funnet ut at den justinianske pesten, han har fått navnet etter en romerskeiser som heter Justinian, også kom helt til Nordeuropa, også til Norden. Akkurat.
Og rundt Middelhavet tok denne pesten livet rundt 70 prosent av befolkningen. Skitt, ja. Så det var, ja. Ganske tøkk periode å leve. Mange historikere sier at dette må ha vært den verste perioden, den verste tiden å leve noen gang på denne kloden, etter at menneskene kom hit. Kanskje bortsett fra 74 000 år siden. Ja, etter det vulkanet. Men i nyere tider. Hva skiltes det?
Da hadde det blitt delvis kaldere, gradvis kaldere en stund, men det var dette dramatiske temperaturfallet mitt på 500-tallet. Jo, nå vet man at det var to kjempe vulkanutbrudd som skjedde. Et i 535 eller 536 i Mellom-Amerika.
Og et på Island, antageligvis i 541. Og da var det en av de store vulkanene på Island, som er det Katla, som gikk i lufta med et gigantisk utbrudd.
Det som skjer er at aske og partikler fra disse vulkanutbruddene sprer seg. Det tar litt tid før de sprer seg rundt i hele atmosfæren og påvirker hele jorda. Men det fører til at det kommer mindre sollys på jorda og at temperaturen faller. Så da er det rett og slett at sola ikke får varme opp jorda? Ja, rett og slett.
Og vi hadde fra nyere tid, jeg leste nettopp en artikkel nå fra Science, der en forsker skriver om det eneste vulkanutbrud av noe betydning på 1900-tallet, som skjedde på Filippinerne i 1992, vulkaden heter Pinatubo. Det var sånn forholdsvis kraftig.
Om ikke den fine OL-vinteren i Norge 1994 skyltes det vulkanutbruddet. Akkurat. For det førte til at det ble kaldt. En halv grad gikk temperaturen ned, og det var det i et par år.
Etter bare den lille pumpen der. Det var et kraftig utbrudd, men ingenting sammenligner med dette i 536. Nei, så det var nok til at vi fikk noen fine vinterer med mye snø på 90-tallet. Og blant annet den flotte vinteren vi fikk til OL på Lillehammer i 94. Kanskje, det er forskning rundt det. Ja.
Jeg vet ikke om jeg kan nevne det, men en artikkel som jeg leste for et par dager siden, det var om et stort vulkanutbrudd, veldig rart vulkanutbrudd i Tonga i Stillehavet nå i januar. Det var et underskjøisk vulkanutbrudd. Det var ca. 150 meter under hav over flaten.
Og det kom en sånn voldsom trykkbølge som spredde seg ut av vår kloden. De kunne merke det på trykkmåling og helt til våre områder. Fordi dette måtte komme opp gjennom 150 meter med sjøvann, ikke sant? Og da kom det opp som en voldsom bølge, men ikke sånn stort aske eller andre partikler som kom ut.
Men derimot har NASA en sånn meteorologisk tjeneste
De sier at fuktigheten i atmosfæren, det ene vulkanutbruddet, fikk fuktighet i atmosfæren, altså vanndampen, til å øge med 13 prosent. For alt dette sjøvannet ble slengt ut i atmosfæren. Og noen har begynt å lure på, dette er bare spekulasjoner forløpig, om dette kan ha å gjøre med de voldsomme nedbørsmengdene over Noreuropa.
nå i sommer, og for det har nemlig også skjedd over Kalifornien. Sist vinter og nå i vår, det er helt usett vanlig mye nedbør, snørekorder i Kalifornien sist vinter og voldsomt med regn,
utover våren og i sommer. Helt uvanlige forhold. Ja, interessant. Dette forskes mer på, men vulkanutbrudd er spennende, det er nesten litt feilt å si spennende, for det er ganske skremmende hva de kan gjøre med klimaet vårt. Etter denne brutale klimakollapsen på 500-tallet, så tok det 200 år før temperaturerne var blitt sånn som de var før.
altså i den gode tida under romeriget. Det hadde hentet seg opp igjen, kan du si. Da kom vi inn fra 700-tallet, 800-tallet, den varme middelalderen. Det hadde blant annet betydning for Norge og for Norden, for dette var jo mens vikingetida begynte i Norge, og vikingene begynte sin ekspansjon.
Man tror at det varmeste århundret i den varme middelalderen var 900-tallet. Mange forskere anslår at den globale temperaturen også i den varme middelen var kanskje så mye som to, i hvert fall en grad varmere enn i dag. Ikke så lenge siden, bare for tusen år siden, var det betydelig varmere enn i dag.
globalt gjennomsnittlig. Man vet nemlig at i Nordeuropa var skogrenser på den tiden, på 900-tallet, 200 meter høyere enn i dag. Det er sånn de kan finne ut ved å grave jorda og se på pollen og sånn. Pollenforskning, glemte jeg å si, det er viktig kilde for sånne proxy-data om tidligere klima.
Man vet også at isbredene på Svalbard var betydelig mindre. Der har de gjort mye konkret forskning. De kan se hvor langt tilbake hadde isbredene trukket seg for tusen år siden i forhold til sånn som de er i dag. Fordi at de kan finne under en isbredarme, en kilometer under, hvis det går under isen, en kilometer innenfor, og ned på bakken, så kan de finne pollen.
Og da ser de at, oi, for tusen år siden vokste det planterhegget. Da kan det ikke ha vært noe isbre her. Så det vet man fra Svalbard, at isbreene var betydelig mindre enn i dag da.
Og så vet man på Island at grensen for pakkis, altså isen som kommer ned om vinteren, var betydelig lenger nord enn den er i dag. Nord for Island. Og så kommer det spennende når vi snakker om sivilisasjoner. Hva skjedde med verdenssivilisasjoner i denne perioden?
fra ca. 8-900 etter Kristus og et par hundre år fremover. Jo, vi fikk en blomstringstid. I Europa satte det inn en veldig god periode med framvekst av gode tider, gode avlinger, bygging av katedraler, de første universitetene. Alt dette skjedde i middelalderen i Europa. Notre Dame, for eksempel,
ble påbegynt på denne tida. Også i Byzant, altså restene av det gamle romeriket som da var i nåværende Istanbul. Der var det den vestromerske keiseren holdt ut helt til den perioden, og de bygde disse fantastiske store kirkerne, Hagia Sofia og så videre. Og hva med Norge?
Jo, vi hadde jo vikingene som begynte å reise ut. Det ble folkevekst i Norge, befolkningsvekst på grunn av gode tider, god periode for jordbruket. Og vikingene reiste jo ut til mange steder i verden, skal vi komme tilbake til. Det ble også en stabil periode politisk i Norge.
1000-tallet til 1200-tallet, var kongemakten i Norge stabil. Det ble gitt lover, og det var slutt på plundringer og herringer som det hadde vært i vikingetida, og ble en god periode. Nidarosdomen ble påbegynt. Man begynte å bygge byer i Norge. Nidaros, Bergen eller Bjørgvin, Oslo, Tønsberg.
Og man begynte å bygge stavkirker. Ja, og det sier jo litt at de store konfliktene var ofte knyttet opp mot perioder hvor det var ganske kaldt, at det var mye mer krig og elendighet i alle periodene, hvertfall frem til nå som du har beskrevet. Så passer det litt med det?
Det er det det gjør. Det eneste du kan si, det er at for Norges del, eller for Nordens del, når det ble en sånn god periode, så vokste folketallet veldig. Og det førte jo til noen negative konsekvenser for de som ble besøkt av våre vikingetokter. Altså, vikingene, det ble så mange at de ville ut. De måtte ut og finne seg nye steder å bo. Så det var jo ikke så veldig positivt og hyggelig for England-
for Frankrike, for Russland, der vikingene er robra og plyndret og holdt på. Men det skyldtes jo befolkningsvekst, tror man da. Målsom befolkningsvekst i Norge. Så det er ikke bare fred og fordragelighet? Nei, altså...
De tok det udere for å si det sånn. Det var fred og fordragelighet i Norge på mange vis, stabilt. Men de måtte jo ekspandere og ville ut. I denne perioden ble det dyrket vete i Trøndelag, og både i Sør-England og i Skottland ble jorda dyrket betydelig høyere over havet enn i dag.
Man drev med vinproduksjon, vindyrking i England, i sør-England, eller egentlig ganske langt nord. Og i Tyskland ble det dyrka vin flere hundre meter høyere opp.
enn det gjør i dag. Så det sier jo litt om hvor varmt og godt det klima var, og hvor gode vekstvilkår det var for vindruene. Ja, nettopp, og til og med i Sør-Norge. Helt på Sørlandet ble det dyrka vin. Oi, ja. I ganske systematisk vis. Så det er nesten litt sånn type klima som vi har i Sør-Europa nå, da?
Det var nok et ganske stabilt og godt klima, særlig på 900-tusentallet. Kanskje aller varmest på 900. Men når vikingene for eksempel bosatte seg på Grønland, det var jo et av stederne de dro og tok nytt land, så dyrka de korn. Det har man ikke visst før de siste årene man har funnet at de faktisk dyrka, ikke vet det, men bygda på Grønland.
Og det er ikke mulig i dag. Nei. Nei, på grunn av klima. Man vet at temperaturen den gangen da, på 1100-tallet, var omtrent 1,5 grader varmere enn i dag. Ok. Så isbredene var jo også, eller isbredarmene var betydelig mindre da, dekket mindre områder langs kysten av Grønland. Det var også gode tider andre steder i verden, i India og Kina blant annet, for når det er varmt, så er det ofte rigelig med nedbørr.
Og da blir monsunen i Asia stabil, og det er lettere å dyrke ris og korn i disse områdene. De får gode avlinger. Så dette betyr mye, både i Kina og India og i de områdene de dyrker mye ris.
Hvorfor blir det mer nedbør når det er varmt? Ja, det lurer jeg på. Og tørt når det er kaldt. Vet du det? Jeg vet litt. Det er jo ikke naturvidenskap som er mitt felt, men jeg har jo lest en del, så jeg vet litt. Og det er jo rett og slett at det fordamper mer vann når det er varmt, ikke sant? Det kommer mer vann opp i atmosfæren, og det må jo ned igjen. Jeg ønsker å takke alle dere som har støttet podcasten min med en pengegave.
Det setter jeg enormt stor pris på. Målet med denne podcasten er på ingen måte å tjene penger, men det koster litt å lage podcast. Å leie studio, filme og redigere både lyd og bilde. Og derfor er jeg veldig takknemlig for alle som ønsker å bidra. Det gjør at jeg kan holde den åpen og tilgjengelig for alle,
Og om det er flere som setter pris på podkasten min, så har dere mulighet for å donere penger i VIPS ved å søke opp Snakk med Silje, eller bruke VIPS nummer 806513. Og husk å skrive hvem det er fra og numre ditt, sånn at jeg kan få takk av deg personlig. Også andre steder i Asia, du har kanskje hørt om Angkor Wat, i dagens Kambodsja.
Noen enorme anlegg, som det er masse ruiner av i dag, av noen enorme byer, svære, svære områder. Denne sivilisasjonen var grunnlagt på ristyrking. De lagde enormt kunstig innsjør- og vanningsanlegg og fordelte vannet utover jordbruksområdene. Dette området med ruiner og byer og religiøse senter dekker 400 kvadratkilometer.
Det var en kultur vi tror oppstod på grunn av den rigelige tilgangen av vann og den stabile monsunen. Vi vet også at det var et gunstig klima i Sør-Amerika på denne tida. Der var det også høyere temperaturer
enn i dag, og det var stabilt med nedbør. Og en kultur, en ganske avansert kultur som vi ikke hører så mye om vanligvis, som heter Chimo-kulturen vokste fram i den perioden med ganske store byer, store jordbrukssamfunn. - Ja, så da fortsatte det liksom å vokse nye sivilisasjoner til da? - Ja, og det var Chimo-kulturen som på en måte inka-rike senere, eller etter hvert bygde på fra 1100-tallet og utover.
Men i denne perioden var det også steder på jorda det ikke var gunstig klima. Det er ikke helt likt overalt hele tiden. Det er ofte regionale forskjeller, og i Mellem-Amerika var det tørt på denne tiden. Og det førte til mayakulturens fall. Den falt allerede fra...
Fra 900-tallet satte de inn med alvorlig tørke i Mellom-Amerika. Og mayakulturen klarte seg ikke lenger. Nei. Med disse flotte store templene de har gravet fram inn i junglen. Ja, ja, ja. Flotte sivilisasjoner. Ja, og det var jo egentlig samtidig som det var varmt andre steder på kloden. Og varmt og fuktig, eller varmt med stabil nedbør, så var det tørt i dette området. Ja. Av en eller annen grunn. Og mayakulturen kollapset helt, og
Og etter hvert overtok astekerne i samme område. Ja, så dette var jo en tid hvor flere sivilisasjoner blomstret rundt, men hvor lenge varte denne perioden da? Nei, den varte sånn fra omtrent 800-tallet etter Kristus, og fram til begynnelsen av 1200-tallet. Da begynte det å bli ustabilt. Da ble det et ustabilt klima. 1200-tallet var...
preget av mye frem og tilbake, veldig kalde år, varme år, tørre år, fuktige år, og et fryktelig stort vulkanutbrud som skjedde på midten av 1200-tallet.
Da opplevde vi plutselig i Europa, vi ser fra skriftlige kilder, at det ble fryktelig kaldt. Det ble frost midt på sommeren flere steder, og det ble voldsomt fuktig. Fuktig, regna, regna, regna på sommertid. Is kaldt om vinteren.
Det ble bare ordentlig utrivelig. Så fra år til år, og egentlig årstid til årstid, så ble det ganske store svingninger. Ja, det ble litt villere og mer uforutsigbart gjennom 1200-tallet. Det ble voldsomme stormer, masse veldig ustabilt på det området også.
Man vet fra skriftlige kilder at disse stormene førte til at tusenvis av mennesker døde langs kysten av England, Nederland, Tyskland og så videre. Så det var ikke så trivelig lenger. Da også kan et stort vulkanutbrud ha hatt mye å si. Det var et vulkanutbrud i Indonesia som skjedde fra 1257-1258. Det var kraftig.
En vulkan på en øy i Lombok ligger ved Bali.
Og det fikk konsekvenser, også sånne kortvarige, veldig dramatiske konsekvenser, for eksempel i Europa. Forskerne har funnet, blant annet i London, en sånn kjempe masse graver med tusenvis av mennesker som plutselig døde, og de lurte på, sluttet av 1250-tallet, hva skjedde, var det en ny pest, eller hva skjedde? Og så for noen år siden, det så jeg et veldig spennende program om på National Geographic, så fant de svaret.
De koblet det med dette vulkanutbruddet i Indonesia i 1257-1258. Hvordan påvirket det menneskene, dette vulkanutbruddet? Vi vet bare at det ble kaldt, plutselig veldig kaldt, i et par år. At avlingene svikta i Nordeuropa. Og vi har da funnet disse massegravene i England som et konkret bevis.
Og man kan se, altså det ble mye partikler i atmosfæren. Man kan rett og slett se ofte på sånne iskjerner helt opp på Grønland, så finner man igjen partikler fra det spesifikke vulkanutbruddet, som man vet akkurat når det skjedde, og at det kom så langt nord og så langt av gårde som Noreuropa. 1200-tallet sluttet ganske varmt og behagelig. Menneskene begynte å...
Tenk, nå er vi over det verste, sånn 1280- og 90-tallet, så var det behagelig og varmt og stabilt igjen. Og så plutselig så inntreffer katastrofen, fullstendig fra begynnelsen av 1300-tallet. Da starter det som vi vanligvis kaller for den lille istiden. Og den varte jo i 500 år. Og det var et forferdelig ustabilt og brutalt klima i hele den perioden.
Det varierte veldig mye. Vi pleier å si at det var 1-2 grader kaldere globalt enn det er i dag.
Men det var ikke sånn at det var like kaldt alle steder hele tiden. Det kunne være en periode av de 500 årene som var kaldest, for eksempel på New Zealand, en periode som var kaldest i Sør-Amerika, og en periode som var kaldest i Nord-Europa. Men det var en globalt kaldere periode i de 500 årene i snitt.
Forskerne som har skrevet om dette sier at en ting var at det ble kaldt,
Men det verste var at det skiftet så feilt, at det var så brå og voldsomme skiftninger, at det var så uberegnelig. Det gjorde det veldig vanskelig for menneskene. Ja, du kunne liksom ikke forberede deg på noe, for plutselig så ble det mye kaldere, og uten at det var noen forevarsel. Så var det tørket det ene året, voldsomme nedbørsmengder det andre, og de levde jo av dyrke jorda. De aller fleste menneskene var jo bønder, så ganske tøft.
Vi kan jo si litt om hvordan dette arter seg i Europa, og spesielt i Noreuropa da.
For der har vi mange gode skriftlige kilder, blant annet kloster og bøker. Vi er nå på 1300-tallet, ikke sant? Nordeuropa var fremdeles katolsk, og det var klostere, og de var nøye, de skrev dagbøker på en måte om hvordan var været, hva skjedde, og store hendelser og så videre. Ja, spennende da. Da har du masse informasjon om hvordan Stoa var. Ja, og man regner de som ganske politlige, disse kloster og bøkerne.
De forteller at første ti året på 1300-tallet ble det voldsomt kaldt i Nordeuropa. De hadde jo ikke termometre, men de forteller at kloster og bygge fra blant Tyskland, Sverige og Island forteller at det var ekstrem frost og den verste kulla i manns minne.
Østersjøen for eksempel var dekket av tjukk is i mange måneder hver vinter. Man kunne ri med hest og sle fra Nordtyskland og over til Danmark på vinteren. De sier at isen lå mer enn meter tykk i Østersund, altså mellom Sverige og Danmark, mellom København og Skåne, ikke sant? Ja.
Det er ganske store områder da. Ja, og man vet at isbrederen vokste dramatisk. Bare på de ti årene begynte isbrederen å øke. Og til og med Adriaterhavet, altså havet mellom Italia og Kroatia, Hellas, ikke sant? Ja. Albania. Var det is om vinteren? Flere vinterer var det isdannelser der. Det er ganske drøyt. Det er ganske drøyt. Det har man skriftlige kilder på. Ja.
På Island hadde bodd mennesker nå i 200-300 år. Der skrev de også at øya var helt innefrosset om vinteren. Det lå havis rundt hele Island. Så det var betydelig kaldere enn i dag. Så kom det et tiår, så det ble forferdelig vått. Det var også kaldt om vinteren. Nå var Temsen... Det skrives i London at Temsen var islagt hver vinter med tjukke is.
Men man skriver også om forferdelig nedbør om sommeren. Det regna og det regna og det regna i månedsvis, og dette ødela avlingene. Ja, så det var ikke en bra periode det heller? Veldig dårlig, ja.
Og så videre utover på 1320-tallet, 1330-tallet, så var det både kaldt og det var ustabilt. Fortsatte med strenge vintre, voldsomme stormer, nedbør i store mengder, og så videre. Ikke trivelig i det hele tatt.
Og man tror at i perioden fra 1315 til 1345 omtrent, så døde 1,5 million mennesker av sult i Nord-Vest og Nord-Europa. Men hvordan var det i Norge på den tiden da? Har du noen oversikt over det? Ja, vi skal komme litt tilbake til det. Man vet blant annet at på 1300-tallet så var de største flommene som noen gang har vært beskrevet i Norge...
Vi skal snakke litt om på slutten om Stor Offsen, den enorme flommen på Østland i Norge som fant sted i 1789, der vannstanden var fra de flomsteinene vi har, som vi har sett på nå de siste uka, så var flommen enda 1-2 meter høyere enn det høyeste nå. Den flommen ble kalt for Stor Offsen.
Den hadde fått navn etter noen enorme flommer på 1300-tallet. Og som ble kalt for Digor Offsen, som var enda, enda mye verre, som tok med seg gårder og hus og alt i hopetallet mennesker døde.
og avlinger og husdyr og alt gikk dukken. Var det noen årsag? Hva skjedde på begynnelsen av 1300-tallet? Jo, vi vet i alle fall at det var et stort vulkanutbrud på Island. Hekla hadde et stort utbrud i 1300-1301, som sannsynligvis har hatt betydning for klimaet.
Så kommer noe morsomt fram de siste månedene. Trondheim har et fint museum. De har drevet og gravd mye i Trondheim, bygd nytt bibliotek og sånn, og gravd ned i den gamle byen, altså Nidaros, og funnet resteretter mennesker, resteretter hus og så videre. Og der har de blant annet funnet et skjelett av en kvinne som de tror var i 60-årene på begynnelsen av 1300-tallet. Og
og har undersøkt hvordan hun hadde det. De kan se det på knokler og tenner, hvordan livskår hun hadde. Men de kan også undersøke klimatisk, hvordan var det å leve i Trondheim eller Nidaros på den tiden. Og de sier at hun hadde det veldig godt, levde et godt liv, frem til hun ble omtrent 60. Frem til vi altså kom inn på begynnelsen av 1300-tallet. Da kan de se at hun fikk det verre at det var dårlig med mad, at hun sultet.
Nå må jeg nesten lese, for de sier ordet i denne beretningen på museets hjemmeside. Da denne kvinnen ble født på begynnelsen av 1200-tallet var Nidaros en blomstrende by med 4000 innbyggere. I løpet av hennes levetid skjedde store endringer i byen. En gang tidlig på 1300-tallet begynner det å regne, og det slutter ikke på flere år.
Det gjør at avlingene slår feil, folk har ikke såkorn til neste år, og de sulter. Det er en tøff tid for byens befolkning. Akkurat. Og dette vet vi fra flere skriftlige kilder, andre steder i Europa, at det regner og det regner og det regner. Man har blant annet fra England snakker man om et år, tidlig på 1300-tallet, det regner hver eneste dag sammenhengende fra mai til september. Oi! Ja.
Og selvfølgelig trivede det seg ikke avlingene. Nei, da er det jo ikke så lett å gjøre noe som helst nesten. Man kan fiske litt hvis man lever langs kysten. Hvis man er så heldig. Ikke sant? Og så andre steder på kloden, blant annet i Nord-Amerika, vet vi at det var vått i denne perioden. På 1300-tallet var jo ikke-europeerene kommet enda til Nord-Amerika. Men det var noen ganske avanserte sivilisasjoner der, og noen store byer.
Blant annet en by som heter Cahokia i Mississippi, nedre Mississippi-området, som blomstret på 11-1200-tallet. Men så ser vi at det har vært masse flommer i Mississippi tidligere.
Udover på 1300-tallet. Og byen har rett og slett blitt gitt opp, og folk har flyttet ifra. Ja, så skjedde det ikke bare i Europa og i Norge. Det var nesten globalt. Ja, i hvert fall mange steder på kloden. Flere steder som vi har. Og det var opp til 40 000 innbyggere i denne byen. Og det ble helt fraflyttet. Så hvis vi i Norge nå må flytte hus, eller folk ikke kan bo langs med elvannet,
Fordi vi har ikke tenkt på at det kunne bli sånn stor vannføring, så hadde det i hvert fall skjedd før i historien, og i veldig stor og dramatisk målestokk. Men når det har vært kaldt, vått, avlingsvikt og sult i en 3-4-10 år, hva skjer? Sykdom. Sykdom, pest. Og nå kommer jo Svartedauen. Den store katastrofen som vi...
Det var kanskje ikke noe større enn den justinianske pesten på 500-tallet, men vi har mye mer kilder og fortellinger fra det. Ja, for nå er det jo nedskrevet mer i både kunsten og litteraturen. Vi vet jo at den kom til Europa litt for 1350, at den sprette seg ganske raskt.
begynte i Sør- og Østeuropa og spredde seg nordover. Og kom til Norge i 1357, var det vel? Ja. Og Bjørgvinn, var det det? I 1347 besklager. 1347-51 spredde pesten seg over Europa. Den kom til Bjørgvinn, antageligvis med et skip, lurer man på da. Ja.
I Europa generelt dør 50-60% av befolkningen, men i Norge tror man at 70-75% av befolkningen døde. Det er ganske voldsomt, ja. Det går på at jo lenger nord du kommer, jo verre har
kulla og avlingsvikten slått ut. Jo verre folk har det, rett og slett. Ja, og kanskje mindre D-vitamin også jo lenger nord man kommer på grunn av manglende sol... Det sa du noe interessant. Det har jeg ikke tenkt på i den sammenhengen før. Nei, jeg vet jo ikke. Jeg er jo ingen ekspert på det, men jeg har jo skjønt at D-vitamin har ganske mye å si da.
og at det er derfor vi har lysere hud her, slik at vi får mer D-vitamin fra sola. Nå kunne jeg tatt et alvorlig sidesprang og gått inn på spennende ting med genetikk,
Ja, men det må de gjerne gjøre. Jeg synes at sånt er kjempespennende. Jeg leste en veldig spennende bok for noen år siden som en svensk dame skrev som heter Min europeiske historie. 45 000 år, eller var det 35 000 år tilbake? Der hun skriver at genetikken har jo blitt så avansert når man kan trekke ut gener fra gamle skeletter og se faktisk hvordan folk så ut for 5-6 000 år siden her i Norden. Ja.
hva slags hudfarge, hårfarge, øynfarge hadde de, så har man blitt helt overrasket av å se at de var så mørke i huden. De var nesten negroide innbyggerne i Skandinavia.
for kanskje 6000 år siden. Og så tror forskerne at de har blitt lysere og lysere, fordi lyseste har overlevd, fordi de klarte å danne D-vitamin lettere fra sola. Og det var en mangel på D-vitamin jo lenger nord du kom, og det var viktig å kunne danne D-vitamin. Vi får jo mer D-vitamin gjennom huden fordi vi er lysere. Ja, og lysere og lysere har vi blitt.
Ettersom årene har gått, og det har vært en naturlig utvelgelse, på en måte de lyseste har klart seg best. Etter Svartedauen ble det ikke noe bedre. Det fortsatte med veldig ustabilt og kaldt og felt klima. Stadig kaldere, mer havvis vinterstid, mange kalde vintre og mange kjølige, veldig kjølige, uvanlige kalde sommerer.
Havisen på Grønland, at havisen har bredd seg,
sørover. Isbreden på Grønland har vokst, og vi vet at i denne perioden, slutten av 1300-begynnelsen av 1400-tallet, så forlader den nordønne befolkningen Grønland. De er helt borte. Fordi det er så kaldt der, da? Ja, vi kunne sannsynligvis ikke dyrke korn, det hadde kanskje holdt på i hundre år at det var blitt vanskelig, men det ble også vanskelig generelt å klare seg med forhusdyr og mennesker, så de har forsvunnet, og vi vet ikke hvor de dro. Nei.
Og så var det ikke bare kaldt på 2. halvdelen av 1300-tallet, men det var også voldsomt mye stormer og vind. Og voldsomt urolig. Vet du hva det kommer av, eller? Det sier igjen de som har greie på naturvidenskapen da, de sier at når klimaet er varmt, så er det mindre forskjell mellom temperaturen rundt ekvator og i nord og sør, ikke sant? Så da blir klimaet litt roligere. Men når det blir kaldt,
så blir det ikke så mye kaldere rundt ekvator, men det blir voldsomt mye kaldere i nord og sør. Og da blir temperaturforskjellene på kloden mye større. Og ergo blir vindere og sterkere. Både i stikksinger mellom lavtrykk og høytrykk. Alt dette blir mer momentum i da. Det er sånn som jeg har fått det forklart. Ja, mer kontrast rett og slett som påvirker. Ja, men dette er ikke mitt felt. Nei.
Dette har jeg bare hørt fra lærde folk som kan dette området. Av disse store stormene er det spesielt en vi har mye skriftlig om. Den heter The Great Drowning of Men. På nederlandsk for det råte mandrenket. Den skjedde i 1362.
Det var en voldsom storm og en voldsom flo, en flom som oversvømte store områder både i Nederland, Tyskland, Danmark og i England.
Man vet at flere øyer bare forsvant helt og ble borte for godt. De ble vasket vekk av sjøen i Nordtyskland og Nederland og Danmark. Man tror ut fra de skriftlige kildene at minst 25 000 mennesker omkom bare i en storm.
Er det typ sånn der, hva er det man kaller de der som tvister seg rundt? Du kunne jo ikke måle vindstyrken den gangen. Vi har bare beskrivelser av hvor høye bølgene var og hvor kraftig de følte at vinden var. Og hvor høyt innen vår land vinden drev havet da, ikke sant? Og flommen. Ja.
Det er litt interessant å tenke på, hva skjedde med Europa på denne tida? Svartedauen, at så mange mennesker døde, skapte jo ikke akkurat gode forhold for kultur og sivilisasjon. Men fra 1300-tallet startet også noe som heter inkvisisasjonen i Europa. Altså forfølgelsen av de som trodde litt annerledes enn de religiøse lederne mente man skulle.
Så man gikk etter pekser og spåkoner? Ja, det skjedde litt senere at man begynte å skylle på noen helt konkret, men man ble veldig sånn på at alle måtte tro det som var helt riktig, og man skulle ta de som ikke gjorde det, det var liksom inkvisisjonen.
Og hva skjer i Norge? Jo, i 1380 ble det slutt på Norges selvstendighet. Etter Svartedauen ble Norge veldig svekka. Det døde, som jeg har sagt, så mange som kanskje 75 prosent av befolkningen. Hele herren av det vi hadde, og styrersmakter og alt det, ble ødelagt, utradert nærmest. Og samtidig så...
Hadde vi en dronning som dronning Margrethe, som var barnløs, døde barnløs, og det ble en sammenslåing mellom Danmark og... Hun var egentlig dansk, så det ble en sammenslåing mellom Danmark og Norge da. Og da startet jo på en måte den, ikke enda union med Danmark, men den lange perioden som Norge lå under Danmark. Startet på slutten av 1300-tallet.
Vi vet også at det ble ganske utrivelig i Sør-Amerika på denne tida. Arkeologene har nemlig funnet svære gravfelter med bare barn. Og man tror at de rett og slett offrer barn, fordi klimaet ble så kaldt og vått i Sør-Amerika i denne perioden. På vekkkysten av Sør-Amerika. Denne skimukulturen som hadde vært så stor og flott, de begynte altså med barneoffringer i stor skala.
De måtte bli gjøre gudene som du var inn på i starten. Skikkelig desperat. Og de trodde at det var måten å gjøre det på. Så desperate tider, med andre ord. Desperate tider, desperate tiltak for å prøve å bøte på klimaendringer.
Og vi vet også fra iskjerner, de borrer også, de borrer ned og får opp iskjerner i isbredene i Andes. Fra de kan vi se at det var en intens kald periode på denne tida, og at det var lange perioder med tørke. På 1500-tallet ble det heldigvis litt bedre. Det var ikke fullt så brutalt kaldt, men det var fremdeles ustabilt.
Og noe interessant er at jordbruk i Europa forandret seg på denne tida. Før så hadde det vært mye monokultur. En bodde drev bare med vin, en drev bare med korn, og så solgte man det meste av det, og kjøpte det man trengte, andre ting. Nå skjønte man at det ble alt for sårbart å satse bare på en avling, og på å selge det man hadde av overskudd,
Man måtte prøve å spre seg ut over og dyrke mange forskjellige ting, fordi man opplevde at hvis kornet slo feil, så kunne belgvekstene for eksempel klare seg bra. Og kanskje husdyrene klarte seg brukbart, ikke sant? Man fikk melk i alle fall.
Så man gikk over til mer varierte avlinger, rett og slett. Jordbruket ble litt sånn som vi kjenner det fra ikke så langt tilbake i Norge, at man drev med litt av alt. Man dyrka litt korn, litt grønnsaker, litt belgfrukter. Man hadde både kuer og sauer og griser. Og så etter hvert selvfølgelig poteter, som ble veldig viktig. Og?
og slo kornet feil klart, og ofte potetene seg rimelig bra, eller omvendt. Ja, så det lurte å helgardere seg, rett og slett. Ikke sant, satse litt brett. Men, kulen var ikke slutt. Det kaldeste århundret i den lille istiden var nok 1600-tallet. Da ble det også tørt mange steder på kloden. I
I Kina har vi skriftlige kilder som forteller om at det var usett vanlig kaldt i 16-1618, med snøfall midt på sommeren. Og i Japan en svært kald vinter på midten av 1600-tallet, etterfullt av avlingsvikt og sult, og omtrent en tredjedel av befolkningen døde, skriver kildene i Japan, veldig tøft. Det ble tørt, og monsunen svikta mange år i østen.
Og i Midtøsten, altså innerst i Middelhavet, og i det østlige Afrika, det vi kaller Sahelbelt, altså Somalia og Sudan og det området der, så ble det tørt. Så fortsatte det med avlingsvikt og også mange våte somre i nord.
Frost i Polen flere ganger midt på sommeren, og mange usett vanlig kalde sommer i Frankrike for telestrom, som skapte problemer blant annet for vinhøsten. Når det blir så utrivelig,
snakket vi om at hvem står bak? Er det Gud? Er det menneskene som har synd da? Hva har skjedd? På 1600-tallet satte de i gang med noe som kanskje var et svar på det. Heksebrenning. Ja, nå startet dette. Så sent som på 1600-tallet starter heksebrenninger. I hele Europa. I Norge ble 128 kvinner brent som hekser. Uff.
Det som har kommet frem, som mange har begynt å skjønne de siste årene, er at det var ofte en grunn, en beskyldning de var utsatt for, en tiltale mot disse stakkars kvinner. De hadde lagd dårlig vær.
Ja, så de tenkte at det var troller fram? Troller fram, dårlig vær, stormer på havet, så mennesker døde av stormer, sult og alt. Dette tenkte de, hvis vi får tatt og knert av noen hekser, så kanskje det blir bedre. Ja, primitivt, men når man ikke har noen forklaring, så må man liksom finne en forklaring da. Man prøvde desperat.
Og det å finne noen å skylle på, det er jo veldig menneskelig. Ja, vi prøver så godt vi kan. Vi har alltid gjort det.
Den aller kaldeste perioden av siste istiden var kanskje på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Hvis dere får med i podcasten, så har jeg et nydelig kart her av isutbredelsen i Nord-Atlanteren, som viser at isen gikk nesten ned til Skottland. Altså polarisen gikk nesten ned til Skottland om vinteren. Hele Nord-Atlanteren, store deler av Nord-Atlanteren frøs.
Ikke akkurat landsnorske kysten, fordi der hadde vi golfstrømmen som holdt det åpent. Dette førte til
jeg vil si litt morsomme ting kanskje ikke så morsomt for det de gjaldt men i denne perioden så skjedde det to ganger at det kom inuitter, altså eskimoer paddlernes i kajakansine inn til Norskotland altså til Skottland, Nord-England Nord-Storbritannia, unnskyld Var det fordi det var så kort avstand da? Fordi det hadde kommet så langt ut på ut i havet på grunn av isen? Isen gikk nesten helt ned til Skjettland, så de
Så de fulgte iskanten, det gjør ofte innvitter når de skal jakte, de følger iskanten. Og plutselig så var de i Skottlandet. Og de kom i land med sine kajakker, og folk lurte jo ferdig på hva slags folk dette var. Og den dag i dag, så kan man se utstilt kajakker og klær og utstyr de hadde med seg.
Ja, spennende. Så dere som hører på, dere kan jo gå inn på YouTube, og så kan dere se bildene som vi legger ut, filmversjonen. Ja, noen av bildene og graferne blir kanskje med. Ja, det kan vi legge til, og så...
for dere som bare hører på så kan dere jo kjøpe boka hvis dere vil ha det mer å kunne bla i det og gå tilbake til det kanskje det er enkelt det ble store konsekvenser for jordbruket og økonomiet i Europa på denne tida
Det var temperaturer ned til 20 grader minus i Frankrike flere vinterer. Dette førte til at vinstokkene ble skadd og døde ofte. Til og med apelsintreene i Sør-Frankrike langs rivieren døde. I Norden fortelles det at man kunne krysse Østersjøen fra Sverige over til Finland og over til Baltiske stater.
På hesteryggen. Og at det var så kaldt at kirkeklokkene i noen tilfeller knuste når de ringte med de. Det er jo helt sinnssykt. Da må det være kaldt. Da må det være kaldt. De hadde fremdeles ikke noen systematiske temperaturmålinger. De var begynt så vidt å måle temperaturer nå i England. Når vi gjør målinger i dag, så er det den kalte
kalleste temperaturen målt eller den varmeste målt, og da er det jo fortsatt for lenge etter denne tiden. Ja, veldig lenge. Vi er på 1600-tallet nå, og man begynner så smått nå å oppfinne termometere og
Det var såkalt en annen morsom opplysning at man gikk på skøyter i Venecia om vinteren på kanalene. Dette bildet kan du jo vise hvis du har lyst. Et maleri fra 1708 til 1709 av en italiensk maler som viser skøytegåing på kanalene i Venecia. Hva er navnet på? Maleren heter Gabriele Bella. Han levde fra 1730 til 1799. Ja. Ja.
Og var det noen vulkanutbrudd inn i bildet i denne perioden også kanskje? Ja, det høres jo sånn ut da. Det var et dypt solminimum på denne tida. Det betyr at sola var mindre aktiv. Og det har det vært i flere av disse kalle periodene. Ja, så solaktiviteten. Men har de klart å måle det så langt tilbake? Ja, de vet det, for sola går i sykluser. Og de vet det også fordi når sola er aktiv, så ser vi mange solflekker.
Når sola er lite aktiv, så er det nesten ingen eller ingen solflekker. Kineserne begynte å observere solflekker allerede på 1300-tallet. Ja, så de har dokumentert en del av det de da? Ja, og en del europæere også begynte med det i middelalderen. Man har selvfølgelig ikke helt systematiske observasjoner, men man har en del. Man vet at det var et solminimum, og så var det et voldsomt utbrudd i en vulkan i Indonesia, Krakatau.
i mai 1680, som nok også har gitt store utslag i klima. Heldigvis så begynner nå den lille istiden. Han kulminerer på begynnelsen av 1700-tallet. Og fra 1710 til 1739 så er det en voldsom temperaturstigning, den raskeste vi vet om. Mye raskere enn i dag.
På bare 30 år steg temperaturen med en halv grad, globalt. Det er like mye som i perioden fra 1970 til 2017. Det var over et lengre tidsrum det skjedde. Minst like raskt som i dag. Så det har gått like raskt før? Ja, det har det. Dette var globalt. Ja.
På denne tida, når det nå begynner å bli triveligere igjen, så skjer det også ting når det gjelder sivilisasjonene våre. De har vi nesten glemt nå, i 500 år, for det har vært så felt. Men nå begynner jo den vestlige sivilisasjonen å vokse fram, og grunnlaget legges på en måte. Det blir opplysningstid i Europa. Man blir opptatt av vitenskap og fornuft og frihet og toleranse.
Man begynner med en tidlig industrialisering, begynner allerede på 1700-tallet, og føydalismen tar slutt, altså de livvegende bønderne, det tar slutt i land etter land. De fattigste bønderne får bedre kår.
Men så kommer det et nytt kraftig vulkanutbrud. Vi kan ikke puste helt ut enda. Dette var på Island i 1783-84.
voldsomt vulkanutbrud. Noe med en lak i sprekken, en 25 kilometer lang spreks med masse vulkanutbrud i, satte i gang. Og det var så kraftig at 25 prosent av Islands befolkning døde. Men det førte også til en kald periode igjen i Europa generelt.
Og noen historikere lurer på om dette førte til en rekke kalle vintre og ustabile somre på slutten av 1700-tallet, og noen historikere lurer på om det var derfor den franske revolusjonen skjedde akkurat når den skjedde.
Da hadde det vært tøft for bønnene selvfølgelig lenge, men når det ble ekstra tøft igjen på slutten av 1700-tallet med avlingsvikt og sult igjen, så var det kanskje ikke tilfeldig at revolusjonen skjedde akkurat da. Da hadde folk fått nok.
Da var det på tide å gjøre opprør. Og så, som jeg fortalte i stad, i Norge, så kom altså Stor Offsen, den største flommen vi har registrert i Norge så langt. Her har jeg bildene av flomstein, og disse flomstein var det jo bilder i mange aviser nå i forbindelse med det kraftige regnfallet for et par uker siden. Og fremdeles så sto altså flomnivåene
godt under, en meter under det som de var registrert med i 1789. Så du kan se Storofsen her på toppen, og så de moderne flommene nede, og vi var et stykke på midten av steinen nå da, flere steder. Nå i august.
Ja, fordi denne episoden blir sikkert lagt ut litt etter om noen uker. Det var flere aviser som nevnte Storoffsen når de omtalte flommen nå. Det vi vet om den flommen ellers, det er mange dramatiske beskrivelser, men vi vet at 60-70 mennesker mistet livet i flere dal før han da på Østlandet, og at 3000 bygninger ble ødelagt. Det var det som ble rapportert inn. Mm.
Tidlig på 1800-tallet, det var fremdeles kaldt tidlig på 1800-tallet på grunn av dette voldsomme vulkanutbruddet på Island. Så fikk det andre utslag, blant annet for Napoleon. Han prøvde jo å innta Russland i 1812. Men da ble han stoppet av klima, eller av været rettere sagt. Det var jo en lang periode med kaldt vær, så vi kan si klima, men været.
I Russland den vinteren ble det fullstendig brutalt. Napoleon kom til Moskva den 5. november og skulle ta byen, tenkte han. Da var det allerede minus 10 grader. Og det var noen få dager til 15. november, så var det minus 28. Og den 20. november gikk temperaturen ned i minus 30 grader.
Ja, så da var det kanskje noen som frøs i hjel. Da begynte soldaterne å fryse i hjel. De hadde ikke utstyr, selvfølgelig for sånne kalde temperaturer. Felttoget til Napoleon feilet helt og måtte dra hjem igjen, men mistet jo nesten alle soldaterne sine. Frøs i hjel, og hester og alt de hadde med seg. Ja.
På begynnelsen av 1800-tallet er det også et stort vulkanutbrud. Et kjent og mye omskrevet vulkanutbrud på en øy i Indonesia igjen, Tambora heter den vulkanen. Det var mennesker der nede, europæere som skrev om det og har fortalt om det. Det er mange øyenvittne skildringer fra dette vulkanutbruddet.
enormt store utslipp av partikler til atmosfæren, og det fikk store konsekvenser for klima. Det ble kaldt igjen på begynnelsen av 1800-tallet. Det førte blant annet til en mye omtalt sommer i Europa, 1816, som ble kaldt i mange land for året uten sommer.
Ja, så det ble liksom aldri varmt? Nei, det fortelles fra daler litt langt inn i dalene, sånn i Norge der klimaet kanskje ikke er så varmt i utgangspunktet, at de hadde akkurat sluppet dyrene ut på beite. Det var mai, hadde begynt å bli godt og varmt, og så plutselig begynte det å snø igjen.
I juni begynte det å snø. Og det var den sommeren? Og det var den sommeren, og hva skulle dyrene spise? Beit gresset ut, det ble ødelagt. Det ble litt sånn temperert på en måte, ikke sommervarme, men kanskje sånn 10 grader utover i juli og sånn. Og så forteller det, altså det er en bonde som skriver om dette, og så i august så frøste igjen, og så kom snøen, og så var det vinter for godt.
Det var sommeren 1816. Rimelig tøft. Dramatisk, ja. Også i USA er det skrevet mye om dette året. Det var frost i Pennsylvania i juli i 1816. Og i mai var det frost i Virginia, som er langt sør. I mai og i juni var det frost i Virginia i USA.
I Norge var det en kald og våd vår, og frost allerede i augustmessa. Store deler av avlingene i hele Norge ble ødelagt. Det var virkelig tøft, og mange mennesker døde av sult tidlig på 1800-tallet i Norge. Og det var ekstra tøft, fordi Norge var blokkert. Det var Napoleonskrigene pågikk, og Norge var jo blokkert av England, og vi kunne heller ikke få importert korn. Å nei.
Det er lurt å være selvforsynt. Ja, så langt det går. Det er klart at den gangen var det jo begrenset
hvor mye avling de fikk fram og sånt. Da får vi fram mye mer og kunne være mye mer forutsigende. Så bra vi får tilbake noen kornlager i Norge, for vi vet jo ikke hva som kan skje fremover. De snakker jo om det nå at de så vidt har begynt igjen. De skal i hvert fall ha tre måneders beredskapslager for korn i Norge. Mens vi har hatt null nå i noen år. Ja, det var jo helt utrolig. De la jo ned det vi hadde for en stund tilbake. Det er sant.
Nei, nå skal vi bare avslutte med å si at fra 1820-tallet og fremover, så gikk det lille istiden mot slutten. Og nå begynte temperaturen å stige, ikke helt jevnt. Det var tilbageslag slutten av 1800-tallet, nytt stort vulkanutbrudd, ny nedkjøling, men stort sett i litt...
To skritt frem og et tilbake har det blitt varmere og bedre. Helt frem til 2000-tallet egentlig. Det vil si vi hadde et lite tilbageslag fra ca. 1950-1970.
Da det ble litt kaldere, jordas gjennomsnittstemperatur gikk ned omtrent en halv grad, og mange forskere var redde for at det ble ny istid. De syntes det var så skummelt at temperaturen gikk ned en halv grad. Jeg har sett noen gamle avisutklipp hvor det sier noe om det, at de tror at nå blir det kaldere igjen, dette blir farlig.
Nå kan det være at vi er på full vei ned, tenkte de. Og hvem vet? Mellomistiden pleier å vare i 12-15 tusen eller 10-12 tusen år er mest vanlig. Og nå har denne mellomistiden vært i 12 tusen år. Så hvem vet når neste istid kommer? Vi får holde oss fast. Forskeren som studerer sol og syklus også sier at kanskje om cirka 1500 år er vi på vei inn i en ny istid. Da lever ikke vi lenger.
Ja, nei, det blir jo spennende å se da. Ja, om vi går mot en ny ISTI. Vi gjør jo det før eller senere, men vi får håpe ikke det skjer i vår levetid. Nei, vi får håpe vi holder oss på det litt varme da, og bare ikke blir forebart. Det var det, det var det som passet. Ja.
Ja, men det bør kanskje si til slutt at fra den lille is-tiden var slutt på omtrent midten av 1800-tallet og frem til vår tid, så har vi jo hatt også en framvekst av en stor sivilisasjon
Nemlig den vestlige, moderne sivilisasjonen. Ikke sant? I store deler av verden. Og det begynte med at bare kanskje Europa og USA hadde stor vekst i velstand. Ingen sulta mer. Vi fikk liksom alt vi trengte av materielle ting. Men det har jo spredt seg fra land til land.
På 60-tallet, når jeg gikk på skolen, så var det fremdeles stor sult i verden. 80 prosent av jordas befolkning sultet eller stod i fare for å ikke ha nok mat. Det var helt sånn på grenser.
Nå er det bare 20 prosent av verdens befolkning som lever med sult. Ligeledes var det en voldsom spebarnstødelighet på 60-tallet. Den er nesten ikke noe spebarnstødelighet igjen. Det er få steder i verden. Det har ikke blitt en stor forbedring. Og analfabetismen er nesten utryddet.
80-90% av verdens befolkning var analfabeter. Kanskje det var 70-80% av verdens befolkning som var analfabeter på 60-tallet. Nå er det bare 15% igjen, og da snakker vi om både barn, voksne og gamle. Nesten alle i verden kan nå lese og skrive.
Ja, så vi har jo egentlig nå levd i en sånn veldig god periode, vi som lever nå. Ja, i alle fall hovedsagelig god, og hovedsagelig med framgang og velstandsvekst, men det er klart det har også vært veldig tøffe ting, som Første og Andre verdenskrig. Ja, ja, ja. Så vi mennesker har jo stelt i stand ting som ikke har vært bra, men vi har stått store det hele, velstandsvekst og også framvekst av demokrati. Så det blir spennende å se
Hvor går det nå? Jeg stopper i 1970.
ved 1970-tallets begynnelse, for fra den tiden begynner det du kan kalle den moderne klimadabatten. Det er masse informasjon å søke opp, både om temperatur og utvikling, og alt nedbør og temperatur, vind og stormer og sånn overalt. Så den historieboka som jeg følte at jeg hadde lyst til å skrive, den fant jeg naturlig å slutte. Da jeg var barn, for å si det sånn.
Det er jo kjempespennende å få høre om alt det du har klart å sammenfatte av klimahistorie. Veldig interessant, for jeg har fått inntrykk av at det ikke har vært så store variasjoner, og at det har svingt så mye og så fort. Det er nok bare mangel på kunnskap. En av FNs klimaforskere, Carl Fredrik Jungqvist,
Unnskyld, det var feil. Fredrik Jungqvist, ikke Karl, kom med en stor, stor, tjukk murstein av en bok i 2017, for han så det samme at kunnskapen om det historiske klimaet er dårlig, blant både klimaforskere og blant forskere kanskje generelt.
Så han ville rette på det. Hvis du vil lese ti ganger mer i dybden enn det jeg går her, så kan du kjøpe Jungquist sin bok «Klima gjennom 12 000 år».
Så da får du frem mye av det du også har fått frem i din bok? Ja, og han er en viktig kilde for min bok. Jeg har over 80 kilder. Jeg har lest mange, mange bøger og mange artikler. Jeg har hentet fra mange steder opplysninger, men han er en av de som virkelig har gjort en stor jobb. Og så synes jeg det har vært interessant å se historie.
er det noe viktig da? Trenger vi å bry oss så mye om historiene? Er det ikke hva som skjer nå som er viktig? Og jeg har et favoritt sitat fra en forfatter om historiens betydning for oss. Nemlig Aldous Huxley, kjente engelske forfatteren. Han sa det viktigste historien lærer oss er at vi ikke har tatt nok lærdom av historien. Nettopp. Og det tror jeg
tror jeg er veldig viktig når det kommer til mange ting, ikke bare klima. At vi lærer av det som har vært, og at det har mye å si for hva som skjer videre. Hvordan vi forstår nåtiden, rett og slett. I lys av historien. Og vi har jo et godt uttrykk på norsk, som ikke så mange språk har, nemlig det å være historieløs.
Har du tenkt på det? Det finnes ikke på engelsk. Nei, det har jeg ikke tenkt på. Jeg tror ikke det finnes på tysk heller, så vidt jeg vet. Og jeg slo opp i bokmålsordboka som definerer det sånn. Mangel på kunnskap om og interesse for fortiden. En samtid som bare speiler seg selv er farlig historieløs. Nettopp.
Jeg er så glad for at du har kommet hit i dag og fortalt om klimahistorien. Jeg vil bare takke deg for at du har tatt av tiden til å komme hit og fortelle oss, meg og mine lyttere, om klimahistorien. Veldig hyggelig å få lov å dele med dere. Det var derfor jeg skrev boka også. Jeg følte at her var det på en måte et tomrom å fylle, i hvert fall i Norge da.
Ja, og så er det litt den der respekten for alle disse menneskene som har levd i så vanskelige...
et så vanskelig klima, og hvor mange skjebner som har bukket under på grunn av sult i forbindelse med både tørke og kulle. Jeg bør ikke nevne navn, men noe av bakgrunnen til at jeg skrev boka også var norske fremstående klimaforskere sine utsang, blant annet på NRK, om at klima frem til nå har vært stabilt. Det er først nå at klima har begynt å bli ustabilt.
Og da tenkte jeg akkurat det samme som deg, med alle de beretningene og alt det vi har av skriftlige kilder fra så mange steder på denne kloden, om hvor forferdelig det har vært for menneskene, og hvor uforutsigbart det har vært, og hvor mye nød og sult og pest og alt.
Jeg måtte gjøre noe med det. Men jeg er jo lærer da, vet du. Vi lider litt under sånn... Vi må liksom formidle. Ja, men du er jo veldig god til å formidle, og det har vært veldig fint å høre på deg i dag.
For jeg håper at det går bra med foredrag og boksalg videre, sånn at du får formidlet det ut til folket. At vi kan vekke litt interesse for historien og for klimahistorien. Ja, tusen takk. Takk skal du ha.