42: Pengesnakk med Hallgeir Kvadsheim

Lyreko God morgen. Ingenting er vel bedre enn å starte dagen med litt økonomiprat. Velkommen til Pengesnakk-podcast. I dag har jeg med meg en gjest, og det er selveste Halgeir Kvadseim. Velkommen. Takk skal du ha. Så hyggelig. Det er veldig hyggelig å ha deg på besøk i mitt studio. Jeg har jo tidligere vært gjest i din podcast. Ja, det stemmer. Men du Halgeir, jeg regner jo med at de fleste som hører på Pengesnakk-podcast vet hvem du er. Ja. Men man vet jo aldri. Skal ikke du starte med å fortelle litt om deg selv, og hvorfor du synes at privatøkonomi er så interessant? Hvis du synes det er spennende. Ja, det gjør jeg. Det skulle bare manglet, for det er det jeg har holdt på med nesten hele tiden jeg gikk ut av Hansøskolen i Bergen for ... Hvor mange blir det? Å, det blir vel 25 år siden eller noe sånt. Nesten. Så første jobben jeg fikk da var jo i dine penger. Og det var jo av to grunner kanskje. Jeg søkte jo etter jobbet som kombinerte skriving og økonomi, men jeg kunne forsovet å havne i kapital i finansavisen som mange av mine studiekollegaer gjorde. Men jeg hadde nok en spesiell dragning inn mot det praktiske i økonomien. Fordi jeg synes det var mer interessant å skrive om hva folk flest kunne gjøre med pengene sine enn hva kjelleggen Røkke gjorde med sine penger. Så det var jo inngangen inn i dette. Jeg har alltid vært interessert i det. Jeg begynte å investere i aksjer når jeg var 15 eller 16 år. Drog med mor mi på den lokale sparebanken på Bryne for at hun skulle skrive under på fullmakter og være der slik at jeg kunne legge en ordre og kjøpe og selge. Og senere også når jeg begynte på skolen så jobbet jeg mye og var interessert i å plassere dem på best mulig måte også når de alltid bankrent og sånn. Så det var jo interesse for meg alltid. Og litt sikkert på grunn av bakgrunnen min nå, jeg er født av to bønner på Gjeren og jeg vant med, eller liksom flasker opp med at du skal se og du skal se at avlingen blir bedre enn året før, og det går kanskje en slags abstrakt linje fra det jeg har sagt til det jeg driver på med nå. Etter det så har jeg holdt meg innenfor privatekonomisferen, ever since. Gikk over til å jobbe i Dagbladet etter dine penger, med ansvarsområde for personlig økonomi der. Etter noen år der så begynte jeg også med et TV-program, som jeg kanskje er mest kjent for, altså programleder i Lyksesfølgen. Og samtidig med det så ble jeg selvstendig næringsdrivende. Så Det er jo mange som tror, i hvert fall hørt at folk tror jeg er forbrukeøkonom, at jeg kanskje jobber gjennom bankene eller noe sånt, men jeg er 100% fri. Jeg er selvstendig, objektiv og har forskjellige oppdragsgivere som i dag da. Blant annet dine penger som jeg skriver nå for. Jeg lager en podcast, pengerådet sammen med de. Og har også oppdraget for foredrag, har adfarsekonomisk biff som er en spareapp. Og jeg jobber også med noen andre prosjekter, så det er mye jeg putter ned i konfolutten min, men felles for alle de ting jeg gjør er jo lysten og ønsket om å formidle privatekonomi og gjøre folk rett og slett mer fri. Har du et enkeltpersonsforetak, eller et AS? Jeg har et enkeltpersonsforetak, men uten at jeg skal gå for langt inn i det, så er jeg vel der at jeg ser at for meg så har det klare både for- og ulemper med begge organisasjonsformene, og det kan være at jeg endrer det til et AS om et år eller to, rett og slett. Men akkurat sånn som det har vært, så har det ikke vært noen store klare forhold til å ha med et AS. Du har jo mye innsikt i nordmenns økonomi. Du kjenner til alle reglene rundt skatt og pensjon og disse tingene. Men hvordan står det til med din personlige økonomi, Halgeir? Er du en sløser eller en sparer? Jeg er nok mest en sparerbombe. Men det er likevel et interessant spørsmål du stiller, og som jeg ofte blir spurt om av folk, Ja, typisk aviser eller i mediene, når sløste du sist? Hva sløste du på? Og det er jo et vanskelig spørsmål, og hele formuleringene mine tas normalt ikke med, fordi de vil ha et enkelt svar. Nå kan vi mer utfordre dette, fordi Lise, hva er sløsing? Hvordan definerer du det? Det er jeg interessert i. Jeg tenker slik at sløsing er unødvendig pengebruk. Så noen kan si at det er sløsing å kjøpe kaffe on the go. Men hvis det er noe du elsker å kjøpe, så synes ikke jeg det er sløsing. Det er mer sløsing å abonnere på en TV-kanal du ikke bruker, eller dra på en ferie som ble mye dyrere enn du hadde tenkt, og du egentlig ikke hadde det noe bra. Sløsing er personlig for hver og en av oss, tenker jeg. Men at det er unødvendig pengebruk, pengebruk som ikke ga deg noe, ha verdi. Det er subjektivt, ikke sant? Hva jeg definerer som sløsing kan være helt forskjellig for det du gjør. Og jeg tenker jo da at det er noen av de tingene jeg gjør som kanskje i noens øyne, hvis jeg skal trekke frem, jeg synes det er vanskelig å på en måte si hva jeg sløser penger på, for jeg gjør ikke så fryktelig mye av det, tror jeg. Men det kan være ting som restaurantbesøk. Det er mange, spesielt da jeg kommer fra Jæren, som ikke fatter begripet hvordan du kan bruke kanskje en tusenlapp eller to på en god restaurant. Det synes jeg er Kan være vel anvendt penger, alt dette er selvfølgelig opplevelsen, men jeg synes generelt, i alle fall i Oslo, så har vi fantastisk mange gode restauranter, og det gir meg mye å gå på de. Men andre synes altså det kan være sløsing. ellers har jeg jo ikke noen av de der vanlige, jeg har hatt opp å si vanlige uvanene. Jeg snuser ikke, jeg røyker ikke. Pepsi Max? Nei, ikke Pepsi Max heller. Du holder deg til julebrunosten? Ja, jeg holder meg til julebrunosten. Det er kanskje en vink, guilty pleasure. Men det går jo på en måte, det er jo litt sånn det går på bekostning, kanskje en annen type ost da. Jeg vet ikke om den er så spesielt dyr. Men Men, så alt i alt så er jeg nok en sparemannsløser. Så er det jo sånn da, at det er ikke bare jeg i vår lille husholdning, det er jo fire andre. Vi har fem stykk, og jeg tenker jo ofte at hjelpe seg er Jeg synes det er vanskelig nok, jeg, å få oversikt over egentlig hva jeg bruker på, om vi bruker unødvendig mye penger. Jeg synes i hvert fall at vi har et ganske stort, altså både meg og Konomi har en god jobb å tjene bra med penger, men samtidig så merker vi jo at vi har et stort forbruk. Det er tre ungdommer du har. Ja, to tenåringer og en på ti. Så bruker vi som familie en god del penger. Jeg tror nok at hvis du sammenligner med andre familier, så tror jeg ikke vi ligger så mye over dem, men det er nesten som en liten minibetreft. Jeg skjønner utrolig godt de som mister oversikten. Fordi det er ikke nødvendigvis sånn at de apparatene man har for å få oversikt er ikke sånn frem i dagen nødvendigvis som en skansjesko tror, selv om utviklingen nå kan føre til at en får bærer ut oversikt allerede om et år eller to eller tre. Men bare det at man er flere i en husholdning som bruker penger, og man har kanskje forskjellige kontor og forskjellige kort, så er det jo en jobb å få samlet alt sammen. Det er det. Og til min store misnøye så har jo for eksempel S-Banken, hvor jeg har brukskontoen min, de har lagt ned sin budsjett og forbruksfunksjon, så nå er det jo egentlig enda vanskeligere for meg å se hva det vi bruker mest penger på kontra andre familier. Jeg kan gjøre det, og jeg kan sette det opp via andre apper og gjøre det, men jeg synes det er synd at de kutter vekk den. De sier at de skal komme med noe annet, noe bedre, og Og hovedgrunnen, og den kan jeg forstå da, til at de kuttet ned den, også andre banker tar med i vurderingen er at Alfa få brukte den, og det synes jeg er synd, for det er en formidabel måte å få oversikt, rett og slett i nettbanken din, se hvordan pengene går ut da, i ulike forbruksgrupper. Men i familien din, er alle opptatt av privatøkonomi, eller er det du som er streng, eller har du liksom noen strategier for å lære barna dine om fornuftig pengebruk? Ja, men du vet, det er litt sånn... Jeg er vel den, jeg føler i hvert fall en viss genanse når jeg er ute blant folk, og jeg skal i alle fall ikke være den strenge eller være den der han er høygrøst, da er jeg for mine barn på hvordan de skal bruke pengene sine som jeg ser andre kan kanskje gjøre, fordi at jeg, om det er virkelig eller ikke, så føler jeg kanskje at andre folks øyne ser mer på meg enn på andre når de er ute rett for kassen, ikke sant? Så jeg tror at jeg er nok mer bevisst på dette også for mine barn og vi har jo for eksempel tar bruk av sånn som Gimi, som er en egen liten app, en svensk egen app, som gir barna kanskje et litt mer sånn incitament til å gjøre ting for å få lommepenger. Ja, det er den lommepengeappen. Det er lommepengeappen, rett og slett. Jeg tror Sparbankene også har en sånn egen. Dette var, jeg tror det var en svensk fotballspiller som lanserte, for han så det at ungerne på en måte brydde seg ikke om nesten ikke om hvor mye lommepenger de fikk, og i hvert fall ikke om de kunne booste. Det er ved å gjøre mer, og det kan du via for eksempel en sånn type app. Så den har vi jo brukt litt for på den måten at de kan for eksempel foreslå egne ting som de kan tjene penger på. Så det er jo en måte jeg gjør de kanskje litt mer bevisst på pengebruk. Også du vet jo, økonomi og miljø går litt hand i hand på Hos mange familier, og det prøver vi også å få til, mange av de tingene du sparer mest på er jo også ganske miljøvennlige. At vi prøver å ta mer tog enn fly, at vi prøver å bruke bilen i mindre grad, og generelt leve litt mer miljøvennlig. Mindre kjøtt, det er også ting da, som ikke nødvendigvis i økonomien er det viktigste, men som er en indirekte effekt av det. Så er det noe med det at penger er så abstrakt, og det blir jo bare mer abstrakt enn noe som ikke er myntler og sedler. Nå har jeg bare en treåring, så han er jo liten. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg kan sørge for at han ikke blir, for noen barn blir kanskje det motsatt av foreldrene sine, at han blir en skikkelig sløser. Nå på lørdag, så han har skjønt at det er noe som heter lørdagsgodt. Når han våkner på lørdag, så vil han ha det med en gang. Det var ikke mye, det var en sånn eventyr-sjokolade. Så foreslo jeg for ham at Vi deler den i to, og så sparer vi halvparten til ettermiddag. Og det gikk han med på, og syntes var litt spennende, og på kvelden da han tok den fram, så var han litt sånn stolt. Jeg sparte denne. Så tenkte jeg, det handler jo ikke om å spare penger, men det å få inn det begrepet spare, og gjøre det til noe positivt, det tenker jeg kan være... Lurt ting da. Det er riktig. Men er det sånn, Hager, at du kan gå på fest eller et arrangement uten at noen skal begynne å snakke med deg om økonomien sin? Nei, det kan jeg vel ikke. Det har nesten ikke skjedd. Med mindre selvfølgelig. Blant venner, da vet jeg jo. Da har vi snakket om dette kanskje før. Vi er ikke så interessert i jobb når vi er ute og treffer andre nødvendigvis. Men hvis jeg av en eller annen grunn er på plass hvor jeg ikke kjenner folk, så er det veldig nærliggende for dem å begynne å snakke om Først kanskje om alle de de har sett i luksusfeltene, og hvordan de får tak i de folka, hvordan det er mulig å ta opp så mye gjeld, og om det er individets eller samfunnets ansvar, og så videre. Men den kommer også ofte inn på sin egen økonomi, og hva som er lurt, og spesielt for den aldersgruppen jeg er i, så toucher den ofte inn på langsiktig pensjonssparing og den type ting, så Jeg har det veldig gøy på fest. Og jeg sier jo av og til de års at nå har jeg fri. Nå må jeg få lov til å snakke om fotballag og stand-up comedy eller Netflix-serier og andre ting. Det går sånn egentlig greit. Men jeg tenker jo at det er positivt at nordmenn er interessert i sin egen økonomi, men det er jo mange som ikke er det også. Eller tenker du at nordmenn i urovekkende liten grad er opptatt av at ting kan gå galt, rentene kan bli høyere, man kan miste jobben. Det er mange som lever måned til måned. Ja. De gjør det, og undersøkelser blant annet DNB har kjørt en større enn det de har sett på forskjellige og likheter over landegrense. Det viser seg det at nordmenn i mye mindre grad er opptatt av langsiktig økonomisk planlegging, stikker her budgetering. enn for eksempel portugisere og polakker, som vel var to av de nasjonalitetene som hadde ganske god skår på akkurat de kriteriene. Der skåret nordmenn lavt. Og jeg tror litt av det er Fordi at vi har for det første så har vi jo hatt en god økonomisk vekst i mange år i Norge. De fleste har en jobb å gå til, lav arbeidsledighet, god jobbsikkerhet. Har du først fått en jobb så er det vanskelig å bli sparket fra den. Og en forholdsvis høy disponibel inntekt som målgjørelsen. i hvert fall hvis du ser på makronivå i både Portugal og Polen. Så det er jo nødt til å planlegge bedre for en regnvannsdag i de to landene. Men vi kan jo ikke bli for slappe heller. Ingen i min generasjon har jo opplevd noe ordentlig økonomisk nedgang, og vi tror jo at det å gå inn i boligmarkedet for eksempel er en evig oppadgående, det kan ikke gå galt. Nei, det er fullstendig risikofritt. Det hører jeg fra veldig mange som ikke fatter begripet hvorfor de ikke har satt mer penger i boligmarkedet. De synes at det er mye mindre risikabelt å sette for eksempel kjøp av en utleieleilighet til 2-4 millioner, og belåner den opp til pipa nesten, enn det er å kjøpe et aksjefond til 100 000. Det er skummelt. Det er det siste som er skummelt, å ha en høy belåning på en utleiebolig i et boligmarked som for eksempel Oslo. Men hvis du trekker historien langt tilbake, så Kan du bli skremt av hvor lang tid når det først har blitt nedgangstid, hvor lang tid markedene har brukt på å hente seg opp, i alle fall når det gjelder fast eiendom. Nå er det sikkert ikke mulig å trekke og tenke at det vil gjenta seg, men du har noen strekscenarier fra begynnelsen av 1900-tallet, fordi at Norges Bank har kjørt statistikk på det helt tilbake fra 1800-tallet, på at det har funnet flerfoldige tider hvis du da gjorde en investering eller kjøpte deg fast eiendom rundt 1900-tallet at det tok enormt mange tider før den var i vater igjen kan du si, da du tjente igjen pengene du hadde brukt på dette Selvfølgelig, her ligger det jo to verdenskriger og masse lendighet innimellom. Men likevel skal jeg ikke gå ut ifra at for eksempel fast eiendom er fullstendig risikofritt. Tenker du at penger kan gjøre folk lykkelig? Jeg tenker i hvert fall at for lite penger kan gjøre folk veldig ulykkelig. For det ser jeg jo bevisst på hele tiden. Altså vi har jo lyksesfølgen bak oss 20 sesonger. Vi har hjulpet to-tre hundre stykk. 20 sesonger har du vært? 20 sesonger, ja. Vi har holdt på siden første opptak var vel på høstparten 2007. Programmet begynte å gå i våren 2008 og har gått hvert halvår da. Frem til nå. Og vi fortsetter, og vi møter jo enkeltpersoner, familier, som som har for lite på bunnlinja i hvert fall. Og så kan du si at det er mange av de som har god brutteunntekt, kanskje mye bedre enn andre som faktisk får det til å gå rundt. Men på grunn av dårlige valg, ikke sant, for mye for eksempel forbruksgjeld, eller at de var uheldige med et boligkjøp, så har de en press av likviditet og De har for lite hver måned, og det gjør de ulykkelige. Det får flere utslag. Noen sliter jo med det vi kan kalle depresjon, klinisk depresjon. Andre klager at de har vondt i ryggen, de har vondt i hodet, de har nakkesmerter. for mye på dette, og hvis vi klarer å løse deres problem og komme tilbake en måned eller to etterpå, det som da overrasker de kanskje mest, altså, bortsett fra at de ser at det går an å leve for halvparten av pengene på matbudsjettet, er at disse plagene er faktisk forsvant. Hva skjedde der? De skjønner ingenting. Men det er sannsynligvis fordi at mye av dette er knyttet til stress og ubehag som setter seg i hodet, som setter seg i nakken og setter seg i ryggen. Det er det jeg tenker også, når økonomi og penger kan ha den sterke kraften på negativ side, det kan skape så mye elendighet for folk, så må de jo også ha muligheten til at hvis man har en god økonomi og kontroll på økonomien, at det faktisk er en lykkefaktor. Det er en helt klart lykkefaktor. Så er det jo, den er ikke tøvet, men den er jo Hva skal du si? Jeg vil kanskje bruke ordet litt morsom undersøkelse fra USA som viser at dette er en stor undersøkelse hvor de har tatt for seg 10 000 visere respondenter over hele verden og prøvd å lage dette til et amerikansk nominelt nivå. Hvilken inntekt er det som gjør deg mest lykkelig? Det finnes et svar på det også, ifølge amerikanerne i hvert fall, og det tror jeg er rundt. Ja, 750 000. kan klare seg med en lavere inntekt fordi vi har mindre bekymringer for hva som skal skje hvis vi mister jobben eller hvis vi blir syke fordi vi har et mye bedre velferdssystem enn amerikanske. Men det interessante er kanskje oppsiden her, eller oversiden. De som altså tjener over dette nivået de blir ikke mer lykkelige. Så Sånn sett er det kanskje... Nei, ikke sant? Så det er maksen? Ja, sånn sett er det jo deg selv som kanskje kan gjøre folk litt lykkeligere. Det er ikke slik at noen som tjener en, to, tre eller millioner nødvendigvis av den grunn er mer lykkeligere enn andre. Og jeg tjener jo under det, men jeg er jo lykkelig for det. Ja, absolutt. For en ting er jo penger som kommer inn. Eller hva tenker du er den største enkelfaktoren i økonomien? Er det lønna som kommer inn, eller er det forbruket, eller er det kunnskapen om hva vi kan gjøre med pengene våre? Jeg tror det første du bør se på i alle fall hvis du under deg over at du ikke kan spare mer. Problemet er ikke... Når vi jobber med lyksesfjellene, så er jo det litt spesielt... Våre deltaker er litt spesielle, ikke sant? Men samtidig må jeg påpeke at det er bare topperne i Visfjellet. Det er mange av dem. Det er ekstremt mange flere hundre tusen som har litt for mye fabriksfjell. Men de... Altså, hos de er det ikke tvil om at det forbruker skoentrykket. Selv om de ikke tror det selv, så er det de små og store valgene som de har tatt, som gjør at de både eier den situasjonen de er, og kan løse den situasjonen de har vært i. Men det gjelder for langt flere også. Det er som regel forbrukere du er nødt til å se på, hvis du synes det er utfordrende å sitte igjen med noe i, jeg har lurt på å si... i lommeboka når det nærmer seg en ny måned eller en ny lønning. Fordi det er ganske vanlig det, å gå tom. Det er langt flere som gjør det enn kanskje en trur selv, en tror det bare handler om seg selv, men det er flere som sliter med å ha penger over oss og sette av penger Men det tror jeg det første du må gjøre er å se på forbruket ditt. Dessverre, mange tror at det løser seg ved at det stiger litt i inntekt neste år, eller at hvis du jobber litt ekstra, får en bonus, får en provisjon, hanker inn det siste salget, at da vil tingene bli annerledes. Men det som ofte skjer da er at du bare øker forbruket ditt tilsvarende. Altså prosentuelt, eller bare... er det jo ikke nødvendig å gjøre. Det er jo de første kanskje 200 000 vi bruker som skal gå til livsopphold. Resten kan du i hvert fall i teorien sette av til sparing. Men når inntekten øker, så øker gjerne også forbruket. Så er det der enn med første 50. Men hvis det holder på å gå gernt, eller er det noen varselamper som du kan si for å forhindre luksusfelle deltakere om fem til ti år? Hvis det er noen som hører på nå, når er det man må tenke at nå må jeg gjøre noen grep? Det er nok litt... Hva skal vi si? Psykisk tenker jeg at når det begynner å knide seg litt i magen, når du føler et ubehag over at noen over bor og snakker om økonomi, snakker om sin egen økonomi, når du føler at dette er et tema som du helst vil unngå, både snakke om og høre om, da er det en oransje lampe. Fordi da kan det være fordi at du da bevisst eller ubevisst, så skyver dette vekk fra deg selv, og stikker heller hovedet ned i sanden. Også er det jo de der synlige tegnene på at du får litt for mange i kass og varsel. Det er ikke slik at så mange tror at en forbetalingsanmerkning for eksempel med en gang en for sent med en betaling. Det tar kanskje tre til seks måneder, så det går ganske lenge før du får virkelig store problemer i privatekonomien din. Og det er mye du kan rette opp underveis. Så derfor er det så viktig å angripe problemet tidlig. Altså hvis du hele tiden kommer i Ja, i en dårlig spiral med en kassobrev, en kassovassel som ikke er nødvendigvis farlig i seg selv, men selv om vi påløper noen gebyrer, så er det et tegn på at ting går litt gal vei. Og hvis du i tillegg bruker kreditkortet litt oftere enn du synes er smart, og ikke minst ikke klarer å gjøre oppregninger hver måned, så er det et godt tegn på at du kanskje bør rette dette opp igjen. Jeg tenker jo at de fleste som hører på her, de er jo interesserte i private økonomi og lærer seg nye ting, og er kanskje ikke den mest, altså i målgruppa der. Men de vil jo gjerne gjøre noe veldig smart med pengene. Så har du noen sånne lure ting som, kanskje du tenker, hvorfor gjør ikke flere det? At det er smarte grep å ta, som du kan anbefale de som hører på? Jeg mener i hvert fall at duansett så bør alle ha en bufferkonto i sin privatekonomi. Det er grunnmuren i folks privatekonomi. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg ser at veldig mange av våre deltakere ville klart å løse sine problemer på et tidlig stadium hvis de hadde hatt de pengene i reserve i stedet for å gå til Bank Norwegian. Jeg sier det også fordi at hvis du ser på statistikken fra SSB, Leverkorsundersøkelsen så viser den at noe sånn som litt over 20% eller 25% tror jeg at jeg tar dette litt fra ofta klarer ikke en utgift på 15 000 kroner altså en ufortsatt utgift på 15 000 kroner uten å låne eller be venner eller familie om hjelp Nei, det er jo en stor utgift hvis du er vant til at det bare skal gå fra måned til måned, så kan du ikke ta en sånn på strakk arm. Nei, det kan du ikke da. 15 000, det er jo fort gjort det. Hvis du har bilen på verksted, og det er noe annet enn bare vanlig service, at det går... en pump i bilen for eksempel, sånn som skjedde med min her forleden to dager siden jeg måtte gjøre det. Men du hadde bufferkonto, Hage? Ja, jeg hadde jo det. Men det var jo ikke sant, det bikket jo nesten 10 000 bare det, men sånn en hydraulisk pumpe til bremsen, så kan det være hos tannlegen at du må ta en rotfilling, det er dyrt det. Det kan være at du kom for sent et fly med familien. Det var trafikkork på veien, torsjen kom ikke fram, flyet gikk, og du har ikke noen forsikring som kan akkurat dekke det, at du rett og slett hadde litt dårlig tid. Så Så da må du plutselig ut med kanskje 10-20 000 i flybilletter der og da for å få familien hjem igjen. Sånne type utgifter er du nødt til å ha en konto for. Og det tror jeg er kjempeviktig å Og mange negligerer akkurat det. Så er det ikke gitt da, dette er et stort tema som du også har tatt opp, ikke sant? Det er ikke gitt da at du nødvendigvis trenger å ha de pengene fritt tilgjengelig på en sparekonto. Det kan være at du kan ha det, betale ned ekstra på lånet ditt, og mange som har god oversikt og liker å følge med på privatekonomien, som dine lytter og jeg, de klarer fint å ha den bufferen i lånet sitt. Så det er ikke feil altså. Men for mange så er det mer motiverende å gi bedre oversikt, og ha for eksempel en måneslønn på en egen sparekonto. Så det synes jeg er prien. Og jeg har jo tidligere sagt at bufferkonto, det er det kjedeligste du kan spare til, fordi du jo ikke vet hva du sparer til. Men tilbakemeldingene fra mine lyttere, var at det å spare til en bufferkonto er kjedelig. så syk, altså det er så deilig da ikke sant? for det er jo en trygghet det du sparer er til en større og større trygghet og det kan faktisk være gøy og inspirerende bare til en bufekontra mange av myndighetlagere har det som en kanskje kaller postkasseskrekk, altså en redd for å gå i postkassen det er mye mer utbrett enn bare hos oss eller blant de som sliter med dårlig økonomi dette har fått vanvittig mange tilbakemeldinger på også fra folk som har svært god økonomi. Tegnehandler for eksempel i Aftenposten, jeg har hatt i perioder den type skrekk. Du vet at du har penger, og du vet du tjener bra, men du har likevel en sånn skrekke for hva som skal dukke opp av ufortsatt utgifte i postkassen. Og det kan også være i e-postkassen sin. Fordi kanskje for hennes del er det nok litt på grunn av at i en periode når det gikk fra å være fastarbeidende til å bli selvstendig, så var det jo en periode med lavere inntekt. Da var det jo reelt frykt for dem. Og usikker inntekt når man er frilansk, kan det være god måned til, eller mindre god måned til. Men jeg tror bare at veldig mange av de som har denne typen, fordi det er jo ikke postkassen som en fysisk objekt som du er skremt for, det er jo ubehaget ved det usikre, det at noen kan plutselig søke smelter inn et krav som du hadde helt glemt, ikke sant? Kanskje det at du ikke hadde levert din parabole antennen din, eller et eller annet sånt, og så får du et gebyr der, eller du glemte at for en måneds tidssitten så bestilte du noe på nett, og så kommer det mange ting. Og det er ubehaget der, det er er lettere å leve med, det kanskje forsvinner, hvis du hele tiden vet at, ja, men jeg har jo faktisk 15 000, eller 10 000, eller 20 000 på konto, så hvis det skulle dukke opp, det er ubehagelig av brevet, så kan jeg betale det ut. Da tror jeg den skrekken blir, forsvinner som dykk for sola. Tusen takk for praten. Det var kult at du tok deg tid til å være med i Pengesnakk podcast. Hvis de som lytter på nå vil ha mer av Halgeir og din kunnskap, hvor kan de finne? Du nevnte dine penger du skriver fast i bladet. Det gjør jeg. Og så har jeg også lansert min egen nettside, pengeverkstede.no. hvor folk kan lese både det jeg skriver i blogg, og prøve å være aktuelle der, og ikke minst se på om de har en god bank, et godt forsikringsselskap, de kan gjøre etter slett leverandørbytte, og prøve å fikse sin økonomi. Uansett hvor god den er, så er det alltid noe som trengs å fikses på. Det er det. Pengeverkstedet, altså. Takk for det. Veldig glede. Moderne medier. Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.