Fikk jo telefon fra din mann, Peter André Hegg her nettopp, rett før du kom. Åja, det er sånn han fant ut, fordi han sa sånn, vi har en chat som heter Åpent kontorlandskap, så skrev han Peter Hegg erfarer, kolon, det er en bytjøyskap på Volfgang V. Og så sa jeg, hæ, hvor har du det fra? Åja, kalenderen min.
Og så sa han: "Nei, jeg røper aldri kildene mine." Men snakket han med deg nå? - Han ringte meg en halvtime før du kom hit, og så tenkte jeg sånn: "OK, du kommer hit, det er sikkert et eller annet sånt." "Vil han ha noen klipp fra podden eller et eller annet sånt?" "Skal han lage noen saker eller noe sånt?" Så han sånn: "Nei, nå har jo regnskapsresultatene for 2023 kommet ut da." "Har du noen kommentar til?" Så jeg så sånn: "Nei, faen søren." - Ja, det er bra, Petter. Kjør på.
Så sa jeg bare sånn, ok, men hva ville du svart hvis du hadde fått det spørsmålet? Skjønner du at du ringer meg? Hva skal jeg si til det? Er det noen som kommenterer det? Var det positivt? Var det negativt? Var det resultatet? Jeg går jo ikke i minus her. Det er jo ikke så mange utgifter i den shoppa. Men altså, om det går i minus, så må du jo bare...
Eie det. Ja, eller du må jo si at du har full kontroll. Det er jo veldig vanlig for grunnerselskaper å gå i minus, og så må du jo ha en plan for det selvfølgelig, utover det at du sier at du har en plan for det. Hvis du går i pluss, så må du jo bare si at dette er bra. Men det spør seg hva slags ambisjoner du har for selskapet. Jeg har ingen ambisjoner. Dette er bare et løpende, kontinuerlig prosjekt. En evighetsaspekt. Ja, og det er jo lettest fordi du...
Vi snakket om det bordet her i episode 1. - Jeg gjorde det første gang jeg var her. - Eller første gang jeg var her da. - Hva synes du om bordet? - Nei, jeg synes jo det er litt for gult da. Og så er det jo ikke helt tre. - Nei. - Helt tre er jo nice. Men det er noe sånn...
Det er noen gründer over det rommet her som er nice. Og så er det jo konservativt. Jeg er jo mer sånn at hver krone skal investeres i neste mann, eller neste møbel, eller neste greie. Men du er litt mer sånn...
Det her funker. - Jeg tar selvkritikk, det er grunnen til at jeg nevner det også. Jeg husker Øde Nærdrum første gang han var her, så var det sånn: "Dette bordet her er helt jævlig vanskelig." - Ja, men vi snakket om det den gangen, skjønner du. Men vi har jo en tradisjon om at det bare skjedde at jeg skulle komme årlig eller noe sånt. Det har bare skjedd da, naturlig. Men vi greier ikke å vente, så det er 11 måneder mellom hver gang.
Det er ikke 12, så vi får skyve det. En sånn der sensomme tradisjon har jo nå blitt en vår tradisjon. Ja, jeg har det det. Dette er fjerde gang jeg er her.
- Er det det fjerde gang? - Ja, det er det. - Så kommer det til du har det? - Jo, men det er jo gøy, for vi er jo gründere begge to, og så har vi gjort en reise begge to på de fire årene. Det skjer jo ting. - Absolutt. Jeg tenkte på at det snakket ikke vi, for jeg har litt pride og fri på temalisten her og sånt. Snakket ikke vi om det i fjor og forfjor også, tror du? - Juni er en jævlig hektisk måned for Dan Bydjoi, for da kommer pride-kritikeren ut av denne hula si, ikke sant?
Er det ingen som tør å kritisere Pride heller, så jeg er alltid veldig busy i juni. Men nå har du fått tak i meg i mai, før Pride-moneten setter i gang. Så det er bra. - Løftet til neste år, 2025, herregud. Så når du kommer dit da. - I april. - I april så er det et deilig eikebord. - Ja, det hadde vært nice da. - Helt tre. - Og hvorfor får du ikke bygget det til eget purpose, ikke sant?
Få det snekkebygget. Hvis det er noen som hører her ute som kjenner noen som driver en bordsjappe. Jeg har pluggs, mange. Har du det? Ja, eller som kan mekke bord. Heltre, eik...
Og så skal du være i en viss, jeg har en par dimensjoner, men det lover neste gang du er her, så er det på plass. Nice. Da er det faen på plass. Mikk, min gode venn, Mikk er jævlig god på de tingene. Mikk? Altså Mike? Michael heter han, men han kalles bare Mikk. Shout out to Mike. Ok, fra Eikebord til Skatt, ja, det er sånn der, Peter og André ringte her, jeg blir sånn der, på en siden, skjønner, ok, det er de sakene, det er den tiden av året som er sånn,
Jeg kritiserte ikke han, men jeg var bare sånn, du må stille meg spørsmål som gjør at jeg bare ikke må tenke, at jeg bare plomper ut i et svar. Hva skal jeg kommentere i min egen tall? Jeg vet ikke hva jeg skulle sagt til meg selv om de tallene en gang. Det er noe veldig usexy, veldig tørn å få snakke om penger og tall. Ja, ja, ja, er du gæren, så må man det til slutt. Men det er jo ikke lett det der, fordi man skal stille helst åpne spørsmål, mens...
Andre personer må man jo stille lukkede spørsmål, politikere for eksempel. Hvis du stiller åpne spørsmål til politikere, så er det bare en invitasjon til at de bare begynner å bable om politikken sin, eller å spore helt av til akkurat hva du vil. Og da må du jo spørre sånn, ja, men skal du gi våpentuker igjen av ja eller nei? Til politikere, men generelt, og kanskje du også ønsker deg litt mer sånn,
enkle spørsmål, men generelt så er åpne spørsmål bra. Det er ikke umiddelbart gitt hvordan man skal, men det skal jeg si til Peter, at du må ha litt mer sånn
spørsmål som gjør det lettere for deg å svare. Men du får jo akkurat samme spørsmål, jeg. Ja. Av sikkert av flere. Altså, jeg vet ikke om du får det internt av... Ja, ja, sånn, ja, var det minus eller pluss? Minus, ja, ja, nei, dette tar vi med knusende ro. Plus, ja, ja, subjektet er en dritbra avis, ser du. Men du går jo under en overskudde hvert av, eller? Nei, nei, vi er jo en grunneravis, og vi investerer jo hver eneste kroner i neste mann, eller neste kvinne, eller neste prosjekt. Vi har jo...
økt omsetningen fra 0 til 12 på 5-6 år, millioner på 5-6 år. Ikke at det er gigantisk økonomi eller at vi er en stor mediebedrift eller noe sånt, men det blir feil av oss å fokusere på å havne massivt pluss. Vi skal jo sørge for å investere. Du har ikke noe utbytte? Så tar du ut i lønn da? Jeg tar det til lønn.
Toppskatt. Ja, betaler mye skatt. Men det elsker jeg jo. Det er kanskje litt utenfor avisens format, men har du mye mening om skattenivået? Det var en eller annen økonom som regnet på Tesla, om det var mulig å grunne Tesla i Norge.
Og nei, det hadde jo gått konkurs de ti første årene. Så det er ikke om å gjøre å ha høyest mulig skattepolitikk. Samtidig som jeg selvfølgelig synes det er fair å ta fra de rikeste
ta mest fra det rike selvfølgelig. Men, nei, jeg er sånn et sted midt i mellom, ja. Har du noen standpunkter på inntektsskatt, formueskatt, den type ting, ja? Nei, ikke sånn, jeg har ikke sterke meninger der, men sånn personlig, så er jo ikke, jeg har jo ikke arvet en dritt, ikke sant? Så jeg kommer ikke til å arve
noe heller. Self-made. Ja, jeg er self-made, så jeg synes det er behagelig om alle de med arve av penger kan bidra mer enn de som tjener penger gjennom lønn. Men det er ikke noe rasjonelt eller utformet politikk rundt det. Jeg er jo mer på liksom... Jeg er jo mer verdiliberal enn jeg er markedsliberal. Jeg bryr meg mer om
politikken rundt ytringsfrihet og de andre type frihetene vi har da. Men får du noe støtte privat av noen type milliardærer? Nei, og vi jeg er ikke krim på de skittende pengene.
Nei, vi er jo, jeg bare tuller, det er jo ikke noe mindre skittende penger i kulturrådet eller i skattepenger. Men vi tjener jo den absolutt
majoritetsinntekt på kommersiell drift, på abonnementsinntekter, annonsinntekter. Og så har vi jo kommet inn i pressestøtteordningen, som jo jeg mener er veldig bra. Folk var veldig redde for at vi skulle bli en mindre uavhengig avgist da nå vi får statsstøtte, men det går ikke an å være 100% uavhengig i en avhengig verden, så
Det er omgjør å ikke legge alle eggene i en kurv, ikke sant? Ja, du sa det forrige gang du var her. Jeg husker det var i den der rundmønstende redaktørdebatter, så var det sånn der...
Jeg så jo også på en måte at det blir nesten som det er skattespørsmål da, når det her pressestøttespørsmålet kommer opp til deg og sånt, og så er det sånn der jeg ser at du må liksom svare det som er riktig bare sånn, ja, akkurat de her fordi du, og det er nesten sånn er det ikke litt fristende bak i hodet bare sånn, for det er ikke så mye pressestøtte Subjekt får heller at hvis du hadde tatt det vekk, så kunne du egentlig branda Subjekt som på en måte en 100% indi-avis, og du har aldri kunnet bli tatt
Men hvorfor lønner du deg selv 1,5 millioner? Hva er det for noe? Og så har du 200, hvor mange hundre tusen er i pressestøtte? Er ikke det litt umusikalsk? Så må du bruke tid på det. Så er det litt som å si at vi har ikke noe pressestøtte. Jeg er å trykke begge nær. Det hadde vært deilig på sett og vis, men jeg synes oppriktig ikke at det er galt å motta pressestøtte. Jeg synes det er tvert imot. Det er veldig god bruk av skattepenger og
ha 300-400 millioner i pressestøtte fra staten, og hvis ikke vi tar de, så er det noen andre som tar dem. Den potten er der, og så er det de som søker som deler den mellom seg. Og hvis vi ikke tar den, så gjør vi konkurrentene våre sterkere. Og dessuten, så...
kan de jo bare se på det som at medier som subjekt betaler mindre skatt fordi at det har en samfunnsnytte, at det vi betaler inn kommer litt ut igjen. Men har du noen grenser for at hvis det kommer noe, for jeg har, skal vi si, mine konservative kilder der ute driver nå liksom å
snakker om at det er en vilje blant, skal vi si, de pengesterke ressurssterke der ute, til å skape nye medieinstitusjoner, nye mediehus, nye aviser, altså om det er podcast, nettavis, I don't know, men det er ting som er på gang der, for eksempel, og det er en del, ja, det er så lett milliardærer som er villige til å spytte inn litt penger for å kunne få et mer sammensatt mediebilde, og kanskje et mer konservativt mediehus. Har du noen grenser på, hvis det kommer
en vil være der og sier, jeg vet hva, jeg digger så byggt at dere tar disse sakene, jeg har jo sånn bekker med 400 000 kroner i året.
Du kan si at pressestøtten, jeg sier jo at skattepengene er minst like skittende som private penger, men jeg skal love deg at det er mindre ROI-krav, return of investment-krav, fra pressestøtteordningen enn det ville være fra de aller fleste milliardærer. De aller fleste som ser for seg å starte en avis for å tjene penger på det, de har dessuten ganske lite sånn
sofistikert tilnærming til hvordan medieeierskap skal driftes. Vi har jo i Norge en redaktørplakat som jeg som styremedlem i Oslo Redaktørforening også forfekter å heie på og kjempe for, og det er at det er ikke umiddelbart lurt, og mange som starter med det tror jo at
De skal få lov til å påvirke journalistikken. De skal få lov til å jobbe part-time som redaktører. Det vil jo en som sponser subjekt med millioner i året forvente. Men det er ikke sånn medier drifte. Det er sinnssykt viktig for meg som redaktør å være helt, helt fri. Og sånne forventninger kommer jeg til å slite veldig med private medier.
som donerer penger. Men det finnes jo folk som har et sofistikert forhold til det, sånn som for eksempel Stiftelsen Frittord. De støtter jo prosjektsvis subjekt nå og da. Og de vet jo hvordan man skal støtte en avis, hva man kan forvente tilbake, altså ganske lite egentlig, og så videre.
- Men jeg tenkte mer på en gave mer enn en investering, altså rate of investment og sånt, så da forventer du tilbake en viss beskyttelse fra Visa også, men bare en gave, 400 000, backer dere, kjør på. - Ja, og det kan vi jo i utgangspunkt se på, det er bare å sende meg en e-post, rike onkler og tanter, men det ...
Men det er jo også ting man må opplyse om, og det råkker ved uavhengigheten. Ja, det gjør det. Det er jo ikke noe free lunch på det greiene der, så plutselig står det en skvis at det er noe eierskap eller noe annet, at den giveren har en interessekonflikt der, så må du opplyse om det hele tiden, at den og den har gitt 200 000, og den har gitt 400, og Wolfgang V. en køtt har gitt 30 000. Nettopp, nettopp, nettopp. Kanskje jeg skal gå inn i det, som en gave? Ja, kanskje.
Det viktigste er jo at vi er en abonnementsfinansiert avis, ikke sant? Og at folk der ute forstår hvor viktig det er å abonnere på fritstående medier, og at hvor mye man får tilbake for det. Og det er jo den aller beste måten å finansiere en avis på, fordi da er det altså leserne og lesernes interesser som finansierer journalistikken i størst mulig grad. Jeg har visst at jeg tror på konseptet abonnementen, da.
og jeg driver med det her selv, altså type månedspris, så har jeg det blodfeinordningen, 49 kroner om måneden,
Hva tenker du? Du merker jo at det er en evig kamp for grunner som deg, som meg, og masse single podcaster og alt mulig som alle skal ha den der månedsabonnementet. Merker du ikke at den kampen, det er nesten en kamp du ikke vinner, for du bare kjemper hele tiden for å holde deg oppe, at ikke folk flykter og skal få flere inn. Tenker du fortsatt at månedsabonnementet er the way to go for businessmodellen?
Du kan si at det er, da jeg studerte journalistikk, jeg gikk ut i 2017, det er ikke lenge siden jeg var i det helt tatt egentlig,
Da var abonnement en fjern greie. Hvem skal betale for journalistikk? Det er ikke lenge siden i det hele tatt. Det var bare Dagbladet Plus drev med, så vidt. Da betalte man kun for spektakulære sekssaker. Porno. Ja. Runkestoff. Sosialporno i hvert fall. Og så var det etter hvert, bare på få år senere,
primærintektskilden til VG, Aftenposten, Subjekt og alle andre medier. Vi var jo dritredde av mediene for hvordan man skulle gå over fra papirvirkeligheten, annonsevirkeligheten til en digital verden hvor vi skulle tjene penger i konkurranse mot Google, Facebook,
og det som bare er i liksom når de har ekstremt mange flere datapunkter ekstremt mye mer raffinert databehandling ikke sant? Annonsøkonomien handler jo om hvordan du skal nå målgruppen din mest mulig effektivt Skipsted når ikke Facebook til tærne der ikke sant? Og
Men så var det jo plutselig betalingsløsningen og abonnementsøkonomien som reddet mediebransjen, særlig i Norge, hvor det har vist seg at betalingsviljen for avisabonnement er høyest i verden.
Og så var det også sånn med pris, man fant ut at det har ikke noe å si om det koster 79 kroner eller 279 kroner i måneden i konverteringsøyeblikket, så har det ganske lite å si. Jeg skal lese den artikken om det er 79 eller 279, det er bare en sum. Men selvfølgelig, man møter jo et tak, så
Så nå merker man på en måte en mettning i markedet, kan du si. Det er begrenset hvor jævla mange abonnementer man skal ha, og så blir abonnentene også ganske smarte på hvordan de bruker abonnement. Man tar en måned av gangen, starter og slutter abonnementet i samme minutt. Sånne ting som gjør at mediemarkedet merker en litt mettning. Så jeg lurer på om du kom et år for sent,
Mange kom for sent, men at det er en solid og veldig viktig del av medieøkonomien, det er det ikke noe tvil om, og det kommer det til å være fremover også. Ja, du er rett i at det er en slags mettning, men hva annet skal man lene seg av
på nå, annonser, ja. Jeg har tenkt mye på det siste, og det er sånn at man kan føle at man kommer sent inn i det, men for meg er det såpass mye inn og ut at det er veldig innholdsrelatert. Og det tror jeg fra subjekt og nedover, så er det veldig innholdsrelatert om du greier å holde på en abonnent eller ikke.
Det er den dynamikken som gjør den månedsgreiene så vanskelig. Hvis jeg har en ny serie på trappene med Asle Toya, så får jeg 300-400 nye abonnenter rett inn. Da skal du høre med en gang.
eller så er det folk, og det er nettopp det som er tanken, at det er en sånn, i abonnementsverdenen så er det statiske tilbud, og det er dynamiske tilbud. For eksempel en ting jeg bare abonnerer på, fordi jeg ikke har noe valg, det er jo Adobe-pakka, med alle Photoshop og Premiere og sånt. Det er statisk tilbud, det er samme homogene pakka som du bare skal ha tilgang til, og det samme er det litt sånn som med kanskje VG, kanskje HBO, Netflix, at det er
et stort bibliotek, Spotify, det er no-brainer, for du har et statisk tilbud av musikk, alt ligger der. Men så er det sånn, jeg hører mye på podcaster, små podcaster for at andre nye type gjester kommer, og så hører jeg på masse av det. Alle sier nøyaktig den samme tingen, og da har jeg tenkt litt over dette her. Ja, vi driver og lager en podcast her, og for å støtte dette arbeidet, at vi kan drive med dette her mer, så er det kjempefint om du kan støtte oss med 49 kroner i måneden. Så tenkte jeg sånn,
Alle podcastene sier jo akkurat det samme her. 49 kroner måtte, men jeg har jo egentlig bare lyst til å høre denne episoden. Jeg har bare lyst til å høre deg prate om dette. Det ene er jo at du må skape et tilnærmet statisk behov, sånn som ligner på Spotify's musikkbibliotek, eller som minner om Adobe's hele tiden i utvikling programvare. Men
når det gjelder de der som sier støtt meg, vær så snill, så er det bare helt feil. Du møter på tigre på gata, og så skal du få det i øre etterpå. Du må skape et produkt som folk ikke kan være foruten. Og så er det jo viktig at du, når de eventuelt går inn og ut av abonnementet sitt på samme minutt, eller på 29. dagen av 30, så må du på dag 30 irritere dem nok med nok et bra innhold, ikke sant? Så
Så på en måte så har jo dette oppfordret til at du hele tiden skaper innhold som brukerne dine bryr seg om, som også gjør at du kanskje strømlinjeformer og ensretter journalistikken, det er heller ikke helt bra. Men igjen så er det om å gjøre seg helt avhengig, derfor er pressestøtte også bra, at du ikke hele tiden...
Hvis du kun er på abonnement, så vil du hele tiden være på the current thing. Hvis du kun har pressestøtte, så vil du kanskje begynne å massere staten etter hvert. Hvis du kun har annonsinntekter, så vil du kanskje bry deg for mye om å ikke miste den ene abonnenten. Jeg mener at det handler om å ikke legge alle egene i en kurv, hvertfall for the felles good, at man klarer å stå på flere ben. Det er et eller annet med ...
Jeg tror man må innfinne seg at man leverer dynamisk produkt, av og til så er det spennende, av og til så er det ikke spennende. Jeg tenker for folk som er podcaster, som har et veldig variabelt innhold, så tror jeg fremtiden er at man må se mer og mer bort fra denne businessmodellen, månedsabonnementet. Det er mettningspunktet at du får så mange abonnementer etter hvert, du mister oversikten.
Jeg tror løsningen for spesielt aviser, og at man kan krysskombinere både at du kan bli månedsabonnent, det er en hyggelig pris, men jeg tror fremtiden av løsningen her er at det er pay as you go. Jeg har lyst til å høre på denne podcasten, det koster 9 kroner, det koster 19 kroner. Jeg har lyst til å lese den subjektsaken, det koster meg 5 kroner. Og betalingsløsningen går så fort at det er VIPs eller kreditkort som ligger inne, og at du bare sånn
Så behageligheten av å gjøre det, tror jeg er en mye mer effektiv, brukevennlig og forbrukevennlig måte
Spesielt ved podcast-verden, når du har lyst til å høre en episode, lese en sak. For brukeren er det sikkert best bortsett fra at man fremdeles ikke har kommet på en sånn genial løsning som gjør det mega enkelt å handle på nett. Det er en teknologisk hindring. Jeg står i en situasjon så ofte at jeg har lyst til å betale for det. Jeg kan godt betale 9 kroner, 19 kroner, 29 kroner. Litt sånn som med leiefilm. Det funker jo dritbra nå med alle tjenestene. To klikk, så er du i gang med filmen. Men det er ikke...
Jeg tror ikke de big media vil det. Men de har et på en måte... Fordi da gir det fra seg det som har reddet medieøkonomien, som er lojalitet. Jo, godt mulig. Hvis du tenker på Aftenposten som en avis, hvis du får avisen hjem til deg, så er det... Jeg tenker avisen i seg selv er et statisk innhold. Det er avisen du vil ha. Det er innholdet variabelt, men der du får en avis inn hver dag, og det er en statisk...
Det er litt sånn som Adobe-pakka da. Mens en liten nettavis typ har et mye mer som bare er på nett, så har et sånt
Så er det, jeg tror den PSU Go vil være en krysskombinasjon, at hvis du har månedsabonnementen, så får du visse fordeler, men å kunne betale saken. Jeg tror veldig mange av oss ville lest saken, hvis de kunne klikket på ett eller to klikk for å lese saken, så hadde du fått inn masse drypp av en sak som går viralt da. Hva er den beste saken der? Hvis en sak går viralt, hvor mange av dere som leser den?
Altså, i sidevisningen kan det jo være 200 000. Altså, hvis 100 000 eller 50 000 av dem er villige til å betale 10 kroner for å lese den, så har de fått en sinnssyk payday. Og da er det spørsmålet ...
Da er det ikke lenger krona som det står på, men løsningen, ikke sant? Om de gidder å hente kortet sitt, eller om alt er på plass av det tekniske. Det er akkurat som om du står på en kafé eller noe, så er det akkurat det at du bare legger kortet oppå der. Tepper. Tepper kortet, og hvis det er så enkelt
ved å slippe å rente kreditkort eller logge det med VIPs og ha den problematikken der, så er det problemet der løst. Men da kjemper vi mot store systemer, altså nå snakker vi om EU og sånt, ikke sant? Hadde vi kunnet lagre kortinformasjon til alle brukerne våre, ikke sant, sånn at de bare trenger å ta en fingeravtrykk på Mac-en sin, eller trykke på enter for å gi et signal til...
kortdatene sine i vår database og gi tilgang til en artikkel, så hadde det jo vært enkelt. Men vi får jo ikke lagre kortinformasjon så lenge. Vi må putte det inn på nytt, og så må de da godkjenne det via bankID og sånne ting. Og det er ikke ni kroner problemet. Da er det jo det at du tider penger og at det koster mer enn ni kroner i minutter å holde på, ikke sant? Ja, ja, ja. Helt enig.
Jeg skulle gjerne såkne podcasten for 9 kroner-episoden, eller hva faen det skulle bli. Kanskje på høyere pris. Jeg trodde du skulle selge selskapet for 9 kroner. Jeg står klar. Jeg har et AS der, så kanskje jeg skal begynne å selge litt aksjer og sånt. Gå på børs. Hvordan var oppsetningen i fjor da? I 2023? Ja.
Nei, det var vel et stemmer av 2-3 mil, tror jeg. Wow, nice! Ja, så det er hyggelig det. Det går rett i saken til Petra og dere der. Du har bedre betalt nå enn i NRK. Ja, jeg er jo gæren. Dritbra da, du har fått det til. Det er veldig hyggelig. Men abonnementsbitene er en vesentlig det, tror jeg. Sånn 30% er abonnement. Men selv om du har det gjennom YouTube, synes du den shareen er fair? Nei, altså...
Og som du har YouTube som gjør så mye for meg,
Sånn algoritmisk. Fordi det er stor forskjell at på podcasts så dør ting ut. Det er en veldig slak hale, og så skjer det aldri noe mer. For det er et veldig basic, analogt format. Mens YouTube er en helt merkelig, jeg er connect opp mot Google. De har distribusjonen din, og da er det fair at du betaler en share selvfølgelig. Ja, og så er det sånn at du har ikke valget heller, og de tar 45% av kaka på alt. På ads og abonnementer og hele pakka, tror jeg. Så kommer det vel, hvis du gjør det via app,
Apple sin plattform i tillegg, så forsvinner vel 30%. Det spises opp, men det er et eller annet med YouTube som er bare så behagelig. I det tilfellet når du er i medien og søker lys i april,
Så vil du også på en måte bli et Google-søk populært, og da vil altså min podcast sannsynligvis komme veldig høyt opp i det søket. Og det er derfor du er sånn, Dambi, skal vi spille inn en ny episode? Har vi noen ting vi kan lage noen overskrifter på? Ja, og nei, men gratis da, det er drifett. Men blir vi litt for nerdete for medieeliten nå, eller?
- Jeg tror det er interessant. - Er det content? - Jeg prøver egentlig bare å ikke dele flere bedriftshemmeligheter, for vi må bytte tema. - Fra en god overgang, nå har vi jo touchet litt inn på det sånn april-17. mai-segmentet også, for det var jo da det virkelig... Jeg sendte deg en melding, tror jeg, går det bra med deg, Dabi? Så jeg sendte deg i april, og mediefrykket var som verst. - Ja, men jeg har vært gjennom verre stormer enn det der.
Men det var jo faen meg 15 000 signaturer mot at jeg skulle folde den 17. mai-talen, og det ble jo et satirisk sirkus. Jeg gikk tilbake og søkte litt opp på oppslagene, eller TV-innslagene da. Så var det sånn, NRK Dagsrevyen hadde en sånn sending,
Dan Bychoy får holde 17. mai-tallet, det sier politikerne, og jeg er sånn, å tusen takk politikere for at jeg får lov til å holde en tale, for vi lever i Kina, eller hvor politikerne bestemmer om det er lov å holde en tale eller ikke, og om det var sånn at de politikerne ikke lot meg holde den talen, så hadde jeg jo flyttet talen ti meter lenger ned og holdt den på en annen grav i stedet, jeg har jo ytringsfrihet.
Men det var helt sinnssykt. Og så har jeg, de kritikerne mine har jo rett i at jeg var med i en TikTok-video som jeg angrer på.
Men om... Hvor mye var det for de som ikke har sett det? Ja, det er en TikTok-video hvor en som er kompis med de som gikk fri i gruppevoldtektsaken i Bergen. Han er dømt og har sonet for sex med mindreårige. Og han spurte meg om jeg skulle være med i en TikTok-video hvor han banker på døren min og så er jeg sånn... Åpner døra...
Så jeg sånn, hva bringer deg hit? Så trekker han litt på skulderen og sier, åja, du har kanselert. Så tar jeg han inn og stryker han på skulderen. Den er jo støgg, den videoen, fordi den strøer salt i såret hos et offer. Det var dårlig. En redaktør skal klare å se for seg hvordan resultatet av de tingene her blir, og det var ikke musikalske deltatt. Jeg synes...
Hadde det vært en større sak, så var det mislukket humor. Og så er det ingen unnskyldning, men kanskje en forklaring på hvorfor jeg var med på den videoen. Eller sånn...
Jeg visste jo godt at han hadde en dom på seg, men for meg er det jo sånn, jeg er med i TikTok-videoer hele tiden, og jeg er jo en yes-man på ganske mange ting, så når Nora Haugland spør om jeg skal være med i podcasten hennes, sier jeg «ja». Når Henrik Viken og Henrik Oven spør om jeg skal være med i en house tour, så sier jeg «ja».
Og så når Klandru og Oskar Vestelin spør om jeg skal være med på et eller annet kødd, så sier jeg ja. For meg var han også en TikTok-profil, ikke sant? Så med masse følgere, jeg var med på den videoen, så for meg at jeg skulle bli lettisk på en eller annen måte, ble jeg ikke lettisk.
Det reagerte dritmange på, forståelig nok, helt greit. Men det ble da brukt som argument i tillegg til at jeg vittnet i Kulturprofilen Gate, en stor rettsak hvor min ... - Vi sier ikke navnene hans fortsatt også, er det fortsatt sånn? - Hvor min tidligere kollega Gaute Drevdal, ikke kollega, han var sjefen min helt i starten av min journalistkarriere,
ble dømt til slutt i lagmannsretten for en voldtekt. Og jeg vittnet i den saken. Ikke for eller mot noen, jeg vittnet mine ord. Men de to tingene sammen, at det var...
Jeg var i en TikTok, etterlatt inntrykk der ute blant mange er faktisk at jeg har voldtatt noen. Jeg er helt sikker på. Det er flere som tror det. Jeg har møtt på noen i Trondheim også som bare... Det er jo beklagelig og ekstremt på min regning, men samme det. Jeg er mye mer opptatt av å ha rett enn å få rett. De har gjort det til at siden jeg var med i den TikTok-videoen, og fordi jeg vittnet i en rettsak...
Jeg er på ingen måte involvert i noen av voldtektssaker eller sex med mindreårige saker, men det har gjort at de to sammen har gjort meg til et monster som ikke skal få lov til å tale på 17. mai. De mente det var feil timing og så videre etter hvert, men uansett, ytringsfriheten tok ikke timingpauser. Og
Det ble da en signaturkampanje, nå forklarer jeg hele saken her, hvor 15 000 stort sett kids, fordi... Kids, vil du si tenåringer da? Ja, jeg hadde inntrykk av det fordi det var en på TikTok, en sånn influencer som sa at hun hadde startet en signaturkampanje, kommentarfeltet var i hvert fall masse kids, det var sikkert masse voksne også, men det var jo 15 000 til slutt da, og det er jo jævla mange egentlig,
Jeg ble jo litt sånn... Hva tenker du da? 15 000... Jeg tenkte sånn, shit, dette er flere enn jeg trodde engasjerte seg i disse sakene. Men så leste jeg den signaturkampanjen. Og da...
tenkte jeg sånn, herregud, det her kunne jeg jo signert på selv. Det burde jo vært 6 millioner signaturer. Hva var stod det da? Nei, det er sånn, for oss som ikke vil at dem som støtter voldtektsmenn skal holde tale på 17. mai, etterlatt inntrykk av det var jo liksom at nærmest at en som støtter voldtektsmenn skal tale på 17. mai. Det er veldig lett å signere på det. Ja.
Og så har jeg jo aldri støttet liksom
verken voldtekt eller voldtektsmenn per se for å gjøre det, selv om jeg selvfølgelig ser grunn til å være mennesker med folk som også har begått kriminelle handlinger. Sjakkeksperten på TV2 er David Tosca, dømt for medskyldig drap. Poenget med rettssystemet er at det skal ha en rehabiliterende effekt også, og at man skal ta tilbake folk i samfunnet. Jeg mener at kansleringskultur derfor er overflødig.
man straffer folk i rettssystemet, og hvis du mener at straffen er for kort, så må det faktisk politisk og juridisk arbeide for at de endringene skjer, men loven skal jo stort sett være krystallisert moral, det vi mener er rett skal være rette straffer og sånn, men så har man masse feilbarlighet i systemet, politiet som henlegger fordi de ikke, ja, og folk som ikke klarer å catch opp vittner, nei, vittne,
vitner som ikke greier å bevise godt nok, og så videre og så videre. Selvfølgelig er det masse feilbarlighet, men så er jo rettssystemet også sånn at man...
det vil være et udekket straffebehov i samfunnet, ikke sant? Altså at noen kriminelle går fri, men det er jo fordi at, det er ikke fordi at det er så jævla bra, men det er fordi at alternativ er så sinnssykt mye verre, at man putter for mange i fengsel. Så det er ikke noe sånn at jeg liksom i orets retteforstanden ikke mener at man skal gi en støtte
eller prate med folk som har begått kriminelle handlinger. Det driver vi med på høyt nivå i Norge. Vi flyr Taliban på første klasse til byen for å samtale. Det er en annen debatt, men de prøvde i hvert fall å lage en kampanje som gjorde meg til et monster. Jeg skulle ikke få tale på 17. mai, og det som skremmer meg mest er at så mange har et ganske...
De er villige til å selge ytringsfriheten ganske billig, og ikke for å gjøre meg til selvviste ikone på ytringsfrihet, men man blir jo litt det når man prøver å få meg som taler vekk fra en talerstol.
Og så ble jo dette da diskutert i 17. mai-komiteen til Oslo kommune. Jeg ble jo invitert av Høyre. Partiene velger seg en taler hver. Og så ble det eneste vi vet at jeg ikke skulle tas av den talerstolen. Og det hadde blitt sinnssykt rart om en politiker nektet meg å holde en tale på grunn av en taler. Men bare for å glemme det, støttet du Gaute Drevdals sak? Eh...
advokatene til Gauthe var nok sinnssykt skuffet over masse jeg sa i den rettssaken jeg vittnet og når jeg sitter i nei, jeg gjorde ikke det, min jobb var jo jeg var bestevenn med to av de jentene som anmeldte og så hadde han en sånn mentorrolle til meg, men altså habiliteten min er jo på en måte kan tolkes i begge retninger at jeg hadde interesser av begge deler, men som vittne så var jeg jo innkalt fordi at jeg var der jeg var nærmest da ting skjedde
Og det er ikke min jobb å sitte i en sånn rettssal og drive og forsvare en eller annen. Og jeg sa liksom til og med i rettssalen at her har det sikkert skjedd noe, det ryker ikke så mye hvis det ikke brenner noe sted. Men så var det altså
Det sitter i sånn tribunal av bistandsadvokater til disse jentene og prøver å arrestere meg på alt jeg sier. De sier sånn, ja, hvor mange ganger var du på narspill hos G8? Så sier jeg sånn, 200. Og så sier den ene advokaten sånn, dommer, dommer, han sa 150 avhør, nå sa han 200. Kan vi stole på det vittnet her? Skal ikke han bare stikke liksom?
Og så ble det, og så sa han sånn, ja hvor satt dere på restaurant 11. oktober 2014? Altså jeg bare finner på en dato nå, men det var sånn cirka sånn. Så jeg er sånn, nei jeg tror det var hitchhiker, men jeg vet ikke, vi flytter jo på oss hele tiden. Og så sier den andre bistandsadvokaten, ja tror du det nå, eller?
Han her sier jo, han vet ikke, er det noe vits å høre på han? Hvis folk tror jeg prøvde å forsvare noen, så var det et tribunal og forsvarsadvokater som prøvde å arrestere meg på løgn hele vittnemålet.
Så det var ikke noe rom for at jeg skulle forsvare hverken Gaute eller noen av de kvinnene i den rettssalen. Jeg prøver bare å fortelle sannheten. Til slutt ble det jo så anspent stemning, så dommeren sa sånn, ja, nå har du avbrutt tre ganger her, og hvis du ikke greier å ta hand på noe som helst nå, så får du nesten gå ut selv.
Fordi de satt jo der og prøvde å... Og jeg, det ble jo opphetet stemning og sånn. Jeg sa sånn, ja, jeg sa tror, fordi jeg ikke vet, jeg vet ikke om jeg vil at jeg skal bli skråsikker i stedet. Poenget er jo at...
Det var null sjans for meg å sitte der og juge og forsvare noen. Hvis noen spurte hvilken restaurant var du på, og så sa jeg det som var fordelaktig for en eller annen, så hadde jeg blitt avkledd med en gang. Kan man støtte noen sak versus person? Og så kan man si sånn, ok, jeg støtter denne personen. Jeg har jo tenkt flere ganger sånn, ok, hvis en kompis av meg havner bak låset og slår for å ha drept noen, kommer jeg fortsatt å besøke den kompisen i fengselen? Ja, så tydeligvis. Hva skal man gjøre til alt på? Ja, selvfølgelig...
omfanget, men... Ja, bare møtte Gaute sånn to ganger siden den rettssaken. Det har ikke vært noe sånn... Og det er hverken på grunn av at jeg ikke vil eller vil eller noe sånt, det er bare sånn det har blitt. Men hvis det er sånn at man ikke skal være et menneske og få folk fordi at rettsstaten liksom skal...
hva alle skal mene om, altså er jo ikke det en helt poenge med rettsstaten heller, ikke sant? Jeg synes jo det er tvertimot ganske viktig hvis kriminelle blir fordømte i samfunnet at vedkommende har en venn. Det trenger ikke nødvendigvis å være meg, men jeg vil jo for alltid støtte en person i å fortsette støtte noen. Men vurderte du på noe som helst tidspunkt å trekke deg fra den 70-tallet, eller?
Nei, det kom ikke på hovedtallet som jeg sa i tallet min. Altså jeg sa det ble en sånn krangel om det var en hovedtall eller ikke også.
- Er det sånn hierarkisk på 17. mai at det er ens hovedtale? - Nei, det er det det ikke er. Jeg ble dritstoket fordi jeg ble invitert til å holde hovedtalen. Det var det som stod i henvendelsen til meg. Så jeg skrev videre at jeg skulle holde hovedtalen på 17. mai. Jeg visste ikke helt hva dette var. Så begynte kritikerne å si at jeg ikke skulle holde hovedtalen. Det er dritflaut for meg.
Jeg hadde gått rundt og sagt at jeg skulle holde hovedtalen, og så ble jeg sånn, ja, men hvor har jeg det ordet fra? Jeg har ikke funnet på det her, liksom. Og mediene begynte å skrive om det, bare sånn, hovedtallet. Og de sjekker jo ikke med meg en gang, hvor jeg har det fra, men jeg sjekket det opp, og det står mange ganger i invitasjonen at jeg skal holde en hovedtale, så det er en eller annen kommunikasjonsvikt, et eller annet sted, men det er ikke hos meg! Og
Du låte bare fly. Ja, og så kødda jeg med det litt i tallene. Det var litt morsomt, for jeg hadde en lignende greie med dere. Ikke til sammenligning, men det var sånn at jeg var den første i Norge som hadde video på Spotify. Jeg hadde liksom årene av det vært lenge i dialog med det da. Ja, fett.
Så la jeg ut en sak på det. Første podcast i Norge som har video på Spotify. Det var bare internasjonalt. Da var det en av journalisterne der som fyrte det opp som sånn: "Volfgang B. Landers eksklusiv deal med Spotify." Og hele den sommeren, helt til nå, så bare sånn: "Hva fikk du for den Spotify-dealen?" Så folk gikk rundt og trodde at det hadde en Joe Rogan-deal med Spotify. Så jeg tenkte at det får folk bare tro det. - Men du landet den da? Det var vel riktig, var det ikke? - Det var ikke noe deal der.
Det var bare at du fikk det. Jeg fikk ikke tilgang til et verktøy på Spotify. Det er konger det da. Det betyr jo ikke at du blir stint på det. Nei, det var ikke akkurat noen penger jeg målte der. Det var bare en liten innloggingskode, for å si det sånn.
Men ble du nervøs før du holdt den talen? Ja, jeg var nervøs på 17. mai, og det var jo masse trusler og sånt, og så gjorde jeg kardinaltablet og lese kommentarfeltene. Trusler? At vi skal knerte deg hvis du står der? Ja, det var ganske mye av det, ja.
- Drapstrusler? - Ja. - Privat eller i inboxene? - Inboxer og kommentarfelt og sånne ting. Ikke kommentarfelt, men det var mye sånn egg og tomat kasttrusler i kommentarfeltene, og jeg begynte å lese de på natten og i morgentimene før jeg skulle holde den 17. mai-talen, så da ble jeg litt sånn: "Faen, skal jeg prøve å spotte noen med poster her?"
Helt just, men det var jo på grunn av det masse politioppbud og sånne ting. Hoppet dere på kake?
Nei, jeg hadde jo, jeg ville jo helst ikke at det skulle, jeg skulle jo, jeg håpet jo at jeg fikk holde den talen i fred. Og det fikk jeg, og det var liksom egentlig den sykeste greia med det hele, fordi for det første så ble det jo rekordoppmøte på vår Frelsesgravlund noen gang. 3000 oppmøte, det er ganske mange folk, det pleier å være sånn 200 folk der. Så du kjørte litt boksalg på siden der også? Yes!
Men det eneste de kansleringsaktivistene klarte å oppnå var jo at det ble publikumsrekord. Og det endte jo med at talen min ble kringkastet overalt. NRK var der, TV2 var der, Dagbladet var der, Nettavisen, VG og alle de store.
Så de økte jo publikumsantallet fra 200 til 200 000, disse folkene. Så det er jo bra, og det høres ganske litt sånn kokke og frekt ut når jeg sier det, ikke at jeg ikke er kokke og frekt, men jeg sier det også fordi jeg oppriktig ønsker at de kansleringsaktivistene skal slutte
Det eneste de oppnår er jo seriøst hver eneste gang at jeg tar kritikken på hel vold i og vinner. Men vil du egentlig til slutt da? For deg er jo dette litt sånn Vatikanet mot Damage Code-boka da? Ja, egentlig, men jeg har jo skrevet, ja, altså jeg vil det, for den kansleringskulturbokaen min er ute
Snart i pocketversjon, folkens. Snart i pocket. Faktisk en bestseller det også, men det prosjektet har jeg landet. Så nå vil jeg jo at vi skal kunne skrive journalistikk fritt
Vi kommer jævlig langt på det også. Helst så vil jeg jo det, at vi skal kunne skrive om disse tingene uten at vi blir tema, at jeg blir tema. Så ja, vær så snill, slutt. Har du merket mye på dette, denne 17. mai-talen? Hver gang det skjer noe i mediene, og du også blir kringkastet gjennom alle de store...
TV-kanalene, avisene, merker du mer og mer at du fra å være gründer og en fyr som dukker opp i podcasten her og mener litt her og der og sånt, og dagsatten og sånt, at nå er liksom også med reality-greiene du har deltatt i, altså merker du liksom oppmerksomheten og at du er oppe på rikskjendis-nivå. Ja, og det...
Det er slitsomt, altså. Hvor slitsomt er det, og hvor mye liker du det? Det er ingen hemmelighet at jeg ønsket å ha plattform, størrelse og høy røst nok til å sette dagsordenen. At jeg ønsker å definere...
debatten i størst mulig grad. Det er jo jobben min å prøve å få det jeg snakker om til å bli tema i Norge. Så det er jo great success dermed. Men med det så kommer jo sånn der, når jeg møter opp på røyløper så er det sånn, ja, hvordan går kjærlighetslivet? Og når du er på treningssenter så tar folk bilder av deg med blitt. Fordi de glemmer å skru den av, så blir det bare sånne kleine situasjoner. Og
Det er mye av det man helt seriøst gjerne skulle vært foruten. Ja, men hva er fordelene da? Fordelen er jo at jeg har fått en i utgangspunkt en marginalavis til å bli dagsordensetten og sånn. Og min del av det, den andelen som er egentlig en liten del av det, som er å være der ute og rappe
avisen. Der er det jo på godt og vondt da, så har man jo fått mye til der, men det er jo ikke jeg som, altså helt seriøst så er det jo kollegaene mine som har bygget selve fundamentet og stoffet og ryggraden, innholdet, abonnementsbestanden, at vi leverer innhold som folk ikke slutter å abonner på, og de tingene er det jo...
redaksjonen vår og saksavdelingen vår som står for. - Ja, men jeg tenkte på, skrev du talen selv? - Ja, selvfølgelig. - Jeg regner ikke med at du brukte noe PR eller kommunikasjonsfokus, men bare leste du talen for andre, var det sånn at det var gøy, står du og øver foran speilet, bruker du kamera, eller er det bare sånn dette her bare får bære eller briste? - NRK fulgte jo etter meg i oppløpet til
den 17. mai-talen de lagde et sånt portrett på meg og de fulgte meg mens jeg skrev siste delen av talene og da var jeg sånn ja, kan du ville du øvd på den talen her kan du ta den på kontoret
Og det er så flaut, men da leser jeg nå for kontoret før jeg holder den 17. mai-talen. Men de vet jo i utgangspunktet ikke at jeg er her, eller på Dagsnyttatten, eller i debatten, eller jo jeg nevner det kanskje. Men jeg pleier ikke å øve på talene mine for om folkene. Er du god på å holde taler, eller? Jeg har holdt to taler. Den ever, altså den...
eller sånn ordentlig i hvert fall da, den første talejobben jeg fikk var jo på Shabana Remans RS-begravelse, Rest in Peace. Da hun døde så fikk hun jo begravelse på statens regning i Rådhuset med over tusen folk. Og det var sånn veldig rart for en
for meg å skulle holde en tale som også ble kringkastet på NRK1. Hvordan ser en begravelsestale egentlig ut? Hva kan man egentlig si? Det er jo så sårbart moment. Det var noe. Og så var det 17. mai-talen, som også er sånn, det er masse regler for de tingene her som jeg aldri har lært. Hva da? For eksempel i Shabanas tale, når det er korona,
Kongelige oppmøte da Så skal man jo starte med Deres kongelige høyhet for eksempel Håkon, Marit Og så var det to Jeg husker jeg tenkte sånn Deres kongelige høyheter
Sier man det? For en gutt fra Oppsal da, og liksom skulle møte opp, plutselig så skulle det bli han karen som sa, deres kongelige høyhet er, og neste gang sånn, er det landsmenn? Det er jo ikke sånn ting du har i vokabularet, du lærer ikke på skolen hvordan du skal starte en sånn tale som you're excellent.
sette ekskluensis, og hva er rekkefølgen på det? Er det høyeste rettsjustitiarius som også satt der? Men samtidig så er jeg jo konservativ og disiplinert og respektorientert nok til at jeg bryr meg om disse tingene, sørger for at det er riktig. Jeg tror jeg var den eneste som sa det i riktig rekkefølge i Shabanas begravelse.
- Jeg beundrer så jævlig folk som holder taler uten manus, som står med en hånd i lomma, og blir nesten en blanding av å være i foredrag, stand-up, og bare har til synelat natur-talenta. - Hvis du ser på de største talerne som greier det med karisma, som Barack Obama, kanskje Ukrainas president, og disse folkene,
Så de talene er jo de sterkeste. Men når du skal holde 4-5 minutter hvor hvert ord teller sykt mye, hvor du til og med prøver å være litt litterær med referanser til Ibsens verker, så måtte jeg ha manus.
Jeg har tenkt på å ta inn noen gjester på det, for jeg bare lurer på hvor stor andre, for hvis du ser at talerne er nervøse, så er det et eller annet på sånn at da blir også publikum nervøs, og hvor mye den selvtilliten har å si i forhold til at du kan skrive verdens beste tale, men hvis du ikke greier å fremføre den med ro og pondus og karisma og hele den biten der, og riktig kroppsspråk, sikkert også masse å si, og riktig stemme, venter du å stemme ned ned fra bryst eller halsen, eller?
Det er sykt viktig, og da jeg stod der på 17. mai-tallet, så bare bestemte man, det første ordet du sier bestemmer jo egentlig både tonleie, volyme, decibel, volyme. Hva var det første ordet da?
Ære det landsmønn. Og så velger du om du skal holde igjen på stemmen eller ikke. Det er dritviktig, i hvert fall i en sånn situasjon hvor du frykter for å egge og tomate. Ikke så mye at du skal få servert en kaprese-salat, men om de kommer for å kaste ting på deg. Når du
Ja, det er jo noe av hvordan man reagerer på det. Jeg var jo veldig opptatt i forkant om at de skulle sikre god lyd og sånt for de beste. Altså hvis det skulle bli buing da, som det også ble truet masse med at det skulle komme et stort oppmøte og bu og sånt, så var det jo sånn
Så sa jeg til Spekter som sørget for lyd og anlegg der at det måtte være dobbelt så mange høytaler som de planla, fordi i hvert fall så man kunne overlyde dem. Ja, overdøve dem. Overdøve dem, ja. Hva med politi og sikkerhet og sånt, var det skrudd opp til maks? Jeg kan ikke si for mye om det, men det var oppbud. Kan du si noe om det? De ville ikke si så mye til meg heller. Så PST er litt sånn? Nei, PST sikrer jo politikerne.
Politiet. PST sikrer politikerne. Hvem er det som sikrer alle munnene? Er det politiet? Det er vanlig politi. Kjell er vanlig politi. Kjapt at det er vanlig politi. Når det er trusler i forkant, så er det selvsagt at de skal møte opp og forsvare sikkerheten. De hadde sniper på taket av falt, vi vet.
Det kan være. - Ja, vi er på det nivået. - Jeg tviler, men det kan være. Sånne ting, de sier ikke konkret. De var der med sivile også. Jeg gikk rundt og bare: "Er du politikeren?"
Kanskje det var politiet i bunen der, skjønner du? Hva for en faen, det var en jævlig robust fyr med... Ja, men de har jo sånne greier i øret. De har jo ikke kommet lenger i 2024 at de ikke har det der Matrix-gren oppi øret. Nei, altså det er jo sånn sånn, vi har ikke kommet så langt. Når du ser krigen i Ukraina for eksempel, så var jo alle, man trodde jo liksom at ok, jeg gir det tre dager og så er landet borte. Det var jo sånn.
sitter i tank og ruller bortover og sier "vi er fremme om tre uker" Vi er jo ikke kamerabusene, altså, vi er ganske manuelle og fortsatt. Ja, sånn lydløse droner og sånn må jo være liksom politiets beste... Ja, men det er det som man snakker mer om og tror mer at funker enn man faktisk bruker i krig, slik jeg har forstått, ass. Og samme med politi og sånn, de er... Men hva gjør det liksom med sånn, har du helt ærlig sånn kikk av skuldrene, for nå er det liksom
Det skjer noe med den psykiske situasjonen når du har dette på nett som foregår, det er trusler, du skal opp i en svær greie, politiet visker deg ting, gjør dette og ikke si dette, og så er det sånn, jeg skulle lære den å sitte på tett. For å være helt ærlig, jeg er ikke så redd for disse folkene. Det har jo skjedd, knuste ruter og herverk og tagging og trusler og spytting og kasting og alt mulig sånn, men jeg går ikke rundt og er redd. Det kan hende at jeg skal være reddere enn jeg egentlig er, men
Jeg er litt sånn tenkt, jeg kunne gjerne dødd mens jeg holdt en tale. Det er jo nok at en ruset kritiker bare gjør et eller annet. Ja, det er mange tullinger der ute, og rare og farlige mennesker. Ja, ikke bare tullinger, det er faktisk noen som bare tar rus. Det er noen som bare ruser seg så insane, som har en hord og sier, nå skal jeg faen meg gjøre det. Det skal ikke mer til en person, og det er litt sånn...
ubehagelige tanker. Jeg føler meg trygg. Jeg har god kontakt med politiet, og jeg føler meg nok så ivaretatt. Men enda viktigere, hva skjedde etter talene? Da var det vel bare rett på flaska, eller ordentlig 17. mai-ferding? Ja, det... Dette ble jo... Dette er også litt av grunnen til at jeg ikke var så veldig redd, fordi talen var jo klokka 8.30, 8.25, og så tidlig stod jo ikke woke-aktivister opp.
Og jeg så på crowden at her er det mye støtte. Men noe av det sykeste der, apropos det med anspenthet og sånt, så er det jo fordi alle de 3000 som var der visste at det var så høylytt debatt i oppløpet til selve 17. mai-talen, så var det helt sinnssykt fokusert det publikummet. Når jeg holdt den talen så var det helt sånn
Det var sånn solen sto opp, og så var det mega fred og ro, og så var det en gravlund i tillegg, og alle var sånn, skjer det noe nå? Jeg veide jo mine ord, og alle hørte veldig på, opplevde jeg. Så det var noe med stemningen der som var veldig heldig. Og så...
Da jeg var ferdig så var det jo full kaos. Jeg skulle jo på God Morgen Norge et kvarter senere. Og så var det også en lunsj i rådhuset som de som var involvert i 17. mai-komiteens 17. mai-feiring ble invitert på. Og så var det full rulle. Men jeg drakk min første enhet med alkohol klokka tre eller noe. Det var fullt presset kjør fremtiden. Så i første enhet altså. Det er voksent.
Hva sier man da? Det er sånn mellomlederspråk, ikke? Første enheten er på oss. Ja, og sånn folk som arrangerer ting, når vi har subjektprisen og sånn, så begynner man å snakke i enheter. Fra norske flagget til regnbueflagget da, du er ute og flagger noen meninger nå,
som det kan være interessant å touche innpå, altså det er podcast-imitasjonen Tro, så snakker vi alltid om Pride og Fri, er det samme setup som alltid? Altså dette er, og har du samme syn på feiringen og foreningen, kan vi kanskje gjenta det liksom
For de som kanskje ikke har hørt fjor episode, hvor står du? Jeg er jo ...
lei av folk som mener at kritikk mot Pride liksom ikke er tillatt nærmest. Nå hører jeg faktisk at fjerne reiser seg på alle disse kostymene i Pride-toget. Men det er sant. Da en Oslo-skolenlærer Anders Noring skrev et debattinnlegg om
om at vi lærer barna våre at man kan velge sitt eget kjønn, og det er masse i den fri sitt rose kompetanse undervisningsopplegg til lærere for barn er feil, at man kan velge sitt eget kjønn, hvorfor skal vi lære barna våre det her? Så gikk jo lederen i fri ut og sa sånn,
at dette er å slette levde liv og er nærmest homofobisk, transfobisk og alt mulig sånn. Og at denne typen innlegg skal man ikke publisere. Og for meg så starter jo debatten der, når vi publiserer et innlegg som er kritisk til trans, som jeg mener er en av de viktigste kulturelle, sosiologiske debattene vi har i Vesten i dag, så er ikke Pride unntatt kritikk. Selvfølgelig skal Pride-bevegelsen kritiseres
Det er en av Vestens største folkbevegelser. Selvfølgelig skal ikke de bare marsjere gjennom loven vår og få gjennomslag for lovendringer uten debatt.
Men som subjektredaktør har jeg jo opplevd ganske mye sånn der, ja dere publiserer transfobiske artikler, vi må kanselere den avisen, og for alt det har vært liksom prøve å boykotte det og sånn, så min linje er jo at jeg opplever prideaktivismen som veldig politisk korrekt, og som krever av at mediene ikke skal kritisere den bevegelsen, for da er du homofob, eller transfob, eller det som er her.
Og de later jo som om Pride bare er en fest for kjærlighet, mangfold, aksept for de unormale. Men det er det ikke. Det er en veldig uskyldig tolkning av det, og som liksom de aller fleste kan gå om på.
Fri da, som eier Pride-toget i Oslo, de teller jo alle som går i det toget i sine politiske kampsaker også, ikke sant? De har 25 000 gikk i tog for det Fri mener.
Og det er konkluderinger i ganske mange omstritte spørsmål om surrogati, polygami, sekskjøpsloven, trans, undervisningsopplegg for barn. Polygami handler om hvor mange man skal kunne gjette seg med å være sammen med, som er en familie- og kultursak som må være lov å diskutere, og som ikke alle er enige i skal være sammen.
på den måten fri ønsker. Kanskje den mildeste saken, surgati, handler om homser skal få lov til å, homofile skal få lov til å, er det ikke lov til å kjøre homser? Jo da.
Jeg tror Ola Svendeby var helt i nærme. Om kvinner skal bære barna til homofile menn, ikke sant? Feministene vil jo være uenige at det skal være lov. Det har de konkludert i sekskjøpsloven, om det skal være lov å selge sex for eksempel. Der mener Fri ja. Jeg mener også ja, egentlig. Men dette er politiske temaer som gjerne må diskuteres.
Men det blir jo ikke diskutert i særlig grad, for det er ingen politiker som tør å touche bort til det der. Nemlig, og de gjør det jo mye verre å diskutere disse tingene, fordi at med en gang de gjør det så er det en homofob eller transfob, og de har en retorisk verktøykasse som er ganske effektiv, og som i mange år har gjort
stillenutt da, kritikere. Og det er derfor jeg er så busy i juni, fordi at jeg tar opp disse temaene likevel og gir faen, og fordi at de synes sikkert det er mektig irriterende at en homofil innvandrergutt fra Østkanten
ikke er han der streite hvite mannen som de ikke kan ta på det da. Sviker. Ja, og streikebryterne er jo dem de oppfatter som farligst. Hvis du ser på hvor hate mot homofile er høyest, så er det suveren overrepresentasjon blant muslimske miljøer i Norge. Men de har jo gjort
meg til selve homohateren. Så jeg er sånn, nei, nei, nei, snu deg. Det er den veien vi skal kritisere eventuelt da. Men siden jeg er, nettopp fordi at jeg er en strekebryter, en homofil som, og jeg er jo egentlig ikke det, i sånne litt uhøytidelige undersøkelser kanskje, så kommer det frem at
at over halvparten av homofile menn mener det kun finnes to kjønn. Så internt i Pride-bevegelsen også, så er det jo store uenigheter om disse sakene. Og hvis vi ikke kan diskutere dem, så er jo det en utrolig lei vei å gå, fordi man ikke får diskutert noen av de kanskje viktigste familie- og kultursakene vi har. Det er jo bare å si håndør deg, jeg synes dere gjør en jævlig god jobb. Og det er jo liksom, bare se på denne favorittøvelsen til mange journalister,
under Pride-måneden, eller dagene, så er det jo som å gå til FRP-politikere og bare, skal du gå i tog? Skal du gå i tog? Hvorfor ikke? Og så er det sånn, så må de alltid... Stille dem til veggs, liksom. Ja, stille dem til veggs, men det er aldri motsatt veien, altså på en måte, når du ser politikere som åpenbart tar med seg dusker inn i toget og går der av for å slå politisk mynt, eller for liksom... Så får du aldri samme spørsmål, men problematiserer du ikke alle disse...
alt det du listet opp her nå nettopp, de spørsmålene kommer ikke tilbake til de politikere som faktisk stiller opp i toget. Og jeg har hørt Fri Bruke 25 000 som argument for sine politiske saker, og da teller de med Jonas Gahrs dør i det toget.
som da er... Udødelige bilder. Enda en mann, ja, som da har gått for surrogati, polygami, sekskjøpsloven, abort, litt husker jeg om det, kanskje akkurat den, og undervisningsopplegg for barn. Og poenget er at Pride er jo liksom en blanding av 8. mars og 17. mai, det er en fest, men det er også liksom politiske kamper, og hvis du da skal...
Være begge deler som prøver å få til å bli en 70 mai. Dette er bare en fest, en feiring, kjærlighet, inkludering og aksept. Men det er veldig mye mer enn det også.
Og det er i hvert fall mulig å tolke det slik, så det må være mulig å velge selv om du skal gå i det toget eller flagget eller ikke, uten at det er sånn enten er du med oss eller så er det mot oss stemning. Og det er jo det som skjedde i Tonhotell-saken for eksempel. Jeg var jo kritisk til at Tonhotell la ned forbud mot alle sine Tonhoteller. Jeg...
Jeg mener at en hotellkjede skal få ha styringsrett og til en viss grad ha en felles profil for hotellene sine og sånn, men jeg selv ville ikke hatt noe sånn. Jeg mener jo at de skulle få lov til å bestemme selv om de flagger med Pride, men minst like ille var jo kritikerne som sa sånn, de må boykotte ton selv fordi de ikke flagger for Pride. Det er sånn man gjør i Nordkorea. Enten så må du ha et
nordkoreansk flagg på restauranten din hvis ikke skal gjøre livet jævlig surt for deg. Og den der autoritære, litt sånn fasistiske tilnærmingen til flagging er jeg veldig skeptisk til, men man har store tilbøyeligheter for det i norsk kultur, så lenge det handler om regnbueflagget. Og hvis du da sier at «ja, men jeg er ikke for surrogati, polygami, sekskjøpsloven»,
så blir det sånn, ja, men det er jo egentlig bare inkludering og aksept, og det kan jo, altså, eierfri pride, det er også en debatt, er disse sakene egentlig en del av regnbueflagget? Det kan også være en debatt. Det er ikke sikkert at, det er ikke sånn at alle som flagger regnbueflagget er for disse sakene, men det kan tolkes slik, og det er god grunn til å tolke det slik også. Så jeg mener liksom sånn, jeg er kritisk til liksom både å pliktes og nektes å flagge for noe som helst.
Og derfor var jeg også kritisk noe nylig da Ålesunds kommunalsjef bestemte at alle rektorer i Ålesund ikke får lov til å flagge med Pride-flagget. Så inni meg tenker jeg sånn, nice,
Endelig en som tør å nekte å flagge for Pride. Men så er det også sånn, og tre det nedover, er også et angrepp på ytringsfriheten, fordi jeg mener at rektorer skal få bestemme det selv. Så jeg støtter egentlig han der rektoren som nekter å følge ordre og skal flagge med Pride-flagget likevel. Fordi at ingen skal fortelle meg hva jeg skal flagge med, og ingen skal fortelle meg hva jeg ikke skal få flagge med. Jeg skal bare ta det nettopp, det er det prinsipp.
her, at motsatt vei da, at alle skal flagge med Pride, bare sånn, nei, det skal jeg ikke. Så det er nettopp den jeg er helt enig i. Men jeg er også for at ingen skal flagge med Pride-flagg, nei, det er jeg heller ikke enig i. Det jeg vil er mest mulig frihet rundt
R. Du skal få bestemme selv hvilken flagg du flagger med og ikke. Og dette er bra å bygge nedenfra og opp. For eksempel, jeg ville vært imot et forbud mot å flagge med andre flaggposter enn meg, men jeg synes det er helt idiot å gjøre det. Og det har vi greid å bygge ganske bra nedenfra og opp da.
Alle skjønner at de ikke gjør det, noen gjør jo det likevel, men vi kan ikke begynne å ha et lovverk mot det, fordi da begynner vi å nærme oss land vi ikke liker å sammenligne oss med. Det er forskjell på skoler og to notell. Det er litt morsomt og interessant at to notell
havna i denne catch-22-squeezen, rett og slett. Hvorfor akkurat denne, hvorfor Tone Hotel? Det virker som alle de andre hotellkjedene bare holdt seg lavt nede i terrenget. Hvis vi ikke flagger med private flagget, så kommer det en backlash fra den gjengen her. Hvis vi faktisk gjør det, så kommer det en backlash fra den gjengen her. De havna i en sånn squeeze, at uansett hva de gjør, så velger de å
blir det feil da. Og så er det forskjell på profesjoner også, så det er riktig det du sier, at med offentlig versus privat for det første. Det ene er jo at en offentlig flaggsang er på en måte en maktdemonstrasjon, og liksom hadde... Ja, den ultimate testen på det er jo hadde det vært like greit med
hverken forbud eller påbud mot for eksempel israelske flagg, palestinske flagg og så videre. Og så er det jo det der med at det handler om profesjoner også, ikke sant? Jeg ser jo på en måte at siden dette handler om barn, undervisningsopplegg for barn og pensum på skoler som er liksom egentlig kjernen i ganske mye av den pride-debatten. Når skoler begynner å heise pride-flagget så er det egentlig en sånn
kan det egentlig være en demonstrasjon av seier, ikke sant? Men det er til slutt bare en ytring. Men i journalistikken for eksempel, jeg har jo forbud mot at
eller vi har retningslinjer i subjekt, mot at du ikke kan dekke pride hvis du har pride-flagget i profilbildet. Og jeg er jo mye i sånne pressedebatter og sånn, og det har vært en del sånne gameshow-aktige greier, hvor jeg og Trine Eilertsen i Aftenposten, Gerd Steiro i VG og andre redaktører står på en scene, og så har vi sånne
med ja eller nei, grønn og rød. Og så er det sånn habilitets dilemma da. Og så tok de opp en gang sånn, kan du gå i Pride-flagget? Nei, kan du gå i Pride-toget og dekke Pride? Og da sa alle de andre redaktørene ja, og da sa jeg nei. Og da er det jo sånn, ok, men kan du gå i en marsj med innhold
med Israel for fred, og så dekke Palestina-konflikten. Nei, du kan jo ikke det. Da ødelegger du jo tilliten til journalistikken som institutt, men også... Altså, du blir jo tatt til inntekt for en side. Og det er hver versjonplakatens... Jeg mener da brudd med versjonplakatens punkt 2.1 og 2.2, og det handler om å ivareta tillit, integritet og troverdighet til journalistikk.
Så du kan ikke skrive på Facebook om at jeg støtter...
en eller annen profil og så prøve å dekke den rettssaken etterpå, da blir det jo tatt til inntekt for å være det. Men jeg kan ikke legge ned et forbud mot minnesjonsjournalisters ytringsfrihet, de kan gå i det toget, men da kan de ikke dekke det. Og vi er en liten avis, og vi skal være nummer en på å dekke de ideologiske konfliktlinjene i Pride og i homobevegelsen og i generelt vestlige folkebevegelser.
Da kan du ikke gå i toget den ene dagen og så dekke den den andre. Da ødelegger du for hele subjektet og hele journalistikkens prosjekt. Synes du NRK og VG er for dårlige på det? De er alt for dårlige for det. For det første så innrømmet de jo at de tillot folk å gå i plattetoget etterpå, men også å dekke det etterpå. Det vil si du kan bare regne med at NRK er biased. Og det kan du også regne med i at NRK lanserte noe som heter sånn «gode nyheter».
Det er den første utfordringen journalister vil møte på om du finner på journalistikk på nytt. De er sånn, ja vi skal lage positive nyheter, så vi skal bare skrive om glade ting i den spalten her. Og da skriver de sånn, konverteringsterapi blir forbudt i USA.
Og det er gode nyheter. Og det er sånn, ja, men dette er det stor politisk uenighet om. Det ene er jo at du kan ikke forby to mennesker å snakke sammen. Advokatforeningen i Norge mener at det er et brudd på grunnloven og menneskerettighetene. Altså, hvis folk... Jeg tror ikke på konverteringsterapi selv, personlig. Jeg mener at dette er liksom noe... Det er ikke noe selvvalgt om du blir homo eller heterofil. Men jeg er enda mer imot...
at vi skal ha en stat som forbyr deg å snakke med en som definerer seg som terapeut i eventuell konvertering som du eventuelt tror på. Det er vanvittig inngripende i et menneskes frihet, og derfor er det steile fronter i konverteringsterapi-debatten. Men NRK har jo da puttet ut
mot konverteringsterapi inn i sin spalte gode nyheter. Da har NRK bestemt seg for at dette er noe de er positive til. Da kan du ikke forvente at NRK rett etterpå i nyhetsjournalistikken sin dekker dette på fair grunn.
Men er dette litt sånn med god intensjon, men samtidig da også litt spor av lav kompetanse, eller ikke lavinntligens, men altså når du
da legger opp til at vi har en god intensjon om å bare vi har lyst til å beskytte de homofile fra denne greia her og så tenker man ikke noe lenger enn det det er veldig kortsiktig måte å ja, det er helt riktig om de ikke har lav intelligens så er det det er ukritisk det er jo lite gjennomtenkt altså hvis de derfor jeg sa at dette er den første problemstillingen de møter på hvis de skal finne opp journalistikken på nytt og de bare gikk rett på det
hvis nye journalister fortsetter i de baner og lager gode nyheter og bestemmer på for... Det er sånn min som er sånn
«This is a sad story, can we get 50 likes?» Så er det en sånn mann under som presenterer en nyhetssak. Og det er sånn NRK er. Her kommer en god nyhet. Dette liker vi, ikke sant folkens? Det er jo ikke sånn man skal presentere journalistikk. Du presenterer journalistikk, så skal folk bestemme selv om de synes det er positivt eller negativt at man forbyr konverteringsterapi. Og så er det forskjell på ledere og kommentarer for eksempel. Det er jo selvfølgelig for at man skal ha lederartikler og
kommentarartikler, politiske redaktører og redaktører som mener ting i ulike saker, men da må du merke det som meningsstoff, og så må nyhetsjournalistikken for alt det har vært beskyttes mot det. Men er det på tid å stramme opp, regulere NRK spesielt med de ansvaret de har og den inntektskilden de har? Du kan si at ...
Gi meg 6 milliarder, så hadde jeg fått ganske mye mer og ganske mye bedre enn det de driver med der borte. Og 6 milliarder er mye penger. Det er 200 aviser som deler på de 400 millionene i prestøtte. Det er jo ikke hovedinntekten til noen av disse avisene, kanskje jo noen av dem, men det går. Det de 200 avisene deler på,
la oss si 2 millioner hver, det går ganske mange ganger opp i 6 milliarder. Det er ganske stor forskjell i hvordan NRK får penger i banken sin.
Det er jo mye bra NRK gjør, de lager mye bra almengrinkasterinnhold, og som en almengrinkaster skal gjøre, men når de begynner å blande seg i markedet for nyhetsjournalistikk, for eksempel, så begynner jeg å tenke sånn, ok, nå får alle andre kommersielle aktører dårligere forutsetninger, fordi det kommer en statlig aktør med banken full av penger, og skal begynne å konkurrere mot dem, i å ha åpent innhold.
Jeg er jo litt programforpliktet til å si det som representant for kommersielle medier, men jeg er helt enig med Gard Steiro og Trine Eilertsen i det, i at NRK burde holde seg unna
en del ting som de gjør. Det er Max Weber som snakker om byråkratiet og dens natur i å vokse i størrelse. Det var for eksempel Kulturrådet som startet med en sekretær som skulle jobbe for at noen kulturansatte skulle bestemme hvordan pengesekken ble fordelt, har endt opp med at
Det var en sekretær og la oss si syv medlemmer i det rådet. Nå har jo det blitt et hundretals ansatte i sekretariatsavdelingen, og så er det fortsatt bare syv i det rådet. Administrasjonen vokser og vokser og vokser, og til slutt så ble jo Kulturrådet delt i to. Nå heter de Kulturdirektoratet, og de er paraplyorganisasjoner.
organisasjonen til det bitte lille kulturrådet. I starten så skulle det jo være kulturrådet som hadde en sekretær under seg som hjalp med de administrative oppgavene. Og det er sånn som skjer. Men det er jo, ikke sant, hadde jeg jobbet i kulturrådet også, det er great success. Altså, skaff mer offentlige penger, bli større, større, gjør det viktigere og viktigere, lobbe, lobbe, lobbe. Men nå er det jo blitt
en helt egen enhet som koster mange hundre millioner kroner i året og litt sånn føler jeg det også har blitt med NRK, ikke sant? Hva hvis vi gjør det, kan vi ikke gjøre det også? Og så bare infiltrerer de seg inn på markedsområder de i utgangspunktet aldri skulle og det skjer mens man sover da.
Altså de blir for kåte på tall, og når det måles, det er redaktører, journalister, alt blir målt og vurdert og evaluert i de termene der, så er det bare sånn, det beste dekknordet synes jeg på da, er NRK må holde seg unna lavt hengende frukt. For de frister bare sånn på å ta...
Din venninne da, Sofie Elise, når hun har født, det har ingenting på NRK enda å få seg til å gjøre. Nemlig. Og det skrives det jo masse om, og jeg synes de gjør det på en helt merkelig måte. Men du, når har du hardexet? Hvor mange minutter kan vi få til med det her? 10 minutter. 10 minutter? Fana, det knaller dem i. Hvor skal du nå? Hvor skal jeg nå? Jo, der er det et møte. Ok.
Men hvor var vi da? Jo, vi kan også ta det aspektet tilbake til Pride og Fri. 50% synes det er for mye nå. Der har vi en sak på det nå. Det er jo litt interessant. Er folk mettet? Er det Prides voldsomme tilstedebærelse, eller er det folks holdninger til skjefe som er mettningspunktet her? Jeg mener at Pride i utgangspunktet har verdens beste sak. Så hvis de har klart å gjøre seg upopulære i befolkningen, så er det rett og slett jævlig dårlig jobba.
Og de er jo overrasket, som det sier i subjektet vi har skrevet om saken. Så jeg tenker jo, jeg er ikke litt overrasket engang, jeg er overrasket at folk synes det blir litt mye pride. Og det er jo fordi at de har en holdning til samfunnsdebatten, om at de på en måte er over det på en måte, og at de er hevet over det, og at de...
Jeg vet om journalister i store medier som har møtt Fri og som er sånn "Nei, det kan du ikke skrive, den kilden kan du ikke møte, fordi da vil du ikke være på feil side av historien. Du vil ikke være en av de som kjemper mot homofiles rettigheter." Og jeg er ganske overbevist om at det er veldig få journalister som tør å utsette seg for sånne rykter.
Det tror jeg er helt enig. Hva med det seksualiserte innholdet? Tror du det har gjort vondt verre? At man har...
så sexfiksert og pornografisk innhold i toget, har jo så bare ødelagt mye, bare sånn der, jeg skjønner jo at det er en del av kulturen, men... Jeg er jo liberal da, og ikke så konservativ, og mener at på en måte, det er jo sånn det startet på en måte, at Stonewall i 1969 og sånn, at homofile, altså poenget er jo at de skal normalisere homofili, ikke sant, og bare sånn der, ja, se på meg, naken kropp, se på meg, jeg kliner med en annen dude, og det må på en måte være greit, men sånn, om jeg hadde sett...
heterofile, holde på sånn på sånne biler gjennom gata, så hadde jeg blitt litt sånn
Get a room. Men, jeg mener at den er litt betimelig sånn sett, men... Som BDSM-kultur for eksempel, hva har det i tog å gjøre? Det er jo like heterofil greie som det er en polygam-greie. Ja, men jeg mener det handler om... Ja, seksualisering og sexual liberation er jo en stor del av det. Men det er jo fortsatt en get a room-greie, ikke sant? Ja.
gjør det hjemme. Men jeg er ikke redd for uttrykkene i seg selv. Selvfølgelig skal man være skeptisk når man begynner å inkludere barn i det toget, eller er nakne og skal ta bilder med barna utenfor, så skjønner jeg at noen foreldre reagerer med det. Det er for å være ærlig ikke det jeg reagerer på med toget, det er de ideologiske konfliktene jeg er mest...
kritisk til. Jeg er jo veldig kritisk til trans, men jeg er for eksempel veldig begeistret for drag. Jeg tror ikke at hvis du holder et dragshow på Nasjonalmuseet for barn, så smitter det barn til å bli homofile. Jeg tror ikke på det. Jeg synes drag kan være lettest, men jeg ser mer på det der at det er ingen som er så heteronormative som
transaktivistene, fordi de tenker sånn, en kvinne, jeg er mann, men en kvinne må jo være sånn og se sånn ut, og derfor skal jeg gjøre alt i min makt til å operere meg mer som en kvinne. Jeg er jo veldig mye heller positiv til at det
Jeg tar mot et skudd for at en kvinne oppfører seg som en mann, eller at en mann oppfører seg som en kvinne, at menn blir mer feminine, og at det er rom for det, og at kvinner er mer maskuline. Men jeg er veldig kritisk til at vi skal åpne opp for å operere folk. Det er jo ikke mer enn plastisk kirurgi egentlig. Det blir jo aldri per se en per def, eller kanskje per def, men ikke per de facto noen kvinne eller mann på biologisk nivå. Så dette handler egentlig bare om å skape litt større
aksept for å utfordre kjønnsnormene men dessverre så tror jeg at transaktivismen blir med på å konservere kjønnsnormene mer enn man faktisk bidrar til å utfordre dem, nettopp fordi at mannen tenker at nå må jeg bli en kvinne og oppføre meg som en kvinne jeg vet om en transkvinne som er sånn altså en mann som har blitt kvinne som er en del av profilen hennes er sånn, ja men jeg er bare en kvinne, jeg er dum
Hva er det du bidrar med til i å utvide forståelsen av hva en kvinne er? Tvert imot så kjemper du for en konservering av veldig gammeldags syn. Som liberaler synes jeg ikke at samfunnet bare blir mer og mer sexfiksert i alle mulige bauer og kanter. Alt bunner ned i sex og eksponering av det og frigjøring av det og normalisering av det. Vi skal liksom
Vi skal liksom ha det rett oppi ansiktet. Altså homofili og homokampen handler jo mye om sex, ikke sant? Det handler jo om at man skal få lov til å elske den man vil, seksuelt også. Og jeg tenker jo liksom at normaliseringskampen der har vært betydelig og betimelig, men jeg synes jo det kan gå for langt, og det mener jo halve befolkningen med meg. Og jeg tror det handler om at liksom sånn
Jeg er veldig kritisk til å gjøre seksualiteten sin til identiteten sin. Det finnes ikke noe mer ogaboga enn det. Det er så primitivt. Det er sånn
sex-driven min skal få definere hva slags identitet jeg har. Det er en veldig liten del av min identitet, og jeg skal få lov til å ha sex med menn, og få lov til å være homofil og utleve det livet. Og jeg skal slippe å bli slåttene hvis jeg kliner med en dude på gata, og jeg skal få lov til å gifte meg med en vann. Selv om akkurat det der... Men det skjønner jeg er viktig for noen. Men...
Det er hårfint hvor grensene går for å dra det litt for langt. Jeg berømmer homokampen i å ha fått til veldig mye. Det er en identitetspolitisk kamp som jeg har forstått, eller som jeg forstår, og som handler om at du må tøye strikken litt for å normalisere for de bak deg også.
La oss avslutte med et sitat av Robert Greene. Har du lest noe særlig annet? Nei. Det er en uoppdaget forfatter, veldig populær i USA, rundt filosofi og psykologi, og har en helt rå bok som heter Art of Seduction, som mange mener er den boka som er på godt og vondt for å føre mennesker. Det er på et helt vilt plan. Han har et sitat som at «Vi mennesker motiveres av to ting, sex and to be great».
That's it. Ja, det... Det kan sikkert stemme, og så handler det om å være et sofistikert, sivilisert menneske, og må ikke la det være liksom...
Alt er verdier. Alle greier å flyte med strømmen. Det er det letteste du kan gjøre. Så handler jo egentlig ganske mye av livet om å greie å motstå fristelser. Det er jo det konservatismen holder høyt, at man ikke går minste motstandsvei alltid. Jeg vil skryte for at du har motstått fristelsen å drasse opp enda en prat om spillet innen podcastene.
Det har vært mye av fiden din i siste tida nå. Det har det, og vi mener jo at det har vært en positiv berikelsestort sett. I ditt liv, tenker du på? Ja, jeg synes. Eller folks liv. Ja, kanskje begge deler, men jeg synes det var jævlig gøy å være der inne. Ja, jeg vet helt hva det er. At det er reality-spill. Det er et ganske gøy konsept, synes jeg. Jeg blir rådder med psykologi, liksom.
Ja, og da jeg gikk inn der, nå begynner vi å snakke om spillet da, men så tenkte jeg jo, faen, det her er veldig mye mer, altså jeg reagerte veldig på estetikken. Jeg var sånn, de er sånn, åh, det er en fin villa, og jeg sover på min egen seng any day, i det grusomme funkeshuset. Men jeg synes det er et interessant aspekt ved det, som er kanskje litt sånn selvforklarende, eller litt sånn,
forsvarende, men jeg var jo i det huset og løy ganske mye til de andre deltakerne for å kaste dem ut. Jeg tenkte sånn, hva er det verste som kan skje? At du sender hjem en privilegiert kjendis fra en villa til en annen liksom. Og hadde det mye gøy, og så er det jo noen som har reagert på det liksom sånn, jeg lyver mye og det der er lett for han, ja han gjør sikkert det i det virkelige livet også. Det er egentlig veldig få som mener det. I TV2s undersøkelser så var jeg jo favorittspilleren til det norske folk, og de opplever jo ikke at jeg er
han som løy mest, det var jo også den som var mest ærlig da, og det er en av de prinsippene i det høyeste livet, så det spilte veldig risky. Fordi hvis jeg lyver mye der, kanskje folk bare oppfatter meg som en løgner. Men, jeg var jo mye mer ærlig enn de fleste i synk og til kamera og til publikum. Så poenget mitt er at de der inne som later som de får dårlig samvittighet for å stemme ut andre folk og sånn, de spiller jo spillet utenfor spillet da. De lyver jo til hele den norske befolkningen egentlig. Og
Og det aspektet synes jeg er ganske interessant med det spillekonseptet, fordi det handler litt sånn om hvem er det som er der bare for å tilsløre seg og sikre seg best mulig PR, versus de som tør å være ærlige foran publikum. Ganske interessant. Blir du bitt av reality-bitten? Nei, jeg får helt sinnssykt mange tilbud nå om alt mulig rart av reality, men...
Det skjer sikkert at jeg sier ja til en reality hvis det er spennende nok og gøy nok og sånn, men i utgangspunktet er jeg negativt innstilt til flere, fordi jeg bare ønsker å være mer på kontoret.
God stemning. Du, godt å se deg igjen, og veldig interessant og bra å prate med deg igjen. Lige så, vi ses i april neste år. April neste år, da har vi en date. Lykke til videre. Lige så, lykke til. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls, verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune, synes jeg er veldig hyggelig, med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette her er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på boksershortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.