Var ikke Robert Greene i ferden med å holde ham ikke på å dø? Det er vel derfor han ble opptatt av det, tror jeg. Ja, han hadde vel... Hjerteinfarkter. Ja, han var jo på Borderline Sublime, så døde han i Hviteøya. Ja.
Ja, så... Vi er i gang. Ja, nei, men... Skal du rett inn i kliffhengen, for nå tok vi en kaffekopp og litt sånn litt pust i bakken her, men vi begynte å snakke om Robert Greene. Vi er jo... Her holder det fast folkens. Vi tror kanskje... Vi melder nå at Robert Greene er den nye Nassim Taleb-
Jeg har hatt veldig mye glede av å lese den. Jeg synes det er utrolig bra, og det når jo nye generasjoner hele tiden. Hva er det det heter? The Laws of Power, The Art of Seduction, The No War...
- Jeg har ikke lest 50 Cent-boka, men er det ... - Han skrev det, ja. Det var det vi kom inn på, at han skrev 50 Cent. Er det biografien? - Jeg tror 50 Cent var veldig fan av The Loss of Power, for den hadde en enorm following blant rappere. - Det er fascinerende når artister og rappere med business mind, at de viser seg å være jævlig smarte, når de fremstår som litt sånn ...
kåte artister i det tida. Men du, vi må ikke glemme å få noen å si at... Ja, ja, ja, faen. Nå begynner vi episoden her med noe litt til deg som syns dette her er interessant. Nå er vi inne i episode to. Dette er jo da en bok fra 2009, og dette her er jo litt sånn som vi gjorde med Asle Tøye, som kanskje mange husker. Vi begynte med Gulbrikkespill og jobba stav bakover hans bibliografi. Dette er en bok som kom 2009.
Vi har nå, eller nå sier jeg vi, du og forelaget har printet opp tusen eksemplarer
For denne har ikke vært i salg på en stund. Tusen nye bøker, de skal signeres. Og dette er som alltid når vi har podcaster, så skraper man alltid bare litt på overflaten i boka, masse digresjoner og anekdoter. Så hvis du synes det virker interessant, og har lyst til å dypdyke ned i ekstremistan, så anbefaler jeg å stikke inn i episodebeskrivelsen. Der har vi satt opp en link, et eller annet opplegg, hvor du da kan finne ut hvor du får tak i disse deilige signerte bøkene.
Nettopp. Men for å... Jeg skal da fortelle en liten historie fra som står og spiller en sentral rolle i boka her. Vi nevnte jo Oslos verste fest på Nyttallet, som i hvert fall jeg har hørt om, og jeg vil gjerne utfordre det til noe som er verre, for det er følgende. Er det to signerte børter, ikke de som har villige historier, eller? Ja, kanskje. Vi får vurdere hvordan vi gjør det der. Men det er...
Det er faktisk søsteren min som skulle ha sin 16-årsdag. Og så hadde hun fått den lure ideen at hennes storebror og hans venner, som da hadde jeg dratt i militæret, og vi var liksom ferdige med den der å være redd for å få juling av gangstere på T-banen-fillingen. Vi var 19 år. Vi var... Vi pumpet jern når vi var i militæret. Og det var greia. Og så...
Så da er vi dørvakter, særlig et par ganske røsselige, svære kompiser av meg. Og søsteren min hadde bare tenkt at nå kan det bare være, nå kan vi si fra tilbyen, for det er dørvakter der, så who cares. Så det kom jo folk, og det dukket masse folk, alt fra sånne som morfest her, til litt sånne unge, særlig en ung norsk-marokkaner som var veldig på, skulle inn.
Han var sånn, "Hei, vi må komme inn." "Nei, du kommer ikke inn, for du er ikke invitert her." Det var helt tydelig at det var en fyr som hadde dårlig stemning. Så endte det med at jeg hadde selv en av de som var dørevaktere, han var selv norsk marokkaner. Han etter hvert ble lei av han der andre og bare sa sånn, "Nå stikker du herfra, din lille drittunge." Forresten, det er mot religionen din å drikke, så bare fuck off. Da så du at fyren ble jævlig sur.
For jeg bare ble liksom Det var litt sånn Det var ydmykende Litt med vilje Ikke sant? Par sånt stikker Han sier sånn Jeg kommer tilbake Og da er du faen meg død Og bare Vi bare Ok det har vi hørt før liksom Mhm
Og så stod en andre kompis min, han var litt sånn, da sa de der unge gangsterne, han snakker med nevene, så den skal passe litt på. Men disse to skal komme til å spille en viktig rolle i det som da skjer. For i alle fall, vi går nå inn på festen, festen roer seg litt ned, eller det er en ungdomsfest, med sånn ungdomsfest til flest, med fulle tullebokker som laller rundt i huset der. Foreldre mine er på hytta.
- Vet de at det er fest? - Ja, de vet det, men hva som så skulle komme til å skje, det var de ikke helt klare over. For det som da skjer er at ting har rotet seg ned, og festen pågår, og så står jeg i stua, så plutselig ser jeg ut gjennom et skråvindu, og så ser jeg at det er ikke den typen som vi nekter en gang i stedet som kommer, det er en sånn kommando av liksom
De så ut som voksne IS-terrorister. Dette er lenge før. De så sånn ut. Vi har til og med lurt på om han er en type som skjøt mot Pride. Om han kan ha vært med, faktisk. Shit. Vi mente å kjenne igjen han, at han var en av de. De ble aldri tatt, men det kommer vi til. For sånn da.
Så jeg bare løper gjennom, bare: "Shit, nå må vi bare..." For da hadde vi sluttet, manngaren som sto foran huset var over. Alle hadde trukket inn og bare: "Nå roves det ned, ta en øl." Samme med disse kidsa.
Og så går vi til døren, og den blir åpnet. Og jeg ble bare dratt ut og fikk litt sånn, bare litt lett juling, men bare greit. Jeg klarte å pile av gårde liksom. Bare kom meg, men fikk noen slag og noen spark, men jeg var ikke noe fysisk gadd i det hele tatt, og veldig høy paderalin da. Men det som så skjer, er at de går videre for å ta de to gutta som hadde vært mest aktive. De blir pekt ut, og den ene er en svær, 1,95 sånn høy blånd fyr. Og de bare finner han.
og bare går løs og bare klinner til å bare slå den, bare jager den gjennom huset og bare denger løs på den. Så det blir sånn at han ender med å ligge inn mot den ene parkettveggen, mens det er sånne der blodspor på parkettveggen, han blir bare slått helt i blods i hodet. Men det er ingenting, for han de er ute etter er jo han norsk-marokkaneren, som er min venn. Og han sitter oppe og snakker med en sånn, han er en veldig snill gutt egentlig,
Sitter oppe og snakker med en sånn 40s jente, og så kommer den og bare, hei, er det deg liksom? Og han bare, ja, sier navnet hans da. Og så tar han denne fyren, tar han en flaske, knuser flasken mot veggen, og stikker den i halsen med en flaske liksom, her. I helvete, i nakken? Og bare sånn, i nakken, sånn. Og det er bare sånn, og han blir bare liggende her og bare...
Og jenta som er der, dette er traumatiserende vold. Og de folk er ikke ute til å stjele noe, som vanlig festcrushing. Det er rett inn, og det blir gjort der, så bare drar de av gårdet.
Og han ble bare liggende der, du har blitt stukket med en knust flaske i halsen, altså i nakken her, det er rett ved hovedpulsåren liksom. Som ikke betroffet av det? Nei, det var så langt under en centimeter unna. Så det var bare at...
- Og dette er jo bare folk står og liksom de der i 40 som kan tenke der liksom, de står og hylgriner og bare: "Hva er det vi har sett nå?" liksom. Dette er bare, det er helt vilt. Og jeg er jo ikke der da, for da har jeg løpt og ringt politiet, for jeg stod ikke der, så jeg får bare vite etterpå da. Da kommer det til at det er masse politifolk der og det ene med det andre. Og så blir det jo... Og det er sånn der at liksom, det er sånn at liksom, det ringte foreldre
til disse barna til meg etterpå bare: "Jeg har en sønn, han får ikke sove om natta." "Han tenker på dette og snakker om det hele tiden." "Han er ikke til å kjenne igjen." Så gærent var det. Det endte med at vi leverte anmeldelser. Vi visste navnet på den marokkaneren som hadde ringt dem. Men vi visste ikke hvem de guttene var. Jeg vittnet mot han i Oslo Tingrett faktisk.
og fortalte om det. Så han ble jo dømt for litt sånn, han har en kebab-sjapp og sånne ting som det. Men han nektet jo å si hvem de folka som kom inn, selve den der kommandosoldatene som kom inn der var. Og da er vi lure på, jeg er ikke sikker, men jeg har tenkt,
at han lignet veldig på mugshottene, han matta por eller hva han heter, han typen som gjorde det. Men hvem de var, de var i hvert fall sånne voksne karer som bare går inn og liksom bare ...
Kunne drept en kar, bare på en 40-sfest. - Fy faen. - Og da er det bare sånn at du går rundt og bare kommer tilbake til huset, så er det blodspor i hele huset. Og bare opp langs veggene. Jeg husker at foreldrene mine hadde vært ganske irritert på fester som hadde vært holdt i huset før, med stjeling av vinkjeller og pakke og sånn. Men når det skjedde noe så alvorlig, da var det ikke lenger sinte på noen, det var bare mer sånn.
Og så opplevde nok at politiet ikke tok det helt på alvor heller. Opplevde at politiet var mer sånn, var mer...
var mer sånn, ja, det er prisen du betaler for dette. Nei, jeg har vært på mange fester, jeg har opplevd mye rart som har skjedd der, jeg har opplevd folk som har fjuling, men dette er next level. At det var det klassiske rasisme-spøkelse, eller at de bare vegret seg for å gå inn i sånn... Vanskelig å si, jeg vet ikke. Men da hadde vi, og det var jo som sagt, da var vi soldater, så vi var jo opptatt av å være...
Tøffe, men det var kulminasjonen, dette var i 97. - En ting er bare sånn, jeg tenker på sånne ting at det er jo, når du ser sånn type gangster-serie som skal være ganske virkelighetsnære og sånt, så er det å ikke utføre at du ender med drap.
er jo helt sånn essensielt, for det er jo uansett hvilket land du bor i, det du utløser et drap, så utløser det en sinnssyk etterforskning og politistyrke. Jeg tenker jo sånn med de folka her, så er de så nære hovedpulsøret at det faktisk ender opp, og da er det fryktelig vanskelig å holde på hemmelighold og identitet, for da kommer det en helt annen etterforskningsstyrking med en gang det er død, så det er jo en merkefarlig balansegang hvis de er organisert da.
Ja, det var veldig, men for hvem de folka var, det var ikke sånne ungdomsgangster i det hele tatt. Kan det ha vært som at de ikke hadde
at de bare var her på turistvise måtte på si. Ja, gudene vet hva det var. Men det var en innblikk i noe som var nytt. Men det var også kulminasjonen av noe som for min del hadde begynt. Det var sikkert på linje med deg, du har sikkert opplevd det samme, og veldig mange av lytterne vi tror har en lignende opplevelse, er at når man begynner å nærme seg tenårene,
så skjer det noe. Da blir man mer autonom og gjør ting på egenhånd. Man blir mer eksponert for den verdenen der. Jeg husker veldig godt min egen innvielse i ungdomsranproblematikken. Da hadde jeg trent fotball, og hadde vært på idrettshøyskolen. Kom ned til Tåsensenter der jeg gikk av,
Og så ser vi bak der står den bryktede Bjølsen-gjengen. Og bare faen som helvete. Og vi piler og går der, men det står en annen kar og bare venter på oss rundt hjørnet. Det er akkurat samme å bare få litt juling før vi klarer å beina og gåre. - Er det random mål da? - Ja, det tror jeg. Bare drittunger på 11-12 år. Og det var første møte med det der.
Det var en opplevelse som jeg har snakket med så mange i min generasjon i Oslo, som opplevde det hele tiden. - Samme i Bærum også. - Ja, miste mobilene sine. Dette var før mobiltelefonen tid. Da tok folk ofte jakker inn. - Bærum og Asker hadde akkurat samme type problematikk. Det husker jeg. Jeg hadde kompiser som
sa til meg at jeg var jo immun. Jeg var såpass lite at når du spilte fotball med de gjengene og de årgangene, så havna du aldri i trøbbel. Men det var det største marit, å ha fest når vi begynte på videregående, sånn 15-16-17 års alderen. Største marit var eneste gang at ordet måtte ikke spre seg nok, og dette er før sosiale medier. Dette er på tekstmeldingstid og fasttelefonenstid. Før internett.
Og likevel var det største frykten at det skulle spre seg at innvandringer skulle komme inn og krasje festen, for da var det stjeling, herverk og juling. Og juling. I know. Julingen kunne gå begge veier, men det var jo den der at du trashet foreldren sitt hjem på vestkanten, og det var liksom...
Det var en veldig latent frykt som alle kjente på, tror jeg. Jeg vet ikke hvordan det er nå, men jeg vil tro det er ganske likt. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Det handler også om at samfunnet våre er ganske åpne og ganske...
De er ikke fysisk separert på den måten. Jeg tror litt sånn provoserende, så har jeg sagt at på en måte så handler det om at innvandreren i et samfunn der de er virkelig ikke integrert, så raner de hverandre. Det er USA da.
Det er ikke sånn, hvis du er en rikmannssønn i USA, så kommer det ikke gangstre fra ghettoen dit. For det er bare sånn, det er lag med sikkerhet, og det går ikke. Mens i Norge, som er et ganske åpent samfunn, så skjer det hele tiden. Og mange har sagt at det som egentlig gjorde dette, var på 80-tallet, så gikk jo ikke T-banelinjene fra øst til vest i Oslo. De stoppet før Stortingets stasjon ble bygd,
så var det sånn at du måtte gå gjennom byen for å komme fra de østlige T-banelinjene til de vestlige. Men det som skjedde var at når T-banen begynte å gå, så kunne du dra fra Mortensrø, eller fra Grorø, eller fra Furuset, eller et sånt sted, til de sosseområdene i Oslo Vest.
og du kunne bare sette deg på T-banen, så kunne du bare peke ut noen sånne prebentyper som satt der med de dyre jakkene sine, eller hva det var da, ikke sant? Og det gjorde noe med det. Så den var, det var en veldig sånn, for meg så forbinder jeg det veldig med ungdomsskolen. Det var vår frykt på ungdomsskolen, at disse folk kom, og det og den der, jeg også husker jo det at vi spilte fotball, så hadde man alltid sånn, man hadde noen sånne wingmen som man kunne ringe og si at sånn, ikke fordi man skulle øh,
i andre juli, men bare for å redde seg selv. Han kjenner noen folk. Han har nok kontakter til at han kan sørge for at du ikke får bank. Ikke sant? Det var alltid bra da, å kjenne noen sånne folk. Men det som også skjedde på Oslo Nord da, var jo at
Jeg husker at det var noen folk fra Tåsen, som var et hvitt middelklassestrøk, veldig lite innvandrere. De utviklet etter hvert sånn, for de hadde fått så mye juling i starten, opplevde akkurat samme. Så ble det en mentalitet som vokste fram gjennom videregående, at vi tar igjen. Nå skal vi slå tilbake. Det oppstod en jævlig sånn ...
Det var viktig å være og slåss og holde på med de greiene der. Man skulle kjempe tilbake mot dette. Dette er beskrevet i noen av bøkene om Anders Bering Breivik. Breivik, vi skal ikke bruke så mye tid på han, men han var en fattigmannsgangster fra Vestkanten som måtte snakke gebrokkent og hørte på hiphop og holde på sånn.
Og så søkte han seg mot ulike miljøer. Han var jo en størselig sjel, innerst inne selvfølgelig. Søkte seg til ulike miljøer. Jeg kjente jo flere av de som han drev å tagge med. Det var folk fra Oslo Nord, som han...
som var sånne typer som hadde begynt å ta mot og kjempe tilbake mot det de opplevde som innvandrere som ga dem bank. Jeg husker at de der folkene på Kjelsås og Tåsen, det var en historie om at de la seg i buskene på Frysja, og så kom det gangstre for å rane noen drittunger nede der, så bare kom de løpende Braveheart.
- Gjengløsa med baltrær og jagdrøm på døra. Det var en dynamikk som skjedde i Oslo på den tiden. - Det er noe borgervern-lite. - Ja, litt borgervern-feeling faktisk. Også med et innslag av enkelte rasistiske elementer, så ærlig man også kunne være.
Det var en spesiell tid, det greiene der. Jeg lurer på hvordan det er i dag, for min datter vokste jo ikke opp i Norge engang, men hvordan det der er nå. Jeg vil tro noe er likt og noe er forskjellig. Jeg lurer på det samme der, hvordan det segmentet eller aspektet der funker. For meg virker det som at forholdene fra Sverige, at det er veldig mye...
med forskjellige klankulturer og klansamfunnene som nå klasjer sammen, som virker som å være mye mer potensielt farligere og større problemer. Da tenker jeg, jeg har bare satt notert litt mens du prater her nå, hva er det potensielle klinsjene med narkotikatraffikk, våpen, kriminalitet, den type ting. Du har pakistanske miljøer, det er Balkan, det er tyrkere, det er russere, Baltikum, det er Iran, Irak, afrikanere.
Og innenfor dette er det sikkert flere fraksjoner og klansamfunn som
kriger mot hverandre, og i Sverige så er det jo helt sinnssyke tilstander, og jeg er super nysgjerrig på hvordan det her fungerer. Kommer det en god tv-serie på dette her som The Wild Star som forklarer liksom denne vikken av dette her? Det må det gjøre. Det finnes jo noen ganske bra dokumentarserier. Har du sett de der SVT-serier om gjengvolden i Tendstad og Rinkeby for eksempel? Jeg har hørt om det, ja. Ja, det er bra. Og det er jo, da får du et bilde av det, men jeg tror jo også at
Sverige er jo mye mer, jeg nevnte litt i sted, om at de har disse store betongkolossene sine som ble bygd på 60-tallet, som del av millionprogrammet, som ble fylt opp av folk som kom med innvandrerbakgrunn fra ulike land. Og
Det har gjort at hvis du er i Stockholms sentrum, så føler du at det er mye mindre multikulturelt enn Oslo sentrum, på en merkelig måte. For det er ganske vitt, og det har den feelingen på et eller annet vis. Mens hvis du kommer oppi de ghettoene, så er det...
nesten ikke en menneske med svenske bestforeldre igjen. Det er helt etnisk delt. Frankrike på samme måte egentlig. Mens i Oslo er det mye mer sånn at Oslo sentrum, Oslo sentrum øst, har i hvert fall historisk, og Grønland er det jo enda, vært et innvandredominert område, som har gjort at innvandrere, fattige innvandrere og svenske,
folk med helt annen sosioekonomisk bakgrunn, for å si det sånn, har bodd ganske tett i Oslo, på en helt annen måte enn i både Sverige og Frankrike spesielt. Men Sverige, for å ta det som eksempel. Så jeg tror jo at i Sverige ...
så vil jeg tro at hvis du har en ungdomsfest i et litt sånn sosset område, så er veien fra å komme fra Rinkeby eller en sånn av de betongghettoene mye lengre. Både fysisk er lengre, og det er også lengre mentalt å dra dit. Så at, for veldig mye av volden i Sverige er jo, la oss være ærlige, det er noe som har rammet, det er ikke en vold som rammer
tilfeldige mennesker. I den graden rammer den tilfeldig, så rammer den lovlydige mennesker som bor i de områdene. Det er det mange av. Det er det som er så tragisk. Men at det er blitt et mye mer etnisk delt samfunn. Det er de velstående, også mange velstående innvandrere, som selvfølgelig vil det beste for sine barn,
søker seg til andre områder, søker seg til andre skoler, private skoler, osv. Så det har skjedd i Sverige. Og det har gjort at volden der er veldig knyttet til oppgjør mellom gjenger, kontrollen over narkotrafikk. Og da kan jeg si at sånn, det er ille i Stockholm, men velkommen til Marshei. Altså, der er det jo...
Hvor mye drap er det i år i Marseille? 90 drap kanskje, det er ganske mye. Tenk på at det er en by på størrelse med Oslo, og Norge som hele tar kanskje 40 drap i året, 30-40.
Norge som helhet. Løses disse drapssakene, og så settes det mye ressurser på det? Jeg vet ikke helt, men det som er det, det er jo ikke sånn at, jeg føler ikke meg noe utrygg i byen der, hvis du er i de bra områdene av Marseille. Men det er jo jævlig farlig å være en narkodealer i Marseille. Veldig farlig. For dette er et sånt transitpunkt for narkotikahandel og innførsel i Europa. Alt i hvert, stor havn,
masse folk inn og ut, som har gjort at liksom, og nå har det vist de siste årene vært et sånt vakuum i hvem som styrer, og det er jo en sånn klassisk oppsett på enormt mye drap og kriminalitet. Så, men igjen,
Marshei er spesielt, Norge blir jo ikke Marshei, men vi skal passe oss for det som har skjedd i Sverige. Vi var inne på det et sted. Innvandrerandelen i Oslo, nå er de trent som Malmø var i 2005, og Gøteborg var i 2010 kanskje. Og hva vil skje da? Man ser noen farlige utviklingsstrekk.
Kan vi hoppe tilbake til den grusomme cliffhangeren din, historien din her i sted. Hva har den historien, og hvordan knytter du den historien inn i materialet i ekstremistan? Jo, det ene er jo som jeg sa i sted, at jeg hadde lyst til å være litt ærlig og sette ord på den historien.
Den følelsen av alt dette her som handlet om frykten for å bli ramet, alt det der, som fulgte meg og veldig mange med meg gjennom oppveksten. Det var det ene, at vi opplevde at det var det ikke rom for å snakke noe om i offentligheten, og ingen som hadde snakket om det, mens kjempe mange hadde opplevd det.
Det opplevde jeg en gang jeg begynte å skrive om det, både i boka her og andre ting jeg har skrevet og snakket om, at det var enormt mye respons. Nettopp av den grunnen. Så det var det ene. Det andre var, hvis du tar på et statistisk plan, og det jeg snakket om i sted, at visse innvandrergrupper, og nå er ikke de siste tallene, men fra historisk er det visse
Grupper av innvandrere og etterkommere i Norge som har vært veldig overrepresentert innen kriminalitet og innen type voldskriminalitet. Hvem var det? Nei, det kan jo gjette, ikke sant? Norsksomhaldere, en del, det er vel noen Irakere, jeg husker ikke helt det, men det er ulike grupper. Og det er et faktum, så det blir jo del av den ene ekstremen her. Samtidig så er det som det er sagt, at kriminaliteten
Mange innvandrere, ikke bare er de lovlydige, for det er jo de fleste mennesker uansett bakgrunn, men mange av innvandreren også mer lovlydige enn andre. Da kan man tenke på deg og meg for eksempel. La oss si at du har betrakt deg selv som en lovlydig mann gjennom livet ditt, vil jeg tro. Men du har sannsynligvis gjort ganske mye ting som er sånn småtvilsomme ting. Vi har jo det. Kanskje man har stjålet en moped, kanskje man har gjort det. Men hvis du er en pakistansk jente,
så har du ikke stjålt en moped eller rava rundt i fylla på en sånn måte, i mye mindre grad hvertfall. Som andre ord, det jeg så var det samme prinsippet, nemlig at de var overrepresenterte i begge ender, både av de som gjorde, begikk gjengangerkriminalitet, som det heter, og de som aldri begikk noe som helst form for kriminalitet, som var sånn gullebarn-
Som andre ord, innvandrerne var overoppsetert, men sånn som deg og meg, vi lå et eller annet sted mellom, lovlydige mennesker, men hadde gjort en del ting og tang. Ikke sant? Så det er måten å knytte sammen der, og i tillegg til en diskusjon om andre ting også, og da er det en del The Wire-referanser i boka her, som er
I The Wire er det en kjempeviktig distinsjon mellom å være gangster og å være taxpayer. Altså å være taxpayer, da er du et lovlydig menneske. Og det sier de i The Wire hele tiden. Ok, hvis dere sliter hverandre, det får dere bare gjøre. Det er kynisme som ligger der. Men ikke begynn å messe med taxpayers, law abiding citizens, church going people. Det skal du aldri gjøre.
trokke over. Du skal aldri begynne å messe med dem. Og det er litt sånn som på en måte har vært i mange samfunn som har mye kriminalitet, så er det, og mye voldskriminalitet, så er det den mentaliteten som råder at det er utrolig mye kriminalitet innad i fattige bydeler, og ikke minst kamp om territoriet, kamp om kontroll over narkomarkedene, diverse, altså alle disse tingene er sånn klassisk gangsteropplegg. Men at
Det underforståtte greiene er at dette klarer vi ikke å stoppe, men kom ikke her og prøv dere på å gjøre noe med lovlydige mennesker. Mens i Norge har vi nok hatt tradisjonelt mye på den gode siden, så har det vært mindre sånn ... Det finnes ikke lovløse områder i Norge på den måten. Det er bare partiet har gitt opp.
Men igjen, vi ser kanskje uheldige tendenser som kan bli sånn. Det kan skje, og det skal vi være oppmerksom på, men vi er ikke der.
Men samtidig vil jeg hevde at nettopp fordi samfunnet vårt er åpent, fordi mennesker veien mellom vest og øst, hverken fysisk eller mentalt, er så lang, så er veien hvis du er en fattig gutt fra Oslo-Øst og går og crasher en fest på Oslos vestkant, mye mindre enn den er for en fyr fra Fox Trott-nettverket i Stockholm, vil jeg tro.
Jeg er litt overrasket. Jeg tror svenskene har hatt i ti år og to, hvor de har skapt veldig mange både litteratur og film, og kanskje veldig gjennom musikk, gjennom de forskjellige kunstformene, greide å reflektere og vise og eksponere hvor ille og hvor hardt og hvor røft mange av miljøet og bydelene er, med forskjellige typer kriminelle...
historier basert på mye sant miljø, vil jeg tro. I Norge er det ikke, og det er sikkert mange grunner til det, kan det være systemfeil, for eksempel norske filmer, man får støtte til film og tv-serier. I Norge er det andre verdens krigsfilmer hele tiden.
Jeg føler ikke litteraturen gjenspeiler så veldig mye av folk som har kommet ut av det kriminelle miljøet, ut av klankultur. Det er noen biografier ut fra B-gjengen, ut fra A-gjengen, som kanskje strekker seg tveit 20-30 år tilbake i tid. Men her og nå er det en blanding av det at det er ingen fra...
fra miljøene selv som er der til å fortelle historiene og hva som foregår. Men der tror jeg det er en veldig endring på vei i Norge også. Fordi det var jo sånn at, det som også hører med her er jo at i den generasjonen jeg selv vokste opp i, så var det veldig sånn at
Det var veldig blant de innvandrerne som var barn av første generasjon, som hadde kommet pakistanere, som hadde kommet på 70-tallet, marokkanere og så videre. De ville i veldig stor grad slå seg opp gjennom å få statusyrker, som de såkalte aliyrkene.
advokat, lege, ingeniør. Så det ble en vei å gjøre det, som ikke er veldig kompatibel med å lage kul kunst. Det er streiting ting, å bli medisiner, bli advokat, bli whatever. Men så ser du nå at mitt inntrykk er at blant den generasjonen innvandrere og etterkommere som har vokst opp etter det, så har det blitt mye større rom for å på en måte uttrykke seg kunstnerisk og kreativt. Og
Se bare på litteraturen, som jeg kjenner godt, så ser du at noen av de største suksessene i Norge de siste årene, Skreta Sarsan-Sjakar, altså den Tantul Rikkesvei, som er en oppvekkskildring fra innsiden av å vokse opp i ghettoen på Haugenstua, tror jeg det er.
Den er ganske fin. Og så har du Abid Raja sin selvbiografi, og alle disse Raja-familien-greiene. Abid Raja er en ekte, klassisk Oslo-fyr fra min generasjon, litt eldre enn meg. Men som sammen med en oppvekst av en veldig vanskelig oppvekst med en far som er sloen og mye dårlig, og som søkte mot gata.
og som fant seg selv etter hvert gjennom det. Og du ser også med han der Lovrensky, som vel er den siste i rekken at jeg også skriver på sånn kebab språk. Han er vel halvt kroat, tror jeg. Så han har vel kanskje brukt den innvandrerbakgrunnen sin veldig godt for å... Han er også et eksempel på en som har gjort dette. Så jeg tror nå...
at dette har vi bare sett begynnelsen på, det kommer mye mer av det nå. Det kommer masse folk som nå vil fortelle de historiene, og som på en eller annen måte, hvis storebrødre og søstre ble advokater og leger, og så da sier
eller generasjonen etter, nå skal vi lage TV-serier, vi skal være humorister, vi skal lage kunst, progressiv rap, a la Carpe, eller vi skal lage det ene med det andre. Så det ser jeg ganske lys på. Men det er klart, Sverige ligger foran oss i den utviklingen. De har hatt dette lengre, derfor er det mye mer av det. Og det er en utvikling på godt, nettopp fordi det er ekstremhetsanthesen om at det beste blir bedre,
men at det verste også blir verre. Så det er det vi skal passe på. Jeg husker at for 15-20 år siden, så var det jo veldig få innvandrere som var i offentlig...
i debatt og var synlig, og de som var, var sånn innvandrerepresentanter, ikke sant? Det var sånne, de representerte en gruppe. Men det husker jeg var veldig sånn at de som kom etter meg var veldig sånn, det var det domstervisste, liksom de skulle ikke, de ville ha seg frabet og bli sett på som en sånn, jeg er ikke noen representant for den og den gruppen. Jeg er en
Jeg er en type som kanskje er opptatt av helt andre ting. Jeg er ikke først og fremst en innvandrer eller etterkommer å innvandre. Jeg er først og fremst en kar som gjør litt av det, men som har mine ting med meg. Og det er en interessant ting å se. Og den tror jeg bare vi vil se bli sterkere og sterkere nå. Jeg hadde en bra lunsj med to norsk-pakistanere her ute på Fornebu, og
Da snakket vi mye om hvem pakistanerne er som har kommet til Norge. Fikk en ganske spennende, litt annen måte å se det fra historien. Det var fra et veldig lite geografisk område de fleste pakistanere har kommet til Norge, og så er det en liten annen gruppe som er litt mer sursterke, høyutdannet, som også er som en gruppe to fra Pakistan. Men det er så interessant hvordan de snakket om hverandre, hvordan de så på...
hvordan norskpakistanere ser på seg selv, og på hverandre, og at det er veldig liten toleranse, virker for meg, sånn at de som ikke beholdt noe av sin identitet, noe av sin kultur, uten at det skulle være noe gammeldags konservativt over det, men det var de som
innnynda seg med at de fjernet seg fra å være norskpakistanere til å bli bare norske. Og da var det to eksempler som kom opp som på en måte var to pakistanere som andre pakistanere ikke respekterte. Det var Tommy Sharif og Abid Raja, som var sånn kvalmende, liksom norske,
representanter som snakket ned sin egen kultur, snakket ned foreldrene sine. Det er veldig mange som mente at det var bred uenighet, hvorfor går Abid Raja ut med dette her nå, og hva er det han egentlig vil, svarte foreldrene sine, og så videre, i en veldig selvmedlidende story som hever hans status, som et offerstatus, og som han kan bruke i politikken for at det gikk litt dårlig med henne etter en
Og det var jo sånn kritikk innenfor, det likte ikke norske boksdanere å se folk som bare fjerner seg fra alle de andre. Det var litt interessant. Det der er en ting du vil se blant alle minoriteter, og da kan du si hvem er jeg til å sitte og snakke om det, men
Faktum er jo den at jeg er selv en innvandrefar i Frankrike. Ok, en blond og norsk innvandrefar, men dog, jeg kan kjenne litt på det her, at jeg kritiserer... Altså, ta et eksempel da. Mhm.
Jeg kritiserer jo Norge hele tiden, men jeg hater når franskmenn kritiserer Norge. For det er sånn, dere har ikke peiling. Skjønner du? Og det er det samme prinsippet, ikke sant? Det er akkurat sånn at jeg kan sitte og si det, men så sier de, ja, i Norge er det sånn og sånn. Fuck you, liksom. Du vet ikke hvordan dette er. Og sånn, det er akkurat den handlingen der, ikke sant? Sånn at du føler at du genererer på svikte.
i grunnlag. Det er derfor også sånn, min bok er ikke et forsøk på å beskrive livene til å være en innvandrer i en blokk på Haugenstøya. Det er det andre som skal gjøre. Min greie her, og det er viktig for meg, mitt perspektiv, er det jeg selv opplevde som bare en vanlig norsk gutt i Oslo på 90-tallet, men også utfra, også med disse filosofiske tolkningsmodellene, RF, Nassim Taleb, eller andre. Men at
Jeg kan likevel forstå det, fordi jeg har bodd så mye i utlandet, men jeg har sett det, at det der er noe dypt menneskelig å mene det. For det er jo sånn, hvis du snakker med forstandige folk, med en bakgrunn som på en måte kjemper for, si for eksempel for kvinnefrigjøring i en del av disse miljøene her, så sier du sånn, vi kjemper for det, jeg kjemper for det dag ut og dag inn.
Men jeg liker ikke når dere skal lære meg hvordan jeg skal gjøre det. Det er ikke til å unngå, tror jeg. Det er den mentaliteten som da skjer. Jeg tenker sånn der, da vi vokste opp, i og med at det er ikke så mange år mellom deg og meg, så er det sånn at de fleste på vår alder da, med innvandrerbakgrunn, var jo da innvandrede. De var...
Jeg tror jeg kan huske noen som var født i Norge. De fleste var kommet inn når de var små. Mens nå er det jo sånn, hvis vi lurer på om det fungerer på samme måte nå med krasjning av fester, stjeling, sånn litt lokal terror, er det sånn
Det vil sannsynligvis da være i mye større grad norskføtte med innvandrerbakgrunn, vil jeg tro. Ja, og det man jo har grunn til å ta på alvor, for å si det litt moderat, er jo at
Det kan, hvis man ikke klarer å gjøre noe med det, enten man tolker det kulturelt eller man tolker det sosiøkonomisk. Det er litt sånn, høyresiden pleier å tolke ting kulturelt, og venstresiden pleier å tolke det ut fra fattigdom og sosiøkonomiske forutsetninger. Men uansett hva du gjør, så er det en reell fare for at det kan oppstå en slags det man kaller en permanent underklasse. Det har du sett...
I USA særlig, altså blant ganske stor andel av svarte amerikanere som har bodd i veldig nedslitte deler av de store byene i generasjoner, og er fanget i en slags type permanent
situasjon av fattigdom, av ganske mye misære. Du ser det også i Frankrike, jeg nevnte fransk algirernes da, som jo er en gruppe som har vært kjempelenge i Frankrike. Og jeg kjenner selv mange lærere i Frankrike som sier at
- De som underviser på disse skolene som jeg var på, snakket med dem, sa at de som har oppdrift i det samfunnet kan ofte være flyktninger fra Syria eller Afghanistan som har nettopp kommet til Frankrike og føler at her er det muligheter, her kan vi gjøre det bra. Mens de som ikke gjør det, er de som kanskje har besteforeldrene kommet til Frankrike på 50-tallet, og nå har de vært der tre generasjoner med familiene og føler at sånn,
dette er et samfunn, her er det vanskelig, her får jeg ikke de mulighetene, eller jeg tar ikke de mulighetene, uansett hvordan du nå tolker det. Så det gjør at, og det er ikke en situasjon man ønsker skal oppstå i Norge. Altså at det skal skape en sånn permanent, fattig og bitter og sint underklasse med ikke bare etniske minoriteter, slett ikke bare, men også det. For du ser jo at i Norge,
Andelen barn som vokser opp i det som defineres som fattigdom, er jo en veldig stor andel barn med innvandrerbakgrunn. Selvfølgelig. Dette vet kloke politikere i Norge, at dette er en potensiell
- Dette er en potensiell bombe for samfunnet, både som vi var inne på i sted, for oppslutningen om velferdsordninger, for lime i samfunnsmodellen vår, og også for disse tingene som handler om kriminalitet. Da er vi tilbake til ekstremistan, for når jeg tar opp temaer som handler om tillit i et samfunn, tillit som ...
definert som oppslutningen som at vi har tillit til at vi stoler på at naboene er bra, eller vi stoler på at den som sitter ved siden av oss på bussen er et godt menneske. Tillit på et individplan og på et samfunnsplan, og det som handler om kriminalitet, som er sånn, når vi snakket om dette, det er det vi har snakket om nå den siste halvtimen, om disse ranene og alt sånt som dette. Og hvis man kommer i en sånn situasjon,
at dette ikke blir, at her kommer dette ut av kontroll. Jeg sier ikke at det er ikke det at samfunnet går under. Det er ikke det som skjer. Men det som skjer er at samfunnet blir et annet samfunn som jeg ikke ønsker, der velbeslåtte, rike mennesker trekker seg tilbake og bygger gated communities, der det står folk med
våpen og passe på at ikke andre kommer inn. Det er barn med foreldre som har penger, søker seg til skoler som andre mennesker ikke har tilgang til. Og det er, det har jeg sett. Det har jeg sett i landet jeg har bodd i. Og det sier ikke at Norge er der. Det sier ikke at vi er nært forestående heller. Men det er en ting man skal passe
ekstremt godt på at det ikke skjer. Jeg har ikke løsning på hvordan det er, men jeg ser at det ikke finnes noen annen løsning enn å ta den debatten, få flere folk i arbeid og håpe at integreringen skjer slik at barna til disse, hvis du sier at andelen kvinner med somalisk bakgrunn som er i arbeid er veldig lav. Det er en ting, så ærlig må vi være, det er et tilfelle.
Vil det medføre at deres barn enten går i en sånn retning og havner i kriminalitet, altså den galeien, ekstremisme, eller vil de på en måte bli integrert i samfunnet med generasjonen som følger etter? For det er på en måte det store spørsmålet.
Det er det man må snakke med eksperter om, hva ser vi i utviklingen? Jeg tror hvis du nevner pakistanerne, norskpakistanerne, så ser du at det har skjedd mye. Det har vært en gruppe som har vært lenge i Norge, mange. Det har oppstått en ganske stor norskpakistansk middelklasse.
Som ser på det å bo på Grønland eller på Furuset eller et sånt sted, det er det siste de vil. De ønsker, de vil bo i et rekkehus på Kolbotten eller i Asker, ikke sant? Og på en måte ta del av det. Det er på en måte integrering på et nivå. Ikke sant? Og den har skjedd. Og jeg tror man ser tendenser til det hos de fleste innvandrergrupper med botid i Norge.
Men går det fort nok, er det det. Så det er den ene dimensjonen av det. Det andre, som også handler om integrering, er jo spørsmålet når folk begynner å gifte seg med hverandre. Og det er den andre tingen av denne 90-tallskreia, som jeg husker for eksempel selv at det var en gang sånn,
Ærke Oslo erfaring når man er ung, å være på narspill på Frognebadet. Du har helt sikkert vært det, ikke sant? Og så husker jeg en gang, det var en veldig vakker, hun var også norsk marokkansk faktisk, som var der med kjæresten sin, og var veldig sekulær, og jeg husker at det var toppløsbading, og det var en ordentlig god stemning på Frognebadet narspill som det skal være. Og så husker jeg at året etter så jeg en forsida av en avis,
kidnappet, sendt tilbake til Marokko for å ha blitt for norsk. Og det var jo en sånn, den type ting tror jeg det var mye mer av da. Jeg tror at
Det har man klart å stoppe i ganske stor grad. Det har man blitt oppspart å sende folk tilbake til hjemlandet på tvangsskiftning. Tvangsskift er det mindre. Den type, nå skal du sendes tilbake til å gå på koranskolen, for det har kommet så mange historier om hvor jævlig det er. Men det som ikke har skjedd på et statistisk signifikant nivå,
i Norge eller de fleste europeiske land, er jo at innvandrere, spesielt innvandrere fra den muslimske verden, gifter seg med etniske nordmenn. Og hvis det i så fall skjer, så er det da muslimske menn som bryter litt ut, eller helt ut, og finner en norsk jente. Ikke motsatt. Og jeg vil jo påstå at
at integreringen er i havn når folk begynner å gifte seg med hverandre. Da skjer det noe. Det undersøkte jeg i ekstremistan som handler om hvordan dette ser ut i Europa, hvordan ser dette ut blant de store grupperne, hvis du tar pakistanere i England, tyrkere i Tyskland,
al-Shirir i Frankrike, altså disse grupperne. For hvis du begynner med de som ikke er av muslimsk bakgrunn, for eksempel folk fra Karibere i England,
så tror jeg det er over 50%, det var allerede da, men det er sikkert høyere nå, som gifter seg med hvite engelskmenn. Altså ekstremt høy rate av folk som gifter seg med den etnisk originale, skal man bruke sånn begrep, befolkningen. Og det ser du, se på fotballen slik i England, alle er sånn Jude Bellingham, alle er blanding av karibere og engelskmenn, det er tusen sånne.
Men det man så i England var at blant pakistanere og bangladesjere og sånne grupper, veldig liten grad som gjorde det. Og det var noen, men få. Og spesielt få blant jenter da, knyttet til en del sånn ideer om ære og skam og hva du kan gjøre og tekkelighet og alt det der. Du så det samme i Tyskland blant tyrkerne.
Og du så det samme selvfølgelig i Norge. Altså at norskpakistanerne, det finnes selvfølgelig unntak, men da i hvert fall gifta seg i veldig, veldig liten grad med etniske nordmenn, og spesielt ikke jentene. Men da kommer vi til Frankrike, fordi det skal den franske modellen ha for. At al-Shirani i Frankrike er jo den gruppen
Det er den eneste, i hvert fall var det det med de tallene som jeg brukte rundt 2010, den eneste gruppen der det på et statistisk signifikant nivå var en stor andel både av kvinner og menn som giftet seg
ut av sin egen religiøse gruppe av muslimer i Europa. Det betydde at, jeg tror det var 30-40% av al-Shire i Frankrike som giftet seg med franske menn, også blant kvinner. Det er et uttrykk for at den franske modellen, tross alt med alle sine svakhet, med all sin segregasjon, med alle de greiene jeg har nevnt nå, tross alt er en sånn, det skaper en veldig sekularitet, det skaper en sånn tanke om at folk skal fortsette å
Du skal gi religionen minst mulig plass, og når du gjør det, så ser du at det er lettere. For det er en veldig åpenbart ting. Nå nærmer vi oss litt spørsmålet om elefantene i rommet som har vært det i 20 år, islam. Det er det mange måter å angripe. Det er et kjempestort spørsmål, så vi må prøve å si litt fornuftige ting om dette. Men det vi kan si først, er at ...
På disse variablene som handler om for eksempel andelen sysselsatte, altså hvor mange mennesker som er fra en gitt etnisk gruppe som er i arbeid, så ser du at spørsmålet er, det er ganske nært sammenknyttet til hvor, på en skala fra 1 til 10, hvor religiøs er du. Da ser du at norsk somalere, norsk pakistanere, de to mest religiøse gruppene av disse her,
og noe av det laveste sysselsettingsgraden. Med andre ord, at det å være spesielt religiøs, det viser seg å ha en negativ innvirkning på hvor mye du står i arbeid. Hvorfor er det sånn? Skulle ikke tro at det var noe. Det er masse folk jeg kjenner også, veldig troende muslimer, som med den største selvfølge er veldig opptatt.
opptatt av å være jævlig god i arbeidet sitt og jobber som leger eller jobber som advokater og diverse ting. Det finnes selvfølgelig, men du ser at på et statistisk nivå så ser du at det å være veldig religiøs gir deg et sett med verdier som i større grad gjør at for eksempel som kvinne så tar du ikke del i arbeidslivet. Og
Det er selvfølgelig ytterst problematisk. - Begrensningen starter der, og da omgås det også veldig lite annet enn kanskje de egne. Kanskje veldig familieorientert. Det vil være ekstremt litt sannsynlig at man havner å bli sammen med en annen type. - Selv om du nå blir sammen med en pakistaner av enten det er en fyr du møter på en
datingside for muslimer, eller det er noen du finner i England, eller det er noen du finner i parallellkjassen din i Oslo, samme etniske bakgrunn, men du er veldig religiøs, så ser du at sjansen for at du da står i arbeid er mindre. Og det er jo problematisk. Det er problematisk i forhold til det vi snakket om med en befolkningspyramide der
der andelen av de eldste aldersgruppene blir stadig større, og der vi trenger flere til å betale skatt og stå i arbeid for å betale for det. For det gjør vi jo. - Hva for et paradoks dette her er. Du kan også si det med kristenkonservative, ofte finner hverandre på samme måte, med bibelbelt og sånn.
Paradox er jo, som vi også vet, de religiøse møter andre religiøse, får sannsynligvis også flere barn enn de ikke-religiøse, samtidig som de holder seg blant sine egne. There you go. Nei, sånn er det. Så regionen er jo en ekstremt begrensende, ekstremt lite flettende samfunnsfaktor da.
- Ja, og på en måte ... - Du må kunne si det. - Ja, du kan jo si det, men så kan du også si at når jeg har vært rundt for eksempel i USA, i fattige områder på bondelandet i USA, så ser du ofte at de som på en måte tradisjonelt har klart å leve gode liv der, har vært folk med religiøs bakgrunn. Hvorfor det? Fordi de i mindre grad har endt opp i rus for eksempel.
Så det er noen sånne sider også, som er viktig å huske på. Er du veldig religiøs, så er sjansen for at du går under i rus, jeg sier ikke at den ikke er til stede, men den er mindre. Så det er noen ting, men det er klart at hvis du vil opprettholde et samfunnsmodell som både er relativt egalitært, som har gode velferdsordninger på universell basis,
som har en god enhetsskole, som har et godt helsevesen, alle disse tingene her, ja, da skal man stille seg spørsmålet, hvordan gjør vi det med en stor og voksende multikulturell befolkning? Og det som har vært, jeg nevnte jo i sted at i USA for eksempel,
så har de jo hatt historisk innvandringsstopp for å si at nå skal vi integrere alle de folkene som har kommet inn, og så to generasjoner etterpå så kommer de ut som amerikanere. I våre dager er det mye vanskeligere, fordi det er så mye lettere å krysse grenser enn det en gang var. Det er ikke sånn at USA er et såpass ungt land med en så kort historie, hvis vi skal se det vestlige perspektivet til USA, så er det jo innvandrernasjonen deluxe, mens europeiske
land og historier er jo eldgamle. Riktig, det gjør jo også at hele her blir annerledes da. Nå kan du si at en del av de europeiske maktene, ikke Norge da, men for eksempel Frankrike og England, er jo kolonimakter og har også hatt en sånn policy om at hvis du tilhørte det tidligere imperiet, da kunne du bli del av det samfunnet. Som har gjort at sånn
De har hatt multikultur av den grunnen mye lengre enn det vi har. I hvert fall moderne multikultur. For det er også et lite apropos her, men det er et apropos, men et viktig apropos er at
I Nord-Norge vil mange nordlendinger si at det dere tror begynte i 1970 med nyinnvandringen, multikulturelt, det har vi alltid vært. Vi har hatt samer, vi har hatt russere, vi har hatt finner, vi har hatt diverse konstellasjoner av etniske minoriteter som har levd sammen hos oss, på godt og vondt.
Men det med islam, jeg tror, skal vi legge en, jeg trenger en liten pause nå her, men jeg er ude på, skal vi legge en liten cliffhanger om at vi må jo inn i, vi må ta fatt i dette store spørsmålet om islam. Det er mye spennende å si om det. Og jeg skal ikke påstå hverken å være muslim eller noen ekspert på det, men jeg har nå holdt øynene åpne og prøvd å, etter beste evne, nærme meg et par av de temaene
som det legger opp til. Enten det er sånne temaer som ble veldig aktuelle etter 9/11, knyttet til forholdet mellom ytringsfrihet og verden av religion, eller det er andre ting knyttet til forholdet mellom religion og æreskultur, som ikke er så enkelt. Du kan finne kristne folk med veldig sterk æreskultur,
Ja, og så videre. Jeg vil bare restere meg selv litt, for jeg har sett veldig lite i popkulturen, litteratur, filmer, tv-serier som reflekterte. Da tenkte jeg mest på det hardcore, kriminelle miljøene i stor skala av narkoteknologi. Så kom jeg og tenkte på at det er masse. Så jeg vil jo nevne Ulrik
Imtjass Rolfsen, som gjorde Isat og Taxi og disse haram tingene på 2010-tallet og 2000-tallet. Og det er flere andre veldig mye bra ting. Så jeg vil ikke bare arrestere meg og si at det har blitt produsert ting, men kanskje
I den store skala av kriminell, den største, øverste, farligste delen av kriminelle verden, der var det kanskje etterlystelig. Så jeg vil bare restere meg selv litt og si at det er blitt gjort flere ting. Og det vil komme mye mer, tror meg. Definitivt. Så jeg vil bare slenge på det på slutten. Og så tar vi litt mer gift i koppen her. Hva var cliffhangeren?
Det er jo islam. En tema som engasjerer. Jeg tror kanskje folk har vært litt lei av islam, heldigvis. Jeg tror det var en sånn fatig i offentligheten, for det var så dominerende en periode. Alle spørsmål handlet om islam. Tenkte du på sånn helt tilbake til 2000-tallet? Ja, begynte jo etter 9-11 da. Jack Bauer knertet.
- Ja, alt fra det også, ikke sant? Men det endte jo, det kulminerte jo med den islamske staten IS, ikke sant? Og det var så kokkohatt. Etter det så tror jeg vi ser kontorene nytt, og hva det er, det får vi ta da. - Det skal vi gjøre. Så igjen da, vi skraper masse snacks fra overflaten av boka di fra 2009, Ekstremistan. Stikk ned i episodebeskrivelsen hvis du har lyst på signert utgave av boka, så er det nevnt. Da pløyer vi oss videre her.
Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune, synes det er veldig hyggelig, med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette her er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som rett og slett var helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.