Det virker for meg som en veldig mye mer aksept på at de svenske tilstandene er svenske tilstander enn det var for noen år tilbake, hvor man rett og slett diskuterte om det var svenske tilstander eller ikke. Og prøvde å gjøre litt nar av det, men nå er vi litt mellom inne på måten. Det uttrykket virker for meg veldig innarbeidet på hva det betyr og hva det innebærer. Ja, det er interessant. Jeg laget et poeng her på Facebook, fordi NRK begynner å snakke om svenske tilstander uten
uten distanse eller ironisk tilsnitt, da kan man definere begrepet som offisielt innarbeidet. Og det skjedde her i høsten en gang. Og det er jo... Nå vet... Og det interessante er at det gikk et par år hvor folk...
var imot bruk av det begrepet, for de mente at det begrepet var misvisende, eller det betydde ingenting, eller at det var rasistisk å si det sånn, eller at dette er noe som yttre høyre har funnet på, eller ja, Gud vet. Men nå vet alle hva svenske tilstander er. Svenske tilstander er
er en situasjon som enkelte områder i Sverige befinner seg i, hvor partiet rett og slett ikke når fram, eller tør, eller kan, uten at de er stille mannsterke, hvor det er gjengene som regjerer. Det er lovløse områder i Sverige. Det er svenske tilstander.
Og så er det håp å få ryddet opp i de verste stedene og de verste forholdene. For det er jo en helvete når det har gått så langt, så blir det bare suksessivt verre og verre å snu det der. Ja, det kommer an på hvor god disse her gjengene, det er jo de som holder på herrer, det handler jo om hvordan de rekrutterer. Altså,
Hvordan er rekrutteringen til disse miljøene? Hvis det er mer fristende for en ung, rotløs fyr med innvandrerbakgrunn, men ikke nødvendigvis det, men altså ofte så er det, stort sett så er det det. Det er mer attraktivt å selge dop og
være gangster og sånn, framfor å skjerpe seg på skolen og gjøre noe fornuftig og lære seg et yrke, så vil det der vokse. Et argument som kommer over hele tiden rundt disse debattene her, det er det her med fattigdom.
Det er hovedårsaken til at ting blir som de blir. Også her i Oslo, problemområden i Oslo og utenfor Oslo, er det for det første fattigdom og manglende fritidstilbud, og at det er lite satsning på det unge, og så videre. Det er jo noen som, du har jo til og med fagpersoner som bare vil...
vurdere en problemstilling langs en akse, og det er den sosioøkonomiske aksen. Og det blir jo ganske endimensionalt, anser du meg. Jeg kjenner jo folk i departementet, i barne- og likestillingsdepartementet, som forteller at sånn er det. Og du må ikke komme opp og prøve å forklare ting med noe annet enn det. Men jeg tror det er en blanding. Det er klart at når du kommer fra et fattig land,
og fra en helt annen kultur, og du kommer til et rikt land, og du har ikke... Ja, så det er klart det kan ha noe å si. Men i så fall er den fattigdommen importert da. Den er importert. Men jeg tror...
Halva Fossli mener jo at det er veldig forskjellig hvordan de forskjellige nasjonaliteter og kulturene blander seg med etniske befolkningen. At det er noen som stort sett vil ha med å være med sine egne og ikke blande seg mye med kulturen til landet de har kommet til. Mens noen andre integrerer seg mye automatisk, eller mer eller mindre av seg selv over tid. Ja, du har jo dette med giftemål og den slags. At
Du får ikke til noe integrering hvis du skal hente ektefellene fra hjemlandet. De grupperne hvor det er mest vanlig, så er det også de grupperne som har lave syrkesdeltagelse, som kommer dårlig ut i mediene.
i den grad du fornyes om hvilken gruppe de tilhører, men det kommer jo fram på et eller annet vis. Så å si at dette bare handler om økonomisk ulikhet, det er jo direkte enfoldig. Det er ikke bare endimensjonalt, det er enfoldig.
Men på den andre siden, du kan ikke si at du ikke har noe med saken å gjøre, men ta det aspektet, og så tar du det andre kulturelle aspektet i tillegg. Så hva skal man gjøre med det? Man må jo stille noen krav. Det var jo interessant at når det gjelder dette temaet her med innvandring, så har du hatt to utvalg.
Da hadde Brokkmann en utvalg som kom med sin rapport som het «Innvandring og velferd». Da hadde Brokkmann en utvalg i våren 11, og så hadde Brokkmann to utvalg i våren 17.
Og dere brukte det først utvalget i den saken. Det er en integrasjon og tillit, og den første husker jeg ikke navn på. Men den første, der fulgte jeg en rapport som heter Makerekonomi og offentlige finanser i ulike scenarier for innvandring, som var en økonomidokumentasjon til den første Brockmann-rapporten. Det var den som vi brukte som grunnlag for å se ...
Du kan gjøre innholdet, i hvert fall det hoved, det økonomiske hovedbudskapet, gjøre det litt mer lesbart. Det var ikke lett å ta en sånn ganske kjukk makroøkonomisk rapport. Det var ikke skrevet veldig lesevennlig. Det var ikke sånn at Gud og Værmann, oi, dette er interessant lesestoff. Det var ganske tungt, og det var ganske, jeg vil si...
fremstilt på en måte som ikke var lagt opp til at dette skal selge. Nei. Så det var sånn at jeg bestilte alle Excel-arkene og slo bak alle figurer og tabeller
for å skjønne hvorfor de hadde fremstilt tabellene på den måten. Hadde jeg skrevet rapporten hadde jeg selvfølgelig fremstilt det helt annerledes. Men vi tok utgangspunkt i deres talemateriale. I den store greiene du gjorde i 2013-2014, det innvandringstegnskapet. Og så kom den andre rapporten, Integrasjon og tillit, i 2017.
Da har vi inn på det som vi snakket om. Der var det et begrep som heter absorpsjonskapasitet. Da hadde denne Brockmann-Toot-valget kommet frem til at et samfunn, en økonomi, har en absorpsjonskapasitet hver enn innvandring. Det sier at det er faktisk et tall hvor mange tåler man å ta imot hvert år.
og klarer å integrere. Alt med takk på velferdstrykke, bosetting, hele pakka. For du klarer å ta imot, assimilere eller integrere, og det på absorpsjonskapasitet, det er faktisk et tall. Det skal man faktisk sette to streker under. Men poenget er at dette utvalget vil jo ikke komme med det tallet.
Dette var opp til politikerne å bestemme. Men det var det fordi at det er så mange variabler og parametre som man må gjennom før man kan sette to strekene i svaret. I teorien kan man sette to strekene. Det tallet finnes jo i teorien. Hvis man vet hvor raskt får du integrert en innvandrer, hvor mye er det helt at uten at det skal bli en belastning for velferdsstaten over tid, så
Hvor mange kan du ta imot hvert år og integrere uten at du får en forvittring av velferdsstaten? Og uten at du bygger parallellsamfunn og du ødelegger tilliten mellom enkeltmennesker og institusjoner, for eksempel. For det var et veldig viktig tema i den andre Brockmann-rapporten. Så dette med absorpsjonskapasitet, det var helt sentralt.
Og spør man en politiker i dag, du, hva mener du er Norges, når det gjelder innvandring i Norge, hva mener du og partiet ditt, hva er obsesjonskapasiteten? Hæ? Vil du spørre da?
Dette er jo ikke, for utvalget har jo overlatt dette til politikerne, men politikerne har jo bare gitt blaffene, så den der Brockmann 2-rapporten bare står inne i en hylle. Absorpsjonskapasitet, hvor mange tåler man å ta imot, hvor mange klarer man å ta imot uten at det går ut over velferden i landet, det har det ikke noe klare mening om.
Du har en SVP som ikke vil ha noen, og så har du SV som synes alle skal komme. Så spør du en SV, dere vil jo ha frienvending. Nei, det vil vi ikke. Men hver eneste gang det dukker opp en diskusjon om et eller annet, så vil de alltid åpne døra på hvitkap. Så der ingen politikere klarer å, eller viser noen vilje til å forholde seg til det analytiske. Ja.
Er det for lite å vinne på det, sånn tabloid i øyet med, at du vinner ikke velgere på det, og du risikerer å bli tatt på ting? Er det for mye nedside, liksom? Det kan godt være at det er det. Det viktigste for en politiker er å bli gjenvalgt. Og da må du ha enkle slagord.
Og du spiller på det som hele tiden er gangbar mynt. For eksempel, ikke sette svake grupper opp mot hverandre. Den er jo kjempebra. Den lyder jo bra. Nei, faen, vi kan liksom ikke sette svake grupper opp mot hverandre. Skal vi se på de svake gruppene? Det vil jo ha konflikt da. Uff, så fælt. Så fælt er jeg ikke i hvert fall. Det er det som er mentaliteten da.