‹ Tilbake till podcasts ‹ Pengesnakk

8/29/2022

136: Sparetipsene som gjør FIRE mulig m/ Anne Linn og Andreas Kumano-Ensby

Anne-Linn og Andreas Kumano-Ensby deler sine erfaringer med FIRE (Financial Independence, Retire Early) og forklarer hvordan de har klart å spare mye penger på tre år. De fremhever betydningen av å planlegge mat, redusere transportkostnader, og investere pengene sine. De understreker at man ikke trenger å leve asketisk for å spare og at det å ha kontroll over sin egen tid er mer verdifullt enn å kjøpe statussymboler. De deler også sine sparetips og tips for å øke inntektene, og snakker om hvordan de har oppnådd en investert formue på tre millioner kroner på tre år.

00:00

Lise og paret deler sin reise mot økonomisk uavhengighet, og utfordringer med å endre forbruksvaner og sparebehov.

08:19

I denne episoden diskuteres viktigheten av økonomisk uavhengighet for å oppnå mer tid, glede og trygghet i livet.

13:32

Taleren diskuterer viktigheten av disiplin i investeringer og hvordan de har lært å spare og handle mer bevisst.

19:27

Podcasten diskuterer hvordan bevisste valgte å redusere utgifter ved å kutte unødvendige abonnementer og unngå bilhold.

23:49

Familien sparer penger og forbedrer matkvaliteten ved å lage en tre-måneders matplan med sesongbaserte råvarer.

Transkript

Nämnd i episoden

FIRE

En bevegelse som fokuserer på økonomisk uavhengighet og tidlig pensjonering.

Early Retirement Extreme

En bok av den danske forfatteren, som inspirerte Anne-Linn og Andreas til å spare.

Funcom

Et norsk spillselskap som Andreas investerte i.

Getaround

En plattform for bildeling, som de har hatt gode erfaringer med.

Airbnb

En plattform for å leie ut boliger, som de bruker for å øke inntektene.

Finn.no

En norsk nettside for å kjøpe og selge brukte varer, som de bruker for å selge ting de ikke lenger trenger.

Slipludurik

Anne-Linns Instagram og Twitter konto, hvor de deler sine sparetips og FIRE-erfaringer.

xqdividend

Andreas' Twitter konto, hvor han skriver om utbytteaksjer.

Slipludurik.com

En nettside med ressurser for å bli økonomisk uavhengig, som de opprettet.

Lyreko

En butikkjede som selger skoleartikler, sponsorer av podcasten.

Pengesnakk

En podcast om personlig økonomi, hvor denne episoden er fra.

Lise Vermelig Kristoffersen

Programleder for Pengesnakk podcasten.

Andreas Kumano-Ensby

En av gjestene i podcasten, som jobber mot økonomisk uavhengighet.

Anne-Linn Kumano-Ensby

En av gjestene i podcasten, som jobber mot økonomisk uavhengighet.

Kolonihaget

Et område med små hageplot, hvor de har bodd i sommer.

Bitcoin

En kryptovaluta som Andreas tror vil bli viktig i fremtiden.

Japan

Et land som både Anne-Linn og Andreas er interessert i å bo i.

Fornybar energi

En sektor Anne-Linn investerte i, som har hatt god avkastning.

Kryptovaluta

En digital valuta, som de investerer i.

4%-regelen

En regel i FIRE-bevegelsen som sier at man kan ta ut 4% av sin investering per år uten å tømme den.

BSU

En spareordning for bolig.

Indexfond

En type fond som investerer i et bredt spekter av aksjer.

Aksjemarkedet

Et marked for handel med aksjer.

Folketrygden

Et system for sosial sikkerhet i Norge.

Protestantismen

En kristen retning som ser på rikdom som mistenkelig.

Kina

Et land hvor mange plastrælprodukter blir produsert.

Islam

En monoteistisk religion som har passasjer om farene ved å være rik.

Jøddommen

En monoteistisk religion som har passasjer om farene ved å være rik.

Kristendommen

En monoteistisk religion som har passasjer om farene ved å være rik.

Deltagare

Host

Lise Vermelig Kristoffersen

Guest

Anne-Linn Kumano-Ensby

Guest

Andreas Kumano-Ensby

Sponsorer

Lyreko

Lignende

Laddar

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelig Kristoffersen, og jeg er på vei mot økonomisk uavhengighet. I dag har jeg med meg et par som jobber mot samme mål, og som i likhet med meg har funnet ut at veien er en stor del av målet. Men hva er økonomisk uavhengighet? Er det noe å strebe etter? Er det ikke egoistisk, vanskelig og unødvendig?

Det er noen av temaene vi skal få høre deres tanker om. Velkommen i studio, Anne-Linn Kumano-Ensby og Andreas Kumano-Ensby. Takk. Takk for det. Hvordan ble dere en del av denne FIRE-bevegelsen? Var det sånn at dere hørte om konseptet og tenkte, nå begynner vi å spare? Eller var det en av dere som var mer ivrig? Eller har dere alltid vært sparsomme typer begge to?

Det er veldig mye på grunn av denne podcasten. Det er jo en av de grunner til at vi ble enige om at det var noe vi ville satse på. Fordi vi hadde hørt om konseptet før. Storusesarmen hadde, hva heter den boka igjen? Early Retirement Extreme av Fisker, den danske. Men da virket det som noe helt uoppnåelig, kanskje for sånn som tjener like mye som henne, men ikke for oss.

Men når vi begynte å høre på podcasten din, og ikke minst det å skjønne at du tjente mindre enn meg, og du klarte å spare så mye, så det at du var åpen med tallene dine gjorde at jeg skjønte at jeg kunne snu om på min økonomi. Så det var mye av starten. Vi startet jo på vår sparereise for tre år siden. Da hadde vi bestemt oss for at vi ville teste ut det.

Og det gikk veldig bra. Men var det en skikkelig hel omvending?

Har dere vært sløsere? Jeg har nok vært mer sløsere enn det Annalina har vært, for hun hadde jo noe oppspart fra før på autospar, uten å egentlig tenke over hva du sparte i. Jeg var mer sånn... Det var stort sett tomt, men jeg hadde lyst til å spare. Jeg prøvde litt halvhjertet forsøk, men jeg hadde liksom ikke noe å spare til. Jeg hadde ikke noe sånn... Nei, ikke sant? Jeg har ikke vært sånn at jeg ønsker meg noen veldig store ting, eller veldig dyre ting, eller sånt, men...

hverdagsforbruket var relativt høyt da. Vi hadde jo i utgangspunktet vi hadde en del sparsomme vaner ting som vi hadde bestemt oss for ikke for å spare penger, men av miljøhensyn da, at vi har valgt bort bil for eksempel og at vi prøver å ha et lavt forbruk av ting

men fordi vi ikke hadde noen sparedrøm før vi skjønte at vi kunne kjøpe tid. Det var det første som var verdt å spare til for oss. Når du ikke har noen sparemål, så er det jo til at pengene forsvinner litt. Vi brukte veldig mye på reise, for eksempel, så det sløste vi jo på. I og med at pengene var der på konto, så var det så lett å bruke dem opp.

Sånn at vi tenkte kanskje at vi var sparsomme, men allikevel endte opp med å bruke veldig mye penger. Det skal jo også sies at det var litt modningsprosess, i hvert fall for min del. Fordi at første gangen jeg hørte om...

den boka og begynte å bla i den, så fikk jeg den reaksjonen som jeg vet at veldig mange får, om at det er ikke noe for meg, og man må nekte seg alt mulig, og det er et helt forferdelig livsstil og sånne ting. Så det måtte modnes litt, jeg måtte teste det litt etter hvert før jeg aksepterte at dette er faktisk mulig.

For det er noe med at man først må kanskje gi avkall på noe, og det er jo ikke noe fristende ved å ikke kjøpe ting eller å endre vaner, men når man ser hva det kan gi da. Selv når det er, du må gi avkall på ting du egentlig ikke har, eller var det litt sånn for min del da, fordi at potensialet for, altså hvis jeg skal gjøre dette her, så må jeg antagelig nekte meg noe som jeg kanskje får lyst på,

i fremtiden, og jeg har ikke lyst til å nekte meg det. Andreas av i dag har ikke lyst til å nekte meg det, og det å snu om på den, det tok litt tid for meg i hvert fall. Men når du begynner å se at det har effekt, du ser at pengene begynner å

vokse, og at det blir en sånn snøball som ruller på en positiv måte i det du begynner å investere pengene, så ble det jo, ja. Det med å starte gjør jo at du plutselig begynner å se verden på en annen måte også. Men hvor lang tid tok det før du så det

på kontoutskriften at tiltakene dere gjorde hadde en effekt? Det gikk veldig fort, føler jeg. Ja, det var ganske umiddelbart. Det vi gjorde da, altså, jeg liker fortsatt ikke å føre budsjett. Det tiltaler meg ikke i det hele tatt. Metoden som funket for meg i hvert fall var ok, tre måneder på rad skrev jeg ned alt jeg brukte penger på. Absolutt alt. Det har jo du nevnt flere ganger som en lurt ting å gjøre også.

Og da ser man jo de, og så liksom gå gjennom, ok, hva er det jeg som gir meg verdi, hva er det som ikke gir meg verdi? Jeg finner ut at jeg har masse strømmetjenester som jeg ikke bruker, som jeg ikke har logget inn og har ikke passord engang. Flere ting som var helt unødvendig, og med en gang man bare kutter de sånn fortløpende,

Så da er det jo resultatet med en gang. Uten at det går ut over livskvaliteten. Ja, det blir jo bedre, for det føles bedre å kutte ut de tingene som ikke er nødvendige. Det var jo det vi oppdaget, at veldig mange av de spare-tiltakene, det var jo bare positivt, fordi for eksempel med mat var det noe av det vi sløste veldig mye med. Fordi vi hadde ikke noen matplan, så det var sånn gå innom butikken på vei hjem fra jobb når du er sliten og sulten, og prøve å komme på noe å spise den dagen.

Sånn at livskvaliteten, når vi setter oss ned en gang i uka og planlegger hva vi skal spise og handler en gang i uka i stedet for hver dag, det er jo bare positivt. Og så halverte vi matbudsjettet på den. For det tiltaket å planlegge mat. Og det vi kutta ut er jo typisk kjekks og brus og ting som overhodet ikke er bra for kroppen vår. Så vi har jo ikke kompromisser på at vi spiser sunt og god mat. Det er jo bare det dårlige...

og matsvinnet da, som man blir kvitt fordi man planlegger og ikke kjøper det man tror man skal, og ikke vet hva som er i kjøleskapet og fryser den og ja. Vi spiser jo mye bedre nå enn vi gjorde før, både smaksmessig og kvalitetsmessig sånn sett. Ja, for det er min erfaring også når man planlegger, altså da kan du ta de hensynene du vil ta med det skal ikke koste for mye, det skal være sunt det skal gå relativt raskt å lage hvis man ikke har så mye tid, men det er når man står på butikken og skal bli inspirert, det er

Det funker ikke for meg. Du får jo også mye mer tid når du har det fra før. Akkurat nå i sommerkvartalet så gjør vi det ikke så mye, men vi kjører tre måneders planer i stedet for ukes planer også, bare for å spare enda mer tid. Da blir det jo et oppsett som er kjempeenkelt å følge, og man har alltid svar på hva det er til middag i dag, og så videre og så videre.

Men denne firebevegelsen og økonomisk uavhengighet, hva er det for dere? Hvorfor er dette et mål? Sånn i utgangspunktet, det å ha kontroll over egen tid, er jo hovedmotivasjonen for meg. Vi har jo satt oss et litt løselig mål om at om ti år, eller det blir jo sju år nå, så skal vi jobbe hvis vi vil jobbe.

ikke fordi vi må og bare det jeg merker jo det at når jeg får satt meg ned og tatt meg god tid til et eller annet så gir jo det mye mer glede til stedeværelse i situasjonen og senke pulsen og sånne ting begge har jo ganske krevende jobber eller høye krav til oss i jobben og det er ofte stressende men å holde på med å gå opp i prosjekter og kunne bare ro ned det er

Alt du kan gjøre hvis du kan bestemme over din egen tid. Og det betyr ikke at du ikke skal jobbe. Det kan godt hende. Det er mange som er fire som fortsatt foretrekker å jobbe noe. Men de må ikke jobbe. Og da er kanskje motivasjonen høyere. De kan få ta noe som er mer i tråd med det de ønsker å gjøre. Eller som er mindre stressende. Eller som gir dem mer tid med familien.

Kommer du til å si opp jobben om syv år, Annelin? Jeg vil gjerne ha muligheten til, jeg ser ikke for meg at det er en jobb jeg kan stå i til jeg er 70. Og da tenker jeg at det å ha muligheten til å skifte karriere, gjøre helt andre ting, drive med egne prosjekter, det er veldig attraktivt for meg. Jeg tror at jeg kommer til å jobbe med noe, men hvor mye jeg tjener på den jobben blir ikke så vesentlig.

Pluss at man vet jo aldri hva som skjer. Tidligere har vi skrevet en bok om hvordan man overlever hvis verden går under. Så vi er jo typene til å planlegge for de fleste anledninger. Og du vet jo ikke at du kommer til å ha helse til å stå i jobben til vi er i pensjonsalder. Så det å ha exit-muligheter er jo også noe av det som tiltrekker meg med det å være økonomisk uavhengig.

Så det tiltrekker dere ved å spare og kunne... Jeg tenkte noen ganger sånn, er ikke gleden ved penger å kunne bruke dem? Nei.

Jo, men da bruker man dem jo på å kjøpe seg tid, tenker jeg. Og trygghet. Og tryggheten ikke minst. Den kikker jo inn ganske umiddelbart når du begynner å bruke mindre enn du tjener. Fordi at, teoretisk sett, hvis en av oss mister jobben eller ikke kan jobbe av andre årsaker, så klarer vi oss fint. Fordi vi har funnet det punktet hvor livsstilen er nok.

Livsstilen koster så mye, og det vet vi. Alt over det investerer vi nå.

Og det gir jo en helt annen trygghet, og hvis noe skulle skje som vi ikke har forutsett, så står man jo vanvittig mye bedre rustet. Jeg synes det er morsomere å kjøpe aksjer enn å kjøpe klær. Jeg liker heller å investere. Det gir meg mer glede å bruke pengene på investeringer enn å bruke pengene på forbruk. Fordi jeg hadde jo dårlig miljøsamvittighet da.

med å kjøpe ting før, og da ja, jeg liker bedre å være en investor. Jeg har jo litt sånn der hobby-nerdegene som gjør at med en gang jeg begynner å interessere meg noe, så dykker jeg dypt inn i det og blir veldig interessert og vil samle. Før var det fyllepenner og litt sånne ting, så jeg har jo en viss samling der.

Nå er det mer en hobby å samle selskaper og eierandeler i de. Det kaster jo litt bedre av seg.

Jeg er helt enig i det du sa, eller jeg tror mange merker at i det man begynner med fire-tankegangen og begynner å spare, at den følelsen av frihet og trygghet den kommer så mye tidligere enn man hadde tenkt. Man tenker kanskje nå jeg har nådd målet mitt, da skal jeg føle meg trygg og fri. Men det med en gang man begynner å akkumulere penger, så skaper man jo mer og mer trygghet for hver måned. Ja.

Vi er nok enige om det meste. Er det noen ting dere har tenkt vi er veldig ulike eller veldig uenige om? Jeg tenker at vi har veldig like verdier, men litt forskjellige prioriteringer. Fordi at du prioriterer veldig høyt det å bo fint, og det er ikke en viktig prioritering for oss. Mens vi er opptatt av å reise og bruke gjerne penger på det. Så det er kanskje en forskjell? Ja, det tror jeg nok. Vi bor ikke sånn...

og alltid vært relativt komfortable med det. Vi har ikke brukt mye penger på å bo, selv om vi har jo leilighet i Oslo, og den koster jo, men vi har ikke pustet. Du har brukt mye penger på å bo, men ikke på opppussing. Ja, men ikke på opppussing og sånne ting. For du sa at du er litt mer sånn indeksfond-maximalist enn det jeg er. Jeg liker best enkeltselskaper og utbytte aksjer, så det var da cirka 60% av min portefølje. Ja, tenker du at det er mer lønnsomt

Nei, det kommer litt an på. Jeg lærer jo mer og mer, og jeg ser jo på det som en hobby på en sett og vis. Jeg synes det er mer interessant å eie direkte. Jeg trigges på en måte litt av den der passive inntekten du får av utbyttende, og vil porsjonere det utover i året. Skattemessig er det kanskje litt sånn, jeg skatter jo...

på det utbytte løpene. Sånn at, nei, det er ikke så lurt kanskje, men det gjør også at jeg disiplinerer meg mer, jeg lærer mer, og jeg føler at jeg er mye bedre rustet i dag enn for tre år siden til å kjøpe riktige aksjer, og antagelig om tre år igjen så er jeg enda flinkere, forhåpentligvis. Og så gjør man noen gode valg og noen dårlige, men da har man i hvert fall en prosess på det. Jeg kjøper ikke bare

fordi jeg synes at selskapet lager kule ting, eller fordi den har gått opp eller ned i det siste. Det er gøy å lære. Det er gøy å vokse på den måten også. Ja, ikke sant? Der er man i forskjell. Jeg har jo en veldig lat strategi, som du sier. Men det viser seg jo at den som regel er det beste. Så jeg er veldig tydelig på det. Ikke gå etter utbytteaksjer hvis du vil

hvis du vil ha størst mulig sjanse for et godt resultat. Over minst mulig tidsbruk. Nettopp. Men du sa du er ikke så fan av budsjett. Skriver dere budsjett? Vi har et budsjett, men det er en stund som vi har oppsortert det, og vi følger det ikke. Vi følger ikke med på om vi når budsjettet, for eksempel. Så det er ikke sånn hver måned at klesbudsjettet er ikke brukt opp, nå må vi ut og shoppe. Nei, nei.

Da er vi mer på nullbudget default er vi kjøper ikke noe hvis ikke vi absolutt trenger det og jeg hadde jo helt shoppestopp i over to år i sommer så har jeg begynt å kjøpe noen nye ting igjen men egentlig så ja nei, ikke noe sånn så mye må vi bruke og prøver å kjøpe mer sånn ok, vi kjøper ikke noe hvis ikke vi absolutt må ha det og har tenkt over det i minst en uke prøvd å få tak i det brukt

sjekke hva som er gode tilbud. Vi impulskjøper ingenting. Da føles det ikke nødvendig å prøve å følge et budsjett. Budsjettet satte vi mer opp for å se fellesutgifter, hvor mye er det, og hvor mye kan vi spare og investere, for å få oversikt over det. Når vi da setter inn automatisk til sparing hver måned, så er det ikke noe fare for at vi får bruke for mye av det som er igjen.

Hva med regnskap? Følger dere med på hvor pengene har gått? En gang i året? Nei, jeg gjør ikke så mye det heller. Vi må ha regnskap, for vi har firma på grunn av boka, så må vi føre regnskap for firma, og da må jeg jo hente inn utgifter. Men å sjekke løpende utgifter og sånne ting,

Med en gang jeg innså på en måte sånn cirka hvor mye vi bruker på mat hver måned, hvor mye vi bruker på holdt på å si leilån og sånne ting, så setter jeg alt det andre første dagen, og så går det bare sin gang. Jeg er liksom vanemenneske, så da blir det ikke så veldig store avvik. Og så kan man gjøre små justeringer etter hvert, ikke sant? Prisene går jo opp nå, og da bør jeg antagelig kanskje la det være igjen litt mer når jeg investerer første dagen til lønnen, så

Men utover det så synes jeg at det er gøy å trekke porteføljen, og jeg synes det er veldig kjedelig å trekke forbruk, så det pleier jeg ikke å gidde.

Men vi gjorde det jo i starten, ikke sant, for å få oversikt over. Da førte vi jo ned alt vi brukte penger på, og det var da vi lagde budsjettet for å se hvor mye etter at vi hadde fått oversikt over forbruket, og lagde budsjett sånn at vi hadde oversikt over faste utgifter og hvor mye vi kunne investere, så går det litt mer på autopilot etterpå. Men det er nok lurt å gjøre det innimellom for å bare passe på at man ikke...

Sklir helt ut. Jeg regner med at hvis jeg gjør det samme nå, skriver ned alle utgifter, så er det nok høyere enn det var den tredje måneden etter at jeg begynte den første tre månedersperioden. Det ene er jo at ting har blitt dyrere, men også kanskje at jeg har sklitt ut litt for min egen del. Så hvis man gjør det innimellom, så kan man jo få en vekker og sånne ting. Kanskje vi burde gjøre det. Ta en fot i bakken og sjekke det på nytt. Sikkert lurt.

Hva fant dere ut i løpet av de tre månedene dere skrev ned alt? At vi kunne spare veldig mye. Ja, at dette er veldig mye enklere enn vi trodde. Nå tjener vi greit. I følge statistikken, og dette her får man alltid pes for, du tjener mer og det går ikke an og sånne ting. Men for et par i 40-året, med to barn i skolealder, i den kategorien så er vi som cirka smack bang midt på treet.

Og så hvis man sammenligner seg med studenter eller 60-åringer, så er vi ikke midt på tredje av det andre. Men i vår kategori, og det er jo mest forluftig å tenke der, så ligger vi cirka midt på. Og så finner vi ut hva som er nok, og da ble jo den store oppenbaringen at her er det faktisk mulig å investere ganske mye. Fordi at man finner en nok-punkt. Hva var det dere kutta ut av?

Jeg hadde jo shoppestopp da, så jeg kjøpte jo ingenting. Jeg kjøpte ingen klær, ingen møbler, ingenting. Jeg brukte opp alt jeg hadde i skapene. Og det er også en sånn sjokkerende opplevelse, hvor mye er det som har hopet seg opp i løpet av noen år. Sånn at alle de kremmene, og så lærte jeg. Jeg tok det litt langt ut da, så når jeg da gikk tom for...

hudkrem for eksempel, så lærte jeg meg å lage min egen hudkrem. Gikk tom for deo, så lærte jeg meg å lage min egen deo. Så det har jeg drevet med også. Men det er jo også fordi jeg synes sånne ting er veldig gøy. Det hadde jo ikke vært en stor utgift for meg å kjøpe de tingene hvis jeg ikke hadde syntes at det var gøy, men jeg synes det er gøy å klare seg selv gene, ikke sant? Jeg synes det er gøy å lære de tingene. Så vi har jo veldig lavt forbruk på det, og vi halverte matbudsjettet

Vi hadde jo i utgangspunktet lave transportutgifter, så jeg vet ikke om vi kuttet så veldig mye om det, kanskje slutta med månskort og gikk og syklet mer? Ikke så mye for min del, men fordi jeg hadde jo den veien jeg hadde til jobben og sånne ting, så månskort var ofte nødvendig. Men jeg merker jo at jeg hadde tre musikkabonnementer på det tidspunktet.

Jeg hadde et par TV-spill abonnementer og jeg hadde noen ting som plutselig var det en sånn recurring betaling på jobben som jeg hadde bare satt på mitt eget kort og glemt av, sånn at jeg betalte abonnementet på jobben, som ikke hadde noen ting med meg å gjøre.

Så med en gang man kuttet de, så var det jo veldig mye enklere. Det var jo faktisk et par tusen der. Og vi flyttet jo, vi ble liksom oppmerksom på boliglån kostnader, sånn at vi sparte jo også mange tusen i måneden på å bytte til en bank med lavere rente, og så bytta vi til en bank med rammelån, så

Så da trenger vi ikke å betale avdrag. Vi betaler bare inn det vi vil av renter, og betaler ned mindre på lånet. Fordi dere vil investere mer? Sånn at vi kan investere mer, ja. Sånne ting er jo de store. Mat, bolig og transport er jo de største utgiftene. Så vi har veldig lave utgifter på det. Fordi vi har leid ut leiligheten på Airbnb-kontoret,

i sommer, så det er jo den inntekten dekker jo veldig mye av utgiftene vi har til å bo, sånn at det er jo veldig ja. Hvis vi går litt mer på de tre store, hva slags sparetips vil dere gi til folk som ikke tenker at de har så stort rom i budsjettet sitt, eller i økonomien sin til å spare?

Altså det å klare seg med... Altså vi har jo ingen bil, men hvis man klarer seg med i hvert fall en bil mindre enn det man har i dag, så er det en enorm besparelse. Og pluss at det er bra for miljøet og folkehelse og alt, liksom. Sånn at det vil jeg jo absolutt anbefale å prøve. Og det er kjempelett å få tak i en bil. De to gangene i året hvor vi trenger en bil, så er det jo kjempelett å leie. Så det er liksom ingen...

Men samtidig, vi bor i innenfor Ring 3, så det er jo lett for oss. Men jeg tror mange klarer det hvis de prøver, og hvis de er villige til å offre litt. Men det koster jo litt da. Eller vet hvor mye det koster å ha den bil nummer to. Nå tenker vi, nei, den verditapet har kanskje allerede skjedd. Men bare å ha en bil stående, det er kostnader som...

Ja, og folk bruker jo enormt mye penger på det å ha en bil, og så er det sånn, ja, men for å få dagliglivet til å gå opp, ja, men du kunne jobbe 80%, liksom, og hvis du ikke hadde hatt den bilen, så kanskje det er verdt. Hvis man begynner å tenke på det da, hvor mye tid koster den bilen deg,

Da er det kanskje verdt å finne en annen løsning allikevel. Og hvis man først har den og trenger den, så står den jo gjerne stille mye også. Vi har i hvert fall hatt god opplevelse med å leie på Getaround, som det heter nå.

Så da har man jo en mulighet der, muligens. Så transport, der var vi ganske lavt uansett, men det var jo fordi at vi har tatt et bevisst valg om at vi vil ikke ha bil, og er ikke interessert i å ha det. Og det har jo også informert det valget vi har gjort om å bo i Oslo, nettopp fordi at der trenger vi ikke bil.

Og med mat så er det jo det å planlegge, lage handleliste, sånn at du ikke handler mer enn en gang i uka, og vet hva du har hjemme før du går ut i butikken og handler, er jo viktig.

veldig økonomisk og det blir mindre daglig stress, og så hvis man har handlet inn for den uka så har du mer tid til å lage god mat fra bunnen også fordi du slipper å bruke den tiden i butikken veldig godt poeng vil du anbefale folk å gå på med å lage en tre måneders matplan eller skal man begynne litt

Vi begynte jo med, vi hadde jo et år med ukesplaner før vi lagde tre måneders matplan. Så da hadde vi jo god...

innsikt i hvilke retter som gikk på repeat det er sikkert lurt å begynne på ukesplaner men vi ble lei av det etter hvert for det ble sånn, nå må vi lage den ukesplanen igjen mens det rekker du ikke hvis du lager tre måneders matplan så har du da er det tre måneder til neste gang, så det er ikke noe

det blir ikke leiden. Jeg synes det var vanvittig mye bedre med tre måneder. For det første så gjør du den, det er ikke så mye vanskeligere å planlegge for tre måneder enn for en uke, synes jeg.

Fordi vi har lagt opp sånn at mandag har vi en eller annen form for suppe, og så har vi en liste over de. På tirsdag har vi en eller annen pasta rett, og så en liste over de. Selvfølgelig kan vi avvike fra den hvis hverdagen ikke går opp, eller det er noe som skjer. Vi er jo ikke slaver av den, den skal jo tjene oss. Men bare det å gjøre det, bare det å planlegge og handle selv med det, sparte vi veldig mye på, helt.

Helt automatisk. Hvis du liker den fristelsen å kjøpe en sjokolade når du er i butikken, så i stedet for å kjøpe den sju ganger fordi du er i butikken sju ganger i uka, og noen folk har jo enda mer også fordi de glemte et eller annet, så gjør du det bare en gang i uka, og da sparer du automatisk på det. Så dere har ikke måttet gå ned i kvalitet? Vi har gått opp i kvalitet. Absolutt. Fordi det blir bedre planlagt. Det er ikke...

Da vi gjorde det dag for dag, så var det jo litt sånn, den som dro først igjen fra jobben sendte en melding, hva skal vi ha til middag? Og så ble det nesten andres oppgave å finne på noe uten å være i butikken. Da blir det ofte et eller annet frostent, da blir det ofte et eller annet halvfabrikat. I hvert fall for vår del, alle er jo ikke sånn, men for vår del ble det mye det. Det ble halvfabrikat som er fullt av ting som kanskje ikke er like bra, fordi det er ultraposessert og det ene med det andre.

Jeg synes maten smaker bedre, vi bruker mindre tid på det, og det er billigere. Så det er bare fordeler ved det. Det er bra du sier det, for jeg tror mange tenker at hvis man skal begynne å spare på mat, så må de begynne å spise dårligere kvalitet på maten, og de er ikke villige til å gjøre kompromis der, men bare ved å slutte å kaste mat og ha et litt system å spare på. Men det er jo en rar ting i Vesten, om at de billige matvarene,

er usunne men de trenger ikke være det er så mange måter å unngå det på da ved å tenke at det går an å ta kvalitetsvarer det går an å ta råvarer og det blir ikke, hva for for oss har det ikke blitt dyrt tvertimot det er jo mange sunne ting som er billige ris og poteter, linser det er veldig mye råvarer som

halv av kilopriset. Det er fordelen med å lage tre måneders plan, for da kan du tenke over hva som er i sesong nå, hvilke grønnsaker er det som er norske, hvilke norske grønnsaker er det som er i sesong nå, de er aldri dyre, så det er jo på en måte det som har blitt transportert fra andre siden av jorda, det er jo det som er dyrt egentlig. Men dere dyrker også litt selv, er det av hobby, eller sparer dere penger på det også?

Jeg vet ikke om vi sparer så mye penger på det, men det er jo litt hobby. Vi kan vel si at det er mest hobby. Ja, det er mest hobby. Men jeg sanker også i naturen, og det er jo null utgifter. Så det tror jeg vi sparer en del på. Hva er det du sanker da? Akkurat nå er det for eksempel brennerslefrø, aronia bær,

Og så er det jo soppsesong og blåbær, og plutselig at vi har epler og plommer og den typen ting er jo også null arbeid, men bare å plukke ned. Men dere har jo to barn. Hva synes de etter at foreldrene fant seg til at nå skal vi spare inn og ha shoppestopp? De har aldri synes det har vært noe kjipt. Vi...

Vi var nok litt for sånn, ok, vi var et sted, og så fikk de gå inn i en butikk, og så ja, dere kan bare få en ting da, og så finner dere en ting. Når det valder på seg, så blir det jo enormt mye plass der etter hvert. Og erfaringsmessig, så er det gøy i en dag, og så blir det bare lagret. Så...

De har jo interessert seg litt i hvert fall at de vil få månedslønn. Hvis de velger å investere det, så dobler vi beløpet.

Så de har jo fått litt interesse for det, og har noen gang lyst til å se hvordan det går med deres portefølje. Og de har fått være med å selge ting, for eksempel, og da får de også den innsikten selv i at de har alt for mange ting. Når vi går gjennom tingene som hva er det her vi ikke trenger, og vi kan legge ut på Finn og sånn, og pluss at de ser at vi får inn penger for det, så de blir jo veldig giret på det. Ja, så det har vært læring for dem, og egentlig bare positivt.

Vi har aldri fått noen klage på det i hvert fall. Og vi har jo ikke strammet så inn at vi liksom... Hvis man skal spare og man skal på en kurs mot fire og sånne ting, så anbefaler vi aldri å spare til det punktet hvor du ikke har det bra. For det kommer ikke til å vare. Og det gjelder jo for barna. Og hvis de hadde hele tiden følt at de hang etter alt annet, at de ikke fikk noen ting, så hadde jo de klaget. Det hadde jo blitt et problem for familielivet.

Men samtidig så er det jo litt den følelsen også at i samfunn i dag, så for barn og for unge, så er det jo alltid en fare for at ting skal bli statussymboler tydelig. Og det å prøve å ikke bidra til det også, er jo en god følelse. Det å prøve å være litt annerledes der, fordi vi kunne jo kjøpt mer ting til dem, men de hadde ikke blitt noen bedre mennesker av det. Ja.

Men dere sa at dere har gjennomsnittsinntekter for deres aldersgruppe, men dere har også jobbet for å øke inntektene ytterligere. Hva har dere gjort?

Ja, vi har jo leidet ut på Airbnb, det er jo en ganske stor inntektskilde. Vi har solgt på Finn, det er litt mer småpenger, men det er jo cash-in helt skattefritt, så det er jo fint, og pluss at du får rydda ut ting man ikke bruker, og det får et nytt liv, så jeg setter veldig pris på det som konsept. Helt enig. Men når dere leier ut på Airbnb, da er det hjemmet deres dere leier ut, og hvor er dere da?

Nå har vi vært i kolonihaget, for vi fikk kolonihaget i sommer, så da har vi bodd i den, men ellers har vi jo vært på ferie eller hos familie. Vi har en stor familie som har åpne dører og gjerne vil ha besøk, så da har det ikke vært ... Vi har mange muligheter, mange steder å dra.

Så det synes jeg har vært jobben med rydding og klargjøring og vasking etterpå og organisering. Det blir jo enklere etter hvert som tida går, etter hvert som du på en måte har fått, det aller første gangen er jo den verste, for da må du stue vekk og du må finne en plass til alt som ikke har en plass og fjerne ting som er personlige som ikke kan stå fremme og så videre.

Etter hvert så blir det jo litt bedre. Nå har vi hatt ganske mange hjemme hos oss den sommeren her. Flere bytter underveis, og det blir jo enklere gang for gang. Men vi har jo valgt prisingen sånn at det er verdt det for oss, at det er bare minimum fem netter et høyt vaskegebyr, så det kan dekke at vi kan leie en vaskehjelp hvis vi vil det. Og

at vi ser an hvem vi leier ut til at ikke det er kanskje ikke en ungdomsgjeng som akkurat har opprettet profil men stort sett har vi leid ut til familier og folk som har gode anmeldelser fra før ja, så dere har ikke på sånn øyeblikkelig booking at de kan? de kan det hvis de de kan ha øyeblikkelig booking hvis de oppfyller de kravene at de har god rating fra før og har hatt konto lenge og sånne ting da kan de boke automatisk

I tillegg så har vi jo litt små greier her og der, altså prøvd ut noen sånne nettjobber har du gjort i hvert fall, Ann-Linn, og så har du jo investeringsinntekter, renteinntekter og utbytter og sånne ting, det er jo blitt litt etterhvert. Så har vi jo gitt ut noen bøker, og dertil er det jo knyttet noen, man kan jo søke om stipender for å skrive og diverse sånne, så det er

Det er litt sånn her og der type jobber. Det er jo fortsatt det allermeste kommer jo fra dagjobben, sånn sett. Men det med investering. Må man investere for å bli økonomisk uavhengig? Kan man bli økonomisk uavhengig hvis man er redd for å investere pengene sine? Ja,

Nei. Jeg tror ikke det. Jeg tror det blir vanskelig, fordi du gir deg selv en så stor ulempe. Men det er jo mange måter å justere den risikoen på, og føle seg litt fram. Man kan begynne med ganske stabile, relativt lav risiko hvis man ønsker det, og så eventuelt bygge seg opp etter hvert.

Men jeg tror nok du har mer å tjene på å sette deg litt inn i hva du investerer, og hvorfor det ikke er så veldig farlig. Når jeg leser om folk som snakker om at de er redde for at indeksfondene skal gå i null, da har du faktisk ganske andre store problemer. Da er det ingen som lager mat lenger, da er internett borte. Det skjer ikke, altså.

Du må tåle at det går opp og ned. Det må du. At det er en syklisk og at det er daglige svingninger. Det må du tåle. Ja, men hvis du ikke tåler det, så ikke se på det da. Aldri åpne den appen. Bare la det gå med lukka øynene. Om ti år så er du bedre i stand. Hva er det med den rentesrente-effekten som er så bra at man ikke kan gå glipp av det?

Det som er viktig å tenke på er jo at hvis du ikke investerer pengene dine, så vil de tape seg i verdi. Fordi at inflasjonen spiser, og det merker man jo virkelig nå som inflasjonen går amok, at pengene taper seg i verdi. Så derfor må du, hvis du skal spare penger til fremtiden, så må du jo investere dem på en sånn måte at pengene også vokser for å på en måte motvirke den inflasjonsproblematikken da.

Det er bare å leke seg med sånne investeringskalkulatorer og apper du kan laste ned, så kan du se hvordan

hvor mye penger blir over tid, og hvor utrolig viktig det er med tid. Vi har jo et tiårshorisont, så da er ikke renteeffekten så stor. Men hvis du klarer å sette litt penger i 20-årene, begynner litt før oss, så trenger du kanskje ikke å spare over halve lønnen din. Da kan du spare litt mindre og likevel ende opp.

som rikere femtøringer enn det vi blir da. Ja, vi begynte jo komparativt sett ganske sent. Vi var jo 39 da vi begynte, så vi har jo ikke så god tid på oss sånn sett.

Men se på regne eksempler. Noe står i boka, noe står på Instagramen til Annelin. Forskjellen mellom bare en sparekonto eller en BSU for den saks skyld til det gjennomsnittlige avkastningen du har på det globale markedet over tid.

den er ganske vesentlig og det er det verdt å bare se på og tenke på og sette inn litt grann penger og bare kjenne på at det går ned kjenne på hvordan det føles, kjenne på at det går opp hvordan føles det man kan gjøre dette her sakte, men sikkert i starten og så bygge på etter hvert, det var jo litt det vi gjorde

Og de regne eksemplene du snakket om, det er jo sånn man kan gjøre hvis man tenker at jeg gidder ikke å gå gjennom de streaming-abonnementene mine, for det har jo ikke noe å si om jeg sparer 200 kroner i måneden på det. Men hvor mye er det i et år når det beløpet blir investert i 20 år? Da blir det plutselig verdt det allikevel, selv om du kanskje ikke synes det er verdt å spare 189 kroner i måneden. De 189, om 66 år så er det ganger 88 eller noe sånt, så det er...

Ja, og jeg tenker det er veldig lurt å gjøre de regne eksemplene også, fordi da kanskje du blir litt mer immun mot sånne bli rik fort lure triks da. Fordi det er jo noen som ikke skjønner, eller som tar alt for høy risiko i en sånn desperat behov for å bli rike da, som ender opp med å tape pengene sine. Så det er veldig, veldig dumt. Det er jo...

det er det siste du skal gjøre. Sånn at ved å regne på det og se hvordan pengene kan vokse over tid selv med på en måte normalt lav avkastning, så blir man kanskje litt mindre utsatt for den typen skams. Men dere tar jo også risiko. Jeg vet at dere investerer i kryptovaluta blant annet. Med veldig liten

Det er mer sånn for å prøve det og liksom. Ja, og for min egen del så er det jo ikke nødvendigvis kryptovaluta som et samlebegrep, men jeg har troen på at bitcoin er en del av hvordan vi kommer til å håndtere penger i fremtiden. Det er en relativt liten del av porteføljen prosentmessig,

Men vi er ikke på å gå inn på den nye kryptovalutaen som skal til månen. Vi er helt uinteressert i det. Det vil jeg strengt tatt advare mot. For det er så mye skams der ute at det er helt tullete. I FIRE-bevegelsen snakker man gjerne om et FIRE-tall. Altså summen man må ha investert for å kunne leve av avkastningen.

Da gjelder det jo aksjemarkedet om det er der passiv inntekten skal komme fra. Men har dere et sånt fire tall? Vi lagde oss jo et tall når vi begynte å investere i 2019, og da var det sånn fem millioner hver, så ti millioner til sammen, eller på en måte dollarmillionærer til sammen. Og så må jo det sikkert inflasjonsjusteres. Særlig nå. Særlig nå, før det har gått ti år da. Men det er liksom utgangspunkttallet vårt, og det er basert på at vi ser at vi klarer oss med

et forebruk på 200 000, og da trenger du 5 millioner. Er det 200 000 hver, eller 200 000 sammen, da blir jeg usikker? Hver, tror jeg. Vil jeg ikke ta de regnstykkene i hodet, for det kan jeg ikke, men vi har jo sånn tentativt sagt cirka 10 millioner hver. Nei, til sammen, ja. Og

Det vi har i tillegg til det, for det er litt viktig å si, det er basert på at vi har ikke så lang tid før vi kan begynne å få ut pensjon, og det er uten pensjon, uten pensjonssparing av tiljobbene og uten folketrygden.

og hvis vi er fire når vi er 50 så vil det jo være ganske kort tid igjen før vi, de pengene trenger ikke å vare i 30 år nei, kanskje det er 17 ikke sant?

Så pluss at vi har jo da ikke regnet inn privat bolig i det tallet, så det kommer også i tillegg det at vi har en relativt nedbetalt, eller vi har lav belåningsgrad på boligen, i tillegg til at vi har pensjonssparing på utenom.

Så derfor er jeg ikke redd for, for det har vært mye diskusjon i farmiljøet om er 4%-regelen, er det for høyt? Men jeg er ikke redd for det i det hele tatt, fordi vi har så mye andre muligheter. Fordi hvis for eksempel aksjemarkedet skulle gå dårlig de ti årene før vi kan begynne å ta ut pensjon og sånn, så vil vi jo kunne faktisk belåne opp på primærboligen i stedet for å ta ut pensjon.

I stedet for å selge aksjer når aksjemarkedet er dårlig. Vi har veldig mange muligheter og veldig stor fleksibilitet. Og med en gang vi begynner å ta ut pensjon, så vil vi jo ha en periode hvor vi får inn veldig mye mer inntekter enn det vi i tillegg til avkastningen og rentene.

Det med aksjemarkedet opp og ned er jo litt derfor jeg synes at utbytteaksjere er interessant, for det bryr seg sjelden om de svingningene i aksjemarkedet. Fordi da velger jeg jo ting som er relativt trygt, som har en lang historikk, og som har hatt en økende trend over tid, og da er jeg ikke så... Og jeg sjekker jo selvfølgelig om de tjener penger, og at de ikke tar opp gjeld for å finansiere dette her, men...

Da trenger jeg ikke selv noe. Det synes jeg er mye finere. Men da dere regnet ut dette tallet her, 10 millioner, ble dere ikke demotiverte da?

Det er mye penger som skal spares opp. Ja, men så deler man det jo litt opp over tid. I august 2019 så investerte jeg mine første 500 kroner i et norsk indexfond. Så det var liksom starten på hele greia. Du hadde aldri investert noe? Nei, nei, nei. Det var det aller første jeg prøvde. Så jeg kjøpte også en aksje i Funcom, som jeg etter hvert måtte selge, fordi at de kineserne kjøpte det opp, men en annen svekk.

Da satte jeg så mål at, ok, det var før vi hadde regnet ut noen faremål og sånne ting da. Da tenkte jeg, ok, men jeg vil ha en million, jeg vil kunne kalle meg millionær. Jeg vil ha en million investert inni de neste ti årene, og det er ganske, og da regnet jeg ut at det må være ca 7500 i måneden. Og det er jo ganske friskt fra å gå fra null. Det tok under to år, fordi at med en gang du begynner å

gå litt inn for dette her så for det første så setter du av penger til sparing og så får du avkastningen og så begynner du å tjene penger på andre måter også fordi det gikk vi også inn for så da er det et langt lære til å bleke men du finner ut at det bleker seg fra alle sider samtidig så nei, det var ikke så demotiverende det var et

Det går helt fint det. Vi hadde jo litt flaks også, fordi vi begynte å investere i høsten 2019, og litt sånn, ikke for å prøve å slå markedet, men fordi jeg ville at pengene mine skal gå til noe bra, så satte jeg penger i fornybar energi og den typen ting, som hadde da helt sinnssykt høy oppgang i 2019 og 2020 og 2021. Eller, når var det du begynte å komme ut for det? Da var det starten i 2021, tror jeg. Ja.

Det var en helt sinnssykt... Jeg fikk veldig god drahjelp på markedet med en gang jeg begynte å investere, så jeg så at pengene vokste fra måned til måned. Det er klart det er hardere for de som begynner å investere nå og ser at det går nedover og røde tall og går det litt opp og så går det nedover igjen. Jeg skjønner at det er mindre inspirerende, men egentlig så er det jo...

bra for oss som er i startgruppen med investering at det går nedover. Man må jo bare holde fast på den tanken. Men det gjorde at det ble lett å se at dette kommer til å gå bra. Men hva skjer når det har gått bra? Eller må det nå? Det er jo en stund til. Hvem er vi da? Jeg tenker at vi vil ha alle muligheter. Vi vil ha alle valgmuligheter åpne, men

Jeg vil ikke lage planer for meg selv om 7-8 år. Du kjenner ikke den 50-åringen. Nei, ikke sant? Hva vil hun gjøre? Vi har mange ideer nå, men jeg tror det kommer til å endre seg også i løpet av den perioden. Ja, og vi har jo kastet mange ting opp i lufta som vi tenker på, bare for å ha det...

Men ingenting er jo bestemt. Jeg føler vi har ganske god tid, og vi kommer til å ta oss god tid på å bestemme oss for hva vi vil gjøre. Og for den saks skyld, hvis vi fortsatt trives med jobben, og jobben trives med oss, så kan det gå den at vi fortsetter med det en stund. Hvorfor skulle vi ikke det, hvis det er en ok greie? Hvis vi finner ut at vi heller har lyst til å jobbe frivillig for et eller annet, eller...

Flyttet til Japan, så de boka for en tid. Det har også vært tidlig oppe på som et alternativ. Jeg vil fortsette. Begge er jo veldig interesserte i å bo i Japan, og ingen er så veldig interesserte i å jobbe i Japan, for det arbeidslivet der er ikke veldig vennlig. Alt det er det inntrykket mitt av. Og dere er foran i løypa enn det dere hadde sett for dere da dere laget en plan?

Ja, vi er foran i løypa på den måten at vi ligger bedre enn det sparekalkulatet ønsker til å si. Men vi fortsetter jo å putte inn penger hver måned, og det...

Ja, akkurat nå ligger vi jo foran skjemaet sånn sett. Når vi lagde den planen første gangen, så så det jo litt, altså da så det liksom uoppnåelig ut, og skulle nå det innen ti år, mens nå ser det oppnåelig ut. Fordi vi fikk veldig god avkastning i begynnelsen, og fordi vi tjente mer penger enn det vi så for oss at vi kom til å gjøre da.

eller fikk inn tidintekter som ikke hadde regnet inn i det første regnstykket. Men det kan jo være kraftige pullbacks i markedet innen den tid. Det kan være at noen mister jobben, så jeg føler ikke at vi er på noe. Ja, vi er foran skjema. Men dere surfer ikke gjennom? Nei, nei, nei. Men hva slags reaksjoner får dere når dere snakker om dette her, både privat og...

Jeg har jo sett noen reaksjoner på nyhetssaker og sånt som dere har stilt opp i. Noen blir jo litt provosert. Fordi hvis man sliter med økonomien selv, så er det sikkert irriterende å høre at noen

har råd til å spare masse penger og jeg skjønner jo også at jeg husker jo at jeg tenkte de tingene selv første gangen jeg leste om supersparere så tenkte jeg jo akkurat det samme sånn at jeg var sikkert rik mann eller hva det er for noe så jeg skjønner at jeg tror det er en litt sånn intuitiv reaksjon at man liksom

må beskytte seg mot fremmede ideer eller hva det er for noe da. Men når vi snakker med folk direkte så er det jo bare nysgjerrige og positive stort sett. Ja, og så er det litt den der wow, det kunne aldri jeg gjort type og dere er så flinke type reaksjoner er jo relativt vanlig. Jeg føler at det er noe litt sånn når man snakker om det å spare mye penger så er det nesten noe litt iboende moralistisk i det.

som folk får en motstand for. Og jeg merker jo at vi føler behov for det, og jeg tror du gjør det også, for når jeg hører på podcasten din, så er det ofte at man har sånn, hva skal jeg si, kaviats, eller sånn, man må liksom holde litt tilbake og si at man forstår at det er annerledes hvis man må leve på strandbudget, fordi man må, og fordi man velger. Det er en veldig stor psykologisk forskjell, og det må man anerkjenne. Og det er veldig mange sånne forbehold man

og jeg tror du også tar og det kommer jo nettopp fordi at vi anerkjenner den litt sånn der ivone moralismen i det å spare mye nesten en litt sånn der at man skal leve asketisk eller pietistisk fordi at for et eller annet altså for hvilken som helst grunn da

Og de reaksjonene kommer jo, men jeg vet ikke. Dette her er jo bare matematikk på et eller annet nivå. Hvis du bruker mindre enn du tjener og investerer det, det er jo grunnleggende det budskapet vi har. Og du kan komme motargumentet mot det, men matten ligger jo der. Selvfølgelig er det bedre å bruke mindre enn du tjener. Det er ikke noe spørsmål det egentlig.

Men alle som tenker, eller som faktisk ikke har rom i økonomien til å spare, hva vil du si? Kan alle tyne sin egen økonomi til å bli økonomisk uavhengig, eller er det faktisk ikke oppnåelig for alle i Norge? Det er ingenting i verden som er tilgjengelig for alle, tenker jeg. Vi er forskjellige, og vi har forskjellige utgangspunkt, og alle må...

eventuelt gjøre det som er mulig innenfor sine egne rammer. Og så er jeg av den oppfatningen av at de aller fleste har mer, altså har større kapasitet til å spare og til å holde besikt skjernet på økonomien enn det de tror,

Og så er de aller fleste i Norge relativt vanlige, men så har vi randesaker, vi har edge cases som ikke har det. Men hvis alle vi som egentlig klarer det er i stand til å ta vare på oss selv hvis det skulle skje noe, så er jo vi som samfunn bedre i stand til å ta vare på de som ikke har den muligheten da.

Så jeg tenker at det er en fordel for alle om så mange som mulig tar grep om sin egen økonomi og ikke havner i utføret på grunn av dårlige beslutninger eller dårlige vaner. Det var litt mitt neste spørsmål. Hvis alle hadde gått inn for det her, og oppnådd økonomisk uavhengighet, så kom jeg av motargumenten at da hadde jo ikke økonomien gått rundt. For oss som land hadde ikke dette funket annerledes.

Jeg synes det er omtrent like interessant som å si at vi trenger sykepleiere. Hvis alle hadde blitt sykepleiere, da hadde jo ikke verden gått rundt da heller. Nei, alle kommer ikke til å gjøre dette her. Det er ikke noe vi kan diskutere. Som samfunn,

I Norge da, særlig, og i de meste partene av vestlige verden, så er vi nærmere den grøfta med overforbruk enn vi er med underforbruk. Så vi har fortsatt som samfunn et ganske god kapasitet til å ikke forbruke ting som ikke er nødvendig.

Og det med at man bruker penger litt mer bevisst, at man investerer i selskaper, er det dårligere for samfunnsøkonomien enn at man kjøper plasterer fra Kina? Jeg tror ikke det.

Og ja, kanskje det blir færre som kan ha som jobb å selge plastræl fra Kina, men kanskje de kan heller løse noen av de faktiske problemene som finnes i verden, og bruke tiden og ressursene sine på det, hvis man investerer i stedet for å leve som en del av det bruk- og kastsamfunnet som vi er en del av da.

Så jeg vil si ja, det er bra for samfunnet hvis så mange som mulig melder seg ut av forbrukssamfunnet og heller sparer og investerer pengene sine. Jeg pleier å si at jeg tror det er bedre for Norge og for hvilket som helst land at vi har tusen millionærer enn at vi har én milliardær.

Og eiendommen, altså eiendelene, finnes der ute. Altså det at selskapene er der, at vi fordeler eierskapet på flere mennesker, jeg kan ikke si at det er et problem. Jeg tror det bare er positivt. Hvis ikke så overlater vi det bare til milliarderene å eie alt, og da er vi jo droner for et slavesamfunn alle sammen til slutt. Altså, satt på spissen selvfølgelig, men...

Jeg tror ikke det er et problem om flere tar større eierskap til bedriftene som finnes der ute, og som eier egen bedrift eller andre bedrifter for en slags skyld, og identifiserer seg som investorer og eiere, enn at vi lar det konsentrere seg helt på toppen. For det er det som skjer da.

Men dere skriver jo bøker, og den siste heter «Slik blir du rik». Det er kanskje noe med det ordet «rik» som er litt provoserende, men hva legger dere i det å være rik? Er dere rike? Jeg følte jo at jeg var rik før vi begynte å spare og investere. Vi har begge vokst opp i familier med mange barn og lite penger, men jeg er oppdratt til at vi er rikere.

de rike som har overskudd. Pappa jobber med bistand og har liksom... Vi har blitt lært opp begge to, hver for oss. Vi kjente hverandre ikke som barn, men vi har blitt lært opp til å gi og dele og leve på lite. Sånn at jeg har alltid tenkt at vi er rike, men det er vi her i Norge. Vi har...

Vi er på toppen av den kransekaka som er i verden. Så jeg mener jo at vi var rike fra før. Og så mener jeg at nå er det ingen som kan nekte å si at vi er rike. Vi er i hvert fall rike, fordi i løpet av tre år har vi klart å opparbeide oss til sammen en investert formue på tre millioner. Og det er helt sinnssykt. Jeg hadde aldri trodd at det skulle være mulig. Jeg hadde aldri trodd at vi kunne klare det. Men med oppdraget,

normale lønninger og lavt forbruk, og ved å investere pengene våre så har vi oppnådd det. Så jeg vil jo definitivt si at vi er rike nå, lenge før vi har nådd FIRE-målet, som er

Men jeg er jo helt enig med deg at rikdom og det å være rik bærer jo med seg et visst stigma, og det skriver vi jo litt om i boka også, hvor både i religionen og særlig i protestantismen og sånne ting, så er jo det å være rik sett på som noe

mistenkelig. Men altså, er du rik så er du antagelig ond. Fordi at de rike i barnefortellingene og i, det er jo de som er skurkende. Både kristendommen og islam og jøddommen har jo passasjer om farene ved å være rik. Du har liksom, det er enklere for en rik å, hva er det de sier? Altså,

Det er enklere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i himmelens Kristus på et eller annet tidspunkt. Det bærer med seg et visst stigma, men det trenger ikke det. For oss er det jo ikke det å samle seg masse statussymboler, og det er veldig viktig. Det er ikke det som er verre rik for oss. Det er det å ha muligheten til å ta kontroll over tiden din. Fordi det er jo

penger i seg selv er det jo ingen som er interessert i egentlig. Altså, hvis jeg hadde gitt deg ti millioner og sagt at ja, men da må du sitte inn i denne boksen forresten av livet, men bare så er det jo ingen som hadde tatt det, for det er jo hva pengene kan gjøre, og så må man jo definere hva det er som vil gjøre at du føler deg rik, og for oss så er det evnen til å kontrollere egen tid. Så fint. Tusen takk for at dere vil være gjester her hos meg.

Takk for at vi kom med. Det var veldig hyggelig. Hvis folk vil følge deres reise videre, jeg har sett dere har en nettside med noen ressurser, hvor skal man gå? Vi er på Instagram og Twitter, det er vel der vi er mest aktive. Så jeg har en konto som heter Slipludurik. Min konto på Twitter er xqdividend, fordi jeg skriver mest om utbytteaksjer og sånne ting. Og så har vi slipludurik.com.

Da lenker jeg til de ressursene i episodebeskrivelsen, så kan du gå inn der for å få ressursene og følge med dette parret videre.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko.