4/15/2026

Hva er sjansene for en ny storkrig? Gjest: Odd Arne Westad

Ukraina-podden intervjuer Yale-historiker Odd Arne Westad om boken "Når stormen kommer". Han trekker paralleller mellom tiden før Første verdenskrig og dagens geopolitiske situasjon, preget av en multipolar verden og globaliseringsfrustrasjon. Westad advarer mot uløste konflikter i Ukraina, Iran og særlig Taiwan, som kan eskalere til storkrig, og fremhever faren ved uforutsigbarhet i stormaktsforhold.

01:46

På slutten av 1800-tallet oppsto det lignende strukturelle spenninger som preger dagens verdenspolitiske situasjon.

07:32

Podcasten diskuterer uforutsigbare kriser, spesielt hvordan høy spenning kan føre til konflikt, med fokus på Ukraina og Taiwan.

11:29

Taiwan står overfor farer lik Bosnias, Alsaces og Belgiens historie, og usikkerhet om USAs støtte kan utløse en konflikt.

Transkript

Hei og velkommen til Ukraina-podden. I dag er vi så heldige at vi har med oss professor og historiker Odd Arne Vestad hele veien fra Yale University i USA. Velkommen hit. Veldig hyggelig å være på. Du er jo ikke aktuell med boka Når stormen kommer. Den handler jo om stormaktskriger og advarsler fra historien. Men kan du fortelle litt om hva boka handler om og hvorfor den kommer akkurat nå? Boka egentlig skreves som en advarsel om

Muligheten for stormavskrig. Det jeg gjør i boka er at jeg ser på det som skjedde på begynnelsen av forrige århundre, før Første verdenskrig. De er i en tid som ligner veldig mye på vår egen. Og hvordan vi gikk fra det nesten alle trodde ville være en fredelig fremtid, hvertfall på stormavsplanet den gangen, veldig akutt inn i den første globale krigen.

Og dessverre så ser jeg altså en del både sånn breiere retninger og mer akute politiske utviklinger som peker veldig mye i den samme retningen i dag. Så det var grunnen til at jeg skrev boka. Den er en advarsel om at dersom vi ikke passer veldig nøye på, så kan vi komme til å gjenta en del av disse store feilene fra fortiden. Ja, og når du er inne på det, hva er kanskje de største likhetene mellom tiden før den første verdenskrig og den tiden vi er inne i nå?

Jeg tror det er veldig mange likheter. Antageligvis den største likheten er at vi har gått fra å være i en sånn en-stormakt-situasjon, altså der USA var den dominerende makten i en verdenssammenheng, og virkelig en mye mer sammensatt, mye mer multipolær situasjon i dag. Og det tilsvarer veldig mye det som skjedde på slutten av 1800-tallet, når Storbritannia veldig lenge hadde vært den dominerende makten i globalt sammenheng.

Og så relativt plutselig på slutten av 1800-tallet begynte flere stormakter å gjøre seg gjennom. Først og fremst da kanskje de nye stormaktene, sånn som Tyskland, som vokste frem midt i Europa veldig raskt. Akkurat som Kina har blitt den ledende makten veldig fort i Østasia og så videre.

Så det er en likhet. Den andre likheten som kanskje er spesielt viktig akkurat nå, er at på slutten av 80-tallet så hadde vi gått gjennom en lang periode med det vi nå kaller globalisering. Større økonomisk samkvev, teknologisk samkvev på verdensbasis. Det utviklet seg veldig raskt, og som folk har blitt vant til, og mange av det tok ikke fordel av. Men på begynnelsen av 2000-tallet, altså før 1914, så var det stadig flere som følte at denne globaliseringen

ikke virket for dem. Særlig før de mest utviklete stormaktene, sånn som Storbritannia selv, så begynte man å gå tilbake på det vanlige sett tidligere. For de var redde for at andre stjal arbeidsplassene og stjal teknologien og veldig likt det som vi ser i dag. Så i stedet for å få en stadig mer sammenbundet verden, så fikk du en verden der folk var redde for at andre trakk fordeler av det de gjorde.

Så det er en annen av fordelen i dag. Det USA har gjort over de siste tiårene innenfor det nåværende systemet ligner veldig mye på det som skjedde på begynnelsen av 1800-tallet. Ja, for det er jo det du nevnte i strukturell og litt... Men så synes jeg det psykologiske er...

Det er veldig spennende det du er inne på der. Men hvordan kan det utvikle seg til at det måtte bli krig og konflikter? Så det som er problemet er at når du har sånne strukturelle, bredere motsetninger mellom folk, og en stadig økning av

av frykt og mistanke mot andre. Så i seg selv tror ikke jeg at sånne ting fører til krig. Men de er med på å legge grunnlaget for at dersom en virkelig verdenskrise av diminusjoner kommer, så blir det mye vanskeligere å stå imot den. Særlig hvis den er ganske uventet, som hentet sommeren 1914, og dersom det er mange andre mindre pågående konflikter og kriger,

som man ikke har klart å løse tidligere. Så disse kommer på en måte sammen til å bli en stor flamme. Og det er det som er bekymringen av meg også i dag, er at vi har veldig mange konflikter rundt omkring i verden, Ukraina, Iran, motsetningen i Østasia, Taiwan, Korea, som vi ikke har vært i stand til å løse, som vi ikke har beveget oss i retning av løsninger, men heller tenger bort mange måter fra å finne en løsning.

Så lenge stormaksforholdet er noenlunde stabile, så er det mange som sier at disse kan vi håndtere hver for seg. De har sine egne årsaker, og dette kan man holde avgrenset fra det som skjer i resten av verden.

Og det kan man tro helt til det ikke lenger er tilfelle, som var det som skjedde på begynnelsen av det 20. århundre. De kom sammen, og så laget de en situasjon i 1914 som gjorde at krig nesten ble uungåelig. Og det er det som vi er ved med. Og så er jo det her Ukraina-podden, og mye handler jo om utviklingen i Russland, både økonomisk, militært og diplomatisk. Og jeg synes et interessant aspekt i boka, det er hvordan Russland oppi det hele utvikler

bli mer avhengig av Kina da, når det kommer til relasjonene. Kan du forklare litt hvordan, og også forklare hva det har å si? Det er en av de tingene som vi har sett siden den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022, er at Russlands avhengighet av Kina, som aldri var ganske stor før det,

har økt veldig, veldig betraktelig. Og det er en situasjon som er veldig underlig, fordi det er veldig uvanlig hvis du tenker på det historisk sett, at en stor makt avgir så mye makt og innflytelse over sine egne forhold til en annen stor makt, selv en som ligger rett ved siden av, som det Russland nå har gjort i forhold til Kina. Og det kommer selvfølgelig ut av den tanksituasjonen som Russland føler at de har vært i.

Det som er problemet med dette her, altså selvfølgelig dette er problematisk i forhold til fredsslutning i Ukraina og Russlands forhold til Europa,

Men det er også problematisk i den forstand at dette er en sånn type situasjon der det er veldig lett nå fra kinesisk og russisk side å gjøre feilberendinger. Det som skjedde på begynnelsen av 1900 var at Tyskland, som var den absolutt mest fremvoksende staten da, hadde på en helt unik og veldig beundringsverdig måte gått fra å være nesten ingenting på midten av 1800-tallet og frem til å bli ledende makt i Europa bare en

en halvannen generasjon senere, hadde en alliert, og det var Østrikke. Østrikke ungdom som lå rett ved siden av. Og

Og Østerrike den gangen hadde veldig mye av de samme karakteristikene som det Russland hadde i dag. Det var en stor makt, en betydelig stor makt, landmessig kanskje den viktigste ved siden av Russland i Europa. Men den var i stadig økonomisk nedgang og kom mer og mer i bakleksa, kanskje unntatt på det helt militære planet i forhold til de andre europeiske maktene.

Og det var jo det som førte til katastrofen i 1914, at Østerrike også hadde kranglet med nesten alle sine naboer. Tyskland hadde ikke det, i hvert fall ikke på samme måte. Så det var dette forholdet som trakk Tyskland inn i en krig, og resten av verden, inn i en krig som det var umulig å forhindre, når man hadde en terroristhandling som skjedde sommeren 1914, mordet på Tyskland.

den østløs-kongarske tornarvingen i Sarajevo, som ingen kunne forutse på hvordan. Det som du kaller, jeg vet ikke hva man sier det på norsk, en svart svane, black swan event, altså noe som ingen hadde forventet, og så gikk det veldig fort over i en verdenskrise som var umulig å motstå. Poenget mitt er at den typen handlinger, ting som vi ikke kan forutse, det skjer veldig ofte.

Problemet er at når det skjer i en situasjon hvor motsetningene og spenningene allerede er veldig, veldig høye, og særlig fra en makt som er under så mye press og i så klar nedgang for Kjemperusland her i dag,

da blir det vanskeligere å forhindre en debatt. Også med tanke på Russland og sammenligningen med Østerrike og Ungarn, så er jo krigen i Ukraina ganske sentral. Hvordan tror du den vil utspille seg og utvikle seg, og hva skal til for at den eskalerer ytterligere og at andre land og allianser trekker seg inn? Det som er problemet i øyeblikket er jo at man har en militær situasjon i Ukraina der framtiden har beveget seg veldig lite i løpet av den siste tiden. Det

Det er helt klart at Russland ikke er i stand til, uten at de bruker våpen som de til nå ikke har brukt i denne krigen, å få et betydelig gjennomslag i forhold til Ukraina. Og likevel er det også ganske klart at det vil være vanskelig for Ukraina i denne situasjonen å gjennom de områdene som Russland har urettmessig besatt.

Så det som det tyder på for meg er at begge sider i krigen og alle de andre som er involvert vil kunne ha gått av en våkenselsam. Det som er problemet her er at de internasjonale konstellasjonene ser ut til å være veldig lite egnet til å bevege seg i den retningen, fordi at motsetningene på andre områder er så betydelige som det de er.

Man må få til en viss grad av tillit opp til et punkt mellom de maktene som er involvert utenfor Russland og Ukraina, etter mitt oppfatning, for å få til en stabil våpenville i Ukraina. Og der er det problemet ligger. Det er å gå fra noe som nesten alle vil være...

fornuftig utgang av dette for nå, som selvfølgelig ikke betyr at Europa eller Ukraina eller noen andre bør anerkjenne den russiske overtakelsen av makt av Ukrains territorium. Det er noe helt annet. Men det å få en våpenville, etter min oppfatning kan det bare skje gjennom at stormaktene blir enige om at man ønsker å gå i den retningen. Da er vi inne på

kriger og konflikter, så nevner du jo en hel del mulige scenarier for oppblomstring av krig i tida som kommer, men jeg lurte på om du kunne trekke frem noen av de steder du anser det som mest sannsynlig at vi vil oppleve nye kriger fremover? Det ene som bekymrer meg mest, det er klart det som skjer i Iran, bekymrer meg veldig mye, fordi det er så uforutsigbart hvilken retning man vil gå. Den uforutsigbarheten er også bygget på

amerikansk politikk som er veldig ustabil i forhold til hva man ønsker å oppnå. Men det som bekymrer meg mest i sånn større sammenheng er nok Taiwan-konflikten. Det er mange punkter i Østasia som nå er i konflikt, og situasjonen der den delen av verden som jeg nå mener er den viktigste i globalt sammenheng. Østasia er like rart som Europa var den viktigste delen av verden på begynnelsen av

av litt nordetallet. Problemet som vi har er at det er så mange punkter der konflikt ville kunne komme til å skje, mange flere enn det det var i Europa for 100 år siden, at det er nesten vanskelig å kunne peke på akkurat hvilken det er. Men Taiwan tror jeg er den mest bekymringsfulle, fordi det er så mye lettere at ting kan gå galt. Jeg tror jeg sier i boka, hvis du trekker sammenligninger med tida før Første verdenskrig, så er Taiwan i dag litt sånn som

Bosnia og Alsace og Belgia i ett. Og det jeg mener med det er at det har de samme nasjonalistinspirasjonene som det Bosnia hadde den gangen i Taiwan i dag. Det har de samme territorialimplikasjonene, altså i forhold til Alsace-Norren, som Frankrike og Tyskland hadde vært i konflikt over veldig lenge. Og det har de samme strategiske implikasjonene som Belgia. Belgia var det eneste land i Europa som Storbritannia hadde en meningsfull forsvarsavtale med.

Og likevel så var det det punktet som Tyskland valgte å legge vekt på når krigen børret ut for at de skulle komme seg fort til Paris. Og dermed på en måte gjør det unngåelig at de gjorde denne krigen til verdenskrig.

Akkurat det samme tror jeg er farlig med Taiwan i dag. Hvis Folkerefubliken Kina bestemmer seg for å bruke makt mot Taiwan, så kan det veldig lett trekke inn andre stater, først og fremst USA, men også andre stater i regionen, hvor du får en mye, mye større krig enn det som noen hadde tenkt seg mulig. Så virker det jo å være en

bred oppfattelse av at USA er mindre opptatt av forpliktelsene til sine allierte under Donald Trump da. Deler du oppfattningen som jeg ser mange andre har av at Kina har eller kanskje anser at muligheten for å ta Taiwan er ganske stor og

Jeg tror ikke det er sånn at Xi Jinping, den tyske lederen, våkner opp hver morgen og tenker på er i dag dagen vi skal ta av Taiwan. Jeg tror ikke det er sånn. Jeg tror at, som du sier, denne her usikkerheten om hva USA kommer til å gjøre ikke bare gjelder Taiwan og til mange forskjellige situasjoner.

den er ikke med på å bidra til en mer stabil verden snarere tvertimot. Altså litt av problemet for hundre år siden var at det var så forferdelig vanskelig å vite hva stormaktene kom til å gjøre. Og denne mangelen på avskrekking

mangler på å peke på hva som kunne komme til å skje dersom man tok militær aksjon, den var med på å forberede utbruddet av kriket den gangen. Og jeg er litt bekymret for det, også i forhold til, og jeg var noe forhåpentlig andre konflikter også i dag, at denne uforutsigbarheten til Trump-administrasjonen overfor allierte avvending, er med på å unnekre avvendere den stabiliteten vi har hatt.

Jeg tror at den farligste situasjonen i forhold til Taiwan, tror ikke er et kinesisk angrep. Jeg tror ikke det er at mange sier at Xi Jinping har en slags tidslinje, en slags utløpsstatus for når han ønsker å invadere Taiwan. Jeg tror ikke det er sånn. Men jeg tror at man kunne komme i en situasjon, altså et eller annet skjer, sånn som skjedde i sommeren 1914, hvor mange på kinesisk side sier at de må legge mer press.

på Taiwan enn det de gjør nå. For eksempel gjennom en økonomisk blokkade eller embargo eller et eller annet sånt. Og det kan veldig lett bli utgangspunktet for en totalkatastrofe. Fordi i en sånn situasjon

Da er jeg ganske overbevist om at ledelsen i Taiwan vil føle at de må svare med militære midter, for de vil ikke bare sitte og vente på å bli økonomisk nedkjørt og tatt over av folketreppelikken. Så det er en type scenario som jeg er bekymret for. Jeg håper vi kan unngå det, men jeg tror det er en av de farligste scenariene som jeg ser på meg. Jeg synes du skrev noe interessant for å gå litt videre om ledere og hvordan de frykter krigen, men samtidig gjør seg klare til å kjempe den.

I Norge reviderte vi akkurat langtidsplanen for forsvaret, og vi begrunner seg til hastet på grunn av kraftig russisk opprustning på Kola-Halløya. Er det et eksempel som passer inn i denne analysen, eller har du andre bedre? Jeg tror den delen av Europa har så lenge unngått å ta sitt eget forsvar alvorlig, at jeg ser ikke på norske eller andre europeiske

forsøk på å være mer militære forberedt som noe som virker destabiliserende i den nåværende situasjonen snarere tvert imot. Jeg tror det mest destabiliserende i forhold til Europa er kombinasjonen av at USA sår at det er på vei ut

å være en troverdig partner i det europeiske forsvarsområdet, og de økende aggressive tendensene som du ser på russes side, ikke bare i forhold til Ukraina, men i forhold også til resten av Europa. Jeg er ikke så veldig bekymret for det. Det jeg er bekymret for på stormatsnivå, er at man på en måte legger an til en situasjon der strategisk sett, men også på en måte våpenteknologisk sett, kunstig intelligens og

og andre forandringer som har skjedd i forhold til hvordan krig føres i dag, der mulighetene for at man kan komme i konflikt med hverandre, simpelt hen gjennom bruk av avansert åpenteknologi, er mye høyere enn det folk generelt sett forstår. Også en del av disse politiske lederne, tror jeg, selv forstår. Og så er det dette her med provokasjoner. Vi var akkurat på et møte her borte med noen av de som

Arbeider med vestlige spesialstyrker, særlig i forhold til Europa og krigsforberedelser. En av de tingene som jeg tror bekymrer veldig mange er at det er en ganske mye skygge krig som foregår for tiden. Europa er en av områdene for det, men det skjer veldig mange steder.

der dette veldig lett kan komme til å komme ut av kontroll dersom man går forsvart frem. Og det å finne balansen i forhold til sånne ting,

og her snakker jeg særlig fra det øvrige siden, det tror jeg er utrolig viktig, for det er veldig lett å gå for langt, og så må man plutselig utløse en krise av en helt annen natur enn det man har forutsett. Vi nærmer oss veis ende her nå, men jeg vil bare spørre om hva du tror er den viktigste lærdommen vi burde trekke oss fra tida før Første verdenskrig og til i dag, og ting vi burde ta med oss for å unngå en ny stor konflikt? Jeg tror

Jeg tror det viktigste er at man forsøker å få til i hvert fall midlertidige avtaler for å redusere de konfliktene som pågår i dag, altså de aktive krigene som pågår i dag. Fordi det er min største frykt, at disse kommer sammen i en ny situasjon til å skape en verdenskrise av store dimensjoner. Men det andre som man må forsøke å gjøre er å ha bedre forståelse av

hverandres strategiske målsetninger. Det er en av de tingene som jeg synes er mest skremmende med i dag. Storbritannianske ledere snakker jo sammen ofte, så det er ikke det som er problemet. Men de snakker sammen veldig mye, sånn som i tiden før 1914, uten å forstå hverandre. Altså uten å forstå hva de strategiske målsetningene på den andre siden virkelig er. Hvis du kommer inn i en situasjon der avgjørelser må tas veldig raskt,

og der man er i ferd med å slippe opp for tid, så tror jeg man veldig lett kan komme i en situasjon der den mangelen på strategisk forståelse kan føre til store feilgrøp, og disse feilgrøpene kan føre til ting. Så det er mine største bekymringer, dessverre blant mange andre, sånn som situasjonen er i dag. Nei, tid har løpt fra oss her, og det har vært veldig interessant nok en gang. Takk, Odd-Anne Vesta, for at du var med oss her i dag. Takk skal du ha, Vetter, det var veldig hyggelig.

Nämnd i episoden

Odd Arne Westad

Historiker fra Yale University og forfatter av 'Når stormen kommer', diskuterer stormaktskriger og internasjonale spenninger.

Vetle Ravn Viken

Programleder for Ukrainapodden, intervjuer Odd Arne Westad om globale konflikter og historiske paralleller.

Ukraina-podden

Podcast som handler om utviklingen i Ukraina og det bredere geopolitiske landskapet.

Yale University

Amerikansk universitet hvor Odd Arne Westad er professor og historiker.

USA

Tidligere dominerende stormakt, nå del av en multipolar verden. Dets ustabile politikk kan bidra til usikkerhet.

Når stormen kommer

Tittel på Odd Arne Westads bok, som advarer om muligheten for stormaktskriger og trekker paralleller til historien.

Første verdenskrig

Historisk referansepunkt brukt for å belyse likheter mellom tidlig 1900-tall og nåværende geopolitiske spenninger.

Kina

Fremvoksende ledende makt i Østasia, Russlands viktigste allierte, og en sentral aktør i Taiwan-konflikten.

Russland

En stormakt i økonomisk nedgang, avhengig av Kina, og involvert i krigen i Ukraina. Sammenlignes med Østerrike-Ungarn.

Ukraina

Landet hvor krigen foregår, nevnes som en av mange uløste konflikter som kan eskalere.

Iran

Kilde til stor bekymring på grunn av uforutsigbarhet og ustabil amerikansk politikk.

Taiwan

Den mest bekymringsfulle potensielle konfliktkilden, sammenlignes med Bosnia, Alsace og Belgia før Første verdenskrig.

Korea

Nevnes som en av konfliktene i Østasia som ikke har blitt løst og bidrar til spenning.

Storbritannia

Tidligere dominerende global makt, diskutert i forbindelse med stormaktsforhold før 1914.

Tyskland

Fremvoksende makt før 1914, sammenlignes med Kina i dag. Dets allianse med Østerrike-Ungarn førte til krig.

Østerrike-Ungarn

Stormakt i nedgang før 1914, hvis allianse med Tyskland og konflikter i regionen utløste Første verdenskrig.

Sarajevo

Stedet hvor attentatet på den østerriksk-ungarske tronarvingen skjedde i 1914, og utløste Første verdenskrig.

Xi Jinping

Kinesisk leder hvis intensjoner og handlinger overfor Taiwan diskuteres i lys av potensiell konflikt.

Donald Trump

Tidligere amerikansk president hvis administrasjons uforutsigbarhet sies å skape ustabilitet i verden.

Kola-Halvøya

Region i Russland nevnt i forbindelse med kraftig russisk opprustning, som begrunner Norges forsvarsplan.

Bosnia

Sammenlignes med Taiwan for nasjonalistiske aspirasjoner og spenninger før Første verdenskrig.

Alsace

Sammenlignes med Taiwan for territoriale implikasjoner og langvarig konflikt mellom Frankrike og Tyskland.

Belgia

Sammenlignes med Taiwan for strategiske implikasjoner og som et utløsende punkt for Første verdenskrig.

Frankrike

Nevnes i sammenheng med Alsace-Lorraine og Tysklands krigsplaner mot Paris før Første verdenskrig.

Paris

Mål for Tysklands raske angrep gjennom Belgia i Første verdenskrig.

Globalisering

Økonomisk og teknologisk samkvev som mange følte ikke virket for dem før Første verdenskrig og nå.

Svart svane (Black Swan event)

Uventet hendelse (som Sarajevo-attentatet) som kan utløse en krise når spenningene er høye.

Kunstig intelligens

Nevnes som en teknologisk forandring som øker risikoen for konflikt gjennom avansert våpenteknologi.

Deltagare

Host

Programleder

Guest

Professor og historiker

Poäng

Boken min ble egentlig skrevet som en advarsel om muligheten for stormaktskrig.

Hovedbudskapet i Odd Arne Westads bok, som sammenligner dagens situasjon med tiden før Første Verdenskrig.

Vi har gått fra å være i en sånn en-stormakt-situasjon [...] og virkelig en mye mer sammensatt, mye mer multipolær situasjon i dag.

Beskrivelse av endringen i global maktbalanse, en sentral likhet med tiden før Første Verdenskrig.

Det som er problemet er at når du har sånne strukturelle, bredere motsetninger mellom folk, og en stadig økning av frykt og mistanke mot andre. Så i seg selv tror ikke jeg at sånne ting fører til krig. Men de er med på å legge grunnlaget for at dersom en virkelig verdenskrise av dimensjoner kommer, så blir det mye vanskeligere å stå imot den.

Westads syn på hvordan underliggende spenninger og frykt skaper grobunn for eskalering når en uforutsett krise inntreffer.

Russlands avhengighet av Kina [...] har økt veldig, veldig betraktelig. Og det er en situasjon som er veldig underlig, fordi det er veldig uvanlig hvis du tenker på det historisk sett, at en stor makt avgir så mye makt og innflytelse over sine egne forhold til en annen stor makt.

En kritisk observasjon om Russlands svekkede posisjon og historiske uvanlighet i å avgi så mye makt.

Poenget mitt er at den typen handlinger, ting som vi ikke kan forutse – 'svarte svaner' – det skjer veldig ofte. Problemet er at når det skjer i en situasjon hvor motsetningene og spenningene allerede er veldig, veldig høye, og særlig fra en makt som er under så mye press og i så klar nedgang, som Russland er i dag, da blir det vanskeligere å forhindre en konflikt.

Westads poeng om uforutsette hendelser ('svarte svaner') og hvordan de eskalerer når spenningene er høye og en makt er i tilbakegang.

Man må få til en viss grad av tillit opp til et punkt mellom de maktene som er involvert utenfor Russland og Ukraina [...] for å få til en stabil våpenhvile i Ukraina.

Westads betingelse for en stabil våpenhvile i Ukraina, som krever bredere stormaktsenighet.

Taiwan i dag er litt sånn som Bosnia og Alsace og Belgia i ett.

En sterk analogi som fremhever Taiwans komplekse og farlige posisjon med nasjonalistiske, territoriale og strategiske implikasjoner.

Jeg tror at den farligste situasjonen i forhold til Taiwan, tror jeg ikke er et kinesisk angrep. [...] Men jeg tror at man kunne komme i en situasjon, altså et eller annet skjer, sånn som skjedde sommeren 1914, hvor mange på kinesisk side sier at de må legge mer press på Taiwan enn det de gjør nå. For eksempel gjennom en økonomisk blokade eller embargo eller et eller annet sånt. Og det kan veldig lett bli utgangspunktet for en totalkatastrofe.

Westads spesifikke bekymring for en eskalering i Taiwan, ikke nødvendigvis et direkte angrep, men en hendelse som fører til press og deretter militært svar.

Jeg tror det mest destabiliserende i forhold til Europa er kombinasjonen av at USA ser ut til å være på vei ut av å være en troverdig partner i det europeiske forsvarsområdet, og de økende aggressive tendensene som du ser på russisk side, ikke bare i forhold til Ukraina, men også i forhold til resten av Europa.

Westads syn på hovedårsaken til destabilisering i Europa.

Man snakker sammen veldig mye, sånn som i tiden før 1914, uten å forstå hverandre. Altså uten å forstå hva de strategiske målsetningene på den andre siden virkelig er.

Mangel på gjensidig strategisk forståelse som en farlig parallell til tiden før Første Verdenskrig.

Påståenden

Tiden før Første Verdenskrig [...] ligner veldig mye på vår egen.

Den sentrale tesen i Westads bok og argumentasjon for hvorfor historien er relevant i dag.

Kina har blitt den ledende makten veldig fort i Øst-Asia.

En konstatering av Kinas raske vekst og betydning i regionen, parallelt med Tysklands fremvekst før Første Verdenskrig.

På tidlig 1900-tall, altså før 1914, så var det stadig flere som følte at denne globaliseringen ikke virket for dem. [...] veldig likt det som vi ser i dag.

En påstand om at dagens 'deglobaliseringstendenser' har en historisk presedens, drevet av frykt for tap av arbeidsplasser og teknologi.

Øst-Asia er like sentralt som Europa var den viktigste delen av verden på begynnelsen av 1900-tallet.

Westads vurdering av Øst-Asias nåværende geopolitiske betydning som verdens viktigste region.

Hvis Folkerepublikken Kina bestemmer seg for å bruke makt mot Taiwan, så kan det veldig lett trekke inn andre stater, først og fremst USA, men også andre stater i regionen, hvor du får en mye, mye større krig enn det som noen hadde tenkt seg mulig.

Westads prediksjon om en regional eskalering til en mye større krig ved en konflikt om Taiwan.

Jeg tror ikke det er sånn at Xi Jinping [...] våkner opp hver morgen og tenker på 'er i dag dagen vi skal ta Taiwan'. Jeg tror ikke det er sånn. [...] Denne usikkerheten om hva USA kommer til å gjøre [...] er ikke med på å bidra til en mer stabil verden, snarere tvert imot.

Westads syn på at Kinas handlinger mot Taiwan ikke nødvendigvis er forhåndsbestemt, men påvirket av amerikansk usikkerhet, noe som undergraver stabiliteten.

Jeg tror den delen av Europa har så lenge unngått å ta sitt eget forsvar alvorlig, at jeg ser ikke på norske eller andre europeiske forsøk på å være mer militært forberedt som noe som virker destabiliserende i den nåværende situasjonen, snarere tvert imot.

En påstand om at økt europeisk militærberedskap ikke er destabiliserende, men nødvendig, gitt tidligere underinvestering og USAs mulige tilbaketrekning.

Det jeg er bekymret for på stormaktsnivå, er at man på en måte legger opp til en situasjon der strategisk sett, men også våpenteknologisk sett, med kunstig intelligens og andre forandringer i hvordan krig føres i dag, der mulighetene for at man kan komme i konflikt med hverandre, simpelthen gjennom bruk av avansert våpenteknologi, er mye høyere enn det folk generelt sett forstår.

En påstand om at avansert våpenteknologi og AI øker risikoen for utilsiktet konflikt på stormaktsnivå, noe som er underestimert.

Det er en ganske mye skyggekrig som foregår for tiden. Europa er en av områdene for det, men det skjer veldig mange steder.

En påstand om utbredt, skjult krigføring som kan eskalere og komme ut av kontroll.

Jeg tror det viktigste er at man forsøker å få til i hvert fall midlertidige avtaler for å redusere de konfliktene som pågår i dag, altså de aktive krigene som pågår i dag. Fordi det er min største frykt, at disse kommer sammen i en ny situasjon til å skape en verdenskrise av store dimensjoner.

Westads primære anbefaling for å unngå en storkrig: de-eskalere eksisterende konflikter for å hindre at de smelter sammen til en større krise.

Lignende

2/13/2025

Ukrainapodden

Klarer Europa å trykke på panikknappen i tide? Gjest: Karen-Anna Eggen

I dagens episode får du en kjapp gjennomgang av frontlinjen, før vi har en lang og interessant diskusjon med Karen-Anna Eggen fra Institutt for Forsvarsstudier om Trumps telefonsamtale med Putin. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/14/2023

Wolfgang Wee Uncut

Asle Toje | Stormaktspolitikk Spesial: USA, NATO, Ukraina, Israel, Kina, India, Iran, Russland, EUR

Wolfgang Wee Uncut #436: Asle Toje er forfatter og statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk. Han har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra University of Cambridge, og er...

Se mer

9/17/2023

Wolfgang Wee Uncut

Peter Warren | Sterke Inntrykk Fra Kiev og Frontlinjen i Ukraina, Døden, Russisk Kanonføde, Droner

Wolfgang Wee Uncut #432: Peter Warren er investor og tidligere elitesoldat. 0:00 Helse 13:44 Inntrykk fra Ukraina 15:20 Gravplasser i Ukraina 25:09 Skyttergravskrig 26:06 Kampene ved grensen...

Se mer

4/17/2022

Wolfgang Wee Uncut

Sturla Ellingvåg | Ukraina Spesial | Rus-vikinger, Slavere, Tsartiden og Ukrainas Historie

#ukraina #russland #krig #historie #wolfgangweeuncut ⭐️ Wolfgang Wee Uncut #253: Sturla Ellingvåg. Link til "Differences between Russia, Ukraine and Belarus in history": https://www.youtube....

Se mer

1/16/2024

Ukrainapodden

Putin har innsett at krigen var en tabbe. Gjest: Geir Hågen Karlsen

I dagens episode har vi besøk av Geir Hågen Karlsen, tidligere oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høyskole, nå assosiert partner ved Geelmuyden Kiese. Vi diskuterer hva vi tror blir viktig å følge med på i 2024, Kina og Irans rolle i krigen mot Ukraina, og svarer på lytterspørsmål. Jørn måtte melde avbud i dag, men lover å komme tilbake ved første anledning!See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/24/2025

Ukrainapodden

Hva skjer med Norge hvis Russland vinner krigen? Gjester: Forsker Karen-Anna Eggen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen

Onsdag hadde Ukrainapodden liveshow på Carls i Oslo, og her får du hele samtalen, inkludert spørsmål fra publikum. Tusen takk til alle som kom!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/10/2026

Ukrainapodden

Russiske nederlag, bombing av Iran og Orban kvesser knivene. Gjest: Jakub M Godzimirski (Nupi)

I denne episoden av Ukrainapodden tar vi for oss de nyeste vendingene i det globale sikkerhetspolitiske landskapet. Programleder Tormod Malvin Sæther får besøk av seniorforsker ved NUPI, Jakob Godzimirski, for å analysere hvordan krigen i Ukraina nå er uløselig knyttet til eskaleringen i Midtøsten. Hovedtemaet er krigen i Iran og hvilke «blandede følelser» dette vekker i Kreml. Mens økte oljepriser fungerer som en (midlertidig) finansiell livlinje for den russiske krigsmaskinen, lider Russlands omdømme som en pålitelig sikkerhetspartner. Vi diskuterer hvordan russiske luftvernsystemer som S-300 og S-400 har sviktet i møte med vestlig teknologi i både Iran og Venezuela, og hva dette betyr for russisk våpeneksport, som nå er forbigått av Frankrike. Vi ser også nærmere på det diplomatiske dramaet i Sentral-Europa. Viktor Orbán og Ungarn blokkerer en kritisk støttepakke på 90 milliarder euro til Ukraina. Er dette kun på grunn av problemer med oljerørledningen Druzjba, eller handler det om Orbáns egen politiske overlevelse før det kommende valget i Ungarn? Vi berører også de skitne metodene i ungarsk politikk, inkludert rykter om lekkede sexvideoer av opposisjonslederen Peter Magjar. Teknologi på slagmarken er i stadig endring. Ukraina eksporterer nå egne avskjæringsdroner til Midtøsten for å bekjempe de iranske Shahed-dronene – en utvikling som kan hjelpe en sterkt presset ukrainsk økonomi. Samtidig strammer Putin grepet om informasjonsflyten på hjemmebane med planer om å forby Telegram til fordel for den kontrollerte tjenesten Max. Avslutningsvis gir Tormod en statusoppdatering fra fronten, med detaljer om russisk fremgang ved Sumy og de ukrainske motangrepene ved Huljapole.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/12/2023

Ukrainapodden

Russiske styrker har lært: – Alarmerende utvikling. Gjest: Tom Røseth

I dagens episode tar vi et dypdykk ned langs den ukrainske frontlinjen. Hva skjer i Bakhmut, Avdijivka og Kherson? Og hva var det som gikk galt da Ukraina satte i gang sin lenge ventede motoffensiv i sommer? Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole er gjest.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laddar