‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

6/29/2026

Toje & Borten #22 | Kapitalismen Er USAs Egentlige Religion

Podkasten utforsker hvorfor USA har blitt som det er, basert på teorier som The Frontier Thesis, anglo-skotsk kulturarv og krigenes innvirkning. Den diskuterer amerikansk eksepsjonalisme, den sterke presidentrollen, kapitalismens betydning, samt svakheter som "Imperial Overstretch" og oligarkenes innflytelse, ofte sammenlignet med norske og europeiske forhold.

00:00

Hvorfor har USA blitt som det er? I denne episoden utforsker vi teorier og perspektiver, inkludert Frontier Thesis, våpenkultur og innflytelse fra økonomiske eliter.

00:59

Diskusjonen utforsker forskjeller mellom amerikansk og norsk våpenkultur, og hvordan historiske og kulturelle faktorer former synet på staten og individets rettigheter.

23:07

USA har utviklet en ambisiøs statsforvaltning med tre maktstrukturer inspirert av Roma, og profittert på kriger for å bli supermakt.

31:52

Amerikanernes blodige kamp for en sterk føderal stat la grunnlaget for dagens suksess og kapitalistiske kultur.

35:14

USA har en sterk presidentmakt uten reelle begrensninger, noe som kan føre til autoritær styring.

Transkript

Nämnd i episoden

USA

Hovedtema for samtalen, utforskes gjennom ulike teorier og historiske hendelser for å forstå landets utvikling.

The Frontier Thesis

Teori av Frederick Jackson Turner som forklarer amerikansk individualisme og mistillit til sentralmakt gjennom vestoverflytting.

Frederick Jackson Turner

Historiker kjent for The Frontier Thesis, en innflytelsesrik forklaring på USAs utvikling.

Våpenkultur

Diskuteres i både amerikansk og norsk kontekst, med vekt på selvforsvar i USA kontra jakt/sport i Norge.

Venstre (parti)

Norsk parti nevnt for sin historiske nasjonsbyggende rolle, men også for dagens uforklarlige tilstand.

Parlamentarismestriden

Historisk konflikt i Norge rundt 1870-årene, sentral for norsk nasjonsbygging og demokratiutvikling.

Riksrettssaken mot ministeriet Selmer

Norsk rettssak fra 1884 som knesatte prinsippet om parlamentarisme og regjeringens ansvar overfor Stortinget.

Hans Nilsen Høge

Norsk religiøs dissident som utfordret statens kontroll over religion og økonomisk monopol, fengslet i 1799.

Samuel Huntington

Forfatter av "Who Are We?", hevder USA er bygget på en anglo-skotsk kulturarv snarere enn universelle idealer.

Kapitalisme

Betegnes som USAs "egentlige religion", drivkraft for innovasjon og økonomisk dynamikk, men også kilde til ulikhet og oligarki.

The Imperial Presidency

Konsept som beskriver den amerikanske presidentens enorme, og potensielt ukontrollerte, makt.

Donald Trump

Tidligere president, nevnt for sin "open carry"-kultur, disruptiv politikk, regimeskifte og håndtering av Iran-konflikten.

Dollarens hegemoni

USAs evne til å finansiere sin drift ved å trykke penger, en avgjørende faktor for landets globale makt.

Affordable Health Care Act (Obamacare)

Amerikansk helsereform som var et skritt mot europeisk retning, men møtte sterk motstand.

Oligarkenes inntog

Bekymring for at makt og penger samles på færre hender i amerikansk kapitalisme, med stor innflytelse på politikk.

Paul Kennedy

Historiker og forfatter av "Rise and Fall of Great Powers", kjent for konseptet "Imperial Overstretch".

Imperial Overstretch

Konsept som beskriver at en stormakt overvurderer sin egen makt og strekker seg for langt militært eller økonomisk.

Kina

Nevnt som et høyteknologisk diktatur og alternativ til USA, men med et uønsket samfunnssystem.

Alexander Sottsenitsin

Nobelprisvinner som kritiserte USAs kulturelle svakheter som materialisme, åndelig tomhet og moralsk relativisme.

Washington D.C.

USAs hovedstad, planlagt som en imperiehovedstad med romerske idealer, bygget i en sump.

Napoleonskrigene

Kriger som ga USA handlingsrom og bidro til territoriell ekspansjon, som Louisiana-kjøpet.

Louisiana-kjøpet

USAs kjøp av Louisiana i 1803 fra Frankrike, som doblet USAs territorium.

Borgerkrigen (USA)

Konflikt fra 1861-1865 som knesatte en sterk føderal myndighet og nasjonale institusjoner i USA.

Hormuz

Stredet der USA og Iran forhandlet om åpning etter konflikt, symbol på USAs "Imperial Overstretch".

NATO

Allianse der USA er en del, men trekker gradvis tilbake militære styrker og endrer sin tilstedeværelse.

Elon Musk

Milliardær og eksempel på den enorme private formuen og makten samlet hos få hender i USA.

Benjamin Franklin

Amerikansk oppfinner og ambassadør i Frankrike, en av USAs første generasjons eliter.

Norge

Brukt som sammenligningsgrunnlag for amerikansk utvikling, spesielt om våpenkultur, politiske systemer og velferdsstat.

Europa

Kontinent som USA ofte sammenlignes med, spesielt angående frihetsbegrep, statens rolle, økonomi og forsvar.

Demokratene (USA)

Ett av USAs to dominerende partier, en bred koalisjon med ulike fløyer avhengig av delstat.

Deltagare

Gjest

Asle Toje

Gjest

Ola Borten Moe

Poäng

Påståenden

Lignende

Laddar

Hvorfor er USA blitt som det er? Dette er et spørsmål som kommer fra det berømle kommentarfeltet.

Det er en såkalt popular request fra folk som hører på den podden. Selse? Ja, men sånn sånn. Selse har gjort masse bra arbeid for å svare på USA, hvorfor det har blitt som det er. Men nå får du jo det endelige svaret vår fra. Fasiten. Fasiten. Jeg har gjort notater. Ola har penne og papir. Dette her kommer til å bli kjempebra. Her blir det bra. Ok, greit. Jeg starter. Jeg hiver en ball rett i fanget på deg.

Frederick Jackson Turner, hvem er det? Det må du nesten svare på, Oslo Tore. Det er mannen som kom opp med The Frontier Thesis, som er den kanskje eldste, og den forklaringen på hvorfor USA blir som det er, som har hatt lengst virkningshistorie. For det er den tanken om at i 300 år har amerikanerne kunnet flytte vestover,

Og at denne grensekulturen der man skyver stadig fra sea to shining sea har fremmed individualisme, våpenkultur, mistillit til sentralmakten og risikovilje. Hva sier du til det, Ola? Jo, det tror jeg er delvis riktig. Og så tror jeg at det som gjør nær i verden at det er vekselvirkninger. Altså det ene kan være riktig, men det er også andre ting som kan være riktig.

Og de kan forsterke hverandre etterhånden. Dette er jo Frontier Thesis, er jo en av de debattene som har gått endeløst i amerikansk historieforskning, spesielt våpenkulturen, og det var veldig interessant. Det var en kvinneforsker som hadde funnet frem til at i arveregistret så fant man våpenforbløffene ofte sjelden nevnt.

hvorpå hun konkluderte at våpen var ikke så viktig for identitet, eller så allestedsnærværende som de er i koboifilmer. Og da svarte en annen historiker, drepende med, hvor mange stoler fant du i disse registrene? Nei, det var ikke så mange. Tror du at de ikke hadde stoler? Kanskje det var sånn at våpen var så vanlig at det ikke var nevneverdig når man skulle arve det var nok av dem til alle? La oss snakke litt om våpen. La oss snakke om våpen. Øhm...

Du vet at vi i Norge har registrerte våpen, da. Nesten like mange som amerikanere, da. Jeg trodde vi hadde mer, da. Nordmenn flest, i alle fall de jeg kjenner, har jo skap full av våpen. Jeg har et skap fullt. Jeg har et skap fullt. Det nye er jo at vi har et skap. Ja, men det liker jeg. Når du har unger og sånne ting, det våpenskap må du ha. Ja, men det er et nytt fenomen. Det har jo ikke vært sånn.

Vanligvis har jo våpenverdenen kanskje vist frem, altså det har stått bak sånn

glass i stua eller det, har logget i et klæskap. Du har det der våpenrekket med nøkkeren på, den henger jo i inngangspartiet. Ja, naboen hadde et sånt. Interessert i det der. Men vi er jo også, nordmenn er jo en våpenkultur, men amerikanere skiller seg jo på noen områder for oss også. Dette er i hvert fall nå i hovedsak jakt, sport. Ikke til selvforsvar, nei. Ikke til selvforsvar. Og ikke militsvirksomhet.

Nei, i Norge, nei. Nei, men det har vi hatt innslag av også i norsk historie. Vi kan komme tilbake til det etterpå. Skyttelagene, ja. Skyttelagene, ja. Det frivillige skyttevesenet. Skal vi ta det inn med en gang? Ja, dra på. Ja, det her var jo på venstre... Venstre var jo et skikkelig bra nasjonsbyggende parti. Riktig, og et veldig bra parti. Ja, vi må si at de var et veldig bra parti. Ja, de har gjort venstre på høyden som reformativ kraft.

I Norge, det er fullt på høyden med Arbeiderpartiet i sine høymaktestager, kanskje til og med bedre. Ja, det vil jeg si. Det her, når du ser på Dagens Venstre, er nesten uforklarlig hva som har skjedd med det partiet. Det er vel et eksempel på at av og til så ramler det eple langt fra stammen. Ja, og så triller det et stykke vekk. Men tilbake til skyttelagene. Fordi det som skjedde, og nå er vi på vel rundt 1870, typen her. Mhm.

Da sto det jo på, det var jo... Parlamentarismestriden. Ja, og en gryende norsk selvstendighetsbevegelse. Og vi var jo midt i denne nasjonsbyggingsperioden. Nasjonalromantikken. Det var da vi skulle levd, vet du. Vi pusset opp Nidarosdomen. Vi bygde hus i dragestil. Det var ikke noe tull. Nei. Og det var bare å marsjere i takt.

Det har vi jo for så vidt begynt å be om unnskyldning for nå. Ja, men la oss fokusere på de gode tidene. La oss fokusere på de gode tiderne. Og da dukket jo de skyttelagene opp, det frivillige skyttevesenet. Det var jo en kar ved navn Five fra Nordtøndelag som t-skrevet æren for å ha startet det her. Det er jo fremdeles en av Norges største folkebevegelser.

Og når man den dag i dag, når man arrangerer landskytterstevne, de er ingen liten foretredelse, da er det en liten by som dukker opp. Enten i Bardufoss, på Oppdal, på Skjøldalen, eller hvor det nå måtte være. Det er så fint, ikke sant? 15, 20, 25 000 stykker som bruker i uke. Og da er det jæveste å bli skytterekongen da. Så det er skyting. Men det var jo...

Dette var jo det nærmeste du kjem en norsk milits i moderne tid. Ja, for de hadde jo tunge våpen også. Når vi kommer frem til 1905, så hadde de ikke bare rifler, de hadde jo kanoner også i de frivillige skyttevesene. Ja, men da var de vel inkorporert, vet jeg om det. Da var de blitt tatt inn da. For da hadde du fått skyttekontoret. Nå ja. Tror jeg.

Nå kan vi jo bli arrestert på faktafeil her, Torje. Dette her var jo en ganske viktig Karlsberg-forhandling. Ja, det var jo tiotusenvis, om ikke hundretusenvis, av godt vepnet nordmenn utenfor statens kontroll. Og det er jo ingen spøk. Og det som skjedde i 1884...

og for den som kjenner norsk historie godt, så vil man da vite at da hadde Riksrettssaken mot ministeriet Selmer. Stemmer. Og i valget før, altså stortingsvalget i 1882, så hadde jo Venstre vunnet to tredjedels flertall på Stortinget. Så man kontrollerte jo Riksrettsinstituttet, altså dette var riksrett. Det er jo en rett vi ikke har egentlig lenger. Og det kan jo si at litt av...

formålet med riksrettet forsvann jo med innføring av parlamentarisme, for da ble jo regjeringen... Da tenkte man ikke på å gi loven mot individuelle ministerer, det tok Stortinget seg av etter parlamentarismen. Riktig, og det her egentlig betydde det var en kompetansestrid mellom embedsstaten og Stortinget, mellom demokrati og fagstyre. Og før 1884 så var jo regjeringen i bokstavlig form kongens råd. Man så det for kongen.

Stortinget mente jo da at nei, man skulle være ansvarlig overfor regjeringen, og det prinsippet fikk man jo da knesatt gjennom Riksretssaken i 1884, der man fradømt, tror jeg, alle statsrådene i Selmer-regjeringen, MBT-sitt i unåde. Ganske hard maktbruk.

Det Selmer-regeringen også opplevde, det var jo det at de hadde ikke kontroll på ammunisjonslagrene sine. Og du hadde frivillig skyttevesen. Det ligger litt i kortene, det, når du har et frivillig skyttevesen, ja. Ja. Så her ble jo skyttevesenet en betydelig maktfaktor. Og det her var jo, i hvert fall i mitt bilde av det, en uhyre sentral del av det norske selvbildet, av norsk kultur.

av den norske demokrati og borgerbevegelsen, den brede venstre alliansen. Men for du vet det, Ola, der Norge skiller seg fra andre land i middelalderen, er at det første som skjer når man innfører feudalisme, var at bøndene ikke fikk lov til å ha våpen. Men i Norge, i guldavtingsloven og frastatingsloven, var det tvertimot slik at når man skulle ha våpen, du måtte ha det med på ting og vise at du hadde sverde og bil og bu og alle disse tingene. Ja.

Så Norge har vært forskjellig når det gjelder... Vi har en tradisjon som kanskje tangerer den amerikanske når det gjelder mannens rett til å eie og bære våpen. Så det er jo vår... En fin ting til, og noen spørsmål til deg, altså på den første skyttelagsfanen som ble sydd på Steinkjer, og jeg lurer på om det var... Det er den spedstarten til...

Sannheten Fredrikke Maria Kvam som sydden faen hva står det der? Du, det vet jeg ikke, jeg håper at det står noe flott Best å være bud Best å være bud, det liker jeg

Ja, men burde ikke det være et slagord for gjennomprøstningen av Norge også, i dag? Det er jo det jeg tenker er som gir slagordet. Men da har vi stadfestet at vi har, kanskje som de eneste i Europa, de som har de største innslagene av, om det er vi som har importert hjemmeshopen, kultur, eller om det er de som har tatt våres, men du har den her militskrea i tillegg.

Fordi det er et fremmedelement i europeisk historie for øvrig, kanskje med unntak av Norge og det frivillige skyttevesenet. Det som skjedde med skyttevesenet var at regjeringen forstod jo tidlig at det var en dårlig idé å ha en hel gjeng overalt i hele Norge, vepnet til tenneren, som de ikke kontrollerte. Så da laget man altså skytterkontoret. Mhm.

Og det gjorde at dette ble mer eller mindre en del av heimevernet i nyår tid. Så bestandig når det er landskytterstemmer og sånt nå, så er generalinspektøren for heimevernet til stede, og det er heimevernet som har mye av det praktiske jobbet.

Men i USA så har jo dette utviklet seg til å bli, og spesielt under Trump, til en sånn open carry-kultur, der folk bærer våpen offentlig. I Norge så er det jo slik at, selv om du og jeg har mye våpen, så har vi, håper jeg, ikke mye heller automatisk våpen, og vi har ikke mye håndskytevåpen eller revolver og pistoler, på grunn av at det bruker man ikke til jakt. Nei.

Nei, det blir jo slutt med de automatiske våpenene når Kristin Grondewald tok fra hemmene tenstempelet i AG-trend. Ja, det var helt anmotsandet av, men det skjedde nydelig noen ting i USA, nå husker jeg ikke tid og sted, men i alle fall saksforholdet ligger fast, og det var... I USA har man en tanke om at det beste væren mot slemme mennesker med våpen er snille mennesker med våpen, og så skjer det da at en...

En fyr begynner å skyte i gatene. Han skyter en politimann i bakhold som han grep, myrdre en politimann.

en såkalt snill mann med våpen skyter gjerningsmannen, hvorpå den snille mannen med våpen blir skutt av politi på utrykning. De ser en fyr med våpen, de skyter han rett ned. Og der ser du noe av problemet med den amerikanske våpenkulturen, er at selv når den virker, så ser du som at det blir flere døde enn det hadde blitt hvis man ikke hadde gjort det på den måten. Jeg er enig, men mer grunnleggende, og kanskje tilbake til temaet,

Du lanserte jo The Frontier Thesis, et stadig ekspanderende USA, der du også trengte våpen. Men så nevnte du noen ting som jeg synes er veldig interessante, og det er jo, vi diskuterte jo så vidt sist, det er forskjellen på det europeiske og det amerikanske frihetsbegrepet som er tenkelig trenet på. Vi definerer staten veldig mye inn,

Mitt inntrykk er at amerikanere definerer en ut, altså frihet, det er fravær og stat. Mens hos oss er det nesten litt sånn motsatt. Det er helt umulig å forestille seg et fritt liv uten en kjempestor stat og et stort sosialt sikkerhetsnettverk. Amerikanere tenker ikke sånn. Og våpen er jo en del av dette uttrykket, fordi det virker på meg, og Asle, du kjenner jo amerikansk kultur bedre enn meg, det virker jo på meg som at amerikanere på ærlig mene, i hvert fall noen av dem,

at våpen er en del av våre rettigheter som innbygger oss i denne nasjonen, for i ytterste konsekvens skal vi være i stand til å beskytte oss mot staten. Mot tyranniet. Ja, og det er et legitimt standpunkt, opplever jeg det er. Ja, og det er et veldig norsk standpunkt.

Men dette går jo tilbake. Norge har vi det, vil jeg si. Så det er greit om jeg og du rekker hånda av hver og sier at vi er nødt til å ha gunner, fordi vi er redde for at staten skal misbruke oss. Nei, nei, nei. Jeg tenker mye lengre tilbake, altså tilbake til middelalderkongedommen, så er det en logikk som alle menn i Norge ville kjent seg igjen i. Ja, du har våpen for leidang og sånne ting, men du har det også for å forsvare deg mot maktovergrep.

for det norske middelalderkongedømmet var alltid en balanse mellom en sentralmakt og sterke regionale og lokale krefter som man måtte forholde seg til, og i siste instans handlet det om våpen. Ja, og det har jo også skjedd. Det er jo skatteoppkrevere som har kommet på vegne av kongen og blitt drept. Det skjedde jo i Telemark, indre delen av Telemark, for øvrig i de samme områdene som

stemt for republikk i 1905. Du har noen sånne lommer av, det finner du i Agder også, av folk som er veldig amerikanske når det gjelder privat grunn, og at staten skal ikke komme der jeg eier. Men hvorfor USA har blitt som det har blitt, er det mulig å si at, du kan jo si frontier thesis, du kan si en

inngrudd skepsis til staten, eller frihetsbegrepet, som handler om at staten ofte er problemet, ikke løsningen, mens vi tenker litt annerledes, og som gir da både individet, det private, selskapene, et helt annet spillerom i samfunnet og kulturelt.

Ja, men nå er du inne på den neste store hypotesen av Samuel Huntington, Who Are We? Han skrev denne boka der han påpeker eller hevder at USA ikke egentlig er bygget på universelle idealer, selv om han snakker om det hele tiden. Det er bygget på en distinkt anglo-skotsk kulturarv, protestantisk, individualistisk,

Preget av skepsis i staten, lokalt selvstyre, høy arbeidsmoral, religiøsitet, tro på personlig ansvar, svakere velferdsstat, sterk patriotisme, og med fremoverlevd religiøst nærvær i politikken.

Og at Samuel Huntington setter det på spissen og sier «Ville USA vært som USA er dersom vi hadde blitt kolonisert av spanjolene på samme måte som Latinamerika?» Og det er et åpenbart nei. «Ville det vært det samme hvis franskmennene hadde vunnet Napoleonskrigene og vi hadde snakket fransk?» Åpenbart ikke.

Og han påpeker at alle som siden har kommet har måttet integrere seg inn i et angloskotsk verdigrundlag for hva USA er. Og det er det som gjør USA til hvordan det er. Hva sier du til det, Ola? Ja, mer et sånt spørsmål tilbake. Ta det religiøse aspektet. Og det er lavet politisk, egentlig. Fordi jeg argumenterte jo sist for at hvem ba det? Altså...

Hvem var det som emigrert i hårda sent 1700 og gjennom 1800-tallet? Altså da hadde vi virkelig satt fart på dette her fra europeiske sider. Ja, noe av det var jo fattigdom og liksom bare bedre liv, og det var ledig jord og muligheter. Men det var jo himla mye folk som var enten politiske eller religiøse disidenter. Førstefaset var jo veldig preget av det. Ja.

Og de dro jo fordi det var ikke rom for dem her. De ville bygge den hvite byen på Høydedraget? Ja.

Og hva gjør du da? Da knesetter du de to tingene, tenker jeg, som blir uhyre viktigere. Det ene er at du knesetter prinsippet om religionsfrihet og ytringsfrihet. Ja, Togsville var veldig imponert over det. Da han reiste til Amerika på begynnelsen av 1800-tallet, så blir han jo fascinert av at alle amerikanere synes å være kirkegående, og at det finnes en myriade av ulike trosamfunn som leker pent sammen. Ja, mens virkeligheten her på Berge,

Ja, vi hevde jo Hans Nilsen Høge i fengsel på 18.9. Kommentikkelplakaten, vet du. Ja. Staten ville ikke gi fra seg kontrollen over religionen. Nei, og det handlet jo om at du måtte være statlig godkjent prest for å få lov til å få skynd. Nettopp.

Han utfordret det, og så utfordret han jo i tillegg det økonomiske monopolet. Og det var jo kanskje et like stort problem for han, fordi at Høyge Anderand var jo veldig driftig. La seg ut med patrisierklassen i Oslo, vet du. Ja, og hamna i fengsel. Ja, for han tangerer vel din egen slektshistorie, er han ikke det? Nei, det er å dra det langt. Men Høyge bodde på gården min høsten 1799.

fra august til jul, og ble da arrestert julaften 1799, eller det ble han ikke, fordi at landsmann, den gangen het han Skjertlein, han var haugianer. Og for å spare landsmannen, og for å bry den med å ta han inn, så gikk haugere selv til karsotten i Trondheim sentrum, og ble arrestert. Og den jula skrev den her

som visst nok er veldig berømt, og som jeg ikke husker navnet på, men det har jeg også gjort der, men da bodde den på Kjæfstad, som er den gården jeg har nå. Men det sentrale er at det var ikke bare noen ting vi opplevde i Norge på dette tidspunktet, det var noen ting man så i veldig mange europeiske land, og spesielt protestantiske dissidenter, spesielt fra Skottland og Storbritannia, men også fra Tyskland, Sveits og andre steder,

søker asyl i Amerika, religiøst asyl. Hvor de da lever ut sine religiøse tanker og bygger samfunn på basis av dette. Riktig, og det andre som jeg tenkte er relevant å påpeke, det er jo at Norge var jo tidlig ut, i den tiden liberal grunnlov, 1814, kopiert mye godt av en amerikanske, og forsovet idealene fra en fransk revolusjon.

Men dette var jo eneveldet sin tid i Europa. Altså, også politisk diktatur.

Stikk deg for mye ut, og hodet forsvant. Og dette var noe som USA i sin første fase var i eksplisitt opposisjon til. Dette er begynnelsen på frihetstanken, altså at man kastet av seg disse lenkene av den totalitære enevålstaten som var vanlig i de fleste europeiske land på dette tidspunktet. Og når du da får muligheten da, etter å ha rodd eller seilt over dammen? Jeg håper at jeg ikke rodde.

Jeg gikk ikke engang med radioen mitt da. Nei, også helt enkelt da. Uansett da, kom seg over. Så er det ikke da veldig naturlig at du helt fra starten av tenker at det her skal ikke skje her. Vi skal skape noe annet. Og hva er det du kommer fra? Jo, du kommer fra et totalitært samfunn der det enten er kirka eller staten, kongen, som er problemet ditt. Og dermed så skaper du en republikk og et samfunn der du får en slags minimumsløsning for at du må ha noen sivilisasjoner som ligger der.

Men du bygger inn checks and balances, du etablerer en kultur som bygger opp under det du allerede har sagt, med individualisme, ekspansjon, protestantisk arbeidsmoral, individuelt ansvar, men også klare begrensninger på statens makt, og religionsfrihet, utryngsfrihet. Og bare for å hive inn et argument til, jeg opplever at, og dette er bare ren sånn,

Sånn som jeg opplever det. Jeg opplever at debatten rundt det frie ordskiftet og individets frihet lever mye sterkere i amerikansk politikk og amerikansk rettstradisjon den dag i dag.

enn det du ser i Norge. Eller Europa. Du ser det nesten ikke her. Her på andre siden av dammen, så er det det de holder på med. Helt enig. Men det jeg synes er interessant, er at denne Jackson Turner-tanken om The Frontier Thesis, eller Samuel Huntingtons idé om det angloskotske,

Dette passer også, det er det som kommer nedenifra, men så har du noen ting som er ovenifra, hvordan denne staten er skrudd sammen, og det er det du hinter i retning av, den ideen om Roma ved Potomacfloden. For USA får noen fantastiske eliter, første generasjonen av amerikanske eliter,

Jefferson, Adams, George Washington, Franklin, nei, hva heter han oppfinneren? Hjelp meg. Han er lyne. Ja, uansett. Newton. Det var ikke Newton, han var engelskmann. Hva heter han nå igjen? Det ramler meg i hodet snart. Men det som er interessant er at det var en gresk-romersk tenkning, Polybios,

som, dette er en ganske liten gjeng som deler bøker med hverandre, for på den tiden var det jo ikke sånn at jeg kjøper boka du også, nei, det finnes bare en av dem i hele Amerika, så du må låne den av meg. Og så kommer det over Polybios, som var en gresk intellektuell, som ble tatt i fange på et feltog, ender opp i Skopje og Afrikanus, som man vil huske fra mannen som brant ned Kartago siden husholdning,

og skriver en bok om den romerske forfatning som får enorm virkningshistorie i USA på grunn av at han argumenterer for at Roma levde så lenge på grunn av at man forente

Elementer av tre typer forfatninger i en, altså et kindereg forfatning. Monarkiet i presidentembedet, utøvende makt. Demokratiet i kongressen, folkevalgt og frilint. Aristokratiet i senatet, altså at du får stabiliteten fra det romerske senatet. Så man bygger opp en statsforvaltning. Tenk på dette, dette her er en haug med polisser, mer eller mindre, langs den amerikanske østkysten, som

som på et så tidlig tidspunkt i Philadelphia, ser for seg en... De er rigget for å være imperium. Så det vittner jo også om en viss magefølelse. Hva tenker du da? At det startet fra så små skrinne start, men likevel så bygger man noen ting der man tar mål av seg og sammenligner seg med Roma, inntil et mindre. Ja...

Mulle har sagt før, men hvis man drar til Washington da, Washington bygde dem jo i sumpen. Der er Drain the Swamp. Det var jo bokstavlig talt en sump. Og de bygde jo der for at de ble jo ikke enige om hvor de skulle ha hovedstaden sin, så da karvet de ut en del av Virginia vel? Ja.

Og laget det til et eget greie, og det er derfor dette er Washington D.C. District of Columbia, liksom. Tore Storka har harvet med seg litt fra Virginia, litt fra Maryland, tror jeg. Ja, og gjengen som bor der, de har jo ikke stemmerett på vanlig vis. Det er jo fordi de har så stor innflytelse i kraft av å være hovedstaden, er tanken da. Jo, jo, men det blir jo som om vi i Norge skulle ha sagt at i Oslo, så er det hyggelig at du bor her, fordi at du bor her så bestemmer du veldig mye, så...

Ikke noen på Stortinget fra Oslo. Er ikke det din valgplattform som Senterpartiet leder? Nei, T og med Senterpartiet har aldri gått så langt. De er ganske radikale, de har heller ingen i senatet.

Og de sender vel en observatør, gjør ikke de det? Det er valgmannskollege som velger present. Det nevnes alltid når det er valg, den observatøren. Og så har de, i Washington DC, så finner de den her morsomme bumperstickeren. Hva står det der? No taxation. Without representation. Som var liksom det Boston Tea Party, ikke sant? Ja, ja, ja. Men oppsettet på Washington da, altså når...

Når 1776 kom og du fikk Declaration of Independence, det de skal fere nå, 4. juli, så laget de jo Washington etterpå. Så DC, hvis du går rundt i Washington, da var det litt over 4 millioner mennesker som var... Uover hele fløyla. De 13 statene. Var det ikke 13 statene? Jo. De 13 opprinnelige. Stripende på flagget, så. Ja. Men de er jo slående når du ser planleggingen av byen. Ja.

Med The Mall, Kongressen, Det Hvite Hus, Washington Needle, etterpå har du selvsagt fått av det Lincoln Memorial og det greiene her. De har jo virkelig tenkt at de skal bygge det nye Roma.

Det er en imperiehovedstad som er tetengt, og det tenkte de altså da på slutten av 1700-tallet med 4 millioner mennesker på andre siden av Atlanterhavet fra det som da var verdens største og merktigste stat. Men da må vi gå videre til neste forklaringmodell for hvorfor USA har blitt sånn det har blitt. Så ambisjøst må du i hvert fall kunne kalle det. Hvis fanken var ambisjøs og sa at jeg er veldig enig med deg, din...

innledende kommentar om at forklaringen om hvorfor USA har blitt som det har blitt, det er ulike la oss ta et bilde fra norsk natur, altså det er ulike bekker som flyter sammen til å lage denne kjempeelva, og neste bekk som du var inne om nå er krigene som skapte supermakten, på grunn av at når vi er i 1776 og fremover mot mens man skriver grunnloven så er det nesten fornuftsfridig å være så ambisjøs

Men USA var veldig heldige med Napoleonskrigene. Jeg vet at jeg av og til irriterer meg folk med å avbryte. Ikke meg. Men det var Jefferson som skrev det. Hva var ambisjonen? A more perfect union. Det er fint sagt. Ja.

Ambusiøs da, unnskyld. Ja, men så som Napoleonskrigen ga USA handlingsrom, mens både Storbritannia og Frankrike egentlig ikke hadde evnen til å gripe inn. Frankrike investerte mer i dette enn det USA gjorde, og så solgte Louisiana det dobla USAs territorium i 1803. Så fikk den spanske-amerikanske krigen, der de nok valgte seg en veldig bra motstander på grunn av at

Vi tok bare i jørene episode om Filippinene. Da amerikanerne kom for å ta rotta på spanjolene på Filippinene, så var skipen deres så maktspist at admiralen ikke turte å legge ut, for han var redd for at de kom til å synke i leden.

Så det var en walkover-seie. Og så Første verdenskrig gjorde at USA gikk fra å være en skyldner til å bli en kreditor. En kjempeøkonomisk investering i den krigen for amerikanerne. Og det skjedde igjen etter 2. verdenskrig. Og da går USA ut av det som verdens sterkeste økonomi. Veldig godt beskyttet geografisk. De fikk aldri krigen på hjemmebesøk.

Og USA bare gikk fra styrke til styrke, bygget verdens sterkeste økonomi, verdens sterkeste marine, verdens største atomvåpen, mest effektive atomvåpen nasjonal, verdens reservevaluta, og så bygde man Bretton Woods-systemet som bandt hele den globale økonomien inn i de amerikanske rammeverkene. Er det en grei oppsummering av USA og krig? Ja, kanskje med unntak av at vi må snakke litt om borgerkrigen. Det må vi gjøre. 1861-65, kjør i gang, Ola.

Nei, det her er jo i hodet mitt, vi kjenner jo alt fra historien mellom rødjakka og blåjakka, det er nord og sør da, slaveri, det handler jo om det. Nei, det var blåjakker og gråjakker, rødjakkene var jo... Nei, det var engelskmedjøren. Her var det noe, og det er mye historiske unøyaktigheter her fra mye siden. Beklager, beklager.

I hvert fall nord mot sør da. De vet at sørstaten hadde grå uniformer på grunn av at det var den fargen de fikk de fra Storbritannia. Da hadde Britannia overskudd på grått materiale. Det var så enkelt. Ja, de trengte masse, for de var jo en...

En type økonomi som du og jeg ikke ønsker at Norge skal bli, altså at de eksporterte råvarer. Så de hadde jo alle bomull i verden, de hadde bare ikke spinneriene til å gjøre det om til uniformer. Eller ull da, det måtte de kjøpe fra engelskmennene. Det var derfor de endte opp med grått, og det var mange nyanser av grått på de sørslatnes uniformer. De måtte bare ta den batchen de fikk. Du vet hvorfor det heter Red Light District? Nei, fortell.

Det er en overlevelse fra Første verdenskrig. Da stilte jo de respektive herrene selvsagt opp med underholdning, la oss kalle det. Du må si det på en litt mindre hyggelig måte, tror jeg. Adspredelse. Seksslaveri? Ja, sett fra andre sider. Åpenbart. Ikke en hyggelig foretreelse, ikke sånn som man ville tenkt i dag. Men for rundt 100 år siden var dette åpenbart greit.

Men man kunne jo ikke ha de samme seksslava for offisere og menige. Å nei! Og da utviklet man et fargesystem der offisere hadde blå lys og de menige hadde rød. Å! Og det har man trekt med seg siden.

Det var derfor du ville ned til New Orleans, du, til Louisiana. Nei, nå tenkte jeg mer på Amsterdam. Dette var et europeisk fenomen. Krigen ble utkjempet. Men det var bare en greie. Men dette var jo det som egentlig skjedde, siden man fikk avskaffet Slavri, heldigvis for det, så var det jo det industrialiserte nord som vant over plantasjeøkonomien i sør. Helt riktig. Men i

I statsforfatningsøye med så handler det jo om at du fikk knesatt en sterk federal myndighet.

sterk regjering, sterke nasjonale institusjoner. Amerikanerne hadde jo kranglet seg for å følge en fake om både sentralbank og valuta og hvordan de skulle gjøre alt det der. Men etter buggerkriget var det helt åpenbart at det var et stort rom for den federale staten, og at det ikke ble en slags løs union av delstater, litt sånn som EU drev på.

Amerikanerne trengte fire år med blodbad for å komme dit de gjorde. Ja, men det er så morsomt for når jeg er USA-underviser, så er det jo alltid sånn at unge studenter oppdager forfatningene til sine respektive delstater, og blir jo veldig inspirert på grunn av at på papiret er jo disse suverene stater, ikke sant? At jeg er en børger av samvelde Virginia, jeg er liksom hva USA gjør med meg. Og du er helt rett, det er børgekrigen som knesetter en sterk sentralmakt på toppen

av disse presumptivt autonome delstatene. Og det trengte du nok for å klare å skape den globale suksessen som USA har blitt i 160 år etterpå. Men skal du ikke snakke om kapitalisme? For du snakker mye om religion, og jeg har vært mye i Amerika. Jeg skal si deg det at statsreligionen i USA er ikke kristendom, det er kapitalisme. Kapitalisme, ja. Jo, men du får jo det da, når utgangspunktet er

Religionsfrihet, protestantisk arbeidskultur, skepsis til stat og veldig sterk fokus både på fridom og spisj eller talefrihet og at staten er ansett som et problem som må begrenses.

hva er det da som fyller det? Jo, det er jo sivile samfunnet, det er markedet, det er kapitalismen. Ja, så er det jo sånn at penger har blitt en markør for suksess. Altså at hvis du er rik, så er du suksessrik. Ja.

Sånn har det aldri vært i Europa. Amerikanerne har også vært veldig frilunte i det om de tjente formuen din på en kanskje ikke helt ren hår i måte, sånn som Robert Barron og jernbaneutviklingen, oljemagnatene, techbaronene, har alltid vært en element av den amerikanske historien, har vært den typen kapitalisme. Her kommer et element som nordmenn ofte glemmer, og det er en sånn Josef Schumpeter som snakker om kreativ ødeleggelse.

Det som er interessant med den amerikanske økonomien er at enorme former skapes, men de går til grunne veldig raskt, så du får ting som bygges opp, og så kollapser det, pengene forsvinner ut og bygges opp nye steder. Det er en vanvittig dynamikk og innovasjonskraft i den amerikanske økonomien. Det er jeg helt enig i, og det ser du en dag i dag. Vi har jo nevnt det før, men en stor forskjell på europeisk økonomi og amerikansk økonomi er at selskapene både er større,

Og de er yngre. Vi har de gamle industrikonsernene. Hva heter våre store selskap her i Norge? De heter, hva heter de i 30 år? Hydro, Equinor, Orkla. Yara. DNB, Telenor. De er alle sammen gamle. Alle sammen gamle. USA er de fleste av de nye. Ja, og det er det som er så interessant med dette, at selv de selskapene som

Da du og jeg vokste opp, var det ultimate blue chip. General Motors. General Motors, General Electric, IBM.

som da vi vokste opp var liksom hugget i sten. Det var vårt ekvinor da. Så ser du at disse selskapene de bygger seg opp, og også de store raser sammen. Continental Airlines og Pan American. De finnes ikke lenger. Pan Am finnes ikke lenger, og det var det fineste fylkeselskapet i verden på 1980-tallet. Jeg tror det.

Jeg tror det er ett selskap som var børsnotert når New York Stock Exchange åpna 1870-1871, noe som er det inna.

og det er General Electric. For det var Edison sitt, vet jeg. Ja, og det var Edison som... Nei, det var ikke Edison, det var Franken heller. Jeg leter fremdeles etter den amerikanske oppfinneren som var ambassadøren deres i... I Frankrike. I Frankrike, ja, vi vet hvem jeg snakker om. Det kommer til å falle inn. Men la oss snakke litt om The Imperial Presidency.

og rollen til presidenten i dette. Fordi USA startet jo slik vi har beskrevet, men i dag så skiller USA seg ganske mye fra alle andre vestlige land, med unntak av Frankrike. Og det deler de, at de har en ekstremt sterk president. Men USA er sterkere enn Frankrike. USA er i praksis sterkere enn Frankrike. Jo, men også institusjonelt, fordi at Frankrike har jo

Hvis du tar det helt fra bånd da, Norge, parlamentarisme, det har vi snakket om. Regjeringen utgår fra Stortinget. Vi har valg til Stortinget vårt, altså parlamentet. Amerikanerne har direkte valg på president. De investerer hele din utøvende makt i presidenten. Det har franskmennene også, direkte presidentvalg. Men de har også et semi-parlamentarisk system, fordi at parlamentet i Frankrike kan sparke regjeringen. Det er helt utenkelig å gjøre sånn.

regjeringen i USA er presidenten. Den hver tid sitter ned president, og i tillegg så har de jo utviklet det her spill-ål-systemet sitt, tror jeg de kaller det. I Norge er det jo sånn at hvis du bytter regjering, så statsråden drar, og så drar statssekretærene og politiske rådgivere, og embedsverket blir sittende. I USA så skyller du ut...

store deler av embedsverket, altså det vi i Norge tenker på som fagstillingene, ikke sant? Ja, ja, men det er alle sammen political appointments, altså det er utpekt politisk, og det sitter så lenge de har tillit. Og jeg tror i USA så er det, hvis ikke jeg tror, altså det er til tusenvis av stillinger som byttes hver gang det er presidentvalg. Ikke alle liker politisk, men det gir jo da presidenten enorm personlig makt, ikke sant? Ja.

Da er det jo per definitiv, hele legitimiteten din ligger jo til å vinne presidentvalget.

Også har nå kongressen og senatet, eller representanthushuset og senatet, høyest rett, de har nå sine roller og spill. Men hele din utøvende makt er per definisjon investert i en person. Og det å dette Arthur Schlesinger påpeker, når han tidlig på 1970-tallet skriver boka The Imperial Presidency, Schlesinger var en familievenn av Kennedy-klanen, var veldig, veldig blendet av JFK, men påpekte at i designen av det amerikanske systemet

så er det en bøgg, og det er at det finnes ikke egentlig noen meningsfulle skranke for presidentens maktutøvelse. Noen ting som siden den gang ulike presidenter fra Obama til Trump har utvidet til det går an å styre dette landet gjennom diktat. I alle fall i

Korte sprinter, for det rettssystemet griper jo stadig oftere inn. Vi ser nå at Trumps navn blir fjernet fra Kennedy Center etter at dømmende myndigheter har gått inn. Men det er en annen type demokrati på grunn av at det er jo domstolene som da holder presidenten stangen. Og det er man da avhengig av at Supreme Court vil spille ball, og det vil de jo ikke akkurat nå. Men det var jo interessant, Asle, fordi akkurat i nærhet av Trump-Kennedy-senteret så var jo begrunnelsen at

Det var opprettet av kongressen, og det var kongressen som hadde gitt det navnet. Ergo så kunne ikke presidenten gjøre om på det sånn som han ville. Det ganser jeg på. Benjamin Franklin. Det kom til slutt. Men høyest rett har jo med Trump en periode der egentlig spilt ball, men de har jo stadfestet at den ikke kan straffeforfølges for noen verdens ting. Ever.

Og det han, eller hun da, den hver tid betrakter at det er en ting man er nødt til å gjøre da, på vegne av den amerikanske staten. Det er ikke noe checks and balances der. Du så hva som skjedde i Sør-Korea nå, der ble jo presidenten nå fengslet i mange år på grunn av forsøk på statskupp. Ja, og det er sånn som vel kanskje egentlig, ja akkurat det kan kanskje også skje i USA da.

Ja, da må du få med deg... Statsgruppe utenfor. Ja, men da må du igjen få med deg en veldig partisansk kongress og senat på det. Veldig høysk ranke for å gå ned den veien, vet du. Så mye vurdering det er at presidentmakten i USA, den blir jo stadig viktigere. Og hvis du ser nå på hvordan Trump er tynne... Han ble jo dømt for at tolv land han er så ulovlig. Mhm.

For det tilliger jo kongressen, altså en kompetansestrid. Men så sier han bare at nei, det er en national emergency, så da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Du ser det på krigen hans. Ja, og derfor han avlyste Iran-krigen var på grunn av at han på et eller annet tidspunkt måtte gå tilbake til kongressen og få det bekreftet, og da sa han at når secession of hostilities, så kjøpte han seg tre måneder til. Ja, og så sa han i tillegg at det her er en del av utenrikspolitikken til å høre meg. Jeg mener at det er grunnlovstridig at dere i hele tatt skal blande dere inn i dette her.

For øvrige, samme sa Obama når han holdt på, så dette mener jeg til enhver tidsittende president. Det er vanskelig å gi fra seg makten når du har det, men la oss snakke litt om topartiets systemets jernlov, for dette er også et... Men det blir veldig effektivt da, ikke sant? Det blir veldig effektivt, og det trenger man jo når man er... For eksempel, ta India da. Der er det jo sånn at må de...

Lars er irritert over at hans makt er så innskrenket, for han er bare statsminister på et system som minner mye mer om det norske. Mye mer i skanker. Ja, det er jo engelske. Det er det engelske, ikke sant? Men han er mer som Støre enn som Trump,

og ønsket nok å innføre et presidentsystem i India, og det var nok noe av grunnen til at partiene hans ikke gjorde det bra i det valget som han nå sitter på mandat fra. Men snakk litt om to-partisystemet, for Maurice Duvarsier viste at flertallsvalget i en enkeltmannskrester nesten alltid skaper to dominerende partier i USA, republikanerne og demokrater.

som fungerer som brede koalisjoner, og dette er noe som jeg har forsøkt å forklare til sønnen min, som er veldig politisk engasjert og skoleflink og sånne ting.

for han mente jo at USA ikke er et demokrati, for det er bare to partier, og så forsøker jeg å forklare, ja, men de to partiene er brede koalisjoner som på venstre, på demokraterne så finner du MDG, Rødt, SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, alle de partiene høyere, sannsynligvis FAP, egentlig er hele norske partilandskapet innenfor demokratiske partier, vil jeg si. Var det Hambro som sa det, at når de skulle få, altså,

Han var jo over som stortingspresident og skulle forklare det norske politiske systemet til amerikanere. Så sa han at alle de norske politiske partiene hører hjem på ytre venstre i det demokratiske partiet. Ja, mens i USA så har dette ført til

Et system som igjen virker undelig. For det er det ene jeg ser norske kommentatorer ofte ikke forstår, er hvor forskjellig det demokratiske partiet er i for eksempel New York sammenlignet med Montana. Det demokratiske partiet i Montana minner mye mer om republikanerne.

eller i Texas, ikke sant? Så disse partiene har ulik form og farge, litt avhengig av hvilken delstat du er i, er mitt inntrykk. Ja, så bytte jeg med å forme og farge over tid, så det gamle rasistpartiet i USA er jo demokraterne. Ja, nettopp.

Og de tappte jo sør først når Lundby og Johnson gjennomførte borgerrettighetslovgivningene midt på 60-tallet. Og Lundby var jo fra Texas. Men ut av dette så får du jo dette red state, blue state-greiene. Det var der det røde og blå kom inn. Ja, ikke sant? For det vet jo alle, men det er jo republikanerne er de røde, og demokraterne er de blå. Og nå ser vi jo at...

ulike politiske impulser og doktriner. Man forstår seg at det er ganske stor ulikhet mellom amerikanske stater, i alle fall på det økonomiske feltet, der du ser at

Enkelte stater, sånn som Tennessee er jo veldig populær nå, Florida er veldig populær nå, opplever stort innsikker kapital. Texas. Og Texas, ja, innflytter her. Altså at folk flytter til republikanske stater, bort fra New York, Kalifornia, de store demokratiske statene. Så hvor viktig er dette topartisystemet når det ofte virker som at en stat ender opp som rød eller blå? Og sånn er det. Jeg tror i tillegg,

Så tror jeg du skal hive inn det personlige elementet. Ja. Sånn som vi mener at det er utilstrekkelig å tenke rundt dette her som et topartist system. Og det er jo et resultat av valgsystemet, ikke sant? Som er first past the post. Ja, vi snakket om det forrige på den. Ja, med England og sånt, ikke sant? Men også i USA så har du jo ekstremt sterke bond, personlige bond, til din egen valgkris. Makten kommer inn.

Det har han for så vidt utfordret gjennom nominasjonspolitikken sin. Han legger seg ut med altall som er uenig, men han har jo vunnet så langt. Interessant nok. Mye kan avstekommes med bare skamløshet og vilje i et sånt system. Det skal jo før til styringsdyktighet. I USA sitt tilfelle så tror jeg det er

rimelig å stille spørsmålstegn ved om du har et spesielt velfungerende partisystem. Det virker jo som det er veldig, veldig store skiller. Altså de strever med å jobbe sammen. Det er vanskelig å få lovgivning gjennom kongressen. Det er vanskelig å få godkjent utnevnelser. For det er jo også sånn i det amerikanske systemet at presidenten nominerer bare. Det er senatet som godkjenner. Enten en ambassadør eller en etatsleder eller hva det nå skulle være. Øhm.

Det virker veldig polarisert, og så får du jo de her helt absurde situasjonene som er nesten umulig å se for seg i norsk kontekst. De klarer ikke å vete av et statsbudsjett, og så blir de ikke enige om hvordan de skal bruke pengene. Så har du reglene om at hvis du ikke blir enig om det, så bare stenger vi ned. Så tenker jeg, ja, da stenger vi ned da. Så stopper vi trygge ut betalingene, da går ikke flyplassmedarbeiderne på jobb, da er det bare de helt basale funksjonene som går videre.

er jo ikke spesielt velfungerende akkurat i det, Oslo. Nei, det er ikke spesielt velfungerende, men jeg tenker jo at noe av grunnen til at amerikansk politikk blir så ekstremt polarisert er også på grunn av spenningen mellom disse verdiene og den kulturen som det oppstod i, og et styringssystem som er imperiemessig,

Så oppstår det valg der disse to kjempestore partiene som har alle muligheter til å bli veldig kjedelige, ikke sånn som høyere problemer, at det er for mange interesser så man blir ganske bland.

I USA er valgene ofte omkring veldig splittende spørsmål, og jeg tror at det er en måte at dette politiske systemet forsøker å mobilisere velgerne gjennom hver eneste gang. Amerikanske valg har alltid vært veldig kaotiske på grunn av at man forsøker å ha de mest splittende, mest drøye sakene høyest oppe for å få folk til å møte opp ganske enkelt. Ja, så er vel en ting til du kan si da, amerikanske valg betyr noen ting.

Det er jo det vanskelige spørsmålet. Du kan jo ikke si det etter valget av Trump. Det må jo si at valget av Trump viser jo at det har betytt noen ting, gjør det ikke det? Jo, men det vil jeg jo si om valget med alle moderne presidenter. Hvertfall da meg har vært kammer nok til å ha fulgt. Det har jo betytt ganske mye. Det har betytt ganske mye, men Trump er spesiell på grunn av at det ikke representerer et maktskift, det representerer et regimeskift. Jo, da tar du det enda takk lenger, ikke sant? Men...

Obama og Biden har jo definitivt satt sitt preg ikke bare på amerikansk utvikling, men også på global utvikling. Samme må du si om George Bush og Bill Clinton og Bush den eldre, og ikke minst Ronald Reagan. Altså det er jævlig viktig hvem det er som blir amerikansk president. Det betyr noen ting, alltid. Og så betyr det enda mer nå enn det det vanligvis gjør, fordi at han er så disruptiv da, og gjør så mye rart. Men det er mye som står på spill da.

og du får kombinert med styringssystemet, sånn som du sier, så tenker jeg at du får en styringsdyktighet og en endringsevne, hvis viljen er der, som du ikke vil finne i de europeiske systemene. Bare legg merke til hva som skjer i USA. Unnskyld. Nei, nei, nei, bare for å bygge opp under poenget ditt. I USA så kutter man i staten. Man legger ned agencies, USAID, gone.

Det er noe man ikke kan gjøre i Europa. Du kan ikke kutte i staten i Europa. Aldri. Det er nesten utenkelig. Din gode affærperen du er, hvis jeg spør deg noe. La oss si at Sylvi Støv får over 50 prosent av stemmen. Det virker som at partiet gjør mye riktig nå. Ja, men det var tre år til valget. Hvor stor endringen får du i Norge? Sannsynligvis mindre enn man hadde håpet på. Det er jo bare gjetning. Ja.

Men hvor disruptivt vil et sånt prosjekt være? Ja, det er veldig vanskelig å gjennomføre den type regimeendringer i Europa, men jeg tror at i dagene og ukene og årene som kommer, så kommer vi til å få noen prøver på det, for dette ligger jo an til at nasjonalsamlingen kommer til å ta presidentembeddet i Frankrike. Det virker som at de er ivrig på endring. Vi ser det samme i Storbritannia med Nile for Ars og UK Reform.

så kanskje vi kommer til å se et mer endringsvillig Europa fremover, men jeg kan håpe at det kommer ikke til å, ikke sant, i USA så har man ikke EU som dimensjonerende faktor, du har ikke en ekstern regulerende part som du må forholde deg til. Men jeg spør deg, Ola, driver vi bare på å rote rundt i sivet her, handler det egentlig bare om dollaren? Fordi amerikanerne har blitt som de har blitt,

Det er jo også en effekt av dollarens hegemoni i verdensøkonomien, er det ikke det? Det har gjort det muligheter til å kunne agere på en måte som ingen andre stat kunne ha gjort. Jo, og jeg tror det må bygge sten på sten, Asle. Nå har vi snakket om det religiøse, det politiske, det ideologiske grunnlaget for staten. Så må du jo kombinere det med, og det har jo amerikanere, enormt med ressurser.

Det er ikke bare her på Berga at vi har olje, gass, energi, skog, fisk, altså hva det skulle være. Amerikanerne har jo alt det der og mer til, og de har veldig mye plass. Og på toppen av det må du hive på en kultur som handler om innovasjon, og som handler om entreprenørskap, som handler om, som du sa, det trille jo noe av kapitalisme. Og så hiver du på 150 år med...

Om ikke rett linje med geopolitiske store seere, så har de jo tatt enorme chunks av verdenspolitikken og verdensøkonomien. Litt på grunn av egen dyktighet, men også på grunn av andres udyktighet. Det er jo de europeiske imperiene som har ramlet

i den samme perioden. Ja, så har de jo røktet denne verdensvalutaen på en veldig klok måte, ellers ville ikke alle brukt den. Og så har du dollaren, som er verdensreservevaluta, og som egentlig gjør det at amerikanerne kan gjøre det ingen andre kan, finansiere driftene sine med å trykke penger. Og det gjør de.

Og det er jo en dimensjonerende faktor for hvorfor amerikanerne er som de er, fordi folk tror at det ikke er velferdsstat i USA. Jo da, det har det. Og den er veldig dyr for borgerne. Folk bruker mer penger på skole og utdanning og sånn enn det man gjør i velferdsstater. I alle fall for den delen av middelklassen vi tilhører. Samtidig som USA har evnen til å løfte tungt på en måte som få andre stater kan gjøre. Altså mulighetsvinduet deres er bare større.

Helse, vi sitter og kikker på dem og tenker, hva er dere helt på med? Og så kom jo Affordable Health Care Act, også kalt Obamacare, som er et skritt av europeisk retning. Og det mislikte jo halvparten minst. Ekstremt. Skal noen komme og gi meg et anstendig helsetilbud? Nei, derimot, her skjønner vi jo ingen verdens ting å

I Norge. Og hvis du tar makroperspektivet på det, så blir det enda mer uforståelig, fordi at amerikanerne bruker en mye større andel av sitt bruttonasjonalt produkt på helse enn det vi gjør i Norge og Europa. Og likevel så klarte de å tilby hele befolkningen et anstendig helsetilbud.

Det er helt uforståelig. På en annen side er de verdensledende innenfor akkurat helsemiddelindustrien. Selvsagt, og hvis du har penger, så er det ingen sted i verden du får bedre behandling. Det er også sånn at hvis du er millionær i Midtøsten og får kreft, du går ut til sykehuset i Riyad og får fiksa der her, da flyr du til husen og betaler ut av kvitegjør for å få tilgang på de helsetjenestene.

Men jeg har tenkt litt på det her, og så har jeg tenkt at en analogi til Europa, for du skaper, poenget mitt er at etter hvert som systemene blir utviklet, så skaper du innlåsningseffekter. Så grunnen til at vi i Norge har et underversielt trygghetssystem, for eksempel, Folketrygda, som vi alle er glad i, og som kom i 67-68. Regjeringen borten prøver å ikke arbeide. Jeg tenkte at du ville nevne det, sånn. Det var ikke Arbeiderpartiet som innførte Folketrygda, for å si det sånn.

Folketrygdfondet, du fikk hele den der greia som... Fra kribbe til grav. Ja, hvorfor fikk vi det? Det var jo fordi at vi ikke skaffet oss et moderne trygdesystem og et sosialt sikkerhetsnett 60 år tidligere. For de landene som gjorde det, de valgte jo brittisk eller tysk modell. Nettopp.

Og den er helt annerledes. Og når du først har innført det, så er det himla vanskelig å endre det, for da skaper du vinnere og tapere innenfor en sånn systemendring. Og en sånn systemendring i vår kontekst, det ville ha vært at EU hadde kommet opp og sagt at nå skal vi ha et felleseuropeisk helsesystem. Det heter EU Health. Mhm.

Alle sammen skal ha like godt helsevesen, og alle sammen skal betale like mye. Som vil ha betytt at vi måtte ha betalt for Portugal og Hellas og

Slov en, ja. Det er jo arbeidet med, lik tilgang til helsetjenester over hele EU-området. Hvis du da trenger en ekstremt kostbar operasjon, og du bor tilfeldigvis i Slovenia, så kan du bare dra til Norge og kreve operasjonen der. Hva har nordmennene betalt for det? Hva har betalingsviljen i Norge for det? Når det gjelder partiene som du liker samarbeid med, vil jeg si høy. Spør det norske folk, da. Norske folk, nei. Lav.

veldig lav. Her snakker vi ikke prosent, her tror jeg vi snakker decimaler. For det er jo en interessant parallell. Og det er jo akkurat det samme med hva jeg sa, tenker jeg, for at ok, hvis du nå har betalt helseforsikringen av det, et langt liv, du har jobbet deg fram til å ha et anstendig helsetilbud fordi at du har betalt

Synes du da det er rimelig at naboen som har slurpet øl og gått på trygg i 40 år skal få akkurat det samme som deg uten å løfte en venstre finger? Nei, det synes ikke jeg. Jeg ser hvor du kommer fra, og bare for å legge til på det vi diskuterte rett før,

Fordelen med det amerikanske systemet er at du ikke får spoilers, så du får ikke et fireprosentsparti som nekter muligheter, bruker all sin politisk kapital for å forhindre ting. Det er allerede løst på innsiden av disse store partiene, hva du vinner og hva du taper.

Det bidrar nok også til styringsdyktighet, men mens vi er på dollarhegemoni og økonomien, en av de tingene som er litt nytt i amerikansk målsak er oligarkenes innhold.

inntog. Du var i USA da Trump ble innsatt, og da så du jo fra rotonden den amerikanske påtroppende presidenten flankert av de rikeste oligarkene i USA, litt sånn som du ser det i Russland. Hva er det som har skjedd med amerikansk kapitalisme? Hvor nytt er det egentlig?

USA har jo alltid hatt innslag av dette enorme private formuen. Du har hatt rockefeller, du har hatt jernbanebaronene. Du har hatt Carnegie. Ja, det er jo ikke et fremmed element eller et fremmed fenomen i amerikansk historie. Det som ofte, eller det er hvertfall det par ganger som har skjedd før, det er jo at, for det skal jo amerikanere også ha når de først liksom tar tak i ting. Mhm.

Så bruker de jo makt på et vis som er nesten vanskelig å fatte i europeisk kontekst. Gi et eksempel. Standard Oil, Rockefellers toledeselskap, det vet dere at de bare bryter opp. Og det gjorde de. Det ble vel syv toledeselskap ut av dem. Alle dem er jo noe

Nå er de elver slått sammen, men det er jo fremdeles en dag i dag blant verdens aller største oljeselskap, og dermed verdens største selskap. Men det var ren antitrustlovgivning. Demokraterne er jo opptatt av at de ønsker å bryte opp techmonopolene. Ja, og det der har alltid vært i året i amerikansk politikk. Kan ikke komme til å komme igjen, men jeg er enig med deg, nå er det mye makt og penger som er samlet på færre hender relativt sett enn noen gang. Og vi har fått verdens største dollar-trilliard der.

Elon Musk er jo verdt godt over et halvt oljefond, personlig. Det er absurd mye penger, absurd mye makt. Og så har du hele den andre gjengen. Så jeg er enig med, det er jo en... Kapitalismen skal jo på sitt beste å sikre distribusjon, ikke bare av økonomi, men også av beslutningsmyndighet og frihet.

Og når markedet ikke fungerer av ulike årsaker, så får du jo det motsatte, da får du jo oljeværkene. Det er interessant at forskerne Gillens og Page skrev i 2014 at etter å ha vurdert ulike demokratier, så finner de at det større innflytelse fra økonomiske eliter på politiske beslutninger

enn gjennomsnittsvelgeren. Altså at kapitalens innflytelse, og den er også sterk i Norge, er sterkere i USA. Er det en av grunnene til at USA har blitt som det har blitt? Altså at i denne konstitusjonen så har aristokratiet kanskje blitt byttet mer ut med oligarki i en balanse med da presidentstyret og demokrati? Ja, og så henger det vel også sammen med

pengas rolle i amerikansk politikk. Jeg ventet på at det skulle komme til det. Jo, jo, men nominasjoner, valgkamper,

Det koster så hensides mye penger, og hvor kommer de pengene fra? De kommer fra kapitalistene, og det er jo det at du må selge deg hvis du skal ha en mulighet til å nå til tops. Så må du finne deg noen som har veldig dype lommer, og de vil sannsynligvis ha noen ting tilbake. Du får det ikke for dine vakre blå øyne og talegavers skyld. Det er noe de vil ha hvis de skal blåse 300 millioner dollar på at Ola skal bli governor i ... Hvor er det du har lyst til å bli governor i?

Det må vel bli Montana da? Ja, det tror jeg faktisk. Eller Colorado. Så som jeg kan starte kampanjen i Colorado når jeg tar med barna ditt nå på lørdag, så Ola for governor.

Men ville du da være villig til å stille opp i kobberhatt, beltespennende og med en pistol på hofta? Og amerikansk pick-up? Ja. My name is Ola Borden Moe and I endorse this message. Vi må ta og snakke litt om det som vi aldri går lei av å diskutere i Norge, nemlig stormaktenes svakheter. Jeg tenker tilbake på...

Det første boken som skrives i Skandinavia om USAs rolle skrives av sentralbanksjefen vår, Konrad von Schmidt-Pieseldeck, sentralbanksjef i Norge-Danmark i 1814. Så mens Danmark-Norge er i form av å briste sammen, så skriver han en bok som heter Europa og Amerika, som ikke ble lest mye i samtiden, alle var mer opptatt av vin i kongressen og provinsfordelingen.

hvor han påpeker at USA har potensialet til å bli den mektigste stormakt, nettopp på grunn av at de ikke er så tradisjonsbundne, nettopp på grunn av at de har et bakland av en gigant, de kan bare ekspandere og ekspandere så mye som det de vil, og fordi at de har en konstitusjon som muliggjør dette. Men alt det ting som han hintet om at ikke var mulig i landmark-Norge.

Men så har jeg også visse designfeil. Liksom vi tenker på Paul Kennedy, en av mine favorittbøker, Rise and Fall of Great Powers, så snakker han om Imperial Overstretch. Nå skal vi til Iran, et av dine favorittsteder. Fortell oss, hva er det som har skjedd i Iran, og hvorfor sa jeg Imperial Overstretch? Det siste og det enkleste er jo fordi at vi har jo fått demonstrert, Asle, at det finnes åpenbare begrensninger på...

supermaktas og hegemoens faktiske evne til å få til å oppnå det man vil. Det må jo være en rimelig observasjon. Ja, for dette her er vel et av de mest pinlige tilbaketogene noensinne. Vi vet jo ikke allting hva Iran og USA har blitt enige om, men det ser ut som at de har blitt enige om å åpne Hormuz, og ikke stort annet.

Ja, eller de iranerne kommer som symbolister og får en haug med penger da. Ja, og siden Donald Trump ikke har sagt så mye om hva som står i denne avtalen. Han har ikke sagt noen ting, bortsett fra at Hormo skal åpnes. Nei, på grunn av at det, og der kan du hente, der forstår du at det ikke blir noen avtale om atomspørsmålet, det skal det visst forhandles om i seks måneder fremover. Ja, men det er jo ingen som egentlig vet hva som står i denne avtalen, men hvis man sitter på utsida, så vurderer man hvordan dette er.

Hvordan har noe av dette gått da, etter 100 dager med krig, og hva var det, 20 000 angrep fra Israel og USA inn i Iran? Enorme ødeleggelser av militærmakt, og sannsynligvis ganske store ødeleggelser av både infrastruktur og institusjoner, både i Iran og i omkringliggende land. Så er det jo mulig å tenke seg at man ender opp med en situasjon der hormos gradvis blir åpnet. Det kommer til å ta litt tid, sannsynligvis. Regimen sitt...

Alle vanskelige spørsmål er sjøve på, og amerikanere er både nødt til å fri i midler som de har tatt beslag i. Frostemidler, ja. Frostemidler, og sannsynligvis ganske fete sanksjonslettelser. Altså at Iran blir en mer integrert del av verdensøkonomien. Uten at Iran blir nødt til å gi opp det som ifølge Trump var selve kasusbellet, altså sitt atomvåpenprogram. Riktig.

Det kan jo ikke... Det høres ut som du er på et verre sted enn når du startet. Ja, og det høres ikke ut som noe som det britiske imperiet eller det romerske imperiet ville gjort i sine velmaksdager. De ville ikke tillatt et eller annet land de har angrepet, slipper å komme ut av det med en fredslutning, som ser ut som...

at Iran ender opp på et bedre sted enn det de var før de ble bomba. Og så er det mulighet for Trump å si det er helt greit. Da er hormonet oppnådd, oljen flyttet,

Du sa det selv, Ola, sånn som jeg forrige podd vi snakket om dette, så forsøkte jeg å skrive tilbake, nei, men det er ikke mulig. Jo, det sa Ola, jeg tror at Trump er skammeløs nok til bare å erklære seier og dra hjem, og er det ikke det som skjer her nå? Jo, det er vel på en sett det som skjer da. Og så er det jo en del som kavierer et sted, hva skjer med militærbasene til amerikanerne i Midtøsten?

Hvis de har gått med på å trekke seg ut militært fra Midtøsten, det vil jo da sannsynligvis være i tilleggsprotokoller og vil ikke manifestere seg i løpet av den aller første tiden. Men hvis de har gått med på det, så er det jo, som jeg skrev i E24, det største amerikanske prestisjonedelaget noensinne større enn Vietnam. Ja, så da er det overstretching.

Ja, det er imperial overstretch, altså at de forstrekker seg. De overvurderte sin egen makt. De kom på hjemmesøk til Iran, og Iranerne sa nei takk, vi selger ikke ved dørene. Og etter 20 000 angrep så ser du jo at amerikanerne sier jeg må hive henne i været og si at vi kommer ikke lenger. Men det er jo en sånn greie som jeg tror kanskje undervurderes litt av med Trump da. At når man har gjort noe idiotisk, og det var det, og ulovlig,

så kommer han seg ut av det. Han flytter ikke inn i feilvurderingen og bor der i 30 år, sånn som Norge driver. Bare ta et eksempel, Norge, vi leder givelandsgruppen til Palestina. Det fikk vi midt på 90-tallet. Vi har forsøkt å bli kvitt det ever since.

Norge har blitt de landene som betaler for infrastruktur, så israelerne ødelegger med ujevne mellomrom, og vi gir pengene til en egen terrororganisasjon. Ja, det gjør vi. Sett det i bolken på overstresj, så er det ikke sikkert at det har det uødeleggende, eller destruktivt, vil jeg si, for amerikansk global makt. Dette er ikke noe bra for vennene til Trump i Midtøsten. De sitter jo igjen med et

Iran som har sannsynligvis mer selvtillit, mer penger hvis basene forsvinner. Større relativ militær makt også. Resten av verden har jo sett at i så fall at her er det mulig å kødde med USA og vinne, sånn som en del andre har klart. Vietnam er kanskje det aller beste eksempelet. Afghanistan var jo heller ikke noe kjempegreier for dem. Irak er heller ikke nært alliert med USA. Nei.

Sånn sett ikke så bra. På en andre sida er det definerende for global amerikansk makt, økonomisk, politisk, kulturelt, militært fremover. Det er ikke sikkert.

Nei, og jeg tror nok at det vi ser, dette inngår i et litt større bilde, der du ser at amerikanerne synes å trekke seg tilbake til mer britisk strategi, altså at de kommer til å holde sin makt på enkelte knutepunkter, type sånn Diego Garcia, Guam og andre steder, hvor de kommer til å være veldig tungt til stede, Okinawa.

men at de mange basene som de har overalt i verden, spesielt i Europa og Midtøsten, tror jeg at de gradvis kommer til å trekke seg tilbake fra, i alle fall ikke ha så mye mannskaper der. De har annonsert at de trekker 5000 mann ut av Europa. De begynner å trekke flyvåpnet sitt ut av Europa. Signalet er klart at

amerikanerne er en del av NATO, men ikke på samme måte som før. Og det tror jeg også er til Midtøsten, at de kommer til å være til stede, men ikke på samme måte som før. Og det kan for øvrig føre til bra salgstall, vil jeg tro, for amerikansk militært utstyr, når disse steinrike gulfstatene må etablere egen avskrekking uten amerikaner, hvis dette stemmer da. Men

Du må jo også se, Ola, at som Paul Kendi skriver i Rise and Fall of Great Powers, power like beauty exists primarily in the eyes of the beholder, altså at det å være mektig er å bli ansett som mektig. Og USA gikk nå opp imot en ganske rusten og skakkkjørt mellommakt, og klarte ikke å oppnå noen av sine krigsmål. Det er en måte å se på.

En annen ting du kan si, det er jo at i 250 år så har det jo nå vært sånn at dem som har vært med mot USA alltid har tapt. Geil lundestad-paradoxe. Jeg tror jo at hvis man setter sammen disse plusselig-spillbrukene som vi har beskrevet i denne podden,

så kommer vi fram til et bilde som bidrar til å forklare hvorfor man ikke vedder mot USA. På grunn av at det man ofte ikke forstår i Norge er at den brutaliteten, dette samfunnet som ikke har et bra helsesystem, og som er ganske korrupt når det gjelder pengeskinnflyttelse på politikk og sånne ting, en ting som de har er dynamikk, og Konrad von Pieseldek påpekte dette allerede i 1814, at det er der det ligger. Amerikanerne hiver seg rundt,

Når de gjør ting, så gjør de det med kraft. Det er hva som er gjort om verdensledende. Vi snakket om supersykluser. Hvem er det som kommer til å dominere kunstig intelligens? Hvem kan det være? Jeg lurer. Selvfølgelig er det USA. USA og Kina er de som ligger lengst fremme på dette. Det er ikke Europa.

Europa regulerer, amerikanerne involverer, og kineserne kopierer. Slik er verden. Og så får vi bare håpe at amerikanerne, fra mitt perspektiv, det er jo mye bedre at amerikanerne lykkes enn at Kina tar plassen. Men la meg konfrontere deg da. Eller som noen sa, we're not going to like what comes after America. Det var jo, Leonard Cohen hadde jo en sånn fantastisk liten tirade, jeg er veldig glad i Leonard Cohen, det skulle være folkeavstemning om Quebec skulle forlate Kanada. Ja.

Og så sier han at, ja, jeg er helt enig. Quebec burde forlate Canada. Jeg vil selv anbefale et eller annet sted i Karibien, hvor det også vil finne klima mer vennlig. Og så sier han at, og til alle dere som ønsker Amerika nord og ned, dere kommer virkelig ikke til å like hva som kommer etter Amerika. Men en tanke som jeg er veldig glad i, Alexander Sottsenitsin, vinner av Nobels fredspris i litteratur,

holdt en tale i 1978 som jeg bare ikke klarer å komme over. Eller jeg kommer forbi, jeg har lest den, jeg har lyttet til den. Sjøl Sinesin holder en tale ved Harvard Universitetet der han kritiserer USA. Og her kommer da USAs kritikere. Europa har aldri vært det beste av USAs kritikere. Det har vært autoritære stater som har kritisert USA på det beste. Han påpeker

Amerikansk materialisme, altså at vi mangler på åndelighet og dyrking av eiendeler, rettigheter uten plikter. Han kunne ikke forstå hvordan mennesker som ligger samfunnet til last ofte er de mest tonangivende i det samme samfunnet. Moralsk relativisme, åndelig tomhet. Hva med disse kulturelle svakhetene? Vil USA gå til grunne på kulturell

på maskinen sin egen dekadanse, for USA er jo også et ganske dekadent sted. I sitt eget selvbilde er det den hvite kirken og patriotism og guns og bibles, mens i virkeligheten er USA ganske harrig. Men jeg tror jo mer på de andre fortellingene. Så jeg tror ikke USA kommer til å gå til grunne. Jeg tror jo at historien om USA så langt det har vært

mye blod, svette og tårer som vi har snakket om. Det har vært kriger, det har vært knallere konflikter, det har vært kriser. Men de klarer jo å ta seg selv sammen. Og så kommer de tilbake. Og så har de bestandig vært bedre enn Alternativet. Det er jo det som er undervurdert selling point. Du skal ikke slå det perfekte. Du skal slå Alternativet. Du skal slå Sovjetunionen. Du skal slå EU. Du skal slå Kina. Ja.

Det er jo et nåle. Hightech-diktatur med sånne social scores? Nei, takk altså. Så, altså, nå fer jeg om 250 år, og vi har jo oppsummert litt av noe hvorfor vi tror da, eller resonert litt rundt hvorfor vi tror USA har blitt sånn som det har blitt. Ambisjon, ideologi, kapitalisme. Kan jeg forsøke å oppsummere det? Ja.

USA er en angloprotestantisk republikk bygget på romerske prinsipper, geografisk begunstiget av Europas kriger, drevet frem av kapitalisme og innovasjon, organisert gjennom et rigid to-partisystem, stadig mer påvirket av økonomiske eliter, konfrontert med de samme strategiske kulturelle utfordringene som historisk har preget andre store makter som preges av relativ tilbakegang. Og vi vet ikke helt om de klarer å gjennomfinne seg en gang til, men du og jeg tror nok det.

Jeg tror det er ingenting som teser at de ikke skulle kåle det. Så da har folk i kommentarfeltet fått den podden de spurte om, kildene til hvorfor er USA som det er, og jeg tror at vi har landet den ganske bra. Har vi kålet? Synes det. Kjempebra. Takk skal du ha for å være glad du kom.