Ukraina med nytt langtrekkende selvprodusert kryssermissil og intervju med dokumentarist Simon Gade Olsen
Ukrainapodden diskuterer krigen i Ukraina, inkludert Ukrainas nye langtrekkende kryssermissil, Long Neptune, og et intervju med dokumentaristen Simon Gade Olsen. Olsen beskriver sitt arbeid med en dokumentarfilm om krigen, og fokuserer på utenlandske hjelpearbeidere. De diskuterer også risikoen disse hjelpearbeiderne tar, og de utfordringene knyttet til medisinsk behandling i krigstid.
00:00
TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer for alle typer virksomheter i Norge.
08:47
Ny modifisert JDAM-bomber til Ukraina kan bli mindre sårbare for russisk elektronisk krigføring, mens dokumentarist forteller om erfaringer fra krigen.
15:01
Podcasten diskuterer ulike typer humanitærarbeidere i Ukraina, deres motivasjoner, og betydningen av mobil helsehjelp i krigssoner.
22:43
Utforsk utfordringer og sikkerhetsprosedyrer for journalister som arbeider nær frontlinjen i Ukraina under pågående conflict.
30:09
Podcasten diskuterer viktigheten av IT-sikkerhet i krig, opplevelser av tap, og unike perspektiver på krigen i Ukraina.
Transkript
Nevnt i episoden
Ukraina
Landet hvor krigen foregår, hovedfokus for podcasten.
Russland
Landet som invaderte Ukraina, hovedaktør i krigen.
Long Neptune
Ukrainas nye kryssermissil, et viktig våpen i krigen.
Simon Gade Olsen
Dokumentarist som intervjues i podcasten, lager film om krigen.
Kursk
Et sted hvor ukrainske styrker har trukket seg tilbake.
Bakmut
Et sted med intense kamper, hvor en norsk hjelpearbeider ble skadet.
Donald Trump
Nevnes i sammenheng med påstander om ukrainske tap.
Deep State
Ukrainsk analysegruppe som bekrefter tilbaketrekking.
Lyman
Et sted hvor Russland har hatt et lite angrep.
Tuapse
Russisk by hvor et oljeraffineri ble angrepet med Long Neptune.
Neptun
Opprinnelig ukrainsk sjømissil, nå tilpasset for landmål.
USA
Nevnes i sammenheng med våpenleveranser til Ukraina.
JDAMS
Amerikanskproduserte bomber, nevnt som erstatning for ATACMS.
ATACMS
Missilsystem som Ukraina har begrenset tilgang på.
Sander
Norsk frivillig ambulansearbeider skadet i Bakmut.
Nypro
Ukrainsk by besøkt av Olsen.
Lviv
Ukrainsk by nær grensen til Polen.
Lodz
By i Polen, nevnt i forbindelse med transport til Ukraina.
Kiev
Ukrainsk hovedstad.
Kramatorsk
Ukrainsk by, nevnt i forbindelse med hoteller og angrep.
Hotel Kramatorsk
Hotell i Kramatorsk, rammet av russiske angrep.
Ria Pizzeria
Pizzeria i Kramatorsk, rammet av missilangrep.
HMM helsehjelp
Organisasjon som arbeider med helsehjelp i Ukraina.
Veteran Aid
Organisasjon som distribuerer utstyr til soldater.
Alexander Kommissjen
Nevnes i forbindelse med støttepakke fra Norge.
Bergesenstiftelsen
Støtter Olsens filmprosjekt.
Fritt Ord
Støtter Olsens filmprosjekt.
TV2 Play
TV-kanal nevnt i reklame.
TripleTex
Sponsor for podcasten.
Deltakere
Host
Tormod Malminseter
Guest
Simon Gade Olsen
Sponsorer
TripleTex
Poeng
Ukraina fortsetter å trekke seg tilbake fra Kursk.
Dette er en viktig oppdatering om krigsutviklingen.
Ukraina har brukt et nytt våpen, Long Neptune, med en rekkevidde på 1000 kilometer.
Dette kan endre dynamikken i krigen.
USA har sendt langtrekkende bomber til Ukraina for å erstatte bortfallet av ATACMS.
Dette er et viktig bidrag til Ukraina, men det er fortsatt usikkerhet om hvor effektivt det vil være.
Mange norske frivillige hjelper til i Ukraina.
Dette er et viktig bidrag fra Norge til Ukraina.
Livet i Ukraina er skjørt, og det kan plutselig bli revet bort på kort tid.
Dette er en sterk påminnelse om realiteten i krigen.
Påstander
Russland har spesifikt siktet på hoteller i Kramatorsk, fordi de vet at det er utlendinger der.
Dette er en alvorlig anklage mot Russland.
Russiske myndigheter overvåker signalene fra SIM-kort, for å spore journalister og utlendinger.
Dette er en alvorlig anklage mot Russland.
80% av skadene i Ukraina er traumeskader som har skjedd under trykk, fragmentskader.
Dette viser alvorligheten av krigsskader.
Lignende
Laster
TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for håndverkere. Og IT-selskaper. Og feskebåter. Og rideskoler. Og rørleggere. Og så passer TripleTex for regnskapsbyråer. Og make-up-artister. Og stylister. Og legekontorer. Da kommer det et lite stikk. Og så selvfølgelig for eiendomsmeglere. Ja, du har sikkert skjønt det nå. At alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no
Kan vi enda se tilbake på dette om 50 år? Så er det et utrolig mørkt kapittel i underholdningens historie. Dette er et sosialt overlevelsespill, og kun en vil stå igjen som vinner. Sesongen i år handler om makt. Hvem har makten til å styre spillet? Hva står foran oss her? Skipet har allerede kastet loss. Er det du som bestemmer? Eller er vi alle med i denne diskusjonen? Ses snart. Ses spillet. Søndager på TV2 Play.
Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malminseter, og i dag er det 1116 dager siden Russland eskalerte krigen, som startet i 2014 og gikk til et fullskalig angrep på Ukrina. Med meg i studio i dag har jeg dokumentarist Simon Gade Olsen. Hjertelig velkommen.
Jo takk. Vi skal snakke litt om et filmprosjekt som du har jobbet med en god stund, hvor du skal lage en dokumentarfilm fra Ukraina. Men jeg tenker vi starter ved frumten. Vi vil jo alltid gi lytterne våre en oppdatering derfra. Hva er det du gjør?
Det jeg snakket om i går var at Ukraina fortsetter å trekke seg tilbake fra Kursk. Der er det mer av det samme. Nå bekrefter også Deep State, den ukrainske analysgruppen, at Ukraina har trukket seg ut av Sydsja, som var hovedkvarteret deres inne i Kursk. Men det ble en relativt liten tilbakegang i dagens oppdatering fra Deep State. Donald Trump var ute og skrev at det var tusenvis av ukrainske tropper som holdt på å bli avkastet.
omringa, det er det bare. Bare Donald Trump og kanskje noen russere som tror på det, vi har ikke sett noen rapporter
på det, og det har også vært veldig tydelig de ukrainerne jeg har sett på at det stemmer ikke. Det har vært noen mindre grupper av ukrainske soldater som til tider har vært omringet, men de fleste har klart å komme seg ut. Noen har blitt tatt til fange, en del har blitt drept, men stort sett så har de klart å trekke seg tilbake, men de har mistet en del tungt utstyr. Og det er vel kanskje kursblommen godt oppsummert, sånn som jeg ser det.
Hvis vi flytter oss litt lengre inn i Ukraina, så kan vi ta med oss at
Russland har hatt et bittelite angrep nordøst for Lyman. Simon og jeg har satt og kranglet litt før sending om akkurat hvilket å blaste det her, om det her er i luhansk eller lunetsk eller i arkiv, men det er i grensområdet litt nordøst for Lyman. Så har Russland hatt et... Ja, det har tatt noen par kvadratkilometer. Så det har ikke vært noen store...
langs fronten ellers. Ingenting faktisk siden fredagens episode. Bortsett fra det så er fronten stabil. Men det som har vært den store nyheten fra de siste døgnene er Ukraina som sier de har brukt
et helt nytt våpen, og det er også litt usikkert om det er helt nytt. De kaller det Long Neptune. Og Neptune, det er jo et ukrainsk utviklet kryssermissil, originalt utviklet for å være et sjømissil, som vi snakket om rett før mikrofonen ble skrudd på, Simon.
som Ukraina har tviket på, og gjort at de også kan treffe landmål. Natt til lørdag så brukte Ukraina det på å ta ut et oljeraffineri i den russiske byen Tuapse, og
Ukraina høvder at dette missilet har en rekkebidde på 1000 kilometer, og at det er svært presist. Noe annet vil jo overraske meg, det ville vært rart hvis Ukraina sa at dette var ikke veldig presist. Men ut fra den eksplosjonen så ser det veldig presist ut. Det er et stort smelt, stor eksplosjon, og en enorm brann i etterkant. Tuapse, det ligger sammen.
ca. 500 km fra Soprice og ca. 600 km fra Mykolaiv så rimelig antatt at den rekkevidden som Kriina oppgir er absolutt maksimum og så er det tippe 500-600 km unna Tuapse de har avfyrt der
Så det er i hvert fall interessant at Ukraina har kommet et steg videre i sin egen missilteknologi, og gir de et viktig våpen. Det er ikke noe vondervaffe, som tyskerne kalte det. Det er ikke noe som vil snu krigen, men det vil gjøre at Ukraina har, for å bruke et språk Trump forstår, flere kort på hånda.
fordi noen av Ukrainas begrensninger har vært langt rekne angrep inn bak russiske linjer. De langt rekne våpene de har hatt, har de jo hatt sterke restriksjoner på hvor de får lov til å bruke dem. Det vil det være mindre av når de har uegene utviklet våpen.
Det Vesten kan gjøre, selv om det er ukrainsk utviklet, så kan jo Vesten nektes si til Ukraina at hvis dere angriper disse russiske målene, så trekker vi oss tilbake til det vi ikke har nå. Så de kan fortsatt legge et visst press på Ukraina, men Ukraina vil kunne gjøre mer selvstendige vurderinger i større grad enn tidligere.
Størrelse er det jeg tar med meg fra der. Og Alexander Kommissjen, som er vennen av podkasten, han har jo vært på her en egen episode, og så hadde han en annen gang en kjapp kommentar hvor han takket for en støttepakke som Norge ga. Han skrev at det var andre gang man bruker Longnepton-mikrofonen.
Og det som gjør meg litt usikker på det, er jo om det betyr at dette er andre gang man bruker denne videreutviklet versjonen av Neptun-missile, eller om man inkluderer da Russland. Da Russland mistet krysseren Moskva i påsken av 2022. For det var jo...
sjømålmissile, Neptun som senker dem. Det vi også skal ha med oss er at Ukraina ser ut til å ha gått tom for attacken, så vi har fått troverdige rapporter på det. Det er jo egentlig ikke noe stor overraskelse, for vi har visst lenge at det er et missilesystem som USA har en ganske
lagre beholdning av, samtidig som de har flere hundre attackingsmissiler på lager, men de har vært veldig avventet med å sende siste rest, for de vil ha det de kaller en strategisk reserve, eller noe sånt. Ja, den siste rapporten som jeg så var at det var i hvert fall 40 som ble overført like over nytt år som siste del av beidens pakke.
Og det er ingen grunn til å tro at Trump vil sende flere med det første, sånn som det ser ut nå. Han har vært mindre katastrofal for Ukraina de siste par-tre dagene enn han var for en uke siden. Men det er ingenting som tyder på at Trump-administrasjonen kommer til å gå inn i historiebøkene som en nær og tett alliert av Ukraina. Det tror jeg vi kan konkludere ganske trygt med allerede.
Men vi har også sett at USA har sendt noen langtrekkende bomber i stedet for, som på en måte skal kunne brukes på
litt på, ikke på samme måte, men med noen andre langt dankterrektende våpen. Det er den type tilsvarende som de russiske glidebombene, bare amerikansk produsert, og litt sånn smarte bomber. Snakker vi da om JDAMS eller JASM-synet? Jeg tror det var JDAMS. Det mener jeg, husker jeg. Ja, fordi JDAMS er jo egentlig de modifikasjonene som du kan sette på relativt dumme
bomber med teknologi som enten knytter seg til GPS eller annen form for lokasjonsteknologi og dermed kan vi på en måte ikke godt fjernstyre dem. Ja.
Ja, og det gjør at du treffer målen mye mer presise. Problemet med de JDAMsene som Ukraina har fått hittil har vært relativt sårbare for russisk jamming. Men de her skal være modifisert og bruke... Jeg kan ikke det her, men de skal være mindre utsatt for den russiske elektroniske krigføringen. Så får vi se om det er
kan være med på å erstatte det som ser til å være bortfallet av attackums. Jeg skulle også ha med seg at selv om attackums har vært et veldig viktig våpen for Ukraina,
så har de hatt relativt begrenset antall, så det har ikke vært en ryggmarg i den ukrainske forsvarsstrategien. Det har vært et nyttig verktøy å kunne bruke til sine formål, men det er ikke det som har gjort at frontlinjen har holdt i det store og det hele. Det tror jeg vi kan konkurrere med.
Nå tror jeg vi har snakket nok om siste nytt fra krigen. Vi må snakke litt om det som har vært, og det som kommer også, Simon. For hva var det som fikk en dokumentarist fra Stavanger, eller fra Rogeland? Fra Stavanger. Fra Stavanger, det er jo en rå sjans. Hvis det hadde vært til Sande, så kunne det blitt litt grinte nå, men det var et bra treffe på den. Men hva får en dokumentarist fra Stavanger til å ville lage en dokumentarfilm om ukrina?
Så jeg startet egentlig med at jeg fullførte masteren min og begynte med å finne ut hva neste prosjektet var. Jeg hadde vist masterfilmen min, som var en kort dokumentar om veteraner fra Libanon. Den hadde jeg vist på en festival, og så kom jeg litt i snakk med to stykker som hadde vært i Kiev med materiell mat, klær og slikt.
Og så er tanken at, ja, vi vet at dere skal ned en gang til. Er det mulig for å bli med og se hva dere holder på med? Jeg vet ikke om det blir en film eller noe, men jeg vil i hvert fall se hva dere holder på med. Og så, dette var i november i 22, typ. Og så er tanken at vi skal møte dem igjen rundt april eller mars året etterpå. Det er da vi finner ut at...
De har nå blitt utsatt for et angrep. Og det viser seg at det er blant annet Sander som var nede og
som ble utsatt for den grep i Bakmot i februar 23, var det vel? Det stemmer bra med min husk, at det var rundt de tider. Så var du nede i Ukraina da? Nei. Du hadde en dialog med dem og spurte om du kunne komme ned, og så ble Sander skadet i Bakmot.
Ja, og rundt den tiden spurte de om «Kan vi møte dere i Kiv?» Ja, at de skal ut på noen evakueringer først, og så er det kanskje mulig at i løpet av den rotasjonen så møter vi dem i Kiv.
Så bare for å fylle inn der da, så Sander, nå husker jeg ikke etternavnet hans, men han er en av mange norske frivillige som har bidratt til Ukraina. Han er ambulansearbeiderlærling her i Norge. Han er faktisk ferdig nå. Ja, gratulerer til Sander. Veldig, veldig bra. Han hadde vel ikke lærlingplass, og så startet fullskala-innovasjonen, og da dro han egentlig bare ned til grensa til Ukraina ved Polen og begynte å hjelpe til, og så...
endte han opp ved de hardeste stedene langs fronten som frivillig ambulansearbeider, og ble da dødelig såret i bakmott. Han overlevde heldigvis, men jeg regner med at de fleste har sett de bildene av Sander som løper bort fra det skadestedet, og bildene etterpå som viser skadene. Hadde han ikke fått behandling raskt, så kunne han dødd av de skadene her, for det er ganske heftige greier han utsetter seg for.
Men du har dialog med de her, og hva skjer videre? Så da reiser vi egentlig ned...
Rundt april finner vi ut av at jeg fikk være med litt med Sando når han kom hjem fra Ukraina. Da snakket jeg litt med han når han var på Ullevål. Men Simon, makkeren hans, reiste ned til Ukraina igjen så fort som mulig for å fortsette å hjelpe til denne veien.
så vi reiste ned for å snakke med de. Og det var den første turen var ned, som jeg lik rett til Nypro. Rett ned til Nypro, og det er et stykke unna frontlinja, men det er en by som er ganske preget av å være...
En krigsby, da. Det er en av de store industribyene som Ukraina fortsatt har kontroll over. Også en by som utsettes ganske regelmessig for russisk beskytning, spesielt av skjedroner og andre typer missiler. Det stemmer. Og byen ligger også såpass langt inn i landet, som gjør også at det blir noe komplisert hvis man skal reise ned og så...
vanligvis å reise meg ned til Varsava eller rundt Lodz fordi vi har en co-producent som hjelper oss der hjelper oss med kjøretøy og de å pakke det utstyret som vi skal med ned så fra Lodz ned til grensen så er det jo cirka fem timer å kjøre og så når du passerer grensen skal videre så første byen du kommer til er jo Lviv men det er en sånn 40-50 minutter fra grensen
Men fra grensen og så bort til Nybro, så er det en god 13 timer kanskje å kjøre. Langt Ukrina er jo et land med store avstander og varierende veikvalitet. Når jeg har reist langt Ukrina, så har jeg stort sett reist med tog. Nå kan jeg si mye om ditt togsett nå, men de er precise. Du kommer deg alltid frem, og det rister ikke like mye som de verste ukrainske kjærveiene som er rundt omkring.
De intercity-togene er ganske gode, de er også ganske raske, og så har de relativt stabil internettoppbyggelse i forhold til mer av de lokaltogene. Ja, for jeg tok noen av de lokaltogene opp til Sumi, og da bør du ha lastene innholdt på forhånd, som du må skynde hver gang du stopper en stasjon, for der er det ofte tekning, så kan du...
få, holdt på å si, oppdatert deg på verden de minuttene du stanser på stasjonen. Men hva er det du vil med dette dokumentarfilmprosjektet ditt? Så en av de tingene som jeg fant ut ganske fort er jo at når du følger med disse medikene, så varierer arbeidet litt fra det som jeg kanskje kjenner til fra vanlige humanitærarbeidere. Og
Der ligger spørsmålet at når man gjerne ofte hører om en humanitærarbeider, eller du hører ofte eller leser avisoppskrifter, overskrifter generelt om humanitærarbeidere, så er det ganske bredt omfang å tenke ned at det
Men det finnes jo en del forskjellige typer humanitarbeidere. Du har de som folk kjenner mest igjen, som de som leverer mat, vann, klær og den typen. Og så har du medisinsk personell. Og så har du også humanitarbeidere som inngår i det, som også er direkte mediks, combat mediks også egentlig.
Fordi det kommer litt an på hva slags kontrakter de er under, om de fortsatt er under NGO, og hvordan NGO-er jobber sammen med militære. Ja, NGO er frivillig organisasjon, kan vi ikke oversette det sånn? Ja. Og det kommer an på om de er under kontrakt med NGO eller militære? Ja. Skjønner. Og du har jobbet litt med begge deler da? Ja, det har jeg. Ja.
Hvordan er det da å reise rundt med de folka? Hva forteller de deg om sin motivasjon for å dra ned? Det varierer jo veldig fra de som tenker at det er så lite av den lokale hjelpen at de føler at de må hjelpe til. Til de som også mener at Ukraines kamp det er vår kamp. Så det varierer jo
veldig på motivasjonen deres. Blant annet så har vi også snakket med amerikanere, men amerikansk taiwanere, eller taiwanese der nede også. Og blant deres motivasjon er jo selvfølgelig at det også hjelper Ukraina
Det er et signal om at Taiwan ikke står alene. Om at hvis vi svikter Ukraina, så kommer vi ikke til å gå etter Taiwan neste. Ja, og det er jo noe vi har snakket om mange ganger tidligere her på podcasten, at Kina følger nok nøye med på Vestens respons på det.
på krigen i Ukraina. Hvis vi skal snakke om Vesten som en helhet, at vår evne til å svare og stå samlet, det er ikke bare taiwanesere som mener det, det er også mange norske eksperter. Men de folka du møter, de utsetter seg for en enorm fare når de drar ned. Vi har jo Sander som ble hardt
skadd. Han brukte lang tid på å trense opp. Han har ikke nok vært nede igjen ved senere anledninger og bidratt. Også klarte han å ta et fagbrev her hjemme i Norge. Men reflekterer de noe over den risikoen de tar?
Relativt lite, men det tror jeg også er fordi vi har vært sammen med de noen mest der nede, og på grunn av stressnivået og arbeidsmengden så får de egentlig relativt lite tid til å reflektere der. Jeg tror nok kanskje at hvis vi hadde fulgt de mye mer her hjemme mens de for eksempel sparer opp og
har en slik spleis gående til neste tur, så får man kanskje litt mer om den refleksjonen. Og hva slags oppdrag er det de har? Hvordan er det det her opplegget funker? Er det sånn at de kjører rundt med en ambulanse på Moffa, eller hvordan kommer de frem dit de trengs mest? I hvert fall fra da vi møtte dem i april 23, da
Møtte med de faktisk i området rundt Liman, og da jobbet de mer med det sivile. Da kjørte de rundt med en mobil klinikk, egentlig en ombygd lastebil som var bygd som en klinikk, som kjør rundt til mindre landsbyer og rett og slett bare tilbyr medisinsk hjelp.
De har også nok medisiner med seg, sånn at de fungerer som en slags kjørende apotek også. Med tanke på at vi var også oppe i Siversk, men når du fort finner ut av at det er 70 minutter å kjøre mellom for eksempel Siversk og ned mot Kramatorsk, da er det ganske mange som dropper legetimer, eller dropper og ser om de kan få påfylt...
reseptene sine og den type ting. Ja, for det er store avstander, også ganske varierende veikvalitet, sånn 70 meters kjøretur, det er ikke 70 meter langs norsk motorveistandard, og det er også denne helsehjelpen som frivillige bidrar med langs fronten i Ukraina, både helt utover frontlinjen, men også i et bakerlinje som du snakker om her, er utrolig viktig. Vi hadde jo
en episode med HMM helsehjelp, som fra august i fjor, da vi traff det under Arndalsuka, hvor de fortalte at de ble veldig overrasket første gang de ble spurt om de kunne hjelpe til å samle inn penger til en tannlegeklinikk, en mobil tannlegeklinikk,
Det viste seg at det var utrolig viktig, for tannråte er et ganske stort problem langs fromten. Da er det ekstremt effektivt å kunne kjøre disse tannlegeklinikkene ut til fromten, gjøre det som må gjøres med tennene til soldatene, slik at de fungerer bedre. Jeg har ikke hatt tannverk siden jeg var et lite barn, siden jeg hadde melketenner, men man fungerer jo virkelig ikke når man har tannverk. Det er en alt oppslukkende smerte.
Det øker også infeksjonsnivået i kroppen, som gjør at hvis du får andre sår, så gror de sakter og har større far for at de blir infiserte. Så noe så enkelt som å puste tennene og bruke tanter er utrolig viktig langs fronten. Hvis man ikke har gjort det, så er det en ganske enkel helsehjelp der. Det er fort forskjellen på liv og død for enkelte. Litt anekdotisk er også at en del ting som vi ser blir gitt ut,
foruten om pledd og den typen, så ser vi også at folk deler ut hørselsvern. De deler ut fotposer, soveposer og den typen ting. Og det gjennom sånn som Daniel i Veteran Aid som vi har vært nede sammen med, de beskriver jo dette som at hvis du har hørselsvern, disse aktive hørselsvern til soldatene, så lenge de kan
være litt mer komfortabelt så lenge de kan gjøre jobben sin litt mer komfortabelt. Så...
får du ned skadenivået så mye mer, egentlig. Bare det at du får fotposer og ikke får sånn, det er en trench-fot, som de kaller det. Det kan også sørge for at rotasjonene fungerer mye bedre langs fronten enn rett og slett hvis så mange soldater må fjernes, rett og slett på grunn av, hva er det,
Litt usikker på hva trenchfoot er. Skyttegravsfoot, rett og slett. Jeg er litt usikker på akkurat hvordan det forarter seg, men det er jo rett og slett at nesten at føttene røtter, rett og slett. Altså du får noen infeksjoner i føttene, fordi de er konstant under vannet. Og kaldt. Ja.
Så de blir svarte, ekle og infiserte. Jeg er langt fra utdannet helsepersonell, men det er hvertfall ikke noe du har lyst på. Det er en forferdelig greie, som er en høyst reell tilstand også. Men du fordolte meg før sendingen at siste gang du var i Ukraina, så kom du hjem i august i fjor.
Men når du først er der nede, så var du der i fire måneder? Det stemmer. Jeg reiste ned rundt apriltiden, og så var jeg der nede rundt til august. Ja, sånn ish, tre-fire måneder. Og når du er der nede så lenge, hvordan bor du og lever du, og hvordan er det? Jeg har jo vært
Jeg har bare vært to ganger i Korina, men da med ganske korte turer. Det er vel en gang fem dager, andre gang syv dager. Hvordan er det å være der i tre-fire måneder? Det kommer egentlig veldig an på hvor vi er. Hvis vi for eksempel er i områder som Dnipro, så er det ikke noen problemer å finne en form for bed and breakfast, en form for Airbnb eller den typen. Men med en gang du nærmer deg fronten litt mer...
så kan du si at du ditcher de områdene der, fordi vi vet at for eksempel i Krammer Torsk, så driver de jo å sikte på hotellene spesifikt, fordi de vet at det er utlendinger der. Det er jo den fineste følelsen. De første skrittene inn på stadion, sammen med mamma, eller pappa, eller kanskje morfar, med litt for stort skjerf rundt halsen, først litt popcorn, og så kommer stemningen.
Nå starter endelig Eliteserien på TV2 Play. Avspark 29. mars. TV2, kom nærmere.
Det var vel en Reuters-sikkerhetsansvarlig som ble drept der i fjor på et Våkede Krammer Torsk. Det var på Hotel Krammer Torsk? Ja, det var på Hotel Krammer Torsk, hvor han var på rommet sitt og døde i et russisk missilangrep. Og det har vi også sett i arkiv i 2020-
var vel det det ble angrepet. Det har vært mange hoteller som har angrepet i arkiv, men det spesifikke hotellet her var det hotellet som internasjonale journalister og hjelparbeidere brukte. Det ble også sønderbomba av russerne. Jeg vet at det er et hotell som har blitt brukt av flere nordmenn. Det har ikke blitt brukt etterpå, dessverre. Men
Men når du drar rundt sånn, hvordan jobber du med sikkerhet? Du får jo ingen garanti mot at du ikke får en missil. Kommer det en missil, så er det ferdig. Det får du ikke hindre. Men hvordan tenker du sikkerhet når du er ute og jobber i felt?
Vi er ganske sikre på at de personeller som vi er sammen med, de har disse protokollene som vi følger. Så i hvert fall når vi er sammen med de, så er vi ikke så bekymret. Kanskje tidligere, når man ikke helt er klar over hva slags krig dette er for noe. For eksempel dette med Vakmut, eller enda tidligere også når...
Når Andrew Bagshaw ble drept i Solidar, så var det snakk om at ting flytta på seg så raskt at folk var ikke helt klare over hva konfliktene står i. Men på samme måte som man ser at det personellet som er der nede nå...
Det er kanskje folk som er eldre, litt mer erfarne, du kan si at det på en måte har silt ut litt mer userier, så er det folk i løpet av de tre årene, sånn at det er på samme måte som at en del av de fremmedkrigene har reist hjem, fordi det var ikke den krigen de trodde de skulle slåss.
så ser vi at ikke bare har protokollene endret seg kraftig, men når vi en gang snakker med dem, så får vi et ganske godt bilde av hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre. Blant annet at når du kommer nærmere fronten og den typen ting, så har vi jo blant annet sånn funksjon
Faraday bag til mobilen Sånn at du enten Fordi det å bare skru av mobilen Funker ikke Det er en mobilpose Som du legger mobilen oppi Og så blokkerer den alle signalene Litt det samme som pakkemobilen i sølvfolie Hvorfor trengs det?
Og det er jo fordi at ganske tidlig så fant vi ut av at det var sånn at de sporet simkortene til journalister og alle utlendinger. Sånn at hvis det er flere utenlandske simkort på et område,
så lyser det opp for russerne. Når jeg ble nede i Ukraina, så har jeg ikke vært så avansert som deg, men jeg har da på grensen, så skrur jeg av min norsk telefon, tar ut simkortet, og pakker hele sulomitten inn i sølvfolie. Så har jeg da en dummy-telefon, en helt blank telefon, så kjøper jeg et ukrainsk simkort,
i Ukraina, og så starte opp den telefonen for å være helt blank. For det høres jo litt ut som konspirasjonsteoretiker med sølvfolie og hele pakka, men det er som de sier, de overvåker signalene fra SIM-kortene, så ser de hvis en mobil har vært koblet på norsk telenettet, så gir det et signal. Har du vært koblet på det britiske, så gir det et annet. Så det er derfor det er viktig med
med den type sikkerhet som kan høres litt ekstremt ut når du er i Lviv og Kyiv så er ikke det så fryktelig nøye jeg har gjort det likevel for better safe than sorry som man sier på nynorsk men spesielt ut ved Framten så er det
er det viktig, og det er nok også lurt å kanskje gjøre det med ukrainske telefoner når du er der, eller har du ikke gjort det? Det er faktisk litt usikkert. Når jeg har vært ute i fronten, så har jeg brukt min ukrainsk telefon. Det er også fordi at slik som fronten ser ut nå, så er det ganske forutsigbart. Russene vet hvor de fleste brukerne befinner seg, og de aller fleste ukrainerne har selv telefonen med seg.
Så på den måten så ser det jo egentlig bare ut som en av de lokale, hvis du gjør det.
Ja, det er også det vi har fått beskjed om skal være relativt trygt. Har du den ukrainske telefonen din, så kan du bruke den som normalt, men for Guds skyld ikke koble deg på hotell-WiFi eller andre åpne Wi-Fi-nettverk, eller lukka for den slags skyld. Jeg har fått strengt prenta inn på de sikkerhetskursene jeg var på før jeg dro, at du må aldri finne på å koble på Wi-Fi-nettverk noen gang under noen omstendigheter for det.
det regnes ikke som trygt og det er jo kanskje jeg har blitt litt paranoid, men det unngår jeg også her hjemme i Norge, så jeg er glad for at nettavisen spanderer store datapakke for det er noe med å ta den IT-sikkerheten på alvor og det kan jo høres litt sånn absurd ut at man må tenke på IT-sikkerhet i en krig hvor du kan få et missil i hodet, men det viser på en måte hvordan det her henger sammen at hvis du slurper med IT-sikkerheten så kan det gå utover din fysiske sikkerhet
Men hvordan ligger den filmen din an nå? For nå har du holdt på i halvla... To år? To år, ja. Du begynte, ja. Du har holdt på i to år. Hva er veien videre for filmprosjektet ditt? Så nå holder vi på å se på nye klipper. Det som er greien med filmprosjektet nå er at vi følger disse...
det blir feil å kalle dem for karakterer, men det er jo disse... Hovedpersonene, kanskje? Ja, det er det. Og tingene er at ting skjer så fort han er der. Og uheldigvis så var det slik at en av de som jeg har filmet en del av, han ble drept nå i oktober i fjor. Kondolerer. Så da var jeg på en liten kort tur, han var amerikaner, så var jeg en liten kort tur i USA for å snakke med familien hans der.
Men fordi det har kommet en del endringer på den måten, så ser man at det sannsynligvis blir en del filming igjen, og vi er litt usikre på hvor mye mer vi kommer til å filme. Litt av det handler også om at
De har ikke fått tilbake kroppen hans. Han ble drept av en drone relativt innenfor Finens territorier, som gjør at de har ikke klart å fremte han ut. Så teknisk sett er han jo egentlig oppført som missing in action, ikke killed in action. Men de fleste sier at de vet hvor han er. Men...
Som familier og som de fleste andre i uniten hans, de vil jo se om det finnes en form for at vi kan få han hjem og gi han en skikkelig begravelse av.
Hva gjør det med deg da? Det her er jo en fyr som du har reist mye sammen med. Du kjenner den jo godt. Det er jo umulig å ikke få en relasjon til de personene man intervjuer, selv om man har en profesjonell relasjon til det. Så man blir jo venner, og man blir jo godt kjent med hverandre. Hva gjør det med deg å
miste folk sånn som det fulgte over så lang tid og såpass tett som det hadde gjort. Så tingen er at når han døde, så var det kanskje, jeg tror det er fjerde personen som har vært med, som har blitt drept i løpet av krigen.
I sommer var det også to som jeg hadde snakket med som ble drept. På et eller annet vis så er det ikke forutsigbart, men det er en forventning om at det kan skje. Så i bakhodet, når du har en forventning om at det kan skje, så tror jeg kanskje ikke det slår meg så hardt som det kanskje har gjort hvis han for eksempel var den første
av våre bekjente som ble drept. Ja, og det er en viktig ting du sier der, fordi det her er jo en krig hvor folk dør mange hundre, opp til flere tusen personer hver dag på de aller blodigste dagene. Og så vidt jeg vet, så har ingen av mine kilder blitt drept enda. Det er ikke alle jeg har regelmessig kontakt med, men
Men det er også viktig å... Når man leser om ukrainere, spesielt... Og andre som oppholder seg i Ukraina, og spesielt de som er såpass nærme fronten som disse samtids... Det er ikke samtidssoldater alle, men samtidsfrivillige hjelpearbeiderne, så løper de en enorm risiko å legge virkelig livet sitt på med livet som innsats. Og det imponerer...
Og så er det alltid trist å høre når folk blir drept på den måten. Det er spesielt medisinsk personell som er egentlig freda ifølge det som finnes av lover og regler for krig. Men Sander er jo et godt eksempel på at det er.
Bryr ikke russerne seg om. Han ble utsatt for et såkalt dobbelt-tapp-angrep i Bakmot, hvor han rykket ut for å hjelpe til på et skadested, og da hjelpearbeiderne kom frem, så sendte russerne gårde et nytt prosjekt til for å ta ut de også. Og det er noe som skjer omtrent hver eneste dag i hele Ukraina. Men når du kommer så langt at du skal begynne å... Du har jo begynt klipping allerede, men når du tenker at nå er det ferdig, hva er det du vil at folk skal...
ta med seg fra den filmen din? Så det er en liten splitt der med at jeg vil fortelle hvem er disse folkene og hva er det som driver de til å gjøre dette. Fordi at litt av kritikken som de kanskje har fått, det er jo at er de egentlig kvalifiserte til å være der? De har blitt omtalt kanskje litt som bias, men når du er sammen med dem, når du...
arbeider som de gjør, så er det ingenting av det som ligner på noen av de beskrivelsene som de har fått. Så det handler kanskje litt også om en form for menneskeliggjøring, eller vise frem hva slags folk det her er. At det her er vanlige folk som vet hva de holder på med, og som vil gjøre en innsats for å gjøre
verden til et mindre fælt sted. Bestemmer. Har du noen framdriftsplan, eller er det litt vanskelig å si her og nå, har du noen egne deadlines, eller hva er det
Har du noe ende på det her i sikte? Altså, fra den gangen som jeg studerte økonomi, så har jeg jo fått til en del KPI, key performance, eller en målsetning, eller ting som aller helst skal være gjort og ha inkludert. En del av det som vi har filmet, det kan brukes, det bruker vi, men
Vi usikrer litt på om det lønner seg bedre å bruke det til en form for B-roll som er mer ekspositorisk i filmen. Hva betyr det? Ekspositorisk er at du ønsker gjerne å legge inn informasjonen på forhånd. Du vil fortelle folk om krigen, hva krigen handler om, hva folkene
i krigen blir utsatt for. Men det er gjort et par ganger før i andre filmer og i media. Men å knytte det opp til min historie, den historien som jeg får fortelle, sånn at jeg får en bedre rød tråd gjennom det hele.
Og når du sier at du vil prøve å forklare hva krigen handler om, hvis du skal bruke egne ord, for deg, hva er det krigen i Ukraina handler om? For meg handler det om å vise mer av det medisinske arbeidet. Selve krigen, hvis du skal beskrive, vi kan godt snakke om det du var inne på der, hva du vil vise frem, men også selve krigen, hva er det
krigen handler om, sånn som du ser det i det større bildet for Ukraina neste del for eksempel. Hva er det dette står mellom for? Hva er det Ukraina kjemper for? Hva er det Russland kjemper for? Hva kan du beskrive noen av dine tanker rundt det geopolitiske og storpolitiske her? Det geopolitiske handler jo litt om at som dokumentarist har jeg hatt muligheten til å si at
Det finnes mange forskjellige historier å ta fra dette, og hvorfor lander jeg på denne historien her? Blant annet så ser jeg også at det å fortelle historien om ukrainerne, det blir i stor grad gjort av ukrainerne selv. Men det som jeg ikke har sett så mye av, det er, jeg tror ikke mye har sett, men jeg tror ikke jeg har sett det i det hele tatt, at det er noen som snakker mer om
de fremmede hjelperne, de som er tilreisende, som kommer for å hjelpe til. Og så spørsmålet, ja, men...
Hvorfor gjør du det hvis du kan sitte hjemme? Så på den måten så prøver jeg å finne et nytt perspektiv noe som kanskje ikke har blitt fortalt om krigen for før. Og sånn som jeg skjønner det så er noe av grunnen til at det er at
at du ikke har vært nedsiden siden august, er noen støtteprosjekter og sånt? For det er veldig få mennesker som blir styrterike av å lage dokumentarfilm. Hvordan går det med finansiering og sånt? For det koster jo penger. Ja, det er det. I de første turene var det stort sett egne midler det gikk i. Så etter hvert fikk vi litt støtte fra Bergesundstøttelsen og fra Fritt Ord.
Når vi jobber med filmfond, så er det en liten forventning når det gjelder hva vi skal filme og rapporteringen etterpå. Det vi holder på med nå er litt mer av etterrapporteringen for å kunne søke videre midler.
Jeg skjønner at det er et byråkrati, og kanskje spesielt dokumentarerister må forholde seg til. Jeg avbryter i sted hvor du snakker litt om det medisinske arbeidet, vil du fortsette å snakke litt om det? Hvorfor du mener det er viktig? Rent teknisk er det mer å kunne formidle om den...
om den, ikke reisen, men de turene som de gjør der nede. Fordi når vi har vært nede sammen med de, så ser vi for eksempel...
en form for konkretisering av disse store problemstillingene eller problemene som har blitt diskutert. Et mer konkret eksempel på det er at når vi er sammen med ambulansepersonale, så ser vi hvordan de jobber, hvor ofte de jobber og hvor hardt de jobber. På den måten ser vi at det er en ambulansepersonale
Du kjenner til disse stabiliseringspunktene? Ja, det er på en måte du blir fraktet fra fronten din til et stabiliseringspunkt som er et lite avansert sykehus. Du får bli stabilisert, og så bestemmer du seg videre, lengre bak til et mer avansert sykehus. Ja, og så i
Hvis du skal gjøre ting i løpet av boken, for eksempel, så sier du gjerne at fra stabiliseringspunktet til et feltsykehus, så skal det gjerne være en 50 kilometer som du kan kjøre for å evakuere de sårede. Men når vi er der nede og følger ambulansepersonell, så ser vi at du kanskje gjør noe som helst i forhold til boken. Særlig når vi møter ambulansepersonell, så har de allerede
For det første så har de jo, alle ambulansene, det er jo kamuflasjeferger. De springer rundt i kamuflasje, og de har nesten fjernet de røde korsene som de har på bilene sine, fordi de vet at det kommer noen angreb.
Så når de skal kjøre, så kan ikke de være 50 kilometer allikevel. De må være utenfor vanlige artillerirekkevidder, godt unna, som er nærmere 70, som gjør at hele denne prosessen med å få folk ut blir mye lengre.
Jeg tror NATO-håndboken sier at du gjerne skal ha en maks 6 eller 7 timer før du evakuerer en såret. Gjerne fordi du har luftherme, eller du kontrollerer himmelen. Sånn var det i Afghanistan. Da kunne man bare fly med telekopter, hente en skadde, fly tilbake og så...
Det var mange som døde i Afghanistan, flere nordmenn som var fra livsitt her, men det ville vært veldig mange flere hvis vi ikke hadde hatt luftsæredammet. Og i Ukraina så er det nærmest plent umulig å hente skadde med helikopter. Det skjer ikke. Stemmer. Og det betyr da at i stedet for å ha disse max 6 timer før det blir evakuert, så er den oppe i 72 timer nå. Ja.
Og allerede når du tenker på 72 timer før du kan bli evakuert fra stabiliseringspunktet, så er den personen død. I tillegg til at de fleste stabiliseringspunktene er enten i en bunkers eller i en kjeller, fordi at 100% blir bombet, i tillegg til at evakueringen ofte skjer om natten,
Så det her gjør det jo fryktelig komplicert. Jeg lurer på om du har lyst til å fortelle litt mer om hva slags skader de ukrainske soldatene har, sånn som du ser det. Du har jo vært der over flere år, om det har vært noen utviklinger i type skader. Nå er det jo droner som tar absolutt flest liv, men hva slags
hva slags skader er det som behandles der nede? Er det mye skuddskader, eller hva er det? Kan du si noe om det? Det er jo en bizarre og jævlig ting å snakke om, men jeg mener det er viktig også for å vise hva slags virkelighet som er der nede, at man snakker om det som også er vondt og vanskelig. Så
En rapport som jeg leste nå sa jo at 80% av skadene er traumeskader som har skjedd under trykk, fragmentskader. Og det vil da bety at det er en form for bomber, eksplosiver og den typen skader som skjer.
påfører kroppen et ytre trykk som river vev fra hverandre. Og det er typer skader som du vanligvis ikke ser i fredstid. Kanskje mest i bilulykker er det du ser sånne typer skader. Og det at
Du endrer fra for eksempel droner, som du nevner, til skader som er påført fra vanlig missil, eller skader som er påført fra artillerigrenater. Så ser du gjerne at i tillegg til de trykkskadene, så ser du også brandskader sammen med de, hvor du ser at klær ofte brenner seg inn i kroppen.
Det er en jævlig beskrivelse, men jeg mener det er også som sagt viktig å snakke om for å ta de lidelsene vi vet skjer ned på så vi får en bedre forståelse av
av hva som skjer. For man hører jo om folk som blir skadd i krig, men det å bli skadd i krig er en ting, men det å høre at folk får klærne sine smeltet inn i huden og lemmer revet av eksplosjoner er på en måte... Det er grusomt, men jeg mener det er også viktig å snakke om det. Og en av grunnene til det er jo også fordi at, i hvert fall gjennom litt av denne researchen som vi har gjort på forhånd med
med krigsskade, så er det også en ting som de kaller for walk-out-dippen. Walk-out-dippen handler egentlig om at i fredstid så går kunnskapsnivået ned drastisk på hvordan man skal behandle disse krigsskadene, som gjør at det er veldig feil å si det, det er veldig gunstig
for at medisinsk personell, gjerne hvis det er en del i for eksempel forsvarssanitet eller F-san, som på en måte skal ha erfaring med denne typen krigsskader. Så det er derfor det er veldig interessant for nesten alle andre, siden militær, å følge med på hva som skjer i Ukraina, fordi at Ukraina nå...
opprettholde den kunnskapen på hvordan man skal behandle de traumatiske krigsskadene. Rett og slett for at man ikke kommer inn i en sånn dip, hvor kunnskapsnivået
blir mye lavere i tilfelle dette skulle skje enten her hjemme en dypning. Og det er jo som da Thomas kollega og jeg var nede i januar, så traff vi en danske som hadde mistet en finger og også ødelagt en kne sitt.
og flere andre stygge skader. Han fløy først hjem til Danmark etter å ha blitt stabilisert og fått en viss behandling i Ukraina. For året var han på sykehuset i Danmark i flere måneder, men så valgte han å dra tilbake til Ukraina og fortsette å få behandling der, for han mente at det var det beste stedet i verden akkurat nå for å få behandling for den type skader. Og det bekrefter jo det du sier. Jeg lurer på om vi nærmer oss slutten
av praten vår, hvis ikke du føler det er noe du brenner inne med, noe du gjerne vil snakke om før vi gir oss i vann? Altså, en av de tingene som jeg kan fremheve også er at selv om medarbeidet sammen med helsepersonellet, så er det fortsatt ikke trygt. Det er
Når vi var der nede i juni i 2023, så var vi jo på Ria, pizzarestaurant som ble truffet der nede av to missiler. Og det var fordi at pizzarestauranten
Det var et møtested for humanitæra arbeidere, for journalister og den typen. Og vi sto på parkeringsplassen, og så så vi de to missilene rett over hodet på oss, og så traff det pizzerien. Det var 13 mennesker som ble drept, introdert to tenåringsjenter og hundene.
Ukrainsk journalist, jeg husker ikke hva hun heter. Victoria Millier. Ja, riktig. Dere som hører på Ukraine The Latest har hørt om hun der. Hun var vel gjest der et par ganger før hun ble drept, og hun jobbet med en bok som hun ikke ble ferdig med, men som venner og kollegaer har sluttført etter beste evne. Var det her i Kramatorsk det ålord var det igjen? Det var på
på Ria Pizzeria i Krammer Torsk. Bra, for jeg er ikke så lokalt kjent, og da visste jeg akkurat hvor Ria Pizzeria var, men du var plassert der riktig. Og det her var jo
Et eksempel på hvor skjørt livet var. Jeg var veldig glad for at du ikke sto nærmere enn det du gjorde, for hvor langt unna var du da? Jeg var kanskje 150 meter ura. Det må ha vært et voldsomt inntrykk. Også fordi det var første gangen vi så
slikt angrep, og på den måten også fikk se hvordan hjelpemannskapene faktisk hjelper til med en såkalt mass casualty situasjon. Fordi at ofte når man ser på disse hjelpearbeiderne, så får du kanskje en forventning av at de opererer i en form for
kontrollert situasjon. Men det gjør du ikke, spesielt ikke når du bevittner en sånn mass-casualty situasjon der du plutselig må begynne med triasj, som er at du setter på en fargekode fra rød, gul, grønn på hvem som trenger behandling mest. Og mass-casualty handler jo også om at når
antall skadde kraftig overgår kapasiteten, kanskje? Kapasiteten, ja. Så er det når du begynner med triasjen om indeling av hvem som må ha behandling først, hvem som må sendes ut først og den typen. Og da fikk vi på en måte førstehands ikke erfaring, men vi fikk se hvordan de holder på med dette her.
Og tingene er at i alle situasjoner når du kommer til en match casualty, så igjen måten du opptrer på går litt på hvor mye erfaring du har fra det fra før av. Og hvis du ikke trener mye på en form for match casualty, så kan det fort gå veldig galt.
Det kan det, og mass casualties går jo alltid forferdelig galt, men det kan gå enda verre. Hva gjør det med deg da, å stå så nærme et sånt jævlig angrep som det der? Det første vi gjorde var å finne ut av hvor folkene våre går bra med de, og noen av de som har fulgt litt, de ble jo skadd, relativt hardt skadd også,
Men når vi har vært sammen med dem i et par dager, et par uker på forhånd, så er det en slags forventning om at det kan skje. Så det er ikke sånn at det blir veldig kald, men det er en form for at en mekanisme kan skje.
Ja, og det som jeg var litt inne på tidligere i praten her, det er realiteten der nede, at plutselig så kan livet være revet bort på kort tid. Det er alltid jævlig, men
det er en del av forventningen man vet det er en sjans for det men når du står så nærme deg 150 meter unna ish det må jo ha vært en voldsomt trykk og eksplosjon for dere også, jeg husker da jeg var nede i Ukraina så skjøt den skjedronen et par tre kilometer unna den har cirka 50 kilo sprengkraft
Det ristet godt i det huset vi sov i. Men en skjeidrona er jo som en kinaputt å regne med det du var i nærheten av. Ja, fordi det som vi går ut ifra, at det var to iskandere som treffte denne versongen, og da så vi jo egentlig litt av det typiske med at alle vinduene blåses ut, og det du egentlig ikke kan forklare...
gjennom film eller noe som helst, det er egentlig at når du er i nærheten av en sånn eksplosjon, så ikke bare er det at du kjenner på en måte trykkbølgene hardt, men også at du kjenner at lydnivået er noe helt annet enn noen form for høytaler kan fortelle deg. Ja, det høres ekstremt ut. Jeg håper aldri jeg kommer så nærme som det du var der. Det unner jeg ingen.
Jeg lurer på om vi skal runde av da. Jeg håper din neste tur blir mindre dramatisk enn det. Jeg håper han blir veldig god, du får filmet godt, og at du kommer deg ned igjen snart. Og helt til slutt, hvis det er noen som har lyst til å se på, finnes det noen trailer ute, eller som ligger ute, hvis noen har lyst til å se på det du har lagd? Takk.
Det er en liten trailer ute nå, det er en ganske tydelig trailer. Det er mulig at vi tar oss og endrer på den litt, fordi den traileren er et år gammelt nå, egentlig. Da, hvis vi finner en link til den, så kan vi legge den i episodebeskrivelsen. Tusen takk til deg, Simon Gadolsen, for at du kom og fortalte om prosjektet ditt, og så må vi takke til deg som lytter, og ønske deg en riktig god helg.