‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

4/1/2026

Toje & Borten #9 - Kan Verdensøkonomien Kollapse?

Samtalen diskuterer faren for økonomisk kollaps grunnet globale konflikter og energikriser. Ola Borten Moe er optimistisk, fremhever Norges oljepotensial og kritiserer overregulering og ineffektiv offentlig pengebruk. De snakker om behovet for innovasjon, vekst og en smartere forvaltning av Norges ressurser for å unngå stagnasjon og utvandring.

00:00

I denne episoden diskuteres bekymringer om en potensiell økonomisk kollaps, med fokus på Norges olje- og gassindustri og globale utfordringer.

06:32

Produksjon av olje i Norge overrasker ofte med økt utvinningsgrad og ny teknologi, hvilket viser seg å være mer lønnsomt enn antatt.

14:21

Norge presses til å redusere fossil energi, til tross for at energibehovet vil øke med befolkningsvekst og teknologiutvikling.

25:13

Energiforbruket stiger globalt, mens fossile brennstoffer fortsatt dominerer; konflikten i Midtøsten påvirker oljeprisene og verdensøkonomien.

37:07

Podcasten diskuterer hvordan høy gjeld, energipriser og politisk ustabilitet kan skape en økonomisk krise lik den i 1929.

Transkript

Nämnd i episoden

Omstillingskommisjonen

Utvalg satt ned av regjeringen for å planlegge Norges omstilling bort fra olje og gass, kritisert for feilaktig premiss.

Johan Sverdrup

Norges mest lønnsomme oljefelt, gigantisk i størrelse og produksjon.

Ekofisk

Første oljefelt utbygd i Norge i 1971, har hatt enormt økt utvinningsgrad.

Kunstig intelligens (AI)

Beskrives som den neste industrielle revolusjonen, men ekstremt energikrevende.

Waymo

Eksempel på energikrevende ny teknologi i San Francisco.

Donald Trump

Kritisert for tollpolitikk som skader amerikanske husholdninger og verdensøkonomien.

Jens Evensen

Fremforhandlet Norges gunstige grenser for kontinentalsokkelen, en "norsk helt".

Mark Carney

Sentralbanksjef som snudde Kanadas politikk for å fremme olje- og gassproduksjon og økonomisk vekst.

Mette Frederiksen

Eksempel på politisk lederskap som snur landets retning basert på behov, ikke ideologi.

Christian Thams

Pioner innen ferdighusproduksjon og industri i Orkanger, symbol på norsk innovasjonskraft.

Elon Musk

Nevnt som et eksempel på "go big or go home"-mentaliteten i amerikansk industri.

Oljefondet

Norges enorme finansformue, som gjør landet rikt, men også mindre "sultent" for reformer.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat)

Kritisert for overregulering og forsinkelser i kraftlinjeprosjekter, blant annet for "psykisk helse for barn".

Yara

Verdens største gjødselprodusent og Europas største gasskjøper, nevnt i forbindelse med global matproduksjon.

NRK

Kritisert for å initiere kampanjer mot næringsutvikling og forsterke en negativ grunntone i samfunnsdebatten.

EU

Kritisert for dobbeltmoral angående Norges oljeproduksjon og for overregulering av AI-teknologi.

USA

Økonomisk motor med tech-vekst, men også høy statsgjeld og proteksjonistisk tollpolitikk.

Kina

Nevnes som et land som avindustrialiserte Europa og bruker mye energi, også fornybart.

Norsk sokkel

Område for olje- og gassproduksjon, med betydelige, uoppdagede ressurser.

Hormuz-stredet

Kritisk oljerute, stenging vil kunne utløse global økonomisk krise.

Storbritannia

Har aktivt prøvd å ta livet av sin olje- og gassnæring, med negative konsekvenser for energisikkerhet.

Kanada

Eksempel på et land som snur sin politikk for å fremme økonomisk vekst og ressursutnyttelse.

Danmark

Eksempel på et land som har lykkes med å innføre reformer og tjene penger på "grønt sprang".

Sverige

Sammenlignes med Norge for kostnadsnivå i boligbygging, bensinpriser og historikk med utvandring.

Rjukan

Sted for verdens største kraftverk, symbol på Norges industrielle pionerånd og evne til storskalaprosjekter.

Havbunnsmineraler

Potensiell ressurs for Norge som er blitt politisk nedprioritert, til tross for stort potensial.

Oppdrettsnæringen

Kjempesuksess for Norge som møter mange statlige hindringer og reguleringer, begrenser vekstpotensialet.

Viken Park

Stort næringsareal i Halden som møter motstand fra statsforvalteren, hindrer viktig regional vekst.

Miskolts (Ungarn)

By som bygget opp ny industri ved å omgå reguleringer, nevnt som eksempel på suksess uten byråkrati.

Orkanger

Industrikommune med stolt historie, men som møter dagens reguleringsproblemer i utvikling av næringsareal.

Deltagare

Co-host

Asle Toje

Co-host

Ola Borten Moe

Poäng

Påståenden

Lignende

Laddar

Velkommen tilbake til Torje og Borten Mo. Nå skal vi snakke om enda et lystig emne. Står vi foran en økonomisk kollaps? Det er mye bråk i verden i dag. Vi har krig i Ukraina, vi har krig i Iran.

Tror du at dette kan slå over i realøkonomien, at vi kan komme til et sånt 1929-type scenario, at en sånn perfekt storm der markedene kollapser? Nei, jeg tror at det kan komme til å gå helt greit. Du kan selvsagt lage et scenario der hele greia bryter sammen. De som fortsetter 12-krigene sine, det skal jo også sies til ut bare militær uro som preger verdensøkonomien, det er jo også

De handelspolitiske reglene og institusjonene oppheves jo etter innfallsmetoden i Washington. Ikke spesielt tillitsbyggende. Også har du jo oljekrise og gasskrise som fører til høyere energipriser. Du har i hvert fall i deler av verden veldig høy statsgjeld. Etter gjentagende kriser. Norge har jo ofte tjent på en del av herrene her. Resten av verden har blødd.

Er ikke det spesielt at Gud må elske Norge? For når alle andre sliter som bare det, så går det kjempebra for Norge. Og aldri prisen går opp, så tjener Norge bare enda mer penger. Det har alltid vært penger i råvara. Så er det mange som sier at det der er gammeldags. Det er når vi må slutte med å komme oss over på den grønne grenen. Da må jeg spørre deg, de menneskene som sier det, har de noen gang skapt verdier?

Veldig ofte ikke. For det synes jeg er så interessant, at mennesker som aldri har skapt verdier føler seg kompetente til å ta den type beslutninger på vegne av en økonomi som de åpenbart ikke helt forstår. Ja, og nå skal jo veldig mange av dem inn i denne omstillingskommisjonen som regjeringen har satt ned. Omstillingskommisjon, forklar hva det er. Ja, det er en kommisjon som dukket opp i ettergang av forliker i utsatsbudsjettet i fjor høst, før jul.

Og det var vel MDG som var den sterkeste pådriveren, sikkert sammen med SV. Og det her er jo da at du skal sette ned et offentlig utvalg som skal lage en plan for å omstille Norge bort fra olje og gass. Og så skal jo de jobbe i god stund, og så skal de komme opp med denne veldig gode planen. Og så skal vi alle sammen skjønne

hvor bakstreversk vi er som driver å tjene masse av penger på å produsere olje og gass. Men Ola, du er en oljemann, forklar for oss. Er det sånn at vi er ferdig med å gå tom for olje, og at det er nødvendig ut av ressursstilgang å begynne å tenke på? For det siste jeg så var at vi fant et nytt oljefelt oppe i Barentshavet forrige uke. Nei, på ingen måte tom for olje. For det første er det jo ingen som vet hvor mye olje det er.

Men historien vi ser, det er jo at etter hvert som man leter, etter hvert som man blir dyktigere til å produsere, så flytter man jo hele tiden av målstreken.

Så det første bildet, og det husker jeg godt, jeg hadde av norsk olje- og gassnæring, det var på ungdomsskolen. Da var det en sånn produksjonskurve for norsk sokker, og den endte ut i null i år 2000. Da var det tomt. Og det var hele fortellingen om det norske oljeventyret. Det var noe hyggelig så lenge det stod på, men nå måtte vi hive oss i kalorsene, for det at...

I løpet av det tiåret som kom nå, så var det over. Det var liksom, da var ekofisk tom. Ja, og troll, og stadtfjor, og draugen, og alle de andre store. Så har jo historien egentlig vist at det går i stikk motsatt. Frem til nå, i hvert fall. Men nå opererer vi jo med akkurat samme kurver litt frem i tid. I midten av 30-tallet så skal det gå rett ned, og så har de noen høy-lav medium-scenarioer.

Og det der er jo anybody's guess. Du har den teknologiske utviklingen, du har prisen, det er kjempeviktig. Jo høyere prisen er, jo mer lønner det seg å pump og lete. Hva er break-even på norsk sakkel? Det er jo veldig feltspesifikt, så det er akkurat som i vannkraft. Men jeg vil jo tro at nå er det Johan Sverdrup som er det klart mest lønnsomme

Feltet på norsk sokker. Det er jo en gigant, flere milliarder fat olje. Jeg tror den produserer 600-700 tusen fat om dagen. Og det er jo bare å gjøre litt sånn kjapp hodregning da. Nå står oljen i 110. Og så hvis du ganger det da med 110 dollar da, ganger 600.000 fat, ganger 10 som er da kronekursen,

det blir et veldig, veldig stort tall. Og det er verdiskapninger på en dag. Og så må du i gang det med 365. Og det er jo sikkert noen hundre som jobber med det her ut på det her oljefeltet. Produktiv arbeidere. Det er jo en enorm verdiskapning. Og akkurat nå så kan det jo heller ikke være noe tvil om at det er en

en vare som man har ekstremt behov for, for å stabilisere energimarkedet. Ja, og det er jo den eneste energien i Europa til den europeiske økonomien, så hvis ting går gærlig, så er vi den siste store leverandøren.

Ja, og vi skal snakke litt om Storbritannia, som har valgt en annen vei. Ja, men det kan vi ta etterpå. Jeg så en annen sammenheng som sa at Iran har noen av de laveste produksjonskostnadene per fat. De er vel nede i 9 dollar eller noe sånt, og det betyr jo at i praksis så er det hvis oljeprisen er 10 dollar, så lønner det seg å pumpe olje for Iran.

Men for Norge er det vel noe høyere 30-40 kanskje? Nei, det er ingen oljeselskap som sanksjonerer nye prosjekter på over 40 dollar. Men oftest ligger OPEX, operasjonskostnadene, tror jeg sjeldent over 20. De tipper jeg stort sett lavere enn det. Og så CAPEX, som er kapitalkostnad, det er jo, når du først har bygget feltet, så er jo det, altså, da står det her.

Så hvis du ikke bruker det, så er det sønn kost. Men hvis du bruker det, så vil du ha inntjening på deg selv, tror jeg. Når sukkeret har... Det kommer til å være seik, da. Det kommer til å være enorme incitament til å fortsette å produsere og holde pengestrømmen i gang og oljepumpene gående.

Men helt sånn anekdotisk, og det er litt morsomt, for ofte når du setter et felt i produksjonen, så er det bestandig en sånn antakelse om hvor lenge de skal leve, og hvor mye ressurser de er i det feltet, og i området rundt.

Og det som nesten uten unntak av visse stemmer, det er jo at når du først begynner å produsere det, så viser det seg at du blir dykter, du lærer geologien og reservareregenskapene, og så klarer du å øke utvinningsgraden. Så når vi startet på ekofisk i 1971, så tror jeg man trodde på en utvinningsgrad på 20%, altså at man klarte å få opp 20% av oljen. Og nå tror man på en utvinningsgrad på 65%.

Og det betyr jo at bare på utvinningsgraden så har du altså over tredoblet ressursanslaget. Og det skjer veldig ofte. Og så skjer det en ting til, og det er jo at man begynner å lete i områdene rundt. Så ting som du kan ta inn til denne installasjonen, det som kalles på godt norsk for «tiebacks».

Og det er jo ganske billig olje, for da har du slippet å bygge en ny plattform. Nettopp. Da er det en brønn, og den kan meg fra plattformen. Ellers så er det i bunnrammet med en liten oljeavledning, og så går du inn med en rigg, og så borrer du. Pomper du til hovedryggen? Ja, eller så er det som regel nok trykk i reservarene til det kommer, og så kan det hende at du må drive med trykkstøtte, og det kan hende at du må drive med gassløft, og det er masse teknikker på der, og det er jo også sånne ting som utvikler seg. Og i tillegg så utvikler du borreteknologien seg,

Så tidligere så satte man jo bare hull rett ned. Nå kan du båre horisontalt, altså først rett ned, og så kan du gå nesten som en slags, du kan lage et edderkoppnett.

av brønna ned i reservoarene. Du vet at denne teknologien var... Jeg tok oss og satt og leste en bok om norske shipping-krisen på 1972, for du vet jo at Norge blir rammet av to store oljebrisjokk, 73 og 78. Ført til dyp avindustrialisering av Norge, men også en stor krise for den norske shipping-sektoren, som jo var global og frakt. Mye balk.

Mange gikk over enda, og det som reddet på shipping-sektoren, og ikke minst verftsindustrien, og sossierte verftsindustrien, var jo olja. Altså at man tok kompetanse man hadde, omgjorde det til olje, så vi hadde folkene som hadde en elementær kunnskap, omskolerte dem til noe som var tilsøtende, og satte dem inn i en industri som var mye mer lønnsom enn den vi mistet. Så det var ekstremt smertefullt det som skjedde på 70-tallet.

Men takk og lov for at det skjedde, for å si det sånn. Ja, det er jo et perspektiv, og så er det jo et annet perspektiv. Det som er veldig fascinerende med Norge, det er at jeg tenker at vi var annerledes før enn vi er nå. For nå driver vi og syrrer meg sånn småting i den forhold at Jonas sier at vi skal batterifabrikke Arnvald.

Det er veldig viktig for regjeringen, det har vi brukt noen miljøer på. Stort sett offentlige penger, nå er verdiene skrevne i null. Det er massevis av prosjekt der du skal bruke høyverdig elektrisitet til å produsere hydrogen og amniak. Som jeg synes er ekstremt elektrisitetskrevende. Ja, og så taper det veldig mye av energien i konverteringen mellom de ulike fasene. Også når du skal gå fra at du har hydrogen og amniak til at du skal omsette til bevegelsesenergien da.

Så du starter egentlig med bevegelsesenergi, altså strøm. Det kan jo konverteres til bevegelsesenergi med en virkningsgrad på mange av 90 prosent. Og så sier man politisk at det er en kjempeide å konvertere dette til hydrogen og amniak, der du taper halvparten av energien i første runde bare for å lage det, og så taper du inn halvparten av energien i neste runde når du skal ta tilbake igjen til bevegelsesenergi. Altså det her er jo fysiske lover av termodynamikk og sånne ting. Altså det er ikke...

Det er nå bare en gang sånn det er, akkurat som en forbrenningsmotor. Hvis du tenker at du i en liter diesel har 10 kWh, så vil en forbrenningsmotor som fungerer godt klare å omsette 30% av ditt bevegelsesenergi. Så alle sånne prosesser har ofte den type tap, og det vil jo også være det samme med ammoniak. Men nok om det da. Det jeg skulle si det var at

Først lager selskapene utbyggingsplaner, så de sender inn at departementet og Stortinget får godkjenning. Det må vise at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, også må det ha en plan for hvordan det skal avvikles. Da har du ofte en antakel som når dette er ferdig, at det ikke er økonomisk lenger å drive det. Nå har vi jo drevet på med dette i Norge siden tidlig 70-tall. Ekofisk var det første feltet vi bygde ut, satt i produksjon. Det tok et og et halvt år.

fra funn til produksjon. Det er ganske imponerende. Ja, det er en sultnasjon. Nå er vi veldig fornøyde hvis vi klarer det samme på ti. Færre regler da, vet du. Man ga jo blanke. Og kanskje et land som ville ha mer da. Skal ikke jeg si at det var bra at det gikk så fort, men jeg mener at det er en del ting som... Det er ganske mye som tyder på at vi nå har strekt strikken alt for langt inn i den andre retningen da. Det er veldig sant. Men hvorom allting er, de aller fleste... Jeg tror vi har fjernet to eller tre plattformer på Norsk Sokker.

Ellers så står alle sammen på å produsere. Og for Eko-office en del da, 71, da er vi på 55 år da. Og det feltet jeg skal produsere i 40-50 år til, det feltet jeg var plattformsjef på, altså Draugenfeltet, det var jo satt i drift i 93, men da trodde man at det skulle leve til 2013, altså 20 år. Og når vi kjøpte, altså OKA kjøpte i 2018,

så mente Shell at det skulle stenges ned, altså de som var bygde og opererte, PSG-søkene deres, at det skulle stenges ned i 2027, altså neste år. Og nå har de godkjent levetidsforlengelse til 2040, og de jobber med 2050. Og det er en helt typisk historie for veldig mange felt på norsk sokkel. Det viser seg at det er mer olje, det viser seg at man er dykter til å drive dem, det viser seg at man finner tilleggsressurser.

Og man både utnytter infrastrukturen mye bedre, opparbeider seg selv kompetanse, kommer ny teknologi, og så klarer man å produsere veldig, veldig mye mer enn det man trodde når man startet. Så bestanden når man snakker om hvor mye olje som er i Norge, og hvor mye vi har produsert og sånn, det der er bare antagelse. Gitt en rekke forutsetninger, og det her endrer seg hele tiden.

Så sannsynligvis er det sånn at Norge ikke kommer til å gå til å omføre olje noen gang. Det er ikke det som er grunnen til at vi har sluttet å produsere olje og gass. Det eneste grunnen til at vi skal slutte å produsere olje og gass, det er fordi at verden har funnet på noe smartere som energiform.

Eller at vi gjennomfører et grønt sprang. Altså at vi gjør sånn som tyskerne, da de la ned atomkraftverkene sine. Det er riktig. For det er jo mange som krever, forklar dette for meg, på den ene siden så har vi et EU som krever at Norge nå må legge kortene på bordet for når vi skal slutte å produsere skittende energi, samtidig som at de ringer oss syv dager i uka og ber oss produsere mer skittende energi, for de trenger den akkurat nå. Ja, noen vil jo kalle det der et paradoks.

Ja, det fremstår jo på doksalt i det minste. Eller kanskje til og med dobbelt moral, jeg vet ikke. Nei, du må ikke anklage en moralist for dobbelt moral, da blir de psykotiske. Storbritannia har jo også en veldig fin sokkel, akkurat som oss. Den er jo delt etter midtlinjeprinsippet. Veldig søt anekdote, og viktig anekdote. For Norge var det jo Jens Evensen som fremforhandlet grensene. En av våre store utgangsministerer, ja.

Ja, og Hannell. Og han burde jo havretsminister. Var ikke han havretsminister? Jeg visste ikke at vi hadde hatt det. Man bytter jo de smekklapene så ofte, men i alle fall var det han som gikk. Uansett, det var han som fremforhandlet hvor Norge slutta.

For helt til starten var det jo internasjonalt alt sammen. Og så hadde du liksom innerskjærs, og så fikk du fire nødtiske mil, og så fikk du 12, og så fikk du 200, og så fikk du deling av kontinentalsokker. Dette her er jo å gå inn i de islandske fiskekrigene, økonomisk, sånn og all det greiene. Men det han fikk gjennomslag for, det var med England. Så er det sånn at grunnlinja til Norge ...

Fikk en gjennomslag for at det gikk fra den ytterste øy til den ytterste øy til den ytterste øy. Så fjordene var ikke en del av det der. Du kunne jo sett for deg at det har blitt en slags kompromis. Det kan ikke telle helt ytterst, det må liksom være. Du kan ikke telle utsida. Takk for lov for utsida, Norges vestligste øy. Med takk av Bjørn Øy. Ok, vi fikk jo gjennomslag for det da. Og så hvis du ser på den engelske kyssen, så er jo den bare...

Det er rett frem, det er ikke noen øya der. Nei, nei. På denne siden, det er bare klippet. Det er skjettlandsøyene som det er. Men det betyr jo at når vi fikk trekt linja vår ut, og så er prinsippet at du skal dele i to, så havna jo den midtstreken nærmere England enn den ellers ville ha gjort. Og hva fant vi akkurat på grensa? Olje, min venn, olje og gass. Ja, og ikke bare det, men hvilket felt.

Det er statsjord. Det er statsjord vi fant av. Det er altså det største oljefeltet på norsk historie. Forrige tøm med Johan Seidrup fremstod som en miniputt. Så gjengen her produserte jo på topp 900 000 fat om dagen. En enorm motor for vekst og utvikling av det norske samfunnet og

Og så sto det på noe så enkelt som at vi klarte å få gjennomslag for at linjene skulle trekkes sånn som det var. Nå går det ikke an å skåle i kaffe, men i den grad jeg har gått den, så ville jeg tenkt at Jens Evensen, han er en stor norsk helt. Skål for det, men siden jeg har deg, og siden du forstår dette bedre enn meg, er det

Hva er det jeg ikke forstår? Burde ikke i den situasjonen vi er nå, når vi ikke ønsker å være prisgitt et aggressivt Russland, vi ønsker ikke å være prisgitt et uforutsigbart USA, vi ønsker ikke å være prisgitt et konfliktfylt Midtøsten, burde ikke alle insentiver i Europa være for drill, baby, drill i Norge, på grunn av at dette er europeiske ressurser. Jo mer vi har av dem, jo bedre.

Hvorfor presses vi ikke til å komme oss opp i iskanten? Jeg tenker jo akkurat sånn som deg. Og jeg synes jo det er veldig rart at flere ikke tenker sånn som oss. Og det er veldig rart at vi skal ha en offentlig nedsatt kommisjon med landmann Reberg som skal sitte og planlegge hva Norge skal drive med etter oljen, for hele utgangspunktet er at vi skal slutte med. Som jeg også synes er rart.

For et feilaktig premiss er det ikke i forhold til den historien som du har fortalt nå. Alt er feil i den ligningen her. Ja, for alle erfaring tyder jo på at vi kommer til å drive med olje på lang sikt. I den fortellingen du har fortalt så tyder jo allting på at vi kommer til å drive med olje i alle fall en manns alder til. Jeg tror mye lenger. Jeg tror vi kommer til å holde på med olje i Norge til vi har kommet på noe bedre.

Altså en bedre energikilde globalt, og så la oss si at man får ordentlig på fusjonsteknologien og det er bare ubegrensende energi til nesten ingen pris og ingen fare for hverken det ene eller det andre, altså at et eller annet sånn skjer da. Og det er jo det som alltid har vært teknologiskiftene i verden nå, man har jo aldri sluttet med noen ting uten at man har funnet på noe nytt som er bedre.

Så når vi slutta med hest, så var det jo ikke fordi at man skjøyte hesten og så fant opp bilen. Det høres jo som min innvending mot elbil. Jeg hadde elbil, og jeg solgte elbil bare ganske enkelt for at det er dårligere enn en bensinbil innenfor mitt bruksområde. Eller diesel da, i og med. Og det er jo det som kommer til å skje også neste gang. Hvis det skjer, og så viser det seg jo også at veldig ofte så er det ikke sånn at vi slutter med ting heller, vi bare begynner med nye ting i tillegg.

Så en artig fun fact er at vi bruker cirka like mye ved i Norge i dag som for 200 år siden. Er det sant? Ja. Og selv om vi nå, siden det, så har vi jo hatt vannkraft og koks og kull og olje og gass og vind. Men det brennes like mye ved og flis i dag som det gjorde for 200 år siden, når det var det eneste vi hadde. Så det som er hovedregelen i verden, det er jo på en måte at

energiforbruket går opp i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling. Og det er jo en historie vi kjenner veldig godt fra vårt eget land. Det er jo først når vi lærer oss å temme naturen at det blir orden på norske levestandard. Først med direkte drift fra norske fosselfall, enten til sagbruk eller kverna eller mølla eller hva det nå skulle være.

Siden man lærte seg å bygge demninger, skape elektrisk kraft, industrialisert landet, begynte med metallurgisk industri, begynte med kunstgjødselproduksjon, fikk veriftsindustri som krev den type energi.

Og så har vi bare bygd steg på steg. Oss selv er velstandsmessig, og befolkningen har gått opp. Det er en veldig nær korrelasjon i verden mellom energi, forbruk og velstandsnivå. Du er for alene så. Sosialisme pluss elektrifisering er like kommunisme. De forstår jo at... Nå skal jeg ikke bruke... Jeg skulle bare ende opp i det her. Det er mye jeg synes er rart, men

Nå har vi for eksempel en forestilling om at fremtidens samfunn kommer til å kreve mindre energi enn nåtidens samfunn. Nei, det kan ikke stemme. Og etter mitt skjønn så er det bare bullshit hele greia. Og så viser man til at Europa bruker jo mindre energi. Ja, det er jo fordi at Europa avindustrialiserer. Ja, vi har outsourcet det. Vi har outsourcet det. Så den energien brukes jo i Kina og Midtøsten og i USA, og så kjøper vi varerne hit etterpå. Det er ikke samme som at vi bruker mindre energi.

Og det andre er at den nye industrielle revolusjonen som kommer nå, som er kunstig intelligens, er jo himmelen energikrevende. Og jeg tror ikke noe på at vi kommer til å slutte med kunstig intelligens når vi først har funnet det greiene der. Vi synes det er kult å spørre det her AI-agentene

Vi ble vant til det veldig fort. Det tok seks måneder før man spør AI om alt. Ja, og vi er vant til å streame på TV.

Ingen som hører linjær radio, eller noen gjør det jo, men alt det der ligger i databehandling. Så er man jo vant til å gå rundt midtvinters i bærføttes på oppvarme av fliser, og et lunt hjem i alle rom. Og neste som kommer nå, det har jo kommet jo, jeg sa, selvkjørende biler. Ja.

Det synes jeg er litt kult. Det er kjempeartig. Det er noe som heter Veimo i San Francisco. Har du prøvd det? Det er kjempeartig. Alvorlig talt. Dette er litt interessant for jeg er superfasinert av det.

Ja, det er jo en helt vanlig elbil. Hvordan bestiller du det til å ta seg gjennom hele resten? Du må ha en app. Og den appen får ikke laste deg uten at du har amerikansk Apple ID. Så for nordmenn så må du ha en enten så må du skaffe deg det, eller så må du ha en kompis som har det. Mhm.

Og så bestilles det her akkurat som en Uber eller en Bolt eller whatever. Ok, så du bare klikker «pick me up» hvor jeg er og kjører meg til Pennsylvania Avenue nr. 27. Helt riktig. Og så kommer de inn her i bilen og husker ikke helt feil, så er det her Jaguarer de har valgt. Kule biler. Og så har de kamera, roterende og massevis av sensorikk. Og det går jo tusenvis av dem på kryss og tvers av gataene i San Francisco.

Og dette funker jo som bare fjell. Men så kan du jo bare tenke deg hvor mye datakapasitet kreves det ikke for å holde et sånt system i gang og flytende. Fy fikk det. Så denne forestillingen om at neste generasjon av det norske samfunnet kommer til å bruke mindre energi enn det vi lever i nå, er helt kontraintuitivt.

Vi kommer til å bruke mer energi, resten av verden kommer til å bruke mer energi, og i tillegg, det er jo teknologi og velferd et tak opp med selvkjørende biler eller AI-agenter og kunstig intelligens. Men vi skal jo heller ikke glemme at det er en miljard mennesker som ikke har strøm, som ikke har lys, som ikke har varme, som ikke har det som hver en av oss tenker på som helt essensielt for å ha årlig til liv.

Og det er jo for noen å være så er det bare å gå inn og se på statistikken hvordan dette har utviklet seg globalt. Altså, energiforbruket går rett opp, og så er den fossile andelen, den er cirka lik nå som den var i 1980, 85 prosent. Og så leser vi om at kineserne investerer så tungt i solkraft og vindkraft og veldig mye fornybart.

Faktum er at vi er lysere unna at de fornybare energikildene en gang klarer å ta unna veksten i den samlet globale etterspørselen, så du får fremdeles den samme tynne streken som ligger på toppen av 85 prosent køl, olje og gass, og så kommer atomkraft, vannkraft, solkraft, vindkraft og bioenergi på toppen av det igjen.

Ingenting som tyder på at det der bryttes av med det som skjer nå med AI. Nå jakter jo de store amerikanske tech-selskapene data-center-kapasitet utenfor

i gigawattstørrelse. De bygger 2, 3, 4, 5, 6 gigawatt. Ja, men det er jo veldig lett å bygge et datacenter. Men når det er et datacenter du ønsker å bygge, trenger krever sitt eget atomkraftverk for å generere nok energi til driftene. Hvem skal bygge atomkraftverket? Det har jeg en løsning for. Jeg har jo begynt å jobbe med det. Det var et langt oppløp til hvorfor krisen i Midtøsten er en så stor trøstsel mot verdensøkonomien. Fordi

verdensøkonomien er ekstremt avhengig av olje og gass. Og den europeiske økonomien er ekstremt avhengig av olje og gass. Og prisene på olje og gass har steget mellom 40 og 70 prosent siden konflikten startet. Og så er det jo sånn at vi har en litt ubehagelig erfaring fra 1973, 1978 og 2008 at når

oljeprisen går godt over 100 dollar. Så i de tre tilfellene så fulgte en global krise, altså at et sånt oljeprissjokk slo inn i realøkonomien

Og av sted kom landminer der det var andre ubalanser. Og vi kan jo forestille oss at det kan komme, man snakker om ulike bobler i den globale økonomien. Det kan være AI-boblen, det kan være real estate-boblen, det kan være krypto, det kan være aksjemarkedet som mange mener allerede utgangspunktet er overvurdert i forhold til de underliggende verdiene.

Og det er jo den virkelig dommedagsscenariet, er jo at Trump-bærne og gjengen driver litt av en trollmannens læregutt og tror at verdensøkonomien er mer robust enn det den faktisk er. Hva tenker du om det? Nei, for det første så var det jo sånn at forrige gang oljeprisene var høy, og det var frem til 2014, så fikk de jo ikke det. Det som skjedde da, det var jo egentlig at tilbudet etterspørsel fungerer sånn som det vanligvis gjør, nemlig at hvis du betaler forholdsvis,

høypris for noen ting over tid, så reagerer markedet og begynner å produsere veldig mye mer. Og det gjorde man jo. Og så gikk oljeprisen betydelig ned. Det ble jo litt krise for Norge. Det er jo det vi omtaler som oljepriskrisen.

Da er løsningen også å avbruke mer oljepenger innen norsk økonomi. Men det er løsningen på alle utfordringer. Det er mer oljepengebruk. Enten fortjener du det, eller så trenger du det. Så er det to argumenter som gjør at vi kan velge å se lysere på det. Det ene er at vestlige økonomier er relativt sett mindre oljeprisavhengende enn man har vært tidligere. Intensiteten knyttet til olje er mindre.

Så som innsatsfaktor er den fremdeles kjempeviktig, men ikke så viktig som den en gang var, for eksempel i 1973.

Nei, men nå må du også huske at vi trenger olje og har ikke nevneverdige lagere på det, så vi er jo veldig høyt oppe i den kjeden som blir truffet av høyere priser. For et land som Kina, som har store lagere, og USA, kan jo spise av sitt eget nistepakke, mens vi andre må bare kjøpe i markedet. Ja, nå lager vi jo ganske mye mer enn det vi bruker, da. Så...

Norge? Ja. Men det er jo ikke AS, olja har jo den prisen som den har i internasjonalmarkedet, også norske. Men det er jo i Norge og Europa, det er ikke et fysisk forsyningsproblem enda. Det kan jo bli, selvsagt, men der er man ikke enda. Og hvis det her skjer, så vil jo prisen gå fullstendig i taket. Siste argumentet, som er kanskje mer spekulativt, men som kanskje likevel har en

Relevans er å se på hva som har skjedd det siste året. Fordi at verdensøkonomien fikk seg en skikkelig trøkk på tidlig april i fjor med Donald Trumps geniale Liberation Day. Ja, tariffen, ja. Ja, og hvis man husker den seansen der, når mannen med det røde håret står med tavla si og mer eller mindre deler ut tolvsatser i hytt og pine til alle utenom Russland. Interessant nok.

Så gikk jo markedet ned i knestående. Aksjeprisene gikk ned, renta gikk opp, veldig mye uro, og det gjorde at den trakk seg litt. Så det ble ikke riktig så ille som man hadde sett for seg, eller hadde foreslått. Jeg tror blant annet ikke at det ble 57 prosent tål på amerikansk import fra Madagaskar, som vel bare var vanilje. Men den er god, vanilja.

Ja, og i tillegg er det veldig arbeidsintensivt. Så det er ikke typisk noe som amerikanerne kommer til å lage selv. Nei, jeg tror ikke det.

Men nok om det. Bare for å hoppe inn på den, for jeg tok også lett opp et tall fra American Tax Foundation om hva disse tariffene har å si for amerikanere. Det de sier er, må vi huske at amerikansk statsgjeld er rundt 39 trillioner dollar, og Trump sier at tariffene skal betale ned gjeldet. Mens det de sier er at fra 25 til 35 så regner de med å hente inn noen 661 milliarder dollar, ikke trillioner.

Og det kommer til å koste den jævne amerikanske husholdning 600 dollar per husholdning i året, på grunn av at disse tariffene, jeg snakket med noen fra

Salma, de norske lakseprosentene, for de er ikke branded, de selger laks, og så kjøper en Walmart eller noe sånt, kjøper laksen din, og så pakker de den, og så selger de den som Walmart-laks, eller hva du vil. Og deres holdning, de har ikke forandret på prisen sin i det hele tatt. Det er importørens problem. Så importørene har bare sendt det videre. Og da sier Tax Foundation det kommer til å koste rundt 600 dollar i året,

og du kommer til å spise 0,2 prosent av USAs BNP. Men du sier at det hadde ikke de effektene på verdensmarkedet, man bare sverdier den? Ja, og det som egentlig skjedde, det trekker jo ned. Alt annet likt trekker både verdensøkonomien ned, og det trekker kostnadsnivået for spesielt de amerikanske forbrukere opp. Trump sier at det er vi som betaler tålene. All konvensjonel vis som tese er at det er faktisk forbrukeren i andre enden som gjør, akkurat som du sier.

Men nok om det, det får nå være amerikanerene sitt problem og Donald Trump sitt problem. I tillegg så er det sånn at jeg mener som andel av BNP så er vel gjeldene deres 80% eller noe sånt, ikke det? Har du et tallet? Hva den amerikanske statsgjelden står på nå?

Det har jeg vel ikke her. Det kan folk bare google frem til selv. Det er ikke tallet i seg selv som er viktig, bortsett fra at det er ganske høyt. Amerikanerne har høy statsgjeld, og de får stadig høyere. Statsgjeld er 39 trillioner, men du må også legge til hva de har i...

i privatihjel og da kommer det over 100 tror jeg. Men det Trump har sagt det er jo ikke bare skal dette betale utenlandsgjelde det skal jo også kunne veksles slik at den kan ta bort inntektsskatten men bare enkel koderegning for amerikanerne er jo et stort kontinent så de har en mye mindre importandel enn oss vi har jo typisk en importandel som ligger over 50% vi importerer over 50% av varer og tjenester amerikanerne er på 12%

Og det er jo naturlig, for de er jo et kontinent og produserer jo, har lange verdikjeder, har alt det der. Vi er jo en langt mer åpen og spesialisert økonomi, så det er ikke så rart. Og det kan ikke være noe mål for Norge heller at vi skal opp på en sånn, eller ned på en sånn importandel. Og jeg tror tallet er 12 prosent. 12 prosent av BNP er det som er importverket til USA i denne økonomien. Ja, nå har jeg en heve på 15 prosent da.

Det blir 1,5-1,6 prosent av BNP i 12. Og gitt at det ikke er de selv som betaler det, som er kontraintuitivt, for det er de selv som betaler det, hvertfall over tid, så er jo 1,5-1,7 prosent av BNP langt under det de betaler i renta.

på utenlandsgjelder. Det tallet er jo i USA litt større enn militærutgifter, så det ligger jo hvert eneste år på, det må være da rundt 4, 4,5 prosent av VNP betaler med renter på statsgjelder. I følge tallet min er det for 2026 så kommer det til å betale rundt en trillion dollar i renter, mens de bruker rundt 800 milliarder på forsvar. Og jeg tror det tallet er 3,5-4 prosent, altså forsvarsutgifter. Og det betyr jo at

Det er jo veldig ulogisk, eller i hvert fall veldig vanskelig for meg å forstå, at du skal klare både å betale utenlandsgjeld av det, og ta bort inntektsskatten din med et inntektspotensial som er 1,5% av BNP, og som bare er en tredjedel av de pengene du trenger for å betale rintene på statsgjeld av det. Det høres jo ut, Anders, som bor i Economic, som har snakket om Ronald Reagan, at det er vanskelig å forstå hvordan dette regnstykket skulle kunne gå opp. Veldig merkelig.

Men det trekker ned. Og så er jeg i hvert fall det som har trekt opp det siste året, og spesielt USA. Det er jo tech, og det er kunstig intelligens, og det er jo enorme investeringer, både i selve teknologiutviklingen, i brikkeproduksjon, i datacenter og i kraftproduksjon, så det er en enorm vekstimpuls i amerikansk økonomi, og det har jo da trekt mer opp enn andre har trekt ned.

En sånn summende positiv. For det er god vekst i amerikansk økonomi. I hvert fall har det vært det frem til nå. Og så er det jo mange som tror da, at nå har det passert kritisk masse, eller det har fått et knekkpunkt egentlig på anmeldelsen av kunstig intelligens, og at det her er den neste industrielle revolusjonen. Altså når verden tar i bruk det her, så får du produktivitetsgevinster som er så sterk at det utgjør

utveie, eller utligne, og kanskje vel så det, det som handler om høyere energipriser, mer toll og uro. Dette er den erfaringen som amerikanerne gjorde seg med IT-revolusjonen. For tenk på at når Sovjetunionen kollapser, så var det mange som mente at USA på en eller annen måte ville følge etter, men det skjedde ikke, for under Bill Clinton oppfinner de den elektroniske oljen

Silicon Valley, det er bare de som har det, det finnes ikke noe Silicon Valley i Ror eller i Kina eller i Russland. De eier fremtidsteknologien. Og den skapte så mye penger for Amerika. Dotcom, helt vilt. Og nå gjør de det igjen. Og så selv om du skulle få et dotcom-boss, som man hadde med at det var en ordentlig kollaps på begynnelsen av 2000-valget der,

det var bare en fartstump i forhold til hva den teknologien leverte. Så jeg forstår den biten der, men hva sier du til at det som drev krisen i 29 var i hvert fall to elementer av det, var veldig mye rotten gjeld, altså gjeld som man ikke klarte å betale tilbake, og et synssykt overpriset aksjemarked. To elementer som er til stede i dag. Kanskje.

Den samlede statskjelen i EU, 31 trillioner euro, og hvis du plusser på privatskjel, så kan du legge på 80 trillioner til. Så du har forgjellede stater, forgjellede husholdninger, opplåst aksjemarked,

Og en krig som går på den ene ressursen som vi alle bruker, det er jo det som er hele pointet med olje og gass. Dette er ikke vanilje. Det er ikke sånn at hvis du ikke liker avokado, dette er noe som påvirker oss alle. Dette er den viktigste ressursen som finnes i verden i dag, på tross av all propaganda, så er det det. Ikke sant?

Er det ikke litt risikabelt å begynne å stenge Hormuz-stede i en sånn situasjon? Kan det ikke gå ordentlig gærlig? Jo, det kan gå skikkelig gærlig. Og i hvert fall hvis det varer ved over tid. Det er jeg helt enig i. Ja, men det sa jo du da vi pratet om dette, at det bestemmer jo Iran like mye som USA. Ja, kanskje mer.

Og det er jo et veldig stort problem. Ja, for av alle verdens land som kunne ha en interesse av å torpedere den globale økonomien, så er det dem. Så er det dem, ikke sant? For de deltar jo ikke i den globale økonomien. De har vært det mest sanksjonerte landet i verden før Russland. De er nå søndebombet og importerer lite, vi tror, syrger på tommeren, så det kan ikke bli mye verre for dem. Akkurat. Så det er et problem.

Jeg kjenner det, men spørsmålet er likevel om det er nok da. Nå ligger oljeprisen og vaker rundt 100-120 dollar. Og jeg vil ikke ta argument her, for det er i historisk kontekst ikke helt ville priser på energi. Det er fremdeles relativt rimelig olje. Og hvis det er litt randtrykk i verdensøkonomien, så bør den være i stand til å absorbe det over en periode. Gass, det tror jeg er mer instant.

og det er mer lokale marked, og det er vanskeligere å transportere. Det kan kanskje være det som for de enkelte landene er vanskeligst å håndtere. Og der kan du komme bort i ting der det ikke bare handler om pris, men det handler om fysisk tilgang som igjen får plønte seg videre. For på gass går det ikke bare til oppvarming eller til transport.

Det brukes massivt i petrokemisk industri, og vi bruker kanskje det aller meste ved siden av plastikk og emballasje og sånne ting. Det er jo produksjon av kunstgjørelse. Nettopp, som jo er... Og uten kunstgjørelse... Livgivende, ikke sant? Uten kunstgjørelse, så sylter vi hjel. Nå tror jeg kanskje ikke at MDG ser på det som et stort problem, for de mener jo at økologisk landbruk er...

fremtiden. Men det er det jo bare hvis du er øver i middelklasse med luksusholdninger og klarer å oppbevise seg selv om det er miljøvennlig å spise avokado i Norge etter at den har blitt dyrket i Meksiko med alt for mye vann og transportert gjennom globale forsyningslinjer drevet av olje. Jeg har ikke noe mot økologisk landbruk. Tvert imot så tror jeg at mange av dem som driver med det er veldig gode agronomer som de av som driver konvensjonelt da.

for at du måtte finne den riktige balansen mellom husstyr, vektskifte, alle de tingene som du kan utligne med gjødsel. Men i makro, globalt, og nasjonalt i Norge, uten kunstgjødsel, så ville jo produksjonen ramlet kanskje med tre-fjerdeler, og det betyr jo egentlig bare at miljøet av mennesker hadde kommet til å sulte eier. Og den som har sultet eier først, det er jo den som har minst penger, så det er jo et

En ting er å gjøre det i mikro. At du dyrker økologisk i hagen, eller at du har en gård eller fem som driver med det der. Men å mene at dette er noe som hele verden skal holde på med, det er jo et masseutrydelsesprogram. Nå melter jo Hydro, nei, Jara, en av verdens største gjødselprodusenter, norsk selskap, for øvrig den største enkeltkjøperen av gass i Europa. Det er ingen som kjøper så mye gass i Europa som Jara. Nei.

De meldte at de stengte ned kapasiteten i India, altså produksjonskapasiteten. Det er ikke noe problem for oss i Europa, men det er lett å tenke at dette er et problem for deler av Asia. De trenger også kunnskapssel til å produsere ris, vete, hva det nå er. Det er nitrogen, kalium og fosfor som skal t-settes på denne jorden for å skape vekst- og næringsforhold.

Så hvis det der trekker ut, og du får den type forstyrrelser i dette verdikjeden og energikjeden, så kan det være dramatisk for mennesker og enkeltland, og alltid de som betaler minst. For da er jo dynamikken at den som ikke kan betale, ikke får. Vet du hva, hvilke økonomier som vokste raskest i 2025? I Europa eller i verden? I verden.

Nei. Ok, jeg leser lista. Det er Sør-Sudan, Guayana, Libya, Senegal og Irland. Er det et bra tegn at de høyeste vekstratene er i akkurat den type økonomier som du sier, altså de som vokser fra et veldig lavt nivå da? Fra et veldig lavt nivå, med inntak av Irland. Med inntak av Irland, ja. Og det...

Det er mulig at det er katastrofepreget, men saken er at et land som Frankrike som har en gjeldsgrad på 115 prosent av BNP. Og det er det ikke alene om å ha i Europa, det er det tilfelles med land som Italia, Spania, Belgia og Hellas også. Det er mange land i verden som har alt for høy gjeldsgrad, amerikanerne har alt for høy gjeldsgrad. Og så har du algoritmedrevet trading.

For det som skjedde i 1929 utspilte seg over dager, uker og måneder. Men et krasj nå vil sannsynligvis skje i løpet av timer på grunn av at salgsordrene er elektroniske hvis den går under det punktet selv alt. Burde vi ikke være mer forsiktige? Jeg forsøker alltid å være forsiktig når det gjelder internasjonalpolitikk. Jeg er alltid urolig over konsekvenser og sånne ting.

Hvorfor er du så lite svett? Er det Guds forsyn som du tror at det vil helst gå godt? Eller hva får deg til å tro at dette kommer til å gå greit denne gangen også?

Jeg bare prøver å beskrive noen av de grunnleggende dynamikkene. Jeg er enig med deg i det her som handler om gjeldsgrad og uvettig pengebruk og mangel på produktivitetsutvikling og for så vidt også mangel på reallønnsutvikling. Alt det du snakker om vil jeg ha tenkt å trekke i retning av at vi i Norge, helt uavhengig av oljen eller ikke, og oljeproduksjon og den grunnrente næringen,

rett og slett tar skjea i andre hånd og begynner å tenke på hvordan vi skal skape en økonomi som er enda mer bærekraftig, enda bedre, skaper større muligheter, mer lønnsomhet, gjør Norge til et land som enda flere vil bo i, satse i, investere i. Og det gjør vi jo ikke. Vi sitter jo egentlig med denne kaka våres,

Og så spiser vi av den i stedet for å diskutere hvordan vi kan gjøre den større og bedre og enda mer attraktiv. Men ok, diskutere med saken at du som er foranværende tørrelagt politiker

hvordan kan man sette ned en kommisjon over hva man skal leve av i fremtiden? Burde det ikke være mer naturlig å deregulere og så la det som funker være det vi lever av i fremtiden? Eller bare la økonomien avgjøre hva som lønner seg snarere enn at man tror at det kan utpekes gjennom en MDG-tung kommisjon? Selvsagt, og det er jo det som gjør det her helt håpløst i utgangspunktet. Selve ideen om at du skal sette ned

et utvalg bestående av politikere, fagfolk, folk fra universitet, økonomi, med et sekretariat, og så skal man finne ut hva vi skal drive med i Norge i fremtiden, kommer jo aldri til å funke hvis planen er at dette her skal brukes

som en slags stortingsmelding for omstilling bort fra olje og gass. Ja, men for er det ikke sånn at hver gang politikerne blir spurt hva de skulle la av fremtiden, så sier de «current thing». Altså, i det ene øyeblikket var det at vi skulle ha en gaming-industri i Norge, for da hadde man tjent penger på å lage gaming, og så skulle man bli verdensmestre på batterier, og så var det datalagringssteder. Det virker jo bare som om man

Om at det vi skal leve i fremtiden er det som har vært populært i Davos det året. Mimir Kristiansson er jo den som har tatt det her mest på kolen i det norske ordskiftet. For han gjorde jo nær av dere her. Og sa at det vi skal leve av i Norge er jo blåbær og øl. Etter oljen. For du var jo nesten der da. Alt skulle man leve av etter oljen. Alt var ny oljen jeg husker det. Alt var ny oljen. For det første så kommer vi til å leve av oljen veldig, veldig lenge.

Men vi er jo ikke et spesielt næringsvennlig land for tiden. Og det har vi ikke tatt innover oss. Og det gidder vi ikke å ta innover oss heller, for det er for smertefullt. Det er for behagelig å bare bevilge mer penger. Så nå går to tredjeler av den totale økonomien i Norge gjennom statsbudsjettet. Det er den høyeste andelen i OECD. Ingen som har så høy andel penger over statsbudsjettet. Det er kommunistiske land som ikke har kommet til det nivået der.

Det er riktig, men det er noen som er høyere, og har en evne i fleng, Kuba, Venezuela og Nordkorea. Så vi har noe å strekke oss etter. Kuba har jo visse problemer på akkurat det der med olje og gass. Ja, noen vil jo mene at både Nordkorea og Venezuela også neppe noe å strekke seg etter. De har sine venneforeninger, i hvert fall det ene av dem. Har vi, du har, de har venneforeninger for Kuba i Norge. Det er jo Kubaforeninga. Men vi trenger å gjøre vårt eget land

mer attraktivt. Vi trenger mer talent, vi trenger mer kapital, vi trenger mer investeringer. Da kan du begynne å snakke om hva man skal leve av i første omgang i tillegg til olje og gass. Og kanskje i neste omgang hva som kan erstatte hvis det viser seg at man enten finner på noe annet, eller at

ressursen rett og slett begynner å bli mindre, og at man som en konsekvens av det produserer mindre. Ok, men la meg gi deg en knokeball da. Men sånn tenker vi ikke. Nei, nei, men det er jo, Niel Følgesen, historikeren, har sagt, blir stilt et spørsmål, hva gjør vi i en lignende situasjon, og så sier han at historien viser at samfunn er kun i stand til å gjennomføre den type dypgripende reform som du her etterspørr,

I to kontekster. Det ene er etter at man har tapt en krig, og det andre er etter en dyp resesjon. Jeg skal gi et eksempel på et land som har gjort det uten noen av delene. Det kan vi kalle et slags ytteresjokk. Det er jo Mark Carney's Kammer.

Ja, du er liksom fan av han, Mark Carney. Du har litt en sånn man-crush på han, Carney. Du snakker ofte om han. Ja, jeg synes jo det er kjempeartig. Og vi elsker jo også Mark Carney. Spesielt etter det var oss.

Ja, plutselig ble han realist, og han holdt i en tale som jeg var enig i hvert komma. Ja, og så peisen på i Kanada. Han skal jo gjøre Kanada mer uavhengig av USA. Kanada er mer relevant på den globale scenen, og han skal ta markedsandelen. Det er bare han går gjennom grønne reguleringer med marsjetter og åpner oljeledninger og oljesand, det er så det skvetter etter. Overkjører urfolksrettigheter, fjerner elbilfordeler, fjerner CO2-avgifter, tar bort formøsskatt og kapitalbeskattning, investerer...

inventere kapital til å investere i Kanada og irritere flette av Donald Trump. Det snakket vi om i Norge og Europa. Vi er veldig glad i denne talen vi har holdt i Davos, men vi snakket om det en faktisk gjør, og det er jo ikke bare et land som har vært i djup krise eller i krig i Kanada. Det er bare at de lukta musa på, eller de så skrifta på veggen, om du vil.

Kanskje et bedre plakor. Ja, enig. Og så snur de jo det 180 grader, og det er det samme politiske partiet som satt med makten for et år siden, og da med en statsminister, Trudeau, som stod for det stik motsatte. Så dette er jo et etablert maktparti som snur et land 180 grader på et år, og alle er happy. Ja, men sånn er det i Kanada, sånn er det i Danmark. Kan det skje i Norge?

Ikke sannsynlig, men det er jo teoretisk umulig. Det er jo ikke teoretisk umulig, men bare se sør over til Danmark. Danskene skal ha valg nå. Og jeg har fulgt den danske valgkampen i alle fall i de delene som er relevante for Norge. Og der ser du liksom for det første så ser du at danskene er veldig seriøse når det gjelder sin sikkerhetspolitikk og forsøker å rigge seg om for alle eventualiteter. Så det er bra.

De innfører en formueskatt, men på en langt mer forsiktig måte enn i Norge, der man bare forsøker å gå... Sikkert de innfører formueskatt, det er jo det en av valgkampssakene. Det er en av valgkampssakene, men uansett, det går jo med et bondfordrag på 45 millioner, så den kommer ikke til å ramme i Norge, rammer det mange i Danmark vil ramme før.

Samtidig som at miljø er noen ting man tjener penger på. Plutselig, debatten i Danmark er hvordan vi kan tjene penger på det grønne spranget, ikke hvordan vi kan ødelegge økonomien, hvordan vi kan knekke økonomien vår på det grønne hjulet.

Hvorfor er Norge og Danmark så ulike på det? For at Kanada og Danmark er litt like på den måten. Det er sånn jeg tenkte at politikken skulle være. At man er i bransjen for å svare på tidens krav, levere på forventningene man har skapt, og for å bli styrelandet på en bra måte. Og Carnie er et godt eksempel om man fyrer som bare vender kappen, rigger om på grunn av at landet trenger det.

Og det virker som at han ikke har betalt noen politisk pris for det i det hele tatt. Det er ingen som sier hei, hei, vi stemte jo på Trudeau og så har vi fått dette her. Det er jo ikke nok woke for oss. Ingen sier det. Nei, jeg vil si tvertimot, på målingene så har jo nå det liberale partiet og Karni enormt suksess.

Ja, så hadde du hatt valg nå, så hadde den jo nærmet seg to tredjehjelpsførtall i nasjonalforsamlingen. Men det er jo det som har skjedd i Danmark også. Sosialdemokratiet, partiet, har nesten utradert den nye høyresiden gjennom å ta politikken deres og gjennomføre den. Altså, Danmark har Europas strengeste innvandringspolitikk. Det er tverrpolitisk, ukontroversielt. Det er ingen som har lyst til å rokke ved det. Ikke denne valgkampen, det er ingen som sier at nei, vi vil ikke det. Og plutselig så ligger Dansk Folkeparti og det andre og spiller rundt 5%. Dette er partier som er over 20%, ikke sant?

Hvorfor skjer ikke dette i Norge? Hvorfor fungerer ikke insentivene til å få nytenkning blant de politiske partiene? Vi ser et tilløptid i KRF, men ellers så virker det å være en ganske betydelig part-dependency. Høyre har dårligste valg på svært lang tid, og så får de nye partiledere, og så får de nye politikere, så er det at de vil ha et EU-medlemskap som det ikke er oppslutning om i Norge.

Ja, det der har jeg tenkt mye på, for jeg har jo tenkt etter hvert som krisene har kommet, og det har vært i min tid som aktiv politiker også. Først finanskrise, så oljepriskrise, så fikk vi covid, så fikk vi energikrise, så fikk vi inflasjon, og nå er det krig. Altså, det har bare liksom dunket på. Men i Norge så har jo svaret bestandet bare vært å bevilge mer penger.

Danskene har jo ikke det her enorme oljefondet å støtte seg på. Så på et sånn filosofisk plan så er det mer sånn du har der ordtak om at det skal gå ryg til å bære gode tider. Og jeg lurer av og til på om vi i Norge faktisk har den ryggen som skater for at vi skal klare å forvalte den her kombinasjonen av fantastiske ressurserikdommen og det ansvaret det fører med seg. Ikke minst for å forsyne demokratien i Europa med stabil og forutsigbar og rimelig energi. Men også den her enorme finansformuen vår.

2% av alle aksjene i hele verden og enorme renteinntekter så det jeg av og til har tenkt om norsk politikk det er at mens det i hvert fall i Kanada og med Mette Fredriksen i Danmark og for så vidt en del andre satsministerer som Danmark har hatt da eller Barte Weber i Belgia

så har du mer en tradisjon for lederskap i den forstanden at man forteller folk hvor man står, altså vi som samfunn, vi som land. Og hvis vi nå ikke tar oss sammen, bretter opp armene, og så kommer vi oss dit, og så har man gjerne oppskrift på hvordan man skal komme seg dit, så kommer det her til å gå stålig. Mens i Norge er jeg jo omkvede at det går jo kjempebra. Det har alltid gått kjempebra.

Og det handler ikke bare om Støre og Stolte og meg som har sagt at det går bra her og nå, men Erna Solberg satt i åtte år, sa det gikk fantastisk, aldri gått bedre, aldri skatt flere bedrifter, akkurat som her i Vestfø. Aldri brukt mer valgpenger. Nei, og du hadde ikke produktivitetsvekst, og du hadde ikke realundsøkning. Og nå er vi der igjen.

Og vi har ingen evne, eller kanskje viljen som mangler, til å stikke fingeren i jorda og si at, hør her, det er jo en grunn til at vi ikke får høye lønn og lave renter. Og det at staten bruker for mye penger, og staten bruker alt for mye penger på en veldig, veldig ineffektiv måte, og det å kaste bort ressurser, og det er noen som betaler for. I går kom det en liten gladsak. Jaha. Og det var da, og her var en sak vi jobba med, når jeg var olje- og energiminister.

For øvrige, mens det heter olje- og energiminister, nå heter det jo bare energiminister. Ja, for de driver jo ikke med olje lenger. Krigsminister gipsen ikke mer, som de sier i noen norsk luftballons. Ja da, så oljedirektoratet heter jo nå havdirektoratet.

Akkurat. Eller sukkeldirektør. Jeg tror det er mest av interesse for dere som jobber i bransjen, den der leken med merkelapper. Det funket kanskje første gangen, men tolte gangen man skulle gi nytten av til ministerposter. Jeg blir så irritert på det greiene der. Nå kom det da. Det skal jo bygges kraftlinje fra Skydiet til Varangebotten. Det er jo den siste biten som er igjen for å gjøre Norge helt norsk med skikkelig sentralnett.

420 kV rett i sikringsboksen oppe i Kirkenest, nesten. Altså, hverandre våten rett innenfor der. Det mener jeg er et fornuftig prosjekt. Ikke fordi at du nødvendigvis regner det hjem kroner for kroner, men for at, tross alt... Knytter landet sammen. Knytter landet sammen. Ja, men helt enig. Ok, så har det jo gått kjempelang tid, det er jo 15 år siden her. Jeg trodde det der var rett rundt hjørnet. Det er jo først nå at de har søkt konsertsjonen på den første halve biten. Mhm.

Og så hadde de en runde i 2020, da hadde de kostnadsbrengene der her til 1,7 milliarder. Og det er første halvdelen av denne linja. Til Lebesby. Så kom de i går, da har prislappen gått opp fra 1,7 til 9,3 milliarder. Å nei. For noen mil med høyspennetleining. Å nei. Og så kan du jo tenke deg at hvis det koster like mye resten, så blir det 20. Det er en pengebruk, vet du, som er... Altså, jeg får den linja. Jeg mener den skal bygges.

Men det er jo ikke at vi har bygd 420-kilowattlinje i Norge i 40-50 år. Der kan vi jo. Altså, hvorfor er det så dyrt? Og så sto det litt om det da i nærmedesaken. Det var avbøtende tettak. Rein, grågås og noen andre greier. Men kilosprisen på grågås begynner jo å bli forholdsvis høy da. Hvis det skal forsvare differensen mellom 1,7 og 9,3 milliarder,

Ikke har jeg sett at det ligger strødd med gjess under hver eneste høyspintlending som går i Norge, eller så hva vi nå har funnet på. I don't know, det vet ikke jeg. Og så så jeg her at den siste var jo utsatt fordi at NVE blant annet hadde, altså linja helt inn til varangbåtene, og utsatt blant annet fordi at NVE hadde pålagt statenett og utredd konsekvensene linja ville ha for barn og unge psykiske helse.

Glemte de det også? Det er jo helt utrolig presterte de å glemme å utrede hvordan denne båten kunne ha en effekt på barn og unges psykiske helse. Jo, men da har vi blitt, tenker jeg, et samfunn som ikke er i stand til å bevege oss fremover. Men det er ikke bare oss. Nettopp i England var det en venn av meg som vurderte å kjøpe en herregård. For de er ganske billige i Storbritannia, så han ble opptatt av lav pris og sånne ting.

Og så satte han seg inn i hvorfor er det ingen som kjøper denne herregården, den er jo kjemperimelig og veldig flott, og bare puste opp så blir dette topp.

Problemet er at dette er vernet så mye at det er bare en idiot som kjøper det på grunn av at det å pusse opp noen ting som er grade A-listed er så dyrt at det er ingen som har penger til å gjøre det, så i stedet for så mister du kulturarven. Det er veldig mye, det er en masse bare som står og rått ned på grunn av at det er ingen som har råd til å holde det, på grunn av at man har satt krav som er så urealistiske at du må mangle totalt gangsyn for å i det hele tatt vurdere det. Ja, og

så slår det jo inn i politikken, føler jeg siden. Og det tror jeg, det er en av de kloke tingene Gro Halum Rundtani har sagt. Hun sa jo at på et eller annet tidspunkt så slår virkeligheten også inn i politikken. Det er jo bare at det tar litt tid. Ja, men det har jo ikke slått inn i disse scenene du har. Men i Storbritannia, forrige valgkamp, så hadde jo Arbeiderpartiet som vant, de hadde jo som en av

De store sakene sine var at de skulle gå gjennom hele planssystemet, for det var en annerledes enn å si at planssystemet i England ikke fungerte. De fikk ikke bygd det de trengte. Ikke veier, ikke jernbaner, ikke hus. I Norge er det åpenbart også sånn. Planssystemet vårt har blitt et helvete. Vi får ikke noen ting. Og jo mer tid vi bruker, jo mer penger vi bruker, jo mer konsulenter, ekspertise...

klageinstanser og lengre tid vi bruker, jo jævligere blir det også resultatmessig. Hvis du ser nå de husene vi bygger, spesielt i store byene, vi bygger egentlig slum for fremtiden.

Det er støkte, tette, dårlige infrastrukturløsninger. Kjipt og kjipet å leve i hermetisk lukkede på grunn av trippelvinduene, så du lever i et vekke i et sånt drivhus. Og bor du i nærheten av en vannkilde, altså er det vel et vatten her, så ser du ikke ut av vinduet på vinteren, fordi det er så stor isolasjonsgrad at det rimer på utsida av vinduet. Suboptimalt, vil jeg ha sagt. Ja, ja.

Så skal det jo sies at regjeringen har jo begynt å snakke om det her, for de mente at det bygges for lite. Det er jeg jo enig i.

Det er kjempebra at de begynner å snakke om det. Nå har de laget seg et mål om at de skal ha noen hundre tusen ekstra hus til 2033, eller hva nå er. Ja, men det å si et år og si et tall er så himla lett, Ola. Jo, men jeg kjemper det nå. Jeg spilte det opp, ja. For de tar jo tak i rotårssaken. Og en av rotårssakene er jo det underliggende særnorske, sinnssyke kostnadsnivået.

Så i Norge så koster 54 000 kroner å produsere en kvadratmeter med bolig. I Sverige så koster 30 000 kroner å produsere en kvadratmeter med bolig. Og det betyr jo at i Norge så har jo de som nå er mellom 20 og 30, uten at de har en foreldrebank eller en god slump penger, eller noe som kan pointsettes, lykke til med å komme seg inn på boligmarkedet på vanlig vis.

54 byggekost pluss tomt pluss litt for tjeneste, det betyr en pris på mellom 70 og 100 000 kroner kvadraten.

70 kvadrat, 7 millioner etterskott. Ja, så er det så mye skjultekostnader også, ikke sant? Hvis du skal bygge ditt eget hus, så liksom for dette er det normalt mennesket tenker at det er tomta pluss byggekostnadene i skifer og sånne ting. Men det kommer jo liksom de ekstra fordyrende tiltakene, om det er radungduk eller hva det skulle være. Ja, så ofte på litt større prosjekt så er jo kommunen her og sier at hvis du skal få lov til å sette opp din boligblokke her, da sier han til utbyggerne, ikke sant? Så skal du bygge gangbru på andre siden av byen.

Eller du skal finansiere halve kollektivsystemet, eller et eller annet. Det heter rekkefølgebestemmelser. Du skal bygge gang- og sykkelvei. Det som tidligere var offentlige kostnader, lesses over på utbyggingsprosjektene. Og i sum, så har jo dette gjort at norsk boligbygging har stoppet opp, og det har egentlig også gjort at generasjonen vår, pluss minus 50, godt etablert, vi trekker jo opp stigen etter oss.

Og dem som står der nå og skal inn på det her markedet vi har vært igjennom, vi har jo opplevd, vi gikk jo typisk inn i det her boligmarkedet på 90-tallet, og har hatt sammenhengende enorm skattefri gevinst. Som våre foreldre. Som våre foreldre. Det er annerledes for dem som kommer nå.

Ja, for jeg tenker jo at vi kan jo ende opp med å gi den verst tenkelige arv, altså at vi har en ung generasjon som har sett seg selv i bunnløs gjeld for i det hele tatt å komme inn på boligmarkedet, mens vi levde livene våre, i hvert fall siden inngangen til 1990-tallet, med relativt lave renter.

så er jo rentene på vei opp. Du husker at inntil i foregårsselen og sånn, så var jo alle enige om at renta skulle ned, og nå plutselig er alle enige om at nei, den skal altså synligvis opp. Ja, men jeg lurer på om snittgjelder i Norge er, for husholdning er 4 millioner. Det er ikke bedre. Ja, og hvis du er i etableringsfasen, så er jo det naturlig nok høyere. Og så kjenner du jo mindre tidlig i karrieren enn det du gjør senere i karrieren, sånn er det jo. Men si da at du er to stykker da.

Og så tror jeg medianlønnen i Norge nå er 650-700 tusen eller noe sånt. Median, ja. Så det betyr jo at det er veldig mange som kjenner under. Men si at det er to stykker da, som til sammen kjenner en million da. Begge står i full jobb, kjenner litt ulikt. Og så skal du bekjenne, for å komme deg inn i et boligmarked da, på sånn halvårlig et vis, så tar du snittet, da har du fire millioner i gjeld. Og det er 5% rente. Det er 200 tusen, ja.

rett ut av foret, så skal du betale avdrag, så skal du betale endaomskatt, så skal du betale kommunale avgifter, så skal du betale strøm, og så kan du begynne å betale egg, melk, brød, en ferietur. Det er en ganske heftig greie. Det er jo det, og hvorfor

Og fremdeles stiller ikke regjeringen det relevante spørsmålet hvordan kan vi gjøre det billigere å bygge i Norge? For det vil ikke de. For da er vi nødt til å gå på akkord med det her sinnssyke klima- og miljøkravene sine. Og det er fremdeles ikke politisk korrekt i Norge. Hva skal til for at man tar rev i seilene? På grunn av at for meg så ser det ut som at

Dette er ikke bare Norge, dette er veldig mange vestlige land. Dette er jo USA også. Hvorfor skal vi ikke kunne bygge like billig som svenskene? Men de som bare sitter i USA, de kan ikke bygge atomkraftverk lenger de heller. Det kommer de til å lære seg.

Ja, du har tro på amerikanerne, men spørsmålet er, er ikke vår økonomiske orden overmodig for at noen rister tre, og er ikke mulig at denne irankrisa, hvis du har rett i at det er Iran like mye som USA som bestemmer når dette tar slutt, og at de kan ha et sterkt insentiv for å tanke hele globale økonomien, kan ikke dette her bli den helt store problemen?

Du kan være veldig mørk da, og tenke det. Og så kan du være litt lyser, sånn som meg. Og så kan du tenke at hvis det skulle gå sånn halvdårlig, så er det i hvert fall et himla sterkt incitament til å stikke fingeren i jorda. Og gjøre det som Karne har gjort, og gjøre det som Mette Fredriksen har gjort. Og at man da også gjør samme operasjon i Norge, og så begynner man å se på hvordan man faktisk kan få mer ut av ressursene, enten det er offentlig pengebruk, eller det er å få ned enhetskostnader. Det ville jeg tenkt hadde vært et veldig fornuftig bidrag til at folk skal få det bedre i Norge.

For å være litt mørkere på boligseien. Takk for lovet. Det var jo ubekvemt å være den eneste som var skeptisk. Jo, for det er artig. Nei, artig er ikke det. Tragisk er et riktig ord. Nå leser vi i uke for uke, så leser vi om at stadig større entreprenørselskap går konkurs. Og det er jo på grunn av manglende oppdragsmengde. Altså, vi har det laveste i gangsettingstallene på boligbygging i Norge siden krigen. Oi.

Det er en befolkning som har vekst veldig mye, både fordi vi blir gammel og fordi det har kommet 100 000 fra Ukraina de siste årene. Det har vært flere som har flyttet fra. Så vi trenger mer kvaliteten etter, ingen tvil. Men likevel laveste gangsettinger på boligbyggingen siden krigen. Så går entreprenørene konkurs,

Nå kjenner han jo til å gå enda mer konkurs fordi at energiprisene har gått opp, og du hører aldri at byggenæringen og anleggsbransjen begynner å si at det er bedre å lage rammaskiner for det koster 60 000 ekstra i måneden å holde den her i gang, ikke sant? Samtidig må jo alle rammaskinene nå være elektriske, så det må være vanskelig å hente noe profit ut av det igjen der. Ja, av mange årsaker. Men trekspillet i Norge har jo vært at det er veldig mye utenlandske arbeidskraft som har vært i konstruksjon og bygg. Mhm.

mye østeuropæere. Og de er flinke, de står på som F. De landene går jo som bare juling, spesielt Polen. Så Polen kan flytte jo hjem. Og det betyr jo at dette vises ut på den norske arbeidsledighetsstatistikken. Men så kan du stille deg spørsmålet da, Toje, og det gjør meg litt bekymret. La oss nå si at renta går ned på et eller annet tidspunkt, du får greie vekst i økonomien, og du får behov for å utløse dette behovet for boligbygging.

som ligger der, opptent behov for boligbygging, altså Norge må begynne å bygge hus igjen, da er ikke folka der. Da er ikke kompetansen der. Da er ikke kapasiteten der til å bygge det vi trenger. Og hvis det ikke har vært dyrt før, så blir det i hvert fall dyrt da.

Men vi ser det samme i Tyskland, vi ser det samme i Israel, vi ser det samme i Storbritannia, at boligbyggingstakten er alt for lav i forhold til befolkningstilveksten, og man klarer ikke å finne vei ut av det. Hva er løsningen? Gi oss et par enkle grep på hva som i krise vil kunne gjøres for å få opp boligbyggingstakten raskt.

Berlusconi hadde jo en fin enn i Italia. Jeg sitter og tenker at vi skal gjøre det samme som han, og han hadde jo boligkriset. Så han bare... Alle antikvariske lover ble satt til CS. Bort. Og det samme kan vi gjøre med... Det tar jo ti år for å begynne å se på et areal til du i beste fall har klart å regle det. Ta bort masse av rekkefølgestemmelser...

Vi har så mye plass i dette landet. Det er bare tull at vi skal bo opp av hverandre i disse hønekassene i de største byene alle sammen. Det er plass til småhus, til eneboliger, til rekkehus, til trivelige boreslag og blokkledeligheter i Norge. Vi trenger ikke å klompe det der sammen rundt etablerte kollektivknutepunkt som vi nå gjør.

Gi folk som bor i distriktene mulighet til å bygge selv på flotte naturtomter, gjerne med god plass. Bygg svært, bygg på rabbene, ha fin utsikt. Hvis du skal bo i Audenål, hvorfor kan du ikke ha fin utsikt? Det er jo derfor du skal bo i Audenål. Men så sier jeg vel jeg bodde i Audenål? Vi har verdens lengste kystlinje, men er du innenfor 100-meters-beltet, så er det vanskelig over hele landet for at vi skal beskytte Oslofjorden.

Men det er forskjell på Fornebu og Finnmark. Finnmark har sikkert to mil med kystlinje per innbygger. Det er ikke noe problem med en flytebrygge og et hus i strandkanten der. Jeg synes jo ikke det. Det er det ikke på Trøndelagskysten heller. Slutt å tull. Det siste Stortinget eller regjeringen i sin visdom har funnet ut er at vi heller ikke skal ha lov til å bygge på myr i Norge. Ja, den har gjort mye skade.

Og det er jo helt vilt. For det første er jo, etter mitt skjønn, Norge er nesten myr i oppoverbakke. Det går ikke an å gå ut i Norge uten at du er myr. Ja, du blir bleid på beina. Og det er brått. Og det går oppover, ikke sant? Ja, men det er et sånt som jeg løper i orientering da jeg var ung, og det er så mye myr. Ja, og så ligger jo myra skvettet rundt, ikke sant? Så de viser seg statssiktet, så sier de at det er bare 13-17% av Norge som er myr.

for øvrig fem ganger så mye areal som det er dyrka jord da men myra skal vi da ha vare på men myra ligger jo spredt rundt forbi på små flekker hvorfor skal vi ta vare på myra? nei, det skjønner jeg ikke heller jeg synes det er helt absurd burde man ikke bare drenere dem og gjøre dem til landbruksjord? selvsagt ikke alt, men at myra skulle være sånn at jeg ser for deg at du kom til Norge da etter siste i sted begynte med jakt og fangst og fiske

og landbruk, ville da tenkt at vi må for all del ta vare på alt som finnes av myr her. Det er altså det mest verdifulle som finnes. Eller ville du tenkt at det er en type av alt som vi kan bygge på og være på, fordi at du vil ta vare på dyrkader da? La meg gi deg et eksempel fra denne øya jeg er knyttet til. Utsida. Utsida av Norges Vestløkstøy. Sillefiskeriene migrerer nordover.

og er utenfor utsida. Veldig befolkningsvekst på utsida. Hva gjør man? Man bygger molo. Man bygger to store moloer på grunn av fiskemottak. Ressursene er ute i havet, vi trenger et eller annet sted å lande dem, staten kommer inn, bygger molo. Nummer to, men du kan ikke bare spise fisk. Nå er det rundt 300 mennesker som bor på utsida.

Hva gjør de? De drenerer myra midt på øya. Gjør det om til landbruksjord. Så da kan du ha fe. Du kan ha sau, og du kan ha ku. What's not to like? Så da får ungene meld til skolelunsjen, og det blir fennalår til jul.

Så man utvider ressurser på grunn av at det bor flere folk der, man bedre ressursutgang. Bestefaren min var med og drenerte denne myra, og det er flott. Nå er det et grønt belte som går mellom de to boligkonstruksjonene på øya, i stedet for en stinkende myr.

Var det et tap for naturmangfoldet? Jeg ville ha tenkt at det, i mitt hodet, er i bolken nasjonalt fremskritt. Jeg tenker jo det, for det er jo nok av myr. Det er en annen myr, så svært myr, som heter Måkskitmyra. Jeg har ikke inntrykk av at den har gjort så mye fra eller til, bortsett fra sitt vakre navn. Jeg har et annet godt eksempel. Det er en typisk norsk distriktskommune, som heter Smøla. Det ligger på Nordmøra, da.

type mellom Eure og Hitra. Grenser mellom. Altså den kommunen med Rødholmsdal. Det er nesten bare myr. Og så har de kjempe stor gullerotproduksjon der. Og det er nemlig til å flytte litt rundt på. Det går ut. For nå skal man jo være en allmyr. Og så er det jo noe av Rale som ikke er myr. Men det ligger jo i 100-meterspeltet. For det er jo i øy. Skjønner du? Men hvordan kan man regulere med så tung hånd?

Hvordan kan man ikke ta hensyn til lokale forhold? Hvordan kan man ikke gjøre en kostnad-nyttevurdering i hvert enkelt tilfelle? Akkurat. Du må jo tepast kartet til terrenget, og ikke motsatt. Men hvordan kan det være at... Poenget mitt er at selv om vi vet, og det er det Kjemto førte, i tillegg til å tapte mulighetene

sentralisering og dårlig liv, det er at vi i sum gjør utviklingen av Norge enda litt dyrere. Det blir enda litt vanskeligere å få til det vi prøver å få til, fordi vi legger enda ekstra med stein i ryggsekken vår. Mens det vi burde ha gjort, det har vi gjort det enklere, kjappere, mer forutsigbart, mindre klaging, og stort mer på kommunestyrene.

og slutta med dette direktoratene, statsvalgterene, miljøvernavdelingene, miljøverndepartementet, som bare lager kødd, bråk, utsettelser, kostnader, reguleringer, byråkrati. Men er det på grunn av at norsk politikk fungerer i forhold til elektorat, hvor...

Ja, vi har antatt flertall er statens leilendinger, enten at de jobber for staten eller offentlig sektor, eller er trygda. Er det derfor? For da blir det av initiativer til å si mer stat. Og så får du sånne drev gjennom norsk offentlighet, typisk initiert av NRK og fylt opp av miljøorganisasjonene, der man plutselig begynner å innbilde det norske folk at det er ikke natur igjen i Norge.

Ja, jeg har sett den reportasjen, ja. Det var en hel serie, men det var ikke noen tur igjen i Norge. Jeg begynte å vite at vi hadde blitt mot og vei i nærheten av en myr, og det var slutten på myrene i Norge. Ja, og så tar du bilder av et industriarel som er under opparbeiding, og så er det jo selvsagt mye steinhøga, jordhøga og sånn. Du kan jo la det gå noen år, og så er det jo grønt og fint, og teplankta og alt i orden. Men det er jo det som er gangen i et samfunn i utvikling og vekst, ikke sant? Ja.

Du må ha nytt areal, du må ha nye ressurser. Vi har jo nesten ikke bygd... Ja, men for det du beskriver er et samfunn i stagnasjon. Ja, og det er jo der vi er ferdig med å komme. Vi får til veldig, veldig lite, og det vi får til, det er veldig, veldig kostbart.

Og så er pangen mitt at det er ikke bærekraftig over tid. For å minne meg om det som Sebastian Kurz, tidligere kansler i Østerrike, veldig ung kanser, veldig dynamisk, sier at i forhold til EU og overregulering, så sier han at vi er ferdig med å gjøre Europa til verdens største museum, et sted hvor folk fra andre deler av verden kan reise for å se hvordan man levde i gamle dager på grunn av reguleringstrykket gjør det for vanskelig

Man kan starte ting, men du kan ikke skalere det opp i Europa, den viljen til å si «nå kjører vi». Ikke avgjør energien. Ikke avgjør plassen. Men vi har egentlig begge deler, hvis vi vil. Men vi vil ikke lenger. For vi satser heller på reglering av byråkrati. Og det er veldig irrasjonelt. Du kan snakke med en fyr, vissborgermesteren, i en by som heter Miskolts i Ungarn, mens jeg skrev «Jernbyrøret», den boka.

som bygde opp en ganske betydelig industripark. Miskolts var et kreftsenter for stålproduksjon, og det gikk jo under med slutten på konservationen. Trengte ny industri, stor by, arbeidsstokk. Dette ble bra.

Og så spurte jeg, hvordan klarte dere det? For dere hadde 10 000 arbeidere, dere hadde en industri som var gått under, dere trengte en ny industri, dere hadde selskapene, dere hadde Skåda, dere hadde de to selskapene, jeg forstår alt det, men hvordan klarte dere å bygge det? Og så ses jeg ham på meg, og så blunker han og sier, «We cheated».

Og så sier jeg, hva mener du, cheated? Og så sier han at vi bare rapporterte inn at alle regler var tilfulgt, og så hadde vi en regjering som ikke var all fornøyet på å titte oss i kortene, og derfor klarte vi å bygge en industri. Og nå er det velstand tilbake i byen. Nå skinner sentrumet igjen. Nå er det filiner i filharmonien her igjen. Nå er middelklassen tilbake. Nå er det piketrøyer, ikke sant? Nå har ingeniørene kommet tilbake til Miskolts.

Men han mente at det var fordi de var villige til å juge. Ellers hadde det ikke kunnet gå. I Norge er det vanskelig. Vi følger alle reglene og rapporterer alt vi skal. Det er litt tradisjon og kulturen vår, og det er mye bra med det. Men det er et godt eksempel i Halden. Der har du noe som heter Viken Park. Stort næringsareal. NRK har selvsagt kjørt kampanje mot det også. Og det er jo noe som de har jobbet med i

Jeg tror det er ti år. Tusen mål. Hvis jeg ikke husker i alle fall. Og det er jo i et område av Norge, byene i Østfold har jo en god del sosioekonomiske utfordringer. Det var stygt sagt. Ja, men det er jo et faktum da.

Jeg liker Østfolde. Men du har rett. Jeg handler ikke om å like dem. Jeg vet det, jeg vet det. Jeg kjenner mye folk på Østfold, og Trøndera og Østfoldinga, det er samme folke. Det er det, ja. Det er samme rassen. Ja, ja.

Men det er jo lett å tenke da, at et så stort næringsareal, og det er jo blant annet lansert planer om en bilfabrikk der, kinesisk bilproduksjon i Norge. Det hadde vært morsomt om vi kunne blitt et bilproduserende land. Ja, men det kommer ikke til å skje. Kanskje ikke, men ok, man er jo nærmere nå da enn man har vært noen gang.

Det er masse annen egensvirksomhet som man tenker å etablere der. Det genererer jo enorme investeringer, voldsomt med aktivitet, og det er lett å se for seg at dette blir en kjempestor vekstimpuls i en region som trenger det. Hva har skjedd? Jo, fylkesmannen kom inn og sa, siste indre, nei. Fordi kanskje kunne det loget et annet sted.

Så nå ligger jo den saken i departementet, så vi tar hit. Så får vi nå håp da at departementet overkjører statsvalgteren sin, og sier at takersammen går ikke an å oppføre seg sånn. Så kommer klimasøksmålet da, vet du. Ja, det må nå få glønne av litt. Vi har en lignende sak i Trøndelag. Årtland kommune har regulert et kjempestort næringsareal, og næringsareal er det lite av i Trøndelag.

Og så har det, og dette er en industrikommune, lang industriell tradisjon. Helt tilbake til Christian Tams 150 år siden. Hva var det han produserte? Det var mye artig. Han var jo til sted i Paris med egen pavillon. Oi. Verdensutstillinga i 1992, var det da de satt opp Eiffeltårnet, vet jeg. Det kan høres riktig ut, ja. Der var Christian Tams.

Hva var det han avonserte da? Da tror jeg det var, han kjøpte jo opp himla mye skog, og så hadde han snekkeri. Han startet egentlig ferdighusproduksjon. Og nå er det mer, hva skal jeg si, eksotiske som er produsert på Årkanger. Det er jo de her typiske amerikanske trekirkene som du ser i Midtvesten. Åja! Det er byggesett. De er banket sammen på Årkanger mange ganger. Åja!

Det er litt morsomt. Det visste jeg ikke. Men også hus, store hus. Hva heter dette luksushotellet der Jon Hustad var fra? Han kom fra Jørgengaard. Jeg kjenner ikke hotellene der oppe. Det er et sånn 110-120 år gammelt. Det er top nords i Norge. 4-5 tusen kroner han hadde brukt noen kroner på siden han satt det opp.

ferdighus fra Orkanger. Så bra. Men nå har Orkanger forsøkt å regulere, nå bygger de på sin stolte historie. Ja, jeg må si det. Det her er jo Orkla, kommer derfra, altså den norske industrikonsernet. De som barndommen var der. Og det startet jo da med smeltverk, jernbane og gruver på løkken Mellard. Og så bygde man jernbane for å få det her nede. Første havna, og så bygde man smeltverk. Det smeltverket står inne av, Elkem Tamsavn.

Og i 1907, mener jeg, så var det høytidlig åpning av jernbanen. Og dette er jo bare for å beskrive hvilken status denne Christian Tams hadde i bygda. Da er det stort bilde på fremsiden av Søndre Trondheims amtstidene, som det heter. Og der er det bilde av Christian Tams, han hadde uniform.

Den står utstilt på Bårdshøg, som er statskårene hennes, som står der den dag i dag. Kan det være at du hadde den uniformen i skapet? Neida, den står i monter ved siden av resepsjonen der. Og så var det Kong Håkonen 7. De to. Vet du hva billedteksten var? Nei, fortell. Mannen til høyre for Kristian Tams er Kong Håkonen 7. Selvtrøndersk selvtillit. Kjempebra. Den er fin. Ja, ja.

Men ok. Det var kind of a big deal på sin tid. Ja. Og det er jo sikkert noe like i lasten som det alltid er rundt store industribyggere. Du så jo min effekt på KRFs ungdom på Oslo Est nå mens vi var og spiste lunsj. Det var som om jeg skulle ha møtt Nicole Kidman for 15 år siden. Hahaha.

De har reglert et stort egensområde, de også. Og så har de gjort jobben da. Tadde ut alle naturtyperne, og rødliste, og myr, og alt som er verneverdig. Fylkesområdet, eller statsvalgstederne, har lagt inn en sigelse. Vet du hva begrunnelse er? Nei, det er spennende. Det er for stort. Åja.

Det er bare generelt for stort. Det er bare for stort. Så det er å ligge i departementet nå. Er dette en følelse som statsforvalteren har, eller velger vi statsforvalter utifra at de har en spesialkompetanse på hva som er akkurat passe stort og hva som er for stort? I mitt hodet er det ikke et argument. Nei, det høres litt annerledes ut, synes jeg. Det er jo det som gjør Norge litt annerledes nå, tenker jeg, fra hvor vi var før. Vi

Nå er vi et litt sånn smålåtent folk som driver og surrer med noen vindmøller, hist og pist, og så er det noen småkraftverk, og så er det en bitte litt røgnarral som blir bygd ut, og så får vi til en veistubbe og en jernbanestasjon, og så får Støre bygd den her batterifabrikken sin i Arndal. Nå kommer det til å bli en kjempesuksess. Ja, nå er verdiene skrevet null, tippt opp. Nesten bare offentlige penger. Miljardverdiene som er bort. Og så...

tenker vi at det skal vi gjøre mer av da. Det er Norwegian Approach da. Å være litt myr og skal bli enda litt vanskeligere å bygge og sånn. Men det er jo ikke der vi kommer fra. Vi er jo en nasjon som har tatt store og modige sprang og lyktes. Så når Rukaen ble bygd, og sånn er det bygd ut Rukaen,

Og det er midt i Telemark, midt i fjellhemmen i Norge. Det er ikke lett å komme seg dit en dag i dag. Nei, og i hvert fall ikke da. Den gangen var det verdens største kraftverk. Verdens største kraftverk bygde vi inn der. Så bygde vi verdens største kvalitetsstofffabrikk i Teknyttningten. Så bygde vi jernbane, båt og kanal for å få det ut til kysten. Stemmer. Gigaprosjekt. Tinsjønatt. Ja, ja.

I 1946 så var det noen i Norge som mente at kanskje det er lurt at vi skal skaffe oss en atomreaktor. Den gangen så var det rett og slett en teknologi som ikke eksisterte. Fem år siden, 1951, så var Norge det femte landet i verden som hadde sin egen velfungerende atomreaktor på kjeller. Det gjorde vi da.

Når vi bygde Troll og Oseberg og Guldfax, og så dette Stadfjordet, så disse store, store oljeplattformene og gassplattformene, det er fremdeles de største konstruksjonene i menneskehetens historie som er flyttet. De er tegnet i Norge, produsert i Norge, flyttet i Norge. Vi er et land som egentlig er pionerer, og du kunne ha tatt med skipsfarten

Du kunne ha tatt med metallurgisk industri. Verdens største handelsflåte, ikke sant? Og hva gjør vi nå? Nå er det en sånn forvaltningskultur på tur ned. Ingen som vil noen ting. Vi driver og surrer med noen sånne små ting. Og så er det klimamål og natturkrise og regleringer og byråkrati og myrvern og skatt som skal bæregås. Men det er jo ikke der vi kommer fra.

Men hvordan visste vi den impulsen? Og hvorfor er det slik at de kreftene som er mot næringsverksamhet, som er mot å bygge, som er imot alt som er transcendent da,

Men hvorfor har de så mye mer politisk verdi enn de mange som ønsker boliger og næringsvirksomhet og gode lønner og gode jobber? Jeg vet ikke. Jeg skjønner ikke. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan vi har hamnet her. For jeg er helt ærlig. Og det er et land som har etter mitt skjønn endret seg voldsomt bare i den tiden jeg drømmer politikk. Og det er jo ikke nok i stunden da. Det er 30 år da. Men det er bare en annen grunntone.

Ja, for den frustrasjonen som du målbarer her er noen ting som jeg opplever at du ville finne gehør for blant de aller fleste politikere som sitter på Stortinget. Selvfølgelig vil det være litt ulikhet i hvor man ønsker å sette inn støtet, men fra Rødt til FRP så virker det som at det er en frustrasjon over at samfunnet vårt synes å bli stadig mer større.

forstenet av ordner, regler, reguleringer som kveler initiativ og er synssykt fordyrende

Til vi har kommet til det punktet at politikk er å stå på såpeskasset og si vi skal bygge et helt synssykt antall av 10 000 hjem innen et visst år, og alle som hører på vet at det kommer ikke til å skje på grunn av at du har ikke vilje til å gjøre mer grunn til at det er umulig. Nei, og så er det samme Stortinget som hiver på enda flere regler, enda flere regleringer, enda flere begrensninger.

kostnadsnivået, så man tar det jo egentlig ikke på alvor. Men så som du må også ta høyde for at den norske historien, Norge er jo veldig godt posisjonert sammenlignet med EU, men det du beskriver i Norge er jo et paneuropeisk fenomen. Vi diskuterte hvordan Europa har gått fra å ha rundt en fjerde del av verdens samlede verdiskapning til nå rundt 15-14%.

Hva er de skapinger i Europa per capita, halvparten av de amerikanske? Nettopp, og samtidig så får du rapporter, kan du skrive akkurat sånn som Norge drager rapporten og sånne ting, som påpeker det her problemet er, overregulering er problemet, vi må og så sier politikeren, ja det skal vi kutte kutter de, nei. Er det sånn at vi kommer til å forgå

i en orge av reguleringer, er det det liksom at død gjennom 10 000 regulerer, at vi regulerte oss i jævn? Jeg tenker jo at det er en reell... Altså for Norge selv så ville jeg satt det høyere opp på risikomatrissa enn mange av de andre tingene vi har snakket om. Ja, det er jo en av de minst ærefulle dødene jeg har hørt om han døde av overregulering. Det er jo mer sannsynlig at vi dreper oss selv enn at noen andre gjør det. Ja...

For det er jo den her Michelle Vølbeck-greia der han påpeker at vestlig modernitet i sin egen fase var depressiv og suicidal eller noe i den retningen. Det virker som at vi ikke har kommet her for å jakte, da. Hva driver vi på med nå, liksom? Forvaltning og nedgangsadministrasjon. Nettopp en styrt avvikling av våre respektive land.

og alle ser det det er jo ikke sånn at hvis Friedrich Merz satt der og Macron satt der og Jonas satt der at noen ville være uenige i noe av det vi sa Merz sier jo det her han står jo på EU-toppmøtene han sier jo akkurat det som oss og han er kansler i Tyskland så det trekker jo på margien positivt det øker jo sjansen for at noe skjer

Nei, men så er han jo også, han forsøkte bare en bitteliten ting, som, hei folkens, dette er greiene i Ukraina, dette er ferdig med å bli en kjempetrussel for oss, akkurat som Norge og Russland er farlige. Herren vår er alt for liten, vi trenger et større forsvarsevne, vi trenger å kunne vurdere å innføre allmenn verneplikt igjen. Koalisjonsparter SPD sa, nei, nei, det blir alt for stert.

For sånn er det jo ofte, at folk er enige helt til de skal stemme, og så ser de en marginal politisk oppside ved å trenere eller ødelegge, og så velger de det. Det siste vi gjorde i Norge, det var jo havbundsmineraler. For vi har jo ganske unike forekomster langs den her Midthavsryggen.

Det er jo det som ligger mellom kontinentalplatene. Ja, dette er jo den reneste formen for gryvedrift man kan drive, for det er jo bare slamsuging, er det ikke det? Ja, og kanskje litt i den tiden, men det er jo liksom ferdig, hvis jeg forstår det, i hvert fall på del av det, så er det sånn,

Ja, hvis du driver med dette her på land, så er det heldigvis en fin konsentrasjon på en prosent eller to. Men her kan du ha 30-40. Ja, det er jo det som jeg har sett, den her Beren C. Gold. Nei. Nei, for det er jo sånn at gull forekommer dessverre veldig sjeldent i mursteiner. Det er små partikler, ikke sant? Men greia dem er at de er litt tyngre.

Når du graver ut, så graver du opp gamle elver og gamle fossafall, og sånn, der er det fine modelåd, mens det er en del folk som bare driver med slamsuging på havbunnen, for der kan du komme over ganske store konstellasjoner av gull som lager seg på visse steder, på grunn av at det er litt tyngre, ikke sant?

Og de henter opp jo kjempeforekomster av gull. Og etter mitt fatteevne, selvfølgelig så er det farlig for dykkerne, men for naturen så synes dette å være langt mindre inngripende enn noe man gjør på land. Hvordan kan man være motstander av det da? Ja, det er jo en ting å være motstander av, men nå har man jo da sagt at det skal ikke vi jobbe noe mer med i Norge. I innværende stortingsperiode. Så det er bare en mulighet som man har satt en stor svart-rød, eller strek over.

bort med havbunnsmineraler. Neste gang hvis det blir regnskiftet, så tipper jeg at Venstre kommer til å sørge for akkurat den samme posisjonen. Ikke noen havbunnsmineraler. Så det er bestandig noen som nødlegger moro, eller muligheter. Bare se på hvordan vi drømmer med oppdrettsnæringen. Norge er jo et land som

forer verden med mat som mennesker trenger av og til, og sunne proteiner. Dette er bra for menneskene. Og en kjempelukrativ industri, bra for Norge, bra for teknologi, bra for alt. Og likevel så legger man så mye hindringer i veien med grunnrenter og alt mulig, at man tar fra denne industrien vekstpotensialet. Hadde det vært i USA, så hadde du sett mer...

Det hadde ikke vært noe slags fucking flytende haven, da hadde det vært snakk om hvordan man kunne ha mærer i åpent hav. Det er en teknologi. Der kan vi bruke oljeteknologien. For eksempel er det her så stort at det er offshore-installasjoner. Det er olje- og gasskjøringer.

dimensjoner over det. Det er store investeringer, men det må også være en betydelig oppside. Hvis du fjerner oppsiden på grunn av at staten er grådig, så forsvarer det den der go big or go home greia som amerikanerne har alltid vært gode på. Det er en av de tingene jeg liker med amerikanerne. Når Elon Musk skal bygge Sega Mega Factory, så måler han i kvadratkilometer. Vi bygger svært. Det er jo litt der vi kommer fra. Når vi hadde muligheten.

Ikke som amerikanere, men de eksemplene jeg nevnte til sted, det er jo go big or go home. Ja, jeg hadde jo, men jeg må også kjenne at jeg ser på Norge på samme måte, at vi er et kjært folkeslag, vi er gode på å bruke de ressursene vi har, vi er gode på å gjennomføre, vi er gode på mangt, det er derfor jeg er kjæreste.

Men det er også sånn at det Norge har støtt på de siste tre månedene i dette pågående kansleringsforsøket mot meg, er småskårent, inquisitorisk, mistroisk, hatefullt, og totalt villig til å kaste bort tid på ting som ikke er noen ting. Og det virker som at de folka er mer tonangivende enn de som vil noen ting, og de folka som jeg ser som har det der ...

Det er på vei til Schweiz fremdeles, er mitt inntrykk da. Ja, hvis de ikke allerede er der da. Ja, ikke sant? Andre land kaller jo det for brain drain. Ja, og så er det jo sånn at dette er folk som kommer til å fortsette å starte ting, de bare kommer til å starte det i Norge, ikke sant? Det hadde vel tvert imot det slags sånn.

De tavlet en slags utkryssingsliste etter hvert, som de her folkene med penger og talentstakk. Den er ikke på Fox News, den er en jubellist. Så var det bare å krysse av oppnå det og det og det. Ja, ja, altså bli kvitt dem. Bli kvitt dem, rett og slett. Ryk og reis. Veldig interessant at i danske valgkampen så fremstår det, så er det blitt et svart merke mot formue-skatt.

at de ønsker ikke å fordrive millionærene fra landet, på grunn av at de forstår hvor mye de betaler inn. Åja. Mens i Norge så var det nesten en feiring, når vi bare får dem ut, og så kommer det som en liten overraskelse, at Asker kommune, eller Smøla kommune, når de mister de som betaler mest inntektsskatt, at det får en påvirkning på offentlige budsjetter. Det kommer som en stor overraskelse. En ting er at yttre og venstre fyrer. Men det gikk jo så langt at LO-lederen sa jo at nå skal vi ta dem. Ja.

Nå er vår restur, det er jo en veldig unorsk tanke. Ja, men er det det som er mitt poeng? Eller kanskje har det blitt det norske tanken? Er det ikke det vi har blitt redusert til? Fryktsomme, angstbiterske, moralistiske mennesker uten evne til å skape noe som er større enn seg selv? Ja, vi må få snudd det der da. For hvis ikke så blir det så himmelavtrist, Asle. Jeg tror jo

at vi kan snu det. Jeg tror det. Og jeg tror at den impulsen finnes fremdeles i Norge. Når det er litt sånn konspiratorisk, så er det sånn at jeg legger merke til at de folkene som har den der fanken og gjøvet, de folkene som du ønsker å være på jaktlag med, de gutter som du ønsker at møter opp når du skal støype en ny garasje, de folkene er ikke i politikken i Norge. Ikke i det hele tatt. De har stemplet ut

Altså de som betaler mest i skatt, mens de som aldri har betalt skatt, de er overrepresenterte. De som er litt utdannelse og er flinke til dags 18-formatet, det er de som blir politikere nå. Det er jo ikke nasjonsbyggerne, de nasjonale strategiene. Men det kan jo endre seg, for det er jo kanskje noen ting med at ulike tida etterspør ulike...

Du mener den der hare tider skaper hare menn, skaper mye gode tider, skaper myke menn, skaper hare tider, skaper hare menn? Det er jo en variant, men la oss nå si at Norge nå har hatt en periode der det egentlig har vært en forvaltningskultur i en høstningsfase. Det er ikke en ganske presis beskrivelse. Forvaltningskultur i høstningsfase. Ok, det var jo så lenge.

Og da etterspør man en type politikere, og da ville jeg tenkt at det handler om å administrere normativt et nyhetsbildet, mer enn det handler om å stake ut en retning. Altså har du en gulljågå som legger i et gullegg en gang i døgnet, plopp. Så der var det ordene. Men den tiden tar jo slutt. Om du sa at den ikke kommer til å ta slutt, så vi kommer til å pumpe olje til barnebarn og våre gamle? Ja, det er jo egentlig det eneste argumentet jeg har mot norsk olje- og gassindustri. Den er...

Det er at vi tjener for mye penger på det, og vi klarer ikke å forvalte de pengene på skikkelig vis. De gjør oss ikke sultne lenger. Men det gjør det ikke lett for deg selv da, saken at det er et premiss, at vi kommer til å ha denne vanvittige lukrative ... Hvordan skal vi kunne få litt sultne under økonomien samtidig? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, Asle, og det kan hende at jeg bare frekventerer veldig rare miljøer. Det gjør du helt sikkert. Det gjør jeg helt sikkert.

Men jeg merker overalt hvor jeg er, egentlig en veldig frustrasjon over at vi ikke får til mer. En oppgitthet over at pengene rotes bort. Et ønske om reform. En annen måte å tenke på. Et annet oppsett av samfunnet vårt. Og så skjer det jo en ting til nå, og det er jo at vi er nødt til å ta vare på vår egen sikkerhet. Vi må betale for det.

Og det koster massevis av penger. Stortinget har satt av 1600 milliarder ekstra. Penger det jo. Veldig mye penger. Frem til nå har det bare vært en abstrakt debatt om antall milliarder, antall fregatter, antall ubåter. Som er det nivåpolitikerne beveger seg på. Milliarder er den nye millionen. Ja. En milliard til våtter.

Ja, eller 7 milliarder ekstra til kraftlinje. Ja, men vi er på det nivået at politikere foreslår at alle må ha gratis våtter. Det finnes barn som ikke har våtter, og så snakker man veldig mye om barna som fryser på hendene for de ikke har våtter, og derfor har staten startet et våtteprogram hvor alle må ha våtter. Og vi setter av en våttemilliard. Og det går det til valg på. Det er jo det landet vi har blitt, ikke sant? Og samtidig, hva sier journalistene til det? I stedet for å si, hei, hva er det du tenker på? Hæ? Hæ?

så sier journalistene, ja! Men hva med luer? Og skjerf. Og skjerf. Og ullsokker. Ja, ikke sant? Så de bare driver på, ikke sant? Ja, men jeg tror det drevet uansett går mot slutten. Ja, ok. Det er min antakelse. Og kanskje jeg er for lys. Er det ikke godt at du kjenner meg? Hvor ofte kan du sitte og prate med noen og føle at du er for lys, Ola? Ja, det er bare med deg. Hahaha!

Men jeg tror litt som i Kanada, litt som i Danmark, for så vidt, og litt som i Sverige og Finland. Det er jo vi som er annerledes. Ja, og det er så åpenbart for meg, sammenlignet med andre land, så har Norge et ganske sterkt islett av vernebedrift. Og det tror ikke jeg folk gidder lenger. Jeg tror rett og slett at det er etterspørsel etter en annen fortelling om hva Norge skal være, og hvordan vi skal komme dit.

Og så er spørsmålet, hvem er det som får med den fortellingen og ber om terslutning til et sånt program i valg? Der har jeg ikke et åpenbart svar, men at det kommer til å skje i Norge, som i mange andre land, det tror jeg. Interessant at du skulle si det på grunn av at Norge hadde jo flere store utvandringsbølger. Vi hadde en stor en på 1880-tallet, og så hadde vi siste på 1920-tallet.

og utvandring på bølgene fra Norge har sammenfalt med mangel på muligheter i økonomien. Det er enda mer karikert i forhold til Sverige, som rett før første verdenskrift skriver den første NOU-en, den første av de alle utredningene om emigrasjon. På grunn av at man så at Sverige var for stagnant overregulert til at det ga nok muligheter, og de som faktisk bodde der valgte å dra til Amerika.

Det vi nå ser i Nederland, som er et land som er veldig sammenlignet med Norge, veldig høyt utdannet befolkning, og en fortid som oss, en verdensvinnende fortid. Rundt 40 000 netto emigrasjon, og det er de høyskolerte, og de drar til land som Kanada, Australia, hvor de setter i gang som tusen, for de er nederlendere, de graver gull i Alaska, de starter kjempefarmer, de har den impulsen fortsatt.

Og de kan ikke få utløp for den i Nederland. Derfor drar de. For jeg tror at det som kanskje kan få Norge til å snu, er dersom middelklassen begynner å utvandre.

fra all denne velstand, fordi man ikke ønsker å leve et liv der man ikke får utløp for sin virketrang. For det er et eller annet, ikke sant? Den der markens grøde, du har lest den. Selvandreå drar jo ikke inn i ødemarken for å bygge gården sin på grunn av at han tror at det er mye bedre i jord der. Det er på grunn av at det er frihet og muligheter. Troen på at han kan ta...

dette myrlandet, han kunne for øvrig ikke bygget den gården, mørkens grøde, umulig i dag, på grunn av at det ble bygget på myr, det ville gått imot myrkonvensjonen, men han så muligheten til å bygge noe som var bra, noe som var sett, han kunne få dette til å funke for han, og dette er jo hvordan hele Norge, det var ingen som kom til Norge og si, bedre enn Provence, det var det ikke, men det var vårt.

Og når man regulerer bort mulighetene til å forsøke i det hele tatt, og jeg ser det blant studentene også, det er noe som virkelig skremmer meg, Ola, er jo når jeg spør hva det vil bli når du blir stor, og stadig flere ønsker seg et jobb i offentlig sektor, og når studenter begynner å snakke om de gode pensjonene i offentlig sektor, da blir jeg redd. Studenter skal ikke tenke på pensjoner. Det er litt som bevegelsen av ungdom for AFP. Hahaha.

Du skal tenke på det. Det er perslinjen vits, ikke sant? Nei, den fantes. Kanskje finnes den inn da. Det var vel i forbindelse med en eller annen pensjonsreform, så var det ungdom for AFP. Og når du er 17, så skal du ikke tenke på det.

Nei, og så er det jo liksom sånn at vi kommer begge to fra bøgda. Og dette er litt annet til dere som har vokst opp i by. Liksom den frihetsfølelsen av der menn kommer sammen for å løse en greie med dynamitt og sveising. For det er noen som trenger noen ting. Det er en vei som må utbedres. Det er noen ting som bygges. Det er noen ting som må ordnes på fjøset. Og så den der greia med at du får med deg fire karer er

eller de gutta du kjenner, det utstyret du har, og så gjør vi det. Og vi gjør det i løpet av en helg. Og det er ikke noen sikkerhetsgreier, og det er ikke noen verneombud, og jobben blir gjort. Men det der er jo i økende grad. Det finnes ennå.

Men i økende grad vil jeg si ferden å forsvinne? Ja, på grunn av at jeg sa ikke noe. For du får ikke lov. Du får ikke lov, ikke sant? Og det er han fyren som kan sveise. Hvis han gjør det gratis for en kamerat, skal han skatte for det. Og jeg bruker å si, eller jeg har i hvert fall begynt å si det, definisjonen på grunneier i Norge, vet du hva det er? Nei. Det er en eksklusiv rett til å søke kommunen om lov. Nei.

For det sitter bestanden om å bestemme. Og det er ikke den som er i jorda eller ennå med den. Du får ikke lov til å bygge det du vil i Norge. Du får ikke lov til å bygge noen veiensting i Norge. Du får ikke lov til å gjøre noen veiensting. Det skal søkes, dokumenteres, konsekvensutredes og innom alle statlige instanser. Selv ganske små ting.

Hvorfor det? Men her må det jo være en ting som, jeg er jo litt av en teknologioptimist, jeg er for alle nye teknologier som gjør livet lettere, er ikke forvaltning overmodent for AI? Jo, det er jeg enig i. Og du kunne ha automatisert mange av disse prosessene, men da må du ta bort mye av skjønnet.

Og hvorfor skal vi operere med så himla mye skjønn? Hvorfor skal du ha en skjønnhetsparagraf i planen av bygningsavdelingen? Det er samme greie som det var, liksom. Det argumentet er over. Når det blir støgger og støgger...

jo lenger vi går. Ja, men saken er fordi det var de som var motstandere av VAR i fotball, de sier, åja, men da har du bort skjønnet til dommeren. Men saken er at det er en stedfortredende debatt på grunn av at VAR åpenbart skaper de rettferdige beslutningene i kriseøyeblikkene, og det er viktigere enn at man kan være en sånn kunstner som får at dommeren er han som frisparker deg, og så må det frisparkere han. Nei.

Nei, det jeg mente, det var bare å fjerne. Ja, jeg mener. Ta det bort. Ta det bort. Men også liksom... Altså, det burde ha vært sånn. Altså, du Asle, du eier denne tomta. Den tomta er regulert til bolig. Kjør på. Ferdig. Ja, og dessuten så er det jo... Hold deg under byggegrensa på ti meter. Hold deg unna navåen. Ikke bygg på navåens grunn.

hvorfor skal vi ha de mer offentlige behandlingene hvis vi kan krysse av på de tre greiene du er jo sånn libertarian på det men mitt poeng er mer hva mener du på tomt av de da som du skal bygge på hva synes du at det er rimelig at du spør det offentlige om lov til å gjøre bortsett fra at du holder deg innenfor byggegrensa og at du ikke bygger på naboen og at du ellers kan gjøre hva du vil jeg mener jo det

Jeg mener... Ja, men da er vi igjen, ja. Jeg mener jo, mellom bakker og berg, nordmann, og så eier vi ryddingen trygt. Jeg er til og med mot beskattning på eiendom. Jeg er jo på boliger. Jeg mener at det som er ditt, er ditt. Dette her tilhører ikke staten. Slutt å oppføre det som om det tilhører deg, og at det er leie. Hvorfor har vi et system som gjør at du må søke om det? Hvorfor kan ikke du sende en tekstmelding til kommunal datamaskin, der du sier at jeg er tenkt å bygge her?

og så har kommunen fire minutter på svar. Hvis kommunen ikke svarer, så har du automatisk tilladelse. Jeg mener mer som praktisk. Det er drømmeland, mens jeg tenker at hvordan navigerer man et system som har blitt så innhult og multifasettert og så vanskelig å navigere, at dette blir ekstremt sendektig og er det også uforutsigbart? Jeg tror ikke det er noen annen vei ut av dette enn at du er nødt til å kjøre en el-ånd musk på hele butikken.

Jeg tipper kanskje AI kan hjelpe oss. Altså at hvis staten brukte AI, da kan staten også se hvor overregulering er det største problemet. Altså du søker, du hiver inn, hei, Ola her, tomt sånn og sånn. Jeg har tenkt å bygge en ny løve og så hive det inn i AI og så se hvor potensielle utfordringer er. Det gir tilgang til all informasjon, inkludert myrkart.

Og så får du opp en liste over hva potensielle utfordringer er, med råd om hvordan du overkommer det. Dette burde du kunne gjøre i løpet av en kveld. Ja, jeg klarer det på tre minutter. På tre minutter. Og du burde også kunne hjelpe deg med å bare automatisk sende inn alle varslinger, alle søknader, i løpet av tre minutter. Jeg heter Ola Borten Moe, og jeg har opplevd dette spørsmålet. Ja, hvorfor skal du ha varsling?

Nei, det er jo sånn som det er jo denne myra da, ikke sant? Jeg vet ikke, hvorfor er myr så gilt egentlig? Ok, det er jo et politisk spørsmål da, men vi bruker jo enormt mye tid på nabovarsling i Norge. Ok, la oss si at du har kjøpt deg tomta i et boligfelt da. Det er hundre tomta. Hele forutsetningen når du kjøpte inn tomta, det var at du skal sette av huset ditt. Du må jo intuitivt akseptere at naboen skal sette av huset ditt. Ok.

Hvorfor skal du ha nabovarsel da? Jeg er jo helt enig med deg. Jeg mener jo, jeg er for frihet. Hvorfor skal alle naboene kunne protestere på alt de har tenkt å gjøre alltid? Jeg tror også at...

Alle disse tingene bidrar til å undertrykke oss. Det å leve i et fritt land, en følelse av at det er mulig å få til ting, tror jeg gir masse merverdier i forhold til kreativitet og oppblomstring av

å gi folk en følelse av at alt er mulig her jeg kan få det til, jeg kan bygge noen ting jeg kan starte noen ting mens i Norge så er det en følelse av at gutten min, uansett hvor god idé du har uansett hvor god den er, hvis du har verdens beste idé så skal vi kvele den

Med mindre, du er allerede milliardær og har alle advokatene og et kjempeselskap som kan ta seg av staten. Denne blobben som kveler all virketrang. Det er en veldig interessant refleksjon. Se på den typiske næringsstrukturen i Norge. Det er jo typisk...

småbedrifter, enkeltmannsforetak, men to-tre ansatte, snekkeren, ikke sant? Snekkeren, rødleggeren, elektrikeren og enomsutvikleren. Og så hiver staten på alle de her kravene sine, alle kvalifikasjonskrav, alle dokumentasjonskrav, alle sertifiseringskrav. Det er jo menet å ha

Du må sertifisere at du kan bruke slegget, Asle. Det er det samfunnet vi lever i. Hvis ikke, så kommer arbeidsutsynet og tar det. Og det er den greia med at ingenting er mulig. Ingenting er mulig. Med mindre er det sertifisert, og det har gått kurs, og de kursene koster 5000 kroner per stykke. Med mindre du bor på bygda og gir litt blanke, og det er jo det. Hvor mye av Norge drives ikke av folk som bryter reglene for å ikke bry seg? Jo, jeg liker det. Men det er ikke hovedtrekket i Norge.

Men det jeg skulle si da, det er jo det at du får den her absurd... For du må alltid se på hvem er det som har interesse av hva. Ikke sant? Og hvem er det som har interesse av at ting reguleres stadig mer, og at du får enda mer dokumentasjonskrav, og at du får enda mer sertifiseringer, og at du bare øker papirbunken? Ingen vet, altså. Jo, ja.

Dette er jo konkurransevridende systematisk til fordel for de større selskapene som har stor backoffice. De har 20 mann som sitter på kontoret og krysser av alle de greiene her. I trygg forvisning om at den lille småpekeren som har startet snekkerbedrift for seg selv, kommer aldri til å klare å komme over kritisk masse slik at man får utvikle sin egen bedrift. Det betyr jo at jo større du er,

Jo større interesse har du av at kravene er kjiper og vanskeligere, for det at det er en konkurransefordel for deg selv. Det er derfor det er så dyrt å ta lappen i Norge, vet du. I andre land koster det å ta lappen 2000 kroner, mens i Norge så bare vokser det på grunn av at de folkene som driver med kjærepleiering krever mer og mer. Jeg har to barn, jeg tror jeg har brukt et sted mellom 120 og 150 000 kroner. Nå er det ikke den siste 10 000 lappen, og det er...

Nå har begge to sertifikater for traktor og bil, og så har du to traktorsertifikater. Det ene får du når du er 16. Da kan du kjøre til 40 km traktor. Tidligere kjørte jeg opp til traktor, og så hadde jeg snøskutter og moped alt sammen. Nå må du kjøre opp separat for alt. Jeg er gammel nok til å ha hele denne. Du er sikkert gammel nok til å ha klasse 1 og klasse 2, tenker jeg. Så du hadde 7,5 tonn. I hvert fall hvis du fornyet deg. Jeg gjorde det. Så du har 7,5 tonn? Jeg har det. C1.

Det vet jeg ikke, men 7-12 tonn har jeg. Vi kan sammenligne. Jeg er jo født et halvår for sent, så jeg hadde jo nye skjergelsmunkter. Det var 1. oktober 1993, nemlig. Jeg synes det var litt bitert. Men tidligere da jeg kjørte på traktor, da hadde traktorlapen ferdig snakket. Nå må du kjøre to ganger. Først er det 40 kilometer, så må du vente i to år, så kjører du opp til 50 kilometer. Da er det en ny runde med kurset, ikke?

I går kom hun minst med 4-5 tusen kroner ekstra, så det er en runde til. Sikkert det samme, han havnet på 8-9 tusen redder. Så kunne han fortelle meg med en viss stolthet i stemmen, at du har 2 50 kilometer sertifikat, pappa, for traktor. Det visste ikke jeg da, jeg trodde 50 var 50. Det som heter 4-1-4, altså 4-1-8.

Vet du hva som er forskjellen? Nei. Hvis du har traktorsertifikatet fra før, altså hvis du hadde kjørt opp til 40 kilometer når det var 16, så får du det vasseste M, og det tror jeg er 418. Og det betyr at det er ingen vektbegrensninger. Hvis du ikke har kjørt opp til traktoret fra før, men tar det første gang, så får du det her 414, og da er det vektbegrensninger på doningen.

Og grunnen til at hun var fornøyd, det var fordi hun og vennene hadde vært og tatt dette her, og begge to hadde traktorsertifikat fra før, og så var det to stykker til på dette kurset, og det var arbeidskarer. De hadde ikke kjørt opp til traktor før. Så Ingeborg og Vilja, som disse to henne hette, de var også fornøyd, for der satt de sammen med to halvvoksne karer som skulle få traktorlappen. Godt voksne folk.

Men de satt med et kulere traktorsertifikat enn de gjorde. Men er ikke det typisk Norge at de gutta som faktisk skal jobbe med traktor ikke har det verre sertifikat enn de trenger, mens småripsene har det? Nå hører jeg meg til historien at de to småripsene her, de jobber med traktorer. Ja, de gjør jo det. Ja, så de trenger det de også. Men kanskje ikke like mye som noen som jobber fulltid. Ja, så hun vil jo kjøre rundt og presse noen tusen rundballer hvert eneste år. Det tøffer jeg til. Ja, kult. Men...

Men fremfor alt så er det jo et eksempel på en offentlig regjering. Altså, dette var jo en søt historie. Men hvilket sivilisert samfunn er det som holder seg med den type detaljreguleringen? Altså, hvorfor, Asle? Du har sikkert ikke kjørt opp til traktor. Nei. Nei, la oss nå si at du skal ta din lappe, da. Så sier staten at det er helt fint at du skal gjennomføre last- og sikkeringskurs og traktoropplæring og teori og hele hopprennet. Koster 10 000 spennende.

Men du får ikke lov til å ha med en 10-tonne krok igjen. Da må du kjøpe inn en annen. Og du må vente i to år. Men ærlig talt...

Ja, men dette munner jo ut i... Altså, hva i all verden er det? Norsk kjøreskoleforbund som bare laster nye regleringer? Men ser du ikke... For det er det... Det jeg opplever er at vestlige samfunn er modne for kriser. Dette er jo ikke noe vitenskapelig i det hele tatt, men det virker som at

Det er en ørkesløshet og en frustrasjon i vestlige samfunn om at vi har murt oss inne i et system som vi ikke klarer å unnslippe. Man snakker om deregulering, man klarer det ikke. Det er litt mindre i påsene, det er en styrt avvikling. Økonomiene krymper, politiske eliter er maktesløse i møte med systemet.

og det blir litt mindre hvert år. Hvor lenge kan dette pågå, spør jeg? Ja, og da er jo problemet i Norge at vi har så mye penger at vi kan høre på lengre enn alle andre, men vi må endre. Jeg har et annet morsomt eksempel. Fikk jeg litt vann på mølla. Min gamle kompagnong og sjef Erik Haugane, han er jo også veldig teknologioptimist, egentlig gründer, så han har jo brukt mye penger på å utvikle en digital kjøreskole der du bruker simulatorbasert føreropplæring. Ja, veldig bra.

Og det gjør jo to ting. Både at du kan få volym på en helt annen måte enn når du er 1-1 i en bil, synes jeg selv. Og to, du kan analysere datamengden og så trene ut på det som man er dårlig på. Og så får man satt ting på spissen. Du vet det, sånn de lærer å fly, pilotene. Men ikke bare fly. F-35 er ikke en annen måte å lære seg å fly på. For det finnes bare et sett i den. Kamerlefssesen han hadde to.

Så der kunne du ha en til en opplæring. Men kran og luft, simulator, gravmaskin, simulator, skipsfart, simulator, alt er simulatorplassert. Og hvis VVS-ene, eller VD-direktorat, hadde akseptert at dette også var formålskjennelig for å øke sikkerheten, kvantiteten og senke prisen av terskelen for førreopplæring i Norge? Jeg vil svare ubetinget ja på alle de spørsmålene.

Ja, og likevel, blankt avslag. Skjer ikke. Jeg er ikke overrasket over det heller. Så selv om du vet da, at du får som et resultat av teknologi, så får du et produkt som er billigere og bedre, så gjør du det stikk motsatte. Du lager det dyrere og dårligere. Så nå må man da betale dobbelt så mye for et sertifikat, og akseptere at sikkerheten er dårligere, at flere døver i trafikken, fordi at veddirektoratet nekter å melde seg inn i nåtid og fremtid.

Ja, men det er nettopp det jeg snakker om den kvelende starten, ikke sant? At syntotalen av lov, regler, reguleringer og forventninger blir så stor at den kvelede private initiativ som fremdeles er den aktive ingrediensen i en moderne økonomi, du kan ikke regulere deg bort fra initiativ. Men jeg tror vi har fått nok, da.

Jeg tror dette kommer til oss nå, og det kommer til oss nå før vi har kjørt oss selv helt i dass. Du har lagt merke til at du ikke lenger er undervisningsminister, og du sier det fremdeles. Vi har jo god råd til å bli kvitt folk som kan styre. Det virker ikke på meg som at det er endring på vei, egentlig. Nei, men hadde jeg for alvor trodd det, da blir jo hverdagen så trist og så lei.

Jeg tror at, ikke sant, nummer en, Norge er ikke så stor at vi kan danne vårt eget solsystem. Så vi må for en eller annen måte forholde oss til det som skjer i nabolandene våre.

Og allerede nå så ser du når svenskene kutter momsen, og bensinprisen er vel halvparten nesten av hva den er i Norge, og Norge skal regulere bort den snusen faktisk folk bruker, så kommer det nok til å være i kø over Svinesund syv dager i uka, så handelser det kanskje. Hvis vi fortsetter med idiotpolitikk, så kommer man til et punkt hvor det ikke går lenger ganske enkelt.

Og det er omtrent ved det punktet at jeg tror at endring kommer til å inntreffe, men jeg tror at vi kommer til å fortsette så lenge som mulig, egentlig. Ja, vi får se. Men nå skal jeg, siden du er den lyse, Ola, si noe positivt. Er det noen skrimer på horisonten når det gjelder norsk økonomi og verdensøkonomien på at det kommer til å gå bra? Vi kommer jo til å tjene veldig mye penger i tida som kommer.

Norge kommer til å tjene mye penger. Vi gir olje- og gasspriser, og når Landmariet skal lage en plan for hvor fort vi alle sammen kan leve av å reparere hverandres brukte sykler, sy lapper i dongerboksene, og mal husene våre med antikvarisk maling, så er hønsjen min at det norske folk kommer til å tenke at det høres ikke ut som en kjempegod idé. La oss gå videre. Så du tenker, for det var jo litt sånn lignende...

Jeg tror ikke at veksten på 1980-tallet, som var en enorm omkalfatring av det norske samfunnet, ville vært mulig uten oljekrisen på 70-tallet. At en stor krise som faktisk ramlet realøkonomien jo skapte en impuls for det som ble det moderne Norge. Jeg vet, vi sitter i verdens rikeste land. Men det var jo da kontantstrømmen fra Norsjøen for alvor begynte å komme. Nettopp, men jeg tror også at

den type sjokk som vi nå er... Vi er inne i en trifekta, som de sier på engelsk. Vi har den største omkalfatringen av internasjonalpolitikk siden slutten på den lokale krigen. Vi har den største kulturelle rekylen siden 1968 med fremveksten av Nye Høyresiden. Og vi er inne i et taktskift i økonomien der...

dotcom-økonomien er i ferd med å avta, og AI sannsynligvis kommer til å bli den store driveren fremover. Og jeg tror at det kommer til å være en driver i en skala som er vanskelig å forstå hvordan dette kommer til å forandre for oss. Og alt dette tror jeg er positivt. Jeg tror at det er en mulighet for at

At vi har gått oss litt fast, men at teknologisk nyvinning kan være veien ut av dette. Og jeg tror også at det kommer til å gå bra med Norge, og det er mest på grunn av at vi ikke kommer dit vi er i dag, fordi vi var selvmordrisk dumme. Det har vi aldri vært. Og for å tilføre ytterligere enda mer positivitet,

Så hvis du tar de virkelig store tingene i Norge, så har ikke vi ødelagt dem. Det beste eksempelet er da olje- og gassektoren. Den surrer på sånn som den alltid har gjort. Det er forutsigbart. Det tetrekker seg internasjonale investeringer på tross av at staten tar 9 av 10 kroner. Det borres, og det bygges, og det letes, og det utvikles. England har aktivt prøvd å ta livet av å si olje- og gassnæring, og lykkes. Der flykter oljestelskapene ut, produksjonen går ned,

Og engelskminneren fryser fordi det er gass og olje de bruker til å varme opp husene sine. Vi bruker strøm og ved, de bruker olje og gass. Men siden de skulle over på grønn hydrogen og flytende havvinn, så er det jo ikke energi i systemene deres. Og befolkningen har allerede blitt fattig. Og biomass ikke kraftverk. Poenget er, så dum har ikke vi vært.

Vi kan diskutere på margien at vi gjør mye rarere ting, men fullstendig blåst er vi dog ikke. Så det er en bra base å bygge på. Jeg tror du har rett, men jeg tror at når det kommer til kunstig intelligens, så kommer det til å være et spørsmål om vi har viljen og kraften til å være med på den neste industrielle revolusjonen. Det kommer til å kreve mye kraft, det kommer til å kreve mye plass, det kommer til å kreve mye investeringer, det kommer til å kreve mye kompetanse.

Det er en mulighet for Norge å ta del i, akkurat som vi har tatt del i andre teknologiskift. Men da må vi være villige til å bygge, og vi må være villige til å utvikle. Det tror jeg ligger i oss da, som folk. Og så tror jeg vi kommer til å fortsette i stor stil mineraler, utnyttet potensial i Norge, kjempestort, både på land og til havs. Fisk, havbruk, skog, olje, gass.

Vi har et enormt potensial i dette landet hvis vi velger å forvalte dette her på en god og klok måte. Og til syvende og siste tror jeg rett og slett at vi kommer til å gjøre det. Hvordan ser du på det at innenfor EU så er vi jo underlagt til EUs regulering, og EU har da i sin visdom bestemt seg for å regulere en teknologi som vi ikke produserer.

Er det ikke en fare for at EU vil sikre at vi misser bussen på AI gjennom sin reguleringstrapp? Det har vi jo gjort. Men spørsmålet er om vi kan komme oss på bussen igjen da. Eller i hvert fall klare å skape et busslomme sånn at når bussen går neste gang så er det mulighet for at den stopper. Og det var Nikolai Tangen som sa at dette er best, synes jeg. Der han sa at Europa har verdens beste reguleringer på AI, men ingen AI. Amerika har ingen reguleringer, men de har veldig mye AI. Ja.

Det er jo ingen tekstselskap i Europa som er i nærheten av å skalere opp, eller ha den samme market capen, eller det samme antall ansatte, eller det samme drive som det du ser i USA. På en andre side er det med regnekraft, datalagringskapasitet, mulighet til å utvikle egen AI. Dette er kraftskevende industri. Det krever datacenter. Det krever energi.

Og det er hvis Europa og Norge takker nei og sier at det skal ikke vi gjøre, så betyr jo bare det at alle disse datacentrene som vi alle sammen bruker, da kommer de til å ligge i Midtøsten, de kommer til å ligge i Russland, de kommer til å ligge i USA underlagt helt andre reguleringer, helt andre personvernlovgivninger. Det er jo et ganske drøyt valg å ta for et land og for et kontinent, så vi kan ikke stille oss i den situasjonen.

Det går bare ikke. Det er litt som å si nei til Spinning Jenny, når hun kom i 1779 eller noe sånt. Ja, men da var det jo også ludittene, og jeg har inntrykk at det er ludittene som vandrer i marknedskorridorer i Europa, ikke industrialistene. Det må endres.

Det må endres. Olat, da har vi kommet frem til at du tror at en global økonomisk krise ikke kommer til å utløses av Irankonflikten. Jeg håper det ikke er tilfelle. Du mener at det er store muligheter for norsk økonomi som vi med tid og stund vil gripe. Jeg håper det er tilfelle, men er litt mer avventende i forhold til det.

og så gleder jeg meg til neste gang vi treffes så håper jeg at neste gang vi møtes så er i alle fall krigen i Iran over. Enig. Ha det godt. Ha det godt.