Det første jeg tenkte på er jo at det må ha vært, i alle fall for deg, en jævlig traveluke. Ja, det har jo det, men egentlig så er disse innleggene skrevet ganske fort. I hvert fall når man mener ting, så tar det liksom 30 sekunder å få ut en
en rant eller et innlegg. Jeg har vært mest opptatt av å flytte og sånn. Det virker kanskje ikke sånn, men det går ganske fort, de grenene der. - Du holder på å flytte bordet ditt? - Ja. - Det er kanskje kjips til hverdagen, så da har du sluppet... - Jeg har sluppet en bombe samtidig, så jeg må gjøre alt mellom flyttelås og jeg er svett mellom slaget og blir kanskje litt sintere i kommentarene.
Men det er skikkelig ille å flytte oss. Har du flyttet før? Ja, mange ganger. Men det er en grunn til at vi hopper mellom leiligheter. Det er helt sjukt hvor mye det er å stekke seg opp i en leilighet og så kan jeg fylle opp en hel semi-trailer. Jeg også trodde dette var et ganske lite lass. Jeg sa til flyttebror at det kommer til å ta tre timer, og så tok det ti. Ti timer, ja. Det er så mange små ting som man glemmer. Er det sånn at alt står seg hele tiden, eller? Ja, man må nesten det. Det er litt sånn...
Det er slemt mot kollegaer nesten å ikke gjøre det, for det er viktigere at jeg er på jobb enn at jeg driver og flytter.
- Det er ikke sånn at du drar masse vennetjenester og sånt, det er jo de som på en måte pull all favors for å spare penger. - Jo, jeg har fått hjelp av både Tedd og Ludvig og Arne Finn og Mathias og mamma og broren min. - Faen du har mobilisert det. - Bra folk, shoutout. - Nei, hvor er Danby? Nei, han, det er noen kronikker og NRK-greier og nei, han har ikke tid til å flytte altså.
Nei, jeg er flok, så jeg har venner. De har hjulpet meg masse. Og shoutout til Enkel Flytting. Det er ikke noe betalt reklame, men de var dritbra. Enkel Flytting, ja. Shoutout høres som en bra gjeng. Det er en fin reklame, det til alle folk som har smertefri flytting i Oslo. Det var en tung start å begynne å snakke om flytting. Nesten tyngre enn det tematikken som er helt åpenbart at vi må gå innom her i dag. Men ja, altså det...
- Det kunne være vanskelig å se for deg at du skulle bli litt av sånn, ikke sentrum av begivenheten, men litt sånn type veldig midtpunkt i debatten i kjølvannet av terrorangrepet. - Ja, og det gjør jo litt sånn vondt også, men at
man skal fokusere på en sånn metadebatt samtidig som det er jo veldig viktig også det er jo jobben min som kommentator og redaktør å liksom se større på det og være litt kald og prøve å diskutere hvordan er det vi som folk og nordmenn skal reagere på en sånn terrorhandling og hvis man da følger med på Twitter og hvem som legger skylden bor og om det er betimelig eller ikke og sånn er jo helt i
Det er essensen av hva vi burde diskutere også, hvordan vi skal reagere på en sånn grusom handling som det jo var. Alt som skjer i 24-48 timers vindu på sosiale medier, det ...
Det lar jeg de som skriver og legger ut komme til gode, at de kanskje kommer til å angre på det senere, for det er så mye som skjer i affeksjon, det er så mye følelser, det er sunt å ikke borre seg for mye inn i, og så går du inn på masse forskjellige alternativ og nettsteder for å lete etter ny informasjon, og det er så mye kaos, og det er stortingspolitikere, kjendiser, involverte som
Bare kaster ut ting, og det jeg tenker det er, innenfor det vinduet der, så tror jeg ikke man skal legge så mye, vektlegge så mye som kanskje blir sagt, men kanskje de ting som da gjerne, hvor følelsen er lagt litt siden, at man har rukt å tenke seg om å bruke litt sånn system 2, som jeg kaller det, så burde man kanskje lese litt nøyere hva som foregår der. Det hadde vært litt interessant. Men jeg tenker sånn, før vi går rett i mediefølget her, og regner med at alle er på samme side, så kanskje,
Jeg skal zoome litt ut og gå noen dager tilbake igjen, for du skrev jo en del om Pride, og kanskje regnet med organisasjon fri, jeg har ikke lest det faktisk selv, men som da var groben for mye av de her tingene som da etter terrorangrepet ble aktualisert. Skal vi begynne, hoppe litt tilbake i tid, før Pride, og hva du skrev og sånne ting? Ja.
Subjekt er jo en kritisk nettavis, og vi skriver om kultur og samfunn, og vi skriver naturligvis om Pride, og vi skriver om Black Lives Matter, og vi skriver om de store folkebevegelsene i vår tid, og det er helt naturlig å gjøre.
Og Pride er jo faktisk, ja, de representerer homofile og skjeve og what not egentlig, veldig mye. Og det er jo grupper mennesker som har vært stigmatisert og kjøpt.
som har blitt marginalisert opp gjennom historien, så det har vært viktige kamper der da. Men man må også huske på at det også er en av verdens største folkbevegelser, og kritikk gjør samfunnet bedre. Kritikk gjør jo Pride også bedre. Så vi har liksom sånn hele tiden i bakhodet at Pride er ikke unntatt kritikk på en måte. Du sier vi da er det
Subjekt, ja. Men deg og subjekt, hvor lang avstand er det? Når er det du uttaler det som privatperson? Aldri? Er det alltid som redaktør? Ja, det blir jo litt sånn da. Hvis jeg tråkker over og gjør noe galt, så er det jo også subjektredaktør i lyset av å være subjektredaktør. Det blir jo galt. Ingen hadde brydd seg om det. Ja.
Jeg vet ikke, det er en veldig liten grense der på godt og vondt. Men i hvert fall, og jo, så skal det også sies at lederartiklene til subjekt og sånt, det er jo ikke jeg som skriver alle, selv om det virker sånn, så lederen er på en måte et energininstitusjon, og akkurat den Pride-artiklen kan jeg jo til og med si at det ikke var jeg som skrev, selv om jeg signerer og liksom som subjekt, jeg er jo ansvarlig redaktør. Hva stod i den for øvrige? Pride må tåle å tolerere kritikk,
Og det handlet om at Anders Noring, som er lærer i Oslo skolen, han var kritisk til et nytt undervisningsopplegg for barn, som da Fri, foreningen Fri hadde laget. Og det er selvfølgelig greit å være kritisk til det. De blir undervist i at det kjønner noe man kan bestemme selv. Som om det liksom bare sånn er en easy fact. Det er jo
Det er jo kjempeomstritt. Og det har vært krysskulturell enighet siden tidens mål om at kjønn er binært. Og så reagerer han på det, og så skriver han et innlegg i avisene, og da kommer lederen i fri ut og sier at det her er dehumanisering, og det er å slette levde liv, og liksom hele den følelseslåde pakka der. Og da skrev vi at, herregud,
Han var bare skeptisk til at kjønn ikke er binært, og det må Pride ha all interesse av å forsvare saklig da, og svare på, men det gjør de ikke, de tar ikke den sjansen. Så de tolererer kritikk veldig dårlig, og gjør det til en sånn følelsesdebatt når det egentlig er en rasjonell debatt da.
Når vi har skrevet det så har vi også vært kritiske til Pride, men det er jo god grunn til å være kritisk til Pride. For det første, i en litt sånn uhøytidlig undersøkelse på geysir.no så svarer over 50% av de homofile der at det bare finnes to kjønn. Og det er rettighetskamper i krysspress innenfor Pride-bevegelsen også. Radikalfeminister og transpersoner er helt uenige, eller transaktivister er helt uenige.
Og ikke minst, det er jo all grunn til å tro at homofile er ulike folk. Jeg er homofil, og det er andre i homobevegelsen som ikke støtter i det hele tatt. Så med en gang man skal styre beta i fris sentralstyre hva en homofil er, så får jeg jo en allergisk reaksjon. Selvfølgelig finnes det like mange ulike homofile som heterofile.
Så disse temaene må vi ta opp, og vi kan ikke bare late som om Pride og Free bare representerer alle homofile og lesbiske. - Men en gang det kommer kritikk mot Pride og Organisasjon Free, så er det sånn at det er underlig at Organisasjon Free ser på kjønn i form av spekter og nyanser, mens det er motsatt, det holder mye mer binært. Så når det kommer kritikk mot Pride,
praden eller organisasjonen fri, så gjør man den til mye mer sånn, i stedet for å se nyansene i kritikken og si at alle, jeg ganske sier på at alle er med på det overordnede budskapet, elsk hvem du vil, vi skal hytte kjærligheten, like rettighet for alle. Jeg kan ikke se for meg at noen er spesielt mot den biten der, men så kommer det til...
Ja, men tingen er at før så var jo homokampen veldig, og den er jo fremdeles veldig berettiget, men det er ikke det det handler om i dag. I dag så handler det ikke om at ikke-heteroseksuelle skal like rettigheter som heteroseksuelle.
Det handler om altruistisk surrogati, det handler om polygami, det handler om sekskjøpsloven, det handler om transseksualitet, som er et etisk minefelt, og det handler om undervisningsopplegg til barn, og alle disse tingene som de synes er så selvsagt, og det er ikke gitt selvsagt i det hele tatt, det er megakontroversielt, og det er også kontroversielt internt i Pride-bevegelsen. Så det må jo tåle kritikk, men det de gjør er at de er veldig godt organisert på en måte. De tar alle angrep for å være homoseksuelle,
homofobt eller transfobt. Det begynner helt binært. Mens egentlig så skal vi snakke om surrogati, som er å kreve at en annen dame skal bære babyen din. Polygami, som liksom ødelegger veldig mange strukturer i samfunnet, og som selvfølgelig kan, det er liksom mye moralisme rundt det også, og det kan jo hende det er riktig, men likevel verdt å diskutere. Undervisningsopplegg til barn, og å lære barn om det er
at det bare er å velge kjønn, og transseksualitet selvfølgelig som er kjempevanskelig, for å bare gi et eksempel på hvor vanskelig det er.
Hvis du skal bytte kjønn på noen, så er det jo tidligere jo bedre. Hvis du gjør det før puberteten, og starter med pubertetsblokker i dag, jo mer vellykket vil et kjønnsskifte bli. Men samtidig vil det også være et etisk minefelt, for da er det foreldre, og ikke personen selv, som tar det juridisk ansvaret. Det er veldig illiberalt å få babyen. Vi vet at selvmordsraten blant transpersoner er høy etter operasjon. Hvis de ikke får operert for øvrig, så er det et etisk minefelt.
For eksempel, eksen min er en såkalt cis-mann, elsker å være mann nå, men da han var seks år, gikk han bare i kjoler, og hadde du spurt han da, så hadde han jo lyst til å bytte kjønn. Og så vet du at han er lykkelig nå, men at transpersoner som bytter kjønn, som angrer...
har kjempehøys selvmordsrett og så videre. Det er ikke så enkelt som å si at transpersoner er de vi bare lever levde liv. Nei, vi som samfunn skal også behandle folk, og vi skal også hva skal rikshospitalet si hvis noen kommer og sier at transkjønner er det? Så FRI mener jo at det er alt for få, at rikshospitalet er alt for strenge i sine vurderinger, for kun en av fem som går til rikshospitalet og sier jeg skal bytte kjønn, de får lov
til å bytte kjønn, og så sier Fri at de er altfor strenge, men det kan jo også tenkes at de er altfor snille, og at det ikke skal være så enkelt, kan jo faktisk tenkes. Alt dette er jo dritkompliserte temaer, og som subjekt skal ta opp, vi skal ta fingrene i vepsebol og røre i gryta, og vi skal tørre å ta i de tingene her, men med en gang vi gjør det, så blir vi anklaget for å være transfober, homofober og rasister, og det tåler vi. Men ok, nå er vi...
- Det er øvelsen til organisasjonsfri i dette tilfellet, at man må kunne bore seg ned i enkeltsaker, de du for eksempel ramset opp nå, uten at man legger hele kritikken i en sekk og sier: "Ja, dere dyrker hat mot transseksuelle, og dere er på en måte mot hele greia." Men når man prøver å diskutere detaljer i for eksempel, jeg vet ikke om det er programmet,
som Fri har, men de har veldig mange punkter og meninger som man går inn på nettsiden for eksempel. Ja, det er akkurat det de har, og de er også godt organisert på den måten at man kritiserer Pride, og så sier de her med Pride er jo universelt, det er en regnbølog og noen ideologi og så videre, men Fri er jo i styret til Oslo Pride AS, og Fri er jo Fri som er den definitive Vi eier Pride-paraden, så jeg har et godt spørsmål, for Pride
For Pride-paraden er jo da i veldig mange land. Er det da også lignende organisasjoner som Fri som eier disse paradene, eller er det veldig forskjellig fra land til land, vet du det? Det er jo ofte de mest aktivistiske, og arrangørene er jo veldig opptatt av dette, og derfor tenker sikkert Fri at de er berettiget til å eie den her, og det er jo sikkert det riktige også. Men da kan man ikke glemme at når du går med på paraden deres,
så går du jo bakfri. Men du trenger jo ikke gå der og late, du trenger jo faktisk ikke å
Jeg går jo Pride-forhandling selv, og det er jo gøy, og det støtter jo hovedsaken, og den som det alltid har vært, at homofiles rettigheter skal være like som heterofiles rettigheter på en måte. Og i dag har de jo loven på sin side. Homofile har jo til og med mer rettsverden enn heterofile under paragraf 185 og sånn, hatt ytringsparagrafen. Og det er riktig, tenker jeg, men jeg vil ikke fjerne det. Men samtidig så...
Er det jo riktig å være kritisk til at Fri eier Pride, og om det å gå i paraden dermed er, og gå med på alle disse politiske overbevisningene Fri har, og det står jo at de har et mandat, og de har en programforpliktelse, sånn som et politisk parti, og det er greit å stille spørsmål ved det. Men dette har vi altså kritisert for cirka to uker siden.
Og så kommer dette terrorangrepet. Bare til det, det virker som at folk flest er ganske sikre på at de vet veldig lite om sammenhengen og eierskapet mellom Pride-paraden og organisasjonen Fri. Så kan man spørre seg, hadde det ikke vært en god idé å avskjelle disse to i forskjellige
med forskjellige ledestrukturer og skilte fra hverandre for å gjøre det tydelig at pride-paraden og bevegelsen er dette her, mens fri organisasjon er dette her. Det tror jeg i hvert fall gjør det lettere for folk og tydeligere for folk hva er det pride-bevegelsen står for, hva er det fri står for. Du skal følge nøye med og følge med mye i de tingene her for å adskille de to. Jeg tror ikke folk flest er klare over det. Det går jo også an å
Omfri bare sier at dette ikke er friskveld, det er Pride-paraden, og er tydelig på det, og at du støtter ikke alt, vi støtter ved å gå med på den. Vi bare arrangerer og sørger for at alt er på plass, og ikke minst alle tilatelser er på plass. Men det er jo det Pride-paraden også er. Jeg er litt skeptisk til å si...
det er litt woke også på en måte å ikke kunne gå i Pride-paraden bare fordi at eieren mener det og det og det, jeg mener sånn at du kan gå i Pride-paraden for egen sak da men
Men det som er litt problemet til Pride-poraden er at de er en 8. mars egentlig, men så prøver de å være en 17. mai, så det er egentlig en sånn kampdag med masse ulike paroler og en demonstrasjon og masse ulike uenigheter og masse debatt og bråk. Og så prøver de å være liksom, og så med en gang man nevner det, så er det sånn, nei, dette er en festdag og dette er en test og det handler om stolthet og kjærlighet. Som sikkert stemmer til en viss grad, men samtidig så er det sånn, ja...
det er overførbart til både 8. mars og 17. mai. Men så skjer jo dette terrorangreppet på fredag, natt i lørdag, og det er jo selvfølgelig at alle medier var jo veldig tidlig ute med å spekulere og konkludere der, litt for tidlig egentlig, og de viste seg jo å få rett i mye, men det kan jo stille spørsmålstegn ved om det kanskje svekker tilliten at de ikke kan vise til kilder og likevel
Men jeg fikk jo masse meldinger gjennom hele natten til lørdagen, og det var jo mange som sendte meldinger til homofile venner og familiemedlemmer og spurte om det gikk bra, fordi man vet jo ikke hvem disse to døde og de 21 skal det er. Og så ringer NRK, og så vil de ha meg til å kommentere dette, først i en debatt i ti minutter, og så blir det en samtale, og så blir det kommentatorrolle egentlig i to timer gjennom hele helgemorgensendingen. Akkurat.
Og så hopper jeg litt mellom studioene, og så er det mange som ser på naturligvis, fordi man skriver på NRK og lurer på hva som skjer, og så får jo jeg info fra samme steder som alle andre. Men sitter der med mobilen og kommenterer, og så prøver jeg å følge litt med på Twitter også, og det er veldig mange som reagerer på at Danby liksom er der, og
kommenterer dette, når han har vært kritisk deployed tidligere. Og jeg mener jo det er en tankefeil. Hvorfor skal det ikke gå an å være kritisk deployed og så fordømme terror? Hvorfor går det ikke an å være kritisk deployed og være kritisk til terror? Selvfølgelig går det an. Jeg tror det skal være bra og radikal for ikke tenke det da. Men det er mange på Twitter som
som er bra radikale og som bare er mega woke og ser spøkelser og problemer der de ikke finnes og trekker sluttninger og er sånn «Nei, hvis du er kritisk i Pride så kan du ikke kommentere det etterpå». Og jeg mener jo at en kommentator burde være kritisk og at det er jobben vår å holde hodet kaldt og se det store bildet og ikke sitte der og sippe, men faktisk prøve å se dette litt sånn iskaldt. Ja.
Og så kommer det sånn ...
hvert minutt nye greier om at det liksom ikke er greit, og så er det både de mer usakelige, og anonyme med tusenvis av følgere som mener det, men også liksom kunner som er kjumlyd i saksyn som er en sånn faktasjekker, som også har gått ut mot dette da. Men det alle de her har til felles er at de mener at kritikken mot woke er grunnen til at dette skjedde.
skjer da. Og dermed så sier de også at samfunnsdebatten eller at de som har vært kritiske til Pride er medskyldige i terror.
Det er jo en helt absurd påstand, ikke bare for å forsvare meg selv, og ikke bare for å vaske blod vekk fra skoene mine, men det er jo faktisk ikke sånn. Det er ingen grunn til å tro at denne drapsmannen som politiet har gått ut med og sagt at er islamistisk motivert, mest sannsynlig, og også har psykiatribakgrunn,
saklig at han sitter og leser subjekt og har blitt islamistisk radikalisert på vegne av Allah og at subjekt har aldri hatt en sånn radikal, religiøs, fundamentalistisk linje, og det vet jo alle som leser subjekt. Og så var det ikke bare jeg, men ganske mange som skrev at herregud, tror dere at han har blitt radikalisert av subjekt? Og så trodde jeg jo at alt skulle gi seg, men
men neppe, så svarer de igjen og så gir de seg ikke da og de har bare gravt seg inn i en sånn i et sånt hjørne hvor de prøver å de griper veldig til halmstrånet og så hopper
oppe veldig fra øy til øy, og har vi karrierende svar, men de har bestemt på at samfunnsdebatten har bidratt til at denne mannen virker vold mot uskyldige, og mest sannsynlig så var det også et sånt anti-homo angrep. For hvis du
Hopper tilbake til målingene, eller de som følte med om natten også, så er det jo helt oppvart, intuitivt, når er det skjer? Det er en dag før paraden, hvor er det skjer? Det er Londonbar, og det er liksom så opplagt, hva annet kan det være? Og så stadfester man det ganske fort, at det kan jo ikke være noe annet. Jeg skjønner jo hvor vanskelig det er å liksom
tenke som, når følelsen springer ut, og hvis du på en måte har venner og kjære som er involvert i dette her, eller at du har en stek i deg selv, så skjønner du at det har tilbake til 24-48 timers vindu, at det er følelsen som styrer, og man vil ut i sosiale medier, søke informasjon, ytre seg der. Det er noe av det andre, og så kommer det mer og mer informasjon etter hvert, at ting er ikke som du tenker,
som man kanskje tror det er greit nok, igjen da, det begynner man å se bort for de første følelsene, men at man da fortsetter å si sånn type deg, Kjetil Rollenes, the usual suspects, altså på en måte med eksponerings- distribusjonsmakt på sosiale medier,
akav kritiske stemmer, at dere bidrar til å legitimere disse ekstreme holdningene, at man da også maler seg litt opp i et hjørne, at man greier ikke å si sånn, ok, vi tok litt feil her, det var litt ekstremt, la oss begynne debatten på nytt igjen, og fokusere på hvem er det som har faktisk utført disse angrepene, og kanskje, tror jeg, er det en idé å begynne å stille spørsmål, er det her som, hva var målet til terroristen? Man skal ikke spekulere, men det er veldig mye som tyder på at
i hvert fall det jeg har fått med, at målet ikke nødvendigvis var Pride eller skjeve, men at det var kanskje nasjonen Norge. Ja, det kan man jo selvfølgelig også tenke, men jeg er jo blitt litt sånn forsiktig med å konkludere, og det var veldig vanskelig de to timene også, fordi at
Alle på en måte visste mer enn meg, men grunnen til det er jo fordi at jeg som kommentator ikke skal ta noen raske konklusjoner før vi har fått noe bekreftet. Så man sitter der og vet innerst inne at dette har med Pride å gjøre. Ja.
Men man vet jo egentlig ikke det, fordi han har jo ikke latt seg avhøre en gang, ikke sant? Og journalistiske kriterier er kjempehøye til sannhet. Ikke like høye som i tingretten eller i høyesterett, men vi skal kildebegrunne
hvorfor vi skriver at det er terror, eller hvorfor vi skriver at det er et angrep på homofilene. Men vi kommentatorer finner jo på formuleringer underveis som er typ sånn, vi vet ikke om det er et angrep på homofile. Du begynte å få dreise på det der nå. Ja, vi vet ikke om det er et angrep på homofile, men det vi vet er at homofile er ofre. De har fått Pride-paraden avlyst og så videre. Og da får man skrive sakte på en måte som likevel er treffende. Og riktig. Men...
ja, men sånn den debatten her kommer hver gang det er terrorangrep at det er samfunnsdebatten sin skyld og så kommer alltid en ytringsfrihetsfundamentalist som man kaller oss på stykt eller liksom en som er glad i ytringsfriheten og sier at ord er ikke handling og det er veldig viktig å skille og fordi at jeg liker å tenke på det som tre forskjellige ting, liksom tanker ytringer og handlinger tanker
Vi har tankefrihet i Norge, og den er absolutt. Det er håpløst å drive med noe annet. Hvis jeg sier tenk på en sitron, så klarer ikke du å ikke tenke på en sitron. Så det er ikke noe vits at staten en gang prøver å kontrollere det. I tillegg er det ikke ulovlig. Sånn må jeg forestille meg å rane en bank.
Og derfor er tankefriheten absolutt, selv om man i mange samfunn opp igjennom har prøvd å ikke ha absolutt tankefrihet i noen samfunn og enkelte buddhistiske samfunn, så er det jo litt sånn, ikke tenk på sex, det kan du ikke, og det er en synd å melde deg inn og gå og si unnskyld til denne statuen hvis du har gjort det og sånn.
mens ytringsfriheten prøver vi å ha så vid som mulig, men den er ikke absolutt, så det er ikke lov å si stygge ting til minoriteter av rent hat, hyhat-ytringsparagrafen. Det er heller ikke... Det er også en del begrensninger, som for eksempel hvis...
du sier ja på prestens spørsmål om du vil ta henne til din brud og sånn, så er det en juridisk forpliktelse. Du kan ikke bare si nei, jeg bare sa det som ytringsfrihet. Jeg har ytringsfrihet liksom. Eller hvis du sier ja til å kjøpe bilen min, så er det faktisk også en juridisk forpliktelse, en muntlig avtale. Og også hvis du er sjefen min og jeg holder en pistol og du sier skyt, så er du også medskyldig.
Og så har du handlinger som er langt mindre fri igjen. Det er trappetrindet over i frihet. Du har full tankefrihet, ikke absolutt ytringsfrihet, og så har du mindre handelfrihet. Du kan ikke rane en bank, og du kan ikke skyte folk
Hvis du siviliserte samfunn klarer å skille mellom de tre, og hvis du ikke klarer å skille mellom de tre, så har du et veldig level 1 samfunn, som er veldig usivilisert, og retten bare dømmer for eksempel pride-kritikere sammen med terroristen for å være medskyldig. Men hvis du skal ha både ytringsfrihet og klare å straffe
rettslig ettergå og straffeforfølge kriminelle, så må de jo klare å skille mellom de to, slik at Pride-kritikken faktisk ikke er medskyldig i at noen begår vold mot homofile, ikke sant? Og det er det disse
kritikerne ikke klarer, de lever i dette level 1-samfunnet som ikke klarer å skille mellom tanker, ytrygger og handlinger hvor alt bare blir en sånn sammensauset dum ting da, og et eksempel som er ganske morsomt er en sånn Monty Python-sketch som Paul Henrik Hagen refererte til i dag, hvor det er en scene hvor en
En av dem sier sånn, blame it on the society. Det er ikke min feil, det er samfunnet. Og da bare legger politiet alt fra seg og snur og går og arresterer alle andre enn han i stedet. Og det er jo litt sånn de ønsker det, ikke sant? At det er ikke terroristens feil, det er alt annet. Og jo, i et sivilisert rettssamfunn så klarer vi å legge skylden på rett sted. Det er de som bryter grensen som skal få straff, og ikke alle andre. Fordi hvis ikke så har vi et...
en autoritær stat, hvor nesten alt er ulovlig, bare for sikkerhetsskyld. Vi lever jo i et liberalt demokrati, og derfor må det være lov å si stygge ting, kritisere, i tillegg til at den som går over grensen, den skal en og alene få straffen. Er ikke det litt provoserende, det blir veldig sidespor, med denne kritikeren, Joker-filmen, vet ikke om du husker den, om da
Hvem var det som skapte Joker-karakteren i det universet? Var det samfunnet, og vi får jo følge historien hans da, fra hvor grus og forferdelig folk behandlet han, og samfunnet behandlet han, til å bli den personen han er. Så er jo spørsmålet, var han sånn hele tiden? Eller var det da samfunnet som trigger han over til å gjøre de tingene han gjorde? Jeg har hatt mye filosofisk samtale med Einar Øvering i siste...
Så kommer vi på podcasten her til høsten, og da er det jo snakk om veldig mye sånn at ondskap, er det, finnes det onde og gode mennesker, eller finnes det onde og gode handlinger? Og jeg er nå veldig sikker, for meg selv i hvert fall, at jeg tror ikke det finnes gode mennesker, men jeg tror det finnes gode handlinger. Men det var litt sånn sidespå jeg bare kom til å tenke på. Jo, det er jo veldig, veldig relevant, og det er jo også en del av den kritikken også, at liksom,
Denne terroristen vokser ikke opp i et vakuum. Han er også radikalisert et eller annet sted. Men hvis du virkelig er interessert i å finne ut av hvor dette kom fra, så må du nesten begynne å lete i religiøse, fundamentale, islamistiske miljøer. Det blir jo litt fjernt å begynne å lete blant kjedelige rollene i Sanker Gerardsen og meg, bare fordi vi er hans meningsmotstandere politisk. Og det var jo det som var så teit med det innlegget. Med en gang, noen få timer etter terroren, så skriver han liksom sånn
"OK, mine meningsmotstandere må jo ha skylden for dette." Det er så fjernt å tenke. Ingen av våre lesere er sånn ... Han ropte Allahu Akbar. Hvorfor er det så vanskelig å legge ansvaret og fokuset på radikal islam? I stedet for å på kritiske stemmer, kulturkriger på høyresiden,
som har å ha ansvaret for terroren. Hvorfor er det så vanskelig
å rette fingeren mot radikal islam, al-Fahmadi og hele det nettverket og alt det man vet er der. Det er masse presse som skriver om forskjellige tingene og ting som ruller opp, og litt kvar så er det så vanskelig. Ja, det er jo fordi at man i vestlige demokratier, og det er jo også det Asle Toye snakker en del om, tror jeg, og hun er i Matt Lurie, at Vesten har blitt litt svake. Ja.
Vi har latt minoritetene bestemme mye, også narrativet. Vi har latt følelser ta overhånd i stedet for rasjonalitet. Derfor har vi alltid hørt på når muslimer sier at vi er en stigmatisert gruppe mennesker i Norge. Det kan stemme. Det er mye vanskeligere å få leilighet i Oslo hvis du heter Mohamed enn om du heter Morten. Men samtidig må vi klare å skille mellom Snør og Bart, og vi må klare å skille mellom de ulike situasjonene. Fordi at det
Jeg var jo på en NRK-sending som heter Den store id-festen, og så snakket jeg litt kritisk, og så sa veldig mange før meg at muslimer er marginalisert, stigmatisert, de møter mange fordommer. Og
Ja, det kan stemme, men oppfordringen deres er da hele tiden ikke skrive religionen til terrormistenkte, ikke legg skylden på islam, bla bla bla. Men problemet da er jo da igjen at vi får ikke vite hva som egentlig er problemet i et samfunn, og da får man svenske tilstander da, hvor man legger lokk på det politisk ukorrekte hele tiden, og så kommer det tilbake som det mye verre og mye større. Og det er...
Sånn jeg opplever det. Det var jo også sånn at Aftenposten ble jo kalt rasister, og journalisten ble kalt rasist, og de ble liksom kritisert, liksom...
sønder og sammenholdt, da de skrev at korona var mer utbredt på østkanten enn på vestkanten. Og det er litt sånn, nei, det er ikke sikkert at det er rasisme, det kan jo hende at det faktisk er mer utbredt på østkanten enn på vestkanten, og at hvis det brenner noen sted, så er det fint å vite hvor det brenner, og hvis noen hadde vært sånn, ja, koreanere er blant de med høyest voldtrykksrate, eller koreanerne har masse koronavirus i Norge, da hadde jeg snudd meg rundt og sagt sånn, ok, hvorfor helvete er det sånn, hvorfor gjør ikke vi noe med det?
Det er de lave forventningene i rasisme, at muslimer ikke er gode nok, de klarer ikke noe annet. - Enten må man gå i talen på statistikken, finne noe feil i det statistiske arbeidet, eller så må man si at statistikken er det den er, stoler man på den eller ikke. - Og ta det til seg, for sånn utvikler man seg.
Og hvis man ikke kritiserer, så utvikler ikke samfunnet eller minoritetene seg heller. Så jeg tenker at... Men grunnen til det du spør om, hvorfor er det så vanskelig å bare skylle på islam, det er jo nettopp derfor. Fordi man har dannet seg og kjøpt det narrativet om at de er stigmatiserte, derfor kan vi ikke kritisere dem. Og derfor er det jo påfallende egentlig at liksom sånn...
Kim Frile-benken, hvorfor er ikke den på Grønland? Og hvorfor er sånn... Vi kan jo si det til de som lurer på. Kim Frile er en sånn homo-ikon, en av Norges største rettighetsforkjempere i nomofile, og hun døde nå nylig, lesbisk, og hun har fått en sånn minnesbenk, og den står på Nasjonalteatret eller noe sånt.
Men hvorfor står den ikke foran moskeen på Grønland? Og hvorfor snakker man ikke mer om at homofintlighet og homohat er suverent høyere blant innvandrergrupper? Hvorfor snakker man ikke om at den er suverent høyere blant religiøse og særlig muslimer?
Og hvorfor ser man på en gruppe med 200 000 individer i Norge, 200 000 troende muslimer i Norge, som noe man må være veldig forsiktig om å snakke om, det er de lave forventningene i rasisme, som at muslimer ikke kan bedre enn å være homofintlige. Jeg tenker at man skal forvente såpass at de klarer å ta den diskusjonen, og ta imot den ballen, og ta imot den kritikken. Hvis ikke, så er det jo noe galt med religionen, så de må nesten klare å svare for seg.
og det er ikke rasistisk eller muslimhat å nevne det eller poengtere det, det er liksom simple facts så grunnen til at jeg tror at Pride ikke går til angrep er jo også litt sånn at det er to minoriteter mot hverandre
Så de allierer seg mer da enn de går mot hverandre, altså homobevegelsen mot religiøse fundamentale. Synes du det er feikt? Ja, jeg synes det er dritfeikt. Men det skal jo sies at alle muslimer er ikke sånn. Det er ganske mange progressive muslimer i Norge også, og de er jo mange flere enn denne terroristen, og det må man huske. Men jeg synes ikke man skal avvise helt dette med at det har med religion å gjøre.
Homofili nevner spesifikt i Koranen, og at det er en synd, så man trenger faktisk ikke å late som om dette ikke har noe med religion å gjøre, og så kan man faktisk aktivt ta avstand hvis man faktisk mener at man selv som muslim ikke er homofintlig eller har fordommer mot homofile, og det er kjempebra, og sånn ønsker man jo å gjøre det, og dit ønsker man å komme. Og så skal det også sies at
Den moraliseringen og den moralismen finnes i mange kristne miljøer også, og de hører vi ikke så mye fra, men utenfor Oslo så er det jo ganske mye kristen moralisering rundt homofilene, ekteskapet og sånn også. Men, apropos utenfor Oslo, det er ganske interessant at i London så er det, nei, i UK så er det
mer skepsis mot homofili i London enn in the suburbs. Og grunnen til det er fordi at det er så høy innvandring i London.
Akkurat, ja. Så det er jo noe der, og vi må ikke slutte å poengtere det og feke på det bare fordi det er politisk ukorrekt, eller at det vekker sterke følelser, ikke sant? Og det er jo det vi i Subjekt hele tiden gjør, og vi viser jo alltid til fakta, men det er veldig upopulært, fordi da kommer hele den ranten om at dette er en marginalisert gruppe,
og det er muslimhat og homofobi. Det er interessant en påminner, hvor stor minoriteten med muslimer er i Norge. 200 000. 200 000 mennesker. Jeg vet ikke hvor mange som er Jehovas vittner og pinsevenner og alt, men er det noe vi skal behandle penstalt på å si som en minoritet, så er det jo disse små kristne
balkene nede på Sørlandskisten, de er jo kjempesårbare. Det er mye fordommer mot muslimer, men islam er ikke, det skal tåle å bli krenket. Ganske mye fordommer mot pinseren og Jehovas vittner, kanskje enda mer. Men herregud, det er jo riktig at det finnes mye fordommer mot alle, men ingen er unntatt. Det er jo det som er poenget mitt, at hverken muslimer eller Pride er
er unntatt den kritikken alle skal underlegges i samfunnsdebattene, fordi at kritikken gjør oss bedre. Så er det jo en ting som jeg vet ikke om han faktisk dette rett under den nye etablerte 24-48 timers regjeringen min, men stortingspresident Massoud Gharakhani var jo så kjapt ut med å si dette her har ingenting med islam å gjøre, absolutt ingenting. Og det er sånn,
Dette har vi hørt så mange ganger nå, at det er sånn, jeg kan skjønne at det er det en politiker kommer på å skrive, fordi det bare faller ennå til utgitt inn, det er så tett på, og så videre, men dette har vi sett så mange ganger nå, og vi vet at det er et billig poeng, og det at det har ingenting med islam å gjøre, igjen det er veldig sånn binære, det er altså sånn, bare...
ikke forholde seg til realiteten, og ikke er villig til å gå inn på og diskutere omstendighetene. Ja, og heldigvis så har vi en ganske lik sentrumspartifyr. Han er jo, Garakani er jo i Arbeiderpartiet og stortingspresident, og den neste største, viktigste nordmannen etter kongen for øvrig, og det er dritfett, synes jeg. Og så har vi Mahmoud Farahman, som er på høyresiden. Begge to er iranere, tror jeg, og han...
Mahmoud Farahman har jo nå i subjekt i dag gått ut mot Garakani for å si det da. Jeg så det. Liksom såpass må vi faktisk tørre å se i kortene på hverandre og på vår egen religion og si at dette har med islam å gjøre.
Det betyr ikke at man skal forby islam, det betyr ikke at man skal fordømme alle muslimer, det betyr ikke at muslimer er dårligere folk, det betyr bare en ting, og det er at vi burde kunne kritisere mer, se mer på dette, forske mer på dette, og skrive mer om dette uten at det skal være muslimhat. Men det de står i veien for er jo at man skal kunne undersøke dette.
Og i stedet for å si at dette skal vi tåle og ha en sånn nøkteren holdning til det, og samtidig tørre å ta avstand fra det, så skal man heller bare på en måte umuliggjøre det og etterforske, skrive om det og gå grunnig og se kritisk på det. Jeg synes det er noe som har gjennomgått mye kritikk de siste ti årene, så er det jo kristendommen. Men det er jo kristne, det er jo ikke nødvendigvis de som
blir stilt i vegg. Så det er litt sånn det samme, for det blir sånn vanskelig samfunnsdebatten at man prøver å stille kritikk til ideen, ideologien, religionen, islam, uten å gå ned på personnivå eller på muslimer. Det er så vanskelig. Jeg vet ikke om det er så
Det sauser seg til på et eller annet sted at med en gang man begynner å kritisere disse store religionene, så går man også på personnivå og kritiserer kristne og muslimer, og da blir det med en gang feil. Det er vanskelig å la de debattene rulle veldig saklig.
Absolutt, og det er jo også litt av det vanskelige her, men vi i Subjekt er helt uinteresserte i å gå til personangrep på en muslim for å være muslim. Eller personkritikk også. Ja, men hvis man går til kritikk mot en faktasjekker for hele tiden å gjøre galt, så er jo det på en måte også et angrepsmål
angrep på hvordan vedkommende jobber, men det er fortsatt selv om vedkommende bare er alene. Mens vi ville det ville ikke vært et personangrep. Vi i subjektet er jo helt uinteressert i å gå på at han eller hun er en hurpe, og han er en gubbe og idiot. Det er jo mer sånn man må prøve å se det store bildet og islam og muslimsk kultur og disse tingene, men
Men ja, herregud, det er jo også mye ved religion som har gjort folk fredelige også. - Men så er det shoutoutet Kjomli da, det var jo han du snakket om da, var det ikke det? - Det var Kjomli jeg snakket om. - Han er jo som meg, han jobber jo alene, sitter og lager YouTube streams, og er en ensom ulv som pusher ut content, og han er mye mer meningsbærende enn meg da, jeg er jo mer sånn type
få smarte folk inn og lære meg nye ting, for å si det veldig enkelt. Men det er jo, jeg kan kjenne meg på den måten
Det er et ensomt å lage ting og sånt, så det har jeg full respekt for, men jeg er jo veldig uenig med mange av tingene han sier, men jeg skjønte at det var en av de tingene som kom frem etter terroriet. Han skrev artiklen med titelen «I natt var det terror i Oslo igjen, men kampen mot woke er også lavgradig terrorisme». Det er en helt sinnssyk titel.
For det første er titlen veldig relativistisk. Det er som om en rødt politiker skulle sagt, i natt så vil terror igjen, men skattene hals for høye. Det er sånn du skal flette inn ditt eget politiske budskap overalt, uten at det nødvendigvis har sammenheng. Det er jo det den titlen sier. Men i innlegget så går han inn og sier at det har sammenheng. Og ja, det har vi snakket om, og jeg mener jo at det er en veldig fjernende sammensausing. Jeg forfatter at folk ikke skal gå inn og lese...
begge sakene, for nå er jeg ikke kjumlig her, og det er jo sånn at man kan si, hvorfor tar han i en damby ikke kjumlig i podcasten? Det er jo typisk cherrypicking her, men det skal jo sies at den praten vi har skedulert til i dag, har vi jo avtalt for tre-fire uker siden, så det er egentlig ganske tilfeldig at det som vi snakker om nå har... Det er ikke tilfeldig at du er her i dag, så det er liksom på en måte...
Hvem vet, hvis jeg starter kanskje en debattarena her til høsten, hvis jeg orker å gå ut på det minefeltet der, så kanskje det blir en Danby versus Jomli en eller annen gang. Det jeg vil bare si er at det er ikke sånn at jeg har hentet en Danby hit etterpå.
terrorangrepet. Dette er en prat vi har planlagt med Sklinge. Og det er ikke så viktig for meg å gå ut mot kjumle. Jeg prøver egentlig bare å snakke om en tendens og hvordan ganske mange har gått ut. Jeg prøver som kommentator å se på hvordan vi reagerer på dette terrorangrepet.
Det er ikke alene i det hele tatt om å legge skylden på anti-wokere som er på en måte undertegnende. - Anti-woker er det? Det ordet har jeg ikke hørt før nå. - Anti-woke. Jeg må jo si at jeg er en anti-woke på en måte. - Ja, anti-woke. Da har man anti-vax gjort i jobben sin, sånn at det er anti-ganske sånn.
Det er stemplende. Du kommer nye forenklinger i samfunnsdebatten hele tiden for å ha noe anti-voker. Ok, da vet jeg hva jeg har. Jeg er jo ikke så hårsår. Du mykker deg med anti-voker. Nei, jeg er ikke så hårsår, så jeg bare, ja vel, jeg kan godt være anti-voker. Det er mer sånn. Jeg er ikke nøye for det. Nei.
Men det ene er jo det perspektivet, og så er det andre perspektivet, dette er ikke muslimer, og så er det selvfølgelig det tredje perspektivet, som er at dette er muslimer, og selvfølgelig det er jo ikke sånn, ikke at det er sett, jo Helge Lurås gikk ut ganske tidlig, men det var også å skylde på islam. Kanskje ukumelt da?
Jo, men han gjorde det fra sengen sikkert, på et Facebook-innlegg. Bare Facebook, ikke på reset. Også dokument og HRS. Generelt har de vært veldig til uten å konkludere på sånne saker også. De har jo det tredje perspektivet som er at dette er bare alle muslimer. Subjektet er jo et liberalt sentrumsorientert, eller sentrumståsted.
Så vi er jo kritiske til alle og mener jo at alle de tre tar feil. Det går an å se sak for sak. Skal vi ta å lukke den? Eller hadde du noe mer rundt sånn...
Vet vi noe om sånn på en måte? Jo, en ting vi faktisk ikke har berørt her, det er jo politiet, som også har vært litt uenig på, det kan vi kanskje ta en minutt om, politiets håndtering av det her. Synes du det har vært riktig å avlyse alt?
Jeg var veldig kritisk til det og er fortsatt det at de har avlyst, fordi at det sender et veldig uheldig og støkt signal om at terroristen får det som han vil. Og politiets jobb er å sørge for at vi kan holde demonstrasjoner. Det er grunnlovsbestemt når det står i paragraf 100 i grunnloven at ytringsfrihet bør finne sted, så står det også under i et av de kapitlene under at myndighetene skal sørge for at vi kan ha ytringsfrihet, og det vil si
at politiet, hvis det er en demonstrasjon, så skal de stille opp med sikkerhet, fordi vi har ytringsfrihet. Demonstrasjoner er jo liksom ikonisk bruk av ytringsfrihet på en måte. Dette er ikke akkurat en planlagt demonstrasjon eller parade hvis man da har hatt et terrorangrep og så skal man likevel gjennomføre to dager på. Det blir jo
Det er vel ikke akkurat innenfor den definisjonen der, er det det? Jo, det er jo egentlig det. Det trenger jo ikke å være planlagt masse egentlig. Poenget er at det er ikke ulovlig å demonstrere på offentlig plass og få sikkerhetshensyn, så er det sikkert noen ting man burde diskutere med politiet, men man trenger ikke å planlegge alle ytringene. Men så store arrangementer, selvfølgelig, er det jo ryddig å planlegge. Pride, det var jo det som ble avlyst, og det har jo vært planlagt i årvis. Ja, men hvis politiet, vi vet jo ikke hva...
politiet har blitt foret av PST heller av informasjon, så hvis det er sju satellitter der ute som står klart å plaffe ned, hvis dere setter opp en parade i morgen, så er de lock and load klar. De kan jo ikke si det, bare avlyser, så man må jo ha...
forhåpentligvis litt tillit til politiet, selv om vi kan gå på PST etter det her. Det er derfor de ikke kan misbruke den tilliten mange ganger, for hvis de gjør det for mange ganger, så begynner man å få skikkelig misnøye med politiet. Men det er jo selvfølgelig, politiet er jo en umulig situasjon, og alt er feil på en måte. Tenk hvis noen hadde dødd i en av de satellittangrepene dagen etterpå, så hadde jo de på en måte garantert for sikkerheten, og så hadde de ikke klart det likevel. Men tingen er at politiet skal nesten til en vær pris faktisk gjøre det, og liksom om
nødvendig faktisk tilkalle militærhjelp og så stå hver eneste meter nedover Karl Johansgatet og gjøre den kortere eller alt mulig for at man skal kunne ha ytringsfrihet og det her er jo problemet med
Det er at de ikke klarte det på så kort varsel. Det er veldig uheldig. Jeg tenkte på det mens jeg kjørte i dag. Tenk at det ikke ble noe Pride-parade, bare fordi en person som ikke ville ha Pride-parade drepte folk og fikk det akkurat som han ville. Nå er det viktig at Pride kommuniserer det at det er ikke avlyst, men det er faktisk bare flyttet, fordi vi skal ikke la oss tie av folk som er voldelige, truende og så videre. Men så har du også det med at ytringsfriheten
er jo også en kultursak. Det er ikke bare de juridiske grensene. Det handler også om reell ytringsfrihet. Og det er jo all grunn til å tro at terrorangrepet har hatt en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Homofile for eksempel, de kan jo ikke lenger bare gå i like stor grad som før, og det kunne jo ikke det i maksgrad før heller. Leie hender på åpen gate for eksempel. Og ytringsfrihet er mer om bare ord. Det handler også om hvordan man uttrykker seg, hvordan man kler seg, hvordan man uttrykker seg. Vi jo leier hverandre på åpen
Det er jo en risk hos Bård til den dag i dag også, hvis du steder i Oslo. Det er jo ikke noe hemmelighet. Jo, det er faktisk en hemmelighet at på visse steder så er det sånn, men det er jo faktisk, jeg må jo som hun vil selv si at jeg har hamnet i en voldsepisode for å leie hender på Grønland. Jeg har aldri gjort det andre steder.
Og det er jo et anekdotisk bevis, men jeg synes heller ikke at man skal si sånn, å det er muslimhat, og derfor skal du ikke si at det er mer uttrykt på grunn av, men det er liksom sånn, det er facts. Eller altså, det skjønner alle, men det tør ingen å si, ikke sant? Men anyway, så skal jeg, for å være fair, Pride-paraden starter jo på Grønland, og det er veldig bra. Men politiet...
Men jobben deres er faktisk å sikre at vi kan demonstrere, og hvis de ikke klarer det, så er det et nedlag for ytringsfriheten. Det andre aspektet som er negativt for ytringsfriheten med terrorangrepet er selvfølgelig homofiles ytringsfrihet. Det er grunn til å tro at de ikke kan komme ut av skapet som før og være akkurat seg selv som før, nettopp fordi de i enda større grad har fått kjent det på kroppen at noen
fordømmer det å være homofile. Jeg forstår begge sider veldig godt her. Og på en måte motasjon og vilje og hva man ønsker, men samtidig sånn at Oslo er så komplisert og stort, og at det står så mye på spill at hvis politiet sier det de gjør i Oslo, så ok, men så har det også vært litt sånn
veldig nasjonalisert også. Jeg vet ikke hvor, dette fanget jeg bare veldig opp i øykroken rett før vi gikk på, i Mo i Rana var det et sted, tror jeg. At det er sånne små steder i landet som har lyst til å markere Pride likevel på sin måte, men så har de også blitt skjøtta ned i fare for at det skal skje et eller annet der. Så det er sånn
Der tenker jeg at Oslo, der det skjedde, der er det mest kritiske, og der vil potensialet gjette meg frem til jeg størst. Så hvis man da ikke greier å holde kontroll på sånne små lokale markeringer, så vil jeg si at nå, hva kan vi regne med politiets innsats da? Ja, nei, det er helt sant. Men det er mange nærliggende eksempler også. Type...
Black Lives Matter-demonstrasjonen ble arrangert midt under korona-lockdown. Grunnen til at politiet ikke avlyste det var fordi at grunnlovsbestemmelsen om ytringsfrihet, selv om regjeringen faktisk sier at nå er det ikke lov å mobiliseres mer enn 100 personer, men så gjør dere det bare gange tusen med 10 000 mennesker,
en gang i hundre blir det vel, og så gikk jo ikke politiet inn for å avlyse det, og det er fordi vi har paragraf 100 som sikrer ytringsfriheten. Så det var jo en sikkerhetstrussel å møtes og forsamles og mobiliseres så mange. Men ytringsfriheten står altså så stert at sikkerhet skal ikke trompe alt opp. Problemet med sikkerhetsargumentet er jo at
Alle stater kan gjemme seg bak det er et sikkerhetstiltak. Og så kan man til og med på spørsmål om hvordan da, så kan de si ingen kommentar fordi det er under etterforskning. Det er så utrolig lett å avfeie alt med sikkerhet. Jeg er sikker på at både Putin og Kim Jong-un og Hitler begrunnet jo også
sine handlinger med sikkerhetsvurderinger for å motkjempe det onde og for å kjempe for det gode. Jeg er jo ikke i tvil om at politiet faktisk vurderte dette som en sikkerhetsrisiko. Det skulle jo bare mangle, men poenget er at da er jobben deres ikke å avlyse, men faktisk å stille opp mer mannsterter. Har du tenkt noe over de PST-uttalesene vi har sett nå, første halvdelen av 2022-påløpet,
Jeg vet ikke når det ble sagt, men det var vel noe sånt at PST sa at farmomentene ligger nå på høyere ekstremister, på paranoide folk, konspirasjonsteoretikere som har mistråd til staten og den type ting. Ja, det var jo rett og slett dritig ut. Bare for noen uker siden sa de at de senker ...
- Hva heter det? - Beredskapsnivå? - Ja, eller ikke beredskapsnivå, trusselnivået fra islamistisk terror. Så øker vi den på den andre siden, og to uker senere begås et islamistisk motivert angrep. Men selvfølgelig er det lett å være etterpåklok, men jeg tror sikkerhetsvurderinger er vanskelig å gjøre med enkeltpersoner. Det er fingeren i lufta å kjenne på vinden.
Det er litt sånn tid i tegn nå. Du får liksom følelsen at når var det den, skal vi si, islamistiske trusselen ble mindre av hva vi har sett i Europa og sånn.
at man ikke kan ha to tanker i hodet på en gang. Det er en trussel her med høyere ekstreme som på en måte er ensebrudder som vi ikke kan fange opp, som kan utgjøre Breivik 2 og så videre. Men åpenbart den islamistiske trusselen er det fortsatt. Da kommer det mange som kommer nå, politiet og PST, som prøver å knuse
islamistiske nettverkene en gang for alle i Norge, på en måte som de gjorde med nazisten etter Benjamin-drapet. - Er du enig? - Nei, det er... Jeg vet ikke, det er et helt annet fag, så det er veldig vanskelig å... Jeg er ikke ekspert på dette, så det er vanskelig å kritisere det. Men generelt tenker jeg det skal være veldig høyt herskel for å avlyse en demonstrasjon.
Men jeg skjønner jo at... Men jo, apropos det, det er jo det de PST og sånn... Politiet har jo bedt folk melde inn hets og trakassering i kommentarfeltene. Og PST har sagt at å være kritisk til myndighetene kan være et tegn på antistatlige holdninger. Og...
- Har den podcasten her sierlig markert, tror jeg? - Ja, nå blir den her markert. Nei, men tingen er at det selvfølgelig skal være greit å være kritisk til myndighetene, ikke sant? Uten å bare bli kikket i kortene for å være antistatlig og en mulig terrortrussel. Så dette er jo også noe... Jeg vil ikke sette griller i hodet på PST på en måte, om at de
For det er mange som kritiserer PST for å være sånn, og hvorfor gjorde de ikke noe mer når de vet at han er en kjenning, og hvorfor gjør ikke PST mer for å stoppe antisemittisme, og hvorfor gjør ikke PST mer for å stoppe hatutrynger og sånn. Men vi lever i et liberalt demokrati, så jeg vil ikke sette griller i hodet på PST om å bli mer drastiske heller. Fordi at i sikkerhetsøye med så kan man jo faktisk ha overvåkning overalt.
Man kan jo faktisk fengsle alle som har googlet «how to get a weapon». Man kan jo også liksom...
gjøre veldig mye i sikkerhetens tjeneste, men det er faktisk ikke sånn at noen av oss er født i et land eller i denne verden for å være under overvåkning av en nasjonalmyndighet. Man skal faktisk balansere dette veldig varsomt, og jeg er jo liberal, så jeg vil jo ikke ha minst mulig stat, jeg vil jo at staten bare skal sørge for at vi har...
at avtaleretten er lov, og at vi beholder avtaler og sånne ting. Ja, ikke sant? Eller må det være staten? Ja, i hvert fall noe som vi ser som vi trenger å vite. Jeg bare refererer til Kjell Erik Eriksen på den, for hvis vi går ned strømløpet nå, eller vil du det? Jeg har veldig lite å få meninger om strøm. Ja.
- Jeg kan anbefale Tibber. - Strømkultur. Det er ikke å få presset det inn på sykt på den måten. - Det er jo ofte sånn at noen ganger sier vi i redaksjonen: "OK, dette er kanskje ikke kultur, men i den grad ukultur er kultur." Så kan vi snakke om strømdebatt. Vi snakker om veldig mye under den paraplyen kultur, men det er jo sånn gøy.
Ok, la oss lukke det kapittelet der, og så se litt på, vi har snakket litt om andre ting, og sånn punkt vi egentlig skulle snakke om i dag, som du også har skrevet mye om, brydde deg mye om. For eksempel, skal vi begynne med kansleringskultur, for eksempel? Ja. Det er jo også et mildt sagt, liksom sånn,
Ting som siger inn som ikke har eksistert andre steder i USA. Skal vi begynne med å zoome ut for å få med oss alt? For jeg får fortsatt spørsmål som er hva er kansleringskultur og menes med det? Akkurat som med det spørsmålet hva er identitetspolitikk? Det er litt sånn mediediskusjonsfell at man tror at publikum vet hva man snakker om. Det er jo vanskelige begreper, men
Kansleringskultur, det kommer fra cancel culture, og det kommer selvfølgelig fra amerikanske universiteter, og handler om at hvis noen har gjort noe galt, så skal man faktisk få dem straffet og sanksjonert. Så vi gjør det på vår egen måte, og vi gjør det på våre egne premisser. Hvis de er politisk uenige med oss, eller kjemper for en ideologi vi ikke tror på, så skal vi få vedkommende cancelled. Det vil si at da...
går de etter på en måte hvis du er sittstidig næringsdrivende så går de da etter støttspilleren dine, sponsorene dine skal vi si oppdrag oppdragsgiverne dine og hvis du har en fast jobb så kan de mobilisere til en måte i stedet for de går så direkte på
På mann, rett og slett. De går på levebrød, ikke sant? Så de prøver å få vedkommende kuttet fra offentligheten. Og det er jo demokratisk latskap, fordi at i stedet for å møte argumenter med motargumenter, så går de bare snarveien, og det er å bare orker ikke å argumentere mot, eller gidder ikke, eller bare sånn personlig er de overbevist om at jeg har så rett at de ikke skal få
Så de prøver bare å få folk til å ikke lenger ha en plattform. Ofte snakker man om kansleringskultur i sammenheng med no-platforming, eller scenenekt, som det heter på norsk. Da handler det om å prøve å ta plattformen til folk. Vi har jo merket det mange ganger. Det har til og med vært en underskriftskampanje. Ta vekk statsstøtten til subjekt. Fikk fire underskrifter. Fire underskrifter? Hva har dere i statsstøttene?
I forhold til de andre avisene? Ja, det er dritlite. Klassekampen har 42 millioner i pressestøtte, Dagsavisen har 38 eller noe sånt, og de største får mest da. Eller nei, de største blant konkurrentene. Fordi Skipsted får jo ingenting, for det er jo pressestøtten er til for at aviser skal kunne konkurrere mot Skipsted, VG, Aftenposten og liksom de største. Men Subjekt får halvannen million, to millioner i år kanskje. Og det vi er liksom i en
jeg er ikke sikker, på midten kanskje, av pressestøttemottaker. Det er veldig innfløkt det systemet, men det handler om at hvis, for å si det enkelt, så betaler de, hvis du abonnerer, så betaler de halve prisen din i tillegg. Det var interessant for å huske denne runden, det var i fjor med rights.no-
Høyestorehau, den biten der. Vil du si det er et forsøk på kansleringskultur å kneble statsstøtte til en avis, samtidig som det er jo... Ja, det er vanskelig. Ja, for det er jo en avis som optimalt sett skal jo... Det beste hadde vært å kunne leve uten statsstøtte.
Ja, jeg har lyst til å kommentere det først, fordi vi nå får jo visstatsstøtte, og vi vil jo forsvare den, og man kan jo vurdere om jeg har begynt å snakke om dette, men jeg mener jo at pressestøtten gjør oss mer uavhengige.
og det er jo fordi at hvis vi bare, altså det går ikke an å være helt uavhengig i en avhengig verden men det gjelder å ikke legge alle eggene i en kurv så hvis du bare har annonsører så vil du være veldig opptatt av å bare plise annonsørene det vil bli mye mer klikkorientert for eksempel hvis du bare får penger fra abonnenter
så vil du være mer opptatt av å plise abonnentene dine du vil for eksempel ikke som et feministisk tidsskrift gå ut mot feminisme fordi hvis du har bygget opp en abonnementsbestand på det og så hvis du bare har statsstøtte så vil du være veldig varsom med å kritisere medietilsynet og staten og så videre så tingen er at det er i en balanse og i en sunn blandingsøkonomi at den uavhengigheten best mulig bevares så vi får jo
det er bare 10-15% av omsetningen, nei det er mindre enn det det er
10% maks av omsetningen vår som kommer fra medietilsynet, så får vi litt mer fra Fritt ord, som er en privat allmennelig tilstiftelse, eller så er det liksom 40% abonnement og 40% annonsemarked, som jeg mener er en veldig optimal mix, og det er jo kanskje det man også ser, en veldig politisk ukorrekt og modig og kritisk avgjør som det subjektet er, mens de som får veldig mye pressstøtte, jeg tror man kan tegne et sånt kart, hvor man ser på pressestøtte mot det som er
Klasskampen er en ganske bra avis, synes jeg. Men HRS har aldri fått pressestøtte. Det er veldig vanskelig å få pressestøtte. Men de har fått noe enda vanskeligere, som er statsstøtte. Som er...
penger rett fra statsbudsjettet. Vi skal lage antirasistisk senter på statsbudsjettet, da får vi balansere med en sånn Human Rights Foundation også. Human Rights Service, det tror jeg. Men problemet er at de skulle jo ikke være en avis, de skulle jo egentlig være en sånn der menneskerettighetsgreie som antirasistisk senter, men bare at de har et litt annet ståsted. Mens antirasistisk senter for å si det litt grovt, da sier at
ikke driver med å ikke kritisere hijab og ikke kritisere kjønnslemlestelse og kastrering av kvinner så er de mye mer hijab- og kvinneundersykelse og det største antifeministiske problemet i Oslo i dag er faktisk at jenter sendes til Somalia og blir
altså kjønnslemlestet og hvilket, altså jeg har lyst til å gi begge litt rett faktisk men det som er problemet med HRS er at de er veldig uproffe så de gjør liksom, de finner på de snubler veldig mye da
Og det gjelder jo både dokument og reset og sånn også. Tenker du det er enkeltsaker? Ja, enkeltsaker. De klarer ikke å følge helt pressetikken, og de gir ikke samtidig møtegåelse eller tilsvarsrett som er å invitere en motstrid. De gjør veldig mye galt, og hvis de...
Og da var det venstresiden, selvfølgelig FRP ville jo beholde statsstøtten til dem, som er liksom paradoksalt, fordi FRP ville jo ikke gi statsstøtten til noen. Så ville venstresiden da fjerne statsstøtten til HRS, og det er jo en bra politisk sak, selvfølgelig, hvorfor skal man gi statsstøtten til noen som kjemper mot våre verdier på en måte, hvis du er en politiker da?
Og det er ikke noe menneskerett og statsstøtte, ikke sant? Så er det cancel culture? Jeg vil si nei, fordi det er så tydelige eksempler på at HRS har brutt god skikk. Men det er cancel culture når en komiker drar en vits som prøver å
knuse et eller annet tabu, eller faktisk gjøre feil og tråkke det over. Eller bare ha en dårlig vits. Det er det jeg mener. Da mener jeg at ytringsrommet er for trangt. Det er lov å feile, og det er lov å være en dårlig komiker også. Poenget med kansleringskultur er at rettssystemet er for...
Det er for stort udekket straffebehov da. Rettsstaten tar ikke alle kriminelle og sånn. Så da tar vi loven i egne hender. Men problemet er at det er ikke kriminellt å dra en dårlig vits. Men de er jo mye strengere, ikke sant? Så hvis det er en dårlig vits, for eksempel en vits som drar N-ordet, så skal det jo vedkommende da kanselleres og mistes jobben, og man skal liksom sanksjonere folk etter egen vilje og evne da. Mhm.
Og det kan man jo gjøre både lovlig og innenfor det som er ytringsfriheten, og det som er friheten og avtaleretten, og det vi mennesker i siviliserte samfunn får lov til å bestemme selv. For eksempel at jeg ikke inviterer en venn på middag, eller at de ringer sjefen til vedkommende og sier at vedkommende har gjort noe dumt. Det er jo lov. Men hvis det etablerer seg en sånn kultur, så vil man ha...
juridisk et stort rom og takhøyde, men så vil kulturen være egentlig så liten. Så for eksempel så hvis du spør norske karikaturtegnere hvorfor tegner de ikke Mohammed, profeten?
så er jo ikke det en frykt for å få politiet på døren. Det er jo lov å tegne Mohammed. Det er jo åpenbart fordi at det er noe annet som, det er et glasstak her et eller annet sted som du treffer hvis du hopper.
Kanseleringskulturen har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, sånn som Charlie Hebdo-angrepet og sånn som muslimsk terror har på karikaturtegneres ytringsfrihet. Så har også kanseleringskultur en nedkjølende effekt på ytringsfriheten som er usynlig, fordi vi vet jo ikke hvem som ikke sier ting.
Det kommer jo ikke noen eksempler på det. De sier jo det ikke. Så har det en nedskjølende effekt på ytringsfriheten, som er veldig uheldig, fordi samfunnet er helt avhengig av at man forteller ubehagelige sannheter. For eksempel at det er mer korona på vestkanten enn på vestkanten. Skal avisene slutte å si det fordi det er upopulært, og fordi det blir kanslert?
Det tror jeg er et veldig kjipt sted å gå. Jeg er jo stor tilgjengelig av kapitalismen og sånn, men vi har kommet til et punkt som er litt sånn moralkapitalisme. Hvorfor skal Aftenposten, en hel privat aktør, skrive at korona er mer utbrutt på viskanten enn på viskanten, hvis det bare er dumt for dem i et kommersielt mediemarked? Mhm.
Sånne ting er sånn, da begynner det å bli sånn, ok, ok, staten skal ikke forvalte ytringsfriheten, men er egentlig de store konsernene og det private markedet egentlig gode nok til å forvalte en så stor verdi som ytringsfriheten hvis
kommersielle aspekter har så mye å si. Så det er derfor jeg også sier at pressestøtte er faktisk bidrag til uavhengigheten, fordi det er bidrag til å ikke legge alle eggene i en kurv. Du må ha en mangfoldig inntektsstrøm for at man skal tørre å sparke i alle retninger. Endelig kan vi bruke mangfoldsordet i rekt kontekst her. Altså, mangfold er jo nice. Det er bare at mangfoldsaktivistene, de skjønner ikke hva mangfold er. De tenker at her er det en svart og en feit, og en med blått hår, en med gult hår, en med lille hår, en med plattfot, en med blind og en døv.
putte alle inn i samme film. Og så er alle de helt enige da. Alle stemmer SV. Men de tror jo det er mangfold. Men det er jo ikke hudforgemangfold som bringer verden fremover. Det er jo meningsmangfoldet. Det er jo fordi at meningen brytes mot hverandre, man er uenige, og så kommer de beste ideene frem ved at vi er uenige og krangler og diskuterer høylytt og er uenige. Det er jo litt sånn parallelt til denne toleranse-intoleranse-
diskusjon som også har vært i forbindelse med noe, og da hopper vi jo litt frem tilbake med fri og sånt også, at som for meg også sånn at folk er kritiske til Pride og eller friorganisasjonen er jo da for de som blir kritisert må jo da tolerere da å bli kritisert, eller så viser man da den totale intoleranse. Og det er det som jeg tror...
Jeg mister ikke også på at vi har glemt litt hva toleranse er. Det handler jo ikke om intoleranse, og toleranse handler jo ikke om å være enig eller føye seg, men det handler om å akseptere at noen er uenige med deg. Helt riktig, og toleranse, det var Kristin Klemmet som skrev i Subjekt her om dagen at toleranse er ikke å være grei med de du er enig med. Toleranse er å tåle de ytringene du ikke liker.
Så mangfoldsaktivistene på KIO for eksempel, de kjemper jo liksom for mangfold og for toleranse, men de tåler jo virkelig ikke folk som er uenige med dem. Så det er et sånt...
De ser ikke helt selv hva de egentlig kjemper for, tror jeg. - Jeg opplever veldig mye konservative som, det er et paradoks her at jeg ser veldig mange konservative som tolerante opp mot hva, de er tolerante til hva er venstresidens påfunn og så videre, men den andre veien så er det, de er helt intolerante i forhold til hva de som måtte være gjennomgivende i mange av de spørsmålene vi har stilt i dag,
Nei, men venstresiden sies å være den tolerante siden. Og vet du hva? Jeg går med på at før i tiden så var konservative og høyresiden ganske ille. Ikke før i tiden, eller jo, altså bare på 80-tallet. Så var det jo de som var liksom det kjeppene i hjulene, liksom. Og det er jo også...
Konservative er konservative, de skal ha bevegelser og endringer sakte, mens progressive er jo de som vil ha endringer fort.
Men nå er venstresiden på vei til et helt annet sted. De vil ikke ha mangfold, de vil ikke ha toleranse, i hvert fall ikke reelt mangfold og toleranse. De vil til identitetspolitikk. Vi kan komme tilbake til det, men nå er det de konservative som prøver å holde igjen de verdiene vi har kjempet for, som er
og tro på individet og ikke på hudfargen til folk, og at homofili er greit. De holder igjen på noen veldig fine vestlige verdier som har blitt utviklet, mens progressive nå prøver å bevege dette enda mer radikaliserende mot identitetspolitikk. Identitetspolitikk handler jo om at...
identitetsfaktorer kan gruppere mennesker. Det er en lettvind løsning for å beskrive et problem. Da sier man alle svarte er sånn, og de har det problemet. Derfor skal de få disse fordelene og disse rettighetene. Problemet er at
svarte er like ulike som hvite, og hvite er ulike med hverandre. Det vil holde veldig mange svarte igjen. Det vil holde veldig mange svarte nede, hvis man insisterer på at svarte er ofre. Jeg for eksempel er både homofil og brun, og det har blitt en kjempestatte
at jeg er homofil eller brunn i huden sier jo ingenting om meg eller om min personlighet eller hva jeg står for så hvis jeg blir gruppert med dem så får jeg en sånn allergisk reaksjon og jeg har jo lyst til å være redaktør og kjempe i samme boksering som andre redaktører jeg vil ikke være i noen annen underliga og kjempe mot brune redaktører
Men dette er jo en uheldig konsekvens av identitetspolitikken, at man grupperer folk for mye, og det blir en etnisk renhet som er veldig støgg og uheldig. Men det skal også sies at homobevegelsen, kvinnekampen, alle disse kan jo sies å ha vært
identitetspolitiske, ikke sant? Så de har jo fått det mye på veien, men det må jo være greit å kritisere det også. Det er liksom, ok, du krasjer i en fjellvegg og dør, men heldigvis så fant du ut at på baksiden der så var det masse diamanter, ikke sant? Og suffragettene, de brant jo masse biler for kvinnekampen og sånn, men det er jo ikke om å gjøre å heie på alt rundt det. Det går jo an å kritisere det og dø i bil, eller å kritisere det og brenne biler.
Det er jo ikke sånn at man blir målt, bedrifter, spesielt media og kultur, blir målt på det feilige funksjonen av mangfold. Det er nesten etablert seg, nesten en sånn maritetsforståelse av mangfold, at det er en fra Midtøsten, en fra Afrika, en fra Asia, her har vi mangfold, så det holder, her er det mangfoldkompetanse, så det griner etter. Det må jo være ...
vet ikke om du har stått i rekrutteringen, du har bygd opp subjekt fra scratch, man må nesten prøve å
Man må frigjøre seg fra det her mangfoldsdogme som har blitt etablert, at når man rekrutterer så må man tenke kvalitet, altså de beste personene har også mangfold den veien, men da kan du få igjen for kritikk utenifra at du har jo bare ansatt etnisk norske folk her, altså hva er det som skjer? Ja, og det er jo helt krise, synes jeg, eller i hvert fall i en viss grad, fordi at det er
Verden står overfor klimakrise, boligmangel og alt mulig sånne gigantiske problemer, og for å løse disse problemene så trenger vi faktisk de beste hodene ved roret da.
Og hvis vi i stedet for å ansette de mest dyktige kandidatene, begynner å ansette folk på grunn av en hudfarge, så har du ikke både hatt sånn lav forventningsrasisme til dem, du har også stigmatisert dem, og det vil jo ikke føles noe bra for dem å bli ansatt på grunn av hudfargen sin. I tillegg så har du faktisk gjort samfunnet en dårlig tjeneste, fordi at du ikke har ansatt de klokeste menneskene til en jobb. Og
Apropos mangfold, så har jo Bergen kommune nylig ved MDG ved Rore, ved kulturbyråden Katrine Nøttvedt, så har de bestemt seg for at for å få pengestøtte fra Bergen kommune, så må du oppfylle noen mangfoldskriterier. Da må du sjekke på, er det mangfold her? Er det brunne og hvite? Er det kvinner og menn? Tiden er at god kunst og kultur er
er god kunst og kultur uavhengig, det har ikke noe med det mangfoldet å gjøre. For eksempel det som gjør Hitchcocks filmer gode,
Det er jo ikke det at de er så utrolig snille og oester av godhet. Det er jo fordi at de graver tvertimot i det mørkeste og dypeste og jævligste i oss mennesker. Så se for deg at det blir KrF neste gang i byrådet og sier at for å få pengestøtte må det handle om Gud, og det må handle om neste kjærlighet. Det er jo ikke det at neste kjærlighet er en dårlig verdi, og mangfold er heller ikke en dårlig verdi, men du kan ikke tvinge det frem. Og hvis du tvinger det frem, så får du ikke sånn mangfoldskunst
Og det er jo det som har skjedd med kunsten. Sorry, not sorry. Den har blitt helt desorientert. Nå har den blitt mye mer opptatt av godhet og mangfold og bærekraft og de aspektene der. Og derfor er kunsten blitt så lite kvalitetsorientert. Før var det jo om å lage det beste håndverket. Alle kunne se om det lignet på en hånd eller ikke. Alle kunne se om...
Det man kaller figurativ kunst, er det det? Ja. Figurativ kunst mistet litt funksjonen sin etter at fotografiet kom, for da skulle de ikke lenger tegne og gjengi og skildre tiden eller naturlandskapet eller viktige mennesker i samtiden. Men den ble...
både abstrakt av at fotografiet kom, de skulle være en, de trengte ikke lenger å være figurativ, og i tillegg så er den også samfunnsmessig blitt helt sånn mega-
woke da. Og hvorfor kan man si det om hele kunstfeltet? Det kan man ikke, men store deler av det er sånn, og det er jo fordi at store deler av kunstverdenen er veldig overbevist om at alle løsninger ligger til venstre, og at statsstøtt er det eneste som gjør meg fri nok til å gjøre hva jeg vil. Men det er jo ikke et...
det er jo ikke et faktum at det er den beste løsningen, for å si det sånn. Kulturanalys i Sverige som gjør rapporter og målinger og statistikker, de
De kom frem til at 50% av svenske kunstnere i en spørreundersøkelse oppgav at de tilrettelegger sitt kunstneriske prosjekt basert på statsstøtte og hvilke politiske signaler som gis. Så trist. Jeg tenkte poddkastene hadde vært sånn, nei, skal jeg få statsstøtte? Skal jeg lage en ordentlig statspodd?
Ja, så blir det bare, det blir ikke de du vil ha som gjester, da blir det liksom etter hva staten mener er bra. Og for noen år siden, det er jo ikke lenge siden kulturrådet var så skamløs at nå skal vi satse på klima de tre neste årene. Tror du ikke alle søknadene da handlet om klima? Jo. Tror du ikke hele det norske kunstfeltet da lagde klimakunst? Jo. Og hvorfor det? Fordi at noen statlige byråkrater synes det var viktig. Og det er veldig sånn Hitler og veldig sånn Kim Jong-un og tenker sånn at jeg vil ha mer hest.
Derfor skal nå kunsten handle om hest. Det er så banalt. Kunstnerisk frihet, jeg er jo liberal, så jeg er opptatt av kunstnerisk frihet, ytringsfrihet og det frie mennesket generelt. Da er jeg veldig opptatt av at staten ikke skal legge sånne føringer, og de trenger ikke å legge den føringen, liksom tegne grenser, men de må også være veldig varsomme med å si hva som er viktig for
de får en støtteordning nå. Det må være veldig varsomt å si at nå satser vi på klima. Hold kjeft, hvis du er en byråkrat som faktisk sitter på pengesekken og makten og skal vurdere kunstneriske søknader. Vi har en absurd kombinasjon av å være veldig få mennesker og ha så mye penger. Og det er det som gjør at vi er få mennesker, at det er fryktelig vanskelig å lykkes med alt av kultur- og kunstprosjekter og stå på egne ben. Vi er veldig, veldig få. Altså bare artister, musikk, alt mulig. Film.
Det er ingenting du går inn og står på egne ben med. Da vi har så fryktelig mye midler og penger til overs fra olja, så gjør det at vi initierer ... Dette kunne vært en veldig vakker løsning, og det tror både Jan Avetuve og Øde har vært her og skissert sine på hvordan vi kunne løst det der, men de er vel kanskje litt med på at man kanskje ikke skal statstøtte tingene i det hele tatt, men
alle de kunst, kulturstøtte-diskusjonene vi har hatt i podcasten her, så holder jeg mot sånn,
at det er veldig, i stedet for å støtte prosjekter og kunstnere, så er det veldig tilrettelagt at det flest mulig kan få til å gjøre ting, at de kan få tilgang på studier, på utstyr, på ting for å realisere ting, og få ting i gang, og få tilgang på ekspertise, uten at du får 400 000 for å sette opp en sceneperformance, eller sånne helt spesifikke ting som, hva er frukten av det på? Heller la veldig mange utstyr
prøve seg, få til ting, og så kanskje en brøk av de lykkes, og parallelt på at du må jobbe ved siden av. Ja, og så går det også an å ikke være så kritiske til privatfinansiering som kunstfeltet er, fordi at kunstfeltet er jo veldig allergisk mot privatfinansiering av kunst og kultur, og mener at det er liksom... Grunnen til at vi fikk Kulturrådet er jo fordi at de skulle lage en armlengdesavstand mellom pengene og kunstnerne, så før i tiden var det jo like...
førende på en måte, fordi det var de private som var sånn tegn meg, og mal meg, og sånn. Og da var det bestillinger, og tingene er at håndverkere er jo snekker og sånn, jeg tenker jo hvis de lager et sykt bra plastbebyggd skap, så er de også kunstnere. De er utrolig flinke på treverk, eller på materialet sitt, ikke sant? Men det har vi gått bort fra, så har man tenkt at kunst er kunstverdig i seg selv, så det skal være kunstnerens visjon, og derfor har vi statsstøtte.
Fordi at det skal frigjøre kunsten. Og til en viss grad så er jo ideen, den kjøper jeg liksom, at hvis man får penger fra staten uten føringer, så er det på en måte fint for kunstneren. Men nå har vi kommet til et sted hvor staten liksom indirekte gir føringer, og hvor alle skal ha og alle får. Norske billigkunstnere er sånn i harnisk over at
organisasjonen over at 1 av 10 får statsstøtte blant de som søker, men skulle det vært noe høyere da, skulle alle som søker statsstøtte få... 9 av 10 skruer. Selvfølgelig skal ikke flere få det, men i tillegg til det så er det også en allergisk reaksjon mot at privatfinansiering som for eksempel Nikolai Tangen som skal donere hele kunstsamlingen sin til Sørlandet, det ble jo en av største kulturdebattene ever, fordi at
Og nei, han vil bare at navnet sitt skal stå på det museet på en sånn planke hvor det står takk til Nikolai Tangen. Og så er det sånn, hvor smålig er ikke det? Kan det ikke faktisk stå det? Takk til Nikolai Tangen, han har jo faktisk gitt hele samlingen. Og Fredriksens søstrene som har fått et rom på Nasjonalmuseet nå, som er en debatt som ikke er ferdig enda etter fem år, som er sånn, å, kunstsamlingen deres øker i verdi fordi at den står på Nasjonalmuseet og lånes ut. Ja, men hvis ikke så hadde vi ikke
ikke fått sett disse kunstverkene og så glemmer de at alle kunstverkene til Nasjonalmuseet nesten er private donasjoner fra mesener og givere og kode også, og Munchmuseet ikke minst, hvor Munch har hele samlingen sin til kommunen som er en sinnssyk investering en bra investering gjort av Oslo kommune og bare lovet at de skulle få valgt i den samlingen billig liksom
billig investering. Så jeg tenker at den allergiske motreaksjonen kunstfeltet og venstresiden har til private donasjoner er veldig usunn. Og derfor er jeg ikke mot statsstøtte til kunst, men jeg er heller mer sånn kritisk til at man ikke skal tilatte begge deler. Og det er det jeg også snakker om med det ikke legale gni en kurv, at hvis vi skal ha et mangfold, så må man også ha mangfold i finansiering, og hvis vi skal ha fri kunst, så må vi også ha både privat finansiert og statlig støttet kunst da.
Det er det som er så spesielt med kunst, at det angår en veldig, veldig liten del av befolkningen som da er interessert i det og kan noe om det og har råd til å kjøpe det. Og det er jo helt inntil nå så er det sånn
Folk har ikke visst om det, at det eksisterer. Disse kunstene og disse ordningene, før de blir eksponert av spesielt nettavisen, dere, og selvfølgelig alt sluser seg gjennom portalen til Are Søberg gjennom Sløs Riumbudsmannen, så vekker det på en måte sånn, men interessen til kunst øker jo ikke. Det er jo ikke noe engasjement rundt hva som er riktig kunst, det er stort sett bare pengestrømmen som er sånn,
Man merker at folk blir så jævlig hisse over at dette er ufortet, dette er en dårlig fordeling av mine skattepenger til ting der ute, mens det som virkelig vekker følelser som ikke har noe med penger å gjøre, er jo også noe som
- I en parallell til det er jo arkitektur som gjør at alle mennesker, innbyggere, borgere, skattbetalere og forholdsvis, det er jo den arkitekturen som er rundt dem i de byene og bygdene de bor i. Der ser du på et helt annet engasjement som ikke handler om penger, men hvordan er det mulig at spesielt statlige bygg og hvordan arkitekter og arkitektsstanden har
distansert seg så mye fra åpenbart av alle undersøkelser og ting vi vet nå, at hva folk trives i og hva de liker best. Det kjenner jeg mange som jobber i arkitektmiljøet med noe med. Det er sånn
arkitektopprør står i veldig, veldig lav kurs. Det er ikke engang sånn typen at det er interessant det som foregår her. Hva er det vi driver med? Hva er det som skjer her egentlig? Det er jo interessant at det er et så stort folkelig opprør mot det som blir lagd, men også det er bare sånn at dette her har du ikke snøring på. Vi durer på sånn som vi mener vi skal gjøres. Det er en sånn pussy distanse. Absolutt, absolutt.
Men jeg tenker også at statsstøtt, altså vi subjekt er jo veldig interessert i kunst, men jeg personlig i hvert fall er veldig glad i kunsten som har talent, og kunsten som har evne, og kunst som er mye å kunne, som det ordet kunst betyr. Mens mange i det siste har originalitet og ideene blitt verdsatt mye mer. Og det som er mest irriterende med det er at
Man tenker om kunsten at den skal være det motsatte av det publikum kommer inn for å se. Hvorfor er det en støgg bæsj på gulvet? Fordi det er kunst. Og så er man sånn, ok, det er kunst fordi jeg trodde at en bæsj ikke kunne bli stilt ut på gulvet i en hvit kube i et veldig dyrt hvit rom. Men så er man sånn, ok,
Grunnen til at du gjør dette er jo fordi at du ikke har fulgt med. Hvis du leser kunsthistorien, så er det jo sånn, i 1918 så ble jo dette pissoaret stilt ut for første gang. Hva var det for noe?
En av de første konseptkunstverkene og idebaserte kunstverkene var et pissoir, en fransk-amerikansk kunstner, som stilte ut en do, og hvorfor er det kunst? Jo, fordi jeg sier det. Og siden så har det vært den definerende ismen. Poenget er at de som gjør dette nå, de er jo ikke noen originale.
Men de tror de har gjort det. Nei, de tror de er det, fordi de ikke har lest kunsthistorien, eller fordi at et eller annet. Er det også litt sånn typen, når man sier at kunst skal provosere, at man bare lager noe for å provosere, så er det kunst? Ja, og så er det sånn, hvis du blir provosert og synes det er teit, så er det du som er dum på en måte. Men så kan man jo også si at det har blitt gjort i hundre år, hvorfor bruker du tiden min på dette? Ja.
Så blir man veldig krenket over at de forstår ikke kunst. Nei, men det er faktisk en mer betimelig kritikk enn ganske mange provoserende kunstnere ønsker at deres kunstprosjekt skal være. De mener at det er en intellektuell kritikk, men det er egentlig en intellektuell svindel.
Du må jo fortelle om hvordan det var å bli malt av William Heimdall. Det må jo, altså for en ære. Det er det faktisk, og William Heimdall er da en av de få kitskunstnerne vi har, eller kitsmalerne som vi har. De hater jo kunstbegreppet og kunstnerbegreppet, så de vil være bare malere, og det er jo litt av det til og med min har til det også, det er et hantverk. Når jeg sier de, så er det liksom også nærdrum og øde nærdrum og
Ja, hele den gjengen der som lager kunst utenfor gymblå fordi det er et dogme og de skal tegne, male sånn som man gjorde i førtiden under kunstens storhetstid. Og han, William Heimdall var i Oslo og skulle male litt og var der for å male forskjellige
hva er det for å møte modeller egentlig, altså malemodeller. Og ville møte forskjellige folk, og så møttes vi, og så sa han at han ville male meg, og det var jo en veldig stor ære, så jeg takket ja til det. Jeg visste ikke hvor mye jobb det var, fra min side også, fordi man står jo der med nakkesleng, eller man må stå sånn veldig... Vi kan ikke ta oss gjennom prosessen på en måte, fra første økt til siste?
Jeg kommer inn da i denne leiligheten som stinker sånn giftig maling, og så må jeg stå der i en time av gangen da, og var der liksom hundre ganger gjennom en periode på et halvt år eller noe sånt. Så hvis du dør av kreft, så var det verdt det? Jeg vet ikke om det var verdt det, men det var derfor. Og så så vi der og hører på klassisk musikk, fordi det er et dogma også, han må høre på klassisk musikk mens han gjør det. Var det Bach eller? Ja, blant annet. Og så hører...
Og så må jeg være der, for det er ikke lov å male etter et bilde. Så jeg må stå der og bli malt, og de første ti timene blir jo veldig mye forandret. Ting blir større og mindre og sånne ting, men etter hvert så handler det bare om å finesse den grovskissen. Men prater dere hele tiden? Og da prater vi hele tiden. Ja, mens han ser på det. Og han prater jo mye og elsker å stille filosofiske spørsmål og sånt.
Hva er frihet? Hvorfor setter du frihet høyere enn sannhet? Hvorfor setter du frihet høyere enn moral? Jeg snakker veldig mye om disse temaene, og det er veldig gøy og spennende. Han er jo...
en kul fritenker han også. Ja, og så holdt vi på, og så skrev jeg en sånn Facebook-post om at ok, nå males det, og noen må kjøpe det her, og jeg kan ikke henge det opp hjemme, og det er så teit å ha bildene seg selv hjemme. Det må du ha. Kan du ikke ta det og tenke deg på jobben? Nei, det kan jeg i hvert fall. Det er enda råere da. Alle kommer inn, så ser de maleriet...
Nei, og så skrev jeg noe om å kjøpe det, og da ble det jo veldig mange, eller i hvert fall fem eller noe sånt, som ble veldig interessert i dette. Og så, det var jo veldig dumt, fordi da ble jo jeg også interessert i å ha det, og da hadde jeg startet en sånn budkrig mot meg selv da. Fordi at det var veldig mange som sa at jeg måtte eie det selv, og jeg ville det til slutt også. Og så...
var det mange givere, flere av dem med høye millionlønner, og så tenkte jeg, faen, dette går ikke bra. Men det endte med at jeg kjøpte det til slutt. Men da måtte jeg kjøpe det til en pris som hadde blitt lagt inn av Tenkelig Bud, som var det han tar for et portrett som han bruker så lang tid på. Har du sagt noe om hva den prisen var? Er du holder det for deg selv? Det er ikke så viktig. Men jeg tenkte sånn, det var ikke noe sånn...
i timepris noe sånn enormt hvis du tenker på hva en elektriker tar i timen da og jeg var der i 100 timer så var det ikke ekstremt
godt betalt, men samtidig som jeg følte jo at jeg som modell skulle få en rabatt, fordi hvis ikke så hadde jeg jo brukt 100 timer på ingen dritt. Og hvis han hadde solgt et eller annet, ja. Vanligvis så betales jo også modellene. Det store spørsmålet, vil du offre den hvite Teslan for å få råd til å kjøpe bilder hvis budkrigen ender lengre? Da hadde jeg, ja nei, jeg hadde sikkert kjøpt en bil, jeg trenger en bil, men
Ja, jeg er veldig fornøyd med bildet. Det er bra, det må være utrolig gøy, for jeg husker han var her, så mener jeg, jeg spurte hvem du velger å lage portretter av, det må være noe med utseendet deres, det må være noe
noe vakkert eller noe helt spesielt med. Jeg ser det med en gang, sånn sånn der, sånn helt unikt skjønnet med. Du har jo det veldig særlig. Ja, kanskje, men jeg tror det kan ikke ha handlet om det. Det må jo ha vært noe, jeg håper det er noe i hjernen min han ville portrette. Eller synes du at det er på en måte innsiden? Det er ikke fordi jeg er pen at han ville malet meg, det er ikke hjernen. Det må jo ha vært at han maler litt sånn det folk synes er interessant, eller noe sånt også da.
Jeg tenker det, for jeg tenker at det er noe med aur, jeg tror det er med aurene, og jeg trodde det var 100% visuelt, at det er en følelse som vokser i seg, du ser noe, du liker det, du liker venstre ansikt i forhold til høyre ansikt, symmetrien, at det er noe sånn,
Det er noe vakkert og skjønt over det, uten at du kan sette ord på det. Men også kanskje en tilleggskomponent, at jeg får en jævlig bra samtale med seg mann her nå. Ja, men jeg mener at det kan ikke stemme, at det var fordi han syntes jeg var vakker. Nå er det for blyg her. Nei, jeg tror oppriktig at dette handlet litt mer om konseptkunst enn han tør å innrømme. At dette må jo være gøy, fordi det var liksom han...
som var kritisk til kunsten. Men jeg er jo veldig stor tillinger i kunst. Jeg driver og samler og kjøper. Jeg er veldig opptatt av å kommunisere det og si det, og at jeg er sånn...
Jeg er jo på veldig mange utstillinger i Oslo, og følger jo veldig nøye med på kunstfeltet, og er jo veldig oppdatert på hvilke norske samtidskunstnere som vi har. Jeg kritiserer jo mange av kunstens talspersoner i offentligheten, men jeg er ikke noen kunstfiende. Jeg er jo veldig... Mine nærmeste venner er kunstnere, og mine mange...
Det finnes sykt mange dyktige norske kunstnere også i vår samtid. Så det er ikke sånn at du føler deg uvelkommen, for eksempel som Pride-kritiker føler jeg ikke uvelkommen når det er i Pride-settinger eller når det er på kunst. For å være helt ærlig, litt. Og hvis jeg drar på hver eneste år, så er det litt sånn, herregud, jeg vet at halvparten er misslykke meg, og også i Pride-forrådet. Tenker du det? Eller går det, så du antar, det er jo en sånn, de fire leveregler som jeg lever stramt etter. Du skal jo ikke gjøre sånn, du skal ikke anta det.
Jeg mener det er en qualified guess. Qualified guess, ja. Du antar det verste, da. Ja, men det jeg lever for er jo at den andre halvparten ser veldig mye mening i det jeg gjør. Noen ganger føler jeg meg som et alien når jeg skriver noe. Det virker i hvert fall som om de aller fleste er imot meg, men det er også sånn. De har jo de siste 30 dagene 200 000
innom Unike, og de som synes i kommentarfeltene,
er jo, ikke sant, hvis det er to i kommentarfeltet som er høylytt kritiske, så er ikke det en prosent av leserne våre. Det er ikke en promille av leserne våre. Det er faktisk en prosent av en promille av leserne våre. En av 200 000. To av 200 000. Så de, jeg er veldig sånn, det er jo også sånn, jeg sier det i redaksjonen også hele tiden, ikke sant, til mine ansatte, som også er veldig sånn modig, dyktig, kritisk gjeng, men de, ikke sant, sånn, vi må huske at
Det burde du også, og alle vi som er i offentligheten, vite at det er veldig få de høylyttet kritikerne, egentlig. - Bill Burr sa jo morsomt at han ble så mye vonde i førsteårene som komiker. Så tenkte han, faen, hvis du har en 60% som liker deg, 40% som misliker deg stert,
Det ville jo vært en hel konge presidential approval rating. Hvis du tenker i de termene der, så var det sånn at presidenter, hvis de har 60-40, det er jævlig bra. Hvis du har 60% som liker deg, så har du et jævlig godt utgangspunkt. Men jeg tror øvelsen, dette har jeg preachet mange ganger før, men øvelsen er jo at man greier å ikke ta noe personlig, og ikke anta, og
så er man kommet veldig langt på vei på å gjøre seg et hardt skal, og være immun mot all den møkka.
- Enig. - Er det ikke det? - Godt sagt. - Ja, ikke sant? Men tar du ting personlig? - Nei, man blir jo veldig tykkuda til slutt. Men det er sånn, for eksempel den pride-kritikken her om dagen, så er det sånn, han suttrer, men det er ikke fordi jeg tar det personlig, eller fordi det er så viktig, det er mest fordi at den kritikken ikke burde stå ubesvart. Det er jo liksom i kampen for det jeg tror på, at jeg skriver og svarer på kommentarer.
Hvordan går det med parkeringen din forresten? Den går ut 17.02, og jeg har lovet å være tilbake 17.30, så jeg får bli kjøret da. Nå er du spent på hvor mye ligger i inboxen din. Det stormer nå altså. Jeg er jo uten mobilen som jeg satt i dag her, fordi de trenger en på kontoret til noen sånne greier. Bak i det. Det er litt sånn at du vet at du har vært offline enten
fire timer eller fire dager og tenker sånn, nå er det helt kaos i inboxen og renner det inn. Og så er det to meldinger. En fra mor og en fra en annen. Ofte er det jo sånn, men akkurat nå så tror jeg det er ganske høyt. Men du, jeg må se på notatene. Jeg tror vi har vært igjennom egentlig alt vi hadde tenkt å snakke om og vel så det. Så det var fint å sette en liten strek der og si tusen takk for besøket. Er det noe du vil legge til eller noe vi...
Spennende som skjer fremover? Nei, jeg vil gratulere deg med en moderbeslutning å gå ut av NRK og bli selvstendig. Det er på denne siden det er morsomt. Og jeg vekker det fullstendig. Og det blir kult. Og som sagt, du er velkommen til subjekt. Jeg visste du bestemte deg for å gå et annet sted. Det er veldig hyggelig å være her. Det er jo blitt en tradisjon, tre somre på rad.
Ja, er det det? Vi har nesten et år mellom hver episode. Jeg tenker det er bra du holder oversikten på, for jeg visste at det var tredje gangen, men jeg tenkte at det var så klokkereint at når du nærmer seg sommerferie, så kjenner vi kallet. Det har blitt en sommertradisjon, ja. Ja, men vi gjør det neste sommer også da, og så...
- Må jo bare si takk for interessen. Jeg tror det har vært veldig gøy å jobbe med deg og Subjekt. Du vet at jeg er fan. Jeg liker å være inni ute. Jeg liker å være alene. Jeg er litt sånn kjumlig. Jeg liker å sitte i kjelleren og kose meg. - Jeg ser den, jeg ser den. - Ok, vi sier til Seder Estreks. Takk for praten. - Takk for praten.