Rune Østgård | Fraudcoin EP3 | Federal Reserve, Gullstandarden, Wall Street-krakket, Petrodollar

- Bitcoin-miljøet omfavner vel dette veldig, vil jeg tro. Ja, de er opptatt av pengepolitikk, det er ikke noe tvil om. Det som er voldsomt med mye av bitcoin-entusiasmen er jo den avmålte ensidigheten, altså engasjementet og entusiasmet for teknologien og fremtidsutsikten og mulighetene, og at det er en slags krig, rivalisering mellom de gamle økonomene i bankerådet, og så har krypto-entusiasten og nesten aktivistene på andre siden, og så er det Twitter-kriger hele tiden. Det jeg liker veldig godt med Torbjørn Bull Jensen, at han er jo åpenbart på kryptosiden, men jeg synes han er veldig nyansert i måten han snakker om krypto på. Han har vært her to ganger. Kjempebra episoder. Så det er litt morsomt med bitcoin-miljø. For meg å finne de stemmene som greier å balansere godt mellom det positive og det negative, og synes jeg er ordre sagt. Ja, det er jeg helt enig i. Så jeg har blitt sendt med mange i bitcoin-miljøet, og jeg føler det at mange av dem på en måte, de er jo for pengefrihet, sånn som jeg er, og for økt grad av personlighet, altså individuell frihet og mindre stat og sånt noe. Og det er folk som Kanskje tidligere var en del som ble med i dette som var spekulasjonsmotivert. De ville tjene penger på det, men nå er det mer en filosofi og en livsstil. Mange av dem er "based" mennesker, som de sier. De rolige typer. Jeg synes det har vært givende å bli kjent med dem. Jeg har hatt gleden av å ha litt med Torbjørn Jensen. Han var dommer i en slags konkurranse der jeg deltok sammen med en del andre som er opptatt av pengesystemet. Da handler det om hvem er det som... Hva vil det mest vellykka angrepet mot bitcoin være hvis man skal på en måte sørge for at det bare forsvinner? Da var jeg også med nye andre som sendte inn forslag til det, og da vann jeg faktisk den konkurransen der. Jeg automatisk tenker ... Det var han som var dommer da, som det. Da var svaret det, for jeg tenkte i en gang at nasjonal banlysing, at statene bare boykotterer, eller ikke boykotterer, men forbyr det, rett og slett. Er ikke det den verste trusselen? - Ja, utfordringen av det er at da vil jeg bare forsynke andre land. Det er litt spillteori i det også, akkurat som det er i inflasjonspolitikken. Hvis ikke du tar i bruk det, så vil naboen gjøre det og kanskje invadere det. Hvertfall var det sånn. Mye av motivasjonen tror jeg for at, ja. av unnskyldning anferdte at kongene skulle ta i bruk det. Mens bitcoin er jo en digital valuta som like gjerne kan tas i bruk i Nigeria som i Norge. Så hvis vi ikke omfamner det, så vil andre gjøre det, og da vil de kanskje sitte med verdiene i form av, hvis det er morgendagens penger, hva gjør Norge da? Så det er ikke bare å på en måte innføre forbud mot det, det er ganske komplekst det her i spillteoretisk forstand. - Har du kastet noen penger inn i krypto selv? Du må ikke svare på det. - Nei, jeg har ikke begynt å investere i det. Det er noen som har fått kjøpe boka for bitcoin, det var absolutt det de ville gjøre. Ja, det er interessant, det er ikke feil å ha det miljøet der på supportsiden når du skal få spredd boka og solgt den, så vi håper at det er morsomt å henge litt med Fiat-miljø, ikke noe som har vært å se om de åpner opp og kanskje gjør noen bestillinger der? Ja, det er flere i Fiat-miljø som jeg kontakter med, jeg skal blant annet på å holde foredrag for Fiat-miljøet i Oslo etter hvert. Kan du ikke kalle det for Fiat-miljø når du kommer dit? Det er hyggelig å bli invitert til Fiat-miljø. Ja, det må trekke litt i dem antageligvis. Det har vært viktig for oss å få spredt ordet om boka, at jeg har blitt sendt med den blant annet Erik Dahle i det han kaller Kongeriket. Ja, ja, ja. Han er jo basert i Berlin, men han er fra Bergen. Han leste boka mi og likte den veldig godt, og sørget for at den ble kjent i bitcoin-miljøet i Norge. Jeg har han på Twitter. Stort takk for det. Jeg synes han har vært rimelig skarp på inflasjon. Jeg tenkte så, yes, Rikke har blitt vass på inflasjonen på Twitteren her nå. Det er daglig, ti poster om inflasjon hver dag, så det er tydelig at du har satt inn et spor i det. i bitcoin-miljøet. Kanskje jeg inspirerte den, men han hadde nok mye av det her i seg. Trønder og bergensere. La oss dykke inn i den siste etappen. For dere som hører på dette her, sannsynligvis episodevis, så har vi sittet her nå i tre timer allerede, og jeg kjenner ikke noen tretthetstegn enda, jeg snakker for meg selv. Håper det går bra med deg, Rune. Det går fint. Så nå, vi hadde egentlig bare tenkt å spille inn en sånn episode på to og en halv time ish, men nå er vi på tre timers merke, og vi har fortsatt mer moro å snakke om, så jeg har delt opp dette her episode da, så nå tar vi for oss den siste etappen her, så får vi se hvor lang den blir, vi er jo... kommet frem til, vi hopper over en del ting, når du skal kjøpe boka, som du selvfølgelig skal etter å ha hørt denne podcast-episoden her, så skal du selvfølgelig gå ut og kjøpe boka. Da får du også lese om enda flere historiske eksempler og historier om stater og konger hvor det virkelig går til helvete takket være en eller annen nøkkelperson hver gang som driver Robin Hood, Disney-sjonen av Robin Hood slangen i hiss driver å viske kongen i øret hele tiden og det er noen sånne typer som er med hele veien i inflasjonshistorien med en professor eller en økonom, adel, luring som ligger og bare trykker i systemet der Det er jo ikke bare et system som lever sitt eget liv, det er jo ekte mennesker som har vært involvert i dette. Og det synes jeg var kjempespennende å lese om det, og få fram de personlighetene i boka, så det har jeg gjort i de fleste kapitlene egentlig. Kjempespennende. - Vi skulle snakke litt om gullstandarden, skulle vi ikke? - Ja, vi tar... - Eller sentralbanker som spreder seg til andre land og så videre. - Jeg får straks over på The Federal Reserve og USAs pengestrøm, og mye av denne episoden kommer til å handle om USA, og hvordan dollarne har blitt en global valuta og så videre, det kommer vi til. Men først må vi bare sette en ting som jeg tror blir veldig relevant for de tingene vi skal snakke om i dag. som vi har vært litt inn på i første episoden, nemlig det her som du skriver, statene innfører gullstandarden. Så kan vi kanskje ta det på nytt igjen, hva er, var en gullstandard? - Gullstandarden gikk opprinnelig ut på at hvis du hadde en pengeseddel, for eksempel 100 norske kroner, så kunne du gå i banken og kreve å få utlevert 40 gram gull Så norske kroner var knyttet opp til en viss mengde gull, og da ville pengemengden også holde seg stabil. Da ville kanskje pengemengden utvikle seg i takt med gullutvinning, typisk hvertfall hvis du ser globalt på det. Den var i loggepensjon rundt 1,5 % per år, som faktisk er noenlunde likt årlige befolkningsveksten. Så det er en litt interessant greie da. Og i andre land, i England, så var jo engelske punn, de innførte guldstandarden mye tidligere, var allerede på 1600-tallet, på slutten av 1600-tallet, mens Norge og mange andre land, faktisk så å si over hele verden, innførte den her da på 1870-tallet. Og Det la jo grunnlaget for veldig til økonomisk vekst. Så perioden fra da, og så frem til Første verdenskrig i 1914, det er kanskje den perioden som det har vært mest vekst, og det var ganske fredelig. Det ble ikke noe særlig krig å snakke om i det tida der. Så skulle jo tro at dette her var noe som de aller fleste ønsket å fortsette med. Man fikk bukt med den Det som er ondskapen i inflasjonspolitikken, med at du kan lånefinansiere krigføring med penger som blir verdiløse og sånn. Så det er en periode med fred, med stor utvikling, velstandsutvikling, og priserne gikk ned i USA, og de holdt seg ganske stabile i Norge, frem til 1914. Det er morsomt, jeg må påpeke at vi bruker fortsatt ordet gullstandard, men ikke i forbindelse med dette her. Det er jo blitt et uttrykk for den beste standarden, gjerne innenfor finans og sånt, og dette er gullstandarden innenfor dette og dette, som da er implisitt at du finner ikke en bedre målemekanisme eller kvalitetskontroll. Dette er gullstandarden innenfor dette området, dette feltet, og det impliserer også at at gullstandarden har vært den optimale standarden i pengesystemer og økonomi tidligere? - Ja, antageligvis er det sånn at uttrykket kommer fra der. Folk var veldig glad i hvordan det fungerte. Som jeg sa i første episoden, når du har stabil pengemengde, så vil velstand i samfunnet fordele seg mye jevnere og ikke samle seg opp, hope seg opp hos staten og de rikeste. Så får du den helt motsatte effekten. Så dette var helt sikkert populært, vil jeg tro. At de også har fått et navn etterpå som blir brukt i andre sammenhenger, men nå har vi jo ikke noen gullstandard lenger i pengeøkonomien, men at det blir brukt om alt mulig annet, det er ganske naturlig, for det var stor verdi i dette. - Hva var fordelene og ulepene med dette systemet? - Du har vel vært inn på det litt? - Fordelene med det var at du har ingen som kunne plutselig øke eller redusere pengemengden. Den kunne gå opp litt hvis det plutselig var gjort et gullfunn. Det flomma plutselig utover litt mer enn det var før. Men du fikk mye mer økonomisk stabilitet, mer markedsstabilitet. og valgstanden blir mer jevnt fordelt i samfunnet, det er de store fordelene. Ulemper, det var jo, det er artig at jeg kan si hvilken svinkel det skjer ifra, ikke sant, men Politikerne gikk glipp av en inntektskilde, for staten og det offentlige. Så du får mindre politisk handlingsrom i forhold til utenrikspolitikk og krig og sånne ting. Du får ikke å få en sånn vekst i offentlig sektor som du ellers ville fått. mens ulemperne for samfunnet begynte kanskje mest å vise seg når du fikk stort omfang på handelen. Fordi at i motsetning til digitale valuta som bitcoin, som du flytter i løpet av noen få minutter fra Norge til Nigeria, så er det ikke så lett å få flyttet gullbarer og gullmynter mellom Norge og Nigeria. Det kravde om transport og den kostnaden med det. Så etter hvert som verdenshandelen begynte å utvikle seg mer og mer, så måtte du være i stand til å flytte gull fra et land til et annet land. Det var ikke balanse i handelen. Du kunne ha handelsoverskudd, handelsunderskudd, og da måtte gullet kunne flyttes mellom landene. Så det som skjedde da var at du fikk en større grad etter hvert av sentralisering, altså at du hadde noen store som tok vare på gullet, så et land kunne lagre gullreservene sin, kanskje en del av dem eller alt, for eksempel i London. Og så har man eget velv for det ene landet og et annet velv for det andre landet. Og hvis det skulle gjøres opp med at det måtte overføres penger mellom landene, så flytta man gullbarra fra det ene velvet til det andre. Men da begynner du etter hvert å få en ganske vesentlig motpartsrisiko. Den som kan stole på den som lagrer dette. Enten er det sentralbanken som lagrer det i landet, eller det er gullreserver som er lagret i andre land. Hva skjer hvis landet for eksempel finner ut at ... at de trenger penger. Skal de bare beslaglegge dette, ta i bruk det selv? Så det er den fysiske siden av gull som penger, at det krever ting både i forhold til transport og passe på det og sånne ting. Så det medførte nok faktisk etter hvert at det var lettere for papirpengene og etter hvert elektroniske penger som vi fikk mer og mer utover 1900-tallet, at det tok over. Så det ble sikkert ikke brukt som et slags kvasi-argument i forhold til å forlate gullstanderen. Det var jo flere ganger man både satte den og forlot den. Jeg tror du sier at Storbritannia gikk bort fra gullstanderen to ganger, og USA gjorde også det, sist med Nixon. Men de her kommer vel kanskje til, skal vi bygge seg over på etableringen av det amerikanske sentralbanken. Med min begrenset kunnskap om amerikansk historie, så tenker jeg sånn, Federal Reserve, det blir kanskje etablert omtrent rundt med grunnloven. Det er noe som alltid har vært der samtidig med etableringen av USA og hele pakka, men det er jo overhodet ikke tilfelle. Og skapelsen av Federal Reserve er jo også... produkt av masse lobbyvirksomhet og milliardærer og finanselite og politikk og dragkampe frem og tilbake. Superinteressant dette her er jo da. Folk skriver her faktisk at noe morsomt med når de skulle lage denne amerikanske grunnloven så var det flere av delegatene der som hadde en mening om at Inflasjon, hva har du skrivet igjen? Inflasjon var direkte farlig, eller burde det være? Ja, du har det her, de som sette seg ned og skulle lage den amerikanske grunnloven, den møttes i 1787. Og ifølge en forfatter som heter James Turk, så var flere av dem som mente at inflasjon er en forbrytelse mot menneskeheten. - Ja, det er røffe ordlag. Du får ikke sagt det mer tydelig enn det. - Da tror jeg at det har å gjøre med at frem til da var jo amerikanere underlagt Storbritannia. Storbritannia hadde Bank of England, så de regulerte jo på en måte pengepolitikken. Bank of England har jeg forstått var ganske forhattet blant de ekte amerikanerne, altså de som var imot at de skulle være underlagt engelske kroner. Men USA var jo et sammensurium av folk fra alle mulige, spesielt europeiske land. Og de har jo sett hvor mye kriger for eksempel som har blitt utkjempet på grunn av kongene sine muligheter å bare skaffe seg inntekter gjennom inflasjon. Så det er ikke noe tvil om at det er på den bakgrunnen og litt sånn - Det er opplysningstider på en måte. Det må vi bare vekke fra, vi skal ikke ha det i vårt nye land. Litt som i Nederland på 1500-tallet, når det var revolusjonen der i 1566. Vi skal bli kvitt dette her. Beiste av en politikk. - Det tar litt tid før man får Federal Reserve på plass, og da er det mye langvarig kamp frem og tilbake, politisk, eliter. Var det masse private banker og et fritt marked for den tiden? - Det var det de kalte free banking. Du har etablert banker lokalt i kommunen, i delstaten, og de konkurrerte med hverandre, og de falt for den samme fristelsen de også, som de store nasjonale bankene har gjort i Europa, med at de utstedt mer sedler enn de har reserva for, altså det vi kalt fractional reserve banking. Og så ble det en bankrun, folk kom og skulle ha gullet eller sølvet sitt, og så stengte de dørene før folk fikk det tilbake, og så gikk bankene konkurs, og så gikk folk konkurs. Men det som er viktig å ha med seg i forhold til det med free banking, at ringvirkningene ble ikke så store. Og det at du har fri konkurranse mellom bankene, det gjorde jo også det at det var jo Man konkurrerte om å ha tillit. Du hadde ikke samme insentiver som når man koblet bankvirksomhet mot politikk gjennom sentralbanker og en organisert fractional reserve banking. - Vi ser for meg en sånn fly banking at det er mange private banker og initiativer, så hvis en da faller ut eller går dunken, så går ikke det utover resten av systemet. Det er et veldig robust system sånn sett. I kontrast, nå virker det som at alt, faller en så faller alle, finanskrisen, det er ingen som er beskyttet. - Ja, veldig godt spørsmål, og du kan si sånn at Når det er mange små banker og en går for litt, så er det noen få som mister pengene sine, og så kanskje blir jeg trøbbelig i forhold til noen avtaler som er inngått, det er noen som ikke kan gjøre opp for seg, og så får du noen ringvirkninger, men de blir mye, mye mindre. Det som de som snakker varmt om fiatpengesystemet som vi har i dag, som vi var inne på, er et zero reserve banking system per i dag. De sier at vi har jo sentralbanken, og de kan sørge for å skape stabilitet med at de kan gi bankene lån og skyte inn pengene i bankene, så de overlever. Det de gjør er å pisse i samfunnets bukser for å holde seg varmt med å løse det med å vanne ut pengeverdien. Det er det du og jeg, sånn må betale prisen for. - Det gjør også en visshet og en trygghet til bankene at de kan styre på å ta enorme store risiker, for de vet at konsekvensene til at de går dunken er at det kan bli for stor kostnad for hele banksystemet og samfunnet, at man vet at man blir beskyttet hvis man tar for høye risiker og det går på spiller, så har du den forsikringen at sentralbanken kommer sannsynligvis til å komme til det. Ja, og det er mange mekanismer der som staten kan bruke. Man trenger ikke å bruke bare Norges Bank, man har andre ting også som man kan gjøre. Man begynner også rett og slett å sette i gang masse offentlige veiutbyggingsprosjekter og sånt noe, og få hjulene i gang igjen, ikke sant? Sånn at når det er nesten krise, så kan en oververge det med å begynne å bare pøse offentlige midler ut i samfunnet, da. Ok, vi er tilbake til The Federal Reserve. Det foregikk et hemmelig møte, jeg vet ikke om jeg hopper for langt fram, jeg skal bare si at det står noe mer, for 1910 på Jekyll Island, hvor free banking opphørte, og det var et møte med mektige mennesker, som vi har hørt om, Rockefeller, innflytelsesrike, eliter og politikere, som da får på plass å bli enige om en modell og struktur for en sentralbank. Ja, det er helt riktig oppsummert. Det var jo spesielt Rockefeller som har blitt styrtrik på olje, og JP Morgan som var en gammel bankfamilie. De var to av de store drivkreftene. De ville sentralisere bankvirksomheten og gjøre den enda mer lønnsom. Så de skrev en bok om det som skjedde på Jekyll Island, den heter "The Creature from Jekyll Island". Jeg har ikke selv lest den. For den som vil fordype seg i dette og se hvordan en reell konspirasjon utspiller seg, så er det en bok som mange anbefaler. - Akkurat. Så det de ble enige om da, at de skulle avskaffe flybanking, få på plass en sentralbank, den første i USA, og den ble opprettet i 1914. - Hva var de store oppsidene for for eksempel Rockefeller, JP Morgan og de andre store mektige milliardærene som var - Det bruker å bli sagt om Federal Reserve at den er hverken federal eller har noe tilstrekkelig, i hvert fall reserves. Federal Reserve er eid av private banker. Det er en stor del av de største bankene i USA som eier Federal Reserve. I Norge er Norges bank eid av staten. Det de fikk muligheten til å gjøre gjennom den sentralbanken, det var å sette styringsrenter for de andre bankene. Da fungerer det på den måten at bankene opererer som i et kvartell. De er enige om hvor mye utlånet våre skal være. De er enige om prisen på penger, altså renter. Det blir koordinert gjennom sentralbanken. Da kan de ekspondere pengemengden jemt og kontrollert over tid. Alle har glade dager å tjene penger. De får inntekter i form av at kundene betaler lånerenter til dem. De driver også å låne penger til hverandre og begynner å drive med det som kalles investeringskurs. bankvirksomhet, investment banking. De kjøper verdipapirer og utsteder og kjøper og selger obligasjoner og sånt noe. Så det gir enorme vekstmuligheter for bankene. Sterke insentiver de har, kan du si, til å få på plassen og sånt noe. Et lite hopp til, kanskje bare nevne det av at USA innførte gullstandard i 1879, og så ble den opphevet i tilløpet eller rett før Første verdenskrig, eller det det bryter ut. Så jeg er litt usikker på hvor vi skal henseksmessig begynne. Vil du snakke om etableringen av gullstandarden, eller skal vi gå rett på Første verdenskrig og det som skjer da? Du kan si at før stort sett hele verden etablerte gullstandarden, så var det nesten litt sånn internasjonalt sett free banking. Man gjorde det på litt på sin måte i hvert sitt land, hvordan man ønsket å ha det, om man ville ha en gull- eller en sølvstandard, eller en blanding av det, eller sånn fractional reserve banking. Det var litt forskjellig rundt omkring i landet. Og det som kom på plass på 1870-tallet, når alle valgte å gå for en gullstandard, var at det ble også mye lettere for bankene og nasjonene å koordinere internasjonalt sin pengepolitikk. Så da var jo, da var jo, altså alle var på en gullstandard i prinsippet, så var det da mye enklere for alle å endre den politikken. Det var det som skjedde i 1914 også da. Så man fikk en mye større grad av samordning, antageligvis samvirke mellom bankene på den tiden. Jeg snakket om det med internasjonal handel, og det ville jo også forutsette at det var stor grad av samvirke mellom bankene som var mellommen med hverandre da når du skulle sørge for å få flyt i pengesystemet og sånn. Det er mye som henger sammen her, men i hvert fall stor grad av internasjonal koordinering. Alle gjorde det samme. Så kommer du til 1914, og da bryter Første verdenskrig ut i Europa med Tyskland som invadere. - Tjekoslovakia. - Tjekoslovakia var de invaderte, ja. - Nei, det var 2. verdenskrig. - Det var 2. verdenskrig, ja. Hvor gikk han da imot barnelærdom? Første verdenskrig, det var jo drapet på Frans Ferdinand. Det er utrolig spennende. Det mest fantastiske jeg har hørt på noen gang er Dan Carlin når han snakker om hardcore history og begynner opp av Første verdenskrig for å forklare Andre verdenskrig. Han bruker omtrent ti timer på å komme til Andre verdenskrig. Og hvordan denne krutten av et Europakart så ut i det Frans Ferdinand på den mest sprø måten bidreppet av disse studentene. Han ble frarådet å reise dit i Sarajevo. Da går det et kappløp at russerne... er jo noe som alle landene frykter og skal involvere i en krig, og Tyskland må ta stilling til skal de støtte Østerrike og Ungarn til å gå på angrep på Jugoslave, var det det? Ja, det var det ikke det. Serbia, nei, Nei, jeg husker ikke så godt, men det var England i hvert fall som satt og filet litt på hvem skal vi støtte noen her. Så det var mye politikk der. Det var veldig spennende, den forhistorien der. Men jeg klarer ikke å huske hvor Tyskland gikk inn først. Det var i Frankrike, eller hvor de gikk. Ja, det husker jeg ikke helt. Dette er sånn som man burde kunne på rand. Det er utrolig spennende det der tidsmessige. Aspektet også med de dagene og ukene og månedene og den anspilleten, hva gjør tyskerne? Ser seg til vest og ser seg til øst? Skal de ta sjanse på at russerne ikke involverer seg? Skal de ta sjanse på at engelskene ikke involverer seg? Skal de overholde disse forpliktelsene til sine allierte? Det er sånn utrolig spennende. Det kan jeg anbefale på det varmeste, Hardcore History 1, 2 og 3 i hvert fall, med Dan Carlin. Jeg tror du må betale en dollar eller to for å høre på det, men det er vel verdt det. - Da får du en bedre oppsummering av starten på Første verdenskriget enn den du fikk her nå. - Det vil bli forventninger nå, for meg, om at den biten der vil jeg lære meg. Takk for tipset, det skal jeg absolutt se på. Det som skjedde var at de landene som var involvert direkte i krigen bestemte seg for å oppheve guldstandarden. Og der må vi bare ta en liten pause. Økonomer snakker ofte om at man opphever guldstandarden. Og da høres det ut som at man, ja, det er veldig ryddig og ordentlig. Nå går vi vekk fra den ene tingen til den andre tingen. Det er ny politikk her. Ja. I realiteten er det at landene går fra sitt løfte om at bankene, og da er sentralbanken involvert i dette, skal betale ut i gull de pengene som du har krav på når du sitter med sedler. Så det er et underslag av det som du har i banken. Normalt så vil jeg kalle det et bedrageri, for normalt så har de holdt på å øke pengemengden i forkant, og så ser de, nå opphever vi gullstandarden. Det er et bedrageri. Det er som en offentlig erkjennelse av noe de selv visste kom til å skje på et tidspunkt, men så lager man det en slags... happening, som du sier da, en beslutning at nå opphever vi, eller altså nå er det en oppheving av gullstandarden, som er mer eller mindre bare en offentlig erkjennelse at vi har sviktet hele den gullstandarden og alt det handler om. Det er et bedrageri, et løftbrudd. Det er kriminelt, det er bare at staten går alltid fri, sånn er det. Enkelt og greit. Så, ja, det er 1914, de involverte statene, de opphever gullstandarden, enkelt og greit. Og jaggummet, det gjør også Norge og de fleste andre landa, selv om vi ikke blir trekt inn i krigen. Så hva er det som skjer i Norge? Jo, det er glade dager i bankene og staten er superhappy, for nå er det bare å fyre opp selve presset. Så i løpet av noen få år under krigen, så tredobler man pengemengden. Altså man gjør det som Harald Harodet måtte bruke 16 år på. Det gjør de i løpet av tre-fire år. Prisene ble tredoblet. Det generelle prisnivået gikk tre ganger. Full krise i landet. Hvordan det skulle være smart å gjøre det hvis det var mulig at man kunne bli trakt inn i krigen, det vet ikke jeg. Men det var i hvert fall en helt vanvittig beslutning. I hvert fall da fikk den på nytt igjen smaken på inflasjonspolitikken, staten kunne begynne å vokse, både i Norge og andre land. Så igjen ser du denne sammenhengen mellom inflasjon som politikk og krig. - Da første verdenskrig bryter ut, skjer det simultant med opphevingen av guldstandarden? - Ja, så da bryter du ut Panic, Bankruns og hele pakka, alt kollapser igjen. Alle sentralbanken i hele Europa bare 40 år etter Stockholm Bank og sentralbanken i Stockholm og hele pakka. 40 rett på. Det er jo de samme menneskene nesten i livet til å oppleve det, nok en gang. Så det er egentlig en viktig takeaway fra hele denne inflasjonspodcasten her, er jo det du nettopp sa her, denne setningen, krig og inflasjon hører sammen. Det er en setting man burde bare merke seg i og notere ned et sted. Kanskje man kan ha det ved sånne motiverende sitater man henger opp på veggen og sånt, sånn der, lev vel, med noen flotte skyer og litt løkkeskrift og sånt, som er veldig populært i noen... noen litt sterile igjen, så er det sånn kanskje man skal henge opp krig og inflasjon hører sammen. Henge det opp over kjøkkenet. Jeg har tenkt litt på, jeg har hatt en liten drøm om det, at jeg skulle se når ungdommer begynner å lage graffiti, ikke der det står det, men at det står pengefrihet. Ja, og at du snur etter noe positivt. Vi må ha pengefrihet. Så det her er ikke en oppfordring til kriminell aktivitet blant ungdommene ute her, men hvis de absolutt er nødt til å holde på å tegge og lage graffiti-kunst og sånn, hvorfor ikke tenke litt på den muligheten for å Alt vi ber om er litt intellektuell tagging. Er det mulig å bare få hevet nivå bittelitt fra revir-tankegang til litt høyere nivå? Litt filosofi, litt inflasjon, litt økonomi. Heve blikket litt. Få litt intellektuell tagging inn i det. Det er velkommet. Ta toget gjennom Oslo by og ut mot Gardermoen, så ser du her masse bra sitater på tagget langs togskinnene. Kan lære noe. Det hadde vært fantastisk. Pengefrihet nå. Ja, det høres ut som et ikke så gærent kommunalt prosjekt. Det tror jeg er et rimelig gærent kommunalt prosjekt. Hva er det du jobber med da? Jeg er kommunal tegger. Takk skal du ha. Kulturarbeider. Ja. - Det er noe jeg er litt fan av. Det er meningsfulle skattepengebruk. - Når man snakker sammen i tre timer så kommer det opp sånne briljante ideer som dette. Det er jo lavtengende frukt for kommunepolitikere å bare ta tak i og gjøre seg superpopulære. - Nye ting for denne Aria å skrive om. - Vær så god. Velbekomme. Da fortsetter vi med... Hva skjer da egentlig under og for så vidt også etter Første verdenskrig med tanke på disse panikk og bankrun så at alt kollapser i 1914? Hva skjer underveis og etterpå? Klassisk med en bankrun er jo det at du ikke får ut pengene dine, du får ikke ut innskuddene dine, du får ikke ut gullet ditt, for de står og teller opp alle de sakte funksjonerene. og køen blir lengre og lengre, og så blir til slutt banken stengt, og så videre, og så kommer nye regler. Det som da skjer videre er at 1919 er krigen over, og i 1920 får Norge en sentralbanksjef som heter Nikolai Rygg, Han er fast bestemt på at man skal tilbake til samme gullprisen, målt i norske kroner som det var i 1914. Man skal tilbake til det som gullstandarden utgjorde. For å få til det må man redusere pengemengden betraktelig. Man har tredoblet pengemengden under krigen, og så har man klart å redusert pengemengden litt til 1920. Når du kommer til 1925, så er det da gullprisen er dobbelt så høy som den var i 1914. Så da er du nødt til å halvere pengemengden hvis du skal nå målet om å komme tilbake til det som vi kaller pari, eller samme kurs. Det kalles paripolitikken. Og der så norske historikere og det som har vært litt oppe da, som jeg er sikker på i hvert fall, da ble jeg fremme av at det var liksom Nikolai Rygg sitt verk. Det var hans kamp da mot blant annet en del andre økonomer og politikere. Han var den sterke sentralbanksjefen som fikk gjennom viljen sin. Og Grunnen til at det var så mye uro rundt dette, det var at når du reduserer, manipulerer pengemengden ned i stedet for å manipulere den opp, så får det stor betydning for forholdet mellom kreditorer og låntakere. Så det låntakeren må betale tilbake på lånene sine, det er mye mer dyrebare kroner enn det de har lånt. Hvis du skulle betale tilbake... Hvis du tok opp lån i 1925, så skulle du betalt tilbake det lånet i 1928, så var pengene dobbelt så mye verdt i 1928 som det du har lånt i 1925. I realiteten innebærer det det samme som at du har veldig høy lånerente Og det er en som heter, jeg tror hun heter Grytten, som skrev doktorgradsavhandlingen sin om det som skjedde på 1920-tallet i Norge. Han har reknet ut at den reelle renta som folk da betalde var 30%. 30%? 30% rente. Og vi har hatt null rente gjennom en periode, ikke sant? Og nå så driver vi og betaler 4-5% og folk sliter virkelig. Det er sånn til og med de... Kreditbankene i Norge med forbrukslån og 20% gir til, men de hever øynebrynet bare, oi, 30%, ja, det må vi ha fått. Hvordan fikk du det? Det viser seg at enten du øker eller reduserer pengemengden, så får det store konsekvenser. Jeg ble konkurset over lavsko, og folk gikk fra gårdegrunn. Det var litt sånn som, På Titanic, at de satt og spilt orkestre når båten sank. Det var litt den stemningen der ute i landet. Og høy arbeidsledighet. Det verste økonomiske krisen i moderne tid i Norge, den foregikk over en periode fra ca. 1920 til ut på 30-tallet en gang. Akkurat. Vi kryper oss også nærmere mot et av historiens viktigste hendelser, nemlig krakket på Wall Street i 1929, men det er kanskje verdt å nevne spillet som foregikk litt i forkant med Bank of England og Federal Reserve i spissen, som også var aktivt inne og påvirket Norge med et sånt pengepolitisk spill. Og her møter vi en fyr som heter Montague Norman, som er nok en slangen hiss som sitter og visker konge og statsoverhoder i øret. Nikolai Rygg, han hadde sin kollega i Montagu Norman, som var på en måte sentralbanksjef i Bank of England. Veldig spesiell type det også, det skrev vi bøker om han. Han fikk da både Nikolai Rygg og sentralbanksjefen ellers i Europa til å gå med på det at man skulle tilbake til det som gullverdien eller kroneverdien og valutene har vært før Første verdenskrig. Han mente at det var det eneste ærbare å gjøre. Man har ikke noe annet valg. Hvis ikke landene gjennomførte det, så ville alle tilliten til pengene forsvinne, og da ville det bli en katastrofe. Så det drev han da også og sa til en Nikolai Rygg i Norge. Det som jeg minner kjent også er at Montagu Norman, han drev å ha nære relasjoner i USA, kjente godt sjefen i New York-avdelingen til Federal Reserve. Nå husker jeg ikke, Strong var det han het? Jeg tror han het Strong, ja. Og de konspirerte rett og slett imot det andre europeiske landet. Fordi at Montagu Norman ønsket ikke å redusere pengemengden i England. Han bare ønsket at alle andre europeiske land skulle gjøre det. Han ønsket også å øke pengemengden i England. Og USA, eller Federal Reserve, de var med på det. De var nødt til å øke pengemengden, altså dollarmengden, for at det skulle gå opp. Ellers ville gullet forsvinne fra Storbritannia og til USA. Hvis du øker pengemengden veldig mye som eneste land, så vil andre land merke det etter hvert, og da vil gullet forsvinne ut av landet ditt, og så til det andre landet. Så i essens, min tolkning av dette her, Det må jeg bare påpeke. Man ønsket, jeg tror det at de var klar over at økonomien i Norge og det andre landet ville gå i kni, sånn som det skjedde. Og hvis man da har muligheten til å gi masse lån til næringsdrivende og banker i sitt eget land, så kunne de gå på konkurssalg i det andre landet. Kjøpe opp for en slik og ingenting store, både privateide og kanskje offentligeide ressurser. - Det var liksom the grand scheme? - Det var det grand scheme, det er jeg rimelig sikker på. De visste veldig godt hva som ville skje hvis de begynte å redusere pengemengden. Det er kanskje et av de mer originale bidragene i boka mi, også sett litt mer søkelys på det. Så det har jeg valgt å gjøre. Håper jeg kan bli forsket litt mer på akkurat det der, for det har vært skjev den fremstillingen av at det hadde å gjøre med den sterke personligheten til Nikola Rygg og kampen hans mot noen politikere og andre økonomer. Det er han som blir hengt ut som syndebukken her. som vi har mange av, vi har mange eksempler på innenfor det temaet her med inflasjonspolitikken. Du skriver også om noe annet her før krakket på Wall Street, altså den internasjonale, du kaller det for internasjonal quasi-gullstandard, som var da en gullvekslingsstandard, er det det vi snakker om her nå, med Bank of England og Federal Reserve? Ja, det var det, der var jeg på en måte da... Storbritannia som skulle være i førersete. De fikk de andre bankene til å holde sine reserver i brittiske pjunn i stedet for i gull. Også fikk de altid også godta det at bankkundene ikke skulle få ta ut gull uten at det var større mengder, altså en gullbarre av en viss mengde. Og det gjorde jo det at det var mindre sjans for at en bankrun kunne oppstå, for da var bare det rikestanden som ville sette i gang noe sånt. Punnen ble jo nesten som dollaren er i dag. Ja. Og da kunne også britene trykke opp penger som et helsike og underbudsjetere og hele den pakka der og bygge opp det her krigsmaskineriet sitt, fordi ja, de... Det punnet ble jo da gull verdt Europa over. - Det var sånn at de andre bankene fikk en flom, de andre sentralbankene og private bankene, det kom en flom av punn til dem. Så det punnet i stedet for at det hopet seg opp i Storbritannia og førte til at priserne kom ut av kontroll i Storbritannia, så kunne den komme til Europa i stedet. Så fikk ikke den konsentrerte prisstigningen i ett land. Da var det jo sånn at europeiske banker brukte punnet som reserve når de foretok sine utlån. Så de ekspanderte pengemengden sin i sin valuta på basis av en stadig voksende mengde punn som var deres reserve, og da som kom fra England, fra Storbritannia, der de og ha da gull som lå til grunn, som skulle være å ligge som støtte underliggende for det punnet som de også produserte. - Det virker jo veldig hasardiøst, sett etterpåklokt, for de landene som vant seg så mye til punnet, gjør seg så sårbare. For jeg kan jo skjønne, dette skjer jo senere også når USA får den globale valuta med mange ganske spesielle hardgrep. Men da er det jo med en sånn bunnklang at Det smaker ikke helt godt at vi innfører dollar som en global valuta, men samtidig er det veldig fint å kunne ha USA som en militær buffer mot Sovjetunionen. Det lå en slags frykt for hvordan skal vi holde russerne borte fra Europa og fra Vesten. Hvis vi har et sterkt USA, og et sterkt USA er når det er en sterk dollar, og at flere aksepterer den på alt mulig, fra å ta olje til handel osv., Men den frykten der, russerfrykten der, lå ikke i bunn av denne punnproblematikken her, så det virker nesten sånn hasardiøst av de europeiske nasjonene å lene seg så mye på britene. Jeg tror det at alt dette, hvilket synsvinkel du valger å ta her, så er det mer eller mindre hasardiøst. De bankene som var mektige i det store rike europeiske landet, eller i hvert fall tidligere før det, det var jo en sånn gjenoppbyggingsfase etter Første verdenskrig, Men de bankene, altså de rikestene, de ville jo vært interessert i å ha på plass et inflasjonssystem der de kunne øke pengemengden og tjene penger på det som det første mottakerne og bruker av pengene. Så jeg tror nok det var mange som var veldig happy for den nye ordningen. Ja, man underordnet seg for så vidt Storbritannia, og det var jo ikke noe bra for Tyskland som stat, eller... eller Frankrike eller Norge, men finanseliten i de landene der, synes jeg at det var kjempefint. Det var ikke de som ville ha kommet til oss og ta støyten hvis det ikke er de. Vi begynner å nærme oss det store spørsmålet hvem som styrer hvem. Hvor mye makt har finanseliten, det rikeste i landet, gjennom at de kontrollerer for eksempel regulering av bankvesenet og sånne ting. Ok, vi snakker oss helt bort her. Ikke at vi har gjort det nå, men at vi gjør det vi har gjort hele tiden. Så la oss ta for oss en av de store hendelsene på 1900-tallet, nemlig krakket på Wall Street. Og ikke minst etterspillet, altså konkursras, bankruns og den store depresjonen. Det er jo bare historien gjentar seg på nytt, om og om og om og om. Konkursras, bankruns, banker som... som tar for mye sjanse, altså sentralbanker som trykker opp penger og det er stat, det er jo utrolig mye likheter med alle disse tingene historien har vært gjennom. - Ja, de har bare litt forskjellig uttryksmåte, noen skjer veldig lokalt, noen blir internasjonalt, tidligere var det snakk om mynta, sølv og gull, også nå er det plutselig papirpenger og senere elektroniske penger. men alt er det samme. Det er dansen rundt gullkalven og så videre. - Hva skjer med krakke på Wall Street da? Her kommer vi inn på han du nevnte i sted, professor Irving Fischer. Hva skjer og hva var det som utløste krakke? - Det som utløste krakke var jo at det var en ganske stor økning i pengemengden i både Storbritannia og i i USA, Storbritannia, de gikk jo av gullstandarden i 31, så da ble det opphevet gullstandardsamarbeidet, quasi gullstandarden. Det ble en ... Nå er det noen økonomer som mener at det ikke var særlig ekspandering av pengemengden ut på 30-tallet, men det mener jeg at det er ganske godt dokumentert av en økonom som heter Murray Rothbard, Så har han jo basert det her på sånn. Det her krakket på Wall Street, det skjedde jo i, da er vi over i 1933, vet du. Ikke det er 1929? Nei, 1929, ja. Det kom jo allerede da. Så man ekspanderte pengemengden utover på 1920-tallet, og så alle skulle jo investere i aksjer, og så plutselig så... så tørket vel tilgangen på nye og billige penger litt ut, og så begynte priserne å stupe. Og du fikk krakk både i USA og i andre land, det spredde seg sikkert til mange andre land også. Og i 1931 opphevet Storbritannia gullstandarden, og i 1933 så innførte da Roosevelt, som var presidenten i USA, han opphevet gullstandarden i USA også. I tillegg så innførte han forbud mot å eie gull og sølv. I hvert fall innførte forbud mot å eie gull. Så folk måtte levere inn gullet sitt og få utbetalt sølv. Det er ganske drøyt. Det var også et eksportforbud av gull for å unngå at gullet skulle forsvinne ut av landet. Det fikk jeg faktisk ikke med meg når jeg leste gjennom, men at det var en innleveringsplikt for gull, det virker jo ganske diktatorisk, er det ikke det? Det var det, vet du. Så... Han var en rådgiver, men han ble jo da rådgitt av en Irvin Fischer som var professor i økonomi på Universitetet i Yale. Han var en styrtrik mann, men han har også spekulert virkt på New York-børsen. Han var helt avhengig av å få øka pengemengden igjen, og så få opp verdiene på aksjene, for det er typisk aksjer som stiger mest i verdi raskest når pengemengden går opp. Så han var avhengig av å få Roosevelt med på rådene sine, altså gå vekk fra gullstandarden, og begynne å ekspandere pengemengden igjen. Så han berget sin egen økonomi gjennom å være engasjert rådgiver for amerikanske presidenten. Det er spesielt. Vi snikker oss nærmere 2. verdenskrig nå, hvor det er en spektakulær, om ikke historie, men noe som har vært skjult helt til 2013, som du skriver om, hvor vår sentralbanksjef, favoritt Montagu Norman, visst nok da, hjalp Tyskland, altså nazistene, med... og stjeler Tjekoslovakias gull. Her kommer vi til det vi snakket om i stedet for at Tyskland invaderer Tjekoslovakia før Polen. Andre verdenskrig. Andre verdenskrig på slutten av 1930-tallet. Da har visst nok den amerikanske sentralbanksjefen vært med å hjelpe tyskerne å flytte disse gullverdiene fra Tjekoslovakia over på Polen. tyske hender. Det er jo helt spinnvilt. Det var akkurat det han gjorde. Så har han vist godt det at Tyskland har invadert Tjekkoslovakia. Og så kom telefonen fra sentralbanken i Tjekkoslovakia til London der de hadde tatt hånd om gullbeholdningen til Tjekkoslovakia. Det var flere land som oppbevarde gullet sitt i London. Ja, ja. Også gir Montagu Norman beskjed til sine ansatte at nå må vi flytte gullet fra det tjekoslovakiske velvet og over til det tyske velvet. Og det forsvann pengene, og Tyskland snurde seg kjapt rundt og sørget for å selge dette videre til andre. Så han fikk jo rene penger og kunne fortsatt krigføringen sin. Og det var en skandal som jeg vet at Winston Churchill, han ble flyforbannet på grunn av det der. Han sa, hva tror du? Tror du at folk vil stille opp og gå i krigen når vi driver oss å hjelpe fienden på den måten der med å direkte finansiere opp militære framgangen deres på denne måten. Men det har vært holdt tett denne historien helt fram til 2013, bare for ti år siden, så ble det kjent. - Det er sprøtt. Jeg måtte bare sjekke hvor lenge... Montegunolme ble født 1871 i London, døde fem år etter 2. verdenskrig, altså 1950. og han er prikk lik John Malkovich nei, for så å si han er helt lik så det er jo, er det sikkert John Malkovich kunne spilt dette her? ja, helt sikkert, han er helt perfekt John Malkovich med litt skjegg ja, ja, ja underlig Så ja, det er jo... Mens Belgia, Polen og Frankrike, de rakk vel akkurat å få gullreservene sine over på riktige hender, før nazistene kom og tok det. Før nazistene prøvde å ta det. Det gjorde de med unntak av, var vel Belgia som... - Flyttet deler av gullet sitt til Frankrike, og de gjorde en avtale med tyskere, sånn at Spelgene mistet gullet sitt, mens Frankrike berget sitt. selvfølgelig. At Tildal tenkte at Belgia sitter, det var ja vel. Takk for det tillitsforholdet. En liten storebror, slåte. La oss bygge så videre til historisk øyeblikk i inflasjonshistorie. Bretton Woods avtalen i 1944. Det er en viktig hendelse som du må forklare litt mer om dette her i bunn og grunn. Det ligner litt på det vi snakket om i stedet fra 1931 med denne gullvekslingsstandarden med det punne og den type ting, men nå er det rett og slett dette her er kanskje utgangspunktet på hvordan dollaren ble til en verdensvaluta allerede. Altså dette her fundamentet ble vel støpt kanskje her. Ja, det er mange som peker på 1944 da, men det er også grunnt å si det at ... Storbritannia klarte aldri å ta seg igjen og få tilbake den rollen som de har hatt før Første verdenskrig. De gikk på en kjempesmelle med krakke i 1929 og ettervirkningen av det. De var sterkt svekket allerede på 30-tallet, så punja har slett ikke den samme statusen på 30-tallet. som det har hatt. Allerede da har balansen skiftet i favor av USA, og USA og dollaren begynte å gjøre seg mye mer gjeldende. Så hva som var verdens reservevaluta på 30-tallet, det kan diskuteres, men sannsynligvis var i økende grad dollaren. Så kommer 2. verdenskrig også, enda en krig som først og fremst rammer Europa. USA slipper unna, så å si, alt av krigshandlinga på eget jord og kommer styrka ut av det. I 1944 er rimelig klart at man vil gå seirende ut av krigen og Tyskland vil tape. På denne tiden, mot slutten av og rett etter 2. verdenskrig, så er det mye som skjer i forbindelse med etablering av forskjellige internasjonale avtaler og organer, men du får FN etter hvert Stundene etterpå så får du NATO og alt mulig. Og alle disse avtalene, blant annet Bretton Woods-avtalen, det er med å styrke USA sin økonomiske og militære posisjon helt frem til, og det har vi vært helt frem til i dag. Så i 1944 så møtes da Norge, Storbritannia, USA, Sovjet også, Sovjetunionen og 40 andre land i New Hampshire i USA. Bretton Woods. Da ble de enige om å innføre en ny kvasi, kaller jeg det, gullvekslingsstandard. Da er det amerikanske dollar som på en måte hamner, eller amerikanere hamner i føresettet. Det er amerikanere som skal oppbevare gullreservene, og de andre landene kan bruke dollaren som sine reserver. Ja. I tillegg er det sånn at sentralbankene, statene, er det eneste som kan få kreve å få vekslet inn dollarbeholdningene sine i gull. Det er essens det systemet der. Da får du på ny en situasjon der egentlig amerikanere sitter og ekspanderer dollarmengden sin på grunnlaget av en stadig mindre relativt sett mengde av gull. og dollarene flyter ut i verden, og resten av verden bruker dollar som reserva og ekspanderer sin nasjonale valuta på grunnlag av dollarreserva. Så det er sånne happy tider her også. For alle, så lenge det funker, så er det veldig fint for alle, men i hvert fall de som sitter nærme seddelpressa. Så den avtalen her, Bretton Woods-avtalen og dollardominansen i oljemarkedet, som vi også skal kanskje begynne å større etter hvert med petrodollar og Saudi-Arabia som vi kommer til, men det ga jo USA utvilsomt nesten som Harald Harald. Et sånt fortid at de kan printe opp masse penger, statsapparater kan ta opp store lån, og det gjør vel akkurat det samme som Harald Harald, de bare bygger opp et sinnssykt militært apparat, og det her begynner da etter krigstiden, mye takket for den avtalen her. - Ja, helt klart. Det er helt essensielt. Det her er på en måte inflasjonsinntektene deres. Det blir NAV. Det blir NAV, helt sentralt, eller motoren til den amerikanske økonomien, og får direkte konsekvenser for internasjonal handel og sånt noe. Så de gjør jo en avtale i 1951 med Saudi-Arabia, om at Saudi-Arabia skal begynne å selge olje for gull. Når alle som skal kjøpe olje av dem, betaler i dollar. Jeg sa i gull, men i dollar. Det fører til etter hvert at alle mulige andre råvarer også blir priset i dollar. Du kan se for deg at Vi kan bruke ballonganalogi. Hvis du ser for deg at dollaren er lufta som blåses inn i en ballong, så vil den eksplodere på et tidspunkt hvis du blåser inn for mye og for hurtig med luft. Så hvis du har mulighet til å bruke pengene i USA, så er det veldig begrenset hvor mye du kan blåse opp denne ballongen. Hvis du får muligheten til å eksportere dollaren din via oljemarkedet til hele verden, så er det som å ha en mange ganger mer elastisk ballong, eller lage en mye større ballong. Så det var jo militær støtte i bytte mot hjelp til å få priser og alt mulig i dollar. Da er det bare å sette seg og trykke penger. Det har jo skapt et militære monstre som USA har trimmet godt opp i nå, men det var Det har kanskje man sagt lenge, den pengetrykkingen av dollaren, altså nærmer man seg et farlig smertepunkt der, at man også vanner ut dollaren, at tilliten til dollaren blir lavere og lavere. Hvis det skjer, hva i alle dager skjer med USA og verden? Ja. Det er spennende tider. Det er mange som er på å våkne opp. Det er mange flere økonomer, og selvsagt det er jo markedene som forstår det her først. Det er jo de som sitter oppe i det daglige og kjenner på det. Så nå er det på en måte... Det er lov å snakke om det i forhold til faren for at USA ikke skal klare å betjene gjeldet sin. At de er avhengig av å refinansiere og trykke opp nye penger for å betale gammel gjeld. Det er et helt alment tema i nyhetsbildet i dag. og hvordan det vil utvikle seg etter hvert, hvor lang tid det vil ta, det blir ren spekulasjon. Det blir jo, men at vi er nærmere nå enn vi var for noen år siden, det er i hvert fall ganske tydelig. Jeg tror vi må begynne å runde av snart da. Jeg har holdt her i fire timer og gått over. Det er en ny podcast. Rekord for din del redder jeg med, vil du tro? Ja, det er det absolutt. Det har dobbelt så langt som når jeg var på en podcast utenom. Ja, så man rekker jo ingenting på to timer, som jeg sier. Hva faen skal man prate om? Man komprimerer sånn. Men hva tenker du skal vi avslutte med? Noe viktig vi burde runde av med her med USA eller Europas fremtid, eller vil du si noe annet generelt om inflasjon? Hva synes du er en god avslutning her? Det beste å avslutte med er at dette er noe som folk bør sette seg inn i. Vi er nødt til å få endringer etter hvert. Vi må få politiske endringer, og da må folk være mottakelige for hvorfor vi skal ha disse endringene. Så det å prøve å forstå viktigheten av pengefrihet på den ene siden, og farligheten av inflasjonspolitikken på den andre siden, det er av stor betydning. Så bare at det blir mulighet for oss å snakke om dette i det offentlige rom igjen, og at flere blir opptatt av det, det er den viktige starten. Så det tror jeg vi skal få til. - Ser du mørkt på det, eller, med Europas fremtid? - Jeg er ikke sånn sammenskudd at jeg ser mørkt på det. Og vi må huske på det at vi snakker om finansøkonomien på den ene siden, og så har vi realøkonomien på den andre siden. Så ressursene som er i samfunnet, arbeidskraftene, eiendommene, kapitalen og sånn, den er jo der. Så det er ikke sånn at alt vil forsvinne, bare pengesystemet oppheves, eller må endres. Vi har ressurser, det er bare om å få tatt i bruk dem i et annet system igjen. Så vi må tenke fremover, vi må se på muligheten for å få en ryddig avvikling av dette her. og ikke bare vente på at det skal skje en smell. Så begynner man å snakke og lese og diskutere, så er det en kjempegod start. Sånn som det har vært opplysende for meg også, det å og få høre hva det er du er interessert i. Så det er kjempebra. Tusen takk for at du ville invitere meg. Jeg ligger med deg. Jeg har fått fire timer med privat forelesning her. Det er jo ofte de som hører på oss som enten abonnerer eller ikke abonnerer. Det er det der man føler seg litt heldig og privilegiert som kan... Få dette her personlig av deg som har brukt så mye tid og energi på å finne ut av ting og skjønne dette og skrive det på en forståelig måte som også du gjør utrolig bra. Det må jeg bare si, det er jo ikke så veldig mange som har den formidlingsevnen der. Takk for det. Det er bare artig å kunne bidra. Så er det bare en ting å gjøre, det er å komme seg inn på nettet, internettet, og da bestille boka Vi er ikke helt enige her om det er fraudcoin eller fraudcoin. Var det sånn? Fraudcoin? Fraudcoin, ja. Farlige teorier, det er jo en bokserie, eller? - Jeg har skrevet en bok før, så det er to bøker for å underby den. - Undertitlet er "Tusen år med inflasjon som politikk". Du skal vel finne den i flest nettbutikker? - Det gjør du, og så finner du den på gull-er-penger.no. Det er en venn av meg som driver med salg av gull og sølvmynte som har tatt inn en del eksemplarer. - Jeg hadde hatt en butikk i Oslo sentrum før. Han har i hvert fall kontor på Grefsen. Han heter Gregor Mikkelborg. Han kan veldig mye om gull. Jeg plukket opp et tips av en kompis av meg som alltid var innom Oslo, men da var det et sånt liten butikk i Oslo som han alltid dro innom med litt cash, og så kjøpte han gullmynter. Ok. som han tok med seg hjem, han vil ikke kjøpe gullbarer, kjenner du til det, denne diplomatikken med skattereglene på om du har gullmynter eller om du har gullbarer, for det er noe sånn formue-problematikk der? Ja, jeg mener at det har med merverdiavgift å gjøre blant annet. Er det moms? Det er moms-problematikk der, ja. Så når du kjøper gullmynter så unngår du moms-aspektet? Ja, hvis du kjøper sånne, de kaller det legal tender-mynter. Aha. Ja. Så det er jo noe å gjemme i madrassen da. Det er absolutt mulighet for det. Det kan bli mer av etter hvert nå. Ja, det er gullmynter, så det er noe jeg tenker på faktisk å kjøpe gullmynter, men jeg skal ikke lagre det hjemme på min private adresse til dere som hører på her nå, så det er ikke noe. Det dyreste du kan hente ut av leiligheten min, det er vel kanskje en TV, tror jeg. - Det liker jeg greit. - Det er høyst på tide å slippe deg ut av studio her, og komme tilbake til den virkelige verden, og si tusen takk for at du tok deg tid å komme hit. - Takk for at jeg fikk komme, og hvis det er noen som vil følge meg mer på det jeg skriver og har meninger om, så kan de følge meg på Twitter, de finner meg der. Takk igjen.