Jan Petter Sissener | Formueskatten, Politikerforakt, Inflasjon, Det Grønne Skiftet, Strømprisene

Jeg har jo sett noen av de personene dere har. Ja, men det er litt avhengig av hvordan du gjør det. Hver måned har vi også månedsoppdateringen på en kort podcast. Og så har vi tematiske podcaster som er mer av forventet ved neste halvåret. Vi hadde gjennom atomkraft og så videre. Ja, det er jo... Jeg har vært borte i middager og forskjellige business. Det er liksom alle skal lage podcast nå. Det er sånn alle kaster seg på. Så jeg vet ikke helt hva de skal lage. Så vi setter opp podcaststudio før de har funnet ut hva de skal tilby av innhold. Nei, for oss er det mer en kommunikasjon med våre kunder. Ja. Så det er ikke fordi at vi håper å selge det eller gjøre noe sånt, vi bare legger det ut på nettet og så blir det lest eller ikke lest. Spennende med sånne tematiske hypoteser, den der kjernekraftepisoden og sånt, det er jo sånn som jo veldig mange utover liksom på en måte bare den sektoren dere tilhører som interesserte i. Ja, det burde være det. Særlig på Stortinget burde det være en del som er interessert i det. Det kommer vi sikkert til. Det virker som det er mer og mer. Hadde hun der Sunniva Rose, kjenner du til henne? Nei, jeg gjør ikke det. Fysiker, det er veldig populært å snakke kjernekraftens sak. Det virker for meg at det er et positivt omdømme rundt det. Skal vi si inntrykket eller bekymringene rundt kjernekraft er litt bedre da? At det er mer aksept å snakke om det? Det har jo nesten ikke skjedd ulykker. Det er to og en halv ulykke på de 500-1000 kjernekraftsverkene som finnes i verden. Ja, det er 4000 som har fått forringet sin livskvalitet. Det er ikke mange som er døde, det er noen. Men tar du vannkraft, så går en bedemning, så tar den med seg hele dalen. Det har jo skjedd. Så der tror jeg tallet er over en million. - Det er jo en naturingrep også, det er jo også en vesentlig del av den vannkraft biten, hvor mye skal vi bygge ut noe mer? - Vannkraft kan vi jo bygge ut, men vi kan fremfor alt effektivisere det. Det mener jeg gjelder politikere generelt, de greier aldri å dra gjennom et livsløp uansett hva det er de holder på med, eller en ordentlig prosjektsstyring, eller det er ... Vi har jo fått en egen yrkeskarriere, det heter å bli politiker. Ja, ja. Men det har jeg jo tenkt på, for vi har snakket om det i podcasten flere ganger, og det er jo åpenbart, uten at jeg kan historien for godt bakover i tid, men jeg har litt inntrykk av at det var flere politikere med forskjellig bakgrunn før, ikke nødvendigvis siden vi har gått ungdomspartiene oppover, enn nå, men er det nødvendigvis så gærent å være en yrkespolitiker? Det er jo mange eksempler. Det var ikke Kåre Willok og Erna Gerhardsen som var yrkespolitiker, men det var jo litt annen tid. Det er som at du blir ikke administrerende i Norsk Hydro når du går ut av grunnskolen, eller ut av universitetet, som halvstuderte røver. Det er faktisk slik at det praktiske livet lærer deg mye mer enn en teoretisk tilnemming på skole eller universitet. I denne globale verdenen er konkurransebildet dramatisk endret, og hvis vi skal slåss med alle andre land internasjonalt, og vi har de beste hjernen og så videre, så må vi også ha de beste politikere som legger forholdene til rette, og ikke legger rir kjepphester. Det er kanskje et sidespor, jeg snakket litt med Ola Spurnes om det, sånn det her med teori versus praksis, at man kanskje ser litt feil på det, at hvis man har Man går i ferdighet med at man utdanner og kurses først, og så skal man ha praksis. Men kanskje burde vi se omvendt på at praksis er mye viktigere, og at man heller kan toppe praksisen med teori når du kommer til et visst nivå for å øppe gemet ditt eller bli en ekspert på noe. Jeg tror ... Det blir som idrett. Du må ha et grunnlag. Les gymnasiet og kanskje en bachelor, så må du ha praksis, hvor du spesialiserer deg innenfor en eller annen idrettsgren, og så kan du bli ekspert ved å ta en masterhør, eventuelt. Det er ikke uten grunn til at MBAs, de beste universitetene i verden, fordrer at du har noen års arbeidserfaring. Akkurat. Da jeg skulle velge studieretning for mange år siden, da jeg skulle velge for andre gang, og skulle bidra på økonomi, så sto valget mellom Hansøyskolen og BE, og jeg var så heldig at jeg kom inn begge steder, men Jeg fikk da råd av min onkel, og han sa ta BA, fordi de kan jeg bruke med en gang. Han var da en bedriftsleder i Oslo. Men siviløkonomer, de må ta et par-tre års praksis før de fungerer. Men var du plukket først da? Det ligger mye psykologi og sikkert oppvekstvilkår bak det, men mine foreldre var skilt. Jeg hadde en sveitsisk far og en norsk mor. og min fritidsfar var advokat og ville gjerne at hans sønn skulle følge hans fotspår og overta. Så jeg ble da påvirket til å velge å prøve å studere jysk på fransk og latin. Ikke kunne jeg fransk, og jeg kunne i hvert fall ikke et ord latin. Og det var en umulighet, rett og slett. For at jysk er jo veldig mye nyanser i språket også. Og så vidt man kan trokost fransk, så fungerer det ikke veldig. Det er jo en modefing, og jeg kjenner mange, og det er jo sikkert evig mange historier på det, at folk plukker et studie, man gjør det jo gjerne når man er 19-20 år, og så går det rett ut fra videregående, og så blir man støkk med det studiet, kanskje fordi forventning hjemmefra, eller fordi man må bare fortsette på den reisen, man har kanskje veldig høy karakter, du er bunnet til studiet, men det å bytte studiemeis, det er jo en stor beslutning da. Ja, men det var helt opplagt, for jeg hadde ikke sjans. Jeg måtte da ta to-tre års med intensiv fransk og latinkurs først. Så ble jeg fritatt for et krav om latin-eksamen før du begynte. Det var ikke noe vits i, for oppgavene ble gitt på latin. Så sitter du når du skal ha eksamen, så får du romeretten med oppgaver på latin. Det var jo... Det var jo å vente til en time som var nødvendig, eller blant ark og så bare... Nei, sånn er det. Men det kan vi putte i skuffen for uheldige konsekvenser av å være skilspisebarn. Ikke sant? Når vi først er inne på det, så er det jo... Jeg tror mange kjenner deg, for eksempel, med det du driver med for finans nå, og veldig aktiv i samfunnsdebatten, så jeg ser det ofte i media, men hvor var det din finansreise startet? Da er du langt tilbake i tid, og det spørs hva du mener med finansreise. En ord å si for karriere, kanskje? Nei, men jeg var så heldig at jeg arvet 13 000 kroner fra min mormor, og det var faktisk litt penger den gangen, som jeg fikk i fondsandeler. Så var vi en gjeng på skolen som begynte å handle aksjer, og da solgte jeg de fondsandelene, og det gikk veldig, veldig bra, veldig lenge. Det var der gnisten ble tent. Så kom 1973 oljeprissjokket, og da tappte jeg alle pengene, så da var vi ferdige med den. Fikk vel jeg erfart det? Det var min første erfaring med det du kan kalle marginhandel. Så begynte jeg å studere på BI, og... - Da jeg hadde gått inn i tredjeklasse, så sa jeg at uansett hvordan det går til eksamen, så skal jeg jobbe fra sommeren. Så fikk jeg jobb som pengemegler, også en som het Einar Vestnes. Jeg var hans første ansatte, det var jo kjempespennende. Det var jo morsomt å se etterpå hvilke kandidater jeg hadde slått ut, for han hadde jo gjemt alle søknadene, og de fikk jeg jo tilgang til. Ikke at jeg måtte gå og lete etter dem, de var der. Sånn begynte det egentlig, og siden det har jeg aldri søkt på noen jobb. Da har andre kommet og hentet meg. Er det gevinsten både det å legge sjela si og timene inn i arbeidet, og en liten porsjon flaks? Jeg tror det er to faktorer som spiller rolle. Det ene er at jeg alltid har jobbet. Jeg vet hva de sier å stå på morgenen og jobbe. Det har jeg gjort fra jeg var 12-13 år gammel. Det andre er naturligvis veldig flaks, tilfeldig. Den stillingen sto med sånn liten skrift i Aftenposten. Vi så den, vi søkte, så greide jeg vel å skjarmere Vestnes, og så var jeg veldig heldig for han sjekket en referanse på BI, en av professorene, han som var rådgiver for diplomoppgaven min. Og fikk tydeligvis da så gode referanser at jeg fikk jobben. Korsholdet et eller annet. Nei, og det er flaks. Det er jo samme mange ganger i livet, tenkte jeg, mange tilfeldigheter der, både ved jobbvalg, konevalg. Det er så mye tilfeldigheter. Det viktigste er jo... Ofte for mange hvilke foreldre man er så heldig å bli født med, eller uheldig å bli født med. Det og geografi. Ja, det hjelper å være født i Norge. Da er du allerede blant verdens 0,1 prosent heldigste. Men jeg tenkte jo sånn, man lager jo seg litt sin egen flaks også. Det er jo noe i det utsangene der, at for eksempel i idretten også, man skaper jo så ofte sin egen flaks, at man har en del, skal vi si, eksponerer seg for oppsider da. Ja, og så er det jo hardt arbeid, tror jeg. Flaksen er jo at du er på rett tid til rett sted og får den jobben. Men der nede så kreves det jo noe for at du skal utvikle deg da. Så Men du sier det riktig, det er mye flaks og tilfeller etter, men flaksen har en tendens til å stå den hardt arbeidende by. Det var jo fascinerende. Jeg tenker alltid når jeg skal fortelle mine barn at jeg vokste opp uten mobiltelefon. Jeg er den siste generasjonen som var barn, da var jeg uten internett og datamaskiner og sånt. Det kom jo på fullt, når jeg var ganske liten da. Det må være fascinerende å ha vært gjennom et helt arbeidsliv i finans, og jobbet i utlandet før og etter spesiell datamaskin og internett. Så tenker jeg må ha vært game changere deluxe da du kom. - Vi har hatt flere av de. Da jeg begynte som pengemegler så hadde vi ikke det, men jeg begynte som aksjemegler i 83. En av de første tingene jeg gjorde var å lave et nyhetsresumé for hva skjedde i Oslo og atal og sånt som jeg sendte til mine utenlandske kunder. Det ble sendt med telex. Så jeg hadde en sekretær som kom på jobben klokken 6 om morgenen, og hennes oppgave var å lese gjennom avisen og lave et kort resumé av hovedårsskriftene. og sender ut på telex til ett titall skunder. Det var jo ingen som hadde tenkt på før. Og det, jeg tror hvis du spør dagens ungdom, de vet ikke hva en telex er engang. Så nei, det har endret seg. Nå er jo alle informasjonene øyeblikkelig. Og det er ikke mange år siden det skjedde. - Men synes du skjermen har forsvunnet litt med årene? Blir man fort nostalgisk og romantisk på den tiden hvor det ikke var botter, det var manuelle ordre og så videre? - Manuelle ordre hadde sin skjerm. Da var det mingling, mingling. Jeg pleier å si: "Ta en post og la den vandre." Det var jo veldig begrenset likviditet på børsen, og du måtte prøve å finne kjøpere og selgere, litt avhengig av hvilket oppdrag du hadde. Det har jo endret seg gradvis, men helt ekssepsjonelt nå etter internett og de siste 10-20 årene hvor alt går øyeblikkelig, og programmer... så er det jo slik at det har blitt lavet systemer for å lure systemene. Hvor avstand til børsen og tykkelsen på kabelen er vesentlig, slik at du agerer, et av de største firmaene i finanssektoren, Citadel, handler jo, er det 50% av antall handler på New York Stock Exchange. Ja, det er en del sluting av retailplattformer, men at de frontrunner med backrunner trader hele dagen, det er jeg helt sikker på. Og det er ikke bare til det sunne, det vil jeg si, for det ødeligger også likviditeten. Da du kom til London, det må jo ha vært et ekstremt kultursjokk, og kanskje tempomessig blir det Det er gøy å lage analogier til idretten, at man kommer fra næringslivet i Norge til London. Hva foreste overgangen og forandringen av kulturforskjellene? Det må jo ha vært nesten sånn tippeliga til premielig, bokstavertalt. Ja, det tror jeg du kan si på mange måter. Det var veldig mye mer avansert. Kundene var mye mer avanserte, og fremfor alt, de hadde jo enorme pengelommebøker. Var mye mer avansert? Her hjemme var det ofte det å passe på pengene, og ble gjort av en kontorsjef eller en finansdirektør. Der borte var det jo satt i helt andre systemer, med analytikere, forvaltere, tradere, allerede den gangen. Sånn har det blitt i Norge etter hvert også. Det sitter ikke ved en kontorsjef og valter pensjonskassen til et eller annet stort konsern på mange titals milliarder. Nå er det en heltidsjobb, og han er sjelden alene. De er gjerne igjen på rente og igjen på aksjer, kanskje noe på råvarer eller andre, så setter de bort en del til private equity eller venturefondene. Kan du huske tilbake igjen det politiske engasjementet vi var inne på helt i starten her? Var du politisk engasjert på den tiden her, på 80-tallet for eksempel, 90-tallet? Eller er det noe som kom til meg senere år? Nei, jeg var veldig politisk engasjert i min ungdom, hvor jeg var veldig aktiv i Unge Høyre, og la ned enormt med arbeid for EU-valgkampen i Norge, i valget i 72 vel og da vi tappte den så gråt jeg og det var sikkert feil å være så pro men det jeg ble lei av var å diskutere med alle mulig rare mennesker som var redde for fisket vårt, for jordbruket vårt og alt mulig rart så jeg synes det var mye usakelige argumenter og da hoppet jeg av politikken og synes ikke det var noe gøy lenger øhm Så har jeg jo etter hvert blitt litt tørre bak ørene og litt mer voksen, og lar meg provosere av en del politikere til tider, dessverre. Så da var det ... Til spørsmål, når du jobbet som aksjemegler, var du politisk engasjert? Følte du med, eller var det noe som kom når du ble investor? Nei, jeg fulgte med, og det var en vesentlig input-faktor til markedet. Men jeg var ikke engasjert, ikke på langt nær slik jeg har vært de siste 10-15 årene. Og det er nok mer at livet er blitt roligere. Når du gikk fra å være indianerhøvding og aksjemegler til å bli en liten forvalter i ditt eget selskap, så fikk du også litt bedre tid. Det er jo litt interessant det med hedelig unntak, og deg inkludert, så er det jo ganske få aktører fra norsk næringsliv, finans, som uttaler seg mye om politikk i media i dag. Det er jo... Det er ikke så mange av de. Nei, dessverre. Og det er fordi veldig mange er avhengige av kanskje et styre, fordi de er i en ansatt situasjon. De kan være sårbare på andre måter, og de ønsker ikke å stikke ut hodet. Og så visker man litt og tisker litt, og noen av de private personene gir masse penger, det har vi sett av media, til de forskjellige partiene. Og så har de kanskje en middag med statsministeren eller en middag med andre ledende politikere fra det partiet og visker og tisker og gir uttrykk for hva de mener, og så skjer ikke noe mer. Jeg har en helt annen approach til akkurat det, og jeg tror at skal vi få ting til å skje, så må vi påvirke den brede opinionen. Politikerne er så redde for jobben sin at de fatter aldri upopulære vedtak, ikke vesentlig upopulære vedtak i hvert fall. Hvis vi da skal få forståelsen for hvor skadelig formudskatten er, så tror jeg vi må ha med oss den bredden i samfunnet. Hva er det til den deltakelsen? For det er jo gjerne sånn, i mangel av bedre ord, altså finanstopper, sånn som man gjerne får sånn, så fort de uttaler seg i et intervju, eller bare på gataantrent, eller i et seminar, så kommer liksom kaster økonomisjornalister seg rundt og skriver en nettsak, så man kan knappen bare si en setning, så kommer det på trykk. Er det en blanding av det og den klassiske medieskyheten som er nesten for å bevare piratlivet, at man vil overhovedet ikke være i media? Det er nok litt privat å være litt sky, og det å ikke ville være i media, fordi man kanskje er engstelig for konsekvensene, eller fordi man er usikker. Vi har jo sett enkelte næringslivstopper handle i diskusjoner hvor de egentlig er sjanseløse. Altså du møter råbarkende politikere som ikke gjør noe annet enn å diskutere, og som har sitt ferdigskrevet manus, aldri beveger seg utenfor, er helt proffø, og så hvis du da ikke har vært med på dette mange ganger, så er det lett å trekke ut på glattisen, og så blir det veldig misslykket. Og derfor tror jeg de er litt sånn motvillige til å stille opp. Blant annet. Og det er jo typisk sånn der, som vi har snakket om i podcasten hundre ganger før, det er jo disse kortformat-debattene, type radio, kanskje først og fremst TV også, egentlig. Altså at man møter nettopp de her drillapolitikerne som vet hvor stort snakkevinduet er, og greier å tilpasse innholdet sitt akkurat til at de ikke blir dratt ut i noen som helst retning og kommer, liksom skal levere et budskap da. Men det er jo da utfordring når du møter disse, å prøve å få de i ubalanse og få de utenfor. Ja. som jeg har gjort et par ganger, og det synes jeg er veldig morsomt. I mediesammenheng? Ja, jeg var på Dagsnytt 18 og møtte Bjørnar Maksnes og diskuterte lederlønninger i staten. Der hadde vi jo helt diametralt motsatte syn, for jeg mener at noe av det viktigste syrgjør er å ansette riktige ledere. Feil ledere, og det viktigste aksjonærene gjør, er å velge riktig styre. Men feil ledere kan være en katastrofe for en bedrift. Dyktige ledere kan være verdt sin vekt i gull. Men mot slutten av denne debatten, som naturligvis ikke førte noen sted hen, så spurte jeg Moksles hva en riktig lønn for en stortingsrepresentant var. Jo, det mente han var en 6-700 000. Så sa jeg til ham, ja, men da kan jo du bare gå tilbake på HR-kontoret på Stortinget i morgen og si at du setter denne lønnen din til 700 000. Det er sikkert ingen som protesterer. Nei, det kunne han ikke, for han betalte partiskatt og så langt ned i bordplaten og prøvde å gjemme seg. Når du spurte meg om det er feil at det er en karriere å være politiker, så mener jeg at det er det. Jeg synes vi har sett mange eksempler hvor vedtak blir fattet på et populistisk grunnlag uten at det foreligger tilstrekkelig analyse på forhånd. Det verste eksempelet er jo Tyskland, skåne norske politikere kanskje, men hvordan kan Tyskland legge ned kullkraftverk, legge ned kjernekraftverk uten å ha ersattningskraft, gjøre seg helt, og dette skrev jeg om i en eller annen blogg for et par år siden, gjøre seg helt avhengig av regimer som man overhodet ikke vil være sammen med, da type Putin eller Saudi-Arabia. Er det sånn globalisme, optimisme i det, at russerne utvirkner fare, at man skal trekke de nærmere og inn i økonomisk samarbeid og alt mulig sånn, at det er gode intensjoner bak det, at nå skaper vi en trygghet i at vi er avhengig av russisk kass og så videre? Det er helt sikkert globalisme, og vi ser jo det at de stakkars få demokratiene vi har her i verden, de tenker jo veldig globalt og skal bli globalistiske og redde resten av verden. Så glemmer man at det er bare noen få prosenter av verdensbefolkningen, 8,4 prosenter eller sånn, som lever i demokratier slik vi definerer dem. Hvis du utvider det litt til akseptable demokratier, så er det kanskje en drøy tredjedel av verdensbefolkningen. Men det er også to tredjedeler av verdensbefolkningen som har en helt annen oppfatning om hvordan et samfunn skal struktureres. Og det tror jeg vi har en tendens til å glemme her også. De fleste samfunn, hvis du ser bortsett korrupsjon, de fleste land, hvis du ser bortsett korrupsjon, ønsker sine innbyggeres beste. så synes jo en del av disse lederne at det er greit at de får litt betalt både her og der og jukser litt, men generelt så er de veldig opptatt av sine egne innbyggere. I Norge så opplever jeg at det faktisk er annerledes. Her er vi mye mer opptatt av andre lands innbyggere enn nordmenn, og kan du si at myndighetene synes det er strålende å beskatte nordmenn i el og så dele ut pengene på klimakonferanser i Glasgow eller hva Hva var det siste forslaget nå? At vi skulle sende alle de ekstra pengene vi tjente til Ukraina. Det er mye kreativt utenfor det nå. Man kappes litt i godhet der, eller? Man kappes i godhet og skappes man i naivitet, fordi et samfunns viktigste asset er den fremtidige evnet til å skape verdier. Hvis du ser hvor Norge befinner seg der, så har vi faktisk veldig begrenset evne. Vi er kjempeflinke både i og av gass, det vil de jo legge ned. Og så er vi ganske så flinke på fisk, eller veldig flinke på fisk, laks. Men det bruker så mye penger og energi på å teste ut landbasert oppdrett. Skulle de få til det, så ville norsk laksindustri være veldig sårbar. Men så stopper det litt. Og hvis du tenker på at vår velstand, altså vi har jo vunnet til Lotto, og det burde politikerne skjønne. Vi vunnet til Lotto som har funnet en rolle inn i Nordsjøen, og så hadde vi en veldig flink politiker som greide å få norsk kontinentalsnokkelig riktig plassert. Men hvis du ser bort fra det, så er jo hele byen vår velstand tuftet på lavt lønnede arbeidere i andre land. Klærne våre er syd av lavt lønne arbeidere, skoene våre, mobiltelefonen vår er samlet av kinesere, og det kan du bare fortsette og fortsette. Nå ser vi at vi har ikke nordmenn som vil slakte fisken eller klippe torsketonger, vi har ikke nordmenn som vil plukke jordbær. Vi er helt avhengig av å importere sesongmessig eller annen bilarbeidskraft. Når vi kan strekte litt lenger, så gjelder det også bygningsbransjen. Hvis politikerne hadde vært litt fremtidsorientert, så hadde de prøvd å gjøre en analyse, hva skal Norge leve av når oljealderen tar slutt? Å tro at vi skal greie å leve av å gjøre verden grønn, det glemte jeg. - Er ikke det mantra at vi skal erstatte oljeinntektene med dette grønne skiftet? Er det ikke det man bare svarer på autopilot? - Det svarer man på autopilot, og så prøver å spørre disse fine politikerne, hva er det grønne skiftet? Nå har vi sett at de grønne skifter slik det fremstår i dag, er jo at man tømmer noen bøkene til privatversjonene, og så fyller man opp statskassen. Det er jo så langt vi har kommet. Grønne skifter og grønne skifter. Jeg tror man må skille mellom to ting. Det ene er forurensning. Der er det masse arbeid å gjøre, særlig i elver og havet, og elvene i Asia. så er det noe man kan påvirke, og så er det noen ting man ikke kan påvirke. Jeg tror man skal for eksempel se hvordan det kan diskuteres hvor skadelig det er. Da er vi tilbake til deres mangel enn til å trekke en analyse av livsløpet. Jeg er ikke sikker på at hverken vindmøller eller elbiler er spesielt grønne hvis du tar hele livsløpet i betraktning. Jeg så en statistikk her en dag, det er helt vanvittig hva som trengs av betong og stål og kobber og andre mineraler for å lave både en elbil og for ikke å snakke om en vindmølle. Og så er det vel mange, nå har jo EU vet at vi skal ha energieffektivitet, så alle hus skal jo reetableres innen 2030, skape masse arbeid for byggebransjen, men er det egentlig grønt? Jeg vet ikke, jeg kan det ikke godt nok, jeg har ikke tid nok til å ta hele verdikjeden. Så det er jo en beleile måte å skape veldig mange nye arbeidsplasser på, med å sette det i det grønne skiftet, både med tanke på å utdanne folk og finne jobber som kan sysselsette folk i ekstra tall og forholde med stille og alt mulig? Ja, jeg vet ikke hvor mange arbeidsplasser det blir av det da. Det er en vindmølle som står der, jo det er noen arbeidsplasser å bygge vindmølle og sikkert noen for å gi den service. Og så er det sikkert noen som skal ha servicebåter hvis noen skal bygges ute i Norsjøen. Men i Norge blir du jo drept, omtrent du er fra fengselet, hvis du dreper en havøln. Hvor mange havhører tar disse vindmøllene? Jeg synes det virker så veldig lite gjennomtenkt. Jeg er helt sikker på at hvis man virkelig analyserte atomkraftverk, ja, det er dyrere å bygge, men det er, hva kan man si, sustainable på norsk, det er stabil kraftleveranse. Sol og vin er jo helt avhengig av... helt avhengig av at det blåser og at sola skinner. Atomkraftverk vet at du har det. De aller fleste er bygget med gammel teknologi. Nå er det jo slik at man ser for seg at den nye teknologien, mindre flyttbare eventuelt atomkraftverk, representerer en langt lavere risiko å være tilbake. Finne åpnet et nytt atomkraftverk som ble koblet til nettet for noen uker siden, Engelsmennene har vedtatt å bygge, franskmennene har vedtatt å bygge. Jeg tror kanskje Norge skulle sette seg der og se det. Hva kan skaden være ved å ha et atomkraftverke på Finskogen eller et eller annet sted? Men er det for mange, jeg skulle si, never inn i subsidier og statlige eller skattepenger for å få i gang disse prosjektene her, og mye lobbyisme for å få nettopp mer sol og mer vind, at det er - Det er nesten som å snu et enormt kruskip, det her, og vende blikket mot f.eks. kjernekraft, bort fra det som har vært mantra nå i mange år. - Du er vel tilbake til politikerne. Hva er det Fing Gustavsen sa? At politikere er så bøyelige at de kan stå oppreis selv uten ryggrad. Det var ikke helt det han sa, men det var noe som lignet. Politikeren har fått for seg at den nye ungdommen har blitt nedprintet av hvor skadelige klimaendringene er og hvor mye vi kan gjøre med det. De har løpt mann av huset for å stemme Miljøpartiet i Grønne og andre miljøfokuserte partier. Plutselig har alle partiene blitt veldig miljøfokusert, uten at de kanskje nødvendigvis vet årsak og sammenheng. Jeg bare ser på høyre, det er jo vanskelig. Alle adapterer jo miljøsaken, kanskje bortsett fra FRP, men det er sikkert at det er der også. Alle partiene har gått inn og blitt miljøpartier på sett og vis, at det er veldig litt som skiller, skal vi si... miljøbevisst høyrepolitiker fra en MDG-er eller SR-er? Veldig lite. Og litt trist, for der er du inne på populisme, nå er det det som er populært hos velgermassen. Ja, da løper vi, og så blir vi også grønne. Men en ansvarlig, og så spørsmålet, hva er grønn politikk? En ansvarlig grønn politikk, rydde opp i forhold til problematikken og så videre, det har jeg fått. Hvorfor satser ikke folk for eksempel vanvittig på å begrense befolkningsveksten? Altså den største trusselen mot miljøet er jo befolkningsveksten. gjør ting som vi kan gjøre noe med. Jeg tror hvor mye CO2 det er i atmosfæren, eller det er solen som bestemmer stort sett. Det er den store bestemmende kraften på betingelsene på jordkloden. Så nei, det er populistisk, og det er der de mangler ryggrad til å si at dette er bare tull. Elektrifisering av sokkelen, hva oppnår man med det? Bruker 50 milliarder kroner, staten betaler det aller meste, De er jo de fleste åldreforløsler, er det 72% skatt på åldreinntektene, og så eier de jo i tillegg. Staten skal da bruke 50 milliarder kroner, det er ganske mye penger, på å elektrifisere soklen. Åpner noe null, niks, ingenting. Det eneste de oppnår er at etterspørselen til tilbud av strøm i Norge reduseres med 10%. Der tror jeg heller ikke de har greid å tenke igjennom en kost-benefit eller en konsekvensanalyse. Ekstremt blikk på Parisavtalen og de klimamålene man skal nå. Det var vel en ganske overveldende flertall for å gå for elektrifisering nå, så det virker som det faktisk er den retningen det går nå. Men det er jo den manglende debatten der at hvorfor vi skal kutte så utrolig mye fra å ha en energimix som allerede er ganske clean. Vi kutter jo Helt avsindig, mye som prosentvis i forhold til på en måte utgangspunktet vårt, som jo er på en måte, jeg vil si mange andre land i verden har en mye verre utgangspunkt enn oss, og kan jo kutte ganske mange prosent uten at de lider av den grunnen. Jeg tror jo, å ha et bevisst forhold til det er veldig fornuftig. Men dette er jo ikke et bevisst forhold. Den gassen blir brent. Et eller annet sted. Et eller annet sted. Altså er det helt klimaneutralt. Det er bare for at det skjer ikke på norsk kontinentalsokkel, det skjer i Tyskland. Og kanskje Ukraina-krigen har påvirket større også. For nå trenger jo Europa en sikrere gassleveranse enn det Russland og Ukraina representerer. Og kanskje det er det som er bakgrunnen. Men det virker jo helt fjernt. Bare å komme med forslag er helt fjernt. Men jeg tror du ... Er det vanskelig for folk å sette seg inn i det her? Eller ser vi en sånn gryende debatt litt om at Folk selvfølgelig alltid litt for sent oppdager hva som foregår nå, både med tanke på elektrisering, at vi sender gassen ut, og alt kobler seg sammen her til drivstoffpriser, strømpriser, at man kanskje da reflekterer på en annen måte når man faktisk ser nå hvordan dette går ut over lommeboka direkte fra måned til måned. Jeg har jo vært plaget av politikk foraktig i mange år. Hvis jeg skal si det, I de kommentarene jeg leste på Facebook, nå er det stort sett sånne meningsfeller, men det er ingen tvil om at politikkerforakten sprer seg i det dramatiske samfunnet. Det tror jeg også. Og Hadde du hatt et valg i dag, så kunne du si at her er kandidatene som sitter på ting og gjennom en miks fra partier. Her er kandidatene fra de samme partiene, men som har arbeidserfaring, har jobbet, kan noe, kanskje ikke så politisk skolert og politisk korrekte. Men de er ryddige mennesker som er. Så lover jeg at denne gjengen som sitter på ting hadde ikke fått en stemme. Så måten vi stemmer på er, jeg kan ikke feile ordet å bruke i rigget, men at vi burde legget opp et annet valgsystem, eller? Nei, altså, jeg synes jo det hadde vært spennende med liksom en sveitsisk system med flere folkeavstemninger. Et valg bestående av, du velger kandidater, alle er i England, og så blir Stortinget ser ut som det blir. Det som i dag foregår er jo at partiorganisasjonen nominerer kandidater, og så stemmer noen. Det var de stemmer som gikk til å rolle, og de blir knapt nok hørt. Og så setter partiledelsen sammen en prioriteringsliste. Det er de samme menneskene. De samme broilerne, som jeg pleier å kalle dem. Og du ser jo... Det virker jo ikke som kompetanse er et krav for å bli minister. Erfaring er ikke et krav for å komme inn på Stortinget. Og de som, altså, Onerheim var jo inne på Stortinget, eks-sjefen i Nora, og jeg tror han druknet det ene gang kom i til. Og det er kanskje politikers måte å ta vare på seg selv, da. Men du skal vel lete lenge etter en yrkesgruppe med så mange, om jeg skal kalle det småkriminelle, er vel kanskje feil, men hvor man har så store problemer med å lese retningslinjer, ref pendlerbord i saken, eller hvor man til de grader godser seg selv. Der har vi jo, skal vi si at har det demokratiske systemet til en viss grad fungert der i samspill med folket og de politikere som blir tatt til dette her, har også måttet faktisk få konsekvenser for det som har skjedd. Det er jo veldig sjeldent vi ser i politikken at man legger seg helt flat, eller man bare venter på at det liksom... Jeg vet ikke om du mener hun hadde la seg flat, men hun prøvde jo... Hun la ikke seg flat, men... Nei, men det er ikke så mange av de som legger seg flat i stortingspresidenten, nei heller, da det begynte. De fleste blir jo sykemeldt en periode, Jeg tror at det er generelt i offentlig sektor en veldig ansvarsfraskrivelse, og at man veldig mye tar vare på hverandre. Har det skjedd noe på et sykehus, feil operasjoner, så får det ikke nødvendigvis konsekvenser for legen. Ytterste konsekvensene får det kanskje, men det å få andre leger til å vitne mot en lege, og si at dette er faglig feil, det er en enorm prosess, og du bare drukner, du orker ikke. Jeg har jo snakket med flere andre gjester om det her, som er en stor overraskelse for meg for noen år tilbake, at hvis man går i arbeidserfaringen til de forskjellige statsrådene som gjør at det er sånn ... Jeg hadde jo forventet i minst at de hadde et minimum av utdanning eller faglig erfaring til den posten de sitter på, eller det appartementet de skal være i, men det virker som det er mye mer sånn som du sier, en sånn ansenitetsspill, at nå er det din tur. Du har blitt lovet av Fysioerpartiet å gjøre jobben din og holder... Holder det under radar, så kommer det til å bli en statsrådpost på deg om 5, 6, 7, 8 år. Ja, og hvis du er spesielt snill og hyggelig og danser med sjefen, så kanskje det blir enda fortere. Jeg tror du har helt rett, og det er veldig, veldig trist, og hvis du ser på CV-en til ministerne, så er jo arbeidserfaringen ikke til stedeværende. Den forrige olje- og energiministeren, Tina Brun, hadde vel tre ukers sommerjobb på Karlings som butikkmedarbeider. All respekt for Tina Brun er faktisk ganske flink, men det er ikke det du forventer skal leve Norge inn i fremtiden. Energiministeren, jeg husker ikke hva den forrige var, men han som kom nå har jo heller ingen energi-erfaring. Hvordan skal han trekke energipolitikken for de neste 10-20 år? Det er ikke neste år og dette år som spiller rolle. Hvor skal Norge være om 20 år? Det er jo ingen politikk som er i stand til, eller i hvert fall ikke villig til å ta debatten. Det er jo, var det Ola Aspernes som sa sist at vi er de flinkeste hodene og de virkelig tenkerne som man kanskje hadde i større grad i etterkrigstiden, at hva er det beste for Norge som setter seg ned og tenker på jobben sin? Hva skal jeg gjøre for at Norge kommer best mulig ut av disse situasjonene? Er de menneskene nå ute, de største tenkerne ute nå i næringslivet mens vi egentlig burde hatt i departementene? Fordi det er lønnsskjevheter og så videre, at det er sånne enorme direktørlønninger ute i i offentlige institusjonebedrifter og så videre? Det er ikke bare offentlige institusjonebedrifter, det er høye lønninger. Men jeg er ikke så opptatt av hva lederne tjener. For eksempel når det gjelder Stortinget, så skrev jeg en blogg hvor jeg foreslo at vi opphevet stortingslønnen. Og så sier vi at på Stortinget så får du en minimumslønn. Nå har jo Moksnes fortalt meg hva den skal være. Det er 600 000. Du får 600 000 eller det du har i den private, altså i den stillingen du hadde før du ble valgt inn på Stortinget. Velger av publikum en som tjener 5 millioner i året, ja, så får han få 5 millioner i året, for da mener vel velgermassen at han er ditt og egnet. Det vil ha to konsekvenser. Ja, stortingsregning vil gå opp, men konsulentregnbruken vil gå ned, for du vil få flinkere mennesker. Hvis du ser på stortingsregnskapet i 2005 og 2020, så er det en eksplosjon i kostnader, selv på lik kroneverdi. Det vil ha en sånn konsekvens, en annen konsekvens, at du blir tvinget ned av disse menneskene ut og jobber litt og får seg litt erfaring og blir tørre bak ørene før de kommer inn på Stortinget og skal bestemme. Er det et sånt brudd historiemessig at det med erfaring virker for meg nesten å være sånn devaluert som noe av det viktigste med en person, og det å være eldre er litt sånn, heller ikke har noe høy verdier lenger, og At det er mye som spiller med at vi satser på unge, friske krefter, 20-åringer skal inn i statsrådposter og vokse og lære nesten inn i det, men Er ikke det hele livsløpet da, 20, 30, 40 år, at du skal bygge deg opp erfaring, få nedtur og oppturer, lære fra forskjellige typer deler av liv og samfunnet, og så kommer du deg inn med all den tyngde og erfaringen du har, 40, 50, 60 årene, og bidrar inn med det du kan. Og da vil jo automatisk disse konsulentregningene og behovene for å hente inn ekstern tankekraft bli mye, mye mindre da. Ja. Jeg tror jo det hadde vært en ideell situasjon. Det som strider imot det, Det er jo at hvis du er blant de skarpe, enten du jobber i privat eller offentlig sektor, og selv om du jobber i privat sektor, du er blant de skarpe, du er hardt arbeidende, og du har blitt 40-50 år. Tjener ikke en million i året da. Da tjener du to, tre, fire år. Selv i offentlig sektor kjenner du det. Og så spør Høyre, Arbeiderpartiet, kunne tenke deg å gå inn på Stortinget? Ja, det kan jeg jo godt, for det kunne være kjempegøy å være på utformet norsk politikk. Det er flott, men du må gå ned 75% i lønn. Da sier du, nei, men jeg har tillagt meg en livsstil, og jeg har spart opp litt penger, så jeg skal betale formudskatt. Det skal bli kjempegøy å se Jonas' skatteregning. Han kommer ut og betaler to-tre ganger det han tjener i skatt. Det blir gøy. For han har plassert alle pengene sine i banken, så vidt jeg har forstått. Der får han ikke noe rente. Det er derfor jeg sier fjern stortingslønn. La oss få de flinke menneskene. Det er nå slag om fremtiden står, og konkurransen er ikke Norge mot Nordmenn. Konkurransen er global. Når du skal lave læreskoler, for å komme inn på læreskolen trenger du ikke engang fire engelsklinjens matematikk. Det å ut den viktigste investeringen vi kan gjøre på 50 års sikt, det er å gi våre barn en topputdannelse. For det gjør alle andre i industrialiserte land. Våre barn skal ikke konkurrere med noen fra naboskolen. De skal konkurrere med kinesere, japanere, tysker og franskmenn som er skikkelig sultne. Hvor de flinkeste vekkes. Men da er Beidpartiets mantra om at eliteskolen skal ned og alle skal være like og du behøver ikke fire i matta for å begynne å bli leirer. Jeg synes det er helt feilslått politikk. Hmm. Er det noen lønninger jeg virkelig synes skulle få seg et ordentlig, ordentlig løft, så er det lærerlønningene. Gå tilbake 150 år, hvem som tjente mest i samfunnet? Svorenskriveren, læreren og legen. I dag er i hvert fall de to første ordentlige jakter utselgt. Definitivt. Det er interessant. Vet vi det med erfaring fra noen andre land eller... parlamentariske systemet at hvis man fjerner stortingslønn så vil det også gjøre at skal vi si representantmiksen blir bedre med tanke på erfaring og yrkespolitikk da? Det vet jeg ikke, det har jeg ikke studert men jeg vil anta det men jeg er ikke sikker på at det finnes men det du så i gamle dager var jo at sånn som NHO ga jo ekstra lønn til Billok og kanskje LO ga ekstra lønn til Brundtland, det vet jeg ikke noe om men man fikk, hadde gjerne litt eksterne inntekter da ja Jeg er ikke så opptatt av det. Jeg er opptatt av å ha det i flinke. Men det er kanskje at et land som Schweiz så betyr det mindre, men jeg har inntrykk av at der blir man valgt inn veldig mye mer senior som seniorperson. Men for meg er dette bare en fikse i det. At vi må få de flinkeste inn på tinget. Og da skjønner jeg godt, og særlig hvis Moksenesse skulle slå gjennom med 600.000, hvorfor skal en flink menneske i Norge gå og jobbe for 600.000? Det er nesten ingen... heltidsarbeidende mennesker i dette samfunnet med utdannelse som ikke tjener 600 000. Kanskje sykepleierne, men med tillegg så tror jeg også de har over 600 000. Så det er ikke noe feil med sykepleier heller, de gjør en formidabel innsats. Men for meg så er satsningsområdet, det vil jo være skole. Få de beste lærerne, få frem de beste elevene. Dette samfunnet er ikke likt og kommer aldri til å bli likt. Arbeiderpartiet og SV i sin argumentasjon er veldig opptatt av at forskjells-Norge skal ned. Og derfor skal de... Ingen skal få tjene penger på helse eller utdannelse. eller barnavvitt for den saks skyld. Jeg tror man må la dem få lov å tjene penger på det. Jeg tror det er viktig. Men for alt, hvis man vil ha et likere samfunn, Forskjell til Norge kommer til å øke hvis de legger inn alle private skoler. Hvordan da? Fordi private barnehaver kommer til å eksistere. Det er bare at du får kun offentlig støtte. Ja, fint. De som har mye midler og sånn, de putter barna inn i en privat barnehave, for der får de bedre oppfølging og så videre. Samme med private skoler, samme med private helsetjenester. Får dere ikke Norge, så reiser du ut. Da skaper du virkelig forskjell til Norge. I dag har du alle mulighetene, fritt sykehusvalg, hvis du ikke får fritt sykehusvalg lenger, og skal tvinges til å operere seg en nyutdannet lege på et eller annet perifert sykehus, det har du ikke lyst til. Du vil ha en erfaren lege. Vi er et stort land, og vi kan ikke tvinges til å operere der eller der. Hvorfor måtte du velge selv? For legen er ansvarlig, høres vi ikke. Og da kommer de som har midler til å reise ut. Hva er mitt store spørsmål? Jeg har tenkt litt på, og har jo fulgt deg over lengre tid og lest mye av tingene dine og sånt. Har du vurdert å gå inn i politikken selv da? Og så ta et par sabbathår og gjøre Norge til et bedre land? Jeg skulle veldig gjerne være med på å gjøre Norge til et bedre land. Men først og fremst er jeg ikke råd. Altså den pensjonen, ja da vil jeg få litt mer lønn kanskje, men den pensjonen jeg får, det er ikke okustrummering en gang. Men det er en annen siden av saken. Jeg tror det er en bedriten jobb. Men jeg vurderer det, og jeg har faktisk fått en konkret forutspørsel nå om jeg kan tenke meg det, som jeg ser det. Jeg skal tenke meg det, og så skal jeg diskutere det med familien. Men jeg er 67 år. Ved neste stortingsvalg skal jeg ha en 70-åring inn på tinget. Så vi har jo snart åtte år gamle presidenter borte i USA. Hva er snittalderen der borte? Jeg tror du har noen meget gode... Han er jo over 80 år, er han ikke det da? Jo, ikke sant? Ja. Ja da, men også et spørsmål, hva skjer på Stortinget? Vil jeg ha noen påvirkning eller ikke? Jeg tror jeg egner meg bedre in the background og kanskje bidra med programutforming og diskusjoner. Kanskje man kan snu på det og si at vil det også være startskuddet på et signal på folk som også har tilbrakset hele livet sitt i næringslivet, fått veldig mye ting, kommer i 60-årene, og tenker sånn, skulle man gjort noe annet i disse årene her, gå inn i stortingssalen, gjøre noe for det? Prøve å påvirke noen endringer til det gode, for det er jo... Siden du spør, så er det ærlig å svare. Jeg tenker på det. For eksempel, dette med stortingslønnen, hvordan skal det skje at man tar vekk stortingslønnen og setter en minimumsund på 600 000? Det er noen av de som sitter der og beholder det de har. og det er knapt nok noen av dem som har jobbet utenfor, jeg tror ikke jeg vet om noen som har gått ned i ansettelseslønn for å gå inn på Stortinget, men det finnes sikkert en eller to. Men du får gjerne beholde den lønnen de har, men etter hvert som de velges ut, så er den nye lønnen, den heter 600-700 000, som jo, for å være helt ærlig, hvis du har 20 år og er nyutdannet, 600 000 er faktisk en ganske fer lønn. Og så hvis du synes at det er så viktig å sitte her, så må du sitte der da. Hvis du har lyst til å skaffe deg et arbeidserfaring og vise at du er så flink som du tror du er, så tjener du fort en million i det private næringslivet hvis du er dyktig. Da kommer du inn som 35-åring og kanskje 40-åring og har litt mer å bidra med. Det er mitt message. Vi har jo sett at Stortinget kanskje ikke er de beste til å stemme på over sine egne goder når det kommer til ... pensjoner, kantiner og parkering og alt mulig. Det er en moral der som snur seg litt andre veien enn det man kanskje gjerne sier at andre folk skal bidra med. Ja, det kan nesten virke som det gjelder en regel for dem og en helt annen regel for oss andre dødelige. Og det er jo også med på å skape politikerforakt. Og som du var inne på å si, at man aldri liker seg flat. Og jeg har ikke satt meg inn i detaljene til denne kantinen, men det virker jo som det er også helt fjernt. Det er jo bare, det er denne signaleffekten, det har jo veldig lite å si i det store og det hele, men det er sånn alle de små tingene som viser at stortingspolitikerne får bedre og bedre ordninger til seg selv, er bare utrolig. Jeg vet ikke om de forstår hvor mye avmakt og politikkforlagt som på en måte gror og - Uten blant folket? Jeg tuser ikke om de selv får kjenne på det eller se det. - Ja, så hadde de turt å gjennomføre litt folkeavstemninger. Det tør de jo ikke. Skal vi bygge vindmøller i Norge? Ja eller nei. Du hadde jo ikke bygget en vindmølle. Skal vi elektrifisere sokkelen? Ja eller nei. Den hadde aldri blitt elektrifisert. Men de tør ikke. Og det er en gang grunn med sin begrenset utdannelse, sin begrenset arbeidserfaring, så tror de at de kan alt mye bedre enn oss andre. Og det er jo en ganske spesiell innstilling til mølkebassen. De har glemt at de er folkets tjenere. Erik By sa jo det ganske fortreffelig. Politiker er folkets tjenere og ikke deres mestre. Matlari snakket om det, det ser du jo også på nasjonalt nivå, men også på overnasjonalt nivå, at det er en sånn, vi vet best med type EU-reglering, hvordan EU overstyrer Norge, og hvordan politikere overstyrer for eksempel kommuner, og at de vet best, du ikke tar disse folkeavstemningene. Jeg regner med at du kjenner til Sveits bedre enn folk her hjemme og sånt, og det er jo, hvis jeg har skjønt det riktig, så er det mye mer desentralisert maktfordeling i Sveitsmatte kommune, eller jeg vet ikke om det kalles fylker, har mye mer... har mye mer intern makt. Det er kantoner, heter det. Mye mer intern makt. Og der er det jo mange kantoner som ikke har formudskatt, og så er det noen kantoner som har formudskatt. I Schweiz, hvis ikke det endret, så kreves det 30 000 underskrifter for en folkeavstemning på nasjonalt plan. Og det betyr at det er folkeavstemning veldig ofte, og så er det noen som sier at det er slitsomt for de må sette seg inn i så mye. Men disse folkeavstemningene er jo forpliktende. Og bindende for regjeringen, og det har jo vært mange rare forslag, men det mest bemerkelsesverige var jo spørsmålet om innføring av kortere arbeidstid og mer ferie, som ble nedstemt, for det hadde ikke Schweiz råd til. Jeg skulle likt å se det skje i Norge, som vel er ledende i verden på ferieuker og bortemot. Ferieuker og kortere arbeidstid. Men ja. Ja, men så det er jo, ta formudskatten da, det er jo også en sånn gjentagende... Din posisjon er jo helt åpenbar, men hva er dine argumenter og ditt syn på formudskatten? Jeg kan være veldig kjapt, for jeg tror jeg har argumentert for det mange ganger, men formudskatten er beskattet av det reelle beskattet i midler. Eller den verdisting som ligger latent der, men som du må betale skattet på et eller annet tidspunkt ved realisasjon. For meg så er det, jeg velger å se på formudskatten som et konkurransehindrende. en konkurranse i innholdsskatt. Vi er et av veldig få land i hele verden som har det. Vi skal ha 1,1 prosent formudskatt i innverden over, og de har varslet at de skal ytterligere opp. Det betyr, med en marginalskatt på rundt 50 prosent, så må du tjene 2,2 prosentpoeng på pengene dine, bare for å vedlikeholde, kan du si, bare for å betjene formudskatten. Og så har du da galloperende nå, har hatt 2-3% inflasjon, nå er den med 5-6%, da må du plutselig opp i 10% for å opprettholde kjøpekraften din før skatt. Og dette henger ikke på grep. Drar du til Europa, som er våre konkurrenter, ja, så har de ikke noen formudskatt. Der har de null renter. Vi har høyere rentenivå, og du må se på formudskatten som en kapitalkostnad. Og som en konsekvens av det, så er det jo slik at utlendingene kjøper norsk eiendom. Utlendingene kjøper norske virksomheter. Og hvorfor gjør de det? Det er jo så enkelt at de betaler ikke norsk fondutskatt. Hvis du sier at yielden for nordmenn for å kjøpe en eiendom og likånd eiendom bør være 5-6 prosent. Yielden, hva mener du? Netto leieintekter etter kostnader bør være i hvert fall 3-4 prosent for en nordmann, så holder det med 2-3 prosent for en utlending. Derfor slåss jo svenskene om Entra, for eksempel. Derfor eies veldig masse norske eiendommer fra utlandet. så kan man diskutere om det er nordmenn som står bak eller ikke, det er mindre interessant. Eller om det er oligarker, eller hva, de skal undersøke hvem det er. Vi i Norge handicappes hver gang det skal få ut av seg en investering. Neste konsekvensen nå, det er jo at, og jeg kjenner mange av dem, arvinger som lurer å flytte ut, folk som skal starte virksomheten, flytter til Irland, bilder arbeidskraft, ingen form av skatt, bilder ikke vinskattning. Og dette her, Kapital er et konkurranseparameter. Norge har definert at vi skal ikke bruke oljeformen vår på å investere i Norge, vi skal bruke den på å investere i alle andre land. På den andre siden skal vi samtidig handikeppe norske investorer med 2,5 prosentpoeng indirekte i formudskatt. Vi har sagt at Jeg ønsker formiddelsskatten ditt, P. Pangerlund, var ikke noe problem med at den er statsløst med eiendomsskatt og eventuelt høyere realisasjonsskatt eller inntektsskatt. Fordi ingen har noen problemer med å dele av et overskudd. De færreste har i hvert fall det. De fleste har store problemer med å betale skatt på for eksempel inflaterte verdier. Ta noe som er velkjent i media, Jan Haugdorv og Andersen hadde vel kanskje en formue for tre måneder siden som man skal betale formueskatt på, vet ikke jeg, 6-7 milliarder kroner. På 1,1 er det 80 millioner i skatt for i fjoråret i formueskatt. De verdiene er nå 2-3 milliarder. Da er det plutselig 4% av deres verdier. Når en skatteregning kommer, så må man kanskje selge noen. Jeg tror ikke det gjelder han, men generelt så er det problemet. Du kan aldri prisgi hvor folk setter verdier på et børsnottert selskap. Narrativet her er litt sånn at, jeg vil tro at det er venstre siden i først og fremst, setter du deg frem som at det er formudskatten er noe som angår veldig få mennesker i Norge som har veldig mye penger, der er det bare rettferdig at de betaler mer. Det er den enkle historien som man lener seg på, og da har vi formudskatt, for det er en rettferdig greie. Det er nok det som har vært historisk, at de ønsker at de rike skal bidra mer, og så er det nok også slik at da dette ble innført av Arbeiderpartiet, og Høyre var et stort skatteforlik for mange, mange år siden, Så skjønte folk blant annet at nå tar jeg ut masse utbytte av virksomheten min, og så låner jeg pengene tilbake til virksomheten, slik at det ikke påvirker likviditeten. Det har betytt at de kan ha tatt ut skattefri penger i mange, mange år, for at du har tilbakebetaling av del låne. Det er jo feilen med å renne ut. Så er man da veldig på jakt etter den ene eller to promillen som ikke bidrar til fellesskapet. som har innordnet seg for lenge siden, eller selger risikodager. Det som er fint nå, det er jo at nå skal de jo skrive opp alle formutsverdiene. Og det betyr jo at den pensjonerte enkefru Hansen, som hadde hørt til å ha seg en hytte på Kjemme, som plutselig får en formusverdi på 25 millioner, hun skal da plutselig betale noe 75 000 kroner i året i eiendomsskatt, pluss et par hundre tusen kroner i året i formusskatt. Det blir ikke veldig spennende for enkefru Hansen som har hatt dette her. Og det som er så fint med de forslagene de har gjort nå, at nå rammer du folk flest. For de ordentlige rike spiller ingen rolle. Men for folk flest kommer de nye skattetaksene på eiendom og formudsskatten sammen med høyere elpriser, kommer til å slå ordentlig beina under. Så jeg håper at de nå ser formudsskattens skadevirkninger, håper de ser det fort fremover. og så at de da fjerner det og erstatter det med annen skatt. Men vi har en regjering med Høyre og FRP, altså vi hadde da. Er det ikke en sånn type regjering som skal fjerne formudskatten? Hvis ikke de gjør det, hvem skal gjøre det da? Det var vel ikke mulig for Erna å få den fjernet, for hun var i avhengig av et par partier som ikke har skjønt bæret. Nå virker det på meg som Venstre begynner å skjønne skadevirkningene, og så burde jo da alle bondegårder verdijusteres opp til det folk er villige til å betale for dem, for det er jo det vi gjør med hytter. Hvorfor skal man unnta bondegården fra det? Så tenker jeg vi skulle få snudd alle Senterpartivelgerne også. Men der har jo da regjeringen funnet seg at bondegård skal unntas fra formudskatt. For riktig frisfast settelse er jo viktig å si. Høyre burde absolutt gjort noe med det. Jeg synes Erna var veik, og det har jeg ikke noe problem med å si, som ikke bare sier jeg har fjert den. Får jeg ikke fjert den, så går jeg. Men det er der jeg sier at politikere har ikke ryrgrader. De er alt for glad i de svarte limusinene og... Ja, mener jeg alvorlig altså. Nå så du sist noen som virkelig stillet hardt mot hardt. Kanskje Siv da han ikke har. Jeg tror at grunnen til disse politikerne ikke er mer fokusert på funkskapene, at de skjønner ikke hva en investeringsbeslutning er. De har aldri investert en krone, og er i grunn helt unterretisert. Nå skal jo da Jonas få smake den reformutskatten da. Hvis ikke han har skiftet bort alle eiendommene sine til barna sine og foretatt skattemessige disposisjoner som han slipper unna. Og det synes jeg bare er hyggelig, fordi at han tjener vel 1,8 som statsminister. og så vidt jeg har sett i avisen, så har han en formue på 120-130 millioner, som står i banken, stort sett, og plutselig noen eiendommer, som man skal betale egenskatter, som går nok en million eller to i underskudd i året, før han begynner å spise. Og det tror jeg, kanskje han begynner å skjønne hvor skadelig dette er. Det er i hvert fall håpet mitt. Du har jo en nettavisenartikkel som har kommet for et par dager siden. Den vanlige lommeboken blir tynnere og større. Hva skriver du om der? Der skriver jeg fremfor alt om energiprisene. Slik jeg ser på dette, så har politihjelpen med vitne og ville tilknyttet seg et europeisk nettverk, og som vanlig er det ikke foretatt noen konsekvensanalyser eller noen risikovurderinger. Så er det slik at etterspørselen etter strøm i Europa er så enorm, og da tapper det Norge for energi. Det betyr at det spruter penger inn i kraftselskapene og til den norske stat som hovedaksjonær i de fleste av disse kraftselskapene. I tillegg til alle pengene spruter inn via olje- og gassprisene. Hva er konsekvensene av dette? Det er jo at vanlige folk og næringslivet rammes veldig kraftig av disse prisøkningene. Ja, de har sagt de skal dekke 80% av den prisen som er over 80 øre for primærboligen, men ikke noe for næringslivet. Og det er faktisk ganske mange nordmenn, det er jo over en million som har en hytte, og så videre. Dette struper. Hvis du begynner å summere opp kraftpriser, økte renter, økt formutskatt, økt eiendomsskatt, så struper du den norske lomboken, og derfor blir den tynnere. Og så inflasjonen på toppen av det. Men inflasjonen betyr jo bare at du må skynde deg å kjøpe i dag, for det du ikke kjøper i dag er mye dyrere i morgen. Men det som er ille er jo at du får matvarieinflasjon av flere årsaker, men primært da at de stenger spisskammeret. Men er ikke det mest pusserende at ... Nå har det vært ganske, jeg synes det var ganske bra trøkk i media, både med kommentatorer og fra mediene selv, altså med alt som faller sammen og på en gang av disse tingene her som gir et sånt enormt trykk til at det her som regjeringen kaller for vanlige folk som har slitet med å betale regningen sine. Hva synes du om den håndteringen som Støre og Vedum har gjort så langt. Det virker litt sånn handlingslamma at det skjer jo ingenting, men folk kunne bli utålmodet. Ingen av dem som er i stand til å gjøre noe som helst. De fatter ikke beslutning før andre har fattet beslutning på deres vegne i les i EU. De drar halen mellom seg. De kan ikke ta rest i denne oligarkens jott, fordi EU har ikke bestatt dem på noen liste. Det er ikke nok at vi setter dem på en liste. De er helt handlingslammede, og når det gjelder dette her, så har noen i departementet sagt at vi kan ikke bruke mer oljepenger. Det er ikke snakk om å bruke mer oljepenger, det er snakk om å kompensere publikum i Norge, og bedriftene, for den ekstraordinære situasjonen vi er i, og si at ... Norske slag, det koster 10 øre å produsere. Vi er happy med 50 øre. Enda sorry. Nå er det jo slik at avgiftene på en liter bensin, ikke nå, men for et par dager siden, da han var oppe i 3-4,4 kroner, avgiftene på en liter bensin er like mye som du betalte for bensinen for 6 måneder siden. Da er det bare å se på både strøm- og bensinprisene som en ren ekstra skatt. Den ekstra skatten rammer folk flest, den rammer ikke de rike bensinene. Og så kan man si at folk får lære seg å kjøre elbil, men det har blitt ganske dyrt å lade opp en elbil også. Men det skal jo godt gjøres at man ikke, man ser jo dette her, jeg er vanskelig for å tro at man ikke skjønner effekten på hvem dette her går ut over på lombøkene, men du skriver jo også sånn, er det det at de faktisk ikke skjønner dette her, altså hvordan dette her fungerer, eller at de ikke bryr seg rett og slett? Jeg tror vel det er det siste. Så er det da det prinsippielle om de skal bruke mer penger. Og så er det jo primært de rike som har jacuzzi og oppvarmet innkjørsel og svære hytter. Og det er jo primært de rike, og de rike har de jo veldig lyst til å ramme. Men nå ser jeg at SV i hvert fall har vognet og begynt å skrike om at de må subsidiere mer til folk flest. Denne her med folk flest, jeg har alltid lurt på hva det er, men jeg føler meg som folk flest, selv om jeg har litt mer penger i snittet. Men jeg har noe faen med å jobbe ut mye mer enn de aller fleste også, så jeg husker at jeg sier det. Men som da er en del av de som bidrar til samfunnet, og jeg betaler stort sett min skatt med glede. Grunnen til at jeg ikke gjør det helt, er for at jeg har ingen respekt av hvordan skattepengene brukes. Jeg betaler ikke masse skatt og jobbeliv av meg for at du, Jonas, skal reise til Glasgow og dele ut 13 milliarder til folk han ikke har sjans til å kontrollere. Ikke prosjektene. Så her sånn, så tror jeg liksom, ja, de synes det er kjekt og greit at de riker bløllet litt ekstra, så tenker de ikke på næringslivet. Det er jo slik at det tar ti år å bygge opp en virksomhet, det tar ti sekunder å rive den ned. Og de er på god vei til å hjelpe næringslivet å bygge seg ned selv. Det er noe med kommunikasjonen her som er ekstremt arrogant, er det riktig ordet, men jeg mistenker at folk flest får, nå er jeg på folk flest, ja, men når politikere uttaler seg som det skulle vært et manus foran dem, eller at de har pugga noe, når de innleder en setning med «jeg skjønner, jeg har full forståelse for det», at folk reagerer, det der der, Oster som kommunikasjonstrening byrå av lang vei, og jeg tror folk hater det. Jeg tror folk synes det er ekstremt irriterende, og jeg tror det er et større politikkproblem at vi kan skille med noen politikere som vi vet snakker uten manus, og som faktisk sier det som de mener og har gjennomtenkt, til de som lever gjennom partiprogrammet sitt og gjennom ferdige fraser. Jeg tror folk hater det, og det gjennomskuler utrolig fort. Ja, de diskusjonene jeg har hatt med sånne Broilere har jo vært preget av at de kommer inn med sitt talk-shit, og du drar dem ikke utenfor. Og får du dem utenfor, så blir de veldig usikre. Så nei, det tror jeg du har helt rett i. Hvorfor de ikke gjør noe, jeg vet ikke. De tror det er forbigående. Jeg tror det er litt sånn strutsummentalitet. Åh, det blåser så fælt, jeg stikker hodet ned i sanden og ser om det gir seg. Poenget er at de har ikke foretatt noen ordentlig energianalyse. Denne krisen, hvis vi virkelig ikke får tilgang på russisk gass, kommer til å vare i mange år. Nå ser du at Tyskland heldigvis gjenåpner kullkraftverk. De vurderer å gjenåpne atomkraftverkene. Vi må. Nå skal vi gjennom en vinter til neste år uten russisk energi. Jeg tør ikke tenke på hva strømprisene kommer til å være. Så ser jeg at de vurderer å bruke subsidier av strømprisen som en del av lønnsoppgjøret. Vi kan ikke ha 100% av Norges befolkning som NAV-mottagere. Det er i dag 70-80 som enten er NAV-mottager eller direkte ansatte i statlig eller offentlig virksomhet. noen må skape verdier, det skulle politikerne fokusere på. Hvordan skal vi i Norge greie å opprettholde velferdssamfunnet innen fremtiden? Hvor skal verdiene skapes? Har du hørt noen politikere prate om det noen gang? Nei, det hadde vært litt for frisk nå. Det hadde vært et nytt tankesett, og der vi hadde muligheten, og har muligheten, det er for eksempel innen helse og omsorg, frisk luft, dyktige leger, men du må la folk få tjene litt penger på det. Og det kan bli en eksportartikkel. Nå reiser jo folk til Amerika og Schweiz og Tyskland for å la seg operere. Får ikke Norge ta den posisjonen? Er det sånn, er det... Dette med innovasjon og grundevirksomhet, er det mange ting vi kan gjøre der som også insentiverer at folk tar sjanser, at vi tør å skape noe her, at vi ikke møter for eksempel formudskatten, har du kanskje kommet inn der også? Ja, formudskatten kommer inn der også, og det er jo bedt sneirende å se på han Oda-sjefen som sier at han betalte formudskatten med glede. Det er jo fordi han betalte basert på bokført enkapital. Hadde han betalt sin formudskatt basert på det som var siste verdivurdering med siste emisjon, så hadde han nok ikke betalt den like mye med glede. Formudskatten er ødeleggende for et verdt invester, særlig hvis han får den priset opp. En måte å løse det på er at du beskatter seg til bokført egenkapital. Men det er ikke slik at å starte en virksomhet skaper et overskudd som gir deg anledning til å betjene før kapitalkost, bare 2,5 prosent av verdien hvert år i formudskattkost. Og det skjønner jo ikke disse politikerne. Som jeg har sagt, jeg vet ikke hvor mange ganger, la oss beskatte overskudd, la oss beskatte gevinster, men ikke beskatte det folk har. Så kan du gjerne beskatte eiendommer. Er du så dum at du har en eiendom til 100 millioner, altså for å betale noen hundre tusen i år i skatt på det? Men Ta beskatt overforbruk og overluksus, men ikke beskatt de eiendeler som du ønsker å investere. Vi slåss med svensker, vi slåss med engelskmenn og alle andre om å skape verdier og skape arbeidsplasser. Vi skal huske på at vi er langt fra markedene. Her oppe i Norge er vi fem millioner mennesker spredt utover et ganske stort land, og det er ikke noen marked som alt vi har. Starte med en handikapp. Det virker ikke som Jonas har tenkt på det når han skal bygge batterifabrikk i Moirana. Det virker som de fleste andre har begynt å tenke på det og har trukket seg litt. Men... Det å være langt fra markedsplassen betyr at du har høye transportkostnader, vi har ikke spesielt lave lønninger i Norge heller, vi er handicappet på så mange områder, og det å gi oss en formudskatt som er ytterligere handicap, det gjør at folk reiser ut, de starter virksomheter i Irland, de starter virksomhetene på kontinentet, Og slik kommer dette å fortsette, og da vil det jo være slik over tid så bygges disse virksomhetene opp utenfor Norge, utenfor Norge kompetanse. Og det er ingen store, suksessrike norske stories fra de siste årene som ikke har tuftet på naturressurser, altså billig energi eller laks, for å si det på den måten. Jeg vet ikke hvilke eksportbedrifter vi har skapt, men det er ikke så mange jeg kan komme på i farten i hvert fall. Og så har det slik at vi virkelig har fått noen fine teknologibedrifter, men hver gang vi har det, så blir det kjøpt opp. Kapitalkosten er billigere. Det betyr at kalkylen blir annerledes, så selger man. Hva har du gjort hvis du skulle være politiker? Først har jeg gjort var å fjerne formudskatten. Nummer to? Jeg fjernet egnomskatten på alt under. En decent bolig. Er du en familie på fire, så vil jeg si at en akseptabel bolig er... Kjeldsås med tre-fire soverom, jeg vet ikke hva verdien av det er, ti millioner, ok, da betaler du ikke det i Oslo. Så er det ikke det samme, man må ta hensyn til at boliger i Oslo er høyere enn i Hvaranger. Du har fjernet den der, og så vil det gi folk insentiv til å investere. Hvis vi går tilbake til 80-90-tallet, så hadde du aksjesparing med skattefradrag, og så videre. La oss få det, folk satser penger. Men så hadde vi jo bindningstid. og du kunne selge skattefritt. Hvis du holdt aksjen i to år, så var det skattefri gevinst. Nå er det 35 prosent skatt. Bare tenk deg på det syke som er i Norge, at hvis du ikke tar risiko, du kjøper en eiendom og leier den ut, som er veldig lave risiko, da er det litt risiko for det, så betaler du 23 prosent skatt av årsskuddrytt. Hvis du tar risiko og putter det inn i en virksomhet som betaler skatt til samfunnet, skaper arbeidsplasser, og du realiserer, så får du lov til å betale 35% skatt. Den forskjellen, med 12-13 prosentpoeng, forskjell på beskattningen av risikoelementer kontra lavrisikoelementer, det må være norsk politiker for å greie å lave noe sånt nå. I tillegg så har jo pengene, når du kjøper en leilighet og leier den ut, så betaler du altså 2-23 prosent skatt. Hvis du har en virksomhet, så betaler du 50. For først skal virksomheten betale 83 prosent skatt, og så skal du betale 35 prosent på overskuddet etterpå, eller på din andel. Da må du være norsk politiker, eller norsk misunnelig fyr i finansdepartementet, for det er gøy å finne på et sånt skattesystem. Vi trenger innovative krefter, og det kan ikke være forskjellig beskattning mellom risikofri og høyrisikoinjusteringer. Men er det noen som snakker om det? Det har jo skrevet om det, og det diskuteres med folk, skjønner det ikke. For de har aldri investert en krone selv, de som fatt beslutningene. Det virker på meg som i hvert fall. Kan det også spørres på at de tingene som de skjønner ... hva kan man gjøre rundt akkurat disse foregåene her og nå, med drivstoff og strømprisen og sånt. Mange snakker om sitt pristak, man kan fjerne momsavgifter, man kan gjøre veldig mange sånne, for meg virker det som en raske grep på å hjelpe folk med de regningene man har akkurat her og nå, men så er det også sånn, nei, dette her skal omfordeles på disse eksterpengene som renner inn i satsen, så det skal omfordeles på en riktig måte. Ja. Kan vi utrede det i tre år, og i mellomtiden så har vi gått konkav og sammen. Nei, jeg tror svaret på det er veldig enkelt. Hvis du tar bensinavgiften, så er den i prosent av bensinprisen. Du kan ha momsen på toppen, ikke sant? Moms er ferdig, men hvorfor skal du ha en særavgift? Hvorfor skal du ha en elavgift? Jeg vet ikke om den illavgiften er prosentbasert eller kronebasert, men det er noe like tull uansett, og så er det mons på toppen. Så staten har jo egentlig et insentiv hvis den skal dra inn penger. Jo høyere den går, jo mer penger til den staten. Og så er det noen som har det litt dårlig, for de kaster inn noen pianetter etter dem. Jeg skjønner ikke at ikke et samfunnshovedoppgave er å legge forholdene til rette for at landet skal være konkurranseriktig. Vi skal ha billigst mulig kraft, vi skal ha best mulig transportveier ut av landet så vi kan eksportere våre varer mest effektivt, og så videre. Det virker på meg som politiker er mer opptatt av å prøve å jevne ut den lottogevinsten vi har hatt, for å skape verdier. Vi er enda til gode å høre en politiker som har kommet med et gjennomarbeidet forslag på hvordan vi skal tjene penger i fremtiden. Ja, det er det grønne skiftet da. Jeg glemte det. Hvor i det grønne skiftet skal du tjene pengene? Vi bygger batterifabrikker mot Irana. Hvilken kompetitiv edge har de der? Ok, kanskje litt billig kraft. Men alle råmaterialene må importeres. Så skal du frakte de batteriene ned til kontinentet. Ok. Get real. Du har to spørsmål mot tampen her. Du har exit her om, skal vi si, om 20-80 minutter. Så runda, eller vil du fortsette? Ja, det kan vi godt prate om. Jeg synes det blir en veldig lang podcast, men du kommer sikkert til å redigere den. Dette her er en av de kortere, kan du si. Dette er jo vanligvis, det ble holdt på i 2-4 timer. - Da får vi ta en repeat. - Jeg skal ikke holde her i 3-4 timer og gjøre noe. Jeg sitter veldig pris på at du hører her nå. Vi tenkte vi kunne sikte mot å få kvart overish. Det er kanskje to spørsmål som kunne vært interessant å snakke med deg om. Det er jo inflasjon, vet du, du har vært opptatt av. Er du bekymret for utviklingen, at det er så høy inflasjon, og hvor kommer dette til å bære hen? Jeg er veldig bekymret over inflasjonen, og indirekte stagflasjon, altså at du får inflasjon uten vekst i økonomien. Det er mange innsatsfaktorer som har vært underinvesterte i mange år, og som det er knapphet på. Mineraler, masse råvarer, olje, energi. Dette får jo konsekvenser. Elprisene er en ting, det er hvordan det rammer lommeboken din direkte, men bakeren som skal bake brødet ditt, for det første skal han nå frakte kornet fra Sydamerika og USA, i stedet for fra Ukraina og Russland kanskje, særlig Ukraina. Høyere transportkostnader, dyrere transportkostnader, dyrere brød. Gartneren som trodde han kunne konkurrere fordi han hadde effektiv drift av Gartneri sitt, han er nødt til å sette det opp, for plutselig er strømregningen hans 3-4-doblet. Det er ingenting som legges til rette for at norsk næringsliv skal kunne konkurrere. Alt dette kommer til å skape en voldsom inflasjon. Men så er det jo de som er ansatte, de har lønnskompensasjon. Helt forståelig, du vil jo ikke ha noen seriøs reallønnsnedgang. Så skal de kompenseres for høyere elpriser, høyere brødpriser, høyere renter. Får de vel ikke kompensert, men høyere matvarepriser, høyere telefonpriser. Mobiltelefonen kommer til å stige i massiv verdi. Det er ikke verdi, men i pris. Så kommer lønnsoppgjøren også, så man kommer til å pushe de til limits. Negativ lønnspiral, altså lønnen går opp, og så skal det igjen over på forbrukeren. Ja. Og dette kan bli alvorlig. Og så sier man at nå må vi heve renten fortere i Norge for å stramme inn. Men de har jo ikke tatt hensyn til den innstramming som foregår via energipolitikken deres. Så jeg er veldig engstelig, for det er helt ærlig. Da jeg startet jobbet, så var inflasjonen sånn 13-14 prosent, og boligrådene kostet 16 prosent. Det skal man tenke gjennom, og det er ikke mer enn 40 år siden. Går vi tilbake til 92, så var renten oppe i over 20. - Husker jeg meg om pappa bygde hus og lån på den tiden der. Det husker jeg godt. - Jeg er blitt så gammel at jeg opplever nok ikke det, men at vi kan få en betydelig renteoppgang, svekket krone. Jeg kommer stadig tilbake til det. La oss fokusere på verdiskapning og ting vi kan gjøre noe med. Det er veldig enkelt for Norge å fjerne elavgiften. Det er veldig enkelt å fjerne motspill. Det er veldig enkelt å sette maktspis på 50 euro. Da er det kraftselskapene som ikke tjener, og det er også viktig. De taper ikke penger. De unnlater å tjene. Og det er en veldig stor forskjell. Og da gjelder det kommunene og staten. Så... Hvis vi kunne fokusere litt på ting vi kan gjøre noe med, så ville det vært lettere å håndtere. Men matvarepriset kommer til å eksplodere. Er du enig som tenker at inflasjonen er høyere enn det vi snakker om at den er? At den kan være helt opp mot 10%? Ja, jeg har ikke snakket om dette, for jeg har ikke sett studiene, men jeg har sett studiene i Amerika, hvor det kom jo produsentpriser i går, som viser en, husker jeg, inflasjon på 7,8%, som var den høyeste siden 1980. Hadde de regnet på samme måte som de gjorde i 1980, så hadde denne inflasjonen vært 15%. Og hvor hovedforskjellen er, det har jeg ikke, men det er slik at de har endret beregningsreglene slik at Når de sammenligner 2022 med 1980, så er det ikke sammenlignbart. Det er godt mulig at det gjelder samme her hjemme, at faktisk er inflasjonen 10%. Jeg gjentar det jeg sa i sted. All investering du planlegger å gjøre, gjør du nå. For om et år er det veldig mye dyrere. Hva tenker du om oppi alt dette kryptovaluta og bitcoin? Har du noen forhold til det? Og så er du opptatt av de tingene der? Jeg har jo tatt veldig feil, for jeg har blitt spurt noen ganger om det. Men for meg så er jo dette bare luft. Jeg synes ikke det representerer noe alternativ til vanlige valutaer. Du var positiv, men nå er du... Nei, alt er bare luft. Hvis du kjøper en dollar... så kjøper du en tilgodavende mot den amerikanske staten, og deres viktigste asset er den befolkningsendelse som skal skape overskudd i uoverskuelig fremtid. Kjøper du en bitcoin, så aner du ikke hva det er. Du er avhengig av at du kommer i en større jord ned i veien og kjøper den dyrere av deg. For det representerer jo ingen verdi. Det ligger ikke noe cash eller gull eller diamanter som sikkerhet for dette. Men jeg kan ikke veldig mye om det, men jeg har tatt feil. Jeg tror ikke jeg tar feil i the longer run. Så er det jo slik at hvis du skal åpne en bankkonto i dag et sted, så må du fylle ut skjemaer på skjemaer på skjemaer, og banken må kontrollere deg hvertfall hvert femte år, og sjekke at alt utstemmer. Hvor kommer pengene fra? Har du arvet? Har du tjent? Og så videre. Bitcoin har ikke noe sånt. Og at det er mye kriminelle penger som foregår i disse forskjellige kryptovalutene, det er jeg ikke i tvil om. Og at de kommer til å bli gjenstand for ordentlig scrutinizing, særlig nå etter krigen med Ukraina og Russland, og at de skal finne noen gliarkenes penger og alle andre kriminelles penger, kanskje Putins penger, så kan det jo være at de skal få slite litt mer. Det er min vurdering, men den kan være helt feil. Jeg er en generasjon som sannsynligvis Du var inne på det i sted. Jeg er over 50 år hvit, så det du kan si er at da har man gått ut på dato. Jeg ble skjelt ut for det av Gunn Versted eller Elisabeth Grieg. Jeg kritiserte oppnåelsen hennes som styreleder i Telenor. Jeg kan konstatere nå etter at jeg har sittet her i syv år at på de syv årene har vi hatt negativ avkastning. Så kan vi skylde på Brekke eller Gunn Versted, men Jeg er ikke så redd for menn over 50 år. De har faktisk noe å fare med det jo. Det er utrolig hvordan det har blitt en slags autorespons i mest kanskje drittslenging type ting på Twitter, sosiale medier og faktisk også kommentatorer og kronikker jeg tenker over. Det er jo blitt en sånn vanlig ta mannen i stedet for ballen type ting. Det har vel kanskje du også merket i Refte du sa nå, at det er oftere det skjer? Jeg synes det skjer veldig ofte, og jeg ser det også igjen. Det å ta mannen i stedet for ballen, det er jo blitt nesten en regling, mer enn unntaket. Dessverre, og det skyldes, jeg har tolket meg litt til at det skyldes at man er for usikker på sak, det er kun å diskutere saken, derfor prøver man å ta mannen, rett og slett. Og man er veldig sårbar for kritikk, Selv om kritikk er veldig berettiget, og du ser jo bare på hvordan de siste henrettelsene i offentlige henrettelser av politikere, hvordan politikere som får kritikk putter ut piggene fra start, før de blir skjøvet fra skanse til skanse til skanse, og så må gi seg. Det er til en dårlig tid, og jeg kan se det som du har kontroversielle gjester i podcasten her, så er det ... uten unntak. Jeg prøver jo ikke å oppsøke disse tingene på Twitter og sosiale medier når det dukker opp, men noe får man jo opp i trynet ufrivillig, og det er sånn der alltid går på mannen før man har hørt episoden. Det er aldri at man plukker episoden fra hverandre og tar de sakene som blir snakket om. Det er sånn, den personen har vært skrevet der, eller vært forbundt med det, eller har gjort disse tingene tidligere. Dette her er bare dritt. Dette er bare noe sånn vensterekstrem til høyerekstrem til whatever. Og så har vi diskfallfasert hele greia. Man er ikke interessert i å ta ballen engang. Man er en midtstopper som bare går rett i kroppen på spissen. Jeg er jo, altså når man slenger med leppa og stikker ut hodet, så må man tåle å få det kappet av av og til. Men jeg er ganske frustrert over de som plasserer meg på ytterste høyre fløy. Hvem er det? Nei, det er sånne nettroll. Ikke hør på han, for han er jo på ytterste høyre fløy. For det er ikke på ytterste høyre fløy. Men det er en side av saken. Men mye viktigere, de tør ikke ta debatten. Nei. Det er det som jeg synes er verst. Ja, det er det jeg er helt enig i, og det er jo kanskje man også skulle hatt, jeg har jo veldig trua, jeg er jo veldig farge av å holde på med det her, men jeg har ekstremt trua på langformatet når det kommer til sannferdige debatter, som ikke handler om at man har dårlig tid, man får fra kampsaken sin om at man så lang tid at man ikke kan holde seg inn for et manus, for jeg tror at når man bikker en time og to i en diskusjon, i en større sammenheng, så blir det at du må ut på matta og faktisk prestere noe mer enn de tingene du bare har innehøvd. Du kan ikke hoppe og dodge unna disse ubehagelige spørsmålene og diskusjonene, da må du faktisk diskutere fag å rett og slett ta ballen. For jeg tror tid er en veldig bra i debattdiskusjoner at jo lenger du strekker gjort, jo mer på en måte sanferdig det er ekte meninger får man da i en sånn samtale, så jeg håper at det kommer flere typer sånne, kanskje infopodcasts univers som jeg tror man kan gjøre på TV og jeg har jo sagt sånn, hvorfor er ikke debatten bare hvorfor er ikke debatten åpenslutt på NRK1, altså det er jo fotballkampet går jo til ekstra gang og straffekunk, da flytter man jo dagsnytt og kan man ikke gjøre det med debatten nå at den er så lang som den trenger å være Og kanskje at man har litt færre temaer. Men ellers så synes jeg jo at han er en av de aller beste vi har på TV. Definitivt, definitivt. Så det er jo ikke... Det er en morsom idé det. The open-ended debate. inntil han sier at nå er det så usaklig her at nå gir vi oss. Nå har vi jo en tverrpolitisk enighet at alle liker Fredrik Solvang som programleder og debattleder og hel pakka, men det er liksom fortsatt en innstrammet lille formate der som skal vare 50 minutter og det er for nå, så i det liksom begynner det å bli interessant og intenst, så må vi runde av. Det er kanskje litt for mange saker hver gang. Han burde slippe folk mye til, og kanskje ha litt mer fagmennesker inne, synes jeg. Mindre fagmennesker? Nei, mer. Mere fagmennesker? Jeg vet ikke om jeg kan rekommende deg å si at du skal diskutere elbil, grønn eller ikke. Få til en fagmann som drikker, men dette er det som kreves for å lave et bilbatteri. For det vet jeg ikke den ene eller den andre politikeren. Dette er det som kreves for å lave en minnelø. Jeg har jo sett sånne gamle politiske debatter på TV fra 78-tallet. Der sitter jo de gjerne og røyker og drikker. Men der sitter man og har mikrofon. Det er lange seanser. Er det ikke bra at man står bak en sånn pult rett opp og ned? Det er ganske stressende det. Og så er det lyskastere på deg når du er med kamera. Det er en ganske stressfull situasjon. Hvis man kunne sitte der og ta seg en røyk, det kan vi ikke røyke i dag, men altså... kanskje en mer avslappet også tilbake til situasjonen, men nå tenker jeg bare høyt her da. Jeg er jo vokst opp med Gro og Kåre, og de eventyle debattene vi hadde der. Det var fantastiske debatter. Men det var særlig Gro og Kåre, og Kåre var jo så spirituell og intelligent. Jeg vet ikke om han var mer intelligent, men det fremstår i hvert fall som mer intellektuell enn Gro Harlem Brundtland, som var mer følelseladet. Men det er slik det fremstod den gangen. Men det var jo fantastiske rabatter. Kan jo ikke måles med i dag, men de hadde jo jobbet begge to, og var jo ikke sånne brøyler-politikere. De hadde vært ute i krigen en hverdag før. Sånn er det. Det er lett å robotisere, men det var bedre før. Det kan vi konkludere med. Det var i alle fall en renere debatter. De var mer saklige. Vi hadde jo ikke denne personforfølgelsen som du har i dag. Og drittkastingen som du var inne på. Man er mer opptatt av å ta mannen enn å ta ballen. Det har vi ikke da. Det hadde vi ikke da med det. Tusen takk for praten, og at du tok turen helt ut her til Guds forlatte til Norge Arena i Fornebø. Det var ikke veldig langt. Vi er på vei, vårt kontor er på vei ut til Oslo sentrum. Er det på vei ut til Oslo sentrum? Ja, fy fy la, det kan jo ikke være det. Vil du si noe mer om det? Nei, jeg vil ikke si noe mer. Det er jo forskjelligvis litt gammeldags lokaler, men viktigere er at... Vi opplever at jeg er ikke så ung å spreke lenger, så jeg kjører bil til jobben. Jeg har opplevd å bruke en time på 100 meter. Der er jeg tilbake til hva jeg sa. Du legger ikke forholdene for at kommunikasjon skal laskes mulig. Du legger så mange hindringer i veien du kan for at det skal ta lang tid. Og hvis du ser krysset rundt Nasjonaltheateret i Øststiden, det er helt grotesk. Så vi flytter litt utover. Du er ute av Oslo sentrum, ikke ut av Oslo? Nei, ut av Oslo sentrum. Hadde jeg fått med barn og familie, så hadde jeg flyttet langt ut av Oslo. Hvorfor i himmelsen skal man bo i Oslo? Ja. Vi får bli på neste familieråd. Jeg må bare si tusen takk for praten igjen, og takk på vegne av lytterne. Tusen takk for at du inviterte meg.