Ole Asbjørn Ness | Ari Behn, Petter Northug, Kongehuset, Trond Giske, Woke, Moria-barna #50erikkenok

Nå hadde vi sollis inn her, det er jo litt deilig det, men det er jo litt dårlig, det ser jo ut som om jeg ikke har sett sol. Det ble ikke i videor ut her nå, så det ser jo ikke malet av. Ærlig, jeg har jo ikke sett solen. Du har bare sittet i skriverommet, du. Du ser betraktelig mer brunere og sunnere ut enn meg her, det skal sies i dårlige kameraene her. Det er en god geni. Det er hyggelig at du er tilbake her. Takk, veldig hyggelig å bli invitert. Ja, det er jo ikke så lenge siden sist heller. Nei, det er ikke det. Det var det jeg tenkte i dag, at har jeg noe nytt å melde? Nei. Det er ikke mer enn tre måneder siden, faktisk. Så jeg tenkte, tre måneder frem i tid. Hvis du kan hoppe tre måneder tilbake, da var det juni, så hopper vi tre måneder frem i tiden, og så er vi i julaften. Det er kort tid, altså. Vi var jo midt i pandemi forrige gang også. Ja, vi var vel det. Så det var vel en knok i inngangen å ta det rolig. Men da hadde vi jo ikke møtt hverandre, men det ble jo veldig hyggelig samtale, som jeg sa i sted her. Det har jo blitt en av de mest populære episodene i år. Ja, det er hyggelig. Ja, å si det med en seksolog og en toppadvokat, det er noe å ta med seg. Ikke sant? Men hva skal du holde sted opp for senere her da? Nei, nå er det bare sånn smågigger. Ti minutter i Lillestrøm, og så ti minutter på prøverøret. Så jeg er veldig sånn byner-laveste-divisjon-komiker. Men det er jo forferdelig gøy. Men ti minutter, det må være litt deilig også, at det bare gunner på å hoppe ut. Ja, men det er litt kort tid. For det er sånn, du skulle gjerne hatt fem minutter til å bygge dem opp. og så få forbindelsen. Mens ti minutter er litt løpe på scenen, og så være morsom fra første sekund. Litt sånn TV-formatet. Så du blir fort litt den teitunkeren som forteller en vits i konfirmasjonen. Men det er fryktelig morsomt. Hva kjører du av materialet? Kjører du litt sånn som du er her, eller sånn politisk brått? Nei, ikke politikk i det hele tatt. Det funker ikke. Jeg kjører mer sånn mye kjønn og forhold og kjærlighetsliv. Det funker. Og nå har jeg kjørt mye med Arben, driver og tester noe settemenn der. Oi, det er jo litt trist i dag. Ja, det er... Folk reiser seg og går, men jeg synes det er veldig morsomt. Er det sant? Ja, det... Men du må jo teste deg, så nå føler jeg at det begynner å nærme seg at jeg har noen, altså jeg er jo ikke noen Ari Behn. Jeg synes jo ikke Ari Behn er, jeg synes jo han var en ordentlig forfatter. Men jeg synes jo at en person tar selvmord, det er jo dypt tragisk. Men samtidig så er jo det tragiske ligger jo at denne personen er borte. Altså Ari Behn, kan jo ikke lenger bli fornærmet for noe jeg sier. Det er jo hele tragedien. Og så har han da, etter at han tok liv av seg, så har jo 2000 nære venner stått frem og fortalt hvor nære de var med Arben, og hvor utrolig gode venner de var, og hvor tett de fulgte dem opp. Og det blir en sånn Arben-industri- som nå kjører i masse litteraturfestivaler om litteraturen hans, og det synes jeg begynner å minne om en litterær nekrofili. Så jeg føler at det blir noe litt kvalmt med denne interessen hans. rundt Ari Ben. At det blir en eller annen, du, en eller annen fyr var på tur med ham i 2008, og så har du en selfie, og så legger du ut et sånn hei, bror, eller enda verre moren hans, som hele tiden er i seg og hører, og forteller om bruddet med Ari Ben, og hvor mye. Og så kan man da si at burde man ikke holde seg unna det. Og jeg holder meg unna det i den forstanden at jeg har ikke noe behov for å gjøre narra ar i ben. Men den industrien rundt det, den synes jeg er verdt å kommentere og ta opp. For hva sier det om oss? Den synes jeg er, hvis du først bringer noe inn i offentligheten, der er jeg beinhard. da bringer du det inn i offentligheten. Da får du tåle motstemmer. Absolutt, helt enig. Og det må jeg tåle. Så jeg må jo bare tåle at noen synes det er for langt, at de går, eller at de synes det er for drøyt. Men jeg forbeholder meg retten til å da være motstormstemmer, i tillegg til at jeg er Jeg synes det er paradoksalt, for Ari Behn var jo en person som alle, eller veldig mange, lo av ham mens han levde. Ja, jeg husker det. Det er det som er så utrolig rart med hele denne prosessen. Han var jo en komisk figur, og der ligger kanskje tragedien hans, at han hadde, og det husker jeg tenkte når jeg leste Trist som fan, for det var jo definitivt, altså den første boka hans var definitivt den beste boka hans. Ja. og så ble han da en del av kongehuset og et sånt fantastisk sirkus og der ligger jo tragedien til Ari Ben tror jeg at han valgte sirkuset fremfor litteraturen hvis jeg skal si noe og etter hans død så fortsetter bare det sirkuset så jeg blir jo hevdet at jeg ikke gjør narra Ari Ben altså jeg gjør narra sirkuset og det jeg tror kanskje drepte ham da - Du tror det, ja. - Det aner jeg ikke, det blir en spekulasjon. Men når man først bringer det til torks, og sier at dette skal være offentlig, før har vi hatt en enighet om at selvmord kan smitte. Derfor skal vi være veldig vansomme med det. Nå er trenden blitt det motsatte, at man sier at selvmord skal man være veldig offentlig om, og gitt sosiale medier og ryktespredning, så er det like greit å få det ut, og folk må kunne snakke om det. Men hvis vi først skal kunne snakke om det, så må vi kunne snakke om både plussene og minusene. Og vi må også ha med humoren. Hvis ikke så blir, altså debatter uten humor blir helt utholdelige for meg. Var det ikke litt det med at mediene gjorde at en hakkekilling elsket å skrive mer og mer om han på å drite han ut da, som du var inne på i stedet her. Og så er det den unisone hyllesten hvor alle plutselig, det er alle de som har gjort naraner, alle de som har skrevet ting og tang og Plutselig er jeg på helt andre siden, at det er den geniale mannen. Så kunne du sikkert google deg tilbake til flere artikler som bare er sånn utrolig kjipe greier. Jeg tenker det er nok et element av dårlig samvittighet her. At folk føler at det er mange som har satt latteren i halsen. og kanskje angrer seg, skammer seg, gjør hva som helst, og i hvert fall, og mediene er jo nådeløse der, men den, og der i kommer jo også hele kongehuset, ikke sant? For det er jo, kongehuset er jo blitt utrolig komisk. Det er jo kjempemorsomt, du har en bifil sjaman fra Kalifornien, Hvis hiv-positiv eks-elsker hele tiden står frem og forteller historien sin, mens smertet legger ut hjertesmerte, jeg savner deg, sjaman, på Instagram, og så skal alle gå rundt deg og si at dette er ikke med i kongehuset. Så burde vi gitt dem en apanage for å beholde litt verdighet. Dette er jo komisk. Og så dytter de frem, og så kan man da si at de har små barn. Men det synes jeg ikke er noe bofrø å gjøre nær av barna til hverken Martha eller Håkon. Men de voksne her, hvis de er voksne, eller sånn Håkon Magne som flyr verden rundt og skal redde klima, mens du bor på jåtene til diverse milliardærer, Og på hvert ene har du lagt merke til det. Det var det en som sa at man har lagt merke til klokkene til Håkon Magnus. Nei. Han har åpenbart en sånn klokkesamler, tror jeg. Er det? Som er en av disse gutta som har fått fetis på dyre klokker. En ordentlig sånn tingdust, som jeg kaller det. Jeg liker ikke folk som blir for opptatt av ting. Det kjedeligste jeg vet er når mennesker kommer og forteller meg om ting de har. Det er sånn, den klokka er den. Og det har vi... et konghus som da jeg synes det er alt som er litt falskt da og som dobbelt kommuniserer egner seg for latteliggjøring Apanasje for å kjøpe klokker ja det er en dårlig det er en god overskrift men jeg tenker også på sånn klokkesamle det er sånn det Jeg har ingenting imot i utgangspunktet at folk samler på om det er høye luksusobjekter eller ikke, men det er den eksponeringen som skiller litt for min del. Om du som putter masse penger i en klokke som et investeringsobjekt, eller bare har et måntrømme som er en helt sinnssyk samling, så er det litt kult hvis du bare har det litt for deg selv, og viser frem til gjester eller til andre interesserte da. Når det blir det prangende. Det er da hele det der. Det er vel dagens næringsliv som har en eller annen fast spaltarkre, hvor de en stund kjørte, hvor folk fortalte om klokka si, eller bilen sin, eller et eller annet. Da får jeg helt... Det er sånn som vekker... antimaterialisten i meg. At jeg synes ting er ganske, for Guds skyld, hvis de gir deg glede, så er det fint, men ikke prat om det. Ikke fortell meg om klokkene dine, klærne dine, Få andre til å gjøre det. Fortell meg om opplevelser, fortell meg om idéer, fortell meg om mennesker du har møtt, ting du har gjort. Det er spennende. Men ikke snakk til meg om ting, da melder jeg meg ut. Jeg vil ha vært jævlig forsiktig med å samle på dyre luksubjekter når du ikke har inntekt. På falle nivå nesten. Men det er jo en sånn grunnleggende, og der føler jeg det ligger en sånn grunnleggende falskhet i hele den overklassen vi har samlet oss. For det er jo det kongehuset er, de er jo det øverste i overklassen. Den offisielle statsutnemte overklassen, og så har du resten av den norske overklassen som også har en sinnsvak dobbeltkommunisering Det fornemmeste eksempelet er jo Petter Stordalen. Jeg vet ikke om jeg snakket om han sist. Nei, jeg tror ikke du gjorde det. Han er jo et godt eksempel på en mann som klarer både å fremstå som miljøverner og miljøhelt, samtidig som han har alle pengene sine i reiselivsbransjen, som vel må sies å være den største miljøsynderen ever. Og så er han... og som da en ordentlig råkapitalist. Og så har du da denne ekskona hans, som i tillegg løper rundt, hun er også kjempemorsom. Og dette er jo også sånn som klarer, som blir veldig pent behandlet av mediene, fordi de er pakket inn i et PR-apparat, som er med en kommunikasjonsplan og en brand og hva de skal uttale seg om. Du kan se noe med hurtig ruta. Da er Petter helt borte. Han var en av de største eierne, nå er han en liten eier, men han sitter fortsatt ved styret. Han ligger helt borte, ingenting. Sier ingenting. Og det er en sånn der, der ser du denne kalkulerte måten å forholde seg til pressen på. Som er bare ut og snakke om glassakene, og med en gang det kommer frem at skipet ditt kanskje har smittet hele kysten, ligg lavt, Men er det en velsignelse akkurat av han inne der? Jeg tror veldig mange. Problemet er jo det at hvis du skal ha et intervju med Petter Stordalen, så vil det bli avtalt på forhånd hva du skal snakke om. Ja, det var egentlig faktisk neste spørsmål. Så du får ikke en... Petter Stordalen har aldri en spørretime på Stortinget. Ingen kan forlange at Petter Stordalen eller Trygve Egner eller noen skal svare på noen ting. Så det du da egentlig trenger er jo noen som er uredde nok til å gjøre narre av dette her, eller å påpeke det, eller tvinge frem en respons. Og det føler jeg, det er det du trenger journalister eller komikere til, eller forfattere, altså frie åndsmennesker som sier at det her blir for drøyt, ikke sant? Men journalister er jo ikke i nærheten så frie som de to sistnemte gruppene du menter er, men er det litt sånn elementet som gjelder oss som er spesielt sikkert ydelsutøvere, vil jeg tro, at hvis de er redde for, eller hele mediehuset eller avisen er redde for at det skal oppstå en boykott hvis de blir for røff og stiller for mye spørsmål, og de mister de her gode intervjuerne. Jeg tror vi var inne på det siste forrige episode, disse koseintervjuerne. Ja, vi har jo hatt Petter Nordtuds saken etterpå, ikke sant? Og det er jo litt det samme, føler jeg, med Ari Behn, at der har du en fyr som, hvis karriere er bygget på å være bad boy, De er Petters brand. Han bryter grenser, han går litt lenger. Han slår ikke bare svenskene, han går baklengs på ski over mål og håner dem. De er brandet til Petter. Dette har han tjent millioner av kroner på og blitt bejublet for. Så har han fått en og annen sur kommentar fra... Ove Aunli eller Oddvar Bro eller en av gamle gutta som synes dette er litt unorsk, mens alle andre er liksom «Dette er herlig, Petter». Og så fortsetter jo Petter da på egenhånd denne trippen Når han da er alene, og det kan man jo skjønne. Han har jo i hele sin karriere, så har jo det som har lønt seg for Petter, er å kjøre på. Og når andre sier at nå går du litt for langt, tilpass deg, bli en del av laget. Så starter Petter bare sitt eget lag. Og så til slutt da, så kjører du 200 kilometer i timen, på vei hjem fra at barnet skier igjen. Og det er jo sånn sier vi i Isfjell eksempel også. Ja, ikke sant? Og så går alle mulige rykter og alle mulige der, ikke sant? Så skal jeg ikke si noe om det personlige om Petter, for jeg har aldri møtt ham, jeg kjenner ham ikke, jeg aner ikke hva som motiverer ham eller ikke motiverer ham. Men det som er interessant der er den industrien som finnes rundt Petter, ikke? Og det er jo det hans person, aner jeg ingenting om, men den måten industrien der fungerer, og så ser du med en gang denne presskonferansen, så legger du merke til at det er så resursert. Her er det ikke snakk om at alle sier vi skal ta vare på Petter. De faner Petter, det de skal ta vare på er jo premie-QA. som skal fortsette å gi god melk, det er det den industrien der er opptatt av. Det finnes sannsynligvis ingen i det miljøet der som ikke har økonomiske interesser av å holde ham på som sponsor. Og hva gjør det med deg? Det tenker jeg også, hva gjør det med Petter at alle rundt deg har et sugerør i deg. Det gjør deg veldig blid. Det var som når jeg jobbet i Finansavisen. Trygve Hegnar var en strålende sjef, men Trygve er middels morsom. En fillern som folk lo av. Ikke sant? Det er den der, når din sjef-milliardæren sier noe, da ler folk. Og det er sånn ja-kulturen. Som du ser med, som jeg tror også med Petter Nordtug. Nå sitter jeg og kritiserer alle. Jeg tenkte på litt sideksempel på det som også ref det du sa. Det her med å sugerør ned i en annen karriere. Vi snakket litt om Avicii her i forrige episode. Det var også sånn at en mann som ble dradd et sted hvor han var kanskje enda mye mer på å dra inn i en business hvor han ikke ville være. Avicii, han er svensk EDM-produsenten som tok liv av seg to år siden allerede, faktisk. Det er litt sånn samme type ting, nå har jeg ikke gått så langt med Nordtugen, men der fikk jeg litt sånn assosiasjon til det du sa nå. Det er mange som har utrolig mye interesse av at han holder på og turnerer, og det var det siste han ville som artist. Han ville bare sitte hjemme, litt sånn som Kygo på pianoet sitt, klimpe ut noen melodier, kose seg, være alene, å ikke være så eksponert. Og så var det liksom alt, det helt motsatte som liksom han ble dratt mot hele tiden da, for det er så sinnssykt mye penger i turnering og konserter og den typen der da, så det sendte jo han i graven da, på en sett og vis. Ja, altså, folk blir jo oppe i det der, jeg tror. Det er også litt ekle med sånn med Nordtug, er jo det at alle moraliserer noe veldig. Men det er jo klart det er veldig lett å moralisere over Nordtug hvis du aldri har vært i situasjonen. Hvis du aldri har følt, damene kaster seg etter deg, festene, du blir invitert på alle fester, alle ler av deg. Du skal ha vanvittig karakter og ryggrad for å bestille en farges klokken 11 og gå hjem. Da skal du ha en voldsom karaktersyrke. Derfor bør man jo være forsiktig med å fordømme det. Fordi at de nesten alle som fordømmer nordtug, ingen av dem har jo noensinne blitt testet sånn. Hva ville jeg gjort hvis jeg plutselig etter et gør kjedelig barneskirenn satt i en, hva var det, Aston Martin, eller var det en Jaguar, var det han kjørte? En eller annen Jaguar, var det ikke det? Jeg tror det var en Jaguar, som da kan gjøre 200 kilometer i timen, ikke sant? Hvem kan ikke få lyst til å, særlig når du da vet at hvis jeg krasjer i fylla og skyller på kameraten min, så går det greit. Jeg overlever det også. Hvem som helst kan jo da få lyst til å teste denne superbilen. Du har jo tjent den med egne friske penger. Men hva med det personlige ansvaret oppi det hele der da? Han har jo et personlig ansvar, det har vi jo alle, men jeg føler samtidig at jeg ikke har lyst til å være den som kaster... steinen på ham personlig, for jeg kjenner ham jo ikke. Gud vet hva han... Og der er igjen dette PR-apparatet hans veldig proffe, for de sier jo ikke at han har slitt med kokain eller festing. Det de sier er jo at Petter Nordtug er narkoman. Og narkomanen i dag har en veldig klar betydning, og det er jo at narkomanene er egentlig syke mennesker, som det er synd på. Det er liksom sånn, nå er Petter syk, han er narkoman, så der har jo egentlig PR-rådgiverne hans... First House? Det var visst nok First House som var inne og ga råd der. De legger alle kortene på bordet, og desto verre han virker, desto større vil tilgivelsen bli. Når du i tillegg er narkoman, så må folk bare, du må på rehab, du må på avvending. Du må begynne med kanskje Jesus, at han må bli frelst. Du møter ham, Petter Ant, pinseleir, nye Petter, pinsepetter. Det kunne vært bra. Han må ha et nytt innhold i livet. Ja, jeg vet ikke. Men det jeg bare vil frem til er at litt den der Petter som person kan man jo bare følge sympati med. Jeg tror det er fryktelig ensomt å være så til de grader en superstjerne i lille Norge. Det er jo ingen du møter som du vet om er opptatt av deg som person. Altså din sjel, i den grad vi tror på det lenger. Eller din rolle. Det er umulig for folk å skille mellom. Det er helt totalt for han å gå inn, umulig for han å gå inn i et, skal vi si, afireliv og prøve å gjøre helt vanlige ting, fordi at han har, intensjonene rundt han er så du vet aldri, for alle vil ha enten en selfie eller en sponsoretale med han. Ja, ikke sant? Det er det som jeg hørte, jeg snakket med noen som hadde gått med kongebarnene på skolen med kongebarnene, de forteller jo om hvordan alle alltid ville leke med både Mertha og Håkon. Sine barn? Nei, dette var da Mertha og Håkon gikk. Jeg var jo i jevnhaldet da Håkon Magnus og søsteren min gikk samme året som Mertha på KG. Og da hører du at alle ville alltid leke med dem. Og det er jo ikke fordi at Mertha eller Håkon, de er jo ytterst alminnelige. Og det vet de jo selv. Så du får jo litt den der, de vil leke med rollen din egentlig. Og det gjør nok noe med deg. Det er... Ja, og det er jo grunnen til at jeg tenker at man må, altså Peter Nordtug er jo et sånt fenomen man ikke kommer utenom. Altså det vil, en underholdningsindustri vil skape helter og sponserprodukter rundt dem, og mange dør for å bli en sånn. Mens i Konghusets tilfelle så tenker jeg at dette trenger vi jo ikke. Folk skal jo ikke bli født inn i dette. Tror du Arbeid skjønte konturen og fremtiden sin? For det er jo et valg, du kan godt si sånn, du bestemmer ikke din egen kjærlighet og så videre, men det er jo et stort valg når du bestemmer deg for å bli sammen med en prinsesse og flytte inn i kongen din. Jeg husker, for da satt jeg, jeg hadde jo ikke debutert enda da, men jeg husker jeg leste Trist som fan, Da husker jeg at jeg tenkte det, at jeg tenkte at hvorfor gjør du det, du som er så talentfull? For hvis det er noe skriving, du trenger masse research og masse møter og masse fantastiske opplevelser, og det har han jo fått. Den døren, den eventyreren Ari Behn, har jo sagt at dette må jeg si ja til. Samtidig virker han som om han var en snill fyr. grunnleggende sett ganske velmenende mot de fleste. Da har jo ikke han, når du da bruker research rundt deg, så kan jo ikke han skrive den store romanen om kongehuset. For da er du jo virkelig ute og utleverer mor til dine barn, svigefaren din, svigemoren din. Så han har sagt ja til et enormt research prosjekt, samtidig som han har blitt amputert som forfatter. Eller selv sagt at nå, dette kan jeg ikke skrive om. Og det er jo derfor romanene hans var jo størselige. Og det han skrev selv etter hvert, ble jo mer og mer introvert og destruktivt. Og det tror jeg nok var fordi han satt i et gullbur. Men jeg aner jo ikke, dette kan være sykdom, dette kan være Gud vet hva. Men hvis man da først sier at nå skal vi ta dette her ut, at mamma sier at han hadde ME, det er jo noe av det jeg tenkte, ha ME da. Det eneste du vil er å ligge i et mørkt rom med lyset av, og så har du to tusen nære venner som hele tiden ringer deg, og hvis du ikke tar telefonen så kommer de på døra og banker på. Mhm. Til slutt vil jo enhver tenke at "Nei, nå gidder jeg ikke mer. Nå har jeg gjort mitt." Hele livet ditt blir jo bare tøys. Det er jo der jeg blir skeptisk. Det blir jo en måte for ARY-BN å gjenvinne Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens Jens kunsten din på alvor i vår tid som er en sånn dokumentarlitteraturens tid så må du nesten da gjøre det du har lovet i skrift at du skal gjøre. Du kan tenke deg hvis Knausgaard nå kommer med Binn 7 i min kamp til neste år og den handler bare om at han sitter i London med ny kone og fem unger og hater seg selv og tygger lykkepiller og tenker på å ta livet sitt. Da er det nesten sånn gitt at hvis den virkelig skal bli sterk, så må du gå ut og gjøre det. Og det er kanskje vår tid, hvis jeg snakker som forfatter, for det er vår tid der Vi har litt problemer med fiksjon lenger. Vi vil på en måte, det ser du nok med den opptattheten av virkelighetslitteratur. Ja, interessant. At vi må ha, det skal være virkelig. Det ser du jo sånn, der kan vi ta over til Black Lives Matter, og der de snakker om kulturell appropriasjon, hvor de har en sånn syn at hvis du ikke er afroamerikansk, så skal du ikke skrive om afroamerikanske betraktninger. Overfor til Norge så vil det bli at hvis jeg er hvit middelalder enn mann, så burde ikke jeg skrive om samiske opplevelser. Noe som er en helt sånn, for meg en helt... idiotisk i det. Nettopp derfor vi liker litteratur er jo det at vi tror på fantasien og evnen til å leve oss inn i hverandre, og at vi ser at gjennom litteratur så kommer vi veldig nær hverandre selv om vi er fryktelig forskjellige. Så du kan tenke deg sånn, har Murakami sin enorme suksess i Norge, en japansk forfatter som treffer nordmenn i tusental. Og hvis de møtte hverandre på gata, da. Nå kan du vel snakke sammen på engelsk, da. Men egentlig er det helt fremmede, da. Ekstremt fremmede land som bare finner boldsom gjenklang i Norge. Dette er jo litteraturens styrke. Så når man begynner å si at den... innlevelsesevnen der, den skal vi ikke lenger ha. Da er vi på et veldig farlig ... Men det er det bare mennesker som har lest lite som vil hevde. For hvis du har lest ganske mange bøker, så skjønner du at det er så åpenbart og selvsagt det jeg sier. Men det er bare mennesker som egentlig ikke liker å lese. Og det er vel der vi kanskje står. Og det snakket jeg om sist, at vi er beskriftkulturens slutt. Og det tror jeg vi er. Så det er derfor jeg satser på podcast og stand-up. Det er derfor du kommer tilbake hit så fort. Hvis du har det gående om tre måneder som helst. Hadde jeg skrevet et essay om det her i min ære, så hadde jo ingen lest det. Ja, det er et godt poeng. Pluss at tekster dør veldig mye fortere ut enn podcaster blir hørt på. Selv i første episoden jeg gjorde for snart ett og et halvt år siden, fortsatt blokket opp og hørt på tvers igjennom. Men tilbake til det med fiksjon, så tenkte jeg om jeg også er interessert og vært litt amatør på det området en stund og synes det for meg er fiksjon liksom det eneste og siste stoppestedet hvor menneskeheten kan være 100% ærlig og hvor du kan gå så langt inn i sinnet som mulig som du ikke kan gjøre i virkeligheten. Litt ser jeg efter det du sa i stedet så virker det som om fiksjonen ikke er nok at fiksjonen, akkurat at man har kommet til noen begrensninger kunstig nok, at man heller vil ha virkelighetslitteratur, at det er det nye beyonden på litteraturen. Jeg føler at hele denne debatten er også et bevis på hvor hvor lite mange av de som reiser denne debatten har lest. Hvis vi tar Kristianobohemen, så var jo slagordet til Kristianobohemen at du skal skrive ditt liv. Hans jeger skrev jo om... sin ekstreme kjærlighet til gatepiker. Så det budskapet der, det er jo ikke noe nytt at forfattere bruker eller skriver om sitt eget liv. Og du har jo hatt Nobelprisvinnere hvis hovedverk er stor grad selvbiografiske. Men det som er det nye er på en måte det at at leseren ikke lenger godtar fiksjonen. Og det tror jeg rett og slett er at de har lest så lite, de har blitt så lite forført av noe fiktivt, at de egentlig ikke skjønner... det du sier om at man i en fiksjon kan være mer sannferdig. Det er en sånn setning som jeg synes er veldig klok, veldig god setning. Men det er en setning som forutsetter at du har blitt berørt av fiksjon. For yttre sett så høres den setningen veldig paradoxale ut. Det er jo fiksjon. Det er per definisjon oppfunnet, og dermed kan det ikke være sant. Men Mens du skjønner at hvis jeg da, hvis Ari Behn for eksempel hadde skrevet en fantasy roman da, om kongehuset Stellar Galactica, 2000 år inn i fremtiden, hvor alle er lastet opp, så kunne han fortalt alt han ville. om gale Sonja og dumme Harald og slitsomme Håkon Magnus og utroskapen til Mertha Louise i fiksjonsform. Da kunne han vært 100% ærlig, mye ærligere enn hvis han hadde valgt å gå til et fullstendig brudd med kongefamilien mellom å fortelle kongefamilien slik jeg så dem, Ari Bens historie. fordi han ville tenke på døtterhønene sine og familien rundt. Fiksjon kan vi være helt åpne, fordi vi sier at nå er jeg inne i tankene mine og slipper dem til. Når vi kutter ut fiksjonen, så kutter vi ut en helt sentral del av hvordan vi i Vesten har tenkt. og det som er hele bevissthetssystemet vårt, og at det blir fjernet. Så jeg tenker at hvis det er én ting jeg ikke vil ha, så er det politikere som ikke liker å lese romaner. For da tenker jeg at da er det fattige... Det er en fattig sjel. Det er en stakkarslig sjel. Nå snakker jeg sikkert for min syke mor som forfatter. Det finnes sikkert mennesker som har et imponerende, rikt, indre liv uten å lese romaner eller fiksjon. Men jeg har aldri møtt dem, så de kan jo melde seg. Helt for min egen helse, jeg synes det er fantastisk med fiksjonen som man... jeg vil ikke si at jeg er sånn spesielt mye, jeg har lest veldig mye, jeg har lest noe, men nok da fiksjonen har berørt meg på de tingene til å skjønne hvor langt fiksjonen kan gå, og det beste med fiksjonen, tenker jeg, kontra virkelighetslitteratur, som jeg faktisk ikke har lest veldig mye av, men det er jo ikke så mye å lese seg opp på, på en måte, men det som er fantastisk med fiksjonen, er jo at det bypasser jo det her politiske korrektet. Men en gang du er i virkelighetslitteratur, så må du også Er det noen bremser der også som synligvis begrenser deg litt i hvor du er? Du er dønn ærlig, sier jeg, men kanskje om kjærlighet. Kanskje ikke ditt menneskesyn kommer helt fram som dønn ærlig. Fordi jeg tror hvis mennesker skulle vært... 110% ærlig i en samtale, i bøkene sine, i selvbiografier, i virkelighetslitteratur, så er det ingen som har lyst til å være med disse menneskene mer, for de er jo klingerne. Vi er jo klingerne, men vi har jo dette her filteret som gjør at vi tenker først, og så filtrerer vi talene våre. Men fiksjonen bypasser jo den greia der. Så på en måte, ingen kunne jo skrevet virkelighetslitteratur som hadde vært American Psycho, for eksempel. Ikke sant? Og det er det jeg... Jeg tenkte på det her, jeg satt og lekte meg med sånne personlighetstester, og da så jeg at det var en, i noen av dem er det en faktor som heter hvor disagreeable eller agreeable er du. Når jeg leste meg litt opp på det, så tenkte jeg sånn at søren heller, la oss slå et slag for de som er disagreeable. For nå lever vi i en tid hvor alle skal være veldig hyggelige. Hvis du er på LinkedIn, Er du det? Jeg har profil der. Jeg må jo tjene til livets opphold som PR-rådgiver, så jeg har jo en sånn glatt slik et profil på Blinkedin, hvor jeg ser profesjonell ut i et dårlig øyeblikk. og der er jo alle gør kjedelige, og alle er veldig positive, og legger ut sånne ting som at jeg var på et fantastisk seminar om solcellepaneler, og hvordan de skulle hjelpe barna i Afrika med å få mer proteinrik mat. Og så setter alle av fantastisk, og så klapper man. Dette er LinkedIn. Men jeg tenker at de som driver verden fremover, funker de der solpsellepanelene? Så det har jeg litt lyst til å slå et slag for. Disagreeables, det tenkte jeg faktisk kunne blitt en kul bok, og skrevet om at vi trenger disse kjipe folka som sier ifra. Når du ser på varslere, så er det jo nettopp den der av varslere Det er jo vanskelig å være varsler fordi at selv om det du sier er sant, så føler folk at du ødelegger festen. Ja, vi var inne på det sist også. Ja, ikke sant? Tenk deg med Tatron Giske, hvor det også har skjedd en del ting. Det er jo sånn der, nei, men ikke ødelegg det her da. Det var jo bare en hånd på rumpa må vi liksom, er det her bryevert? Du ødelegger moroen. Og som du har sagt på sist, at du må jo være masokist for å gå inn i det greiene der. Ja, altså for å, stakkars, det handler jeg om. Ja, altså nå er jo Giske ute da, siden sist. Jeg spådde vel at han skulle komme tilbake, gjorde jeg ikke det? Ja, vi var ganske enige om at det der var, han var liksom good to go nå, men det... Det er bommer vi. Det var en sånn never ending story, den der varslegreia. Det er som en automat, du bare putter på penger, så kommer det nye varsler. Jeg tenker på det med Giske også, at han falt kanskje litt for tidligere, for sitt eget grep da. Jeg tror det som Giske er, er jo at han er den moderne type politiker som sier en ting, og det er det som tjener ham selv. Jeg vet ikke om du hørte avskedstalen hans? Var det da han i A og F, folk har vandret ut? Ja, vandret ut, ja. Og så holdt han en tale, og så forteller han om at han alltid har hatt en plakat på veggen hjemme. Åja. Og der er det bilder, hvis jeg husker det riktig, så er det bilder av en sulten afrikansk pike, og så står det liksom, hva vil du? Og så sier den afrikanske skrubbsultne jenta, to stay alive. Og det var liksom for å kunne sørge for at hun holdt seg i livet, at Trond Giske engasjerte seg i politikk, sier han uten blyksel. Det er jo så pompøst. Det er så antagonistisk i romanen. Det er bare sånn, dette er så teit. Sorry, Trond. Den der kjøper jeg ikke. Kanskje hadde jeg kjøpet den, for hun er forelsket og naiv. Men for oss andre, spar oss. Du vet jo hva Gisk er. Han er bare ambisjoner. Og så er han kjempeflink. Men det som han faller på, er at han sier det som han selv vil tjene på, men på et eller annet tidspunkt blir giske innhentet av at nå tjener man på å si noe dritt om giske. Det er jo den kulturen han har skapt. Ikke si hva som er riktig, ikke si hva som er stemmer, si det du tjener på. Lenge var det når han hadde kontroll, så var det å si det som stemte overens med ham, men plutselig er det endret, og da faller han. For da står folk som har vært nær ham, plutselig også frem. Jeg ville tenkt at hvis det kom nye varsler nå, så tenker jeg at dette her er bonusvarslet, dette har vi hørt før. Det er litt sånn som å fortelle noe tragisk tre ganger på rad, så ler folk til slutt. Men det her kommer, det kommer til å gå litt sånn inflasjon i det, tenkte jeg. Men det gjorde jo åpenbart ikke det da. Tvert imot, han ble slitt ut. Jeg tror det var rett og slett den at plutselig så skjønte mange nok at nå lønner seg å gå mot ham. Og det er jo det jeg tenker med disse AUF-erne, som da en uke før har de, omtrent en uke før, så har de enstemmig gått inn for ham som leder. Og så plutselig, en uke senere, så må de reise seg og gå ut. De orker ikke engang å høre denne mannen snakke. Da tenker jeg også, hva har vi egentlig vunnet på giskesaken? Hvis du ville ha et oppgjør med en type karakter og en politiker som gjør kun det han tjener, som han kun tjener på selv, så har du ikke lykkes. For det er helt åpenbart at disse ungdommene som reiser seg opp og snur ryggen til ham, de er jo ikke noe modige. Det eneste de gjør er å vaske hendene sine og kaste seg på stemningsbølgen. Og du vet jo det at hvis det hadde vært en annen mann at vi gjør tankeeksperimenter, at det er Trond Giske, en 18 år gammel, leder for Trondheim AUF, Og så sitter han der i salen, og så reiser han seg. Du vet jo at unge Trond Giske hadde reist seg, snudd ryggen til, og snakket i adressa om hvordan det var viktig at man nå sto opp for jenta han, på varslerens modige historie. Den unge Trond Giske hadde reist seg. Og det er igjen et eksempel på et sånt... falsk spill da. Det tror jeg er derfor folk forlater Trøndelag AUF, eller Arbeiderpartiet nå, når du ser på meningsmålingene. At de her liksom, de umiddelbart, nå har vi liksom blitt Trond Giske, men du tenker at nei, det her er liksom, dere er en der, og det andre er jo at hvis Trond Giske hadde blitt leder, så hadde han jo sannsynligvis blitt en knallgod leder. Ingen tror vel at Trond Giske hadde fortsatt å tafse Fyren er intelligent til tusen. Han er kjempebegavet. Han er faktisk hva Arbeiderpartiet trenger. Ja, det tror jeg vi snakket om sist, og jeg er helt enig i det. Han kan jo spille bedre enn noen andre. Det politiske spillet. Ikke sant? Trond Giske er fascinerende. Så spørs man nå, er han ferdig som politiker? Hvis jeg hadde vært Trond Giske nå, så hadde jeg tenkt at jeg ville stifte mitt eget parti. Industripartiet, for eksempel, gått inn der. Trond Giske. et sånt ordentlig, eller sosialdemokratene, liksom gammeldags Arbeiderparti. Han hadde garantert fått større oppslutning enn Jonas Gahr Støre, som har hoppet til sengs med å konkurrere i å være hipp og liberal og urban med MDG og SV. Tror du han puster sånn i det gisketrakset? Tror du det var et par kilo som datta skulle hørende til en galt spørredalder? - Både ja og nei. Rett før virket det som Støre hadde avfunnet seg med at Giske ville bli valgt. Da var han ute og manet til ro i rekkene. Så viser Støre at han er akkurat samme typen som Giske. Han har aldri turt å skyte Giske og virkelig ta det endelige oppgjøret. Han kunne gått ut og sagt: "Nei, Giske blir aldri statsråd i min regjering." og sagt at dette er for drøyt, jeg har hørt for mange historier, beklager. Det er jeg som velger statsrådene mine. I stedet for gjemmer han seg bak en sånn, ingen statsminister vil svare hypotetisk på ja eller nei på dette. Han kunne tatt et valg, og med en gang valget er tatt for ham, så omfanner Støre det. Igjen en sånn grunnleggende sett forferdelig feig valg. adferd, synes jeg. Hvis det er et problem som Støre har nå, så er det at alle oppfatter ham som kjempefeig. - Formutskatten og feigheten som blir tatt på gang på gang. Men han har jo ikke noe, og det er klart at når du i hele din karriere har bestått i å snu kappen etter vinden, så er det kjempevanskelig i en godmoden alder å plutselig skulle lære deg å ta et slampunkt. Det strider jo mot alt du har lært og alt som har tjent deg. La oss si, så nedtur til Arbeiderpartiet fortsetter nå. A, tror du Gahr Støre blir sittende? Hvis ikke, hva tror du skjer med partiet videre? Jeg tror Støre biter seg fast i 2021, og hvis det da blir en eller annen form for rødgrønt flertall, så blir han sannsynligvis statsminister. Da tenker Støre at det er det eneste det gjelder. Men hvis Erna skulle bli gjenvalgt, eller at det skulle bli et borgerlig flertall, hva man nå kaller borgerlig, og det har jo sannsynligheten mot seg. Det ville være veldig oppsiktsvekkende hvis en statsminister fra Høyre klarte å vinne det tredje valget på rad. Så det er egentlig det større gamblet på. Statistikk? Ja, rett og slett. Den statistikken er at før koronaen gikk det jo elendig med Høyre. Det var at de kom noen lunne på ballen, som har gitt denne vinn i seilen, og så har du nå ett år til med å prøve å holde det. Og så et arbeiderparti som er... Men nå er Giske... og så klarer vel Støre å samle troppen opp et eller annet vis. Så nå koker du jo ned til hvem spiller best frem til valget. Og så ser du jo sånn, du ser jo også at Støre prøver, den store saken nå har jo vært Moria, med disse flyktningebarna, eller kanskje rettere sagt tenåringer fra Midtøsten-Afghanistan. Ja. Der er Støre ute og sa at han ville vurdere 150. Og der ser du en sånn større prøver, igjen bare en sånn posisjonering. Ikke noen standpunkt, ingenting, men liksom følelse av frem, hvor er det, hva er smart nå? En poker-trekk, det er høyene der med 150. Ja, ikke sant? Og der ser du at FRP kommer til å kjøre beinart på innvandring, frem til valget, mer og mer ekstremt, ekstremt villere og villere bare for å få der. Jeg tror de har veldig god timing der da. Jeg kan se på at Senterpartiet er jo liksom, jeg tror det skal mye til at liksom det skjer noen store kursendringer der, men FAP tror jeg liksom ser ut til å bli den nye jokeren igjen da. Liksom fordi at de har tatt den der skal vi si den stileendringen kanskje i tide. Ja, de tok det i tide med et spørsmål der om, jeg vet ikke, jeg kjenner jo mange av disse innvandringsskeptikerne og Jeg tror nok det sitter en sånn forbittrelse over hva det FAP egentlig fikk til. Ja, vi glemmer ikke. Det er jo ikke noe vits å stemme på FAP. Men jeg tror kanskje hele innvandringssaken, det har jo også vært en mye lavere innvandring nå. Så jeg tror vel at den blir mindre brennbar enn forrige valg. Og så tror jeg også at folk kanskje er litt gått lei av den høye temperaturen der. At det er liksom når du blir på den ene siden noen som roper på nesten en sånn sivilisasjonskrig versus de som mener at alle som er mot innvandring blir... er nazister, så er det nok mange som går litt sånn, jeg orker ikke den debatten der mer, og det merker jeg på meg selv, at jeg er litt sånn der, kan vi ikke snakke? Og det er en veldig repetitiv debatt da. Den beveger seg jo ingenting. Det er bare gamle, hvis du, du ser jo dette på disse ramme nå, 50 barn er ikke nok, ikke sant? En hver som da skal vise at han er veldig snill. Ja. Vi kan gå litt inn på det, for det er litt interessant, for jeg har egentlig bare sett Simen Sandlin og Nettavisen som har gått litt ut og trykket litt på det. Det der med at kommunene melder seg en etter en, og så kan ta imot flere at regjeringen tar imot for få. Og så dukker Popperup med haug med byer og kommuner, og så sier de sånn, nei, men vi kan ta imot mye mer enn det. Men tingen her er jo at kommunene får jo da disse pengene, jo flere de vil ta imot, får de jo pengene fra staten. Ja, for utkantkommunene så er jo dette her egentlig en slags innlandsk eksportindustri. Du får inn flyktninger, tar vare på dem en stund, får ganske godt betalt for det, og de fleste kommuneregnskaper eller innvandringsregnskaper der viser jo at kommunen sitter igjen nettopp med mer penger enn flyktningene koster. Og så flytter de da gjerne videre til hovedstaden eller større byer. Ja, gitt at det skjer. Vi har jo nå hatt 30 år med kjempesor innvandring til Norge, og det er jo ingen tegn på at det... at det har reversert avfolkningen av distrikts-Norge. Så kan du si at ordfører har sitt, nå har jo mange av dem etterhvert asylmottak som har vært en stabil arbeidsplass, som gjerne når han står tomt eller har dårlig kår, og da er jo dette lett tjent til penger for en distriktskommune, og så er det jo, og det er igjen denne her, jeg skjønner jo at jeg sier det, det som provoserer meg igjen er den der at folk skal late som de er snille. Altså hvis du tar ordføreren i Trondheim, Rita Ottevik var jo ute og sa at man kan ta imot flere, og hvis Rita Ottevik hadde sagt at nå skal Trondheim ta halvparten av kostnaden selv, Ja, nettopp. For da kan vi ta dobbelt så mange. Så hadde jeg trodd litt på Trøndalnes godhet. Så hadde jeg tenkt at Søren, dette er godhet du gjør nå, og du er villig til å lide litt for det. Mens den godheten som du ser rundt deg med disse rammene, det er jo bare sånn posører som skal være snille med andres penger. Jeg vil jo aldri finne på, det er masse saker jeg... kunne tenke meg å øke på statsbudsjettet. Bedre kår for rusmissbrukere, for eksempel. Men jeg legger jo ikke ut et bilde av meg selv med en ramme nærmest en slags glorie, hvor det står at 10 000 kroner i måneden til rusmissbrukere er ikke nok. Og så smiler jeg selvtidfreds. Så jeg synes igjen denne her... Og så får du en sånn unison, og der ser du også hvor feige folk har blitt. Jeg skjønner jo godt at Rita Ottevik tar på seg den kraven og prøver det, men at folk i det hele tatt gidder å liksom være med på den hersketeknikken der da. Vi ser at andre gjør det. Det er jo som alle, som blir gjentakt hver gang, det kommer fra et godt sted, og jeg tror kanskje ikke folk flest tenker så veldig nøye gjennom det, for når vi ser hva naboene gjør, så gjør de det samme selv, og så er den liksom den dyden gjort. Og det er ikke noe kostnad i det, du blir ikke tatt på det, du slipper å diskutere på jobben dagen etterpå, noen liker det, og så er det egentlig bare pluss med det, det er null nedsidig. For de fleste er det rasjonelt å være midt i sauflokken. Ulempen er jo når bjellesauen, når det skjer et eller annet uventet, og bjellesauen raser utenfor stupet. Da er det ytterpunktene som blir ny bjellesau. Men der føler jeg at vi egentlig har vært i innvandringsdebatten. Alle skjønner det, at vi kommer ikke tilbake til våren 2015. Altså, å øppne våre hjerter, vir schaffen das. Det skjønner alle at nei. Vi ser på Sverige og hva som skjer der, og vi ser, og Tyskland, hva som har skjedd politisk der siden den gangen. Der tenker hodene, og det største som skjer der er internt i Høyre selv. Der har særlig Stefan Hegglund vært ute og vært ganske tydelig. Han ble spurt her, jeg husker ikke hvorvidt, hvorvidt du sparer penger. Da sa han, jeg vil kutte innvandringen. Og det er jo helt nye toner fra Høyre. Når jeg dekket innvandringen først, så trodde jo Høyre folk at dette lønte seg. De snakket jo som en eller annen distriktsordfører. Og det var vel han, hva heter han, som var Helleland eller et eller annet, som kjørte det. Så der skjønner Høyre det skiftet. Og så vil ta det, og det er kanskje det Høyre tror at de kan vinne valget på. Men de må jo gjøre det på en elegant måte da, uten at de får ultraliberale Venstre og forferdelige hjertegode KRF til å bli provosert da. Men er det et samlet Høyre- som sier å stå bak det der, eller er det litt sånn som vi var inne på sist, at det er fortsatt to, en konservativ og en ... Jeg vet ikke, jeg kjenner jo ikke det indre livet i Høyre så godt. Men hva er sånn inntrykk da? Men jeg tenker bare at det, mitt inntrykk er jo at jeg tror alle som har litt analytisk teft, altså dette er jo veldig enkel matematikk, det er fryktelig dyrt, og problemene er etter hvert åpenbare. Så matematikken er veldig enkel. Og så kan man da holde seg, og det å sitte med regjering lenge, det realitetsorienterer deg jo. Da skjønner du det at liksom, og så tror jeg også at det har skjedd en realitetsorientering i Oslo med høyre folk. At når du ser hvordan byene er delt i to, øst og vest, eller du kan si en innvandrerik del og en innvandrerfattigere del, Og med overføringen der så er nok også det realitetsorientert enn det en høyre fokk. Men samtidig så har du da dette tillitsmannsapparatet i høyre, som i alle partier, som er en del av en sånn prateklasse som egentlig bytter mellom PR-byråer, kommunikasjonsfolk i store bedrifter til regjeringsapparater, og som går i en sirkel der, og som er i en ganske klam konsensus, og som er veldig opptatt av å vise hvor snill de er. Og der er kanskje det sånn, mens jeg tror grunnplanen i Høyre er nok... er nok blitt ganske konservative. Sånn at du har de tenkerne, de som tør å legge sammen to og to, og så har du grunnplanene, og så har du en gjeng med sauer som må tilpasse standpunktene sine, og som fortsatt er livredde for at de skal bli oppfattet som slemme eller onde. Og her ligger jo næringslivet inne. Så hvis vi snakker om dette å bli våk, da, så er jo næringslivet blitt uhyre woke. Altså veldig sånn der, dette skal vi i hvert fall ikke. Det er pride, og det er mangfold, og det er ikke måte på hvor politisk korrekt næringslivet er. Og jeg kan si at det er jo i en forstand helt naturlig, fordi at som selger av en vare eller et produkt, så ønsker du jo bare å selge den varen og det produktet. Du ønsker ikke å komme inn i noe som helst kontrovers, sånn at refleksen din er jo helt naturlig at dette bare holder jeg meg unna, og når det da blir at sauveflokken er for Pride, så ja vel, da er vi med for Pride. Og så blir det spørsmålet i den grad dette begynner å virkelig påvirke samfunnsdebatten, i den forstand at det skaper et snevrere rom for hva du kan si. Sannsynligvis har du veldig mange som føler at de ikke kan gi uttrykk for meningene sine, eller at du blir... kalt for et eller annet, eller sånn som i tilfelle meg, så ville jeg jo, siste jeg hadde en dagbladsjournalist, så spurte han meg, hvem jobber du for? Og så kunne jeg si at jeg jobber ikke for noen av deg. At kundene mine behøver ikke jeg fortelle deg om. Ikke sant? Og du hørte jo allerede hvor entusiastisk han ville ringt til dem, hvis jeg hadde sagt IKEA. Det skulle jeg jo sagt. Mm. så ville jo han ringt IKEA og så han storvisieren i Ku Klux Klan jobbe for dere, hva synes dere om det det ville jo vært helvete løs i IKEA, ikke sant at hva er dette her Sånn er det jo, jeg tror spesielt i kultursektoren, der er det jo overvillende skuespillere, artister, musikk, kunst. Det er jo tett oppunnet mot kulturrådet, og et sånt genuint like aktører som mener det samme. Jeg er jo venner med flere av de her, og kjenner på miljøet, men det er jo, utelukkende venstreorientert virkelighet, hvor det er det må jo være noen konservative stemninger, men de holder enten helt kjeft, eller så bare later det som at de er en del av gruppa, for det er utrolig lite sånn... Det var jo... Jeg husker ikke om jeg nevnte det sist, men jeg føler at jeg har en stor idé nå, som jeg hammerer igjen, og det jeg tror den tør kan gjenta, så det er det at vi lever i en religiøs tid. Mm. Og det er ypperste prestene, igjen hver tid, glem at religion har noe med tro på Gud, eller kristendommen, en religion er at den har en sett med ritualer, og den har et meningsinnhold som gir folk en følelse av retning og tilfredshet og innhold i eget liv. Og det tror jeg denne woke-religionen gjør, denne liberaliteten som da er en sånn vi skal være snille. Vi er gode mennesker, vi er tolerante mennesker. De er, og Og kultursektoren er jo liksom de fornemmeste forvalterne av denne religionen, sånn at de trodde jo oppi hodet sitt så tror de at de er opprørske kunstnere. som stiller spørsmålstegn, mens i virkeligheten så er de jo blitt søndagsskolelærerne. De er de nye prestene. De forteller hva du skal føle, hvordan du skal reagere. Og hvis noen andre kommer med, sier noe annet, så reagerer de akkurat sånn som søndagsskolelærerne gjorde før krigen. De sier da, gå ut herfra, forsvinn. Det er ikke noe å argumentere mot, man skal bare bli kvittet. Det er kultursektoren, så kultursektoren er jo blitt religiøs. Og der ser du hvordan kulturen kan flytte inn i kirken, og kirken kan flytte inn i religionen, eller kirken kan flytte inn i kulturen. I gamle dager var det jo Arnulf Øverland, hadde ikke giddet å lese diktene sine, i alle fall ikke noen unge øvland i en kirke. Men i dag er det jo helt, Ari Behn kunne jo lest hele Trist som faen i Oslo Domkirke. Det ville ikke vekket forargelse i det hele tatt. Og det er vi leve og kultursektor, og det er jo så morsomt, fordi disse folkene er jo så... Du møter jo ikke mer ignorante, trangsynte, forutsigbare folk enn du gjør i kulturssektoren. Det er som å være med i en sekt. De har lest de samme bøkene leser de samme, de er helt like. Ja, det er bare å gå inn børsta eller sosialt nedskap, så er det ikke sånn, du trykker på en liten detalj, så kan du egentlig gjette retten. Så kommer hele rekka, ikke sant? Og kanskje hvis du skraper, og dette er da samtidig mennesker som er besatt av en tro på at de er veldig originale, og hvis du pirker i det, så blir de kjempesuret. Og samtidig er jo det intellektuelle nivået ofte ganske labert. Det er jo ikke sånn at det kryr av veldig brainy smarte folk i kultur-Norge. Så det er mitt inntrykk. Jeg synes jeg har møtt mye smartere folk i næringslivet enn jeg møter i kulturlivet. Og du møter næringslivsfolk som er veldig beleste, og som kan mye om kultur. Men når møter du kulturfolk som kan mye om næringslivet, eller naturvitenskap? De har gjerne tatt, som ofte så synes jeg ikke de har lest så mye heller. Du møter en litteraturviter som... Mye nail dropping. Ja, veldig. Å komme med en eller annen... Det er et ganske overfladisk forhold til litteratur. De har lest det som pensum. Men det kulturfolk elsker, og er jo helt i øverste klasse på, er jo å henge med folk som er nå. Det har jeg sett på sånn der, nå skal jeg ikke utlevere noe av mine kulturfender her. Det kan vi gjøre når vi har skuddet mikrofonen her, men det er helt overveldende, hvor du trenger ikke i gang å spørre dem, og hvis du spør, så får du i hvert fall vite det, men du trenger bare å gå inn på Facebook, Instagram, å se, jeg vet ikke om kulturfolk er helt unike på det, du ser aldri næringslivfolk i samme grad, de kanskje tar en selfie med en idrettsstjerne, that's it, mens kulturfolk er sånn de kan namedroppe kokker, skuespillere, folk som er nå har en titel av politiker og vil associere seg med eliter i andre steder i samfunnet og er ekstremt opptatt av å være i de sirkene og ha veldig folk, venner som kan noe eller som er akademikere. Det der er så komisk å bare komme over. Dette her er jo Er dette helt Oslo-opplegg? Eller vil du si at du ser det i Bergen og Trondheim? Er det primært Oslo? Jeg er jo veldig distriktsvennlig. Jeg tror at det er noe mye sunnere som er... Hvis du tar Stavanger, Bergen eller Trondheim, så er det fortsatt byer som er mye likere. Jeg var nettopp i Trondheim, jeg skrev ferdig en artikel for Minerva om det. Der hvor byen fortsatt er mye mer lik, At det er villar, rekkehus og leiligheter, at ting er spredt. Mens Oslo er jo blitt en veldig segregert by, og i tillegg en by som er ikke bare segregert på pris, men også på kultur. At det er andre folk, det er andre typer penger som bor i Ullevål Hageby enn som bor på Ullarn. Jeg vet ikke, kvadratmeterprisen kan minne, Men du sier noe veldig tydelig ved at du bosetter deg på Ullhavn, fremfor Ullevål Hageby. At du får en segregering på postnummernivå, som er for Oslo. Og så blir vi alle slaver av... av ditt miljø, og det å kunne slå om der, og dette er da i denne mangfoldige tiden vår, så er samtidig Oslo blitt en utrolig ekokammerby. At folk flest dasser rundt i sitt lille ekokammer og holder på sin lille greie. Kulturelitister er det sånn geoidentitets... De finnes jo ikke. Det er litt sånn morsomt, for de er jo en sånn elite som egentlig ikke er noe elite. For en elite forventer du at de skal være fryktelig flinke til noe, eller at de skal ha masse penger. En elite er du i kraft av... jobben du gjør, eller av at du har så mye penger med dette. Norske kultureliten er jo mennesker som først og fremst er portvoktere. De sitter i NRK og bestemmer hvem som skal intervjues. De bestemmer kanskje litt hvem som skal få noen forskningsmidler. De fordeler det, så de har kommet seg inn i den store norske maskinen og fått litt kontroll over sugerøret. Men de er jo ikke noe egentlig elite, for de har jo ikke noe selvstendig makt. De har ingen teknisk kompetanse som gjør at de er ufattelig flinke. Så det eneste de har er denne her portvokterrollen sin. Og det er klart, men den er i tillegg en viktig funksjon. Men den mister de jo nå. For jeg tror folk bare, folk gir jo bare søren, ikke sant? Hvis et forlag ikke vil gi ut boka dine, jeg vil gi det ut selv. Ja. Ja, det kommer flere og flere muligheter, men det er fortsatt så mye penger i støtteordninger, at fortsatt Kristi Falk er jo som for eksempel, han er jo, det blir jo, det er jo litt sånn, når du legger opp en slags tanke rundt kunst og business om hverandre, så blir det jo at det er så mye offentlige systemer, støtteordninger og kickstarter, som gjør at du kan komme i gang litt bedre enn med egne penger, litt mindre risiko, så må du også gjennom en sinnssyk søkemulje, og da er det Man fort kan bli avhengig av at neste prosjekt også blir avhengig av offentlig støtte, og så er du inne i en slags sånn ... Du blir avhengig av det da. Ja, det er nok lettere for meg å si, for jeg har alltid tenkt den der at jeg søkte en gang på stipend, og fikk 30 000 og tenkte at her gidder jeg jo ikke gjøre en gang til. Ikke sant? Og så ... Det er følelsen av det. Ja, og så kan jeg tjene pengene på andre ting, og så er jeg fri mann da. og det betyr veldig mye for meg. Men det tror jeg veldig mange flere etter hvert kommer til å gjøre. Og så er det jo sånn, når det er blitt et sånt presteskap, og det er veldig mange som ser der, og sikkert veldig mange interne, jeg vet ikke om du merker det, NRK, at det må jo være mange som tenker at dette her er egentlig... litt traurig? Eller er du en sånn ensom rebell i det store systemet? Ja, godt spørsmål. Jeg føler meg litt... Jeg har jo alltid vært en stygg annen ung i NRK som... Ja, som jeg aldri har vært enig med noen. Du skjønner da at du er ferdig etter den podcasten her. Ja, det er bare... Dette er slutten. Dette er slutten, ja. Det er som du kan hvertfall ikke gå i kantina mer. Der har du sluttet å gå uansett. Men jeg tenker jo den der at jeg er veldig... Jeg er jo så tro på folk da. Ja. Altså vanlig... Det var vel en, jeg husker ikke hvem som sa det til meg, men at du skal aldri... ikke overvurderer folks kunnskaper, men ikke undervurderer intelligensen deres. Og det føler jeg er litt det som er morsomt med stand-up. Hvis du klarer å bygge opp premissene, gi dem kunnskapen med andre ord, så klarer de å ta punchen. Da ler de. Hvis de ikke ler, så har du ikke gjort god nok jobb med premissene. Og det er sånn jeg føler at veldig mange her, hvis du tar det på rette måten, så ser jo folk idiotien. Problemet er når du ikke tar det, det er sånn med, for å ta det siste vi begynte med, var med Moria-saken, hvor det blir en sånn, det finnes jo millioner av barn i verden som vi burde hjelpe. Hvordan skal Norge hjelpe flest mulig barn? Det er et veldig viktig politisk og moralsk spørsmål, synes jeg. Jeg så et tall i stedet som var 8 millioner mennesker er på flykt akkurat nå, og trykket har x antall gangen helas flyktninger. Det er veldig følelsesstyrt. Så gå inn der, ikke sant? Men problemet her er jo at dette er kuppet av en gjeng fra prateklassen som hvis Erna Solberg hadde sagt 300 morgabarn så hadde Jonas Gahr Støre sagt 500. Det er jo ikke noe snakk om hvor mange man egentlig skal hjelpe her. Dette er bare skuespill, og det tror jeg veldig mange ser. Og man ser det nok kanskje tydeligere når man er lenger vekk fra Oslo, men akkurat her blir det så åpenbart at det er gode... inntekter for kommunen her og nå, og det trenger en hver distriktskommune. Og hvis Oslo-liberalerne er tydeligvis for det her, så la dem få det til slutt. Og der tror jeg kanskje Høyre har, det tror jeg var Høyres store endring hvis vi går tilbake på innvandringen, jeg har jo alltid vært at jeg tror Høyre har tenkt det at i valget mellom norsk baittrash og en begavet ung mann fra Pakistan, så velger man den begavede unge mannen fra Pakistan. Det er en underliggende forakt for vanlige arbeidsfolk i Høyre, som har styrt mye av innvandringspolitikken deres. Og så etter hvert går det opp for Høyre at hvis vi da tar Pakistanere, så blir halvparten veldig godt integrert, og halvparten blir ikke så godt integrert. Og så begynner Høyre folk å tenke, oi, oi, oi, her er det skatt, pensjon, Hva skjer egentlig i Oslo? Eiendomsskatt. Hele det grunnleggende premisset deres, at på sikt er dette gode skattebetalere begynner å svikte, og da får høyrepanikk. Da stemmer ikke lenger, altså det er blitt så mye terreng da, i innvandringsdebatten, at det er veldig vanskelig å bare snakke om kart. Det er igjen en debatt jeg personlig er mye mindre interessert i enn før. - Tror du det gjenspeiler folk flest? Det mettningspunktet som du har? - Nei, jeg tror folk flest, kanskje flere og flere merker det hele tiden. Jeg tror også det er sånn med boligmarkedet i Oslo for eksempel, så må du forholde deg til skolegrenser. hvilken skole skal ungene dine gå på? Hvor er det? Hva egentlig skjer? Hva er det her? Før kunne det være en esoterisk debatt, men nå er det en ... Alle snakker om det. Alle må forholde seg til det. Det går ikke an, hvis du driver med breddidrett. Hvordan er det? Hva skjer med et lag? Hvor mange foreldre engasjerer seg i lokalidretten? Det treffer virkelig sånn, og det er kanskje litt jeg er sånn, at når jeg føler at en debatt begynner å bli litt sånn mainstream, så synes jeg den begynner å bli litt mindre interessant. Den er ikke så gøy allinger. Jeg liker det litt sånn far off. Og så skjer det jo ikke så veldig mye nytt der. Men når er det liksom diskusjonen eller debatten blir mainstreamet? Nå føler jeg den er det, fordi at det høyre har liksom, når selv disse... veldig liberale folkene i Høyre med sin ekstreme vennlighet overfor et veldig våk og politisk korrekt næringsliv. Når selv de tar debatten, så føler jeg at den er blitt veldig mainstream. Hvor mye tror du Sverige spiller inn der da? Jeg tror Sverige spiller veldig mye, for jeg har alltid sagt at Norge burde bare ta en innvandringspause, og så kunne vi bare sette oss ned, og så kan vi se hvordan det går med Sverige, og så kan vi se hvordan det går med Danmark. Og så har vi et naturlig eksperiment. Og det naturlige eksperimentet har jo pågått en stund, og det er sånn åpenbart for de fleste at At Sverige sliter voldsomt. Er det ikke sånn at de som har benektet det hele veien, de begynner noe sakte, men sikkert å erkjenne at problemene er der? Jo, igjen, det er blitt så mye terreng. Det er jo sånne ting jeg kunne tenkt meg å skrive om, hvis du graver deg ned i tallene for Sveriges demografi fremover. Det er jo fascinerende. En OL-backstyle? Ja, virkelig. Denne debatten her kommer til å bli enda være med oss i 2030-året. Vi kommer til å sitte og snakke om dette i 2030, med de fremskrivningene her. Og så blir det spørsmålet, for Sverige har misslykkes langt på vei, og så kan vi da håpe at Norge lykkes mye mer. Men de som virkelig får konsekvensene er jo barna våre, hvis vi ikke lykkes. Det er jo sånn, og så er det, hvis vi snakker om FRP, hvor jeg føler at FRP på mange måter bare var et kjempedårlig parti, fordi under med FAP-regering så hadde vi høy innvandring, og samtidig så fikk FAP-innvandrerne til å føle seg lite velkomne. Og det, tenker jeg, er den verst mulige innvandringspolitikken for Norge. Masse mennesker som føler seg lite velkomne. Og der tenker jeg at man får heller, enten får man velge masse mennesker som blir innvandret, ønsker hjertelig velkommen, eller få mennesker og de som kommer ønsker hjertelig velkommen. Men denne, en sånn virkelig sånn stupid innvandringspolitikk, det er jo å ta inn masse folk og få dem til å føle seg uvelkomne. Og det er det den sto FAP for i regjering. Og så kan de da prøve nå, frem til 2021, så vil de da kjøre på med en sånn voldsom retorikk Ja, jeg vet ikke. Nei, jeg tenker jo det, nå kjenner jo ikke jeg demografien og tallene så nøye, men bare sånn, og dette blir jo litt ut fra hva man leser og tabliden og sånt, men hva skjer med Oslo Øst? Hva skjer med Grole-Dalen? Hva skjer med Jan Bøler som gir opp i hermetegn? Hvordan kommer Oslo til å se ut da, om... 10-20 år. Nå er vel nesten 20% av ungene i Oslo må ha særskilt norsk undervisning. Så 1 av 5 sliter med norsk som borsmål da. Det er jo ingen som snakker om at dette er en trend som blir reversert. Så jeg føler at hvis du snakker bare om integrering, så er det jo sånn kritisk at du virkelig får til det. Der må du lese på med ressurser. Du må virkelig sørge for at de guttene og de jentene her får knallutdannelse. I tillegg er det noe som har skjedd at før Det er to ting som gjør det her kjempevanskelig. Det ene er automatisering, at det blir mindre behov for ufaglært arbeidskraft. Tenk bare på sånn selvbetjent kasser i butikker. Om ti år så kommer vi sannsynligvis bare til å gå inn på Rema, plukke varene, gå ut igjen. Alt blir bare registrert i døra. Ingen som gidder, eller det kommer kanskje levert i en kasse hjem til oss, men det kommer til å være færre mennesker som selger svette. Og når du da i tillegg har mange av disse menneskene som kun har svette, når de da må konkurrere med masse østeuropere eller andre ikke-vestlige, også ikke-vestlige som har kommet, så får de det veldig tøft. Så jeg mener at noe av viktigste grunnen til å bremse innvandringen, det er av hensyn til de som er her allerede nå, og som en tredjedel faller ut av videregående. Når de da skal ha en ufaglært jobb, så møter de en flittig polakt som går foran i køen. Det er noe av det viktigste integreringstiltaket du kunne gjort. Men det er jo igjen sånn, dette er jo en debatt som er blitt ødelagt av alle de som mener at de som sier helt åpenbare ting, er slemme. Jeg fatter jo ikke at det jeg sier nå er jo provoserende for mange mennesker. Men jeg må jo innrømme at jeg skjønner jo ikke hvorfor det er provoserende. Jeg har jo snakket noe om dette med masse innvandrere, og jeg føler jeg kan si det til masse innvandrerevenner, og jeg tror ingen av de blir provosert, men i den offentlige debatten, så er det en sånn ting at å ta han slemmingen der, Er det så enkelt som at et så riktig land som stenger grensene sine, det er rett og slett bare... Det er forkastelig, usnilt og lite solidarisk. Det spiller på så enkle tanker som det. Det er nok litt sånn Thomas Ylan Eriksen. Han formulerte det omtrent sånn en gang. Bare per definisjon i en verden, så bør folk fly dit de er. Men igjen er dette hele tiden en sånn... Ulempen med innvandring er jo nettopp det at fordelene ved innvandringen går til innvandrerne, selvfølgelig, for det er ellers ville ikke kommet, og til øvre middelklasser som får billigere arbeidskraft, eksotisk mat og... god samvittighet. Og så føles alle ulempene blir jo de som da har så dårlig råd at de må bo i Grordalen. Og hvis barn blir satt til å være norsklæreren i en klasse, og den skjevheten der har man egentlig aldri ønsket å adressere. Men når det nå begynner å bli så stort, terrenget begynner å bli så stort, så vil Høyre gjøre noe. Det var masse folk som ropte om dette her allerede på 80-tallet eller 90-tallet som følte det på kroppen. Og da var jo Høyre tydelig i sin fordømmelse av disse ferdige menneskene, og hvor grusomt det var. Jeg husker som Torgeir Ødegård, jeg husker ikke hvilken videregående, han var skolebyråd i Oslo, og det var en videregående skole som innførte en egen klasse for norske elever. Og det synes Ødegård fra Høyre var veldig opprørende. Han ville ikke ha apartheid på klassenivå, han brukte til og med det ordet. Men apartheid på skolenivå, eller apartheid på bydelsnivå, sånn som vi langt på vei har fått i Oslo. Det synes Høyre er helt greit. Men de som da har råd til å flytte til et etnisk norsk område, De skal kunne gjøre det med de som ikke har råd. De skal ikke kunne ta vare på eller bevare sin lille del der. Det er bare denne ekstreme ovenfra og nedholdningen, og det er en sånn ting som jeg synes alle bør ta med seg. Det er den ikke... når folk kommer og forteller om et problem, la dem snakke ut, prøv å høre etter, ikke ta det i verste mening. Og det gjelder også andre veien, det gjelder også når jeg da, hvis jeg møter, hvis en innvandrer kommer til meg og sier at jeg synes det du sier er opprørende, fordi det og det og det, og sånn og sånn og sånn, så så plikter jeg å prøve å forstå hans eller hennes erfaring og hvor det kommer fra. Det er grunnlaget for en sivilisert debatt. Men der har politikerne vært ødelagt langt på vei i en sivilisert debatt, fordi at de konsekvent stempler noen standpunkter som slemme og onde. Hvis du stempler folk som slemme eller onde, fordi de mener noe, så bør man kanskje ikke bli forbauset hvis de blir onde. At de tenker at søren heller, ja, ja. Jeg er jo slem, jeg er ond. Hvorfor ikke gå hele veien? For å ta det virkelig ubehagelig, da. Men debatten beveger seg jo ikke så saklig, informativt, analytisk. Så står jo debatten helt stille der. Jeg pleier å observere at ikke-vestlig innvandring er dyrt statsfinansielt. Ulempene og fordelene er ujevnt fordelt. Og islam er fortsatt en nitrist religion. for broparten av stedene den praktiserer, med unntak av noen moderne imamer. For meg er det helt empirisk åpenbart. Jeg fatter ikke at det går an å bli provosert over det. Men der er vi kommet, at det å si at det regner, Da ødelegger du stemningen. Det er motarbeidet, som er en evig kjærlighetsprosess for islam. Hvis du begynner å ødelegge den festen, som er din analogi på det, ikke ødelegge den festen, for nå begynner ting å gå seg til her, så blir det til det stempelnivået. Da tenkte jeg på det du snakket om, det er det ... Jeg tenker meg en gang på Rights, på Reset og Dokument. Vil du si at de tre mediene har blitt stemplet veldig tidlig og har blitt sånn, ja, men da tar vi den hele veien ut, siden vi blir jo ikke hørt her. Det er klart at når du til de grader blir stigmatisert og misforstått og tolket i verste mening, så er det jo ikke noen grunn til å holde tilbake. Det er det jo bare å kjøre på. Og det er igjen der jeg føler at jeg, jeg har jo ikke lyst til å sitte og forsvare Reset eller Dokument eller Rights. I den forstand at jeg er ikke redaktør der, jeg arbeider ikke der. Jeg føler ikke noe sånn, men samtidig så har jeg ikke lyst til å ta avstand fra dem heller. På samme måte som jeg kunne tenke meg, jeg vil diskutere argumenter eller poenger som kommer fra et sted, men jeg vil ikke bare fordi at noe har stått på steigene punktet med nå, så vil ikke jeg si at da er det dumt. Sånn som Steigand har, for eksempel har Steigand ennå vært det stedet som har kjørt knallhardt på å kritisere regjeringen for at de har stemplet alt under koronaen med 100 år hemmelighetshold. Kan du si fort hva Steigand er? Steigand er nettstedet til Paul Steigand som var en av grunnleggerne av... AKP-ML i sin tid, også sentral i oppbyggingen av klassekampen, så han var en av, og så har han stiftet et nettsted som heter Steigand.no, og da viser han på en måte den nasjonalistiske venstrefløyen på venstresiden i Norge. Den er jo en sånn fløy som er helt borte fra... SV og Arbeiderpartiet, men som fortsatt har mange anfører innen fagbevegelsen, og hvor man for eksempel er, men typisk vil den komme til uttrykk for at man er veldig skeptisk til EØS, for de er fri flytet arbeidskraft og driver ned lønningene, mens flyktninger er svake mennesker som er utnyttet, så tradisjonelt har man vært positiv til dem. Og så har man etter hvert som asylsystemet begynner å fortone seg mer og mer som fri flyt det også, så er man blitt mer kritisk til det og fra et sånn venstresides sampunkt. Og så er det da noen som sier at dette er en sånn hestesko hvor nasjonalister på høyresiden og nasjonalister på venstresiden møtes. Ikke sant? Men det jeg synes er bare den der, jeg nekter, jeg gidder ikke at folk skal si at noe er teit bare fordi det står der eller der. Altså en sånn, umiddelbart de får si til meg, hva var dumt? Hva mente man? Hva gjorde man? Det er en sånn rituell avstandstagning til alle som er, det nevnte jeg vel sist, at det er veldig mange som hvis de er... de skal si noe kritisk om innvandring, og liksom være der, så må du først legge til at de er ikke som Hege Storau. Ja, ikke sant? Kjetil Rolnæs kan kritisere Jon Hustad som kan kritisere Hege Storau. Ja, du må liksom hele tiden ta der, i stedet for å bare, kan vi ikke bare snakke om innvandring da? Kan vi være så snill og liksom bare legge unna denne her evige... Koken etter islam nesten hver gang da. Og hvis du blir islamkritiker så er det kort vei til å bli islamofob, og så er det da i politikken og i Ungdomspartien spesielt, sånn som denne casen med Høyre, så finnes det muslimske unge politikere som er lojale mot religion, og så går det da på den Høyre-saken. Og så tenker jeg, hvis du tar da ortodoxe islam, hvis du ser på ortodoxe islam, alle moderne nordmenn er islamofobe i hvordan man lever i forhold til det. Alle synes at ortodoks islam er helt sprøtt. På samme måte som man ville synes at, altså forskjellen på Jehovas vittner da, for å ta en annen gjeng crazy's, og islam er jo antallet tilhengere. Ikke sant? Altså islam er litt verre. Men du sier ortodoxe... Ja, i ortodoxe... Da mener jeg sånn moské-islam. Hvis du tar den jevne... Alle fire lovskolene i sunni-islam er klare på at straffen for frafall, det er døden. Mm. da er du en desertør. Det er døden det. I tillegg så er jo alle, og det er jo morsomt, at blasfemi, og det gjør en narra muamed, det er en ordentlig, grotesk handling. Se, man fortalte jo det her om å være rasist, at det er mye verre det enn å faktisk kritisere under Allah for eksempel, eller Koran. Selv om det også er illes, er det bare noen nivåer der faktisk. Ja, altså Muhammed er jo det beste mennesket, altså han var ikke en gud, men han er det beste mennesket som noensinne har levd, ikke sant? Han er hevet over all kritikk, og for en moderne nordmann da, så er jo det bare komisk. Det er jo morsomt. Vi kan ikke liksom, men i stedet så mener da unge høyresledere tydeligvis at dette skal man da bokke respektfullt til. Det er jo bare tøv. Alle skjønner det. Og så kan man da si at det finnes to strategier å møte det tøv på. Det er de som vil si at dette er tøv, og det må vi snakke om. og avsløre, og så er det de som sier at det er mye bedre hvis vi ikke sier det er tøv, og så vil de over tid skjønne at det er tøv, og de vil forstå hvor mye bedre vårt levesett er. Det er de to strategiene som egentlig finnes blant nordmenn. De som synes at det er bra, vil jo konvertere, men det er jo forsvinnende få. Var det altså casen til Harald Eier når han gjorde den TED-talken? Det foredraget, husker du det? At han mente at innvånere kom til å integrere seg mye mer naturlig med 2. 3. og 4. generasjon. Mener det var casen hans? Ja, men det er jo litt det nærmere. Og jeg må jo si at SEMA er jo en sånn godt eksempel, for at de røffeste... Islamkritikerne er jo folk som har forlatt islam. På samme måte som de røffeste kritikerne av kristendommen er mennesker som har forlatt en eller annen frimenighet. Og der har jo den norske kirken sviktet her, tenker jeg. Hvis den norske kirken hadde gjort for noe, så kunne de virkelig sagt til at det hadde vært fint å få som medlemmer. Men den norske kirken har jo aldri våget å misjonere eller å stille seg på Grønland og si det. I stedet for så er de på en evig insistering av at egentlig er islam og kristendommen akkurat det samme. Vi er bare opptatt av Gud og Abraham er en hellig person i alle religionene. Grunnen til det er jo at norske kirken er jo ikke lenger kristen i tradisjonell historisk forstand. Tror du det er et økonomisk baktanke bak det? Hvis statsstøttet for eksempel islam rikker, så riker jo statsstøttet også til kristendommen. Hvis du tar det til statsstøttereligion. Jeg mener jo at kirken er jo et sånt, den norske kirken er jo et eksempel på hvor forferdelig dårlig det går med subsidierte bedrifter over tid. Det er liksom... Det teologiske studiet har jo vel vært åpent i årtir. Alle mulige mennesker som ikke har klart å komme seg inn på noe annet, men som har en liten hang til religion, har da endt opp som prest. Og der biter de seg fast i sitt lønnsregulativ, mens de på forhånd vet hva de skal mene, for det de skal mene er jo, som statskirke så skal de jo formulere den gjengsemoral. De har jo forlatt oppfattelsen av at samfunnet skal tilpasse seg Kristus. De vet jo hva budskapet er, og så skal de da tilpasse Kristus til budskapet. Og så kan man godt si at det er en teologi som jeg liker mye bedre, altså for meg personlig, altså jeg er jo ikke noe streng Jeg er jo ikke noe konservativ kristen. Jeg er jo en ivrig synder. Det er liksom min livsholdning. Jeg er en ordentlig dårlig kristen. Jeg er gammel stort på at det ikke finnes et helvete, for å si det sånn. Men sånn som det, så burde jeg føle meg hjemme i den nye kirken, men jeg liker ikke hykklere. Jeg liker ikke løgnere. Jeg liker ikke folk som ikke sier det sånn som det er, og det gjør ikke kirken. Kirken er jo hver konkurs, og nå er den støttet av staten, og så blir den en litt tragisk forestilling som vi henter frem ved jul. Men du kan ta MeToo, hvor du har en kjempemoralsk sak som dreier seg om kvinner og menn og makt og seksualitet, og hvordan skal vi snakke til hverandre som mann og som kvinne? Og det er jo ingen som bryr seg om hva kirken ville si. Det er jo helt fraværende. Ikke noe eneste du tenker på med mito i kirken er litt sånn at prester er litt ekle hvis de står nær en korgutt. Tenker jo på katolikken med en gang. Ja, ikke sant? Det var som jeg sa på Halloween, så sa jeg at jeg har lyst til å kle meg ut som en katolsk prest. Og da mente jo min samboer at nå går du alt for langt. Det skal du ikke gjøre. Jeg ville jo sannsynligvis gått for langt. Da ville jeg tippet over den Halloween-grensen. Så jeg gjorde jo ikke det. Det var et interessant eksperiment. Jeg tror ikke du ville fått det samme reaksjonen som hvis du bare hadde tatt på deg indianerkostymen. Nei, vet ikke. Indianerkostymen er jo helt... Men der kommer jo også... Jeg tenker på et eksperiment som kan vise... Du kan gå i domkirken i dag, og så kunne du stille deg opp på prekestolen her, så kunne du rope ut alle de klassiske banneordene, satan og F-ord og Gud vet hva. Men hvis du, og folk vil jo ikke heve på, de vil ikke tenke, å herregud, den er full dust. Ikke sant? Men hvis du gikk inn der, og så opp ved prekestolen, og så ropte du, «Islam er en voldelig, grufull religion», eller enn ordet. Da banner du. Da våkner du. Da ville du blitt et lurveleven av en annen verden. Det ville vært som å banne i Kristiania i domkirken i 1850. Hvis domkirken var bygget da, er jeg ikke sikker på. Jeg skjønner hva du mener. Det er de nye banneordene. Ja, det er et godt poeng. Helt klart. Og det er jo... Merker du det selv da, når folk først bruker de ordene, at det blir sånn, oi? Det blir så uvant å være så utrolig... Jeg har jo aldri hatt behov for å gå rundt og kalle noen for en. Eller hatt en... Jeg synes generelt sett liker jeg å kalle folk... Ting som de liker å bli kalt. Men det som jeg tenker der er jo en sånn faren ved at vi i Norge, vi har våre egne problemer i Norge, og vi har sikkert også problemer med rasisme. Men jeg er veldig skeptisk til at vi uten videre importerer en amerikansk debatt og amerikanske problemstillinger til Norge. For jeg mener at det er ekstreme forskjeller på å være en ghetto-ungdom i Detroit. Hvis foreldre ble dratt med slaver, versus å være i en somalier som har slåss så godt han kan kunne for å komme foran den navskranken. Jeg vet ikke hvor mye tid, hva begynner klokka å bli? Når må du dra? Jeg burde dra litt før syv, så jeg nesten. Åja, god tid. Jeg bare googlet opp noe mens du pratet nå. Fordi det kom på en sånn sak hvor Jeg fant den ikke på første søk, men det var jo, folk flest er positivt. Nei, det var feil. At den innvandrerbefolkningen, hvis du tar første, andre, tredje generasjonen, hva for noe, i stor grad var veldig fornøyd med politiet i Oslo. Det stemte ikke helt med det bildet, at politiet her til lands ikke trever profilering. Jeg kan ikke si det, men jeg Jeg har hatt en sånn erfaring, det var at jeg hadde en kompis, Hei Tai, nå snakker jeg om deg, som av ulike omstendigheter, så trengte han en husrom, så han flyttet inn på hybarnen min, og så skulle han finne en ny leilighet, og så ringte han rundt, og da het han Tai Yong Pakk. Han var koreansk, moren var innvandrer fra Korea. Det var kline mulig for ham å få en hybel i Bergen da. Så da endte det til slutt med, jeg ble jo aldri kvitt han på hybarn min. Det var veldig hyggelig å ha det der, Tai. Men da endte det med at Tai og jeg måtte leie oss et sted sammen. Og da fant vi en sånn, det man nå kaller hverdagsrasisme, og som da var bare at det var mye vanskeligere for Tai, selv om han var en bedre betaler, ryddere og mer ordentlig fyr enn meg på enhver måte, enn meg å få en hybel. En sånn liten vekke for meg. Men samtidig så tenker jeg også at det er, hvis jeg hadde flyttet til Korea, og jeg hadde presentert meg som Ola Spørnes, så er det liksom dette er fremmed. Dette er annerledes. Og alt som er fremmed og annerledes, vil få en risikopremie for å tenke som økonom. Ja, helt klart. Sånn at det er i hvilken grad det er fruktbart å kalle det for rasisme, det er jeg ikke sikker på. Hvor rasehatene det er. Du skal jo leie ut din egen egen tjenepeng på det, og hvis det er en av oss som insisterer på at de har dårlig erfaring med rasisme, med den og den nasjonaliteten, så har de gjort sin risikovurdering på det, at de har en dårlig erfaring, eller sett, hørt med andre utleiere, så det er ikke noe undervisst at det er noe rasehatende bak det. Nei, ikke sant? Men det er jo den nye rasismedefinisjonen, er jo den at dette er strukturelle underliggende strukturer, som ikke bare på leiemarkedet, men egentlig på alt, som hjelper meg versus Thai, for å ta et eksempel. Og det tenker jeg er en sånn, jeg tror det blir en, til dels så finnes det sikkert sånne ting, men jeg tror ikke det er så himla fruktbart, fordi jeg tror det er ikke rasisme som gjør at somalier ikke lykkes i den norske arbeidsmarkedet. Jeg tror grunnen til at de ikke lykkes i det norske arbeidsmarkedet er at de har feil kompetanse. Det er det som gjør at de ikke lykkes. Og hvis det virkelig hadde vært sant at det fantes massevis av superdyktige innvandrere, men som på grunn av rasisme ikke får jobb, så burde man jo startet konsulentselskap og leie dem ut til et eller annet av disse fantastisk opplyste, mangfoldige selskapene. Ta et eksempel der, er jo Greenspan, han tidligere sentralbanksjefen i USA, som da han startet et konsulensselskap, så ansatte han kvinner, nettopp fordi han mente at det var en negativ bias mot kvinner, at der fikk han høyere kompetanse for lavere lønn. I dag er det mange flere... kvinnelige ledere i amerikanske Fortune 500-selskaper enn det er på Oslo Børs. I tross for likstillingen der. Kapitalismen er ganske nådløst rasjonell, da. I nasjonalitet som du hører veldig lite om nesten i mange sammenhenger også, så er det veldig mange av, både her i Bærum og i Oslo, er vietnamesere. Og det var en pakistaner som gjorde oppmerksom på det her om dagen, som også bor i området her nede, at det er ekstremt mange veldig rike vietnamesere som bor her på Fornebu, og spesielt der nede ved Storøva jeg bor. Så jeg bare sånn, jøss! Jeg kan ikke huske å ha sett så mange vidn og mesere. Nei, de holder seg mest for seg selv. Snakker vel litt med naboen, mener ikke han. Dette kommer jo rett fra hans kjeft. Men det er jo sånn at det er for sånn ekstremt low-key mennesker. Tjente gode penger, holdt seg veldig til sin klikk og familie og den type ting. Men kan du huske en... Kommer du på én vietnamese som virkelig har pekt seg ut i forhold til masse andre norskpakistanere som du ser i mediene, eller som eksponerer seg veldig mye, så klarer du å peke ut noen som har virkelig profilert seg på å være en rikstulling. Så sier jeg, nei, jeg kommer faktisk ikke på noen. Så det er jo sånne igjen veldig... Men det er jo sånne ting som man burde snakke om i Norge. Altså fremtidens elite, så kommer det også til kry av tamiler. Ikke sant? Det er jo litt det samme sånne hardt arbeidende. Så tamilene i Bergen, tror jeg, har en sånn egen lørdagsskole hvor de lærer norsk-tamilske barn, hvor de gir dem ekstra undervisning i naturfag og matematikk. Og de har en arbeidsdisciplin av en annen verden. Og de er også mørke i huden og kommer fra et krigsherrgiet land. Ja. Hvis du ser å lykkes, så hadde det jo vært veldig interessant hvis man da, og det husker jeg sa til somalere jeg møtte i samarbeid, så sa jeg at hvorfor er ikke dere mer opptatt av hvorfor tamilene lykkes, og dere misslykkes til sammenligning? Hva kan dere lære av tamilene? Så du kan tenke deg alle disse ungene på Oslo Øst som går på koranskole, kunne ikke brukt tiden sin til noe mer produktivt enn å pugge koranen. Gitt når man ser hvor dårlig det går med den på videregående. Fikk du noen vettykkesvar da? De syntes det var kjempeinteressant, men de visste jo ikke det. Nei. De ante ikke det. Og det tror jeg er noe av det verste med norsk innvandringspolitikk. Det tror jeg er at du har en gjeng i et hjelpeapparat som klientifiserer dem og idiotforklarer dem, og som ikke behandler de som voksne folk. Som bare sier, introduksjonsprogrammet er jo, mye av introduksjonsprogrammet handler jo om hvordan du skal navigere deg i NAV-systemet. Det hadde sannsynligvis vært mye mer effektivt hvis vi hadde sagt at her har du 200 000, og det skal være i et år, og da må du ta en norsk eksamen. Behandle dem som voksne mennesker. Og så har du i Norge en enorm maskin av mennesker som er snille. Nå gjør jeg anførselstegn, men denne snillheten kommer i form av fast arbeid, pensjonsordninger. Det er ikke akkurat noe de gjør på fritiden. Det er en lønnet snillhet. og i stedet for å bare avskaffe det hjelpesystemet, og så behandle dem som voksne folk. Problemet er at hvis du, i hele Norge er jo satt opp sånn at hvis man skal reformere integreringstiltakene, så ville man jo med en gang kalle inn NAV, kalle inn UDI, kalle inn alle mulige som i dag misslykkes, for at de skal fortelle hvordan det skal bli bedre. Og de kommer jo alltid med det samme svaret, og det er at vi må ha mer ressurser. Flere terapeuter, sosionomer, tolker, oversettere, lærere. Det er alltid ressursmangel i et sånt system. Så det blir en evig sirkel da? Ja, det blir en sånn der. Og det er jo derfor du ser at alle regjeringer sier det, men det er jo ingen som lykkes med det. Og så får det stadig nye titler, jobbsjansen, nye muligheter, bla bla. Ikke sant? Det er jo bare... Og det vet vi at hvis det kommer en rødgrønn regjering til neste år, så kommer de til å si det samme. Og så kommer de til å ta de menneskene som har så lenge og ikke fått det til, skal da prøve en gang til. Det hadde vært mye mer spennende hvis man hadde tatt et ordentlig naturlig eksperiment, og sagt at nå prøver Bergen en rolle hvor man virkelig bare sier at klar dere selv økonomi er en gullrot på slutten, og så prøvde Trondheims oseonommodell, og så fikk vi testet det. Ja, absolutt. Hentet liksom 100... relativt like syrere til hver by. Og jeg er jo helt overvist om at den modellen som behandler dem som voksne folk ville fungere mye bedre. Og det er jo klart, hvor kommer opplevelsen av norsk rasisme? Jeg har nesten ikke vært i kontakt med NAV, men de gangene jeg har vært i kontakt med NAV, eller før A-etat, så har jeg jo holdt på å klikke over hvor rigid det systemet er. Og når jeg var i Jeg var i foreldrepermisjon, eller skulle få pappa-perm, jeg husker jeg snakket med rådgiverne, og jeg ble jo helt rasen over hvor kantet og firkantet og hvordan dette systemet er. Og jeg vet jo det at hvis jeg da hadde hatt en mørk hudfarge, så hadde jo jeg tenkt at et så idiotisk system er nødt til å være rasistisk. Det kan ikke være noen annen forklaring på dette. Og sannheten er jo bare at dette er et system som er idiotisk mot absolutt alle. Og kanskje, og sikkert mye vanskeligere hvis du har dårlige norsk kunnskaper, ingen til å spørre om hjelp, og i tillegg et eller annet element av noe strukturelt. Så hele det, jeg tror den klientifiseringen vi gjør i Norge, den er livsfarlig. Jeg tror det er en på noe der altså. Jeg tror det. Vi må snakke om noe annet enn innvandring. Ja, det skriver vi fort over. Vi må faktisk gjøre noen runder snart, for jeg er ikke noe gjerne holdt på med fire timer i dag, til du skulle dratt på stand-up, men jeg har følelsen av at vi greier å skvise en episode til før jul. Ikke sant? Det hadde vært veldig bra. Hvis det var tre måneder siden sist, så er det ikke så mye vi... Jeg merker det. Jeg var litt mer i foredragsmodus i dag. Var det? Jeg synes det har vært... Jeg har jo knapt vært på mikken her, og det er jo alltid et godt tegn, tenker jeg. Fordi det er jo sånn, når podcasthosten holder kjeft, så er det som regel ganske bra podcasting på gang, altså. Det er min sånn tommelfingerregel i hvert fall. Håper du skal høre på oss og er enig i det. Vi trenger ikke å runde av igjen, altså. Men vi kan godt bytte tema. Det er jo spørsmålet, hva skal vi opp over? Er det noe Jeg har sånn en tenret filmen her om dagen. Jeg vet ikke om du er filminteressert. Jeg er egentlig sånn utrolig kjedelig når det gjelder film, for jeg liker nesten bare Woody Allen. Woody Allen, ja? Jeg har tre Woody Allen-filmer. Jeg ser Manhattan og Annie Hall. Du vet, kollegaen min Torkel Irisan så alle Woody Allen-filmene sammen med damene sine i kronologisk rekkefølge, og rangerte dem og gjorde en sport i det. Så hvis du skal diskutere Woody Allen, så adder du Torkel Irisan på Facebook. Da har du noen lange samtaler foran etter det. Jeg er helt fullstendig Woody Allen. Hva er det med Woody Allen du liker så godt da? Han er jo ekstremt ... Han er jo en fantastisk komiker. Samtidig som han er ... At det er stor dramatikk, da. Han klarer ... Det var en som sa til meg her at forskjellen på humor og drama, da, eller de alvorlige filmene versus de morsomme filmene, det er at i de ... I de morsomme filmene, så kan du være sann. Altså i den forstanden at i en dramafilm, hvis helten sitter i et fly, eller står ved avgangen til flyavgangen, og skal si adjø til sin elskede, så er det liksom, da er det ikke noe støy, da er det ingenting, da er det bare de to, og trist musikk. Men hvis det er en komedie, så kan... Han skal si adjø til sin elskende, samtidig som han må tisse noe helt, helt, helt forferdelig. Ikke sant? Det er humor. Da er du liksom over i at du adder et element der. Og det jeg føler med... Woody Allen er den at han klarer begge deler. At han klarer å få inn drama, og så får han inn humoren, og da kommer han så immeritet på livet. Jeg bare tenker på Matchpoint med en gang. De filmene jeg forbinder med Woody Allen, tenker jeg at det er mye mer over på drama, mørkt humor-drama på en måte. Ja, ikke sant? Matchpoint er jo ikke komisk, vil jeg si. Den er jo bare... Forføreske, halverotisk nesten. Ikke sant? Men det er jo en fantastisk film. Den andre skalet filmen da, den er også litt humor nede i, hva heter den igjen? Nå følger jeg deg ikke helt med en gang. Han har en skadet film til. Jeg tror ikke jeg har sett den, faktisk. Var den nede i kjelleren stadig vekk, og det er inne i en safe. Jeg husker faen ikke. Den har jeg ikke sett. Det var det jeg skulle si. Jeg er så kjedelig at det er tre filmer av Woody Allen som jeg ser om meg. Det er Annie Hall, Manhattan, og Hannah and Her Sisters. Det er de tre. Hotte anbefalingene. Som jeg ser om og om igjen. Og da særlig... Særlig Annie Hall. Annie Hall er jo bare Woody Allen som har et kjærlighetsforhold til Annie Hall. Og du ser hvordan de møtes og hvordan det tar slutt. Og jeg føler at det er den sånn bitresøteste filmen som jeg tror treffer et eller annet i meg, for nå har vi jo alle i vår tid har jo hatt kjærlighetsforhold stort sett som har tatt slutt. Ikke sant? Som begynner så vakkert, og så dør det. Og hvordan kan det være da? At ting begynner så fint og alt er så, og så dør det. Og det viser liksom, hos Woody Allen i den filmen, så skjer det nesten organisk. Det er ikke det store, det er bare en sånn Ja, vi lurer oss selv litt. Vi blir litt forelsket i forelskelsen. Det er så mange ting som skjer. Og så føler jeg at hver gang jeg ser de filmene hans, så lærer jeg noe nytt. Han er jo så presis i replikkene. Du kan bare lese replikkene høyt. Kjenner du den andre amatørgen Robert McKee? Nei. Du som forfatter har ikke hørt om Robert McKee? Nei, det svarer jeg. Det er jo helt sinnssykt da. Da har vi en julegave på gangen her. Men han mener jo det at folk driver og snakker om å skrive drama og skrive komedie. Han mener at det er akkurat to sider av samme sak. Han mener jo at komedier er bare drama som er tilslørt som en komedie. At det er akkurat de samme strukturerne, akkurat de samme mekanismene som ligger i bånda der da. Men samtidig så er det jo også litt sånn motstridende, så jeg tror også han er den samme som har sagt at forskjellen på en komedie og ikke komedie er at komedier aldri gjør vondt på ekte. Skjønner du hva jeg mener? Aldri en komedie. Uansett hva som skjer, om de slår seg eller noe, det gjør ikke vondt på ekte. Følelser og alt mulig sånt, det er utenvers at det ikke er en komedie lenger, det er når det gjør faktisk kjempevondt. Følelsesmessig eller fysisk. Det var en veldig god definisjon. Hvis vi går tilbake til den arveben, så er det kanskje årsaken til at mange ikke liker å tulle med det. fordi at det begynner å gjøre vondt på ekte. Husker du hvor forvirrende det var når han gjorde denne slisige engelske greia sin, at han gjorde en greie fra London, og så var han plutselig med på Allsang for grensene. Jeg husker jeg diskuterte det med en kompis. Først var det sånn at jeg ser varebena funnet på noe igjen, så begynte jeg å diskutere. Men er fyren kalkulert her? Kødder han med oss? Er han inne i en evig karakter og et evig prosjekt med at han bare ... Han bare narrer oss med forskjellige roller og opplegg hele tiden, og forvirrer oss totalt, men er litt sånn klovnet i fremføring på det. Så vi vil lote oss mer og mer fascinere over alle de stønten han gjør. Nå finner vi det aldri ut, ikke sant? Det er jo en lett måte å gjøre deg til kunstner igjen. Det kan du si. Han hadde jo blitt klovn, og så tok han livet av seg, og da ble han kunstner igjen. En sånn joker. Ja. - Han drepte ikke folk som Joker. Har du sett Joker-filmen? - Nei, ikke det. - Det hadde jeg syntes var interessant. Nei, jeg er også en søker for blockbuster, det skal sies. Jeg merker jo mer sliten du er, at jeg har faktisk gått i denne litt mannefelden av å sette på en enkel film, og finne gleden i en Mission Impossible-film. Denne har jeg funnet tilbake igjen nå. Faktisk. Og bare sånn, jøss, dette her var ekstremt innfredsstillende. Å se så striglet stram action. Den kom plutselig tilbake til meg i fjor, faktisk. Nei, etter det. Kona sover, ungene sover, far er fortsatt våken. Og alle meningsfulle tv-serier sparer samboer. Det vil jeg gjerne oppleve og dele med folk, for der er det en dypere mening å sitte og se på Sopranos alene. Det må du ha noen å tygge sammen med. Hva tror du skilsmisseraten ville vært i Norge uten tv-serier? Nei, altså tenkte jeg liksom... Hva gjorde par før tv-seriene? Da kunne du lage en egen snakketime hver andre. Tenkte jeg en sånn mørk grøsser nesten, en sånn thriller, sånn korona før internett. Det var sånn før brevbånd og sånt. Hva faen hadde man til rådighet da? Folk hadde jo klikket helt. Da er det jo å sitte i indørs bare med kassettspillere og vinyler og aviser og knappdere liksom. Ja. For internett var jo en redning sikkert for ekstremt, og er jo det ennå da. Jeg tenker jo at jeg har alltid, når folk spør meg om, jeg er jo litt ekstrem som person, Så alltid når folk har sagt meg hvorfor gjør folk ekstreme ting, så har jeg alltid tenkt sånn at hvorfor er det ikke flere som gjør ekstreme ting? Det er flere som holder seg skinne. Ja, og det er jo sånn som Mark sa, religion er opium for folket. Men det er jo et størselig opium. Mens nå har jo folk TV-spill. Du har jo kontinuerlig underholdning. Og det er derfor, se på USA nå, det kommer jo ikke til å bli revolusjon i USA. Det er bare å sørge for billige karbohydrater, nok penger til PC-spill og brevbånd, og så holder gærningen seg, så sitter de og skyter i en virtuell verden, i stedet for å gå ut og gjøre noe. Det er liksom... For du er på den du også, jeg tenker at som en gammel dataspillentusiast, jeg ser ikke helt produktiviteten og verdiskapningen i det, selv om det sikkert er noe... Nei, altså dataspill, jeg blir jo... Sommeren 2000 var jeg arbeidsleder en periode, og da hadde jeg ikke spilt dataspill på det jeg kunne huske. Da lastet jeg vel ned Half-Life, eller hva det heter. Det var jo livsfarlig, for jeg visste ordet hadde gått to måneder. Og det hadde begynt å få vitspill. Og så husker jeg enda, for da hadde jeg spilt i to måneder, men heldigvis kom Danne Bøen min på besøk. Da var han en liten pudding på kanskje syv år. Og så etter at han hadde spilt Half-Life i ti minutter, så var han mye, mye flinkere enn meg. Og da husker jeg, da vågte konkurransinstinktet mitt, og så siden det har jeg faktisk ikke spilt dataspill. Men jeg husker fortsatt denne ekstreme tomheten som et dataspill gir meg. Som jeg føler er, og det er det jeg liker... Det er det jeg liker med romaner. At jeg føler at når jeg har lest en god roman, så føler jeg veldig det at nå... Den bor i deg. Ja, den bor i deg. Du har skapt noe oppi hodet ditt. Mens når du går inn i et dataspill, så kommer du ut i en litt tommere... at det er... For meg er dataspill, jeg er helt enig, fordi det er filmer, ting som handler om livshistorier og som gjør inntrykk på deg og sinnet ditt, sånn som romaner og filmer gjør veldig godt, får deg til å tenke på det flere dager og uker etterpå, til og med spørsmålstegn ditt eget liv og din egen virkelighet, det tror jeg ytterst få dataspill har tørt seg i nærheten innom for det dataspill tørt seg veldig hardt på er tror jeg konkurransinstinktet og ikke minst at du blir sugt inn i en verden hvor det handler om at det er litt interessant med dataspill for jeg føler at mye mer nå enn før så handler det om at du blir jo dratt inn i dataspillet for å være der lengst mulig tid du skal bruke mest mulig tid i dataspillet, litt sånn som på YouTube. Mens i gamle dager så handlet det mye mer om spillopplevelsen. Du skulle få valuta for de 3-4-500 kroner du brukte for å spille. Så lenge du har kjøpt spillet så dreit jo de utvikler om du brukte 10-30 timer på det. Det var jo en fikst, så de ville bare ha at du skal kjøpe det. Det er et bra produkt. Og de spillopplevelsene opplevde det som noe helt annet enn når spillene moderniserte seg så ble det til sånne evighetsmaskiner. som du aldri skulle bli ferdig med, og så blir det pengesluk, fast i fotball, FIFA-spillene og sånt, det blir konkurranser og narkotika. hvor du foster opp folk som blir forbanna og sinnet og gir i dopamin og bare holder inne der. Det er nesten en samling som poker, at jeg kaster vekk ekstremt mye tid på det, at det er kjempegøy, men sitter ikke igjen med noen ting etterpå som jeg kan virkelig berike livet. Poker er en sånn ting, jeg kunne aldri blitt alkoholiker eller narkoman. For rus har jeg, men poker har jeg spilt litt, men der blir jeg så sur når jeg taper. - Ja, det gjør du. - Du får en dårlig hold. - Du tilter. - Da tenkte jeg at her holder jeg meg unna. Her blir jeg... - Sånn kan det være med multiplayer, skytespill også. - Jeg blir disproporsjonalt, men skytespill holder jeg meg unna, for da merker jeg en avhengighet. Det tenker jeg på sønnen min, han er en sønn på seks. Han tenker: "Han får ikke dataspill." Enda i hvert fall. Men samtidig er jeg jo litt kjipt her, for jeg hadde jo dataspill. Jeg hadde en sånn far som var teknoavhengig. Så vi var de første som fikk alt sånn. Vi hadde Atari og satt en liten prikk som var fotballspill vi dyttet frem og tilbake. Det er en helt forskjellig tid og verden. Det er dataspillene vi drev og spilte som var nerder som hadde programmert ting som ble testet ut. Ingenting var til salgsgang, det var bare ting som gikk på rundgang. Til nå er det industrier som er helt sinnssykt på en kynisk nivå. Psykologiske gjennomarbeidet spill da mens nå før så var det bare hva greier du å få ut av datakraften og det var jo spillutviklere som lagde spill stort sett da det er en interessant diskusjon det har vært gøy å høre liksom noen sånn fra funn kommer et eller annet snakk om det ja Det hadde vært kjempekult. Jeg husker det var en som gikk i klass min, Olav Mørkrid. Han var begavet programmerer. Han var med å starte Funcom i sin tid. Var det, ja? Ja, det har vi inngang i det. Kan du ta og prate med? Jeg har ikke snakket med Olav på ... Han er ikke i Japan nå? Han er sikkert IT-direktør i et eller annet sted. Selvfølgelig. Han var en genial programmerer. Var det? Visst nok. Veldig hyggelig fyr. Ja, det må jeg tenke litt på. Men hafløyf, ja. Jeg lurer på om jeg på noe tidspunkt, hvis jeg blir sånn gjeldfri... litt lei av podcastet, har masse penger, barnet er flyttet ut. Kommer jeg da til å bare hyle opp en Command & Conquer dataspill og sitte og spille en helg og bare kose meg? Eller kommer jeg aldri til å ha samvittighet til å gjøre det igjen? Jeg tror ikke man kommer på et eller annet punkt hvor man ikke koser seg lenger med det. Fordi det bare gjør det. Ja, det er liksom en sånn... Etter hvert som man blir eldre så blir man jo ganske kjipt. I den forstand at man skjønner at... Man blir jo en stoiker da. Litt trening, litt gode måltider, litt gode samtaler, en del gode romaner. Litt mer motstand? Ja, man skjønner at lykken er ikke én ting. Lykken er mange ting. Det er litt sånn som jeg tenker med venner. Nå har jeg flere venner enn jeg har hatt noensinne i livet mitt. Men det er også litt fordi jeg har skjønt at jeg må ha flere venner. Før så var det mer sånn at du hadde en gjeng, eller du hadde to kompiser, og de skulle fylle alt. Men nå har jeg skjønt at nei, du må ha noen venner til litteratur, noen venner til politikk, noen til en fest, noen til å snakke om parforhold. – Politikk. – Ja, noen til politikk. – Noen til grisetrat. – Ja. Du må ha en sånn buffet av venner, rett og slett. – Ja, det må det. – Ja, absolutt. Og så blir det veldig rart hvis du samler dem. Da går det jo helt gærent. De kjenner jo bare en fasett av deg. Men det er jo litt rart å gjøre det som arrangør. For det er litt ubehagelig at du får se alle vennerene gå sammen på sånn. Det gjør jeg aldri. Jeg har en sånn liten gjeng som kan komme på middag, men jeg samler aldri alle. Det husker jeg når jeg hadde lanseringsfest på Romanen min. Det var egentlig sånn... Ubehagelig. Ja, nå kolliderer verden. Hahaha. For da kom alle. Jeg trodde jo at det skulle komme ti personer, så plutselig hadde jeg sånn 140 personer. Det er vilt å ha folk på det greia. Det kom masse. Og så var det veldig morsomt, for da hadde jeg en del radikale venner, som liker den radikale stilen min, og så plutselig sto de og måtte kjøpe øl ved siden av Hegges Storehavn. Det er jo jævlig morsomt da. Og samtidig så sto jeg bak der og litt sånn, ja, hei Hege, hei Andreas. Hilse på begge. Og du føler at disse to sidene av meg vil jeg ikke ha ut da, samtidig. Nei, jeg kjenner meg igjen med det altså. Jeg pusser det der. Og hvordan, hvertfall sånne type venner du alltid har hatt, som du har det litt samme ton med som da det var 1925, og så møter de vennene dine med den interne barnslig ungdomshumoren, skal begynne å kødde med deg, mens du er liksom sammen med dine litt voksne venner, som du aldri har køddet med på den måten der, så blir det sånn, det er også en jævlig kollisjon mellom... Jeg kan ligge sånn, jeg var på Stærna på en slags, kom det en kompis av meg fra barneskolen, Plutselig for å se på Jørgen. Ja, det er jo daglig. Og da har jeg bygd opp den der imageen mitt som en sånn der fotballhater. Hatesport og fotball. Så sier jeg, ja, men... du var jo glad i fotball du, du var jo ganske flink liksom. Og så svarer han, jo jeg var det, men det er 30 år siden Jørgen. Ja, jørgelig festen. Nå har jeg liksom en annen profil, og fotball liksom er ikke min greie nå. Har ikke vært det på 20 år, ikke snakket med, så Jørgen er litt sånn der jo. Så jeg sa, Så det er derfor du har sånn, man bør jo snakke med folk i hvert fall. Det er en regel, en gang i halvåret, så bør man snakke med folk, for ellers skjer det for mye. Mer enn det, så er det svangerskap. Er det vanskelig å ta opp tråden når folk har fått tvillinger siden sist? Men det er litt det samme som å bytte arbeidsplass og et sånt miljø hvor du plutselig, hvis du begynner å gjøre deg til på den gamle arbeidsplassen din, det merker jeg veldig når det går fra å være på gulvet til å bli leder og sånt, så plutselig forandrer du og sånn, hva er det du driver med nå? Skal du liksom prøve å late som om du er en annen autoritet? Så folk bare gjennomskruer dem en gang. Hvis du kommer til et nytt sted da, inn i en ny karakter, så blir du akseptert som den du går inn der Så da må vi ikke få de to entusiastisere sammen. Det var litt morsomt, for han skal ikke nevne noe annet bekjent av meg her som jeg fikk høre om. Han hadde visst nok i et reklambyrå, så var han da kjent som den flinke kreative, men feite utstelte. Så har han da gjennomgått en eller annen vanvittig transformasjon, hvor han plutselig er blitt den slanke, kjekke i de raffe klærne. Mens folk som da har møtt ham i begge steder blir jo helt sånn, hva faen har skjedd? Du er jo ikke deg lenger. Men samtidig så er det litt herlig da, at man kan legge det og bli en... bli en helt annen. Jeg har aldri konfrontert ham med den historien, så det er jo veldig fint av meg å gjøre det offentlig på en podcast. Nå nevnte jeg ikke navnet da. Det er en transformasjon som har skjedd veldig i kultursektoren fra 90-tallet, hvor du skulle være litt røff, litt... Ikke trene. Det var sånn veldig antitreningsk... Altså, dere med trening var hardere. Det var helt sånn... Til at det plutselig kom en sånn seinbølge, når finans var ferdig med birken og det greiene der, så kom kultursektoren halsen etter. Det var helt vilde å løpe maraton, sykling... Bitt sånn tynne slinser som er liksom bare ikke er på byen lenger, ikke drikker øl og snakker heller om økologisk og blitt vegetarianer og bare fullstendig. Det er jo bare livet som tar dem. At plutselig så er de blitt middelalderende og kjent urinsyre gikk da, begynner å bite, og så må de slanke seg og kanskje de har byttet til en yngre modell. og så må du holde litt følge da. Og så blir det plutselig komil få. Vi mennesker er jo sånn at hjernen vår brukes til å rasjonalisere det vi allerede har bestemt oss for. Stort sett. Du, sorry at jeg måtte bare kikke her. Jeg tror vi faktisk må runde. Det var jævlig sykt. Veldig hyggelig å bli invitert. Du, det var nok en superprat, og det må jo vært jævlig godt tegnet at jeg gjerne kunne tenkt meg å knerte i hvert fall to-tre øl til, og snakke til tre-fire. Vi får ha det til gode igjen da. Du får gå og kose deg på stand-up, så får jeg gå og kose meg på å lage brødskiver til jentene mine. Tusen takk. Takk for å komme. Hei. Ha det. Det er jo sånn klassisk. Det er godt her når du glemmer tida. Da har du gøy når du er litt lenge på fest.