SmS #140 Eva-Marie Brekkestø & Jon Gulbrandsen: Er klimakrisen mer politikk enn vitenskap?
Silje samtaler med Jon Gulbrandsen og Eva-Marie Brekkestø om klimaforskningens politisering, kritikk av klimamodeller og FNs klimapanel, klimahistoriens variabler, CO2-rollen, grønt skift og at kaldere klima historisk sett har vært farligere enn varmere.
00:00
Lytterne oppfordres til å reflektere over klimaendringer, forskningskorrupthet, og viktigheten av å ha en åpen debatt.
07:04
Klimaforskning er politisk styrt, modeller viser ikke nødvendigvis fakta, og debatten om menneskeskapte klimaendringer er ikke åpen.
12:55
Diskusjonen om menneskets rolle i klimaendringer avdekker uenighet om vitenskapelig konsensus og forskningens tolking.
17:30
Klimaforskning har blitt politisert, og økonomiske interesser preger debatten om klimakrisen, ifølge intervjuet i podkasten.
29:19
Klimaet påvirkes av naturlige prosesser, og historisk har varmeperioder forbindelser til sivilisasjoners vekst og stabilitet.
Transcript
Mentioned in the episode
Jon Gulbrandsen
Gjest, naturviter/forsker som kritiserer klimamodeller og CO2-hypotesen.
Eva-Marie Brekkestø
Gjest, har skrevet bok om klimahistorie, 'Vårt alltid skiftende klima'.
Silje Skjævik
Vert og psykologspesialist, leder samtalen.
Gro Harlem Brundtland
Nevnt for å ha erklært klimadebatten over i 2007.
FNs klimapanel (IPCC)
Kritiseres for politisk styrt sammendrag for beslutningstakere.
NRK
Kritiseres for å nekte klimakritikere tale i debatter.
Forskningsrådet
Beskyldes for å styre forskning via politisk korrekte nøkkelord.
Michael Mann
Nevnt for hockeykølle-kurven og nektelse av å dele rådata.
Steve Koonin
Forfatter av 'Unsettled', anbefalt lesning om FNs klimapanel.
Michael Moore
Filmskaper; dokumentaren 'Planet of the Humans' om grønne interessekonflikter.
Bill Gates
Finansierer forskning på kunstig nedkjøling av klima.
Valentina Zharkova
Matematiker som forutsier kaldere tider pga. solsykluser.
Milankovitch-syklusene
Naturviter forklarer jordbanesykluser som klimadrivere.
Barack Obama og John Kerry
Spreide påstanden om 97 % konsensus blant klimaforskere.
Cook et al.
Studie om konsensus kritiseres for kun å ha lest abstrakter.
Morten Gjødal
Avdød journalist som angret på forskningens tilstand.
Klimarealistene
Jons foredrag ligger på deres YouTube-kanal.
Sahara
Eksempel på klimasykluser og ørkenens vekslinger.
Den varme middelalderen
Historisk varmeperiode, varmere enn i dag, brukt som argument.
Den lille istid
Kald periode på 1600-tallet med sult og uår.
Bronsealderen
Varmeperiode med stabilt klima og gode levekår.
Svalbard
Nevnt om isbreers historiske variasjoner.
Grønland
Korndyrking i middelalderen; iskjerner som proxy-data.
Antarktis
Isboring brukt som proxy-data for klimahistorie.
YouTube
Plattform som gir alternative kanaler for fri debatt.
PayPal
Donasjonsmulighet for podcasten.
Vipps
Donasjonsmulighet til nummer 65100.
Bitcoin
Donasjonsmulighet for podcasten.
Participants
host
Silje Skjævik
guest
Jon Gulbrandsen
guest
Eva-Marie Brekkestø
Points
I sann vitenskap erklærer man ikke debatten for over – det er noe politikere gjør.
Illustrert med Einstein-debatten som varte i 76 år og ga oss kvantemekanikken.
Tidligere var jeg stolt av å kalle meg forsker, men i dag skammer jeg meg, fordi forskningen er korrupt.
Morten Gjødals sitat om tilstanden i norsk forskning.
Politikere har en tendens til å kaste penger på problemer i stedet for å forstå problemerne.
Om hvordan forskningsmidler styres mot politisk populære temaer.
Det er kanskje ikke oljeindustrien som tjener mest på å si at det ikke er en klimakrise – det er kanskje ikke helt der pengene ligger.
Peker på at vindmølleindustri, batterifabrikker og grønne tiltak tjener på krisenarrativet.
Det er de som sier at det er umoralsk å tvile, som egentlig er klimafornektere.
Snur beskyldningen om vitenskapsfornektelse mot dem som nekter å debattere.
Vi bør heller være redde for at det blir kaldere enn at det blir varmere.
Basert på historien om avlingsvikt, sult og sivilisasjonssammenbrudd i kalde perioder.
De aller fleste planter har optimal CO2-konsentrasjon rundt 1600 ppm – vi er i en periode med geologisk lave CO2-nivåer.
Argumenterer for at økt CO2 gir grønnere jord og bedre vekstvilkår.
Vi holder på å ødelegge den frie forskningen – hvis det skulle bli kaldere i ti år, hva kommer folk til å tenke om forskning da?
Om konsekvensene av å kneble vitenskapelig debatt.
Man kan ikke ustraffet gjøre så store inngrep i folks verden med industridød uten at folk reagerer – det er den politiske uroen som vil stoppe det grønne skiftet.
Jon Gullbrandsens spådom om hvordan klimapolitikken kan snu.
Verden går ikke under – i alle fall ikke på grunn av klima.
Eva Marie Brekkestøs forklaring på hvorfor hun skrev boka om klimahistorie.
Claims
Gro Harlem Brundtland erklærte i 2007 at klimadebatten var over og at det er umoralsk å tvile.
Nevnes av Jon Gullbrandsen som utløsende faktor for at debatten stanset.
Einstein-debatten om kvantemekanikk begynte i 1905 og ble avgjort i 1982, altså etter 76 år.
Brukt som eksempel på at vitenskapelig debatt kan ta lang tid.
Det finnes omtrent 140 klimamodeller, og kun den russiske modellen, som tar hensyn til vanndamp og ikke CO2, fungerte noenlunde.
Påstand fra Jon Gullbrandsen om klimamodellenes ytelse.
Barack Obama og John Kerry hevdet at 97 prosent av alle klimaforskere mener temperaturvariasjonen skyldes antropogene CO2-utslipp.
Siteres som bakgrunn for diskusjonen om konsensus.
Cook et al. fant 11 944 artikler med søkeord 'klima', kastet ut 60 % som ikke handlet om klimaårsaker, og fant at 97,1 % av de resterende sa at mennesket har en eller annen effekt på klima.
Gjengivelse av konsensusstudiens metode og resultater.
Bare 41 av de nesten 12 000 artiklene i Cook-studien sier at klimaendringene er alvorlige, som tilsvarer 0,3 prosent.
Jon Gullbrandsens beregning basert på Cook et al.
Michael Mann nektet å dele grunndataene bak hockeykølle-kurven, og en rettsinstans tvang ham til slutt til det.
Om kontroversen rundt hockeykølle-kurven.
FNs klimapanel ser på forskning gjennom store rapporter på 8–10 000 sider, og ordene 'klimakrise' og 'climate emergency' har aldri blitt brukt i hovedrapportene.
Refererer til Steve Koonins bok 'Unsettled'.
'Sammendrag for beslutningstakere' vedtas ved avstemning blant politikere fra FNs medlemsstater.
Beskrivelse av IPCCs beslutningsprosess.
Steve Koonins bok 'Unsettled' er utgitt og kommer på norsk.
Anbefales i episoden.
Menneskene har levd i en permanent istid de siste halve millionen år, med is i Antarktis og Arktis hele tiden.
Eva Marie Brekkestøs fremstilling av klimahistorien.
Den nåværende mellomistiden har vart i over 12 000 år, og tidligere mellomistider (for ca. 120 000 og 240 000 år siden) var varmere enn i dag.
Om istidssyklusene.
For rundt 5000-6000 år siden var det ingen isbreer i Norge eller i Alpene, og skoggrensen i Norge lå 300 meter høyere enn i dag.
Om varmeoptimumet, basert på pollenanalyse og undersøkelser av jordprøver.
I den varme middelalderen gikk skoggrensen i Norge 200 meter høyere enn i dag.
Eva Marie Brekkestøs påstand om middelalderens varmeperiode.
Man dyrket hirse i Danmark i bronsealderen, og korn på Grønland i middelalderen.
Påstand om tidligere landbruk i klimatisk varmere perioder.
Bronsealderen endte brått ca. 1100–1200 f.Kr. med en nedkjøling som førte til sivilisasjonssammenbrudd.
Om sammenhengen mellom klima og sivilisasjon.
Optimal CO2-konsentrasjon for de fleste planter er rundt 1600 ppm.
Jon Gullbrandsens påstand om fotosyntese og plantevekst.
CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i dag er omtrent 0,04 prosent, og den antropogene delen er ca. 4 prosent av dette (ca. 0,0016 prosent).
Påstand om CO2-andel i atmosfæren.
For 470 millioner år siden var CO2-konsentrasjonen opp mot 5000 ppm, og dette var da den kambriske eksplosjonen av liv i havet fant sted.
Påstand om historiske CO2-nivåer (datene kalles 'kambrium' i episoden, men kambrium var for ca. 540 millioner år siden).
pH i havets overflatevann ligger mellom 8,1 og 8,3 på grunn av havets store bufferkapasitet.
Jon Gullbrandsens marinbiologiske forklaring på havforsuring.
Sahara går gjennom sykluser på cirka 20 000 år mellom å være ørken og tropisk savanne med store innsjøer.
Om Saharas klimatiske sykluser.
Den egyptiske sivilisasjonen oppsto delvis fordi Sahara ble tørrere og mennesker måtte flytte til Nilens dalføre.
Eva Marie Brekkestøs fremstilling av sivilisasjonenes opprinnelse.
Michael Moore lagde dokumentarfilmen 'Planet of the Humans' om de økonomiske interessene i klimapolitikken, og filmen ble boykottet og ikke vist på kino eller TV, men ble lagt ut gratis på YouTube.
Om filmen og dens distribusjon.
IPCC står for Intergovernmental Panel on Climate Change, der regjeringer (politikere) styrer.
Om FNs klimapanels struktur.
NRK har uttalt at de ikke gir mikrofonen til klimafornektere, og at noen ting man ikke får se og høre i debatten.
Om NRKs redaksjonelle linje, sagt på en debatt i oktober året før.
Clinton-administrasjonen fikk fjernet middelalderens varmeperiode og den lille istiden fra IPCCs første og andre hovedrapport.
Påstand om politisk inngripen i IPCC-rapportene.
Temperaturen har steget omtrent 1–1,2 grader siden 1700-tallet/den industrielle revolusjonen.
Gjengir klimapanelets tall, som gjestene forholder seg til.
Bill Gates har bevilget hundrevis av millioner for å forske på å senke temperaturen ved å sprøyte kjemikalier ut i atmosfæren, men skal ha trukket dette tilbake forsommeren.
Om geoengineering; gjesten er usikker på siste detalj.
Vulkanutbruddet i Pinatubo i 1991–1992 kjølte gjennomsnittstemperaturen på kloden med en halv grad i et par år.
Om vulkaners kjølende effekt på klimaet.
På 500-tallet gikk temperaturen ned flere grader, fulgt av en 200 år lang kald periode, og Norge, Sverige og Finland ble angivelig tømt for folk.
Om klimakrisen på 500-tallet (det påståtte '500-tallets hendelse').
Valentina Zharkova, britisk-russisk matematiker, har beregnet at sola går mot kaldere tider, og ble nærmest mobbet ut i England da hun publiserte dette.
Om forskning på solsykluser og kommende solminimum.
Stoltenbergs nyttårstale i 2008 brukte at barn ikke lenger bygger snømenn som indikator på klimakrise.
Jon Gullbrandsens eksempel på politikeres referanseramme.
Norge øser ut titalls milliarder på havvind, vindkraft på land, CO2-fangst og det grønne skiftet.
Om norske offentlige investeringer i grønn energi.
Meningsmålinger viser at klima er langt lavere på folks politiske prioriteringsliste nå enn for fem år siden, både i Norge og internasjonalt.
Om endret politisk fokus.
Aviser som Bergens Tidende tar ikke inn innlegg som er kritiske til CO2-hypotesen.
Påstand om norske mediers redaksjonelle praksis.
Jordaksen presesjoner (roterer) i tillegg til at jordbanens form og helning endres – til sammen utgjør Milankovitch-syklusene.
Vitenskapelig beskrivelse av faktorer som påvirker jordens temperatur.
Vanndamp står for kanskje 60 % av klimagassenes effekt og er en mer potent klimagass enn CO2.
Jon Gullbrandsens påstand om vanndampens rolle.
Saliniteten i verdenshavene under den kambriske eksplosjonen var mye lavere enn i dag, nede i 10 promille.
Påstand om historisk havkjemistri.
Morten Gjødal, som gikk bort tidlig, uttalte at han skammet seg over å kalle seg forsker fordi forskningen er korrupt.
Personlig anekdote gjentatt to ganger i episoden.
Loading
Det var det Morten Gjødal sa til meg før jeg klaget med nødland for en del år siden. Morten Gjødal gikk dessverre så altfor tidlig bort, men jeg hadde en god del kontakt med ham, så jeg skrep mine artikler, og han sa rett og slett at tidligere var jeg stolt av å kalle meg forsker, men i dag skammer jeg meg, fordi forskningen er korrupt, og det er så til de grader synlig for alle. FNs bærekraftsmål er at vi skal avskaffe klimaendringer.
Og da lurer jeg på, ja, hva slags klima er det de vil ha? De sier jo at det er blitt omtrent halvandet grad for varmt. Så da vil de tilbake til 1600-tallet, 1700-tallet. Det er jo fullstendig sykt. Da har de i alle fall ingen historisk kunnskap. Og det er en helt åpen, altså masse skriftlige kilder om hvor forferdelig menneskene hadde det, både i Europa og vi vet masse om i Østen, hvordan det var der.
Helt forferdelig. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig, og velkommen til Snakk med Silje, hvor jeg inviterer gjester med perspektiver, erfaringer og kunnskap som jeg ønsker å forstå bedre. Som psykologspesialist er jeg spesielt interessert i hva som påvirker måten vi mennesker tenker, føler og handler. Jeg ønsker også å gi mer plass til stemmer som ikke alltid slipper til i den offentlige samtalen.
Målet mitt er ikke å fortelle deg hva du skal mene, men å få inn flere nyanser. Jeg vil heller at du skal få høre hva ulike mennesker faktisk har å si, bli kjent med ulike perspektiver, stille dine egne spørsmål og gjøre det opp din egen mening. Jeg startet denne podcasten fordi jeg ønsker å bidra til et bedre samfunn. Derfor vil jeg undersøke hvordan systemene og institusjonene som påvirker livene våre faktisk fungerer.
Jeg er særlig opptatt av legemiddelindustrien, matvarebransjen, barnevernet, helsevesenet og mediene. For selv om disse systemene i utgangspunktet skal hjelpe og beskytte oss, betyr ikke det at de alltid fungerer slik de skal.
Økonomiske interesser, interessekonflikter og korrupsjon kan påvirke beslutninger som tas. Og noen ganger kan mennesker og institusjoner ha sterke interesser av å beskytte hverandre eller opprettholde et system som ikke fungerer. Det kan få alvorlige konsekvenser, ikke minst for barna. Jeg er utrolig takknemlig for alle dere som følger, deler og bidrar til at jeg kan fortsette å lage Snakk med Silje.
Hvis du ønsker å leie meg inn som konferansier, foredragsholder, debattmoderator, intervjuer eller annet, så send meg gjerne en mail. Og hvis du ønsker å støtte podcasten økonomisk, kan du bidra via Paypal, Bitcoin eller Vips til 65100, altså 65100. Du finner mer informasjon i episodebeskrivelsen. Tusen takk for at du lytter, og takk for at du støtter Snakk med Silje. Velkommen!
Jon Gullbrandsen og Eva Marie Brekkestø. Dere har jo begge vært på besøk som jeg tidligere. Så til dere som ser og hører på nå, dere får gå tilbake hvis dere synes denne episoden er interessant.
Fordi jeg har jo snakket med deg om egentlig litt sånn følg pengene innen forskning. Hva er grunnen til at så mange er så veldig enige om det som er politisk korrekt, også når det kommer til vitenskapen? Og du Eva-Marie, jeg har jo snakket med deg om klimahistorie. Veldig interessant episode hvor vi går igjennom hvordan egentlig klima har endret seg noe voldsomt opp igjennom historien lenge før den industrielle revolusjonen.
som jeg synes er veldig interessant, for det tror jeg ikke folk flest har fått med seg. Så velkommen tilbake begge to. I dag vil jeg gjerne fortsette å snakke om de temaene her, for det er jo veldig interessant å se på
Hvor lite opplyste folk er om disse tingene. Du har jo holdt et foredrag, Jon, om den hypotesen om at klimaendringene er menneskeskapt. Og hva forskning faktisk viser, og hvor politisert forskningen har blitt.
Og du har jo skrevet en bok om klimahistorie, så den kan vi jo snakke mer om, vårt alltid skiftende klima.
Men hva tenker du, Jon, at folk egentlig burde vite litt mer om når det kommer til klimaforskningen? Hvis du bare kan starte litt på det, for jeg tror at det er veldig mye da. Vi har jo ingen åpende debatt da, så de aller fleste av oss mangler jo adekvat informasjon for å gjøre seg på en mening om de her temperaturforandringene vi registrerer. Det er det man snakker om når det gjelder klima da.
om de skyldes menneskeskapt CO2-utslipp eller ikke. Men man har ikke noe reell debatt, for Groenland-Bruntland erklærte jo debatten for over i 2007. Det var ikke umoralsk å tvile eller noe sånt. Det sa han at debatten er over, og så sa han at det er umoralsk å tvile, og dermed stanset det hele opp.
Og det var et av mine poenger, at i sann vitenskap så har man jo debatt hele tiden. Og jeg nevnte da Einstein-borddebatten som eksempel, jeg har brukt den før, for jeg synes den er veldig god. Den debatten begynte i 1905, og den ble avgjort i 1982. Det er 76 år. Så hvis det hadde vært en Gro-Alen Brundtland der i 1906, så hadde debatten vært over, det er ikke noe vi snakker om.
Ja, da hadde vi ikke hatt kvantemekanikken i dag, og alt det som følger av den, som mobiltelefoner og GPS, og jeg sa vel i foredraget mitt at da hadde Gro Harlem Brundtland vært henvist til å bruke en bakelitttelefon og en morsenøkkel. Sånn er det. Altså, sann vitenskap, der erklærer man ikke debatten forover. Det er noe politikere gjør, og det er jo her hunden ligger begravet et eller annet sted i politikken, men det her er veldig innfløkt.
Hvis vi nå skulle hatt en liten debatt, hva er det du ville sagt i denne debatten om klimaendringene? Jeg ville bare brukt alle de grafene jeg brukte i foredraget, og sagt at her er det alle mulige indikasjoner på at klima varierer med alt mulig annet enn antropogent CO2, altså antropogent betyr menneskeskap. Man kan få det her til hvis man bruker modelldata, men altså man...
bør bruke måledata til syvende og sist, synes jeg. Modellene de har jo trynet.
alle sammen, de funker jo ikke. Nei, så du sier det at de klimamodellene, når man modellerer datene og endrer dem, sånn at det blir sånne kurver hvor det ser ut som at det er en korrelasjon mellom hvor mye CO2 mennesker bidrar til å slippe ut i atmosfæren, eller egentlig hvor mye CO2 som er i atmosfæren påvirker da hvor varmt det er på jorda. Og så sier du at hvis du ser på
hva skal jeg si, datene som ikke er modellert da, så ser man ikke den korrelasjonen. Men man må jo bruke proxy-data, men det er ikke modell-data, men det er data man skal si noe om klima for millioner av år siden, og hundre tusen av år siden, så må man bruke proxy-data, forskjell mellom isotoper, O16 og O18 for eksempel.
Men det er gode og det er gode man får gode data på den måten. Men de her modellene er noe helt annet. I de klimamodellene som nå har versert 140 av dem til sammen, tror jeg, cirka.
så ligger det som en forutsetning at det er en sammenheng i modellene, og da er det ikke så veldig rart at man da får en sammenheng. Man bruker modellene heller da, for det er på en måte en selvoppfyllende profeti. Nå er det en modell som fungerte noenlunde, det var den russiske, men den tar hensyn til vanndamp og ikke CO2. Men alle de dataene jeg la frem for ødeleggen mitt, det viser...
ingen korrelasjon, eller faktisk en negativ korrelasjon også. Det betyr at det er ikke CO2 som drar opp temperaturen, men omvendt av temperaturen som drar opp CO2-nivå. Men hvorfor...
Hvorfor får vi inntrykk av at alle forskere er helt enige om at de klimaendringene vi ser nå er menneskeskapte? Fordi politikerne bestemte at det skulle være sånn. Og det gjør at alle som forsker blir korrupte da, eller? På en måte, for å overleve som forsker er det avhengig av penger, forskningsmidler. Og da må du søke forskningsrådet om penger til noe du skal gjøre.
Og hvis det er noe som tangerer tema klima, så må du si de riktige tingene. Eller så er man som forsker redd for ikke å få penger, hvis man ikke sier de riktige tingene. Forskningsrådet kaller det til og med honnørord, de her ordene vi bruker for å få penger. Og det man gjør som forsker, man leter i de her programmene til forskningsrådet, og så bruker man de ordene som forskningsrådet bruker, som egentlig kommer fra politikerne da.
sånn som bærekraft og klima og kjønn og kvinner var det en stund, alle mulige sånne ord som er i vinden da, politisk, da tror man at man har en større sjanse for å få forskningsmidler. Og det er for så vidt sant, vi opplever jo også det. Krise er et annet ord man bør bruke for å, da sitter midlene løsere av.
Politiker har vårt inntrykk da, en tendens til å kaste penger på problemer, i stedet for å forstå problemerne. Når vi kaster penger på det, da har de gjort sin jobb, forstår du? Og det er lett for, når Groenland og Brundtland sier at debatten er over, vi skal ikke diskutere det lenger, NRK sier det samme, vi gir ikke mikrofonen til klimafornektere. Hva er en klimafornekter? Nekter man på at det er klima? Det høres sånn ut, det er jo ikke det man gjør.
Men altså de som da ikke godtar CO2-hypotesen, de får ikke tale til NRK. Det ble sagt rett ut på debatten i oktober i fjor. Debatten er redaktørstyrt. Det betyr at det du får servert skal være sikret og kontrollert og forsvarlig. Det er noen ting du ikke får se og høre i debatten. Ingen som rett ut fornekter at klimaendringene finnes.
Vi er enige om at klimaendringene er menneskeskapte, men FNs klimapanel da? Vi får jo inntrykk av at FNs klimapanel, hvor alle de største forskerne i verden er helt enige om at det er mennesker som påvirker hvordan klima er forholdt.
Hvorfor sier de det? Stemmer ikke det? Det er ikke sant. Så enkelt er det. Det var Barack Obama og John Kerry som gikk ut med det her. 97 prosent av alle klimaforskere mener at temperaturvariasjonen skyldes antropogene CO2-utslipp. Men så var det jo en Cook et al, altså Cook og medarbeidere som undersøkte det her.
Han søkte på søkeord klima og fant 11.944 artikler. Og så undersøkte han alle dem, kastet ut 60%, for de sa ingenting om klimaet.
Klima er en årsakel hvilken vei det gikk, og så satt man igjen med 40%, og av dem var det 97,1% av artiklene som sa at mennesket har antagelig en eller annen effekt i en eller annen grad på klima, men vi vet ikke hvor mye. Og det er et helt uproblematisk utsang, det kunne jeg også ha sagt. Men så er det bare 41 av de artiklene
nesten 12 000 artikler som sier at det er alvorlig. 41 av 11 944, det er 0,3 prosent. Så det er 0,3 prosent av verdens akkrediterte forskere som arbeider med klima som sier at dette er et alvorlig problem.
Ja, og da er det sånn at alle kan være enige om at vi mennesker har en eller annen innflytelse på klima på et eller annet nivå. Og det er det det er stor enighet om. Og så er det egentlig ganske liten enighet om at det er mennesker som faktisk er den drivende årsaken til at klima endrer seg.
Jeg får jo inntrykk av da, og jeg har jo lest den artiklen, og det som også er tydelig der er at de har jo bare lest abstraktene. De har ikke gått inn og sett på forskningen, de har bare sett på hva som står i abstraktene, og hva som står i abstraktene kan jo være litt motivert av andre ting enn hva forskningen faktisk viser.
når man vet hva man ser etter på et eller annet nivå. Det er jo veldig interessant akkurat det, og det snakket vi litt om i forrige episode hvor det var Jesus med også. Mange late forskere leser bare abstrakte, og politikere leser i høyden abstrakte om de overhodet leser noe i det hele tatt.
Men det er latskap, og det bør man ikke gjøre. Sånn er det, man har dårlig tid, og så skal man lese mye. Men Maria, du har jo sett på klimahistorien, og for at denne modellen skal... Hvis man skal tenke at klimaendringene nå er menneskeskapte, at
at det er vi som har gjort at det blir varmere på jorda, så burde man jo tenke at da har klima vært helt stabilt, inntil vi menneskene begynte med den industrielle revolusjonen. Du har jo sett på klimahistorien og sett at klima har jo aldri vært stabilt. Klima har alltid variert, og det har variert veldig mye og veldig brutalt.
Men nå i vår tid er vi inne i en veldig rolig, altså jeg kaller det klima vi har nå, for et puseklima. Det er så rolig og fint, og det er fordi vi er inne i en forholdsvis varm periode. Da blir klimaet stabilt.
Når det er kaldt, hvis vi skulle si at vi ønsker klima skulle bli i gjennomsnitt 1 grad kaldere, eller kanskje 2, som mange mener ville være ideelt, da snakker vi om et veldig brutalt og ustabilt klima, sånn som vi hadde på 1600-tallet.
Men jeg hadde lyst til å si noe mer om det med, altså det ordet som, altså det du snakker om når vi snakker om, er egentlig forskeren enig og så videre, så brukes jo konsensus. Det får man jo høre hele tiden. Det er konsensus i forskningen. Og det var faktisk grunnen til at jeg begynte å interessere meg for klima i det hele tatt. Og fordi jeg hørte at det var konsensus.
Og så har jeg ikke vært noe sånn utdannet innenfor samfunnsfag og språk, men til forberedende så kastet jeg meg på videnskapsteoriet som størte spennende ut. Videnskapsfilosofi heter det.
Og der satt vi og hørte på en eldre foredragsholder på Fysikalsk Institutt på Blindene, som banket inn i hodet på oss at ingenting kan noen gang bevises videnskabelig, i hvert fall ikke innenfor naturvidenskapen, bare motbevises. Og forskeres rolle er alltid å teste og teste og teste, og sånn drives videnskapen videre.
Og så fikk vi plutselig høre fra overalt at det er konsensus, tenkte jeg. Da ringte det bjellet, her er det noe muffens, sånn skal det ikke være. Men det har faktisk også preget det som FNs klimapanel har skrevet om...
klimahistorien, fordi i begynnelsen i de første store rapporterne rundt år 2000, utover 2000-tallet, så sa man at klima har variert, og det har variert så mye at det vil det fortsette å gjøre. Og det må man ta med i bilde. Men så har man da, det ser nesten ut til at man har bestilt forskning som skulle motbevise det.
Og det kan jo sikkert du si noe om denne hockeykølle-kurven til Michael Mann, som nekter å dele grunndatene sine, noe som også er helt grunnleggende innenfor vitenskapelig forskning, at de datene du baserer en artikkel på skal være tilgjengelige for de som ønsker å etterprøve å se på det på nytt.
Så han nekta å vise de grunndatene sine? Ja, og til slutt var det en rettsinstans som tvang han til det. Da ble forskningen hans totalt slakta. Det var store feil. Men det virker faktisk som at de siste kanskje
15-20 årene har man begynt å akseptere i stor grad, i alle fall de siste 10-15, at klimaet har variert mye historisk. Det er nettopp på grunn av det du sa, Jon, at man har fått så mye proxy-data.
Proxy-data skriver jeg en del om i boka mi. Det kan være alt fra at man borrer ned i isen i Antarktis og på Grønland og andre isbreder rundt i verden. Der kan man faktisk se på sammensetninger av kemien i isen, hvordan temperatur og andre ting ned bør ha variert.
Og så kan det være at man ser på sedimenter under innsjøer, under havet. Man har blitt ganske fantastisk etter hvert å se på sånne treringer, sånne vekstringer i trær. Man har serier tilbake minst et par tusen år, mer, mange steder.
Og det er mange, mange andre måter. På pollen i jordsmålene har vokst til forskjellige steder til forskjellige tider. Og dette har egentlig blitt så overveldende nå at man kan ikke lenger si i
i en klimarapport at klima ikke har variert gjennom historien for nå begynner det å tilhøre med museer og alle som er interesserte i å vise menneskene hvordan de skriver egentlig om dette nå eller har det med i utstillingene sine så det er på en måte akseptert men jeg vet ikke om du er rett person kanskje heller til å si noe når du sier FNs klimapanel hva er det
Jeg har bare lest en fantastisk bok om det, som heter Unsettled, og som kommer på norsk, av en som heter Kunin, som er en av de få som har lest disse enorme rapporterne. De kan jo være på 8-10 000 sider. De ser på mye av forskningene som har vært gjort relevant for klima gjennom flere år, samler det i en kjempe stor rapport,
Og disse store rapporterne, de snakker bare om større og mindre usikkerhet. Der er det ingenting som slås fast, og selv ikke siste hovedrapporten, de kommer gjerne hvert fjerde, femte år, så er noen gang ordet klimakrise brukt, det har aldri vært brukt i disse, eller climate emergency, aldri.
Men så skjønner du, så kommer greia. Og så skal man ha disse klimakonferansene. Og hvem er det som møtes der? Fra mange av verdens land, FNs medlemsstater i alle fall, det er politikere. Og de skal vedta et sammendrag. Det kalles sammendrag for beslutningstakere på norsk. Og hvordan...
Blir de enige om hva som skal stå i det? Tror du noen av de har lest de 10 000 siderne? Man har på en måte laget noen slags ekstrakt, det er noen som har sidd og gjort det, og så legger de det frem for disse politikerne, og så stemmer de faktisk over hva som skal stå. Og disse små rapportene, de kan være på et par hundre sider som sendes rundt til politikere i alle verdens land og presser,
Til og med å lese 200 sider er det vel kanskje ikke så mange journalister som gjør lenger, og veldig få politikere. Så hvis det er et sammendrag eller en abstrakt, så leser de kanskje det. Men der er de jo da kokt ned til det de vil trekke ut av disse store rapporterne. Og da har plutselig usikkerheten forsvunnet, og mange av de tingene som står i de store rapporterne forsvunnet.
Så jeg anbefaler de som har lyst å lese, som setter seg litt inn i hva det egentlig FNs klimapanel driver med, å lese Steve Kunins bok. Usikker vitenskap, heter han. Usikker vitenskap. Ja, sånn at det...
Det som de kommer frem til, det er en sammendrage, står kanskje ikke helt i stil til selve forskningen, for det høres ut som at det er politisk vedtatt, det sammendraget, og det er det ikke nødvendigvis forskere som vedtar, det er det politikere som vedtar.
Så klimakrisen er kanskje mer politisk enn vitenskapelig, høres det ut som. Politisk, ja. Og jeg tenker ikke minst å dreve frem av alle de organisasjonene, altså miljøorganisasjoner,
som holder på å si, det er stygt å si det, men som gjerne vil at det skal være klimakrise, for da er vi inn på det du sier igjen. De driver også sin type forskning eller undersøkelser, og ikke minst skriver artikler, publiserer, og vil gjerne bruke sterke ord.
Ja, for de er jo tjent med at vi har en stor krise som vi må bruke masse penger på at skal stoppe. Så det kan jo høres ut som at det er mye penger å tjene på at vi har en klimakrise. Og det er jo noe som mange kanskje ikke tenker over. Det er kanskje ikke oljeindustrien som er mest...
å tjene på å si at det ikke er en klimakrise. Det er jo en del som virker å tenke at, ok, men alle de som mener at det ikke er en krise, at de er jo motivert av penger. Men det er kanskje ikke helt der pengene ligger. Dette kan du si mer om. Du har noen morsomme eksempler. Jeg vet ikke hva du tenker på, men det sufflerer meg hvis du husker noe, men
Men jeg tenker jo på at Norge som land tjener jo ikke noen penger på den klimakrisen vi holder på med grønne skifter og sånne ting. De som tjener på det er jo de som forskere som får forskningspenger
Mediene er jo også en aktiv deltaker i den debatten her nå. Mediene går jo aktivt ut og sier at mange aviser i Bergenstiden og flere andre aviser sier at vi tar ikke inn innlegg som er kritiske til CO2-hypotesen. Men hvorfor ikke det? Det her er styrt politisk, tror jeg. Hvis du ser på IPCC, altså FNs...
klimapanel som står inn der. Det står for Intergovernmental Panel for Climate Change. Government er jo regjering, så det er politikere som styrer det her. Hvorfor det? Jeg skjønner ikke. Hva er motivasjonen for det? I gamle dager var det sånn at forskere kunne forsker fritt, mer eller mindre fritt, levere resultater til politikere. Politikere sa, det var interessant, det må vi ta innsyn til. Jeg vet ikke hva som skjedde, men på et eller annet tidspunkt begynte forskere, på grunn av alle de her
direktoratene, tror jeg, tok over politikernes arbeid, så fikk de mindre og mindre gjøre, og dermed begynner de å detaljestyre ting. Så de går inn og sier det. Ikke sant? Det er sånn jeg har oppfattet det. Det er...
Ja, jeg har ingen annen forklaring egentlig. Man ønsker å styre det her på en eller annen måte. Ja, men hva skal politikerne tjene på at vi har en klimakrise? Jeg tror ikke de forstår hva de holder på med. Når det er i vinden så griper politikerne med en gang, for da er det noe vi kan snakke om. Men hvem er det som tjener på at vi har en klimakrise da? Det er vel kanskje de som lager vindmøller og de som har masse tiltak for å redusere CO2 da?
at det er der kanskje pengene ringer, at det er mye penger å tjene på det grønne skiftet, som de kaller det. Hvis du har en idé om å bygge batterifabriker og sånn, så får du jo milliarder strødd over deg med en gang. Selv om det egentlig ikke er en sånn kjempegod idé, for at man bygger allerede batterier i Kina, veldig effektivt. Vi begynner å konkurrere med det. Vi har aldri gjort det her før.
Du har kanskje hørt om en filmskaper, en amerikansk filmskaper som heter Michael Moore, som har laget fantastiske dokumentarfilmer om finanskriser, har vært veldig kritisk til alt, ikke sant? Han lagde for noen år siden en dokumentar som heter Planet of the Humans, som undersøkte de økonomiske interessene i klima.
politikken fokuserte på det han stilte egentlig ikke spørsmål som jeg husker det ved CO2-hypotesen han bare sa vi må følge pengene og se hva er det som driver hva her og hva gjør det egentlig han var også opptatt av hva gjør vindmøller og solceller paneler enorme områder hva gjør det med naturen
og han var jo veldig populær som filmskaber og hans filmer ble vist på kinoer rundt i hele USA og vist på tv-kanaler og sånt den filmen ble boykottet
Fikk ikke, ble ikke vist på en eneste kino. Ingen TV-kanaler ville omtale den. Og til slutt så ble han så frustrert, så han bare la han ut på YouTube. Der ligger han. Du kan se han gratis. Så det, da fikk han en skikkelig smekk, han som hadde en så høy stjerne da, og befatte seg med dette her. Ja.
Det skulle man ikke. Og jeg vet ikke, man ser veldig litt tendens i Norge også nå med de enorme pengesummen som du sier at Norge bruker på det grønne skiftet. Altså vi øser ut massevis av milliarder på havvinn, det er jo det store nå, ikke sant? Og det har også gitt masse til vindkraft på land, til CO2-fangst og så videre.
hvis det er noen politikere som prøver å trekke dette i tvil og si skal vi bruke så mye penger på dette hvis havvinn er så lønnsomt og skal bli så lønnsomt som man sier så må kanskje industrien klare dette selv men da blir det bare lupa det var vel bare en 3-4 dager siden det stod i avisen om hvordan de som skal bygge disse havvinnmøllene på Vestlandet, hvordan industrien det reagerte på et sånt utspill det var kanskje fra Sylvi Lister, var det ikke det?
Hun ble jo kalt for en... Eller var det noen andre? Jeg tror Arbeiderpartiet også sa det. Ja. Det var nok flere politikere som tørte å stille litt spørsmålstegn på om vi skulle bruke så mange titals milliarder. Og ble jo hudflettet av den industrien. Det er klart de er jo redde for å miste alle disse midlene. Så her er det sterke krefter, store krefter.
som ønsker å styre dette her. Men jeg synes jo også vi må si at det er jo, altså hvis du så på for fem år siden meningsmålinger, hva var folk mest opptatt av politisk? Så var jo klima veldig høyt. Nå har jo det rast ned, jeg vet ikke lenger om det er på topp ti en gang. Og rundt i verden er det jo ikke på lista i det hele tatt. Så det er klart at det er kanskje litt sånn panikk
stemning og panikkreaksjoner for fokuset på dette, man er opptatt av helt andre ting, det virker som det er i ferd med å nesten gli litt over og man må i hvert fall skrige veldig høyt da, hvis man vil si noe om klima nå ja, nå er det K i vet du og verdens undergang ja
Det er noe helt annet. Ja, men det er jo det, fordi man har jo tenkt at det er jo nesten farlig å tvile på om klima er menneskeskap, for det virker som at veldig mange tenker at vi styrer klima, og hvis vi bare reduserer CO2 litt, så kan det faktisk være at vi kan forhindre at jorden går under, og at jordkloden brenner opp,
Da skjønner jeg veldig godt at folk er veldig opptatt av det. Men hva er det som styrer klima da, hvis det ikke er vi som styrer klima? Har vi noen indikasjoner på det, Jon? Vi har jo snakket litt om det før. Det er første omgang i Milankovirtssyklusen, som det er fire av. Det er formen på jordbanen rundt sola, som varierer mellom en sirkulær jordbanen,
tilnærmet sykularform og en mer elliptisk form. Da kommer jorda i forskjellig avstand til sola etter hvert, så det påvirker det. Og så er det vinkelen på jordaksen i forhold til planetbanen rundt sola, den endrer seg litt, for det er veldig lite. Men så i tillegg så er det noe som heter presisjon, og det betyr at jordaksen også roterer. Og i tillegg til det så kan altså selve planetbanen
rotere. Så alt det her til sammen, det påvirker selvfølgelig temperaturen på jorda. Og så har du solsyklusene i tillegg, som er elvårssykluser, og så var det det her store syklusen vi glemte navnet på, eller Grand Solar, som det heter da. Så går det jo enda lengre tid. Så er aktiviteten på sola, solen klarer.
Også Sarkova, Valentina Sarkova, britisk-russisk matematiker, hun har sittet og regnet på det der, og hun finner ut at det går mot kaldere tider. Det skal hun altså ikke se, hun hadde ikke noen holdning til det her helt tatt, men hun ble jo nærmest mobba ut i England når hun først publiserte det her. Så har du vanndamp i atmosfæren, og nå snakker jeg om oppløst vanndamp, ikke skyer.
Mer vanndamp, høyere temperatur, men også høyere temperatur, mer vanndamp. Så det er en mye mer potent klimagass enn CO2-vanndamp. Den vanndamp utgjør kanskje 60% av effektene av klimagassene. I atmosfæren også har du kosmisk stråling som den siste hovedpunkten. Det er stråling fra andre himmelleg med en sola. Den varierer syklisk, og med den varierer det lavere skydekket.
Ja, og det er en sånn dobbelt effekt for at høyre skyder ikke det betyr på den ene siden at skyene virker som et teppe som ligger over sola og reflekterer tilbake jordvarmen, så det er bra det merker vi om vinteren, skyer så blir det varmt
Men albedoen, også på toppen av skyene, reflekterer også solløst tilbake. Men man regner med at sammen har dette totalt sett en kjølende effekt, altså når vi snakker om kosmisk stråling. Det med melankofyrtssyklusen og alt det andre her, det er litt mer komplekst, men det berører i stigere grad temperaturen på jorda. Ja.
Ja, men er ikke det lov å si det da? For det kan man vel si selv om CO2 hadde påvirket hvor varmt det var. Ja, altså det første grafen her med i boka mi er jo bare den som viser de siste 500 millioner årene på kloden der vi har hatt, nei, 500 000 årene på kloden der vi har hatt
de store istiderne og de mellomistiderne, ikke sant? Dette er jo ikke noe som CO2 har styrt. Nei, for de som bare hører på nå, så ser du at det er egentlig, når du ser på grafen her, så ser du at det går egentlig i sånne sykluser, hvor vi ser historisk at det har vært...
veldig mye kaldere på jorda enn det er nå, og varmere på jorda enn det er nå, i menneskets historie. Så det store bildet viser jo egentlig noe annet enn det vi blir fortalt, at det egentlig har vært stabilt hele tiden, og så er det vi menneskene som bidrar til at det blir varmere. Og det er jo litt interessant også, for det har jo vært
vært mye varmere på jorda enn det er i dag. Hvordan har mennesket hatt det på jorda da, Eva-Marie? Du har jo vært innom og sett litt på det. Bare for å ta den store greia først, at med istiden, altså egentlig, så er det riktig å si at den siste halve millionen år så har vi levd i en permanent istid her på jorda. For det har vært is
I Antarktis og is i Arktis og isbreier rundt på jorda. Det har aldri vært isfritt den siste halve millionen år. Men vi har jo da hatt istider som har vært i 100-120 000 år. Og så noen bitte små topper innimellom på 10-15 000 år. Sånn som vi er inne i nå, en mellomistid som nå har vært i over 12 000 år.
Så vi er veldig heldige, vi får se hvor lenge han varer, men vi skal nok ned i kjelleren, for dette styrer seg av Milankovits syklusene, som du sa. Så vi skal ned i kjelleren igjen i en ny istid, om ikke så lenge, altså da snakker vi kanskje om 1000 år, 1500 år, noen kanskje bare 8-900 år, forskerne er litt uenige i det.
Så dette er jo selvfølgelig ikke noe vi menneskene styrer. Dette har gått sin gang gjennom mange millioner år, men det har vært veldig regelmessig. Og alle de siste halve millionene, og alle de fire foregående mellomistiderne, altså for ca. 120 000 år siden 240 og så videre, har vært mye varmere enn i dag. Men bare for å snakke om, hvis du spør om den mellomistiden vi er inne i nå,
Som har vært i ca. 12 000 år, så har jo også temperaturen variert enormt. Det har vært flere perioder der det har vært mye varmere enn det er nå. Det var to store varmeperioder for 5-6 000 år siden, 8 000 år siden og 6 000 år før Kristus. Det er det som kalles for varmeoptimum.
Også var det bronsalderen, som var fra omtrent 2000 år før Kristus, frem til 1000 år før Kristus, to og et halvt. Som også var en varmeperiode som var mye varmere enn nå. Så hadde du den romerske varmeperioden litt før og etter år null, og så hadde du den varme middelalderen for cirka 1000 år siden, og så videre. Og hvorfor vet vi at det var varmere da enn det er nå?
Jo, vi vet det gjennom såkalt proksidata, men vi kan også se på det på sånne enkle måter som vi vet at for 5000 år siden, og det siste store varmeoptimumet gikk mot slutten, så var det rett og slett ingen isbreier i Norge, og ingen i Alpane, og de var mye mindre på Svalbard og på Island enn de er i dag. Hvordan vet man det? Jo, man kan se...
på ganger som vann og som graver under isen, tar prøver av jordsmålene og ser at det faktisk vokste planter der, mange kilometer under det som er is i dag. Ergo må isbrieren ha vært så mye mindre. Man vet også at skoggrensen i Norge på den siden gikk 300 meter høyere enn i dag, at Hardang og Vidda og Valdresfly og alt dette var dekket av skog, dovre,
Og det samme hadde vi i en litt mildere form for ca. 1000 år siden i den varme middelalderen gikk skogrensa 200 meter høyere enn i dag. Og man vet fra for eksempel polenanalyser at man dyrka hirse i Danmark, man dyrka korn på Grønland. Unnskyld, hirse i Danmark var i bronsalderen ikke for 1000 år siden. Vi vet at det må ha vært en del varmere for at det var mulig.
Og så gjør man jo også liknende undersøkelser andre steder på kloden, og vi vet at det også stemmer i forhold til sørlige halkule. Og så er det sånn at når det er kaldt, så er det også i store områder på jorda av tørt.
Da er det ofte monsunensvikt, Sahara, vokser, og det er krise og felt. Avlingsvikt, store områder på jorda. Men ser vi i Europa, og spesielt i Vesteuropa, så er det ofte da, når det er kaldt, så er det ofte veldig våte somre og avlingsvikt av den grunnen.
Og klimaet er veldig ustabilt, må det kalt. Mye stormer, mye ustabil nedbør, tørke og nedbør. Vi vet liksom aldri helt hvordan blir sommeren, hvordan blir vinteren. Mens i de varme periodene, for eksempel i den varme middelalderen, i bronsalderen, så vet vi at klimaet var mye mer stabilt.
Og at det var lettere å dyrke, det var lettere å få fram gode avlinger. I Norge vet vi at husdyrene kunne gå ude hele vinteren i bronsalderen, så du hadde ikke alt drevet med å skaffe vinterfôr og så videre. Og i de varme periodene så har monsunen vært stabil i Østen, Sahara har vært liden, det har vært godt med nedbør i Øst-Afrika.
Og ja, det har vært godt og stabilt for mennesker å leve og klare seg og skaffe nok mad de fleste steder på kloden. Ja, så egentlig burde vi jo være mer redde for at det skal bli kaldere enn at det skal bli varmere da. Gjett da. En liten kommentar til det du sa. Er det ikke riktig også at de største sivilisasjonene
I verden vokste også frem i varmeperioder. Og i kalde perioder gikk det at det undas med det aller meste. Jeg har et eksempel. Når bronsalderen gikk til en veldig brå slutt, ca. 1100-1200 f.Kr.,
Så hadde vi hatt en veldig avansert sivilisasjon. Vi vet mye om den europeiske sivilisasjonen da, med mye handel og internasjonale kontakter. Vi vet at de store jordbrukskulturene trivdes rundt omkring i Østen, i Egypt, i Afrika. Det var gode tider. Så kom det til en brå nedkjøling, og alt kollapset. Det ble avlingsvikt og sult.
Da får også sivilisasjonen vanskelig kår. Det var også gode tider når romeriket og det greske, gamle heller som vokste frem, det var også i en varme periode. Det var gode tider i den varme middelalderen, med bare tenk på de store katedralene som ble bygget rundt omkring i Europa. Var det her krevd av ressurser? Det kunne man ikke ha gjort hvis det var sult og uår.
Det høres ut som at det de sier er at klimaet vil bli mer ustabilt hvis det blir varmere, men det er jo ikke det som virker å være sant. Hvis du faktisk ser til historien, så er det jo de kuleperiodene at det har vært mer ustabilt faktisk. Det har vært mer ekstremvær i periodene hvor det har vært kaldt enn når det har vært varmt. Og du som vitenskapsmann, som forsker innen naturvitenskap, du har jo også sagt noe om at
Det er jo bra for planter, og at jorda blir jo grønnere når vi har mer CO2. At kanskje ikke CO2 er så farlig, det er jo det plantene våre lever av. Selvfølgelig er det det. Det ser ut som de fleste av politikere nå har glemt fotosyntesen.
en eller annen gang i ungdomsskolen eller noe sånt. Utdanner man seg etterpå et eller annet politisert synsfag, og så ligger alt begravet. Men ja, for de aller fleste planter så er den optimale CO2-konsentrasjonen rundt 1600 ppm, og kanskje høyere altså for enkelte planter. Så vi ser jo en grønning av jorda nå, fordi vi har litt høyere CO2-konsentrasjoner,
konsentrasjoner i atmosfærene vi hadde før, men nå er vi også over geologisk tidsskala, så er vi nå i en periode med kritisk lave konsentrasjoner av CO2, ikke kritisk høye. Vi er også inne i en relativt kald tidsperiode over geologisk skala.
Og likevel så løper politikere rundt og sier at nei, det er for varmt, og nei, det er for mye CO2, og det er alt for varmt. Ja, men når er det vi har hatt mer CO2 da enn vi har nå? Å, gud, ja, altså i... Ja, fem... Fire, fem milliarder... Ja, fire og en halv milliarder år siden, hvis vi går tilbake til da, så var det jo oppi 6000 ppm i...
cambrium, så var det ikke det da. 470 millioner år siden. Så var det opp i en 5000 ppm, og det var jo da vi fikk den cambriiske eksplosjonen, altså denne voldsomme eksplosjonen av liv i havet.
Som da ikke skulle ha skjedd ifølge journalister og politikere, for de sier at nei, da blir havet surt, og så dør alt liv i havet. Ja, for du er marinbiolog, så du kan jo mye om havene og hva som er farlig for liv i havene. Jeg har ikke hatt tid noen om det her, uten at det blir alt for teknisk, men altså
Sjøvannet inneholder masse kationer, altså plussioner, som kobler seg til bicarbonationer. Det er hydrogen, altså CO2. Karbonsyre går til bicarbonat og karbonat. Vi skal ikke si ligningen, men de er ioner. De kobler seg gjerne opp mot kationer, som det er masse av i havet. Magnesium, natrium, kalsium.
De kan holdes, og de er en naturlig buffer, også karbonatjoner og bikarbonatjoner. Det er sånn i ferskvann også, men i ferskvann er det ikke så mange plussjoner som klarer å holde dem i løsning, for at de går til gass med en gang, og derfor er ikke bufferkapasiteten i ferskvann like god som i havet.
Takket være alle de oppløste ionene i havet, så har vi en enorm bufferkapasitet. Hvis vi nå skulle få sure forhold i form av et eller annet nedbør, eller CO2 for eksempel, så blir det øyeblikkelig neutralisert. Derfor ligger pH-en i havet, overflatevann, ligger mellom 8,1 og 8,3. I havet er det ellers mellom 8,1 og 8,2.
nå. Så det er ingen fare for det. Fordi til og med under den kambriske eksplosjonen, så var saliniteten i verdenshaven mye, mye, mye lavere enn i dag. Det var nede i 10 promille. Likevel hadde de så god bufferkapasitet at den kambriske eksplosjonen av liv skjedde. Og man skulle jo tro politikerne ikke helt holdt fullt med i timen når man sier at det betyr slutten på livet, liksom. Fordi
under den kampiske eksplosjonen, så var jo da livet virkelig skjøtt fart.
Så igjen, det som var gjennomgangstema i det her foredraget mitt, var at jeg skjønner ikke en pøkk av hva politikere snakker om, og journalisterne, men debatten er nå i stor grad overlatt til politikere og medier og journalister, og naturvitere har i hvert fall mer eller mindre fått beskjed om å holde kjeft. Det har jeg selv personlig opplevd.
i min forskerkarriere at det var visst ting jeg ikke skulle si, for da skulle jeg kunne redusere sjansen over for å få forskningspenger. Så hele systemet er korrupt. Jeg ser at mange av dere ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, klikk gjerne på abonner-knappen på YouTube, eller følge-knappen på podcast-plattformene. Jeg setter også pris på stjernevurderinger.
På YouTube har jeg opprettet ulike spillelister hvor episodene er kategorisert inn i temaer, slik at dere kan få høre mer av det som opptar dere. Og jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Det kan du gjøre både via PayPal, Bitcoin eller Vipse til 65100. Altså 65100. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte.
Egentlig er det så mange ting som bare ikke gir mening utenfor naturvitenskapen. At det er farlig for jorda med økt CO2. Nei, det er motsatt. Det høres ut som at det er bra for jorda, og for menneskeheten, og også for klima. At det blir...
mer CO2. Men i menneskets levealder da, har det vært mer CO2 i menneskets levealder enn det er nå? Og hvordan var egentlig klima når vi hadde mer CO2 i atmosfæren?
Altså, mennesker har jo funnet på jorda i omtrent fire millioner år, er det ikke det man sier? Når man regner mennesker... Når man definerer som mennesker, så kommer man til å si at menneskets levealder blir litt sånn... Ja, men man vet i hvert fall at det er... Det har i hvert fall ikke vært lavere...
Jeg har lyst til å egentlig si aller først, hvor mye CO2 er det i atmosfæren? Når du stiller folk det spørsmålet, så får du de rareste svarene.
Og da kan jo du si tallet, du snakker om CO2-konsentrasjonen, og så høres det nesten ut som det er mye. Men tallet er egentlig... 0,04 prosent. Og av det snakker man bare om den antropogene delen, som er 4 prosent av det igjen, som blir 0,0016 prosent. Eller 1,62500 en del. Det er jo ingenting. Det er nesten så og så ingenting. Det er en sporgass.
Men man har jo ikke målt CO2 systematisk på målestasjoner lenger enn siden siste verdenskrig omtrent, ikke sant? 50-tallet eller noe sånt. Men man har gjort målinger, det fortalte jo du i foredraget ditt. Forskere verden over har gjort målinger i et par hundre år. Og det som er rart når man ser på de, er jo at det ser ut som at CO2 har i hvert fall ikke vært lavere i dag.
enn i dag, kanskje like høyt eller høyere. Men man påstår med den målingen som er en stor i dag på Hawaii, at det har steget fra litt rett under 400 til litt over de siste 50-70 årene. Det vil si fra litt under en halv promille til litt over en halv promille.
som det da er i atmosfæren nå. Men i drivhus, for eksempel, så laver man jo et mye høyere CO2-nivå for at planter skal vokse bedre. Der kan det være oppi et dobbelt av tre, dobbelt av fire, dobbelt av det vi har i lufta rundt drivhus, ikke sant? Så det er nødvendig for å drive fram tomater og planter og blomster og sånn i Norge.
Ja, så drivhuseffekten er kanskje ikke så dum for planter på jorda, i hvert fall. Det har ikke med temperaturer å gjøre, men det har med at planter trenger CO2 for å vokse. Vi kan skape bedre vekstforhold for planter i drivhus, vi har rett og slett å øke CO2-nivåen. Hvis du skal leve av å selge tomater, og du eier et drivhus på jæren, så må du gjøre det. Ellers får du ikke noe fart.
Det betyr mer mat til oss da. Så man skulle liksom mer CO2, mer mat. Skulle ikke vi tenke på å produsere mat til verdensbefolkningen også da?
kunne være en idé. Det er jo lettere å drive landbruk nå enn det var før, med de veldig lave CO2-neuronene man hadde. Ja, for det er jo en periode hvor det har vært varmt at vi ikke har hatt så mye ørken også da, på denne planeten. Altså vi får mindre ørken jo varmere det er. Det er mer komplisert, for det er en del av større sykluser, men som jeg fortalte så Sahara går gjennom sånne sykluser på cirka 20 000 år.
mellom å være i en ørken som den er i dag, og en sånn tropisk savane med kjempesvære innsjør, med krokodiller og alt mulig rart, i Sahara. Mhm.
Og bare tilbake i romertida, så tror jeg også det var korndyrking i Nord-Afrika. Massiv korndyrking. Det var liksom Europas kornkamera da, og det er det ikke i dag. Men det er klart, det er ikke SUV-er som vi mennesker kjører rundt med som har forårsaket den endringen. Det er en endring som naturen sørger for seg. Og
For cirka 5000 år siden var det store varmeoptimumet etter de store, etter den siste istiden var over. Og temperaturen sank, så tørka jo Sahara ut etter hvert. Det var store innsjøer som du sa, elvåder, vi vet at det bodde en del mennesker der og så videre. De måtte jo dra et sted.
De dro i hvert fall for en stor del mot Egypt, fordi Nilen er en så stor elv med så stor god tilførsel, at der var det fremdeles vann, stabilt med vanntilførsel. Så sånn oppstod jo faktisk den første egyptiske sivilisasjonen, det gamle kongedømmet, oppstod fordi Sahara ble så tørr at folk måtte flytte på seg. Og dette har nok skjedd flere ganger, som du sier, opp igjennom, men da var det nok blitt nok mennesker da.
At konsentrasjonen av mennesker ble stor nok i disse store elvedalene. Og det samme skjedde da også rundt Eufrat og Tigris. Og i det som i dag er Irak. Og det skjedde i Indusdalen, i det som nå er Pakistan. Altså elva Indus. Og det skjedde etter hvert også i Kina. Det var i grunnen det som lå bak
at folk måtte finne sammen det det var vann som kanskje gjorde at de store sivilisasjonene oppstod. Det er mange historikere som mener. Blant annet han Tvett, den norske historikeren, som har fokusert mye av sine foredrag og sine bøger om historien rundt det med tilgangen til vann. Ja.
Så han er i alle fall ikke i tvil om at klima har variert, og er jo veldig populær og holder mye foredrag og skriver bøker som selger bra. Ja, men hva tenker dere da når folk sier at ja, nei, nå må vi senke CO2 for å få mindre ekstrem vær, og for at det er...
Hva jeg tenker er at vi bør ha en åpen debatt, en åpen og ærlig vitenskapelig debatt, uten at noen politikere eller journalister setter lokk på debatten og bestemmer hva som skal snakkes om og hva som ikke skal snakkes om. Det er jo ganske spesielt at forskere i verden, som det finnes mange, jeg vil si at det finnes tusenvis av forskere som ikke er enige i at CO2 er hoveddriveren bag temperaturøkningen.
Rett og slett, man får ikke lov til å snakke om den forskningen, hverken på NRK. Det er noen ting du ikke får se og høre i debatten. Ingen som rett ut fornekter at klimaendringene finnes. Eller at ingen av de store aviserne vil ta inn artikler hvis du prøver å sende artikler om den type forskning.
det er rett og slett forbudt kunnskap og dette er helt seriøse forskning og forskere som publiserer sine artikler og gjør alt på på riktig vis det er liksom da tenker jeg på på middelalderen det er de første som begynte å forske på sola og fant ut at kanskje det var sånn at
jorda gikk rundt sola og ikke omvendt. Vi måtte bøte med liv, ikke sant? Ja, det er litt det samme. Det er nesten det samme. Og da etter den, det var en vittig lokke man da hadde laget på forskninga, man rett og slett forbøde forskning som sa at jorda var rund eller at jorda gikk rundt sola, ikke sant? Så gikk det noen hundre år, og så kom jo opplysningstida.
som jeg også skriver om i boka, der man skjønte at man hadde trodd så var en vittig feil, og at forskning var nærmest heldig, og forskning ville alltid gå fremover, alltid komme med nye resultater, og dette skulle man ikke bare være åpen for, men sette pris på, og man lagde videnskapsføringer for forskninger som skulle sikre dette. Og det synes jeg er skummelt nå,
Ikke bare er det skummelt med alt det rare vi gjør, altså skal fjerne CO2 fra atmosfæren som vi sårt trenger for landbruket, men vi holder på å ødelegge forskningen, den frie forskningen. Kommer folk til å stole på, hvis det nå plutselig skulle bli kaldere i ti år enn fremover, hva kommer folk til å tenke? At forskning er jo ikke noe, det er bare tull, det trenger vi ikke å høre på. Det var det Morten Gjødal sa til meg også, for jeg har klaget min nødland for en del år siden.
Horten Gjøla gikk dessverre så alt for tidlig bort, men jeg hadde en god kontakt med ham, så jeg skrep mine artikler, og han sa rett og slett at tidligere var jeg stolt av å kalle meg forsker, men i dag skammer jeg meg, fordi forskningen er korrupt, og det er så til de grader synlig for alle. Ja, sånn at det blir spredt en del løgner da. Egentlig er det både at klima har vært stabilt, at det er en løgn,
klimahistorien tilsier noe helt annet det har ikke vært stabilt kan du få skyte inn noe der? du ser den der Gispto-kurven over 10.000 år så ser du jo temperaturen har variert det er sånne pigger som går opp og ned og du sier at temperaturen aldri vokste raskere enn nå, gjorde det på 1600-tallet du kan bare lese den kurven så ser du det
Og så skal da NRK tegne en kurve som de har sett de siste 10 000 årene. Og så tar han valg, og så tegner han en sånn tusjstrek med en sånn 20 meter lang papirremse, som er da nesten paddeflat.
Og som det er likeflat til vikingtida, likeflat til middelalderens varmperiode og den lille isstiden. Og så plutselig skyet ærnflart. Og da legger man selvfølgelig på alle de her... Modellene? Modellene. Og da ser det ut som det skjer noe veldig dramatisk. Og når man da, og foran, det var jo Clinton-administrasjonen som fjernet den middelalderens varmperiode og den lille isstiden fra...
IPCCs hovedrapport nummer 1 og 2. De fjernet, de forlangte den fjernet, for de mente det var et lokalt fenomen, hvilket både jeg og Eva-Marie vet utmerket godt ikke er sant. Så fjernet de den, og senere fjernet de også bronsalderen.
Og da sitter vi igjen med NRKs tursstrekk, men den er jo ikke riktig. Det er jo knapt noen gang i klimahistorien at klima ikke har vært på vei enten opp eller ned. Men likevel så står det der og sier at ingenting skjer i tusen av tusen av årene, alt er stabilt, og så plutselig tar det av. Både Cicero med hans samset gjør det her, og han med alle
sier det her om NRK. Det er liksom den offisielle versjonen. Hvis man hadde en debatten på NRK, hvor man på forhånd sier at det her debatterer vi ikke. Det er noen ting du ikke får se og høre i debatten. Ingen som rett ut fornekter at klimaendringene finnes. Legger ordet Harling Brøntlein i 2007 sa at det skal ikke debatteres. Det er umoralsk. Ja, det er umoralske tviler. Feil med det. NRK gjør seg... Det er jo statskanalen. Så de gjør seg følgelig som hun sier.
så har vi ingen debatt. Og da er det bare en versjon. Ja, og hvis du sier at nei, dette må vi debattere, da er det en vitenskapsfornekter eller klimafornekter. Men egentlig er det jo de som sier at det er umoralsk å tvile på at det som har blitt slått fast er sant. Det er jo egentlig de som er vitenskapsfornekter og klimafornekter. Fordi det er jo de som ikke forholder seg til hva
forskning og vitenskap og historien faktisk har vist oss høres ut som da. Så det er to ganske store løgner. Det ene er at klima har vært stabilt, og det andre er at det er en korrelasjon mellom menneskeskapt CO2 og da varmen på jorda. Men
Men så sier jo alle sammen nå at det blir varmere. Er det sant da? Ja, det gjør det. Så det benekter man ikke? Nei, vi tiner jo litt opp da, etter litt av ISC. Så det skal vi jo bare være glad for. Ikke sant? De sier at det har blitt litt over 1 grad, kanskje 1,23 grader varmere siden 1600-tallet, eller siden 1700-tallet, den industrielle revolusjonen.
Ja, det skal vi være glad for. Da var det utrivelig og kaldt og grusomt på denne kloden, og veldig mye sult og uår og forferdelige tilstander. Stormet man ikke kornlagrene og sånne ting? Jo, det var masse død, det var pest, det var alt mulig. Så at det har gått opp, at temperaturen har hentet seg inn igjen, kan vi si,
henter seg opp igjen etter den lille istiden at vi er mer tilbake, ikke så varmt som det var i den varme middelalderen, men vi nærmer oss. Det skulle jo vært et kjempefeiring rundt på hele kloden for at vi la den perioden bak oss. Så lurer jeg på når folk sier at FNs bærekraftsmål er at vi skal avskaffe klimaendringer. Da lurer jeg på hva slags klima de vil ha.
De sier jo at det er blitt omtrent halvandet grad for varmt. Så da vil de tilbake til 1600-tallet, 1700-tallet. Det er jo fullstendig sykt. Da har de i alle fall ingen historisk kunnskap. Og det er en helt åpen, altså masse skriftlige kilder om hvor forferdelig menneskene hadde det, både i Europa og vi vet masse om i Østen, hvordan det var der. Helt forferdelig. Det er til og med
Det er til og med folk, sånn som disse store data-folka, hva heter han, jeg glemmer navnet, men de har gitt milliarder av kroner, mange hundre millioner i alle fall, for å forske på hvordan vi kan kunstig senke temperaturen på jorda ved å sprøyte kjemikalier ut i atmosfæren. Bill Gates, takk.
Nå leste jeg faktisk rett på forsommeren at han har trukket det tilbake igjen. Han har skjønt at det er for farlig. Men det drives eksperimenter på dette, og det er flere som mener at det er løsningen. Og en ting vi ikke har vært innom i det hele tatt, jeg skal bare nevne det kort, det er nemlig vulkanernes rolle som klimadrivere og som klimaforverrere, altså nerkjøling som følger av store vulkanutbrudd.
Vi har vært vanvittig heldige de siste snart 150 år. Vi har jo ikke hatt noen store vulkanutbrudd. Og dermed har klima også vært veldig stabilt. Men det kan jo når som helst skje. Store og seriøre store vulkanutbrudd. Og da tenker jeg sånne som Bill Gates da, som du kanskje har tatt til vette.
Hva hvis de skulle klare å kjøle ned temperaturen med en grad da? Og så plutselig kom det store serier med vulkanutbrudd. Så kunne vi jo risikere å kjøle ned kloden med mange grader og kanskje ende på i den virkelig store klimakatastrofen som var på 500-tallet, der temperaturen gikk ned med flere grader og det var masse død i hele verden. Og en 200 år lang kald periode.
som fulgte. I hvert fall Norge, Sverige, Finland var tømt for folk på grunn av den klimakrisa på 500-tallet. Hvis vi skal liksom tro at vi mennesker kan styre klima, og kan styre dette å bli kaldere hvis vi mener at det er bra, da er det vi...
tro vi er for noe. Kanskje vi heller bare skal la klima gå sin gang og tenke at det kan vi ikke styre, men så kan man jo bruke teknologi og andre ting for å overleve da, om det blir varmere eller kaldere, eller hva som kommer til å skje, at vi må sørge for
tilpasse oss det klima vi får i fremtiden, fremfor at vi skal prøve å endre klima. For det er jo noe litt rart med det, at vi tror at vi har en så stor innflytelse på det, basert på alt det dere forteller. Også de dere som ikke har sett den episoden, eller hørt den med Eva-Marie da hun var gjest hos meg,
så gå tilbake og se på den for da får vi jo mer av det med de vulkanene og sånt men det jeg synes er interessant her er jo at det er så mange ting som er snudd så på hodet da
Det er så mange ting som bare er helt motsatt av det vi blir fortalt. Sånn som det at man tenker at det kommer masse klimaflyktninger hvis det blir varmere. Nei, det høres jo ut som at de klimaflyktningene vil jo komme hvis det blir kaldere. Og kanskje vi faktisk er nødt til å flykte fra Norden hvis det blir kaldere. Fordi da vil jo vinteren bli helt umulig å overleve. Det høres ut som for meg da, at vi skal være takknemlige for at det blir varmere nå. Og at...
det blir bedre å leve på denne jorden om det blir litt varmere. Det er kanskje ikke der fokuset bør ligge. Og så tenker jeg at vi må også være forberedt på, altså nå har det vært en oppvarming da i en par hundre år litt opp og ned, men i hvert fall nok så stabilt i en hundre års tid. Men vi må jo også være forberedt på at det fort kan bli kaldere. Og som du nevnte, Sarko, og andre som forsker på disse store syklusene,
så mener jo de at vi i løpet av en 10-20 år kommer til å gå inn i et sånt stort solminimum og dermed et kjøligere klima over flere ti år igjen, kanskje ganske brutalt. Og vulkanutbrudd,
Det kan jo skje når som helst store vulkanutbrudd. Ja, det styrer ikke vi i hvert fall. Da kan det plutselig... Altså, det vi hadde som var litt større enn fjerta på 1900-tallet var jo Pinatubo i 1991-1992 i Filippinerne. Og nå har de jo funnet ut at det ga oss den fine OL-vinteren i 94. For det ga altså... Det kjølte gjennomsnittstemperaturen på kloden med en halv grad i et par år.
Og det var bare et nok så moderat vulkanutbrudd. Og vi vet at de store kommer med jevne mellomrom. Så ja, vi får nok heller prøve å forberede oss og være godt forberedt og takle det enten det blir varmere eller kaldere.
Og det synes jeg er skremmende, så vi bare, altså vi forbereder oss jo knapt på at det skal bli varmere, fordi vi tror vi skal putte CO2 under bakken og sånn, så det skal vi jo liksom stoppe da. Vi bruker masse penger på det der. Masse, masse penger, ja. Men vi forbereder oss i alle fall ikke på at det skal bli kaldere. Nei. Kan du bare få si en ting som forsker nå, det er, jeg har fått beskjed om å holde kjeft flere ganger som forsker,
Men det er tross alt lettere å leve som forsker i dag enn det var i middelalderen. Tidligere så drepte man jo Galilei og Kepler og sånt, fikk jo bli seg med å holde kjeft med helt andre midler enn vi får.
Så forskere har det tross alt litt greiere i dag enn før. Ja, selv om man ikke får lov til å komme på NRK, eller får lov til å skrive noe i avisen, så har vi jo faktisk nå podcaster som min, og vi har YouTube, og vi kan legge ut ting. Noen ganger blir man litt shadowbanned her og der, og man blir forsøkt kanslert her og der. Men tross alt er jo informasjonsflyten bedre nå enn noen gang, i og med at man faktisk kan...
ha egne kanaler hvor man bidrar med det man selv ønsker, og det er jo veldig bra. Så ditt foredrag ligger ute på YouTube, på Klimarealistenes YouTube-kanal. Og din bok, den kan man vel kjøpe også. Og du har jo vært her tidligere, dere har begge to vært her tidligere, så man kan gå tilbake og høre på våre tidligere samtaler om de samme temaene.
Så det er jo positivt, alt i alt, selv om man tenker at uavhengige medier som mine, som mitt medium, altså snakk med Silje, så kan man jo komme ut med det man vil, og det tror jeg folk setter pris på. Og da kanskje man kommer nærmere noe som er en nyansert debatt, hvor man får frem nyansene, hvor man får de stemmene som ikke slipper til i det offentlige ordskiftet,
Ellers, så det er jo veldig bra. Men vi må vel begynne å runde av litt for i dag, for dere skal jo begge videre. Men for å avslutte, hva ønsker dere å si til mitt publikum? Jeg hadde bare lyst til å si at jeg tror kanskje at folk holder på å våkne litt opp, og ser at det kanskje ikke var så enkelt å
En av grunnene til det er noe du kan fortsette på å si, fordi vi bruker så enormt mye penger på dette grønne skiftet, og vi ødelegger energiforsyninga vår. Det er klart du kan ikke ustraffa, gjøre så store inngrep som dette har medført i folks verda rundt i Europa for eksempel, med industridød og diverse skjermsforskninger.
uten at folk reagerer. Selv i et rikt land som Norge, så går det jo ikke hus forbi at vi har så enorm pengebruk. Jeg tror at det er kanskje det
som kommer til å stoppe dette her. Altså den politiske uroen det skaper rett og slett. Og jeg vet ikke om du har lyst til å føie til noe der? Jo, det har altså skapt angst og redsel og skrek i befolkningen i, ah, det ser røffelig 50 år nå. Og alle oss som er litt eldre som har gått gjennom det der, vi har jo sett at alle de her fremskrivingene, klimafremskrivingene, de skjedde jo ikke.
Og våre toppolitikeres forståelse av klimahistorie, sånn som du kan så veldig godt, den er jo elendig. Referansramene til Stoltenbergs nyttårstale i 2008 var at barn bygger ikke snømenn lenger. Det var liksom indikator nummer en da. Oi, de bygger ikke snømenn lenger. Ja, ok, vi har en klimakrise, derfor må vi begynne med CO2-fangst på Mongstad. Nei, nei, nei. Altså, logikken halter.
Og jeg tror folk ser det her akkurat som Eva Marie sier. Jeg tror folk begynner virkelig å få en oppfordring. Jeg tror folk er mindre redde. Man kan ikke i all fremtid kneble oss. Jeg tror ikke det vil fungere. Så det er jo noe, når folk spør meg hvorfor skrev du den boka, så sier jeg jo for å vise at verden går ikke under allikevel. I alle fall ikke på grunn av klima. Nei, det er mye annet enn kan gå under av. Ja.
Tusen, tusen takk for at dere kom tilbake hit til Snakk med Silje. Veldig hyggelig. Lykke med, og lykke med.