Lyrereko.no
Hver måned hittil i år har jeg brukt mer penger enn det jeg har fått inn. Velkommen til Pengsmark-podcast. I dagens episode kommer det til å handle om noe dere har etterspurt. Hvordan ser min økonomi ut nå? Vi hører du sier at du tjener mindre. Hvordan går det egentlig? I dag skal jeg gå gjennom starten av 2020 økonomisk sett, for min egen del, min økonomi.
Hvordan tenker jeg og hva gjør jeg når pengene ikke bare renner inn? Og renner inn har de vel aldri gjort, men jeg hadde jo en fast jobb. Lønningsdag, fikk 30-31 000 kroner inn. Det var fast. Noen ganger hadde jeg litt ekstra inntekter fra ekstrajobbing i tillegg til det også. Og nå er det jo bare ekstrajobbing. Kan vel ikke kalle det ekstrajobbing kanskje når det er hovedinntekten min, men det er opp til meg da å tjene pengene.
Og så er det litt sånn med min jobb at jeg også kan jobbe massevis uten å tjene penger. Hvis jeg skriver et blogginnlegg eller forbereder en podcast, jeg tjener jo ikke penger på det, sånn direkte. Så poenget med denne episoden, hvis det er noe poeng da, så er det å dele litt hvordan jeg takler usikkerhet i økonomien. For det har jeg på en måte aldri opplevd før. Jeg har jo tjent mine egne penger siden lenge før jeg flyttet hjemmefra.
Så unntaket er kanskje de periodene jeg har bodd i utlandet, og da jeg bodde i Tyskland så tjente jeg 260 euro i måneden. Men forskjellen da, det er jo at jeg da nesten ikke hadde utgifter. Nå har jeg masse utgifter. Så vi kan starte der, jeg har sett på månedene hittil i år og laget et gjennomsnitt på alt sammen.
Først og fremst, vi bor i et dyrt hus. Det er grunn nummer to til den store endringen i min personlige økonomi. Det første er usikker inntekt, og det andre er dyr bolig. Før bodde vi i en nedbetalt leilighet, så det var ingen utgifter til lån. Huset vi kjøpte var dyrt å kjøpe,
Men vi brukte ingen sparepenger på det. Jeg solgte meg ikke ut av fond, brukte heller ikke av bufferkontoen eller noen andre sparepenger. Vi hadde kun salgsummen fra forrige bolig som vi brukte som egenkapital da vi kjøpte her. Og så lånte vi resten. Så det at det var dyrt å bytte bolig, det merker vi jo først på de månedlige utgiftene. For det å bo her med det lånet vi har på 5 millioner, åh!
Eneste grunnen til at jeg takler å ha et så stort lån, er at huset er verdt mye mer enn det. Lånesummen er 35% av det vi kjøpte huset for. Det koster i renter hver måned. Alle summer jeg skal si, er per måned regnet ut av gjennomsnittet for januar, februar, mars og april. Noen ting vi skal holde tunga litt rett i munnen her på de første kategoriene,
så kommer jeg til å si tallet som er for både meg og Tom, altså hele husholdningen, og så deler jeg det på to for å få min del. Mens de andre postene, altså mitt eget forbruk og min sparing og investering, da er det bare mine utgifter. For jeg har delt det inn i boutgifter, andre felles utgifter, eget forbruk, og så har jeg også med sparing. Hvis vi begynner med å bo, så er det utgiftene for oss begge to.
I renter betaler vi over 10 000 kroner. Strøm har vært snitt på 2 000. Internett betaler vi 600 kroner for, og kommunale avgifter 1 000. Det betales jo bare to ganger i året, en regning på 6 000, men per måned 1 000. Og så har vi opphusing, 25 000 kroner i måneden.
Det virker kanskje rart å ta med det i et løpende regnskap, men mange ville kanskje holdt det utenfor, at det kommer fra en egen opphusingskonto eller noe sånt. Men vi har ikke noe egen opphusingskonto, og opphusingen er jo midlertidig, men samtidig kommer vi til å pusse opp jevnt og trutt her i sikkert årvis.
Og så handler jo den kostnaden om å bo, så jeg tar det foreløpig i hvert fall med i det månedlige oppsettet. Opphusingskostnaden varierer jo veldig fra måned til måned. Noen måneder er det jo bare litt maling eller en gipsplate, men så plutselig er det et helt gulv, eller om vi har leid inn noen til noe jeg og Tom ikke kan gjøre selv. Vi har jo hatt elektriker på besøk for eksempel, og det koster jo.
Så totalt for å bo i de fire månedene her, inkludert den store opplysningsposten, så har vi brukt 40 000 kroner hver måned. Så det blir jo 20 000 kroner på meg. Og så deler vi alt likt. Hvis vi ikke hadde pusset opp, så hadde kostnaden for å bo vært 7 500 kroner på meg. Men vi pusser opp, så da er det 20 000 kroner i måneden bare på å bo.
Når det gjelder andre fellesutgifter, det er jo da forsikringer. Der ligger jo også husforsikringer, men siden jeg betaler bare en sum på alle forsikringer, om det er bil og alt det andre, så har jeg bare lagt det her på andre utgifter. Så er det da forsikringer, mat, barnehage og alt mulig annet som vi har brukt felles. Det er blant annet en barnevogn inni her. Vi har brukt totalt 14 000 kroner i måneden. Så bare på meg, 7 000 kroner.
Så da er vi oppe i totalt 27 000 kroner ut hver måned hittil i år. Og så må vi legge til mitt eget forbruk. I snitt har jeg brukt 2 000 kroner. Det er lånekasselånet mitt på litt over 800 kroner, og så er det bussbilletter og andre ting jeg har kjøpt til meg selv. Jeg har for eksempel et utriktningslag inne i den summen. Så det er kanskje på eget forbruk at jeg skiller meg mest fra egen.
Folk flest, hvis jeg kan kalle det det. Nå vet jeg jo ikke, men det er det jeg har inntrykk av. Jeg har jo på en måte konstant shoppestopp, eller jeg kjøper meg veldig lite ting. Så den posten er heldigvis ikke så høy. Nå var jo de andre ganske høye. For vi er oppe nå i 29 000 kroner per måned. Så kommer vi til sparing og investering. Der er det i snitt 4 800 kroner i avdrag på boliglånet.
altså det er det dobbelte, men nå snakker jeg bare om minnetall, det regner jeg som sparing. Huset her blir mer og mer mitt, og lånet blir mindre og mindre. I tillegg til det så investerer jeg i snitt 5000 kroner i fond, og 1000 kroner i andre ting. Så totalt, eller gjennomsnitt da, går det nesten 40 000 kroner ut hver måned.
Hadde jeg ikke regnet med sparinger og opppussinger, så hadde det ikke sett så verst ut. Men fortsatt ganske langt unna det idealforbruket mitt, som er 10 000 kroner i måneden. Som jo er mulig. Hadde vi solgt huset og flyttet inn i noe til under 9 millioner kroner, som ikke skulle pusses opp, så hadde forbruket mitt vært 10 000 kroner i måneden. Men jeg har valgt dette, selv om det koster.
40 000 kr ut hver måned blir høyt på grunn av opphusning og lån, men også fordi jeg regner inn sparing. Og grunnen til at jeg gjør det, altså avdragene, er det jo for eksempel ikke realistisk for meg å velge bort. Så selv om ikke alle de 40 000 kr som går ut hver måned forsvinner, så er det det som går ut fra min konto.
Så kan vi se på inntektssiden. Den bør være høy med de utgiftene jeg har hatt. I januar var hovedfokuset på boka mi. Altså jobbhovedfokuset. Lansering av boka, eventer i forbindelse med det, intervjuer, signeringer.
Boka ble tatt godt imot. Noen av dere har lest den. Den var på boklisten av Norges mest solgte bøker hele januar og litt ut i februar. Men så er det noe jeg har skjønt, eller lært. Man blir ikke rik av å skrive en bok.
Jeg har i hvert fall ikke blitt det. Forfatteren får, det er en sånn standardkontrakt som nesten alle forlagene benytter seg av, og da får forfatteren 13% av 85% av salgsummen. Så da sier det seg selv at man må selge mange bøker for å kunne leve av boksalg alene. Og jeg synes jo egentlig jeg har solgt mange bøker. Vi trykte opp flere eksemplarer enn det som er vanlig i et første opplag for en ny forfatter,
Vi måtte trykke et andre opplag også. Så totalt 7000 eksemplarer av pengestankboka er laget. Men nå finnes den jo fortsatt i butikk og på lager og sånn, men la oss anta at i alle fall 5000 bøker er solgt.
Jeg har satt opp et regnstykke her, så jeg er ikke 100% sikker på om det er sånn de regner ut, dette forfatterhonoraret. Det er en del ting. Blant annet går det opp fra 13% av 85% av salgsum til forfatter til 15% etter førsteopplaget. Men, som jeg har regnet det ut, jeg tror det blir riktig, da har jeg tjent 175 000 kroner på den boka. Hvis det stemmer, så er det ikke så verst allikevel. Men pengene...
Pengene fra boksalg, bortsett fra det forskuddet på over 40 000 som jeg fikk da jeg leverte manuset, resten av pengene får forfatteren, altså meg, i mai, året etter salgsåret. Så for meg som da selger alle bøkene i 2020, så får jeg ikke noe mer penger av det før mai 2021. Så det var poenget med den utregningen at jeg har jobbet med boka i år, men det synes ikke på inntekten min nå.
Og jeg hadde en del gratis foredrag for å promotere boka. Dere som har fulgt med på pengesnakk en stund, dere vet jo at det var det jeg tjente penger på i fjor, å holde foredrag. Så den perioden hvor jeg ga bort gratis foredrag for å få publisitet rundt boka mi, eller for å selge bok, den er over. Men så var det jo sånn at jeg rakk kun å holde ett foredrag før korona kom, og satte en stopper for alt sånt. Altså et betalt foredrag.
Men nok om hva jeg ikke har tjent penger på i år. Jeg har jo også tjent noen penger. Og det var veldig viktig for meg da jeg sa opp min faste jobb og skulle satte på pengesnakk at jeg ikke var avhengig av kun en ting. Hvis jeg hadde gjort meg avhengig av bare boka da hadde jo den måttet selge veldig mye eller jeg hadde måttet skrive flere bøker. Ja, det kan heller ikke basere meg bare på å være foredragsholder fordi
Samme hvor mye jeg vil, så er det jo ikke jeg som kan bestemme hvor ofte jeg blir boka inn. Jeg ville heller ikke satse bare på å drive en podcast, fordi annonsering på podcast er fortsatt litt nytt for de som kjøper sånn annonsering. Så den bra muligheten podcastannonsering er, det vet ikke alle selskaper om. Så driver jeg også med blogg og sosiale medier, men hvis jeg hadde vært avhengig av å influense meg til alle kronene jeg skal tjene,
Hadde jo kanskje gått. Men så er jeg veldig restriktiv på hvilke selskap jeg vil samarbeide med. Men sånn totalt på alle plattformer og alt jeg gjør, og har også noen samarbeid der jeg leverer tekster og innhold som noen betaler meg for å lage. Så tenker jeg at jeg har nok bredde og noen ulike inntektsmåter til at pengesnakk er en business. Kurs har jeg lyst til å lage til dere også. Vi får se hva som kommer. Men hittil i år
så har jeg fått inn 96.500 kroner. Da har jeg trukket fra momsen allerede. Det er jo penger som jeg krever inn på vegne av staten, og det er en fast prosent, så det har jeg tatt vekk allerede her. Skatten har jeg ikke trukket av da, fordi det er...
Jeg vet jo ikke helt hvor mye jeg ender med å betale i skatt, før man vet fasiten fra hele året. Forelåbig har jeg betalt inn forskuddsskatt på bare 9100, og det var vel bare for januar og februar. Så jeg har satt da ytterligere litt over 20 000, altså en prosentandel som jeg tenkte skal bli viktig skatt da, hvis året går som jeg tror. Så da er det igjen til meg 62 700 kroner.
Deler jeg det på de fire månedene som har gått, så er det i snitt 15.675 kroner i måneden. Og det er jo ikke nok til å finansiere min livsstil, som tydeligvis krever 40.000 kroner i måneden. Med den opphusingen vår, lånet vårt og de investeringene som jeg fortsatt driver med. Så om jeg i fjor hadde fått inn 15.000 kroner etter skatt, så hadde det vært nok.
Når vi som sagt bodde igjen, jeg betalte leilighet. Når vi bor her i huset, not so much. Så hvordan går dette? Jeg får inn ca. 15 000 kroner, bruker ca. 40 000. Det høres ikke bra ut. Jeg har ikke tjent så mye som jeg trenger å tjene, og jeg har kanskje brukt litt i overgang. Har jeg søkt NAV om støtte? Nei. Har jeg søkt om å få avdragsfri periode på boliglånet? Nei.
Har jeg søkt om betalingsutselsetelse på studielånet? Nei. Har jeg planer om å slutte å investere? Nei. Er jeg litt dum? Kanskje. En venninne spurte meg forrige uke om jeg ikke var dum som sa opp fast jobb med god lønn. Og det er jo et greit spørsmål, fordi det var jo også en gøy jobb. Men jeg angrer ikke.
Hvis jeg ikke hadde sagt opp jobben, så hadde jeg ikke kunnet skrive pengesnakkboka, som jo... Boka har betytt mye for mange, men det var jo også veldig gøy for meg å få muligheten til å skrive og gi ut en bok. Jeg hadde jo ikke kunnet lage podcast hver uke. Dere som har vært med hele veien vet jo at pengesnakk i starten kommer ut én gang i måneden. Og det er ganske stor forskjell på å lage 12 episoder i året og 50 episoder i året. Og...
Hvis jeg ikke hadde bestemt meg for å jobbe med pengesnakk, men bare ha det som hobby, så hadde jeg jo alltid kunne tenkt, hva hvis? Hva kunne skjedd om jeg hadde turt å satse? Og så tenker jeg på det der man hører av og til at man angrer ikke på det man gjorde, men det man ikke gjorde. Så jeg er fornøyd med avgjørelsen jeg tok, selv om det betyr mindre penger inn og mer usikkerhet.
Det var jo heller ikke sånn at jeg hadde regnet med å bli rik den dagen jeg sa opp jobben og satte på pengesnakk. Jeg regnet med å gå ned i inntekt. Men fordi jeg har et lavt forbruk, altså i teorien har jeg et lavt forbruk i går, altså hvis jeg slutter å pusse opp da, så har jeg et lavt forbruk. Så det var et bevisst valg. Jeg kan leve fint med en lavere inntekt, fordi det jeg får i bytte mot lavere inntekt, altså den friheten,
Og den jobben jeg har nå å kunne dele med dere, den betyr mer for meg enn en fast lønn, selv om den faste lønnen var litt høyere. Jeg tenker på det bare nå som jeg er gravid. Nå er endelig formen mye bedre igjen, men jeg har vært så mye mer dårlig enn i siste svangerskap. Jeg har vært kvalm og trøtt, og jeg vet ikke da hvordan jeg skulle greide å dra til jobb, sitte på jobb og være så låst til en kontortid og en kontorpult.
Så nå har jeg min frihet. Jeg kan jobbe mer når jeg klarer, og mindre når jeg ikke klarer. Og det er jo sparingen og gode økonomivaner som har gjort det mulig for meg. Og det er jo det som også fortsetter å gjøre det mulig for meg, fordi jeg må litt tilbake til hvordan det går rundt hver måned når det egentlig ikke går rundt.
Som sagt, jeg har ikke søkt om noen avpenger, ikke søkt om avdragsfrihet, ikke betalt utsettelse. Jeg har ikke spurt Tom om han kan betale mer av felles utgifter vi har, eller opppussing. Jeg har til og med ikke stoppet å investere, selv om det er jo ganske tydelig at jeg egentlig ikke har råd til det nå. Når vi ser på hvilke penger som kommer inn, og hvilke som går ut, altså hvor mye.
Så for å ta det siste først, så jeg skal ikke si egentlig at jeg har dårlig timing i aksjemarkedet, men på en måte litt dårlig timing. Jeg bryr meg jo ikke så mye om timing. Jeg er alltid der at det er tiden over lang tid, tenker jeg, ikke over kort tid. Men da er det jo sånn at nå har jeg vel investert i, kan det være fem år nå da? Investert jevnt og trutt i fem år, og i løpet av den perioden så har jo markedet vokst.
Litt forenklet kan vi si at de kronene jeg har kjøpt fondsandeler for hver måned, hvis jeg har kjøpt på samme beløp veldig lenge, så var det 20 000 kroner i måneden. Når markedet da har gått oppover i løpet av flere år, når jeg har betalt den samme beløp for å kjøpe fond, så har jeg fått færre og færre andeler for den samme prisen. Men så har de gamle andelene mine blitt mer verdt, så det har vært lønnsomt.
Nå falt jo børsen ganske kraftig i mars, så har den gått litt opp igjen, eller ganske mye opp igjen, mer enn noen egentlig skulle tro. Altså jeg leser ikke så mye om det, men enten så var det den lille duppen som kom, eller så skal vi snart langt ned igjen. Uansett så er fondsandelene billigere nå enn det de var i fjor. Og derfor er det kjedelig å ikke kjøpe andeler nå som de er billigere enn de jeg kjøpte for en stund siden.
Så jeg har fortsatt å investere. Det var jo sånn da jeg sa opp jobben rundt påsketider for et år siden, så gikk jeg ned fra å investere over 20 000 kroner i måneden til å investere 5 000 kroner i måneden. Og det var jo for å spare mer til en bufferkonto, tilgjengelige penger.
Nå sa jeg kanskje bare 5000 kroner. 5000 kroner er jo mye å investere hver måned, men når jeg var vant med å investere over 20 000, så ble det liksom bare 5000. Men ja, de 5000 har jeg fortsatt med. Jeg liker å investere. Og i høst så hadde jeg også råd til det, sånn sett. Og nå, som jeg ikke egentlig har råd til det, sånn fra måned til måned, så er det jo plutselig enda mer lønnsomt. Så da klarer jeg ikke å slutte med det.
Jeg tenker jo at i løpet av de neste ti årene, så skal jeg investere mye penger. Og nå virker det sånn, man vet jo aldri fremtiden, man vet bare hva som har vært, men det virker som man får mer andeler for pengene, og det vil jeg jo være med på. Så hvordan går det egentlig, eller hvordan klarer jeg det? Hvilke penger er det jeg bruker? Å svare på det er at jeg bruker av bufferpengene mine.
Jeg har en kjempestor buffer. Den var over 200 000 i det vi startet dette året. Da jeg gikk ned til å investere 5 000 kroner, så hadde jeg mange måneder med at jeg sparte 15 000 kroner inn på bufferkontoen.
Og så rakk jeg jo å tjene en del penger på pengesnakk før det var min hovedinntekt. Så da sparte jeg det også. Så den bufferkontoen som jo ikke var tom i utgangspunktet rakk jo da å fylle seg godt opp. Så var det også sånn at jeg hadde to gode måneder i høst da jeg reiste rundt med foredrag og samtidig fikk det forskete på boka. Så der, her er kanskje litt sånn nøkkern til alt. Jeg skrudde ikke opp forbruket da.
Når jeg fikk inn da like mye penger på en måned som jeg nå har fått på fire måneder, så gikk jeg ikke og kjøpte meg noe spesielt, eller brukte mye penger. På det tidspunktet hadde vi ikke startet med opplysning heller, så da brukte jeg jo veldig mye mindre enn jeg hadde kunnet. Fordi pengene sto jo der. De var jo mine, og jeg hadde tjent dem. Så poenget blir da, skal du bruke mer enn du får inn? Det som jeg driver med nå, tydeligvis hver måned jeg bruker mer enn jeg får inn,
så må du tidligere ha brukt mindre enn du får inn. Bufferkontoen er jo sikkerheten min. Den bufferen gjør at jeg ikke trenger å ta dumme eller kortsiktige valg i businessen fordi jeg må ha penger. Bufferen gjør at jeg har råd til det om vi må gjøre noe, for eksempel bytte et vindu eller noe skjer med huset. Men bufferkontoen min er jo stor da.
Veldig stor. Og det handler jo om at jeg er en trygghetssøkende person. Og som sagt, når jeg har hatt gode penger inn, så har jeg ikke brukt penger med begge hender bare fordi jeg har de. Hvis det er et uttrykk å bruke penger med begge hender. Sånn ideelt sett, jeg håper jo å slippe å bruke bufferkontoen min for å investere og leve og oppbuse. Det går jo ikke i lengden. Men til den er nede på sånn 100 000 kanskje, 150 000,
Så bruker jeg av de pengene og gjør ingen tiltak på en måte annet enn å prøve å jobbe for å tjene mer penger. Så jeg må ta med litt om dette. Jeg råder jo ingen til å investere pengene på bufferkontoen, og så nå gjør jeg det selv. Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan jeg kan investere buffepengene mine. Og da svarer jeg ganske sjokkert. Nei, nei, nei, de skal du ikke investere.
Fordi bufferkontoen, så klart har vi lyst til å ha avkastning på penger som skal bare stå der, men de skal jo stå der for at du skal ha penger når du trenger dem. La oss si du hadde investert bufferkontoen din i aksjemarkedet, hvis du gjorde det før jul, eller enda verre i enkeltaksjer. La oss si du hadde investert i Norwegian-aksjer, nå følger jeg ikke så mye med på aksjekurser, men det er jo noen aksjer man hører om har
Falt og falt og falt. Og da er jo pengene du satt inn veldig mye mindre verdt nå enn de var før jul. Så da hvis du hadde
Du hadde investert penger i august-september, og så kommer vi til november, og så må bilen din repareres. Da kunne du jo bare solgt noen aksjer, og så reparert bilen. Det ser jo ut som et bra regnestykke det, at du har fått litt avkastning mens du har ventet på den økonomiske krisen der du trengte pengene. Men så er det jo det da, at aksjemarkedet svinger, og nå har det svingt nedover på veldig mange aksjer. Så hadde du satt inn pengene da i høst, og så svinger du.
Blir bilen din ødelagt i midten av mars, slutten av mars, kanskje 23. mars, det var vel akkurat den laveste datum før børsen snudde igjen. Da må du jo enten selge aksjene med et stort tap, eller så er det kanskje ikke nok igjen en gang hvis det har tapt seg såpass mye. Og så er det jo det med buffepenger, at du vil ha dem tilgjengelig. Du vil ikke gjøre transaksjoner som tar flere dager for å få ut penger.
Så bufferen din må være på sparekonto. Og jeg lever jo etter det selv også. For det handler jo om litt hvor stor bufferen trenger å være. Min var jo i overkant stor. Og det er jo derfor det går fint for meg å ta av de pengene til investeringer. Altså ting som absolutt ikke er kriseting. Som jo burde være en...
forutsetning før man tar ut penger fra bufferkontoen sin. Så jeg tenker ikke på det sånn at jeg investerer buffepengene mine, men jeg tar ut penger fra en litt for stor bufferkonto, og de investerer jeg. Så jeg har jo fortsatt en god buffer igjen til uforutsette utgifter. Så er jo planen å tjene mer penger fremover, sånn at jeg ikke skal ha dette underskuddet hver måned til.
Og allerede i mai nå så kommer det til å gå bedre, fordi jeg får penger fra noen ting jeg har gjort og noen ting jeg skal gjøre. Så etter mai så kommer gjennomsnittet, altså det månedlige gjennomsnittet som var 15 000 etter de fire første månedene, kommer til å være 20 000 etter de fem første månedene. Så det kommer seg jo, og da trenger jeg ikke bruke bufferen i mai eller juni i alle fall.
Så det gjør jo at jeg er litt mindre stresset, men samtidig med min personlighet og min trygghetsøkende, når jeg ser tallene, at jeg har brukt 40 000 og tjent 15 000, om det så går opp til 20 000, så er det jo fortsatt en for stor forskjell. Hvorfor er jeg ikke mer stresset? Det handler om det sikkerhetsnettet som jeg på en måte har brukt halve livet på å bygge opp. Det handler om den store bufferen som jeg kan bruke av,
Men også det der regnestykket vi gjorde i forrige episode, da vi tok en vårengjøring i økonomien og regnet ut blant annet total formue. Så med sparepenger, investeringer, bolig, jeg regner ikke inn bil, men den er jo også verdt litt.
Min andel av hytta er jo sammen med flere andre, så en del er jo min. Min positive formue er så mye større enn de 2,6 millionene jeg har i lån. Min del av huslånet på 5 millioner er jo 2,5, og så har jeg et studielån på 100 000. Så derfor føler jeg meg trygg, selv om jeg så langt i 2020 har brukt mer enn jeg tjener.
Og så håper jeg jo at regnestykket ved årets slutt ikke er at jeg har brukt 40 000 og tjent 15 000-20 000, men det er faktisk ikke verdens undergang om det ender opp med å bli fasiten. Da må jeg bare legge en enda bedre plan for neste år, være litt flinkere, lurere eller et eller annet, og tjene nok til utgiftene mine. Skal vi se om jeg har vært inne om det, for jeg skrev opp en liste over hva som egentlig er det sikkerhetsnettet mitt.
Og bufferkontoen er jo først og fremst sikkerhetsnettet. Det er tilgjengelige penger som jeg kan bruke når det kommer en regning eller jeg har en utgift. Og så har jeg en sånn hemmelig ekstra buffer i bryllupsreisekontoen. Nå er det vel fem år siden vi gifte oss, har fortsatt ikke vært på noen bryllupsreise. Men der har vi 50 000 kroner stående som skal gå til en bryllupreise. Men så lenge de står der, penger på bok er jo en del av et sikkerhetsnett.
Det er jo heller ikke sånn at jeg har lyst til å bruke opp den vanlige bufferkontoen. Dette er jo penger som må spares opp igjen etterpå, uansett. For hvis jeg bruker opp bufferkontoen min, så har jeg jo ikke denne funksjonen lenger. Men den skal jo være et sikkerhetsnett. Og så er det det at det skal litt til før jeg blir blakk. Det er også en del av sikkerhetsnettet mitt, de gode økonomivanene. Jeg har aldri blitt blakk. Jeg har aldri vært komfortabel med å ikke ha penger.
Så jeg har aldri ventet på at ting skal ordne seg, eller at noen skal ordne noe for meg. Jeg ordner ting. Og jeg har tiltak jeg kan gjøre før den buffekontoen tømmer seg helt. Jeg har jo gjerne sagt at jeg kan ta en annen jobb når som helst. Akkurat det argumentet blir jo mindre og mindre gyldig jo mer gravid jeg blir. Men buffekontoen skal holde til lenge etter den babyen er født, så det går bra. Og så er det det faktum at jeg ikke er alene.
Jeg har ofte irritert meg litt når folk sier sånn, det er så lett for Lisa å spare så mye som er gift. Men jeg har jo aldri spart Tom sine penger, og han har jo aldri betalt mer enn halvparten av felles ting. Men når det er sagt, så er det en sikkerhet i å være to. Og ikke det at jeg tenker, når min bufferkonto er tomt, så fortsetter jeg bare på Toms bufferkonto. Men skulle jeg bli blakk da?
Det skal mye til, men skulle jeg bli blag, og så kommer det en strømregning eller barnehagregning, så kan han legge ut for den. Så det er et sikkerhetenett bare å være en til. Så neste sikkerhetenål, neste ting, det er jo at jeg kan stoppe innbetalinger på studielånet. Jeg har aldri gjort det før, så det kan jeg gjøre i 36 måneder.
Nå er jo ikke det en kjempeutgift hver måned, men hvis jeg stopper den i 36 måneder, så vil det gi meg ca. 30 000 kroner å bruke i løpet av den tiden. Så det utgjør jo ikke så mye over tre år, men er jeg blakk, så er det et tiltak jeg kan sette inn. Jeg kan også be om avdragsfrihet på huslånet, og det har jo enda mer å si. Hvis jeg gjør det i et helt år, så vil det gi meg 60 000 kroner å bruke i løpet av det året.
Da kan jeg bruke 5000 kroner mer enn det jeg tjener uten å røre bufferkonto. Bare på å gjøre det ene grepet, så er det mulig å fortsette å bruke mer penger enn jeg får inn. Men jeg vil jo ikke det. Det lånet blir jo da stående der, og med avdragsfrihet betaler man totalt sett mer i renter.
Men det er en mulighet. Og det er også en del av sikkerhetenettet å ha lav boliglån i forhold til hva boligen er verdt, slik at det går an å be om avdragsfrie perioder. Jeg kan også slutte å reinvestere alt jeg får på de smålånene som jeg synes er så gøy å investere i. Det er ca. 500 kroner i måneden. Jeg får ut mellom 500 og 1000 kroner.
De fleste låntagerne betaler bare renter der. Dette er jo småbedrifter som jeg har lånt ut til, og mange av de sliter også med likviditeten om dagen. Så foreløpig investerer jeg alt jeg får av renter inn i nye lån til nye småbedrifter som trenger lån. Men det kan jeg også slutte med, hvis jeg da heller trenger pengene til å leve. Og jeg kan også slutte å investere i fond lenge før jeg på en måte trenger det sikkerheten etter.
Jeg kan slutte å investere i smålån, jeg kan slutte å investere i fond, jeg kan slutte med opppussing. Jeg kan jo ikke fortsette å pusse opp så mye hvis jeg ikke begynner å tjene mer penger. Så hvilke andre ting kan jeg gjøre? Jeg kan selge fond, ja. Det er jo ikke gøy å selge når de har gått ned i verdi, nå som kursen er lav, men totalt fra penger jeg har satt inn, så er jeg i pluss på fond. Så jeg kunne solgt alt det hvis jeg trengte det til forbruk.
Kunne lånt opp mer på huset, siden vi har så lite lån sammenlignet med hva huset er verdt, så kunne jeg lånt opp penger. Jeg kunne solgt, jeg vet ikke hva jeg skulle solgt, nå har jeg jo solgt mye, men jeg kunne fått litt for da. Selge sølthøye eller designevesker min. Det er mange ting jeg kunne gjort. Så poenget er at jeg har sikret meg for det her.
Jeg har backup-planer og rømningsveier og sikkerhetenett, som jeg liker å kalle det. Og det unner jeg deg å ha også. Fordi økonomisk stress, det er ikke et bra stress. Så ikke bruk alt du tjener i gode tider. Jobb for å få en positiv nettoformue og spare opp til en bufferkonto som kan hjelpe deg.
Det er derfor vi har en bufferkonto, ikke for å spare opp noe det er kjedelig å spare til, men for å få noe som kan hjelpe oss i sånne perioder som vi er i nå. Nå er jeg kanskje veldig selvforskyldt i min situasjon som driver og puster opp på sånn, men mange andre har jo mindre inntekt nå, fordi det er permittert og det er dårlige tider.
Men hvis du er så avhengig av å få full lønn neste lønningsdag, og måneden etter der, og måneden etter der, at det ikke ville gått rundt hvis du fikk ut mindre, og ikke har noe sikkerhetsnett, gjør det du kan for å lage deg et. Nå er jo disse rådene fra meg som er veldig trygghetssøkende, men det føler jeg er så viktig. Lag deg et så stort sikkerhetsnett som du kan, og ikke gjør det så avhengig av full lønn.
Hvis du hadde fortalt meg for noen år siden at jeg ikke skulle ha full lønn, eller at jeg skulle tjene rundt 15 000 i måneden og bruke 40 000, så ville jeg følt at det var krise. Og det er jo ikke en ønskesituasjon å bruke mer enn jeg tjener. Og for mange så ville jo de tallene vært helt krise. Og over tid, og uten alt forarbeidet, eller hva jeg skal kalle det, alt jeg har gjort før, så hadde det jo vært det for meg også. Jeg kan jo ikke bruke mer penger enn jeg tjener, men...
Jeg føler ikke at jeg er i krisemodus nå, i det hele tatt. Jeg jobber jo så klart for å øke inntekt, men på de riktige måtene. Jeg vil ikke inngå samarbeid jeg ikke kan stå innenfor. For det er jo ting jeg deler med dere, ikke sant? Og da vil jeg ikke reklamere for en tjeneste jeg ikke tror at noen av dere oppriktig kan få en bedre økonomi, eller at det skal gjøre noe bra for dere. Men de fire første månedene har jo gått greit. Det har...
Kanskje jeg gjenta meg selv nå, men mine vaner og min sparing har gjort det mulig for meg selv å gå med underskudd akkurat nå. Men det blir spennende, og jeg tenkte vi får ta en ny oppdatering når hele året er over. Hva ble fasiten da? Gjennomsnitt inn, og hvor mye penger jeg har brukt. Hvis det fortsatt er et dårlig regnestykke i desember, så er jeg nok betydelig mer stresset enn jeg er nå etter april.
Neste episode av Pengesmak-podcast kommer på mandag. Og frem til da snakkes vi i Facebook-gruppen og på Instagram. Ha det bra! Teksting av Nicolai Winther
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.