Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Svein Unge, jeg må vel kunne si helt åpent at blant alle mine venner, i den grad jeg har så mange venner, det er jo en ferre og ferre for hver dag som går.
Så er vel du den som jeg på en måte ville satt mest penger på, at på et eller annet tidspunkt skulle bli saksøkt for veldig mye penger. Jeg vet ikke hvor mange ganger du har vært saksøkt før. Da hadde jeg mistet alvorlig med nattesøvn, og som en gjest nå i dag har gått gjennom det, og på en måte som ikke ligner grisen. Og det skal vi kanskje komme innom på vei inn her, fordi at dette er en mann med
rikholdige erfaringer, et sett av erfaringer fra ulike kontekster i denne verden, som næringslivsleder i veldig mange år i det som nå heter EY, som på en måte heter Armstøyang. I dag har han den grusomme jobben med å være vår sjef, for han er også instituttstyret på Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, og han er første av manuensis i revisjon.
Han er en spennende faglig mann som vi gleder oss til å snakke om mange fasetter av et eller annet skjæringspunkt mellom ESG, revisjon, bedriftsøkonomi, verdsetting, you name it. Jeg er spent på å se hvor denne samtalen tar oss, men vi er veldig glad for å invitere inn i Bærekrafts-eventyrstudio Finn Kinserdal. Velkommen til oss. Takk.
Takk for det. Skjønner nå at vi har gjort inn i noe som vi ikke skulle vært med på, men det har vi gjort. Lønnsdiskusjon. Lars Jakob var øynene om her med det å bli saksøkt Finn, og det ligger jo et veldig artig intervju med deg i Ekonas tidsskrift Magma med overskriften Finnelønn, hvor det står da i ingressen, ble saksøkt av amerikanere.
Jeg tror vi skal gå rett dit. Kan du dra oss med litt inn i den historien der?
Vi som er litt oppe i årene vet jo godt hva Arthur Andersen er, men i sin tid så hadde vi såkalt de syv store og ikke de fire store som det er i dag. Arthur Andersen var et selskap som nok var det premier revisjonsselskapet. Herre Arthur Andersen, han hadde en ansatt hos seg som het Herre McKinsey. Som da betyr at de bygget opp mye av det samme. Og Arthur Andersen var nok det første, desidert første selskapet blant revisorene som
bevisst ansatte alt for flinke folk, stort sett bare folk med MBA eller masterutdanning, og som veldig tidlig laget et globalt firma hvor alle partene var med i det samme. Mens de andre revisionsselskapene stort sett har vært lokale, både distriktsselskap og landbasert, også har de fusionert etter hvert, og etter hvert litt globalt.
Så der satt jeg opp i det, og ble partner veldig ung, 8-29 år gammel. Og var med i et selskap som hørtes litt kjedelig og trist og sikkert som banken. Og så viser det seg at selskapet borte i USA, da hadde revidert et selskap som heter Enron, som var et utrolig vekstselskap med veldig charmerende leder. Og Arthur Andersen, det var den største kunden de hadde, det var Enron. Og tjente 4-5 millioner i år i honorarer.
Når ordene blir så store kan det være at det kan gå litt utover uavhengighet når det er passe på å være en ekstern uavhengig revisor. Ikke noe tvil etterpå at Atunasen gjorde en dårlig revisjonsjobb og så gjennom fingrene og var litt for mye pushet på uten i tredjenskapsreglene, eller ikke var flink nok til å lete etter om det var puskepanter i dette.
Så en runde gikk jo konkurs med et smell, en av de største konkursene noensinne i historien, og at Randers gikk med i dragsugget og ble saksøkt og avskiltet i USA da.
Og mens alt dette stod på, og det var jo da ulempen vår, partner i et globalt selskap, så måtte vi begynne å lete i papirer på hvordan dette stod til. Og da oppdaget vi at vi eide, vi er syv partner i Norge, vi eide hele virksomheten. Det høres jo veldig skammerende og fint ut, syv personer. Men vi er med i et ansvarlig selskap, og det betyr at du er personlig ansvarlig på all gjeld.
Og forsåvidt alle verdiene av det her selskapet, for det var vist nyttig skattemessig, men ikke så nyttig hvis det går galt da. Så vi skulle egentlig være med i dragsuge da, til å gå ned i med Artur Nøssen, men vi fant ut at her er det mulig å melde seg ut.
Så vi meldte oss ut som første land i verden sammen med Russland. Det er jo et fint parti å gå ut med. Men det var en norsk leder i Russland på det tidspunktet der. Og vi meldte oss ut, og da ble vi selvfølgelig, det var jo Artur Andersen livrett for at det skulle skape en flodbølge av utmeldelser, så vi måtte statuere et eksempel for oss stakkars syv partnere da.
Så da ble vi saksøkt, ikke sant, for at vi hadde brutt bestemmelsen, og bestemmelsen var at du måtte betale et fil i omsetningen din, og vi hadde omsetning på 1,3 milliarder i året, det året vi brøt ut da. Men deler du 1,7 milliarder, det blir jo da personlig, ikke sant, delt på syv? Ja, det blir små ting når du deler på syv da. For et par og tredje år gammel karder som akkurat hadde kjøpt nytt hus, så var det relativt heftig da.
Så jeg måtte hjem til min kone og si at det er mulig det huset her, det er ikke sikkert vi sitter i det om et halvt års tid. Så det var utgangspunktet for det, og det var masse folk i svarte dresser og hvite skjorter som skulle saksøke oss. Så var vi veldig heldige for at vi var et av de få land i verden som hadde kontanter på bok, altså hadde bankenskudd, og som ikke satt i artvannesystemet.
Og nede i Schweiz, hvor de på en måte formelt sett drev denne sammenslutning med alle lands virksomheter, så hadde de gått tomt for penger og helt fullstendig panikk. Så der reiste to av våre folk, Erik Marmelund og en annen partner ned, og så tilbuset å si at dere kan få alle pengene vi har. Vi har 70 millioner på bok, så det kan dere få. Og de syntes jo det var helt latterlig. 1,3 milliarder og 70 millioner stokker helt i sammenheng. Så de avviste hele greiene og sa bare vi kan reise hjem igjen.
Og så blir det enda mer panikk utover natten der for disse folkene, så klokka ti da, et par ti her før flyet skulle gå, så ringer de og sier det er greit. Hvis dere hoster opp 90 millioner, og så klarer vi å skape sammen det, så kan dere få lov å signere og reise hjem.
Så close og så ikke. Og det som var problemet var at hvis den søksmålet hadde stått i 24 timer til, så hadde det vært saksøk i USA for nobstol, så kan jeg aldri sette mine bein i USA lenger. Så så nærmt var vi da. Så det var en heftig opplevelse.
Men før den tiden der, vi gikk jo på NO, ikke sammen, men du gikk på NO og så dro du videre til Oslo byen. Ja, jeg hadde fire år på Hansøskolen, sånn som det var i gamle dager når jeg ble siviløkonom, og så skulle jeg egentlig ha det mye planerisk å gjøre videre. Men så etablerte jeg utveksling. Det var første gang vi hadde utvekslingsavtale, og da fikk vi etablert den med Hansøskolen i Stockholm.
Og så søkte jeg samtidig og fikk plassen. Det var jo kanskje litt, men jeg håper det var noe uavhengig som vi så på den da. Så da var jeg på utveksling i Stockholm, og så begynte jeg å løpe med å søke noen jobber. Og så tenkte jeg, ok, konsulentselskap er ikke så verst. Så tenkte jeg skulle prøve meg på BCG, der gjorde jeg århundrets dårligste intervju. Lært litt av det, og så kom McKinsey, og så søkte jeg på det, og så fikk jeg jobben i McKinsey da. Så da...
var jeg med Kinsy og jobbet vedt av meg i fire år da.
Svein Ongsøv gikk ikke på NOH sammen. Det er jo ikke helt sant, fordi veldig mange år etterpå så gikk jo jeg og deg veldig mange år. Mange år etterpå så gikk jeg og du faktisk sammen på doktoratsprogrammet. Jeg husker det var første gangen jeg traff deg, jeg var på et doktoratskurs i metode. Og du kom jo altså tilbake igjen til moderskipet og tok en doktorat, og etter da mange år i EY-systemet så kom du også tilbake til NOH i fullstilling som akademiker. Det er kanskje mindre risiko for å bli saksøkt på NOH, jeg vet ikke, de lar det strides. Men i alle fall så har jo du da
gjennom denne historien her Finn, vært på en lang reise gjennom den bedriftsøkonomiske verden både fra praktikers sida og fra akademikers sida. Og dine samtalen her kommer ikke kun til å handle om bærekraft, men de kommer til å handle om det også, om ESG. Jeg går ut ifra at den gangen du kom inn i dine verden, inn i
Ikke minst inn i revisjonen som i dag. Du kan jo nesten ikke møte på en revisor i et lyskryss i Dronninga i Femjars gate uten at jeg begynner å snakke om CSRB eller værekraft på en eller annen måte. Men jeg går ut ifra at det ikke alltid har vært sånn. Hvordan ser du på det lange bildet her fra når du først kom inn i denne bransjen og til da vi står i dag? Hvor...
Revisorforeninger kjører bærekraftsrapporteringsakademi, og det er en naturlig del av en revisors møte med et styrerom er å snakke om ESG-måling og rapportering og åpenhetsloven og you name it.
Det har vært en enorm forandring i revisorrollen i forhold til når jeg begynte å jobbe. Jeg kom jo fra McKinsey over til revisjon. Det skjønte jo ingen, og hvertfall ikke de i McKinsey. Nå står Traurig som å jobbe i revisjon, det kan ikke jeg forstå. Men jeg oppdaget jo at herre Arthur Andersen hadde vært sjef for herre McKinsey da. Og slagordet til Arthur Andersen, det var «To be the most trusted business advisor». Og det var som revisor, ikke sant? Å være samtalepartneren på lederen.
Og det synes jeg virket utrolig spennende. Og jeg var med å bygge opp virksomheten her på Bergenskultoret. Vi var ikke noe, bare fire når vi begynte her i Bergen da, så da jeg ble leder og var veldig ung var det, og tre av de sluttet når jeg kom, så det var litt spennende på bakken. Men etter hvert så jobbet vi stort sett med alle de store virksomhetene i Bergen, og jeg fikk lov til å ha privilegiet å sitte ved siden av administrerende rektør og diskutere ganske mye om business med dem.
Så det var for meg fantastisk spennende. Man kan diskutere kanskje uavhengigheten i forhold til det, for du er ganske avhengig av å bli oppfattet uavhengig, selv om kanskje du reelt sett kan være det. Og etter ender hun må jo denne rollen er helt utenkelig. Så
Så det kan jeg også si at jeg hadde jo etter å bli saksøkt så begynte jo finansiosynet å sjekke hva jeg holdt på med da. For da ble jo alt som var å være for tett på kunden det ble jo ansett som fy-fy. Vi gikk over til å bli parkermetervakter eller bare stjele ut gul og rød kort. Men jeg ble jo ganske tatt finansiosynet i halvandet år om jeg hadde vært for tett på noen av kundene mine.
Et eksempel på det var når jeg snakket om en administrerende i et selskap, så brukte jeg fornavnet hans. Jeg mente det var en indikasjon på at jeg var alt for nær relasjon til han. Som jeg synes er helt latterlig. At jeg ikke skulle kalle en administrerende i et stort selskap på fornavn, og få skrive på etternavn med han. Men nok om det. Det endte med at jeg fikk beskjed om at det ikke var noe...
klage på hos meg da, så jeg har tatt vare på den fremdeleste brev fra nattensiden. Men det betyr at vi gikk på en rolle hvor revisor i veldig mange sammenhenger ble spurt om ting. Vi ble tatt med på råd, kunne selvfølgelig mest i forhold til det som gikk på driften, var økonomiavdelingen bra, har vi kontroll på tallene, etiske spørsmål, skattspørsmål og så videre. Men i og med at jeg hadde brakt meg fra McKinsey, ble jeg også tatt med på andre råd enn det. Og også
Som dere vet en del om, så er jo ofte administrerende etterhverv ganske sånn ensom jobb. Det er ikke så veldig mange du kan spørre, ikke sant? For nedevært kan du ikke spørre så mye og oppover sitte styre skal passe på det. Så ofte diskuterte de personlige problemstillinger rundt det å være leder i tillegg, så det var en trolig interessant rolle.
Kan jeg skyte inn, Finn, for du skal få fortsette. Denne arken du er på vei inn i her, det slår meg når du snakker om revisorollet og utviklingen i den, fordi mange av våre lyttere er jo økonomer, mange av deg er ledere, mange av deg har ganske mye erfaring med hva revisjon er, men ikke nødvendigvis alle sammen. Kan ikke du bare knytte et par betraktninger til rundt det her?
hvem er det dine revisoren er, og hva er det som er poenget med å ha en revisor, hvorfor har vi det, og hva er det de skal gjøre, men også den andre siden av den mynten, og hva innebærer det at de ikke kan gjøre? Vi skal kontrollere den informasjonen som selskapene sender ut til omverden, og hovedsakelig finansiell informasjon. Så tenk deg årsagnskapet, innholder jo regnskap og balans og så videre, og masse noter i informasjon, og både banker og investorer baserer seg på at den informasjonen er riktig.
Så hvis den informasjonen er uriktig på noen måte, så kan det være at du har kjøpt aksjer feil, resultatet var ikke riktig, eller at en bank har gitt lån på feil premisser. Så vår oppgave er å komme inn og kontrollere at tallene er riktige, de som står der, og at informasjonen er tilstrekkelig og tilfredsstiller de kravene som følger regnskapsregler og annet. Så det er mye kontrolljobb, ikke sant?
Forstår at de har verdier for en milliard på varelager. Er det riktig det finnes de varene? Er det riktig verdsat? Og at man er nok åpen i forhold til risiko som ligger i regnskapet. Så det er jobben til revisor. Og det var altså det som ble etter Enron, så ble det den eneste jobben til revisor, stort sett. Kun som en kontrollør. Du kan si det at
Vi synes dere har et regnskap som er ustrukturert og rotete. Vi synes dere har for dårlig dokumentasjon hos dere på det regnskapet dere har avlagt. Dere har alt for mye manuelle kontroller. Dere har alt for lite som på en måte er satt opp og rigget til et økonomistyringsselv som fungerer.
I gamle dager før det endret, så kunne vi gå inn og si at da bør du gjøre sånn og sånn og sånn og sånn. Det er vårt forslag at det bør fikses. Etter endret, ikke snakke om. Da brøt du avhengigheten din. Så en som vi kunne si at her var noe feil, får finne ut selv hvordan du skal fikse det og ha feil den grunne siden. For meg gikk det fra å være veldig spennende å være revisor til ikke så spennende å være revisor.
Så det vi gjorde etter at Andersen gikk over enden var at vi måtte jo fusionere med noen, så vi fusionerte jo da med Ernst & Young og det som nå heter EY. Så jeg var med på den fusjonsprosessen, men for meg var ikke revisjonen riktig spennende da. Og da gikk jeg over til private tech-video og så tok en doktorandette det igjen da.
Lars Jakob, han hekta deg litt av tankerekken her. Og jeg skal prøve å hekte deg tilbake igjen, men takk for sidesporet begge to. Blir flere sånn, det? Jo, jo, men jeg føler at det er viktig, for vi ser jo her en sånn brudd her, da, med Enron, og et brudd med den rollen, og et brudd som også førte deg at du tok noen valg rundt din karriere. Og post...
post-N-ROM da og over i en periode med mer distanse over til etternavn og løste selv her er noen problemer dere har, men løste, så hvis vi da da er vi litt her sånn ca 20 år siden ikke sant, sånn i tid rundt N-ROM, sånn
2006-2007. Og så sier du at det har skjedd en utvikling, for det vi opplever i de siste fem til ti årene er at revisoren har blitt veldig aktiv igjen, men da i en litt annen rolle i tillegg, for du sier det har vært primært
primært i finansielle tallene, men så blir det flere og flere ikke-finansielle tall og forhold som det forventes at revisor også skal sette seg inn i og verifisere eller ei. Så fortsett den fortellingen.
om hvordan dette har utviklet seg. Hvis du da går for, og jeg sier ikke at alle revisorene var sammen, men revisorollen var ofte at det også var en samtalepartner på ulike ting, og for å kunne gi en del innspill til virksomheter på hva som var galt, så ble det ganske mye innsnevet. Jeg vil også si at i forbindelse med selve årsoppgjøret, så vil jeg nok si at i gamle dager, før NRON, så var det på mange måter revisor som dokumenterte regnskapet.
Så selskapet lagde regnskapen sin ferdig, men det var liksom ikke skrevet opp og ned akkurat hvordan varelager var og begrunnelsen for avsetten av kundefordringer. Det var nesten mer som at revisoren intervjuet og spurte deg, Sveinong, hvorfor har du avsatt så mye, og så noterte vi det, og så var det vi som dokumenterte det. Etter enderånden var det krav om at selskapet selv må dokumentere alt.
Så dere ansetter folk som dokumenterte regnskaper, som skrev ned begrynsene for avsetten på varelager, kundefordringer og så videre, som gjør at det blir mindre arbeid igjen til reviser og mer enn ren kontrolljobb.
Da snevret den ganske mye av det arbeidsfeltet, og så etter hvert ble jo selskapene flinkere og flinkere på dette, fordi de ansatte flere siviløponomer som kunne både regnskapsregler og som kunne sette opp et økonomistyringssystem på en skikkelig måte, dokumentere det på en skikkelig måte. Så vi gikk mer og mer over i den, jeg kaller det parkometerkontrolljobben, på finansregnskap, og det kan også si parallelt med det, er at
Mange forskningsartikler har vist at regnskapene som de har laget nå, IFRS-regnskap og gode regnskapsskikk, er mindre relevante for brukerne, altså for investorerne, aksjemarkedet og for bankene, enn de var før. For det er så mye annen informasjon som flyter rundt der ute, ikke sant? Så du kan hente lett på nett og andre steder, som gjør at akkurat den lille pakken som heter årsregnskapet, den er ikke så relevant lenger. Og da var altså revisoren i ferden med å spille seg urelevante.
Hvem vil betale for noen som går inn og kontrollerer, sjekker av og går ut igjen, og som kan by the way si at her var ti feil, fikse det selv.
Så betalingsviljen også ble jo på et vis lavere, og kravene til effektivitet for revisorene ble mye, mye høyere enn før. Og da kommer vi altså til en fase hvor på en måte revisorene kanskje da selv har spilt en rolle i å utvide denne kampsonen. Fordi at inntrykket mitt i dag er jo nettopp at en har lykkes med å, altså fra revisorholdet, komme i posisjon også på alt dette som handler om ESG og bærekraftsrapportering. Jeg sitter selv i styret i store virksomheter,
med nær sagt såpass profesjonelle i styrarbeid at revisor kommer jævnlig inn og forteller om...
hvordan stå da er, og jeg merker jo meg over tid hvor mye hyppigere det er at samtalen kommer inn på ESG, og kommer inn på dobbeltvesentlighet, og kommer inn på åpenhetsloven også i nyere tid. Så her er jo det tydelig at det skjedde noe, og du er vel ikke helt uten skyld Finn, i liksom dreininga, i bransjen her, mer generelt. Du var vel for eksempel mann bak
den delen av EU som i dag heter Climate Change and Sustainability Services. Nå er jo ikke det direkte rettet til revisjon som sånn, men det er jo en del av det samme store tjenestetilbudet som bedrifter plutselig finner et behov for et
Etter hvert som kravet blir større fra investorer som vil ha informasjon om dette, fra banker som vil ha informasjon, fra myndigheter som skal regulere markedet som disse bedriftene opererer i, og som trenger verifisert informasjon om hvordan fjordene ser ut etter at oppdrettet er holdt på, hvor mange tonn CO2 er det egentlig dette flyselskapet slipper ut, og så videre, og så videre, og så videre. Så her virker det på meg som ikke bare revisjonsbransjen, men også såkalt tilstøtende, tjenestytende personer,
aktører her har lykkes med å komme seg mer i posisjon og som sagt, du spilte jo en rolle i den utviklingen der. Så bare, nå har jeg snakket om revisorrollen så langt det er ikke det samme som revisjonsselskapene for det er riktig altså, revisorrollen og inntekt per time du jobbet eller inntekt per kunde alt annet like gikk ned
Men revisjonsselskapene er bygget som vekstmaskiner. Det er utrolig mye flinke folk som jobber der. De er vant til å jobbe i team og med en partner på toppen, og enhver ungdom vet at hvis jeg skal tjene mye penger, så er jeg nødt til å utvikle mine egne kunder eller forretningsområder eller ideer for å bli partner.
Så revisjonsselskapene har vokst, gjemt og trutt på alt mulig annet, ikke om slentrikt med et mer videre. Og det rare var jo at det som skjedde da var at på min revisjonskunde, så fikk jeg ikke lov å gi noe annet enn å si at her var det feil. Da gikk den kun ut og så leide en PVC da, for å gi de rådene som jeg gav i gamle dager. For de var jo uavhengige i forhold til, de hadde ikke revisoråd.
Sånn at konsensselskapene, unnskyld, revisjonsselskapene har alltid bygget opp masse konsulentvirksomhet og vært kjempeflinke på det. Så hver gang det er et mulighet i markedet for å bygge opp noe, så gjør de det. Og da tenkte vi at bærekraft, nå snakker jo alle bedriftene om det, og nå er jeg sånn 2014-aktig, så dette kommer til å bli et kjempevekstområde.
Kanon, ikke sant? Stå opp og ned i styresberetning og ulike steder om hvor flinke de var på miljøet og så videre. Så da kom litt av rapporteringen rundt det, og hvertfall mye på foredrag og i investormøter og så videre. Så her må det være en marked for å bygge rapportering rundt det her, for vi tenkte at man må være like opptatt av at den informasjonen der er relevant, altså de riktige parametrene vi har på, og at det må rapporteres politisk slik at du kan stole på tallene og så videre da.
Så et tilsatte og ansatte etablerte den avdelingen vår for Bergkrafts konsulentvirksomhet i 2014 cirka. Det tenkte jeg dette her, det blir kjempe etter spørsel. For da hadde vel PVC vært så vidt foran oss i løpet av det. Hvis det er allpå resten av timen deres med det nå. Neida, det var null suksess.
Vi hadde altså utrolig masse hyggelige kundemøter, og vi var på alle de store virksomhetene, og veldig hyggelige, og de satte utrolig pris, og de kom på kopier av foredraget vårt og alt sånt. Men det å bruke penger for bærekraft, ikke snakk om. Så vi gikk de første to årene med nesten null i omsetning, ingenting. Kjekt å høre på, kjekt å snakke om, men ikke betale penger for bærekraft.
Og det har jo endret seg siden den gangen, er inntrykket mitt. Men igjen da, det er jo ikke fordi at Norge er så flink i klassen. Det er jo min verden da. Dette kommer heller ikke kanskje fordi at bedriftene synes dette var så veldig viktig. EU kommer jo å rulle inn som et tog, ikke sant? Og sier at dette skal være på plass med full rapportering i løpet av de to-tre neste årene. Investormiljøene har begynt å våkne opp og si at vi putter ikke penger i hva som helst. Her må det være...
orden både på EN og SN og GN, ikke sant? Og vi ønsker også at det rapporterer det på en måte så vi kan forstå dette. Så noe med drifter er sikkert sagt at dette gjør vi på egen kjøle, men de fleste bedriftene har nok gjort dette press utenfor. Og nå, i den rollen du har nå, og med blikket inn i forskeverden, hvordan har dette endret temaene som det blir forsket på innenfor regnskap og revisjon?
Ja, dette går litt i bølger, ikke sant? Så i den tiden, rundt 2004-2005-2006, så var dette på alle slepper. Og det kan jeg bare si, min første demonstrasjonstog var i sin tid, 1988, så gikk jeg av sin demonstrasjonstog mot syre nedbør og engelsmenn, ikke sant? Så det går litt i bølger dette. Så i 2004-2005-2006 så var det ganske mye forskningsartikler, og at dette kom til å komme fort, og at dette kom til å bli en rask utvikling, og så videre.
Og så skjedde det nesten ingenting før 2016-17-18. Jeg hadde gjennomgang nå på artikler som er skrevet om bærekraft innenfor regnskapsrapportering og sånn. Den ene tok for seg de 2000 artiklene som var skrevet mellom 2016 og 2019.
Og den siste tok foran seg de tusen artiklene som skrev fra 1920 til 2021. Jeg var på den europeiske regnskapskonferansen i Finland her i forsommeren.
35-40 prosentene i håndtal til alle peiperne som lå der, handlet om ISK i en av sammenhengene innenfor regnskapet. Så dette ble eksplodert. Og da er det et interessant spørsmål, Finn, i forlengelsen av det. For vi observerer jo det samme, og jeg husker når vi arrangerte den europeiske regnskapskonferansen på NOH, og du var ceremonimester, så fikk jeg og Sveinung gleden av å lede et av de såkalte symposia på den konferansen. Og vi hadde det neste største auditoriet på NOH, så tar en god...
gode 200 mennesker, og det var jo smekkfullt av regnskapsforskere fra hele verden som var der for å diskutere bærekraftsrapportering og utviklingsstrekk på standardisering og you name it. Så jeg har jo sett dine bølgen som pågår nå, og som du sa, det er nok å bla gjennom sånne konferanseblekker, så finner du paper etter paper etter paper på ESG. Men et spørsmål i forlengelsen av det er jo sånn,
hva blir konsekvensen for fagområdet som sånn? For en ting er at en bestemmer seg for at nå skal vi begynne å kikke på disse ikke-finansielle prestasjonsdimensjonene, noen andre typer av KPI-er vi kanskje har vært vant til å snakke om. Vi hadde i en nylig episode i denne serien besøk av Christine Lundberg Larsen, som pleide å være administrerende direktør i Regnskap Norge. Hun er jo vel leder i Amesto-systemet. Hun har nettopp gitt ut ei bok som heter
regnskap og økonomistyring i en sirkulær økonomi, hvis jeg husker navnet rett. Og hun argumenterer jo for, og jobber jo også med dette den tiden hun var i regnskap Norge, at liksom
regnskap som sånn som fagområdet er modent for en liksom en om ikke et paradigme skifter det blir kanskje å ta i men at her trenger vi å endre noen av de grunnleggende modellene våre og så vil det være andre fagfolk på feltet som vil si at nei egentlig så må ikke vi endre modellene vi skal bare begynne å bry oss om andre KPI'er andre dimensjoner av bedriften med sine prestasjoner hva tenker du om i hvor stor grad
må faget utvikles for å ta høyde for disse tingene her, eller i hvor stor grad er det business as usual? Litt forsiktig da på hvordan jeg sier dette, men jeg hadde i hvert fall en enkel mål på om virksomheten brydde seg om verkkraft egentlig, eller om de ikke gjorde det. I markeds- og kommunikasjonsavdelingen så brydde de seg egentlig ikke. Da var det bare noen som var for å vise på omverdenen.
Det som har skjedd nå er at man har flyttet hele bærekraftsrapporteringen inn i økonomiumrådet. Det er en del av investeringsbeslutningene, det er en del av økonomirisikooppfølgingen, og det er en del av det eksterne regnskapet som sendes ut, integrert rapportering og så videre. Og de siste årene er det rett og slett en revolusjon rundt det, fordi at
Sånn som man har gjort det litt frem til nå, man har riktig nok reportert dette til noen sånne internasjonale standarder, IRG og så videre. Det er noen ganske løse greier da. Hva synes dere er litt viktig å fortelle om utad? Jo, vi synes det er litt viktig å fortelle om CO2-utslipp, eller hvor flink vi er midt nå på mangfoldig ledelse og sånn. Og så finner du noen parametre rundt det, og så finner du sånn omtrentlig hva de tallene kan være.
Det kan være et regnark som ligger ennå plass, og så har du egentlig noe som du tror er godt nok. Det er ikke sånn vi er oppdrett på finansselskapssiden. Et resultatselskap skal se sånn ut. Her er de to kjølinjene du skal ha med deg, her er den informasjonen du skal ha med deg. Det er veldig precis idrett som drives, og som gjør at folk kan sammenligne to selskaper, og de kan stole på informasjonen der.
Nå kommer det altså på løpende bånd, og dette igjen er jo som har drevet frem, nå kommer det ut regnskapsstandarder innenfor bærekraft, som precis sier hva du skal rapportere på, hvordan du skal gjøre det, hvordan skal det være etterprøvbart, hvordan skal det dokumenteres da. Dette rulles ut, og det kjenner jo regnskapsfolkene veldig godt til. Vi vet, ok, hvis dere påstår at verdien på varelager er 22%,
så vet vi hvordan vi skal måle det, vi vet hvordan vi skal beskrive det, vi vet hvordan vi skal teste det som en revisor. Så det er på en måte at det nå kommer rullet inn i regnskaps- og økonomiavdelingen, og så nå begynner vi å få orden på tingene, det tror jeg er enormt fremskritt.
Jeg sitter selv i styret i posten og sitter i revisionsutvalget. Vi hadde en fremleggelse fra økonomiregnskapsfunksjonen i går på hva de gjør nå for å tilpasse seg alle kravene fra EU. Og det sier at vi trodde vi var veldig flinke, og det er kanskje en av Norges beste på å rapportere på bærekraft og integrert rapportering. Det sier bare, her har vi en jobb å gjøre, fordi nå skal vi bli like precis som vi er på regnskap.
Så det skjer mye rundt det, men jeg tror det faktisk er bra å få det inn i litt, hva det ordner det for meg, og at det er ordninger redde på dette.
Vi som institusjon, som utdanner folk som skal jobbe med dette her, spesielt på vårt institutt med regnskap og revisjon og rettsvitenskap. Når du tar med deg de erfaringene fra styremøtet og de andre erfaringene, og kikker på det vi underviser i og det vi forsker på, både internt på NOH, men også i feltet ellers,
Klarer vi noen dynne å henge med, eller er det noen like radikale grep som må gjøres der for å sko disse studentene til å møte de forventningene i arbeidslivet som de vil møte nå med en gang de kommer ut? Jeg kan si mye rart om noen konservative steder som Hansøskolen og annet, men vi har et genialt ting som heter markedet. Og det markedet vi slåsser, det kjenner dere til, det er jo studentene.
Og studentene, de sniffer jo rundt på hva er det nå som er viktig, ikke sant? Og hva er det jeg skal si til mine arbeidsgivere at jeg holder på med og sånn? Og nå er det ESG for alle penger. Dere selv har jo kurser, hvilket er det 500 studenter pluss dere har i år, ikke sant? Og med en gang vi nevnte at nå har vi et kurs i ESG på regnskap, så var jo det smekka fullt før vi fikk ord for det. Sånn at...
Det betyr at det internkampen om studentene gjør at vi er nødt til å være relevante på det vi holder på med undervisningen. Så det er veldig enkelt. Og sånn er det på forskning også. Man oppdager ganske fort at ESG, nå er det bare et nytt tema, oi, da har vi noe nytt vi kan forske på. Og så sender man ut special edition om tre måneder eller seks måneder, så blir det en journal om det. Og så flokker alle forskerne seg rundt det temaet. Og de som bevilger penger til forskning, de mener at de hører noe om ESG, så er det sant, fint.
Så disse her insentivene, de virker de altså. Dere har jo gått litt under panser på dette her. Jeg sitter med et blodferskt kopi her. En av magma, tidsskrifter for økonomien og ledelse som gis ut av Econa. Og der er det et sånt temanummer med en del som går på nettopp
De tingene vi har diskutert her, og dere har gått under panseret på ESG og sett på lønnsomhet, for det vet jeg at du er opptatt av. Vi kan snakke om det, og det er bra i seg selv, men hvordan i all verdens navn skal vi klare å kombinere ESG-bærekraft med å drive butikk? En ambisiøs paper dere har skrevet, og ikke bare med kollegaer, så tappet dere masterstudenter inn i dette her.
Det er egentlig motsatt. Når ESG kom, så jeg kunne ikke så mye om det da. Den beste måten å lære seg på dette er jo at du må veilede noe, for da må du ligge en side eller to foran i seg. Så
Så det er to veldig flinke studenter som gjorde en veldig fin masteroppgave basert på ideer fra Henrik Knivsflå og fra meg, og Kjell Henrik var hovedveileder på dette. Og sånn at dette er jo greit å skrive en artikkel om. Så har vi bare ikke tid til å skrive det før nå, for denne oppgaven er gjort et par år siden. Så måtte vi bare oppdatering når vi skrev det i dag da.
Så det vi har gjort egentlig er bare å se på to ting. Er det slik at det å drive med ESG-arbeid i seg selv, er det verdiødeleggende? Eller er det verdiøkende? Og svaret på det er jo ikke ja eller nei, ikke sant? For det er en god del ting som har med ESG å gjøre koste og penger.
Det koster jo penger det å ha folk på skikkelig arbeidskontrakter, eller det å gjøre en del tiltak som er litt dyrere med det skåne miljøet, ikke sant? Og bedriftenes insentiv, sånn rått seg, det er jo bare å tjene penger, ikke sant? Så i utgangspunktet så er det en god del ting som er opplagt for dyrene.
Men i den grad forbrukene, og det er jo det som har det fagområdet, begynner å bry seg om det, og de begynner å velge produkter eller bedrifter som leverer litt bedre på ESG enn andre, så kan det være verdiøkende. Så det var det første vi så på. Og det andre vi så på, det var om
I teorien, når du har gitt ut informasjon om bedriftens bærekraft, så sier finansteorien at den informasjonen ligger der ute, så er den allerede innbakt i aksjeprisene. Du kan ikke bli noe rikere eller fattigere på det da.
Det vi skulle se på er, er det markedet litt umodent? Sånn at den informasjonen som kommer ut nå er litt sånn, homokanarer er litt vanskelig å tyde og så videre. Så hvis du er litt kreativ og god til å sile informasjonen, kan du da tjene penger på det. Og det fant vi ut. Det kunne du absolutt i sånn 2019, 2020, 2021. Så vi har et litt umodent marked som gjør at jeg tror fremdeles at det er mulig å hente penger på de selskapene som
ha med de økende eskerapportering og brukende informasjon på en måte. Og der er vi jo i en spennende tid, ikke sant, rundt alle disse utviklingsstrekkene vi har snakket om. Her er mange episoder i denne podcastserien vi har begynt å spole seg bakover, hvor vi både alene og sammen med andre gode kollegaer som Aksel Mjøs og andre diskuterer litt i vesentlighetsbegrepet som er blitt så sentralt på, det har jo alltid vært sentralt på ditt fag, fagområdet, men nå ikke minst på bærekraftsfeltet så diskuterer jeg det.
det her med hvilke bærekapsforhold er finansielt vesentlige, og det nye spørsmålet nå som vi ser at regnskaps- og finansforskere har diskutert i økende grad er jo dette såkalt dynamiske vesentlighetsperspektivet, altså med andre ord hvordan er det et bærekapsforhold blir finansielt vesentlig? Fordi det ligger jo litt i det du sier at markeder er jo konstant i bevegelse, og det er nye ting som popper opp, og i serien er det ting som kanskje både konsulentene og revisorene vil komme til å
og leverer tjenester knyttet til, er jo nettopp det her med å forstå denne dynamiske dimensjonen av hvilke markedsforhold er det til enhver tid da, på grunn av faktorene rundt, som er henholdsvis verdigøkende og verdigødeleggende. For der ligger det vel en... Der ligger vel kanskje edgen i å klare å analysere det på en ordentlig måte. Var det et spørsmål? Ja, hvis du vil lyst til å kommentere eller reflektere over det, så tolk det gjerne som et spørsmål. Nei, ikke det.
Jeg kan få si litt om problemene rundt vesenlighet, for vi har jo en doktoratstipendial som holder på med det i øyeblikk også. Jeg spurte revisjonsselskapene i går, for da traff jeg tre av de, om vesenlighet, og de klør seg i hodet på dette. Tenk et vanlig regnskap. Så har vi en regnskapsregel som sier nøyaktig hva som skal stå der. Det står nøyaktig hva som skal stå i den noten. Det
Det eneste lille problemet du har, det er om, ok, så var avviket på en million da, ikke sant, på et selskapsrapportert til 100 millioner overskudd. Var det avviket i vesentlighet eller ikke? Altså det er tallene, og det er en del på 100, det er en prosent, ikke sant? Hvordan skal du si noe om vesentlighet i forhold til CO2-utslipp, sant? Det var kanskje 10 tonn, men det var kanskje 10,5 vi fant ut.
Eller burde man ikke sagt litt mer om det området her som de er litt dårlige på? Det er utrolig kvalitative diskusjoner som er veldig vanskelig å sette noen absolutte grenser på. Så det gjør at både selskapene og revisene sliter med hva som egentlig er vesentlig. Og så har vi heller ikke en like precis oppskritt på det. Så en ting som er nytt for revisene er å si at hva er egentlig de viktigste faktaene selskapene bør rapportere på?
hvilke parametre eller KPI-er bør det være på. Det er lett å gå i regnskapet, for da må man slå det opp i finansselskapet og si at her er de tingene som skal rapporteres på. Men innenfor bærekraft må bedriften selv utforme det, finne ut av det, og så skal en revisor overprøve det. Det er ikke de så vant til. Så det er det ene. Og det andre er hvordan summerer du CO2-tonn pluss
Antall brudd på arbeidsmiljøloven pluss, pluss, det er ikke enkelt. Men er det riktig fagfelt å oppleve det? Og er det riktig at det rettes i retning revisorer og regnskapsfører? Eller er det egentlig andre som burde ha styrt med dette? Ja og nei. Det som revisorene er utrolig gode på, det er å kunne si om informasjonen er god nok.
om den er riktig politlig. Ikke sant? Det finnes kanskje ingen andre som er klare å gjøre den avvenningen. Du får informasjon, den er jo aldri tusen prosent riktig, sånn som en ingeniør skal ha det med fire decimaler bak. Den er god nok. Og det er Reviso veldig, veldig god til å gjøre. Og vi vet også hvordan rutinene for informasjonsinnhenting, hvordan systemene bør se ut, hvordan ser en god dokumentasjon ut og så videre. Så mye av de grunntingene der, de
Ser vi nå, revisoren har kompetansen på, og det var det jeg sa som har flyttet hele rapporteringen fra markedsavdelingene, annen diffusavdeling, inn i økonomiavdelingen, så er det helt annen ordning å redde på der. Så det er på en måte at revisoren som utgangspunkt har den grunnkvalifikasjonen, det er bra. Det som revisoren ikke kan så mye om, er jo mer denne området
tonn utslipp fra en fabrikk eller noe sånt. Men revisjonsselskapene er jo supergode til å tiltrekke seg rettkompetanse. Så de snur seg jo rundt fortere enn vi klarer å snakke i det programmet her, og så får de tak i de der ingeniørene eller biologene eller hva det er for noe som kommer inn, og så er de supergode til å sette sammen tid.
Det er det jeg har gjort på konsulensiden. Jeg har bygget over disse skatteavdelinger og konsulentavdelinger og IT-implementeringsfolkene, så har du gjort det ut for revisjonskompetansen til å jobbe på, og så bruker de brandet sitt i PVC-KFG til å tiltrekke seg flinke folk, og så kjører de sammen i team. Så de har gode forutsetninger på det, og klarer å gjøre en god jobb på det, ikke tvil om.
Men at de skal ha monopol på det, det er noe helt annet. Det er noe helt annet. Det blir jo en spennende spørsmål da, hvordan få til dette her, altså hvordan understøtte dine dyttinger fra bærekraft i den mer precise og etterprøvbare retningen som du er inne på? Og er det en av kollegaene mine, jeg skulle mistenke å lese
SEC, det amerikanske finanstilsynet sine pressemeldinger, så tenker jeg det måtte være deg, Finn, men det var som du så, den som kom for en tid tilbake, sikkert et halvt år siden, så stod det i en sånn pressrelease fra SEC at deg fremover ville komme til å
å følge mye nøyere med på amerikanske børsnoterte selskap sine påstander om ESG og vesentlighet i Berkast-rapporten, fordi de mente å observere og dette vet vi, vi har snakket om før temaet, altså at
at det hevdes i, for eksempel i en sånn klassisk vesentlighetsmatrise da, i en bærekassrapport, at her er noen finansielt vesentlige bærekassforhold for oss, men så sa jeg til Sisi, når vi går til finansregnskapet og ser etter spor av at dette påvirker hvordan driften for øvrig gjennomfører, så at en kan se spor av disse tingene her inne i finansregnskapet, så klarer ikke vi å finne det. Og fremover så vil vi følge mye mer med med Argus her inne, sa de, nå parafraserer jeg litt, men det var liksom feelingen i denne
i denne pressutdannelsen, at vi kommer til å følge mye nøyere med fremover. Så vær opps på nå at disse tingene dere sier om bærekraft og vesentlighet, der bor det kommer til å fange mye mer fremover. Og en trenger kanskje også at disse store aktørene som ligger i bakgrunnen her og regulerer også finner fram fisken.
Nå kan vi jo beundre sikkert historisk sett USA for mye da, men nå har vi en spiker som tror at jorden er flat og at abortet er forbudt, ikke sant? Når det gjelder ESG-rapportering i USA, så ligger den langt bak Europa. Fordi at de har fremdeles det perspektivet at ESG, det som er interessant å rapportere for en bedrift, er det som har påvirkning på regnskap og resultatet til bedriften, altså enstede i vesenhet. Ikke hvilken påvirkning bedriften har for omverdenen, det er
Ikke i blokken er det, men det er i hvert fall ikke opptatt av det rapporteringen. Så igjen er det på en måte, i stor grad er det de risikene som vi ser innenfor miljø, hvordan kan det påvirke verdenssettelse av en eiendel, eller hvilket type risiko er det en invester å bevry seg om? Hvis havet stiger en meter, hva betyr det for de som har kajanlegg eller annet startet?
Det er litt trist, og det er ut fra det perspektivet at SSI sier det de sier da. Men de har egentlig sittet litt hoderystende og litt lattermilde og litt sånn og sett på utviklingen i Europa, og så begynner de å våkne litt nå. Men den kompensasjonen jeg var på sist, hvor amerikanerne var inne, så synes de fremdeles at dette her er alt for mye fløffige greier å rapportere på noen sånne ting som ikke folk bryr seg så mye om det.
Du nevnte vi har doktoratstipendiater på revisjonen, og en av dem jobber med nettopp denne problematikken du er inne på her, altså forståelsen av vesentlighet og utviklingen av det.
av den over tid. Når du snakker med flinke masterstudenter og vil ha dem inn og anbefale en utdannelse, en PHD, en doktorat, innenfor regnskap og revisjon, hvordan er salgspitchen om dagen? Nei, det er dessverre ikke så lett å få tak i doktoratstipendiater i revisjon på tiderne. Det har litt med at det er jo et fantastisk marked der ute da. Så
Så det er jo ikke forskning for alle, men det er jo fantastisk det vet vi jo det er et privilegium å få lov å forske på en måte for å drive med hobbyen sin ikke sant, og få lov å
stort sett definere litt hvordan neste halvår ser ut. Det er ikke at det er travelt og mer enn nok å gjøre, men du har jo en frihet som du kan drømme om i et revisionssannskap som hvis ikke du før lunsj har gjort i 42 arbeidsleger, så får du på pisken. Men vi snakker også om at politikerne går ut og sier at forskning er veldig viktig og at Norge skal leve av kompetanse, det viktigste vi har, men vi betaler jo ikke for det.
Så vi har jo fremdeles lønningen som ligger langt, langt mellom for det som er revisjonskirke. I revisjonskirke, hvis du er noenlunde flink fyr og dame og jobber hardt, så tjener du jo fort en million.
Og da snakker vi om 28-åringer, 29-åringer, 30-åringer, så vi har litt annet marked å konkurrere mot. Da likevel, Finn, så klarer du å samle en hel gjeng for ikke så lenge siden oppe i 9. etasje med en av Norges flotteste kontorutsikter, og klarte å selge nettet her. Og hva er da salgsbidjen? Gitt de frie rammene og kanskje litt dårligere lønn, men hvilke muligheter er det som ligger her, og hva er det du trekker frem, og hva er det de som kommer er interessert i å utforske videre?
To ting å si om det. I gamle dager tok man nok en doktorat for å bli forsker.
Nå har jo endelig næringslivet våknet og sagt at folk med dokkera, de trenger vi. Så vi har flere nå som har gått til kjempespennende jobber i næringslivet, Equinor, DNB og så videre, og som da hopper over et del av disse her kanskje litt kjedelige innføringsårene som de andre økonomerne har. Det andre er at vi har vært ute nå og spurt bransjen. Vi trenger jo flinke folk på det området her, og de er kjempeinteresserte.
Så de har vært utrolig hyggelige med oss, og de går inn og sponsorer lønningene våre. Og de åpner også at vi kan få lov å slippe inn og hente data hos dem, som gjør at amerikanske forskere som ikke får slippe inn hos innselskapet, de kommer til oss og vil jobbe sammen med oss.
De fikk 10 millioner kroner fra forskningsrådet her på Nortebakken, og fikk vi 10 millioner kroner fra Equinor til å forske videre. Så det gjør på en måte at vi har klart å lage en pakke, tror jeg, som er blitt ganske attraktiv. Men er det mer på tross av, så du hører, enn det på grunn av kanskje? Men jeg skulle gjerne sett at det offentlige har litt mer grunnlønn til både dere og til...
andre flinke forskere, men vi tror vi har klart å lage en bra pakke. Når du går igjen og skyter inn her også, at vi kanskje beveger oss i riktig retning på den måten at, jeg og Sveinung har likt å si det i veldig mange år, at vi er litt mye sundelige på helsesektoren, hvor du kan bli professor i medisin, og så kan du stå på morgenen og holde en forelesning på medisinsk fakultet, og så kan du gå ned i operasjonssalen og gjennomføre et kirurgisk inngrep etterpå, og så drar du hjem og skriver en forskningsartikkel på ettermiddagen, og den
næringslivet har kanskje også begynt å gå mer i den retningen at det å ansette en person med POD, det blir ikke bare en sånn raring som et fremmed lege med virksomheten på det minste kontoret nederst i korridoren. Det har jo også blitt, er mitt inntrykk, flinkere til å, og kanskje kommer fra begge siden, at det handler ikke bare om næringslivet. Næringslivet har blitt flinkere til å se nytten av POD-a og integrere dem på en ordentlig måte, men så er kanskje også institusjonene som utdanner disse POD-ene, og de som
som tiltrekkes av, det har jo også blitt flinkere til å nærmest forme sin rolle på en sånn måte at de blir attraktive for at det er Lenore, eller at det er Kvinnore, eller en Kongsberg-gruppe, eller hva det måtte være. Men temaet her var jo ESG, ikke sant? Vi er jo nesten livredde for å ha doktorandet på ESG, for folk prøver å nappe de ut før de er ferdige. Så han, min favoritter, han dessverre gikk jo til et stort selskap og tjener jo millionlønninger, ikke sant? Og han sitter som leder for rapporteringsavdelingen sin der.
Så dette er jo ekstremt relevant det vi jobber med samtidig, som gjør det både moro å ta det opp i rønnen, men også det at du er relevant for næringslivet etterpå. Men vi vil jo helst at vi skal forske videre med det der, og det underviser alt. Men akkurat han der, han har vi en langsiktig plan om å nappe tilbake igjen, slik at han plutselig kan sitte på Center for Sustainable Business sammen med oss og drikke kaffe her. Han har ikke noen valg, han har å pelle seg hit i løpet av et par år til, så det skal vi holde med. Du vet hvem du er der ute, så du hører at vi er der ute.
Finn, tusen, tusen takk for praten. Veldig interessant å dra opp løypa fra enrådende tida og utviklingen av denne rollen og hva som rører seg nå. Også et frampek både med hensyn til forskning, undervisning og alt det spennende som rører seg i næringslivet. Vi ser frem til nye prater. Takk til deg. Takk for å komme.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther