‹ Tilbake till podcasts ‹ Ukrainapodden

9/23/2025

Frosne russiske midler, FN-reform og valget i Moldova med statssekretær Maria Varteressian

Statssekretær Maria Varteressian diskuterer Europas sikkerhetspolitiske situasjon, Russlands krenkelser av luftrom, EUs rolle, Norges samarbeid med EU og NATO, samt FNs reformbehov. De berører også fryst russisk kapital, valget i Moldova og betydningen av folkeretten.

04:19

EU står overfor et historisk skifte mot opprustning for å møte sikkerhetstrusler, spesielt etter invasjonen av Ukraina.

07:23

EU utvikler seg til en geostrategisk aktør i møte med kriser, med vekt på samarbeid om sikkerhet og forsvar.

12:20

Europa må ta større ansvar for sin egen sikkerhet, spesielt i lys av den geopolitiske usikkerheten og krigen i Ukraina.

20:52

EU vurderer å bruke russiske frysemidler til å støtte Ukraina, samtidig som det er viktig å opprettholde folkerett og internasjonal solidaritet.

43:17

Taleren uttrykker bekymring for demokratitilstanden i Ungarn og Slovakia, og fremhever viktigheten av støtten til Moldova og det kommende valget der.

Transkript

Nämnd i episoden

Russland

Nevnt gjentatte ganger som kilden til sikkerhetspolitiske trusler og folkerettsbrudd.

EU

Presenteres som en viktig aktør i Europas sikkerhetspolitikk og samarbeidspartner for Norge.

NATO

Beskrives som Norges militære forsvarslinje og samarbeidspartner med EU.

Ursula von der Leyen

EUs kommisjonspresident, hennes tale om Europas sikkerhetssituasjon diskuteres.

FN

Organisasjonens rolle og behov for reform diskuteres i lys av geopolitiske utfordringer.

Russiske midler

Fryst russisk kapital i Europa og muligheten for å bruke disse midlene til å hjelpe Ukraina diskuteres.

Moldova

Valget i Moldova og viktigheten av å støtte demokratiske prosesser der nevnes.

Maya Sandu

Moldovas president, hennes rolle i valget og kamp mot russisk påvirkning.

Norge

Norges rolle i europeisk sikkerhet, samarbeid med EU og NATO, og bistandspolitikk diskuteres.

USAID

Nedleggelse av USAID og globale kutt i bistand nevnes som en bekymring.

TripleTex

Sponsor for Ukrainapodden.

Nettavisen

Nettavisen er podkastens produsent.

Estland

Russiske kampfly krenket Estlands luftrom.

Polen

Russiske droner fløy inn i Polens luftrom.

Romania

Nevnt i sammenheng med krenkelser av allierte luftrom.

København

Uklar hendelse med droner i Københavns luftrom.

Arctic Frontiers

Konferanse hvor Maria Varteressian og Tormod Malvin Seter tidligere har møttes.

Espen Barth Eide

Nevnt i sammenheng med Maria Varteressians rolle i Utenriksdepartementet.

Jens

Nevnt i en telefonsamtale i begynnelsen av episoden

Janne

Nevnt i en telefonsamtale i begynnelsen av episoden

Anita

Nevnt i en telefonsamtale i begynnelsen av episoden

Svea

Nevnt i en telefonsamtale i begynnelsen av episoden, muligens et regnskapsprogram.

Gabrielius Landsbergis

Litauens tidligere utenriksminister, hans kommentar på Twitter nevnes.

Antonio Guterres

FNs generalsekretær, hans reformprogram nevnes.

Ilo Rashor

Moldovsk oligark som lever i eksil i Moskva, mistenkt for å finansiere russisk påvirkning i Moldova.

Anders Romarheim

Nevnt i sammenheng med tidligere spørsmål i Ukrainapodden.

NTNU

Maria Varteressian nevner sin mastergrad fra NTNU.

Høyre

Nevnt i kontekst av russisk hacking av partiets nettsider.

Arbeiderpartiet

Maria Varteressians parti, diskuteres i konteksten av regjeringens respons på sikkerhetssituasjonen.

Deltagare

Journalist og programleder

Tormod Malvin Seter

Ukrainiansk politisk ekspert og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening

Jørgen Sønderveiksen

Statssekretær i Utenriksdepartementet

Maria Varteressian

Sponsorer

TripleTex

Poäng

Europa er i kamp, Europe is in a fight

Et tydelig linjeskifte fra EUs kommisjonspresident, Ursula von der Leyen, som markerer et historisk tidsskille i Europas sikkerhetspolitikk.

Europa blir smidd i krisetider

EUs evne til å tilpasse seg og utvikle seg i møte med kriser, som illustrert av krigen i Ukraina.

Globaliseringens tid er forbi

En påstand om at regionenes betydning har økt, og at hva vi gjør i våre regioner er viktigere for våre kjerninteresser.

The United Nations was created not to take humanity to heaven, but to save it from hell

Et sitat som illustrerer FNs viktigste oppgave: å beskytte menneskeheten fra det verste.

Svaret på autokratiet er reglene og demokratiet

En påstand om at regelbaserte systemer og demokrati er essensielle for å motvirke autokratiske regimer.

Påståenden

Russland står bak krenkelsene av allierte luftrom.

En påstand basert på uttalelser fra forsvars- og utenriksministre, men uten direkte bevis.

EU vil bruke frosne russiske midler til å gi lån til Ukraina.

En påstand basert på uttalelser fra EUs kommisjonspresident, men detaljene er ennå ikke helt klare.

Norge er en tett partner til EU, også på sikkerhet.

En påstand basert på Norges deltakelse i EØS-avtalen og et strategisk partnerskap på forsvar og sikkerhet.

Nedleggelsen av USAID og globale kutt i bistand vil forsterke nedgangen i demokratiet globalt.

En påstand basert på bekymring for konsekvensene av kutt i bistand til demokratiprosesser og sivilsamfunn.

Moldova er under sterkt press fra Russland i forkant av valget.

En påstand basert på rapporter om russisk valgpåvirkning, inkludert bruk av falske sosiale mediekontoer.

Lignende

Laddar

En samtale Svea gjerne tar, så du slipper. Hallo, ja? Du, jeg ringer angående en ubetalt faktura. Ja, faktura. Da er det forankret med Anita i økonomi. Nei, det vet jeg ikke. Nei?

Du har snakket med Jens i HR eller Janne i drift, da. Nei, altså, det vet jeg. Jeg ringer fordi vi trenger den betalingen. Ja, men det blir veldig vanskelig utenfor ankring, da. Ja, overlatt økonomiflytten til Svea, så får du mer tid til å gjøre det du egentlig skal. Svea. Mer tid til å skape.

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da! Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.

Og kaffe bare. Ja, det var en dobbelt latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no. Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i studiedag så har jeg min faste podcast-makker.

Jørgen Sønderveiksen, ukrainiansk politist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Og det er 1308 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014 og gikk til et fullskalet angrep på Ukraina.

Den tredje i studio er Maria Warte-Ressian, statssekretær i Utenriksdepartementet. Velkommen tilbake til Ukraina-podden. Tusen takk. Du har da ansvaret for Europa, Arktis og grønn omstilling i UD. Og i andre land så kaller man da gjerne da vis-utenriksminister. Så det er liksom, skal vi kalle det en av Espen Bartheides høyre hender. Ja.

Vi har også en fortid sammen, holdt jeg på å si. Jeg har vært i en PowerPoint-klikker tilbake i 2019 under en konferanse da du jobbet for Arctic Frontiers, og jeg var på praksis hos et kommunikasjonsbyrå i Oslo, som du delte kontorfellesskapet med. Du gjorde en kjempejobb, og siden har det bare gått oppover. Etter at jeg satte klikker på den PowerPointen, så har karrieren min skutt fart.

Jeg tenker vi må snakke litt om Russlands krenking av NATO-luftrom. Vi hadde jo først disse dronene i Polen, hvor det er rundt 19-20 droner som fløy inn i Polen. Og så hadde vi tre russiske dronene.

migger, altså kampfly, som krenka Estlands luftrom i cirka 12 minutter, var det vel. Og i natt så hadde vi en ukjent hendelse i København, som vi egentlig ikke vet hva er. Det var noen droner i lufta. Du skal slippe å kommentere på akkurat det, Maria, for det her er det vi vet ikke hva som skjedde. Det var noe som fløy. Flytrafikken ble stengt. Men hvordan skal vi tolke disse, i hvert fall disse to hendelsene vi er ganske sikre på? Hvem som sto bak?

Som både forsvarsministeren og utenriksministeren har vært tydelige på, så ser vi svært alvorlig på krenkelsene av allierte luftrom. Vi mener det er uakseptabelt, og derfor står Norge i full solidaritet og støtte med våre allierte. Og i dette tilfellet Estland, Romania og Polen som har opplevd krenkelse av sitt territorium.

Jeg skal ikke spekulere i Russlands hensikt med det, men det som vi fra alliert side er tydelige på er at vi står sammen. Vi skal ikke la oss skremme, og vi mener det er fullstendig uakseptabelt den oppførselen, og derfor skal vi heller ikke la den bli normalisert. Det er vi tydelige på, og det kommer vi også til å være fremover.

Jeg tenker vi også må gå videre til å snakke litt om både EU og FN, for det er det som damner rammen for praten vår i dag. Vi kan starte kanskje med det som allerede har skjedd, og det var Rullesøvda von der Leyen's State of the Union-tale 10. september, var vel det. Og den var ganske hard, kan vi kalle det, Maria? Ja.

Den har både hardt, alvorspreget og tydelig, kanskje så tydelig som man ikke er vant til å høre en kommisjonspresident. Og så er det viktig å legge til at

Kun timer før von der Leyen sto på talerstolen i Europaparlamentet, så falt det altså nedskuttet russiske droner over polsk territorium. Så hennes budskap om at Europa er i kamp, Europe is in a fight, som hun sa, og at Europa og EU som et fredsprosjekt nå må forberede seg på opprustning, er et tydelig linjeskifte for

og markerer jo også et historisk tidsskille hvor vi ser flere medlemsland som tidligere har både politisk og retorisk tatt avstand fra opprustning og militarisering av unionens samarbeid. Nå tvert imot står i bresjen for å bidra til at Europa står tryggere sammen.

Tyskland er jo et tydelig eksempel på det. Og det er viktig å se dette i lyset av fullskala invasjonen av Ukraina, men ikke minst også, det er jo 11 og et halvt år siden, og siden anneksjonen av Krim.

Og de hendelsene i sammenheng, men kanskje først og fremst fullskala i nasjonen, har jo bidratt til å avdekke alle de svakhetene som EU nå forsøker å redusere med tanke på manglende forsvarsinvesteringer, med tanke på energiavhengigheten av Russland, men også med tanke på kritiske materialer og avhengighet av import av det fra land man ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Så alt dette adresserte kommisjonspresidenten langt tydeligere enn noensinne, og det har betydning for norske interesser.

For å sitere von der Leyen, for å vise hvor tydelig hun var, så sa hun blant annet at frontlinjene for en ny verdensorden basert på makt tegnes akkurat nå, så ja, Europa må kjempe. Og du var jo litt inne på det, men hvordan skal Europa klare det her da? Europa har jo blitt sett på, de onde tunger har vel kalt Europa litt

nesten sendrektig å ikke være de mest initiativrike kontinenter på verden når det kommer til å ta trusjeren mot Europasikkerhet på alvor.

Du er inne på noe veldig viktig, og jeg mener det er to ting som blir relevant å nevne i denne sammenhengen. Det første er at vi nå langt tydeligere enn på lenge ser hva EU er, og det er summen av 27 medlemsland med ulike historier, interesser og også politiske utsikter for hvordan man ønsker å samarbeide i unionen.

Med kommisjon da som en slags melting pot, en smeltediger som forsøker å meisle ut en politikk som er ofte et minstefelles multiplum hvor man søker og prøver å lage løsninger som forener disse 27 veldig forskjellige landene på tvers. Det er det ene.

Det andre er jo, som det heter seg, så blir Europa smidd i krisetider. Det vi har sett EU har utviklet seg til går fra et markedsbasert samarbeid med en kull- og stålunion i utgangspunktet, som

bunnplanken for fredsprosjektet til i dag å bli en geostrategisk aktør som både utvikler politikk i hastefart for å kunne fylle alle hullene, som jeg nevnte også, på energi, på sikkerhet, på kritiske materialer for konkurransekraft og grønn omstilling, men også rett og slett for å kunne forny seg, for hvis man ikke fornyer seg og viser evne til å kunne stå imot disse nye krisene,

så er det ganske mye vanskeligere også å overleve som prosjekt. Så det er det Fondeléen peker på, en langt tydeligere ordlag enn vi noensinne har hørt. Som du sier, sitt image har jo vært sett direkte i etterhold, kanskje ikke bare...

For EU sin del, men i Europa generelt, så er vi jo ikke kjent for å handle kraft når det gjelder sikkerhet. Sånn sett så har jo EU imponert. De aller få har det sett før seg, jeg har i hvert fall ikke sett før meg at EU som institusjon på en måte drar med seg sin drekt i elleren til å være mer tydelig at EU skulle klare å bli så relevant i en ren sikkerhetspolitisk krise som krigen i Ukraina er.

Men risikerer vi, du sa at EU har 27 medlemland, Norge er ikke ett av de. Hvordan, du som er Europa-ansvarlig for i UD, hvordan jobber vi for å komme oss på

kanskje ikke med i EU, men i hvert fall samarbeide med EU når det kommer til sikkerhet, for jeg vil tro at vi har noen felles interesser der. Vi har absolutt felles interesser, og de interessene er begrunnet med vår felles geografi og vårt verdifellesskap.

Det er riktig at EU har 27 medlemsland, men når vi ser på det indre markedet, som er det fremste komparative fortsynet i Europa, sett fra EUs hold, så består det av 30 land. Og der er Norge, Island og Lichtenstein med. Det har vi vært i over 30 år. Og samarbeid basert på de fire friheter i EUs indre marked har bidratt til å gjøre oss den tetteste partneren til EU, også på sikkerhet.

som tradisjonelt sett faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, men da hvor avtalen er en bunnplanke for tettere samarbeid på det som er et gjennomgående felt for all politikk som lages i EU nå. Og det er vi veldig glad for. Det tar vi vare på så godt vi kan. Derfor jobber vi med å redusere EØS-etterslep, som vi gjerne kan lage en egen podcast-episode om.

men også supplere EØS-avtalen der vi ser det er i norske interesser. Og derfor da den hundre andre avtalen vi har i tillegg til EØS handler om strategisk partnerskap på forsvar og sikkerhet, og det ble signert på, holder det fast, Sjumanforum.

Og Sjuman er jo en hel opprinnelsehistorie, er efter dette med at EU blir smidig krisetider. Det kan man spore tilbake til Sjumans dager. Men på Sjumanforum så signerte vi altså dette partnerskapet, som gjør oss i stand til å være en nær partner, også på sikkerhet og forsvar. Men denne yttre fienden som truer det europeiske fellesskapet og Sjuman,

Alt som, vi trenger ikke gå dypt inn i det, men alt som foregår i USA, som ikke er noe bra for stabilitet og demokrati i verden, gjør ikke det EU mye mer relevant for Norge enn det noensinne har vært. Altså, jeg husker EU-valgkampen i 94, og den sto liksom i lokket på egg-eska, at du får ikke like bra egg hvis du blir med i EU, og så har det vært. Altså, jeg sier ikke at

EU-motstanderen har saker som ikke er relevant, men egg og postdirektiv og sånn, de blir jo litt smalere og litt mindre saker nå når det er yttergrenset, eller EU blir grenset mellom det liberale demokrati og det illiberale. Nå er det noen store ting som er i bevegelse i verden som jeg mener i alle fall gjør

de tingene som nordmenn flest har vært skeptiske til EU for, litt mindre viktig. Det er viktig å se det store bildet som jeg opplever du er inne på i det du sier nå. Norges forhold til EU kan aldri reduseres til å handle om enkeltdirektiver eller forordninger. Hvis vi løfter blikket så handler Norges forhold til Europa i brett, og særlig til EU som er en institusjon vi er nødt til å forholde oss til på vårt kontinent.

om sikkerhet i dag mer enn noensinne. Og sikkerhet og å endre sikkerhetsbildet er også det som preger EUs politikkutvikling. Så har vi over lengre tid sett en trend av deglobalisering, og jeg er faktisk mastergrad i globalisering, ikke for å brife med det, men noe av det siste jeg lærte på masterstudiet mitt på NTNU, er at globaliseringens tid er forbi.

Det har vi sett tegn til en stund. Det er regionenes betydning som har blitt veldig mye større, og hva vi gjør i regionene våre, vår region er Europa, som betyr noe for våre kjerninteresser. Hvordan vi står opp for folkeretten sammen, hvordan vi står imot ytre utfordrende krefter, uansett hvor de måtte komme fra.

Det definerer også hvilken vei fremtiden vår tar oss. Uavhengig av hvordan vi samarbeider med EU, så har vi jo valgt en tilknytningsform som krever litt mer arbeid. Derfor har vi blant annet den største utenriksstasjonen som Norge har, er i Bryssel. Så må vi jobbe tre til fem ganger hardere for å ivareta våre interesser, fordi det nettopp handler om sikkerhet.

Men i det bildet her så er det viktig å løfte blikket og se det geopolitiske og også den viktige rollen som EU og kommisjon pluss medlemslandet spiller i en helt historisk kritisk tid for vår sikkerhet. Denne sikkerhetsavtalen med...

Med EU, hvordan fungerer den i forhold til eller sammen med NATO? NATO er jo militære alliansen vår, og EU har jo ingen stående her, og heller ikke noen felles militær kommando eller struktur. Så hvordan utfyller det hverandre?

NATO og EU utfyller hverandre i langt større grad nå, og særlig etter fullskala invasjonen av Ukraina var et faktum, så evnet de to organisasjonene å jobbe bedre sammen. Det er hvor NATO helt riktig er vår militære forsvarslinje, vår sikkerhet, fundamentet i sikkerheten vår.

så er EU et supplement som gjør det mulig å stå sammen om sanksjoner, om en hel rekke områder hvor NATO ikke har en naturlig utviklet rolle. Og der vi ser det er tettere samarbeid mellom NATO, hvor vi er fullt med, har vært med fra start, og EU, hvor vi er tett tilknyttet gjennom EUS-avtalen, så er det i vår interesse å koble oss tettere på forholdene.

For som jeg nevnte i sted, så geografien vår, den er som den er. Norge er Europa, men vi er også NATOs maritime øyne og ører i nord, med grenser til Russland i nord. Og det er viktig at vi tar den rollen der på alvor, også setter lyset av de tilknytningsformene vi har til EU. Og

på spørsmålet hvordan partnerskapet vårt på strategisk forsvar og sikkerhetssamarbeid fungerer, så er det en overbygning som gjør det mulig for oss å samle alle tråder. Norge deltar jo fra før i nær sagt alle forsvarsmilitære initiativer som EU har dratt i gang. Norge har jo

Dette partnerskapet gir oss et ekstra lodd på innsida når beslutningene som vi ikke vanligvis sitter rundt bordet og fatter,

tas, så blir vi tatt med på råd. Blant annet så har det bidratt til at vi er inne i EUs hvite bok for forsvar og sikkerhet. Det hadde vi sannsynligvis ikke fått uten dette partnerskapet, men også selvfølgelig uten vår rolle. Det er mange som

lager et poeng ut av at EU kan aldri erstatte NATO for at EU har ikke en stående her, har ikke kommandostruktur og sånne ting. Det er teknisk sett riktig, men NATO har jo heller ikke en stående her. Det er jo NATO-land som deltar i NATO-operasjoner. Og om det skulle skje et hypotetisk, ikke særlig optimistisk fremtidsscenario, men

Om NATO skulle opphøre å eksistere ved at en viktig alliansepartner sier at de ikke er med lenger, så er vi nødt til å finne et alternativ, og da er det ikke noe annet realistisk alternativ. For NATO er en politisk allianse, EU er en politisk sammenslutning. Hvis den situasjonen skulle oppstå, da er det EU. Det tror jeg også vårt gode naboland Storbritannia vil se i en sånn situasjon.

EU, enten vi sier det høyt eller ikke, er jo bydd sikkerhetspolitisk veldig relevant i den usikre, ustabile verdensorden vi har nå. Og det handler jo ikke minst også om den sårbarheten knyttet til underinvesteringer i forsvar over svært lang tid. Og det har vært mange amerikanske presidenter tilbake i historien som har pekt på det at Europa må ta større ansvar for sin egen sikkerhet, og det gjør man nå.

Men siden fullskala-angrepet fra Russland mot Ukraina startet, så har NATO blitt større og sterkere. Man har også økt sine ambisjoner i forhold til forsvarsinvesteringer og sikkerhetspolitisk samarbeid på kontinentet vårt. Så alt i alt er det veldig bra for Norge, norske interesser og for NATO, at EU og Europa som helhet tar større ansvar for sin egen sikkerhet.

Tilbake til denne talen til von der Leyen, så kalte hun det her for Europas uavhengighetsøyblikk, og sa det var et presserende bo for at Europa tar mer ansvar for egen sikkerhet, som det har vært godt inne på. Et spørsmål vi har stilt flere ganger i Ukrinapodden, i forskjellige varianter, senest til Anders Romarheim, tror jeg, er hvorfor Europa ser ut til å...

ha såpass vanskelig med å ta det ansvaret selv, og hvorfor vi som lever på et kontinent med cirka 600 millioner innbyggere er avhengig av 340 millioner amerikanere for å holde unna 340 millioner russere. Det er jo litt rart.

Det er jo en gang sånn man valgte å organisere seg, men det som EU nå med kommisjonen i front for fullt signaliserer er et taktskifte som er helt historisk med tanke på nettopp investeringer i forsvarsindustri. Her spiller Norge en viktig rolle, og det er vi bevisst, og her bidrar vi veldig.

på alle måter vi kan, fordi vi ser at det er i vår egen sikkerhetspolitiske interesse at Europa står sterkere forsvarspolitisk. Europa er jo det nye arsenal of democracy som USA har vært tidligere, og som du nevnte før vi kom i gang, er jo et så tydelig fredsprosjekt, og nå er kanskje det viktigste EU gjør, og Europa gjør for freden å investere i forsvarsindustri.

I krigsmateriell. Sånn sett, en annen ting som har vært litt debatt om i Norge, men som kanskje kan debatteres enda sterkere, er jo om de veldig forståelige etiske retningslinjene til Stanspersonsfond utland som ikke skal investere i våpenindustri, om det for eksempel kunne vært åpnet for å investere i europeisk forsvarsindustri, for at en av de sterke...

flaskehalsene for europeisk forsvarsindustri at de mangler finansiering. Og der kan vi spille en rolle. Uten å bevege meg på finansministerens ansvarsområde, så velger jeg å si noen få ord om det vi ser på forsvarsinvesteringer i Europa. Og det er klart at man ser det store gapet fra kommisjonens og medlemslandenes hold med tanke på behovene.

og de økonomiske midlene som man har tilgjengelig. Man ser på ulike måter å kunne fylle det gapet på, nettopp å lempe på de strenge reglene som har vært på statsstøtte og så videre, for å kunne tiltrekke kapital til

for å rett og slett få rustet opp raskest mulig. Også kunne gi ulik form for støtte til land som gir materiell til Ukraina, kjøper det fra tredje land, og som man ser på ulike muligheter for å rett og slett kunne fylle det gapet. Og i det bildet med den sikkerhetspolitiske linsen på, så er det også interessant å se på

nære partnere som Norge, men også Storbritannia, hvordan vi har kommet nærmere i det som er vårt felles uavhengighetsøyeblikk og oppdrag, hvor vi sammen skal ruste opp for å ivareta de verdiene og det samholdet på innsida av det europeiske samarbeidet som aldri har vært viktigere enn før.

Noe von der Leyen også snakket om, som vi også snakket om i Kryenepodden før, er disse friste russiske midlene som er rundt omkring

I Europa, mesteparten, befinner seg vel i Belgia, og nå husker jeg aldri om det er 200 eller 300 milliarder dollar, men det er snakk om mange hundre milliarder dollar, som man nå vil gi som, man bruker disse midlene og gir de som lån til Ukraina, og så skal Ukraina betale tilbake når de får en fremtidig krigsskadeerstatning fra Russland. Og så

så jeg Litauens tidligere utenriksminister, Gabrielius Landsbergisk, som er, kaller han frittalene. Han skrev på Twitter tidligere i dag at det er beroligende å tenke på at når de første skuddene faller i 3. verdenskrig, så vil vi kunne se på hverandre og ærlig si at vi prøvde så lenge som overhodet mulig å beskytte Russlands penger. For de har jo stått

beskyttet på europeiske kontor nå i tre år og, ja, hva var det jeg sa i starten? 1308 dager, men er vi nå et skritt nærmere å få disse russiske pengene over til Ukraina?

Det kommisjonspresidenten har vært tydelig på, at man ønsker med utgangspunkt i de frossende midlene å gi lån til Ukraina, også med sikte på at den som har bidratt til skadene skal betale for gjenoppbyggingen av Ukraina.

Og så er man kanskje ikke helt konkret og tydelig på hva det vil innebære til de frossende midlene. Men bare det at man i enda tydeligere grad enn før uttaler seg om det, er et tegn på at man fra kommisjonsholdet er villig til å gå ekstra skritt for å gjøre alvor av det.

Det som mange kanskje kan si er på høy tid fra kommisjonsholdet med tanke på de midlene som er tross alt i EU, som er Russlands, for å gjøre opp den skaden Russland har påført Europa egentlig.

Det minner meg om et upublisert manuskript jeg skrev i dyp frustrasjon over norsk debatt om Ukraina og støtte. Det er litt tid tilbake før den siste økningen. Ikke at frustrasjonen er borte, men likevel. Da skrev jeg noe sånn som at når våre barn setter rundt leirbålet etter 3. verdenskrig og alt ligger grus, så kan de i alle fall si at vi brøt aldri handlingsregelen.

Du skal slippe å svare direkte på det, Maria. Men noe av frykten med å ta disse beslaglagte russiske eller fryst russiske pengene og overføre det til Ukraina er at man er redd for at det vil...

skape en slags presidens at da kan vi også miste oljefondet vårt i verste fall fordi andre stater begynner å beslaglegge det er satt litt på spissen at man bryter internasjonal sedvane og rett men hvordan ligger vi an

Har det vært et juridisk gjennombrud som gjør at det har vært noen jurister i EU som mener at nå er det bare å overføre de pengene til Ukraina, eller er det fortsatt vanskelig? For å ta fatt i det du sier om regler, så er det en kjerne her. Fordi det regelbaserte systemet er i

nær sagt oppløsning, det skal vi jo forhindre, fordi uten respekt for folkeretten så sliter små land som Europa består av ganske heftig. Derfor er EU ekstremt opptatt av å følge regler i handelspolitiske situasjoner som vi står i. Er man ekstremt opptatt av å slå ring rundt VTO i andre sammenhenger

slik som du nevner, knyttet til de frossne russiske midlene. Man er også opptatt av å handle etter regelboka, samtidig som man forsøker å finne rom innenfor det regelverket som eksisterer til å kunne presse Russland ytterligere på det finansielle, og også kunne se på hvordan man kan ta i bruk de mange, mange milliardene som står på bok.

som er russiske, for å kunne kompensere Ukraina. Og det uten å bryte reglene. Det er en ganske krevende balanseøvelse. Men hvis vi er villige til å la det begynne å rakne her, og med vi, Vesten, Europa, Norge, Norden, så blir det ikke så veldig mye lettere for FN, som står i historisk kritisk tid, som det er nå, som FNs generalforsamling møtes under,

og kjempe for det samme. Så det er viktig at vi walk the talk med tanke på det regelbaserte systemet, og dessverre noen ganger så gjør det ting krevende for oss, som med de frossne midlene. For det er jo vanskelig å konkurrere mot noen som ikke spiller dette samme regelboka som oss selv.

Hvis vi ender i en verden som ser slik ut at det er kjøttvekta og rå makt som rår, så er det dårlig nytt for land med små territorier som Norge er, uavhengig av hvordan vi regner på kjøttvekta.

med våre havområder og så videre, for det er ulike måter å se på hvor lite eller mellomstort eller stort Norge er i verdens sammenheng. Men vi er helt avhengig av at regler respekteres, og jeg tror ikke vi har lyst til å tenke på en fremtid hvor det ikke er tilfelle. Det er ikke akkurat noe som trender nå for tida, men nettopp fordi det ser så mørkt ut som det gjør, så må vi jobbe mye, mye hardere for å ivareta verden som har bidratt til at vi er det landet vi er i dag.

Det er alltid en spenning mellom demokrati og effektivitet. Kjernighet til demokrati er ikke bare at du har et valg og bestemmer flertallet, men at alle interesser skal veies opp mot hverandre og at mindre taler også har rettigheter og sånne ting. Det fører til at ting tar tid. Jeg er like frustrert som alle, kanskje litt ekstra frustrert over at de her tingene tar tid, men for å holde noen

Bekreft det du sier, reglene er viktige. Svaret på autokratien er reglene og demokrati. Et annet område jeg har jobbet med er Vest-Sahara. Når folk argumenterer mot EU som at de gjør ting som ikke er bra, et eksempel på det er handelsavtalen mellom EU og Marokko og fiskeriavtalen.

der EU-båten har fått fisket i stelt havterritorium. Men til tross for at det tok veldig lang tid, så endte det med at EU-domstolen sa at det var ulovlig, og den avtalen ble opphevet. Det er et tegn på at dette er en union der det finnes regler der du til slutt, hvis du bruker folkerett og

og internasjonale regler, så vinner du fram et eksempel på at EU er den siste store bastionen i verden når det gjelder liberalt demokrati. Og så må vi kanskje myke opp på noen legere for å beskytte demokratiet. Vi ser i Norge at det tar litt for lang tid å kunne sette i gang byggeprosjekt på militærleder. I EU oppdaget de plutselig at det ikke var lov i noen av landene å frakte artillerigranater gjennom tunneller og sånne type ting.

Noen regler må vi kanskje myke opp i i denne drakkampen mellom effektivitet og demokrati, men vi kan aldri kaste reglene. For det handler om våre verdier. Og hvis vi ser tilbake til da FN ble opprettet, så sa man at «The United Nations was created not to take humanity to heaven, but to save it from hell». Og det viktigste verktøyet i det oppdraget er folkeretten.

Det å stå samlet med land som ligner på oss, som deler et felles verdigrundag, uavhengig av hvor høyt man snakker om det nå, men som over lang tid har vist er våre allierte, det å stå opp mot Russlands eklatante kraft,

folkerettsbrudd i Ukraina, på samme måte som vi står opp for folkeretten i resten av verden, i Midtøsten, i Afrika. Det er eksistensielt for et lite land som Norge. Uten folkeretten, uten havretten, så hadde ikke vi hatt den velferdsstaten som vi har i dag. Derfor må vi stå opp og forsvare den i en tid hvor den knaker i sammenføringene. Og det er nettopp sånn type...

Jeg synes det er et veldig godt sitat, for det illustrerer det vi må forholde oss til. Det brukes veldig mye energi, og vår nabo i Øst bruker veldig mye den typen mekanikk å gjøre det perfekte til den gode svinende, og finne svakhet og kritisere institusjoner som er og lignende for å prøve å bryte inn det. Men

Vi vil aldri klare å skape noe perfekt, men vi må se på alternativer. Hvis vi mister disse institusjonene, hvis FN bryter sammen, så er det veldig mange ting som ikke er optimalt med FN, men alternativet vil være drastisk verdt. For det er jo høynivå i FN denne uka. Er det ikke et slags årsmøte for FN?

Det er riktig å kalle det det. Veldig forenklet. Og i år så er det et veldig viktig årsmøte, for det er 80. gangen det finner sted mot et bakteppe der alle de verdier som FN ble opprettet for å ivareta, som lenge gikk i riktig retning, er

og organisasjonen selv er i en dramatisk tilstand. Norge er godt representert med statsministeren, utenriksministeren, utviklingsministeren og klima- og miljøministeren på plass, og kommer til å tale folkerettens sak der.

Hvordan skal vi make FN great again? FN har jo fått en del kritikk, på samme måte som vi har vært litt handlingslamme. Vi ser at de har gjort relativt lite i Ukraina, fordi Russland sitter i Sikkerhetsrådet og kan legge ned veto der hver gang de er uenige i noe. Samme på Gaza, så får heller ikke FN gjort allerede.

gjort all verden fordi USA legger ned veto hver gang noe kommer opp i Sikkerhetsrådet som kan nærme seg en kritikk av Israel hvordan hva slags FN vil vi se fremover og hva slags FN vil vi ha?

Vi vil ha et FN som fungerer, som fortsetter å bidra til konfliktløsning og humanitært arbeid. Og så er det du peker på nå en kjempestor utfordring, hvor vi ser et av de grunnleggende medlemmene har selv brutt folkeretten, brutt de prinsippene som FN er tuftet på.

Og det gjør det svært krevende å kunne samarbeide i det fora. Men det at det er krevende betyr ikke at vi skal gi opp. Det betyr at vi må styrke innsatsen vår. Og knyttet til det som FN som organisasjon står i, så har generalsekretær Antonio Guterres foreslått et reformprogram som han kaller for FN 80.

knyttet til både Ukraina og Midtøsten, så kommer han til å gi en høynivå-briefing om hvordan det står til med begge disse krisene som på mange måter vi kan si definerer tiden vi lever i og så synliggjør dilemmaene som verdenssamfunnet står overfor. Men det er ikke til oss ikke under noen stol at vi både trenger FN og at det også er veldig

krevende for denne organisasjonen å operere slik verden ser ut i dag, fordi det er ganske annerledes i forhold til hvordan den så ut da den ble opprettet. Men fra Norges hold så kommer vi til å snu hver stein for å bidra til at FN fortsetter å funke, fordi vi trenger det. Men hvor dramatisk så er norske myndigheter på denne avgjørelsen fra Trump-administrasjonen å nekte palestinske myndigheter og kom til FN? Det er jo et

brudd på hele ideen om FN at uansett hvor fientlig USA er til ulike nasjoner i verden så er de som verds nasjon for FN sitt hovedkvarter forpliktet til å at alle skal ha tilgang.

Sammen med like synde land så har vi vært tydelige i vårt budskap om at Palestina, som vi har anerkjent som stat, må få lov til å delta på FNs høynivåuke. Nå kommer Palestinas myndigheter til å være representert digitalt. Vi skulle selvfølgelig ønske at det var fysisk.

Men jeg tenker at det viktige er at alle stemmer blir hørt, også Palestina, så at vi forsøker gjennom dialog og diplomati å få denne skjøret med en viktig organisasjon til å kunne fungere og levere. Jeg husker jo første gangen, i hvert fall første gangen jeg fikk med meg at Trump flørte med presidenten, det var i valgkampen i 2000.

Og da var han jo mindre politisk enn han er nå, og var mer enn en endomsmagnat i New York. Men det var en av hovedsakene hans, når han vurderte å stille, at han skulle fortelle FN at Leia var ferdig i New York, og skulle kaste FN ut av New York. Så jeg vet ikke hvor sterkt det står hos han fortsatt, men det er en bekymring jeg har for at han skal finne frem de ideene igjen også.

Nå kommer jo han til å stå på FNs talerstol i dag og fremføre sine budskap nettopp innenfor rammene av den organisasjonen og forsamlingen. Så jeg tenker at vi får ta det som noe bra, og så får vi ta det som kommer med diplomati og kollegial omtrent.

For noe av han, selv om han ikke har kastet FN ut av New York, enda ser det ikke ut som det skjer med det første. Hvis ikke han kom med en stor overraskelse nå om et par timer, er jo at han har kuttet veldig mye amerikansk støtte til FN. USA har vært den største bidragsyteren til FN. Hvordan påvirker disse amerikanske kuttene FN og deres evne til å få gjort ting?

Vi ser at det er mange land som har kuttet i sine bidrag til FN. Det er også flere europeiske land som har redusert sin økonomiske støtte til organisasjonen. Og det er svært krevende. Det er ikke til å stikke under noen stol at det gjør allerede krevende humanitært arbeid enda mer utfordrende. Men nettopp dette

gjør det jo også helt avgjørende nødvendig å se på hvordan man kan få reformert organisasjonen og få den til å fungere innenfor et nytt geopolitisk bakdeppe hvor behovene fremdeles er store, midlene er langt færre

Det er rett og slett noe vi bare må forholde oss til. Og så kan vi alltid ønske at ting var annerledes. Fra Norges hold så opprettholder vi i hvert fall støtten, og så kommer vi til å være tydelige også i de politiske bidragene våre. Og det kommer lederne våre som er til stede på høynivå i uka til å være klare på. Hva slags FN ønsker vi oss etter reformarbeidet? Hva er det? Hvordan å være litt

forklare på en forståelig måte hvordan vi ønsker at FN skal være. Vi vil jo at FN skal skape en bedre verden, men hva må til for at FN skal klare det? Hvordan må det reformeres ut fra Norges syn? Det viktigste er at FN oppleves som relevant på landnivå. Og ulike deler av verden har ulike perspektiver, baktepper på hva det betyr.

men en organisasjon som både er smidig og tilpasset til dagens utfordringsbilder, som evner å svare på de utfordringene vi står i, på en måte hvor både utviklingsland og utviklede land får

sett verdien av arbeidet i FN, det er det viktigste. Så det å holde det relevant på landnivå og se hvordan vi kan få gjennomført de reformprogrammene som da er lagt på bordet, som kommer til å gå mange runder på før man konkluderer på, det er det som er det viktige.

Et av de største problemene til FN, det er mange problemer, men noe av det som gjør det virkelig utfordrende er jo den vetoretten som er i Sikkerhetsrådet. Det er vel helt umulig å få de landene som i dag har vetoret til å gi den fra seg, men det er også vanskelig å se for seg at FN skal bli et velfungerende og velsmurt masjoneri hvis den vetoretten fortsetter på samme måte som i dag.

Mye har jo skjedd med verden siden FN ble opprettet og siden også vetoretten kom til. Jeg har hørt mange ulike forslag til hvordan dette burde reformeres og så videre. Det viktigste er at vi får laget en ordning som viser seg å fungere, og det er akkurat så vanskelig og så lett som det høres ut som.

Jeg lurer på om vi nærmer oss veis ende i dag. Hjørn, du rynker på nesa. Jeg har et par spørsmål. Det ene er at du snakker om at det er veldig mange som har kuttet støtten til FN, men også globalt utenfor FN, bare det er nedleggelsen av USAID og

globale kutt i bistand. Vi ser jo også nabolandene våre, land som Sverige og Danmark, Storbritannia, kuttet masse i bistand også. Også har vi hatt en valgkamp her i Norge der sterke stemmer også argumenterer for sterke bistandskutt for Norge også. Litt sånn sløseripopulisme vil jeg kalle det. Altså

Hva gjør det med demokratiutviklingen i verden, og hvor dramatisk er den situasjonen? Det er jo en annen statsråd som har ansvar for akkurat det, men se det i stort. Hvor bekymret er du for en rekke prosesser i verden når det er så dramatisk kurt bistand til både fattige land, men også sivilsamfunn og demokratiprosesser og media og sånn?

Som sosialdemokrat er jeg veldig bekymret for den utviklingen, for det er noe som heter at du skal ikke tåle så yndlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Og det at urettferdighet, lidelse, nød for å utspille seg fritt rundt omkring i verden, og at enkelte politiske stemmer tar til ordet for at vi skal fokusere mer på det helt nære meg og mitt her i landet,

Det henger ikke helt sammen, fordi vi er helt fullstendig avhengig av at hele verden fungerer. At de som rammes hardest, enten det er av klimakriser eller krig, konflikt, ofte de svakeste med de minste ressursene, det er barn, det er kvinner, det er syke. Det å tro at ved å ikke stille opp for dem, det å kutte i bistand personer,

på ulike måter bidrar til at vi skal få styrket sikkerheten og velferden vår her. Det er i beste fall naivt.

for å forebygge flyktningekriser, for å forebygge sult og katastrofer, så er vi nødt til å engasjere oss i land langt, langt unna. Vi er nødt til å stå opp for folkeretten som vi har vært inne på her mange ganger, både i nærområdene våre, men også i områder langt unna. For det er det som bidrar til at vi unngår det som mange har omtalt som doble standarder, men det er også det som bidrar til internasjonal solidaritet, som vi til syvende og sist alle tjener på. Og det er ikke noe som heter

at den nøden som man kun kan se fra sin egen landegrense eller kommunegrense eller husvegg for den saks skyld, er noe større eller verre eller viktigere enn det som skjer i land langt, langt unna. Vi er i dette sammen, og vi er nødt til å stå solidarisk i den krevende tiden vi lever i.

Norsk bistandspolitikk har jo vært basert på solidaritet. Det er jo solidaritet som er kjernen i det, mens den amerikanske har i veldig stor grad blitt styrt av utenrikspolitikk, og et ønske om å bidra med utenrikspolitikk også, soft power og sånn. Men vi går vel sannsynligvis i en retning der vi også vil oppleve

I et bilde der mange har kritisert at bistanden har ikke noe å si, at så presset som demokrati er globalt, det er stadig færre demokrati, og de demokratiene som er der er av dårligere kvalitet enn de var før, og trenden går feil vei. Det vil vel sannsynligvis bli ytterligere forsterket med nedleggelsen av USAID og at så mange...

Ja, redaktørstyrte, media og sivilsamfunnsorganisasjoner får problemer. Vi har to eksempler innenfor EU som bekymrer meg, spesielt i Ungarn og Slovakia, der trendene også går i feil retning, og i Ungarn har det gjort det i stund, men det er jo et problem for oss også.

Det er klart at det er en utfordring som vi er nødt til å ta på største alvor. Og så er det sånn at det er kun en selv man kan gjøre noe med. Fra norsk side så prioriterer vi demokratiarbeid høyt, både i Europa og gjennom EUS-midlene.

hvor landet du nevner er samarbeidspartnere for oss, og også i landet lenger unna geografisk. Det er en del av vårt diplomatiske arbeid gjennom alle våre utenriksstasjoner, også regjeringens arbeid, enten vi er på høynivå-uka i FN, eller om vi er på bilaterale reiser til Sverige.

Til slutt vil jeg inn på et av de få lyspunktene når det gjelder demokrati og utvikling globalt, vil jeg si. Og der er det noe med en annen program som jeg...

noen ganger har kritisert her i podcasten, alltid har skutt av. Og det er at Moldova er en del av nasjonprogrammet. Der er det valg på søndag, som er enormt viktig. Vi prøver å stable ihop en valgvake. Livepodden med Ukraina-podden. Det kommer mer info om det etterhvert. Men

Valget i Moldova og Norge med å ha med Moldova i Nansenpakken er jo et eksempel på at vi som et lite land kan bidra til demokratiutvikling andre steder. Er det et valg du kommer til å følge med på? Absolutt. Moldova er et land vi er

med, som vi støtter, som vi ønsker å se i vårt europeiske verdifellesskap som fullt medlem i EU, som de jobber for å bli. Og da er de også med i EUS sammen med oss. Og det å sørge for at de står trygt, at de lykkes i å gjennomføre forholdene

frie, uavhengige valg som ikke blir påvirket av andre lands politiske interesser, det er også i vår sikkerhetspolitiske interesse. Så vi kommer til å følge med på det valget med stor spenning og også håp for demokrati og fred for fremtiden i Moldova. Ja, og et studio med en journalist og noen som jobber utenriksdepartementet så kan du...

Jeg er fritt til å mene ting, så jeg vil i hvert fall si at jeg håper virkelig at det går bra for Maya Sandu, som er en av verdens få kvinnelige statsledere, og kanskje en av de råeste, mest imponerende statslederne vi har. Politisk helt enig i det. Vi heier på Maya Sandu og hennes regjering.

Også ta med at jeg skrev en sak i går som handlet om påvirkning på det moldovske valget, hvor BBC har brukt en undercover journalist som har lurt seg inn i en russisk påvirkningsgruppe, hvor de har vist hvordan de har denne gruppen som er finansiert fra Moskva, som BBC har dokumentert, og det går via en som heter Ilo Rashor, som er en moldovsk oligark som lever eksil i Moskva, har brukt

enorme summer og bruker fortsatt enorme summer på å påvirke dette parlamentsvalget som er i Moldova nå til...

Helgen, jeg lurer på om det var Bloomberg eller BBC som skrev at man regnet med at ved fargevalg for et år siden da man hadde presidentvalg, så brukte Russland nå tilsvarende 1% av Moldovas BNP på valgpåvirkning i Moldova. Nå regner man med å bruke like mye i år, regner Moldoverne med, så det er et land som er under sterkt

press fra Øst, og det som tippet valget i Sandhus favor for et år siden, var diasporan, altså moldovere bosatt i utlandet. Det er en veldig, veldig stor andel av over en million mennesker. Jeg husker ikke hvor mange som bor i Moldova, men det er et par-tre millioner som bor i selve landet, og en million som bor utenfor, sånn cirka.

og hvor samdu hadde tapt valget hvis ikke det var for denne diasporan. Og mens man får et år siden disse prorussiske stemmene var veldig fint innstilt til de som bodde i utlandet, så har de

endret helt taktikk nå og prøver å god snakke mye mer med dem, så får vi se om hvilken vei de spårene går men hvis jeg skal spå, som man skal være forsiktig med så vil jeg tippe at det ser ganske mørkt ut for Sandu etter at de interne stemmene i Moldova er felt opp, og så tror jeg mye vil stå og falle på hva de spårene i Moldova stemmer

Nå har jeg så jeg også, nå skal jeg ikke helt kilde på det, men en sak om at Moldova hadde fått stengt ned 200 000 falske sosiale mediekontoer siste uken, og det er jo

De er veldig systematisk under angrep, men det er jo en type arbeid som er viktig å følge med på, og kanskje noe som vi burde også følge med på å lære av. Det var en kronikk i Aftenposten nylig, jeg husker ikke hva hun heter, men som beskrev hvordan russiske kontoer hadde prøvd å påvirke valget i Norge. Nå lyktes de jo ikke i veldig stor grad med det, men det er jo en bekymring at det i det hele tatt prøves, og noe som vi må forstå.

følge med videre, da vi kan lære av Moldova og de baltiske landene særlig.

Det var blant annet hekking av Høyres partiside. Blant annet etterkant dere i Arbeiderpartiet slapp vel unna den spesifikke hekkegruppa, tror du? Vi har ikke opplevd lignende utfordringer som Høyre, men det er klart at det er svært alvorlig at vi ser denne typen operasjoner mot demokratier når de er på sitt aller mest skjøre, og det er når man skal velge nye ledere.

Så vi ser veldig alvorlig på det, både hackingen av Høyre, men også forsøk på valgpåvirkning i Europa verden over.

Vi skal prøve å avslutte igjen. Jeg har ikke dårlig tid, men hvordan skal dere, Arbeiderpartiet, få, altså, vil vi se en like hard trykk fra dere som vi så fra Ursula von der Leyen? Hun legger jo ingenting imellom på at nå er Europa står i en krise, og da er Europa må slåss, og det er på en måte slutt på å leve på et fredelig kontinent. Vi ser

ser at retorikken fra regjeringen har vel den har vært ganske forskjellig nå sammenlignet med før fullskalig invasjon, men vi har vel ikke sett en like skarp tale fra for eksempel Støre enda, så hvordan skal dere overbevise påfolkningen om at nå lever vi ikke i et fredelig kontinent lenger, eller gjør vi det? Kan vi fortsatt få i både posesekk når det kommer til både mye mer velferd, men også en høyere utgifter til forsvaretssikkerhet?

Regjeringen er tydelig på at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, i verden, er historisk krevende. Og en ting er det retoriske. Vi støtter og er enige i alvoret, som kommisjonspresident Ursula von der Leyen beskriver i sin tale.

Men veldig viktig er det å følge opp med konkret politikk og våre forsvarsinvesteringer, historiske som sånn. Våre prioriteringer av en ny nordområdepolitikk, hvor vi ser sikkerhet som et gjennomgående tema i mye større grad enn tidligere. Hvor vi samarbeider tettere enten det er i koalisjoner av vilje eller innenfor

rammene av vår NATO-allianse. Absolutt helt på linje med det som vi hører fra Europa og

fra kommisjonen. Fra vårt hold er det enormt viktig å få uttrykt at vi står solidarisk og skulder ved skulder med vårt verdifellesskap. Vi står opp for Ukraina, vi står opp for folkeretten, for det til syvende og sist så handler det om vår fellessikkerhet og om vår fremtid. Så vi ser absolutt like alvorlig på situasjonen, og så svarer vi med konkret politikk på det.

En av grunnene til at den norske regjeringen ikke trenger like hard retorikk som von der Leyen er jo at vi er så heldige at vi lever i et land der alle partiene på Stortinget er enige om retningen her og økt sikkerhet.

investeringer i forsvaret og støtte til Ukraina. Det er jeg veldig glad for, og en av de tingene som bekymrer meg med valget var at vi har en del ytterliggåendes parti, mange av dem prorussiske og antidemokratiske, som har fått veldig mye større plass i mediebildet og har gjort mye mer ut av seg i dette valget enn noen gang tidligere. Og til tross for at de samlet seg etter

har en slags vekst, så gjorde de det veldig dårlig. Altså, Norgesdemokraterne for å konservativt hadde dårlige valg 0,3 til for, og Norgesdemokraterne gikk faktisk ned i forhold til forrige valg, selv om de har fått veldig mye oppmerksomhet, særlig i sosiale medier. Så det er en av de gledeligste tingene med valget vi hadde her i Norge, vil jeg si. Og så igjen så vil jeg

Nevn det du sa. Jeg vil oppfordre alle moldoverer som bor i Norge, Sverige og Danmark som kanskje hører på Ukraina-podden til å huske hva stemmer. Med de ordene der så tror jeg vi runder av. Tusen, tusen takk for at du tok deg tid til å prate med oss noen gang. Maria Varte-Ressian og statssekretær i UD. Tusen takk.