SmS#88 Espen Teigen on public debate, the NRK debate, Trump, immigration, crime, and upbringing
Silje Skjevig samtaler med journalist Espen Teigen om offentlig debatt, NRK-debatten, venstresidens retorikk, Trump, innvandring, kriminalitet, oppdragelse, skjermtid for barn, hans fengselsopphold etter pendlerbolig-saken, og kjønnsmedisin. De diskuterer også ytringsfrihet, tradisjonelle verdier og medias skjevhet.
00:01
Debatten om ytringsfrihet og ekstremisme i media kan forverre samfunnets tilstand dersom alternative perspektiver ekskluderes.
09:29
Debatten om politisk vold og anklager mot motstandere avdekker dobbeltmoralen i offentlig diskurs og mediedekning.
17:40
Debatten om venstre- og høyreekstremisme i Norge, og hvordan mediene behandler disse begrepene ulikt.
24:38
Taleren advarer mot konsekvensene av å stenge ute meninger, da dette kan føre til farlige, lukkede samfunn.
28:51
Talen diskuterer hvordan frykt fører til totalitært kontrollbehov, og kritikken mot pressens håndtering av debatter og saker.
Transkript
Nevnt i episoden
Espen Teigen
Gjest, journalist i Dokument, tidligere FRP-politiker; delte sine meninger og personlige erfaringer.
Silje Skjevig
Programleder og psykologspesialist; arrangør av samtalen.
Dokument
Alternativt medie der Espen jobber som journalist.
Snakk med Silje
Podcasten der episoden er produsert.
NRK
Espen kritiserer NRK-debatten og NRKs dekning av ytre høyre.
Sylvi Listhaug
Tidligere leder Espen arbeidet for i FRP.
Eivind Trædal
MDG-politiker; kritisert for ufin debattstil på NRK-debatten.
Magnus Marsdal
Forfatter og venstreside-kommentator, nevnt som del av ytre venstre.
Charlie Kirk
Amerikansk aktivist skutt og drept; diskutert i lys av venstresidens reaksjoner.
Donald Trump
Diskutert i lys av norske mediers dekning, LGBT-saker og politikk.
Ilhan Omar
Amerikansk kongresskvinne diskutert i forbindelse med Minnesota-svindelsak.
Gavin Newsom
Californias guvernør, nevnt i debatt med Charlie Kirk.
FRP
Espen har vært medlem og folkevalgt for partiet hele livet.
VG
Kritisert for sin dekning av Trump og skjev presseetikk.
Fredrik Solvang
NRK-debattleder, kritisert for måten debatten ble håndtert.
Hadia Tajik
Nevnt for leilighetsskandale som ikke førte til tiltale.
Carl Bildt
Svensk eks-politiker kritisert for kommentarer om Norge.
Abid Raja
Nevnt i sammenheng med reaksjon på Carl Bildt.
Hans Rustad
Redaktør i Document.no, diskutert som sjef og medieperson.
Bufdir
Kritisert for veileder om kjønnsnøytralt språk.
Pubertetsblokkere
Diskutert som skadelig behandling av barn.
Helsestasjonen for kjønn i Oslo
Kritisert for bruk av hormonbehandling på unge.
Pendlerbolig-saken
Espen ble dømt og satt i fengsel i denne saken.
Trondheim / Trøndelag
Espen vokste opp i Skjørdalen i Trøndelag.
Minnesota
Sted for svindelsak i somalske miljøer nevnt i samtalen.
X (Twitter)
Plattform Espen og Silje er aktive på.
PST
Nevnt for begrepsbruk rundt ytre høyre.
USA / Donald Trump
Diskutert i lys av amerikansk politikk, kultur og medieoppmerksomhet.
SSB
Nevnt for innvandringsstatistikk-skandale.
Sverigedemokraterna
Nevnt i sammenligning med FRPs politiske plassering.
Deltakere
host
Silje Skjevig
guest
Espen Teigen
Poeng
Hvis du lukker ut folk fra debatten for lenge, blir de bare mektigere og mer ekstreme.
Sentral tese i episoden om konsekvensene av ytringslukking.
Hvis du ikke får snakke, får du ikke lov til å tenke.
Kondensert uttrykk for at ytringsfrihet og tankefri henger sammen.
Rasist-ordet har mistet helt sin betydning, derfor må man flytte over på nazist eller fascist.
Om stemplingens inflasjon i offentligheten.
Fakta kan per definisjon ikke være stigmatiserende – det er hva du gjør med fakta som eventuelt kan føre dit.
Gjengir Espen Teigens poeng om statistikk og virkelighetsforhold.
Folk er ikke søppel uansett. Punktum.
Uttalt om Trumps omtale av en motstander, samtidig som han avviser all dehumaniserende retorikk.
Jeg tenker at dette her er vår tids lobotomi.
Kontroversielt om pubertetsblokkere og konsensus i fagmiljøer.
Du kan ikke defineres av hva som skjer med deg, men av hva du gjør med det.
Livsfilosofi etter å ha mistet faren som 13-åring.
Media har gått fra å informere til å programmere.
Sitert (via Susanne Hart) om medienes narrativdrevne dekning.
Hvis jeg hadde vært medlem i Arbeiderpartiet, hadde jeg ikke blitt dømt.
Om pendlerbolig-saken, der ingen Arbeiderparti-politikere ble tiltalt.
Du kan ikke skjerme folk fra virkeligheten.
Om publisering av sårbare statistikker.
Påstander
Espen Teigen er journalist og jobber i Dokument.
Bakgrunnsfakta presentert i introen.
Eivind Trædal nektet å håndhilse på Espen Teigen i en debatt i 2018, da Teigen jobbet for Sylvi Listhaug.
Kan sjekkes mot observasjoner/video fra debatten.
Det var rundt 200 meldinger i hver av Espen Teigens innbokser etter NRK-debatten.
Selvrapportert tall.
NRK-debatten der alternative medier stilte kritiske spørsmål til pressen ble holdt, med Fredrik Solvang som programleder.
Verifiserbar hendelse.
Charlie Kirk ble skutt og drept, og mediene begynte ifølge gjesten å kritisere ham allerede samme time.
Hendelse og timing kan sjekkes.
PST definerer forskjellen mellom høyre-radikale og høyre-ekstreme som at de høyre-radikale ikke selv bruker vold.
Kan sjekkes mot PSTs offentlige definisjoner.
NRK har en egen tagg for ytre høyre, men ikke for ytre venstre.
Kan sjekkes direkte på NRKs nettsider.
Fremskrittspartiet kommer fra en liberalistisk tradisjon, mens Sverigedemokraterna har en mer sosialdemokratisk bakgrunn.
Historisk partibeskrivelse.
Det er under 20 % av somalske kvinner i Norge som er i fulltidsarbeid, ifølge statistikk gjesten viser til.
Kan sjekkes mot SSB-statistikk; tallet gjengitt usikkert i transkriptet.
Den påtroppende SSB-sjefen Kristine Meyer måtte gå fordi hun ville fjerne deler av innvandrerstatistikken.
Navn og detaljer kan sjekkes; navnet er usikkert gjengitt i transkriptet.
Det ble avslørt en omfattende svindel i Minnesota på rundt 80 milliarder norske kroner, knyttet til covid-matordninger og autismeordninger i somalske miljøer.
Beløpet kan sjekkes mot amerikanske påtalemyndigheters opplysninger (feiting i Minnesota).
Ilhan Omar skal ha uttalt seg positivt om 11. september og unnskyldt Al-Qaida, ifølge gjesten.
Omfattende omtalt påstand; usikker og omstridt.
Boris Johnson sammenlignet kvinner i burka med søppelkasser.
Kjent sitat fra 2018-klummen hans i The Telegraph.
Espen Teigen ble dømt til ni måneder i fengsel i pendlerbolig-saken og betalte tilbake over 400 000 kroner.
Kan sjekkes mot rettsavgjørelse.
Over 40 personer gjorde lignende feil i pendlerbolig-saken, men bare Teigen ble tiltalt og dømt, hevder han.
Antall og selektiv påtale kan sjekkes mot saken.
Hadia Tajik innrømte å ha overlevert falske legekontrakter/dokumenter i pendlerbolig-saken og ble ikke tiltalt.
Kan sjekkes mot dekningsoppslag.
En mann ble skutt med ni skudd på ni sekunder utenfor Mosaikksalen/kirken i Moss og overlevde, men ble alvorlig skadet.
Kan sjekkes mot nyhetsdekning av skyteepisoden i Moss.
Norge har 15 år som kriminalitets-ansvarsalder.
Gjenspeiler gjenspeilingen av straffrettslig minstealder; kan sjekkes.
Helsestasjonen for kjønn i Oslo får ikke lenger skrive ut pubertetsblokkere; dette gjøres nå av Rikshospitalet med lengre prosess.
Kan sjekkes mot HLKOs/endringer i Helsedirektoratet sine retningslinjer.
Cass-rapporten (kalt «Kastrapporten» i transkriptet) konkluderte med at kjønnsbekreftende behandling av barn er eksperimentell.
Kan sjekkes mot den britiske Cass-rapporten.
Det har vært en nedgang i henvendelser til helsestasjonen for kjønn i Oslo de siste årene.
Kan sjekkes mot HLKO-tall.
Bufdir skal ha kommet med en veileder der offentlig ansatte oppfordres til å bruke kjønnsnøytralt språk, som «person med penis».
Kan sjekkes mot Bufdirs veiledere.
Kjønskorrigende kirurgi på barn er forbudt i Norge.
Kan sjekkes mot norsk helselovgivning.
Det er mer enn halvparten av unge kvinner som har en psykisk diagnose eller lidelse, ifølge gjesten.
Kan sjekkes mot Folkehelseinstituttets/SSBs helsedata.
Espen Teigen kjøpte et amerikansk flagg for 1100 kroner som 11-åring, som hadde vært fløyt over kongressen.
Selvrapportert anekdote.
Espen Teigens far var journalist på Trønder-Avisen/Sjørdals Blad og døde natt til andre juledag da Teigen var 13 år.
Personlig bakgrunn.
Espen Teigen laget sin egen avis, «Stokmo-bladet», i fjerde klasse.
Personlig anekdote.
Carl Bildt uttalte at tyskerne ville møtt motstand om de hadde invadert Sverige, men ikke om de invaderte Norge – noe som utløste reaksjoner, blant annet fra Abid Raja.
Omfattende omtalt utspill; kan sjekkes mot nyhetsarkiv.
Det er høy sykemelding blant kvinner i Norge.
Kan sjekkes mot NAVs sykefraværsstatistikk.
Det er dokumentert at kristne og gifte i gjennomsnitt har bedre psykisk helse i studier gjesten viser til.
Viser til forskning; kan sjekkes mot litteraturen.
Det finnes en stor amerikansk studie som viser at økning i transidentifikasjon, depresjon og angst bare skjer i liberale/urbane områder, ikke i konservative områder.
Viser til en studie; identitet og metode kan sjekkes mot litteraturen.
Laster
det er veldig farlig for dem, for media og for samfunnet vårt generelt. Og det er en genuin bekymring jeg har også. Hvis du da lukker ut dem for lenge, så vil de bare bli mektigere.
Det vil kanskje bli litt mer ekstrem også, for da blir det liksom i lukka samfunn man driver og diskuterer de tingene, hvis man ikke får lov til å ytre seg offentlig. Ja, og det betyr jo at alle sammen skal komme ut for ordet like mye på NRK-debatten, det er jo ikke det den snakker om. Men det er ingenting gærent med at noen møter opp og snakker, og så kan alle sammen kollektivt være enige om at han ikke er fornuftig. Men det skal ikke være sånn at «Nei, vi må passe på at han der»
Han fra Dokument, sånn som meg da, ikke sant? At han ikke kjempet på NRK-debatten, for det er forkastelig sånn som var reaksjonen fra en del på venstre siden da jeg var der. At det var forferdelig at vi hele tatt hadde denne debatten hvor alternative medier fikk muligheten til å stille spørsmål, kritiske spørsmål til andre delen av pressen, og de fikk gjøre det samme til oss. Det var farlig i seg selv. Og det er jo helt absurd. Da er du redd for alt da. Da må du kontrollere absolutt alt, og det er det som er totalitært i det.
Og jeg tror også at du blir mer ekstrem, for da vil du også bli mer bitter. Men du får også grobund for tankegangen din, for du blir faktisk holdt utenfor samfunnet. Og det tror jeg er veldig lite lurt. Og det fører til at samfunnet vår blir veldig mye verre på sikt. Det er jeg helt overbevist om. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig.
Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen. Tusen hjertelig takk. Espen Teigen, du er jo journalist, har drevet med mye forskjellig, men nå jobber du i dokument. Og du er jo ganske aktiv på X, det er jeg også. Ja.
Og så har du jo også deltatt på debatten på NRK for ikke så lenge siden, i likhet med meg. Så det er jo mange ting vi kan snakke om knyttet til ditt politiske engasjement. Men det hadde vært hyggelig å bli litt ordentlig kjent med deg i dag også. Litt mer sånn personlig, kanskje. Ja. Men hvordan synes du det er da for tiden? Altså å være litt sånn i den offentlige debatten
Jo, og så har det vært veldig mye i den jordfølge debatten opp igjennom, enten selv eller via at jeg har vært i polisrådet, jeg har vært til Sylvi spesielt i mange, mange år. Syvillig støg altså. Det er jo ingen annen som heter Sylvi, så man kan jo bare si Sylvi. Ja, ikke sant? Men NRK-debatten var veldig artig. Det var et stort høydepunkt.
Og jeg slapper jo i motsetning til deg da, å ikke ha Eivind Tredal i studio. Så jeg er veldig fornøyd med det. At du slapp det? Jeg slapp det. Nei, jeg skulle gjerne hatt han i studio, men jeg synes jo det ble en veldig rar håndtering av deg da. Altså du skulle, Silje som er liksom både snill, sympatisk, hyggelig, ingen som jeg har vært borte som har sagt noe negativt om deg som genuint mener det.
Og så er det sånn, rett i strupen på deg, ut av intet. Ja. Det ble sånn, jeg synes det avslører veldig venstresiden da. Og spesielt den flanken som han og Marstall representerer. For det er jo, de har ikke noe, altså Magnus og Marstall var lenge mye mer nysgjerrig type. Og du finner flere i klassekampen, som er godt plantet ut på venstresiden, men som jeg kan ta en øl med og som er veldig hyggelig og
Man kan diskutere, og så anerkjenner man at man er uenig, og det er helt greit. For man har respekt for hverandre. Men så har det i vinteredal også tydeligvis mange som har stått, som har det nærmere at du er en fiende som skal knuses, og du er en fiende som ikke er verdt noen ting. For det ser man veldig godt på måten de argumenterer på.
At det er veldig sjeldent saken, og det er veldig ofte du er egentlig en rasist for at du sier det her, eller tenker det her, eller at du ikke tenker på det her i stedet, eller hva ennå. Og det der er veldig typiske teknikker som egentlig bare er, ja det minner mye om propagandaverktøy. Det har ikke så veldig mye med argumentasjoner, og det er veldig lite med en sånn samtale som vi har å gjøre.
Ja, for jeg var jo ikke overrasket i det hele tatt, når Trædal kom med den der at du har så åpent sinn at hjernen faller ut, liksom. For det er sånn han alltid argumenterer på X. Så vi har jo hatt masse diskusjoner der. Og da var jo jeg forberedt på at det kom til å komme noen sånne usakligheter som det, ikke sant? Så
Så det var jo litt sånn, når han sa det, så var det bare sånn, åja, ja, ok. Det var akkurat sånn som jeg så for meg, faktisk. Jeg har gjort en riktig analyse i forkant, egentlig. Men det virket som at han kanskje var litt uforberedt på at jeg ikke lot meg affektere sånn betydelig av det der, da. Men det vet jeg jo ikke, selvfølgelig. Men det er jo det som er målet med det, da. Det er jo ikke fordi at han tror at noen blir overbevist over det.
Fordi det funker veldig sjeldent på folk hvis du ser en debatt. Hvis du har vært veldig ufinn med meg nå, så har jeg ikke fått automatisk sympati med deg. Nei, ikke sant? Det er det som skjer på. Nei, og det merker jeg jo. Alle innboksene mine var stappfulle. Det var litt sånn 200 meldinger i hver av innboksene i
i de ulike mediene liksom, så det var jo også var det kanskje en håndfull da med folk som var ufine med meg og mente at jeg var helt ute å kjøre liksom, så det er jo helt åpenbart at folk flest la merke til det og til og med på nettavisen så hadde de en sak hvor de kalte det, hva da, ærekjending eller et eller annet sånt, jeg vet ikke hva man kaller det, men ja
Så det var jo egentlig for min del litt sånn ok å se da, at folk faktisk ikke finner seg i en sånn type oppførsel. For det er jo direkte barnslig. Ja, det er det. Men det er noe med folkeskikk, og det er det forskjellige. En ting jeg alltid tenkte over, er at hvis du klangler på ekstra, eller du klangler i et kommentarfelt på Facebook, så kan jeg skjønne at folk føler det.
mindre personlig, fordi det er bare en avatar og et navn, ikke sant? Så du kan være ufin, og du kan høste likes, og kanskje folk har drukket alkohol, som ofte vi ser også i sånne sammenhenger. Ikke at det er noe gærent, men det er veldig mange hemmninger som ofte forsvinner. Men hvis du er på TV, og du ser hverandre i øynene, og du er like ufin,
Da er det noe som er litt sånn. En ting er å være litt kødd på X eller noe annet, men det som er så gjennomført med, bare for å bruke eventreder, det skal vi ikke egentlig snakke bare om eventredere da. Men han er hjertelig velkommen hit, jeg har snakket med han om det, han vet det. Ja, det er sant. Han har vært en av dem som kanskje er det verste eksempelet på den radikaliseringen av venstresiden som jeg vil si da. Som er den der at hvis jeg hadde oppført meg som eventreder, så hadde jeg aldri kommet på en ekologabånd.
aldri i verden. Ingen som hadde ville likt meg, ingen som hadde hatt noe med meg å gjøre. Fordi på høyre siden så er jeg ikke aksept for å oppføre seg som en sånn type drittsekk, mener jeg da. Og som han i 2018 allerede, så husker jeg veldig godt, for jeg har aldri opplevd det ellers. Jeg skulle i debatt med Eivind Trædal, da jeg jobbet for Sylvi, og han nekta håndhilser på meg. Og det har jeg aldri, aldri opplevd før, for jeg har alltid, altså, jeg har vært i skoledebatter, jeg har vært i debatter på TV, alt mulig, gjennom politikertidning.
aldri vært borte av noen for Rødt eller MDG eller noen ting, ikke kun håndgjelse på meg. Men Eivind Trede har nektet å håndgjelse på meg. Det er spesielt. Ja, men det som er litt så rart da, for at du har en gjeng av dem der som begynner å bli mer og mer akseptert, at du kan...
Du kan prøve å ødelegge for arrangementene til andre folk, sånn som de har prøvd til oss mange ganger, eller de skal demonstrere og ødelegge for andre, de skal prøve å få hotellet til å kanselere en konferanse. Altså, de jobber på den måten der, som ikke har noe i et vanlig fungerende voksen demokrati å gjøre.
Fordi da bruker du midler som er utenfor den vektekassa. Og hvis vi hadde brukt dem sammen, så hadde vi jo beskjedt på som fasister eller ferde ytterliggående med en gang. Men de får jo på en måte gjøre det, fordi de da hevder at de gjør det enten i klimats navn, i Palestinas ånd, eller i en eller annen god sak som media vanligvis sympatiserer med. Og da får du slippe unna med oppførsel som ingen hadde tolerert i sitt eget hus, tror jeg.
Det er jo litt interessant det der, fordi de anklager jo da alle sine, eller gjerne meningsmotstandere for å støtte opp under den slags type adferd. Litt sånn som Charlie Kirk da, for eksempel, som var det vi debatterte da jeg var med. Så hevde man jo da at han støtta politisk vold.
Ikke sant? Og så brukte de jo det der 6. januar som et argument for at han gjorde det, men ingenting tilsier at han faktisk støttet det. Og det har til og med gått ut i etterkant og sagt at dette her er vi imot, i en sånn måte å oppføre seg på. Så det er jo veldig merkelig da, når man selv bruker litt
hva skal jeg si, hatefulle ord og ytringer mot motparten, og så anklager man den motparten for å gjøre det. For jeg har aldri vært ufin i kommentarfelt. Mulig har jeg vært litt passiv og aggressiv innimellom. Og jeg må innrømme at innimellom kanskje vært litt nedlatende mot noen som har vært veldig ufin mot meg.
Mens generelt så forholder jeg meg jo til sak og argumenterer saklig. Ja, og prøver å gjøre det. Og noen ganger glipper jeg. Og da prøver jeg å beklage. Jeg har mye på ekstra. Og styrer på mye der. Jeg tror det er viktig for å ta de diskusjonene og
også for å spre sakene de skriver, selvfølgelig. Det er jo veldig viktig for meg som journalist. Men da har jeg en policy om at jeg er ikke ufin med noen, med mindre de er veldig ufin til meg. Og jeg toller veldig mye ufinhet, altså de må gjerne kalle meg det meste, men det er noen ting jeg ikke finner meg i. Hvis jeg blir kalt rasist eller rasist, sånn som jeg ikke er, beviselig ikke er, så er det noe som kikker inn i meg at det gidder ikke jeg for å la meg bli kalt.
For det handler litt om respekten for andre mennesker, men også at det er noen prinsipper man må opprettholde. Det er greit at du ikke liker meg, men forhold deg litt til virkeligheten eller sannheten eller noe annet.
Men jeg har jo vært ufinn noen ganger, og da har jeg beklaget eller prøvd å rydde opp eller etter en dag. Fordi jeg synes ikke noe om det, og jeg prøver alltid å være hyggelig og grei. Og spesielt den som da er helt vanlig kritisk. Det er ikke så gærent i det hele tatt. Nei, nei, nei. Det er jo helt greit å stille kritiske spørsmål og være litt nedlatende mot meg. Jeg tåler det, liksom. Og det er jo noe man må tåle da, når man er litt sånn aktiv i det offentlige ordskiftet, at noen folk er...
ubehagelige. Men hva er grunnen til at folk mener at du er rasist? Har du skjønt det? Jeg har jo vært FRP hele mitt liv. Ja, og da ble jeg... Er man automatisk rasist da, eller? Ja, jeg husker jo på en skoledebatt så ble det ropt fascist, rasist, politistat, altså FRP.
Det var vel det i Trondheim. Det var allerede tidlig da, jeg var kanskje 16-17 år. Jeg har alltid vært vant til at man blir kaldt, men det ordet har også mistet helt sin betydning. Det er ingen som tar det seriøst lenger. Det har ingen vekt, og derfor må man flytte over på nazist.
eller fasist. Fordi du kan ikke bruke, hvis du bruker opp rasist da. For i dag så har det ikke noe effekt. Hvis du kaller Sylvie Listerg for en rasist, så er det ok. Da mener du, ja vel. Life goes on. Men du må bruke hardere og hardere ord da. Og da er det jo, nazi er jo det siste endestasjonen.
Det er liksom ikke noe med å være nazist da. Nei, nei. Politisk da. Men du nevnte en om Charlie Kirk. Det tror jeg kanskje er en av de eksemplene på, en av de verste eksemplene i norsk samfunnsdebatt, og kanskje noe av det som har avslørt mye, fordi jeg har opplevd etter han ble skutt og drept,
så har jeg opplevd en utrolig til endring hos veldig mange. Det er en god del som har konservativt, som har blitt veldig mye mer tydelig på det, står frem med navn og ansikt, sånne ting. Også er det en god del som har søkt mot kristendom, som også jeg synes er positivt, jeg som er kristen selv. Det er helt opp til folk, så jeg skal ikke tvinge det på noen. Men så er det også det at veldig mange så den debatten, ikke bare NRK-debatten, men den debatten i sin helhet,
Og tenkte at her er det noe alvorlig gærlig. Fordi det var altså samme, altså timen etter han var skuttetrept, så var de allerede i gang med å fortelle oss hvor forferdelig menneske Charlie Kirk var. Altså likevel er han ikke kaldt i gang. Han er ikke på likhuset, han er fortsatt på sykehuset. De har ikke kommet dit i gang, de fortsatt oppfører seg sånn. Og det der var veldig sjokkerende for mange, tror jeg.
Fordi det de misforstod, media og dem som styrer den offentlige debatten i så grad, det er at de ikke forstår hvor mange unge folk som har hatt et forhold direkte til Charlie Kirk. Fordi de har sett han i hans egne ord. Og derfor blir også når vi får en eller annen av sånne avdanket pressekommentatorer i VG som skal fortelle oss hva han mener om Charlie Kirk som aldri har hørt navnet hans en gang før han død.
Sånn som Erik Stefan som jeg jobbet med i Nattavisen før, som skrev en lang artikkel om Charlie Kirk. For øvrig, jeg vet ikke noe om han. Jeg har aldri hørt om han før han død. Men jeg skal skrive en lang kommentarartikkel, for jeg skal øse av min fantastiske visdom om verden etter en fyr har blitt drept. Og det var ingen av dem som ville engang være nysgjerrig på hvorfor han hadde den appellen. Altså, det er jo så...
Jeg tror det er nesten ingen jeg kan kjenne som har vært politiske figurer som har gått så jævnlig viralt med korte klipp og sånt som de har gjort de siste årene med Charlie Kirk. Enten det har vært at han har snakket med college-studenter, eller at han har plukket fra hverandre andre politikere, eller intervjuet en diskusjon han har hatt med Gavin Newsom, en California-guvernør som er solid på venstre siden, så har han alltid oppført seg ordentlig. Han har alltid vært morsom og jordnær og forklart ting på en veldig enkel måte.
Det er det som også, jeg tror, har vært grasrot tilnærming av Hannes. Da blir det heller det at, nei, la oss ta et sitat han ga i forbindelse med en fyr som stilte et spørsmål på talkshowet Hannes for tre år siden, og så tar vi det ut av sammenheng, og så sier vi at han egentlig ville ha slaveri tilbake, eller noen sånne syke greier. Da er du genuin.
Det er ikke ærlig. Og det er det som blir så avslørt. Og det som er en av mine sterkeste appeller til den mainstreampressen, og som jeg også har sagt til, da var jeg en av kodebattene selv og sånn da, det er det at jeg mener at det viktigste media kan gjøre, det er faktisk å begynne å ta det her litt alvorlig. For det kommer til å ende opp med at dem ikke blir stort på av minst halvparten av befolkningen.
Og så kan jeg snakke om det der lay-boardet sitt, og hvordan alle skal sitte og høre på NRK på kvelden, og det hadde vært så fint om alle hadde lest VG. Men den verden er forbi, så nå må du opprettholde tilliten hos folk. Og hvis du skal opprettholde en viss form for tro på at du er objektiv, eller tilnærmet deg i hvert fall, så må du møte folks meningskjærlighet.
Og måten de møter konsekvent folk som er på høyre sida, det er alltid ved å beskrive dem først som kontroversielle, før de har funnet noe de kan ta, og så er det radikal, høyrradikal, hva noe enn. Og det gir en utrolig avsmak hos alle oss som er på den konservative siden. Og det tror jeg er demmers egen... De gjør seg selv en bjørnetjeneste.
For de kommer ikke lenger med å bruke den beskrivelsen, eller? Nei, for det er jo en sånn retorikk som er litt sånn stemplende, rett og slett. Det er måten de egentlig framer ting på, eller de der skrivetekniske virkemidlene som går igjen, som er konsekvent litt imot høyresiden, virker det som.
Og når du legger merke til hvor konsekvent det er, og hvordan det egentlig bare skjer mot høyresiden, det er veldig sjeldent jeg har lest noe sted at det er en venstre-radikal, eller en venstre-ekstrem. Det er jo ikke begrepet man bruker. Selv om man kunne brukt det hver gang man beskrev Trædal eller Marsdal,
For de er jo veldig langt ut på venstresiden, som jeg har forstått. De er ytre venstresiden i Norge, det må man kun si. Hvis de skal opprettholde begrepet ytre høyre, som de har popularisert den siste tiden, som er et samlebegrep, PST egentlig laget, for høyre radikale og høyre ekstrem. Og forskjellen mellom høyre radikale og høyre ekstreme, ifølge PST, det er at høyre radikale, eneste forskjellen er at de ikke vil bruke vold
De støtter at du bruker vold, men de bruker vold selv. Men søyere ekstreme vil bruke vold. Så de mener at det er en måte å definere folk som støttende til at man bruker vold
som en slags typisk historiefortelling av franske sider, er det at en eller annen fyr synes at samfunnet er blitt forendret, enten det er likestilling, eller det er at det er for mange innvandrere, eller det var islam, eller hva det enn det skulle være, og så bruker han vold. Og da prøver de alltid å med bred pensel få inn alle sammen som er konservatist, som da kritisk til innvandringspolitikken.
Men noe jeg alltid understreker er jo det at min bife er jo ikke med innvandrere. Jeg har aldri hatt noe mot innvandrere. Jeg skjønner veldig godt at hvis jeg hadde muligheten til å komme til Norge, så hadde jeg selvfølgelig tatt den, hvis jeg var i deres sko. Men det betyr jo ikke at jeg skal støtte politikken som det innebærer. Og det er jo ingen som har tatt ordet for å straffe innvandrere, eller å gjøre mot innvandrere, eller noe sånt.
Og jeg tror ingen, noen gang som har innvandrerbakgrunn, kan jeg hevde at jeg har behandlet dem annerledes på grunn av det. Så det er veldig sånn, det er en hersketeknikk i mildeste beskrivelse, men så er det mest av alt en sånn, det minner meg veldig mye om tankegangen til gamle radikale kommunister og marxister, om at de skal bare gjenta ordene lenge nok, sånn at du blir skitten av det. Og det er jo en kjent teknikk, og de er veldig gode på å gå i
Altså marsjer i takt på venstre sida, det er ikke vi kanskje like god til på vår høyre sida, liksom. Vi er litt mer sånn masse forskjellige sjeler som går i veldig mange forskjellige retninger, masse innvidere.
Mens venstresiden har en tendens til at han er noe fasist, følger Magnus Marstall, da skal vi alle kalle han fasist, sant? Og det er en veldig tøysete tilnærming, og det forsøpler forskjellene i debatten, men når de da hever seg opp på en sånn høy moralsk prekstol i tillegg, så blir det hele veldig parodisk. Og et veldig godt eksempel av det er jo at NRK har en egen tegg for yttre høyre, men de har ikke en tegg for yttre venstre. Så de klarer ikke å se sin egen blindzone i det hele tatt, da.
Og når de også blir gjort merksom på det, så er det veldig rart at de ikke klarer å bare, ok, kanskje vi skal sette oss ned og tenke litt da. Ja, for det var litt det som var poenget mitt på debatten også. At ja, selvfølgelig det er kjempealvorlig med folk som er
høyere ekstreme, men du kan også bli veldig vensterekstrem. Det er mulig, liksom. Men det er jo litt polariserende også det du sier nå, at ja, venstresiden er sånn, og venstresiden er sånn, og venstresiden er sånn, fordi det er veldig mye forskjellig på venstresiden også, ikke sant? Sånn at når du sier ja, venstresiden er sånn, så mener du vel kanskje Marsdal og Trædal og de andre som er litt sånn der, fordi det er veldig fort gjort å tenke av sin egen
gruppetilhørighet, at den er mer heterogen enn den andre gruppen? For jeg tenker at det er veldig mye forskjell på venstre siden også. Ja, jeg likte å tro det. Men så har jeg bare sett forskning som viser det motsatte. Spesielt fra USA og Storbritannia, hvor det skjer det at enigheten mellom dem som er på venstre siden er veldig stor. Altså hvis du først er på venstre siden, så er du enig på nesten alt.
Mens på høyre siden så er det å sprike dem i alle retninger. Ja, så det er mer aksept for ulikhet, tenker du, på høyre siden? Ja, fordi sånn som på X da, så tror jeg det, bare for å bruke som et eksempel, eller på Facebook, sosiale medier eller så, så ser jeg veldig mange som er enige, for eksempel med meg, om innvandringsnivå, eller om kriminaliteten, altså vi skriver mye om kriminalitetssaker og straffenivåer, som jeg mener er latterlige.
så kan vi være enige om det, men det betyr ikke at de er enige med meg i at jeg vil ha mindre stat eller lavere skatt eller noe sånt, sant? Og det er jo et veldig godt eksempel. Fremskrittspartiet i Norge kommer fra en liberalistisk tradisjon, mens Sverigedemokraterne i Sverige kommer fra en mer sosialdemokratisk bakgrunn. Så Sverigedemokraterne er egentlig sosialdemokrater med streng innvandringspolitikk. De har aldri vært for deregulering, mindre stat, lavere skatt, mens FRP er veldig opptatt av det.
Så den blir jo definert som yttre høyre og høyre ekstrem, og det er ikke måte på, avhengig av hvem du spør. Men da er det jo veldig tydelig at det går i forskjellige retninger på den siden. Fordi det er ikke den samme
Du må ikke marsjere akkurat i takt da. Mens på den andre siden så tror jeg det, jeg tror, jeg tror også da, personlig tror jeg det at det er folk som har mindre av tradisjonelle verdier, mindre kristne verdier for så vidt da, men andre innganger til det samme, så ender de opp med å i større grad adoptere en slags ideologi som et substitutt da.
Og da er det jo, mest tydelig eksempel er jo på en måte klimabevegelsen, som da har klima som en slags Gud, på en måte det høyeste du har sett. Altså det er jo det som er på en måte Gud da, for dem. Og at du skal da offre for Gudden, og du må offre andre, og du må ta andre som er fiender for den Gudden. Bare sånn
Det ble jo sagt på NRK også, en som var veldig ekstrem miljøaktivist, sto jo der og sa det at, ja, man kan jo, jeg støtter vold, jeg er i verste instans, for å redde klima. Og jeg sier ikke at det er alle som bryr seg om klima som mener det. Nei, det må jeg forsikte meg, ikke sant? Men jeg mener dem som er aktivister, som lenker seg fast, limer seg fast og lager styr for andre mennesker. Ja, og driver og saboterer og
og gjør herverk. Ja. De har en slags sånn sektaktig adferd. Ingen sekt, altså. Noen ganger blir det innrømmet at de selv er en sekt. Men det er jo hvis du da har et hvis du har mer tro på familien din, du har mye mer røtter til forskjellige ting, tradisjonelle verdier, mer grenser for politikk og hva som er privatsfære og sånn, så vil det jo automatisk ikke bli like enkelt å bli tatt over av en klima
eller om det er palestina-aktivisme, eller hva det enn skal være, som er et slags substitutt. Og det er jo kanskje en av dem, det så vi jo veldig med invok-høyden som var, den har jo på en måte blitt litt tilbakelagt, men lever jo i beste velgående, om enn på litt sånn, litt på respiratorne, så er det det at den tankegangen om at du må mene det her, og hvis du ikke gjør det, så er du et fælt menneske,
Og da skal du kansleres, du kan ikke være med på det, du kan ikke være med på det. Og helst skal du miste jobben din, eller du får konsekvenser av å henges ut offentlig, spotte og spe. Og det er litt av det samme type opplegg da. Jeg tror vi har brytt oss litt ut av det, for folk blir veldig lei. Ja, altså jeg synes jo det ble veldig tydelig på debatten da jeg var med også, at det er sånn, det er farlig å ha et åpent sinn.
Jeg fikk direkte forklart at den åpenheten jeg har, den er farlig. Og for meg så blir jo det litt sånn, ok, så det beste er å ha en, han kalte det en sånn borgmur, som ikke slipper til alle stemmer. At det er en positiv ting. Det er det pressesøktemediene gjør. De sørger for at ikke alle slipper til, og det er riktig og bra.
Og for meg så er det noe, så tenker jeg at det er jo totalitært. Det er jo en av de fascistiske virkemidlene som jeg er redd. Virkelig redd. Jeg tenker jo at det er det som er farlig. Å ikke ha en åpen debatt hvor alle slipper til. Og selvfølgelig, hvis noen har helt sånne forkastelige, grusomme holdninger og meninger, så er jeg helt åpen
å overbevise om at folk flest vil ikke være enige i det. Det er jo ikke sånn at meninger er smittsomme. Bare man sier ting høyt som man mener, så skal alle sammen bare være enige om det, for det slipper jeg til. Hvis jeg hadde hatt en eller annen sånn der...
forferdelig menneskesyn, for eksempel. Jeg tror jo ikke det. Det er det som jeg synes er litt fascinerende. Hvis du har det, skal ikke du få lov til å si det? Så kan jo andre arrestere deg på det og si imot deg og si at sånn kan du ikke snakke. Dette er ikke greit. Jeg tror det er det som kommer til å bli konsekvensen hvis noen slipper til som absolutt ikke
liksom har aksepterte meninger da? Ja, og tror det, og jeg tror også det er to farer på en måte. På ene siden så er det at hvis du ikke får snakke, så får du ikke tenke. Du får ikke lov til å prøve ut ideene dine, eller du får snakke om ting, og det fører også til et veldig mye verre samfunn. For
Det fører også til at, og vi ser jo det veldig tydelig, at folk søker hele måten etter en internetsamfunn, hvor man da får bare bekreftelse hele tiden på akkurat den nischen du måtte være interessert i. For det finnes jo nischer for alt, på en måte. Hvis du er kjempeinteressert i det ene eller det andre, så finner du alltid millioner av folk som er enige med deg. Men på den andre siden er det også det at det er...
det er veldig farlig for dem, for media og for samfunnet vårt generelt, og det er en genuin bekymring jeg har også, er det at hvis du da lukker ut dem for lenge, så vil de bare bli mektigere.
Det var jo ikke sånn, altså... Det vil kanskje bli litt mer ekstrem også, for da blir det liksom i lukka samfunn man driver og diskuterer de tingene, hvis man ikke får lov til å ytre seg offentlig. Ja, og det betyr jo at alle sammen skal komme ut for ordet like mye på NRK-debatten, det er jo ikke det den snakker om. Men det er ingenting gærent med at noen møter opp og snakker, og så kan alle sammen kollektivt være enige om at han ikke er fornuftig.
Eller etter ennå. Men det skal ikke være sånn at vi må passe på at han der, han fra dokument, sånn som jeg da, at han ikke kommer på NRK-debatten, for det er forkastelig, sånn som var reaksjonen fra en del på venstre siden da jeg var der. At det var forferdelig at vi hele tatt hadde denne debatten, hvor alternative medier fikk muligheten til å stille spørsmål, kritiske spørsmål til andre deler av pressen, og de fikk gjøre det samme til oss. Det var farlig i seg selv. Og det er jo helt absurd.
Da er du redd for alt da. Da må du kontrollere absolutt alt, og det er det som er totalitært i det. Og jeg tror også at du blir mer ekstrem, for da vil du også bli mer bitter. Men du får også grobund for tankegangen din, for du blir faktisk holdt utenfor samfunnet. Og det tror jeg er veldig lite lurt. Og det fører til at samfunnet vår blir veldig mye verre på sikt. Det er jeg helt overbevist om.
Ja, men hvordan var det når du var med på debatten da? Fikk dere vite hva slags type kritiske spørsmål dere ville få tilbake? Nei.
Ikke noe særlig. Nei, fordi dere hadde lagt frem deres eksempler forkant, så dere forberedte motparten på hva slags type kritiske spørsmål de ville få, mens dere fikk ikke vite hva slags kritiske spørsmål dere ville få tilbake. Nei, og Fredrik Solvang måtte også holde en veldig lang disclaimer om at vi beklager at vi har dem her, men vi må ha dem her, for det er interessant.
Det var det jeg hørte da. Det var en veldig lang, sånn om presseetikk, og han hadde jo også en egen ekspert som forklarte hvordan presseforbundet var laget, hvordan reaktørforeninger synes det hadde tatt opp, og ingen som bryr seg et sekund egentlig, ikke sant? Uten noen veldig sære folk som meg da. Men det var, de fikk vite om det på forhånd, ja. Jeg fortalte jo, jeg ble jo ringt av en researcher på debatten, en veldig hyggelig fyr, og han lurte jo på, han har liksom ansvar for meg da.
Da ville han ha et par eksempler, for de ville ha det mest mulig konkret, den kritikken vi hadde. Jeg tror det var to forskjellige eksempler som jeg brukte. Det ene var det her famøse eksempelet med Nordfjoringa, som NRK da kalte dem fra Nordfjor, de tre karrene, to fra Somalia og en fra Afghanistan, som hadde gruppevoldtatt en 17 år gammel jente bak en rundball på et jorde i Nordfjor. Det var en helt forferdelig sak. Jeg har skrevet veldig mange krimssaker,
Og blitt ganske sånn desensitivisert til sånne type ting. Men det er noen saker som blir sånn at du får fysiske ubehager da. Uansett hvor mye du måtte. Så jeg har vært på møter med politifolk mange ganger og snakket om en del politifolk i dag i jobben da. Og jeg har så utrolig mye sympati med dem i hvordan de må sitte og etterforske mye av disse sakene. Det må være så brutalt. Jeg tror ikke jeg klarer å forstå engang. Men ja, så...
la frem den, om at de kalte dem det, for det er jo faktisk, de er fra Nordfjord, de er fra Somalia. Så det ble en veldig åpenbar kritikk. Jeg tror alle, hvis de tenker over det, stort sett er enige med den kritikken. Og det sa jo også NK at de gjorde en glipp, selv om de ikke hadde rettet opp det. Og så var det en andre ting, og det var noe som VG, VGs redaktør Gard Steyro, på en måte ikke forsto, la det som han ikke forsto.
Det var det at de slår fast at Trump angrep skjevesrettigheter i USA. Og det er helt fair, du kan beskrive det sånn at han er jo en konservativ, han er mot en del av de tingene som har vært i endring av situasjonen, så det er en helt grei beskrivelse. Men da brukte de som eksempel på de skjeve rettighetene. Det var blant annet at han ville forby kjønnskorrigende kirurgi på barn,
Så da er spørsmålet, mener VG, at det som er forbudt i Norge, nemlig å skjære i barn på grunn av kjønnskorrigering og kjønnsinkongruens, er noe som egentlig en rettighetssjeve bør ha. Og det vil jeg ikke de svarer på. For det er sånne type ting som de ville aldri ha latt det, hvis det hadde vært en journalist som hadde skrivet det motsatte, så hadde de aldri latt det skli gjennom. Men de er så blind for sin egen ideologi.
Veldig mange av dem som jobber i media, og jeg har jobbet i media selv, så jeg vet veldig mange hvordan de jobber. Og det blir en kultur hvor det er veldig venstrevidd, og det er en del dogma som du må på en måte gjenta. Og en av de tingene er at Trump er veldig, veldig, veldig feil. Og at alt som er positivt med Trump på en måte latterliggjøres eller forklares bort.
Hvis for eksempel økonomien går bra, så ville det utenom oss være sånn, ja, haha, den går egentlig ikke så bra. Eller, haha, Trump forstår ikke sine egne tall, eller han tar æren for noen andre, eller noe sånt. Hvis Obama hadde gjort det samme, så hadde det vært sånn, å, Obama er fantastisk. Og det er den her som går igjen og igjen og igjen. Og det blir veldig, det er også det som jeg mener illustrerer veldig godt på NRK-debatten, da.
Ja, det var jo litt det jeg også har tenkt, fordi jeg trodde jo at Trump var forferdelig homofob, at han ikke likte homofile, det er liksom det inntrykket jeg har fått gjennom norske medier da. Men så prøver jeg liksom å sjekke litt ut da, ok, men når er det han har vært det? Og jeg klarer jo egentlig ikke å finne noe.
Men han har jo vært kritisk til transpersoner, gjennom at han ikke syns at biologiske menn skal konkurrere mot kvinner, for eksempel. At han mener at kvinner må få lov til å slippe å ha da
i gåsøyene kvinner med penis i garderoben eller på toalettene, og at han ikke ønsker at barn skal få lov til å skifte kjønn. Ikke sant? Og det er vel sånn vi forholder oss til i Norge i dag. Og det er det jeg synes er litt rart, at han er hatefull da, mot transpersoner, fordi han ønsker egentlig å ha regler som vi har i Norge. Ja.
Men det å være kritisk til det er jo ikke det samme som å ha noe imot skjeve mennesker som blir en sekkebetegnelse på alt mulig. Fordi du kan være kritisk til det uten å ha noe imot homofile.
For hadde ikke han en sånn bryllup på sin egen på hjemme hos seg, liksom? På Mar-a-Lago? Var det ikke det? Og den der låta de driver og spiller hele tiden, den der YMCA, det er jo ikke som om han ikke har fått med seg at det er nærmest de homofiles hva skal jeg si...
Nasjonalsang nesten, ja, ikke sant? Å kødde med det og liksom... Det var i hvert fall det, sant? Det som er greia med den sangen da, det er veldig tydelig at de som fremfører den i den musikkvideoen... Ja, men inviterte han ikke dem til å... Jo, de var jo på Hans Rally i valgkampen og spilte den. Ja, ikke sant? Live. De tok jo comeback for å spille den. Så det er så merkelig at folk... Men folk flest i Norge tror jo at han har noe mot homofile, ikke sant? Ja.
Ja, det kan stemme det, at det er sånn man tenker. Ja, fordi man har sagt at han har noe imot skjeve, fordi han har en sånn retorikk da, som han i VG påstår, ikke sant? At han har en sånn hatfull retorikk mot skjeve da. Og så er han egentlig bare for norsk politikk på feltet, liksom. Det er jo noe med måten han olegger seg på, og jeg skjønner jo at folk kan reagere litt på det, og det er jo ikke sånn at han aldri sier eller gjør noe som er teit og dumt, men det som er fascinerende er hvordan man hele tiden konsekvent
er så imot alt han sier og gjør i alle sammenhenger. Når det er jo en grunn til at amerikanerne elsker han. Han er jo morsom, og han er litt sleivete, og han kan være frekk.
Og det er veldig unorskt å snakke sånn som han gjør i en del sammenhenger, men det virker som at folk flest nesten ikke skjønner humoren i mye av det greiene. Han mener jo ikke alt bukstavlig, det er jo litt mye fjas også innimellom. Ja, og vi er jo, altså sammenlignet med Jonas Garstøre, så blir han jo automatisk en veldig karakter, litt mer klovnete i den retningen.
Og i amerikansk politikk er også Trump utradisjonell på alle mulige måter. Men han har jo veldig mange amerikanske element ved seg, og vi må også huske på det at vi nordmenn har jo ingen av amerikanerne som bryr seg hva vi mener om deres land. Akkurat som jeg driter i hva amerikanerne måtte mene om det amerikanske, det norske valget.
Altså, hvorfor skal en eller annen sånn der, ja, Erik Løkke er en av mine beste eksempler på hvor du blir oppsest av Trump, og da er Trump det eneste du kan tenke på til slutt, og det har blitt en sånn, dessverre en sånn problem i debatten da. Men han er USA-ekspert som brukes da, veldig ofte, såkalt USA-ekspert. Og han...
Det er jo ingen i USA som noen gang har brydd seg om noen av hans meninger om USA. Akkurat som at hvis USA hadde brydd seg så mye om Norge, som vi bryr oss om i USA, noe som aldri kommer til å skje, så hadde jo vi en veldig sterk aversjon mot at de skulle ha en ekspert som satt og mente noe om våre valg her i Norge. Da hadde det jo vært litt sånn rekt finger til dem.
Fordi det er ikke noe de har noe med, de forstår ikke det, og vi kan heller ikke forventes å forstå det. Så vi må ha litt sånn respekt for andres landtilnærming, det betyr ikke at jeg ville gjort det samme som dem. Men akkurat som, jeg husker veldig godt det var, hvem var det, jo Carl Bildt, han tidligere utenriksministeren i Sverige, en arrogant svenske, sånn typisk arrogant svenske, en sånn elitefyr. Og han gikk ut og sa noe om at hvis tyskerne hadde invadert Sverige, så hadde de fått motstand.
Mens i stedet så fikk de jo bare, nordmennene klarte ikke å ha noe motstand mot tyskerne og sånn. Og det ble furore, altså Abid Raja gikk i fistel mot denne fyren. Og det var liksom ikke måte på. Rødt, FRP, alle sammen reagerte fullstendig med raseri mot denne her svensken. Og det er fordi det er en svenske som mener noe om oss og dem da, med dem hans historikk på...
under jordisk krig, så ville jeg kanskje holdt det litt stille. Men det er det der med å legge seg bort til andre, så vi forstår ikke at det er like relevant for USA da.
at vi har den, vi tror at vi skal være noen sånn selvutnevnte og ganske eksperter, og så vet vi ikke, vi driver hele tiden og sier at, å nei, amerikanene klarer ikke å finne Norge på et kart, ja ok, hvor mange klarer å finne Alabama på et kart? Eller Kentucky, eller Tennessee? Og alle de her delstaterne her, det er jo delstater som er mye større enn Norge, Alabama er cirka på samme størrelse befolkningsmessig, utenom det så er de større. Og da er det sånn, hvorfor skal de bry seg mer om oss enn om en av de femte delstaterne som er i sitt eget land?
Så det er veldig rart for meg at man sammenligner det sånn også. Ja, fordi Europa for dem er jo samme som USA er for oss. Man er kanskje ikke så opptatt av alle de ulike landene i Europa. De skjønner jo at det er litt forskjell i Norden og kanskje mer i Sør i Europa, liksom. Men
Det er jo et godt poeng det at hvem klarer å plassere alle de amerikanske statene? Det er jo noen som får til det, som har vært flinke å pugge på skolen, men likevel. Jeg har vært interessert hele mitt liv. Da jeg var 11 år så kjøpte jeg meg et amerikansk flagg for mine spørrepenger. Et sånt flagg som hadde vært flyttet over kongressen, altså det hadde vært oppe i kongressbyggingen. Kostet 1100 kroner, det var veldig mye penger for meg da.
Det var 11 år. Og jeg hadde sånn kart av USA med delstaterne, så jeg pugget dem. Så jeg kan dem ganske godt. Men det er jo fordi at jeg er veldig fascinert av landet og kulturen og alt det der. Det betyr ikke at jeg elsker alle ting de gjør.
Det er akkurat som at jeg elsker Norge, og så er det folk på venstresiden som jeg møter, ikke alle sammen på venstresiden, bare enkelte. Ja, enkelte. Enkelte på venstresiden. Som da sier at, ja, men hvorfor flytter du, eller hvorfor hater du landet ditt, ikke sant? Ja, det er helt absurd måte å tenke på. Men det er jo fordi at jeg vil at Norge skal gjøre det best mulig. For jeg elsker landet mitt, jeg elsker familien jeg har her, og jeg elsker
Historia av slektsrøtteren som går hundrevis av år tilbake, ikke sant? Hva de har gjort, og hva jeg står på skuldrene av, og hva som har blitt bygd opp, historien vår. Alt mulig. Og alle folkene som er her, hvor fantastisk fine folk vi har i Norge. Og så uansett hvor du drar i Norge, så er folk hyggelig og god og tillitsfull. Litt naiv noen ganger, nesten. Og så kan vi være litt innersluttet, men det klarer vi å jobbe litt med. Hvis du er hyggelig med folk, så er folk stort sett hyggelige tilbake.
Så det er egentlig et veldig fint land vi har, og det samme gjelder jo stort sett USA også. Og da er det sånn, jeg blir veldig fascinert av de folkene, og jeg synes ikke at, hvis du skal være USA-ekspert da for eksempel, så kunne det jo vært interessant om du hadde noe for nysgjerrighet i det landet du skal liksom være ekspert på. Og i hvert fall hadde en viss form for
sympatiforståelse for vanlige amerikaner og sånt. Men i stedet for så blir det mer en sånn der ja, du skal bare denge på en bestemt retning. Da blir det bare en sånn oppegøye.
Og det er totalt uinteressant. Ja, for det synes jeg er litt fascinerende. Det virker som at veldig mange av de USA-ekspertene ser ned på USA. Ja. Og ikke forstår hva folk flest er opptatt av, hvorfor de er opptatt av det de er opptatt av, hvorfor har Trump en sånn appell. Jeg synes ikke det er så veldig nysgjerrig et knyttet til det, for jeg har vært veldig nysgjerrig på det, nemlig fordi jeg har alltid tenkt at Trump er en hatfull, grusom person, fordi jeg har jo lest om det i norske medier, og har jo stolt på det, ikke sant?
Men med en gang du begynner å liksom se talene hans, så begynner du å leite etter, ja, når var det han sa de rasistiske tingene som han skal ha sagt. Nå har han jo vært ganske ufinn. Han har vært veldig stig mange. Ja, ikke sant? Sånn at jeg skjønner jo veldig godt at folk reagerer nå på måten han har olagt seg. Han kalte jo en eller annen dame for garbage, liksom. Altså, det er jo unødvendig.
det er jo ikke pent, uansett. Og også litt usakelig, kan man vel si. Så jeg skjønner jo den, men samtidig så er det noe med det, en del av de situasjonene han skal ha vært kvinnefintlig eller rasistisk eller sånn, så er ikke jeg enig i at han var det, hvis jeg skjønner. I noen av de situasjonene, i hvert fall. Ja.
Men akkurat med den, når hun kalte henne dama for garbage, da skal jeg ærlig innrømme at det var unødvendig. Møte så vite, altså. Jeg er ærlig, jeg synes ikke noen må kalle folk søppel uansett hvilken retning. Folk er ikke søppel uansett. Nei. Punktum. Men Ida Nåmar da, bare så det er sagt, som vi har snakket om her, det er jo etter den her massive svinjelen i somalske miljøer i Minnesota som har kommet fram, som er nå blitt oppe i...
80 milliarder norske kroner. Der de har svindlet ved å ta penger fra et sånt covid-ordning som skulle hjelpe barn å få mat hvis de ikke hadde penger til mat. Så de svindlet den ordningen, og så har de også brukt autismeordningen for å gi hverandre diagnoser, og så da få mer penger fra staten.
Så det har blitt avslørt, og folk kommer til å bli dømt for det, og hele greia. Og Ilana Omar da, som representerer det her som vanskelig distrikte i Minnesota, hun har jo blant annet ment at hun har sagt fortjent 9-11, altså 11. september. Hun har unnskyldt Al-Qaida. Hun har... Hun...
har vært en gjennomført anti-amerikansk, altså i ordets rette forstand, og er fra Somalia. Så jeg skjønner at hun er et yndet fiendebilde for Trump.
Men det er jo det som er interessant å finne ut av hvorfor sier han det, hva er det som skjer her? Ja, er det bare ren rasisme, eller er det kanskje noe med den dama da, som er forkastelig? Eller er det en avledingsmanøver for at nå er en stor krig på høyresiden i USA? Det hadde vært interessant, men det vet vi jo ikke noe om, for det er kanskje medier, eller norske medier klarer jo ikke å formidle det helt tatt, for de forstår ingenting av den
diskusjon som foregår der. Donald Trump, liket med veldig mange andre politikere, har jo brukt sånne type grep, og det kjenner jeg igjen fra politikken selv, at du er skvist opp i et hjørne. Hva gjør du? Jo, du går til angrep på et eller annet sånt som alle kan være, i din base, kan gjerne være enige i. Boris Johnson i Storbritannia hadde en sånn lignende sak. Da sammenlignet han kvinner i burka med søppelkassa.
Og da ble hele debatten om... Om det stedet? Yes. Som en avlønningsmaneuver? Ja, det er et genialt retorisk triks. Kan være. Det kan også slå veldig tilbake hvis du bomber litt da. Men det er jo sånne ting som er interessante, for det er jo ikke sånn at han... Men vi blir da opphengt i som om vi skal sitte her da, og egentlig være så moralsk sånn...
moralsk høye på oss selv at nei, en sånn retorikk på andre siden av Atlanteren, nei, off og lel vi kan jo ikke tenke og sånn det blir for mange lag med teater for min del da, for det er ikke sånn at Magnus Marsdal ikke får sove på natta fordi Atlanteren har kalt Ilan Omar for søppel, det blir for dumt til meg, men så skal de være så moralsk indignert, og det blir litt sånn i overkant mye teaterspill for min del da ja, nei, det er
Jeg skjønner det. Det er jo ikke kommet så tydelig frem alt det hun, dama, faktisk har spindlet med. Det er jo ikke der fokuset ligger nå. Så det er jo interessant det også, hvor de velger å legge fokus i dette her. For det er jo helt forferdelig, alt det hun har vært med på. Ja, og det som også har blitt rullet opp på hvordan... Vi vet jo ikke fasiten på alt enda, for det pågår i antiforskning. Men
Men det som er litt sånn snedig med norsk media, som jeg tror, jeg skal ikke oppå snakke bare om norsk media, men jeg tror de har en tendens til at de har adoptert som sin moralske paradigme, eller hva man skal kalle det da, det er offerhierarki. Så for de somalier da,
er innflyttere der, ikke sant? Innvandrere der, og de er da en helt fremmed kultur, og så videre og så videre, eksotisk eller hva man skal kalle det da, i vår sammenheng, så blir de utenom ansiktet offer som du da ikke skal kritisere for å ikke stigmatisere dem.
Og det er tankegangen veldig mye i media, altså veldig mange har argumentert lenge for det at du skal ikke identifisere kriminelle som gjør veldig grove handlinger, fordi at det kan være stigmatiserende. Akkurat som statistikken, det var jo, bare noen år siden så var det jo en stor skandal i SSB, hvor den påtroppende SSB-sjefen Kristine Meyer måtte gå, fordi hun ville fjerne en del av de innvandringsstatistikkene som var, fordi hun mente det var stigmatiserende.
Og det var en helt åpen, altså hun var en innvandringsliberaler, og det får jeg ikke lov til å være. Det er ikke noe galt i det, men jeg mener det er feil, men jeg må gjerne være det. Men hvis du da har holdninger om at, nei, fakta her, vi bør ikke publisere fakta om at det er under 20% av somalske kvinner som er helt isabelle, fordi det er stigmatiserende mot somalier, så blir det
Ja, vi må forholde oss til realiteten da. Ja, den er bare virkeligheten, og virkeligheten er noensett da. Ja, og så kan man jo se på hvorfor er det sånn, ikke sant? Hva er årsaken til det? Ja, og hvis du vil forbedre det da, så kan du i hvert fall ikke forbedre noe du ikke vet engang er et problem. Nei. Det er jo sånn, hvis du ikke da anerkjenner statistikken engang, så er det liksom...
For det må vi passe på at ingen føler seg for vondt i magen av at statistikken er sånn. Du kan ikke skjerme folk fra virkeligheten. Jeg er enig med deg. Hvis det er flere som ønsker å være hjemme med barna, for eksempel, det er litt mer tradisjonelle
tradwife, holdt jeg på å si, og de velger det selv, så tenker jeg jo at ja, det må du jo få lov til. Men samtidig, hvis det er litt sånn at man er hjemmeværende mot sin egen vilje, eller man ikke kan språket, eller det er andre utfordringer som gjør at det er vanskelig å komme ut i jobb, om det kommer av rasisme for eksempel, at det er derfor de ikke får seg jobb, altså det er jo sånne ting man kanskje kan finne ut av da, ikke sant? Er det selvvalgt? Hva er det for noe?
Så jeg tenker det at man ser jo ned på kvinner i Norge i dag som selv promoterer det å være tradisjonell hjemmeværende kvinne. Vi hadde jo en egen debatt om det også på debatten på NRK. Og da er det jo litt sånn at så er problemet at man ser ned på det da. At det skal være et problem at veldig mange fra Somalia av kvinner der ikke jobber.
Det er jo litt sånn... Hvorfor skulle det være stigmatiserende? Det er bare fakta. Fakta kan per def ikke være stigmatiserende, mener jeg da. Altså i seg selv. Hva du gjør med faktaene som eventuelt kan føre til det ene eller det andre. Men virkeligheten er det noenlagt sett det den er. Jeg mener at det er kjempesynt at en familie har mulighet til å prioritere barna når de er små. Men det betyr jo ikke selvfølgelig at en...
gruppe folk skal stort sett bare leve på nav i sin helhet. Det går ikke an. Hvis man får masse barn, så de er små, alltid er det noen små barn i familien. Ja, fordi det er jo kjempebra hvis
Hvis det hadde vært sånn at folk hadde sett bedre på at folk, eller egentlig også menn til en viss grad, menn i større grad kunne også hatt mer sånn. Det har ikke jeg noe mot. Jeg er jo veldig tradisjonell, og det er også min kone. Og jeg vet at når vi får barn, forhåpentligvis, så håper jeg jo inderlig at vi har økonomi og mulighet til at hun kan spesielt den første tida.
Jeg vet ikke hvor mange menn jeg har snakket med i Pappaparm som har fortalt om hvor ubrukelig de føler seg det første året. Fordi de har også ikke puppa. Det kommer liksom ikke unna uansett. I hvert fall ikke med melke. Ikke med melke, nei. Spesiellt ikke med melke.
Og jeg tror det er greit at vi har den forskjellen. Og det er noen ting som er, og så kan man velge å se bort fra det, sånn som vi gjør det i dagens samfunn. Men jeg tror at spesielt det første året, veldig viktig med mor, etterhvert så tror jeg også at det er viktig at man får tid sammen med ungene.
Og det skjer med en litt sånn backlash mot nå, at det er en god del som... Fordi det handler jo om at det er sånn ekstremt at du må enten være 100% som også jobber alle helgene du kan, og jobber og står på og står på. Og det skjer jo veldig mange som er sykemeldt, spesielt blant kvinner, veldig høy sykemeldingsgrad. Men på andre siden så må du bare sitte hjemme med unga.
Fordi det er en misforståelse, fordi det er jo ikke sånn at kvinner som tidligere heller, når de var sammen i større grad med ungene sine hjemme, så bare det er en drømme. De gjør jo masse. De må jo holde de her barna litt aktiv også, og gjøre forskjellige ting med dem, og stille hus, men også møte andre mennesker, ha sosial omgang med folk, ta med dem på ting, gjøre ting.
Og det tror jeg er veldig sunt, og jeg tror det er bra at det kommer en motreaksjon, for det er noen som merker det langt inni her, og så har vi undertrykt det lenge, men det er den naturlige greia vi har. Og jeg vet jo hvor mange damer som har sagt det veldig åpent også, hvor vondt det er, ikke bare det at de skal gå tilbake til jobb etter veldig kort tid, men også hvor vondt det er å sende dem i barnehage.
Og det er jo ikke sånn at vi skal alltid i enhver situasjon kun tenke på følelsene til mor. Men det er jo noe gærent når man gjør så mange ting som strider med det som man åpenbart skjønner er riktig, egentlig. Og jeg vet ikke helt om vi får de beste barna og de mest robuste voksne av å gjøre det vi gjør nå. For det ser i hvert fall ikke sånn ut basert på det vi har gjort de siste, ja, i min generasjonstid da. Vår generasjonstid.
Nei, vi ser jo det at barn og ungdom strever jo veldig, og
Spørsmålet er jo ja, var det kanskje bedre for barna å være lenger hjemme og ikke gå så lenge i barnehagen? Det er jo et litt sånt nytt eksperiment egentlig, fordi det var vel på 70-tallet at det begynte å bli mer og mer vanlig. At man skulle gå i barnehage og at alle fikk barnehageplass og sånn etterhvert. Ja, det kommer det egentlig litt senere. Altså barnehageforlike kommer ganske tidlig i 2000-tallet. Det var i hvert fall som ikke barnehage før, det var tre år før det. Jeg begynte i barnehage da jeg var tre år, for eksempel da.
Og fordi man så ikke på det, da var det mer enn førskole. Det var jo vanlig med dagmamma og sånn par og litt sånne ting. Og det var jo veldig mye mer vanlig at man hadde, og så hadde man jo større familier før det da. Så da hadde man jo bestemor som bodde
Jeg kommer fra litt sånn rurale områder i Trøndelag, og der er det jo veldig vanlig, har vært veldig vanlig i hvert fall, at beste mødre, beste foreldre kan ta mer vare på ungene på dagtid, og så kan foreldre gjøre jobb eller styre på, eller hva det enn det skulle være. Men der er det ofte mye mer visøren går, som det gamle samfunnet vårt, bare for to generasjoner siden, var mer eller mindre laget basert på.
stort sett i hvert fall, så var det at du hadde jo barna, og så hadde du selvfølgelig den voksne generasjonen, men så hadde du også en ekstra generasjon som bodde på gården, med kårhuset, og du hadde også andre familie i nærheten, og du hadde den her, jeg sier ikke at denne huset er perfekt, men jeg sier bare at vi var mye bedre på å samarbeide om ting før, uten at vi tenkte at staten skulle liksom komme og si at, nei, du kan ikke ha kontantstøtte og være hjemme,
Det burde du ikke ha, for det synes vi ikke noe om, men du kan ha dem i barnehagen eller noe sånt du kan dra på jobb, sånn at du får fire våkne timer med ungene dine før du skal legge dem, liksom. Maks.
Og det er jo det som veldig mange tror jeg nå kjenner på, at hvis begge er i arbeid, de må først rekke å kaste ungene inn i barnehagen om morgenen, som er stresset i seg selv, når alle andre også skal gjøre det. Og så skal de hente ut dem, og så er det bare å spise middag, og så er det et par timer, og så er det å legge seg for ungene, og så er de helt utkjørt selv også. Og det er den greia som er litt sånn at vi kanskje ikke lever akkurat sånn som vi bør. Og jeg tror ikke at du får det tryggeste og beste barndommen eller av det.
Men så har vi en annen ting her også, og det er at jeg er veldig usikker på hvor mye denne teknologien ødelegger for unga. Altså spesielt iPad og skjermbarn. Jeg tror at hvis du får det veldig tidlig, så kan det virkelig, virkelig ødelegge mye. For du blir så avhengig av alle de dopaminkildene som er veldig billig dopamin. Og da blir det jo veldig vanskelig å motivere seg til å gjøre noe som krever mye med innsats for å få samme dopamin senere da.
Så du kan jo bli litt sånn zombie av den eneste. Ja, det tror jeg. Og det har jo noe, hvis du tenker hvordan nervesystemet fungerer også, ikke sant? Fordi det utvikler seg jo i barndommen, alt dette her. Så jeg tror det kan være veldig skadelig. Det kan jo være noe av grunnen til at en del barn strever også med sånne type ADHD-symptomer, eller
Andre med sånne, hva skal jeg si, neurologiske plager da. Uten at jeg vet det sikkert. Mange for det som er deprimert eller angst og liksom, nevrotisk. Ja, ja, mye. Det er jo en del av disse tegnefilmen også som de ser på, det går veldig kjapt. Og det trigger fryktsenter i hjernen, ikke sant? Masse farger, masse bevegelse, kjempe kjappe skifter. Så de er jo helt sånn hypnotisert når de ser på det her, ikke sant? Ja.
Og selvfølgelig vil jo det påvirke noe i hjernen, åpenbart. Selvfølgelig. Det er jo helt sånn, du trygger jo alt av oppmerksomheten. Hvis du ser tilbake på hva vi så da vi var små, så var det Emil i Landeberget. Det er veldig sånn nepp og...
Ikke masse, det skjer jo ting, men det er ikke noe sånn, det er tempo, det er ikke sånn, hva er det man kaller det, frames per et eller annet. Altså når det skifter veldig i alt som skjer. Så noen av disse tegneseriene tror jeg er direkte skadelige på hjernutviklingen, rett og slett.
Det tror jeg du har veldig rett i, Silje. Jeg husker, jeg har ikke sånne store studier bak det her, men vi er en veldig stor familie. Min bror har seks barn. Så vi har alltid bodd sånn i, da jeg var liten, eller ganske liten, så bodde vi i et svært hus sammen. Ikke alle seks barna, for da måtte jeg komme inn. Men vi bodde sammen, og vi prøvde å hjelpe hverandre. Det har vært mange unger i en stor familie.
Og han eldste til min bror, han har sin egne barn nå. Så da det skulle passe min søster, så satte jeg på Kokomellen til han. Og det er en sånn der type serie. For det var det jeg hadde referanse til, for jeg hadde ikke passet unga på noen år da. Og da så jeg at hun ble helt hypnotisert. Og så ble jeg helt sånn, ikke en lyd, ingenting.
nesten umulig å kommunisere med også var det liten da, men det var veldig rart så vi slo av det, og så så vi på noe helt annet vi så på, jeg tror jeg satt på noe gamle country live konserter og sånt for det var noe som skjedde da, og så var det ganske greit, og vi ble veldig rolig av det men det er det med at veldig mange av de her seriene nå har min nevø da, som er faren de har bevisst sluttet med veldig mange av dem fordi det er så mye farger og så mye sånn øh
musikken også, og så de gjør jo sanga sånn som jurene på bussen, den er mye kjappere nå. De går rundt og rundt, ikke sant? Og så er det masse farger, masse karakterer, masse ting som skjer hele tiden. Så det blir sånn ekstrem dopaminer. Og det tror jeg du kan virkelig, du får en helt kjørt hjerne til det, egentlig. Ja, jeg tror ikke det er sunt i det hele tatt. Og det er jo også det at når du tar det der vekk fra dem, så blir det mye mer krakilske om det er en sånn type serie, eller om de ser på Emil i Landeberget.
Ja.
Du kunne ikke sette på pause en gang, egentlig. Nei, det kunne jeg ikke. Så det var jo helt annerledes. Jeg vet ikke, men jeg tror nok generelt, og det tror jeg flere og flere ser nå, og jeg håper jo at flere og flere foreldre er mer bevisst i dette her også, at man begrenser det i hvert fall litt. Hvis man ser på denne serien, så er det snakk om en episode, så ferdig med det, liksom. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min.
Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret.
Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. Men hvordan var barndommen din da? Du vokste opp på Bøgda? Ikke så Bøgda da. Jeg vokste opp på Skjørdalen, og jeg vokste opp i sentrum på Skjørdalen, så det var jo ikke sånn Bøgda-Bøgda. Men vi hadde jo mye familie som var mer Bøgda, så vi var mye oss sammen.
Nei, jeg vokste opp med alenemor i praksis. Jeg hadde jo selvfølgelig en far. Og hun jobbet mye. Men hun hadde dagmamma de første årene. Det husket jeg så mye av da. Og det at jeg hadde en ferdig dagmamma husker jeg at jeg sa ifra om. For jeg har alltid vært en sånn som gikk rett opp til folk og bare sa ifra. Ja. Så jeg har til min mors store fortvilelse alltid kommentert folk. Spurt folk. Og det gjør jeg fortsatt til en viss grad.
Det er bare at jeg har vært flinkere på å holde kjeft i riktig setting. Det er litt mer strategisk enn da du var... Litt mer sosial antenn enn da jeg var tre. Men jeg er ikke noe sånn blyg. Nei. Mamma brukte et eksempel, og det var sånn... Jeg skulle til legen en gang. For jeg har alltid vært veldig nysgjerrig på alt mulig ting. Jeg har alltid skadet meg masse, for jeg har holdt på med masse flere ting.
Så først jeg sa til, for jeg var veldig bilinteressert da jeg var liten, jeg har memorisert alle biler og alt mulig sånn, nå kan ikke jeg noe av det lenger, men det enda sånn. Så først jeg sa til legen da, det var det at, er det du som har den feite BMW-en på utsida, eller? Og da bare, hun ble jo helt sånn fra seg, og så bare, ja, det er jeg som har den BMW-en, ja. Ja, og da fikk jeg overtalt henne til å vise meg bilen etter legetimen.
Som liten kid. Så jeg var veldig nysgjerrig, og da skulle jeg se den bilden, for det var veldig spennende. Så jeg har alltid vært sånn, og de fleste hadde tenkt at jeg ikke kunne spørre om det, det hadde vært frekt, eller det hadde vært sånn. Men jeg gjorde det, og hun synes sikkert det var litt koselig. Du var jo litt stas da, at du hadde lyst til å se på bildene, sikkert. Sikkert nok også en liten kid, ikke sant? Men jeg vokste opp der jeg var helt vanlig gutt, skal jeg si. Jeg har alltid hatt interesse for...
Ja, alltid og alltid da. I starten så liker jeg bare krig og fotball og alt det vanlige der som små gutter gjør. Og mye likeslossing med min bror som er 14 år eldre enn meg. Så jeg har alltid hatt en litt sånn... Han har vært litt som blanding av delvis pappa noen ganger også. Så han er mitt store forbilde. Han er en fantastisk god mann. Han er rådmann i en kommunedag. Og veldig, veldig god bror. Og så etter hvert som jeg ble sånn...
Jeg tror jeg var ti. Vet ikke, jeg er fjerde klasse da, det er ti år, ikke sant? Jeg var mye sammen med min far i hvert fall, for han jobbet som journalist på Sjørdans Blad. Han var sportsjournalist, og så ble han sportsdirektør. Og han reiste veldig mye rundt på obskure idrettsorganiseringer og holdt med meg. Så da skrev vi saker fra ting. Enten det var håndball, eller det var skotthyll, hvis du vet hva det er. Du kastet en sånn greie på, det er liksom en sånn hesteskokasting da. Det er en svær greie i delen av Trondelag, har vært.
Og masse forskjellige trav og alt mulig. Jeg ble med på alt. Og så ble jeg veldig fascinert av kontoret han var på. For det skjedde jo masse. Og jeg ble villig å imitere det, ubevisst. Så jeg laget min egen avis da jeg gikk i fjerde klassen. Den het Stokmo-bladet. For da vi bodde på Stokmoen. Så da selgte vi avis til alle sammen. Så jeg ville alltid være journalist da jeg var liten. Og så kom politikken da jeg var 14-15 år. Og da...
ble jeg veldig interessert i politikk, for jeg fant ut at politikk også henger sammen med det her. Så likte jeg å diskutere, for det har jeg alltid gjort. Vi har alltid diskutert masse hjemme. Og vi har vært veldig uenige. Min far var jo da sosialist, gammel type, en industrisosialist. Min bror og mor har vært folkevalgte i FRP'er. Så det har vært veldig forskjell der. Og så mistet jeg min far da jeg var, det var natt til andre juledag da jeg var 13 år.
Så det var en sånn, nå ble det et veldig brått skift der, men det er en veldig rar opplevelse i den alderen. Og nå er det jo, ja det er lenge siden nå, det var 20 år siden han døde. Og det som er veldig rart med det er hvor fort voksen du blir når noe sånt skjer. For et eksempel var min, og det tror jeg hvis mamma ser det så tror jeg hun kommer til å kjenne seg igjen det, hun var helt forferdelig å gjøre lekser med. Hun ble veldig utålmodig av seg.
Mens pappa var veldig sånn fantastisk, tålmodig, rolig, pedagogisk. Alt gikk greit der. Så jeg dro alltid til pappa, så bodde han i en plass på mandag, og så gjorde jeg leksene for hele uka. Og så hadde jeg ro med det. Mens mamma var jo da helt motsatt. Så jeg mistet veldig mye av det som jeg egentlig skulle gjerne hatt med min far. Så det tror jeg nok har gjort at jeg er veldig opptatt av at når jeg får barn, så skal det være...
At begge foreldre har mulighet. De skal ha en far som er til stede. Og jeg er veldig svak for fedre som gjør en ordentlig innsats for ungene sine. Så jeg har en sånn soft spot på det greiene der. Og jeg er veldig glad for både min nøve og min bror som også er sånn. Fordi det er så...
Det har så mye betydning for en gutt å ha den fadersfiguren, men også den maskuline tilstedeværelsen. For det jeg husker er at min mor er jo, nå er hun ganske hard mor, hun er en ganske tøff dame, men det å oppfordre noen til å gå ut i verden og teste ting, utforske, gjøre de tingene som også fører til at du slår deg, eller at du feiler, eller går på trynet, dem er veldig mange fedre gode på.
Også er det sikkert ikke alle som er det, men det er veldig mange som er det. Og det tror jeg er noe av det viktigste vi kan gjøre for å unngå at ungene våre blir veldig redde for alt, bekymret for alt, og også det at de ikke får det fundamentet de trenger nå til å klare seg fint i verden. Så jeg vokste opp sånn, og jeg hadde egentlig en veldig god barndom. Har ingenting å klage på.
Jeg hadde det veldig fint. Jeg hadde fantastiske folk rundt meg. Og så er det... Jeg føler at jeg vokste opp litt i det gamle Norge, for det var fortsatt sånn at vi leka masse med bare tilfellige nabokids, og så var det bare ute i gata og leke. Og alle foreldre passet på hverandres unger der jeg vokste opp. Og det tror jeg nok er litt annerledes nå. Og jeg ser jo også stadig flere unger som trenger at foreldre passer på at de leker.
Altså at de ikke er like alene med andre barn. At de må vokse et sted. Og det tror jeg ødelegger veldig mye av den sunne dynamikken som er barn da. Så... Nei, jeg hadde egentlig en veldig fin barn da. Ja. Forferdelige ting også skjedde, men du lærer jo noe av det også. Altså jeg har jo... Nå har jeg hatt 20 år på prosess her, så hadde jeg spurt om 20 år siden, så hadde jeg svart annerledes. Men det er jo noe med det at du...
Jeg har alltid oppfattet det sånn at du kan ikke defineres utenfor hva som skjer med deg. Du må defineres utenfor hva du gjør med deg. Og både min uansett navn har veldig forskjellige bakgrunner og verdier av min mor og far. Så jeg har alltid hatt denne holdningen om at livet er urettferdig.
og du må håndtere det, og du må komme deg videre, og du må stå på. Og det må du gjøre uansett. Og så lenge du gjør ditt beste og står på, og du kan være stolt av det du har gjort, så er det liksom, da har du, da er det greit. Men det er jo litt viktig det du sier da, med litt den der maskuline energien, ikke sant? At man utfyller gjerne hverandre da, den feminine og den maskuline kraften i en familie, og
Som et barn er det sånn at mor er veldig viktig det første året, fordi du ammer og du trenger den nærheten og tryggheten. Men far blir jo ofte veldig viktig når man blir litt eldre. Og spesielt da, sånn tenåringstiden, hvor du var så uheldig og mistet din far. Det blir jo ekstra tøft i en sånn periode av livet, hvor han er spesielt viktig, tenker jeg da.
Ja, jeg er enig. Det var det verste tenkelige tidspunktet, tenker jeg da. Det er sikkert aldri et fint tidspunkt. Det er jo forferdelig uansett. Men det var bare sånn ekstra ille, og jeg kunne gjerne tenkt meg å ha vært unngjort med pubertet og litt sånn. For det er en veldig sånn rar periode av livet, og du prøver å finne ut av hva du vil og hvor du vil, og du trenger litt veiledning og gode råd fra noen som har vært ute vinternatt da. Og da er det en veldig fin anledning for en far å
Step up. Min mor har alltid vært ganske tøff. Hun har jo tatt flere roller for å være alene mor. Men uansett så er mamma, selv om hun er den tøffe som hun er, og hun er steinar på mange måter, men så er det det at hun er fortsatt den som gir deg en klem hvis du trenger det. Hun har veldig den feminine energinen.
mens en far skal ikke være først og fremst den som gir mest mulig klemmer på en måte da selv om det ikke er noe gærent å gi klemmer jeg har vokst opp i en klemmefamilie så det er ikke det, men det var bare en måte å beskrive det på jeg tror det er veldig godt av at
Jeg tror gutta for eksempel har veldig godt av at man leker slåss ordentlig, at man gjør sånne type ting, at man slår seg, at man tester ting, og det bør også jenter i større grad også gjøre. Jeg tror det er veldig positivt det, at man finner ut av sånt, fordi noe av det rareste jeg husker, jeg husker det på skolen også, det var en del som var litt mer skjermet av seg i sin familie, og litt mer forsiktige foreldre, og litt mer sånn. Og dem var ofte veldig rar, altså veldig awkward, på en måte du spilte fotball med dem, eller du snakket med dem, eller et eller annet, og så hadde de ikke samme
referansepunkter. De oppførte seg litt rart, de reagerte for mye på enkelte ting, og alt mulig sånne ting. Så det å få fungerende folk, det kan være greit i et samfunn, ja. Ja, det er nok ikke dumt. Jeg tror vi er på redd til å gjøre alle til pasienter deres, da. At alle har på en måte et behov. Ja, men så kan man tenke på hvordan er det da i barnehagen, liksom? Altså, hva...
Ja, altså da opplever man helt sikkert en del, hva skal jeg si, da får du jo sosialisert deg på et eller annet vis, på en annen måte enn hvis ikke, men det er jo liksom, det kommer jo på, ja, hva gjør du da hvis du ikke er i barnehagen, ikke sant? Sånn som med dere som var bare ute og lekte, og alle foreldre hadde litt ansvar for dere, ikke sant? At det var litt sånn fri flyt. Jeg vet ikke hvor tidlig dere begynte med det da, men...
I barnehagen så begynner man jo allerede som ettåring, altså det er jo veldig tidlig da. Jeg begynte jo da jeg var tre, som sagt. Jeg gikk også i en veldig bra barnehage, det heter Misjonsbarnehagen, sånn kristne barnehage. Men jeg tror det var en perfekt tidspunkt å vokse opp på, for jeg tror vi var veldig heldige fordi vi opplevde også den analoge verden. Jeg fikk mobiltelefon ganske tidlig, men det var jo en sånn murstein-telefon.
som jeg gav det ikke å ha med meg en gang, for det var alt for stor, eller alt for tung, og alt mulig sånn. Så var det det å forholde seg til en sånn høvelig tidsrom, det måtte være jeg er tilbake, men jeg holder på her, jeg er ute hele tiden. Det gjør meg alt mulig rart.
Og jeg var litt noe sånn som konstant gjorde noe farlig. Det er ikke noe sånn jeg var. Jeg driver og hopper fra ting, eller klatrer i 20 meter høye trær. Men det å være ute og møte folk og finne på ting og bare gjøre. Den kreativiteten som det innebar, den tror jeg er veldig, veldig sunn. Ja, bare gjøre alt det som faller deg inn med vennene dine. Og ikke ha den der skjermen som du kan leke med hele tiden. At du faktisk er nødt til å
forholde deg mer kanskje til andre mennesker og finne på ting at man finner på bare nye leker og ting å gjøre når man bare henger rundt med de andre kidsa liksom
Så det gjorde vi også, vi syklet mye rundt, jeg husker jeg bodde på et sånt tun, hvor det var mange andre barn, så det var jo også sånn der at vi var jo bare ute og lekte i gatene, men vi fikk jo ikke lov til å sykle utenfor det området med, det var tre sånne tun da, med sånn rekkehus, og så var det sånn lekeplass i midten liksom.
Så da bare hang vi jo rundt der, så når foreldrene skulle få tak i oss, måtte de bare gå rundt og leite og se hvor vi var, liksom. Ja, det er jo sånn. Så ringte de jo da ofte til de venninne jeg pleide å være med, ikke sant? Så visste hun jo liksom, ok, hvis hun ikke fant meg, så måtte hun bare ringe på hjemtelefonen til en av de hun tenkte at jeg sikkert var hos da, ikke sant? Så det var jo litt sånn, det var jo mye mer fritt, sånn sett. Og, ja...
Jeg tror også det med å løse konflikter. Vi ble veldig mye bedre på en del ting. Bedre enn, det vet jeg, men god på av at vi måtte forhandle om det spillet vi skulle holde på med.
Gull på med stadig leka. Alle driver med... Ja, det der er ikke lov, nå jukser du. Ja, helt det der. Jeg husker det var sånn... Jeg husker ikke om det var i barnehagen, men det var noen regler for sandkassa, ikke sant? Og så er det det der med at det kommer alltid en sånn kid som skal ødelegge, og så rive ned. Det er en stereotypisk situasjon.
Men hvis du da har et godt regelsystem, så har du andre som også sanksjonerer den adferden. Sånn at det ikke er hun lille jenta som bare vil sitte og bygge der, det er lille Greasi, at hun alltid får rive ned ting. Så du blir et samfunn nærmest av barn som prøver å finne ut av det her sammen. Og barn er jo oppsiktsvekkende oppegående, egentlig. Hvis du bare lar dem utfolde seg sånn. Men så kan de også da bli helt zombie-anærmest hvis du bare gir dem den skjermen. Og det er det som er skummelt.
For vi hadde ikke en skjermen. Og vi slapp jo å forholde oss til det. Så vi er veldig, veldig heldige. Ja, jeg føler meg veldig heldig. Jeg hadde jo mobiltelefon. Det gikk jeg vel på ungdomsskolen jeg fikk det. Men du kunne bare sende tekstmeldinger. Og etter hvert så kunne du spille Snake. Og så fikk jeg jo ikke... Nå høres du veldig gammel ut, Silje. Jeg er 38 år da. Så jeg er jo byr å bli litt opp i året. Og da...
Og så fikk jeg ikke smarttelefon før jeg hadde studert en stund, faktisk. Og så fikk jeg jo ikke Facebook før jeg var F1, jeg var russ.
Så det var jo, og vi hadde jo ikke Facebook på mobilen til å begynne med, ikke sant? Det var jo da bare på datamaskinen. Du husker Nettby og sånt? Jeg husker Nettby, ja. Men der var jeg ikke så veldig aktiv. Nei, det er bra. Ingen som har kommet bra utover. Men det er jo litt det da, så jeg slapper jo det der, ikke sant? Og jeg merker jo det som voksner meg, hvor vanskelig det kan være å regulere seg. Altså,
å regulere mobilbruken ikke drive på mobilen sent på kvelden før du skal legge deg det er jo hver gang jeg sitter på bussen eller på toget så sitter jeg med mobilen og man blir jo litt avhengig av det jeg merker jo med en gang jeg begynner å kjede meg litt så tar jeg den fram og gjør det helt automatisk også sjekker den hele tiden sånn at jeg tenker når jeg voksne meg
som ikke er vant til å ha den fra barndommen, har problemer med det, så tenker jeg hvordan skal vi forvente at tenåringene våre
skal regulere dette selv. Vi trenger jo noen grenser. Ja, spesielt etter en hel barndom hvor du bare har gjort en MSX, så har du vært stimulert så lenge. Her er en innsikt, for jeg har gjennomført på en måte forskningseksperiment, eller jeg har vært i en del av en forskningseksperiment på min egen el. For jeg har vært i fengsel, vil du si det? Ja, ja, ja, det har du. Jeg ble dømt for pendelboligen. En av som over 40 andre gjorde det samme feil, bare så det er 100%, men jeg har gjort min... Var du den eneste som ble dømt for det, eller? Av alle 40? Ja.
Så det ble tiltalt. Var det så mye verre det du gjorde da? Nei, det var jo ikke det. Et eksempel da, Hadia Tajik, hun forfalska en legekontrakt og innrømte selv. Hun overleverte også falske dokumenter til staten. Det ble ikke tiltalt. Og et mye større størrelseorden på beløpet. Hun leide også ut leiligheter. Alt dette er verifiserbare ting som ikke er noe hun vil også si at det er helt riktig.
og hun leide ut i Oslo sine leiligheter samtidig som hun da fikk det her i pendlerboligen. Og det var det flere andre, Torge Knag Fylkesnes i SV gjorde det samme. Så min grovhet i min sak var ikke... Men jeg tror det var enklere å ta meg, jeg tror det var enklere fordi jeg hadde ikke noen god dokumentasjon, jeg hadde gjort alt gærent, så det var ikke noe sånn. Jeg vedkjenner mine feil, absolutt, og jeg har bedt om tilgivelse, og jeg zoner min straff og betaler tilbake mer enn det. Så jeg har gjort absolutt alt som jeg skal gjøre, så...
Så det er helt riktig at jeg ble straffet, men det er bare litt rart at det var jeg nesten. Så jeg bruker å si at hvis jeg hadde vært medlem i Arbeiderpartiet, så hadde jeg ikke blitt dømt. Og det er jo litt sant, for det er ingen Arbeiderpartiet som ble dømt. Selv om det var flest som hadde gjort den type feil. Jeg tror det var politisk motivert, altså.
Jeg tror det var noe politisk motivert. Det er enklere å ta en som... Det er både det at jeg var i FRPM, det synes jeg var litt snedig, men også det at jeg hadde gått ut av politikken da jeg ble tatt. Jeg ble tiltatt mange år etterpå. Jeg var journalist i Trondre Aviser på tidspunktet. Og måten jeg ble gjort på var veldig rar også. Jeg ble tatt inn til avhør. Jeg trodde at avhøret fremstilte som om det var rutinemessig for alle som hadde gjort samme type feil.
Og så lang tid etterpå, lang tid, jeg trodde ikke det var noe sånn spesiell ting som skjedde i saken. Så bare bang, plutselig så er det, nei, nå er du faktisk siktet ordentlig på der. Og så kommer det en tiltale lang tid etter der igjen.
Så det var en veldig rar opplevelse. Men jeg skulle ikke vært foruten der. Altså utenom å måtte betale tilbake pengene. For jeg betalte tilbake over 400 000. Den dyreste løvheten i Norges historien per måned. Men det er noe sånn. Men jeg fikk jo sitte i fengsel. Og da fikk jeg sitte tre måneder på hverdagen fengsel først. Jeg fikk ni måneder straff.
Og det er jo folk som har fått Det er også noe som irriterer meg noe grænsløst personlig da Det er ikke at jeg fikk ni måneder Men det er folk som har gjort veldig grove ting Og fått like mye eller samme straff Altså sånn vold mot andre folk som er ganske grov Som likevel slipper unna med Tullestraff da Praksis Det er noe som personlig irriterer meg Men de tre månedene så fikk jeg ikke telefon Så det er litt snedig Fordi det Det var veldig ubehagelig Første uka
Jeg tok etter telefon hele tiden. For de måtte bare overleve telefonen, så var det ikke noe mer diskusjon med. Og så eneste måten å kommunisere med noen ut av, det var på en sånn telefonskiosk, akkurat som i amerikanske fengselsfilmer. Og der tok det jo noen dager til å få inn pengene på kontoen til telefonkortet. Så jeg fikk jo ikke ringt noe særlig. Jeg måtte jo da snakke med en av de andre innsatte om jeg kunne låne telefonen til han. Ellers hadde jeg ikke fått ringt kona mi på fire-fem dager. Så...
Du har veldig lite kommunikasjon nytt av. Du har TV-en som slås på etter arbeidstid. Der jeg jobber for alle hadde arbeidsplikt. Du skal jobbe på dagtid. Det er lav sikkerhet der da. Og så klokka 15 eller noe sånt, 16, så slås TV-en på. Og da har du et veldig begrenset utvalg av kanaler. Så jeg ble veldig glad i å se på Snooker, sånn billiard.
Det er jo History Channel som har et uendelig hav av Ancient Aliens-program, som jeg synes var helt... Ting har skjedd med TV. Det har vært veldig mye rart på TV-en. Og så har du jo selvfølgelig prøvd å få med litt nyheter og sånt, men det er veldig rart inni deg, fordi du har ikke tilgang på noen nyheter utenom det du hører på. Du kan jo ha med en egen radio, så jeg hørte jo litt på NRK. Jeg ble jo så irritert av å høre på NRK, uten å ha noe annet.
Men jeg hadde jo heldigvis kona mi som jeg kunne ringe og få litt ordentlig nyheter fra. Og så tok jeg meg litt artikler og sånt inn til meg når jeg kom på besøk. Men det å være uten telefon, det var først veldig ubehagelig, og så veldig godt. Jeg er veldig glad i å skrive, og jeg har ført ut dagbok, for jeg har tenkt å skrive bok ut av det. Ikke bare det, da. Men det var veldig mye artig historie, veldig mye snedige folk du møter i fengsel. Og så i kombinasjon med det, hva gjør du hvis du faktisk er inne i fengsel? For det tror jeg en del lurer litt på.
Og så har jeg veldig mye artig fra politikken og sånne ting som jeg har lyst til å fortelle. Så jeg har lyst til å lage en liten bok som er litt artig. Og ha litt mange fasitert, ja, mange deler av det seg. Men den mobilen, det ble veldig, veldig godt etter hvert altså. For det jeg endte opp med å sitte og tegne, tegnet jeg veldig mye av, for jeg hadde jo ikke noe foto. Så jeg ville få med, sånn at jeg kan beskrive det godt når jeg skal skrive om det senere.
Så da tegnet jeg brakka for eksempel i fengselet. Veldig praktisk sånn. Veldig mindsmått å tenke på. Men jeg tegnet det, jeg tegnet folk, og så tegnet jeg... Jeg tegnet mye folk, og så var det flere som i fengselet var tenns av Donald Trump. Så jeg tegnet Donald Trump. Og så var det en av dem som hengte opp det inn på rommet sitt på brakka. Så det tror jeg faktisk fortsatt henger der da. Vil jeg anta. Ja.
Men det var veldig godt. Jeg sov jo så godt ut, når jeg ble ferdig med den mobilavhengighetsgreia. Trolig rart, altså. Du får mye mer ro i kroppen, da. Og ikke jeg er veldig nervøs og stresset av meg, men det gjorde at jeg fikk mye mer ro. Og det var godt, altså. Jeg har jo bare vært fire dager uten, tror jeg det var, fire døgn.
For jeg var på sånn der pusteretreat. Nei, sikkert var du det. Ja, var det? Det var faktisk sykt deilig. Var det? Det er noe å fortelle om. Når var du her? Det var sånn Breathworks. Det var vel et års tid siden nå kanskje nærmer seg. Her i Norge? Her i Norge, ja.
Ja, det var vel med Jonas Magnus Støre, faktisk. Så det var veldig bra. Fikk en veldig ro. Og det var et helt døgn hvor du ikke fikk lov til å snakke med noen. Og du skulle gjøre alt sakte.
Så det var skikkelig sånn mindfulness-øvelse, på en måte. Og da var det sånn, du skulle ikke lese noe eller noe sånt heller, ikke sant? Det var liksom bare å være til stede i nuet. Og så hadde vi sånne ulike sånne breathworks, da, hvor vi bare liksom pustet på ulike måter,
for å kanskje liksom komme mer i kontakt med seg selv og sånn. Det er veldig alternativt, det er veldig alternativt, det er veldig spennende. Det er veldig fascinerende, ja. Ja, ja, ja, men jeg synes det var kjempe, kjempe, og det er jo ikke så alternativt heller, for vi vet jo hvor mye pust og hvor mye mindfulness har å si for hele kroppen vår, hele nervesystemet, altså det er masse forskning på det, så det er jo på en måte ikke så alternativt heller, hvis man skal være litt mer sånn, hva skal jeg si, øh,
selv om en del tar spiritualitet og åndelighet inn i det, på en måte. Men nei, det synes jeg var sykt deilig, og jeg sov sykt godt, og jeg trodde jeg kom til å bli stresset, og syntes det var veldig ubehagelig å ta et mobil hele tiden, og gjorde faktisk ikke det. Jeg hadde det kjempefint, og syntes det var utrolig deilig. Men da hadde jeg jo i forkant sagt fra til
mine nærmeste, og gitt beskjed om at nå er jeg liksom, nå må det ringe dette nummeret hvis det skulle skje noe alvorlig, liksom, men jeg er ikke tilgjengelig. Så det var egentlig veldig greit, altså. Ja, hvordan var effekten? Altså, det måtte jeg litt nysgjøre, Silje. Hvordan var effekten etterpå? Altså, i ettertid? Det som var kjipt var at jeg var rett til back on track til The All Thing, liksom. Det var ikke noe sånn at jeg var noe flinkere til å legge det noe mer vekk. For det var jo ikke sånn at jeg var noe flinkere til å legge det noe mer vekk.
for da var det masse jeg måtte ta igjen og alle inboxene mine var jo fulle og det var liksom masse jeg måtte ta igjen så det var jo litt slitsomt det var veldig deilig de fire dagene ja, det var veldig deilig de fire dagene så ja, nei jeg tror jeg måtte skaffe meg sånne automatiske svarer i disse inboxene på Instagram og på Facebook og sånn, for det er så mange som tar kontakt med meg og det er jo
Veldig hyggelig. Det er veldig mye folk som takker for det jeg gjør. Men så er det også veldig mange som ønsker å være med i podcasten min. Som forteller veldig mye om hvordan de har det. Og hva de skulle ønske at de kunne komme og snakke om. Og en del skjebner som har stått i mye tøft og...
Det opplever jeg mye av. Det er det jeg er veldig lei meg for, for jeg har ikke kapasitet til å ta tak i alt og sette meg inn i alles historie og sånn, for da gjør jeg jo ikke annet, ikke sant? Så det er jo trist
Så det er jo litt sånn tilfeldig hvem jeg kanskje tar med og ikke. Men det er jo mulig, en umulig oppgave. Og det er så mange som går inn i den greia der med å tenke at de skal ta unna absolutt alt, og ta alle saker og ta alle sånn. Men da brinner du deg helt ut, og så kommer du bare til å være borte plutselig. Da føler du deg etter noen. Nei, nettopp.
Så jeg tror man må bare gjøre sitt beste der Og så må man ta og sette noen grenser For ellers så ødelegger det deg helt Fordi sånn som med meg og da i dokument Så er det, jeg får tips hele tiden Og det er folk som ringer meg til alle døgnestider Og sånn sett så tar jeg telefon Så lenge jeg har mulighet Med den jeg hjelper meg med helt annerledes Men, og ikke minst på e-post Og meldinger og på TikTok Og Instagram og X Det er jeg ikke måtte på da Strømmen av meldinger
Men det er jo det at jeg lærte noe av Sylvie der. Og det var det at hun hadde en sånn teknikk hvor hun slo av en bryter på en måte. Og du bestemte seg for at det var nærmest som en bryter som du faktisk slo av. Og da var du av. Og hvis du gjør det så får du koblet deg ut på en måte da. Jeg er ikke like flink som hun er sikkert da. Men jeg prøver nå å gjøre det. Fordi hvis du... Hvis jeg ikke hadde gjort det så vet jeg jo det at jeg har også...
bare en tipslista min med forskjellige notater og forskjellige ting. For jeg prøver å organisere alt og passe på at alt blir følt opp på en lista. Jeg skulle vært litt mer organisert der. Jeg prøver å skrive opp til... Men nå har jeg sluttet i Bæren kommune, så det er litt mer tid til å gjøre det. For jeg har jo gjort dette her ved siden av full jobb. Det er jo litt mye da. Det blir mye da. Nå kanskje jeg kan sette
av en dag, og faktisk gå gjennom alle inboxene mine, og få ryddet opp litt, og organisert litt, og så tenke liksom, ok, disse her kan jeg kanskje ta tak i, og så sette på en liste
Sånn at jeg kommer tilbake til dem. For det er mange løse tråder her, hvor jeg måtte, å det skulle jeg ta tak i, men hvilken inbox var det igjen? Og så husker jeg ikke navnet, og så, åh, ja. Så det beklager jeg. Det er en del som bare glipper, rett og slett. Jeg skjønner veldig godt, og det er ikke noe jeg glemmer, og det beklager jeg veldig. Og det er jo, man prøver så godt man kan, men det som var poenget mitt var egentlig det at hvis jeg ville, så kunne jeg jobbet døgnet rundt med å skrive saker bare. Bare artikler hele tiden.
Så uendelige strømartikler med enten historier, ting som blir tipset om, saker som kommer opp. Og det er jo til dem som kommer med gode tips, og så prøver jeg å sende dem til noen andre hvis det ikke er rekt det selv. Men det er altså helt umulig å ta unna alt, fordi det er så stor strøm av ting. Og det merker jeg, tror jeg alle sammen kjenner litt på med nye strømmen som jeg også. At du på en måte føler at du nærmest bare så vidt berører overflaten av ting.
Fordi det er så mye informasjon hele tiden. Og det er litt av taktikken også da. Hvis man liksom skal... Jeg synes jo Susanne Hart er veldig god på det der. Hun var jo med på NRK-debatten hun var sammen med. At hun sier at media har gått fra å informere til å programmere. Det tror jeg nok er litt for mye sannhet i. Hun sier det på en måte som er litt sånn, oi, jeg tror folk burde tenke mer over det hun sier der.
Fordi det er, hvis du blir pushet av det samme narrativet hele tiden, om akkurat samme ting, så er det verdt å tenke over hvorfor gjør du det? Hva er det som er greia? Hvorfor gjør de det sånn? Og i veldig mange tilfeller så er det ikke sånn at
Veldig ofte så blir vi på den mer alternative siden, eller hva man skal kalle det. Den som ikke er med i skjemaet. Vi blir ofte sett på som konspirasjonsteoretikere. Men jeg er ikke på det sporet helt. Det er noen som sitter bak og bestemmer seg. Jeg tror ikke det er fem karer som har satt i et mørkt rom og bestemt seg for at de skal kun skrive om det her. Men folk og mennesker i organisasjoner har en tendens til når de organiserer seg å gå i samme retning.
Og de har også veldig sånn kulturer innen det, kanskje sånn at de bestemmer mye. Og i media så merket jeg det selv hvordan det var helt ubliv å stille spørsmål om enkelte ting. Eller å komme med helt andre innfallsvinkel. For da fikk du enten veldig mye kritikk i plenum, eller så er det at saken din aldri kommer på.
Og jeg har ikke opplevd så mye av det, men jeg har sett veldig mange som har opplevd det. Og da former du deg etter det. Da slutter du å pitche dem sakene her og komme med dem sakene. Fordi da vet du at da blir du uglesett. Og det er det verste vi mennesker vet, det å være på utsida av sånne ting. Det er helt grusomt. Og det å få kjeft i plenumet er også helt grusomt for oss. Så jeg tror det er det som gjør at det er så viktig at vi har sånne stemmer som... Jeg tror ting er veldig på endring, altså. Det skjer på tallene dine, Silje, men det skjer også...
Det skjer også på våre sendinger på Dokument. Det må jeg gjerne sjekke ut, forresten. Jeg har da livesending mandag til onsdag klokka ni. Og da har jeg med gjester av og til. Mest av alt så er det jo... Det er et snedig konsept, synes jeg. Jeg koser meg veldig med det. For jeg sender jo også rett fra kontoret mitt nå, da.
Før var det rett fra stua, altså med hunden min ved siden av. Og da er det sånn, før så kunne hunden bjeffe litt underveis, og det er litt sånn, det er helt uformelt. Jeg kommenterer litt på det som kommer inn på kommentarfeltet. Det har blitt veldig mye serier etter hvert da. Vi har også vært oppe i sånn 3000 direkte serier, pluss at det kommer masse folk etterpå, ikke sant? Og da er det mye folk. Og så er det det der med å gå igjennom nyhetsbildet.
Men også ting som jeg kommer på, eller som jeg har notert meg, og da er det fryktelig mye som enten opprører meg, eller som blir morsomt underveis, og da blir det en artig dynamikk, synes jeg. Jeg koser meg med folk, jeg liker folk, vet du. Ja. Så da er det litt sånn, jeg kanskje skulle ha blitt psykolog, egentlig. Ja, du skulle kanskje blitt det, snakke med folk dag etter dag. Jeg snakker med Espen. Ja, jeg snakker med Espen, ja.
Ja, men hva heter det programmet? Rett på sak heter det. Rett på sak, ja. Med litt humør og litt sånn. Men det er jo mest av alt artiklene jeg jobber mest med da. Det å finne saker og grave litt ordentlig og
Og mye krim. Det har blitt min nye forrige. Det har vært veldig mye jeg har skrevet om krim, altså om grove saker, om ting som skjer. Vi har jo sett en veldig, veldig utvikling av svenske kriminelle som har kommet til Norge, såkalt svenske kriminelle, som har kommet til Norge. Og vi har politi som sier rett ut at de sliter med å holde kontroll. Og det avverker seg stadig vekk. Vi har jo 13-åringer som kaster håndgrønn av det. Det er ikke noe som vi vokser opp med.
Nei. Kniv, og... Men det som mest bekymrer meg, personlig, på alle de her tingene, som tenker sånn, med barn, og hvordan han skal vokse opp, hvordan Norge vil se ut som 20 år, 30 år. Da er jeg jo bare 63 om 30 år, så jeg er ikke...
Det har betydning for meg i min levetid også. Og det er jo det at jeg gjennomsyrer så mange ting samtidig. Jeg skylder ikke på innvandrere eller noe sånt. Det er ikke det det handler om. Men det er kulturen vi er i stor endring av. Og at selvfølgelig vil hvem som bor i landet ha en sammenheng med hvordan landet blir. Det må man nesten kunne si. Og det jeg opplever der er at enten du er på skole. Hvis jeg fær til en utgangspunkt. Jeg husker det da jeg jobbet i Trøndavisa også.
Så jeg fikk til en utgangskommune og snakket med noen som jobber i skole, rektor, som forteller dem om voldsepisoder, mobbing av lærere, og grove handlinger som skjer nærmest på ukendelig basis, nesten uansett hvor lite og hvor rural den skolen er. Og det begynner å bli så mye av det. Og det gjennomstyrer veldig mye, og da blir det mer vold i andre retninger, da blir det mer narkotika, som vi også har sett blant til synlåtende oppegående folk også, mye mer narkotikabruk og mye mer...
Altså folk lever annerledes type liv, og vi har mindre bindinger mellom hverandre, og så alt brytes litt ned da, i mine øyne. Og så er det det at spesielt denne volden og det som vi som samfunn ikke lager for å håndtere, sånn som en ung person som kaster honger ned, det er ikke en forestilling tatt hensyn til i norsk lov. Fordi vi har en kriminal avvalg på 15 år.
Og vi har ikke en egen, vi har ikke tenkt sånn, håndgranater, det må vi ha en egen straffelov for. Det har aldri falt oss inn i det naive, koselige Norge da. Så vi har kommet over en helt ny virkelighet, og så har vi ikke noe, og det er merke til en skate for oss. For vi vil heller ikke gå vekk fra, og det er litt ærlig, gå vekk fra at vi skal være det åpne, koselige, litt uskyldige samfunnet vi egentlig er. Men i møte med liksom hardbarka, steinharde kriminelle som henretter en fyr utenfor Mossahallen, eller forsøker å henrette han, med ni skudd,
Døden ikke? Han døde ikke. Det er jo helt vanvittig at han ikke døde, men det er jo mirakuløst hvis han så overlevde han. Han ble jo veldig skadet. Han ble ødelagt for all tid. Ble hjerneskadet og alt. Men han klarte å overleve. Ni skudd på ni sekunder på Klossholm. Klokka fem når de holdt på å levere unga på trening i Mossalen. Så ble det en forsøk til å gjøre dette. Og da er det
Det har ikke vi tatt høyde fordeler, og da blir vårt straffesystem en slags vits, for det er enten enkelt å lure seg unna, de kan komme seg unna varetekt, de kan stikke av, de kan også zone ganske korte straffer sammenlignet med en eller andre.
Og da blir vi en hub da, for veldig mye kriminalitet som det går an å løse her i, for dem da, for det er jo pengene det handler om. Det er ikke sånn at de driver å rivalisere, det er ikke sånn at folk plutselig gidder å knivstikke hverandre helt uten idræt, det er jo vanligvis en konflikt bak det. Og da er det som oftest penger i den verdt, og grunnen til at de nå infiltrerer Norge, så stort sett sier jo politiet også, det gjør at de har fått et veldig lukrativt narkotikamarked.
Det er veldig svake narkotikamiljøer i Norge, de som leverer svake enkeltstående aktører. Enkel å danke ut for et stort fokstrått miljø her fra Sverige, for eksempel. Så da kan de ta ut dem, og så kommer det konkurrenter og kriger med dem, og da er du i gang. Og da er det gjeld som skal inndrives, og det har alle de her dynamikkene som dukker opp, og da er det masse folk som er villige til å bruke vold for en ganske liten sum.
Det er veldig mange ting som vi ikke har tenkt på. Det er at du kan rekruttere på en telegramgruppe, en 12-åring fra Sverige, som ikke har noe håp i livet sitt, kanskje ikke lever et kultliv, som kan få en lovnad om å få 50 000 kroner, eller 30 eller hva det er han får. Og så kan han gjennomføre oppdraget, om en ganske dårlig, så kan han jo få seneste å gjøre det oppdraget. Og så kan du bedrite å betale igjen etterpå, for du har din makt da.
Og så aspirerer jeg veldig mye av denne ungdomskulturen som er i en del av den miljøen. Jeg aspirerer jo mot det med enkle penger, kjappe penger, narkotika, damer, biler, våpen. Det glorifiseres jo. Så jeg tror vi er litt veldig på vei bort fra det som vi hadde. Og det er jo litt av det som jeg er mest bekymret for, for min egen del også. For
landet sin, og det er litt av grunnen til at jeg gikk over til dokument, at det er bare sånn, nei, nå gidder jeg ikke å bry meg om politisk korrekthet, og passe på at jeg ikke sier det, og jeg må passe på tidprogrammet der, og du må ikke si sånn. Det er bare sånn, nei, vet du hva, det her er verdt å kjempe for. Og jeg er veldig trua på det jeg kjemper for, da. Og det betyr ikke at jeg ser på alle andre som fiender, men det er mer det at det er verdt å bli kalt litt nazist eller fascist, eller hva det skulle være, da, for å få fram den sannheten.
For den er veldig viktig å få fram, og jeg synes det er så bra. Den gjengen som driver med den rettssikkerhetsgruppa nå, med Rodger og Vigdis og sånn, jeg synes at jeg kjenner ikke alle saker, men jeg vet bare at det er veldig bra at det kommer frem ting. At folk kan ta stilling til det selv.
For nå har vi jo vært narra i så lang tid. Altså enten det er covid, eller det er forklaringer om hvordan innvandring skulle fikse økonomien vår, eller at det skulle fikse eldrebølgen, eller hva det egentlig skulle være. Alt dette har vist seg å bare være humbug, i mine øyne. Ikke hele covid, da, men veldig mye av fortellingene vi fikk. Og det er så godt å se at folk nå ikke bryr seg like mye.
Og at folk tror å snakke sammen, da. Det er kanskje det viktigste. Det er min viktigste sak. Ja. Nei, men det er jo litt det jeg prøver her også, med denne podcasten. For folk til å snakke litt fritt, og ikke skulle arrestere alle på alt mulig, og så kan folk gjøre seg på en egen mening om det du sier, om det Hans Rustad sier, som også har vært her, og andre, ikke sant? Så...
Du er veldig kjærlig, tror jeg, og du også, Silje. Hans er ikke veldig enkel å intervjue. Hans går i alle retninger. For jeg snakker med han på sendingen hele tiden, så det vet jeg veldig godt. Og han er min sjef. Men det intervjuet der, det var en av de beste intervjuene jeg har gjort med Hans. Du stilte riktige spørsmål, så var du nysgjerrig, og du var ikke sånn konfronterende å ta han. Det var et skikkelig bra intervju med Hans.
Så det var veldig artig. Det er lurt å ha litt sånne, du er ganske en tålmodig type, sånn med mennesker i hvert fall, og det er lurt å ha noen sånne, fordi veldig mange av oss som har den journalist- inngangen, blir veldig ofte tålmodige. Vi har et spørsmål vi skal svare på, vi skal ha den i overskriften, det er sånne man ofte tenker, mens det å ha den i roa til å sette seg ned og finne ut av ting,
Da blir man klokere, tror jeg da. Har jeg fått se på. Ja, og nå har jo Hans vært her en gang til etter det intervjuet du har hørt. Jeg vet ikke om det blir like bra, men ja, så dere kan begynne med det første, så kan dere etterpå se på det andre, så får vi se. Jeg var litt trua på deg selv også. Ja, ja, ja. Men det kommer litt av på dagsforholdet også, det der da. Ja, det er sant, ja. Men, ja...
Jeg ønsker også å få frem sannheten, men alle har jo hver sin sannhet også. Det er jo ikke som om sannheten er to streker under svaret. Men en del er det. Ja, noen statistikk for eksempel. Ja, det er jo ganske sånn...
Det må vi stå ved, selv om noen synes det er ubehagelig. Og da blir det sånn, kvitter jeg tullet her. Ja, men det er så provoserende å sitte og bli hengt ut som transfob og alt mulig rart. Fobisk mot folk som ikke engang bryr meg om skal styre seg i denne retningen, og må gjøre hva de vil hvis de er voksne.
Men så skal jeg late som at kjønn er en slags spekter. Og når Bufdir kommer med en ny veileder, hvor de sier helt åpent at lærere og offentlige ansatte skal bruke et kjønnsnitralt språk. Du skal ikke lenger si mann, eller mannlig kjønnsorgan. Du skal si person med penis, eller kvinne med penis, eller mann med penis, eller hva noe annet. Eller med vagina.
Og det her er jo ikke bare forvirrende, det er jo en ideologi bak det. Altså det ødelegger jo alle muligheter til å definere noe som helst. Til slutt så vet du ikke hva en kvinne er, hva en mann er. Altså nå har vi jo sund fornuft enn så lenge. Men gjerne vasker du folk lenge nok med det der tullet her. Med sånne aktivister i bufter og lærere og...
alle mulige sånne figurer i offentlig forvaltning, så vil du jo til slutt ha en hel hug med folk som genuint tror at dette er sant. Og de skal lære unger at nei, du kan kjønnsidighetene, hvordan du kler deg, hvordan håret ditt er og sånn. Det er jo helt absurd.
Jeg tror jo ikke de fleste lærere nødvendigvis er så aktivistiske, sånn som det virker som en del av de som har skrevet noen av de lærebøkene virker å være. Takk Gud for det. For jeg tenker jo det at de fleste lærere har jo sund fornuft og klarer å formidle dette her på en litt mer ryddig måte enn det det blir formidlet i de bøkene. For det er jo faktisk ganske forvirrende. Det er i hvert fall ikke alderstilpasset.
Når de skriver hva er tredje til femte klasse, var jo denne boka Solaris, eller så var det fjerde og femte klasse, hvor det står den frasen du kom med der, hva du liker å leke med, hva du liker å ha på deg, hva slags hårfrisyre du har, har noe til hva slags kjønnsidentitet du har. Det tenker jeg, det kan du ikke fortelle en fjerde klassing uten at de blir litt sånn, hvis de da er...
La oss si det er en jente som liker å ha kort hår og liker å spille fotball og er litt det vi i gamle dager kalte guttjente eller tomboy, som er helt sånn naturlig å være. Du er fortsatt jente.
de kan du begynne å lure på da oi, kanskje jeg er gutt da og så blir det en sånn usikkerhet i det barnet som det barnet ikke hadde trengt å ha i det hele tatt ja, og det er bare skapt det er bare for å gjøre teorien til noen gjerninger i mitt hodet jo, jeg mener det jo, du skal få lov til å mene det det er helt greit jo, for det er en syk tankegang min mor var guttejente
Hun elsket alt fra herring til fotball, til alt å være med gutter og sånn. Hun var alltid sånn, kapsen bak frem, da det var trendy. Ja. En gang. Men...
Det betyr jo ikke at hun er en mann. Hun har jo født meg blant annet, så det er jo et veldig tydelig bevis på at hun ikke er det. Hun er en mor, og en kvinne, etter alle mulige definisjoner. Og så er det jo også veldig motstridende mot det som ble fortelt for bare noen få år siden, da Rosa Lego ikke, altså at det ikke var Rosa Lego var på en måte et problem, eller at Rosa Lego var markedsført mot jenter, var gære i seg selv, for det skal ikke være noe forskjell.
Og så fant man ut at det var jo bare en fjas, for selv om det finnes guttejenter og mer feminine gutter, så er det sånn at jevnt over er de aller fleste guttene like, i hvert fall når de er små barn, like andre ting enn jentene gjør. Og det er ikke noe gærent i det, det er bare sånn at du kan tvinge en gutte å leke med dokka hvis den ikke har lyst til det.
Eller det bør i hvert fall ikke gjøre det. Og hvis det er en gutt som liker å leke med dokker, så må han få lov til det. Jeg har ikke mot det. Og det er det som er så utrolig vondt, synes jeg. Fordi jeg ønsker jo bare at barn skal få være barn, og de skal få lov til å være så maskline og femeline som de til enhver tid føler seg, uten at det nødvendigvis trenger å bety at de er det motsatte kjønn av det de egentlig er. Nei, for det går ikke an.
annen å være det motsatte skjedd. Det jeg synes er så vondt er at vi har gått nesten tilbake til de gamle kjønnstereotopiene og skal tvinge det inn i en eller annen bås. Hvis du som gutt vil ha på deg elsa-kjole og synge ut
så er det litt sånn at det kan jo være at den gutten etter hvert på et eller annet tidspunkt, eller ikke, finner ut at ja, men jeg er bare en homofil gutt. Jeg er ikke jente, selv om jeg liker å gå med kjole. Ikke sant? Det er det som jeg tror at vi skader flere barn da, enn vi hjelper med å vanne ut begreper på den måten, og komme med sånne...
forvirrende beskrivelser av hva det er å være gutt og jente da som ikke har noe med biologien å gjøre det er bare konstruerte ting og jeg synes det er så rart det der med det du nevner der da et litt av greia for barn det å være nysgjerrig og finne ut av ting de er jo små så spiser de jo til og med liksom jord og det er en del av greia da finner du ut at jord ikke smaker noe så godt da, de fleste gjør i hvert fall det
Og så er det da, det er jo ikke sånn at du kan nekte unga å utforske verden helt. Det bør du i hvert fall ikke gjøre, for da blir de veldig, jeg vet ikke hva som skjer med dem, men jeg tror ikke det er bra for dem i hvert fall. Nei, det er ikke bra. Nei, jeg kan ikke skjønne. Det kan jeg si. Jeg tror det er veldig bra for barn å finne ut av ting innenfor visse rammer. Og da er det det å
Det kan jo sikkert være gutter som liker å ha på seg helsakjole, som du nevnte. Og så har ikke noe med at det var en fase for at man likte et eller annet, og så var det ferdig med det. Og så hvis man da har feil foreldre og feil lærere, så i teorien er du i gang med pubertetsblokkere før du rekker og
Og det er det som er så sjukt, fordi det det fører til nå, det er jo en nedgang nå de siste årene i henvendelse til den her helsestasjonen for kjønn i Oslo, som har fått på pokeren for å blant annet bruke hormonbehandling på barn uten selvfølgelig samtykke. Folk burde gå i fengsel for sånt man er. Genuint. Det er dritfarlig.
Og her har vi også i godhetens navn gjort veldig mange fæle ting som jeg tror folk kommer til å se stygt på etter tid. På grunn av masse suksessjon, at vi har bare blitt tatt med i blikket. Jeg har jo hele tiden tenkt at det er noen som er født i feil kjønnhånd, det er jeg på å si. Vi lærte om det på psykologistudiet, og jeg har vært ganske ukritisk til det, men
Men når jeg begynte å sette meg mer inn i det, det var jo da jeg begynte å bli litt bekymret. Fordi det med pubertetsblokkere, det å frata barn
identitetsutviklingen sin, for det er jo gjennom puberteten du utvikler kjønnsidentitet, seksualidentitet, du har veldig mye utvikling skjer da, kognitiv utvikling, identitetsutvikling, kjønnsutvikling, seksualitetsutvikling, alt skjer da, og du trenger de hormonene for at det skal skje, sånn som det skal. Hvis du bare stopper alt av hormonene, ja, selvfølgelig blir det barnet rolig,
Fordi du er jo litt emosjonelt ustabil, gjerne gjennom puberteten, naturlig nok. Det er en del av den prosessen du skal gjennom. Og problemet her med disse studiene, som de mener at de beviser at dette er best for noen barn, de har jo ingen kontrollgruppe. Så man aner jo ikke...
Hvordan det ville gått hvis de ikke hadde fått denne behandlingen. Hvis du har blitt fratatt puberteten din, du har jo ikke noen referansepunkt. Anger er jo et veldig komplisert konsept hvis du ikke vet hvordan det ville sett ut hvis du ikke hadde fått denne behandlingen. Hvor mange hadde funnet seg til rette
gjennom puberteten hvis de bare fikk litt tid på seg til å finne ut av hvem de er. For de kalte jo en pauseknapp. Det er det åpenbart ikke. Nei, du kan jo bli seriøs av det også. Hvis du går på det for lenge, ja. Ja, så kan du få alvorlige konsekvenser for din reproduktive egn senere. Det har jo vært gutter som har gått på dette her, begynte på det tidlig, og som da har angret seg og sluttet på det.
Men hvor penisen vokser jo ikke. Ikke sant? De har en barnepenis da, fordi det har gått for lenge på pubertetsblokker, og kanskje også da gått over på hormoner av den motsatte kjønn, og så er det jo, det kommer til et punkt hvor det er for sent, hvor du ikke kan få tilbake den
puberteten, for det er en sensitiv periode det må skje innenfor et visst aldersspenn for at den skal fungere som den skal da. Ja, selvfølgelig. Naturlig nok, ellers hadde det jo ikke vært som vi er da. Nei, så ja, det er... Men det er jo overgrep.
Jeg mener genuint. Jeg tenker at dette her er vår tids lobotomi. Du har en faggruppe, det er konsensus i den faggruppen at dette er kjempebra, det var det når det kom til lobotomien også. Vi alle var skjønt enige om det, og man storte på ekspertene og tenkte at de vet hva de driver med.
viste seg jo at de gjorde jo ikke det. Nei, de kjørte hakket inn i hodet på folk, og de kom unna med det. Foran folk, de gjorde det offentlig veldig mange ganger. Ja, det så kjempefint ut det. Det er helt sykt å tenke på tilbake til det de kommer til å gjøre her og da, og spesielt dem som
Det har vært hjerteløst og ondskapsfull nok til å gjennomføre kirurgiske inngrep også. Nå har vi ikke gjort det i Norge på barn, men ganske unge folk har jo blitt... Det er jo forbudt i Norge, men heldigvis da. Men i USA har det vært en del av dem. Og det at du fjerner brystene på en fellig ung jente. Det at du kan gjøre det som utdannet lege.
da håper jeg at du aldri noen gang får lov til å praktisere igjen, for det er genuint en av de fæleste jeg har sett. At du er så gjerne vasket av veldig mange av dem her, at de går i den siden og sier at det her er til det beste. Det er jo
Det er jo ikke det. Da har du en virkelighetsforfatning som ikke er i orden. Ja, og det er jo det Trump sier, og da blir han sett på som en hatefull transfob. Eller motskjeves, rett og slett. Ja, og det blir jo noe litt annet. Og det er det som er problemet, at når jeg sier disse tingene som fagperson også, så blir jeg sett på som hatefull, som at jeg har noe imot
mennesker som har en annen oppfattelse av kjønnsidentiteten sin enn det biologien tilsier. Det er jo sånn, nei, jeg har ingenting imot de menneskene som ønsker å leve som motsatt kjønn. Det jeg har noe imot er at jeg tror vi skader barn med den praksisen vi har hatt.
heldigvis så har det blitt mye strengere på det med pubertetsblokkene, nå får jo ikke helsestasjon for kjønn og seksualitet lov til å skrive ut pubertetsblokkene lenger, så det er jo Rikshospitalet som gjør, og der har de i hvert fall en litt lengre prosess hvor foreldrene må være med, og man må liksom finne litt ut av en del detaljer, og så blir det jo spennende å se hva liksom langtidskonsekvensene av dette vil bli da, og Kastrapporten sier jo det at
utenfor alt det de har sett på av den slags type behandling som har blitt gitt i England, så har de jo konkludert med at dette her er fortsatt eksperimentelt. Vi eksperimenterer ikke på barn. Nei, vi burde jo ikke det. Noen ganger så må man jo for så vidt, hvis det skal være medisiner man skal teste ut på barn, så må man jo det til en viss grad. Men så er jo spørsmålet her, ja, hva er hva her? Disse barna som er i den
statistisk sett så ser det jo helt like ut som alle andre barn i barn- og ungdomspsykiatrien. Så er jo spørsmålet, hva er hva her? Har de disse psykiske problemene fordi de er født i feil kjøkken?
kjønn eller kropp, eller er det et symptom på noe annet som man kanskje bør være litt oppmerksom på? Hva er da? Så det er jo det som er spørsmålet her, som jeg tenker at man må være litt mer trygg på og finne litt mer ruta før man begynner å gjøre inngrep og irreversibel behandling. Det som jeg synes var veldig interessant der, var det at jeg så på en veldig stor studie som var gjort i USA,
som går på mer enn bare det der da men det gikk på andelen som hadde depresjon når du var litt ung da og sånn angstrelaterte lilser
Ja, det var sikkert flere ting også. Jeg vet ikke om autisme var en del av det, men så var det også på sykehushelse da, og så på den andre siden så var det hvor mange identifiserte seg som homofil, som bifil, som trans, som ikke-binær, hva noe annet. Og så kikket du på byer og områder som var tradisjonelt konservative, og da mener jeg ikke bare politisk forstand, men sånn der det er flere som er gift, som bor sammen, som har tradisjonelle oppdragelser da.
Og kanskje også med et internasjonelt verdier. Kontra de store byene hvor det er veldig sånn... Liberalt? Ja, veldig liberalt. Jeg vil heller si at det er ikke liberalt, men holdningsløst nærmest. Og til slutt også den venstreside ideologi, for det er jo ikke liberalt egentlig å tvinge på. Det å gå rundt og slå folk i hodet med at du er transfob hver gang de er uenige med deg, det er ikke veldig liberalt. Nei, det er sant. Ikke urett sett forstand. Men da ser man det ingen økning hos dem.
hos de her konservative områdene. Altså ingen økning på noen av de her feltene, mens man ser det motsatte i andre familier. Og så virker det som det er på vei ned nå, for det har jo vært i, altså anger er jo som du sier veldig vanskelig å definere, men jeg tror at det var sikkert, det som er fascinerende her er jo hvor sosialt smittsomt det oppenbart er.
At det er mye ting som foregår mellom mennesker som er ikke veldig medfødt, sånn som at det kan bli en bølge av at folk identifiserer seg med noe som de aldri har hørt om for inntil et år siden. Sånn som det ikke blir nær, eller hva det skulle være da. Masse nye kjønnsidentiteter, eller hva man skal kalle det. Så har de plutselig dukket opp, og så forsvinner de jo like fort som de dukket opp.
I stor grad, jeg tror det tar litt tid og så forsvinner de. Fordi det er ikke noe som tilsier at det er noe kjøtt i det. Det er ikke noe mat i det. Det er ikke noe riktig. Så vil jo noen kanskje si at det er jo kanskje det i disse miljøene også, og de bare vil ikke identifisere seg som det, fordi de ikke er sosialt akseptert i disse mer konservative områdene. Ja, du kan jo si det, og jeg tror jo at det er bare tull. Men
Fordi det er ingenting som indikerer at homofile eller noen andre blir behandlet dårligere der. Sånn at tvert imot så ser det ut som alle sammen har det egentlig bedre. Altså psykisk helse er mye bedre også i de her områdene enn de andre. Og det her er korrigert også for demografisk etnisitet og alt mulig sånne ting. Og da tror jeg at det blir veldig rart å bare si at her har vi et område hvor det fortsatt er langt færre som har angst, langt færre som har depresjoner,
depresjon når de er ung. Ingen barn burde gå rundt og være deprimert. Det burde være en ambisjon for alle sammen å sette på liste til å gjøre at vi ikke har masse deprimerte barn som har det fælt. Det må jeg liksom...
Det at de ikke er sultne, på en måte, der må vi starte da. Og da, nei, i stedet for å møte dem med kjærlighet, så møter de dem med, nei, da er det dem som er intolerante og ferdig kristne konservative, grusomme folk som ikke lar dem være homofile, eller hva det er de skal gjøre da. Ja, og det er jo mange som tenker sånn da. Ja, men da ender du opp med at du aldri forstår hvorfor det ikke dasser i alle de her byene da.
Fordi det er jo et forferdelig, og det skjer i Norge også, det er jo ikke langt unna halvparten av unge jenter som er mellom en eller annen form for diagnose, eller en eller annen form for psykisk lidelse. Og det er jo gått opp som en rakett, siste generasjonen.
Bare på noen år har det økt ekstremt. Det er noe som ikke funker. Åpenbart. Da kan du tenke deg at her er det en annen gruppe der det ikke skjer. Det kan jo være verdt å se litt lønner på dem. Er det sånn i Norge også? Er det mindre psykisk helse? Jeg tror ikke det er gjort noen store studier på det. Nei.
vi klarer jo, alle som er konservative blir jo kalt ytterhøyre uansett, så vi har sikkert ikke fått igjennom definisjonen engang. Nei, det er jo interessant akkurat det der også, for det synes jeg også er veldig spesielt. Men de som er mest lykkelige og har det mest utifra det jeg har sett da det har vært diskusjoner om det for en del år tilbake, så var det jo de som er gift, og som, og kristne gjør det generelt veldig bra på alle sånne studier, at de har bedre psykisk helse, de er positivt,
Ja, har det bra. Så det merker jeg jo selv da, å være mer aktiv kristen. Det er min egen personlige greie da. Men det er jo min inngang til det. Det er mange veier til rom sikkert, men det er min inngang til det. Og så er det selvfølgelig å ha et grunnfundament, tror jeg, hjelper veldig mange da. Fordi det blir veldig rådvill, og det har skjedd veldig mange unge folk si, at de ikke har noe, enten at de ikke har noe fasit, men også at de ikke vet hva som...
De har ikke fått høre at det er feil eller det er riktig. Alt blir sånn flytende, liksom. Ja, hvem er du til å si at det er gærent, liksom, Sylje? Hvem er du til å si at det er feil?
Fordi alt er på en måte akseptert. Du må bare finne deg selv, eller hva noe enn. Ja, hvordan skal man finne seg selv hvis det er så mange alternativer der ute? Ja, da ender du opp med en sånn dyrking til slutt, og virker det som, av egentlig bare sex og hedonisme. Fordi det må du endre opp med i alle nettaviser, eller i alle sosiale medier og alt mulig. Det som selger er bare det til slutt.
Og så sitter vi alle sammen og synser og mener, og det er jo kjendiser som nå forteller om at de har vært utro, sånn at de får oppmerksomhet. Sant? Hvem hadde gjort det for ti år siden? Hvem hadde gått ut med å selv fortelle at jeg har vært et så fælt menneske at jeg får råd av noen med å være utro mot dem? Jeg synes det er så fælt, altså...
Nei, jeg gjør det bare for å få PR faktisk. Ja, og det er sånn åh, jeg får så vondt inni meg for jeg mister troen på mennesken noen ganger, fordi jeg har jo vært single lenge, ikke sant? Og det er så mange menn som er i seriøse forhold, som egentlig til synligheten også har det veldig bra som på en måte forventer eller tror at jeg da er interessert i
Å være et sånn, hva da? Elskerinne, eller sidesprang. Ja, virkelig det. Det skjer jo hele tiden. Og ikke bare det, men det er jo også sånn... Og menn som du kanskje har flørtet litt med også, så får du vite at... Oi, du er gift, liksom. Hvorfor visste ikke jeg det? Hæ?
Du blir jo skuffet da. Hva skjer egentlig? Sjekket opp også på byen og andre steder. Og så bare sånn, du er i forhold? Ok, ja. Du tror jeg er interessert i dette her liksom? Det sier jo noe om disse mennene da. Ja, det gjør det definitivt. Jeg er jo ikke interessert i en sånn mann. Nei, nei, nei, det skjønner jeg godt. Hvor skal jeg være til? Det er et rødt varselflagg med en gang. Ja, det er et ganske stort flagg.
Hvis du blir sjekket av på han som er gift, så er det ikke der du starter. Jeg tror nok ikke de har vært gift, men de har vært i seriøse forhold. Ja, men da skal man gifte seg. Ja, ja, selvfølgelig. Men det der er et symptom på akkurat det jeg snakker om. At det gjelder også damer og menn, at de da...
Jeg vet ikke hvor mange som har snakket åpent om det, at de deiter flere samtidig. Mhm.
Jeg tror ikke det er sunt heller. Selvfølgelig ikke det er sunt. Det er jo helt sykt. Jeg har så mange veninner. Jeg skal ligge med han her, og så skal jeg på date etterpå med en andre. Så tett er det. Hvis det ikke funker, så har jeg han her jeg kan stikke til. Da er det det jeg fucker. Jeg er helt enig med deg. Men jeg har jo også veninner som tenker at det er lurt å ikke...
å ha liksom flere deiter for da blir du ikke så skuffet hvis det ikke skulle funke med noen ene også og at du blir for involvert man kan vise den da du må bestelle for målet før du skal oppnå det det skal bli et forhold eller skal man ha noe hvis man bare har lyst til å ha tilfeldig sex de venninne mine som deiter flere samtidig de ønsker jo en stabil hvis de deiter flere da gjør de ikke det for det er ikke hva du sier det er hva du gjør
Jo, men de håper jo at en av disse er en de vil gå for, ikke sant? Ja, men hvordan skal du finne ut av det hvis du skal bare jo personligere karer da? Nei, det er et godt spørsmål. Ja, du får ikke jo liksom kjenne på noen av dem hvis du bare skal personligere på dem. Du må bli kjent med noen av dem, ikke sant? Og det er jo, jeg tror det er veldig rett i den, jeg husker som jeg er fra 50-tallet, jeg sier sånne ting da, men for å bare stå seg. Det er det at du må nesten bestemme deg for hva du vil, og da tenker jeg sånn, hvis du har lyst til å få barn og har lyst til å gifte deg og sånn, så...
Det er jo selvfølgelig sånn at du må bestemme deg for det, og så finne en mann som passer til deg. Og så tror jeg ikke at du finner en på datingappen noen gang. Nei, det har jeg sluttet med for lenge siden. Jeg har møtt min kone på datingappen.
Du gjorde det? På Tinder. Du møtte deg på Tinder? Jeg gjorde det. Så jeg er veldig heldig, så jeg sier mot meg selv her, men sånn som jeg ser utviklingen har vært, og de kompisene som jeg har som bruker det, så er det jo Sodoma-godmorra. Det er jo helt utrolig hva som skjer. Det er meldinger hele tiden om å bare møtes og ikke se seg igjen noen gang, bare for å ha tilfeldig sex. Jeg skjønner at det er spennende og morsomt og alt det der greiene her,
men du kan ikke bare holde på med det for da blir du bare helt tom inni det til slutt også. Ja, det tror jeg. Det tror jeg er noe spesielt av meg, i større grad. Menn kan sikkert holde på med det, men det bør vokse opp på et tidspunkt. Menn har ikke godt over å ikke ha ansvar. Det tror jeg er en av de verste delene av det med utviklingen som har vært hos menn. Vi ser jo at det er ganske mange negative statistikker på menn, og gutter spesielt.
så skal vi liksom ikke snakke om dem, for det er mer synd på damene da, og det er en diskusjon der. Men veldig mye av det stammer fra det at menn er helt avhengig av å ta ansvar, og veldig mye av gleden, og de store tingene, og det som heller er oppe, og de gidder å stå opp på morgenen. Alle de tingene er jo knyttet, vanligvis i hvert fall, når du begynner å bli voksen, så er det jo det knyttet til et ansvar du har.
Det er ikke knyttet til at du, yes, da får jeg ha tilfellig sex, eller jeg får liksom gjøre, dra på et guttetur eller hva noe annet skulle være, og det er morsomt det, for all del, men det er ikke det som fører til livet, og som fører til et verdifullt liv. Og så kan vi liksom ikke si lenger at det er et verdifullt liv å være gift og få barn og ha det bra og gjøre en jobb og stå på og ikke prøve
prøve å komme seg på jobb hver dag, ha en familie, ha kontakt med familien din selv om du er uenig med dem. Alle de her tingene som var helt åpenbart for en generasjon siden, det er jo noe som, nei, vi skal ikke diktere det, vi skal ikke legge oss bort i det. Men vi vet at enkelte ting er bedre enn andre ting.
Jeg klarer ikke heller å skjønne hvorfor jeg ikke skal si det. Det må være lov å si det. Her får du lov til å si alt. Her kan vi snakke om alt. Jeg kan være uenig med deg om noen ting, men det betyr jo ikke at du ikke skal få lov til å si det. Nei, nei, nei. Du må få lov til å ta feil lov til det. Ja, jeg må få lov til det. Men det er det, ja. Det er mange ting jeg har endret syn på etter å ha snakket med mange mennesker. Etter at jeg har reflektert litt mer rundt det, satt meg litt mer inn i ting. Jeg har endret meninger om masse ting.
Og jeg har enda syn på mange ting også, ikke sant? Det er farlig det å åpne sin. Ja, det har jeg hørt det. Skal jeg en ideologisk soldat nærmest? Det er det som er for langt. Ja, nei, men nå har vi snakket en stund. Da tror jeg kanskje vi kan begynne å runde av litt. Ikke ta av her nå og si noe helt sykt på slutt. Nei, men vi har vært inne mye nå. Veldig mye. Ja.
Det har vært en veldig stor glede. Og du har det så fint her i studio, Silje. Så herlig å være her. Og så har du en sånn god vibe med deg. Det er ikke alle som har. Du har en sånn veldig god, rolig... Du får fort til å snakke. Ja, det er hyggelig. Det er veldig kjekt å snakke med folk som
finne roen til å tørre å si hva de mener også, ikke sant? Og ikke være for reserverte. Det er veldig deilig å snakke med deg som bare sier det du mener, og er ferdig med det, liksom. Og så kan folk tenke hva de vil om det, og jeg tenker at det er ikke farlig. Det er ikke noe farlig det, i alle tatt. Tusen takk. Tusen hjertelig takk, Silje. Velkommen til Snakk med Silje. Hjertelig takk.
Mette Kalager er utdannet lege og er nå professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo og leder forskergruppen Klinisk effektforskning. Hun var en av de kritiske røstene...