Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag har jeg med meg en gjest som skal gjøre oss mye klokere på en ting mange av oss synes er vanskelig å forstå. Så vanskelig at vi rett og slett nekter å prøve å lære oss noe om det. For det kan jo også være at om vi lærer oss noe om aksjer og aksjemarkedet, så investerer vi og taper sparepengene våre.
Velkommen hit, Kristin Skjæg. Tusen takk. Hyggelig å bli invitert. Hvor farlig er det å investere pengene sine i aksjer? Hvor farlig? Nei, det er ikke veldig farlig. Men det kommer jo litt an på måten du gjør det på. Så der er det noen tips og triks. Det skal vi snakke om i dag. Og du jobber i noe som heter Aksjen Norge. Hva er det for noe? Ja, det er en ikke-kommersiell stiftelse hvor vi deler kunnskap til den norske befolkningen om
det å investere i aksjer og verdipapirmarkedet. Og vi har også et spesielt ansvar for de unge i videregående skole og studenter, så vi er ute og holder litt forelesning der også. Og så er vi litt opptatt av, ja, hva skal vi si, at forholdene ligger til rette for at folk flest kan spare og investere i aksjer, så vi prøver å påvirke litt også på en forsiktig måte.
Hva jobber du med, eller hvordan ser din arbeidshverdag ut? Den er veldig variert. Akkurat nå er det jo høst, og da arrangerer vi aksjekveller rundt omkring i Norge, hvor vi gjerne har 400-1000 deltakere på aksjekvellene, og så er det kanskje 10-12 mennesker på scenen, så det å organisere det. Passe på at vi har relevant og gode temaer, at det ikke blir markedsføring, men at de snakker om gode, klokke ting som folk skal lære seg.
Ellers kan det være at jeg måtte sette en halvtime på å svare på en e-post om noen som lurte på noe om markedsverdier på børsen. Og sånn personlig, er du glad i å spare eller bruke penger? Som folk flest skulle jeg gjerne spart mer, brukt mindre, vært litt mer enn nøkteren kanskje i perioder. Men ja, jeg har jo hatt månedlig spareavtale i fondet.
I fryktelig, fryktelig mange år. Og så kan jeg jo si at jeg faktisk hadde obligasjoner da jeg var i tennårene, som min mormor kjøpte til meg, med kuponger som jeg måtte gå i banken og levere, så fikk jeg 6 kroner per kupong. Men siden jeg var under 18 så fikk jeg det ikke i cash, jeg måtte på det rett inn på sparekonto, som var sperret til jeg var 18 år. Så ja, jeg lærte opp til å spare da, så jeg hadde ekstra budsjett da jeg var 14 år, så det har kommet tidlig inn.
Du begynte da å investere som tenåring. Er det noe du tenker alle burde gjøre? Eller kanskje sånn, hvorfor skal man investere? For du sier jo dere jobber for at man skal få informasjon og skulle kunne investere. Hvorfor skal man det? Er det ikke bedre å bare ha penger i sparegrisen?
For det første så vokser jo ikke sparegrisen med annet enn det du putter inn. Men samtidig så øker prisene som vi har lagt merke til de siste årene. Alle merker jo at strømprisene har økt, men prisene på klær og sko, prisene på matvarer som veldig mange merker har jo også økt. Og for å bremse den veksten så har jo sentralbanken i tillegg satt opp rentene. Så det blir dyrere å bo også.
Hvorfor vi da skal spare? Jo, for de fleste av oss har jo ønsker om å kunne ha det litt bedre hele tiden. Da jeg var ung så sparte jeg vel kanskje til noen nytt sportsutstyr som jeg hadde ønsket meg. Kanskje noen nyslade om ski eller liknende. Og senere kunne reise, og senere ha egenbolig. Så det er jo mange ulike sparemål vi har gjennom livet. Nå tenker jeg kanskje at det å ha en ordreit pensjon når jeg blir eldre kan være ok.
Hvor langt frem i tid må et sparemål være før det er relevant å putte de sparepengene på børsen? Da bør du helst ha tre til fem års horisont. Det handler om at det svinger veldig mye. Når jeg sier svinger mye, så handler det om at verden endrer seg hele tiden. Alle disse konfliktene vi opplever rundt omkring i verden påvirker jo næringslivet vårt.
For eksempel når det oppstod konflikt i Midtøsten mellom Hamas og Israel, så påvirket det med en gang oljeproduksjonen i Midtøsten, og eksporten av dette. Man var kanskje bekymret for mindre olje, og da gikk jo oljeprisene opp, og da går jo disse oljeaksjene rett opp, og så andre selskaper går ned, for de må betale mye mer for oljen. Så dette her svinger veldig mye fra dag til dag, og
Derfor bør man tenke langsiktig når man skal inn i aksjemarkedet på børs. Når man ser, jeg liker å finne sånne kurver over aksjemarkedet, så ser man at det svinger. Det ser ut som det er helt bingo opp og ned, men jo mer man zoomer ut, så ser man at det svinger oppover. Det svinger oppover, og det er ganske viktig for hva vi egentlig ser svinger. Det er verdien på selskapene. Ja.
eller den forventede verdien på selskapene. Og hva er et selskap? Jo, et selskap er jo rett og slett en bedrift som er laget for å tjene penger til eierne sine. Om det er den lille kiosken på hjørnet som selger vinepølser og cola, eller om det er store orkla som selger pizzagrandiosa eller tropikanajus som vi ser på middagsbord hjemme.
Hva kan man investere i? Jeg tenker sånn, aksjer, fond. Folk vet ikke forskjellen. Må man investere i aksjer gjennom et fond? Hvorfor er det noen som heter fond, og noen som heter aksjefond, og noen som heter indexfond? Folk er forvirret, og det gjør at de ikke tør å starte. Så nå vil vi ha helt basic. Basic. Det handler jo om hvor involvert du ønsker å være. Og det handler også litt om erfaring og kunnskap.
Men de fleste av oss går jo på jobb. De fleste av oss er busy fra klokken åtte til fire. Hvis du skal handle i enkeltaksjer, og i hvert fall aksjer som svinger mye, som har vært veldig populære å investere, mange har investert i, gjerne i Norwegian-aksjer, eller Kahoot, eller gjerne noen shippingselskaper, og alle disse får veldig mange nyheter i løpet av dagen, eller i løpet av ukene.
Og derfor svinger de også litt mer i verdi. Så hvis du er en person som er veldig busy fra 8 til 4, og ikke kan følge med så mye, eller har så mye tid til å gjøre dette, så burde du strengt tatt ikke være i enkeltaksjer som kan svinge mye i verdi. Men hvis du er i for eksempel store børsnoterte selskaper, sånn som Hydro, Yara, Ekinor og DNB, og Telenor, bare for å nevne noen av de største,
så svinger det ja en del også, men her er forutsigbarheten betydelig større enn i kanskje et nyoppstartet selskap som har kommet på børs. Så i forhold til børs,
Om du skal gå inn og tørre å gå inn der, det handler om hvor store svingninger du tåler å se i løpet av en dag eller uke, hvor stor forutsigbarhet du ønsker, og hvor involvert du kan være. Og så når du spør om aksjefond, så er det rett og slett sånn at da har du egentlig satt bort jobben med å velge disse aksjene til noen andre. Og et aksjefond er rett og slett en
pulje av ulike selskaper de investeres i. Den som gjør denne jobben heter forvalter eller aksjefondsforvalter, og den er ansatt av gjerne en fondselskap, som vi som vanlige mennesker merker jo ikke om et selskap heter meglerhus eller fondselskap, men gjerne en bank da. Så denne forvalteren har et konkret mandat, altså regler som den får lov å investere i,
eller de investerer etter, og det kan handle om for eksempel, hvis det er et norsk aksjefond, så må man forholde seg til norske aksjer. Og hvis aksjemarkedet går skikkelig dårlig, og det ser ut som Norge kommer til å gå dårlig i de neste to-tre årene, så kan ikke valteren heller selge alle aksjene sine, men prøve å finne de aksjene som
kan være best i den tiden vi er i akkurat her og nå. Og så er det det med indexfond, for de skal jo bare følge en index. Og så sier mange, ja, men hva er en index da? Hva er det? Kall det en temperaturmåler på børsen. Hvis du har en Oslo Børs sin hovedindeks, den følger
Det er på en måte en slags temperaturmåle på hvordan børsen utvikler seg samlet sett. Hvis du har Nasdaq som er en teknologibørs i USA, så viser den hvordan disse selskapene også utvikler seg i sum over tid. Men så er det greit å ha med seg at noen av selskapene på børsen er jo fryktelig store. Så hvis Oslo Børs stiger mye, så kan det for eksempel ha mye med oljeselskapene og spesielt Equinor.
Equinor utgjør en fjerdedel av børsen. Så den alene klarer å... Ja, og det er det samme som med Apple og Amazon og Alphabet i USA og Nasdaq-børsen, at de få teknologiselskapene, mange snakker om det Magnificent Seven, de trekker børsen veldig mye enten opp eller ned hver dag, for de utgjør så veldig stor andel av denne kurven av aksjer, denne indeksen.
Så det med forskjellen på aksjer og aksjefond, det er at når du investerer i aksjer, så investerer du direkte i et selskap. Og hvis du investerer i et aksjefond, så investerer du i en portefølje hvor noen andre har jobb med å velge aksjer for deg. Jeg har hørt deg si før at hvis man skal investere i aksjer, så bør man ha 8-10 stykker.
Og da er det det den forvalteren gjør? Eller hvor mange aksjer er det i et fond? Ja, et fond er som regel 16 aksjer eller flere. Fordi det er regler for hvor mye et fond kan eie i ulike aksjer. Og noen fond har...
Kanskje bare disse 16, og noen fond har ofte så ligger de på kanskje 25-50 for at det skal være håndterbart for forvalteren. Men så har du sånne som indexfond, hvor man har investert gjerne
over tusen ulike selskaper for å på en måte replikere eller kopiere denne indeksen som de skal følge. For da skal man være helt på indeks. Man skal ikke prøve å slå noe indeks. Så ja, generelt så skal vi jo ha flere ulike aksjer for å spre risikoen. Selv så har jeg fryktelig mange forskjellige, men derfor veldig små beløp sett i forhold til hva jeg har i aksjefond. Og hvis man
Tenk på det, så burde det nok være et sted mellom 6 og 10 ulike aksjer, og hvis du synes det er vanskelig å velge bare de 6, så bør du kanskje ha mesteparten av sparepengene i et aksjefond i stedet. Men hvordan er nordmenn med investeringen sin? Investerer vi i 8-10 aksjer, eller har vi mest i aksjefond? Hva driver vi med på børs?
Eller først, kanskje er vi i det hele tatt på børs? Vi er på børs, og det er stadig flere. Det synes jeg personlig er veldig gøy, for det var en veldig liten andel av befolkningen som var investert på børsen. Men de siste fem årene har det økt med rundt 200 000 privatpersoner som investerer i aksjer.
Så nå er vi oppe i nesten 600 000 nordmenn som investerer i aksjer. Det betyr hver syvende Oslo-borger. Da er det både fond og enkelt aksjer? Nei, det er kun aksjer på Oslo-børs. Enkelt aksjer i Norge, ja. Ja, så tenkte jeg det. Rundt hver syvende Oslo-borger eier aksjer på børsen. Men når vi kommer til aksjefond, så er det langt flere som eier det.
Og der er det litt sånn fordi veldig mange har startet en spareavtale i nettbanken sin, hvor man har et fast strekk kanskje på lønningsdagen, 500 kroner kanskje, i et vanlig globalt indexfond, eller et globalt fond.
Og da tikker og går denne sparingen av seg selv. Men så her ser vi at det er rundt halvannen million nordmenn som har aksjefond. Og så har det jo veldig mange av oss, vi er jo også i, jobber i det private næringsliv, så vi har jo aksjer investert gjennom pensjonsordningen vår.
Et tillegg som er litt morsomt å vite, er jo at oljefondet, som vi alle nordmenn er medeier i, vi har ikke noen påvirkningsmulighet, eller i hvert fall ikke det daglige, og der eier vi alle sammen i snitt aksjer for to millioner kroner. Så da kan man jo tenke at hvis landet vårt tør å investere alle sparpengerne våre, og de tør å investere i pensjonen vår, så er det kanskje ikke så skummelt. Men det føles likevel skummelt. Her setter man pengene inn i noe.
Ja, og det er jo nettopp det da. Hvordan gjør du dette? Hvordan skal du velge aksjer du skal investere i? Og det er her vi privatpersoner bomber totalt. For det første så er det veldig mye til innfallsmetoden. Vi hørte noe i en podcast, eller vi hadde noen som var på fest som sa at «jeg har tjent masse penger på det og det spennende selskapet». Men du hørte kanskje ikke når de solgte, og du hørte kanskje ikke om de aksjene som gikk dårlig.
Så de fleste av oss trenger å bruke, hvis du skal gå inn i aksjer, så er det viktig å sette seg inn i hvilke selskaper jeg har noen mulighet til å forstå hva driver med. Jeg tror det viktigste du må gjøre er å forstå hva selskapet driver med, og deres forutsetninger for å kunne lykkes i fremtiden, og om du tror at de vil lykkes. Og så er det snakk om, er det nær fremtid, eller er det lang fremtid? Ja.
Og en del av disse nye selskapene som satser på for eksempel fornybar energi, på helse og den type ting, det kan det være at de har en kanskje litt tøff og vanskelig periode i starten.
Og da skal jeg være såpass kynisk og si at småsparere trenger ikke å være med på den første nedturen, kan heller vente til det har fått modnet seg litt. Og så sier mange at da får du ikke vært med på den store bevegelsen. Nei, men du får også med deg den store bevegelsen ned. Og det ser vi på en rekke av disse nye selskapene som du finner på en av børsens markedsplasser, hvor det er mange nye og gode og spennende selskaper som jobber for det gode som vi trenger i fremtiden.
Men hvilke av disse selskapene som vil lykkes over tid, det vet vi enda ikke, og om de vil lykkes. Så det å heller kanskje gå litt høyere opp på lista, velge litt større selskaper og så videre, gjør det kanskje litt enklere for deg.
Og så sporer jeg jo helt av, Lise, for dette med aksjer, hva skal vi begynne med, for eksempel? Og det er jo det at hvis du ikke har kapasitet til å velge deg flere ulike selskaper, så sier jeg for entegang, ja, velg et fond, start med fond, få litt erfaring, få det litt under huden, få den følelsen av å se at verdiene på sparingen din svinger i verdi,
Og når du ser at det er ok at det faller med 2 eller 3 prosent, eller kanskje 5 eller 10 prosent. Men det er også greit å ha noen grenser for hvor store fall du er villig til å se. For det er lov å erkjenne at man noen ganger velger feil. Og hvis du velger et globalt fond, så har du egentlig valgt noe som er gjennomsnittet av hele verden. Og hele verden har som intensjon om å gjøre det bedre over tid.
Og så vil det være perioder hvor det er vanskeligere. Nå er vi inne i en periode hvor det er vanskelig med det geopolitiske, altså det med krig og vanskelige situasjoner. Men så vil dette kanskje få satt seg litt, og da begynner aksjemarkedene å gå og rulle og gå igjen. Typisk under pandemien skulle jo alle på hjemmekontor.
Da så du hvilke aksjer som gikk brutalt raskt opp, og det var jo selskaper som hadde egentlig ligget stille og vært litt kjedelige å investere i. Det var selskaper som Zoom som drev med videomøter. Du hadde selskaper som Peloton som drev med hjemmetrening med din personlig trener digitalt. De aksjene gikk jo veldig mye under den perioden. Men det man burde da ha tenkt seg på forhånd når man kjøpte disse aksjene var hvilken exit-strategi skal jeg ha? Når skal jeg ut av disse aksjene?
Tenker du at man alltid skal det når man investerer i en enkelt aksje? Ja, man bør ha det. Fordi det er alt for lite snakk om exit-strategi. Når er det jeg skal ut av denne investeringen? Hva er det som trigger at jeg må ut?
Og det kan jo være at når du går inn på en sånn kortsiktig hendelse, sånn som pandemien, når den slo inn over oss, så var det en kortsiktig hendelse. Da burde du også ha en tanke om, når er det jeg er fornøyd med den avkastningen jeg får? Og veldig mange så jo at de fikk faktisk 50% og 100% avkastning på disse aksjene. Og så er spørsmålet, sikret man denne gevinsten når det hadde steget? Eller var det sånn at man faktisk bare ble med på den nye nedturen når hverdagen kom tilbake?
Så det er jo et viktig aspekt ved det, at når du går inn i investeringer, setter noen mål, hva er det du ønsker å tjene på investeringene dine, og du har helt sikkert ulike avkastningskrav til de ulike selskapene. Velger du for eksempel Orkla eller DNB for eksempel, så har du helt andre avkastningskrav enn hvis du velger et med høyere risiko, hvor det er for eksempel innenfor shipping, hvor du må kanskje ha litt mer tålmodighet til å
tåle litt større turer nedover, men du må også passe på at du sikrer gevinsten når den virkelig har steget mye også.
Så hvis jeg er investert i et fond, så trenger jeg ikke noe exit-strategi. Oi, det gikk ned, da må jeg sikre noe. Men i enkeltaksjer så må jeg det. Ja, i hvert fall i forhold til det å sikre gevinster og redusere mulighetene for tap på nedsiden. Men du skal også ha en exit-strategi på fondene dine. For hvis det faktisk er slik at du tenker, jeg skal spare til større bolig, og om fem år, eller si om ti år, så skal vi flytte.
Og så sparer du fond, måntrekk, og du har kanskje kickstartet sparingen din og litt sånt nå. Men når du begynner å nærme seg når du trenger pengene, så er det lurt å begynne å trekke seg forsiktig ut av markedet. Så hvis du har ett år igjen til du trenger pengene, så er det lurt å begynne å trekke litt forsiktig ut igjen. Og da er nok en gang pandemien et veldig godt eksempel. For hvis du var en av de som hadde overtakelse på leilighet juni 2020,
Da var det fullstendig nedstengning. Aksjemarkeden hadde falt 30-40 prosent, litt avhengig av hvor det var igjen.
Hvis du hadde investert og hadde 1 million kroner i fond da, og aksjemarkedene falt de få månedene på 20-30%, så hadde du 30% mindre i egenkapital til å kjøpe denne boligen for. Da hadde jeg ikke hatt råd. Da hadde du ikke hatt råd. Da måtte du kanskje utsatte et eller to eller tre år. Så nettopp derfor skal du være langsiktig, også med aksjefond. Og så er det lurt, hvis du skal spare til noe spesielt, at du har en ekstra strategi for når du skal begynne å gå ut av markedet igjen. Det kan også være som en pensjon.
Og så sa du jo at man skal velge sine selskap, og da vet jeg ikke om man går og leser kvartalsrapporter og følger med på den måten, eller om man er mer sånn, jeg handler på den butikken her hele tiden, jeg har lyst til å være investert i den aksjen. Men uansett strategi, så blir man jo litt forelsket i aksjen sin, kanskje, og spesielt sånn,
Zoom har gått så mye opp. Det er min favorittaksje, for jeg har tjent så mye på den. Det er jo største problemet med oss. Vi har noen personlige knyttninger til den investeringen vi kanskje har gjort. Vi har brukt det mye og har god kjennskap til det. Men problemet er at hvis dette begynner å gå mot oss,
Og vi slutter å tro på den investeringen, vi begynner å håpe, da har vi tapt. Da må du bare begynne å gå et steg tilbake, få litt helikoptersyn på dette, hvordan ligger det egentlig an? Vil dette være noe som er veldig kutt fremover? Men ellers har du jo ulike strategier du kan bruke når du skal investere.
Du kan velge å si at «Nei, jeg skal bare velge blant de største selskapene på børsen». Jeg skal velge for eksempel bare kvalitetsselskaper. Noen analytikere har laget en huskeliste på hva er typisk kvalitetsaksjer. Det kan være for eksempel selskap hvor man ser at det er orden i rekkene på ledelsen, at du hører sjelden om at de skjeller ut de ansatte, eller med å ta push-up som straff for at de ikke solgte nok for i måneden.
For det var jo et selskap som ble kjent for. Hvordan er økonomien i selskapet? Hvis de har høy gjeld og rentene stiger, hvordan er den gjelden i forhold til inntektene deres? Vil de klare å betjene den gjelden? Eller er dette så lite gjeld i forhold til andre eiendeler at det har ikke noe å si? Og så kan du følge med på, går de med overskudd? Investerer du et selskap som ikke går med overskudd enda?
så er det greit å vite at da er det høy risk, og det er ikke et sånt typisk kvalitetsselskap. Det kan godt være at menneskene som jobber der er fantastiske, og ideene er utrolig, men da må du også være klar over at det tar lengre tid før du som aksjonær kanskje både ser at aksjen stiger i verdi,
eller at de deler overskuddet sitt til deg som utbytte. Ja, for det var... Skal du si noe? Ja, for det var kanskje neste spørsmål. Det var neste tema. Kan man dele det litt i to? At det er en type aksjer som man kan tjene veldig masse på, fordi de er nye, og du har muligheten til å være med på en stor reise, men så har du de store, kjedelige, det er ikke sånn at plutselig tomra eller orkla aksjen bare fjoft,
15 dobler seg. Men de kan fjoff, som du sier. Fordi plutselig kan det være at, for eksempel med tområd, at det plutselig er et land som kommer nye regler, som sier at folk må pante mer, for eksempel, er mye mer fokus på resirkulering, eller de driver med mye mer enn bare sortering av pant. Det er bare ett av tre store forretningsområder. Men ja, det kan skje. Men det du må følge med på er,
store selskapene på børsen er laget, altså de selskapene er jo konstruert og får lov å være på børsen fordi de også over tid skal tjene penger og da tjener de penger til sine aksjonærer primært
Da snakker vi om at det er akkurat som private økonomien var. Vi skal jo helst ikke bruke mer enn vi tjener. God tips. For da må du låne penger, og det er jo dyrt å låne penger. Har du dårlig tid og trenger penger fort, så er det veldig dyrt å låne penger, også for bedrifter. De fleste selskapene har som mål å gå med overskudd,
Og det overskuddet kan de jo velge om de skal bruke til å investere i nye produksjonsanlegg, eller nye produktlinjer, eller vekst i et annet område, og så videre. Og da kan de si at «Nei, det blir ikke noe utbytte i år, for alt skal brukes til nye satsingene våre». For eksempel, hvis du har et oljeselskap som skal begynne på å satse på havvinn, for eksempel, så kan det være at de sier at «Nei, 10% overskudd skal gå til de satsingene».
Og så kan de velge å si at 50% av dette overskuddet skal deles ut tilbake til aksjonærene som et utbytte. Og der er det jo ekstra spennende, for vi har veldig mange selskap på børsen som har en tydelig utbyttestrategi, nettopp fordi at de fleste selskapene også skal gå med overskudd. Og der har de en tydelig utbyttestrategi hvor de sier at de skal betale ut kanskje 40 eller 50% av overskuddet hvert år. Noen betaler ut kvartalsvis, og noen betaler ut årlig.
Og det er basert på hvordan det har gått tidligere i selskapet. Så da har du noe som kalles utbytte aksjer, som er veldig forutsigbarhet forbundet med disse aksjene. Og det er gjerne selskaper som ikke ser så veldig spennende ut, eller har noe revolusjonerende i det. Du nevnte Tomra kanskje, men Årkla, Storeblad. Dette er selskaper som, håper å si, ruller og går tidligere.
og det kan jo selvsagt gå veldig dårlig for dem også, men de har tydelige utbyttestatserier. Og nettopp derfor så ser vi at over 20 000 nordmenn eier jo aksjer i en eller annen lokal sparebank, fordi der har man kanskje fått en direkte avkastning, altså en utbytteutbetaling som tilsvarer rundt alt fra 5-10% av aksjekursen. Så du kan være aksjonær og tjene penger underveis ved at du får utbetalt utbytte,
Og det kan være aksjen er ved å tjene penger på at aksjen stiger i verdi, og at du selger den. Men da må du selge den. Da får du ikke utbytte senere. Så når jeg møter noen som sier sånn, jeg elsker utbytte aksjer, er det fordi de liker å få de pengene ut? Og det selskapet kan jo også si, nå er vi ikke et utbytteselskap de neste årene fordi vi skal. Eller er det sånn, nå er vi et utbytteselskap, da vet vi at det kommer, også når det går dårlig med selskapet?
Utbytteaksjer er ikke noe du registrerer deg for. Du kan ikke klikke på nettbanken at nå skal jeg bare ha opp listen med utbytteaksjer. Det er det ikke, for dette handler jo om hvordan økonomien i selskapet går. Det er som økonomien vår også. Plutselig har vi ikke lyst til å jobbe for arbeidsgiveren vår lenger, eller vi mister jobben, eller det skjer noe som gjør at vi får det litt teitere på økonomien hjemme.
Og sånn er det for selskap nå. Det kan komme reguleringer som gjør at det blir dyrere å drive, de får høyere skatter over natten kanskje, som gjør det vanskelig for dem å dele ut dette utbyttet, at de må betale mer, at det er større kostnader i selskapet. Men veldig mange velger å ha en ut... Altså veldig mange privatpersoner og store investorer har en investeringsstrategi hvor de kun velger selskaper som har en tydelig utbyttestrategi. Hvor man er opptatt av at overskuddet i selskapet...
går i store deler tilbake til aksjonærene som direkte avkastning. Så det kan du velge deg, og det er veldig lett å finne de aksjene. Meglerhusene lager slike lister på dette er typiske utbytte aksjer. Kanskje listen består av 25 selskaper,
Og så vil de si at 10 av dem er vi litt usikre på hvordan vi gjør det fremover, så bare disse 15 er kanskje de beste, for eksempel. Så det er ikke noe vanskelig å finne selskaper som har tydelig utbyttestrategi. Og så finnes det også utbyttefond?
Ja, det finnes også utbyttefond. Noen fond kan jo også finne på å dele ut et utbytte en gang i år eller flere ganger i år. Det er litt ulike strategier. Men et fondsforvalter, når han eller hun har investert i mange ulike selskaper i dette fondet som du er meddager i, så får jo de også utbytter utbetalt fra selskapene de har investert i. De utbyttene blir sånn at de blir normalt sett investert i nye aksjer.
Så for deg som aksjonær og ikke er opptatt av å ha en sånn cash-utbetaling med jevne mellomrom, så kan du like godt investere bare i et helt vanlig fond, for da er hele tiden pengene dine investert i markedet. Og da får du en på en måte rentesrente ved at dette utbyttet er reinvestert i markedet.
Men hvis jeg plukker selv da, jeg har mine ti selskaper, og de betaler utbytte, og når utbytte kommer, så går vel aksjekursen litt ned, fordi da er det mindre penger i selskapet. Fungerer det ikke sånn? Ja, altså, medan nyheten kommer om at det skal utbetales utbytte, så går ofte kursen litt opp, hvis det er et utbytte som foreslås som er høyere enn det som var ventet. For hele aksjemarkedet, aksjekurser, det er styrt av én ting, og det er forventninger til fremtiden.
Så hvis et selskap forventes å betale ut for eksempel 5% i utbytte, og de plutselig foreslår 6 eller 10% i utbytte av aksjekursen, bare sånn for å sette det i forhold til noe, for det er liksom en lang avdiskusjon om hvor mange kroner og sånt, men tenk, hvis de sier at de skal utbetale for eksempel 10% i utbytte, og normalt pleier de å betale 5% i utbytte av aksjekursen,
så er det en såpass stor endring at det vil oppleves som veldig positivt i markedet. Og dermed vil noen forsøke å kjøpe disse aksjene mens de kan, den lavest mulig pris selvsagt, for å eie dem den dagen generalforsamlingen er.
og generalforsamlingen stemmer om de skal dele ut såpass mye utbytte, og hvis generalforsamlingen sier ja til det, så er det slik at de som eier aksjer i det øyeblikket generalforsamlingen blir gjort og gjennomført og vedtatt, de har rett til å motta dette utbyttet dagen etter.
Så det er for sent å kjøpe det når det blir bestemt for det året? Ja, eller det er for sent å kjøpe det når generalforsamlingen er ferdig. Men du får jo vite det når selskapet kommer med resultater. Og det er her det viktige er. Skal du være aksjonær på børsen eller i fond? Og der er det sånn at hvis du er aksjonær på børsen, eier aksjer, så må du følge med.
Derfor sier jeg at hvis du ikke har kapasitet eller lyst eller evne for den saken skyld til å gjøre det, så skal du være litt forsiktig med aksjer.
Fordi det kan jo være at de har generalforsamlinger en gang iblant. Er det selskaper som er i veldig vekst, så kommer de stadig med meldinger om de får kontrakter eller mister kontrakter. Er det selskaper som har mye gjeld, så kan det hende at de sier at de får ikke refinansiering om et år, og at det blir vanskelig. Det pleier også å være negative nyheter for selskapet.
så er det litt der med at hvis du eier enkeltaksjer så må du følge litt med du må lese litt aviser du må høre på nyheter på TV og radio og der er det jo også noen triks på hvordan man skal følge med men ikke minst så må du åpne posten din for hvis du er i enkeltaksjer og det skjer et eller annet i selskapet og de trenger mer penger det er ikke nødvendigvis negativt at en selskap trenger penger
Det kan være positivt at de trenger penger for de skal kanskje vokse enda mer, eller satse på nye steder. Men det kan også være at de trenger penger for at dette går veldig dårlig, og de må ha noe til drift. Så da når du får denne e-posten og meldingen fra VPS, så må du sette deg inn i hva er det de egentlig ber om. Og hvis du synes det er vanskelig å lese 570 sider i et prospekt, som de ingen leser egentlig,
så får du google litt. Det er helt sikkert noen som har uttalt seg om denne emisjonen, som det heter, om det er positivt for aksjonærene eller negativt for aksjonærene. Og dessverre er det ikke bare å ringe banken og spørre hva dette betyr for meg. Som regel er vi for små aksjonærer til at noen vil gi oss et faktisk svar på det. Så det er det å google seg litt frem. Så hvor mye tid bør jeg bruke da, hvis jeg skal ha ti aksjer?
Da bør det være hobbyen min. Nei, egentlig ikke, for det kommer nok en gang der på hvilke aksjer du har valgt. Har du valgt disse som er på topp 30-listen blant de største selskapene på børsen, så er børsen såpass regulert at alle selskapene på børsen må holde seg til strenge regelverk forhold til når de annonserer nyheter, og hvordan de kommer med nyheter, og hvordan de presenterer det for småsparere, og så videre.
Men hvis du eier blant disse 30-40 største selskapene på børsen, så er det mye forutsigbarhet våtene driver på. Og da skal du ikke behøve å sette deg inn i hele tiden hvordan status er i disse selskapene. Men hvis du har valgt disse selskapene som er minst, som er verdt under en milliard kroner, så skal jeg love deg at der er det mye nyheter som kommer støtt og stadig. Og da må du følge mye mer med på dem. Og du må åpne posten din.
Fordi hvis det er en emisjon, og kanskje de tilbyr deg gratis aksjer, kanskje de tilbyr deg rapporterte aksjer, så er det viktig å følge med på det. Men hvis du da holder deg til de store, så er det jo bare å være eier. Og jeg må ikke dra på generalforsamling selv om jeg får brev? Nei, de færreste går på generalforsamling. Jeg tror, du kan tenke deg, Equinor har 115 000 aksjonærer. Det er ikke 115 000 som går på generalforsamling.
Men de største investorene, der er jo staten størst investor, men de følger jo ganske godt med og er opptatt av det. Men vi småsparere må også følge med, spesielt i aksjer som svinger mye og som er litt usikre. Men det er ikke noe vanskelig å finne aksjer som svinger mindre. Du sa at det finnes regler for når og hvordan et selskap kan komme med nyheter.
Og så hører man kanskje noen som, ja, kompis min jobber der, og nå har de sagt sånn og sånn, og det kommer til å skje, nå bør du investere. Når er ting lov og ikke lov når det gjelder den kunnskapen man har fått om en aksje? Veldig greie regel er at hvis du har kunnskap som veldig få eller ingen andre har, og den ikke er offentliggjort, så er det ikke informasjon du har lov å bruke.
Det er innsidig informasjon. Det er ulovlig å bruke den der og da. Det er ikke en ansattefordel. Det er rett og slett ikke noe du kan bruke. Og hvis du sitter med innsidig informasjon i et selskap, så skal du heller ikke lekke denne. Det er også straffbart, selv om den ikke nødvendigvis blir brukt.
Hvis det blir oppdaget. Likevel skal det mye til for at noen oppdager akkurat det, bare så ikke for å skremme noen. For det kan hende du sitter på middagsbordet hjemme og forteller at nå har vi fått en stor kontrakt med det og det firma, og så må du satse på at den hjemme ikke handler på det. Hvis den hjemme handler på det, den andre, så er jo det straffbart for vedkommende å bruke denne informasjonen. For begge to, eller? Ja, så er det også straffbart fordi du har lekket denne informasjonen
Og det er jo noe som har vært veldig interessant og aktuelt nå for disse politikerne som er litt i vinden.
Og som man ser ut fra disse sakene, det er vanskelig å avdekke om man har hatt innsidig informasjon eller ikke, men det er veldig åpenbart hvis du sitter som finansdirektør i et selskap og vet at når resultatene våre kommer om to uker, så kommer det en veldig positiv overraskelse for markedet. For markedet tror at vi ikke tjener så mye penger, vi tjener enda mer. Og hvis du sitter med den informasjonen, så skal ikke du kunne gå ut og handle aksjer.
Så derfor har man noe man kaller primær innsidelister, altså innsidelister, som selskapene melder inn til børsen hvem det er som sitter med sånn type informasjon, typisk ledende ansatte i en virksomhet. Men det kan også være at du som sitter på gulvet, leter etter olje eller har skrevet en kontrakt eller lignende, da må du vite at den informasjonen kan du ikke bruke. Da må du vente til den er kjent for alle.
Du sa at veldig mange nordmenn har et fast trekk til et globalt indeksfond. Det er en kjedelig strategi, eller er det en smart strategi? Det er litt kjedelig. Det er litt sånn som å handle brød og melk. Det er veldig kjedelig. Men samtidig trenger vi brød og melk. Det er stabile i enhver portefølje. Men for at det skal være litt mer interessant å følge med på,
Så kan du jo investere også i sektorfond. Det kan være at du vil gjerne investere i fornybar energi, eller du ønsker å gi noe spesielt innenfor helse som du er spesielt opptatt av, eller teknologi, eller at det er kanskje land og regioner som du føler en nær tilknytning til, og føler at det er litt undervurdert på børsen, og at på et eller annet tidspunkt så vil dette komme seg ganske bra.
Så man kan jo krydre sin egen portefølje med noe man synes er litt interessant, men det er fortsatt viktig da å ha som mål at dette skal jo gi deg avkastning over tid. Det er jo ikke ved ledighet. Det er jo ikke ved drivmik, sant? I den perioden hvor Norwegian gikk dårlig, så var det jo en del mennesker som ringte meg og sa at de ville kjøpe Norwegian-aksjer for å støtte selskapet. Men de støttet jo ikke selskapet for å kjøpe aksjer. Det er jo ikke sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at
De aksjene har jeg trykt opp for lenge siden av noen andre, eller av selskapet, men har kjøpt av noen andre, så det var å kalle det den støtten den gangen i tiden som var støtte. For å kalle det det. Når du kjøper aksjer, så støtter du ikke et selskap. Du tar eierskap i det selskapets verdiskapning.
Men siden det finnes så mange investeringsstrategier, noen sitter jo hver dag, day trading, hva finnes det en optimal sammensetning av en portefølje? Ja, det gjør det jo. For det det handler om er jo å redusere risiko. At du får den risikoprofilen som passer for akkurat deg.
Du og jeg, Lise, vi er helt sikkert ganske ulike risikoprofiler. Hadde vi tatt med noen andre inn i rommet her, så hadde de hatt like ulike risikoprofiler. Men så går det an å lage standardporteføljer, og det gjør jo en del av bankene. Hvis du ber om en rådgivningssamtale,
på sparing, så får du som regel når man snakker med deg, så får du da som regel ut en forslag til en portefølje som er optimal for deg. Unnskyld. Det første banken kanskje da gir deg råd om er hvor stor vekting skal du ha mellom aksjer og renter.
Og det handler om hvor lang tid frem trenger du pengene, og hvor store avkastningskrav har du på porteføljen din. Og så handler det litt om hvor nervøs blir du av disse svingningene på aksjebiten. Og så kan de finne på å dele denne aksjeandelen din inn i ulike regioner og ulike sektorer. Normalt så velger man bare ulike regioner, slik at du ikke skal ha alle egen gjenkur, altså ikke alle investeringene dine i Norge.
men gjerne litt i utlandet også. For hvis det går dårlig i Norge, så har du flere ben å stå på. Og det er litt sånn som når vi handler i matbutikken. Hadde vi bare handlet med melk og brød, så hadde det blitt veldig kjedelig med melk og brød til 3-4 måltider om dagen. Vi gjerne diversifiserer med grønnsaker for at det skal være litt sundere. Vi gjerne differensierer med litt sauce for å lage litt smak på dette og gjøre det interessant.
Så du kan liksom si at middagstalerken din er litt sånn som du kan dele inn sparingen din nå, at du deler inn i ulike kaker, ulike regioner og ulike sektorer. Så kan du ha litt krydder, litt sånn morsomt. Kanskje det er en dessert, ikke sant? Sånn blir det også med porteføljen din, at du har noen krydder som du synes er spesielt morsomt å følge med på. Du vet at det vil ikke gjøre de store utslagene totalt sett, men det vil gi deg en mer avkastning.
Så hvis jeg har en portefølje, teoretisk sett, som er 100% globale indeksbånd, er det en dårlig idé fordi det er disse syv dominerende selskapene du snakker om, eller er det andre grunner til at jeg bør ha med noe annet?
Hvis jeg ikke synes det er spennende, hvis jeg ikke er glad i krydder. Ja. Indexfondet behøver ikke være kjedelig. Altså, det behøver ikke heller være det. Og der må vi gå et par steg tilbake, for hva var opprinnelig indexfond? Indexfond fulgte normalt den Morgan Stanley's World Index, og denne verdensindeksen, som vi kaller den på norsk. Og 66 prosent av den indeksen består av selskaper på den amerikanske børsen. Så
Så da får du veldig stor andel i USA, og så veldig lite i andre regioner. Du får da spesielt veldig lite i emerging markets, altså vekstmarkeder, sånn som for eksempel ulike land i Asia eller Latinamerika og så videre. Det får du nesten ikke med i dette indexfondet ditt.
Så derfor, hvis du ønsker å være spredd over hele verden, så var det mange som begynte å snakke om at ja, men indexfond kan være mer enn bare denne verdensindeksen. En del rekke indexfond har også med seg Asia og vekstmarkeder i porteføljene sine, så da må du lett og slett gå inn og lese. Hvis du skal gå inn og kjøpe et globalt indexfond, eller global fond,
investerer de i hele verden eller bare følger de verdensindeksen og liksom har 66% i USA som du kanskje ikke vil Hvis noen har hørt på nå og tenker ok, nå skal jeg starte på børsen hva skal de gjøre?
Første du gjør er å passe på at du har riktig handsplattform som passer for deg å bruke og følge med på. Hva betyr det? Banken min? Ja, ikke sant? Banken din. Hvis du er i de store bankene, sånn som DNB, Nordea, Sparebanken igjen og så videre, så har de egne handsplattformer. Så da kan du velge deg en av de, eller så kan du kanskje like noen av de andre som for eksempel er Nordnet eller Pareto som har andre handelsplattformer.
På disse handelsplattformene kan du handle aksjer. Det må du ha. Men så kan du velge hva slags kontotype du skal ha, og da er det ofte lurt å velge aksjesparekonto, som er det mest vanlige å ha. Det gjør at du får utsatt skatt på gevinstutbytte,
og skattemeldingen er mye enklere. Det er bare gull med skattemeldingen. Da er bankene pliktig til å føre opp alt for deg, mens hvis du har det utenfor en aksjesparekonto, så må du føre opp selv. Ulemp med det er at du ikke får handlet aksj i USA, men hvis du er nybegynner, så begynner du i Norge å investere, og da er aksjesparekonto mer enn bra nok. Og der kan du også ha aksjefondene dine. Så ja, du velger deg først en bank eller meggler som du ønsker å handle gjennom. Du oppretter en aksjesparekonto,
Og så setter du deg opp på mailing-liste på mota ukesporteføljen deres. Altså gode tips til hvilke aksjer som de mener er attraktive å være investert i nå på kort sikt. Og da snakker vi liksom om noen uker og måneder ofte, ikke ti år. For når du er i enkeltaksjer så må du også tenke uker og måneder og ikke ti år. Men du skal være investert i aksjemarkedet i ti år, men ikke nødvendigvis den samme aksjen hele tiden. Og når du har gjort det, så må du faktisk overbevare
åpne mailboksen din når du får meldinger og snakke rundt med andre mennesker. Og så er det litt sånn ekstra tips det er hvis du er veldig opptatt av å følge med fra dag til dag så kan du jo se på CNBC før de stenger børsen i USA om kvelden. Kvarter før de stenger og et kvarter etterpå da får du oppsummering av hvordan USA gikk da vet du sånn noenlunde hvor Oslo Børs starter dagen etter.
Og så, ja, lese E24, DN og Finansavisen, synes jeg er gode nyhetskilder for hva som skjer. Men ellers har også børsen en egen plattform som heter newsweb.no, hvor alle børsmeldingene fra selskapene kommer. Og de skal være saklige og tydelige, så hvis du leser en sånn overtolkning i avisene, så kan du egentlig gå inn på newsweb, og så leser du den opprinnelige meldingen fra selskapet, og så ser du at, ok, det var litt mer nøkternt enn det som kom frem i mediaen.
Og så må du passe på å rebalansere. Det betyr at hvis du har en portefølje med ti aksjer, og den ene aksjen har doblet seg, så betyr det at du har plutselig uforholdsmessig mye i den aksjen i forhold til de øvrige aksjene. Og da er det lurt å sikre gevinst, og da tar du egentlig gevinsten din og deler opp i mindre biter på de andre aksjene, slik at porteføljen din er tilbake i balanse, altså at du rebalanserer. Og så må du ha en aksjestrategi. Når skal du ut av aksjene?
Og så høres dette fryktelig ut, men jeg tror at med en gang du kommer i gang, så er det så enkelt og det er så greit, og jeg tror du vil synes det er superinteressant. Og ikke minst hvis du gjør dette sammen med noen venner, diskuterer litt, lager deres egen aksjegruppe og møtes en gang i måneden og presenterer et case hver dag og sånt, det tror jeg er kjempelurt. Og involver ungdommer hjemme hvis du har det.
Du kan opprette aksjesparekontor på barna dine hvis du er voksen, og så kan du la dem få ta en titt en gang iblant og se hvordan det går, og være med på prosessen med å velge.
Gode tips. Jeg har to seriespørsmål før du får gå. Det første er en som har investert en god stund uten å vite hva hun driver med. Hun har en del i et aksjesparekonto og en del i en fondskonto utenfor. Så har hun hørt at den bør hun selge og heller kjøpe mer i aksjesparekontoen. Hva? Du får komme med fasiten. Og da sier han, o, her må man holde tunga rett i munnen. For den sparingen du har på det aksjefondet eller utenfor aksjesparekontoen
hvis du selger det bare for å investere i akkurat det samme i aksjesparekontoen, så er det slik at du realiserer den avkastningen din. Altså du selger med gevinst, kanskje, og da må du skatte av det med en gang. Da har du mindre penger å være investert i markedet. Jeg ville heller bare fortsatt å være investert i det fondet, hvis det er et fond du likevel skulle vært investert i.
Og så får du heller ta nye penger og investere i aksjesparekontoen. For dessverre er det for sent å overføre uten at det har noe å si skattemessig. Man hadde en sånn vindu for en par til fire år siden. Det er forbi. Så nå må du egentlig vurdere, skal jeg eie penger i det fondet fortsatt? Og hvis svaret er nei, så er det jo å selge, og så kan du putte de pengene inn i aksjesparekontoen. Men ikke hvis du mener at du skal fortsette å være det. Det tror jeg er et dårlig råd. Takk.
Og så er det en annen som har bestemt at nå vil jeg ikke ha noen aksjer som har noe med Israel å gjøre. Hvordan går jeg frem overfor fondsforvalterne? Og det er en harnøtt. Da har du helt sikkert en som ikke har noe med Israel å gjøre. Det skal jo mye til. For Israel, der har du jo alt fra McDonalds til Starbucks til Ikea. Jeg vil tro du har de fleste selskaper som opererer der.
Da må du jo, hvis du er et fond da, så må du jo gå inn og sjekke fondslisten, om du ser selskaper som du vet opererer der, og du mener at det ikke er riktig. Vi hadde jo tilsvarende problematikk når det kom til Russland,
da de invaderte Ukraina, så var det jo mange som ønsket å ikke være investert i selskapet som opererte der. Og du må huske på at selskapene også bruker litt tid med å gjøre denne vurderingen. Er det riktig å trekke seg ut av landet eller ikke? Er det riktig av oss å faktisk gjøre det? Tenk på alle de menneskene som mister arbeidsplassene sine. Det er mange konsekvenser av det, og det tar også lang tid å avvikle et selskap i et land som
Det er ikke bare å legge ned. Så er det et godt samfunnsansvar, så det er godt å ha med seg når man tenker på å gjøre disse vurderingene. Men gå inn på fondet ditt. Der får du opp noe som heter nøkkelinformasjon. Det visste du at du fikk også når du kjøpte fondet. Men der står det en liste over selskapet de er investert i, ulike regioner, hvor stor andel er i de ulike selskapene, og hvordan forvalteren tenker om fondet.
Takk for det, Kristin. Nå lurer jeg bare på, hvis noen har hørt på her og tenker, AksjeNorge, her fikk jeg god informasjon. Hvordan kan jeg lære mer fra dere? Du sa dere arrangerte aksjekvelder og... Ja, vi arrangerte litt aksjekvelder og webinarer innimellom.
Hvor finner jeg info om dette? På aksjenorke.no, og der er det også en egen e-læring for de som er skikkelig nybegynnere. Og så er det litt spennende nå, for akkurat nå holder vi på med et prosjekt hvor vi også lager vår egen aksjesparekalkulator, sånn at du kan legge inn to ulike strategier på hvordan du ønsker å spare og investere.
og den håper vi at det blir en slags julegave til folket, sponset av Finansmarkedsfondet. Men det er en av de tingene vi jobber med. Så gå inn på nettsidene våre, der finner du masse informasjon. Vi gir ikke personlig råd, men vi kan dele mye kunnskap.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!