Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og velkommen til en lytterepisode. Episoder hvor dere, eller noen av dere da, forteller deres pengehistorie og perspektiver, tips til andre og ja, hvem vet hva vi kommer til å fortelle. Hvis du elsker disse lytterepisodene, så gjorde vi også seks eller syv av dem i fjor. Så etter du har hørt denne, kan du scrolle tilbake til rett før jul 2022, og rundt februar kommer vel resten.
Mange fine episoder som jeg vet mange satt pris på. Men i dag, jeg har fått besøk av Reka
Hyggelig å ha deg i studio. Takk. Kan du fortelle hvor gammel du er, hvor du bor, hvem du bor med? Ja. Og kanskje hvordan jeg uttaler et navn ditt? Navnet mitt er Reka Hodgøy, eller Hodgøy Reka, fordi det er sånn man uttaler det på ungarsk. Ok, etternavn først, og så får du navnet? Ja, det stemmer. Ok. Jeg er ungarsk, kommer fra Romania. Jeg blir snart 30, det er vel to måneder til da.
Og så bor jeg litt utenfor Rihanna på en småbruk med samboeren min, som vi har kjøpt snart tre år siden. Og pusser opp. Pusser opp og pusser opp. Og så vil jeg helt tilbake til da du var liten. Hvor er du født? Jeg er født i Sekaudvarhei, som er cirka midt i Romania. Og en ungarsk bu, på grunn av historie. Ja.
Hva er den største forskjellen fra ditt hjemland til Norge? Det er jo masse forskjeller. Veldig mye natur er likt, men menneskene er helt forskjellige. Stressnivået er helt annet der nede enn her. De er roligere eller mer stresset? Nei, mer stresset. Ok. Ja, og vi er ikke så...
Rolige og tenker at alt ordner seg som her i Norge. Vi er litt mer dreven på den måten at vi må ordne ting. Når det gjelder penger, hvordan var den økonomiske situasjonen i akkurat din familie? Vi slet aldri hadde middels god råd. Mammaen min er også flink å spare og tenker litt på hvor vi skal bruke penger.
Kjøpe brukt var helt naturlig. Det er det jeg vokste opp på. Vi har mange second hand butikker overalt. Var det sånn at foreldrene dine pratet med dere barn om penger? Eller er det noe de har lært deg? Jeg tror jeg har hørt en del samtaler om penger. Jeg har ikke skjønt så mye på begynnelsen. Men etter hvert...
Ikke så veldig mye, men ja, helt normalt mengde. Og når ble du opptatt av økonomi, eller skjønte at her er det lurt å kunne litt? Ja, det startet mest når jeg kom til Norge, alene som au pair.
til Rihanna, uten å ha tatt med noen ekstra midler egentlig. Jeg visste at hvis det skjer noe, hvis jeg må plutselig hjem, eller plassen ikke passer meg, så får jeg bare sendt penger fra mamma, og så kan jeg dra hjem. Men ja, jeg startet på 5000 kroner i måneden som lommepenger. Jeg fikk mat og hadde et sted å bo, men jeg skjønte at jeg ønsket ikke å bli au pair til Rihanna.
i mange år så jeg begynte å spare Riene er et lite sted å komme seg rundt uten å ha et bil var jo litt sånn jeg følte meg litt knuta fast noen ganger så det var det første største målet mitt å spare penger til bil så det er der jeg startet jeg begynte å spare fra de 5000 kroner jeg fikk i måneden til en bil ja
Og så språk. Du begynte å lære deg norsk før du flyttet til Norge. Ja, det stemmer. Studerte norsk til og med. Hvorfor det? Ja, det er det som alle spør, og jeg skjønner det. Nei, når det nærmer seg slutten på videregående, så begynte alle å lage seg litt planer. Jeg var en litt sånn flink pike. Flink pike?
Men jeg visste at jeg ikke hadde lyst til å gjøre noe med fysikk, biologi eller matematikk, fordi det tok alt for mye energi og gav ikke så mye glede. Men språk var jeg alltid flink med. Så bestemte jeg meg for å lære språk, og så får vi se hva det blir. Jeg skal ikke bli lærer, det var tanken. Nei, aldri. Men jeg tok pedagogikk i tillegg, for alle foreslo at det er greit å gjøre det, for du vet aldri. Ja.
Så jeg studerte norsk og engelsk, eller egentlig engelsk og norsk. Norsk var min B-fag på Universitetet i Romania.
Hvorfor det? Ja, fordi man måtte ha to språk. Engelsk, fordi det jeg kunne fra før. Og tenkte at jeg må ha en som jeg kan fra før, ellers blir det veldig vanskelig. Og så skulle jeg velge noe litt mer spesielt. Noe som har latinsk alfabet, fordi jeg ville ikke lære å skrive på nytt. Men noe som...
Det er litt spesielt i den måten at ikke så mange snakker det utenfor landet. Og norsk har jeg lest om at det er litt likt engelsk og tysk som jeg har studert før. Så da tenkte jeg at her skal jeg ha noen hjelpemidler jeg kan bruke. Så derfor ble det det. Bachelor i engelsk og norsk, tre år.
Så når du bestemte deg for å være au pair, eller var det sånn at du først bestemte, nå vil jeg flytte til Norge, og så lurte du på hvordan gjør du det best, og så ble au pair? Eller ville du først være au pair, og så når du valgte land?
Så ble det Norge? Nei, når jeg var ferdig på bachelor, jeg visste at hvis ikke jeg øver mer på norsken min, så skal jeg bare glemme alt. For vi hadde ikke så mye mulighet til å snakke, jeg lærte mye grammatikk, men jeg var ikke noe veldig stødig. Det var ikke så mange nordmenn å snakke med? Nei.
Så jeg skjønte at hvis ikke jeg gjør noe med det her nå, og videreutvikler litt, så skal jeg glemme alt. Så derfor så måtte jeg til Norge. Og siden jeg aldri har vært her før, så tenkte jeg at det å kunne være au pair er en litt tryggere måte å bli introdusert til en land, der du har et sted å bo, og du får mat, og så får du utforske litt og litt etter hvert også.
Og så har du på en måte, selv om du kommer alene, så har du da en familie og et nettverk litt med en gang. Jeg har jo selv vært au pair to ganger, og synes det er en fin måte å komme til et land. Men jeg har jo skjønt at alle er ikke like heldige med familien de kommer til. Hvordan var det for deg å komme til Norge og familien du havnet hos?
Jeg synes jeg var ganske heldig. Det er en tysk familie jeg havnet hos. Men de hadde en fosterbarn som trengte hjelp med lekser, og jeg egentlig pratet bare norsk med dem. Men jeg hørte masse tysk imens. Så språkmektigheten din kom deg til gode. Så skrev du i mailen til meg at når du kom til Norge som au pair, så turte du ikke å ha noen langsiktige mål for deg selv. Hvorfor ikke det?
Nei, jeg syntes det var for tidlig. Jeg måtte utforske litt mer og bare se om dette er et land hvor jeg kan tenke meg å bo lenger enn en eller to år. Så jeg kom bare helt åpent og måtte bare se det an. Og så ble du forelsket? Ja. Hva skjedde det?
Nei, jeg møtte min samboer på det gårdet hvor jeg jobbet som au pair, fordi han har jobbet der før og bodde der fortsatt, og han er også tysk. Ja, og nå har det gått syv år, og du er her enda. Ja, det stemmer. Fortell, hva gjorde du etter du var au pair?
Du har studert litt da? Ja, først så brukte jeg omtrent et halvt år for å finne meg en jobb. Det var veldig tungt. Og hvis ikke jeg hadde samboer eller kjæreste da, så hadde jeg kanskje reist hjem eller flyttet til et helt annet sted i Norge. Fordi ingen vil ha meg. Jeg har studert, jeg kunne norsk og engelsk.
Jeg hadde litt pedagogikk i bakgrunnen, men jeg hadde ikke noen jobberfaring annet enn at jeg hadde vært au pair. Jeg hadde et utenlandsnavn, og jeg tror ikke jeg var veldig interessant for arbeidsgivere, for å si det sånn. Nei, opplevde du noe...
Som direkte diskriminerende? Eller tenkte du mer at det er antallet intervjuer eller møter du fikk? Jeg fikk ingen intervjuer. Jeg har bare sendt inn masse CV uten å bli kalt inn en gang. Så det var veldig vanskelig. Jeg har ikke opplevd noe annet enn stillhet, på en måte. Som var veldig demotiverende. Og så hørte jeg på radio at det er en ungarsk tannklinikk i Oslo.
Så jeg sendte min CV dit. På norsk da? Eller ungarsk? Ja, på norsk. De har jo klinikk her, egentlig. Ikke langt herifra. Men de driver med pasientreiset i Ungarn. Og behandling også i Norge. Så jeg sendte min åpen CV da, bare for å prøve. Jeg skjønte da at kanskje jeg skal ikke finne jobb på Oslandet, eller...
oppi det hjelverumrene området. Så jeg måtte litt lenge ut. Og da har de faktisk hatt behov for en uresepsjonist. De har bare ikke rukket å annonsere det. Så da ble det jobb der i et halvt år.
Men da flyttet du til Oslo? Ja, jeg flyttet til Oslo, leide et rom og pendlet tilbake hver helg, egentlig. Ja, for det lurte jeg på. Fikk du kjøpt deg bil? Hvordan gikk den sparingen? Nei, jeg har ikke kjøpt meg bil da, for da trengte jeg ikke. Plutselig tok jeg bussen og begynte å samle mer og mer, eller prøve å spare mer og mer. Ja.
Og så jobbet du med andre ting også? Du hadde flere stillinger. Da jobbet jeg et halvt år i Oslo, da var det bare det. Og så siden jeg hadde noen utlandske kolleger som ønsket å lære norsk, eller bli bedre i norsk, så drev jeg meg litt med privatundervisning på lunsjrommet etter arbeidstida. Kult! Så det var litt norsk og pedagogikk plutselig ble tatt til bruk. Eller jo, jeg brukte den også som au pair tidligere, men ja.
Men jeg skjønte fort at jeg ville ikke tilbringe mange år på resepsjonistisken. Ikke fordi det var noe galt med det egentlig, men fordi det var langt unna der jeg ønsket å bo. Og fordi jeg tenkte at jeg kan også gjøre litt mer enn bare svare e-post og telefoner. Samtidig som jeg klarte mye antenner, og det var egentlig en grei erfaring å ha med kundeserviser. Ja.
Hvordan var det da å få din første jobb med en ordentlig lønn? Åpær er bare lommepenger, og nå fikk du en ordentlig lønn. Hvordan visste du hvor mye du skulle bruke på forskjellige ting? Lønnet var egentlig veldig lavt. Jeg tror ikke jeg tør å si engang tid med lønnet. Jeg var veldig redd i utgangspunktet hvor jeg skal klare meg ut av det i Oslo. Men det gikk egentlig fint. Jeg følte ikke at...
ja, jeg fortsatte jo med sparing, men jeg hadde alt jeg trengte. Men også det var en grunn til at jeg tenkte at kanskje jeg burde studere noe annet og ha litt flere bein å stå på.
Så jeg søkte faktisk utdanning på Høyskolen Inlandet. Studiested Elverum, som var litt nærmere igjen. Så tannklinikken var det fra desember til juni. Og så hadde jeg en lang sommerferie. Jeg dro litt til USA og besøkte noen venner. Så sparinga hadde lønt seg? Ja, jeg brukte litt av sparinga der.
Og så var jeg klar til å studere igjen etter to-tre år pause. Og hva studerte du da? Du ville ikke bli tannlege? Nei, det ville jeg ikke. Men da hadde man trengt masse biologi som jeg ikke hadde lyst til å gi utgangsmot det. Men jeg studerte bachelor i folkehelse.
Jeg var egentlig alltid glad i lavterskelfysisk aktivitet, og det studiet fantes ikke i Romania. Eller det finnes fortsatt ikke. Så her kunne jeg ha både litt biologi, men ikke alt for mye. Lære litt om kosthold som er spennende. Og lære mer om kroppen og fysisk aktivitet. Så det var en studie jeg er veldig fornøyd jeg valgte, fordi...
Det er ikke noe veldig konkret, det er ikke en yrkestudie, men jeg lærte mye spennende. Og da hadde du studielån eller stipend? Ja, jeg var jo ikke norsk statsborger, jeg fortsetter ikke, så det var noen kriterier for å få lån fra lånekassen. Og det som passet meg, å ha en deltidsjobb på minimum 12 timer i uka,
For å kunne søke hos lånekassen. Så du må jobbe 12 timer i uka eller mer for å kvalifisere for? Ja. Så da måtte jeg finne meg en annen jobb. Og tenke at du har tid til det ved siden av fulltidsstudium? Ja, jeg visste at jeg må ha det. Jeg må jo tjene penger. Jeg forventet ikke at foreldrene mine skal sponsa det. Og ville heller ikke. Jeg fikk sponsa en utdanning og tenkte at det var helt greit. Nå skal jeg klare meg selv. Ja.
Så hva slags jobb, eller hvordan fikk du deg jobb da? Var det enklere nå etter du hadde noe arbeidserfaring? Det var nok enklere, og det var også enkelt på grunn av at ingen andre hadde meldt seg. Jeg hadde en medstudent som var fysisk utviklingshemma, som letet etter en assistent som kan hjelpe henne når vi har fysisk aktivitet, inn og ut av bilen, med utstur, men også...
Også med studiet. Og jeg har jo studert før, så da var det et fordel at jeg visste liksom, hadde mer kunnskap på å strukturere hverdagen, skrive oppgaver og veilede henne også med selve studiet i tillegg til å hjelpe med det praktiske. Ja, så dere gikk i samme klasse? Vi gikk i samme klasse og bodde rett ved siden av hverandre i en periode. Skjønner.
Og da levde du av de inntektene, og så fikk du jo lånekasse. Ja, jeg fikk inntektene som BPA, og så fikk jeg lån fra lånekassen. Det var begynnelsen. Jeg tok på meg litt vaskejobb iblant. Det var bare litt ekstra inntekt. Så det var de tre tingene, men jeg brukte egentlig ikke lånekassen.
Jeg søkte det. Jeg måtte ha det som en sikkerhet hvis ikke jeg klarer meg fra det jeg tjener.
Men jeg endte opp å sette den til side og sette den til side. Jeg har egentlig aldri brukt den. Nei, for du hadde ventet til å leve på veldig lav inntekt, og så fortsatte du bare med det? Ja, jeg fortsatte ikke å kjøpe meg bil. Jeg bare betalte en studentbolig slik at jeg slipper å pendle. Og så kjøpte jeg meg mat og ting jeg trengte. Og så hadde jeg jo, jeg sparte jo litt opp mens jeg jobbet fulltid. Så det var bare viktig for meg å ha et...
ha den der bufferen der hvis det skjer noe og så hadde jeg fortsatt et ønske om å kjøpe en bil men da måtte jeg ha en jobb der jeg trenger den bilen ja
Og som student, det er jo kanskje det enkleste når man skal holde et lavbudget, fordi man er med andre studenter som heller ikke har en super stor økonomi som foreslår. Bli med på den dyreste restauranten. Lavbudget er mer normalt da. Ja, det var studentlivet, og så var jeg sammen med samboerne i løpet av helgene da.
Og så kom jeg på det at jeg hadde en jobb til. Det var bare så mange at nå er det vanskelig å huske alt. Men jeg var faktisk fritidskontakt. Det var en kommunal tilbud for barn eller unge mellom 12 og 20 år som hadde en aktivitetskveld hver uke.
om det var bare, eller ja, noen ganger var det klatring på klatreveggen, også noen ganger var vi ute på hundekjøring, eller jeg tror de har også vært bowling og mange andre ting. Curling har de vært med på. Og så var vi flere fritidskontakter, og fikk være vår egen uke. Så da var det, kanskje noen var veldig heldige å være med på curling, det var jeg ikke, men jeg var med på hundekjøring. Og det var...
Det var moro. Vi var med. Vi aktiviserte dem på en måte. Vi snakket med de deltakere og var der som en voksen person. Så det var en av de morsomste jobbene jeg hadde. Ja.
Og hva er det som gjør at du ser på jobber som noe positivt? Og mange vil ha tenkt, må jeg ha en deltidsjobb? Kan jeg ikke bare få lån? Mens du tar jo enda en jobb ved siden av ekstra, ekstra jobben. Det var både fordi jeg følte at jeg kan lære mye av det. Det var tross alt fagdirektert til folkehelse, både det å være BPA og fritidskontakt.
Men jeg hadde fortsatt ikke den langsiktige planen min, og jeg visste fortsatt ikke hva som skal skje. Så motivasjonen for å ta mer jobb, det er det å klare meg av de pengene jeg får, og må ikke bruke lånekassen, selv om det nå er der. Men jeg ville ikke bruke den. Det ville du ha som buffer. Ja.
Men så jobbet du litt på høyskolen også? Eller var det etter du var ferdig selv? Nei, den startet på andre året. Jeg fikk jobb som studentambassadør. Hva innebærer det?
Ja, vi var på åpendag på høyskolen, jobbet til, tok imot besøkere. Vi var med på utdanningsmesse, det var den største, eller ja, høydepunkten. Jeg har vært med på utdanningsmesse i Trondheim og Lillestrøm for eksempel. Stå på stand, ta imot spørsmål, svare, altså...
Vi kunne få spørsmål fra alle de i all høyskolen i landet. Selv om jeg studerte i Elverum, så kunne vi få spørsmål om andre studiesteder også. Men vi fikk god opplæring. Vi hadde en veldig fin gjeng, så det var moro. Og mens vi var hjemme hverdagen, så gikk det på at vi skrev litt blogginnlegg og var litt på sosiale medier. Ja, for å snakke om høyskolen i landet. Og vår studie og studieretning. Og nå har du en fulltidsstilling.
Er det sånn at nå føler du deg rik når du får en høy eller en ordentlig ledd? Ja, i august startet jeg min første faststilling. 100% faststilling. Jeg føler meg...
Jeg synes situasjonen er mye mer rolig, på en måte. Jeg var alltid utkikk etter jobb, og måtte følge med, og visste ikke hva som skjer etter sommeren. Så det var stressende. Og nå skjønner jeg at nå kan jeg slappe skruddene litt. Men jeg føler meg ikke rik, det gjør jeg ikke.
Og så lurer jeg på om du noen gang fikk kjøpt den bilen. Har du kjøpt den bilen nå? Ja, jeg kjøpte den bilen i 2019. Da fikk jeg en støttekontaktstilling, og hun bodde litt langt unna, så da måtte jeg ha en bil. Ja, ja.
Og hvordan føltes det å oppnå det sparmålet etter så mange år? Det var veldig deilig å kunne være litt mer fleksibel. Men det var fortsatt ikke sånn at jeg begynte å pendle hver dag. Det kan hende at bilen stod i flere dager fordi jeg var bare på et sted. Jeg kjørte ikke innenfor buen fordi alt var bare gangavstand. Så da hadde jeg den bilen og var veldig fornøyd. Nå bruker jeg den hver dag. Ja.
Og hva ble ditt neste mål da? Hadde du et konkret sparemål? Da begynte vi egentlig å skikke litt mer på hus. Jeg hadde veldig lyst til å flytte for noe eget. Jeg har bodd mange steder. Studenthjem, hubild, flere steder i Romania, flere steder i Norge. Så jeg hadde veldig lyst til å ha noe som...
Som jeg ikke har plaget av andre, og det er bare meg og meg i min samboer. Ja, kjæresten din som du fortsatt er. Og så skulle det være et småbruk. Du kunne ikke nøye deg med et rekkehus eller et lite. Det var faktisk ikke meg, det var Stefan. Han hadde lyst på litt mer plass, og gjerne ikke så tett på andre.
Så jeg skjønte det ikke i utgangspunktet så godt, fordi jeg har sett mange hus som jeg kunne tenkt meg at her ville det passe meg. Jeg kommer fra blokk, det gjør han for så vidt han også.
Så jeg synes et hus på et boligfelt hadde vært uppelig. Så jeg skjønte ikke han i utgangspunktet. Men nå skjønner jeg det veldig godt. Fortell meg, hvordan er livet på småbruk? Ja, det er deilig. Vi har et stor åker foran oss, så ofte ser vi rådur eller til og med elk fra sjøkkenvindua. Og så føles det at vi må ikke bekymre oss at noen ser inn eller...
Eller at naboen bråker, fordi det hører vi ikke. Det eneste vi hører er litt trafikk fra Riksvei, og toget kjører forbi, men det er vi vant med, så det er greit. Men å se natur rundt meg, og ha et litt skjermet område, det er veldig deilig.
Men så er det ikke gratis heller å ha en eiendom med flere bygninger og opphusingsbehov, var det vel også? Ja, det er det. Så nå går alle sparingene på opphusing, og det er det som er det største sparemålet. Samtidig som at man må fortsatt ha den bufferen der i tilfelle. Og hva tenker du er...
Stølelsen på bufferen? Har du et sånt konkret, så stor må bufferen min være for at jeg skal føle meg komfortabel? Det har jeg egentlig ikke. Men jeg er veldig glad å se pengene vokse. Så det første ting jeg gjør når jeg får lønn er å fordele det. Jeg har mange ulike kontor. Fortell om det. Jeg har jo...
Et kort med et brukskonto, der kommer lønna inn. Og med en gang samme dag, da regningene skal betales, når det er gjort, så fordeler jeg videre pengene. Jeg sender til opppussingssparinger. Da har vi en avtale på 10 000 hver måned. 10 000 fra meg og 10 000 fra samboeren min.
Vi sparer til en V-ovn i kjelleren som kan varme opp hele huset, for nå har vi frust en del år på vinteren. Så det er det største sparemålet, og med glede. De pengene blir gitt ut med glede. Og hvor mye koster en sånn V-ovn? Ja, med alle jobben rundt det, så blir det rundt... Selve ovnen og rører og sånt, det blir litt over 400 000 kroner.
Og så må vi ha litt jobb i kjellerne i tillegg. Så det blir cirka rundt 500 000, tror jeg. Men ja, der går det største sparingen, og så går det litt på mitt eget sparekonto. Og så går det litt på bufferkonto, og så går det kanskje litt på sparekonto nummer to. Jeg har to banker, og pengene er litt sånn fordelt. Og hvorfor har du to sparekontoer? Er det to ulike sparemål, eller?
Nei, når jeg var student og fikk den lånekasselånestipenden, så tenkte jeg at kanskje hvis jeg ikke bruker det, så kan jeg sette det et sted der jeg kan få høyeste rente. Så da googlet jeg meg litt frem hvilken bank kan gi meg høyeste rente, så derfor har jeg en bank nummer to.
Og der står det litt mer langsiktig sparing. Og så har jeg sparekonto på min første bank. Og der står det litt penger, bare in case.
Men er det sånn at du fortsatt følger med på hvor det er høyeste renter og kan flytte? Ja, jeg gjør det. Men jeg har fortsatt de samme bankene. Men om det kommer plutselig en sparekonto pluss på det ene, så flytter jeg igjen litt penger dit for å få litt høyere rente. Det er det jeg har gjort de siste årene. Nå begynner jeg å åpne litt mot fondsparing. Jeg har hørt en del om det og hørt på dine tidligere podcaster og prøvd å lære meg litt
lære litt om det. Og så er det sånn at du er jo vant med å leve veldig på lav budsjett. Hvordan er følelsene dine nå når du kjøper ting? Er det sånn at det er vondt å gi fra seg penger? Når jeg fikk min første 100%-jobb, det var i 2022,
Vi kjøpte samtidig småbruk, begynte med opppussing. Prisene gikk veldig opp. Både på det vi tenkte på opppussing, men også på dagligvarer og alt. Så da tenkte jeg litt på, oi, jeg trodde når jeg får min 100%-prosent,
lønn en gang etter at jeg er ferdig studert så skal jeg føle noe annet det gjorde jeg ikke hjernen min skiftet aldri fra den der low budget spare som jeg kan jeg går fortsatt i den samme sporet
Og hva gjør du da? Du skreier til meg at du nesten aldri kjøper ting til full pris. Ja, det er sånn. Du leiter rundt, eller søker, eller finner ting brukt, eller pruter, eller hva er strategiene dine? Ja, den ene strategien også, tilbake til å fordele penger, og alltid ha lite på gruskonto. Det er en spare...
triks som jeg utvikler til meg selv, hvis jeg har lite der, så må jeg tenke kanskje litt mer på hva jeg kjøper. Ja, så du har alltid en lav saldo? Ja, på min brukskonto, der jeg har kort tilgang til, der er det lav saldo. Alle andre, så har jeg ikke noe kort tilgang til.
Så ja, men så har jeg bare kodebrikket. Jeg har ikke nettbank på mobil, for det er også et steg. For det er litt mer komplisert. Kanskje jeg har ikke kodebrikket med meg, ikke sant? Så da kan du ikke fra mobilen overføre hvis du finner noe du har lyst på. Da må du hjemme om, tenke deg om en ekstra runde. Ja, det høres kanskje i 21 år litt rart ut, i 24. Men jeg nekter å ha...
Med bank på mobil. Og så når det kommer til handlinger, selvfølgelig det gjelder mest de større tingene. Eller hvis jeg vet at jeg skal ha noe. Og det er litt større ting. Det kan være også en jakke, men det kan være...
vask til vår nysjøkken eller kjøleskap eller ja, hva som helst så kjøper jeg ikke det første jeg ser i den første butikken kanskje jeg prøver en fin jakke jeg tenker, den liker jeg, den koster så mye ja, jeg sjekker i kveld på nettet om det finnes det samme litt billigere et annet sted og
Det tar veldig masse tid, ikke minst energi, men når det kommer til store ting, så er det veldig verdt det. For eksempel, for å nevne en hendelse, så var jeg på Power, skulle sjekke på en kaffemaskin min samboer ønsket seg til den nye kjøkkenet. Han drikker masse kaffe. Så jeg skulle bare inn for å se hva som finnes. Jeg hørte masse om
Philip Slattegård, masse varianter. Skulle lære litt om det, være litt klokere, prøve å se hvilken kunne vi valgt.
sendte han bildet, og han med en gang, «Å, jeg sender over penger, du må kjøpe den til meg!» Og bare nå med en gang, uten å liksom sjekke litt rundt, sjekke litt på prisene, «Ja, ja, ja, bare kjøp!» Han er litt sånn. Han gidder ikke å gå rundt i tre timer bare å finne det billigste. Nei. Da tenkte jeg, «Nei, det går jo ikke. Jeg må i hvert fall sjekke den andre butikken, som er fem minutter unna. Ja, den andre butikken hadde samme kaffemaskin.»
og det kostet 1000 kroner mindre så da skulle jeg selvfølgelig gå over dit og kjøpe den der det er en god eksempel på hvorfor jeg gjør det 1000 kroner er jo ganske mye penger for det samme maskinet
Som du sier, det er, man bruker energi, man bruker tid, men når det gjør at man sparer, så føles det jo veldig verdt det. Ja, samtidig som sagt, det er litt belastende noen ganger, og noen ganger må jeg si til meg selv, nei, du kan ikke drive med dette når det kommer til en mindre ting. Men samtidig så er det litt verdt det, i hvert fall når det
når du skal kjøpe større ting eller vente kanskje jeg har lyst på en ny ovn men akkurat nå synes jeg det var litt dyrt så venter jeg, for jeg må ikke ha den i dag noen ting så stiller jeg meg spørsmålet men trenger jeg det egentlig? det er en annen ting jeg ofte gjør
og ikke kjøpe med en gang. Men går jeg hjem, tenker jeg, trenger jeg det egentlig? Kan jeg erstatte med noe annet jeg har? Kanskje jeg glemmer tingene til i morgen, og da var det ikke så viktig allikevel. Nei, ikke sant? Unngå impulskjøp. Og hvordan er det hjemme hos dere? Du sa at han er litt mer sånn, impuls, bare gjør det. Eller han hadde bestemt seg for den kaffemaskinen. Men er det lett for dere å snakke om pengerøkonomi, og hvem som skal betale hva, og ...
Det er nok meg som er litt mer økonomi-interessert. Min samboer er ikke ofte i butikker, men hvis han skal ha noe, så skal han ha det. Men han kjøper ting veldig sjelden, i hvert fall. Så hvis vi skal ha noe, så er det jeg som skal undersøke. Hvor skal vi kjøpe? Hvilken skal vi kjøpe? Ja.
Du er innkjøpsansvarlig. Ja, det er jeg. Og så er det han som bunker ting og setter ting på plass. Ja, fordi når det gjelder all opplysninger, du sa at han er tømrer, så han kan gjøre mye selv. Ja, det stemmer. Vi gjør egentlig alt selv, og så får vi en god del fra hans familie i sommerferier og
Har du lyst til å dele flere ting? Dine sparestrategier eller lærdom du har hatt? Pengegrep som vi ikke har snakket om allerede? Ja, i hvert fall på matfronten, så synes det er verdt å vite litt hva de tingene du kjøper oftest koster. Og
Jeg er i hvert fall veldig glad i å kjøpe frukt og grønt, i hvert fall grønt, i innvandrerbutikker. Der kan man få så mye forskjellig, mye større utvalg, og mange ting jeg vil gjøre. Kjøper ofte datating, besøker holdbart.
Litt forskjellige tiltak, men det som er hovedpange her er å huske det du kjøper mest, hva det koster, sånn cirka, ikke opp til punkt og prikke. Men hvis du går inn til en annen butikk, og ser at her er det egentlig mye dyrere, da går jeg kanskje...
tilbake til det jeg pleier å kjøpe det ikke sant og det gjør jo også at når det kommer et tilbud da og tenker ja, nå er det tilbud på kjøttdei så bare ja, tilbud på kjøttdei men så vet du egentlig ikke hva det pleier å koste mener de tilbudet at det koster 15 kroner billigere eller 50 øre billigere
Og også noen ting varierer jo så veldig. Som druer for eksempel. Det kan koste 49 kroner for den samme boksen, og så neste uke koster det 26. Så da å velge å ikke kjøpe det hvis du kjenner til prisen din. Ja, eller velge kanskje en first price. Innenfor merkevarer er det også en del forskjellige. Ikke sant. Lager ofte brød hjemme. Ja, du baker.
Jeg prøver å spare mye på strøm. Jeg er litt kresen der. Hva er strømsparetipsene dine? Følg med på hvor mye det koster. Kanskje du må ikke starte vaskemaskinen og ovnen når den er på høyest nivå. Kanskje du kan starte tidlig på morgenen, eller litt senere på kvelden. Så det sjekker du hver dag?
Nei, ikke hver dag. Jeg er veldig dårlig på det om sommeren, for da bruker jeg ikke så mye. Men når det kommer til vinter og oppvarming, og når de sykt høye priserne prøver å komme... Ja, det er når du trenger mest strøm som koster det mest. Ja, da prøver jeg å sjekke. Kanskje ikke hver dag, men den dagen hvor jeg vet at det er veldig kaldt ute, da er det i hvert fall greit å sjekke. Ja.
Drivstoff prøver jeg også å spare på, så langt det lar seg gjøre. Og hvordan gjør du det? Jeg begynner å sjekke prisene kanskje en uke før jeg vet at jeg må fulle. Sånn at jeg ikke ender opp med at jeg må fulle, og så bare kjører til den første.
bensinstasjonen bare fyller for jeg må for hva kan prisene variere nå koster det sånn rundt 20 men det kan også være 24 ja det kan også være noen ettermiddager når alle kjører fra jobb så kan det være fortsatt 24, 23 men kanskje tidlig på morgen når kanskje klokka 7, klokka 8 kan være litt billigere i hvert fall der jeg bor ja
Og jeg begynner å sjekke litt tidligere enn det jeg må fulle, for eksempel. Smart. Noe mer? Ehm,
Julegaver. Julegaver? Ja, det er det jeg pleier å... Jeg er veldig glad i strikke. Og det er min guilty pleasure på en måte. Hvis jeg skulle bruke penger på noe, så de siste årene så har det vært å kjøpe garn. Det er også mye på salg, men jeg kjøper nok mer enn det jeg trenger. Så julegaver, oftest trikk eller gjenbruk.
Maling blandet med bakepulver. Kan man gjøre store forandringer. Fortell om det. Kjøp en vase i brukbutikken som du liker formen til, men kanskje ikke så veldig mye fargen. Eller utseende ellers. Så har du litt resten av maling, blandet med litt bakepulver. Ikke alt for mye. Vente cirka fem minutter, begynner det å boble litt, blir sånn...
og så tar du en pensel og ikke maler, men bare setter på malingen trykker det på sant at det blir ikke en vase du kan for eksempel ha blomster i og vann i hvert fall må du være forsiktig men skåler og kanskje bilder om eller du fungerer på veldig masse ting alt kan egentlig males
Kult! Ja, det er noen sånne ting jeg pleier å gjøre, og bruker ikke alt for alt for mye penger på julegaver. Som jeg hører kanskje fra andre, at de har brukt flere tusen kroner. Men jeg har heller ikke en veldig stor familie, så ja, vi er forskjellige. Tusen takk for at du kom, og alt du har delt.
Takk selv. Og du som hører på, om det er i Spotify eller iTunes, trykk på abonner, så du ikke går glipp av de neste intervjuene i denne serien, eller andre podcaster jeg lager. Legg gjerne også igjen noen setninger om hva du synes om podkasten, eller bare trykk på disse stjernene, for jo flere reviews, jo mer synlig blir podkasten i appene. Og vi vil jo at enda flere skal bli mer bevisst og ta aktive grep om sin økonomi og penger.
Så tusen takk, og ha en god uke. Vi høres neste mandag her i podcasten, og frem til det er det Instagram, Facebook-gruppen, og nå er jeg også på Snapchat faktisk, heter Pengesnakk overalt.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.