‹ Tilbake till podcasts ‹ Kjells vinkjeller

3/23/2024

Bourgogne 2024 del 3 - Kjellermesteren

Denne episoden av Kjells Vinkjeller handler om vin fra Bourgogne, og vi får bli med Kjell-Gabriel og Tom på besøk hos Francesco Marzola, sommelier på Ambassaden i Oslo. Sammen smaker de på to viner fra mindre kjente appellasjoner i Bourgogne, og Francesco deler sin kunnskap om regionen, vinproduksjon og hvordan man skiller vinene fra hverandre i blindsmaking.

00:32

I denne episoden besøker vi vinelsker Francesco Marzola, som deler erfaringer om vin og Burgund-regionen.

09:22

Episoden utforsker vinens kompleksitet, inkludert utfordringer med falske viner og viktigheten av kunnskap om vinregioner som Burgund.

Transkript

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Ikke det? Nei, men da holder vi det enkelt og gir oss her fordi vi liker enkelt. Fiken superenkelt regnskap. Hva kjøper enkle folk fra Burgunden når de er på flotte vinsteder? Det skal vi finne ut i dag. Musikk

Hei og hjertelukkommen til en ny episode av Kjell Svinskjeller og Tom Amirati Løvås sin drinkfeed. I dag har vi fint folk på besøk. Vi er på besøk hos fine folk. Det er faktisk riktig. Vi er jo en vandrende lydstasjon. Vi er litt sånn sigeunere. Det heter kanskje ikke det lenger, men vi vandrer i hvert fall veldig mye rundt. Ja.

Vi har vandret nå inn på den gamle amerikanske ambassaden, som nå har skiftet navn til ambassaden. Og med oss i dag har vi Francesco Marzola. Du er jo sånn vinedud her. Hvor lenge har du holdt på med det her? Først og fremst, hei. Nei, altså, med viner har jeg holdt på ganske lenge. La meg telle litt nå. Tja.

20 pluss år, sånn cirka. Oppå nei, men veldig intensiv de siste 14 år. Intensive 14 år, altså. For de som har følt med litt på vinverdenen her i Norge, så har ikke du en ukjent skikkelse. Du er Norgesmester, du har vært med på Europamesterskaper, deltatt i VM for Norge, alt dette er i vin. For de som ikke vet Kjell Gabbel, så har vi jo et vinlandslag, faktisk.

Vi har Vinlands lag, der er det mye flinke folk, og her har vi den flinkeste, og vi har hevdet oss å passe bra rundt om. I Nordisk gjør vi det ganske bra, gjør vi ikke det? Ja, det gjør vi det. Litt lenger siden nå, det var i 2018, men det var den første konkurransen jeg vant da. Så i 2018 vant jeg i Nordisk, og i 2020 vant jeg i Norges mesterskap, og i februar i fjor var jeg i VM-et.

til en 16. plass i semifinalen. Hvor mange lag er det med i VM i Wien? Det var 69 deltaker i år, så

Ja, jeg kan si at Norge er topp 7 i verden. Ja, det liker vi. Vi tar med oss, det er ikke langrenn det er snakk om, altså dette er verdensidrett. Det er ikke noe sånn vi driver på med bare i Norge. Det er ikke så mye motsatte. Nå er jo ikke vi et veldig stort vindproducerende land, men nå kommer jo du fra kanskje et mer vindproducerende land. For du har en bakgrunn som ikke nødvendigvis er fra Voss. Nei, det er riktig. Jeg er fra Italien opprinnelig, og så flyttet til Norge nå, skal vi se, la meg telle igjen. Ja.

13 år siden? Ganske nøyaktig, eller litt over 13 år da. Og så flyttet til Voss i 76'en, startet å jobbe på Park i 2017...

oppnådd litt resultater der, og så startet jeg med en prosjekt cirka to år siden nå. Og er målet nå at ambassaden skal bli den nye vinstjernen i Norge? Fordi du lagde jo en av de virkelig store vinkartene i landet på oss. Det er for andre vordere det, men målet har alltid vært her egentlig å bygge en veldig interessant, dyp og komplett type kjeller. Så

Så vi har aldri hatt mål å være den største eller å være den mest eksklusive. Det har aldri vært mål. Det som har vært mål for oss er å ha en så stor valg at alle egentlig finner en god flaske å drikke. Og

og at det skal være en tidgjengelig kjeller. Så det skal ikke være en begrensning på grunn av for eksempel budsjett. Men vi skal snakke i dag om Borgogni, som er det vi har lært at det heter. Skal vi prøve å være flinke, Kjell Gabriel? Jeg tenkte at hvor ...

Hvor stor er etterspørselen for vinet fra Borgånen her for eksempel på ambassaden hvor dere har et stort fokus på vin? Det er en veldig stor etterspørsel egentlig. Det er nok det området som folk spør mest av og som folk er mest nysgjerrig på eller at folk har mest kunnskap på. Borgånen har

en veldig, veldig viktig region for vår vindkjeller, og er en region som er veldig godt representert, og som er veldig godt spurt etter. Vi har blitt utsolgt av en del viner siden vi startet, de fleste er fra produkken. Det er det som går først?

Det er som dessverre ofte går først, eller ikke dessverre, heldigvis, dessverre, dessverre mest fordi... Du skulle gjerne hatt mer av det. Ja, nettopp skulle jeg ha tatt mer av det, så det er kanskje en av de grunner de går først, fordi det er også ganske lite tidsgjengelig og vanskelig å få tak i, men samtidig med litt jobb og litt research og litt...

og på en måte man kan faktisk finne fremdeles skjultepetler i borgene. Ja, for vi kan jo si det sånn at dere har et mål om å ha en veldig god kjeller, om det er den beste eller ikke, din beskjedenhet sier at det får andre å bestemme. Men hvor lett er det å få tak i disse vindene?

Og hva gjør du for å få tak i? Nei, så det spørs. Jeg mener, det er ikke det enkleste jobb i verden å få tak i disse viner. Men igjen, Borgund er egentlig en veldig variert og veldig stor for så vidt region. Men

Men så klart er det veldig kjente navne, veldig store navne, veldig etterspurt navne, som gjør at det er kanskje litt mer vanskelig å få tak i sånne viner. Men samtidig er det også til og med en ny generasjon som kommer frem, og det er nye områder som kommer frem. Og selv om det er ganske katastrofalt med oppvarming i klima generelt sett, det er også for broren, men det gir også mulighet til...

periferiske områder av Burgund til å egentlig heve sin kvalitet og være fremdeles kanskje lite kjent for det. Det er jo mange som selvfølgelig kjenner til disse indre filene vi har snakket om noen ganger her, men de andre områdene, de som ligger rundt, det betyr jo ikke at kvaliteten er så veldig mye mindre, snarere tvertimot kanskje. Du kan fortsatt gjøre en ganske god vinkjøp hvis du går til noen av de mindre kjente appellasjonene. Ja, absolutt, og

og så klart, man må ha de store navnene, det er ikke noe tvil på, men samtidig det er veldig interessant også å vise andre litt mindre kjente områder, og der er det veldig mye kvalitet å ta på, det er veldig stor versjon i stil man kan virkelig få en helikopten med vinner fra Burgund med forskjellige ekspresjoner av det samme stedet Men

Når du har nå brukt to år på å bygge denne vinkilleren, har du kjøpt alt på pole, altså gjennom importører og sånn, eller har du vært ute på auksjoner og ute i verden og prøvd å få tak i vin? Nei, altså vi har vært ute i verden, vi har ikke kjøpt noe på auksjon, eller jeg kjøpte bare en vin på auksjon, men det var mer en sentimentell årsak.

Det er ikke noe imot auksjoner, jeg synes det er en flott måte å skaffe vin og sånn, og privatselle hvis jeg har mulighet til å kjøpe det gjerne på auksjon, men jeg lærte fra Voss også at når man har en stor kjeller, ofte det tar bare en eller to feil kjøp på auksjonen,

Som viser seg for eksempel å være falske eller sånn, som kan sette i ferd egentlig riktig på eller ikke heller. Så jeg vil ikke ta den sjansen for å være. Vi fikk god tilgang i utlandet, så vi kjøpte både mest her i Norge gjennom importøren, men også ganske mye for eksempel i Danmark og Sverige og England og Frankrike og til og med USA. Så du har reist til USA for å kjøpe Burgunden?

Ikke på Ryegode, nei, men til å kjøpe endre vin i dag. Det har vært veldig morsomt å reise til USA for å kjøpe brug under Norge, det synes jeg har vært en artig greie. Du må jo dra dit vinen er. Ja, det er jo det, eller der flaskene er da. Det jeg tenkte på akkurat når du sa det, dette med fake, at folk som forfalsker vin, det høres jo rart ut for oss som på en måte ikke beveger oss i de dyreste kretsene, men er det et problem? Det er i hvert fall...

Det er noe som man snakker alt for lite om. Det er så klart noe som er alltid veldig vanskelig å finne ut av. Den mest skjønte skandalen med Rudi Korniavann et par år siden, som forresten nå har faktisk utavfengt seg igjen. Han har flyttet tilbake til Indonesia og satser på at han kanskje får sett fra Indonesia med sin jobb. Det er en...

potensielt problem, og det er jeg tror at det er kanskje mer for falske tviner enn man tror. Men så klart det er så vanskelig å oppdage det, og ikke minst så vanskelig å

og si til noen at det kanskje ikke er helt ekte, etter at den personen kanskje har brukt mye penger til å kjøpe det eller til å drikke det. Det er noen kjellere der ute som har mye fake wine som de nekter å innrømme. Det er nok sannsynlig det, ja. Men da tenker jeg at det er best å kjøpe...

De mindre kostbare vinaer de drikker opp. Jeg tror ikke de er for falske. Det spiller ingen rolle hvis du liker vina likevel. Det er jo på en måte greit, men det er klart at hvis du ligger og samler på noe, eller du skal investere, og du har solgt huset ditt for å kjøpe den for å selge den videre, så er jo det en greie. Men tror du det at for eksempel, ta Romani Conti som er verdens mest kjente, der er det selvfølgelig masse fake, men det er så få som har smakt Romani Conti, så hvis de smaker en fake, så vil de ikke skjønne at det er fake eller ikke, for det er antageligvis...

en vin fra området, da. Ja, det er nettopp det som jeg mener at det er nok en større problem enn man tror, og det er nok ganske vanskelig å egentlig oppdage det. Men det sagt, jeg tror ikke det er så veldig mye av sånne type flasker her i Norge. Det tror jeg ikke. Men det er kanskje også en av de grunner til at jeg ikke kjøpte så mye på auksjon i utlandet. Fordi det er alltid den spørsmålet hvor flasker kommer fra, hva som...

Hvor mye kunnskap må man ha for å kunne jobbe med det du gjør? Nå vet jeg at du studerer jo til, ikke til Master of Wine, for du tar den amerikanske veien inn. Det gikk en sånn Netflix-serie for en stund siden, men de som prøvde det, og det så jo helt sinnssykt ut. Jeg vet at du skal ta eksamen senere i år. Hvor mye må du studere, og hvor mye må du egentlig gå på skole for å kunne bygge opp en vindkjøler på ambassaden? Nei.

Nei, altså, en ting er å gå på skole. En ting er også hvor mye man skal lese selv. Mye av denne tannelsen på en måte er også selvstyrt på en måte. Det er noe som jeg har lest min del bøker og besøkt steder gjennom disse årene. Og det er nok det som har egentlig påvirket meg mest enn den sommeliereksamen som jeg tok for 11 år siden.

Så det krever nok en del også. Heldigvis nå med internett, vi har litt enklere tilgang til informasjoner, sånn at selv om man ikke kan huske alt, det er lett å friske det opp. Hva er det vanskeligste? I forhold til? Ja, i forhold til utdannelsen. Hva er det du synes er tyngst å lære seg, forstå, og så videre? Jeg tror faktisk det er for min del rett og slett den...

vitikultur del jeg kan det, men det er det som gjør meg friskere og påhaftere så den praktiske delen

Når det gjelder om regioner, produsenter, årganger, det er litt enklere for meg å huske. Men når det gjelder om den teknisk, det kan være litt mer rått for deg. Ja, for eksempel i VM og sånn, så får du da en vin som du skal da forklare hvilken vin det er, og til slutt nesten havne på produsent og årgang. Ja, rent annet. Hvor vanskelig er det, eller hva...

Hva bruker du som analyseverksted oppi hodet ditt for å finne ut av det? Det er nok en skjema som man har trent på, som bryter ned det som er i glass til en logisk analyse.

Det som er kanskje det vanskeligste i den prosessen er ikke selveste analyser, men er å først og fremst stole nok for seg selv, og så å koble alle de forskjellige punktene til en logisk konklusjon. Som alltid i en blindsmarking, hvis noen sier at jeg treffer alltid 100%, er det mest sannsynlig noen som vil bare snakke seg selv litt for høyt. Det er sjeldent egentlig at man treffer 6 av 6 viner, for å si det sånn. Eller?

Kanskje, men det som er ofte er at man takket være en logisk konklusjon kommer til en, to, tre valg, og derfor er det disse tre valg. Så det er nok noe som man må trene, spesielt den siste biten hvor man kobler igjen alt det som man har sagt eller skrevet ned om den vin, og ikke minst stole.

på seg selv. Tørre å ta valget, liksom. Du vet ikke hvis du får Bryggund, så er det i det området. Hvis du får Piemonte, så er det i det området. Du vet ikke hvilke produsenter. Det er helt blankt. Da er det ganske mange produsenter å velge i. Men får du riktig hvis du har tenkt logisk riktig, men ender opp på feil sted? Ja, jeg mener som sagt, det er nok en skjema som også dommerne er.

i sånne konkurranser, sånn at man blir vurdert for alle punkter. Du kan få ganske mange poenger selv om du på en måte mener at hvis du

Hvis du får en pinne og når i glasset, så kaller du det som en øyalkolsk malbek for Argentina. Da er det kanskje de begynner å mistenke litt at det er noe som ikke stemmer. Nei, men hvis du får en pinne og når i glasset, og du ender opp i Kalifornia eller Oregon, men så skal det være i Tyskland, så har du i og for seg kommet til riktig drue. Og det kan hende at vinstilen i Oregon er litt lik vinstilen i Tyskland på et eller annet måte. Ja, absolutt. Og igjen...

gjennom den skjemaen der man kan høste inn poenger for for eksempel riktig drue, som vi sier, men du får bare noen poenger for stedet og regionen og prosent. Jeg tror vel at jeg hadde landet på, jeg har fått poeng da, for jeg tror jeg hadde klart å skille mellom rødt og hvit. Jeg får alltid en julegave av en god venninne av meg som heter Torni, og det er en blindvin som jeg da må tippe. Og en gang så traff jeg Vingården, og i fjor så bommet jeg grovt på både drue og land og var helt ute.

Det er ikke lett å grene. Nei, spesielt, det er faktisk kjempevanskelig, men man bør drikke mer og mer blindt, for det er da du finner ut like av denne vinen eller ikke, og så blir du ikke blendet av store navn eller regioner og så videre. Du blir bare blindet. Skal vi gå videre og snakke litt om Borgonj? Fordi episoden handler jo om det. Nå snakker vi om hele resten av verden og alt mulig rart.

Disse mindre appellasjonene, eller ikke mindre, men mindre kjente appellasjonene, hvordan vil du si at kvaliteten der, hvis du matcher det mot noen av de fra indre forlevende i Kottdor eller Kottbohm? Ja, nei, altså disse periferiske appellasjonene, de er personlig egentlig ganske på en måte glad generelt i underdogs, når det handler om vindverden, eller ikke underdogs, men de områder som jeg synes har potensial, og som folk flest her fremdeles ikke er

kjente det eller ikke ble kjent med de. Så jeg tenker at det er en del sånn i Burgund, spesielt de siste årene. Hvis vi tenker på en måte før de siste ti år, før at Burgund ble det som det ble. Det er steder som har alltid laget vind, det er steder som har lang historie, men som kanskje ble ofte overskigget, kanskje

Kanskje fordi det var litt for røyd i øyde. Vi må huske at Burgund er tross alt en ganske kaldt vinregion. Så det var litt for røyd, litt for vått, litt for vanskelig å modne droet. Og da hadde jeg alltid hatt disse type utfordringer. Jeg tenker for eksempel steder som St. Romana eller Ottkott og disse appellasjonene der. Siste årene, ja, det er Burgund som har vokst i Norge.

kvalitet og popularitet, men også klimaet har forandret en del i Burgund. Det er fremdeles en kaldt region, det blir litt varmere om sommer, det blir mer ekstrem til høst. Noe som da er ganske katastrofalt for Kotor, men samtidig som gir til for eksempel disse appellasjonene som er litt øyere opp,

en litt lengre vekstsesong, litt bedre modenhet på sine dråer, og da på en måte kan komme opp til en øyernivå enn det som de har oppnådd til nå. Så en god eksempel som sagt er San Romén eller Oxedores, disse appellasjonene som har en del av Kottor, men som er i de dalene som går opp mot de åsene, opp mot Ottkott.

Det var en ny tilfelle som gir, synes jeg nå, mye bedre vinner enn det som de har gjort. Må man reise til Borgånd for å skjønne Borgånd? Jeg synes det er viktig å reise til Borgånd. Jeg må si at det er en av de regionene som jeg har besøkt mindre. Så det var litt overraskende, for det er en av de regionene som jeg synes jeg kan mest om.

Men jeg ønsker for å si en gang jeg besøkte Borgon og vi kjørte forbi disse veldig kjente vindmarkene og kom inn i Montreux fra Polini side. Vi hadde en litt mystisk øyeblikk. Så ja, jeg synes det er viktig å besøke Borgon til å skjønne Borgon. Skal vi ta og besøke litt Borgon her nå? Vi har to vinner fra ikke superkjente land.

Er ikke det kult å få Francesco til å smake oss gjennom det, Kjell Gabriel? Jo, her trenger vi hjelp. Nå har vi jo lært at rent lokalt i Borgånd skal vi begynne med den røde. Vi har en rød og en hvit. Det er en rød og en hvit her, og nå blir det åpnet av på profesjonelt vis. Det er vi som ser, de andre ser jo ikke dette her, men det er

Det er jo et håndverk som foregår. Og jeg synes det er rart at det alltid er den røde. I dette distriktet er det motsatt. Men man har blitt vant til det også. Og så er det like gøy. For stort sett når vi er på smaker, og det er vi på ganske ofte, så begynner vi alltid med det lyse og lette. Nå holdt jeg pino-kurs i går for en gjeng.

Og da ser man også hvor forskjellig Pinot kan være, og man kunne hatt et Pinot-kurs bare fra Burgund også, for det er veldig stor forskjell på de forskjellige distriktene. Du har, som Francesco har nevnt, at det er steder der det begynner å bli veldig varmt, og så er det steder som det er fortsatt litt kjølig. Og de har jo hatt litt utfordring, så på en måte

Den globale oppvarmingen har både vært litt positiv og negativ for det. Du sitter og snakker, og jeg sitter og ser på Francesco drive opp med vin, eller? Det er ganske fascinerende. Det er deilige lyder. Du får holde publikum engasjert, men skal jeg sitte og følge med på ting? Jeg føler meg nesten som en sportsreporter nå. Nå kommer korken ut, og der er han ute. Han er på vei over. Og der, han lukter på korken. Kjenner han den? Det er bra. Gjør han det da? Han gikk.

Nikker, Nikker, her er godt smil om munnen, her er han i gang. Altså nesten sånn her kunne vi laget en spennende, vineåpne sekvens i idrettssamling. Ja, skal vi ha til en kommentatorboks da? Ja, det hadde vært deilig. Kan du være til Haugen i Bua?

Hva er det vi har foran oss nå, Francesco? Først litt tilbake til det som dere sa i forhold til at det er vanlig på en måte i Burgund å starte med rød og fortsette med hvite. Det er egentlig en historisk grunn på det. Hvis vi går tilbake til 20-30 år siden, når klimaet var mer marginal enn det som er nå, det virker egentlig uvanlig at de røde vinner var lettere enn de hvite i Burgundet.

Ofte hadde de mindre alkohol, de var sirligere, de var tinnere på en måte i kroppen. Litt av å gjøre også i den måten man lager tradisjonelt sett vind i Burgund, med fat og med batonnage og med fild i runde hvite. Så det gir mening å starte med de røde ofte, med tanke på kroppen som ofte er svart,

større på de røde enn de hvite. Jeg bare begynte å heldige. Tilbake om hva vi gjør, her har vi to egentlig, ikke bare to mindre kjente appellasjoner, men også to steder fra to forskjellige subregioner av Burgunda.

Den røde, hvis vi starter med det, det er fra lillebror til kjæreste som ofte er oversikret av storebror.

En landsby som heter Fixen, som ligger rett nord av Gjøvudkjemperten, og som per i dag er fremdeles den, når man kommer inn i Kott fra Dijon, det er den første landsbyen hvor man faktisk finner også primærkruv i markedet. Det er ikke så mange, det er bare fem der.

men det sier litt om kvalitet av sted. Nå er det riktig at nabolandsbyen Marsanne, som ligger litt mer nord enn Feksen, skal få sine primærkro. Det har blitt snakket om de siste 15 år, så ting skjer ganske sakte i Burgun. Før eller etter det kommer nok, men ikke enda i varfor. Men tilbake til Feksen. Jeg synes det er galt til likte vinner fra Feksen.

De mangler kanskje litt den kraft og den nerve som man får i chevrige kjempertene, men på den måten er det ofte mer tigengelig. Så du får litt av den samme fruktprofilen, litt mørkere frukt. Chevrige, man må huske at det er kanskje den landsby som produserer de kraftigere pinnene fra borgonen.

Så litt mørkere frukt i profil, litt mer kanskje mot kitset der enn de klassiske bringeber. Det lukter jo veldig, veldig behagelig dette her, Tom. Det er så mye bære oppi her. Det er ganske intens. Veldig? Ja, det er ganske konsentrert og intens på duften. Det er så morsomt når du snakker mens du har neseandring i glasset. Jeg prater jo hele tiden. Jeg holder jo aldri kjeft. Er det fordi du skrur deg innimellom? Ja, det er veldig fint at jeg får litt på mute-knappen.

Nei, så som sagt, det er en ganske intens og konsentrert frukt. Litt mørkere frukt enn for eksempel en græssør i Kottor. Og ikke minst synes jeg man får ofte den

den jordlige tone som er også typisk av kjøvideområdet. Men man kommer nok til å merke når vi smaker det at kontra de fleste kjøvidekjempertener er det kanskje litt syrligere og litt mer behagelig i munnen. Ofte noen kjøvidekjempertener kan være ganske kraftige og nesten tanninrikke.

i hvert fall i forhold til pinostandard. Men så fikk jeg ofte den syre og den friskhet som gjør at de er litt mer tilgjengelige også når de er unge. Nå har vi smakt med sånn pratt av vei her, og mitt første inntrykk var at det var galt å ha den smaken i munnen når han fortalte hva jeg skulle smake, fordi det stemte jo på en prikk. Nydelig syre, men ikke for overbeværende.

overveldende, ikke for massivt og alt, og tanninene er veldig runde og fine her. Årgangen vi har foran oss er 2019, så den er jo veldig ung, men det har liksom klart utviklet seg litt på disse årene. Jeg vet ikke, er dette et litt sånn typisk eksempel for fiksien? Ja, jeg ville si at dette er et typisk eksempel for fiksien. Som sagt, det som jeg trekker fram for meg, og nettopp den sier, og den ...

rundere frukt og litt av den saltaktige pregg som man får i midten av tunge så en veldig fin flott appellasjon som gir veldig mye kvalitet for penger fremdeles

De premierkroene kanskje begynner å bli litt oppdaget til da, så på de setter de retter. Men mens de villasjøer en kevimarker som vi har reglet i den flasken, de gir fremdeles veldig mye kvalitet for pengene, synes jeg. Hva synes du, Kjølgabel? 3,59,90 koster helheten her på Pol akkurat nå? Ja, jeg...

har jo vindmålpolisider opp for meg. Jeg har jo alltid, uansett hvor jeg beveger meg, så må jeg alltid sjekke hva sier pole, sier mitt hjerte. Hva sier politi når de kjører bil da? Ja, de sier, nei, men det er forskere på vin, sier de. Hyggelige folk. Men den billigste Shabartia-vinen koster jo 4,99, så da er vi liksom 150 kroner under nabo-vin. Så det er et godt eksempel, og det er dyrt i bruken.

Jo, dyrt er det, men akkurat det du sier at gidder å ta bussen to holdeplasser, så koster vi en hundre kroner mindre. Det er jo interessant, særlig fordi da har vi Francesco som omtrent går god for kvaliteten, at den er i hvert fall ikke veldig mye dårligere. Nei, absolutt. Jeg vil ikke si at det må være en ersetning, for jeg synes ikke heller at det er på en måte riktig på den måten, men det som er med at det finnes masse visse av sånne

igjen, periferiske appellasjoner som kan gi veldig og fremdeles veldig høy kvalitet for penger. For det er ikke noe merkelig å tenke at hvis denne vinen hadde vært laget av en nabolandsby, det hadde kostet som du sier 150 kroner mer. Ikke fordi det ikke har vært 150 kroner mer, men fordi det er fra en nabolandsby. Så dette viser at det finnes veldig, veldig bra kvalitet Pinot og Chardonnay.

For andre steder i Borgon, det er bare de klassiske. Så det var Moulaoufixien, eller med salg 2019 vi hadde i glass her, den er da rød, fordi der ute, da får du poeng på det der arket til Francesco når han stiller i VM. Hadde du tatt, hvis du hadde fått denne på en VM-oppgave, hvor langt, hvor nære tror du det hadde kommet? Jeg tror det hadde kommet i hvert fall til Borgon Pinot Noir.

Jeg hadde nok kommet, håper jeg, til organg. Jeg synes det er et godt eksempel på en liten organg. Det hjelper også at de siste organgene i Morgon har vært ganske svingete i forhold til klima og i forhold til resultat fra disse organgene. Hvis man smaker det ved siden av hverandre er det lettere å skille dem.

Hadde jeg kommet ned til Frexen, håper jeg det hadde vært i hvert fall en mulighet. Du hadde ikke blitt lurt av at det var Frexen og ikke noe annet? Eller hadde du stått og lurt hva i verden er det de har? Jeg kunne nok kanskje, for å si sånn, når man gjør blindsmarking, også er en av de egentlige måtene å gjøre det, som er den smarteste, mer å tenke hva kan det være, enn å tenke motsatt hva kan det ikke være. Da hadde jeg kanskje nok tenkt at dette kan ikke være Jean-Paul Moussigny,

for det er som bare ofte litt mer parfymert og litt mer og jeg tenker at det kan ikke være de grannkroene så alle de er vekke for eksempel det kan ikke være pomar for de pomarer ofte mer kraftig så jeg hadde tenkt litt sånn og da ja det kanskje kom til ned til hva kan det være da kan det være en etofiksene det kan være oksetules det kan være noen av disse periferiske appellasjoner så

Hvordan sier du at det er 19? Jeg sier at igjen, hvis man tar utgangspunktet at dette er en ganske unge pinnål i denne analysen, da sier jeg at det er 19 på grunn av at den sier det meste. At den vinner ofte er varmere.

litt mer dempet på siret, 21, derimot de har enda høyere siret og litt mer dempet på farge og på konsentrasjon, så da hadde jeg nok satt det, 7 viner,

De hadde kanskje hatt en enda mer konsentrert fruktprofil. Flott årganger både i 1970 og 1970 kanskje, men litt mer. Sånn er det når du bare driver av smartbyer og holder på. Da kan du sånne ting, Kjell Gabriel. Jeg vet jo at enkelte årganger er varmere enn andre, men jeg vet jo ikke det i de forskjellige lokale distriktene. Jeg møter jo mye vinprodusenter som sier 16, 17, 18, 19 år, fine år og så videre, for da var det varmt og godt. Men det er jo ikke sånn at det er sånn.

Men min prosenten skal selge vinn sin også? De har aldri gjort noe dårlig? Nei, de har aldri såkt en dårlig vinn, det.

Selv om de nekter for å til og med ta kork. Men jeg synes det er imponerende at du sitter på den kunnskapsbanken om da et... Du sier jo at bygden er et stort område, og det er jo ikke et kjempe stort område, men det er mye små operasjoner, og når du ser disse...

områdene på kartet, så ser du at de går inn i hverandre. Landsby går inn i, du må jo liksom, oi, nå har jeg gått gjennom tre forskjellige distrikter, jeg føler at jeg er i samme åker. Er det også det som Liora Levi sa på en tidligere episode, at alle familiene har jo blandet seg så mye, så noen eier jo en rad her og en par selv der. Napoleon har jo ødelagt han har rot

av det til for oss, for å si det sånn. Ja, men det skal ikke være lett. Skal vi kjøre litt mer smaking? For det synes jeg var gøy. Det er kjempe morsomt. Og nå har vi jo allerede etterfylt i glassene, og nå skal vi på hvitt. Ja, nå skal vi på hvitt, og som sagt, vi skal til egentlig ikke bare en annen appellasjon, men vi skal også på en annen subregion av Burgund. Fordi vi er, Fiksen er som sagt den første landsbyen i Kottor, som er

Når man kommer fra Dijon, som har også primitiv kro i sine kommunale grenser, nå skal vi til en annen kommune som er i en annen region som heter Kotschalones, som heter Rougy. Så Burgund, man kan si, deler det i fire plussen områder. Da skal det bli alt i nord, du har Bejolet som har den plussen alt i sør, og så du har de tre på en måte sentral-Burgund-områder som er Kottor, Kjallones og Makones.

Så de tre stedene, Kotor og Kotsjalones, de er egentlig ganske like når det handler om klima og når det handler om jordsmann og sånn.

Machines på den andre siden er også et område som har vokst veldig mye de siste årene. Det er fremdeles bourgondkarakter, men det er litt annerledes. Det er en litt varmere klima. Rent teknisk går du fra kontinentalklima til middelhavets påvirket klima.

Du går sørover på en måte? Ja, du går sørover på en måte. Og ikke minst også du begynner å få litt her og der litt av den granitt som er ganske dominant i Bejolet. Så den siste delen av Burgund på en måte. Så Kott-Sjølånes har ofte de siste årene spesielt har vokst veldig mye. Og det er igjen en konsekvens at faktisk Kott-Ruiner har øket kraftig pris.

Og en av grunnene til at det har vokst veldig mye er fordi de lager veldig like viner, rett og slett. Og det er gode forhold til å lage viner som kan fort bli lurt å være godtår i stil, rett og slett. Det er fem landsbyer, fem villasj på en måte, som har sin villasjappellasjon. En av de fem er en ganske

unikke landsby, for det er det neste landsby i Borgund som lager vinner av Aligoté, og så de andre

tre av fire lager både hvitt og rødt, noen som lager mer hvitt enn rødt, det er motsatt. Så for eksempel Rogi som lager mer hvitt enn rødt, og så den siste Montagnier lager bare hvitt. Og det er faktisk også en morsom historie på den siste, men det kan vi ta etterpå. Det tar vi en annen episode. Det er så mange episoder vi skal lage. Det som slår meg nå, Kjell Gabriel, er at her sitter fyren og bare lekser opp, og det er ikke det at vi har sendt noen spørsmål på forhånd eller noe. Vi har bare satt flaskene forhånd, men fortell

Og det har han gjort nå. Og jeg sa ikke fortellingen, han kommer av seg selv. Ja, det går av seg selv. Han skjønte jo det når han fikk mikrofonen, at nå hadde han et tall å gjøre. Det var en liten kvarter kommet. Nei, men det her er jo et fantastisk fransk øske. Hva lukter vi nå? Ja, nei, altså, som sagt, rogi av de landsbyer i Køtt-Sjølnæs, det er den som kanskje for de hvite ligner mest på Sør-Køtt og Sør-Diameret sammen.

på linje med Shazan i det området der. Derfor er det av de landsbyer i Kosjelånes den som kanskje er litt mer kalk i hvert fall på de vindmarkene som ligger midt på Sina Power.

nedenfor det er litt mer sand basert, sånn at du kan få ganske parfymert viner fra de som kommer fra bonden av dalen på en måte, men når du går opp litt på, så får du litt mer av den florale blomsterkarakteren. Men her snakker vi bare et par hundre meter? Ja, det er ikke veldig øyehøyser. Nei, men det er ikke sånn at du snakker et par hundre meter fra, for det begynner jo i bonden, så det går ikke så

Så dette her, nå begynner vi å nerde det til. Nå ble det veldig nært. Litt øverst i åkeren er det sånn og sånn, og litt lenger er det sånn, og det gjør kjempevårdseler. Men det er jo bare sånn det er. Dette har vi vært igjennom flere ganger når vi snakker om borgon, det er det som gjør det litt vanskelig også, for hvis du ikke vet det, så kan du ikke lese deg frem på etiketter og lese navn, du må nesten ha kunnskapen.

Men det er det som gjør det så morsomt også, fordi det alltid er nye ting og nye uttrykk og nye greier fra hvor som helst i åkeren du er. Ok, du har luktet mens vi har ladet deg. Ja, jeg har luktet. Nei, som sagt, det gir veldig mye, jeg vil si på en måte, polynyveibsta. Du får mye av den typiske hvite blomsten som du kan få også i de områdene der, og du får en del av citrus, naturlig nok,

Det er mye yngre enn den andre, det er 22 år gang. Det er en år gang som jeg personlig liker veldig godt for spesielt hvite viner. Det er som sagt en ganske kjølig år gang. Og da er ofte kjølig år gang faktisk bedre for hvite viner fra Burgund. Så det er veldig parfymert, åpen, intens duft. De blomster som dominerer mest med citrus. Ja.

på det tidspunktet, det er nok en vinn som hvis du gir han 3-4-5 år, kommer til å få fram litt mer av de mineralske toner, litt mer av de steine, hvitstein karakter. Jeg bare sitter og hører det. Ja, jeg har jo smakt, og jeg

Nå smaker han, han har jo forklart akkurat hva som er i vinden før han har smakt den. Han fortalte meg hva dette smaker før han har smakt den. For det stemte på en prikk. Men 21 år gangen på den hvite, vil du si at syren her er

veldig dominant, eller er den litt rundere og litt mindre til stede? Nei, jeg vil si at syre er en av de elementene av 21 år gang. Som sagt, det var et år gang som var... Jeg var i Borgund i 2022, november 2022, og så snakket vi med en produsent, og så sa han at foran... Og det var egentlig en produsent som har lang historie, så det er ikke en produsent som startet ti år siden.

at for han egentlig 21 er minnet ham på de klassiske årganger av Burgunde før 2002. Så nå er vi tilbake i gamle dager. Det er 22-21 dessverre. Det ønsker jeg til å være litt flere av sånne, men forlopp er bare 22-21. Men noensinne at det så kalte marginale

nesten på grenser av å være egentlig en dårlig gang, for de nesten mistet alt, men at det da skapte en tensjon, en nerve i viner, som gjør også at de kan holde en stund sin, spesielt igjen på de hvite

Og igjen, dette viser litt også potensielle korsaloneser. Det er egentlig ikke verdt den. Det er et område nå, jeg er litt usikker på priser nå, men det er et område som egentlig er også vokset i pris, men det har ikke vokset helt for ferdig i priset. Ja, vi går ikke helt av skaftet her. Dette er en domenroland som var i 2021. Kjell Gabriel, du har vel pole oppe og kan fortelle meg røffelig hvor mye dette koster? Nei. Nei? Ja.

Jeg har bare generelt sjekket på priser fra distrikten. Det fra Rulli, så koster det fra 339 kroner oppover. Ja, den her koster 379,90 på Poli, akkurat nå når vi spiller den der. Og det er fortsatt litt sånn at det er ikke noe dårlig å kjøpe det her. Nei, jeg har tatt det og igjen så sagt at det er nok en vinn som ...

Hvis man har en kjeller og har plass i sin kjeller og vil kjøpe seg en seksbakning og så drikke den siste om ti år, da kan man få veldig mye glede utifra det. Har du vin på dette nivået her på ambassaden som folk kan komme inn og... Jeg vet at dere har et ganske stort utvalg som du bare kan kjøpe per glass. Ja, det er vi. Vi er veldig mye på glass, både i Vinland og i Frensøsvin bare her oppe.

og så vi er veldig mye på kalt. Og da er det mulig å komme inn

forskjellige årganger kanskje, i hvert fall områder, betale per glass og du trenger ikke å kjøpe hele flasker. Nei, nettopp det er litt av det som jeg sa før, at egentlig målet har alltid vært å gjøre kjeller og så tilgjengelig gjennom også den. Det er en jobb og en stor glassprogram, så det har nok gjort mitt liv mye enklere å bare ha de klassiske viner på glasset og så

en stor kjeler og det sitt. Men det er ikke helt vår filosofi da. Livet skal ikke være enkelt. Nei, ikke sant. Men jeg lurer på en ting, fordi at veldig mange når man snakker om spesielt Chardonnay fra Morgan, så er det til fatbruken. Ja. Er det forskjellige små kommuner som har forskjellige fatteori? For å si det sånn at noen bruker mer fat og noen bruker mindre fat. Er det noen som...

Er Montrachet kjent for å ha mer nye fat enn for eksempel Røyli? Er det noen sånne regler eller noen sånne retningslinjer? For det er veldig mange som sier jeg liker veldig mye fat, eller det motsatte da, jeg vil ikke ha så mye fat. Kan man styre sin burgundglede ut fra det? Det kan det, men ikke nødvendigvis i forhold til appellasjonen av landsby, men mer i forhold til prosent. Det er nok, jeg mener kanskje historisk,

Det kan være noen landsbyer hvor historisk de har brukt mindre nye fatt, men ikke for en historisk grunn, ikke for et nødvendig sett valg, men fordi nye fatt koster mer penger. Og da har visst historisk den appellasjonen vært lite kjent eller solgt billig, da det har vært litt mer vanskelig for produsentene å kjøpe nye fatt. Så jeg vil ikke si at det er appellasjoner eller landsbyer som...

påvirker av det, men det er produsenten som så det ender som ofte å kjenne din produsent. Pris også er det altså nye fat er dyrere, da går ofte prisen på vinen opp og så videre. Henger det litt sammen? Det er jo veldig mange, altså ofte hvis det er barn som tenker kjapt over, så føler jeg at når det står et eller annet med montraché på flaska, så er det mye mer fat enn for eksempel det vi har smakt nå.

Det kan være, men igjen, både om det er også noe å si i forhold til at frukt må tåle det, på en måte. Fatt i bourgonde, selveste på en måte fatt, har aldri egentlig vært en del av aromaprofil i en vin. Påvirkninger av fatt, ja, og det som skjer i fatt, så batenage for eksempel, igjen, er tradisjonelle teknikker brukt i bourgonde, men det har aldri vært...

som andre regioner for eksempel at det skal være den vaniljepoppkorn eller den type faktkarakter. Det skal være en fatt påvirkning, men ikke i forhold til rom og smak. Så det er i bunn og grunn alltid at drået og konsentrasjon av frukt kan tåle faktisk den fattbruken. Og det er kanskje det naturlige at kanskje på linje med en trasjé man kan

historiske lager drøye som er mer konsentrerte enn for eksempel andre appellasjoner. Men igjen, det er veldig avhengig også av hva produsentene vil oppnå med sine drøye. Og ruggi er ikke en appellasjon som er nødvendigvis dårligere. Det er annerledes. Men det gir veldig mye kvalitet for penger. Og hvis man går sør i Montagny, sør av ruggi,

Da da du får så bare hvitvinner. Og da tilbake til 70-tallet det var bare premisskropp.

Jeg tenker at det er på tide å runde av denne episoden fra Borgon. Vi kunne holdt på i timesvis. Det kan hende vi gjør etter vi har skrudd det også, men vi gjør ikke det akkurat nå. Jeg vil bare si tusen takk til Francesco Marisola for at han tok imot oss her på ambassaden. Hjertelig takk, det var kjempefint. Jeg heter Tom Ambrati Løvås fra Drinkfeed. Og jeg heter Kjell Gabriel Henriks fra Kjellsvinn Kjeller. Og tenk på Borgon nå etterpå da du har hørt dette her sånn.

Nämnd i episoden

Bourgogne

Regionen i Frankrike som episoden fokuserer på

Francesco Marzola

Sommelier på Ambassaden i Oslo, gjest i episoden

Ambassaden

Vinstad i Oslo, hvor Francesco jobber

Fixin

En mindre kjent appellasjon i Bourgogne, nord for Gevrey-Chambertin

Gevrey-Chambertin

En kjent appellasjon i Bourgogne

Rougy

En mindre kjent appellasjon i Côte Chalonnaise

Côte Chalonnaise

En subregion i Bourgogne

Côte d'Or

En subregion i Bourgogne

Côte de Nuits

En subregion i Bourgogne

Côte de Beaune

En subregion i Bourgogne

Morgon

En kjent appellasjon i Bourgogne

Montagny

En mindre kjent appellasjon i Côte Chalonnaise

Pinot Noir

En rød druesort

Chardonnay

En hvit druesort

Aligoté

En hvit druesort

Vinlandslaget

Norsk vinlandslag, der Francesco har vunnet flere medaljer

Master of Wine

En profesjonell vinutdannelse

Romanée-Conti

En av de mest kjente vinene i verden

Rudi Kurniawan

En person som ble kjent for å forfalske vin

Shablis

En kjent appellasjon i Bourgogne

Montrachet

En kjent Grand Cru-appellasjon i Bourgogne

Rully

En mindre kjent appellasjon i Bourgogne

Pol

En norsk vinforhandler

Drinkfeed

Podcasten som episoden er fra

Torni

En venninne av Francesco som gir ham en blindvin til jul

Jean-Paul Moussigny

En kjent vinprodusent i Bourgogne

Napoleon

Napoleon Bonaparte, som har hatt innflytelse på vinområdene i Bourgogne

Deltagare

Host

Kjell-Gabriel Henriks

Host

Tom Ambrati Løvås

Guest

Francesco Marzola

Sponsorer

Fiken

Lignende

8/26/2021

Kjells vinkjeller

Bli med oss som vinsmakere

Tom og Kjell-Gabriel smaker igjennom vinene til årets septemberslipp, og det vil de ha deg med på. Bli bedre kjent på livet som vinanmelder når de tar for seg tre viner som de ikke har smakt før; også får de seg en virkelig overraskelse. Gled deg.Tamellini Extra Brut / kr. 209,90 / varenummer 7162801Francois Villard Condrieu / kr. 574,60 / Varenummer 3847701Pommard 1er Cru Clos de la Commaraine / kr. 1620,- / Varenummer: 13450501 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/6/2022

Kjells vinkjeller

Klassisk fra Burgund

Tom tar med seg Kjell-Gabriel inn i klassikernes verden. Med en rød og en hvit burgunder går vi tilbake til hvordan Chardonnay og Pinot Noir skal lukte og smake etter de klassiske normene. Janne d’Arc blir også nevnt. Champy Bougogne Cuvée Edme Pinot Noir 2020 / kr. 224,90 / Varenummer: 7962601Olivier Leflaive Bourgogne Les Sétilles Blanc / kr. 285,90 / Varenummer: 4105801 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/31/2024

Kjells vinkjeller

Burgund-slippet leverer

Kjell-Gabriel har smakt seg igjennom 71 viner fra årets Burgund-slipp, og om du føler trangen er det fortsatt mulighet til å legge seg i køen.Det snakkes også om Romanee Conti St Vivant til 27.500 kr, som det kommer hele 48 flasker av til landet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

2/1/2024

Kjells vinkjeller

Bourgogne 2024 del 1 – Det store slippet

Tom og Kjell-Gabriel tar turen til polet på Aker Brygge for å forske på hva som får voksne mennesker til å bo utenfor butikken i flere uker midtvinters for å sikre seg noen flasker veldig dyr vin. I prosessen lærer de mye om både Bourgogne (ikke Burgund) og om hvor sterk mytene rundt verdens mest ikoniske vindistrikt er.Gjester: ; Butikksjef Gjert-Rasmus Fjørtoft, Norsk Vinfagskoles hovedlærer innen vin Cathinka Dege, Teltentusiast og vinkjøper Henrik Malme Arnaud Germain Bourgogne Côte-d'Or Chardonnay / kr. 289,90 / Varenummer: 16670701 Ch. du Val de Mercy Bourgogne Chitry / kr. 319,90 / Varenummer: 14724101See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/1/2024

Kjells vinkjeller

Bourgogne 2024 del 2 – Ambassadøren

Tom og Kjell-Gabriel dykker dypere ned i Bourgogne for å lære mer om hvordan, og ikke minst hvorfor, disse vinene er så sagnomsuste. Nå har de tatt turen til Bourgogne-ambassadør, og kjent vinekspert, Liora Levi. Vinguttene er spente på hva hun kan fortelle om områder og klassifisering. Her blir det forklart om klassesystemer og intrikate eiendomsforhold som stammer fra Napoleons tid.Champy Pernand-Vergelesses 1er Cru Les Vergelesses 2022 / kr. 379,- / Varenummer: 11920401Louis Latour Bourgogne Chardonnay 2022 / kr. 249,90 / Varenummer: 9373601See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/23/2024

Kjells vinkjeller

Bourgogne 2024 del 4 - med folkelig gjest Truls Svendsen

Tom og Kjell-Gabriel fortsetter å utforske Bourgogne. Denne gangen skal de oppsummere hva de har lært så langt, og har invitert med seg TV-kjendis Truls Svendsen for å forsøke å gi ham noen gullkorn om Bourgogne. Det blir snakk om grader av kjendiser, mindre kjente områder i Bourgogne og hvorfor Bourgogne er perfekt for alt vi ønsker på tallerkenen gjennom vår- og sommersesongen: Arnoux Savigny-Lès-Beaune Les Pimentiers 2021 / kr. 379,90 / Varenummer: 10390401 Dom. Mia les Plantenays 2020 / kr. 399,90 / Varenummer: 15483101 See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/29/2022

Kjells vinkjeller

For en nydelig vin

Kjell-Gabriel fikk et lite eureka moment og måtte kaste seg over mikrofonen. Han har funnet et distrikt i Burgund som han har falt litt for, for der bor det kun 800 mennesker der, men for en nydelig vin de lager!* Bachey-Legros Santenay 1er Cru Clos Rosseau Vieilles Vignes / kr. 419,90 / Varenummer 10429801See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laddar