‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

2026-08-09

Regjeringskvartalet: Ingen Vet Sluttsummen, Ingen Tar Ansvar

Regjeringskvartalet i Oslo er et av verdens dyreste bygg, anslått til 54-70 milliarder kroner. Kostnadene skyldes primært sikkerhetskrav etter 22. juli, lang byggetid og generell prisvekst. Prosjektet kritiseres for å være overdimensjonert, symbolpolitisk og preget av manglende kostnadskontroll, snarere enn rasjonell pengebruk.

00:13

Regjeringskvartalet i Oslo er blitt ekstremt kostbart og tar lang tid å bygge på grunn av sikkerhet og byråkrati.

11:07

Regjeringskvartalets gjenoppbygging reiser spørsmål om kostnader, sikkerhet og symbolikk etter terrorangrepet 22. juli 2011.

19:23

Kostnadene ved bygging av regjeringskvartalet har økt betydelig, og det stilles spørsmål ved prosjektledelsen og effektiviteten.

33:41

Regjeringskvartalet har blitt et skandaleprosjekt med enorme kostnadsoverskridelser og manglende prioriteringer i norsk pengebruk.

Transkript

Hallo? Nå sitter jeg her. Klokken 14.57 høres et drønn over hele Oslo sentrum. Et signal om en ny tid. Det tar flere år å reparere skadene på regjeringskvartalene ifølge Statsbygden. Når det gjelder de... - har stramme bygninger her, er det et langt perspektiv før de er brukbare igjen. Med det blotte øyet synes jeg det ser ganske opplagt ut. At det som er høyeblokka må tas ned og bygges fra grunn. Mitt i Oslo sentrum, midt i det politiske epicentret av Norge, - - den til da mest alvorlige terrorhandlingen som har skjedd på norsk jord. Om en mann kan vise så mye hat, - Tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen. Se for deg St. Peters kirken, Kolosseum, den kinesiske mur eller kanskje Pyramiden i Egypt. For gjennom hele menneskets historie så har keisere, konger og diktatorer reist enorme byggverk til det hvite ute av øyet. Og på 1900-tallet så fikk vi Empire State Building, Pentagon og Kreml. Og nå er det sjeiken i Dubai som herrer som vest. Men visste du at Norge har nå meldt seg på denne konkurransen her? Vi har nå i Oslo et regjeringskvartal som har bygget 54 milliarder kroner og har blitt det femte dyreste bygget i verden. Dette er historien om regjeringskvartalet. Hvorfor har det tatt så lang tid, og hvorfor har det blitt så dyrt? Kan man si at byggeprosjektet regjeringskvartalet er en skandale? Det kan man helt åpenbart si. Ja, det er det jo. Jeg synes det er feil politikk, feil politisk valg. Vi burde ikke gjort det. Prøver å finne de folka som er ansvarlige for og som står innenfor at dette er en god idé. Jeg vet ikke hvem det er. Jeg synes ikke det har vokst seg ut av proporsjonene. På et eller annet tidspunkt må vi i dette landet her begynne å redusere stalt i pengebruk. Det er litt spesielt akkurat her nå så har du nettopp åpnet opp hele plassen. Så dette er først det vi har fått se. Og så er det jo den 1. november så åpner vi jo enda mer. Og da skal i utgangspunktet veldig mye av dette være ferdig. Så da skal folk kunne gå helt inn på å ta på bygden. Musikk Hele kvartalet er jo planlagt sånn at det skal være mest mulig åpent. Vi kunne på en måte ha bygget en borg, festning, for å på en måte forsikre oss mot omveiden. Men det man har gjort er at arkitekten har laget et konsept hvor man på en måte har lagt til grunn at det skal være mest mulig åpent, sånn at man på en måte får kontakten mellom folk og politikerne som er med å beslutte. Hva er det som er viktigste for politikere? Hva er det som er hva med reiseportalen? Hvilke blokker har vi her nå? Nå står vi og ser på A-blokka, som er her, som er et av de to nybyggene i byggetrin 1. Og så har vi den rehabiliterte Høyblokka fra 1958. Og så bak Høyblokka har vi det siste bygget i byggetrin 1, nemlig D-blokka. Og så skal det også være snakk om flere blokker. Hvor er det de eventuelt kommer? Vi har G-blokka som ligger her, som skal rehabiliteres. Og så foregår det nå vurderinger av hva som skal være avslutningen av regjeringskvartalet for å få plass til 4100 departementsansatte. Så det har vi ikke helt bestemt enda. Mitt anslag er mellom 3 og 6 milliarder kroner. Det kommer litt an på hvor mange kontorer vi skal ha inn her. Hvor dyrt er egentlig regjeringskvartalet hvis vi ser det sånn i verdenssamling? Det er jo nå det fjerde eller femte dyreste enkeltprosjektet i verdenshistorien. Nå har vi en kvadratmeterpris på 325 000 kroner, som er 10 ganger. Det er det koste å bygge vanlige kontorlokaler med omlag samme funksjonalitet. Barcode er jo bygd i samme hopperinne. Ja, du har noen andre krav til digital sikkerhet og adgangskontroll og den type ting, men forsvarer det differensen mellom vanlig utbyggskostnad og Og den prisen vi nå etter hvert lander ned på, der jeg tenker åpenbart nei. De aller første kostnadsanslagene, kostnadsjettingene, som kom tilbake i 2011, sa 3-6 milliarder kroner. Det var helt urealistiske tall. For det første var det underestimert antall ansatte. Sikkerheten var omtrent ikke ivaretatt. Og det har tatt veldig lang tid siden 2011-2014. Det har egentlig skjedd to ting siden da. Det første er jo den kostnadsveksten. Det er et kostnadsanslag, for vi er jo ikke ferdige enda. Så det er jo ikke endelig, men det er et anslag. Den kostnadsveksten skyldes egentlig flere ting. For det første skyldes det en ny verden. Vi lever i den farligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Terrortrussel, etterretningsvirksomhet, geopolitisk situasjon, krig i nabolandene. 60 prosent av kostnadene i regjeringskvartalet nå handler om sikkerhet. Tryggere fasader, mye mer bruk av stål og betong. Det skal stå i 300 år. Et vanlig bygg skal stå i 60 år. Og så er det klart at DATARTA 10 har jo også vært med på å ta kostnadene oppover. Så det har vært en stor kostnadsvekst, som for så vidt lar seg forklare, men det er mye penger. Det er vanskelig å få perspektiv på hva som er riktig pris på et regjeringskvartal, men nå er det jo snakk om at prisen per kontorplass er 13 millioner kroner, som er cirka ti ganger så mye som det som er vanlig i Oslo. Så det nærmeste jeg har kommet meg fram til etter å prøvd å undersøke litt, er jo det nye World Trade Center-bygningen på Manhattan. Det er jo da en bygning som er mye større enn det regjeringskvartalet blir totalt i kvadratmeter. Og du må ha mye sikkerhetshensyn å ta, og du må bygge dette midt på Manhattan. En sammenligning med One World Center er relevant fordi at forhistorien er litt lik. De var i gang med å bygge fire og et halvt år etterpå. Altså fire og et halvt år fra flyene gikk i veggen, så hadde de ryddet, og de hadde bestemt seg, og de var i ferd med å bygge. så brukte de seks år på å sette opp det. Skulle jo tro at det var enklere å bygge i Oslo, tross alt, enn jeg der. Det må vel også være lov til å si at det bygget er litt høyere enn det som planlaget seg her i Oslo. Det viser seg så bedre. Og som sagt, tre ganger så stort, bygget på seks år, og likevel betydelig rimeligere enn det norske regnskvartalet. Jeg kan bare vise dere dette. Dette er et av kunstverkene. Her har vi en blanding av brostein og ... Dette er stein fra hele Norge. Dette er en kunststyr som heter Jumana Manna, som har laget et kunstverk som heter Substitute. Her kan man finne en stein fra de aller fleste kommunene i Norge. Det er ikke noen stein fra Italia eller Marokko? Nei, det er kun norske. Da går vi under en av gangbroene. I det nye regnskortet blir alle byggene bunnet sammen av gangbroer. forbindelser på nivå 2 og på kjellernivå, slik at vi får god flyt mellom byggene. Som man skal planlegge AS-Norge, så holder ikke med Facetime og Skype og Teams? Nei. Hvem tenker du har det egentlig ansvaret for at regjeringskvartalet har tatt 14 år og koster 54 milliarder? Det er tida som har ansvaret for at kostnadene har gått opp, fordi det har blitt dyrere i løpet av de 14 årene. Det er tiden som har ansvaret? Ja, altså det har tatt tid, og når du må følge statens prosjektmodell, så setter det noen krav. Først er det konseptvalgutredning, så skal du ha forprosjekt, så skal du ha kvalitetssikring, Så skal det være forprosjekt og kvalitetssikring en gang til. Vi har kvalitetssikringsmodellen for å sikre at vi gjennomfører byggeprosjektene så effektivt som mulig når det kommer til pris og andre hensyn. Det er viktig. Og så kom det jo en koronapandemi som gjorde at prisstigningen på stål, betong og tre og det som var skjøyt i taket, det var noe vi ikke helt hadde kontroll over. Regjeringskvartalet. 54 milliarder nå. Prislappen her, er det et sånn typisk vanlig budsjettsprekk når staten bygger, eller er det rett og slett villet politikk dette her? Altså, her tror jeg vi kan si at det er villet politikk. Det er Det blir for enkelt å skylle på budsjettsprekk. Man har bestemt seg for å bygge et utrolig dyrt bygg, og man har bestemt seg for å samle alt på ett sted. Når man skal bygge et 3S-bygg, så må man starte med å ta utgangspunkt i behovene, og samtidig være så nøkkels som man kan, kostnadseffektiv som man kan, og så bygge det man må bygge, men ikke noe annet. Her har vi Grassroot Square, som har vært et veldig populært kunstverk i mange år. Dette er laget av en koreansk kunstner. Jeg husker ikke om det er 4 eller 5 tusen sånne små figurer. Så dette har vært et veldig attraktivt kunstverk som veldig mange har ønsket å se. På gavelveggen til A-blokka henger fiskerne, som var en del av Y-blokka. Den er skåret ned fra Y-blokka før den ble levet og hengt opp igjen her. Denne lille platen veier 100 tonn. Litt mer med en alvorlig tone, selvfølgelig. Nå står vi også på et litt spesielt sted i forhold til regjeringskvartalets historie. Ja, fordi her bomben gikk av, så her sto bilen. Akkurat her? Ja. Det som er tanken bak å bygge nytt regjeringskvartal her, er jo delvis at man ønsker å ta tilbake regjeringskvartalet, at det ikke skulle være en terrorist som bestemte hvor regjeringen skulle sitte og jobbe. Er det en ting som har vært viktig for byråkratene, politikerne, at terroristen skal ikke vinne? Jeg tror det er viktig å si at det har vært viktig for politikerne, spesielt i den fasen ganske tett etter 2011, hvor man var veldig opptatt av det. Hadde man gjort den beslutningen i dag, så kan det hende at man hadde sett litt annerledes på det. Hva synes du om Erna's uttalelse fra for eksempel 2019 at Breivik vinner hvis vi ikke bygger regjeringskvartalet i Oslo sentrum? Nei, altså, jeg skjønner det emulsjonelle i det, men jeg mener samtidig at når du skal bruke så mye penger så får man være rasjonell. Og så må man tenke effektivitet, og man får tenke behov, og ikke gjøre det til en prestigesak å vinne over en mann med 54 milliarder kroner. Jeg kjøper ikke det argumentet, rett og slett. Og klart Siv Jensen og Erna Solberg kjente jo enorm smerte over det som skjedde den 22. juli, naturlig nok, som alle andre. Og når allerede det ble tatt noen sånne grunnprinsipperslutninger, egentlig under Jens Stoltenberg og Rigmor Åserud, Det var vanskelig å gjøre det om. Så bygde man videre på beslutningene. Mange av beslutningene som gjør at det er 24 milliarder kroner, ble tatt av Fremskrittspartiet og Høyre. Da hadde man fortsatt mulighet til å trykke på stoppnappen. Det tror jeg nesten alle ser klart i dag. Det ble et annet prosjekt enn det man tenkte. Det var ikke en naturlig stopppunkt. Hovedansvaret for at regjeringskvartalet koster 54 milliarder i dag ligger på Stoltenberg og Erna. Ja, det vil jeg mene. Jeg tar ansvar for de innledende beslutningene som ble tatt i min regjeringstid etter terrorangrepet 22. juli 2011. Regjeringen besluttet i januar 2012 at regjeringskvartalet skulle ligge samlet i omkring dagens regjeringskvartal. Det ble anslått at det kunne koste mellom 5 og 10 milliarder kroner. Så det er jo sånn at de siste byggeprisene kom jo faktisk under ærna. Og det var på mange måter ærna hadde muligheten til å justere det ned, og gjorde ikke det. Hovedansvaret for at prislappen ligger på 54 milliarder i dag, og kan bli enda høyere frem mot 2031, eller når dette blir ferdig, ligger på Erna Solberg? Jeg vil ha sagt det. Regjeringskvartalet er dyrt fordi det bygges på en liten tomt i Oslo sentrum med strenge krav til sikre. Sikkerhetskravene er et resultat av at et samlet Storting vedtok en ny og streng sikkerhetslov i 2019. Og ser vi borti fra disse kostnadene, er kostnadene per kvadratmeter kontorplass omtrent det samme som for andre nye kontorbygg i Oslo sentrum. Men det endrer jo ut. Det er grunnleggende. Vi bygger tre ganger så dyrt på to og en halv gang så lang tid på en enklere plassering. og får noe som er mindre kult enn det amerikanere har anklart i New York i cirka samme tidsperiode. Hva er det egentlig det norske folk - med tanke på dette å vinne over terroristen. Trygg og effektiv styring av Norge. Det hadde vi ikke fått hvis ikke regjeringskvartalet hadde ligget her. Det kan hende at man skulle brukt litt bedre tid på de innledende diskusjonene - - på hvordan og hvor man skulle bygge opp regjeringskvartalet igjen. I forbindelse med akkurat dette her, sa du også noe til VG - - som Erna Solberg har sagt tidligere. Du sa det har gått 14 år siden terrorangrepet, og det er viktig for regjeringen å ferdeste til dette, og ta tilbake kvartalet og vise at vi vinner over terroristen. Når du sier vi, hvem er egentlig vi? Norge, fellesskapet, landet. Men hvis regjeringskvartalet hadde blitt bygget utenfor Oslo sentrum, betyr det at terroristen hadde vunnet? Nei, det mener jeg ikke. Det gjør jeg ikke. Det viktige er jo å få tilbake styringsevnen til landet. Alle ser jo det nå at det har jo ikke noe sammenheng med om vi for eksempel bygger regjeringsportalet samlet der oppe, eller om vi bygger takershusvestning da, og så til et annet område av byen. Er du uenig at lokaliseringen i sentrum som mange kritikere har sagt til tærene, er basert på følelser og symbolpolitikk og ikke faglige vurderinger. Det er faglige vurderinger. Politiet og Sikkerhetsmyndighetene anbefalt å samle, og jeg registrerer at den beslutningen er tatt av ulike parlamentariske flertall, og jeg er enig i den. Departementene er jo spredt rundt omkring i byen i dag. Og jeg tenker at, jeg skjønner at justisministeren satt i Nydalen, og synes jo det var langt unna Stortinget. Og det har jo med at du må møte i Stortinget så ofte du vil. Men alle må ikke være på samme sted, og det fungerer jo i dag også. Så det som er gigantomanien her, det er at absolutt alle skal samles et sted. Og da må du bygge en sikkerhetsmur rundt dette, for også de tingene som egentlig ikke trenger sikkerhet. Senestivaldkampen 2021 foreslo vedum at departementene skulle sitte der de satt. Beregninger som ble gjort den gangen viser at en slik løsning ville ha kostet minst 20 milliarder kroner mer enn å samle og sikre departementene på ett sted. Nå legger du kanskje, samler du alt et sted, og så legger du alle egene i en kurv. Når man samler alle departementene, så må sikkerhetstiltakene både i fysiske og det digitale domene være mye mer robuste. Også må de i tillegg ha evne til å opprettholde drift, selv om du skulle utsettes for en annen type angrep. Og det vil jo også være kostnadsgreiene. Nå står vi i 16. etasje i Høyeblokka. Dette er så høyt som man kommer. Så dette er jo den gamle statsrådsalen. Så her satt jo statsministeren og regjeringen. og diskuterte sakene sine. Dette er en kopi av det gamle bordet, og stolene ser omtrent ut sånn som de gjorde. Jeg har lavet et sånt kopi, og lampene er bare reprodusert. Sånn som de så ut i 1958. Så det er 18 stoler? Er det grunnen til at det er akkurat 18? Ja, regjeringens størrelse. Det er et problem med sånne prosjekter når de først er i gang. De vil alltid si at de har brukt så mye penger, de har gjort så mye grunninvesteringer, så de første milliardene vil lov å være bortkastet hvis de ikke bare fortsetter. Det er det som ligger til grunn for analysen nå, for allerede har man lagd, det her er dyre varmeanleggene man har lagd, det her er kjeldereanleggene gjort, ulike ting. Så det å ikke bygge de siste bygget, det er de siste bygget som er det billigste. Og det som vi gjorde, det var en veldig diskusjon da våren 2022, da satt det en håndbrekke på da, stoppet de to bygget. Så jeg mener at det eneste måten å få kontroll, og så begynne å stoppe, det var å faktisk si nei. til helt konkrete bygg og helt konkrete planer i finansdepartementet. Hvis ikke så vil bare dette gå videre. Og da er vi motverket til de som da mener at det skal bygges uansett. Vi har allerede brukt så mye penger, så det vil være dumt å ikke ta det helt ut. For meg så handler det om å lete etter den billigste og beste løsningen. Det er jo riktig som du sier at det har blitt besluttet å skrote de såkalte B og E-byggene tidligere. Ingenting av de papirene jeg har sett viser at det er mulig å spare så mye penger ved å gjøre det. Den økningen som har vært helt unngåelig, eller har man hatt mulighet til å kutte noe av det? Det kunne sikkert ha vært litt andre diskusjoner i starten, som går igjen på det med samling og ikke, og kanskje man burde ha brukt litt mer tid akkurat på den fasen. Kanskje det er litt mer tid Kanskje burde noen andre faser gått litt fortere, men det er vanskelig for meg å gå inn i, for jeg har satt de beslutningsprosessene på det. Jeg ser i dag at det har tatt tid. Da kommer vi inn i en kontoretasje. Dette er et vanlig, moderne kontor. Ja, og det er jo egentlig det der. Så det er ganske... -Og om jeg kan bruke husbankeuttrykket nøkteren standard. -Ja, gjør du så. -Dette er ganske normalt standard. Det er ingen høy standard på disse... -Ja, det er høy standard det synes jeg absolutt. -Men det er moderne og tilpasset på en måte dagens virkelighet. -Ja, så når sjefen din ringer deg, og da du sitter og jobber her, da må du bort i den stolen her, den designstolen her borte. -Ja, det er det jeg har designet for. Her kan man ta telefonsamtaler uten at kollegaene hører deg. Og så kommer vi til den sosiale zonen som er i alle etasjer. Så er det en sosial zone. Kanskje ta et uformelt møte. Snakke litt sammen om hvordan man løser en bestemt oppgave. Sett bort fra litt lekkere møbler og kontorstoler og generelt høy standard, er dette sånn de fleste kontorene i regnskvartalet ser ut? Eller er dette noe med nøkterne? Nei, dette er ganske gjennomgående. Er vi på noe eikeparkett heller? Det må Paul svare på. Ja, det er det. - Det følte jeg. Det følte du etter mann, når du greia å gjøre til et pakkett. - Ja, eksakt. Og det er slik at disse arealene i andre etasje, de er da en litt høyere standard. Stortinget har jo vært veldig opptatt av at vi skal bruke norsk tre, eller bruke tre. Så det har man lagt rette for i en del av særlig andre etasje nå. - Akkurat. Hvis du skal gjøre en god jobb, så er det jo bare å si at dette blir kjempedyrt. Noe som skulle ha kostet 2 milliarder, koster plutselig 5, og i tillegg så burde jeg klart å bygge det på 3 år, men du sier at det tar 10 år. Og hvis du da leverer på 10 å kost, så krysser du av i boka for at du har gjort en kjempejobb. Hele den norske politiske kulturen, etter mitt skjønn, har burde tatt inn over seg At vi er nødt til å passe på pengene bedre. Og nå har vi vært gjennom en periode der det ikke har vært viktig. Der både infrastruktur og byggeprosjekt i offentlig regi, spesielt statlig regi, blir hinsideskostbart. Det er veldig få som en gang gjør noen forsøk på å stoppe det. Sånn funker Norge i dag. Nå er vi i A-blokka. Her er det en veldig annen takhøyde. Takhøyden i denne etasjen er det på grunn av pikassen på utsiden. som gjør at vi måtte ha en høyere etasjehøyde her. Og her er det ganske mye lekkere... Er det bjørk her? Bjørk? Bjørk, ja. Og eikegulve? Ja. Eikegulve også? Ja. Og bjørk der. Det er ganske mye lekkere treverk her, det koster jo litt det sikkert. Det gjør det. Så ønsket Stortinget at det skulle brukes mye tre. Men for øvrig er det nøkteren bruk av tre. Men all det treet vi ser i alle kontorbyggene og i A og Høyblokk og sånt, det er forsvinnende lite penger i forhold til det sikkerhetsaspektet, eller? Er det noe som har blitt spart på, så at det skulle egentlig være enda mer ekstravagant og enda mer lekkert, og så har man gått ned på... Det tar jeg ikke på stående fot. Vi hadde en runde ved oppstarten av byggetiden, hvor det ble gjort noen grundige vurderinger av det, om det var mulig å ta ned standard for å få ned kostnadene. Det er ikke noe IKEA rundt her? Det er ikke noe IKEA som jeg vet om. Har dere estimatet på hvor dyrt dette blir når alt står ferdig? Har dere beregnet det? Det er et stort spørsmål jeg ikke kan svare på nå. Anekdotisk kjenner jeg folk som er underleverandøret til regnskvartalet, som forteller akkurat samme historie. Det er en eller annen spesialkonstruksjon som gjør at du ikke får standardisert det, og som igjen gjør at det er en spesial løsning. Når du først tar en spesial løsning, så kan du ta betalt hva som helst. Det spiller ingen rolle, og det er ingen andre som kan gjøre det enn når du først har fått kontrakten. skreves regning, ikke bare med gaffel, men med et helt sett med gaffler. Jeg jakter etter å kuste kostnader. Når det neste store kostnadskuttet, det mener jeg handler jo nå om å planlegge, gjennomføre, bygge så effektivt som mulig, og bruke skattebetaleren sine penger så effektivt som mulig. Og hva sluttkostnaden blir på, det er jo enda litt vanskelig å anslå. Vi er Vi er godt i gang med byggetrin 1. Byggene begynner å stå. Omtrent halvparten av kostnadene er allerede der. De vet vi nå snart etter hvert. Vi skal i gang med byggetrin 2. Og så gjenstår det spørsmålet om byggetrynn 3 og de berømte byggene. Kan du love oss at regjeringsfortallet kommer til å gå ned fra de 54 milliardene? For du sa jo et eller annet tall i stedet for 45. Er det din ambisjon her? Det er veldig like, det er veldig godt. Ja, jeg skal love at jeg skal gjøre alt jeg kan for å få det tallet ned fra 54. 54 milliarder, to nye bygg. Hvilke tall kommer vi til å se frem til i fremtiden? Jeg tror fort blir den nærmere av 70. 70 milliarder? I 2022. Alle byggkostnader har gått veldig opp. Også er det risiko i sånne prosjekter. Men hvis vi ikke skal overdrive for mye da. 3, 4 og 60. 65. Vi har regnet de på tallene sammen med chat-KPT veldig uøytidlig. Som estimerer veldig nøkternt at det kan lande på over 70 milliarder. Er det helt utenkelig? Med de forutsetningene jeg har nå og det jeg vet, så mener jeg at det er utenkelig. Men den totale prislappen på regjeringskvartalet, forholder byråkratene og de som skal jobbe seg til det, synes du det er litt voldsomt, eller om de synes de er flaut, eller synes de er stas. At dette er jo et av verdens dyreste bygg. Ja, men det er klart at det merker jo ikke de så mye til, fordi som vi har sett, så er jo standarden ganske nøkteren, og ganske normal i kontorarealen og så videre. Folk blir jo veldig fornøyde når de kommer på befaringen, fordi at de ser at dette er bra lokaler, selv om det på en måte ikke er noe ekstravagant. En av de store paradoksene er at folk som faktisk skal jobbe der, i hvert fall dem som er troffe gjemt over, er jo veldig negativ. For det blir åpent landskap, det blir mindre plass, det blir sånn flyttbare kontorpulta. Jeg tror ikke at dette kommer til å oppleves som ekstra gavant fra innsida. Jeg tror snarere det kommer til å bli opplevd som nøvert og kaldt. Og dette er på mange måter det verste eksempelet på det som Milton Friedman kaller å bruke andres penger på seg selv. Og her har man en idé om hvordan man skal være i det, og man har egentlig en uendelig pengekrukke å ta i bruk på det. Og da mister man noe av det som jeg mener er naturlig kritisk, sant? Her føler jeg at den onde filmen kunne stått og sett utover byen med et glass champagne og så le litt. Her har vi... Dette er et ganske flott rom. Her er også litt makt. Dette er et veldig flott rom i eier. Jeg synes ikke det er spesielt makt, men det er et veldig åpent og fint rom, hvor vi har veldig fin utsikt både mot fjorden, sjøen, og på en måte mot marka. Så det er et veldig fint rom. Og her skal det være mulig å ha bespisning, så det er også en del av opplegget. Ja. Det er et morsomt element her. Vi har nasjonens historie med friøringen fra Sverige i 1905 med G-blokka. Så har vi gjenreisningen etter krigen med Høyblokka. Og så har vi dette bygget som representerer det moderne Norge nåtid. Er det ikke litt interessant at statsbygg mener jo at de holder seg inn for rammene, så det virker som rammene blir bare større og større? Ja, så sannsynligvis har statsbygg rett i det. Men det er jo fordi at du går til Stortinget og får mer penger hver gang du trenger det, og da holder du deg inn for rammene. Det var jo det som skjedde med energiløsningen, som ble dyrere. Så bare gikk det ut Stortinget, fulgte et nytt vedtak, og da kan jo statsbygg si, vi holder oss inn for rammene. For eksempel da, som en sånn lite De skulle ha en egen parallell vannforsyning for å sørge for kjøling av servere. Bare den vannforsyningen, de gravde et rør fra regjingskvartalet til sjøen. Bare det lille elementet av prosjektet der kostet 2,6 milliarder. Her er altså Ring 1, altså Hammersborg-tunnelen, ikke sant? Ja. Som har blitt senket hvor mange meter? Den skal senke cirka 10 meter. Så de er i ferd med statens veivesen nå å gjennomføre det arbeidet. Så om noen veldig få år, 2027, så skal de være ferdige med det meste. Og så skal det da legges et lokk oppå der, og så skal det komme en grønn park mellom oss og gamle Deikmann. Dette her gjør man fordi man er redd for at det skal komme noen tungtransport, noen eksplosiver, og så skal man sprenge hele kvartalet underfra. Det er en av årsakene til at man gjør dette, ja. Var ikke man ikke bare stengt hele denne tunnelen og denne delen av Ring 1, og så hadde man stoppet disse milliardutgiftene? Samferdsspidsen har vært veldig tydelig på at det er behov for å opprettholde dette som en hovedsamferdsspidsåre. Så denne skal åpnes igjen? Ja, den skal åpnes igjen. For vanlig trafikk? For helt vanlig trafikk. Akkurat. Vi flytter jo en hel tunnel fordi det er et sikkerhetsspørsmål å få kontroll over ukontrollert trafikk som går i den tunnelen. Derfor har det vært et valg om å flytte den lenger bort fra regjeringskvartalet. Skulle ikke det være stengt hele skitten? Nei, det skal ikke. Ikke bor jeg i Oslo og ikke sitter jeg i bystyret i Oslo. Så det tenker jeg at de folkevalgte i Oslo må få lov til å mene noen ting om. Dette er jo en veldig kostdriver i hele prosjektet, er jo stengingen av Ring 1 og denne Hammersborg-tunnelen. Hvor dyrt blir dette her, og kommer det noen gang til å åpne igjen, tror du? Tallene for det er vel at det skal koste 3,6 milliarder. Og dette har jo møtt noen protester, blant annet fra miljøvernere. De vil jo helst ikke ha biler her i det hele tatt, ikke sant? Og da har man gått for det alternativet, så kunne man heller bare stengt hele tunnelen. Eller bare latt den være åpen for autoriserte kjøretøy, for eksempel. Vi har jo snakket litt om sikkerhet underveis her i omvisning og sånt, men... Har man merket noe sånn aktivitet eller rundt utenlandsk etterretning eller flere? For det er jo sikkert veldig mange som er nysgjerrig på hva som foregår her. Vi vet jo at etterretningstusselen mot Norge og norske departementer blant annet, er kontinuerlig og ikke ubetydelig. Har det vært noen forsøk på... Bare å si det sånn at det er et spørsmål du kommer til å stille, kan ikke jeg svare på. Nei. Av sikkerhetsmessig årsak. Altså når vi har vurdert hvordan regjingsportalet skal bygges og hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige, så har vi sett på en rekke ulike typer trusler. Vi har sett på terror, vi har sett på sabotasje, vi har sett på kriminalitet. Alt dette har det vært gjort vurderinger i forhold til for å gjøre at dette er tilstrekkelig sikkert for de funksjonene som vi skal ivareta. 60% av regningene sier seg å være sikkerhet nå. Hvorfor er det så ekstremt kostbart? Du bygger et bygg i et område der det allerede er ganske mye infrastruktur i bakken. Det er, hvis vi bare ser på hvor mye av veiene rundt er stengt, hvor mye det området må avstenges og sånn, så er det jo et sånt bilde på hvor mye infrastruktur som ligger i bakken, og hvor mye av den infrastrukturen som må hele tiden hensyn tas, flyttes på og så videre. Så det er i seg selv en kostnadsøkning. I tillegg så må jo en del av den infrastrukturen som skal inn til bygget, som strøm og nett og vann, også sikres. Og når du må gjøre det Samtidig som du hensynet tar alt andre rundt, så øker kostnaden. Kan man peke på to-tre systemfeil som etter din mening er roten til at regnsk kvartale har hamnet her, og så du var inne på sikkerhet. Er det der tyngden ligger? Først så hører man da helt sikkert inn sikkerhetsrådgivere som kommer med en veldig lang liste på ting som må være i orden, og så er det ingen som tørst å plukke av den. Fordi at da kan man bli ansvarlig gjort for det senere hvis noen ting skal skje, ikke sant? La oss si at det skjedde igjen, og så kommer det da frem at - at man ikke senker ringe igjen fem meter til. - og være helt sikker på at en lastebil med sprengstoff ikke skal klare å ødelegge noen ting i regjingskvartalet. Så du får den type dynamikk. Alle sammen er insentivert til bare å legge på og legge på og legge på. Da får også sikkerhetsmyndighetene lagt seg et vetoret, at vi må gjøre det så dyrt, hvis ikke så går det ikke. Og den sikkerhetsrådgiveren som da gir de rådene, den har ikke noe budsjettansvar. Den vil bare til enhver tid si hva er mest ideelt riktig for dette bygget her. Hva er det man skal beskytte seg mot? Det er tusen måter å bli angrepet på. Du må kunne beskytte deg mot alt fra enkeltindivider med enkle våpen til mer avanserte aktører med avanserte teknikker, bruk av sprengstoff, bruk av håndvåpen og den typen ting. Det er ganske mye. Og du må på en måte beskytte det fysiske domenet, alle typer angrep man kan se for seg. Infrastrukturen måtte kunne stå imot noen cyberangrep, avlytningsmuligheter, både i det fysiske og det digitale domenet. Du kan på en måte avlytte informasjon som går gjennom nettet inn og ut. Du beskytter deg mot en hel sett med ting. Jeg kan til sammenligning fortelle at I fjor høst var jeg besøkt i det amerikanske senatet. Det er mye lettere å komme inn i det amerikanske senatet enn det er å komme inn på Stortinget. Hvem som helst har tilgang. Du trenger ingen avtale. Du må ikke nok passere noen sikkerhetssak da. Men derfra inn får du gå fritt. Første døra vi kom til, J.D. Vance. På det tidspunktet nyvalgt vicepresident. Og det er USA med den historien de har knyttet til. terror og politisk vold som er helt annerledes enn vår. Når tror du regjeringskvartalet kommer til å være ferdig? Det kommer litt an på hvilke løsninger man velger for siste byggetrengene. Men sånn som planene ser ut, så vil det være på begynnelsen av 2030-tallet. 2030-2031. Altså begynnelsen er litt mer ubestemt enn nøyaktig årsdag. Så vi ser på kanskje 20-25 år totalt. Så det har gått 14 år allerede, og vi kommer nok godt ut på 30-tallet før vi er ferdige. Så grunnen til at det har blitt så dyrt, hvis jeg forstår det riktig, det er tid og verden rundt oss som er i stadig forandring. Ikke politikernes prioriteringer. Det er tida, det er sikkerheten som ligger i prosjektet, og det er prisveksten i markedet. Og så har det vært noen politiske runder som vi selvfølgelig kan ta selvkritikk på, at det har satt tid også. Men jeg tror det har vært klokt å jobbe godt politisk med prosjektet også, når det skal brukes så mye penger. Tror du bygget er ferdig i 2030 igjen, som planlagt? Nei, det tror jeg ikke. Hvorfor ikke det? Nei, for det tar også alltid lengre tid. Du har bakgrunn fra næringslivet, og i 2012 ble du satt til å lede regjeringens forenklingsprosjekt for næringslivet. Det holdt du faktisk på med i 11 år. 9 år. Og så skrev du bok i fjor, som du kalte Forenklingsgeneralens testament. Så, forklar for oss nå, hva er hovedproblemet i Norge? Hovedproblemet når det gjelder penger, det er at politikerne de siste 20 år, tror jeg ikke har gjort noe annet enn å fordelt penger. De har ikke prioritert penger. Og det har ført til at vi har nå et statsbudsjett på over 2000 milliarder. Og for å få til dette til å gå opp, så må vi ta 450 milliarder fra oljefondet. Og da er vi på helt vilde veier, mener jeg. Derfor har jeg nå skrevet en ny bok, og der har jeg identifisert 350 milliarder som kan tas vekk uten at det går ut over velferd i Norge. Regjeringskvartalet vil jeg gjerne stoppe på dagens nivå, bygge ferdig det som skal bygges, og jage ut folk fra tunnelen, få i gang trafikken igjen. 58 milliarder regjeringskvartalet? Vi kan spare 53,5, er lagt opp til, men det blir 70 til slutt, tror jeg. Det vil si vi kan spare kanskje 20 milliarder der. Det at vi bruker penger fra oljefondene skulle bare mangle. Det er folkets ressurser, og de 350 milliardene du kom med, vel, regjeringskvartalet er bygget, min gode venn. Det er gjenstått litt, vi skal flytte inn der over nytt år. Er du uenig påstående at prosjektet har vokst seg ut av proporsjonene? Jeg synes ikke det har vokst seg ut av proporsjonene. Vi skal styre Norge trygt og effektivt og sikkert. Det er Norges styringsevne vi snakker om når vi bygger nytt regjeringskvartal. Er regjeringskvartalet en skandale? Ja, det er det jo. Det har jo blitt et skandaleprosjekt når vi bruker over Hvis det blir 4100 mennesker, og det hadde kostet 41 milliarder, så er det 10 millioner per person. Men det blir mye mer, det er ikke nok. Så det har blitt et skandaleprosjekt. Jeg tror ingen, hvis det hadde 70 beboere sammen med Jens Oltenberg, som tok den beslutningen da, i 2012, at det skulle begynne sånn. Hvis du skal bruke anslagsvis opp mot 70 milliarder, mener du at det er riktig ressursbruk? Da er jeg helt sikker på at nei. Også er jo en av mine sorger at i stedet for at det blir en skandale som vi lærer noe av, og som man prøver å unngå, så fremstår det mer som et humorinnslag på dagstervuen med jemne mellomrom, der man melder om kostnadsoverskrivelser og absurd pengebruk. Og så føyer det seg bare inn i rekka av offentlige byggeprosjekt og offentlige ressursbruk som går over stokk og sten. Og så er vi ikke lenger et samfunn som tar det på alle våre. Og det er et sånn, om ikke et undergangstegn, så er det i hvert fall et tegn på en samfunnsstruktur og en kultur som ikke er sulten, som ikke... opptrer optimalt og roter bort fellesskapets ressurser. Mye av menneskene våre er bunnet opp i byråkrati, unødvendig byråkrati, som ikke gir bedre tjenester, som ikke gir bedre sikkerhet, som ikke gir bedre hvertall til folk. Vi har så mye penger å ha hatt i så mange år, at man ikke har tenkt å forholde seg til det. Og det gjelder jo ikke bare regjeringsbygget. Det gjelder hele det norske statsbudsjettet som er på 2000 milliarder kroner og som har vokst med 500 milliarder kroner under større regjeringen. Så det er i seg selv, der er problemet. Og så blir det her på mange måter et lite monument over manglende nøkterne. Hadde man tenkt annerledes hvis man hadde hatt mindre penger og måtte ha utnyttet dem bedre, i mitt hodet svarer jeg på det helt åpenbart. Ser du på sykehusbygg i Norge, det koster to og tre ganger det de gjør i andre nordiske land. Er sykehusene dårligere i Sverige, Danmark, Finland? Nei. På et eller annet tidspunkt må vi i dette landet her begynne å redusere stalt i pengebruk. Og mitt spørsmål har vært, klarer vi det når vi kommer dit? Og hvor vondt vil det gjøre for oss? Regjingskvartalet er ikke alene om enorme kostnadsoverskrivelser. Det er jo mer regelen enn unntak i Norge. Kulturen i Norge har blitt av en karakter at vi aldri går tom for penger. Hvis du først får startet et prosjekt, vet alle at dette blir fullfinansiert fra en statskasse som flyter over av oljepenger. Det gjelder bygg, samferdselsprosjekt, det gjelder egentlig det meste i den norske offentlige kulturen. Finnes det noen quick fix på dette? Hvordan kan vi gjøre det raskere og billigere? Vi må styrre opp pengetilgangen i offentlig sektor. That's it. Dødspill

Nämnd i episoden

Regjeringskvartalet

Norges regjeringsbygninger i Oslo sentrum. Et omstridt byggeprosjekt med enorme kostnadsoverskridelser og lang byggetid.

Oslo sentrum

Hovedstaden i Norge, hvor Regjeringskvartalet ligger. Stedet for terrorangrepet 22. juli 2011 og diskusjoner om lokalisering.

Høyblokka

Den rehabiliterte Høyblokka fra 1958 i Regjeringskvartalet, et sentralt og historisk bygg skadet i terrorangrepet.

A-blokka

Et av de nye byggene i Regjeringskvartalet, med spesielle arkitektoniske løsninger og kunstverk.

D-blokka

Et bygg i byggetrinn 1 av Regjeringskvartalet, nevnt som en del av det samlede komplekset.

G-blokka

Et bygg i Regjeringskvartalet som skal rehabiliteres, og som har historisk betydning.

Y-blokka

Tidligere bygg i Regjeringskvartalet, revet, men deler av kunsten, «Fiskerne», er bevart og flyttet.

Jens Stoltenberg

Tidligere statsminister. Kritiseres for innledende beslutninger etter 22. juli som la grunnlag for kostnadsøkningene.

Erna Solberg

Tidligere statsminister. Kritiseres for å ha hatt mulighet til å justere ned kostnadene, men ikke gjorde det.

Siv Jensen

Tidligere finansminister. Nevnt i forbindelse med smerten etter 22. juli og beslutninger tatt under hennes regjering.

Rigmor Åserud

Statssekretær under Jens Stoltenberg. Nevnt i forbindelse med innledende beslutninger for Regjeringskvartalet.

Vedum

Senterparti-leder (antatt). Foreslo i 2021 å la departementene sitte der de satt for å spare penger.

Jumana Manna

Kunstneren bak kunstverket «Substitute» i Regjeringskvartalet, laget av stein fra hele Norge.

Milton Friedman

Økonom. Nevnt i forbindelse med kritikk av pengebruk, spesielt å bruke andres penger på seg selv.

J.D. Vance

Amerikansk politiker. Nevnt i sammenheng med tilgjengeligheten til det amerikanske senatet.

Statsbygg

Statens eiendomsforvalter. Ansvarlig for Regjeringskvartalet. Kritiseres for å holde seg innenfor stadig økende budsjettrammer.

Stortinget

Norges nasjonalforsamling. Har vedtatt ny sikkerhetslov og bevilget penger til Regjeringskvartalet, med fokus på norsk tre.

Fremskrittspartiet

Politisk parti. Mange av beslutningene som økte kostnadene for Regjeringskvartalet ble tatt under deres tid i regjering.

Høyre

Politisk parti. Sammen med FrP, tok beslutninger som bidro til kostnadsøkningen for Regjeringskvartalet.

Politi og Sikkerhetsmyndighetene

Anbefalte samling av departementene og bidro til strenge sikkerhetskrav for Regjeringskvartalet.

Norsk avis. Nevnt som kilde for en uttalelse fra Erna Solberg.

Finansdepartementet

Departement. Nevnt i forbindelse med å stoppe konkrete byggeplaner for å få kontroll over kostnadene.

Statens vegvesen

Offentlig etat. Utfører arbeidet med senking av Hammersborg-tunnelen (Ring 1) for å forbedre sikkerheten.

Hammersborg-tunnelen (Ring 1)

Tunnel i Oslo sentrum. Senkes for sikkerheten rundt Regjeringskvartalet, en stor kostnadsdriver i prosjektet.

World Trade Center (One World Center)

Bygning i New York. Brukt som sammenligning for Regjeringskvartalets byggekostnader og tid, bygget raskere og rimeligere.

22. juli 2011

Datoen for terrorangrepet i Oslo og på Utøya. En hoveddriver for det nye Regjeringskvartalets sikkerhetskrav og lokalisering.

2. verdenskrig

Krig. Nåværende sikkerhetspolitiske situasjon beskrives som den farligste siden 2. verdenskrig.

ChatGPT

AI-modell. Nevnt som et verktøy for å estimere de totale kostnadene for Regjeringskvartalet til over 70 milliarder kroner.

Deltagare

host

Wolfgang Wee

guest

unknown

Poäng

Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.

Et inspirerende utsagn i kontrast til terrorhandlingen den 22. juli.

Jeg mener samtidig at når du skal bruke så mye penger, så får man være rasjonell. Og så må man tenke effektivitet, og man får tenke behov, og ikke gjøre det til en prestigesak å vinne over en mann med 54 milliarder kroner.

En kritisk kommentar til argumentet om å bygge dyrt for å 'vinne over terroristen'.

Det er et problem med sånne prosjekter når de først er i gang. De vil alltid si at de har brukt så mye penger, de har gjort så mye grunninvesteringer, så de første milliardene vil bare være bortkastet hvis de ikke bare fortsetter.

Beskriver 'sunk cost fallacy' i store offentlige prosjekter.

Hele den norske politiske kulturen, etter mitt skjønn, burde tatt inn over seg at vi er nødt til å passe på pengene bedre. Og nå har vi vært gjennom en periode der det ikke har vært viktig.

En generell kritikk av Norges pengebruk og manglende budsjettkontroll.

Når du først tar en spesialløsning, så kan du ta betalt hva som helst. Det spiller ingen rolle, og det er ingen andre som kan gjøre det enn når du først har fått kontrakten. Da skrives regning, ikke bare med gaffel, men med et helt sett med gafler.

Beskriver hvordan spesialtilpassede løsninger driver opp kostnadene i offentlige prosjekter.

Her føler jeg at den onde filmen kunne stått og sett utover byen med et glass champagne og så le litt.

En sarkastisk kommentar om det 'maktfylte' rommet og den høye kostnaden ved Regjeringskvartalet.

Er sykehusene dårligere i Sverige, Danmark, Finland? Nei. På et eller annet tidspunkt må vi i dette landet her begynne å redusere sløsing i pengebruk.

Argumenterer for at Norges byggekostnader er unødvendig høye sammenlignet med naboland.

Påståenden

Regjeringskvartalet har blitt det femte dyreste bygget i verden.

En sentral påstand om kostnadene, som senere justeres til 'fjerde eller femte'.

Det kan man helt åpenbart si at byggeprosjektet Regjeringskvartalet er en skandale.

En sterk mening om prosjektets natur.

60 prosent av kostnadene i Regjeringskvartalet nå handler om sikkerhet.

Spesifiserer hoveddriveren for de høye kostnadene.

Prisen per kontorplass er 13 millioner kroner, som er cirka ti ganger så mye som det som er vanlig i Oslo.

Illustrerer de ekstreme kostnadene per arbeidsplass.

One World Center i New York, som er tre ganger så stort og bygget på seks år, var betydelig rimeligere enn det norske Regjeringskvartalet.

En kritisk sammenligning som indikerer ineffektivitet i det norske prosjektet.

Hovedansvaret for at Regjeringskvartalet koster 54 milliarder i dag ligger på Stoltenberg og Erna Solberg.

En direkte anklage mot tidligere statsministre for kostnadsoverskridelsene.

Beregninger viser at en desentralisert løsning for departementene ville ha kostet minst 20 milliarder kroner mer enn å samle og sikre dem på ett sted.

Påstand fra en intervjuperson om kostnadene ved desentralisering.

Bare det lille elementet med en egen parallell vannforsyning, med et rør fra Regjeringskvartalet til sjøen, kostet 2,6 milliarder kroner.

Eksempel på en spesifikk, svært kostbar del av prosjektet.

Det er mye lettere å komme inn i det amerikanske senatet enn det er å komme inn på Stortinget.

En overraskende sammenligning om sikkerhetsnivået fra en besøkendes perspektiv.

Regjeringskvartalet er ikke alene om enorme kostnadsoverskridelser. Det er mer regelen enn unntaket i Norge.

Wolfgang Wee Uncut #574: Are Søberg står bak Sløseriombudsmannen på Facebook og jobber innen finans. 0:00 Offentlig sløsing 3:00 NAV-kontor i ballbinge 5:42 Avvist i ballbingen 10:46...

Se mer

Laddar