10/3/2025

Grief in the Shadow of War: Supporting Ukraine's Bereaved. Guest: Dr. Svitlana Kominko

01:49

Psykologisk støtte for ukrainere påvirket av krigen fokuserer på å bearbeide sorg og fremme mental helse i krisetider.

24:48

Ukraina står overfor dyp intergenerasjonell trauma fra historiske konflikter, som former nasjonens motstandskraft og behovet for kollektive helingsprosesser.

Transkript

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for håndverkere. Og IT-selskaper. Og feskebåter. Og rideskoler. Og rørleggere. Og så passer TripleTex for regnskapsbyråer. Og make-up-artister. Og stylister. Og legekontorer. Da kommer det et lite stikk. Og så selvfølgelig for eiendomsmeglere. Ja, du har sikkert skjønt det nå. At alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no

Velkommen til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Jeg heter Tormod Malvinsæter, og jeg er host for i dag. Med meg i studiet har jeg min podcast-kompagnon. Jørgen Søndersen, ukrainisk kolumnist på Nettavisen, og leder av Norsk-Ukrainisk Fremskrittsassociasjon. Det er en stor fred å velkommen Svetlana Kominko til Ukrinapodden.

Takk for at du kom. Du er en kanadisk-ukrainsk psykolog med Ph.D. og du arbeider med grønnskjøp med familie og nærmeste som har forlatt noen i krig i Ukraina. God morgen alle. Jeg er veldig glad i å være her og å fortelle hva vi gjør. Ja, det er...

Det er et svært type arbeid, men det er ekstremt viktig og veldig meningsfullt.

Jeg kan forstå, som jeg sa før jeg presset på rekordbuttonen, at vi snakker mye om krig her i podcasten, og vi skriver mange artikler om krig, men vi snakker ikke nok om menneskespris og kost som går med det.

Hvordan gjør du ditt arbeid? Hva er ditt jobb? Vi begynte med å forbedre psykisk helse, kommunisk forståelse av psykisk helse til ukrainere som flyttet i krig og kom til Kanada om tre år siden. Vi har opplevd at det er en veldig stark korrelasjon mellom

deres integrasjon til en ny miljø og deres mentale og emosjonelle helse. Mange av dem har deres kjæreste som kjemper på frontlinene, hvilket betyr at de er konstant på telefonen, sjekker for messagerene, for de plussene. Pluss betyr at jeg er levende. Vi hadde en kjæreste i vår program som har deres kjæreste i russisk kaptivitet.

med ingen kommunikasjon i et veldig langt tid. Og dette er også gråten. Personen som ikke døde, som ikke ble dødd i krig, men det er ingen kommunikasjon. Det er enda dårligere, fordi du er i forhold til det unødvendige. Du vet ikke hva som skal skje. Ditt liv er på hold, fordi du vet ikke hva som skal skje.

om kjøret ditt, kjøret ditt eller fadret ditt kommer tilbake levende. Vi har over 80 000 ukrainske forholdsbefaltere som er misset på grunn av krigsoperasjoner. Og dette er en veldig vanskelig gruppe av mennesker som trenger hjelp.

For de kan ikke gå inn i grønne. Det er ingen klose. Det er ingen kropp. Er det en mulighet at noen av de 80.000 er i kaptivitet, og de vet ikke? Eller er de sannsynligvis døde? Jeg vil ikke si det, men hvis for en år eller mer det ikke er nyheter, og det ikke er noe, så er det sannsynligvis døde.

at disse forfatterne ikke er levende mer. Fordi det er mye lettere å finne ut om personen er i kaptivitet. Hvordan snakker du om trøndeligheten med familiene? Hvordan arbeider du med dem til å forbedre grivene?

Grif er en veldig naturlig respons til en uansett situasjon som vi alle møter i livet, snart eller senere. Død er bare enden av alle liv. Vi kan ikke forstå død. Vi sier i Canada at vi ikke kan forstå død og død. Og folk, vår høyre er faktisk viret til å forberede seg for det.

Men vi er ikke redde til å akseptere en trist død, noe uansett som skjer, og det er det vi har i Ukraina. Og det er ikke bare forholdsbefalinger på frontlinene, det er også siviler. Vi har hele familiene som gikk til bedre og ble død i deres bedre. Griftene og folkene som grifter, de har

En av deres behov er å ha vennløsninger av deres grønne. De kan alle grønne på en annen måte. Det er veldig unikt. For når vi løser vårt kjæreste, er det alltid en refleksjon på den sammenheng vi har med den personen. Og vi grønner fordi vi har kjæreste så mye.

Og skaden er så stor og dyp, at vår hjerte i griften er større enn oss i denne situasjonen, de første to månedene etter at vi løser våre kjæreste. Men med denne profesjonelle støtten, og vi tilbyr også mye trening, vi utvikler et utviklingsprogram hvor vi lærer,

Ukrainske psykologer, psykologer, veteraner, for det er ingen veteran i Ukraina som ikke har forlatt en komrade. De griver også. De griver også fordi de har forlatt hensynet. De som var vanskelig vundet, amputeer, de griver fordi de aldri vil være det samme igjen.

Og mange forløp som ukrainere opplever. Og det handler om menneskesupport. Bare å være der for dem. I griff er dette veldig viktig. De trenger ikke våre rekommendasjoner. De trenger et sikker sted. De trenger veldig indirekte kommunikasjon. Og de heler kommunikasjonen.

når de er i samfunnet med folk som har samme opplevelse. Så hva vi gjør, vi tar dem til Karpassian Mountains. Vi designerer et program, det er et femdagsprogram, og de arbeider under kofasilitasjon av mine kolleger. Og nå er disse kofasilitasjonene sammen.

Mothers that lost their sons or wives that lost their husbands, but they are psychologists. They went through training, and what they do, they transform their grief into profession. And many... It's interesting that research confirms the same, that when you start to help someone, you continue to heal yourself. So suddenly...

You can construct a new sense for yourself. Yes, you lost your husband, your daughter, your father. You lost the most precious person in your life. You cannot change that. It's impossible to change that. The Russian enemy kills only body, but the love remains in our heart, and we can slowly try to

Vi kan løse skaden og løse mer sted for kjærlighet og gratituden. Det er det vi gjør. Vi lærer dem, vi gir dem til å dele om opplevelsen. De kan være ...

som har veldig kontradiktive følelser. Og noen ganger spør de: "Skal du tenke deg gøy? Jeg føler dette i dag. Skal du tenke deg gøy? Nei, du er ikke gøy. Dette er bare en veldig uansett reaksjon til en ekstraordinær vand som skjedde til deg. Du er normal." Og validasjon og normalisering av de der følelsene

Det er en helhet i seg selv. Jeg tror det ikke er en klar ansvar på hvordan det er normalt å reagere når man griser eller når man har forlatt noen man har forlatt. Det er ingen standarder, ingen resepiser. Det er ingen forløpende for det. Du kan ikke gå til din sjekke, familiedoktor og spørre for preskrips. Nei. Men samtidig er det en fint prosess, fordi det er et refleks på vårt kjærlighet.

Og det er ikke noe... Noen ganger minimerer eller devaluerer forløpene og hva vi føler når vi griner. Og de sier, wow, det er allerede to år. Kom igjen. Du er ung, ikke sant? Du kan bli møtt igjen, eller du kan ha en annen barn, eller du kan adopte en barn. Nei.

Dette gjør en situasjon for en grått person enda dårligere. For det betyr at hvem som er i denne cirkelen, ikke forstår smerten inni. Ingen rekommendasjoner, ingen resepiser. Tiden ikke heler. Dette er den største myfen vi kan ha. Men en menneskelig, genuint støtte,

være der for dem, hvis du ikke er en profesjonal, ikke bare en venn eller en familiemedlem. Hvis ikke, så er det profesjonal hjelp tilgjengelig. Det er det vi prøver å bygge. Det er en droppe i pakket. Men hver gang jeg kommer, og de første to dager, vi grønner sammen. Men når jeg går bort, og når de går hjem, de er som søster. De smiler, de synger, de danser.

Og disse kommunene fortsetter å leve. De støtter hverandre. Og det er det mest fint du kan gjøre. De kan se lyset på enden av den døde tunnelen.

Er det noen forskjell på hvordan du prosesserer grivene i Ukraina under kriget enn hvordan du brukte det før? Da du var psykolog i Kanada i fredstid, måtte du endre noen av dine prosesser? Måtte du jobbe annerledes? For dette er en omgivende, vanskelige konflikt.

Ukraina var ikke ferdig for krig. Vi har ikke en system i Ukraina som støtter folk i krig. Du har det i Norge, og jeg har sekt det. De fleste servisene er runnet av offentlige helseautoriter, eller NGO-er. De er i Norge, selvfølgelig, veldig lignende i engelsk. Men Ukraina har ikke det.

Og grunnen til at jeg begynte å gjøre dette slik arbeid, var fordi jeg fem år siden møtte meg selv en unnådelig smerte etter at jeg hadde forlatt de mest kjære menneskene i livet. En etter en annen. En etter en annen. Og takk til kanadenske grønnskapskonsulatører og støttegrupper, ble jeg i stedet for å klippe ut av min døgknall.

Nå vet jeg fra min egen opplevelse og arbeidet med grønne i Ukraina at dette er mulig. For meg er det nå min nye skjønne at jeg har konstruert for meg selv ikke å gå ganske. Det er veldig helhjelmende fordi grønne kommer i veier.

Så lenge jeg lever, vet jeg at det kommer i veier. Det samme for de som kommer til våre program. Vi snakker åpenbart om det. Du må være veldig ærlig. Etter dette slik forløp, blir vi veldig vanskelige. Vi føler at

om noen ikke er genuene. Fordi vi er for sensitiv. Men det gjør oss også mer kompassionerte. Og det er det vi prøver å ta med til de som vil bry seg om livet deres og hjelpe ukrainske mennesker i krig under krigstiden. At hvis vi kan støtte hverandre, så har Ukraina en mulighet for posttraumatisk utbytte som en nasjon.

Hvordan er

psykologi utgjort i Ukraina, for hvis du har et stereotyp om hva skal jeg si? Øst-Europa og USSR, snakking om følelser og psykologi, er ikke noe av de topp...

ting som du kombinerer med de landene. Hvordan er det? Takk for denne interessante spørsmålen. Jeg ble bort i sovjet-tiden, og jeg begynte skolen i Ukraina, da det var stadig sovjet-Ukraina. Og da jeg graderte...

Og folk spurte meg hva jeg skulle gjøre. Jeg sa at jeg var psykolog. Hva? Men siden da har mange ting endret. Traumaterapist, psykolog, sosiale arbeidere.

De jobber også på frontlinjen for å redde sannheten av ukrainske mennesker. Depressjon og uro går opp, opp, opp. Og om griften, så trenger man ikke noen som blir dødd eller død i familien.

Den globale ukrainske kommuniteten og ukrainskene i Ukraina, innen Ukraina, de har grunnet for å løpe av deres drømmer, av hva de hadde planlagt å gjøre i fremtiden. Det er ingen sikkerhet. Det er ingen sikkerhet. Du føler ikke seg sikker. Hvor enn du går. Du vet ikke om du skal våre opp i morgen. Så det er mange, mange lager. Og det er

Jeg vil si at nå er folk mer åpne til å spørre for hjelp. Ikke mann, jeg tror at mann er mer åpne. Men jo yngre mann er, desto mer åpne de er til å spørre for hjelp og til å dele. Så det er virkelig noe som forandrer. Men de er alle brunnet ut, fordi det er veldig tøft arbeid for dem også.

Jeg har sett folk, spesielt folk som arbeider med posttraumatisk stress fra krig, snakke om noe som var annerledes, for eksempel World War II og senere krig, spesielt USA-forskning, at en av problemerene etter Vietnam-kriget var at da veteraner kom hjem, de steg inn i en krigsforskning,

Det var som å være en alien, fordi USA-synligheten ikke har opplevd det de har opplevd. Det var en massiv utstyr. Men etter 2. verdenskriget var det så mange veteraner at det ble normalisert. Tror du det er noe som kan hjelpe veteraner i denne kriget i Ukraina? At dette er en krig som hele synligheten har gått gjennom, så de ikke møter noen som ikke forstår det?

at de har vært en del av noe veldig dramatisk. Takk, det er veldig viktig. Jeg så på dataene om hva som skjedde i Vietnam, og det som surpistet meg var at de fleste soldater døde av adduksjon. Ja.

different health problems and suicide. Then on the battlefield. But we are talking about different era. Now we have social media. Now we can change the culture, right? The perception. So I think the society in Ukraine is more ready to be part of that transition over.

eller reintegrasjon av veteraner som kommer hjem. Og det er 1,2 millioner soldater, militære, som jobber i armene og definerer Ukraina. 1,2 millioner. Dette er stort. Og hvis vi fortsetter med det vi gjør, og skaler det, så har vi håp. Og jeg synes at denne typen av arbeid som vi gjør,

It has to be a part of educational system, of healthcare system. Every community needs to have professionals who can be there for them. And that's what our Ministry of Veterans Affairs is trying to do, making that change. I guess it's also maybe easier for the people that's affected by the war in Ukraine to kind of

for å forstå hvorfor de gikk gjennom det, enn for soldater i Vietnam som kanskje kjøpte en krig som de ikke forstod på den andre siden av globet. Men i Ukraina er det, jeg tror, at det er mer klart hvorfor de må kjøpe. Ja, ja, exakt. Og traumanformert kjærlighet er en relativt ny oppgave. Den eksisterte ikke. Fordi det er en...

Det er veldig viktig å utvikle psyko-utviklingsprogram. Da du vet hva som skjer for deg, at dette er normalt, så bare å respondere til dette traumatiske eventet, eller et seriøst av eventene som du har hatt, normaliseringen, validasjonen av det, hjelper deg til å ha den selvtaken. Dette er ok, ikke sant? Dette er en normal prosess.

Her er det ressurser som jeg kan bruke og fortsette min helse.

Du snakket om det du kaller ministeriet for veteraner. Jeg vet at det kommer til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til å komme til

Gjør det nok forvaltning i Ukraina? Hvor stor fokus er det på vetsker og deres bøsene? Jeg tror at siden det er fullskalig invasjon, er det noen av de første prioriteringene å hjelpe forvaltninger. Det er militære støtte. Da kriget begynte i 2014, droppet jeg alt, og jeg gikk til Ukraina. Jeg volunteerte i militære hospitaler i åtte måneder.

Jeg så det først, da vi fikk amputeren til Vankovara for rehabiliteringsprogram. De fortalte oss da: "Vær ikke bange over våre kropparer. Hjelp oss til å få mer ekspertis til Ukraina, så vår tro og hjerte kan bli heltet." Det var det vi prøvde å gjøre.

Denne typen arbeid er fortsatt understimert. Jeg gjør dette på grunn av min egen opplevelse. Jeg var der, jeg vet hvor dyrt det er. Jeg forstår også nå at da min forfatter ble dødt foran min forfatter i 1946 av sovjetene, så jeg hennes stat

Jeg forstod ikke, jeg var bare en lille jemmel. Men hun var ikke emosjonellt til alle sine barn. Hun levde i denne smerten uten noen ressurser for å få hjelp. Det er derfor vi må gjøre dette arbeidet, for hvis vi ikke gjør det, så blir det intergenerasjonalt trauma, som blir passet på unge mennesker og barn.

And if we hope that Ukraine would be rebuilt and prosperous, if we won't do this, nobody would. We won't have people to do this kind of work. That's why it's important. When you talk about intergenerational trauma, is there something that is part of Ukrainian culture and society? I think about, first you had Holodomor, and then after that,

Sovjet- og nazitrupper gikk tilbake og tilbake over Ukraina flere ganger, og de nødvendige dødene er bare horrende. Er det eksperiense av døde børn, er det noe som har gjort dem mer forberedt for en situasjon som denne, eller mer?

Er de mindre forberedte? Er dette trauma på toppen av trauma? Hvordan har historien påvirket dem? - Takk. I 20-tallet i historien, har ukrainiske mennesker forfattet seg fra alle krigene og Stalins oppfølgelser og mye mer. Vi snakker om millioner og millioner av mennesker. Det er ingen familie i Ukraina som ikke ble påvirket av det.

Jeg tror det har gjort oss tøffere, og jeg tror vi er mer forberedte. For jeg har levd i Kanada de siste 20 årene, og det er et land som ikke vet alt om det. Og når jeg tenker på det, når Mr. Trump, hans narrativ er nå veldig sammenlignet til hva Putin sier til Ukraina, Mr. Trump gjør til Kanada, men hvis noe

Jeg vet ikke om kanadene er klar for det. Den siste krigene deres var kriget på 1812 eller noe sånt. Ja, vi er mer resiliens, det er sikkert. Og samtidig kollektivisme. Vi er en veldig kollektivistisk samfunn. Og for oss å helse sammen fra vondene av krig, det er en direksjon vi alle må ta.

Veteranser å helse med veteranser, vittneser å helse med vittneser, barn som har forlatt deres foreldre å helse sammen. Vi må bygge disse kommunene, ikke sant? Det vil bli større. De som ser oss på YouTube vil se at vi har en stor ukrainsk flagge på bordet, som du har tatt med deg. Kan du fortelle oss om flaggen?

Dette er en veldig spesiell flagg som er signert av morter som har forlatt sine barn på jobb. Det er veldig spesielt for meg hver gang jeg fokuserer et program. Vi gjør dette. Jeg har bare en med meg. Og jeg er veldig takknemlig for at du spør dette spørsmålet, for vi snakker ikke om noe abstrakt her. Vi snakker om

Hver menneske som går gjennom dette, har veldig ufølgelig forhold. Veldig ufølgelig forhold. Parental grønne og parentalsløsning, det er den mest devasterte opplevelsen du kan ha. Dette er ikke rett for foreldre å si godbyte til deres barn. Og mange ukrainere hadde bare en barn, hvilket betyr at

Hvordan kan du konstruere denne nye sannheten om det ikke er noe fremtid, det er ingen forventninger, ingenting, ikke sant? Og du må fortsatt lære å leve med dine forløp. Og det er det vi prøver å gjøre. Hvis noen vil støtte oss, har vi skrevet en plattform for internasjonale kampanjer «Heal a Mother's Heart».

Det er healing.maplehopefoundation.org og det er ulike måter hvordan din publikum kan hjelpe og vi vil være glade for deg. Vi kan putte det i show notes på Spotify. Hvilke messager skriver de? Love Ukraine. Dette er vanskelig, men du må snakke i mikrofonen mens du leser.

Love Ukraine? Love Ukraine. Also some messages are the phrases of the defenders that were killed. And they are just repeating like, situation is not super good, but under control. And that's the nickname of a son, Hodor, who was in Azov. And she just used what he said.

what he used to say, a text from Mariupol. Don't doubt, Ukraine will be forever. Thank you for your support. Please fight and never give up. Only together we can win. Yes, fight and God will help us. Ukraine prevails and

forteller folk i Kanada at vi er gråtefulde. Men det er interessant, for disse er morter som har forlatt barn, og de skriver fortsatt at de bør kjøpe. Og jeg tror det er... For vi snakker mye om om det er en fjellsynsregjering. Ukraina må gi opp territoriet. Om livet som vil bli spredt.

Men jeg forstår at disse menneskene som har gitt bort barnet deres, hvis det territorium er givet opp, hvis Ukraina er givet bort, det betyr at deres gitt var... For ingenting. For ingenting. Så det må være en stor gruppe mennesker i Ukraina som ville være veldig uansett hvis territoriumet bare ble givet bort. Ja, og det er exakt det. Prisen de...

De har betalt for det, og de vil leve med den prisen til resten av livet. Å forløpe områder og plutselig stoppe ... Først og fremst, skal russene bare ta en brekk. De skal bli større, og de kommer tilbake igjen. Dette handler ikke om områder, men om å døde på vår identitet, vårt hjerte.

Og da jeg jobbet med disse kvinnerne, så lærte jeg mye av dem. Det er fantastisk. Målene som kunne stå og få barn og sønner som dette, det er noe innen dem, ikke sant? Og jeg får mye av dette type arbeid. De er veldig sterke.

Hvor viktig er det

Because you spoke about the missing people. How important is it in Ukrainian culture to have a grave to go to? Because we visited the military graveyard in Lviv last year, and it was very different from Norwegian culture because of all the stuff that people put on their graves. You could sort of understand who this person was by looking at what was on their grave. There was like...

doller eller kjøkkener eller køkkener av kaffe. Så jeg følte at de ulike gravene fortalte en historie om hvem denne personen var. Og å ha denne muligheten til å komme til gravene og å fortsette ritualene, det er veldig hel. For de som ikke har denne muligheten, det er veldig traumatisk. Og hva vårt

De har skrevet sine egne ritualer. Jeg hadde en kvinne, en mor av en sønn som ble dødd, og kroppen ble aldri tilgjort til henne. De var ikke i stedet for å ha en funer, ingenting. De har også løst et hjem i Mariupol. De har løst flere. Så hva gjorde de? De har plantet en tråd på balkonen deres.

og da bygget gav dem det, så plantet de det i parken. Så det er deres sted. Det er ingen graver, men de har en trøy som er i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst i minst

hvor du kan sitte og vente. Men det er veldig symbolisk, og det er også et sted for alle å forstå at det er tusen av dem som jeg gleder meg til. Jeg tror vi må la deg gå nå, fordi du har en møte du må tage med, men er det noe vi ikke har snakket om som du vil nevne? Jeg tror vi kan snakke mye om det.

Jeg vil være takknemlig om du kan skrive noe om at vi trenger støtte. Vi er ikke fondsført av noen regjering eller organisasjon. Vi er vanlige, vanlige mennesker som har fulltidige jobb og prøver å hjelpe med å skrive fond. Det er veien vi vil. Vi kan, ikke sant?

I just want to thank you so much for coming to Ukraina Podden and sharing your insights with us. It was a very, for me, very touching talk. Like it really, yeah, it was...

Det har virkelig touchet meg, historiene du fortalte om hvordan kriget forvirrer kvinner og familier av de som er forlatt i kriget, og også de som er fortalte, men kanskje har en klipp eller en øye. Jeg synes det var veldig touchende, og jeg er opptatt av arbeidet du gjør. Jeg vil kanskje slutte med en positiv note, fordi

Død og gris er litt stigmatiserte temaer. Vi vil ikke snakke om det. Men ingenting hører på verdensvalget så stort som død. Og det jeg vil si er å leve ditt liv i dag til det fulleste. Kjære hverandre, være grått, støtte hverandre. Vær ikke til en spesifikk moment. Liv i dag.

Lignende

3/19/2024

Ukrainapodden

The risks of sailing in the Black Sea. Gjest: Oleg Grygoriuk

In todays episode we talk with Oleg Grygoriuk, chairman of Ukrainian trade union MTWTU, comparable to the Norwegian Sjømannsforbundet. We talk about the risks of sailing in the Black Sea, Russian ships in Norwegian ports and the barbarian aggression from Russia.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/8/2024

Ukrainapodden

Ukraina med ny spesialenhet, sykehus bombet, og hvordan er stemningen i Ukraina nå? Gjest: Generalsekretær i Fritt Ukraina, Natalia Golis

I dagens episode tar vi en lang prat med generalsekretær i Fritt Ukraina, Natalia Golis.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/15/2025

Ukrainapodden

Ukraina med nytt langtrekkende selvprodusert kryssermissil og intervju med dokumentarist Simon Gade Olsen

I dagens episode får du siste nytt fra frontlinjen, både den i Russland og den i Ukraina. Dagens gjest er dokumentarist Simon Gade Olsen som jobber med en dokumentarfilm om krigen i Ukraina. Han har vært i landet flere ganger de siste tre årene for å dokumentere arbeidet til frivillige sanitetssoldater. Der har han sett og opplevd mye dramatisk, og hos Ukrainapodden forteller han mer om hva han ønsker å vise fram med filmen, samt om opplevelsene han har hatt så langt.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/25/2025

Ukrainapodden

Natalia Golis om droner, dødskult og lokalmedienes makt

Vi får besøk av Natalia Golis, generalsekretær i Fritt Ukraina, som nylig returnerte fra sin 26. reise til Ukraina etter fullskalainvasjonen. Sammen med vertene Tormod Malvin Sæther og Jørn Sund-Henriksen, gir Golis et unikt innblikk i den komplekse hverdagen ved frontlinjen. Vi dykker ned i den «dobbeltheten» som preger byer som Kramatorsk, der sivil hverdag møter militær realitet. Golis deler observasjoner om det økende samarbeidet mellom ukrainske militærenheter, ledet av en ny generasjon dyktige kommandører. Episoden belyser Ukrainas presserende behov for kjøretøy, droner og avanserte elektroniske krigføringssystemer (EW-systemer) som «redder liv og reduserer kostnader» i kampen mot russiske droner. Videre utforskes den strategiske betydningen av Pokrovske, diskusjonen rundt stridsvogners rolle i moderne krigføring, og utfordringene knyttet til rekruttering og mobiliseringsalder. Vi tar også opp Russlands «dødskult»-mentalitet og hvordan hybridkrigføring påvirker alt fra informasjonsflyt til valg i Moldova. Vi får også høre om lokalmedienes avgjørende rolle og Norges betydelige bidrag gjennom organisasjoner som Fritt Ukraina. En episode fylt med rå innsikt og en sterk oppfordring til fortsatt støtte.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/21/2023

Ukrainapodden

Russland rykker fram, droneangrep mot Moskva og hvordan kan skadde norske veteraner hjelpe Ukraina? Gjest: Kjetil Bragstad

I torsdagens episode tar vi for oss siste nytt fra fronten, det inkluderer russisk fremgang ved Bakhmut, og et droneangrep mot Moskva fylke. Dagens gjest er Kjetil Bragstad, generalsekretær i Veteranforbundet Skadde i Internasjonale Operasjoner (SIOPS). Bragstad mistet selv bestevennen og en fot i Afghanistan. Han mener skadde veteraner er en viktig ressurs, både for Ukraina i Norge, og har møtt flere skadde ukrainske soldater som er på opptrening i Norge.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/1/2025

Ukrainapodden

Hva er veien videre etter katastrofemøtet i Det hvite hus? Gjest: Iver B. Neumann

Sjokkbølgene går gjennom Europa etter det katastrofale møtet mellom president Zelenskyj og Trump. Hva betyr det at USA ser ut til å trekke seg fra Ukraina-støtten, og at visepresidenten anklages for å spre russisk propaganda? Tormod og Jørn diskuterer det dramatiske døgnet, og diskuterer om Norge og Europa må forberede seg på å stå alene. Er EU-medlemskap Norges eneste vei ut? Og hvordan kan vi best støtte Ukraina nå? Mot slutten av episoden (etter cirka 43.30) får vi en analyse fra Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, som gir sitt perspektiv på USAs svekkede lederskap, likhetstrekkene mellom Trump og Putin, og behovet for europeisk samhold. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/17/2024

Ukrainapodden

Tor Fredrik Müller og Paal Christian Mowinckel fra HMM Helsehjelp har skaffet helsehjelp til Ukraina for 150 millioner kroner

Tor Fredrik Müller og Paal Christian Mowinckel driver HMM Helsehjelp sammen, en veldedig organisasjon som donerer helsehjelp til Ukraina. De har holdt på siden mars 2022, men vært lite i media. I dagens episode som er spilt inn torsdag under Arendalsuka tar Tormod og Jørn en prat med de to ildsjelene for å få vite mer om den enorme innsatsen de har lagt ned. Vil du sjekke ut arbeidet deres er hjemmesiden deres her: https://www.helsehjelp-ukraina.no/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/17/2024

Ukrainapodden

Nytt ukrainsk laservåpen and mental health for Ukrainian servicemen. Guests: Olena Zashko, Francis Farrell and Magnus Lindström

Watch «Can You Hear Me? The Invisible Battles of Ukrainian Military Medics» on Youtube here. Today's episode starts in Norwegian, where Jørn and Tormod go through the latest news from Russia's war on Ukraine. We talk about Russian advances, Ukrainian counterattacks, North Korean soldiers and a new Ukrainian laser weapon. The second half of the broadcast, starting around the 32-minute mark, features a conversation with Olena Zashko, Francis Farrell and Magnus Lindström, who have made the documentary film «Can You Hear Me? The Invisible Battles of Ukrainian Military Medics» Support independent journalism in Ukraine here. Support psychological rehabilitation of ukrainan military medics here.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laddar