‹ Tilbake till podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

1/24/2022

#JP039: Hvor er bærekraftig business på vei med Andreas Friis fra S-HUB

Andreas Friis fra Sustainability Hub (S-HUB) snakker om bærekraftig business i Norge. Han ser en rivende utvikling de siste årene, spesielt fra investorer og EU-reguleringer. Friis mener at bedrifter er for defensive når det gjelder vesentlighetsanalyser og at vi må tenke bredere og mer regenerativt. Han fremhever at vi trenger et større fokus på systemendring og et skifte fra shareholder til stakeholder perspektiv. Han mener også at bedrifter må være mer realistiske og tøffe med seg selv når det gjelder bærekraftig strategi og implementering. Friis trekker frem viktige begreper som impact weighted accounts, Return on Sustainable Investments, biomimicry og regenerativt lederskap. Han understreker behovet for å gå fra minimum viable sustainability til en mer ambisiøs og helhetlig bærekraft.

02:20

Bærekraftsfeltet i Norge har opplevd stor utvikling, særlig etter investorers økte fokus på bærekraftige forretningsmodeller.

07:36

Bedrifter viser økt interesse for bærekraft, men er fortsatt tidlig i implementeringen og opplever utfordringer med reell integrasjon i praksis.

14:47

For å oppnå bærekraftig transformasjon kreves tålmodighet, reell statusvurdering, kompetanseheving og integrering av bærekraft i forretningsmodeller.

23:53

Vi må tenke mer helhetlig om bærekraft, fokusere på reell påvirkning og systemisk endring framfor bare risikoredusering.

28:13

Bærekraft har blitt en hype, men vi må nyansere og fokusere på ambisiøse forretningsmodeller og systemiske endringer.

Transkript

Nämnd i episoden

Sustainability Hub

En non-profit forening som jobber med bærekraftig business i Norge, grunnlagt av Andreas Friis.

Andreas Friis

Grunnlegger og administrerende direktør av Sustainability Hub.

Econa Impact

Et prosjekt som ble startet av Andreas Friis for å fremme bærekraft i næringslivet, som senere ble til Sustainability Hub Norway.

State of Sustainability Norway

En årlig kartleggingsundersøkelse utført av Sustainability Hub som ser på hvordan ledende norske bedrifter jobber med bærekraft.

ESG

Et rammeverk som tar for seg miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter ved bedrifter.

B Corp

En sertifisering for bedrifter som oppfyller høye standarder for sosialt og miljømessig ansvar.

FutureFit

En global organisasjon som jobber for å fremme bærekraftig business.

Regenerativt lederskap

En tilnærming til lederskap som fokuserer på å gjenopprette og forbedre miljøet og samfunnet.

Biomimicry

En designtilnærming som imiterer naturens løsninger for å løse menneskelige utfordringer.

Impact weighted accounts

En modell utviklet av George Serafine ved Harvard for å måle den monetære verdien av positive og negative effekter fra selskapers porteføljer.

Return on Sustainable Investments

En modell utviklet av professor Tonsi Wielen ved NYU Stern Center for Sustainable Business for å måle avkastning på bærekraftige investeringer.

Sustainable Food Norway

Et nettverk innen Sustainability Hub som fokuserer på bærekraftig matproduksjon og -forbruk.

Kiss the Ground

En dokumentar på Netflix om regenerativt landbruk og jordhelse.

Ed Stafford

En britisk eventyrer kjent for sitt TV-show «Naked and Maroon».

Sir Richard Attenborough

En britisk naturforsker og kringkaster som har laget mange dokumentarer om natur og miljø.

Yuval Noah Harari

En israelsk historiker og forfatter som har skrevet bøker om menneskets historie og fremtid.

Asia Aker Brygge

En restaurant på Aker Brygge i Oslo som har fokus på bærekraftig mat og drift.

Innovasjon Norge

En norsk statlig etat som støtter innovasjon og næringsutvikling.

Nofim

En norsk forskningsinstitutt som fokuserer på mat og fiskeri.

Champions League

En europeisk fotballturnering for de beste klubbene.

Arsenal

En engelsk fotballklubb.

Tottenham

En engelsk fotballklubb.

Gordon Gekko

En fiktiv karakter i filmen «Wall Street» som representerer grådighet og økonomisk makt.

Lillehammer

En by i Norge.

SDG-ene

De bærekraftsmålene som er satt av FN for å oppnå en bærekraftig utvikling innen 2030.

IFRS

Internasjonale regnskapsstandarder.

Tesla

Et amerikansk selskap som produserer elbiler.

Donny-modellen

En modell for bærekraftig business som tar for seg lys-, skygge- og mørkeområder.

Nancy Bakken

En kollega av Lars Jakob og Sveinung som har skrevet om bærekraftige forretningsmodeller.

Masteryst

En organisasjon som jobber med bærekraftig business.

Pia Lefevre

En person som har bidratt til å utvikle State of Sustainability Norway.

Silja Indahl

En person som har vært medstifter av Sustainability Hub.

Ingrid Warner

En person som har vært medstifter av Sustainability Hub.

Deltagare

Host

Lars Jakob Jørgensen

Host

Sveinung Pedersen

Guest

Andreas Friis

Lignende

Laddar

Teksting av Nicolai Winther

I denne episoden av bærekrafts-eventyr skal vi se fremover. Og det liker jo vi alltid å gjøre. Men i dag har vi jo gleden av å få se fremover sammen med en god venn av oss som har tenkt mye på bærekraft i mange år, og han tenker også mye fremover. Og vi

Vi skal snakke både litt fremover og litt bakover med Andreas Friis, som er grunnlegger og administrerende direktør av Sustainability Hub. Velkommen til oss, Andreas. Tusen hjertelig, Lars Jakob og Sveinung. Det er en ære å få lov til å være med på deres fantastiske, fine bærekraftspodcast. Det er en av de beste bærekraftspoddene i Norge, uten tvil kanskje den beste. Også gratulerer jeg så mye med femårsjubileum på deres egen bok, Restart. Det er jo verdt å nevne, synes jeg. Det så jeg på sosiale medier nydelig. Så det er kjempegøy å få lov til å være med her.

To flakslåd sendes til Andreas Friis i posten. Vi snusker litt i starten. Det var veldig hyggelig. Jeg hører allerede at mamma blir veldig fornøyd når hun får høre den der introen. Jeg har hørt på sånne utenlandske podcaster som spør podcast-hostere, hvor finner denne podcasten deg?

Er det en grei oversettelse til nå? Ja, den er fin. Nei, jeg sitter i mitt hjem i Porsgrunn, Norge. Jeg jobber jo mot Oslo og Bergen, men akkurat nå er jeg i pappaperm og har fyr på peisen, kaffe i koppen og klar for en intellektuelt stimulerende samtale om bærekraftig business og hvor verden skal den.

Det gleder vi oss til. Og kanskje du kan bare begynne med, Andreas, for deg av lytterne våre som kanskje ikke vet hva Sustainability Hub er. Jeg mistenker at mange av dere vet hva det er, men kanskje du gir oss nuggetversjonen av hva Sustainability Hub er. Litt av bakgrunnen og hvor dere står nå. Det kan du gjøre. Da må jeg nesten kjapt hoppe tilbake til da jeg selv gikk på NHH tilbake i 2003-04 som sykelig økonomstudent. Tok min mastergrad der, men jeg ble opptatt av bærekraft og

bærekraftige forretningsmodeller egentlig, før jeg begynte der og også på NOH og begynte å jobbe med bærekraft i Canada i 2007, men flyttet hjem til Norge og egentlig savnet det med et mer businessorientert kunnskapsmiljø for bærekraft og

Etter å ha vært gründer i noen år, så fikk jeg muligheten til å sette i gang et prosjekt som jeg pitchet til Siviløkonomforeningen Econa, om at de burde satse mer på bærekraft. Og det her var for litt over fem år siden. For da fantes det ikke så mye god kunnskapsnettverk og plattformer for å diskutere bærekraftig business i bedriftsverden. Da hadde CSR Norge akkurat gått under. Så da satte vi i gang Econa Impact, som ganske fort ble til Sustainability Hub Norway. Det ble tatt ut som et separat prosjekt.

Altså en non-profit forening for kunnskapsdelingen bærekraftig business med bedrifter som partnere. Så da ble det satt i gang for mer eller mindre fem år siden. Vi har fem år, 1. mars nå i 2022. Så det er et spennende bærekraftsnetverk, rett og slett.

Det har vært et nettverk lenge, men jeg må jo si at jeg tenkte mest på deg da jeg hørte dette her navnet, Sustainability Hub. Så det var liksom du som sto i toppen av pannebrasken min. Når jeg ser på teamet nå, så har du virkelig fått bygd opp en stor gjeng rundt deg.

Ja, vi har hatt en del vekst. I Bilsen så var det sånn at jeg fikk med Silja Indahl, som dere kjenner godt, og som har vært på podcasten her, og Ingrid Warner som medstiftere, så de var med de første årene. Og så har det vært en rekke veldig flinke folk med å bygge opp S-sub fra starten av som volunteers, og noen av dem er litt involvert.

Mens nå så er vi tre og et halvt årsverk. Team er ikke 100% oppdatert på nettsiden som nettsiderfest, men vi har vært heldige å ha hatt veldig mange gode ressurser, både frivillige, men også ikke minst, altså vi samarbeider veldig tett med mange av de ledende selskapene i Norge, i praksis da. Så dype samarbeid og et bra aktivt styre, kanskje ikke de mest kjente, men veldig flinke folk på bærekraft.

Vi skal vende snuten fremover. Vi etter hvert, Andreas, men vi tar jo litt et blikk bakover her for å både beskrive

nær sagt hubben og dennes funksjon og hva han driver med. Men for å kunne kikke fremover på en ordentlig måte, så kan det jo også lønne seg å kikke litt bakover. Og det er klart at dere i S-Hub jobber jo tett med mange, både større og mindre bedrifter i Norge. Dere jobber med, nær sagt, en ting er bærekraftsansvarlig, en annen ting er CFOs, om dere har hatt en særlig

fokus på i nyere tid med arrangement for CFO-er i store norske virksomheter og så videre. Og dere har også gjort en del kartlegging av blant annet den rapporten som heter State of Sustainability. Før vi begynner å se fremover, hvis jeg skulle utfordre deg på direkten her til å oppsummere, hva er viktige utviklingstrekk du har sett

du kan velge om du vil si 2021 eller om du vil si de siste 2-3 årene hva har skjedd i nyere tid fra ditt perspektiv som du mener har vært særlig viktig på Berghavsfeltet i Norge? La oss sjekke opp, det er et stort og morsomt spørsmål

Jeg tror jeg skal hoppe et par år tilbake. Det er ikke noe tvil om at bærekraftsfeltet er i en rivende utvikling, og spesielt de siste to-tallet årene har det skjedd veldig mye. Da vi startet SØ for fem år siden, så er det et helt annet space nå, og det er en helt annen trøkk på bærekraft. Globalt er en stor endring, som jeg tror har vært en veldig stor årsak til trøkket vi ser nå, er

er jo at investor-community virkelig har våknet opp. Det ser vi rapporter fra flere aktører på, at nå er tilnærmet 100% av alle investorer opptatt av non-financials. Det er opp med 50% på de siste to og et halvt året, ifølge en del studier. Så det er klart at det, implikasjonene av at investorene etterspør non-financials fra selskapene over hele verden, har store implikasjoner på hvordan selskapene jobber.

En annen stor trend er selvfølgelig reguleringer, altså spesielt EU. Det her ser vi fra, spesielt av de State of Sustainability-undersøkelser i Norge i fjor, at regulatoriske myndigheter er en av de største pressgruppene. EU, dere har jo snakket om taksonomien og...

Du har jo dette her nye Corporate Sustainability Reporting Directive innenfor finans, SFDRs, i forhold til bærekraftsmerking av fond. Du har jo nå åpenhetsloven i Norge, som dere har vært klart, eller spesielt du, Lars Akovel, har vært med på å påvirke, med etikkutvalget, eller åpenhetsutvalget. Og alle disse her er...

pressgruppene, du har kunder og du har ansatte, og du har selvfølgelig mediene med alt som har skjedd med det grønne skiftet og Greta Thunberg, og spesielt på klima- og miljøfronten. Så det her har gjort at absolutt alle nå har våknet opp til å skjønne at, oi, dette her er noe vi bør forholde oss til i en eller annen måte, i hvert fall de aller fleste har gjort det. Men så er det stor forskjell på hvorvidt

Alle faktisk jobber ordentlig med det. Så det er stor interesse, og jeg mener fortsatt at vi er veldig tidlig, hvis du tenker bærekraft som en modenhetskurve, en majority curve, så er vi fortsatt veldig tidlig. Vi er på nesten ikke så mye forbi first movers enda i midt.

mitt hodet, at det er veldig mange flere bedrifter som jo ikke kan dette og som må inn med det. Det er mange ledere som ikke har kunnskap om det. Men interessen og ønske om at dette skal være strategisk nå er vanvittig mye større enn det det noen gang har vært, og det er jo gøy for alle som jobber med det og som har ropt på barrikadene ut i det store intet, kanskje i 15 år, og nå er det faktisk tilhør i salen.

Du nevnte her state of sustainability. Det er ikke sikkert alle lytterne har hørt om det før. Det er en undersøkelse dere har gjort årlig, hvor dere stiller spørsmål til ledere i norske selskaper. Er ikke det riktig? Det er riktig. Vi tenkte for noen år tilbake at vi trengte en kartleggingsundersøkelse på hvordan jobber egentlig disse norske bedriftene, altså de ledende norske bedriftene, med bærekraft i praksis.

Så da var det en som var veldig sentral i SR på den tiden, Pia Lefevre, som modellerte den undersøkelsen som sin masteroppgave på NTNU. Og vi modellerte den etter en tilsvarende studie i Australia.

som vi tok og videreførte år etter år, og som har blitt til State of Sustainability Norway, altså status på bærekraft blant ledende norske bærekraftsbedrifter. Vi har kartlagt i fjor var det 180 bedrifter, litt mer kvantitativt. I år har det gått en litt annen retning, og vi internt vet hvem som har svart, men kartlagt var det 100 ledende bedrifter har sagt på hvordan de jobber med bærekraft, på strategi, implementering, rapportering, performance, sånn at vi får et

et godt bilde av hvordan det egentlig blir å jobbe med bærekraft, sånn at vi ikke synser at når vi har den nettverksfunksjonen vi har, så må vi ha kunnskap om

om hvordan bedriftene gjør dette her faktisk. Og det tror jeg vi er ganske unike på, altså den undersøkelsen er ganske unik i norsk sammenheng, å få den innsikten, og den er nedlastbar på SØBs hjemmesider også, for alle som er nysgjerrig på det. Og jeg var nysgjerrig på det selvfølgelig, så jeg har lastet ned og kikket på de to første spørsmålene, apropos det forrige spørsmålet som Lars-Jakob stilte, og ditt gode svar om hva som rører seg nå. Så de to svarene på de to første spørsmålene kan jo gjøre en veldig optimistisk...

hvor det første spørsmålet er har selskapet integrert bærekraft som en del av selskapets visjon, formål og kjernestrategi? Og den andre også, er dette her integrert i alle funksjoner i selskapet? Og svaret der, det er jo veldig positivt, men er det ikke det? Jo, det er jo 9 av 10 selskapet som sier at dette er integrert i kjernestrategi og i deres purpose og visjon. Nå skal du si at disse 100 selskapene

som svarer her, de er jo ikke et representativt utvalg, men det er et biased sustainability selection, altså det er selskaper som er i bortutvidet nettverk, så det er selskaper som mer kan forvente seg å være i gang med bærekraft.

Men likevel er det jo veldig høyt at det er en del i kjernestrategien. Men vi stiller jo andre spørsmål senere i undersøkelsen som kanskje dementerer det svaret der litt. Men også det andre som du kommenterer, at det også er så høyt at dette er implementert. Det er tydelige indikasjoner her at det er et positivt bias på hvordan det blir svart.

Om det er at de vet hvem de svarer til, eller at det bare er det generelt, altså at man tror at man kanskje er bedre og mer heldig enn det man faktisk er, det er jo en hypotese.

Og grunnen til at jeg spør, unnskyld at jeg hiver meg på igjen her, men grunnen til at jeg spør er jo litt denne tvetydigheten med, på ene siden sieratt, på andre siden, hva gjør de virkelig? Og som du sier, det har stilt mange flere spørsmål som utgir på dette her, og nyanserer svarene. Så kunne du sagt litt om nyansen i disse svarene, selv om dette er litt skjeve utvalget med bedrifter som er medlemmer, hvor det er folk som svarer som er dedikerte til arbeidet.

Selv om vi vet det, hvor er det nyansene kommer inn fra det overordnede inn i strategien og det overordnede inn i alle funksjoner til når man skal ut og gjøre det i praksis? Hvor er det de møter motstand hen og opplever dette som vanskelig for eksempel?

Nei, det er ikke noe tvil om at, hvis du begynner med litt av de positive linjene her først, så er det som du sier, 9 av 10 har dette her i kjernen. Det er en veldig stor endring i år på dette her med de som opplever at de jobber med bærekraftstransformasjon, og det er også svært mange, 8 av 10 cirka, som sier at dette her er nå et fokus, og det

Det er veldig klart opp fra rundt 3 av 10 i fjor, så det er en stor endring. Og så er det også en veldig stort commitment fra ledelsen, cirka 8 av 10 der også, og samme med cirka 8 av 10 opp mot 9 av 10, som sier at de skal investere masse, både internt og eksternt, i bærekraft i de kommende årene, og også at de jobber med innovasjon. Men på en annen side, så er det sånn at når vi spør om

Hvordan implementeres det egentlig inni ulike funksjonsområder? Har du det i produkter og tjenester? Hvor stor grad av salg kommer egentlig fra bærekraftige produkter? I hvor stor grad er det integrert med business og business performance, altså return on investment? Så er det jo fra på en måte 50 prosent, men også helt ned mot de som sier at de har det, måler return on investment, ned på 12 prosent.

som sier at dette er linket mot return on investment og dette her er blant de beste selskapene så jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende 90% sier at dette er en del av kjernestrategien, men bare nesten 10% måler at det har

Det har en lønnsomhetseffekt. Hva er det egentlig å holde på med da, dere som jobber med forretningsmodeller, ikke sant? Som dere beskrevet tidligere med deres skattekista, bærekraft og forretningsmodeller. Det er jo grunnen til å være litt kritisk til om den skattekista fortsatt er ganske slunken. Er det egentlig så mange modeller? Og det er mange her også som innrømmer at de må endre forretningsmodellene sine de kommende årene inn i retning av bærekraft. 8 av 10 sier det. Og det andelen som sier at vi er allerede i mål,

den har faktisk hatt skillet større i fjor. Den har gått betraktelig ned i år, så det er flere som har realitetsorientert og skjønt at vi er kanskje ikke så helhetlig bærekraftige som vi trodde. Jeg tror det med helhetlig bærekraft her er kanskje et poeng. Når vi ser på hvilke temaer som de

rapporterer at de jobber med, så er det ikke nødvendigvis så helhetlig på bærekraft. Det er typisk klima- og miljøtemaer, eller ESG-indikatortemaer for en del. Og igjen så er jeg litt usikker på... Så det er tydelig tegn på overrapportering, egentlig, og kunnskapsnivå også veldig lavt fortsatt blant mange.

Så det er mange kritiske punkter her. Så er det kanskje noe i det at, som du er inne på, den realistiske og sunne holdningen til bærekraft er jo kanskje nettopp at vi er i gang, men dette her er fryktelig vanskelig, og det kommer til å ta tid. Jeg har så veien noen...

sa jo ofte, og har jo blitt kritisert og taklet i knehøyde for det noen ganger, at vi må være mer tålmodige med bedriftene. Da mener vi jo spesifikt ikke være tålmodige med at det skal komme i gang. Dette klimagreiene, det kan vente et par ti år, det er ikke det som er poenget, men tålmodige i betydning av

grønn innovasjon er jo kjempevanskelig. Hvis du skal virkelig integrere bærekraftige forretningsmodeller for å bruke ditt snart forslitt frasen, men hva er det det er for noe? Du skal gjennomgripe endringer i hvordan produkter og tjenester er utformet, hvordan de er fremstilt, hvordan de er transportert, forbruksformene, gjenbruk og etterlivet. Det er jo så gjennomgripende å

som du sa, komme i mål med det da. Sånn sett er jo kanskje en god indikasjon på at vi er på riktig vei, er jo at flere og flere av bedriftene sier at de er i gang, men så vil jeg jo tenke at det er et sunnhetstegn hvis de også da har magemål til å si at men det er jagg langt igjen før vi har fulgt utkomstig mål med det her da, for det er jo to forskjellige

to forskjellige dyr. Og så var du inne på det med kunnskapsbehov og kanskje kunnskapsgap. Og det er vel noe som dere også får en feeling av, både når dere snakker med disse lederne. Hva er det de gir uttrykk for at de trenger? Hva er det de gir uttrykk for at de synes er vanskeligst? Hvor er det på en måte gapet? Hvor er det skoen trykker da, for disse bedriftene? Hva er inntrykket ditt på hvor de viktigste kunnskapsgapene er, eller hvor det liksom er

mest å gå på da i denne store utfordringen Svaret på det er jo veldig mye men bare å plukke opp det med realitetsorientering som du snakker om her jeg tror det er veldig viktig for det første å innse som dere sier at

Vi er på en reise som fortsatt er ganske tidlig, og det å tillate oss å se at dette her er en transformasjonsreise, altså begrepet bærekraftstransformasjon er jeg veldig glad i. Vi jobber med veikart for god bærekraftstransformasjon i bedriftene, innen i ulike områder.

funksjoner, og det å være tålmodig og gi seg selv tid til at dette her det her er ikke gjort over natta, det vet jo alle som har jobbet ganske tett med å være kraft, og det blir nesten bare mer og mer komplisert jo mer man jobber med det og jo mer krav som kommer også så der må vi være greie med de som

De som er over i feltet, det er ikke noe tvil om. Men samtidig så tror jeg det handler om å ta noen snarveier også, og stille litt høyere krav til hva er god bærekraft. Ikke bare at vi skal gjøre mer, for nå er det veldig mulig. De største selskapene har jo bærekraftsrapporteringsteam på 15 personer. Det kan jo ikke et mindre selskap ha. Jeg tror det handler litt om i Morten Hansen sin bok, så han snakker om Occam's Razor, hvor du må kutte til beinet på hva er aller viktigst.

Og dere har snakket om vesentlighet, og det kan vi sikkert komme inn på etter hvert også. Det tenker jeg er kjempeviktig. Hvordan skaper du impact og totalverdi? Det er utrolig viktig. Men den realitetsorienteringen, hva er faktisk reell status? Å være litt tøffere med seg selv, ikke tenke at dette her kan vi kjempegodt, men stikke fingrene i jorda og prøve å kalibrere seg litt mer mot de aller beste der ute.

Er vi i nærheten? Gjør vi dette helhetlig? Leverer vi et stort impact? Er dette her reelt bærekraftig? Eller er det telekanter og ESG-indikatorer? Det er stor forskjell på. Og så er det kunnskapskapet som du snakker om der. Det er jo...

Egentlig veldig stort over hele linja. Det er til og med rapportering på at bærekraftsspesialistene har høy, men ikke veldig høy, kunnskap om bærekraft. Og det tror jeg også er en anerkjennelse at det er så mye nytt nå innenfor reguleringer for eksempel, og rammeverk fra EU som man må sette seg inn i. Og det er ganske krevende, og da trenger man hjelp eller tid, og ofte så er disse bærekraftsmenneskene jo fortsatt en halv stilling eller en stilling, eller kanskje to hvis det er heldig i praksis.

Og så er det også veldig tydelig at selv om det er en veldig sterk vilje, ambisjoner blant ledelse og delvis styre, så er kunnskapsnivået der alt for lavt fortsatt, og spesielt de med veldig høy bærekraftskompetanse. Og i organisasjonene er det ikke...

mange som har veldig høy kunnskap om bærekraft, så jeg synes det er noe rart når så mange, 90% sier at dette her er en del av identiteten vår, mens så få sier at dette her har vi svært høy kunnskap om, eller har et svært høyt fokus på i det daglige. Så da lurer jeg på hva slags bærekraft er det de egentlig da mener?

Men kunnskapsbehovet her, altså PVC sier at de skal ansette 100 000 mennesker innen ESG globalt innen 2025, og kravene fra EU på dette nye rapporteringsdirektivet sier også at det er

fem ganger så mange selskaper som kommer til å bli truffet av de nye rapporteringsreglene fra EU. Og det her kommer til å kreve investeringskostnader av 1,2 milliarder blant selskapene og 3,6 milliarder, altså euro, i årlige kostnader. Hvem er disse menneskene som skal gjøre alt dette? Og det er bare rapportering. Dere har jo mange bra eksekutivkurs og programmer, og det kommer en del flinke folk ut fra NHÅ.

Men det er jo ikke nærheten av de volymene som vi trenger. Og i tillegg så har jeg litt et problem med å se, altså ofte når vi snakker om bærekraft så snakker vi om ekstremalitetene. Men vi snakker ikke så mye om business-aspektene eller internaliseringen av bærekraft inn i funksjoner i bedriftene.

Og det er det vi må snakke mer om også. Vi må ikke bare snakke om plast og klima og menneskerettigheter, det er kjempeviktig selvfølgelig, men vi må også snakke om rapportering, operasjonalisering, bærekraft inn i salg, bærekraft inn i marked, bærekraft i CFO-funksjon skal CFO utføre.

bytte navn til CVO, Chief Value Officer i stedet, og måle det. Vi må jo måle, i bærekraftsrapporten må det egentlig også ha en status på hvor gode er vi på implementeringen av dette. Nå måler vi økonomisk, altså vi rapporterer på financials, vi rapporterer på bærekraft, men de kobler ikke de to

Og det er svært få selskaper som tar en slags temperatursjekk på hvor godt er dette implementert? Er det en del av business control systems eller reviews? Nei, i stor grad er det ikke det. Så det er noen enorme gap her på kunnskap og internalisering som jeg synes vi adresserer alt for lite.

Og der har vi en funksjon med S-sub fordi vi er opptatt av de tingene her på hvordan det gjøres i business, i praksis og inni businessfaget. Ikke alle bare bærekrasstemene, for det er litt opp til selskapene hva som er de viktigste temene for de å satse på, tenker vi da.

Det går en diskusjon i fiden min, og jeg vet jo at jeg lever i en sånn bærekraftsboble. Det er jo mitt tårn av denne slags. På LinkedIn og Facebook og Instagram og hvordan jeg bruker fritida mi, så ruller det jo over med bærekraftsdiskusjoner og eksempler og sånne ting. På en siden kan man jo bli sånn optimistisk av det, for det skjer jo mye bra, ikke sant?

På den andre siden så ser jeg at det går noen diskusjoner, og det gikk en diskusjon i går, jeg husker ikke helt hvem som fremmet det, men det var snakk om en elefant i rommet.

og den elefanten det var snakk om da var knyttet til konsumenten og konsum altså sluttprodukter sluttjenesten til disse bedriftene vi snakker om her, inn i rapporteringen inn i det finansielle, inn i operasjonen inn i strategien, altså det er så store begreper, ikke sant, og så prøver man å jobbe med det, som du sier, og i organisasjonen så jobber det kanskje en halv

eller noen som har en halv stilling knyttet til dette her. Og ærlig talt, selv om man lever inne i en bærekraftskoble, så tror jeg de fleste kan innrømme, som er der og bør i hvert fall innrømme, vil jeg påstå at her har vi jo ikke nok kunnskap. Vi skjønner jo ikke hvordan i all verdens navn og rike alt dette her skal gå sammen. I deres undersøkelse og i deres kontakter med nettverket deres, Andreas,

Hva sier de om dette kundemøtet? Hva sier de om at de på den ene siden er avhengig av å selge for å overleve, og samtidig så kanskje ikke de skal selge så mye for å være bærekraftig? Ja, det er jo selvfølgelig et interessant paradoks, hele forbrukeparadoxet og den verden vi lever i. Jeg opplever det at...

Selvfølgelig for mange er dette reelt, men nå er vi også heldige at vi får jobbe med mange av de som har forretningsmodeller som kanskje er mer satt opp mot fremtiden. Men ja, bestesvaret er at jeg opplever kanskje at mange av de vi snakker med kanskje ikke er så opptatt av det. Fordi igjen, det er litt sånn bias på hva man holder på med. At man er så stolt over det man gjør, om det er på plastreduksjonen,

eller om det er på en måte et nytt delprodukt i konsernet, og så glemmer man litt helheten. Og det, så jeg tenker at det er kanskje litt igjen, litt for positive bias på, stikk fingeren mer i jorda, se på helheten, altså hva er reelle bærekraften, hva er det reelle impaktet fra konsern eller selskapet vårt? Og det er klart, sånn som i

Det er lett å hekte seg på et eller annet suboptimalt innenfor vesentlighet, for eksempel. Hvis vi ser på vesentlighetsanalyser, så er det en kritikk fra min side på at jeg synes selskapene er alt for defensiv, alt for lite framtidsrettet på å velge de temaene som virkelig månner. Og det er litt sånn hele den diskusjonen som dere har hatt der på type SASP-vesentlighet versus GRI-vesentlighet, altså med...

med vesentlighet som da går på hva er finansielle risikotemer som man bør gjøre noe med, versus hvor bidrar man ekstra til en bedre verden langs flere akser og i en total bærekraftskontekst.

Så er det klart at vi har en veldig lang vei å gå på og bli bedre på produktutjenester som vi lager, og på deres egne prinsipper. Altså i boka deres, for å hylle den litt, hvor dere har omformet Donny-modellen, altså lys- og mørke-skygge- og lys-modellen deres, så er det jo fortsatt veldig mange som primært jobber med å redusere skyggesiden. Do no harm getting to zero, det er kjempevanskelig. Det er et veldig stort fokus hos mange, men

Det jeg savner litt er at flere også jobber med disse kastelysmodellene, altså hvordan kan man gjøre et i fremtiden veldig stort positivt impakt, parallelt med at man jobber med å redusere skyggesida. For det er et så stort potensial, hvis vi skal tenke systemisk endring, kanskje, vi hadde en

event her i høst hvor vi diskuterte futures of sustainable business. Hva er fremtidene, altså fremtidsbildene til bærekraftig business? Og da snakker veldig mange om at vi trenger et mindshift change på å se på systemendring og tenke mer økosystem. Og dere har jo sånn vært inne om business og regenerativt lederskap.

Jeg tror vi tenker alt for snevert på bærekraft nå i dag, og jeg synes at bærekraften er i ferd med å gå i to retninger. Den ene er minimum viable sustainability, altså ESG-risiko, hva er det minste vi kan gjøre å komme unna med det, og redusere skyggesiden approach, som ikke nødvendigvis er den bærekraften jeg har forelsket meg i. Men på en annen side har du fortsatt de selskapene og lederne som er veldig ambisjøse og som vil

ender verden til det bedre og skaper verdi for alle med det

Men her tror jeg vi må tilbake litt til definisjonen i bærekraft og hvordan vi snakker om bærekraft. Og vi som er eksperter og snakker med mange i feltet, vi må være litt tøffere med folk også og spørre, er dette her egentlig noe som manner? Eller er det tellekanter og indikatorer og at du bruker masse ressurser på noe som egentlig er ganske waste i det store bildet? Men altså, det her er jo ikke lett. Så...

Men stort og godt spørsmål igjen. Takk for det. Det du er inne på her, det er musikk i mine ører, fordi jeg synes at her er noe med hele vesentlighets...

men spesielt måten vesentlighet blir brukt på i bedriften. Jeg og Sveinong er jo gledende av å på mange ulike måter jobbe med å spare med våre ledere og med styret og i det hele tatt i både større og mindre virksomheter. Og ofte så prøver vi å stikke fingeren inn der det gjør litt vondt på disse vesentlighetsanalysene. For jeg tror du er veldig rett i at spesielt i en sånn ressurs

bruksperspektiv da av de knappe ressursene du har til å drive granninnovasjon og til å drive bærekraftsforbedringer i forstand, hvor er det du setter inn støtet og det er en fare for at den nær sagt ikke kaster gode penger etter dårlige men at den kanskje kaster ressurser etter bærekrafts

avtrykk, hvor en kanskje enten har kommet så langt som en klarer å komme, eller hvor det er andre ting som brenner mer da. Jeg merker at jeg snakker litt rundt her, fordi jeg ikke vil kaste noen under bussen, selv om en kan kaste deg i bussen i direkte samtale med deg, altså når en sparer med der faktisk lederen har faktisk blitt smøtt, men det er ikke nødvendigvis lyst til å...

til å henvise til det konkrete eksemplet da, men jeg tenker litt på og du skal få respondere Andreas, jeg har bare lyst til å si helt kort at vi, jeg og Sveinong har en episode om ubærekraftige forretningsmodeller her på Reden og da baserte vi oss på et strålende paper av vår kollega Nancy Bokken fra Masteryst

Og i det paperet har hun en veldig artig figur som vi viste til studentene våre i går. Det er en sånn med mange ringer inni hverandre, der du begynner med tette ringer, og så blir det større og større nesten som en løk. Og så er det grader av, hun kaller det for et hierarki,

av bærekraftige forretningsmodell-arketyper. Og nederst, så er det liksom å bruke færre ressurser. Kutte litt på input-faktor-sida. Er det gradvis mer ambisjøst oppover da? Og det morsomme er at allerede på nivå 2 av, skal vi se her igjen, 1, 2, 3, 4, 5, av 6 nivåer av ambisjon, så nivå 2 er net zero. Altså med andre ord, det som vi pleide å tenke på som den store greia å kutte utslipp, vannavfall, whatever, til null,

Vi er kommet til et punkt som du var inne på, hvor det er egentlig ganske uambitiøst. For den del finansmarkedet forventer at du bare skal få det til. Kutt CO2 til null. Kutt avfall til null. Spørsmålet nå er hvordan blir fullt sirkulær? Hvordan blir regenerativ? Hvordan går mye lengre forbi regenerativ?

Disse allerede krevende ting er for fryktelig vanskelig å komme til net zero, så det er ikke det en sier at det er vanskelig å komme seg dit, men lista flytter seg jo hele tiden mot noe enda mer ambisjøst. Jeg tror du er helt rett, og det er en god shout-out til tidligere episoder dere har det med Nancy Bakken og arketypen innenfor bergrattige forretningsmåler.

Jeg tror akkurat det poenget der med nivå 1 og 2, hvor de aller fleste er. Hvis vi skal realitetsorientere oss, er det veldig mange som er der. Hvis du gjør B Corp sin assessment, så skiller du nettopp mellom forretningsmodeller og modellen din og operational sustainability.

Og dette som du snakker om her er jo en del på operational sustainability, hvor veldig mange starter det naturlig, for det er konkret og enkelt. Man har liksom miljøførtårn, eller kan sette i gang med klimaregnskap, der det er lett å finne tall og samlingbarhet. Jeg tror det er veldig lett for mange. Men det er der også, tilbake til sustainabilityen, at vi ser at den type bærekraft mange tror er strategisk, kanskje misforståelig uten å bli...

Selvfølgelig er det veldig mange som jobber med mye annet også, men jeg tror det er veldig lett å tenke at det er det som etterspørres. Det som vi snakker om her er jo hvordan bruker man innovasjon og tenker på en helt annen, mer helhetlig måte til å omdefinere både inntillingspotensialet og samfunnet i fremtiden gjennom bruk av business. Det er to ganske forskjellige tilnærminger, og kanskje også litt forskjellige typer personligheter.

Men jeg tror også litt av grunnen til det, i hvert fall en refleksjon som jeg gjør meg i bærekraften i Norge, er at det har vært veldig mye fokus på klima og det grønne. Og klima er jo kjempeviktig, det er ikke noe tvil om det. Men jeg savner enda litt mer et større intellektuelt mangfold i bærekraftstematikken og debatten, og også et større fokus på det med

hva som skaper begeistering og den interne delen av hva business kan få til. For det som skaper lønnsomhet, det er ikke bare externalities og hva man fokuserer på, men det er også hvordan man gjør det, og hvor stor begeistering og tillit man klarer å skape til alle interessentene sine. Når Business Roundtable og USA snakker om å gå fra shareholder til stakeholder perspektiv, ja, hvordan gjør man det egentlig i praksis?

Det er jo å ha en forretningsomdel, eller en ekte approach til bærekraft, som er så bra at alle dine interessenter synes at det du holder på med er helt fantastisk. Altså det er jo det optimale, ikke sant? Og da snakker man i retning av Patagonia og Interface, og de som skikkelig begeister. Og jeg tenker at vi må kanskje være litt tydeligere på hva er...

De casene som har det absolutt beste, eller kuleste, eller mest ambisjøse mindsetet, og du sa ambisjøs, altså grader av ambisjon, plager lederen å styre litt mer her på å være noe mer ambisjøse, tenk mer inn i fremtiden. Og hvis du spoler litt tilbake og tenker hvilke systemiske endringer som også påvirker bærekraften har vært de største i verden de siste 20 årene,

så er jo ikke det de som har spart littegradende søppel eller energi. Det er jo store, nye, teknologiske, disruptive ideer som påvirker hele samfunnet. Det er helt nye typer forretningsmodeller, plattformer som knytter folk sammen. Det er helt nye typer måter å tenke transport på.

Jeg tror at vi må bredde ut litt, og vi er jo inne på noen andre tilleggsbegreper til bærekraft her, i og med at det er, altså, jeg hørte et uttrykk fra en nederlender om at hvis du har 99 nederlendere, så er det 100 forskjellige definisjoner av bærekraft. Og det er litt av dilemmaet vårt med at bærekraft har blitt en veldig hype nå også, men da må vi bidra til å nyansere ulike

ulike deler innenfor bærekraften og hva er de mer ambisjøse delene av bærekraften og hvilke begreper brukes der og hvilke rammeverk og modeller finnes på om det er impact så finnes det mange modeller på som Silje har vært inne på her additionality, intentionality og måling av outcomes du har George Serafine på Harvard som har dette impact weighted accounts som er en forsøk på å måle monetariseringen av impacts for selskaps som helhetsportefølje

Du har professor Tonsi Wielen, som er deres kollega som leder NYU Stern Center for Sustainable Business. Hun har en modell som heter Return on Sustainable Investments, som er et spennende rammevark for å se på både ekstremiteter og ikke minst internaliseringen av bærekraft, som er veldig kult. Du har B Corp, du har FutureFit, og du har ikke minst som er inne på her, regenerativt lederskap og det som kommer da som regenerativ strategi, som jeg synes er uhyre spennende når vi snakker med businessprofessorer. Og det er jo

Hvordan bruker man biomimicry, naturhervende design, naturens prinsipper,

og tenker hva er gevinster i et økosystemperspektiv, som også din bedrift kan definitivt tjene enormt mye penger på, men som også vil gangne hele økosystemet, og som skaper da abundance fra naturen, og når naturen blomster, så blomstrer naturen kollektivt. Det er ikke bare en plante borti en hjørne blomster, da blomstrer resten også. Hvis alle forutsetningene er riktige, så kan alle blomstre opp.

og det å ta den type design, natur design prinsipper inn i strategi det tror jeg er hyrespennende, for da tenker man litt bredere, da er det ikke porters five forces og spisse albur av competitive advantage, altså da er det mye mer samarbeid og jeg opplever at mange av de business modellene altså jeg har jo gått på NHC selv og

tatt mye strategifag, og mange av de modellene som man fortsatt lærer på business school er jo fullstendig utdaterte når man ser bærekraft og partnerskap og samarbeid. Så her tror jeg det er masse nytt og spennende og måter å tenke på, ikke minst også med multikapitaltilnærming, altså integrated reporting av ulike kapitaler, og se bredere på hva er verdiskapning. Ikke bare financial value, men

Vær de på flere kapitaler. Her var det noen begreper som jeg tenker at det er stikkord for hva som jeg tror kommer til å komme mer av for de som er langt fremme i skoene. Det er ikke alle som har det, men de som vil være det. Klima er jo på manges lepper, og heldigvis. Jeg hørte vel en som sa i går at det viktigste vi kan gjøre med klima er faktisk å prate om det.

Og det er litt sånn motstridig for man tenker at man må slutte å prate om å begynne å handle. Men hun, Klima Søren, kanader som bor i Texas, som skriver «Saving us», det er en helt ny bok hun har kommet med. Hvis hun googler her så kan dere komme opp med navnet også.

men jeg tror hun sa at det viktigste vi kan gjøre med klima er å prate om det, og det var litt sånn trøst, vi må få det opp på agendaen, og grunnen til at jeg leste litt rundt her, det var et annet nærliggende begrep, jeg driver og tar litt voksenopplæring på, og det er biodiversitet, og det er litt tungt å fornøye, altså når du går, er det vanskelig nok,

og abstrakt nok med klima, men når du går ned i jorden og skal se på den, jeg hadde en runde jula hvor jeg plukket opp på Netflix og så jeg Kiss the Ground, noe med regenerativt, det begrepet du var inne på med jordsmåndene og hvordan vi påvirker jordsmåndene, hvordan vi alternativt kan påvirke det.

og jeg har et mål her med dette resonemanget, og det kommer et spørsmål på NR også, for når jeg går inn på sustainabilityhub.no, den fine nettsiden deres, så er det jo flere sånne communities, partnerships, og så er det et ganske ferskt partnership som heter Sustainable Food Norway, og det er jo veldig konkret

Det har med klima å gjøre, det har med biodiversitet å gjøre, det har med våre behov å gjøre, det har med avfall å gjøre, og det har med samarbeid å gjøre. Noen av disse begrepene du dro opp nå, det skal komme til nå etter hvert, du var forberedt av det. Det er et spørsmål om hvordan dere da jobber konkret med disse bedriftene for å få mat på bordet og for å hindre matavfall, og bare for å brette ut TV-sjela mi enda et litt hardt.

Så jeg har blitt sånn småhektet på. Det er ikke så mange dager nå. Men jeg sitter og kikker på en sånn kar, en engelsk mann, som jeg tror heter Ed Stafford, heter han det? Ed...

Jo, jeg tror han heter det. Ed Stafford, jo. Han har en rekke episoder og show på TV som heter Naked and Maroon, altså Naken og Forlatt, hvor han da blir dumpet på en eller annen øy, og så skal han klare seg der. Det er det ene som jeg så nå, så skal han klare seg der i 60 dager.

Han hadde med seg noen antibiotika og en telefon som han kunne ringe hjem hvis det virkelig skjerte seg, eller så skulle han klare seg ute der i 60 dager med det han fant ut på den øya. Og heldigvis så fant han mye søppel der ute som han kunne gjenbruke. Han hadde dødd uten disse plastflaskene og noen gamle motorer og ting som han kunne lage seg noen kniver av og sånne ting.

Men jeg må innrømme at jeg reflekterte litt rundt behovene menneske, dyrke, lage seg da. Han prøver å lage en bærekraft i øyet, og målet hans er å legge til rette sånn at han kunne bodde der for evig. Men han gir seg der etter en viss tid, og det har vært en strappesøs reise.

Og den kontrasten da, mellom den der elefanten i rommet, som jeg nevnte litt før her, elefanten i rommet med dette konsumet vårt, alle de tingene vi har, jeg må innrømme at jeg har sett en sånn episode og levd litt der inne, det er så nære jeg er giddelig å gå, jeg skal aldri bli forlatt på en sånn øde øye, det skal jeg love deg.

Men å kjenne litt på, oi, jeg kan varme opp vann, jeg kan lage meg deilig kaffe, jeg kan hente rester fra kjøleskapet, det er varmt og godt på gulvet, for der har jeg jo varmekabler på kjøkkenet. Bare tenkte på alle disse tingene rundt meg, og den kontrasten mellom å leve den type liv, selv om jeg lever relativt bærekraftig, men likevel å leve den type liv, og da tilbake til den nye kjøkkenet,

gruppa deres, da, Sustainable Food, for her er det jo mange spennende partnere som nettopp skal bringe denne maten på bordet mitt, den skal transporteres, og alt det avfallet som er innovert, og kanskje overkonsum, ikke sant? Hvordan er det jeg skal jobbe konkret med å få tatt ned disse store begrepene, det regenerative, alle disse ideene på det strategiske operative nivået, ned på matbordet mitt, da?

Det er et godt spørsmål. Vi har i Systemable Food nettverk, altså vi har flere undernettverk i SØB, Systemable Food er en av de. Vi har et CFO-nettverk, et innkjøpsdirektørnettverk, et rapporteringsnettverk, et nettverk i Bergen, vi har et tech-nettverk. Men i Systemable Food så har vi jo hatt flere eventer som har vært fra jord til bord, og så har vi jo sett på hele verdikjeden.

Og en ting vi ser ganske fort når vi har mange aktører fra matbransjen samlet, det er jo at bærekraft i mat er noe av det mest komplekse som finnes. Det er så mange temaer som da oppleves som vesentlige, at det er veldig mulig å fordype seg veldig dypt ned i veldig mange ting.

Og så har vi forsøkt å søke klingestøtte hos Innovasjon Norge. Det var nære på, men fikk ikke. Det vi ser er at det har behov for at den bransjen møtes mer og snakker om nettopp hva er god bærekraft, og det med et slags veikakkegod helhetlig bærekraft. Og her er bærekraft veldig mye mer enn klima. Og innenpå biodiversitet, der er det bare å se Sir Richard Attenboroughs siste dokumentar på Netflix, på at det er mange arter som er i ferd med å dø ut. Og dette her er et potensielt større...

jorda kan gå under fortere enn med klimasaken hvis artsmangfoldet blir borte. Dette er jo noe han, du valgte noe Harari skriver litt om i bøkene sine også. Men en, noe jeg innser i Susanne Bofu da, det er veldig mange som er flinke på å gjøre ulike ting, men det er vel også litt ulike grader av hvor mye de har gjort en god vesentestanalyse der. Ja.

For her er det også så mange temaer som man må ta tak i, og som er viktige å ta tak i. Det er mye hygiene, altså på matsvinn og klima og plast og innpakning og alt sammen. Og så opplever vi også at det er noen der som er veldig langt framme i skoene, blant annet noen av de internasjonale aktørene som vi har med, som har et mindset i forhold til regulativ jordbruk, for eksempel. At det kommer veldig. Og det er flere der som etterspiller også enda strengere reguleringer fra myndighetene.

enn det som er. De som er ledende her vil jo ha bare mer og tøffere regler. Så ser vi en aktør som jeg jobber ganske tett med, altså Asia Aker Brygge for eksempel, en veldig spennende restaurant med en gang du kommer inn på Aker Brygge. De har gjort mange grep, både på klimamerkninger og menyer, og på hvordan de jobber med avfall og takeaway-menyer, og fått masse nye bedriftskunder basert på deres bæreklassefokus, og de

Det er et eksempel på en mellomstor aktør som har gjort veldig mye, og da har vi fått bidratt til at de har finnet nye underleverandører, og det er en sånn business-aspekt ved det å være et sånt type nettverk, også at du faktisk finner mange andre kontakter som du kan gjøre business med. Det tror jeg også er viktig. Men en ting som vi må bli flinkere på der, og det er faktisk å løfte blikket litt mer, sånn at vi ikke er bare dypt inne i de ulike temaene. For det som har skjedd er at vi har greid å spinne ut flere prosjekter, et prosjekt på vertikal dyrking for eksempel, nå på det regenerative agrikultur som vi snakker om,

Men vi er jo S-hub som handler om bærekraftig business, så vi må løfte blikket til å skape enda mer impact. Et nyttårsforskjell for min del i år er jo hvordan kan S-hub og jeg skape enda større impact med det vi gjør? Og da handler det om å snakke mer om strategi og forretningsbehold i fremtiden, og bli tøffere på det med hvor har du absolutt størst mulighet for et positivt impact? Og en ting jeg savner veldig mye i mat, hvis vi snakker om mat, er jo at

et nesten så å si ikke eksisterende fokus på den enorme negative helseeffekten mange av disse selskapene har på norske og internasjonale befolkning. Og så er det også et alt for lite fokus, synes jeg, på de globale verdikjedene. En ting er due diligence, at man ikke skal gjøre ting som er veldig negativt, men det er en vanvittig oppsidig mulighet når det handler med

Du handler med 80 forskjellige land. Hvordan du kan begunstige folk som har det ganske tøft i utviklingsland, gjennom hvordan du strategisk handler med det. Her er det en del temaer for «impact».

Hvis du ser på impact weighted accounts til Seraphime, så prøver han å kartlegge helse. En av de største negative impaktene fra bærekraftig mat, det er en utfordring til de store selskapene i Norge. Dere jobber med noen også. På en side utvikler vi spennende produkter, på en annen side selger vi produkter som har en enormt stor kostnad for at norske folk blir sykere og feitere.

Jeg kan melde deg fra Ed Stafford ut på Øya etter 30 dager. Han ble ikke feit. Det er vel et ilandsproblem. Han ble virkelig ikke feit.

Så hvordan i all verdens navn skal vi gjøre det? Det blir spennende å følge med det prosjektet videre, Andreas, med disse viktige aktørene og disse viktige og vanskelige utfordringene, og se hvordan man tar det fra disse begrepene og ned på matbordet.

veldig bra dere tar tak i det og jobber videre med. Men det er en utfordring det der med hvor konkrete skal vi være, versus hvilke andre skal være veldig konkrete. Jeg tenker at for et sustainability jobb som handler om bærekraftig business og strategi og funksjonalitet og internalisering,

så er det ikke vi som skal holde de aller mest konkrete prosjektene. Det kan gjerne de forskjellige aktørene møte hverandre og gjøre, og der er det masse god forskning som dere holder på med, som Nofim har holdt på med. Det finnes jo veldig mye spennende forskningsprosjekter nå, som er oppfordret bedriften til å hekte seg på når det gjelder konkrete problemstillinger. Så jeg tenker at vi i S-hub må bli pushet enda mer på å levere enda mer impact på å

kollektivt med de som er våre partnere. Liksom, eyes on the prize. Spiller du fotball da, så vinner du ikke Champions League ved å ha flest mulig passninger i eget forsvar. Ikke sant? Det er litt sånn analogi. Du må score mål. Så hvis ikke du får ballen over på motstanders banedel og får puttet den ballen i kassa, så...

Noterer du, Dalsjakop? Dette er jo ting du kan legge ut på Twitter til Arsenal, synes jeg med en gang. Ja, det trenger litt mer enn 280 karakterer, tror jeg. Jeg tror Arsenal har flere passninger i forsvaret enn selv Tottenham. Ja, det er jo erkefint. Dere skal snart møte henne. Hun er jo også glad i fotball, så det er gode fotballanalogier her som vi kan ta med oss.

Vi fikk faktisk en veldig hyggelig melding fra en lytter på vei inn i jula, som var så glad for at det var så mye fotballanalogier i denne podcasten. Så dette vil jo bare gjøre det enda verdre i 2022, det blir enda mer fotball på Berglas Eventyr, og da mister vi vel antageligvis 500 lytter i det jeg innretter det. Men vi drar oss mot en landing her, og da skal jeg ta et lett spørsmål til slutt.

Det ligger en undertone i samtalen vår her som handler om et par ulike ting. Det ene er det ambisjonsnivået vi har vært inne på mange ganger, og hvordan er det disse selskapene, enten de er store eller små, enten de er brune eller grønne, skal få opp farten og øke ambisjonene og lykkes med disse tingene her. Så vi snakket om dette med...

Hvordan på et vis har en finansiell drive som ligger under mye av dette vi snakket om siden. Hva er åndsrollen? Du har vært inne på litt med investormarkedet og for så vidt også disse modellene til Sara Feim og mange andre som på en måte ligger under. Det er en vesentlighetsdiskusjon som vi har snakket mye om i denne podcastserien.

Sveinung sa i sted at han lever i et sosialt medie-ekokammer som bærekraft-ekokammer, og det gjelder selvfølgelig meg også, det gjelder også alle tre. Jeg tror vi alle tre er helt til felles, det at vi kom inn i bærekraftsfeltet fra en veldig sånn personlig drive, og liksom ikke sånn kall det,

etisk klangbund da, om du vil. Jobbtittelen min er vel fortsatt faktisk at jeg er først og fremst i forretningsetikk. Står det vel hvis jeg går inn og kikker i ansettelseskontrakten min. Fortsatt det som står der. Men likevel så har jo vi en veldig sånn kaldet

business-aktig inngang til bærekraft, og jeg har så veldig mye kjeft for det her, og det som slår meg når jeg sitter og ser på mitt eget, kall det internasjonale ekokammer på Twitter og Facebook og LinkedIn og sånn, så slår det meg hvor mange av mine kollegaer, både på i akademia og i business, som jobber med bærekraft, som jeg opplever så mye mer sånn

Jeg misforstår meg rett, jeg mener ikke det med negativt klang, men mye mer misjonerende, mye mer etisk argumenterende rundt bærekraft. Jeg føler ofte at vi kan nesten havne i en sånn Gordon Gekko-fella. Og det er kanskje noe norsk, for det er noe den norske bærekraften som har gått litt i den der amerikanske retningen i nyere tid. Men det var en lang digresjon på vei inn i det jeg vil høre dere tenke litt høyt om, og det er

Når vi skal sette disse ambisjonene, og vi har fått CFO-en med på lag, vi har fått investorerne med på lag, vi har fått vesentlighetsanalysene til å hjelpe oss å prioritere, og dette svarer noen veit, det er en av dine kjepphester også, da blir vi flinke til å prioritere de tingene som vi enten vet eller tror at vil ha en pay-off på bunnlinja.

Men hvordan i all verden skal vi sørge for å håndtere disse bærekraftsproblemer som kanskje ikke lønner seg på kort sikt eller mellomlang sikt, kanskje også utydelig på lengre sikt. Du var inne på det sosiale i sted. Mange der som jobber i sosial bærekraft, feltet, menneskerettigheter og andre områder, er jo opptatt av det her at der er ikke noen...

tiltro i mange bedrifter til at å løse disse tingene her skal ha en payoff, så derfor blir ikke det prioritert på samme måten som å kutte vannavfall eller å kutte CO2-utslipp, eller hva det måtte være. Så her er det med andre ord en sånn balansegang utfordring. På den ene siden så skal vi bli enda flinkere til å bruke vesentlighetsanalysene, legge bærekraften på CFO-en sitt bord, bruke finansmarkedene som katalysator og drivkraft for mer bærekraft,

Men samtidig så er det kanskje noe som faller mellom sprekene og en del av disse tingene som vi burde håndtere, fordi vi burde håndtere dem. Vi burde håndtere dem fordi det er viktig, fordi det angår liv, helse, sikkerhet og rettverdighet, men som kanskje ikke blir prioritert i en vesentlighetsanalyse.

Hvordan i all verden skal vi føle oss trygge på at også de tingene blir prioritert fremover? Det er et spennende spørsmål. Jeg tenker umiddelbart at det er interessant å trekke frem litt sånn framtidsscenarietankegang, fordi at når vi gjorde flere diskusjoner i fjor høst, så så vi jo det at et scenario er den framtida vi skal inn i.

er det egentlig rom for selskaper som der har masse negative eksponateter? Er det den type bedrifter vi egentlig ønsker å ha? Det er mange bedrifter som har fått lov til det systemet vi har rigget, så er det liksom sånn er systemet. Det er sånn det er.

Og det er det jo. Men samtidig, jeg tror det er en indikasjon at det skjer såpass mye hos myndighetene og EU-regulerende myndigheter, norske myndigheter og andre land. Og hvis man fremskriver den endringen i de reguleringene som kommer, fram til 2050 for eksempel, så vil jeg anta at et scenario som er ganske plausibelt der er at vi kommer til å ønske å kvitte oss med de forretningsmodellene, de type...

negative eksponatetene, at det kommer til å bli kanskje regulert bort. Og det er et argument for å prøve å se på løsninger som matcher den fremtiden bedre. Jeg vet at flere norske selskaper sitter med strategier og scenarier fram mot 2050. Det er flere norske selskaper som faktisk sitter og gjør det. Hvor dette her er vurderingen som de gjør. Hva kommer til å skje fram mot 2050?

Og da betyr jo det, det er jo keratin sticks, hvor mye sticks fra myndighetene tror jeg kommer til å medføre de endringene som du må gjøre. Og det er vanskelig, det er ekstremt krevende, selvfølgelig er det det. Og så tror jeg vi må tillate oss, sånn som med klima, altså

Det er ikke nødvendig sånn at vi skal kutte 100%. Vi skal jo på en måte redde verden, men vi klarer oss ikke å kutte 100% globalt, totalt sett. Det tror jeg er urealistisk å tro. Det kommer til å ta lang tid.

Og samme med kanskje sirkulære økonomi og avfall og plast og alle de problemene. Men parallelt tenker jeg også at myndighetene, bare for å gi en lite spark til myndighetene, men også tenker mer på systemendringer i riktig retning. Nå blir vi implementert opp av EU og reglene som kommer der, og ikke minst også globalt med EU.

IFRS, altså regnskapsstandarder, der kommer det jo standarder på børsnoterte selskaper. Men på en annen side, hvordan kan myndighetene også bidra til å insentivisere, altså sånn som man har gjort med Tesla og elbiler, juridiske bedriftsmodeller, som er at skiljer bedre for verden, og som skaper både verdi og impact. Så jeg tror at vi må, hele dette mindshift change, som selv regnskapsføreren og globalt nå snakker om, at vi må ha.

Hva betyr det egentlig? Og der er kompetansenivå igjen. Respekt for at jo lenger og dypere vi kommer inn i dette, jo mindre kompetanse opplever nesten at man har. Men respekt for at her må vi gjøre en ordentlig jobb på hva er de gode modellene? Hvordan skal offentlige myndigheter forstå helhetlig bærekraft og fremtiden av bærekraft? Ikke snevert tolka, men bredt tolka.

Her må vi rett og slett gjøre en ordentlig jobb de neste årene, og hvis vi ser frem mot 2030 og SDG-ene, så tenker jeg at vi er ikke i nærheten globalt å klare å løse mange av de store, tunge problemer nå. Vi må tørre å tenke mer holistisk, mer økosystem, mer regenerativt, og ikke så snevert, men fokus på skåremål og prøve å vinne noen trofler.

Jeg synes det er en fin oppsummering og en fint frempeke, Andreas. Du sa 2050 her, som om det var så lenge siden. Jeg bor på Lillehammer, og vi lever jo fremdeles på 1994. Kanskje litt for rask koderegning,

sier vel at det er like lenge siden 1994 som det er til 2050. Det kan arresteres høyt og tydelig hvis dette her er feil. Det virker så lenge til, men det er jo ikke så lenge til allikevel. Og som du sier, her er det nok å ta tak i.

Så her er det bare å brette opp de berømte armene, få skårt noen mål, og så håpe at vi kan bevege verden i en litt bedre retning. Og ditt og deres arbeid er absolutt med på å bidra til det. Så tusen takk for innsatsen du gjør, og tusen takk for at du ville være med oss her i dag på Verklasset.

Tusen hjertelig takk for meg. Det har vært en glede og en ære. Håper alle der ute som lytter virkelig tar ballen og prøver å putte den i mål.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille oss spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.