- Men har du gjort det? Nesten helt ubevisst gått over i Trøndersk fordi du er så engasjert i? - Nei, jeg gjør ikke det. Jeg har full kontroll, tror jeg. - Jeg tenker ofte som med vestlendinger og de fra Trøndelag, at de har noe opportunistisk i seg helt fra vikingtiden, det der med å stå opp mot kongeriket og Østlandet. - De har det.
Vi står gjerne opp mot alle. Så det har du i blodet du også? Det har jeg virkelig i blodet, tydeligvis. Jeg blir jo beskyldt for det nå. Det har jo vært et jævlig kjør da. Det var vel bare 407 000 TikTok-visninger forrige dagen her, så jeg. Det har kommet en lille rekorder. Han som er helt rå på deg, han Sindrevik. Jeg har bare satt på opptak, ja. Sindre, ja? Jeg har bare satt på opptak, så bare prater vi oss inn i det.
- Vi snakket om energi og kjernekraft og sånt. Han har virkelig bare eksplodert, og han gjør en kjempejobb med å hente ut sånne små klipp fra nettavisen, fra cisner, og tar disse her ... - Men da blir de tatt litt ut av sammenhengen på en måte, litt. - Det gjorde de, ja. - Det er ganske flink altså.
Det er utrolig effektivt. Det er litt både trist og bra, men det virker som at dette formatet her som strekker over seg en time og to og tre, som går virkelig ut i uden, også appellerer veldig. Så det virker som at det er veldig kort og veldig langt er det folk foretrekker nå. Det vil jeg tro, ja. Du har vært hos Nettavisen, Finansavisen. Finansavisen, ja. Ja.
- Det er det viktigste. - Ja. Og boka, har den vært ute lenge? - Den kom ute, ble lansert i Oslo den 22. midt på dagen, og så ble den lansert den 23. i hjembygda mi på Melhus i Sør-Trøndelag. - Hvorfor denne boken her? Vi kan begynne med oss med titlene som er spennende i seg selv, Forenklingsgeneralens testamentet. Hvorfor skrev du denne boka her?
Det hadde bygget seg opp over litt tid. Jeg var jo veldig fornøyd med den beste jobben jeg noensinne har hatt å lede et sånt prosjekt for regjeringen. Men samtidig, der jeg møtte ekstrem motstand, og det var slossing hver dag nesten, og det gjorde at jeg følte at jeg liksom ikke var helt ferdig.
Jeg ble kastet ut når alle målene var nådd. Du ble ikke kastet ut, det er feil å si. Det var helt overleit. Vi hadde oppnådd alle målene. Jeg var 71 år. Da var det greit å slutte. For alle det.
Men jeg følte jeg var ikke ferdig. Så ble jeg reengasjert av Brønnhusunderegisteren en periode, og det bygget seg opp mer og mer. Jeg måtte skrive om en del ting som jeg synes var egentlig såpass enkle saker, enkle tiltak, at de fatter ikke at de ikke er gjennomført. Men sånn er det. Fortell litt om denne overgangen din fra å ha vært i næringslivet i ...
gjennom hele livet mellom dere, til å komme inn i det offentlige. Hvorfor gjorde du det, og hvordan var denne gangen? Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i det offentlige på et godt...
Godt oppdrag da. Den eneste jobben jeg søkte på var i det offentlige. Jeg var sånn aspirant i utenrikskjønsen. Men da ble jeg så forbanna på gutta. For da jobbet jeg på FFI. Jeg gjorde første gang kjønnsen min på FFI. Og så satt jeg i sikkerhetspolitisk studiegruppe. Samme som de store gutta som hadde vært her før. Jeg satt jo på stolen til en av de mest kjente, som akkurat hadde dødd.
Men poenget var at, og de ringte ned til utenriksdepartementet, og så ble jeg invitert ned for å finne ut hva som skjedde. Så visste jeg at de hadde ikke engang lest søknaden min.
og det hadde satt en sekretær til å sammenfatte søknaden på utdannelse og erfaring. På utdannelse stod det første avdeling juridikum med store bokstaver pluss karakteren. Stod ikke at jeg var siviløkonom, sto ikke at jeg hadde master i business fra USA, med toppkarakterer, for det var det virkelig topp der. Det var fireblank nærmest. Det sto heller ikke noe om erfaringen min for øvrig. Jeg hadde jo jobbet i flere år da.
Da ble jeg litt sur rett og slett. - Det var ikke så relevant det, tydeligvis. - Hva? - Det var ikke så relevant det. - Nei, det var ikke det. Karakteren på førsteavdeling just, noe som jeg hadde gjort utenpå alt, det var det viktige for det. - Vi kom jo også inn på dette her, men hva er det største forskjellene på det næringslivet og det offentlige, hvis vi tar ...
Det er menneskene, det er det ene, men det er drivkraften til å få noe gjort. Den eksisterer egentlig veldig lite i det offentlige, stort sett. Det er mye bra der, ikke misforstå meg. Hovedsaken er det bra, men det er disse unotene som mange har, at de skal ikke gjennomføre noe, de skal utrede, de skal utrede. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er jo håpløs.
De skal utrede, det står utredning på ryggen deres, tror jeg. De skal utrede alt herifra til evigheten, og så blir det ikke gjort noe helt av det. Hva tror du det kommer av? Hvis vi går på de rene individene i offentlig sektor, tror du det at det er et kompetansespørsmål, at de beste menneskene havner i olja, i IT og konsulent-
butikkene, eller er det en kultur? - Den kommer an på hvilke, jeg har et kapittel hvor jeg snakker om hvilke egenskaper lykkes du med i det offentlige, hvilke lykkes du med i det private. De du lykkes med i det private, det er sånne ting som jeg setter veldig pris på, at du har en grei utdannelse, men du har fremdriftsvilje, du vil at noe skal skje.
Du skal være oppvakt, og du skal ønske å få ting til å skje. Det eksisterer ikke i mange tilfeller i det offentlige. Så du blir veldig dempet, men du kan være veldig dyktig og veldig hyggelig og alle de tingene der, men det blir ikke noe framdrift. Du blir maktesløs.
- Så det er et utholdningsspill samtidig som det er ingen stressfaktor og ingen hast? - Noen ganger er det jo det i næringsdepartementet, mye hast, og det er mange avdelinger og seksjoner der som jobber like godt som de private, men det er mer personavhengig. I finansdepartementet er det et par-tre seksjoner som jobber veldig godt. Men stort sett kommunal og modernisering, digitaliseringsdirektorat er jo en vits.
- Det har jeg aldri hørt om. - Har du ikke hørt om... - Digitaliseringsdirektoratet. - Det er vel tre-fire år gammelt nå, de har skiftet navn fra Difi til Digitaliseringsdirektoratet. De har i oppgave å utrede hvilken digitaliseringsstrategi og hvilken IT-strategi vi skal ha i Norge. Det kan de, for så vidt. Men så skal de gjøre så mye mer, de skal være operative. De har ingen peiling. Det er null.
På ni år så fikk jeg ikke et eneste forslag om forenkling fra kommunal- og moderniseringsdepartementet eller digitaliseringsdirektoratet, men de hadde nerve til å ringe meg, satte en saksbehandler til å ringe meg hver gang det skulle rapporteres til SMK. Har dere noe vi kan rapportere om? Har du noe som du kan hjelpe oss med?
Jeg var snill og dum nok til å gi dem en par små saker, som var greit nok at det var under deres ansvarsområde. Men jeg skulle aldri ha gjort det. Jeg skulle heller ha prøvd å blåse opp dette her. Men jeg håpet det lengste at jeg skulle få et godt samarbeid, men det gikk ikke. Du måtte bare finne en annen måte å jobbe. Jeg gikk rundt dem. Vi kommer til de maktstrukturerne og litt av mandatet ditt.
En liten anekdote er jo, jeg jobbet veldig lenge i NRK. Jeg husker det var Deloitte, det var sikkert andre konsulentselskaper i flere runder, som skulle slanke NRK. Effektivisere, som det heter. Jeg tror alle møtte begge. Jeg vet ikke helt hvordan de, jeg tror det handlet mye om at
De gikk og spurte hver eneste avdeling og redaksjon, hva er driften, hva er det på en måte målene, almenkring, kasteroppdrag og alt mulig, og alle greide å selvbeskytte seg, selv i den grad at ingen hadde noen mennesker å avse. Nei, akkurat. Og det ble bare til, jeg husker at de prosessene tok jo, jeg vet ikke om det går rett for et NRK-budsjett i tillegg, men det ble jo aldri noe av disse
Det eneste måten de greide å få ned NRK var gjennom ansettelsesstopp, som er en litt sånn fake, bare at det er litt mer formelt bry å ansette folk. Men nei, de kommer ikke gjennom NRK-strukturerne. - Typisk. - Ja. Vet ikke om du så mye av det samme. - Samme skjer overalt. Fordi økningen, jeg tar et kapittel om det også, økningen i staten, den eser jo ut år etter år.
Og så lo jeg godt av Sanner. Han kom plutselig med et budskap for at han hadde blitt skyldt for at staten hadde vokst eksproporsjonelt på deres takt. Så svarte han at nei, nå har jeg sjekket dette her, og det er faktisk mye annerledes enn det dere sier. Veksten i vår tid, Erna Solbergs tid, er bare 1,4 prosent, mens gjennomsnittsveksten for øvrig var 1,8. Og da skriver jeg for en glashak.
- Det er jo helt utrolig, det går ikke an. Har du tenkt at ikke en borgerlig regjering greier å... - De prøvde ikke. Det var ikke noe forsøk på å prøve det. - Var det dette kappløpet om hvem greier å bruke mest penger? - Ja, hvis du ser generelt, så sier alle de som kan dette her, sier at de 20 siste årene har politikerne kun fordelt penger
og ikke prioritert. Det rimer ganske bra. - Hvorfor tror du det har blitt sånn? - Vi har fått for mye penger. - Olje? - Olje og alt mulig. Gradvis har det sneket seg, du ser det på det meste nå, også blant folk. Lønningene har totalt sett steget veldig mye, hvis du starter på 5-10 årsbasis, så har det steget veldig mye.
Og fremfor alt nå årets statsbudsjett er jo et typisk eksempel på det, hvor 22% av statsbudsjettet er tatt fra oljefondet. Det er altså over 400 milliarder. Det skal ikke gå an. Selv om det er innenfor handlingsregelen, så sier jeg at handlingsregelen må revurderes totalt. Vi kan ikke holde på sånn. Vi får et forhold til penger som er helt bak mål.
Det nevner jeg masse eksempler på, jeg vet ikke hvor langt du kom i boken. - Vi kommer innom det etter hvert. Hva skal til for å få en reell endring? Tror vi må ha det knivet på strupen og møte litt tøffere tider? - Ja. - På den eneste måten også. - Vi må ta offentlig sektor skikkelig. Det vet jeg hvordan man skulle gjort. Jeg har gjort det i privat større selskaper to ganger selv. Kjørt snuoperasjoner med mange tusen i nedgang. Det går bra hvis du gjør det med respekt for folk.
Alcatel eller på Standard Telefon og Kabelfabrikk, så tok vi fra 2008 til 2002, og det ble min jobb da, å gjøre det. Da ansatte jeg midlertidig en del folk som skulle være et internt bemanningsbyrå, hvor folk kunne henvende seg når de skjønte at de kom til å miste jobben. Alle måtte søke, det var sånn at vi sa fra at nå skal vi ned til 2002, og alle kan vurdere hvorvidt de vil være med, og alle må da søke på de jobbene som kommer ut
Ingen som får noen freeride her, alle må ut. - Nullstilte alle stillingene. - Nullstilte alt. - Så bemanne helt fra bunnen. - Det førte til at en del folk begynte å forlate skuta, det var helt greit. Gikk til dette midlertidige greiene, alle ble skaffet jobb unntatt tre ledere helt i toppen som hadde alt for høyt ego. - Akkurat.
Så det var litt gøy da. Men det spurte ikke journalisten om, når jeg ble hengt ut for å være slakteren på Økeren og slakteren på Alcatel, som jeg ble i visse aviser. Så det var de ikke interessert i, for det var liksom overskriften de ville ha. Er det litt sånn typisk norsk i sånne type prosesser hvor
Det er veldig imponerende at man greier, om det er fra næringslivet eller offentlig, at man greier å kutte såpass mye og evner å gjennomføre, men så kvikker det inn veldig emosjonelle aspekter hele tiden. Føler du at det er vanskelig at det blir et veldig fort emosjonellt aspekt som blir alt for høyt? Det blir veldig vanskelig for mange. Jeg har hatt hundrevis av folk på kontoret mitt som jeg har sagt opp, og det har vært tøft nok. Noen har kjeftet, og jeg har latt dem kjefte.
Fordi jeg var den sterke, de var den svake, så jeg har latt den bare blåse seg opp skikkelig, og så har vi tatt det inn etterpå. Jeg har prøvd å skaffe dem jobb og kanskje klarte det i mange tilfeller. Da ble tonen noe annet, og når jeg skulle slutte på Alcatel, så kom jeg inn en dag også i resepsjon, så sa han i resepsjonen at «Har du anledning til å komme ned her ved et-tiden, for det er noen som vil drikke kaffe med deg?»
Da satt det over 120 stykker der, som alle var sakte opp, som kom tilbake bare for å drikke kaffe og ta farvel med meg. Det de sa, det var jævlig rørende. At de hadde følt at jeg hørte på dem, og at de ble tatt alvorlig, og at jeg hadde respekt for dem. Det synes jeg var tårer i øykroken. For det er veldig mye følelse med en oppsikrelse. Det tror jeg også, men det er...
- Det er altså denne her, unektelig at folk blir ofte en veldig stor del av yrket sitt å identifisere seg ofte med stillingen sin. Gjerne arbeidsplassen, jeg husker medarbeidere som søker seg til NRK, så var det som skorte høyest, var stoltheten av å jobbe i NRK. Og nummer to, at du også snakket med andre om at du jobbet i NRK. De lå helt topp. - De lå på topp, ja. - Hver eneste gang. - Det skjønner jeg.
- Jeg tipper det ikke er så veldig annerledes når det kommer til det norske. For det er en stolthet å kunne jobbe i. - Det er veldig viktig for folk. - Når du river vekk, som en god kollega av meg sa, hvis du river vekk e-postadressen til folk. - Da smelter det. - Hvem er du da? - Jeg følte jo sånn da jeg sluttet, at det var et tomrom av de store. Men det ga seg fort heldigvis. Jeg fant noe annet å gjøre. Skrive bok og litt forskjellig. - Men kunne man gjort den samme manøveren
begynt med blanke ark i staten? - Ja, for hvis du ser på hva som er realiteten, så vil vi ha manko på masse fagfolk på mange områder frem i tid. Det er jo skrevet frem i tid, helse og alt mulig, så har vi store behov.
Ja, men vi har også fantastisk flotte folk i staten som har god utdannelse, god erfaring egentlig, bortsett fra at de har blitt slått i hodet og har ikke fått lov å gjennomføre det de burde ha gjennomført. De har blitt dempet sånn. Så hvis de kommer seg ut og begynner å våkne opp igjen, så blir dette her strålende, og da trenger vi ikke importere all verdens folk fra utlandet for å ta de jobbene. Da kan vi klare det selv. Og hvis vi da gjennomfører en del nye...
i det offentlige tillegg, så blir det veldig bra til slutt, tror jeg. Men er dette helt usannsynlig at man kommer til å... Ja, med dagens regjering, totalt usannsynlig. De vil ikke ha klart å utrede seg til en sånn løsning på tre-fire år, overhovedet ikke. Jeg håper på at det blir et skifte nå, og så håper jeg at det kan skje noe da. Det er ingen partier ennå, kanskje, det virker som FRP kanskje øyner en sånn
eierskap til dette at staten skal slankes, men det er ingen partier i siste 7-3 år. Ingen. Nei, der er jeg skadet i ettermiddag, faktisk. Jeg ble invitert til...
Stortinget for å snakke med programkomiteen og finanspolitisk mann. - Bare se hvor mye det engasjerer sløseriombudsmannen. Hans Sindre Vik, jeg visste ikke hvem han var for tre måneder siden. - Det engasjerer noe enormt. - Helt vilt. - Derfor tror jeg jeg har truffet det nerve med boken. Det er en av hovedkonklusjonene at det sløses noe enormt med penger. Og egentlig helt unødvendig.
Jeg tror vi har vært i denne bobla at lønningen har vært greie, men det har vært lave renter, det har vært litt stabilt. Strømprisene har ikke mye kommet, og så kommer hele dette på en gang, og når ting går bra, så problematiserer man ikke gjerne sånn at
"Ting går fint, jeg har det bra, staten er noe i gang." Men når man først begynner å belyse tingene, at "jeg sliter med drivstoffprisen, det er for høyt med bensin, jeg har slitt med strømprisene, renta er for høy." Så sitter vi og har den dyreste staten i Nord-Europa,
og en stat hvor folk knapt jobber, eller at det går så seigt at pengene kastes ut i alt mulig man ser i regjeringskvartal, grønne prosjekter, bistand. Så våkner folk, og jeg tror dette kommer til å bli en hot potete. Jeg tror det også. Jeg tror det. Jeg har forstått det. Og det var egentlig derfor jeg skrev, hvertfall en del av årsaken, for jeg synes dette her gikk alt for...
Det gikk helt tullete. Regjeringskvartalet nå sier de 53 milliarder, det blir 70 hvis de skal fortsette, jeg er helt sikker på. Jeg skriver jo i boken at gjerne send meg en SMS hvis du ikke tror det blir mer enn 53, så kan vi ta et veddemål. Jeg er videre villig til å vedde ganske mye på at det blir mye, mye mer hvis de fortsetter sånn.
Men de kan jo ikke det. Det spiller jo ingen rolle om næringsdepartementet ligger i Kongensgat eller om det ligger oppe i Klogle sammen på et sted. Og sammen med andre departementer. Vi har hatt justisdepartementet oppe i Nydalen, det har fungert utrolig bra. Vi må bare hoppe på banen og ta tre stopp på banen. Så går jo det fint det. Og det er det de må gjøre, da sparer vi 20 milliarder i hvert fall.
Sånn resonerer jeg gjennom. - Men regjeringskvartalet er vel point of no return? - Nei, egentlig ikke. - Kan man stoppe noe? - Du kan stoppe en del av byggingen. Det kan du gjøre lett ifølge ledende politikere. Jeg har snakket med noen, skjønner du. - Det er politisk mulig og vilje til å kunne gjøre, men vil det fortsatt regjeringskvartalet hamne der bare i en redusert utgave? - Ja, det vil det. Og det er greit.
Men da må det være noen som er kontant nok til å si, men de tør jo ikke, vet du. De tør jo ikke være kontante på ting. For det skal debatteres, og alle skal være enige. Det er jo det verste som jeg vet om i forvaltningen, alle skal være enige. Jeg ble jo fortalt fra dag en at nå må du slutte, Hans-Jørgen, å vise så stor uenighet med en gang.
Nei, det blir ikke aktuelt, sier jeg. Jeg har satt her, jeg har et mandat, og det går på tid, og det går på penger og tid. Jeg skal gjennomføre det jeg er satt til å gjøre, og da har jeg ikke tid til å vente med å vise uenighet. Da tar jeg den med en gang. Ja, da får du mye bråk. Jeg gleder meg til å høre mer. Til det er det jo hvorfor, bare se at det ikke er noe slått politisk mynt på den gang. Det synes jeg er underlig med stortingsgarasjen vi kommer til det i året i engelsk kvartale. Det er hverken folk med makten eller opposisjonen
Til og med alle politikerne jeg har hatt der inne, som vrir seg unna det spørsmålet om det er en lojalitet til partilinja eller hva det er, men det virker som den ene politikeren som sier at det er helt fullstendig skandalet. Jeg har siden dagen sagt nei til dette, men det er noen gang flere som har fått det. Du finner ikke noen som gjør det, Nielsen? Det er jo helt underlig.
Det er enigheten. Det skal være enighet, og så skal vi ta uenighet på visse viktige punkter. Men det er ikke noe sånne ting de tar uenighet på. Jeg likte det Jan Bøhle var inn på når han var her i overgangen fra Beirutpartiet til Senterpartiet. Han ble drittlei. Ja, var han her, ja. Ja.
Jeg har vært her flere ganger om kriminalitet nå sist, men overgangen fra det ene partiet til det andre, og da sa han jo disse utsendingene av hva skal vi mene om disse tingene denne uka. Det høres jo helt ut for en sånn mann med den fartstiden som får tredd over hodet hva han skal si offentlig. Er vi der? Vi er nok det, skjønner du, og statsrådene får jo sine flak. Vet ikke om du vet hva det er? Flak? Flak. Hver gang de skal i et møte, så får de flak på alt.
Det de skal i møte, og de får fra sine underskotter i departementene, så får de det. Det kan være at hvis du ser på Stortinget, så hender de har permer med flak til A4-ark, hvor saken er oppsummert i et ark, og der står det nøyaktig hva han skal si og mene om alt. Noen evner å løserive seg, men veldig, veldig få gjør det. Ja.
og de går aldri et møte uten å få sine flak. Det er ekstremt viktig, og det masses noe enormt for å få disse flakene.
For ellers er du fullstendig naken når du går inn i smøten. Du evner ikke. Du er jo det. Men jeg vil gjerne ha gått uansett, for jeg har ikke noen problemer med å være naken. Det er det jeg mener å huske med bautene fra 90-tallet. Jeg har følt med politikk i 2000-tallet. De bautene, som man husker bakpå tid, kan jeg aldri se for meg gikk inn med et A4-akvarskjønns. De hadde politikken.
og ting gjennomtenkt. De kunne politikken når de forberedte seg. Og de visste hva de selv mente. De visste hva de mente, ja. Men det vet jo ikke mange av disse her. Det er bra og tydelig. Du ser på disse berømmelige digitaliseringsministerne som er en av akilleselene mine. Det er så tullete at det er ikke grenser. De mener ingenting egentlig.
- I frykt for å gjøre feil? - Ja, for at... Altså, han Astrup var jo all right, han var flink. Kom fra shippingfamilie og kunne ganske mye. Men han var også veldig nølende til oss. Det er ikke mange spor etter han, men han var altfor kort til at jeg kunne sett noe særlig spor. Og så kom hun der Linda Helland
som ikke forstod hun noe om digitalisering, og ikke hadde hun emnet til å diskutere med fagfolket heller, men hun hadde alle disse folkene sine rundt seg. Det ble et vakuum at du aner ikke. Nå ble det et opphold på et par år, så nå kom hun Karianne Tung, og når jeg ser på de folkene hun omgir seg med, så er det det samme der. Det er helt tanketomt, synes jeg, på hva de egentlig vil.
Det kommer aldri fram skikkelig. Dette må du ha sett flere ganger, at det er helt underlig. Og jeg lurer på, er dette nytt av tiden i norsk politikk, at det kommer politikere til statsrådsposter eller departementen eller komiteer, hvor de faktisk ikke har bakgrunn fra det fagfeltet de skal være i? Du skriver jo boka om en arbeidsminister som aldri har vært i private næringslivet, en forsvarsminister som ikke har tatt førstegangstjenesten, og så videre og så videre.
Nei, han har tatt den. Han har tatt forsvarsministeren, han har tatt førstegangstjenesten, det var det siste jeg sa der. Men de andre har ikke noe bakgrunn. Nå har vi fått en næringsminister som hoppet ut av videregående. Hun har innrømt hun vet ikke hva EBIT det er. Hvordan er det mulig, mener jeg da? Jeg er fagmann på økonomi, fagmann på en rekke felter innenfor økonomi og digitalisering og alt det der.
- Jeg mener i hvert fall at jeg er det, og det blir jo fortalt stadig at det er ingen som kan det der bedre enn deg, Hans-Jørgen Siri. Når du har jobbet 36 år og vært økonomidirektør i store bedrifter og vært rundt i verden såpass mange ganger, så kan du tingene dine. Du kan alt rundt finans, jeg har kjørt 70-80 emisjoner, jeg har kjøpt 70-80, kanskje 100 selskaper og solgt 100 selskaper. Man kan litt, man har litt bakgrunn.
Så fikk jeg denne jobben, og det var ikke noe tvil om når Morten Berg kom og skulle intervjue meg, så var det, det gikk ikke lang tid før han sa, Hans-Jørgen, du får jobben du, men har du problemer med å ha meg som sjef? Nei, så jeg tror ikke det Morten, for du er en dyktig fyr, du har vært professor på BE på Handelshøyskolen, jeg tror på deg. Selv om vi har diametralt motsatte bakgrunner, så tror jeg dette skal stemme bra, og det gjorde det altså, veldig, veldig bra.
- Men nei, det er en ny trend, spesielt hos større. Man kan ikke ha sånt.
Men hva er ideen bak det? Er det å løfte frem folk i sine egne rekker som man har lyst til å bygge opp som politiske profiler? Ja, det er ikke noe tvil om det. Han følger visse uskrevne og skrevne regler innenfor partiverket hvor du skal gå på representasjon fra distrikter, representasjon med kvinner og mann og alt mulig rart. Føler mye sånt, og da blir det dessverre slik som det er. Og det er ikke bra. Det burde vært satt...
Når du skal opp et nivå eller to i næringslivet, så må du komme med CV-en din, og du må ha en god CV. Spesielt i de større organisasjonene. Du må ha en CV som viser at du har god utdannelse, du har relevant utdannelse, du har relevant bakgrunn. Da er du registrert som en brukbar kandidat. Så får det vise seg om du klarer å presentere deg selv på en måte som gjør at du får jobben. Men i det politiske har du ikke noe av det. Du har ikke noe CV der.
- Jeg mener at det burde ha vært satt krav til politikere også som skal bli statsråder at de må jo kunne ha en viss bakgrunn fra næringslivet for å bli næringsminister. - Jeg tenker det er sånn,
Når folk får vite dette her, så tror de man jo at det er tøys. Ja, de tror det er tøys. Mange tror at det jeg sier er bare tøys, men det er det ikke. Det er helt riktig, det er alt sammen. Hvertfall forsøker jeg å få det til å være riktig. Jeg tror det var helt useriøs mail jeg fikk fra en lytter som sa, hvorfor har vi en helseminister som eneste utdanning han har er hotellfag? Den tøyet under, altså pandemien, altså selve pandemihåndteringen. Er det mulig?
Hvordan greier vi å rigge? Vi har snakket litt om det tidligere i podcasten også, at vi snakker om at vi har folkevalgte på tingene, men jeg lurer på om man kanskje skal slutte å bruke det begrepet og si partivalgte, for vi har jo veldig liten påvirkning på hvem som ender opp på Stortinget. Vi har det, dessverre. Før var det jo sånn at vi hadde det. De gamle folkene som du refererte til, de var jo bauta her på mange vis. Det sto både lokalt og sentralt ganske stert. Men i dag så er det jo
Det er litt håpløst egentlig, at vi er så dumme vi nordmenn, at vi velger den type politikere, vi må være mye mer kritisk til hvem vi stemmer på, og mye mer kritisk til hvem som kommer inn i stortingskorridorene, og hvem som kommer inn i regjeringskorridorene. Men det er et problem med disse komiteene innen partiene som også rangerer kandidatene sine, den er jo null demokratisk. Ja, det er ikke noe demokrati der. Og det gjør jo også sånn,
Ja, hvis du liker Mimir, men det er kanskje et dårlig eksempel. Mimir? Nei, det er mer sånn at hvis du misliker noen i Arbeiderpartiet Høyre, så vil din stemme i det partiet føre til at den kandidaten vil jo sannsynligvis gavne på det. Nei, det er pussy at det har blitt sånn. Det kan ikke fortsette sånn. Det må settes noen krav til CV-ene til disse folkene. Jeg skrev jo at
Det var litt morsomt når jeg kom til første møte i finansdepartementet også. - Ja, fortell om det. - Jeg var litt uheldig med mine folk for at de ble syke. Så jeg måtte dra alene. Så kom det ni fra topp til tå fra finansdepartementet. - Ni mot én? - Skulle se på dette dyret som skulle lede et prosjekt som de hadde vært dønn imot fra dag én. De hadde prøvd å stoppe det lenge.
Jeg kom iverig og forteller om hva de bør gjøre på sitt fagområde, og masse ting jeg hadde. Så ser jeg på kroppsspråket etter hvert at dette falt ikke i god jord, og så sier sjefen til slutt at ingen av disse sakene ligger på vår treårsplan gjennomføringsliste, og det er veldig vanskelig å få skifte ut den listen.
Det sprakk jo totalt. Så reiste jeg meg opp, og så sa jeg, hvor lang erfaring har du fra næringslivet? Sånn gikk jeg rundt, og det var jo ingenting de hadde. Nesten ingenting. Det var fire år til sammen. Da sa jeg, det er greit, men da vil jeg, gutter, da var jeg så arrogant som jeg bare klarer å være gutter. Da vil jeg at dere skal være klare over det, at da har vi til sammen i gjennomsnitt fire år i næringslivet.
Men problemet er at alt sitter stort sett her, så pekte jeg på brystkassen min. Så jeg foreslår egentlig at dere begynner å lytte til de som har en viss peiling på det vi snakker om seg. Ikke smart. Det ble brettet seg en veldig dårlig stemning, og det var en kar som løper rundt og skjenker et kaffe, og så sa sjefen til slutt at kan ikke du sende oss en mail med alle disse forslagene, skal vi se på dem og komme tilbake. Møtet var over. Det er verdt å nevne at du også da ...
hadde et ganske sterkt mandat. - Veldig sterkt. - Som Trond Giske forankret hos statsministeren, derfor kunne du kjøre denne hagen. - Akkurat det var det geniale med Trond Giske der. Jeg likte Trond Giske som politiker, jeg liker ham fremdeles som politiker. - Han skjønner politikk. - Han er god på politikk, han er god på å gjennomføre ting, han skjønner det. Som jeg sa også i den forrige podcasten, jeg prøvde å advare han litt, holde seg unna disse kvinnene, men det var ikke mulig.
Det hørte han ikke på. Jeg vet ikke om han hørte jeg sa det en gang. Sånn er det. Men jeg liker den fremdeles. - Tror du på comeback? - Jeg vet ikke, jeg tror kanskje jeg er litt passé, for det er så sterkt, i hvert fall innenfor offentlig. Det er overvekt på kvinner i statsadministrasjonen, det blir litt for sterkt trykk, tror jeg. Jeg vet ikke. Jeg skal ikke være sikker på noe her. Jeg håper han kommer tilbake.
- For Arbeiderpartiet så er det en ressurs. Han har jo blitt tatt på alle ting og har jo vært ned og blitt sparket og spyttet på og reiser seg. - Det får være grenser, det å være glad i damer det er greit, og det er jeg også, men du skal ikke vise det på den måten når du er toppolitiker tror jeg. Det er vel det der han gikk fem på.
Tenk på det, når det kommer til sosiale og seksuelle aspekter, det er det største risikoen for å bli sagt opp i det offentlige sektoret, ikke på prestasjoner. Ikke sant?
- Datteren min har ringt meg flere ganger nå og prøvd å appellere til hva jeg skal si og ikke si når jeg sitter i en podcast, for at første podcasten sa jeg noe som jeg ikke burde ha sagt, nemlig at det var seks-syv i linjen i næringsdepartementet, og hvis det da satt kvinner i det hele, så ble det ikke så veldig enkelt noen ganger.
På samme måte som hvis det er bare menn, så er det vanskelig da også. Men det får jeg ikke lov å si noe om. At det er vanskeligere å få ting gjennom hos kvinner? Kvinner er forskjellige. De diskuterer på en litt annen måte, de har en annen konfliktstruktur enn vi menn. Vi går mer direkte på. Ja.
Men jeg er ingen spesialist på området, så jeg skal holde helt kjeft. Men du måtte egentlig bare learn by doing, og feile og lære av hvordan håndterer jeg denne personen? Det blir sånn det blir. Hva innebærer at du fikk et mandat av statsminister Jonas, nei ikke Jonas Karstøre, men Jens Stoltenberg? Jens Stoltenberg. Og han sa at nå er dette ansvaret til alle statsråder.
Da ble det en binding som ble langt vanskeligere. Da kunne ikke justisministeren gå åpent imot det jeg kom og sa til han, eller finansministeren. Da måtte de gå noen runder med seg selv og med toppledelsen for å prøve å være enige der det var mulig å være enige. For det var egentlig bare fornuftige forslag vi kom med.
fra gruppen vår eller kom fra andre, eller kom fra næringslivets organisasjoner. Jeg jobbet veldig tett med Regnskap Norge og Revisoforeningen og NO og disse her, og fikk mange forslag som vi vurderte, men som ikke nødvendigvis fikk gjennomført. Så det var en utrolig interessant jobb når du får et så sterkt mandat. Jeg var rundt over 150 ganger og holdt foredrag om dette her, eller i møter og holdt presentasjoner.
Det var et utrolig spennende jobb og spennende emne. For de som ikke er så inne i den indre politikk og indre byråkrati og hvordan det fungerer, du skriver at det blir vanskelig for de sterke departementene, som Finansdepartementet og Justisdepartementet, å protestere på det som var oppdraget ditt og det du ville gjennomføre. Men hva mener du med sterke departementer? Hvordan funker dette her? De er sterke i alt. Finansdepartementet skal blande seg borti det meste, og når de sier nei, så sier de nei.
Justisdepartementet, og de tar fram sine paragrafer og flagger med dem. Lovavdelingen der er veldig sterk. Det er fint, sånn skal det være, synes jeg. Men det kan gå for langt. Hva er ansvaret hos disse departementene for å få gjennomført ting? For å få gjennomført nye ting? Veldig lite. Jeg kan si mye rundt hva Finansdepartementet burde ha gjort. Det fremgår av boken for øvrig også.
men sammen med Justisdepartementet, jeg mener at lovavdelingen som er en sånn, det er en fantastisk dyktig gjeng altså. Burde være sterkere.
Vi trenger ikke å sitte med så mange tusen lover i Norge, det er 732 lover tror jeg det var, og 10 000 forskrifter avhengig av hvordan du ser det. Det trenger vi ikke. Det jeg har sagt at vi burde gjøre der, var at lovavdelingen burde si at hvert tredje år bør hvert departement gå gjennom alle de lovene og forskriftene de har ansvaret for, og forsøke å kutte ut noen.
Slik at vi kommer videre og kan fylle på. For det er ikke gitt noen i dag å ha oversikt over alle lover og regler. Det er nødt til å bli lovbrudd, men det er jo offentlig som bryter loven flest ganger. Det er jo typisk da offentlighetsloven, og alt rundt arbeid. Arbeidstidsreglene bryter de. Offentlighetsloven er jo for meg et fundament, og når da plutselig en statsråd for Senterpartiet begynte å skulle løpe
endre den her tidlig på et år siden, da ble jeg litt sur. Fordi jeg husker fra min barndom og ungdom at Per Borten, som var fra Mi Bygd, han ble statsminister i 65 og var statsminister i 71. Jeg husker godt hva han fikk gjennomført. Blant annet så fikk han skrevet i offentlighetsloven. Han ville ikke ha noe hemmelighetskremelige nede i Oslo der.
Så nå skulle alt opp i dagen. Det var en av de viktigste tingene han gjorde, mener jeg. Så får jeg nå sittet og sett på i ni år hvordan de vrir seg unna å gå ut med ting når journalister og andre spør om bakgrunnsdokumenter til den og den saken. De prøver å vri seg unna hele veien. De liker ikke det. Kan du gi oss noen eksempler så vi skjønner hvordan dette her fungerer? Si at næringsdepartementet skal ta en avgjørelse på
Hvem som skal få støtte i en eller annen sak, da er det en stor sak, så er det masse arbeidsdokumenter i et departement. En sak kan gå over lang tid, og da har journalistene rett til å få tilgang til de dokumentene. Men da gjør man alt man kan for å holde dem unna offentligheten, og det er mekanismer for det også.
Så her er det stadig spenningsfelt. Og så nå prøvde justisministeren å holde alle interne arbeidsdokumenter unna det offentlige. Det vil jeg si er veldig svagt av en SP-sikkerhet.
og prøve å på en måte minimalisere offentlighetsloven som Per Borten fikk gjennomført fra det samme partiet, som var en stor sak og er en stor sak. Er det bare for å unngå støy i media? Ja, men det må jo finne seg at media kommer. Hva er problemet med det? De må skrive hva de vil. De har jo visse krav på seg de også.
- Blir du politiker så må du tåle det altså. Eller blir du i toppen på et departement så må du tåle å bli ettersett, ettersett. - Ja, absolutt. Jeg har sett visse journalister, som jeg har hatt flere ganger nå, husker ikke navnet, som stadig spør om innsyn hos Stortinget og byråkratiet, og så får de dokumenter hvor alt er sladda. Det er en fryktelig uthing at
at byråkratiet selv kan bestemme hvor mye... Ikke sant? Det skal ikke være sånn. Nei. Synes jeg da. Men da har de i hvert fall forsøkt å gi den noe da. Da følger de offentlighetsloven. Og så drar de den regelen om at hvis det er sensitive ting, så kan de dra det unna og sverte... Hva heter det for noe? Ja. Det kan de gjøre. Men det kommer til å være et spenningsmoment langt fremover i tid, det der.
Det er sånn det er. - Men forenklingsprosjektet ble en stor suksess disse årene. - Ja, det ble det. - Sparte inn... - 35 milliarder kroner totalt. - Hvert år? - 28 under Erna Solberg og syv under Trond Giske. - Hvorfor? - Det var veldig hvert år. Det er hvert år fremover også. - Hvordan regnte du på denne innsparelsen? - For å si det veldig enkelt, så regner du på hva... Hvis du endrer en rutine, så sparer et selskap i næringslivet syv minutter for eksempel.
for å gjennomføre sitt rapporteringskrav. Da blir det syv minutter gange en timepris, som er en offisiell timepris fra SSB, gange antall selskaper som er omfattet av den regelen. Det er så enkelt. Og det gjennomførte vi hele veien. Og det er jo folk som har forsøkt og sagt at nei, det var tullegjengen, der kan du jo ikke regne, bla, bla, bla. Men de har måttet ta hatten og finne noe annet å snakke om. Fordi det har vært riktig, det er ingen som har...
Ingen som har alvorlig, ja det var en som var sjef for et revisjonsselskap, men han fikk så hatt den passet etter hvert av meg. Jeg oppsøkte den, og så viste den regnestykket, og ba han regne, og si om du får litt antall. Han gjorde jo ikke det, så holdt han kjeft da. Det er sånn du må gå tilverks, tror jeg.
Face to face. Så det har ikke vært noen diskusjoner rundt tallene. De forsøker jo selvsagt alle. Men følte du dette var toppen av isfjellet, det du greide å få gjennom? Ja, jeg mener det. Det viktigste var jo det, Morten Berg som var min sjef, han var smart, han dro med meg med en gang de skulle ha etatsmøte rundt Brønnøysunderegisteren, så måtte jeg være med. Så jeg var med i ni år,
og hvert møte ba han meg, nå må du holde din tale, nå må du snakke om forenkling, for vi har mye å gå på her. Så fikk jeg en halvtime hvor jeg kunne diskutere forenkling med Brønnøysunderegisteren, og det var utrolig effektivt. Det førte til at jeg fikk mange i hermetegn venner oppi der, for der sitter det folk som er veldig dedikert på det de kommer frem til selv, innenfor alt inn, innenfor registerne, som ønsker å få gjennomføre forenklinger i det offentlige, men som ikke får lov
fordi det ikke er nok penger og ikke får de lov å gjøre jobb for Innovasjon Norge for eksempel, som er et eksempel jeg drar frem der. For det skal Innovasjon Norge selvsagt gjøre selv, men de har ingen peiling på det der. Vi vet ikke hva digitalisering er. Praktisk god digitalisering, da må du bruke register og få fram ting kjapt. Det vet ikke de fleste i offentlig sektor.
- Det er en liten endringsvilje på akkurat det der. - De forstår ikke hva det betyr heller, de tror at det kan gjøres på deres måte. Men et eksempel kan jeg ta, det går på dette med en dør inn til virkemiddelapparatet. - Hva vil det si? - Det vil si at man kan
Jeg skrev et notat i november 2018, hvor jeg beskrev nøyaktig hvordan dette skulle gjøres etter å ha diskutert med gutta i Brønnøysund. At vi måtte ha på, når du gikk inn på Altinn, så kunne du få på en side om virkemidlene, så fikk du alle virkemidlene listet opp. Og så kunne du slå inn org-nummeret, organisasjonsnummeret, og da fikk du ut alle de som du kunne søke på.
fra det org-nummeret, for da var jo det knyttet opp til et annet virke. Org-nummeret var jo knyttet opp til et register rundt hva driver det firmaet med. Da fikk du krysssjekket masse registre på en gang, og så fikk du ut at de fem eller fire man kunne søke på. Og da ville man ha spart kanskje to dager på det. Og det koster næringslivet tre år
Hvordan var det å ta over 3,6 milliarder i året for det tar ti dager å finne og søke? Det var et konsulentfirma som kom inn og fant ut det. Jeg mener at det skal kunne gå på under en dag. I tillegg da, når du gikk inn og fant hva du skulle søke på, så får du et spørsmål. Vil du gå rett til søkeprosessen? Hvis du hadde svart ja på den, så hadde du kunne søkt på alle disse her på no time egentlig. Da hadde det vært gjort.
- Det foreslo jeg og gjentok og gjentok til avdelingen i næringsdepartementet, men de forsto ikke dette. De gikk til Innovation Norge og ville ha dem at de skulle gjøre det etter et godt snakk, et og et halvt år, så overlot de alt til Innovation Norge og de sitter og jobber med det ennå. Det har kostet næringslivet ni milliarder ekstra. Vi hadde vært ferdig i 2020 hvis vi hadde gjort dette.
Det irriterer meg umåtelig at de skal få lov å holde på sånn. Da har du en depperåd som ikke forstår så mye av saken. Men det stiller jo en lang rekke folk som ikke forstår hva dette er for noe. Har dagens byråkrati og politikere glemt litt hvem de egentlig jobber for og hvem de representerer? Det tror jeg. Mange av dem jo.
Ikke nedi i rekkene noen ganger, for i hvert fall i næring er det veldig mange dyktige folk som vet nøyaktig hvorfor de er der. Men det er ikke alltid de får gjennomslag heller. Hvilke sektorer var mest sløsing og kobbestemning? I bunn og grunn blir det finansdepartementet som blir ansvarlig for budsjettene hvert år. Men kommunal og modernisering er ikke mitt favorittdepartement. Der har jeg fått mye kjeft, og jeg har kjeftet tilbake og
Det fortjente de. Jeg var en surring, også synes jeg. Og digitaliseringsdirektoratet. Jeg hadde en, han het Steffen Suterius, han som var sjef. Jeg kalte han bare for Suttrelusa, ja. Det var stygt. Det var stygt, men han forsto svært lite, mener jeg, hva han var satt til å gjøre. Men sånn er det. Men det er jo ikke noe...
Er dette folk som også er i posisjonene sine gjerne i 10-15 år? Ja, de blir jo der så lenge de orker. Det er ikke noe prestasjonsbasert, det er egentlig storlek som jeg kan huske i narkotisk. Veldig storlek, og du får ikke noe gratis der, det hjelper ikke å jobbe hardt og være framme på, og stikke ut nesen din, da får du en smell etter hvert. Du kan ikke gjøre det så mange ganger.
Det er motsatt fra næringslivet. I næringslivet får du klapp på skuldra og være litt framme på å stå på, men det får du ikke der. De mangler en del av den verktøykassen som næringslivet har. Morten Berg er veldig opptatt av verktøykassen. Han snakket alltid om verktøykassen, at han var så slunken, han fikk ikke gjort noe.
Så du, han Sindrevik også, han fikk jo helt enormt med meldinger fra folk også, helt nederst, skal vi si, for å røre og anlegge byggebransjen, helt nederst av offentlige ansatte i NAV-systemet som får kjeft hvis de jobber for mye, for effektive, for på, og for de andre til å se dårlig ut, sannsynligvis. I gamle dager så sa vi, man må, hvilket ord var det vi brukte? Jeg kommer på det etter hvert. Man må passe på
Akkorden må man passe på, ikke bryte akkorden. Da må man være enig med at man skal bruke så lang tid på de forskjellige oppgavene. Hvis du da jobbet for fort, så ble det gærent. Det er også helt tullete hva han har fått der, men sannsynligvis riktig. Der kan man snu rundt, så får man finne på at, er det noen ventelister noen sted?
Har man svart på alt som publikum henvender seg til den og den etaten, hvis man ikke har det som å begynne der, få det gjort. Vi hadde en avdeling i næringsdepartementet som aldri kom med sur, men jeg synes ikke de gjorde noe særlig i fordeler. Det var ikke mange kvelder de jobbet for å få det unna. Jeg hadde snudd helt opp og ned. Jeg har sagt at nå er låst dørene. Jeg har kjørt inn masse mat. Spis folkens, nå skal vi jobbe. Vi skal bli ferdig her før vi drar hjem. Ja.
kan ikke behandle det enkelte mennesket i Norge på den måten, de må få svar når de skal ha svar. Det er derfor jeg har helt til slutten av boken en diskusjon med meg selv. Er jeg for streng med de politikere og byråkratere jeg snakker om? Da kom svaret egentlig ganske fort, og det var at nei, alle disse her jobber for staten,
Da krever og forlanger både velgerne og jeg at ting skal skje planmessig, skal skje bare i skikkelighet, og det skal gå fort. Vi skal ha svar på det du spør om, og sakene skal behandles raskt. Ingen av de forutsetningene var oppfylt, og da er jeg ikke streng, da er jeg altfor snill, var konklusjonen min da.
Man kan jo lete etter noe jeg kan være snill på, men jeg er ikke mye snill der. Men jeg synes ikke jeg er så streng heller. - Hva er de verste etatene der? Vi har hørt mye om i Oslo det er planen å bygge etaten, og NAV får jo holdt det. - NAV får mye pepper. Men da må man se det i et perspektiv. Hans Christian Holte som nå er NAV-sjef, han var sjef for DIFI, direktoratet for informasjonssikkerhet.
Det var ikke noe stor suksess. Første uke når jeg var i jobb, så var jeg på et seminar oppe i Trondheim. Nokios heter det. Da holdt han foredrag om hvor jævlig alt var innenfor feltet hans. Så gikk jeg bort til hans Kristian og sa, jeg hadde møtt han på ski, han var aktiv i Kjeldshås. Så jeg kjente han litt. Hvis dette hadde vært et privat selskap, så hadde jeg gitt deg sparken med en gang. Du kan ikke si det du har ansvaret.
«Ja, du har det rett i sånn, men jeg har ikke fått klart å ha gjort noe med det». Og så kommer de til skatteetaten, og så ser jeg en ny Hans Christian Holte som står opp og sier at «Folkens, dere som har penger ute og alt, nå har dere frist på dere til sånn og sånn, kom med det, så blir det bare en vanlig skatt, det blir ikke noe straffeskatt». Han åpnet opp hele skatteetaten, og gjorde den etter hvert, sammen med de ansatte selvsagt, til en veldig, det er sannsynligvis en beste i Europa, kanskje en beste i verden. Ja.
mer åpen og robust og også lojal skatteetat skal man lete lenge etter. Han gjorde en så god jobb der at han ble sendt til NAV, men nå ser jeg han er mer og mer grimete i fjeset. Jeg tror ikke det er så veldig enkelt for han. Det ramler jo like ut av skapet uansett hvor han snur seg. - Med NAV? - Jeg synes det er skandale på skandale.
- Hva skal man gjøre for å få han av til å fungere? - Jeg tror han er i gang til å få det til. Jeg tror han får det til. Jeg har tro på hans kryss som holdt det. Han er en bra mann, så det blir nok bra til slutt. - La oss hoppe til hvert du kan gå gjennom i kapitlene i boka di. For du begynner hvert kapittel med et spørsmål. I kapittel 1 spør du: "Hvorfor har oppslutningen til dagens regjering nærmest blitt halvert?" Så diskuterer du dette her nede. Hva er svaret på det?
Svaret er jo de tingene jeg drar fram, dette med måten strømprisene blir håndtert på. For å si det litt popularisert,
Mens staten dro inn tusen milliarder det første året krigen var, så fikk ikke vi noe avklaring, vi vanlige folk, men vi fikk regninger i posten som var mange tusen høyere per måned enn det vi var vant til. Plutselig hadde jeg strømregninger på 13-14 tusen i måneden. Det forstår jeg overhodet ikke hvordan det var normalt en 3-4.
Ingen kom og sa det at nei, folkens, i Norge er vi vant til at vi skal ha en lav og stabil strømpris, og derfor så innfører jeg nå en maktspris på 50 øre. Så jobber vi videre med det. Hvis han hadde gjort det, så hadde jeg sagt, dette var en bra statsminister, men det var ikke et pip.
Samme med drivstoffprisene. Se på drivstoffprisene i dag. De veksler avhengig av hvilken dag. Hvis noen skal ut å kjøre, hvis mange mye folk skal ut å kjøre, så er det plutselig 25 kroner. Når du kommer hjem mandag og tirsdag, så er det 19. Det går ikke an. Det har ingenting med kostnadene deres å gjøre. Det er bare juks. Jeg er ikke ferdig jurist, men jeg mangler bare muntelig eksamen. Så jeg kan jo sette meg inn i forarbeidene til enhver lov, og det har jeg gjort da.
Det er en lov som kom i 1902 rundt ågerprising. Dette er altså ulovlig virksomhet. Dette har fått holde på så lenge jeg ser. Alle ser jo hva som foregår her. Og samme strømprisene. Det er rett og slett ågervirksomhet, og det er ikke lov. Hva betyr det? Du tar alt for høy pris i forhold til ditt kostnadsnivå. Du utnytter en svak motpart, og den svake motparten er Orla Nordmann. De bare gaper og tar det til seg.
At ingen har gjort noe med dette, forstår jeg ikke. I hvert fall med bensinprisen, jeg vet ikke om det er med strømprisen også, men det virker med bensinstasjonene, så er det et stiltidende kartell, og det er algoritmer som bare stiller seg inn etter hverandre, for de svingningene er jo helt abnorme. De er helt utrolig. Det har ingenting med realiteten å gjøre, altså kostnadsnivået dere sier. Det er helt ubegriplig at
- Politikerne ikke griper inn. - Og så har du Vedum, han har jo verktøykiste til å få gjort noe med dette. Han sto jo før valget og sa at i Norge skal vi ha samme, vi skal ikke ha noen 20 kroner, vi skal ha maks 13. Det lover jeg dere. Hva ble det til? Det blir ikke akkurat noe populært, folk husker alt. Man må ikke undervurdere Ola Nordmann altså.
Det er lettere å undervurdere en byråkrat enn å undervurdere Ola Nordman, han er skarp. - Du trekker linjer tilbake til 1800-tallet og Napoleonskrig, den første verdenskrig. - Ja, jeg gjør det. - Hva tenker du der? - Jeg tenker at den vanlige mannen har alltid måttet klare seg med lite, mens de som har evne til å område seg i stat og i såkalte rike, kan klare seg veldig bra med tildels ulovlige ting.
Det er ikke bra at staten på den ene siden hover inn tusen milliarder i første år i krigen, og så skal ikke vi få noe av det. De kunne bare sagt at vi holder prisene fast lavt, og så kunne Støre, som den fantastiske diplomaten er, reist til utlandet og sagt at strømprisene, de styrer vi i Norge. Vi lar oss ikke gå på dette markedet. Men vi kan godt eksportere en del, men det blir etter vi har en fast lavt pris styrt.
Mens gassprisene, der følger vi markedet, og der skal vi jobbe for at dere skal få større andel. Vi dekker 30 prosent av behovet i Europa. Vi kunne ha bygd det opp til 33 og 34, og det hadde betytt mye, mye mer for Europa enn om vi eksporterer 0,6 prosent av strøm. Det er bare tull. Egentlig. Det er jo det. Man må tenke litt. Det er lov å tenke som politiker. Men er det sånn at det vedum større
skjønte omfanget av dette her tror du? Viste de egentlig hvor mye penger som renner inn her i forhold til hva folk får igjen? Forstod de dette her? De burde jo det etter hvert. Kanskje forstod de ikke det de første ukene, men så burde de ha forstått det med en gang. Også ikke bare det, men altså
Jo, det burde jeg forstått, mener jeg. Såpass gode rapporter får de hver uke fra den ene og den andre. For dette blir jo en ekstra skjult beskattning av befolkningen. Ja, det er det det gjør. Hva brukes disse pengene til? Hvor går disse tusen milliardene hvilket høl? De går jo rett på oljefondene, vet du, ikke sant? Det er jo det som er utfordringen for ...
- De går rett i holdningsskjermen, så de ser vi ikke noe særlig av. Bortsett fra at det vokser. Det vokser alt for mye i kroner fordi det regnes om til kroner, og kroner har blitt så svak på grunn av alt regjeringen har prestert når det gjelder innføring av skatter og så videre, så det er ingen som stoler på dem. Da er det ingen investor ute i verden som vil kjøpe den norske kronen, fordi man vet ikke hva regjeringen finner på i neste øyeblikk.
De husker alt som har skjedd i 10, 20, 30 år. Norge var jo veldig til å stole på, men så plutselig kommer den gjennom den andre skatten, som gjør at de finner, nei, her kan det ikke være, vi må ut av kroner. Vi kan ikke investere i kroner. Da går jo verdien ned. I tillegg er det slik at oljeselskapene i Nordsjøen, når de skal betale sin skatt, så skal den betales i kroner.
men de har jo innkjenning i dollar, så de må veksle om til kroner først, og så må man veksle tilbake til dollar. Det er helt unødig svære. Derfor gikk jo Finansdepartementet ut og sa at vi selger kroner på over to milliarder per måned en stund. Vi selger kroner hver måned. Det er ikke noe rart at det blir lav kurs da. Et hvert menneske i Norge vet at når det er for mye av noe, så går prisen ned.
Det er en del enkle mekanismer man må forstå her, og som statsråd så må du forstå sånt. Men tror du også når man oppdager, både ser på tallene, altså oppslutningen synker, at det blir sånn at skal vi stå, eller skal vi gå inn og si noe, vi tok feil, vi angrer, nå snur vi. Det virker å sitte veldig langt inne. Det sitter ekstremt langt inne, jeg tror ikke engang de har diskutert det. Nei.
Jeg har spurt et par ledende politikere om det. De sier at nei, det er ikke diskutert i helt tatt. Det er de andre det er noe galt med. Det er utlandet det er noe galt med. Og vi må jo selvsagt forholde oss til internasjonale avtaler. Det er det som har vært unnskyldningen deres.
Og da sier jeg at ja, skal vi liksom bli tatt med buksene nede fordi at tyskerne valgte å bygge ned sin atomkraft og bygge flere linjer fra Russland for å få inn strøm og gass der? Nei, har de vært så dumme så får de stå for det selv, mener jeg da. Og da blir det liksom...
Det å forholde seg til en avtale med Tyskland på at man skal levere så og så mye, det er greit. Det skal vi gjøre, vi skal levere noe mer når det gjelder gass, men vi kan ikke levere strøm, som betyr så lite i historien og hele. Du skriver også at det var en høyesterettsdom i 2023 som fastslo at vi har veldig mye større frihet i forhold til EIS-avtalen enn det politikerne har sagt til det. Ja, faktisk. Det overrasket meg også.
Vi kan gjøre mye mer i forhold til Øyser enn det vi trodde. For den har blitt demonisert i Norge. Så her er det en del ting å fikse opp i, for å si det sånn. Og det er også sånn, var det Terje Søviknes som i debatten sa at dette her var ikke, nå kommer det til mer direkte demokrati, og man snakker jo ofte om
skal man ha flere ting som man stemmer over. Sveitsisk modell. Dette her er ikke en stor nok sak til den norske befolkningen å stemme over. Det blir ikke noe særlig prisøkning av dette, tror jeg han sa. Ja, det er jo flere. Disse sitatene er jo dødelige. Ja, man kan jo le seg gjerne av det.
- Det er ting de ikke burde si, det er sikkert ting jeg ikke burde si om, men jeg prøver å ha litt bakgrunn for det jeg sier. - Jeg tenker, når vi er tilbake til inkompetente statsråd og politikere som ikke har dette som fagrådet, og ikke har noe kunnskap rundt disse aspektene her, som sannsynligvis får informasjonen sin fra type etater, og kanskje fra statnett og statkraft, den type ting. De lener seg på informasjon
rundt i disse... - De gjør det. - Da får du sånne svar som det der. - Du kan få det da, ja. Du har jo sikkert sett overskrifter som sier: "Mot faglige råd gjør regjeringen..." Eller "i henhold til faglige råd gjør man sånn og sånn." Det er mange tusen faglige folk som sitter der og skal gi råd på samme måte som man kan si at
at den indre delen av forvaltningen bruker 12 milliarder i konsulenttjenester. Det er vesentlig skatt, helse og vei. - Departementene bruker konsulenttjenester? - Departementene, ja. - Hva er det disse konsulentene gjør? - De utreder saker for dem. - Hva innebærer det? - Si at du skal bygge en ny vei fra Trondheim til...
Til Oppdal for eksempel, så må de jo inn og utrede det. For det tør de ikke gjøre selv, for det kan bli gærent. Det er ofte slik at de ikke tør å gjøre det selv. De sier at de ikke har kapasitet, men da har de ikke gjort jobben sin, mener jeg. Så dette er en i tiden ansvarsfra skrivelse, at man setter over til konsulenter også. Og de store konsulentselskapene elsker jo å være i Norge, for der får de så masse fine jobber. Det er lett å få jobber her. Så de har blitt store.
- Vi snakket kort om Fornebuebanen før vi gikk på her. Det har også vært enormt mye med konsultiene. - Ja, det har det. - Hva er alternativet da? - Ta en beslutning da. Og si at dette skal vi gjøre. I gamle dager var det ikke store utredninger de tok for å bygge Bergensbanen. Skal de ta noe sånn ekstremt som det? Det kostet jo et statsbudsjett å velse det. Det klarte de gamle gutta å gjøre.
og så kan du gå sak for sak sånn, og de klarte å få til veldig mye i gamle dager. Det er ikke noe problem det, å ta noen beslutninger. Det kan koste noen kroner, men det får man leve med.
- Et annet punkt du nevner hvorfor oppslutningen til regjeringen har dalt sånn, er denne her, og dette er tverrpolitisk helt fra borgerlig side mot venstre. Denne gjennomgående hetsen av næringslivet, milliardærer og profetører spesielt i velferd, og denne krigen mot de rike. Utrolig dårlig timing.
Veldig dårlig timing. De kan ikke holde på sånn, for de hetser jo en million mennesker som jobber i det private, som hver dag går på jobb for å gjøre en god jobb.
og kanskje jobber de litt for staten, men stort sett for private, men de kan ikke drive sånn med folk. Du ser det nå også, men nå prøver de å skru tilbake litt igjen. Brenna går ut og sier at han skal bruke litt privat og skal gjøre litt. Vestre er nå ute og prater. Du vet Vestre har gått på kurs? Nei.
at han må trekke pusten litt når han prater, sånn at det ikke prater på inn- og utpust, for det gjorde han som næringsminister. Han gjør ikke det som helseminister, prøv å legge merke til. Han tar det litt mer med ro. - Det gjør han, ja. Det er smart. - Ja, det er veldig smart, for det er håpløst. - Han var her, og da var det inn- og utpust. - Helt enormt.
og smilende å bli. Men nå er det litt mer ro over det. For nå opererer han i et fagområde, han har ikke det minste peiling. Men han prøver jo å si at vi må ta vare på de private, for de må være med oss, de vil sette litt standarder for oss. Det er helt åpenbart det, mener jeg. At du må ha med de private, men det er statens oppgave å sørge for helse i Norge.
Det er statsens oppgave sånn og sånn, og det skal vi holde på. Det synes jeg er veldig viktig å holde på. Men om det da blir infisert litt av noen private, det er bare bra. Og så har du denne hetsen av de rike som jeg har vært litt opptatt av. Jeg kjenner jo mange rike etter hvert. Jeg tror jeg har 13 venner som har blitt milliardærer. Og det er bare litt pussy hvordan det har blitt sånn. Jo, det er flinke folk, jæklig flinke folk, og de har hatt en idé om
Jeg nevner to av dem her, Odd Reitan og Peter Stordalen. Jeg vil ikke kalle han min venn, men han var en god bekjent, men han er ikke det lenger nå. Men de har skapt butikker som i dag har 60 000 ansatte. Odd Reitan betaler 1,4 milliarder i skatt. Det er mer enn 300 stykker i SV betaler et helt liv i
Hvis jeg da skulle ta med de 45 000 ansatte han har fått opp, så blir det helt latterlige sammenligninger. Jeg kan ikke gjøre det. Poenget er med de to gutta, hvorfor tok jeg fram de to gutta? Jo, fordi de er dønn ærlige, pluss at i barndommen måtte de bidra til sine fedre, jobbe for sine fedre ganske tidlig, og så har de overfått en visjon selv, og de driver fram den visjonen av glede og interesse.
Odd Reitan, hvis du hadde sett han på en av disse seminarene som de har internt i Reitan-gruppen, så hadde du skjønt hvor stor han er. Han er ypperste prest. Han er utrolig flink til å få med seg folk. Og det er jo, Petter, han markerer seg litt i mestelaget. Men så skriver jeg da.
Det kan jeg si høyt her også. Den ene ser ut som en musiker, en sliten musiker fra 60-tallet, og den andre ser ut som en 25-åring som har kledd seg for å gå på byen. Det er greit. Vi må akseptere at de er sånn. Vi må akseptere at de bruker penger på seg selv. Vi må akseptere at de bruker penger på sine nærmeste også. Men så stopper det litt for meg. Skal
I Norge er det jo ikke noe arveskatt i hele tatt. Burde det ikke være det? Burde det ikke være noe som slår inn der? Jeg kjenner jo sønnene til Odd Reitan. Hvorfor skal de få hele imperiet uten å betale en krone til det offentlige? Det mener jeg er feil. Det samme med ungene til Petter Stordalen som er ferdig med å overta. Det er også feil, mener jeg. Men det skal ikke gjøre noe stort poeng av. Hva tenker du når vi er inne på Stordalen-
koronamidlene og disse støttepakkene som kom, som tydelig mange, skal vi si, store entreprenører og milliardærer nødt godt, som han morsomt nok, det er han
satt i sin egen podcast i januar, tror jeg det var, og skrøyte at han elsket konkurser. Han elsket å kjøpe opp konkurser, og plukke det opp fra bakken og bare ta det på billig salg. Så kommer han seg selv på billig salg, og kniver på strupen for han har tatt alt for høy risiko, og så blir han reddet av staten. Her må man tenke litt prinsipielt. Jeg var jo med på å lave den der kompensasjonsordningen for næringslivet.
Jeg var faktisk ganske sentral sammen med en del av folken i mitt nettverk, som jeg kaller det. Jeg hadde nettverk fra Brønnhøysund og fra Altinn og fra Skatteetaten og så videre. Det var vi som utformet den løsningen, og det fikk en på plass så jævlig kjapt.
fordi at statsrådene ringte meg sent på kvelden og deprådene ringte meg sent på kvelden og ba meg noe, man uttenker hvordan skal vi få på plass dette, ellers går det til helvete. Så fikk vi på plass det ekstremt kjapt, men da var det ingen i linjen som plagde oss.
Det må være litt prinsipielt, for det jeg sa til de som satt og utformet ting på Stortinget var at nå må dere sørge for at dette kan lages digitalt. At det blir null og en svar på alle spørsmål. At vi gjør det på en fornuftig måte. Og det må gjelde for alle
i næringslivet, og dermed så gjaldt de også for enkelte hotell, fordi Stordalen hadde enkelte hotell, det er aksjeselskap og så videre. Så det gjaldt jo for han og hans enkelte hotell, og da fikk jo han den støtte han skulle få tidlig. Og så kan man jo spørre seg, er det moralsk forargelig at han ikke betaler tilbake? Ja, det kan det godt si det er. Men egentlig så har han ikke noe
Det er ikke noen som sier at han skal tilbakebetale, men kanskje han burde gjøre det. Kanskje han burde vise at han var så large at han gjorde det. I don't know. Men det vil ikke jeg kreve, for han fikk, han utnyttet en ordning som alle kunne utnytte. Helt fair. Dermed så hadde han rett på det. Den ordningen her, det jeg også sympatiserer veldig med, er mellomstore og små butikkene, sånn type restauranger, alle sånne.
familiedrevne ting, kanskje 1-2 ansatte. Mange av disse tragiske prosjektene som bare... Det virket også sånn at det var sikkert også mange som ikke fikk den støttetidsen nok, som kanskje at det var flere som hadde avgang til politikere og systemer, lobbyister som fikk avgang til disse pakkene før andre også. Nei, det tror jeg ikke. Nei, absolutt ikke. Alle kunne søke på samme tidspunkt. Det var helt fair altså.
Men vi vil alltid gå ut over folk som kanskje er bare en par ansatte, og kanskje forstod ikke helt hvordan det skal gjøres heller. Da begynner du å si at det blir litt urettferdig, men det var veldig feil der altså. Hadde det ikke vært en oljenasjon, tror vi hadde hatt disse støttepakkene, sånn at vi hadde latt flere ting gå konkurs. Vi hadde latt flere ting gå konkurs utvilsomt, for det hadde ikke vært noe penger å fordele. Er ikke det sunnere? Jo, jo, det kan du si, men altså...
Pandemien var jo heller ikke noe rettferdighet i den i hele tatt. Så jeg var enig i de pakkene der, jeg var enig at sånn måtte det gjøres, det måtte være fer og likt for alle. Men da fikk det en del sånne ekstra utslag da. Treffer jeg Petter skal jeg si til ham, må du betale tilbake skal jeg si til ham. Det må du gjøre. Se hva han sier. Da får jeg meg en på drøyene. Tror du det? Nei da. Men det er slåskampen nå da.
- Ja, ja. - Men tilbake til denne konstante hetsen mot private eier og næringsliv. Du skriver jo: "Skaden har allerede skjedd." Nå ser vi jo politikere reise ned til Schweiz for å snakke med disse milliardærene her, komme hjem igjen. Det er ikke en sånn åpenbar legger seg flat type, de diskuterer hva skal til og alt mulig sånt, men det er veldig mye prat og veldig mye posering for å endre på: "Men skaden har skjedd." Og de gjør ingen endringer, de prøver å prate seg ut av dette her på et settvis.
Du vet at når du har formueskatten, for å ta et lite eksempel på formueskatten, som to av disse gutta som jeg kjenner, de har alle sine assets knyttet opp til et børsnotert selskap, og aksjekursen har gått bra. Da blir det veldig mye formueskatt på dem. En utlending som kanskje eier aksjer i samme selskap, han slipper totalt dette. Det er ikke fair. Det må ordnes med en gang, mener jeg.
- Absolutt. - Tror du politikerne skjønner helt skattesystemet? - Nei, de skjønner ingenting av dette, tror jeg. Veldig få. De klarer ikke å ... Hvis du isolerer det sånn og sånn og sånn, så har du sånne folk som Ola Borten Moe, han er veldig, veldig dyktig og har veldig store kunnskaper om brede ting. Han forstår dette på et sekund. Men så har du andre som ikke forstår noe som helst, for de har ikke bakgrunn til det.
For eksempel, jeg skal ikke nevne navn, men statssekretær Jul, som jobber for digitaliseringsministeren, hun tiltrådte, og så sa hun etter en ukes tid at «Nei, nå må vi passe på at vi tar det litt med ro, for vi må passe på penger». «Pengene», sa hun. Kommer fra surnadaren og noe sånt. Det er greit, men det er tullete uttalelser. Helt tullete. Hun forstod ingenting, og forstår ingenting dessverre av dette her da.
Så det er veldig sprik i de enkeltes bakgrunn på Stortinget også. Og spørsmålet er hvordan skal man sette kravene der? Det har ikke jeg noe godt svar på, men jeg må begynne å levere en CV. Kan det være at intensjonen, spesielt hvis vi snakker om venstresiden, at intensjonen var å gå på de aller største, mektigste, men da også det som skjer med formueskatten,
er at det tar med seg et veldig større antall av mellomstore bedrifter. Det viktigste er å få tatt mest fra de helt i toppen, men hva som skjer under der, det er feilslått. - Det åpner seg, for det er bare noen få helt i toppen. Det er ikke mange. Hvis du tar 500 stykker, så har du tatt de fleste eller tusen, og så har du tatt alle milliardærene og pluss pluss.
Men går du videre ned så eksploderer det litt. Men det er ikke mer enn 10-15 000 bedrifter som har over 70-80 millioner i omsetting i Norge som tjener godt med penger. Mens det er 500 000 som er veldig små, som kanskje ikke har noen ansatt eller en eller to. Det er her vi må være flinkere til å beskrive ting. Det samme med bøndene. Hva er bøndene i Norge? Hva tror du forskjellen er på en søvebonde på Oppdal? Det er jo jeg og Hytte som har...
Fikk forut hundres nye lam hver vår og synes det er stas å passe på disse her og få dem ut av det. Det er jo en jobb som er helt forferdelig mange ganger. Og en kornbonde på Østlandet her som har 1000-2000 mål og kan bare få noen til å kjøre ut med traktoren og få alt dette i... Jobben er helt annerledes for en sauerbonde. Du kan ikke sammenligne de to og si at det er bønder. Ja.
Man må være litt flinkere til å presisere hva er forskjellene. Og det er der bonderomantikken har slått feil, synes jeg. For at ...
De må skille mye mer for å utspille. Det er jo mange bønder som har utrolige inntekter, høye inntekter. Ikke bare fordi at de har det, det er kornbønder for eksempel, men de har også en jobb i tillegg, privat. Og da blir det håpløst. Og så si at de skal kunne tjene nok på denne gården til at de skal leve av det. Ja, det er fint det, men prøv å få det til en søvebonde som har noen søver da.
Han er ikke i nærheten av å tjene så mye penger. - Hva vil skjedde hvis vi bare fjernet formueskatten? - Jeg har jo foreslått hvordan det skal gjøres. Jeg har sagt at per i dag ligger beskatningen på bedriftene på 22 %. Det er absolutt nesten det laveste du finner i hele Europa. Konsensus er nok rundt 25-25 %. Da ville jeg sagt at i løpet av fem, seks, syv år skal det opp til 25 %.
Og så hadde jeg begynt å gå opp til 23 med en gang. Og da hadde jeg tatt, hver prosent utgjør 5,8 milliarder. Da hadde jeg tatt den og trukket fra formueskatten med en gang. Bare gjort den mer. Når du sitter og eier en bedrift, eier aksjer og eier bedriftene virkemidler, så skal du ikke betale skatt for det, mener jeg. Da måtte man ha begynt der på det verste, og så gradvis få vridd skattesystemet over på...
på det som egentlig er nødvendig. - Er det formueskatten som er hovedproblemet med alle disse risikoville verdiskapene folk har som flytter ut? - Ja, det er det. For den biter så fryktelig.
- Har du opplevd at de fleste vil drive fra Norge? - De vil jo det, de vil jo være her. De er jo glad i Norge, elsker Norge. Hvorfor skal de bo i Schweiz? Det er bra å bo i Schweiz, men du blir jo litt fremmedgjort der. Jeg har vært her mange, mange ganger. Jeg har jobbet mye ute i verden. - I den norske kolonien der også? - Nei, ikke nå, men jeg kjenner en del av dem.
Men vi kommer tilbake, vi kan ta den skattebiten, for det er jo en egen kapittel litt senere, vi kan snakke mer om, men det er også et annet punkt her. Vedum som finansminister, hvor klokt var dette egentlig? Det var ikke mye klokt. Jeg tror han fikk, som jeg sier, jeg tror han fikk litt vind i seilene på grunn av at han passerte 20 prosent oppslutning, og da trodde han at han kunne gå på vannet, tror jeg.
Han burde ha forstått, burde ha hatt så selvinsikt at den jobben han skulle hatt var kommunalminister, for da kunne han reise rundt og snakke med folk og drikke kaffe med dem i stor grad. Da måtte han jo rundt i alle kommunene og så videre. Det hadde vært et perfekt jobb for han, men jeg har to flinke folk i Senterpartiet som kunne ha tatt den jobben. Den ene heter Ola Bortenmoen, den andre heter Marit Arnstad. De har kapasitet og erfaring til å ha tatt en sånn jobb.
Men det er noe med at det er den nest jeveste posten, og da går det sånn, ok, vi om etter jeg er partilederen og søke makt. Og der kan du si at det hadde nok større litt...
litt motiver han også, da kunne han kanskje styre en bedre, I don't know. Men det er helt håpelig av VD, men han skulle vært sterk nok til, hvis han hadde vært den lederen han hadde vært, så hadde han vært sterk nok til å si nei, jeg kan ikke den jobben. Og det så vi jo med en gang han kom på TV. Han kom med noen tåpelige regnestykker, og det var ikke måte på. Han ble avskrevet med en gang. Du ser jo, det er både bakhånden vi vet, vi kjenner jo VD som passkap fra politikken, og hva som er hans bakgrunn. Jeg vil jo alltid ha den pragmatiske perspektiven,
Per Kristian Foss-typen. Det er de finansministeren jeg vil ha. Han var veldig pragmatisk. Og Sanner viste seg faktisk å bli en god finansminister han også. Han gjorde det. Pussy nok.
- Det er mye annet også. Det er dette med valget av statsråder. Vet ikke om vi snakket litt om DST. - Vi gjorde det litt. - Men arbeidsmarkedspolitikkens selvmotsigelser er et spørsmål på kapittelet du skriver om her. Da prøver du å belyse litt andelen uføre vi har i Norge også. Det er noe vi glemmer at en av de største belastningene på statsbudsjettet er uføre trygd.
sykeordninger og så videre. Det ville jeg gjort en hel del med. Nå viser det seg at det er ikke så farlig i Norge allikevel. Professor Mone, som ligger langt på venstre siden, han har jeg veldig respekt for. For han går inn og belyser ting, og han har gått inn sammen med et par utenlandske forskere og sett på 20 land. Da viser det seg at vi er helt i toppen. Ikke antall, men vi har lavest. Og det er fordi at den virkelige arbeidslinjen i Norge er ikke noe sånn
Heldagsjobbing, men det er at vi var veldig tidlige til å få kvinnene ut i arbeidslivet. Det er arbeidslinjen vår. Da var det naturlig at det også kom opp ting som alt rundt å ta vare på ungene og barnehager og alt dette, ble en stor sak etter hvert på 60-70-80-tallet og 90-tallet.
For det måtte vi ha når alle kvinnene skulle ut i arbeid. Så det var greit. Men det gjorde at vi fikk mer press på velferdssektoren enn vi ville ha fått hvis vi ikke hadde hatt så mange kvinner i arbeidslivet. Hvis du ser nede i Sør-Europa, så er det ikke så mange. Så der er det en markert forskjell, men jeg vil jo foretrekke å ha det sånn som vi har det. For å si det sånn. Men ...
Da får du en situasjon hvor det blir etter, og så blir det litt slakkere. Jeg skal ikke uttale meg om det er enkelt eller vanskelig å bli uforutryktet, men jeg har noen par i familien selv som jeg kan snakke om, og det er to søstre til fruen. De garanterer jeg ville blitt stolt hvis de kunne kommet og sagt at vi jobber hos den og den i to dager i uken eller en dag i uken. Da ville jeg vært veldig stolte. Fordi de har en restarbeidskraft.
og det er den vi må finne. Jens Stoltenberg husker jeg fra da var jeg ikke så gammel, han sto frem og sa at vi må finne restarbeidskraften til folk. Det er derfor jeg brukte det uttrykket nå. Det kommer egentlig fra han. Det kan ikke være så fryktelig vanskelig hvis vi lager et prosjekt som jeg kaller vi må heve landets selvfølelse. For alle familier har en eller annen som de kjenner som er uføretryktet.
Det betyr at alle kan ha en viss motivasjon til å bidra. Da må vi for eksempel ansette igjen eller få en fra NAV i hver kommune til å jobbe med disse folkene til å se hva kan vi klare. Det skal ikke være for å sette større krav til å bli uføretryktet, for det er greit nok, det skal ikke jeg uttale meg om.
Men det er for å bidra til at folk får litt mer stolthet i å være ufør. At de kan jobbe litt. Kanskje kan de stå en dag i den butikken, kanskje kan de gjøre sånn og sånn, kanskje kan de gjøre noe smart. Kanskje kan de sitte på en call center og ta vanskelige avhengig av hva de har av bakgrunn. Mange sånne ting som kan gjøres, tror jeg, er
og da slipper du at det er 374 000, tror jeg det var, som har uføretryktet eller noe sånt. Kan du få ned det tallet litt, så kan du tenke deg hva det betyr for økonomien og også for arbeidsmarkedet. Hvis man klarte å få et kollektivt ... Dette kunne være Ernas prosjekt hvis hun kom tilbake.
- Det binære med sykdom er at enten er du null eller en, du jobber, eller så er du syk. Og så er det alltid et sted mellom hvor du er redusert, og fint kan jobbe på halvmaskinen på en kort periode eller en lengre periode. - Så er det flere av mine venner som har sagt: "Hans-Jørgen, hvorfor tar du opp dette her, som aldri har vært syk i ditt liv?" Det er sant at jeg har ikke vært borte en hel dag på jobben på grunn av sykdom. Jeg har jobbet i 49 år. - Hva er hemmeligheten? - Hemmeligheten?
Et kjedelig regulært liv. Sove, spise på riktig tidspunkt, stå opp om morgenen, få i deg frokost og gå på jobb. La det være litt vanskelig, blir du litt gruggen i nesen, så går du på jobb allikevel. Da vil folk si at det er ikke noe bra, for du kan jo smitte folk. Ja, det kan jeg sikkert, men da har jeg gått hjem og blitt for jævlig over lunsj.
noen ganger det har jeg gjort. Du må ha noen standarder for deg selv. Jeg fikk det fra min mor og far. Moren min var helt desperat. Hun ble kjørt med musikkbussen på sykehuset tre-fire ganger på ungen av hjerte. Angina pektoris het det. Neste dag var hun på jobb. Hun bare reiste seg opp om kvelden og ringte faren min, kom og hent meg. Jeg skal hjem. Jeg skal på jobb i morgen.
Alle sa hun er gal, det var hun sikkert på det feltet der, men hun kom seg på jobb og var på jobb.
Så det var en arbeidsmoral som ligger i grunnen her, som jeg ikke ser i dag. Det er helt utrolig å merke på forskjell på mennesker, bare offentlig-privat, men også i vennekretsen og i nærmeste cirkler, hvem som aldri er borte fra jobb, om de er litt dårlige eller ikke, og noen som har denne mandagssjuken. Det slår meg at de menneskene som gjør en jobb de liker, og hvor de faktisk bidrar med noe og er gode på noe, er nesten aldri syke. Nei, ikke sant? Da kommer du tilbake til
Hvordan skal vi da få til det for alle? Det går på litt stolthet, å få opp den stolthetselementet litt bedre. Få det fram, at folk trives med å gå på jobb.
Så her er det vanskelige feltet. - Ja, det er det. Men det er også rause sykeordninger også, hvor du kan melde deg selv inn, du har flere dager uten å oppsøke lege, du har ikke disse karensdagen du har i Norden. - Kona gikk fra privat SFO til kommunalt FSO. Største forskjellen var at nå fikk strålende beskjed om at nå kunne hun ta 20 dager uten å måtte komme med noe lege. - Vanvittig.
Jeg er helt ulike til. Jeg er helt på trynet, synes jeg. Ja, det er helt sykt. Dette er jo sånn vanskelig...
Alle disse politiske initiativene og endringene viser seg å være veldig vanskelig fordi at
Det er en stor del av befolkningen som er involvert, jobber i staten, har folk i NAV-systemet, ufører, har sykeordninger. Bare fronte på noe så uempatisk som å stramme inn sykeordninger. - Da er du ferdig. - Det er jo ingen som vil det. - Da er du ferdig. Men du må ta det med en gang du går på som regjering. Ta det med en gang, for da kan du ikke bli kastet ut med en gang. - Det var en som sa at vi trenger en regjering som kan ta alle upopulære avgjørelser og gå rett ut igjen.
- Jeg tror på det. Jeg skulle gjerne være med i det. Nei, det vil jeg ikke, men det hadde vært spennende å være med å gjennomføre deler av det jeg tar opp. - Det er ikke noe galt med moralen, det er kulturen vår eller er det bare at vi har? - Moralen tror jeg er akkurat sånn som den har vært, bare at vi har ikke den etterkrigskulturen hvor alle skulle på jobb. Det var langt strengere for alle.
- Alle hadde den standarden i seg. Men man hadde ikke noe skattemoral den tiden. Hadde man sjans til å lure noen tusengrunnlapper, så gjorde man det. Det går litt om hverandre dette. Nå har vi en skattemoral som er ganske solid, fordi vi må, ellers blir vi tatt. Men på 70-tallet kunne man bygge litt av hvert privat og få folk til å gjøre det og bare belaste firma.
Det var greit. Du har også etterkapittel her med hva regjeringen burde gjøre. Det er mange ting, renteøkning, flyktingpolitikk, grønneskifte. Men det som kanskje er aller viktigste, som jeg kunne brukt litt tid på, er jo hvordan skal vi omstille og slanke offentlig sektor? Ja, det ville nok jeg ha gjort ganske enkelt, tror jeg. Da hadde jeg ville tatt noen redskaper. Jeg ville i en gang bruke ansettelsestopp, og så...
vil jeg gradvis fortelle folk at, sorry, men vi skal ikke ha tusen mennesker om et år, vi skal ha 800 for eksempel. Og da betyr det at noen av dere blir overflødige, og da får dere selv finne ut om dere tror dere blir overflødige, for da er det bare å prøve å finne seg jobb. Og her er redskapet nemlig et sånt internt byrå som skal hjelpe dere å få jobb. Sett i gang. Først vil du ha bedre sjanse til å gå ut. Men så vil jeg begynne å plukke ut folk som jeg vil ha med meg.
på basis av hva jeg ville kreve av statsansatte, nemlig gjennomføringskraft, dyktighet, faglig dyktighet, og så videre og så videre. Nemne noen kriterier for det, og så vil vi kjøre på den måten. Akkurat det samme måten som vi gjorde på de to store snuoperasjonene som jeg kjørte. Du er bare nødt til å gå til verks her. Du nevnte jo en ganske hinsidesum som du må ha tenkt ut hos nettavisen at
at det er fullt mulig å spare inn 200-300 milliarder i året på statsbudsjettet. Nå var du veldig precis, jeg liker det. Jeg sa 200-300. Gjorde du det? Det blir jo slengt frem i alle overskrifter som er 300. Det vet jeg ikke om jeg tror på, men at vi kunne klart det, jeg har jo pekt ut på siste kapittel, så jeg pekte ut 100 milliarder som du kan ta uten at noen legger merke til det med det. Hvordan da? Jeg vet ikke om du kan finne frem det, men det er jo da ...
gjøre noe med regjeringskvartalet, 20 milliarder tror jeg. Det å kunne stoppe veksten er 30 milliarder, stoppe veksten i antall ansatte. Det kan du stoppe opp med en gang, med å si nå er ansettelsestopp, det går ikke lenger. Og så er det kutte ut den der tunnelen på Vestlandet som er nå bare utopi etter mine begrepper.
hvor det har blitt langt færre og større skip, det har blitt langt færre fiskebåter, og det er ikke engang sikkert, det er jo skrevet 22 rapporter om dette, det er ikke engang sikkert at sikkerheten blir bedre ved å bygge denne her nå, hvorfor skal vi da bygge den, for det var det som var poenget i starten. Sånn går jeg sak for sak. Du nevner ikke bistand noe særlig i boka? Bistand, nei, det synes jeg vi skal ha, ja.
I den ordningen vi har nå om den prosentsatsen? Ikke nødvendigvis. Kunne nok sett litt på det om nei. Altså vi må jo, når det er såpass velstående som et land er, så må vi jo vise at vi kan gi noe i og. Det gjør vi jo til de grader. Det er ikke det det går på. Det er ikke sånne innstramminger. Det er
Man kan alltid finne tusen eksempler på at det er tåpelig, men man får gjøre noe med det. Ta eksemplene, ta skikkelig kontrollsystemer. Det er det jeg mener også. Jeg er veldig opptatt av kontroll. Du kan ikke la alle få lov å gjøre hva de vil uten at du kontrollerer dem skikkelig.
- Har de ikke gjort mye kontroller og sjekker at sånne type av bistand? - Det har vært en del, men ikke nok. - Det kommer ikke tidlig nok. Skal du kontrollere noe så må du kontrollere tidlig. Det gjelder i næringslivet er veldig viktig. Jeg har jo vært controller og controller i forskjellige bedrifter og var jo corporate auditor i ITT og da var vi ute med en gang og sjekket hvordan går tingene her og hvordan kan vi plukke på dette her, hvordan kan vi gjøre det bedre osv. Det var det jeg ble sendt ut for å gjøre.
Da jeg lærte at skal du få til noe, så må du gå ned i grøten litt. Du må kose deg med de som driver med deg ned i grøten og få lære litt. Så kan du gå opp igjen og prøve å formulere et eller annet. Du har et veldig bra kapittelsettet, hvorfor tar alt så lang tid og blir så dyrt i Norge? Det må vi prate litt om. Var det korte svar på det? Korte svar på det er at vi har lagt til oss
gjennom 20-30 år, tror jeg, en enorm detaljerikdom av forskrifter og krav til Alskens byggeprosjekter. Alt som skal bygges skal under sånne enorme krav. Nordsjøen var jo den som startet dette løpet. Der var det blant annet et krav som gikk på en spesiell gulfarve, som har kostet mange hundre millioner å få gjennomført. Ja, lenger.
I alle dager? Ja, det er sant. Helt spesiell gullfarge, et spesielt nummer. Hvis du ikke brukte det, så måtte du bare male om. Det er sånne idiotkrav, som jeg kaller det. Og det er derfor jeg sier at investeringer i Nordsjøen, de kan...
I hvert 2016 var det en analysegruppe som sa at det er 10-20% dyrere enn landbasis, så det betyr 50 milliarder kroner ekstra på grunn av spesifikasjonene. Det er jo sånn at hvis du skal kjøpe deg en ny oppvasmaskin, så har du ikke lov å skru i ledningen selv. Nei, da må du ha en rørlegger. Hvorfor det?
Skal ikke folk kunne ta en ledning bare og skru på plass vannkabelen, og så sette i ... Nei, det får ikke lov til. Det er sånne ting som for meg er helt på trynet. Men hvorfor har det blitt sånn? Altså ljus? Ljus og sikkerhet og trygghet, ikke sant? Ja.
Vi er overbeskyttende. Ja, vi er overbeskyttende, og juristen har fått for mye sans for dette. Det er litt amerikanisert, helt absurd advarslene for å ikke slå seg for vondt. Det er risiko. Det er risiko, det er ikke bra. Hvorfor går så mange statlige byggeprosjekter langt over budsjettet?
Det er fordi at de bruker så lang planleggingstid, nummer en. Veldig lang planleggingstid, fordi at alle skal være enige. Det er den enigheten, og igjen da, vi er tilbake til den enigheten. Alle skal være enige om alt. Og da går månedene uten at det blir satt i gang. For eksempel statlige veiprosjekter. Det var jo en konsulentfirma som kom at de kostet i gjennomsnitt 25 milliarder og tok 19 år året.
Det holder med fem år vel. Det må kunne holde med fem år, og da kan du faktisk redusere mellom fem til syv milliarder, hvis du gjør det sånn. Men er det jo insentiver også for å bruke litt lang tid på dette? Ja, det blir jo det da. Det er jo konsulent på konsulent som vil vokse og kose seg med dette. Og så er det det at når en av disse konsulentselskapene sier at sånn kan vi ikke ha det, det blir for vanskelig, det blir for enkelt, da blir det gjort noe med det, men det tar tid. Tiden går.
Det skal ikke gjøres noe med en gang hvis du hadde denne jernbanebroen oppe i Gudmundsdalen. Det er en sånn typisk sak. Den irriterer meg. Jeg garanterer at kineserne ville brukt en til to uker på å få den på plass. Alle stod og så på at nå kommer den til å gå snart gutter, så gikk det en til to uker, så gikk den. Det var fordi fundamentet ble presset og presset, og plutselig gled broen ned.
Kunne ikke gått inn da og stoppet det. Det er det ene. Nummer to, når det først ramlet ned, kunne ikke tatt det med en gang. Så hadde de fått den opp i løpet av få uker. Tyskerne ville kanskje brukt en måned. Det er forskjellen. Det kan jeg si ut fra at jeg har vært i disse landene ganske mange ganger og sett på byggeprosjekter, hvordan de fungerer der. Gå litt nærmere mikrofonen. Det er den type ting jeg mener med dette her.
Are Søberg nevner også New World Trade Center versus regjeringskvartalet også. Man sier at regjeringskvartalet er så trangt, det er inne i hovedstaden og det er vanskelig og alt mulig. Det er ofte mye unnskyldninger. Du skriver at offentlig sektors hovedproblem er svak ledelse og dårlig gjennomføringskraft, men hva med konsekvenser? Det er ingen konsekvenser. Det er fritt for konsekvenser. Næringslivet blir oppsagt eller flyttet på. Det er ingen konsekvenser i det offentlige.
Det lar seg ikke gjøre slik som det er lagt opp. Det er i hvert fall ikke praktisert. - Kan vi endre det? - Ja, det burde være veldig enkelt. Det skal ikke mye til det. Å få en ny ledelse på plass som kan ta og gi konsekvenser for det som er godt og det som er dårlig.
Men da må du kunne gi ros for det som går bra. Det gjør du jo ikke. - Ros, det kan også være insentiver, det kan være bonusordninger for å treffe budsjett, treffe på tiden, hele pakka. - Du må ikke glemme at det er veldig mye i det offentlige som går etter boken, som går like bra som vi tror. - Og som vi aldri hører om. - Vi hører aldri om det, for det bare glir. Det er dyktige folk som tar jobben og gjør det. Men de vi hører om, det er de som går ordentlig dårlig. Da må vi dra denne typen konklusjoner, som ikke er noe særlig fine.
Vi snakket om regjeringskvartalet, men den lillebroren til regjeringskvartalet, Stortingsgarasjen, det var en enorm skandale. Ja, det er en enorm skandale som Stortinget står selv ansvarlig for. Den enkelte tror jeg har et større ansvar enn det vi tror det er. Den burde i hvert fall ha det.
- Men det er den der respekten og for skattepengene og den her... - Det gikk fra 350 millioner, tror jeg, var opprinnelig, og så har det blitt overpasset 2,3 eller noe sånt, tror jeg. Jeg husker ikke helt. - Og Follebanen er jo også et godt eksempel. - Ja, 3,3 milliarder per minutt innspart for de som kommer vei øst fra. Hva i verden har de så travelt? Det lurer jeg på. - Erik Solheim sa til Jon Hustad
- At det mest galskapet vi har hatt innenfor samferdsprosjekter de siste årene var forholdsbanen. - Jeg tror det også. Det er ganske mye galskap i det. Men vi må jo lære av ting. Da må vi ikke gjøre noe sånt en gang til. Men det gjør vi jo gang etter gang. - Hvorfor er togtilbudet i Norge så dårlig blitt da? - Jeg bor jo tett, jeg er jo gammel jernbanefamilie. Det var en bestefar som var
formann på Jerkin stasjon under krigen, og der ble det bombet og greier. Og to onkler som jobbet på jernbanen, og mor som jobbet på jernbanen i 50 år. Nesten 50 år. Så jeg har jo veldig sans for jernbanen, men det har jo ikke skjedd noe særlig på den jernbanen siden den ble bygd. I hvert fall ikke Doverbanen. Det er akkurat det samme. Men da gjorde de en jævlig god jobb, for at alle gjærer og sånt, de står like fint. Der var det brukt ordentlig...
Kreosotblandinger som fremdeles er like gode, men det er ikke lov å bruke i dag, så nå råtner det jo på ti år. Det blir også sånn typisk raritet. - Spesifikasjoner. - Ja, det er spesifikasjoner det går på.
- Men punktlighetskultur også er noe, hvis du ser på Japan, Schweiz, de tilrettelegger og sørger for å legge nesten sin ære i at det skal være minst mulig trøbbel for borgerne og pendlerne. Det skal ikke skje at det ikke går i tog. - Det gjør det ikke her.
- Er du bekymret for fødselsrater og pensjonsutfordringer som kommer nå? Er de ferdig med å kollapse? - Nei. - Ikke? - Overhodet ikke. Fødselsratene kan jeg være bekymret for, for de er for lave. Men samtidig er det greit, for det er så mye folk i verden. Det er alt for mye folk i verden. Jeg har skrevet et bok om dette. Jeg har skrevet "Til himmels eller helvete" etter boken. - Skal vi løse videre alt dette med innvandring?
Nei, det kan vi ikke. Vi klarer oss selv hvis vi vil det. Det er jo sagt arbeidsmessig så klarer vi å fylle de gapene ved at vi må skjære ned på offentlige ansatte og vi må få opp disse særvilkårs- særaldersreglene. Hvorfor skal en politimann og en brandmann kunne gå av når den blir 56 år?
Er det noen mening i det lenger nå? - Er det fagforeningsforhandlinger? - Det må vekk. Det må opp til i hvert fall 2,63. De kan gå av da, hvis de er slitne. Det skal de få lov til. Men den type ting må justeres. På samme måte som pensjonsalderen nå blir justert til 70 innenfor det offentlige, kanskje til 72, kanskje til 75 etter hvert. Disse må justeres og tas vekk. Da har vi mer enn nok folk, skjønner du. Det er det som er så spennende.
Hvis du bruker et matematisk begrep på det, så finner du at vi har mer enn nok folk. Hvis du i tillegg får en del av de uføretrygdete ut i jobb igjen, dittigranne jobb igjen, men da kan du ikke, som Brenna snakker om, bare ha heltidsstillinger, da må du ha fraksjoner av stillinger. Det må være helt avklart hva man skal få til der. I stedet for å importere på tusenvis fra et eller annet land,
For å få på plass for eksempel på helsesiden, så kan vi klare det selv hvis vi vil. Vi ser det er veldig stor vilje til å jobbe deltid også. Det er jo noen som ikke ønsker å være en del av denne 9-4-hjulet og slite seg. Klart det. Det skjønner jeg godt. Jeg har en sønn som absolutt ikke vil bli del av hjulet, men han blir nok allikevel. Han har alt for god utdannelse. Da har vi helst gått på ski på Svalbard og på Grønland.
- Men det er eventyrer. - Ja, det er eventyrer. - Morsomt. - Så det er mange sånne ting, men jeg tror vi kunne klart dette selv, men da må det være et avstemt løp fra en regjering og fra et storting som kunne si at det er det vi tar skikte på. Så får vi ta inn folk da, hvis vi trenger det på forskjellige punkter. For det har vi lykkes med i mange tilfelle, men vi blir jo hengende med en del problemer rundt det.
- La oss avslutte med skatter og avgifter, som er et av de aller siste kapitlene i boka. Vi har vært innom formudskatten, så vi kan hoppe over den. Men hva syns du om nivået på skatter og avgifter i Norge? - Jeg syns at vi er på et høyt nivå privat også. Kan skru litt på det, men det må skje på lang sikt. Hele poenget med at de har mistet oppslutning er også fordi at de gjennomførte denne arbeidsgiverandelen på alle som tjener over 750 000.
på noen dager, det tok de veldig fort. De gjennomførte en ny skatt for offshore, altså fiskeoppdrettsindustrien på no time. De kan ikke operere sånn, de må ha langsiktig plan, de må si den regjeringen som kommer, si at i slutten av min periode så har jeg lyst til at skatten skal bæres sånn og sånn, og det er den planen vi har. Da får folk velge om de vil være med denne regjeringen eller ikke. Jeg har veldig tro på det. Der var jo Erna flink tilbake i tid.
For hun sa at skatteprosenten for næringslivet skulle ned til 22, sa hun. Nå kan hun komme på å si at nå skal den opp til 25, så kjører hun det løpet. Sånn må hun gjøre, og de private skal ha litt mindre skatt. Ikke mye, men litt mindre. Ta det på sikt år for år, litt. Så at folk merker at det blir litt bedre å leve. Skattepolitikken er viktig med tanke på langsiktighet.
og at de blir gjennomført over en viss tid. Skatt er ikke vanskelig egentlig, men det blir gjort veldig vanskelig. Det er jo det folk reagerer på når det er så mye avgifter som skjulte skatter. Det er veldig mye av det. Det bør man også ha et forhold til, og få redusert. For det er for mange av de skjulte skattene der. Hva tenker du det at vi driver og skattlegger folk som har inntekt under 250 000?
- Nei, man kunne jo gjort sånn som mange foreslår, si at vi skal ha null skatt opp til 250 eller noe sånt. Det hadde jo hjulpet veldig.
Da hadde jeg kanskje fått gjort noe med fattigdommen, såkalt fattigdom, den irriterer meg. At det skal stå mellom 100 000 og 150 000 mennesker i matkø i Norge, det er helt unødvendig, etter mine begreper. Det har noe med moralen og hvordan du ser på deg selv også når du må stille deg i en sånn kø. Du blir jo ikke akkurat så veldig stor på deg selv av å stå der. Spesielt hvis du må ta med deg et par unger som du har, de vil jo bli merket for livet. Det vil jeg ikke ha.
Jeg synes ikke vi skal ha det, men det er jo ikke jeg som bestemmer det. Du synes det er en god idé å kutte skatt for de fattigste som tjener lavest? Ja, jeg tror det. Jeg tror det kunne vært veldig smart. Men jeg vil gjerne være med å debattere det skikkelig, og regne på det. Det er ikke som ingen er uenige akkurat til punktet der. Nei, og da burde vi kunne få det på plass. Det er jo også et punkt her som er, jeg vet ikke om du kjenner til Harald Nikolaisen,
Nei. Administrerende direktør i statsbygg, en som har sendt inn noen informasjon til meg, at han sitter, du har vært inne på toppbyråkrater, at det er ofte der du blir motarbeidet mest, det er jo høyere opp du kommer i byråkratiet. Absolutt. Det er jo en som sendte inn til meg, som bare informerte meg at han har
Han er administrerende direktør i statsbygd, styreleder i nye veier, styremedlem i helsesørøst, baneservice, skift og grønn byggallianse. Og så noterte han samtidig til meg at det er umulig å gjøre en adekvat jobb i alle disse verdenene samtidig. Og at dette er toppen av...
når det kommer til toppbyråkrater som har helt enormt mye verv og makt i disse... Og betalt for å gjøre det. Ja. Blir spredd rundt. Tror det ligger på rundt 3 millioner pluss.
i lønn. Men det der kan jo ganske enkelt bli definert av statsministerens kontor, kan definere hvor mange sånne verv du kan ha lov å ha. Ja, for du hopper jo litt bok over arbeidsmiljølov, så klart kan du ikke tillate seg å jobbe 400%. Det mener jeg er veldig enkelt å gjøre noe med. Men er det vanlig det med sånne toppbyråkrater som bare har masse verv overalt? Ja, det er mange som har det.
I næringslivet finnes det en del av det, men da blir de profesjonelle styreproffer, og det er fair. Da har de ikke noe dagjobb. Da kan du ha det. Men ellers er det en uting dette her, for du går jo utover den daglige jobben din. Du blir jo en maktperson, litt sånn untouchable. Ja, og åpenbart er det flinke folk. Åpenbart. Men det blir feil. Absolutt.
Nei, vi skal vi... Skal du legge til? Nei, bare si noe. Jeg tenker du skal få lov til å løpe til møtet ditt på Stortinget. Det hadde vært fint. Så har du kikket og lengt deg litt opp i kaffekoppen og ser ut på om du var klar for litt mer kaffe. Ja, jeg er det, skjønner du. Jeg har ikke gitt deg det enda for dagen. Men jeg får jo mer der jeg kommer da, vil jeg tro. Men...
Bare stopp systemet, du. Ja, nei, jeg kan avslutte og si at boka di ligger vel overalt, ligger på bokhandler nå, eller bare på nett? Den ligger på noen bokhandler i hvert fall. Jeg har vært innom og sørget for at den ligger på Karl Johan og på den ark opp som ligger på Stortingets plass, Stortingsplassen der, der er den i hvert fall, og så er det en par andre steder som jeg har vært innom. Og så har jeg vært innom på Vinneren og gitt beskjed om at de må bestille.
Jeg kom i dag og skulle kjøpe fem stykker, og da var det ikke mulig å få noe der. - Det er veldig hyggelig. - Første opplaget var på 1000 stykk, og nå er det bare 400 igjen på forlagscentralen, så på en uke har det gått ut 600, og det er jo fenomenalt. - Flere skal det bli, alle som har blitt med nå til slutten. Jeg vil anbefale, jeg har kommet cirka halvparten gjennom boka,
- Det er masse, vi har skrap på overflaten av alt det. Du har historier, tanker og informasjon, tips og råd, vurderinger og slakt. Jeg anbefaler det sterkeste å kjøpe Forenklingsgeneralens testament. - Takk for det. - Så sprer vi det gode ordet og viktig tematikk. Takk for at du har satt deg tid å komme inn på en fredag.
Veldig bra, til en nesten to timer lang prat. Det var egentlig hyggelig og ganske utfordrende nå, synes jeg. Så du har vært flink. Takk for det. Jeg begynte med researchen i går faktisk, og det var mye, jeg har jo mye tema vi har snakket om tidligere på podcastene fra før, men det er jo sånn også,
prøve å finne en løype gjennom dette her, som er litt sånn interessant. Ja, man må jo det. Så du må nok inn og justere litt på opptakene. Nei, det skal vi ikke. Vi kaster ut hele skitten her. Vi kaster ut hele skitten. Folk liker at det er veldig langt, skjønner du. Ja, det gjør de. Ja, det synes jeg er bra. Ja, det kan jeg høre på det. At det går i dybden, og at ikke det...
Takk på vegne av alle som hører på. - Har jeg svart på alle spørsmålene dine? - Jeg har masse, jeg vil ikke holde på mye lenger. Jeg kunne sikkert laget tusen spørsmål til, men jeg synes vi har kommet gjennom de viktigste punktene. - Da takker jeg for det. - Takk for praten selv.
Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-inventyret her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15 så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset dine hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.