75: Hvordan jeg ble millionær på børsen og renters rente

Lyreko Hallo, velkommen til Pengesnakk podcast og denne andre episoden i 2021. Jeg heter Lise Wermelik Kristoffersen, og i dag skal jeg snakke om hvordan jeg ble millionær på børsen. For nå, nettopp nå, så nådde jeg en mileperl. Skal ikke ha noe stor feiring av det, kunne faktisk gått glipp av det. Hadde det ikke vært for en melding jeg fikk på Instagram. Shit, snart millionær. Den meldingen fikk jeg av venninna mi, Ingeborg, etter en spørsmålsrunde for noen uker siden. Jeg elsker jo å ha spørsmålsrunder. Tidligere hadde vi det her i podcasten, at dere sendte e-poster, og så svarte jeg på det. Nå kjører jeg det heller på Instagram. Dere spør om smått og stor, og jeg svarer. I desember var det en som spurte, hvor mye har du egentlig i fond? Så jeg gikk inn og sjekket tallene. Jeg har noe i nettbanken min, noe i en app, noe på en annen nettside. Og til sammen så ble det 922.800 kroner. Så derfor fikk jeg den meldingen. Nå har jeg satt inn litt mer, de har vokst litt mer, og når jeg også legger til aksjeinvesteringen min, som per i dag er 19.000 kroner, så er jeg over en million. Det er mye penger. Hvordan har jeg en million kroner i investeringer? Liksom hvordan skjedde det? Jeg synes jo fortsatt at jeg er ganske i startgropen med investeringer, men jeg skal gå igjennom i dag hvordan jeg gikk fra å være en jente som ikke har peilt på aksjer, og det er jeg på mange måter fortsatt. Det jeg var redd for å investere i aksjemarkedet, det er jeg ikke lenger. Og nå har jeg jo tjent flere hundre tusen kroner på børsen. Så for å starte med det først, hvorfor investerer jeg? Jeg investerer for å få pengene mine til å vokse. Hvis du har penger på sparekonto, så har de en rente nå som er lavere enn inflasjonen. Inflasjonen er jo det at ting blir dyrere og dyrere for hvert år. Og inflasjonsmålet er 2%, tror jeg. Så ting blir ca. 2% dyrere hvert år. Så om du har pengene på sparekonto med 1% rente, så ser det jo ut som pengene dine vokser. Hver hundrelapp har blitt 101 neste år. Men det som kostet 100 kroner i fjor, koster kanskje 102 kroner neste år. Så da har ikke pengene dine vokst, selv om det ser ut som at 101 kroner er mer enn 100. Og det er det jo, 101 er mer enn 100. Men de har tapt seg i kjøpekraft. Du har ikke lenger råd til det du hadde råd til da du startet å spare. Derfor investerer jeg heller i aksjemarkedet. Også fordi jeg har som mål å bli økonomisk uavhengig. Det vil si at jeg etter hvert kan leve på avkastningen av investeringene mine. Altså at jeg ikke trenger noe lønn lenger. At jeg skal leve på den avkastningen investeringene mine gir. Så da må jeg jo sørge for å ha noen investeringer som gir avkastning. Så derfor investerer jeg. Min investeringsstrategi er kanskje verdens enkleste, så enkelt at det nesten ikke kan kalles en strategi. Jeg setter pengene mine i brede globale fond, indexfond. Ikke ta det som en anbefaling fra meg, men etter timesvis med googling i 2015 da jeg startet, hender jeg leser om det her og der fra ulike eksperter fortsatt. Globale indexfond er både billigst og best ifølge veldig, veldig mange. Det er litt for kjedelig for noen, Litt for lav risiko for noen, men det er 100% aksjer i disse fondene, så det er helt klart risiko inne i bildet her. Den risikoen gjør jeg så liten som mulig ved å ha lang horisont. Hadde jeg trengt pengene mine i morgen, så hadde jeg ikke hatt dem i aksjefond. Men de kan bare stå der lenge. Jeg gjør også risikoen mindre ved å investere i disse store globale fondene. Jeg er ikke avhengig av at alt i Norge går spesielt bra, for jeg har jo også fond i Japan, USA, altså det er spredd, både geografisk, men også på bransjer. Altså jeg satser ikke alt på fiske eller alt på vindenergi. Det er spredd. Så investeringene mine er over 90 prosent, sånne globale indexfondene. Så har jeg vel 1%, kanskje 2% nå, enkeltaksjer. Og resten er crowdfunding. Det skal vi snakke om i neste uke. For deg som vil vite mer om det, da investerer du i bedrifters egenkapital i stedet for å investere i bedrifters avkastning, eller om de går bedre enn forventet. Som sagt, vi skal snakke om det neste uke. Men hva har jeg gjort med disse aksjeinvesteringene mine? Hvordan har jeg fått det til? Min aller første investering skjedde omtrent samtidig med at jeg kjøpte domene pengesnakk.no og startet å skrive om penger. Da hadde jeg googlet nettet rundt og fant ut at jeg kan ikke være så feig lenger at jeg ikke tør å investere. For følelsen inni meg sa heller at jeg ville betale ned studielånet mitt, for det føltes trygt og godt. Men jeg så flere og flere kurver og grafiske fremstillinger av studielånet hvordan aksjemarkedet ser ut, og hvordan man får pengene sine til å vokse på børsen. Så i april 2015 satte jeg inn 14162 kroner i aksjefond i nettbanken min. Jeg greier ikke helt nå å skjønne hvorfor det var det beløpet, eller om jeg satt i noe tidligere i måneden og så noe, men... Egentlig er det et fint poeng at jeg satte inn 14 162, for det må ikke være 100 000. Det må ikke være 15 000 en gang. Det må ikke være 1000. Det kan være 132 kroner du sparte ved å kjøpe buksa du ønsket deg på januar, salg i scenen for før jul. Små beløp i aksjefond blir mye til slutt. For eksempel 1 million etter fem og et halvt år. Så jeg kan jo så klart ikke love deg den avkastningen jeg har hatt. Jeg forteller bare om hva jeg har gjort fra 2015 til 2020, starten av 2021. Ikke hva som kommer til å skje de neste fem årene. Det har jeg ingen forutsetninger for å si noe om. Den største grunnen til at jeg nå har en million investert, det er at siden den dagen i 2015, så har jeg investert penger hver eneste måned. Uten unntak hver eneste måned. I 2019 var jeg veldig usikker på inntekten min. Da sluttet jeg fast jobb og begynte å ha pengesnakk som jobb. Jeg lurte på om jeg kom til å tjene nok på det. Noen måneder tjente jeg nesten ikke penger, men jeg puttet fortsatt 400 kroner i måneden inn i fond. For å holde på fremdriften. For noen år tilbake i 2017, da sparte jeg til noe utbygging før vi flyttet, da hadde jeg 450 kroner fast trekk til fond hver måned. For det må ikke være så mye. Så klart er det bra om det også er enkelte måneder eller alle måneder at du investerer mye, men at det er noe hver måned vil jeg trekke fram som viktig. Da har vi verdien av småpenger å gjøre. Hvis det faste trekket mitt er 450 kroner da, så tenker ikke jeg at det å sette inn en ekstra 200-lapp på en fredag er lite. Det er mer på å senke lista over hva du synes er vits å sette inn. De fleste fond, i hvert fall de jeg har vært borti, har en nedre grense på 100 eller 300 kroner. Du kan altså ikke sette inn 14 kroner eller 80 kroner, det må være 100 eller 200 eller 300 kroner. Eller det kan være et ujevnt tall, bare det er over 100 eller over 300. Det ser du på fondene når du skal velge hvilket du skal kjøpe, så ser du om de har noen sånn minimumsbeløp. Og for at alle de beløpene jeg har satt inn skulle bli en million til sammen, ja, la meg ta det først da. Jeg har ikke satt inn en million kroner. Det er en million det har vokst til. Så jeg har satt inn mindre enn det, fordi en del av det er avkastning. Men den avkastningen har jo også blitt større fordi jeg stadig har satt inn mer. Jeg har et regnstykke over hva som er satt inn og hva som er gevinst for deg til å lure på det. Og så er det jo også gevinst på papiret. For jeg har jo ikke tatt ut denne millionen nå. Så det som ser ut som en million i dag, det kan være 200 000 i morgen. Eller 1,1. Akkurat nå er det en million. Så hvis du har lyst å få til det samme og bli millionær på børsen, så ville mitt råd vært å aldri hoppe over en måned. Nå hører jeg dere si sånn, ja, men det har vel ikke noe å si om jeg sparer eller investerer 1000 kroner i en måned, og så ingenting på et par måneder, enn om det er fast 250 kroner i måneden. Men det mener jeg faktisk. Fordi har du det faste trekket, holder kursen automatisk uten at du trenger å tenke på det, samtidig som du ikke lager det til en terskel, at det er sånn, å, jeg må begynne å spare i fond igjen. For det, sånne ting, det er lett å utsette. Jeg skal begynne å trene igjen. Jeg skal slutte å spise godteri. Jeg skal bli flinkere til et eller annet. Men å få startet opp med aksjefond igjen. Altså hvis du aldri har sluttet, så er det ikke noe å starte med igjen. Så ha et lite fast trekk, også i perioder med mindre overskudd, hvis du er opptatt av å få deg en formue på børsen da. Det er ikke for alle. Eller altså, det er for alle. Det er for alle. Du kan investere i dag, men det er ikke sånn at du må hvis du ikke vil, hvis det ikke interesserer deg, hvis du ikke tør, hvis du ikke har det overskuddet. Du må ikke. Jeg har lagt ut et blogginnlegg om dette i dag, og der ser du hvert år hvor mye jeg har spart hvert år de siste seks årene. og også da hvor mye som er investert og hvor mye som er avkastning, hvis du er interessert i det. Så kan du gå inn på pengesnakk.no-blogg. Det store målet mitt om å ha nok investert til å leve av det, det blir ikke nådd om jeg skal bruke fem år på hver million. Men det skal jeg heller ikke. I år så planlegger jeg å tjene en del penger. Jeg snakket om det litt sist da. Jeg håper det blir mulig å holde foredraget igjen. Jeg har allerede bukket tre stykker. Det å reise og snakke med dere er noe av det jeg liker aller best ved denne jobben, og det fikk jeg gjort veldig lite av i 2020. Så det planlegger jeg å tjene mer på i år enn i fjor, men vi vet jo enda ikke hvordan det ender, så klart. Og så er det det med bøkene som jeg ga ut i fjor. Den ene skrev jeg i 2019, den andre i fjor. Pengene for det salget får jeg i år, så de utbetalingene skal jeg investere i. Så er det også sånn at jeg har noen faste jobber nå. Jeg har faste oppdrag for ekstra, blant annet dagligvarekjeden. Ingen sånne faste utbetalinger hadde jeg i fjor. Så økonomien min, både privat og firmaøkonomien, begynner å bli litt mer til å stole på. Det er ikke så bingo som det var i 2019 i hvert fall. Så jeg skal investere mer i år enn i fjor, er planen. Og så satte jeg oppe i fjor en veldig løs plan for å fortsatt kunne nå det målet mitt om å kunne pensjonere meg når jeg er 40, hvis jeg vil. I hvert fall ha alle muligheter og full frihet. Hvis det er noen nye lyttere her, så kan jeg forklare litt om det med økonomisk uavhengighet. Målet mitt, det økonomiske målet, det er å ha så mye penger investert at jeg kan leve på avkastningen de investerte pengene gir. Så hvis det er sånn at jeg har 5 millioner på børsen, eller 4 millioner, og de gir en avkastning på i snitt, man tenker at de i snitt over veldig mange år gir 6% kanskje, 5-6%, og da kan man ta ut 4% av de, uten at fondene noen gang taper seg i verdi. Det blir i hvert fall aldri tomt hvis man kun tar av avkastningen, og ikke av de faktiske millionene. Man tar kun avkastningen. Hvis jeg skulle faktisk slutte å tjene penger, så måtte jeg ha regnet på det på nytt. Mitt regnstykke tilsier at jeg må ha 3.750.000 kroner investert. Det satte jeg opp i 2015, og ting har jo endret seg på fem år. Nå bor vi i et dyrt hus som er belånt. Jeg har to barn. Vi har et høyere forbruk. Det handler allermest om opppussing. Men fortsatt, vi har mer igjen å pusse opp. Poenget er at jeg nok må ha mer enn de 3.750.000. Jeg skal snart regne på dette igjen. Samtidig så ser jeg jo at selv om det er gøy med disse regnstykkene og vite hvordan jeg ligger an i løpet og sånn, så ser jeg det at jeg kommer nok ikke til å ville slutte å jobbe og tjene penger. Nå har jeg laget min egen fleksible jobb og er veldig fornøyd. Men likevel så vil jeg nå det målet. Ha den friheten om enda flere muligheter i livet og at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil. Så da må den ene millionen jeg har investert bli fire ganger så stor på syv år. Litt over seks år, for snart er jeg 34. Som sagt så la jeg en mulig plan for det i fjor, en veldig løs plan, som bare sa at hvis jeg investerer 100 000 år, 200 000 neste år, 300 000 år etter det, 400 000... Og rettet der, 500 000 i 2024, 600 000 i 2025 og 700 000 i 2026. Og så 100 000 frem til 40-årsdagen min i mars 2027. Det ble jo høyere og høyere summer, mer og mer umulig. Så det gjelder jo å ligge litt i forkant av den planen da. Og det gjorde jeg i 2020. Mest fordi jeg gikk litt ned på hvor stor bufferen min trenger å være. Jeg hadde jo en veldig stor buffer i 2019, siden jeg var så usikker både på bedriften min og på det dyre huset mitt, at jeg ville ha en megastor buffer. Nå ser jeg at jeg trenger ikke å ha flere hundre tusen på buffer, så derfor tok jeg 100 000 kroner fra det store sikkerhetsnettet mitt og investerte dem. Så derfor investerte jeg ganske bra i fjor. Og målet mitt er jo å investere enda mer i år. Og i år vil jeg ikke ta ut mer fra bufferen, så nå må det komme fra faktiske inntekter. Denne episoden heter jo «Hvordan jeg ble millionær på børsen og renters rente». Den kunne egentlig bare hette «Hvordan jeg ble millionær på børsen», for noe av svaret på det spørsmålet er «renters rente». Så la meg prøve en forklaring på det, for det høres jo kanskje både kjedelig og rart ut. «Renters rente». Det er en helt fantastisk effekt. Det blir enklere og enklere å få investeringene til å bli en større sum med årene. Jeg kommer ikke til å trenge å investere 700 000 kroner i 2026, fordi mye av det kan, forhåpentligvis, komme av seg selv gjennom avkastning. Rentet rente betyr egentlig det man sier, at du får kjøkkenet. Ikke bare rente på innskuddet ditt, men du får også rente på rentene av innskuddet ditt. La oss tenke på dette som en sparekonto først, for det er litt enklere å forklare. Hvis du har en sparekonto med 3% rente, det finner du nok ikke i dag, men det er et eksempel jeg har satt opp her. Hvis du sparer 100 kroner, dette er år 1, du sparer 100 kroner, rente er 3%, så når året har gått, så har du 103 kroner. Det er også den hundrelappen du har satt inn, og de tre kronene du har fått i renter. Neste år setter du kanskje inn 200 kroner. Når året er omme, så har du fått rente på den hundrelappen også, så det blir til 206 kroner. Så står jo de 103 kronene fra første år der. Nå, etter andre år, så får du tre kroner i rente for den hundrelappen igjen. For nå har den jo stått der to år. Første året fikk du 3 kroner for den, og andre året får du 3 kroner for den. Men du får også 3% rente på de 3 kronene som var avkastning eller renter fra første år. Jeg håper du følger meg, for nå blir det verre. Tredje året setter du inn 300 kroner, for eksempel. Når året er omme, så har de blitt til 309 kroner. For det er jo tre kroner per 100-lapp her. 300-lapper blir ni kroner, så da er de 300 blitt til 309. Så da har du de 309 pluss de 206, pluss de 103, og så pluss 3% av de 200 for tredje år, og 3% av de 6 kronene for tredje år, og så 3% av den 100-lappen, for både andre år og tredje år, og 3% av de 3 kronene to ganger. Så du må ikke sette inn mer og mer for å få en rentesrenteeffekt. Hvis du bare satte inn de 100 kronene, så har vi første år 103, andre år 106,09, og det er dette bakkomma som er rentesrente. Tredje år vil du ha 109,272. Fjerde år har du vokst til 112,55 kroner. Så det går jo ikke kjempefort. Etter fire år har den hundrelappen fått 12 kroner i renter og 55 øre i rentesrente. Men se her. Hvis vi går tilbake til børsen. Oslobørs har de siste årene gitt i snitt 10 prosent avkastning. Det er mye høyere enn man kan regne med. Noen år har vært dårligere enn det også, men la oss si at den millionen min neste år kaster av seg 10 prosent. Når det gjelder fond, så er det jo ikke faktisk en rentesrente vi ser på. Fordi vi vet jo ikke hva renten er, og det er jo ikke sånn at vi får utbetalt en rente som da kan forente seg. Dette er jo hele tiden avkastning og svingninger. Det svinger, og jo mer du har, jo mer vokser det i verdi når du øker en prosentsats. Ok, jeg merker at det er ikke rart at dette er komplisert. Det er veldig vanskelig å forklare. Hvis vi ser på fond, det er ikke en reell rentesrente, men en rentesrenteeffekt. Når formuen har økt, og aksjene øker i prosent, så får man mer ut av en sånn prosentvis økning når investeringen er større, noe den har blitt fordi den har økt, enn om investeringen er mindre. For hvis jeg har en million, og du har 10 000, og så vokser børsen med 6%, så får jeg mye mer igjen for det, enn du som hadde mindre, og ta de 6% av. Så uten at jeg, hvis jeg ikke putter inn noe mer, og det er 10% avkastning på børsen, da vokser den millionen 100 000 kroner, uten at jeg putter inn noe mer. Og hvis jeg ikke putter inn noe mer neste år heller, men at det fortsatt er 10% økning der, så kaster en million av seg 100 000 kroner igjen. Men de 100 000 kaster også av seg 10 prosent, eller du får også 10 prosent avkastning på de 100 000 fra året før, så det er jo 10 000 til penger jeg bare får for å være investert. Så fra 1 million til 1,1 millioner til 1,210 000 kroner, Hvis det samme skjer året etter, fortsatt en eventyrlig avkastning på 10%, dette er jo regne eksempler, 1.331.000, fordi da er det ikke bare millionen og de 200.000, men også de 10.000 som kaster av seg. Som sagt, så kan jeg jo ikke regne med en så eventyrlig avkastning som 10% i snitt. Verdiene mine kan være nede i 300.000 i morgen, så det er ikke sånn at jeg sier at dette er risikofrie penger, Men de kan jo også svinge opp. Det kan være opp i 1.300.000 allerede om en uke. Alt kan skje på børsen, men hvis man ser historisk, så ser man at børsene går oppover over tid. Men med store svingninger. Så det må man tåle hvis man vil investere på børsen. Og det blir jo ikke noe lettere å tåle selv om man har drevet med det lenge. Hvis du tenker fra starten når jeg hadde de 14 000 kroner investert, de kan maks gå ned 14 000. Og skulle de gjort det, det vil jo si at nesten hele verden hadde gått konkurs. Men har jeg 14 000 på børs, så kan jeg tape 14 000. Nå med 1 million investert, så kan jeg jo tape 1 million. Så å lære seg å ha is i magen med de små summene, og ikke selge når børsen stuper, det er jo fortsatt like viktig, eller faktisk viktigere. Jeg kunne jo ha omdisponert formuen. Oi, det høres veldig... Hva heter det? Det høres som jeg er veldig rik ut nå når jeg sier at jeg kunne ha omdisponert formuen. Det jeg skulle si innledningsvis var at jeg kunne jo ha tatt pengene mine fra fond ut og betalt ned boliglånet. Og så hadde denne episoden hett «Slik har jeg null kroner investert». Eller jeg kunne ha lånt opp mer på huset, eller tatt ut mer fra bufferkonto og sagt at denne episoden heter «Slik har jeg to millioner i fond». Så det er jo litt, at det akkurat er en million nå er litt tilfeldig. Det er jo ikke sånn at det er all... Alle pengene jeg har, og jeg har jo fortsatt lån, så jeg har jo ikke en enorm formue hvis jeg trekker fra lånet mitt, men jeg har akkurat en million i fond akkurat nå, så derfor vil jeg snakke om det. Jeg ante ikke at jeg kom til å være her, altså med en million investert på børsen, da jeg startet å investere i 2015. Og det betyr jo da at mange flere kan og kunne ha gjort det samme. Hvis jeg var meg for 10 år siden, eller 15 år siden, og hadde, hva skulle jeg fortalt meg selv da? Det har jeg tenkt på, hva jeg angrer på når jeg vokste opp. Jeg var jo veldig sparsom, jeg begynte tidlig å spare til hus, veldig opptatt av å betale ned på gjelda mi, veldig lite risikovillig, og det tok veldig lang tid før jeg skjønte at børsinvesteringer var for meg, at det i det hele tatt var mulig for meg. Så hvis jeg skulle sagt noe til meg, unge meg, så ville jeg sagt, ikke vent fem eller ti år med å starte nå. Prøv å tjuvstart litt. Putt inn en hundrelapp eller 400 kroner i måneden, og så lærer du mens du går. Les litt rundt omkring om det. Snakk med folk. Kanskje du kjenner noen som investerer allerede. Kanskje banken din kan lære deg noe, eller at de har gode nettsider hvor du får se. og finne ut hvilken risiko du er komfortabel med. Det er jo ikke så farlig å ta høyere risiko med små beløp, tenker jeg da, så går det an å teste litt. Men skal du investere jevnt og trutt og lage en form ut av det, så må du ha tenkt godt igjen om hvilken risiko du er komfortabel med. Ikke la følelser og tankene om å bli fort rik gjøre at du tar for stor risiko, og så angre etterpå. Man hører jo alltid sånne historier om folk som har blitt veldig rike på kryptovaluta eller andre typer valutainvesteringer for den del. Jeg er ikke komfortabel med å investere i sånne ting. Jeg kan ikke nok om det, og jeg føler at usikkerheten og risikoen er for stor. Så jeg holder meg til fonden. Og så har jeg en aksje jeg har litt tro på. Men jeg bruker ikke tiden min på å leite etter flere aksjer eller helt andre typer investeringer som lover meg at jeg blir raskt rik. Fokuset mitt er heller på å finne mer og mer penger å putte inn i de investeringene jeg allerede har. På å få dette frihetsfondet mitt til å vokse. Både ved at jeg putter penger inn hver eneste måned, Noen måneder er det 30 000, og andre måneder er det 450 kroner. Men aldri en måned uten at jeg investerer. Tilbake til hva jeg ville fortalt meg selv. Prøv deg fram med små summer. Bare start. Det er det viktigste. Ikke gjør så mye research at du er helt ekspert før du tør å satse 400 kroner. Lær mens du går, og vit det viktigste. Ikke selg aksjefondene dine når børsen raser. Den har alltid gått opp igjen. Så hvis det kommer et stort krakk nå, hva vil jeg ha gjort? Ingenting. Kanskje vil jeg ha prøvd å finne flere midler så jeg kunne putte inn enda mer penger. For når kursene er lave, så får jeg flere fondsandeler for pengene mine. Så for oss som er i startgropa av investering, så er det egentlig bra når børsen går ned. Og det er litt vanskelig å forstå, det er litt vanskelig å føle. Det er jo gøy å se at pengene blir Mer og mer. At det er grønne tall i stedet for rød. Og at den tusennappen du satte inn har blitt til 1200 kroner. Det er jo veldig artig å se på. Mye gøyere enn at den tusennappen har blitt til 800. Eller at de 10 000 har blitt til 8000. Men egentlig, for oss som driver og putter inn, så er det jo bedre at børsen ikke skyter i været. At den holder seg på sånn greit nivå. Kanskje til og med går litt nedover. Fordi... Neste måned når du skal investere, hvis du investerer den samme tusenlappen, eller de samme ti tusen, så får du mer fond for pengene, eller du kan betale bare åtte tusen og få like mye som det du betalte ti tusen for forrige måned. Disse svingningene aner vi jo ikke når skal komme, hvordan de kommer, eller hvor lenge de varer. Så det er også en bra fordel med å investere litt hver eneste måned, så blir det ikke en timing av markedet. Da får du med deg både oppturer og nedturer, betaler noen ganger sikkert litt dyrt, og andre ganger sikkert litt billig. Du bare er med på hele utviklingen. Hva mer ville jeg visst før jeg startet? Kanskje enda mer om hvordan investeringene etter hvert vokser av seg selv. Eller, jeg visste at det skjedde, det var det som fikk meg til å hive meg på. Den følelsen av at jeg tappte jo penger ved å ikke være med. At renter og renter er en så fantastisk kraft. Hvis du googler rentesrente, eller går inn på pengesnakk.no-blogg, så har jeg en graf der som viser hvordan rentesrente nesten ikke har noe å si i starten. Det var de små tallene bak komma som jeg hadde i eksempelet. Men når tida går, så er dette en eksponensiell vekst. Vanskelig ord, eksponensiell. Men du ser det så tydelig på kurven, så det er for jeg ber deg gå inn på internett og se. Det betyr at du blir rikere og rikere når tida går. Tiden er din beste venn når det gjelder kjedelige investeringer som de jeg driver med. Jeg synes ikke det er kjedelig, men i hvert fall ikke når jeg ser hvordan veksten bare skyter fart etter hvert. Det ble høye tall her i dag. Noen ganger sitter jeg og prater om småsummer og hvordan det er det som blir til mye, og det er egentlig det dette handler om også. Men en million på kursen er i hvert fall ut fra min ... Det er mye. Det er høye tall. For å observere. Jeg investerer hver eneste måned, og nå jobber rentesrenteeffekten sammen med meg om å øke verdien på sparepengene mine. Det var mye enklere enn jeg trodde før jeg startet. Igjen, jeg har vært heldig med hvilke år jeg har investert. Jeg kan ikke si til deg «gjør det samme», og kanskje det er du som om fem år har en million investert. Eller det kan jeg si. Kanskje er det du som om fem år har en million investert, om du starter nå. Takk for i dag. Hvis du liker å høre på Pengesnakk podcast, så vil jeg veldig gjerne at du legger igjen en review, eller noen sånne stjerner, slik at andre også kan finne fram til Pengesnakk. Det hadde jeg satt pris på nå som podcasten har vært borte så lenge. Det har jo vært 12-13 uker uten podcast. Så trenger jeg litt hjelp av deg til å få spredd ordet om at podcasten er tilbake. Så enten fortell det til en venn, søster eller andre som er oppsatt av penger, eller kanskje som ikke er oppsatt av penger og som burde bli det. Eller som sagt, legg igjen stjerner og anbefalinger i podcast-appen. Hvis du lurer på noe om det jeg har snakket om i dag, eller noe helt annet, så er du velkommen til å sende meg en e-post. lise at pengesnakk.no Takk skal du ha for at du hører på. Vi høres igjen neste mandag. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.