Wolfgang Wee Uncut #619 - Helena Brodtkorb & Nadina Bouhlou
I en episode av Wolfgang Wee Uncut diskuterer Helena Brodtkorb og Nadina Bouhlou intellektualisering, kjønnsroller og kommunikasjon. De reflekterer over lytterne, menn og kvinners ulike kommunikasjonsmønstre, og utfordrer tradisjonelle kjønnsnormer. Samtalen berører også temaer som vennskap, aldring og åpenhet.
01:31
Podkastvertene diskuterer hvordan samtaleemner påvirker forståelsen mellom kjønnene og viktigheten av å dele følelser åpent.
14:39
Diskusjonen handler om hvordan emosjonelle byttehandler og dynamikk på lag påvirker både kvinner og menn, og mentorskapsutfordringer.
18:16
Podcasten diskuterer hvordan historiske kvinner som ble anklaget for hekseri, reflekterer over dagens sosiale dynamikker og sladder.
22:08
Tante Sofie fremstår som den eneste sterke karakteren i Kardemommeby, i en ellers feig og utstøtt samfunn.
27:45
Podkasten diskuterer mørke temaer og redaktøransvar, kombinert med humor og personlig refleksjon om eksponering.
Transkript
Nämnd i episoden
Wolfgang Wee Uncut
Podcastens navn, der samtalen finner sted.
Helena Brodtkorb
Kommunikasjonssjef i Folio, spaltist i Dagens Næringsliv, og en av deltakerne i podcasten.
Nadina Bouhlou
Mentaltrener, og en av deltakerne i podcasten.
Folio
Helenas arbeidsplass, nevnt i introduksjonen.
Dagens Næringsliv
Avis hvor Helena er spaltist.
Universitetet i Oslo
Hvor Helena har sin mastergrad i kulturhistorie og museologi.
Sigrid Sollund
Forfatter av boken "Vindiskusjonen", nevnt i samtalen.
Vindiskusjonen
Bok av Sigrid Sollund, diskutert i samtalen.
Robert Eggers
Regissør av filmen "The Witch", nevnt i samtalen.
The Witch
Film av Robert Eggers, nevnt i samtalen.
Tante Sofie
Figur fra Kardemomme by, diskutert i samtalen.
Kardemomme by
Barnebok av Thorbjørn Egner, diskutert i samtalen.
Thorbjørn Egner
Forfatter av Kardemomme by, nevnt i samtalen.
Marokko
Land hvor Thorbjørn Egner reiste og fikk inspirasjon til Kardemomme by.
Evelyn Waugh
Forfatter av "Brideshead Revisited", nevnt i samtalen.
Brideshead Revisited
Bok av Evelyn Waugh, nevnt i samtalen.
NRK
Norsk rikskringkasting, nevnt i forbindelse med redaktøransvar for podcaster.
Michelle Ølbeck
Forfatter, nevnt i samtalen.
Nils Rune Langeland
Nevnt som en av podcastens gjester.
Dag Solstad
Forfatter, anbefalt som alternativ til psykologisk-fokusert litteratur.
Edvard Munch
Maler, nevnt som eksempel på modernistisk kunst.
Andy Warhol
Kunstner, nevnt i forbindelse med samtidskunst.
William Heidahl
Kunstner, nevnt i forbindelse med gothic modernisme.
Nasjonalmuseet
Kunstgalleri der en utstilling om Gothic Modern vises.
Gothic Modern
Utstilling på Nasjonalmuseet, nevnt i samtalen.
Karl Ove Knausgård
Forfatter, nevnt i samtalen.
Adolescent
Serie nevnt i samtalen.
Dana Scully
Figur fra X-Files, nevnt som rollemodell for kvinner.
X-Files
TV-serie nevnt i samtalen.
Fox Mulder
Figur fra X-Files, nevnt i samtalen.
David Duchovny
Skuespiller som spiller Fox Mulder, nevnt i samtalen.
Deltagare
Guest
Helena Brodtkorb
Guest
Nadina Bouhlou
Host
Wolfgang Wee
Poäng
Man kan forstå noe teoretisk, uten nødvendigvis å føle det emosjonelt.
Dette illustrerer skillet mellom intellekt og følelser.
Intellektualisering kan skape avstand i relasjoner.
Overdreven bruk av psykologiske og filosofiske termer kan hindre genuin forbindelse.
Det stilles ofte større sosiale krav til jenter enn gutter.
En observasjon om forskjeller i sosiale forventninger til kjønnene.
Emosjonell bytteøkonomi i vennskap.
En beskrivelse av dynamikken i vennskap, hvor deling av følelser og erfaringer er sentralt.
Kvinner blir som sine mødre, menn blir ikke som sine fedre.
Et kontroversielt utsagn om arv og identitet.
Påståenden
Menn snakker ikke om fødselsrater med kompiser.
En påstand om menns kommunikasjonsstil og hva de deler i vennegrupper.
Kvinner er mer demokratiske enn menn.
En påstand om kommunikasjonsstil i ulike kjønnsgrupper.
Podcaster har ikke redaktøransvar.
En påstand om ansvar og regulering av podcaster.
Modernismen er et brudd med tradisjonell realisme i kunst.
En påstand om modernismens sentrale trekk i kunst og litteratur.
Dag Solstads romaner er preget av et eksistensialistisk perspektiv.
En påstand om Dag Solstads litterære stil og tematikk.
Lignende
Laddar
Man kan jo på en måte forstå noe teoretisk, og ikke nødvendigvis følelsesmessig. Det har jeg vært borte i livet mitt med noe sånn... Man bruker jo det ofte i psykologien, det begrepet intellektualisering. Og det kan være litt skummelt, hvis man møter på noen som man forelsker seg i, og så er de veldig intellektualiserende. Og så kan du på en måte føle at...
De er så åpne, og de resonerer så godt over sine egne indre prosesser og sånn. Skjønner du? Særlig kanskje i vår tid, hvor man leser veldig mye intellektuelt stoff om psykologi for eksempel, om menneske og hvordan menneske fungerer. Veldig mange har tilgang på mye poppsykologi og sånn, og tror selv at de er ganske...
at de har ganske god forståelse av sin egen psyke. Men er det jo intelektualisere, er at du egentlig tar noe som kan være et ganske enkelt fenomen, eller en veldig enkel hendelse, og så kompliserer du veldig med psykologi og filosofi for å gjøre det mer interessant, eller gjøre deg selv mer interessant?
Jeg klarer ikke helt å svare ja eller nei på det, men det kan fort bli en avstand der, som om det på en måte bare er for mye i hodet og for lite i fysisk, kroppslig erfaring med ting. For eksempel, det kan jo hende at for eksempel menn som sitter på din podcast og snakker veldig mye om hvordan kvinner fungerer, noen ganger så er det sånn, hvor mange damer kjenner du egentlig, selv om det er litt hva mener jeg? Hvem er best på vers på det her?
Jeg skal ikke name droppe noen her, jeg bare sier det er en tendens, og det kan jo vi absolutt stå i fare for. Bare så det er sagt. Når man sitter og har en podcast, en skravlepodcast, hvor man liksom intellektualiserer litt over temaer og følelser og sånn, så kan det, det er jo absolutt en slagside da, så vi må være bevisst på det selv. Ja. Ja.
Vi kan jo sitte og intellektualisere rundt menns problemer. Vi vet jo strengt tatt ganske lite om det. Jeg synes det er veldig gøy å gå inn i det. Men tror du det er veldig gøy, liker kvinner som menn liker det motsatt vei, at man snakker om motsatt kjønn, som om man vet hva som er problemet og hva som foregår der? Er det litt gøy for det motsatt kjønnet å kjøre det? Det er jo gøy, ja.
Det er gøy å gjøre det, og vi har jo faktisk fått en del, altså vi har blitt litt overrasket over at det er så mange menn som hører på oss, for det hadde vi faktisk aldri trodd vi hadde tenkt sånn. To kvinner som har en pratepodkast, altså jeg glemmer det, det blir bare damer som hører på. Det har vi blitt fortalt, og det har vi også, det vet vi, og det er jo på en måte litt urettferdig kan man si, men sånn er det.
Men likevel så har vi, jeg tror det er fordi vi har snakket såpass mye om mennene dine. Vi har jo liksom nesten hver episode så snakker vi om menn. Og vi har liksom fått tilbakemelding fra, jeg synes det er så rørende når det dumper inn i podkasten. Ung far, 32 år, skjønner du? På Torshav som ser litt sånn hipster ut med sånn snauklipp og sånn. Som har sånn, fy faen kompisen min visste podden og...
Jeg synes det var jævlig hyggelig å høre på. Jeg synes det er så koselig at dere snakker positivt om menn. Det gjør meg så glad, og det er så interessant å høre på, og fortsette med det. Og jeg snakket litt med broren min om det, som ble tvunget til å høre på oss fordi jeg er søsteren hans, men som nå har liksom hørt alle episodene, og som bare ringte meg en dag og sa sånn «Jeg har hørt alle episodene, jeg får klede meg til hver uke».
Og jeg synes det er så jævlig hyggelig at dere snakker positivt om menn. Det må dere aldri slutte med, for det er akkurat som om det ikke er så mye positiv snakk fra kvinner og menn der ute.
Men kan det være at, her er bare et take da, at hvis man greier å flytte, uansett hvem som har podcasten, man greier å flytte det opp på et nivå hvor du blir mer på et ide-nivå, enn hva som på en måte, hvis du tar de mest guttete podcastene som handler om hvilket fotballkort du skal kjøpe, jeg håper jeg sier, eller fotballkamper, det er hendelser, det er sladder innenfor en eller annen guttedomene, eller nesten sånn nødding av en eller annen
manna-arena, eller på en måte motsatt på en youtuber eller tiktokker som snakker om sminke, eller på en måte jenterelaterte ting, når man kommer opp på et nivå tre, så viskes det kjønnsskille ut. Da er det egentlig ganske 50-50. Ja, det er jo et godt perspektiv, synes jeg. For vi har jo alle mennesker på en måte, med de samme eksistensielle
For det fikk jo liksom den advarselen, ikke sant? Nei, menn hører ikke på kvinner, ikke sant? Det er jo på en måte motpisset da, for det er jo opphvert at det er noe med hva man prater om. Men det er jo kanskje også litt sånn hvordan man snakker om kjønn også da. Fordi kjønn har jo blitt en veldig polarisert greie i vår tid. Jeg synes jo det har virkelig dratt seg til de siste årene. Ja, det er helt sprøtt. At det har blitt menn mot kvinner, liksom. Det er jo litt rart.
Og ikke så veldig fruktbart. Og jeg opplever i hvert fall ikke i mitt liv at det reflekterer mitt forhold til mine beste kompiser som er menn, til min mann, til min pappa, til mine brødre. Det gjenspeiler ikke en reell dynamikk i mitt liv på en måte. Så jeg synes det er litt sånn rart. Men hva bunner det ned i da? Altså er det for småde menn og...
Kjønnspolitikk i arbeidsliv og fødselsrater og hva er det som mer at det er vanskelig å prate om dette her hjemme at da blir det sånn podcast temaer sånn store, det er mer sånn snakk om fødselsrater med damer Ja, ingen gjør jo det Så sitter man og koker på YouTube timingsvis og bare får det der rett inn og bare, det tilfredsstiller et eller annet behov da Men jeg vet ikke, det er bare så svært tema at du vil ikke bruke en guttetur
eller en kaffekopp med en god venn med å snakke om fødselsdater, men det er såpass stort og viktig tema at da havner det kanskje i en podcast jeg vet ikke hvorfor hvis jeg sitter og snakker om fødselsdater i kanskje hver fjerde episode på podden her da ja, dere har snakket mye om det her og vi har jo snakket litt om det også, har vi ikke det? eller vi har snakket om at vi ikke er så interessert i det, og hvorfor er vi ikke det?
Hvorfor er ikke vi interessert i å snakke om det? Jeg synes det var litt interessant å høre at du ikke snakker på guttetur og med kompiser om det. For det er jo det vi har lurt på om det er. Siden det har vært et tema her i din podcast, så har vi tenkt at det er noe som menn diskuterer mye seg imellom. Ja, vi har egentlig trodd det. Men det gjør jo aldri vi med våre veninner at vi sitter og snakker om det.
Men nå viser det jo seg at du heller ikke snakker privat så mye om fødselsrater. Nei. Jo, men du, jeg er ikke det typisk, men nå har jeg bare sånn, typisk menn at de ikke egentlig, når de blir fedre, og så har de kanskje ikke så veldig mange samtaler egentlig.
Jo, men det blir ikke så mange samtaler. Det blir litt sånn, og så har man kanskje en liten man cave, og så sysler man litt med sine egne ting, og så driver man med veldig verdekselige ting, men man er ikke noe.
flink til å liksom gå ut så mye og møte nye mennesker og snakke om ideer da, som en... Nei, det blir jo naboer, ikke sant? Det blir en short, ikke short, men... Smål-talk? Smål-talk, ja. Som er da, jeg fant ut da det ble den type diskusjoner med folk du kjenner bittelitt, og så går du greia da hvis det ikke... Og fotball, så var det eiendom. Ja, det ble... Alt eiendom. Var det prisene man får kjøpt det der for å...
Men har du liksom i de samtale, har du prøvd på noe annet? Nei, det er vel mer sånn begge venter på liksom, for min del, jeg vet ikke hva den andre, men du snakker deg gjennom på en måte de minuttene dere må snakke sammen. Gitt situasjonen da. Alle vil komme seg ut, så hvis man begynner å ta opp noe interessant, så er det bare sånn, faen, da må vi bli gjerne. Det var det ingen som ville.
Det hadde jo ikke vært meg imot, helt enkelt, hvis det var noe interessant. Men det er kanskje tiltroende at jeg kommer til å finne noe interessant tema med deg. Den er veldig, veldig lav. Det er en litt sånn dømmende... Ja, det tenker jeg er litt dømmende. Jeg har ikke valgt å være disse temaene. Men jeg tenker at det er noe interessant i alles liv. Så det er noe interessant.
Så man må jo tørre å gå dit. Det tror jeg jo på at det er. Men hvis man liksom driver og holder på oppå der som du sier med eiendom og sånn, da kommer man ikke dit. Så man må kanskje ta en liten risiko der. Og så må man tro på at den andre kan levere noe. For det
Det er et fyll som noen er jævlig gode på, og det synes vi er interessant. Vi hadde jo den boken til Sigrid Sollund i podcasten, hva heter den igjen? Vindiskusjonen. Vindiskusjonen, og den handler jo selvfølgelig også om å vinne diskusjonen, men den handlet jo også om å
Om å være en god gjest på fest. Ja, en god samtalepartner. En interessant samtalepartner. For det er ikke alle som synes det er komfortabelt å være i debatt og diskusjon. Og mange synes at småltak for eksempel er vanskelig. Og da var for eksempel et av hennes tips at du må...
den fokuset bort fra deg selv er heller interessert i den andre, i stedet for å stå og bale med hva du selv skal si som er interessant. Ja, det er jo veldig go-to folk. Hvis folk, du får visst nok møte mennesker som liker å snakke om seg selv, så er det jo en go-to greie, men det gjør ikke det. Det er jo det måte, du kan fortast bare bli den der som bare dytter diskusjonen videre til for eksempel da sånn der det som gjør deg litt uinteressant er hvis du får spørsmålet hvordan var helgen din? Så er det sånn
Nei, så litt TV og slappa egentlig, hva med deg? Og så må du kaste deg tilbake med en gang. Det er veldig grunt, og så kommer andre og sier nei, og så bare går de ut til kjempedetal, jeg forteller, og så får de helt trivuelle ting til å virke litt sånn, faen, så spennende. Da tror jeg du nedskalerer din egen... Man må gi og ta seg. Ja, det er den skillen på at ikke med en gang sendt tilbake, men så må du tørre, hvis du først blir...
blir spurt om nå, så må du tørre å utprodere og fortelle noe. Det er jo veldig, veldig, veldig sentralt i jentevennskap som er veldig basert på deling av usikkerheter, for eksempel. Jeg kaller det for en emosjonell bytteøkonomi. Kjenner du til det? Har du hørt om det? La oss ta det fra scratch. Har du lyst til å være god på disse? Ja.
Ja, men det er fordi at jeg... Egentlig er dårlig på det? Ja, jeg er akkurat der. Jeg er jævlig. Jeg er jævlig. Jeg er neglet av dette fra dagen. Men hun har måttet feste opp på fenomenet. Hva faen er det her nå? Nei, jeg har bare liksom... Jeg har ikke lest om det. Det er bare sånn jeg ser det fenomenet. Det er emosjonell bytteøkonomi, ja. Ja, og der har jeg ikke så mye å selge. La meg beskrive det. Du kommer på bar, der sitter venninnen dine,
De forteller noe som ikke går bra i sitt parforhold. Ja, skjønner. De ser på deg og er sånn, kom igjen da, bring it her, Lena. Nå har jeg slengt mitt på bordet, opp med det. Og da er det faktisk sånn, i noen tilfeller, at du kanskje finner på litt, hvis ikke det var så mye som lov der. Fordi du må forvalte dette gode nære vennskapet, for at det ikke skal bli noe potensielt trussel for noen. Ja.
Fordi en kvinne kan ikke sitte og holde tilbake og være is. Da blir man en isdronning, som Nadine er. Jeg er privat. Det har ofte blitt sagt til meg. Og det tror jeg er av den grunnen. Jeg vil jo ha blitt i en sånn emosjonell bytthandel, så vil jeg ha blitt veldig...
ikke siden du har sagt noe så skal jeg si noe. Det blir den der dikteringen som jeg ikke liker, den der... Yes! Fordi... Jeg kjenner typisk det. Det blir sånn, ok, skal du plompe ut med et eller annet? Det er jo ironisk her, at de beste tingene, den beste emosjonelle byttehandelen du gjør, er jo når det ikke forventes noe å få tilbake igjen, men du egentlig bare legger opp, som en slags sandvolleyballmatch, at du bare...
legger ut i en av historiene en veldig sånn personlig ting, og så bare uten at andre nesten merker det, så bare legger de opp det som en perfekt smash, så de egentlig bare kan fortsette hvis de vil, da. Og det er sånn, det beste eksempelet på det er jeg oppdaget da jeg var i en uten å gå i detalj, en veldig dyp personlig krise og møter egentlig noen helt random mennesker på en kafé, og så sier jeg sånn
Så klasser ikke går det bra, så er det sånn, ABC, XYZ, også Z, A, O kanskje, og så bare sånn, går jeg ganske langt ut, og så bare sånn, ja, men hva med deg? Og så da bare ser jeg, jeg kan se på ansiktsuttrykk til en person at nå har jeg gått så langt, at nå har jeg bare sånn, mens de har hørt på meg prate, så har jeg åpnet opp noen dører her nå, nå vurderer de, skal de åpne opp sin, og så går det bare sånn,
Så kan jeg nesten bare se på blikket, bare sånn, oi, er du på samme sted? Eller er det liksom, nå er det noe, har du også på en måte, ja, ja, ja, ikke sant? Og da er det bare sånn, poff, så er det sånn, det er ikke en emosjonal byttehandel, men det er mer sånn, du har bare brutt ned kanskje noen sånne hindre da, sosiale hindre, og da får du et ekstremt mye bedre utbytte enn den der stafettbindende byttehandelen, hvis jeg forstod det riktig. Men kan jeg si at hvis jenter blir veldig sånn trent i å holde på sånn,
At det nesten forventes at det går på tur. Ja, på en måte så snakker vi om det som en veldig positiv ting hver gang vi snakker om menn og selvmord. Så er det fordi menn ikke har disse samtalene. Mens vi på en måte kan ha de i så stor grad at det nesten blir en tvangstrøye andre. Det er jo et materiale man kan ha et materiale som man bare deler ut, som egentlig ikke er så veldig privat. Ja, du mener showet? Ja, showet.
Man opplever at noen er veldig åpne. Der er jo kanskje du litt sånn at du opplever som en mye, mye mer åpen person enn meg. Ja, og det har du gjennomskudd. Du liker meg for det? Selv om jeg drar showet? Ja, jeg liker så godt showet. Å, nå drar du showet. Gud, så rød.
De synes hun er så åpen og sårbar. Jeg vil aldri komme hit alene, for eksempel. Fordi jeg vet at jeg kommer alene med tilbake hvis jeg ikke har så mye på hjertet. Så tenker jeg sånn, Helena, hun tar dette. Hun står i dette. Dette går fint. Det kommer til å gå fint for henne med. Jeg ser til denne snakkesirkelen, for det hørtes ut som den ...
Den økonomien i å prate at dette kan lede til et annet spørsmål. Jeg kaster ut her. Er kvinner mer demokratiske enn menn?
Fordi her er det jo veldig fint med emosjonelle byttehandel, for å ta det positivt. Alle får snakket, alle får sin tur, og her er det veldig rettferdig. Det kan jeg love deg at de ikke får, for å si det sånn. Det er ikke sånn at alle i en vinninning får snakke. Er du gal? Du må ta ordet. Den frustrasjonen for de som føler at de ikke kommer til, eller ikke er interessant, den er universell. Det tror jeg.
Det tror jeg ikke er noen forskjell på menn og kvinner, egentlig. Å nei? Nei, det tror jeg ikke. Om det handler om demokrati, jo, på en måte. Men liker man at alle, liker kvinner i større grad at alle får være med å bestemme litt? Eller er det samme type strukturer? Hadde ikke du noen greier om dette på sportslag med damer, Nadine? Ja, jo, det er faktisk, ja, at nå på noen i toppidretten, så kan det noen ganger være sånn at det er litt vanskelig
hvis en kvinne er hvordan var det der? Altså på kvinnelige lag så er det noen superstjerner. Mhm.
Og da er det ikke alltid sånn at resten av laget synes at det er helt topp. Da vil de helst at hun skal gjerne justere seg litt ned. Ikke trene seg. Du vet, det er noen som gjør det litt ekstra, og som er de aller aller beste. Og så er det noen som ikke gjør det. Og der er det litt forskjell på dynamikken på...
og herrelag. Hvordan det liksom utarter seg på laget, hvis det er noen som er sånn ekstraordinære. Er kvinner like flinke til å ta en kvinnelig mentor som menn er til å ta en mannlig mentor? Jeg vet ikke, men vi er jo ikke, jeg har ikke studert noe kjønnsforskning eller noen ting, så jeg blir stresset av disse spørsmålene. Jeg kan bare svare på meg selv. Det er som om man kommer i denne podcasten her, og så blir man ekspert.
Så er man ekspert på kjønn innen man har gått utøra. Det er greit. Man kommer hit og kan noe for eksempel om Midtøsten, og så drar man, og så er man ekspert på spagetti-karbonara, og det er mye mer gitt. Jeg har akkurat det. Det er gøy med det. Det er fint at det er ekspert på spagetti-karbonara. Ja, men liksom som man får nå, så er det sånn, ja, ja, nå er jeg komfortabel i stolen, så spør meg om hva som helst, for nå blir det... Jeg tror, la meg bare ekspertere litt. Ja, for at du er bedre på det. Jeg synes det er gøy. Jeg synes det er gøy. Jeg merker jo selv at...
Jeg har døtre og jeg har sønner. Ok, en datter og damen. Det er jo gøy å si døtre og sønner, men man merker jo det at det stilles utrolig mye større krav til jenter sosialt. Det er mye mer mikmak om hvordan de skal oppføre seg på håndballtreningen. Det er ekstremt
det er ekstraordinære møter, viktig at man er venner, nå skal vi bla bla bla. Så jeg opplever fotballen bare sånn, kom og spill. Nei, vi bare spiller sammen. Skjønner du hva jeg mener? Og at det er akkurat som med jenter, så er det forventet av dem at de tar mye hensyn
til andre at jeg synes det er litt sånn da. Det er min personlige erfaring. Men påtatt? Nei, at vi vil at jenter skal oppføre seg, at vi fort arresterer jenter som er litt out of line og kanskje
Jenter som viser aggressivitet, som blir sinte, som ikke er så servile og snille hele tiden. At vi har høyere krav til at jenter skal oppføre seg pent mot andre. Og at jeg tror det går inn i den dynamikken der. Jeg tror det er mye mer sånn, det kan hende hvis jeg skal spekulere og være skikkelig bra i alt her,
og det er derfor man er her, så tenker jeg at kanskje vi kan kjøre litt tilbake til da vi var veldig avhengige kvinner med å stole på hverandre, for vi skulle oppdra barna våre på tun og det var mye sladder og du kunne bli heks ved neste u-turn. Plutselig var det noen som kalte deg heks, og da ble du brønt på bålet og den er lei. At man må oppdra
ha det der samholdet, mye mer avhengig av livet på tunet, hvis du skjønner. Mm. Mm.
Det var en fin utprodering. Hvordan skal jeg intellektualisere dette, tenkte jeg nå. Men nå bare lekte jeg meg her. Dette liker vi. Nå begynner vi på noe. På time tre av forrige podden, kjenner jeg. Ja. Djupt ut på der. Jeg tenkte det, liksom. Altså, jeg tenkte det, hvordan det var på 1600-tallet. Et lite rykte, som bare var sånn her. Hun er litt sånn, jeg vet ikke. Det er ikke helt rent med i posen på hunddama der. Og så er det liksom spol frem tre måneder, og så...
tar de den testen på deg for å se om du synker eller drukner. Og så får du bare sånn, åja, min er heks. Hadde det blitt sett på som heks på 1600-tallet? Jeg tror ikke jeg hadde hatt det. Jeg tror jeg har kløkt nok til å komme meg rundt det der. Oi. Jeg tror det. Ja. Sosial kløkt. Jeg tror ikke jeg hadde vært. Du hadde vært brent for lengst. Åja, du tenker det? Hahaha.
For du hadde vært sånn, jeg bare stiller noen spørsmål. Du hadde nektet å dele og sånn. Ikke sant? Når du hadde nektet å dele, hvorfor kommer du ikke med traumen dine, Nadine? Da blir det visking og tysking. Hun der er noe galt med. Jeg vet ikke hva det er. Men heksen stiller spørsmålstegn med sannheter, eller? Altså, hva er det liksom? Jeg kan ikke min mytiske heksegreie, men er det et eller annet som... Det er et eller annet med heksen som er...
Jeg tror ikke det er så mye forførisk i det, men det er et eller annet utfordrende for stammen, byen, tankene og det skal vi si etablerte. Ja, definitivt. Som truer noe. Ja, altså på en måte så er det jo et menneske som lager kaos og som gjør et eller annet som...
ikke liker. Og man har jo på en måte all forskning viser jo at det var jo sånne sladre prosesser. Det var jo sånn det startet og man kunne jo fryse noen ut og så kunne man hekse dem og så var det liksom deilig å bli kvitt i. Ja.
Men du har ikke sett den Robert Eggers-filmen The Witch, har du det? Nei. Det er en av mine favorittfilmer noensinne, tror jeg. Den er helt fantastisk, for den beskriver den sosiale dynamikken så godt. Og den har en fantastisk slutt, og nei, den er fantastisk. Men ja, jeg synes det er veldig interessant. Jeg lurer på om Tante Sofie er heks. Tante Sofie? Hun har hekskvaliteter, for hun er ekstremt lite likt i Karl Mombi.
Hun ber de der rødvarene ta seg sammen. Ja, men husk, det er noen nøkkelkapitler tidlig i Kardemommenby om Tattesofia, hvor hun prøver å advare byen på det her råd, eller det her...
Det er et byråd, et folkemøte, og hun kommer med noe advarselig. Hun synger på at vi må skjerpe oss. Tenker du på den store kardemommefesten? Ja, i starten. Det er ikke et rådsmøte. Det var fest, var det? Du kan ingen kardemommebyer? Du kan ingen kardemommebyer. Har du en bekommelse på en helt annen planet, eller?
Jeg tror det har vært mye kardemombi. Ja, det har vært mye kardemombi. Hun synger fordi sangerinnen ikke kunne komme, og så ber de henne om å synge, og så vil hun ikke, og så stiller hun seg opp der og synger til slutt den kjente sangen sin. Ja, og da strammer hun opp i en
Ja, hun sier jo ifra da, om at guttene må vaske ørene, og det røvere og politimesteren er bare snill og grei og sånn. Hun sier noe sannhetens ord. Ja, men hun fillerist jo hele byen der, men det er ingen som hører på henne, og det hanger jeg meg i topp i. For da er det et eller annet, jeg tror enten det er en heks, hore, eller er liksom en som ligger rundt i byen der som ingen vil ha noe med å gjøre. Ja.
Tante Sofia er en utstøtt, vakker, forførisk, tydelig, sterk og verbal kvinne. Jeg har først hørt noen som har sagt at Tante Sofia er primært vakker og forførisk. Hun har jo tatt seg av dette barnet Lillekamomilla. Hun er en tante, så det kan jo ikke være hennes barn. Nei. Hvorfor skulle hun ha navnet Tante Sofia, hvis? Hmm.
Hvis hun var lille kamomillas mor. Så det er hun jo ikke. Dette ansvaret har hun jo tatt. Og så blir hun jo sammen med en av røvene til slutt. Og hun brøler jo løven midt imot.
Så mye god kvalitet av en tantosofi, tenker jeg. Hun er jo utstøtt av et veldig feikt samfunn. Alle de andre karakterene, Karl Bomby slår meg på en måte. Dette kan jeg snakke lenge om. Men tantosofi liker jeg. Jeg lurer på om Løven også er en autoritet-
Jeg mistenker jo at løven er... Spill ut dette her i hodet. At Karl-Omme-byen er en stor narkoplantasje.
Ja. Bastian, av en eller annen grunn, som er en litt sånn konfliktskyfeig, litt sånn halvhomotype, som er litt ubehagelig, går litt ut der og har ingen mening, med alle reddene. Han har jo tydeligvis fått lovgivende, utøvende og dømmende makt i en by, uten at helt noen skjønner hvorfor. Det er et verv han har fått av...
av de her som styrer greiene. Og så har de tre utbryterne, de prøver vel å redde byen eller et eller annet sånt, men de driver og tjener en annen løven da, som kanskje er en konkurrerende plantasje eller noe sånt. Og den løven har jo bitt av fingeren på den ene røveren. Et sånt mafiasstil, ikke sant? For å vise hvem er sjefen her. Så Tante Sofie da, altså her, så jeg lurer på, jeg...
Jeg kriminaliserer Kardemommeby og gjør det litt spennende på den måten her. Da kommer jo Tante Sofie best ut som den eneste karakteren med litt ryggrad. Mens hele Kardemommeby er jo bare en weed-talker av mennesker. Det er en trikk som kjører frem og tilbake hele dagen. Og der spiser de kaker. De får kaker når de går på, og så spiller de musikk. Og den går frem og tilbake hele dagen. De gjør jo ingenting. Nei, det er bare et fiktivt... Det er en barnebok. Ja, det er en barnebok. Det er en barnebok i Marokko.
i en ekte by i Marokko. Men jeg er enig i at Tante Sofie skal ha sin oppreisning. Ja, hun har også. Men også det er heksekvaliteter. Ja, litt usikker på om hun kvalifiserer... Jeg tror ikke hun spiser ultraprosessert. Hun spiser råvare. Ja, i Marokko. Når var dette her egentlig?
Dette her var, han fikk tegnestipend, så han var jo egentlig tegner til bunn og egne, så han dro ned for å tegne.
Og så ble han forelsket i Marokkos liv. Det som er morsomt er at Marokko var et fristed etter 2. verdenskrig for spesielt kunstnere, forfattere spesielt, og homofile miljøer, og veldig mye prostitusjon av unge gutter, og mye weed og drugs. Så det var en kunstnerfri zone deluxe. Du vet at du snakker med marokkanske aner? Ja, jeg har det. Er du kjent der? Vet du, kjenner du til...
Kardemommeby? Ja, og sånn frisoner i tanger etter 2. verdenskrig. Bokstopp i Kardemommeby? Ja, nei, bare fortell du. Ja, og det var jo, jeg tror på 50-tallet så var det jo en sånn internasjonal zone i tanger, hvor spioner fra liksom alle typer
Det var russere, tyskere, briter, amerikanere. Det var en slags smeltedigel, hvor diplomater og kunstnerfattere, jeg tror det var på 50-60-tallet, og så kom Torbjørn Egeren, og da tenkte jeg på dette 50-60-tallet, hvordan får man vite for det første at du bør ned hit, fra Norge til Marokko, for å tegne? Det er det ene. Noe må jeg fortelle, det er fantastisk, det er masse...
guttevalper og det er ukanen weed og det er fantastisk liv liksom, du må ned dit, så er det sånn, ok så kommer han seg ned fra Norge gjennom Europa, her snakker vi busser og båter, vet du hva jeg sa og så kommer han ned dit, skal tegne og da får han ideene til Kardemommeby og alle tingene, drar hjem og skriver så jeg tror han har opplevd veldig mye spennende i Marokko
Jeg skjønner faktisk hva du snakker om, og særlig i den tiden, det hadde vært helt rått å reise ned til Marokko på 60-tallet. Helt rått. Du vet, jeg nylig leste den der Evelyn Vå-boken Brideshead Revisited, som handler om en veldig, veldig rik katolsk familie og barna deres, og han ene blir en slags lille Marius-figur,
Så man fucker opp fullstendig. Og det var jo alltid sånn at disse gutta her, som hadde kastet så mye skam over sin rike, dannede familie, de endte jo opp på sånne steder som Marokko, hvor de bare satt...
og røket heroin resten av livet sitt på masse. Det må jo ha vært mye sånn mørke der, som jeg tipper Torbjørn Egner sikkert så og var borte i. Hvem vet hva slags eventyr han har hatt der nede, for å si det mildt. Han skrev mange brev til kona si mens han var der. Ja, nemlig. Har du lest de? Jeg har bare fanget opp. Det var mye overklasset junkies der nede.
Jeg tror det var Mark Twain. Jeg har alltid vært litt sånn nei på det, at jeg tenkte sånn, han hadde hørt at det var fine hus og koselige ting, men vi har bare sett den mørke krefter. Dette her er det mørkeste av det mørke. Og hun er en heks, så det er en gøy spore her, Wolfgang. Dette kunne vært en sånn gøy kronikk i gamle dager, men de har sluttet å trykke sånne kronikker sånn nettopp, derfor blir det podcastform. Ja, det er det vi driver podcast om, og så kommer man unna med det. Ja.
Ikke sant? Så får jeg ha redaktøransvar. Det var NRK som sendte meg en melding senest i dag at nå driver vi med en ny sak med at podcaster ikke har redaktøransvar. Vi har masse politikere på besøk. Hva synes du om det? Hva er din motivasjon? Free speech. Masse greier. Sånn, det er...
masse medier er veldig opptatt av. Hva svarer du da? Jeg er bare en liten gutt på gutterommet, sier jeg. Ja, men det er jo feelingen at jeg sitter her, at jeg er fortsatt 36 år havarert NRK-ansatt som sitter her og bare babler med andre folk. For meg er podcasten her, det er særlig deilig med det lokale her, at med en gang jeg går inn her, så er det akkurat liksom som det var i 2019. Det er ingenting på en måte, hvis jeg hadde flyttet lokalen vår som steppa opp
alt av livet i takt med podcastens vekst, så hadde jo på en måte det også da jeg sitter på tjuvormen på en slitte der og poddannonsen, men det er fortsatt det samme rommet med det samme lynnet og samme energien og samme atmosfæren hver gang jeg kommer inn her så det er sånn, ok, det... Men kan jeg spørre noe apropos redaktøransvar? Har det liksom aldri vært sånn at du tenker sånn, dette kan ikke komme på lufta?
Nei, det er... Det som jeg har spurt, når du snur, så er det sånn at gjestene modererer seg i så stor grad i tilfelle de bryter et punkt som blir kvalifisert i varselplakaten eller redaktøransvaret. Gjestene er mye, mye mer påpasselige, for jeg gir dem fri tøll ut og tar vekk ting. Er det mange som gjør det, som ringer og bare angster over det? Ja, det...
Jo mer kjent det er, jo mer angster det. Du kan se det på typen med en gang. Kan jeg få høre gjennom? Sa jeg noe dumt der? Var det bra? Nei, nei, nei. Det går så bra så. Nei, nei, nei. Jo lengre tid det går, jo mer øker angsten, så det gjelder å få ut episoden fort. Ja, jeg skjønner det. Jeg sa det siden Adina også, at jeg var litt nervøs. Det var kanskje litt kogelig. Første gangen?
Første gangen så var jeg jo... Antikvar diktig? Nei, og det er mer sånn, nå vet jeg jo hva jeg går til. Eksponeringen er ganske voldsom. Er den det da? Det var litt sånn morsomt, fordi dagen før jeg var her første gangen, så var jeg på nytt på nytt.
Ja, det stemmer.
og du sitter med et manus, og du bare sier noen sånne innøvde kommentarer, og det er jo på ingen måte, fokuset handler jo ikke bare om meg, så jeg skjønner tre timer intervju med meg som drikker champagne, det er kanskje litt mer å snakke om. Men likevel, jeg opplevde jo den eksponeringen som ganske voldsom, og så bare sa til deg når jeg kom inn i et sånt, sønne mine sitter jo på YouTube og får opp disse videoene av meg, som sitter her, og da er det bare sånn,
Men dere har vel ikke gått inn i kommentarfeltet, eller? Nei, for der står litt rare ting om mamma, men det stemmer ikke, og jeg er veldig glad i ringene under øynene mine. Jeg synes ikke jeg ser gammel ut, jeg er veldig fornøyd med meg selv. Men du, det var jo ekstremt... Jeg var litt med redd for at det skulle bli fullstendig mayhem i kommentarfeltet, men det var jo så mye, altså spesielt fra kvinner som syntes det var så jævlig rå. Ja, var det det? Ja, men det kom... Ok, for jeg har bare merket i menn, jeg. At det skulle bli veldig sånn der...
det type kommentarfeltet. Ja, for det var jo litt sånn, fy faen, hvem tror hun den er, hun er jævla steg. Ja, men det var noe sånn, jeg har jo ikke for å skylle på noe, men jeg outsourcer jo liksom Instagram-klipping og alt mulig til noen andre folk, og så legger jeg det ut. Det var jo et klipp der, så jeg bare så, oi, shit, var det litt sånn, når du sa sånn,
Da jeg var i begynnelsen av kjøringen var jeg kanskje på mest horette. Sa jeg det? Ja, og det tror jeg på. Vars intro på klippet var sånn, oi, den her. Blir det bra litt nå? For den åringen var sånn, ok, men vi har jo snakket om noe sagt. Og så er det sånn, ok, vi lar det fly. Ja, interessant. Den fikk jo 150 000 views eller noe sånt. Ja, og fortell meg, hva var det som du tenkte, dette blir for mye?
Nei, det er med en gang du får den der, mer på dine vegne enn null på dine og på disse vegne. Det var mer sånn der, ok, var det her overtramp i forhold til hva som skjer i en tre timers samtale, blir i den tre timers samtalen. De som har hørt den, de har hørt den på en måte, men når du liksom bare klipper ut, legger ut på Instagram, så er det litt sånn, var det dårlig gjort av meg å legge ut det? Liksom bare sånn,
Jeg var på min mest horete, bare velkommen til, du så det, sjekk hele her hvis du vil. Og det er jo faktisk ganske krevende, synes jeg da, med sånne klipp som blir tatt ut av kontekst, og ofte sånn, du vet, de vil jo ha de virale klippene, og det er det som selges, og så er det ut av kontekst, og så kan det høres litt sånn grelt ut, eller det gir jo kanskje ikke et korrekt bilde av det man ønsker å fremstå sånn da. Det er jo litt krevende det.
Ja. Men jeg synes det er veldig befriende og veldig deilig når man er ferdig med en økt i to-tre timer og tenker sånn, hva enn som kommer ut, eller hvordan det er klippt nå, det står seg uansett. Jeg står for det. Det synes jeg på en måte, det er en sånn god treningsfeeling at du har gjort flere ting enn å ha vært med på, at du får den tryggheten. Tenker jeg, jeg tror ikke jeg kan bli klippt i stykker av noe, liksom alle mine episoder sammen på en eller annen måte, jeg vet ikke. Jeg tror ikke det, jeg er så trygg på at jeg er ganske konsistent. Jeg tror det er sånn, jeg har en litt sånn
sjekkpoeng på det, hvis man er usikker på, man er redd for at man forsnakker seg. En ting er at jeg helt enig er sånn, jeg er sånn der på det private, familie, barn, kjæreste og sånn, samliv, det private liksom, den toucher jeg ikke ut på. Men det er litt den der...
Hvis du tør å være... Hvis du har jævlig tøffe kjeften privat, men når du kommer i podcast-setting så bare pakker du det inn. Hvis du har veldig stor distanse der, så er det fort gjort at du blir litt sånn... litt bekymret og får veldig mye nøye. Men de menneskene jeg like som er i podcasten her, de er sånn...
De sier veldig mye av det samme privat som de gjør i podcasten. Det er veldig lite skille mellom. Det vil jeg tro. Og de menneskene er også på en måte helt careless. Og de har veldig godt rykte. Løft opp noen. Nå har du løft frem noen. Mimer. Mimer, selvfølgelig. Komikere, not so much. Jo mer profilert dere er, spesielt komikere, er en sånn spesiell ny rase nå, som er...
blitt på en måte profesjonelle entertainere, som er ganske drøye og morsomme, og har tatt noen glass med de kanskje privat, og er helt andre type, men de er på scenen eller på NRK, så må de gå inn i en slags dette er akseptabelt å kødde om type drakt. Det er veldig få som
snakker privat sånn som de gjør som komiker, der er det en veldig stor skille, og veldig mange av de komikere der inne, de er veldig sånn høyre gjennom, godkjenne, bare flyr dette, tar vekt av en jødevitsen, og så videre, ikke sant? Ja, ja. Mens stort sett folk som er politisk kommentator og sånt, lar ting det meste fly, men jeg tror det er det, hvis du er ganske nærme ditt private...
meninger og mentalitet, så er det good to go da. Jeg tror det, men ja, hvis du har veldig stor distanse der, så skaper du mye trøbbel for seg, og til slutt kommer du til å gå i bare, for du greier ikke helt å holde i de verdenene avskilt. Nei, ikke sant.
Det er kjendiser når det kommer til sånn, jeg vet at personer er superrusa, halvkriminell type, men er liksom en sweetheart i media. Det er ikke mange av dem, men den typen der også, gjør det gjennom. Hvem liker du best? Helt klart den typen som i det vi skruer, og de spør ikke om jeg er på en gang. Det er sånn de driter. Jeg skjønner det for showen i privatlivet. I privatlivet? Ja, ja.
Hva jeg mener? Hva slags type liker du best sånn hvis du skulle bestemt deg for at du ville bli venn med en av gjestene dine?
Rart spørsmål kanskje, men jeg vet ikke, det er jo et eller annet som er litt gøy også da. Jeg blir litt sånn glad når du sier at ganske mange har en slags frontstage-backstage. Det er jo et eller annet som er litt besnærende med det, synes jeg da. Sikkert fordi jeg ikke er så veldig sånn selv, men jeg vet ikke. Ja, men da mener jeg på meningen at på den ene siden så er det spesielt den der hvis du har noen sånn dette tør jeg ikke å si høyt, fordi det er kontroversielt, men
Men jeg sier det til deg nå. Det liker jeg ikke. Det er den der jo ærligere du tør å være, det synes jeg står veldig respekt av da. Selv om det backlashet. Men venner, jeg er litt sånn, er det... Har du venner egentlig? Det lurer jeg på. Ja, jeg har en
Jeg har en sirkel igjen som er veldig gammel. Ja, gutta fra Høvik, fra Bendy? Yes. Bendy enn på Høvik? Nei, Bendy gutta, det var aldri den der. Nei, ok. Nei, de rasler av deg. Nei, det var de rasler. Ja, for det var bare sånn, hei, Wolfgang V, han var sikkert bare en vanlig Bendy gutt fra Høvik, har jeg tenkt. Jeg var så dårlig i Bendy. Jeg var fotballgutt da. Ja, det var fotball, ja. Ja, Bendy var ikke min greie. Det var ganske stort på Høvik, Bendy. Alt for stort? Ja. Ja, det var kvalmende stort. Det var det de drev med. Det var jo...
Hva heter det der de spiller på NHH med sånn der amerikansk? Lacrosse. Ja, Bandy er vinterens lacrosse i Værum. Men hvor var vi? Jo, venner. Men er det Michelle Wellbeck? Hvem er det som sier at det mest smertefulle med å bli eldre er at du innser at det er umulig å lage noen nye vennskap? Jeg vet ikke om det er Michelle eller hvem det er, men jeg synes det er litt sant da.
Det tar jo tid å lage et... Det er veldig gode, føler jeg, å få nye venner i voksen alder. Du føler jeg får stadig nye venner. Er du overraskende god, faktisk? Men dype venner, så på en måte at hvis de blir borte, så skal mye til at de er borte. For det er sånn nye venner, det er veldig en annen effekt. Det er jo sånn typen noe som har vært ett år, varer maks ett år, eller vil i hvert fall vare ett år til. Hvis du har vært venn med noen i ti år, så kommer du til å være venn med de ti neste årene. Hvis du bare har kjent noen i ett år, så kan du ikke garantere mer enn ett. Det er en sånn teaterregel, da.
At et teaterstykke har vært i fem år, så kommer det til å være i fem år til. Det er en Broadway-tommelfingerregel. Så hvis dere har kjent hverandre i ekstremt alle år, så kan dere forvente at dere i hvert fall har venner i årene der, men ikke noe garanti på andre siden. Men de vennene mine som jeg har hatt i 30 år, de kommer jeg så synes til å ha venner i 30 år frem i tid, følge den regelen, og det stemmer nok litt. Det gjør nok det. Det krever kanskje ikke så veldig mye av de gamle vennene sine som...
Heller da. Det er jo noe deilig, synes jeg, med de gamle vennskapene. Ja, for det er ikke noe sånn, det er ikke den emosjonelle utbyttene, og jeg vet ikke hva gutter har om det er et eller annet utbytte der, men det er jo ikke den byttehandelen, da. Litt byttehandel er det vel, eller? Hva var det eldste vennene deres, da? Har dere vennigjenge fra russetiden, liksom?
Jeg har en liten kjerne fra Bærumme. Liten kjerne? Hvem er det da? Vet jeg hvem det er? Skal vi utlevere navn? Kjør. Jeg tror ikke du vet hvem det er, for du er jo født i 1982, ikke sant? Gammel. Og jeg er 86, så det vil si at det er fire år forskjell på oss. Og jeg lå jo selvfølgelig med mange av dine kompiser, men du lå jo ikke med... Nei, men du skjønner hva jeg mener. Jeg har jo selvfølgelig vært...
i ditt årskull, på tur. Jeg har jo hatt en liten luftetur i ditt årskull. Jeg møtte jo han på Fornebø S, han var sånn «Å, kult at du hadde Helena!» Jeg var sånn «Hei, er det sånn person X fra, jeg har ikke sett deg siden ungdomsskolen?» «Ja, ja, ja.» «For dere kjærester, ja? Åja, jeg f*** Helena for å bære, men jeg glemte det. Så han stoppet meg fordi jeg hadde pratet med deg, da. Ja, ikke sant? Så, ja, nå skal jeg si at jeg selvfølgelig har vært, nå skryter jeg på meg litt her, da, men...
Ja, nei, men jeg tipper at du ikke har liksom du har ikke vla over mitt kul på den tiden når du var jeg tipper du pika litt senere, hvis jeg har lov å si. Det er helt spot on. Jeg skjønner at du er en fyr som pika litt senere. Du piker egentlig nå.
Du piker nå? Nå burde du være der ute og bare høste fruktene, men mitt inntrykk er jo det har du absolutt gjort, så gratulerer med det. Uten at du liker å snakke om personlige ting. Ja, jeg er fornøyd. Men du piker jo nå. Er du ikke enig i en av dine? Jo. Du bare sitter der bare og piker ut. Men piker da, hva mener du da? Sånn livet? Du piker jo i livet nå.
Du har sittet, ok, dette er mitt bilde av deg. Når jeg snakker late blooming, så snakker gutter om at da blomster du når du er 21, ikke 43. Ok, men nå har du landet største podcast, eller det er ikke helt riktig da, men utenfor NRK. Du er en voksen mann, hvor gammel er du? 44? Ja.
neste år. Du har bevist over tid at du kan ha denne suksessen her, du er selvstendig, du er fortsatt kjekk, og du er jo, ja, så jeg tenker at dette her er sånn prima, jeg tipper det. Det blir ikke bedre enn det her, nå går det nedover, så nå er det bare for å forberede seg på det. Jeg tror det går sidelengs. Ja, det er veldig god holdning. Men nedover, ja, ikke sant? Ja, men altså, hvor lenge kan du holde på med dette her til du har drained the swamp?
og jeg tenker på podcastmesser og noen gjester jeg har å ta om ja, men jeg tenker på det jeg tar ikke det for gitt at jeg kan leve av det og jeg tenker at det er ikke noen melkekue som varer for alltid, men det er der så lenge det er der, så må man bare ta stilling til det andre senere, eller frihetstanke da ja, er det frihetstanke? ja, og ikke vite hvis det her på en måte ebber ut, det er ikke sånn i morgen så vil det være null men hvis det ebber ut, så ok, men da dukker de neste utfordringene opp da ja
Hva kunne du tenkt deg å gjøre av en podcast, liksom? Skrive, tror jeg. Ja, det er jo den draumen om å skrive. Skrive-draumen. Er det romaner, eller hva er det du... Ja. Pussler du litt med det iblant? Jeg har levert inn faktisk utkastet i går, ja. Ja. Til redaktør, så får han få på at han biter på. Og hvilken type romaner kan du si noe om? Ja, det er jo... Skal vi si...
Er det krim? Nei, nei, nei. For det var det første du tenkte? Er det romantikk? Jeg har lyst til å skrive en atypisk krim en eller annen gang, bare for å ha gjort det. Men jeg har masse gode boker, men det er litt sånn som med podcasten, at jeg har ikke lyst til å ha de beste gjestene før jeg er litt god på det.
det jeg gjør. Ja, det kan jeg forstå. Så jeg har lyst til å skrive noen sånne litt gøye bøker først, og så bare kanskje gi det ut på noen kule forlag som folk sier, ok, han på en måte, da er det i boks. Og så kommer den store romanen etter hvert. Ja, så kommer liksom... Altså det synes jeg er helt fjernt, fordi det er bare sånn, jeg har
Jeg har lyst til å skrive noen gøye bøker først. Skjønner du hvor vanskelig det er å skrive en gøy bok? Ja, men nå har jeg skrevet en veldig gøy bok. Ja, ok. Du synes det. Jeg synes den er så gøy at jeg ler litt. Ja, men si hva står bak på den boken, hvis du skal si sånn kort. Det står småbarnsfar prøver å redde ekteskapet ved å ikke gjøre noen ting. Det er faktisk litt gøy. Ved å ikke gjøre noen ting. Så karakterarken er en...
Jeg har aldri sett en karakter ut noen andre steder før, men den heter Deliberall.
stagnation arc så han er med vilje stagnerer for at det ikke skal skje noe, bare slipper å ta stilling til ting, til slutt at han skjønner at han må det. Og denne typen hvilke andre, du har aldri sett noe, han dukker ikke opp på TV Tropes, liksom hvis man søker der TV Tropes? Jeg kjenner ikke ut til den nettsiden Nei, hva er det? Det er en sånn nettside hvor du kan søke på alt mulig sånn film og serie og alt sånn, så får du opp sånne her Ja, så gøy
Liksom, hva skal jeg si, den eventyrlystende sønnen. Og så får du sånne eksempler. Ja, denne typen dukker opp i, den ekte eksemplet. Og det er også en sub-karakter innenfor gruppen karakterer som er sånn. Og så kan du klikke der, og der kan du holde på lenge. Fantastisk. Ja, det er fantastisk. Det er veldig gøy.
Så hvis man da for eksempel, ja, hva som helst egentlig. Så kanskje du finner han? Ja, det var det første jeg lurte på det, om han var der. For kanskje han faktisk finnes? Kan vi ikke gjøre det bare et kjapt søk? Jo, kan ikke du bare gjøre et kjapt søk på den av dine? Du har egentlig mobilforbudet på den. Ok, ok, jeg må ha mobilforbudet på den. Du, jeg så det, jeg så at det var sånn, det var sånn siste gang jeg så et klipp fra den podden, tror jeg var hun i Rina Elgin, var så utrolig streng på den mobilen, jeg følte meg så truffet av det. Ja, men det hersket ikke ut. Ja, faen.
Jeg fant noen hersketeknikker. Hun herska deg innom skjermen. Hva var det hun sa da? Nei, hun sa sånn her, hvis folk tar opp mobilen liksom, da bare, hva var det? Det var så jævlig strengt. Jeg holder kjeft. Hun ble demonstrativt, bare sånn, dagid ikke jeg delte av denne samtalen. I det mobilen tas opp mot øynene, så stopper hun bare midt i setningen. Er ikke det fascinerende? Jeg digger det. Du digger det? Og det er typisk deg å digge det. Hver gang det er noe sånn streng og straff og disiplin, så er det bare sånn, love it, love it, love it. Min tank var bare sånn, å fy.
så passiv-aggressivt og krise. Og hva er sånn rødt flagg? Rødt flagg, ja, aggressivt da. Men jeg tenkte rødt flagg da. Jeg tenkte helt perfekt. Hvis det er slengende aggressivt, så er det bra. Men passivt-aggressivt er det jeg gisler. Så du sier at hvis vi liksom, hvis jeg tar opp mobilen under den podden, som jeg har gjort nå ti ganger. Nå sa jeg det på en måte, det er mobilforbud. Hvis jeg bare satte sagt noe passivt-aggressivt, det ville vært mye feigere.
uten at det var sånn veldig aggressivt, men det er sånn det er forskjellig. Det var bare en informregel. Jeg synes ikke det var hverken passivt eller aggressivt. Men jeg ble bare nysgjerrig på den karakteren der. Fordi han hadde tatt et aktivt valg selv om å stagnere. Det var det du sa, sant? Med vilje, så bare han gjør ingenting.
Han vet egentlig hva han skal gjøre. Han har oppsøkt en relasjonscoach på andre siden av jordkloden. Reist dit eller på internett? På internett. Som da egentlig har på en måte programme oppskriften som gir han friheten. Ja, og hva er den oppskriften? Han gidder ikke å gjøre det.
Er det lastdelen som er i det? Det er boken, skal vi si, eller det er vel aldri en bok før den blir antatt, men det er manusets arbeidstitel, er ubundet. Men engelsk ord er så jævlig mye bedre, og jeg fant litt mye bedre norsk ord på det. Hva er det nå? Engelsk ord er untethered.
Jeg er så mye untethered, ikke sant? Ja, ok. Er det mye bedre enn ubundet? Ja, jeg synes det. For det er tethered etter en sånn... Det er mer sånn heklet. Ja, bundet. Ja, bundet. Inntetret, liksom. En tether er det på en måte at jeg kan si ja, det er deg og meg, men om du går i morgen, så greit. Det er på en måte hele kursets misjon, da. At jeg skal komme til et sted at på en måte jeg vil ha deg, men
Jeg dør ikke i morgen hvis du drar. Så jeg kommer ikke til å legge to pinner i kors for at du blir? Nettopp. Nemlig. Du kjenner deg igjen i denne romanfiguren, antar jeg. Så hele boken, til det greiene, ja, men han er, skal vi si, han er mye,
mye, mye drøyere enn meg. Det er det som er gøy å skrive, at han er sikkert mye mindre enn meg, men han er mye drøyere, har mye mer, ikke så strengt disiplin på livet. Han drikker kaffe, masse kaffe, og spiser usynt og sånt. Er det litt sånn Michelle Ølbeck-inspirert, eller? Ja, det er det jo. Åpenbart. Han er din største ledestjerne? Din favorittforfatter?
Ja, det er jo han jeg har lest mest av, tror jeg. Det jeg bare så mest forelsker i han er absolutheten og bare sånn at jeg kan sitte og se setningene om og om og om. Jeg kan lese det så mange ganger, for det er bare sånn
Selv oversatte norsk, det er enda mer på fransk, men bare oversatte norsk på hvordan får han det til? Hva er magien i setningen der? Og så Thomas Espedal, hvis du leser en bok om dagen, så er du idiot. Det er bare han som får meg til å se på de setningene omgjennom. Det ordet der har jeg ikke hørt før engang, og det gir jo mening med en gang. Men det er egentlig en diskusjon. Det jeg synes er gøy, er at han møter hele veien
Alle sånne diskusjoner om mann og kvinne, hvem sin feil er det at de går fra hverandre? Hva er dynamikken? Er det mannen som er litt veik, eller er det kvinner som har for stort? Og alle disse teoriene og diskusjonene får han av mennesker han møter underveis. Det er egentlig en sånn debattbok. Så alle han møter, så er han bare sånn, ok, men jeg dras litt mot det. Det var jo veldig godt sagt. Men hun er sånn, og han mente det. Og han virker veldig avslappet etter to skilsmisser. Han blir veldig forvirret av hva
er liksom den optimale... Tror du liksom svaret er på en måte at vi får aldri svaret? Eller tror du at det er mye fasit her på hvordan kvinner er og hvordan vi, at vi har fått for mye frihet og sånn, synes du det? Vi har fått for mye frihet? Bare spør. For mye frihet? Ja, men altså skjønner du at... Men altså det er så forskjellige liksom der...
Jeg vet ikke. Det er liksom den der Dønning Kruger, at det fortsatt er i bunnen der liksom. Du vet, du visste alt før du startet, og så kommer du opp igjen, og så er du nede i bunnen og skjønner hvor lite du skjønner. Jeg synes det er så interessant å se på de mest skråsikre guruerne på de forskjellige punktene hvor
hvor fasitorientert de er. Alle har på en måte funnet en formel. Definitivt. Og alle overbeviser meg. Og det jeg synes er godt, det er bare på en måte at jeg er lett overbeviselig fra det ene til det andre. Ikke på virkelig, men at det er så mange som har gode poenger. Det er noen som er veldig på den typen
i det du viser svakeste tegn, blir emosjonelt tilknyttet, i det du viser interesse, den veldige old school, jeg skulle si. The game, liksom? Ja, bare til et nytt psykologisk, helt annet nivå enn The Games jeg har sett. Så i det, på en måte, jo mer du holder på pinbenken, uvisshet, og viser god gammeldags manndom, jo mer funker det. Til det helt motsatte, at hvis du bare gjennomforstår partneren din, og kan
hver eneste ting du sier, så kan jeg kjenne meg inn i det du sier, og at du bare sånn, herregud, han forstår meg så utrolig godt. Og det er litt sånn der, hvis du sier bare sånn, du aner ikke hvordan jeg er født, så er det sånn, jeg har aldri født et barn, men jeg hadde en gang en ganske smertefull...
hvor faktisk det kom en krok og reib opp i magen min, og det var ganske vondt. Sånn at han har alltid en parafrasering som bare... Det hadde falt på stengulv. Ja, men det er sånn... Men det er så godt, det er jo veldig mye... Det er den ubundsskolen som han karakteren går i, at du skal gjennomforstå partneren din, sånn at... Og hele målet der, det er ganske fascinerende der, hele målet er at du
Du innerst inne skal kunne si at hvis jeg hadde vært henne, så hadde jeg følt nøyaktig det samme. Ja.
Snakker vi om en intellektualisering her nå? Ja, det tenker jeg. Dette er ulike skoler innenfor. Ja, jeg vet ikke helt hvor mye som er der. Og denne materien har du dykket ned i. Ja, jeg har pluggt gjennom masse. Men er det fordi at du oppdater dette da? Ja, jeg har jo vært gjennom en skilsmissing. Men boka begynte allerede i 2015. Da skrev jeg egentlig bare en sånn
Da begynte litt som en frustrert småbarnsfars litt klagete dagbok. Jeg skrev så mange, da hadde jeg en sånn veldig bra sommer med en kompis, hvor vi skrev liksom sånne semester til hverandre. En frustrasjon over svigermødre og liksom type, eller...
små situasjoner med unger til barnehagen, til et triviel liksom, som var sa, sånn, faen, dette her må vi bare samle bare mellom to permer og så lage noe gøy ut av det, for det er jo en morsom dialog. Og liksom samlingen er liksom, det blir sånn mye interne, vi må da ha en sånn samling liksom, sånn der dyreparken Kristiansand med torturparket og Switch, og liksom du bare tar det ut i det brede liksom, og drøyt da.
Så det var der det begynte, liksom, og så ble det lignende skrivbordskuffen en stund, og så bare bygger det seg ut til den...
En eller annen, synes jeg, originalversjon av småbarnsfaren eller den moderne mannen som er jævlig fet og rå og smart og genial på innsiden, men som på en måte prøver å gjøre det rette tingene på utsiden. Altså, jeg må bare si her nå, dette er sterke paralleller til det feministiske prosjektet på 70-tallet. Akkurat det du sitter og baler med og skriver ned, som er veldig mikro. Det er veldig, veldig, veldig mikro. Jo, jo, men det er jo det. Ja, ja.
Det er jo også grunnlaget i den feministiske bevegelsen, ikke sant? Som startet med at kvinner som var husmødre møttes i grupper og delte erfaringer. Ja. Og så kom det utrolig mye bra stoff. Altså,
Vi kvinner da, hvis jeg kan si det, vi har jo en lang lidelseshistorie, fordi vi har vært undersøkt i så mange år, men den har jo også vært på en måte groben for jævlig mye bra kunst, som ikke alltid har vært kanonisert eller blitt sett på som veldig, veldig bra, men jeg må si at
Vi er jo et sted nå i historien og i kulturen hvor det er mangel på det samme fremmed. Ja. Og det opplever jeg jo i aller høyeste grad at det du baler med nå er jo en sånn klassisk parallell til det. At du sitter som en sånn frustrert småbarnfar og liksom baler med dine sånne små eksistensielle problemer i den tilværelsen der. Og så er det egentlig noe som sier noe veldig mye større om mannens rolle. Ikke sant? Det er helt parallelt. Ja.
Ja, men jeg synes det er en god analyse. Men jeg lurer også på om det er sånn at du føler at du blir klokere av å gå inn i disse teoriene, eller om det er mer forvirret enn noen gang etterpå. Ja, det er vel mer det siste med det. Det er mer sånn... Hva skal vi si? Det er...
En ting jeg synes var det sånn der, som jeg hang meg oppi, var en som hadde en veldig annerledes måte å se på feminitet og maskulinitet, det maskuline og det feminine, som i form av hvordan man gjør ting, altså av ikke hendelser, men gjøremål.
Så i stedet for å, altså han løser disse to begrepene fra kjønn, altså man tenker jo at hvis man er feminin, så er man mer kvinne, og så er man mer mann. Men han mente at dette er maskuline ting, det er når du skal fra A til B. Mens det feminine i livet er når du er på stedet vil. For eksempel, hvis du skal vaske huset, det er en maskulin oppgave. Du skal fra A til B, du skal gjøre det fra skitten til rett. Hvis du har en samtale med noen, så er det en feminin oppgave.
øvelse sånn at noen fleste menn er gode på de maskuline tingene som er kommet fra A til B, tenker logisk løse problemløsning, kvinner generelt er bedre på de feminine tingene som er liksom være på stedet de vil det er ikke en oppgave som skal løses de møtes for å diskutere uten å komme frem til noe transundanse, humanens, immanens
Ja, sikkert. Det heter det filosofien. Akkurat. Ja, og det er jo veldig stereotypt knyttet til kjønnene, at mannen går ut i verden og gjør ting, han bryter barriere, mens kvinner er på en måte bunnet til hjemme, og er mye som bekvemmer det. Jeg må si at det har jo vært selvfølgelig kritisert og sånn, men jeg synes jeg opplevde ekona av det i pandemien. For jeg hadde noen kompiser under pandemien som klikket fullstendig.
over å bli låst inne. Jeg hadde ingen veninner som klikket på samme nivå som en da. Og da tenkte jeg sånn, det er vi jævlig vant til. Jeg kjenner ingen som klikker. Vi er så vant til å være gravide og ikke kunne bevege, altså vi er så vant til begrensninger, hvis du skjønner. At liksom selve biologien vår også setter veldig mye begrensninger for oss. Men fikk du noen begrensninger av de to tingene jeg har skissert nå? Fordi altså det er jo...
Alle de tingene som ofte er husarbeid, kvinner, tradwife-oppgavene, er jo maskuline oppgaver. Du kjører, du lager mat. Han bryter egentlig alt med de, for det er ikke knyttet til hjemmene. Det er for eksempel å skrive uten at du skal komme noen sted, eller at du bare tenker, maler, lager musikk, kjører med dine oppgaver. Det er ikke immanens, det er transcendens. For det handler om å bryte med ideer, og tenke nytt,
Så det er ikke det samme. Ok, så du mener at alt som faktisk er fysisk er for menn? Eller det er det denne personen har sagt? Fysiske oppgaver? Nei. Uansett hvis et gjøremål er fra A til B,
Flytte noe. Flytte en ting, fikse noe, reparere noe, vaske noe, barn, mate be, mat. Maskulent. Maskulent oppgave. Tenke, prate, filosofere, male, lage musikk, tegne, gå tur i skogen.
Feminine oppgaver. Spørsmål. Men da mener han at det er helt løsere hvis du er kjønn. Så mener han at alle er feminine og maskuline sider. Tepper jeg da. For hvis ikke så blir det jo helt rar. Så han løseriver egentlig feminine og maskuline. Nå løser vi for å kjenne. Fordi sånn type, det å hogge ved, maskuline øvelse. Skifte bleie på et barn, maskuline øvelse. Mens ikke å prate på en kafé. Hva er poenget med å knytte dette begrepet mot kjønn? Det synes jeg er veldig, veldig rart. Han mente at det var sånn typ
Og så var det en tendens til at de tingene som man... Det var det litt flere kvinner som likte det som var den øvelsen hvor du ikke skal ta ATB, men litt mer. Men hvis du har en partner som skrider over, hvis du har en akser som bare er på den maskuline siden, som ikke evner til å
nyte noe av det feminine som er sånn prate skrive skrive alle disse tingene som vi rasker til sted så er du veldig på en måte da har du en veldig stor blindsåne som har en slags sweet spot men hvis du har en mann som på en måte bare elsker å prate og kjure i skogen men ikke greier å få til noen av disse A-B oppgavene så har du en veldig sånn mank å si det der og da er det sånn
Da er det den parmiksen må være at den andre må være motsatt av seg selv. Hvem er det som har lært deg disse tingene? Det var en av teoriene som var der ute. Dette må vi ta litt. Jeg tror vi har hengt oss opp i litt forskjellige ting. Det ene for meg er at dette A-B begrepet, så det er transportbegrepet
Men hvis jeg vil hogge ved ATB, da står du i ro og hogger ved. Da skal du utføre deg en oppgave. Det vi gjør nå er en fem... Podcasting er fem. Ja, det var jo et par ting som var helt sånn innlysende at de var i ro av de på listen. Men det var jo et par ting der også som jeg mener at man kan definere som det er noe annet. Altså gå tur i skogen, det er ikke ATB-oppgave. Men for eksempel skifte bleie, det er ATB-oppgave. For du må kaste bleiene i søppler der borte, eller hva? Ja, for det er et gjøremål.
Det er et gjøremål, så det er ikke A til B. Men noe skal gjøres.
Det gjør ingen, det er ikke alt som er praktisk. Hvis du vimser rundt på kjøpsenter, men går og handler i butikken, maskulint. Synes du dette var en flott dekketene-teori, Wolfgang? Jeg synes det var gøy å bryne seg på en annen tankerekke, og hele poenget der, som ikke kom til, det er jo at hvis to typer, hvis to typer, en kvinne som på en måte er langt på den ene siden, og begge er på den samme siden, så vil hun savne det at
Hun trenger en som, hvis hun er på en veldig maskuløn siden, er veldig fixer en duer, men ikke noe spesielt klar i som...
kunstneriske eller spirituelle eller alle disse øvelsene her, så trenger hun på en måte en annen til å håndtere den delen av verden for henne og vise av verset. At vi utfyller hverandre. Ja, det var det akkurat jeg skulle si. Alt dette her har egentlig konklusjon. Vi trenger en partner som utfyller oss. Ja, det er vel litt sånn grunnideen i denne maskulin-feminin-teorien. Men ikke det er litt sånn grunnideen i det?
Altså, at man skal utfylle hverandre. Er det grunnen til det? Altså, med tanke på partnere, og hvem som passer sammen? Jeg tror det nesten er sånn, det må vel... Er det ikke sånn at like barn leker best da? Ja, men du kan ikke date deg selv. Ja, men like barn, da snakker vi om på en måte samme samfunnsklasse. Ok. Men jeg tenker om vi må være sånn praktiske på det. Det er masse oppgaver som skal gjøres i en familie. Så hvis begge to er kjempegode på HGV, og ingen liker å ta opp vasken, eller hva det var du sa...
Så blir jo det selvfølgelig litt krangel om noen oppgaver som ingen liker. Så i summen av ting som skal gjøres, så høres det ut som
At det er sånn fint for fellesskapet. Man kan ta seg av forskjellige ting. Og jeg skjønner at ikke du snakket på et praktisk nivå, men jeg synes at denne teorien hørtes ut som den var litt sånn kanskje, skal vi si, sentral oppgave i familielivet, som jeg ikke er helt sikker på hvor havner. For eksempel, jeg er på spond.
Jeg fikser spåndting, og det er jo faen meg et monster, liksom når du har tre barn. Da er det spånd i et hakkende kjøret, da er det sånn bling, bling, bling, bling. Og da lurer jeg på om det å trykke ja på den fotballtreningen, betale de pengene for den køppen, blir det på en måte femnint eller maskulint da? For jeg gjør jævlig mye av det, jeg føler at det er... Maskulint. Ja, maskulint.
Jeg følger ikke TV-rinden der. Ja, for det er gjøremål. For det er gjøremål. Du har alt å be, du er ferdig, du har et problem, fiks av det. Når du snakker med Trude og Toril... Du snakker med mor og din på telefon, det er en femen i ditt høyre. Når du snakker med ham, er det en femen inne? Ingen gjør om åle det? Nei, du har ikke en endestopp, du skal ikke fikse, du skal ikke ende opp med noe. Nei, ja, ja.
Mens alle de maskuløse tingene så ender du opp med et eller annet resultat. Jeg synes det blir veldig søtt å tenke på at du bruker masse tid på dette. Jeg synes det er skikkelig veldig kjut. Det er veldig kjut. Dette er en hersketeknikk. Dette er en hersketeknikk. Jeg elsker det. Det er sånn at jeg har jo noen sånne mine...
filosofi også jeg liker å få brynt i også er det faktisk noen som bare stemte litt overens med mine egne det at du skulle ikke mann eller menneske i det moderne samfunnet skal du ikke være jeger du skal være en bonde
Det er den teorien her, det er så morsomt at en jeger driver hele tiden og går fra hånd til munn og leter etter mat, mens det du skal gjøre, du skal være en bonde som på en måte dyrker på det lange perspektivet. Du skal ikke bry deg om været, du skal bry deg om klima. Sånn at alle opp- og nedturer skal du bare ignorere. Dette lærer vi jo når vi vokser opp i Bærum. De lange linjene. Gjør vi det? Nei, fordi du har sånn far som er seilemakere og blablabla. Glem det. Nei, jeg tenker bare at en del av den oppveksten med
Bærum er så splitt av samfunnsmester. Det har vi snakket om før, men jeg bare føler liksom at det der med hvordan forvalter man arven og sånn, det er på en måte sånn man vokser opp med, at det er alltid de lange linjene, og det er ikke så viktig hvor mye man har her og nå, men man skal alltid tenke lange linjer da. At det er noe kanskje noen vokser opp med, andre overhovedet ikke. Kan du være enig i dette ordtaket her? Kvinner blir som sine mødre, det er deres tragedie,
men blir ikke så mye fedre. Det er deres tragedie. Nå reiser Nadine og sier, går hun ikke denne turen? Hun blir helt sånn der. Dette er mitt mareritt, at vi skal komme på Volpgang ved å få idiotiske utsatser til oss. Hva vi mener nå. Hva vi mener nå.
Sett deg nå. Det var ikke jeg som tar dette. Hvorfor synes du at dette er så ille å tenke høyt? Nei, altså, hva er det jeg synes er så ille? Nå mistet du meg helt. Ja, nå mistet du meg. Hvorfor mistet du meg nå? Mitt i livet. For meg er det sånn som at du med det største alvor skulle si, hva tenker dere om dette? Hvis du skriver...
lev nedover så skriver du vel bortover så blir det levvel i et kryss hva tenker dere om det? altså for meg så er det helt sånn at vi er der på en måte ja det er så gøy men den er veldig enkel å på en måte demontere det er det som er gøy ok, levvel, ja
Ja, men sånn er det for meg, for jeg føler at det er et slags sånn... Det er ikke en rettferdig sammenligning. Han tester ut en idé, altså kan du si sånn, jeg tror det er feil! Jo, men jeg tror det er feil! Dette sitatet her er jo fra en av våre største forfatter gjennom tidene. Ja, hvem da? Tolstoy? Nei.
Jeg lurer på, er det det? Nei, jeg vet ikke. Jeg lurer på om det er... Høres ut som tolstøy for meg, men kanskje. Jo, men det var ikke meningen å bremse dette, for jeg vil gjerne høre hva Helena har å si om det. Jeg bare kjente sånn, jeg håper ikke at denne lander på mitt bord. Men hvorfor vil du ikke ta stilling til det berømte sitatet?
Ok, nå skal vi fokusere på Nadina, sorry. Det blir veldig lett for meg å ta ord her. Nå skal jeg sette meg ned og google Tolstoy. Jeg tenker at det er sånn... Det spiller ingen rolle hva jeg mener om det, er det det? Ja, hva er det? Verden bygger bedre sted.
Nei, sant, og dette er forskjellen på Helena med at jeg må tenke, fordi jeg føler at jeg må komme frem til hva som er sant om hvorfor jeg har den følelsen og den reaksjonen på sånn åh, må jeg ta stilling for dette? Og da må jeg liksom grave dypt fordi at jeg liksom ikke vil bare kaste ut en sånn spekulasjon med en gang på sånn at det er det, fordi at da blir det kanskje litt sånn feil. Øhm
Men ok, si det en gang til, og så skal jeg ta det på alvor. Søk opp det og sjekk om jeg sa det riktig. Kan du gjenta det? Kvinner blir som deres mor, det er deres tragedie. Menn blir ikke som deres fedre, det er deres tragedie. Jeg tror kanskje grunnen til at jeg ikke kan si noe om det, det er sånn at du kan ikke...
For det ligger at alle der. Det ligger at alle der, sant? Så det er en fiffig ting å si. Og det høres fint ut, og interessant ut, men det er selvfølgelig ikke en allmenn
sannhet. Der, tenker jeg. Og så har jeg på en måte ikke så mye å si om det. Mens her er det du er mer sånn av min favorittgjest her i dette rommet, Nils Rune Langeland. Ja. Jeg kjører Langeland der. Du er mye bedre Langeland enn meg. Vi tar det som utgangspunkt. Det er leken her, liksom. Men dette her er jo litt sånn med religiøse riter og tradisjon og alt, men det er jo dette begrepet survivorship bias, at det
Eller det motsette av «survivorship bias», at hvis noe, et sitat, har kommet hele veien gjennom så mange ti år eller hundre år, har overlevd og ender opp i et podcaststudio med noe hyggelig champagne og tre stykker bak noen billige kameraer, så er det sånn da, de tingene, de sitatene som har overlevd tidens tann, det må jo være noe i det. Ting overlever ikke hvis det ikke er noe i det. Jeg tipper at det er noe i det, fordi
Men som lever i skyggen av sin egen far, er et stort tema. Det har det alltid vært i litteraturen, særlig den håpløse arvingen. Det er jo et megatema. Tenk på gladiatorn, med Psycho Boy der, som har arving, og det går til helvete. Eller liksom... Hvilket som helst norsk guttarving. Kongehuset. Bare alt, liksom. Så det er et stort tema i litteraturen, men det tilhører jo
The one percent, på en måte. Det er jo egentlig et veldig sånn smalt, en smal problematikk, at du har en så imponerende pappa, at det blir vanskelig for deg å komme opp dit, eller leve i skyggen, eller overgå det, på en måte. Det er jo de færreste menneskene på jorden som har den
den greia, tenker jeg. Ja, og derfor tenker jeg at det ikke er allement. Selvfølgelig er det ikke allement, det er ikke det. Det er fengene. Nå snakker vi om ekstremt rike mennesker. Er det ikke det snakk om at å skuffe sin far var at du ikke blir det de helste ville at du skulle bli, eller gå inn i familiebedriften? Du trenger ikke gå så høyt opp nivå. Det er jo rett og slett bare sånn
Skal du ikke ta å fortsette på gårdsbruket? Skal du dra tilbake? Jo, selvfølgelig. Det skjønner jeg. I den dynamikken er det også det. Skal du bli noe annet enn oss, på en måte? Ja. Eller at du blir resten av et politisk sett stålt helt annet sted. Det er jo en kjempeskuffelse for far, liksom. Jo, men da vil jeg gå tilbake til sitatet. Fordi hvis tragedien er at sønnen ikke blir som far, hvem skal da bestemme hvem som gjorde det? Altså, sånn er det...
Jeg så nettopp på den der norske serien Vestavind fra 90-tallet. Spinsom! Den er fantastisk. Vestavind, altså herregud jeg så den igjen, så den på to dager. Hva slagde bra med den? Vet du at Kjartan Fløgstad og Lars Soby Kristensen var med å skrive manus? Er ikke det litt kjut? Er det ikke kjut? Kom igjen med hersketeknikken min.
Nei, men jeg elsker den serien, og der er det jo på alle måter motsatt, sant? Fordi at de som skuffer gamle far med den der bondegården sin på Vestlandet og drar inn til byen og blir storkar, eller der er jo historien motsatt, fordi historien, der er man på et vippepunkt.
i historien, hvor det er brytninger mellom moderniteten og industrien, og ikke minst laksoppretten. Stor konflikt mellom far og sønn. Sønnen har lyst til å starte noen sånne... Hva heter det? Noder? Nei, ikke noder. De der laksopprette tingene. Ja, vi skjønner hva du mener. Ikke sant? Så det tenker jeg er sånn...
Det vil jo alltid skifte på en måte. Men å ikke bli det samme som far, det er jo en vanlig impuls. Og veldig vanlig for mødre og døtre. Og det pleier jeg å si når...
Det er et spørsmål som kommer opp sånn, er det ikke veldig vondt og vanskelig for døtre hvis de ser at mamma er så opptatt av utseende, og pynter seg, og får silikonpuper, og det er jo ikke bra. Fordi at døtrene lærer jo at man må gjøre alle disse usunne tingene for å være bra nok, og se bra nok, og sånn. Og da tenker jeg at inni meg er det sånn, de fleste døtre ser jo ikke opp til morgenen sin.
Det er en veldig, veldig vanlig refleks for de fleste døttere å komme i puberteten og føle en sånn fysisk, nesten sånn, hva heter det? Repulsion på norsk? Frastøtning. For at man synes at mor er frastøtende. Vanlig. Vanlig,
Alle som har tenåringsdøstre vet jo det, at man kommer svinselen ut og skal ut på byen og bare er sånn, synes det er fint, så bare får man det mest nedlatte blikket man har fått fra noen i hele sitt liv. Og det tenker jeg jo er bra. Jeg tenker jo det er helt supert. Det er jo en individualiseringsprosess. Du har ikke lyst til å være lik morra di.
hvem faen vil det? Sånn skal det ikke være, liksom. Og jeg er jo fortsatt så dum at jeg liksom tror at jeg skal gå opp og pynte meg, komme ned og få gode ord fra datteren min som skal si sånn der, å, du er helt fantastisk, mamma. Selvfølgelig synes hun ikke det, og det er et kjempebra tegn. Ja.
Jeg vet ikke om noen ble noen klokere av dette. Men det er hvordan det skal være. Dette er assosiasjonene. Nå lever vi på dette spørsmålet. Dette er kjempebra. Men i det jentekommet i puberteten, frastøter sin mor. Hva med far? Er han fortsatt like kjent? Jeg tror veldig mange...
sønner tenker at pappa er en større liten nisse. Som datter? Nei, det tenker man ikke om pappaen sin. Det tror jeg ikke. Er pappaen mye mer skal vi si, linær? Spørs hva slags pappa man har. Jeg skal ikke snakke for alle, men dette er litt leken, ikke sant? Dette er litt leken. Det er lov å generalisere.
Nei, jeg tror at det vi snakket om før, synes jeg var det også, at jeg tror at døtre trenger pappaen sin når de er i puberteten. Og de er også mye mer mottagelige for oppmerksomhet fra pappa. Ja, selvfølgelig, men forandrer det ikke seg fra du er barn til tenåring? Jo, jeg tror kanskje nesten det blir enda viktigere i puberteten for jenter da. Ja, det tror jeg faktisk.
Det er litt rart, men det er jo en kjønnlig ting som handler om motsatte kjønn og så videre. Jeg vet ikke, jeg har ikke noen problemer med å associere fritt her, og det er ikke sikkert jeg er rett, men har du noen tanker, Erna, som du bare kan kaste ut, eller er det bare sånn at, nei, dette må jeg tenke på, jeg må skrive og tenke. Nå er det jo tankeaktig, da.
Jeg synes jeg svarte fint. Jeg har svart fint for begge. Jeg synes jeg svarte fint på hva det var. Jeg skjønner jo, når du sier det, så trekker det noen linjer til noen bøker. Men jeg tenker, stemmer det der? Stemmer det du sier der? Er det sant? Nei, det stemmer ikke helt. Da blir det...
Da blir det tomt hos meg. Men jeg synes at når du holder på sånn, så tenker jeg at det der kan jeg også være med på. Ja, det er mye skrevet. Men jeg får lyst til å ta forbehold, fordi at det rommer på en måte ikke alt. Helt klart, og jeg har det samme med deg. Og der er du bedre. Du vet sånn utviklingspsykologi? Når vi skal tilbake til Darwinismen og sånn, du vet sånn at det er
Kvinner er jo veldig kompetitive, for dem er det viktigste at de får sikret en hand og får flest mulig barn, og de vil også prøve å hindre andre kvinner i sin krets i å få barn. Når det blir veldig mye sånn, ja, ja, det gir mening. Vi er alle på en måte dyr, og vi skal sikre at vi får avkom og sånn.
da kan jeg også bli litt sånn nice theory bro at det er en gøy teori tror du hva jeg mener, og den er morsom, og den resonerer og det kan godt hende at det er masse likheter mellom oss og rotter, altså det kan det virkelig men samtidig vil det alltid også være masse masse unntak og det er på en måte kanskje det altså hvis man liksom på en måte bare svelger en hel teori, altså det kan man på en måte aldri gjøre, men man må være åpen for at det er en lek, og det var jo derfor jeg elsket å gå på blinderen, for da
fem år med tankeeksperimenter på en måte. Ja, så da du spurte meg i stedet så testet jeg meg litt. Da fant du liksom den optimale formelen, den optimale programmen eller stedet, ikke sant? Og det var jo, nei, det er jo nettopp det at til den her syke-maskuline-feminine teorien og alle disse tingene her, at det er så høy dynamikk i parforholdene og relasjoner, at liksom du har...
en gammel konservativ mann her, eller en moderne, myk mann her, eller så er det sånn, partneren er, altså kvinner kommer liksom en svær liksom på en lang akse. Ja. Eller ikke bare akse, men det heter det spektrum. Ikke sant? Og så det er sånn, så det du finner jo ingen etniske ting, men det er et eller annet sånt, et eller annet forlokkende med liksom hele denne her
kjønnssamtalen eller identitetssamtalen som finner noen spor av generalitet som faktisk, ah, det her treffer vi på noe som gjelder menneskeheten generelt. Det er noe med at det skal resonere. Ja, liksom typ, ok, det gjelder kanskje ikke alle, men her, dette er veldig typisk. Det er veldig tilfredsvis å treffe på. Jeg tror det man søker i, i hvert fall jeg, det er sånne type samtaler at det er sånn, ja, det gjelder kanskje ikke alle, men dette her er kanskje veldig vanlig. Dette er kanskje det man ser oftest. Mm.
Men jeg hadde jo en sånn spinnvilt teori til deg, husker du? Det var bare i privatlivet. Men det er fordi jeg er veldig, veldig glad i vampyrfortellinger. Ja, stemmer det. Virkelig, liksom. Og det har jeg vært i veldig mange, mange, mange år, og har en liksom helt egen tolkning av det
hva vampirhistorier handler om for meg. Og det er jo en slags tolkning av kjønnsdynamikk. Og egentlig litt interessant, fordi du nettopp spurte sånn, er det et konkurranseforhold med mannen din, på en måte? Og jeg tenker at vampir-tematikken er litt åpen for tolkning der. Fordi, se for deg at vampir...
Vampirene, de er udødelige. Så de lever åpenbart et liv som er enten bedre eller dårligere enn oss. Alt dette er tolkning, men det er helt sånn. Det er helt sånn. Du kan bli udødelig. Du er en ung jente, og du gjør egentlig det samme som unge jenter har håpet på opp igjennom historien, at de gifter seg.
oppover jeg tipper at du har snakket om dette i podcasten unge kvinner vil jo gifte seg på en måte til ikke bare kvinner da? kvinner vil det de vil posisjonere seg gjennom å gifte seg sånn er det ikke for menn, tipper jeg
dere har snakket om her i podcasten. Det er i hvert fall en veldig gjengs oppfatning, da. Det er vel at kvinner gifter seg oppover i status, ressurser, penger. Jeg mener at vampyrhistorien er på en måte et slags perverst eksempel på det. At hvis hele romantikken, hvorfor er det så jævlig, hvorfor er Dracula så seksuelt tiltrekkende, liksom? Hvorfor er han det? Hvorfor er det noe med døden som er så forlokkende, på en måte? Hva er det med Bella i Twilight? Hva er det med
Og det at de er så erotiske og hele den kraften der, men at det er noe sånn du må gi opp hele familien din, du må gi opp jævlig mye når du skal tre over til den andre terskelen.
Og det er hele den jakten der, og det er hele det der suget mot å tre over i det hinsidige, og hva enn det betyr, altså udødelighet da. Og at det er et symbol på akkurat det der, og at erotikken er så mye større enn bare mann-kvinne, at mann eller vampiren representerer noe helt sånn sykt. Og når du trer over i det,
så er historien over. Og det synes jeg er så fascinerende. Hva skjer når begge to har blitt udødelige? Og det er det egentlig du spør meg og Nadine om. Hva er det som skal skje nå når alle dere skal være kulturmenn? Hva er det som har skjedd nå? Skjønner du litt hva jeg mener? Jeg synes det er veldig gøy. Så jeg oppfordrer deg til å skrive denne vampirhistorien. Så var Blegge blitt undead og udødelig. Og dette er deres forhold. Ja, for denne historien er ikke skrevet da.
Men hva hadde dere med? Kanskje det ikke er så lett å skrive dette, for det at, nei, jeg vet ikke. Ja, men det er noen som må gjøre det. Ja, du er enig. Jeg falt litt av med den kultur... Mann-sammenligningen? Ja. Nei, jeg bare mener at hvis kvinnen blir invitert inn i noe nytt med mannen, fordi at hun forklatter at det er noe mer enn bare kjærligheten til mannen, for hun får noe mer.
Så tenker jeg at hvis Ivan, ja, altså sånn at da er man plutselig, er man begge to, nå bare spinner jeg, glem det. Jeg leker meg litt for mye med denne assosiasjonen. Jeg legger den nå død, jeg legger den herved død. Jeg kom på noe som dette, så snakket jeg jo nå, Øyde Nærdrum og du enge bøen var her, men jeg har også sett det gå gjenta til gange på nett også, så spesielt at jeg har funnet en sånn kvinner anbefaler menn å gjøre dette. Det er sånn, hvis du er mann, så skal du ta med henne inn i din verden.
Ja, jeg er kjempeenig. Jeg synes det er helt fantastisk. Jeg husker det som helt vilt gøy å tenke bare å kunne åpne en dør til en ny verden gjennom en mann. Yes, og det skjønner jeg er et veldig stort press på menn, hvis det er det som skal være forventningen.
Det er rimelig krav, sånn kan det på en måte ikke være, tenker jeg. Vi kan ikke forvente så mye. Krav, er det ikke bare mer sånn der, hvis man vet det, så er det sånn, ok, nå må vi bare se hvordan ser verden min ut. Dette var i hvert fall ikke mye skrytet, her må vi inn og gjøre noen forbedringer. Ja, det er gøy. Det er typisk Nadina-tanke faktisk, for hun er mentaltrener, så hun tenker mye mer sånn, hvordan kan vi jobbe positivt for å få til en positiv endring? Ja, det er gøy.
Ja, men er det liksom å ta med kvinnen inn i din verden, eller er det, jeg synes jo som er det kanskje mer abstrakt, men det å åpne verden, er jo å se verden sammen, eller se verden med et nytt blikk. Det synes jo jeg er veldig spennende, så det er jo liksom ikke, jeg tenker hvis du tar det veldig bokstavlig, sånn, jeg leser denne boken, jeg har denne sofaen, sant, men hvis det er sånn,
dette er jeg opptatt av, se på det, er ikke det fascinerende? Og så er det deler, så er verden full av mysterier, og så kan man forklare ulike av de mysteriene, hvis man treffer noen som kan si noe om noen mysterier, men ikke helt å løse selv, så er det helt fantastisk. Jeg tenker det er veldig godt innspilt, fordi det egentlig, det å forelske seg et annet menneske, det handler jo om å plutselig få en ny verden representert, altså sånn,
Du blir jo, verden åpner seg jo virkelig. Det er jo det som skjer når du forelsker deg noen. Og de utallige samtalene, man har ikke lyst til å gjøre noe annet, man er bare på en oppdagelsesreise inni hverandre, som jo på en måte er, det er jo å se verden på en helt ny måte da. Herregud, det er helt fantastisk. Jeg ble drørt når jeg sitter her. Det er det største, tror jeg. Av en eller annen føkka årsak, så sitter jeg nå og tenker på Crocodile Dundee.
Ja, den husker jeg ikke. Kan du fortelle hvordan? Han er en vilt gjerning, en australiener som bare lever ute i vild natur i Australia. Og så møter han en kjæreste fra USA, og så blir de forelsket, og så tar han med henne inn i sin verden. Og hun blir sånn dødsforelsket, og så tar hun med han til New York, og han bare sånn, hva skjer her? Og så kommer liksom sånn...
fish out of water-historia. Men så skjønner du at det er ikke her de skal være, de skal jo være på hans hjemmebane. Ja, og det er egentlig veldig konservativt, ikke sant? For det er jo litt sånn som vampyrhistorien også har fått veldig kritikk for fra feministiske trakter, at det er sånn der, hvorfor skal kvinnen gi opp alt og gå over i mannens verden? Og da igjen blir det veldig konservativt. Men jeg tror nok
Vil du si som mann at du ikke opplever at når du møter en kvinne som du forelsker deg, at det ikke er en ny verden, metaforisk, som åpner seg i deg da, når du forelsker deg i henne og snakker med henne i timesvis? Opplever du ikke en ny verden? Jo, vi gjør jo det. Hvis man skal ta premisse at det er...
Hva menes det at man tar den personen inn i sin verden? For jeg tror på det helt overfladiske planet, så ser man for seg liksom... Er det bleierskifting og maskuline ting som skal skje der, eller? Det er en enkel jente som på en måte er lokalt basert, som ikke bare surrer rundt i et lite geografi, og så møter du en omreisende fyr som tar med til sin verden og viser henne verden, for det er veldig overfladisk enkelt. Det er et eksempel, men...
Kunne man snudde at det er en fyr som sitter på kontoret hele tiden, og så er det en businesskvinne eller en annen kvinne som reiser rundt hele tiden, og så bare sånn, jeg skal ta det med inn i min verden, og han bare blir dratt med inn i å reise rundt. Jeg har aldri sett den historien motsatt vei. Ja, men det å åpne verden kan jo også handle om å åpne noe i deg. Altså at du for eksempel forstår deg selv bedre i møte med et annet menneske. Og det håper jeg du gjør, Wolfgang.
Ja, ikke sant? Alt det der materien som du dykker ned i med teorier om par og kvinner og menn, det ene med det andre, så tenker jeg jo sånn, ja, men hva hvis du møter et menneske da, som får deg til å kjenne disse tingene, hvordan de er for deg, og du finner de i deg selv, fordi at dette er et menneske som liksom hjelper deg til å forstå deg. Det er jo også at verden åpner seg, fordi du lærer noe nytt,
Du ser noe nytt. Du kjenner på et eller annet nytt. Så jeg tror ikke det er ment som sånn velkommen til mitt hus eller min gate i byen. Men tenker du at begge kjønn inviterer seg inn, inviterer hverandre inn i hverandres verdener i større grad enn det utgangspunktet vi snakket om? Altså jeg tenker at det er gjensidig, ja. Ja. Vi snakker om ulike verdener, fysisk eller immateriell, eller på sånn åndelig. Ja. Ja.
Og jeg tenker kanskje at jeg synes at det der å ta inn i sin verden er på en måte å se verden med en annens blikk. Mer enn å flytte noen fra en verden til en annen, så er det sånn, ja. Altså hvis to sykker som møter hverandre bor i Oslo, og de bor i hver sin...
og har et ganske likt liv, for de jobber i reklamemura. Altså, hvor mye annet er det enn hjernen som kan på en måte ekspanderes? Det er akkurat det. Så det er jo der det ligger. Men du har jo ikke tatt med Martha inn i sin verden. Og det er jo på et sånt metafysisk, spirituelt, og han har jo ikke tatt med henne til noe hjemland eller til et annet sted i verden. Altså, ikke fysisk. Han har jo ikke tatt med seg noe
i fysisk forstand at han har kommet til Norge. Man har tatt med henne inn i en spirituell verden som ga veldig mening for henne at hun oppdaget nye sider med seg selv. Men hun var jo veldig spirituell før hun møtte han også. Ja, men dette er sikkert, men når du møtte Durek så må det være ekstravelig. Jeg synes at hvis det er en som har vært på en deilig reise der, så er det vel mer Durek, for å si det mildt. Og du tror det? Ja, inn i kongehuset og sånn, det er jo virkelig en ny verden. Hvis noen har åpnet noen dører, så er det jo hun som har åpnet dørene til monarkiet. Ja, men moderne monarki er jo...
dritkjedelig. Det er jo ikke noe mystikk. Jeg tenkte det var Martha som kommer inn i en verden med rus, spiritualitet, det er guder, ånder og... Hun var jo der. Hun hadde jo engleklubb og fjær som en fan. Han er på en måte et mye høyere nivå. Det vet du ikke. Nei, dette var han borte i. Nei, det tror jeg ikke. Nei, det feiler han litt. Så kanskje mens du tenker at Martha tok med han...
Jeg tror han er den som har vært på en heftig reise. Begge to har vært på en reise i den spirituelle verden i mange år før de møtte hverandre. Hvor er dere der på det spirituelle da? Svært lavt, vil jeg si. Ja, svært lavt. Hvor er du? Veldig åpen. Ja, spennende. Veldig. Jodie Spencer, kom igjen. Hvem er det? Ja, hvem er det? Nei, altså bare sånn der...
liksom absurditeten og bullshitten i noe og manifestere noe. Liksom bare dykke ned bare sånn, wow, dette her var gøy. Dette var interessant. Det er veldig... Men jeg er ikke... Det der finner seg selv igjennom å syke delika. Ikke så interessert i det. Nei. Men det spirituelle og alt liksom rundt pusting, meditasjon...
Men pusting og meditasjon har jo veldig sånn, det er veldig sånn du trenger egentlig ikke å ha noen åndelig overvisning for å skjønne at det har en fysisk effekt da. Det er jo en oppmerksomhetsøvelse. Ja, absolutt. Men det er jo også en gateway til disse
Det er det. Du kan liksom... Du kan ta jo aske i Guatemala, liksom. Ja. Ja, nemlig. Du synes det er spennende, og for meg er det sånn, jeg er livredd for de miljøene, fordi plutselig når du drar ned til den der Lake Ataca, eller hva det er for noe, så spiser du, drikker du sånne sjokolader, så gjør du yoga, sånn. Ja.
Hårfint, så har du noen konspiteoretikere å ha. Ayahuasca er en sånn spirituell overleggning. Hvis du har tatt ayahuasca, så er det på en måte høyeste rangstigen på det sånn spirituelle rusmiljøet. Da har du en sånn fordring, eller du har makt over alle de andre. Hvis du bare driver og knarker litt, og røker litt weed og sånt, det er ikke det. Hvis du har tatt ayahuasca, da er det på en måte... Det er jo bare en ny sånn form for eksotisering, at det bare er sånn...
De tenker at de som er mest sånn tribal er det reneste av det rene. Så hvis vi finner noe dop som ikke har vært så stort her i Oslo, så er det kjempe mye bedre. Men det er jo bare... Det synes jeg er litt rart, da.
Nei, jeg er åpen for at det er noe der. Ja, av jaska? Nei, det var ikke av jaska, men på den spirituelle biten. Men du må jo være en veldig, veldig åpen person. Har du tatt sånne tester, sånne personløse tester? Jeg tror jeg var på Big Five. Ja, tok du sånn ekstremt høy på åpenhet da? Ja, jeg tror jeg var fullt. Ja, nemlig. Spennende. Ja.
Ja, men da visste jeg at du får spørsmål. Det er et eller annet med de spørsmålene, du blir selvbevisst og vet du skal på radioen, du skal ha en podcast sammen med de to, og snakke om din egen Big Five-test. Subbevisst må jeg ha svart til spørsmålet litt skjevt, for en må ha meg 100% ærlig med seg selv og skal svare på det. Men jeg tror jeg har svart på alle åpne spørsmål. Må du ha en åpen partner da? Hmm.
Nei, fordi du er så åpen, det er ikke greit for deg om du liker det. Jeg vet ikke, men det er sånn der, jeg synes jo livet er mye mer behagelig å vite at alt jeg vet nå er kanskje ikke riktig. For det er det jeg synes at skråsikkerheten på den ene eller andre veien at det er noe eller ikke er noe,
Jeg lever veldig godt i det agnostiske på at jeg ikke vet, og sannsynligvis de tingene jeg tror jeg vet er sikkert også feil. Så på en måte jeg... Astrologi, leser du horoskop? Jeg kan ingenting om det, men jeg har øvet på et punkt på sånn, hvis astrologi overlever helt til nå, så har jeg lyst til å vite hva det går i. Jeg har lyst til å vite hva pokker er. Hvis det er folk som fortsatt holder på det, mer enn en uke på adrott, det er jo folk som driver med det på heltid, så hva er det som astrologi som har gjort at det overlever helt til nå, da?
Samme som Big Five. Det er et fortolkningsverktøy. Og jeg tror spesielt når det kommer til psykologi, det tror jeg kanskje, jeg vil ikke så dra langt og si at det er et bullshit-fag, men det er kanskje det yngste faget hvor vi vet minst, hvor vi tror vi vet fryktelig mye nå. Psykologi, ja. Ja, ja. Teknologier, snakket vi ikke om det sist? Jeg tror det, ja. Jeg fikk sånn utrolig godt litteraturtips av Nadina da, fordi jeg var så lei av at i litteratur så var alltid
I mye moderne litteratur og serier er det et veldig tydelig psykologisk forståelseshorisont. Denne karakteren oppfører seg sånn fordi, og nå skal vi tilbake til barndommen, og så skal vi se at faren hans utsatte ham for dette da han var liten, og derfor har han noen forsvars... Hele den psykologiske reglene der. Og jeg begynte å bli ganske lei av det.
og klaget min nød til Nadina. Og da anbefalte hun meg Dag Solstad, som jeg synes er litt passende at vi tar opp her nå, fordi Miele Fred, en stor litterær kjempe fra vårt land, som sa at det som er så utrolig deilig i Dag Solstad sine romaner, er jo nettopp det at det er ikke sånn...
Vi får vite noe om hvordan Elias Rukla hadde det når han var barn, og det er en forklaring på hvorfor han valgte det livet for seg. Han ender opp som en sånn mann som du er litt opptatt av, som plutselig bare klikker, for det har gått for langt. Og at det er et mer eksistensialistisk rammeverk, og det er mer sånn, et menneske går gjennom dette livet her,
hvordan det livet blir, er veldig bare avgjort av hvilke valg dette mennesket her har tatt på veien, uten at det er noe som jeg kan oppleve som nesten litt kvelende i vår tid. Altid en psykologisk forklaring på det, skjønner du? For vi tror vi har kluet ut hvordan mennesket fungerer. Og det kan fort bli veldig klisjepreget. Men vi kan nok mye mer, og vi vet nok mye mer, og vi har sikkert forstått noen ting. Men det er et eller annet sånn der, gjennom hele menneskehistorien, bare sånn fra...
som man hele tiden ikke har hatt den fjerneste anelse hva vi faktisk driver med, eller hvor vi er, eller hvor langt vi vet om univers, medisin, kroppen vår, sinnet. På ingen tidspunkt oppi en storhånd har vi hatt den fjerneste anelse. Og da er det jo helt merkelig å tro nå at vi i hele tatt har noe som helst fjerneste anelse hva vi driver med akkurat nå. Og det er litt sånn her...
Det vi hviler i er vissheten at vi har en forklaring på alt rundt oss. Men jeg synes det er utrolig deilig å komme til et sted hvor du bare sånn, jeg trenger ikke noen forklaring, for for meg er alt fullstendig uvisst. Alt er bare åpent. Alt er åpent, alt er uvisst. Og den agnostisismen synes jeg på en måte det er mye lettere å skifte meninger, standpunkt og ta feil. Jeg stoler mer på fenomener,
jeg gjør dette, så skjer dette, ok, det kan jeg stole på. Mer enn teorier da. Du er en veldig morsom type. Jeg føler at den podcasten ditt er et uttrykk for det. For akkurat det du snakker om nå. Som er på en måte en grunnsten i din personlighet. Den åpenheten, og den der
Det provoserer deg ikke at gjester sitter her og er ganske skråstrykke, sikkert. Du blir ikke provosert av det. Det eneste jeg uttaker er hvis de har makt. Hvis de har mye, mye makt. Og det er ikke så veldig mange i Norge med så veldig, veldig mye makt. Når det er statsråder inne, så er de på en måte i en viktig jobb. Og da blir det en litt annen type samtale. Og jeg føler at da er det ikke...
rom for å snakke om astrologi og hva skal liksom, da er det den jobben du gjør og det feltet. Så da akkurat her, men som er politiker kan jeg ha frie prater, men akkurat når du er inne som statsråd i akkurat den perioden så må vi jo snakke om hvordan skal du gjøre Norge bedre. Det er det eneste, det er de samtalen som skiller seg ut da. En typisk tema er innenfor det da.
Hva da? Hva er sånn typisk temaer som er inne? Er det sånn strøm og sånne ting? Ja, det kan jo være på en IT-post. Pandemistrøm, ja. For eksempel, men det er jo sånn merkelig. Det er en utilsiktet greie med at du har kommet opp at politikere har lyst til å være her, men det er jo sånn, merker du at kredibilitetsbiten er ikke så viktig for meg, men den er veldig viktig for fremtidige gjester. De ser at den har vært her, så kan jeg være der. Så det er litt sånn...
som gjester eller folk ser da, på en måte om kreativiteten er der. Du har snakket om drømmegjester, du sa sånn der... Nei, jeg kan ikke snu det nå, Helena. Nå prøver du det. Ok, jeg stiller et gøy spørsmål da. Hvor åpne er dere da? Er ikke dere... Jeg skårer ganske høyt på åpnet, men hvis du har full skår, så...
Er det åpen for alt? Nå snakket jeg om big five. Men er det den estetiske åpenhet? Nei, åpenhet for estetikk. Det er jo flere ting. Åpenhet for ideer. Åpenhet for erfaringer. Så jeg husker ikke de underdimensjonene, men jeg har oversnittet. Du har oversnittet. Det tror jeg ikke er. Jo, det må du være. Nei, jeg tror ikke det. Det kan vi dobbeltsjekke, men jeg tror faktisk ikke det. Mindre enn man skulle tro.
Kan dere hjelpe meg å forstå modernismen av deg? Det er en slagsidig mann vi verer og verer i. I kunst, arkitektur og det abstrekte. Jeg får det ikke til. Du får ikke til med modernismen? Moderne
kultur, Michelle Welbeck er vel kanskje litt sånn moderne litteratur det får jeg til, men ikke moderne kunst ok, vent litt samtid samtiden er vi nå samtiden har vi egentlig vært siden 60-tallet hvis vi skal tenke modernisme som en retning innenfor kunst og litteratur og sånn, så da må vi bare her må vi ha tunga rett i munnen når vi snakker om begrepet modernisme fordi at frem
Frem til modernismen rundt 1900-tallet, som starter da, skifter der, så lever vi i en verden hvor vi maler bilder av hvordan ting ser ut. Vi er opptatt av å lage en virkelighetsnær representasjon. Så historiske bilder, ikke sant? Og så hva er det som skjer? På et eller annet tidspunkt så begynner ting å bli sånn, hvorfor ser det teitere og teitere ut? Hvorfor?
hvorfor maler Munch skrik? Og så er det liksom så enkelt som det der. Det er jo på en måte, da er vi dypt inne i modernismen når Munch kommer med skrik, da bare for å ta et norsk eksempel. Ja, er det det du sliter med? Du skjønner ikke den vridningen der, at det er stor kunst med for eksempel skrik?
For det er et typisk uttrykk for et brudd, et modernistisk brudd med malekunsten. Ja, for det er på en måte såpass rookie og fersk, for du snakket om vampyre, så gikk tanken min inn på William Heimdahl og de bildene han har jo malt en del rundt det med. Han er veldig fascinert av blod og vampyre, by the way. Jeg så det, det var min døde for, jeg gleder meg. Jeg har skjønt at det er veldig hot nå, men det er veldig...
Han er veldig samtidig på den måten at han har hoppet på en trend. Fordi Gothic, som jeg har vært opptatt av i alle år, er veldig trendy akkurat nå. Han har hoppet på den trenden. Ok. Interessant. Ja, en flott utstilling på Nasjonalmuseet nå som heter Gothic Modern, som han befor å se. Ok. Vi skal litt, vi driver og filmer litt. Gjør dere det? Ja. Vi ser om vi kommer i mål med det.
Jeg har ikke meningen om en spilleinne. Men hva er det du sliter med da? Er det arkitekturen, eller firkanteret hus? Det synes jeg er mye enklere på en måte. Firkanteret hus? Ja, jeg synes arkitektur er mye lettere å forstå. Den modernismiske vridningen? Ja, på en måte alt som er skjedd der, det er litt mer enklere å forklare, men det er både den dragningen
antall kunstnere og den uendelige meningen man finner i det abstrakte, moderne. Jeg får si det sånn, jeg har opp til slutten av 30-årene null forhold til kunst. Jeg vet ikke, kan knappt noen navn på en kunstner, kan ikke noen kunsthistorie, aldri på kunstutstilling. Jeg har ikke noen
Og så begynner det å bli kjent med at det er noe som kalles klassisk, og det er kunst, figurativ og moderne. Og det er en vokst man kommer inn da, som ikke har noe erfaring for denne verdenen helt. Det er jo helt utfilsomt. Dette er jo to forskjellige universer. Her er det noen som kan et håndverk, og her er det noen som ikke har det. Og der starter denne forvirringen. Hvorfor er dette her samlingbart?
Det synes jeg er sånn... Det er banale oppdagelser. Jeg kom jo inn her som et barn. Du kan jo tegne, du kan jo male og tegne, du kan jo tåntverk, men du bare gjør noe top of mind. Jeg tror i hvert fall, hvis vi går tilbake til Edvard Munch, som jeg mener er et veldig godt eksempel på dette her, fordi han startet jo nettopp som en naturalist eller
eller Votnot. Og så hadde han en reise i sitt kunstnerskap. Hvis vi skal finne noen årsaker i kulturen og historien til hvorfor det ble sånn, så er det veldig, veldig fristende å trekke frem fotografiet. For akkurat når kunsten slutter å se realistisk ut,
Så kommer fotografien og begynner å kunne ta bilder av hvordan ting ser ut på ekte. Så vi har brukt maleriet opp gjennom tiden for å huske hvordan ting ser ut. Her er eidsvollsmennene, la oss male dem. Flott, da har vi dokumentasjon på det. Sånn har vi brukt det. Historemalerier, alt sånt. Rike mennesker har blitt malt, for da vet vi hvordan de ser ut. Flott. Så kommer fotografiet, så kan vi ta bilder.
Vi trenger egentlig ikke maleriet. Det har ikke den samme funksjonen som det den har hatt opp til nå. Og det er mange år. Og sånn som vi lever i dag, i 2025, så er jo, vi har jo video og film. Det er jo sånn at maleriet som medium er ekstremt marginalt. Og maleriet som medium har i hvert fall ingen åpenbar funksjon som kan overgå foto og film på noen måte. Det betyr at maleriet som medium
For å være relevant, så må maleriet som medium tilbringe noe annet enn ren realisme. For der er det et andre medier som gjør det mye bedre. Og det er jo akkurat det Edvard Munch er et kjempegodt eksempel på. Fordi han er jo først stor i kraft av det som skjer når han begynner å bryte ned realismen i sine malerier. Og da er det jo sånn, ok, hvis du har vært i helvete da. Ingen har vært i helvete. Ingen kan vite hvordan det ser ut i helvete.
Går det an å uttrykke det som kunstner med maler, med pensel og lærrett på en måte som ikke har noe med realisme å gjøre? Ja, det må det jo nesten hvis du skal avbilde hvordan det er å være i helvete. Og han var jo opptatt av følelser og eksistensialisme og hvordan vi hadde det inni oss. Og alle de kunstnerne som blir store og som egentlig
hele modernismen. Det er jo akkurat det de gjør, ikke sant? De klarer å uttrykke ting vi ikke kan se rundt oss som har med følelsesliv å gjøre, og det gjør det ved å finne opp et nytt formspråk, og det er det som er modernismen. Og så er det jo en lang reise selvfølgelig hvor vi ender opp med
Andy Warhol sitt pissoar som er bare et pissoar som er snudd på hodet og det er jo en lang konseptuell reise som også er på en måte kunst som prøver å kritisere seg selv og jeg er helt enig, da blir det veldig komplisert for meg, og jeg er også
studert dette, og jeg har vært veldig interessert i det, og jeg har brukt alt for mange år på universitetet til å prøve å finne ut av hva faen er det med samtidskunst, og hvorfor er det så flott med et pissoir som har blitt snudd opp ned på hodet, og dette kan jeg snakke om i timesvis, men nå snakket vi om modernismen, og det er ikke samtidskunst, så ja, det var egentlig min analyse på det. Ble det noe klokere? Ja, spørsmål. Spørsmål fra salen her. Det er klokere veldig høytere enn sånn der...
Gamle klassiske malerier er jo mer enn en avbildning. Det er jo ikke sammenlignbart med fotografi, for alle malerier har jo overlevd tidens tann. Mange mener jo at det er en gigantisk historiefortelling i maleriet. Ja, selvfølgelig. Som ikke finnes i fotografiet, og som ikke finnes i den moderne kunsten. Ja, men historiefortellingen i fotografi er jo pressfoto. Ja.
Herregud, det er det jo. Det er jo det som er helt poenget med pressefoto, er jo historiefortelling. Du er der og filmer hva som skjer når X-Z ble stormet og disse kom inn. Så det føler jeg det ikke helt. Men narrativet, der har du et viktig stikkord da, som er narrativkunst, som også blir brytt opp i modernismen fordi at man fragmenterer det og blir mye mer opptatt av historien.
andre ting enn det vi på en måte har som et sånn klassisk narrativ. Her begynner historien, og her slutter den da. Jeg introduserte jo Michelle Welbeck for et par hardcore figurative karer da. Ja. Ødunære drum blant annet. Han må jo ha elsket det. Nei, han hatet det. Gjorde han det? Ja. Jeg viste han kartet til å ringe, så kanskje det var litt for langt ut der for forskap og sånt da, men det var sånn der, det var, det skrev godt, men at det var en sånn meningsløshet
Det var liksom ingenting som var presserende. Alt var liksom bare ganske meningsløst og skjedde i rekkefølge. Og det er en klassisk tradisjon, at noe skjer fordi det må skje. Han kunne sikkert forklare mye dypere og bedre enn meg, men jeg trodde han kom til å elske det også, men det gjorde han ikke. Han er kanskje programforpliktig til å si at han ikke liker det. Ja.
Nei, men han visste jo ikke, for han stod på en måte i det hele tatt, og han andre, Jan Overtur, var jo helt enig at de fant ikke det der. Tror du de er lave på åpnhet? Ja. Det tror jeg. Ja, det vil jeg tro.
Jeg vil tro det. Det er synd, da. Hvor er du på åpenhet, da? Jeg tror jeg er veldig midt på treet, da. Jeg mener det var jævlig skiftende, faktisk. Hele det der åpenhet og Big Five. Det var ikke noe morsomt å være meg når jeg så de resultatene. For da var det bare sånn, her er en person som er midt på treet. Så det var jo snork. Ja, det var snork, ja. Hvor lenge har vi holdt på? Vi skal jo runde av snart. Ja, vi skal jo runde av da, snart. Hva klokka? Halv fem. Halv fem, ja.
Hvor begynte vi alt det? Sikkert. Hva skal dere videre på bar? Ja, blir du med til å ta en ølmarslag? Jeg kan ikke dra videre. Nei, da er det bare meg da. Som å bære den daten. As always. Føler du at du har fått ut det? Føler du at jeg har blitt klokere, eller? Føler du at du har lært mye av meg, eller? Ja, da. Ja.
Jeg føler at jeg har lært veldig mye av deg. Hva om deg og Nadine? Jeg tenkte når jeg hørte på episoden deres at vi kom til å snakke mye mer om kvinner og menn. Vi gjorde kanskje det. Ikke så mye. Litt. Litt? Ja. Jeg synes det stemmer veldig overens med den siste erfaringen jeg hadde, at jeg gikk ut herfra og ba, hva faen vil du gjøre? Dette er bare rør. Men folk elsker det jo. Ja. Og hvis vi har noen erfaring fra podcaststudiet, så er det jo litt likt at vi ofte sitter der og er sånn,
Ja, ingenting. Var dette noe? Var dette noe? Aldri fornøyd. Aldri fornøyd. Kan jeg si, dere to har en sånn, dette er bare en sånn top of mind observasjon. Så så dere på X-Files. Altså, du er jo Fox Mulder, og du er Dana Scurley, som måtte...
Er du skønnelig? Hun er skønnelig, for hun sa jo bare sånn der jeg trenger å tenke litt før jeg svarer, og jeg må være sikker på, liksom, det var sånn akkurat sånn dette er den jeg skjønner, skal til FBI eller til overordnet, bare sånn, jeg kan ikke gå til dem før jeg er helt sikker på hva jeg skal si, og det er sånn, jeg ser ikke helt poenget hvorfor jeg skal spekulere i dette, og hva er det sånn, skal vi generalisere, mens du er mer sånn vi må jo se hva dette er, det kan være en UFO, ikke sant, det kan være liksom her er det sånn typisk her, Mulderens Skal
Det er en veldig flott kompliment, synes jeg. Jeg synes du er veldig heldig. Har dere hørt om skulle-effekten? Jeg fikk den i inboxen her om dagen. Hvorfor er den nå veldig populær på internett? Skulle-effekten er at veldig mange kvinner begynte med stemstudier etter X-files. Jeg vet ikke hva stemstudier er.
Skal vi skalle effekt? Dana Scully influerte en hel generasjon med kvinner til å ta høyere utdanning og bli stemmeforsker. Ja, 63% av kvinner som var nærmere med agent Scully av The X-Files hadde større tro på å prøve en stemmekarriere. Sånn illustrerer det kraften av representasjon på skjermen.
Ja, nettopp, ja. Hun er en veldig, skal vi si, rasjonell, vitenskapsorientert lege, men hun er også litt åpen for at det kan være at folk som holder har et poeng. Så er hun kall for å bli hot? Fy faen, jeg er jo veldig glad i han der. David McCollum. Ja, men det er på grunn av Californication. Ja, ja.
Så de to rollene blander seg, fordi at jeg koster meg så utrolig mye med den serien. Så da liksom X-Files-rollen hans, den går liksom inn i hverandre for meg. Nå har jeg en sånn dårlig samvittighet her, og det vil jeg at dere skal hjelpe meg med. Har jeg tatt for mye plass?
I denne podcasten? Nei, du har ikke tatt den. Du har fått den servert. Du har ikke tatt den. Skulle jeg vært sånn, dette orker jeg ikke å snakke om, nå kan du. Skulle jeg vett for eksempel at hun ikke har studert kunsthistorie, mens det har jo du. Ja. Ja.
Så når det er sånn spørsmål om modernisme, så ligger den der hos deg. Hva skal jeg forklare derfor? Jeg blir jo litt menneskelig. Jeg hører jo det. Har du lært noe nå? Jeg synes du var kjempegøy. Jeg lærte masse. Det var helt topp. Det var lynkurs i modernisme. Jeg tror de fleste kunne ha satt to streker i svaret der. Takk.
Jeg fisket etter et kompliment, og jeg fikk det. Her er et viktigere spørsmål. Hvorfor har det ikke vært en tilsvarende Fox-Mulder-effekt? Så har det blitt flere spesialitetsforskere som er menn. Det kan hende det har blitt, da. Men jeg blir mer... Det var nok en California-cation-effekt noe nå senere. Det tror jeg kanskje var der det kom fra. Den fikk han. Jeg fikk California-cation-effekten, ikke Fox-Mulder-effekten. Jeg hadde hatt først det.
Nei, andre blir det. Er det men det er tomt for sammen eller er det bare jeg som sitter her og tror at... Det er tomt for sammen. Skal jeg åpne en til? Nei, nei, nei. Jeg skal huske på ektebar jeg nå. Ektebar. Men takker vi for oss eller er vi der? Vi kan godt takke for oss. Ja, takk.
Jeg elsker at vi fikk komme inn. Roleør kaller. Ja, Arsla kaller. Jeg har jo en ditt jeg nå har klokka satt. Har du ikke møtt Lars Delia? Han har hengt på Roleør hele tiden. Ja, jeg har sett han der. Å, jeg har ikke sett han der. Var ikke du og meg der hvor vi bare sånn, nei, men jeg så han der en dag. Jeg mener at jeg sendte melding til deg og sa, Lars Delia er her. Er dere fans eller enemies? Enemies.
Ingen av delene, det vil si åpne. Bare gøy, kjenner han fra podcasten din. Det er ikke knausgård. Vi synes jo at det er superdeilig. Det er godt at du bare, han er ikke knausgård. Han hører på det og bare... Nei, men det er vel kanskje bare gøy. Han bjuder på, det er kjempebra det. Hvor genial er knausgård sånn egentlig? Nei, jeg tror kanskje Nadine er den største fanen. Du er en veldig fan. Er du en geni?
Det er min kamp da. Det synes jeg jo bare er en fantastisk tid. Og jeg opplever jo det at vi veldig ofte går dit hvis det er et eller annet vi diskuterer hvor vi trenger en menneskelig erfaring som ikke er vår egen. Da er det veldig fort gjort at man kommer på han. Og så senest i går, jeg begynte å se den der serien Adolescent, har du begynt å se den?
Nei, men jeg har veldig lyst til å se den. Adolescent, har du sett den? Adolescent er den heter. Adolescent, jeg har ikke så mye. Adolescent er på bergensk. Adolescent, en morsom serie. Det er ikke en morsom serie. Nei, men jeg har skjønt at man må se den. Ja, men bare, og grunnen til at jeg sa Knøysgaard, eller kom på det med Knøysgaard, bare fordi der er det det miniserie, fire episoder, handler om en gutt på 13 år som blir
arrestert for drap. Og hver episode er one take. Så den jeg har begynt å se, første episode. One takes? Yes. Altså i 50 minutter, liksom? Ja, en time. Ja, så det er jo veldig intenst, fordi kamera bare er på. Nei, de har nok øvd masse før de satt på kameraene. Det vil jeg tro. Ja, men dialogen er litt sånn halvimprosert, kanskje? Eller er det liksom full teater innøvd?
Nei, akkurat det. Jeg vil jo tro det er veldig innøvd siden de må vite at de ikke klipper. Kamera bare følger det hele tiden. Men uansett, der er det sånn at når han gutten på tretten blir kjørt i politibilen til politistasjonen og blir tentet hjemme, så er det sånn at han ser ut av vinduet og så er det bare filmet bakfor sånn at du ser den lille nakken.
Åh, det er nakkene! Åh, de er så fine, det er så små gutter det. Og jeg hadde en venninne som bare har døttere, hun har tre døttere. Så hadde jeg med meg barna mine på hytta hennes. Det er så godt å se de nakkene løpe rundt her. De nakkene, og da tenkte jeg på de nakkene, og da er det en gang sånn at når jeg sitter og ser på den nakken, og på en eller annen måte så er det så sterkt bilde. Ja, Gud, det er helt det. Og jeg driver og tenker på sånn, hvorfor er dette så sterkt bilde? Er det fordi at når man hodet
hodet til barnet er jo mye større enn kroppen. Så når du har en baby, så er det jo veldig sånn, den nakken, den oppleves veldig sånn blanding av kjør og sterk. Men det er et eller annet med nakken på barn, som er noe eget. Og da får jeg meg en gang sånn, har ikke Knøysgaard skrevet noe om nakken? Det har han faen meg. Sånn bastard. Ja, sant? Så da tenker jeg på det, hva faen det er det er noe nakken? Så jeg synes han, hvis man har lest Knøysgaard, så er han veldig sånn tilstede i
assosiasjoner og hverdagslivet og både stort og smått liksom. Skrev han noen nakken da? Jeg skal gå tilbake og se, men jeg har ikke sjekket det, men det er jeg ganske sikker på. Ja, det tror jeg at han har. Det har han. Jeg tror ikke jeg ville fått den tanken hvis han ikke hadde det. Jeg må finne ut hvor. Jeg tror han er
et knep større dit-liv enn i midt, altså. Bare sånn. Du sier ofte vi, vi kommer ofte dit, men ofte er det deg. Ja, men jeg mente sånn, i det rommet i podcasten, så havner vi der. Og det kan godt være at det er som lener oss dit. Det er ofte det, skjønner du, jeg bare sier det. Og det er helt greit. Ta meg med. Takke var for fascinerende, jeg hadde på å si kroppstil, men det er jo sånn,
så sårbar og man har ikke det ene av de få delene på kroppen du ikke kan se selv det er en god observasjon noe for kunsten og så bærer den spesielt på barn et veldig stort hode med mange utstortede tanker så det er et eller annet veldig sånn
Nacken er veldig poetisk. Vi kan sette to streker under det. Nydelig. Jeg synes dette gikk av damer. Damer.
Ja, vi jobber opp i saks jenter. Vi er to jenter på 66 år. Nei, jeg synes det ikke er veldig fint, men jeg synes stort sett det går fint, da. Så er jeg litt redd for at det kanskje blir litt kjedelig og sånn, bare sånn hvor interessant var det. Men det er alltid min største frykt, da, blir det kjedelig. Ja, det tenker jeg også. Når du går ut og er ferdig med den andre podden, da? Ja, alltid. Hva er din største frykt, da? Min største frykt? Ja, hva er det verste som kan skje med en podcastepisode, på en måte?
Og jeg tror du mente livet generelt, ja. Nei, nei, nei, nå er det litt sånn, dette rommet, det er liksom bare sånn det kjipeste utfallet. Hvis jeg merker at jeg har invitert en gjest som ...
kanskje har bukket byen sekretær eller noen mellommann, og så merker jeg at personen ikke har lyst til å egentlig være her. Og den er litt sånn, oi, du vet ikke hva du har signet opp for en gang. Det har jeg gått på noen ganger. Den er litt sånn, da sitter du og jobber, når personen på en måte ikke stritter imot at du må sitte og jobbe og jobbe og jobbe. Det er jo sånn,
Jeg vet det, faen jeg. Det er ikke noe frykt rundt det, jeg tar det. Jeg setter veldig pris på at jeg får lov til å drive med det. Kjærlig svar, ikke sant? Ja, men det er veldig flott. Du må ikke ta for gitt at man kan sitte her og tjene penger på å skrable. Det er helt sant, og vi må heller ikke ta for gitt at vi får lov til å komme hit. Nei, det er veldig... Faservakker. Ja, herregud. Det er jo flott å få denne plassen her. Du har jo virkelig skaffet deg en...
kremplass som vi fikk lov å sitte på en stund. Så takk for det da. Ja, forhåpentlig at det begynte til dere når dere åpner å få gjester da.
Jeg tenker det. Da er det kanskje Nadina som blir den store intervjueren i og med at jeg er mest glad i å snakke om meg selv. Ja, jeg er jo mest vant til det. Ja, du er jævlig god på det. Hun intervjuer jo folk i DN. Hun er portrettør i DN, men det visste du sikkert. Det vet jeg jo, for du har jo spurt mange ganger. Hva skjer da? Du skylder et portrett. Du skylder et portrett. Hvorfor gikk vi ikke inn i det? Hvorfor du ikke ville det? Jeg bare tenkte på at det er greit å begynne. Jeg glemte at jeg hadde spurt. Jeg glemte å se det, jeg vet ikke.
Ja, det må vi ha som en sånn disclosure, det er disclaimer, heter det vel. Jeg bare tenker at det er greit å vente med alt sånt til man har noe å by på, holdt på å si. Nei, nei, nei, du er helt feil. Synkronisere, etter faen, ja, men det er sånn, også er det jo gøy å holde litt på mystikken vår, ikke bare ta for mange intervjuer. Du tar jo ingen intervjuer.
Jeg tror veldig mange av de som hører på denne podcasten hadde siste vært kult å lese et intervju om det da. Sikkert. Ja, kanskje. Jeg vet ikke. Koselig da. Ja, det var bra. Jeg hadde jo det arslag som var sånn jeg sitter på rullør. Han sitter allerede. Ja, han sitter og venter. Men det kommer en bolt om tolv minutter til oss. Det var herlig da.