214: Økonomiske barn m/Lene Drange

Denne ukas annonsør er HelloFresh, og la meg dele rabattkoden med en gang. På hellofresh.no bruker du koden FRESHPENGE for å få opp til 1779 kroner rabatt. Hvorfor bruker vi matkasse fra HelloFresh? Fordi det gjør livet mitt enklere. Det er litt mer oppvask, det er det eneste negative. For det er jo litt mer ordentlig middag enn de stakkars guttene mine sikkert hadde fått om jeg ikke hadde fått middagene levert på døra fra HelloFresh. Jeg føler meg som en mesterkokk med disse oppskriftskortene. At noen har tenkt ut middager som er gode, masse grønnsaker. Jeg bare elsker å ikke måtte tenke ut og planlegge og handle inn til middag. Her er alt sørget for og kommer på døra. Du kan velge mellom 3, 4 og 5 retter i uka, til 2 eller 4 personer. Og så kan du alltid hoppe over en uke. Så hvis du skal på ferie for eksempel, så kan du bare sette hele greia på pause. Og hver uke så velger du retter selv, mellom 25 retter, så det vil alltid være noe som faller i smak. Har du ikke testet enda, så anbefaler jeg deg absolutt det. Gå inn på hellofresh.no og bruk koden FRESHPENGE når du bestiller. Da får du inntil 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser, og gratis levering på den første. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh før, men det er mer enn 12 måneder siden. Elin, du er foreleser på BEIs videreutdanning. Hvor kommer motivasjonen på jobben fra? En viktig kilde til motivasjonen på jobben ligger i å mestre arbeidsoppgavene og utfordringene man står overfor. Den mestringsfølelsen opplever du i møte med forelesere og medstudenter i klasserommet på BEI. Lær mer på bei.no-muligheter. Velkommen til Kjemperådet! Vi har fått inn et kjempenytt problem fra en mor. Jeg leser. Hei, jeg har en datter på 11 år som vurderer å slutte med orientering. Hun elsker jo å løpe, men finner aldri veien. Og jeg må sitte så lenge i bilen og vente. Tricky. Men dette her har jeg opplevd selv, faktisk. Og løsningen for meg ble da Maps på mobilen. Ja, hun er jo under 13 år, og da får hun 5 GB data for bare 149 kroner med Telenor. Hun bør jo sjekke ut nye mobilabonnement på Telenor ennå, da. Yes! Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli og i likhet med mange av dere som hører på så har jeg barn som jeg gjerne vil gjøre så pengesmart som mulig. Og til å svare på noen av mine barns spørsmål og dere som hører på så har jeg fått på besøk Lene Drange. Halløysen! Velkommen hit! Jo takk! Du er kanskje aller mest kjent som programleder i Luksusvelden? Ja, det begynner jo å bli noe når jeg har holdt på med det, ja. Hvor mange sesonger har dere laget, eller hvor du har vært med? Du, jeg begynte i 2015, så det er nesten ti år. Ja. Og vi lager to sesonger i året, så det er jo, begynner å bli en del. Og det finnes fortsatt folk å hjelpe? Mange, og heldigvis for oss da, så er det jo de sånne vanskelige økonomiske tider som gjør at vi har jo aldri hatt så mange søkere som vi har nå da. På godt og vondt. Ja. Du jobber jo også med inkassoregistret, sånn at vi nordmenn ikke bare skal få oversikt over penger vi har, og penger vi skylder banker, men også forfalte regninger. Har jeg forstått det riktig? Ja, nå kan man logge inn. Man skulle tro at dette fantes. Det er jo litt sånn komisk. Men du logger inn på nettsiden med bank-ID, og så får du oversikt over alle dine ubetalte regninger. Så enkelt. Så det har du funnet opp, og det finnes nå? Det finnes nå. At jeg har funnet det opp er kanskje en overdrivelse, men dette er jo et koronabarn, kan man si. For da, Halger, som også jobber i Luxusfell, vi to fikk oss en tech-gründervenn som heter Rune, og sammen har vi da funnet ut at dette er noe vi trenger. For dette fant vi jo ikke i Luxusfell, vi brukte lang tid på det. Og så har vi også, vi er jo gode venner med NAV sin i Jelsrådivaret, også grunnet luksusfeld, og så sammen har vi utviklet dette da. Så det er jo veldig gøy, vi har kost oss mye med dette de siste tre årene, men det har jo gått på bekostning av litt andre prosjekter, altså nå er det mindre luksusfeld og mer fintech. Ja. Og hvem bruker det? Er det privatpersoner? NAV? Dere? Det er mange som bruker det. For vanlige privatpersoner så kan du logge inn, også er det helt gratis for oversikten din. Og så har vi noen ekstra funksjoner og litt andre ting som NAV-signalsrediver eksempelvis, de abonnerer. Verga kan abonnere, Husbanken, litt sånn ulike brukergrupper da. Så det får vi se, og nå er det kanskje skal vi en tur til Sverige også. Ja. Hmm. Men i dag så er du her primært som forfatter, og da av din siste bok som er til barn. Hva er målgruppen i alder for den boka? Forlaget satt 8-12. Da må du settes i bås på en måte når det er 8-12. Vi, eller noe etter han kom ut, for vi har jo jobbet med barn i målgruppen, Vi har jobbet med noen som har vært seks år, og så har de blitt litt eldre, for det tar jo tid. Men det er fra seks til tretten har vi jobbet med, altså barn som er i den alderen. Og vi har kost oss. Barn er helt fantastiske, og dette er jo barn som er litt eldre enn mine barn, så jeg har også lært masse om hva man har i vennene. Det kommer veldig an på dagsformen. Hva lurer de på da, om penger? De lurer på alt. Alt og ingenting. Men overordnet sett ble jeg fascinert over så mye de vet. Fordi før har jeg jobbet mest med ungdom som går på videregående. De er vel voksen, som på papir i hvert fall. Voksen og russ. og det som en 10-11-12-åring vet til at det er ikke så mye utvikling der nei, så du barna synes du visste overraskende mye mens 18-åringen synes du har noen ja, de har noen hull det handler sikkert også om at de veldig fokuserer på noen ting de blir litt sånn oppslukt i seg selv og det de holder på med men også er de veldig sladrete på sine foreldre de har liksom full kontroll for vi har fokusert på liksom altså barn, hva kan jeg jeg som barn, hva bør jeg gjøre hvordan kan jeg tenke, men også å forstå liksom voksenpenger, som vi kaller det og de har kontroll på hva voksenpengene går til hvertfall sånn, ja mamma, hun kjøper mye ny klær, og hun der er mye godt og så koser hun seg med vin ja, de er noen småsleddere ja, de er det, så det synes jeg var litt gøy Hvor tidlig må vi egentlig starte med å prate med ungene våre om penger? Eller ha en opplæring? Barn er jo veldig individuelle, men jeg tenker at når de begynner på skolen så er det et veldig fint tidspunkt. Når du begynner på skolen, da er du jo seks år, eller blir seks. Det å få seg et bankkort da, Men så må du jo lære de, ikke sånn bankkort, dette kan du ha i baklommen, da forsvinner det. Men bare lære de små tingene, her inne på pengene du fikk av momo til jul, eller et bursdag, nå kan du kjøpe is, eller du kan lære å spare. Du begynner med de små tingene, at du gjør det som en gøy opplevelse. Det tror jeg er lurt, for du får jo også bank i det da. Her kommer den mystiske gaven som du får til jul, disse pengene som forsvinner inn et eller annet sted. Og så er det selvfølgelig svært begrenset hva du kan lære i en som begynner på skolen. om penger. Men at du begynner i det små, og så må du ta små drypp hele veien. Som for eksempel at når man drar på ferie, når man drar til Sverige eller til Spania, eller whatever, så, ok, hvorfor handler jeg da i en annen sort penger? Hvordan går det? Ok, hva koster en is her? Du må gjøre det litt sånn gøy, du må gjøre det også til en lek, da, tror jeg er lurt. Men de lærer utrolig mye om det. Var du opptatt av økonomi og penger allerede som barn? Ja, det vil jeg si. Min mamma var veldig oppsatt av det. Hun var veldig oppsatt av at vi skulle få oss bankkort tidlig. Det var ikke så tidlig. Jeg tror vi var 12-13. Jeg husker at jeg fikk bankkort. Det var stort. Jeg var veldig oppsatt. Jeg var veldig snurt for at ikke vi hadde hundforskning. Så jeg passet jo alle hunder i gaten og gikk tur og holdt på i ferier og all verdens. Både for å kose meg hund, men også for å tjene penger. Og begynte også etter hvert en sånn... Klippe plen, eller klippe gresset, business, rundt omkring. Så det var mange ulike steder, og så bor ikke vi så langt. Dette var hovedbusinessen vår da, det var meg og min innen. Vi bor ikke så langt fra et badested. Og så når det først er sol og varmt i Bergen, så blir det hallelujah-stemning. Det tilhører sjeldnhetene. Ja, så da gikk vi mot seg vei på en joker, kjøpte noen pakker med 20-10 pakker med is, Så gikk vi tilbake til badestedet og så solgte vi det for blodpris. Pakken vi kjøpte for en hundring solgte vi for 300 kroner. Det funket fett. Ja, det er convenience. Jeg var glad i å tjene penger også da. Og hva brukte du de på? Å, sikkert bare is. Det var bare fjass. Jeg synes alltid mamma var så skip for hun var sånn, mamma sparer litt. Så jeg fikk jo gjort det også. Litt motvillig. Jeg ble veldig glad for det i ettertid. Hva gjorde hun med de pengene da? Hadde hun en hemmelig bankkonto for deg, eller var det fysiske penger hun sparte? Nei, hun tvang meg til å gi en sparegris. Hadde vi også for å se at det som bygde seg opp. Dette var jo før de digitale pengene var kommet helt inn. Men også en del i fond. Som faktisk ble en del av det første boligkjøpet. Så det var jo fremsynt. Jeg husker da jeg begynte å jobbe, så ble pengene inn på BSU, som jeg også synes var litt skiftet, ble låst. Men i ettertid var det veldig lurt. Så tenker du at barna trenger ikke å forstå alt sånn til 100%, men man skal allikevel gjøre det? Ja, altså det som jeg tror er sunt at barn lærer, er liksom verdien av penger. Ok, hvis du har 100 kroner, eller du får 100 kroner inn på et kort, hva får man for det? Hva er det verdt? Det må du lære deg. Og så må du lære deg at det å jobbe, da kan man tjene penger. Sånn. det som er vanskelig med barn er jo å si at man kan gå tur med hund til naboen man kan gå med avisen, man kan etter hvert få seg en jobb men så er det jo også sånn at det er jo en del husarbeid hjemme som foreldre forventer at barn skal gjøre uten å få betalt men sånn er det å bli enig om de tingene for det er veldig sunt for barn å liksom, ok hvis du gjør dette så får du også ukelønn eller får noe pek sånn at du skjønner, også kan du gjøre mer for å tjene mer Du forstår de grunnleggende prinsippene da. Og så tror jeg også det når du får egen mobil, det at du sånn, ok, nå får du 1000 kroner i månedspenger eksempelvis, men så må du også betale mobilregningen. At du på en måte gir også forpliktelser etter hvert også med pengene da. Ja, det er jeg veldig enig i. At du på en måte gir mer penger, men også mer å bruke de på. Og etter hvert kjøper busskort selv. Altså de enkle tingene som de kjenner til da. Det tror jeg er løsningen. Og så er det jo veldig lett å si noe, så er det jo gjennomføringen som... Vi får se hvordan det går. Ikke sant? Du har fortsatt så små barn at du kan hevde at du skal gjøre alt sånn og sånn, og så får du se når vi kommer dit. Og jeg har jo tenkt at denne delen av episoden kan man også høre sammen med barna sine. Ja. Så de spørsmålene jeg stiller deg nå, kan du tenke deg at du svarer for en første-andreklassing? Ja, ok. Ja. Hvorfor finnes penger? Ah! Du, penger finnes fordi det er tre ting. Og da må vi gå litt tilbake i historien. For det var jo, før var det sånn, og dette synes jeg er kjempegøy, at før var det jo sånn at de fleste hadde jo en gård, eksempelvis, og så produserte de noe. Du hadde kanskje kuer, og så produserte du melk. Og så fikk du veldig mye melk, men du manglet for eksempel til å bake brød med, eller du manglet litt egg, og så måtte man bytte, at jeg hadde melk og du hadde egg, ok, vi byttet. Men så ble jo det veldig knotete, for det var vanskelig å oppbevare, de hadde jo ikke kjøleskap, så du kunne ikke oppbevare denne melken eller eggene, og så drev man å bytte. Og det var jo upraktisk, for ting gikk jo ut på dato og ble dårlige og sånn. Og så etter hvert så fant man ut at man skulle ha sånne tunge gullmynter å betale med, men de var jo så tunge at du klarte ikke å bære dem. Ja, vi har gått i detalje i historien. For de var laget av gull. Ja, og de var skikkelig store. Det var en meter i diameter. Det var en ton med gull. Og så etter hvert fant man ut av at kanskje det lurte med noen papirpenger. Og så fikk man også mindre mynter. Og så etter hvert ble det på bankkort. Fordi da kunne man handle med hverandre. Og så fant man ut at i stedet for å handle med naboen alene som bor tre mil unna, som bor langt unna, så kan man handle på butikken. Og så, det er den ene måten, det er betalingsmiddelet, og så er det dette med å måle verdi. Og der er faktisk barn ganske gode, for når noe koster 100 kroner, så kan du si om det er dyrt eller billig. Samt for hvis en brus koster 100 kroner, så tenker du at det er dyrt. Mens hvis en grense koster 100 kroner, kanskje billig. Så det er liksom også det med å oppbevare oppbevaringen. Det er den tredje tingen. Du kan jo tjene penger nå, og så kan du bruke dem i morgen, eller du kan bruke dem om tre år. Så det er de tre tingene penger er. Hva kan jeg gjøre med penger annet enn å kjøpe ting? Ja, sant. Da er det jo de tre tingene du kan gjøre, men der tror jeg det enkleste svaret er at man også kan spare dem. Ja. Altså man kan spare dem, og så kan man bruke dem på noe man ønsker seg etter hvert. Ja. For du liker jo å si, Lene, at penger er til for å brukes. Så når man sparer, så er det med tanke på et eller annet kjøp i fremtiden. Ja, og det som jeg synes er veldig gøy, som jeg har testet med alle barna som vi har skrevet denne boken med, det er at hvis man skulle velge én ting å ønske seg, så er det veldig mange som ønsker å se mobildeksel, eller et mobilspill, eller dataspill, eller et eller annet greie. Ja. Også at man skal spare litt selv. Og når man er kommet halvveis, kan man sikkert foreslå for sine foreldre at du bruker den andre halvparten. Så går det litt fortere. Og så gjør man dette sammen. Det er gøy. Og så er det en stor dag når man får råd til mobilspillet eller dekselet. Norge er verdens rikeste land, men har det noe å si for meg? Ja, den nå er god. Vi har jo prøvd å forklare at hele vårt samfunn henger sammen med hele verden. Også det at Norge er rikest betyr jo at vi får mye gratis, som man ser på som en selvfølge. Også Er det vanskelig å forklare hva som er gratis? Det er at man får gå på skole, snakker vi mye om. Hvis man blir syk kan man dra på sykehus uten at det koster så mye. Vi er heldige å ha alle disse tingene her i forhold til andre land der man må betale mye mer for det. Vi har laget en tegning som er en person som går på jobben sin og tjener penger. Men for at den personen skal kunne tjene penger, så må jo også jobben tjene penger. Og så, da må jobben selge noe, enten til en annen bedrift i Norge, eller til noen personer, eller ut til Sverige, så man kan kjøpe ting, ulike ting. Så alt dette henger sammen da. Men der, poenget er at der har Norge gjort det veldig bra, fordi at vi har olje, blant annet, olje og gass, som vi har funnet, som vi kan selge mye av. Så vi selger jo mye mer enn vi kjøper. Og der går vi i pluss. Og Og derav har vi anledning til å gi til de som bor her, og det er veldig flott. Hva betyr det å ha gjeld? Ja, den. Det er fint. Det som er viktig med gjeld er jo at det er veldig mange som tenker at gjeld automatisk er skummelt. Men det betyr jo at du har lånt penger av noen. Og så er det jo sånn at først kan det hende at man begynner å låne litt av søsken, eller man kanskje låner av foreldre. Men etter hvert har man kanskje lyst til å studere litt, eller man har lyst til å gå på skole, da kan man låne penger av lånekassen, for det koster litt penger av til å gå på skole og studere, for da kanskje man jobber 100%. Og så etter hvert er det mange som vil kjøpe sin bil, eller som vil kjøpe sin bolig, eller noe sånt. Og det som er poenget med gjeld er jo dette med at du låner en sum, La oss si at det er 1000 kroner, og så må du betale tilbake igjen litt mer ofte. Altså 1050 kanskje. Og da blir de 50 rentene, og det blir den som låner ut som tjener. Og det har vi brukt veldig mye tid på i boken å forklare. At det er viktig, men at det går begge veier. At du kan låne som en person, og så må du betale litt ekstra for det. Men det kan også skje andre veien da. Når du sparer, så tjener du de pengene. Rentene. Og skjønne renter. Men det er vanskelig å forklare enkelt. Det er vanskelig å forklare enkelt, men verdt å bruke litt tid på. Hvordan kunne man spare i steinalderen? Dette var sønnen min som lurte på, for han sa at i jernalderen begynte de litt med penger, men i steinalderen... Du vet at før det, nå skal jeg ikke si at jeg husker hele historien, jeg var veldig god på dette, men det hagde litt ut. Men la oss si at det var før de fikk disse store, tunge pengene, så hadde de ulike ting som de målte verdi med. De hadde blant annet delfintenner, var en stor valuta. som de da kunne spare på jeg tror ikke i Norge så var det ikke så mye delfintender dessverre men når det var i Europa så var det delfintender og det er litt sånn groteskt hvordan de fikk tak i de men når de i hvert fall hadde disse delfintender så kunne de spare de samme så vi gjør med penger og så bruker de om et halvt år eller et år frem og til i Nederland var det veldig hippt med ost brukte de også som et betalingsmiddel så ble mer verdt jo lengre man lagret det ja, den var det til og med rent til på ja, ja, ja, sant Så det er mye gøy. Hvis man graver dypt nok, så finner man mye gøy. Og de som sier at økonomi er kjedelig, altså. Ja, det kan jeg ikke forstå. Vi må snakke litt om ukelønn. For hva er dine tanker rundt ukelønn? For der er det jo litt ulikt. Er det sånn at det er lurt å ha et sett med oppgaver, og så utløser det en ukelønn, og gjør du ikke oppgavene, så får du ikke ukelønna. Da jeg vokste opp, så hadde jeg også sånn, hvis jeg banna, Så fikk jeg trekk i ukelønna. Så jeg måtte vaskebade og ikke banne, da fikk jeg min hundrelapp. Men så hørte jeg noen som sa at man bør ikke koble de sammen. At arbeidsoppgavene er en ting, og pengene er en annen ting man bør få uansett. Så hva er dine tanker? Jeg er jo mer på den første avgjørelsen. å gjøre en jobb, og så får man en avtalt sum betalt. For da holder du prinsippene renest mulig. At sånn, ok, jeg skal gå ut med borset hver dag, jeg skal rydde rommet mitt, jeg skal, ja, ulike ting. Og så har man pris satt da den oppgaven. Og Også at man holder det på ukesnivå, slik at ikke horisonten blir for stor. Ja, for det lurer jeg også noen på her. Månedslønn mot ukelønn. Jeg ville hatt ukelønn i starten, når de er små, og så etter hvert når du også kommer med forpliktelser, altså mobilregninger og måneskort og disse tingene her, så begynner du med månedslønn. Mhm. Hverdagen fungerer jo egentlig på måned for de aller fleste. For voksne, ja. Men for barn er det litt lenger. Våre luksusfeldeltaker er også måned litt lenger. Så holder det på en uke, tror jeg, lurt. Men jeg synes jo at oppgavene skal henge sammen med beløpet. Men så må man finne ut hva som fungerer for seg. Og så kjenner jo foreldre sine barn best da. Men jeg tenker jo, hvis ikke du gjør jobben, så får du ikke pengene heller. Er det noen satser? Har dere sett på noen normalsatser i Norge? Vi har suttet på noen satser, og det var veldig gøy. Vi har laget en oversikt der vi har delt inn i litt all oss gruppa. Og så var han en som hadde vært med, en av fokusbarna, som vi kaller det, var med på God Morgen Norge. Og han hadde fått lavsats. Så han ble helt sjokkert på God Morgen Norge live på TV. Der han petta, han programlederen, han var sånn, «Nei, du tjener for lite, du må hjemme for han da». Og han bare, «Ja, piner du?» Så de er beinharde, det er fasit. Og nå er jo disse satsene ett år gammelt, så nå må jo de reforhandles. Må opp fem prosent nå. Og hva skal en første-andreklassing få i uklunnen? Det tror jeg er, nå husker jeg ikke akkurat hvordan det er her nå, men jeg tror det ligger på litt over hundre. 120. Noe sånt. Men det er forbundet med oppgaver. Og hvis det er færre oppgaver, så blir det færre. Og kan jeg som forelder si noe om hvordan disse pengene skal brukes eller ikke brukes? Ja, du må jo legge føringene. Men barn er jo ofte veldig strukturerte. De er jo vant til å følge regler. Så det vi har lagt opp til i boken er at vi har laget et sånt forslag. Vi gjør det veldig enkelt. Vi snakker enten om 100 eller 200 lapper, for dette er så enkelt å gjøre. kanskje være for komplisert, men en hundrings, at hvis du sparer halvparten og bruker halvparten eksempelvis, og så snakker vi om å bruke nå, og å bruke frem i tid, at det er ulike ting da. Sånn får du også ønske deg, la oss si at du har den femtilappen å bruke nå, og kanskje du har lyst på et Donald Blad, eller kanskje du har lyst på noe godteri, eller hvem vet hva du har lyst på. Ok, men hvis du har lyst på en større ting, hva gjør du da? At At man på en måte prøver å dra de også parallelle litt. Og da begynner man jo å skjønne mer om det med verdien av penger. Hva må jeg spare i tre uker til? Hva må jeg spare i seks uker til? Dette har du jo vært inn på. Bør vi la barna gå i lønnsforhandlinger med oss voksne? Å, yes. Og det funker. Dette har jeg kost meg så med. Det er så mange foreldre som har tatt kontakt i ettertid. For vi har en sånn oppskrift. Dette har jeg basert på, jeg tror det var LO hadde lagt ut en sånn, sånn gjør du lønnsforhandlinger. Så var jeg sånn, ja, ja, ja. Det var sånn ulike steg. Og så har vi på en måte tonet det veldig ned da. men litt sånn, du må invitere foreldrene dine til lønnssamtale og så er det veldig lurt å pynte seg litt greie håret, litt påfine sette seg ned, og så må man ha tenkt gjennom forberedt seg hva gjør jeg nå? jeg går en tur med hund, tømmer oppvaskmaskinen og hva kan jeg gjøre? at du foreslår deg og dette funker, vet du så er det mange foreldre, for du blir jo litt imponeret hvor ofte gjør barna dine det? og kommer med noe konkret det er jo samme føler jeg også, nå er jo mine barn eller hvertfall hun som er fire år, men en gang hun har tenkt igjennom noe, planlagt noe og er veldig stolt, altså selvfølgelig blir jeg revet med men hvertfall så er det mange foreldre som føler seg litt økonomisk, ikke utnyttet men de er litt fattigere men samtidig så hvis dette øker motivasjonen og de lærer noe av det så er det jo greit Og så er det jo bedre å ha det i et system som ukelønn enn kan du vipse, kan du vipse. Ja, ja. Den der økonomiske samtalen på vips, den bør dø ut. Altså selvfølgelig i faste former så funker det, men det er ikke der du skal lære barna dine om penger. Men det har jeg også lært, det er faktisk gøy om VIPS. Dette er til og med fortalt i VIPS. Vi snakket jo mye med barna om mobilappen, altså mobilbanken. Der synes de ofte at det er veldig mye funksjonalitet. Så det blir vanskelig å håndtere og vanskelig å forholde seg til, og de trenger seg litt stegene. Men også har folk selvfølgelig ulike banker mellom barna. Så VIPS er topp. For der er det ikke så mye funksjonalitet. Du kan se hvor mye du har på konto, og det holder for barna, hvertfall når de er så små. Så barn bruker mye mer VIPs sammen med mobilbank enn mobilbanken selv. Så det er et tips. Ja, for man kan jo se salgene der. Ja, men så er det litt ulike. Nå er det justert grensen på hvor tid du kan få VIPs. Men det er liksom, og spesielt jenter er jo opptatt av, for de jenterne er ganske helt likt. Og da er vi likt for alle. Ikke sant? Følgerne mine har sendt masse spørsmål og innspill til denne samtalen. Det er en som sier, la barna gå på en økonomisk smell innimellom og la dem angre. Hva tenker du om det? Ja, det er helt enig. La de bli blakk og oppleve det å være fattig, hvis man skal si det. Og hvis de skal gå på kino og de ikke har egne penger fordi de har kjøpt vekk, nei, det var synd. Da må du enten jobbe mer, eller så må du bli hjemme. Kjempe lurt. Og så er det kanskje tøft å gå gjennom den og se hvordan det påvirker barnet, men så mye lurere det er å gjøre det som 12-åring eller 14-åring enn 20-23. Ja, og når du drar kreditkortet. Den erfaringen kan du gjøre deg. Den ene kvelden du da blir sittende hjemme og sier nei til vennene dine, det går fint for de aller fleste. Hvordan kan vi lære barna om pengenes verdi når vi ikke har kontanter? Ja, og dette er jo en stor greie. Og det er vår oppgave, som foreldre sin oppgave. Nå er det digitale penger, da må vi også lære barna om digitale penger. Så da må du ta dem inn i nettbanken eller inn på VIPS, og så må du lære dem hvordan min sønn eller datter skal forstå verdiene av 100 kroner. Og det finnes jo mange ulike måter å gjøre det på, men den typiske at sånn, ok, nå skal du handle middag, her har du 100 kroner, eller 150 kroner, kommer an på hvor mange man er da. Ok, nå skal du finne matvarer til den summen, eller du skal på en måte sette sammen en middag til den summen. Da forstår de også hvor mye det koster da. Eller at nå skal man kjøpe en gave til søsken av burset, eller sånn, vi skal bruke så og så mye penger, hva kan vi kjøpe? Og så driver man og vurderer da. Det er en måte, men også dette med hvor mye man må jobbe for å få råd til noe. Spesielt hvis de ønsker seg noe dyrt da. De ønsker seg ofte en ny mobil, eller en ny klokke du kan ringe på, sånn fancy, som alle barn har. Eller mange barn har. Men sånn, ok, hvor mye må jeg jobbe for å få råd til det? Da forstår jo man også noe om arbeidsmengden som ligger bak. Og der var det mange måter å gjøre det på, men å forstå at barna må forstå verdien av sine penger, men også foreldrene sine penger. Mange foreldre går jo på jobb hver dag, og så kommer det noen penger, og så brukes det på noen hus. Barn er veldig klare over at strøm koster. Strøm er dyrt. Det har vi foreldre matet om de siste årene. Det skal ikke dusje til din halvtime, det skal liksom mange sånne ting. Men det at boligen koster jo mest, bolig og mat koster mest, det synes de er litt rart. Ja. Ok, butikken skjønner de også. Det er veldig mange som får nei til klær og dupeditter og strøm. De henger sammen. Men det der at hvor mange dager man går på jobb bare for å ha råd til boligen sin. Og så kommer maten, og så kommer det kanskje den siste uken som er en sånn gøy ting. At man gjør litt sånne ting. At du prøver å på en måte få verdiene av penger over i arbeid eksempelvis, eller over i fysiske ting, tror jeg lurt. Nå var du inne på neste spørsmål, for det var hvor mye skal man inkludere barna i familieøkonomien? Skal det være hemmelig hva man tjener, og hva månedspengene går til? Det er jo utrolig variasjon i alder, men også hvor interessert de er. Men jeg tror det er veldig viktig å snakke med barna, spesielt nå når ting blir vanskeligere. Er det vanskelig for oss eller går det fint for oss ok, hvorfor kanskje vi drar på ferie i år sånn som alle andre, hvorfor sier vi nei stadig vekk når du spør om ting, og det trenger ikke være et økonomisk problem, det kan bare være at vi nei, det får du ikke, det må du spørre deg selv, eller nei, det kanskje vi prioriterer eller nei, det vil vi ikke at man snakker om de tingene akkurat hva man tjener det tallet tror ikke jeg er så interessant sånn sett, men hva man får ut av pengene sine og hva som er viktig for oss og så tror jeg det er ekstremt viktig hvis det skjer noe, la oss si at en av foreldrene mister jobben, eller man velger å gå fra hverandre, eller man gjør et eller annet det går jo også utover økonomien typisk man kan ikke bo der man bor kanskje man skal flytte hvorfor skjer disse tingene, det må man også ta med barna for de får med seg ekstremt mye mer enn det man tror Hva kan man gjøre for å unngå at barna får et anstrengt forhold til økonomi, hvis man begynner å dele av sånne store ting? Det er å få fokuset over på det som er bra. Ikke at det blir en økonomisk belastning for dem, men at vi skal fremdeles være en familie, vi skal fremdeles være sammen, vi har råd til mat. Det blir så dramatisk, for vi bruker veldig mye tid på barna i luksusfellene. De er jo ikke med i TV-programmet, men vi er jo der en uke, så vi blir jo godt kjent med de barna. Og vi er jo mye mer... Nei, vi kjenner mange barn. Og de er jo beinhardere, de er jo mye strengere enn oss. For de får jo retningslinjer. Nå blir det ikke godteri i butikken, nå blir det ikke det sånn og sånn. Men det går jo litt sport i det for dem. Og så må man jo på en måte likevel trygge på at det går, altså sånn, ja, ok, vi kommer til å si mer nei fremover, men resten, altså du skal fremdeles gå på skole, du skal ha venner, du skal gå på fotball, du skal liksom, det er ikke det det handler om, men det handler om at nå må vi på en måte, det blir kanskje ikke så mye ferie, men vi kan gjøre andre ting. Så det spørs jo, du skal involvere dem, ja, men du kan jo vinkle det på en positiv måte da. Og barn er jo tilpassningsdyktige. De er med i stort sett, altså på et eller annet tidspunkt så bikker det vel, men... Og de klarer jo å skjønne sånn, vi skal på ferie, da sparer vi litt nå og nå og nå, og da har man jo noe. Hvis det er mye sånn, hvorfor kan ikke jeg få, hvorfor kan ikke vi kjøpe? Nei, fordi vi sparer til dyreparken. Ja, og så er jo det mye bedre når man gleder seg. Det er jo det som er en barn. De gleder seg for å sove etter mye, men de får jo ting mye fortere enn de har gjort før. Så det der å komme tilbake til det, nei, vi gleder oss, ønsker det til bursdagen, ønsker det til jul, det er jo sunt. Man har ikke råd til alt. Sånn er det. Vi foreldre er jo litt opptatt av dette med skjermtid og spilling og regler, og nå ga du meg nettopp, Lene, et godt argument for at barna skal få spille litt. Kan du fortelle det? Nei, det er jo dette med, og dette har ikke jeg tenkt på før, men at det er jo en del økonomi i disse spillene. For det er jo ofte sånn at når man spiller ulike spill, så får man en, man har jo ofte en lommebok, og så har du en egen valuta i det spillet, og så kan man tjene seg opp ved å gjøre ulike ting, og så kan man da bruke disse pengene til å kjøpe nytt utstyr eller ny energi eller ny liv alle disse tingene nå sier jeg sikkert ikke rette bevnevninger for jeg er ikke en spiller eller gamer som det heter men man lærer ganske mye ting Og så får jeg teste dette på, først så lærte jeg jo dette av noen gutter i målgruppen, så sjekket jeg litt med tall, hvor mye skjermtid det er, hvilke type spill man spiller, forskjell man eventer og gutter og sånn. Og så prøvde jeg å dra noen referanser til den virtuelle lommeboken, og hvordan man bruker de pengene til i hverdagen, og det var de helt med på. Ja, da hadde de faktisk lært om. Ja, og så skal ikke det, dette er jo et vanskelig tema. Mange sider av saken. Ja, skal ikke sitte og spille litt timesvis. Men det er noe med å faktisk være med inn i det spillet og forstå det, og så kan du dra de referansene ut i hverdagen, så får du også en læring av det. Det var poenget. Jeg må igjen tilbake til at du sa at de skal få bankkort allerede som førsteklassing. Jeg vet ikke hvordan det var når jeg var liten, men vi var vel kanskje sånn, i hvert fall ungdomsskolen. Hva er det som er så bra med å ha det bankkortet? Det er jo det å lære hvordan det fungerer, og lære å bruke sine egne penger. Ja, transaksjoner. Ja, for det er jo ofte sånn at barn, veldig mange barn, de får jo litt penger, får litt lommepenger og sånn, men så har de ikke noe behov for å bruke pengene. Du må jo lære dem å bruke pengene, men i stedet for at vi kjøper ting til dem, så kan de bruke sine egne penger. De kan lære å dra det kortet, og så blir det stas. Det er jo ikke sånn at barnet har sitt eget bankkort, eller kanskje du har en lommebok, men det er jo du som foreldre som tar vare på dette. Det er veldig kontrollerte rammer om når det brukes. Men å gjøre det til en sånn positiv ting, eller at når man da har spart på ferie, da kan du kjøpe is med dine penger. Ok, og så kan du kjøpe is til hele familien. Ja, ok, da drar jeg mitt kort. Altså, det blir stas da. For det er jo de små tingene. Og kanskje å lære seg forskjellen mellom, eller om det føles annerledes å bruke sine egne penger enn mamma og pappa sine penger. Når du har lyst på noe, ja, det kan du kjøpe, men da må du bruke dine egne penger. Sitter det litt lenger inn i det? Ja, ja. jo, men det er jo det, og det der at du kan gå inn på butikken og handle is, så venter jeg utenfor. Det er det store. Jo, jo, men sant, det er de tingene, og bare spille opp under de tingene da, også er det mange, for jeg snakker med så mange barn som får sånn brain freeze når de da står og sånn, hva var koden? Hva var koden? Ja. Så man må være i nærheten. Men det der å gjøre den handlingen alene, det er et stort øyeblikk. Og man skal ikke skimse det. For det er jo veldig mange foreldre som har veldig lyst til å lære barna sine, for å trygge gode økonomiske barn. Men så skjer det mye i hverdagen. Man skal jo tenke på alt. De skal være sunne, de skal være alt mulig, de skal trives og ha det bra. Så på en måte blir økonomi bare en av hundre ting. Men det å faktisk sette seg ned og gi de de små seirene, det tror man ekstremt mye igjen for. i hvert fall de selv når de blir eldre et spørsmål her det er en som sier, hvordan kan jeg lære barna mine at de ikke skal låne bort penger til andre hele tiden? jeg vet ikke om det er vanlig nei Nei, men det er jo mange som, ja, sant, dette håndterer vi jo mest, sånn, luksusfellede deltaker gjør ofte dette, eller har i hvert fall gjort det. Ja, tilvenner og bekjente. Ja, og litt sånn, ja, ja, men jeg tar, også at det er sånn, om jeg spanderer, eller du får, eller om det er et lån, er litt sånn uvisst. At man setter seg ned, ok, da skal vi ha en låneavtale, og så får jeg tilbake, og så er det renter, og så er det, så er det. for da er man tilbake på gjeld hva kunne jeg ellers gjort med disse pengene og det å være gavmild å lære seg forskjell på gavmild og naiv Det er jo vanskelig. Men det er jo et stort tema, så det må jo man... Det er vanskelig å gi ett råd for det, for man må jo kjenne sitt barn. Og hvorfor? Gjør man det bare for man ikke vet, eller er det for man er gavmiddel, eller er det en kombinasjon, eller føler man at man må? Ja, det kan være mange grunner bak her. Utrolig vanskelig. Så for å oppsummere, det du har sagt når det gjelder alder, så er det skolealder. Da begynner det økonomiske opplæringer, og da begynner også ukelønn. Og det kan jo passe sammen med at de samtalene tar større plass. Er det andre ting vi må si til barn eller foreldrene deres rundt penger og denne opplæringen? Det er jo å ta dem med inn i hverdagen. Tingene som skjer, med gaver, med å handle i butikken, med å betale regninger, gå på jobb, alle disse tingene. Jeg tror jo at små drypp her og der er måten å gjøre det på. Og så kjenner man sine barn best. Men også det der at man skal spare, at det er forskjell på folk, altså det er forskjell mellom hvorfor har vi sånn, mens andre har sånn. Det er mange forskjeller her. Men at man tar de små tingene og liksom hele tiden har et sånn pittlite fokus. Noen økonomiske drypter tror jeg det blir trygge barn. Supert. Tusen takk for hjelpen, Lene. Takk for at vi kom med. Hei, jeg lurte på hva er egenkapital for deg? Det er jo den kapitalen som eier selv spyttet inn i selskapet sitt. Egenkapital, det vet jeg godt, for det er de 15 prosentene som jeg må ha for å få lån til å kjøpe bolig. For meg er egenkapital de ferdighetene, kunnskapen og den tryggheten som jeg har fått gjennom studiene på BEI. Det er jo en egenkapital jeg får brukt for hver eneste dag. Egenkapital handler ikke bare om økonomiske midler, men også om verdien av det du har lært deg. På BEI.no finner du kurs og programmer som tar deg videre. BEI. Make it your business.