- Men det var litt morsomt, vi skal snakke mye om stress i dag. Så kaffe stresser deg, du sa før vi begynte her at du blir svett i hendene og du aktiverer deg helt sinnssykt, du begrenser kaffen for dette. Virkelig der er det en hard drug som kikker inn for din del? - Ja, det er en trigger for meg, for mitt nervesystem. Så hvis jeg drikker mye kaffe så bare
fyre stresshormoner kortisol i kroppen min. Så jeg kan ta to kopper, men faktisk, hvis jeg skal gjøre noe, for eksempel komme på podcast, hvor det er litt sånn prestasjon, jeg vil jo på en måte få til å si noe fornuftig, så vet jeg at kaffe, det bør jeg unngå.
Jeg skulle nesten tro for motsatt at du fikk bli enda mer oppspilt og at du var veldig på med koffeinene. Ja, men det er ikke alltid det jeg trenger. Jeg trenger ofte å ro mine.
Er det noe diagnosepiske diskleme i starten her? For du er jo ikke psykolog. Psykologer har jo alltid noe de jobber med selv og sånt. Du er jo seksolog. Men det er jo en hybrid psykologi inni den biten også. Absolutt. Seksologien ligger veldig tett knyttet opp til psykologien. Men det har mer spesifikt fokus på menneskelige seksuelle adferd og fantasier og praksis. Men
Sigmund Freud, sykeanalysens far, var veldig opptatt av seksologi, men så forsvant det plutselig fra psykologien for et par ti år siden.
Men Freud mente jo at det var virkelig en av de drivkreftene til oss mennesker. Så kanskje litt berøringsangst, men psykologien har hatt veldig mye seksologi i seg, men det ble på et tidspunkt litt skilt ut, da, seksologien. Men på samme måte som psykologer ofte har noe som de vil jobbe med, eller ting de har opplevd, eller noe de vil utforske fra eget liv, som ofte gjør at vi psykologer gjelder for din del med seksologien, eller? Ja, absolutt.
Jeg har jo min egen historie inni det, og kan ta det sånn kjapt på det da. Vokste opp i et misjonsmiljø, veldig konservativt. Det har jeg lært meg at konservative mennesker anser ikke seg selv som konservative, men hvis du tar det i forhold til sånn kulturell kontekst da, så var det veldig, veldig konservativt. Ok.
Og jeg er skjev, jeg har mannlig kjæreste, og det passer jo ikke inn i dette verdikonservativet da. Og da ble jo dette med seksuelt et veldig komplisert. Så jeg har brukt mye tid for å finne ut av det, og var nok en av grunnene til at jeg gikk inn i seksologien også. Men jeg tenker også at det er noe med å bruke egne erfaringer til noe hensiktsmessig eller nyttig da.
Så nå kan jeg i hvert fall bruke erfaringen til å hjelpe mennesker som har utfordringer i forhold til sekskropp og seksualitet. Så det her eksploderte, eller sånn begynte det her med typ puberteten da, at nå er det et eller annet som ikke stemmer helt med, skal vi si, fornuft og følelser? Ja.
Ja, men jeg tror faktisk, det har jeg også lest noen studier på, at de fleste får en bevissthet om det når de er sånn fem, seks, syv år. Men det er når hormonene kikker inn i puberteten, det kanskje blir helt åpenlyst. Og jeg kan huske for meg akkurat det øyeblikket hvor jeg skjønte at jeg var skjev. Da lå jeg i senga mi og bare tenkte, shit, jeg er faktisk skjev. Hva beskriver det da? Nei, jeg bare ligger og halser over og er 14 år, og så plutselig så bare...
Jeg lyser våken og sitter meg selv inni meg at jeg er kjæv. Og så tenkte jeg at det blir vanskelig i det miljøet jeg er en del av. Det er det første du tenker da? Ja, faktisk. Vi er jo flokkdyr, og det å oppdage en annerledeshet er jo...
det er beinhardt, i alle fall når du er 14 da, at du har noe som skiller deg ut fra flokken, fra majoriteten. Så førstefillingen er ikke hvilke av gutta i nabokommunen er det jeg skal jakte etter noen, det er liksom hvordan jeg skal passe inn i det miljøet jeg er i, og hvordan skal jeg kanskje dekke over dette her, og kan man komme seg ut av det, er det også tanker som kommer inn der? Ja, og det burde jo egentlig vært bare helt naturlig greit hvem jeg skal jakte, men sånn ble det ikke. Mhm.
Jeg tror det er ikke bare skjeve, men alle som har en annerledeshet i seg, det er jo...
minoriteter da. Vi er jo opptatt av å passe inn i flokken og være en del av den, og hvis vi har noe som gjør at vi skiller oss ut, så skaper det mye stress og angst i nervesystemet. Hvordan stresset dette deg da, når man er tenåring også, hvor man er så kjapt i utvikling, og puberteten må eksplodere i kroppen, hvordan stresser det i kroppen da? Ja,
Du må jo være veldig forsiktig med hva du viser eller sier, så du må bli veldig bevisst på omgivelsene dine. Og mange som har vokst opp med å skjule mye av det som er inne i dem, de får noe som heter hypervigilans, og det er rett og slett at du blir kjempeops på omgivelsene og mennesker rundt deg. Du leser liksom
Det er egentlig en stressreaksjon. Du er veldig på vakt, så du er veldig aktivert, så du må følge med. Du må ikke si det og det. Du kan på en måte bli avslørt. Så det er en stressreaksjon som mange kan få. Det gjelder ikke bare skjeve, men hvis du opplever ting som du tenker at dette må ikke komme ut. Da kommer jo skamfølelsen. Skammen er jo at vi lukker oss inn i oss selv. Vi går liksom inn.
Den har en beskyttende funksjon faktisk. Det er mange som tenker at skam bare er en dårlig følelse. Som voksen er den kanskje det, men som barn beskytter den fordi du passer på det du sier. Som 24-åring når jeg kommer ut av skapet,
så var det trygt. Da kunne jeg stå og tåle det, men som 14-åring så har du nubbe sjans da, mot en menighet som mener at det er noe feil med deg. Så skammen hjalp meg litt, den beskytter meg litt da. Ok. Så jeg synes det er ti år med å bære på dette her, og
Hva er det største fryktene? Er det miljøer, alle venner, er det foreldre? Si det til foreldrene. Jeg kan bare forestille meg at det må være noe av det jævligste. Den tanken er bare sånn, hvis spesielt du kommer fra et sånt miljø hvor det er det siste du vil fortelle foreldrene.
Ja, det er det siste du vil fortelle. Jeg husker mine foreldre, jeg sa at jeg måtte si noe viktig, og de trodde jo jeg hadde gjort en jente gravid. Det var absolutt ikke det. Så nei, det er hardt. Men var foreldrene dine sånn type, du visste at de ville, hadde du en følelse av hvordan de ville reagere på det? Var de veldig konservative på det, det skal vi si, homofoli-aspektet også? Eller hadde du tenkt at, var de mer liberale på det?
Jeg har veldig god relasjon til mine foreldre i dag, og vi har snakket mye og finnet ut av det sammen. Men det miljøet da, det var jo veldig konservativt i forhold til gjengifte, det var ikke bra. Abort for eksempel, skjevisrettigheter, og de var en del av det.
Så det handler ikke bare om de, men hele sulamitten av det. - Mista du noen venner i den prosessen? - Ja, faktisk. Og det tenker jeg, jeg ble tenåring, reiste til Oslo. Jeg måtte rett og slett ha et nytt type miljø, venner som støttet meg. Og jeg tenker at noen skjeve, de blir jo i dette miljøet,
Folk tar jo sine valg, men det er oppskriften på psykiske problemer, tenker jeg, å være i en flokk hvor du egentlig
ikke blir ansett som bra nok, eller at det er noe feil med deg. Det er jo nesten den ultimate lojalitetstesten på et vennskap eller en relasjon også. Nå skal jeg fortelle deg noe som du kanskje allerede har skjønt, eller som du kanskje ikke overhodet har noen forestilling over. Hvis det er reaksjonen at jeg har ikke lyst til å ta kontakt,
så er det et enormt bra, det er trist i seg selv, men det er et enormt bra filter på, dette her er jo ikke en person man burde egentlig hatt i livet sitt uansett. For eksempel, da var ikke det her, den personen skulle kanskje ikke være der, og da har du fått testet det
på en slags vennskap på en brutal måte. - Det er jo flokkdyre mennesker. Det er jo en ting vi virkelig frykter, det er avvisning. Da er vi på en måte overlatt til oss selv, og da kommer angsten. Så jeg tenker at det er nok en sånn ultimattest. Det er jo beinhardt å bli avvist.
Ja, det var jævlig tøft. Den historien med, det virker som å være, altså, jeg romantiserer jo også bygdelser som vokste, vi bor fortsatt i Bærum og værde i Oslo og Trondheim, romantiserer jo bygdelivet. Jeg tenkte sånn, faen, det er
det er deilig, en liten bygd, alle hilser hverandre, alle kjenner hverandre, vi trygger, og det er en bedre idrettsstemning, og mer hilsing, og mer prating, og se for meg, jeg idealiserer det veldig, jeg romantiserer det, så er det jo den,
klassisk historie om at hvis du er litt annerledes på bygda, så er det en klassisk historie om at du må til storbyen for å finne likesidene, finne dine miljøer og finne deg selv. Ja, fellesskap. Du må oppleve at du er en del av en type flokk som ønsker deg godt, eller som støtter deg, eller vil deg godt. Og det, som sagt, tror jeg er oppskriften på psykisk problemer. Det kan være en familie, eller en gjeng, eller noen som
som ikke respekterer deg eller som avviser deg. Det tror jeg for mennesket er den store frykten vår. Jeg opplever fra andre mennesker i det skjeve miljøet at det er mange som har et komplisert forhold til sex, fordi mange har den samme historien at de bærer på noe, og så kommer de ut av skapet, og så er det mye hemmelighold, skam, og så videre. Det er veldig mange som har et komplisert forhold til sex i det skjeve miljøet, hvis vi tar menn da.
Som er fra også det religiøse miljøet? Nei, bare generelt med lastepadet i Oslo. Det er nok mange som har noe av det samme som jeg beskriver. Du har hatt en bevissthet om at det er en annerledes setter, eller at du skiller deg ut. Og at du blir veldig opptatt av å dekke over, eller skjule det. Og det skaper nok...
problemer også i forhold til det seksuelle. Det er jo sånn der klassisk tanke om at homofile er utrolig promiskuøse. Er det bare en myteklisje, eller er det noe i det? Det tenker jeg...
homofile da, er like variert gruppe som heterofile. Så hvis du tenker på alle de heterofile du kjenner, så vil jeg anta at de er ganske forskjellige på dette med sekskropp og seksualitet. Du har de som er kjempeverdig konservative, og så har du de som er veldig frigjort igjen da. Men kanskje det er noe med skjeve menn, og at de har undertrykt det, som gjør at de får en veldig trang eller et behov for å frigjøre seg på et punkt da. De tar igjen på en måte det som har gått tapt.
i hvert fall det jeg tenker rundt. Og så plutselig når du skal endelig ha mulighet til å leve det ut, da blir det veldig kraftig. Ikke noe som farger litt over, også bare i datingkulturen, at folk vegrer seg for å gå inn i faste forhold, fordi det er så mange muligheter ute, og det er så mange alternativer, og det er ...
så mange muligheter for å finne noe bedre, og at man ikke tør å satse på noe. Det er virkelig som Botte, uansett leggning, at det er et problem med veldig mange sexpartnere, veldig høyt volym, og veldig mye utskiftninger, og at det skal være veldig lite til før man mister trua eller...
backer av. Det tenker jeg er en utfordring for det moderne mennesket med teknologi og tilgjengelighet. Som
Og igjen tilbake til flokkdyr, jeg tenker på disse sjekk-appene, hvor du kan swipe. Og det er forskning som viser at noe av det vi frykter, det er jo den avvisningen. Så hvis du skal være på en sjekk-app, så må du på en måte tåle massiv avvisning. Men det er jo ikke noe bra for oss og den psykiske helsen. Så det er nok en utfordring der med tilgjengelig teknologi som vi ikke har hatt tidligere.
Vi har jo en enorm asymmetri når det kommer til heterofile mellom menn og kvinner, at det er jo, som vi har sett mye statistikk på, kvinner sorterer liksom toppskikte av menn, mens menn liksom er forsmådde
har veldig lite lykke og lite suksess med sjekk-appene. Hvordan er det med avvisning? For det er jo interessant med teknologi og sånt. Skjebemiljøet har alltid ligget foran på det.
på det her med sjekkeapper, teknologi, møte hverandre, den type ting. Også er det noen slags asymmetri i avvisningen på disse datingappene i det skjevmiljøet. Er det veldig som aksept for møte hverandre at det er mye lettere å finne nye partnere enn det kanskje er for heterofylle?
- Godt spørsmål. Nei, jeg tror egentlig det er ganske samme. Og så tenker jeg at hvis en er en del av et miljø en opplever som promiskøst eller avvisende eller at det bare er fokus på sex, så må den faktisk finne seg nye venner. Så det er noe med det også. Jeg har egentlig aldri vært del av et miljø hvor det har vært et stort problem. Kanskje vært heldig, men jeg har også prøvd å velge folk som jeg trives med, eller som er mer like sin.
Vi snakket litt om dette med seleksjon og menn og det å bli valgt bort. Det møter jeg i terapirommet også. Det er menn som synes det er vanskelig å finne seg partner, heterofile, og få seg sex.
Så tenker jeg at seleksjon har alltid vært der. Du blir valgt bort, og den er ganske brutal. Jeg trodde den var mer brutal før, men den er kanskje på en annen måte nå. Hvordan da?
- Nei, tok vi ikke liv av hverandre? Sånn steinaler mennesker. - Ja, vi skal så langt tilbake. - Det gjør vi heldigvis ikke i dag, så det er jo litt bedre på mange ting. Men det møtet da, det er menn som har blitt fortalt at de skal være snille og greie og da ordner det seg. Også i forhold til dette med partner og sex da. Men så er problemet det at hvis du bare er snill og greie og stiller deg bak kastekøen, så blir det ikke noe på deg, rett og slett.
Hva er det med det paradokset der? Vi blir opptatt av å være gode gutter, generøse, omtenkelige, høflige, godt opptatt og gentleman, men så er det
Hvor ligger problemet der? Jeg tror det er litt klisjé å si det at være snill, høflig og generøs gjør at du stiller bak i kjøen. Jeg mistenker at du kan fint ha disse egenskapene her, at det er noe med den indre rebellen, at det er der nøkkelen ligger. Mange misforstår at man tror det handler om
være snill eller slem, bad boy, være rik, masse ressurser, men det handler om den der indre selvtilliten som evner til å gi faen at du har mennesker, du er i sosiale grupper hvor du er akseptert og hvor du er
at du er noen i din sosiale svære, og at du er veldig trygg i deg selv. Denne klassiske selvtillitsbiten tromfer jo alle disse andre tingene. Ja, og det er også, du tar en ting som penisstørrelse da, som menn generelt er veldig opptatt av, og studier viser at kvinner er ikke så opptatt av det. Det kvinner er mer opptatt av er jo den kraften, den energien, hvordan du bærer kroppen din selvtillit. Det er det som ofte er
skap en sånn seksuell selvtillit da, som kvinner liker, tror jeg. Men det jeg ser da, blant en del menn, det er også dette med høflig snill og grei, og at de ser på dette med å bli sint for eksempel, som en sånn farlig eller dårlig følelse. Men jeg er veldig opptatt av den der sunne delen av sinnet vårt, som jeg kaller for selvhevdende sinne, som er liksom at vi
Ja, vi har kraft ved energi, vi tar litt rom, vi gjør litt ut av oss. Og den er faktisk kjempeviktig også for seksuell driven vår. Ikke så mye vold og aggresjon sinne, men mer som en kraft da.
Og hvis du ikke har den, så blir det ikke noe på deg, holdt jeg på å si. Fordi det er det som vekker seksuell energi i en annen partner også. Jeg vil noe med deg, det er på en måte den driven da. Det som er litt brutalt er jo at hvis en kvinne lukter at andre kvinner er interesserte av, hvis du tar heterofølger da, så
så er det en så utrolig sterk kraft, virker det som. Hvis en mann har alternativer, så er det et tegn på at han er sikker på seg selv, han vet hvor han står. Men så er det masse andre typisk røde flagger, at det var en som bare ligger rundt, men det er et eller annet tiltrekkende med at
den personen der er etterspurt av andre. Da er den personen litt ferdig verifisert, i og med at her er det noe, hvis alle andre er interessert i denne personen her, så må det være noe som de har sett som er jævlig bra her. Ja, det tror jeg er floktyret, at noen har sett at dette er en person som har kvaliteter, som en tenker er bra eller ønsker. Og så...
Og så for mange så kan det jo skape masse usikkerhet, tenker jeg også, å være i en relasjon med en som har veldig mye energi og som mange tiltrekkes av da.
Så sjalosi er også en ting jeg møter mye i terapirommet som seksolog. Jeg tenker sjalosi er jo en veldig sammensatt følelse. Ofte så er du redd for å miste noe, trist fordi du savner et eller annet, og så blir du sint fordi du er redd for at noen skal ta mannen din, partneren din, plassen din da.
Men hvis du har mer av den der selvtilliten og roen i deg selv, så tror jeg det ofte blir mindre, at du sliter mindre med sjalsi. Er all sjalsi egentlig en sånn negativ kraft, eller er det en viss sunnhetsaspekt i det, eller hva tenker du? Nei, jeg tenker at det er en naturlig følelse å ha i mer eller mindre grad. Og kanskje det er litt sunt i en parrelasjon også, å kjenne litt på at, shit, nå er
Når jeg holder på partneren min her Jeg må kjempe for partneren min Så det kan nok også skape Og i forhold til sex da Det også skaper en slags seksuell energi I paren da Du vil på en måte ha den andre og kjempe og
og gå for den da. Men det er jo også sånn der, det paradokset her er jo at hvis en ikke-sjalut person utstråler, så samtidig at hvis jeg er ikke redd for å miste deg, og hvis du skulle måtte gå eller finne på noe annet, så går jeg bare. Hvis du fucker opp et eller annet her, så går jeg bare. Og det er en utrolig stert og tydelig signal som også utstråler en veldig mye selvtillit. Så den der...
Jeg har sett veldig mange diskusjoner og tråd på dette med sjalosi, og det er veldig sånn der hvordan man angriper det, for noen mener sånn, dette skal være litt sjalosi der, for det skal være litt energi som sier også, skal det betyre at jeg har ikke lyst til å miste deg, og dette her betyr noe for meg. Så er det den her motsatte vidunderlige effekten også, at du merker at den andre bare sånn, er villig til å gå, og er ikke med deg for enhver pris, er også sånn tankevekkende, tiltrekkende kraft da.
Ja, og så tenker jeg på det når du sier det med avvisning da. At du på en måte kjemper for partneren din, men hvis du har en partner som hele tiden driver og avviser deg eller viser veldig mye interesse for andre, så er jo ikke det en god basis for en god parrelasjon. Det skaper bare utrygghet og usikkerhet. Men det blir nok litt sånn, på engelsk så kaller man det klinging. At det...
Du får en del av den avvisningen fra partneren, men det gjør bare at du streber eller vil ha enda mer. Det er merkelig, for det er sånn all fornuft tilstyrer at hvis du har en partner som er ute der og kikker på noen ting, fløter, helt åpenbart er åpen, eller skal vi si, hvis det går over egne grenser man ikke synes er komfortabel med, eller som jeg også synes er bra alltid åpnet,
gjør partneren din ting som man ikke ville gjort foran deg, for eksempel fra samtaler til berøring og sånt. Så hvorfor er det så jævla vanskelig for mange å gå da? Man blir klingende, man blir veldig sånn, er det den her frykten for å bli flatt? Ja, det er flokdyr igjen, tror jeg. Det er frykten for å bli forlatt, avvist. Ja.
Jeg tenker sånn steinaldermenneske i oss da, å bli forlatt eller avvist var jo ensbetydende med død faktisk. Vi havna utenfor flokken om vi kunne bli tatt av vilddyr. Så det er nok faktisk ganske sånn dypt i oss, den her frukten da. Men hvorfor det blir sånn dynamikk i en parrelasjon? Kanskje det handler noe om det samme da, frukten for å bli forlatt og avvist?
og frykten for å kanskje ikke finne noen andre. Hva er det når frykten bunner ned i? Er det at den andre personen er helt perfekt, altså det er den personen de vil ha, eller er man bare livredd for å havne ut på alene der, og skal begynne på nytt igjen, og begynne fra start inn på Tinder og ut på Dei.
på date, så faen, det virker helt jævlig. Er det en blanding av de to tingene der, eller er det kanskje mest det siste? Det er ikke så godt å si. Jeg tenker også på, det handler jo mye om hva du har opplevd tidligere, hva kroppen kjenner til, og hvis du har mye usikkerhet i deg, hvis det har vært mye avvisninger fra foreldre eller andre, så er det kanskje enda verre med avvisninger, at det blir enda mer klinging.
Men hvis du har mer den tryggheten, roen, har gode relasjoner, god opplevelse, så kanskje du tar valget om å gå da. Og ha den tryggheten på at du kan få det fint uten også. Det er en nøkkelpunkt også, det med at som skiller...
- Sterke og svake partnere er hvem som setter helt tydelige grenser på hva de finner seg og ikke finner seg. Man er veldig redd for at hvis du setter for harde grenser, da stikker den du er interessert i.
Men det er også en paradoks igjen der at hvis du ikke setter noen tydelige grenser på, jeg liker ikke at du er ute på narspill til halv fem. Jeg har ikke lyst til å være med en sånn person. Men hvis du ikke tør å si det, så vil du da ende opp med en person som er kanskje en narspillperson som liker å være ute til halv fem, og så tør du ikke å si forhånd om det, for du er redd for at den personen skal forlate deg. Og du burde egentlig screene ut den personen i utgangspunktet hvis det er ja.
Og det ser jeg også når jeg har par i terapi, at noen par passer rett og slett ikke sammen. Og det er ikke min oppgave å si det, men jeg kan også vise det. Sånn er det. Hvordan viser du? Nei, bare, altså, de parene som lykkes, det er par som er god team, som forstår hverandres ulikhet, og finner ut av det sammen.
De parene som ikke får det til er de som er veldig opptatt av å endre partner, som ikke vil godta ulikheten, men som bruker hele livet sitt på å prøve å få mannen sin til å gjøre sånn eller sånn. Og der blir det som regel konflikt.
så det handler i bunn og grunn om å være et godt team og finne ut av det sammen, og noen par gjør det, mens andre passer helt slett ikke sammen. Sånn er det bare. Kan man sette sånn der ... Hvor langt skal man strekke ut å være team også, hvis man er samme person som liker å feste mye, eller være veldig sent oppe, og ikke mistenke noe utenfor det her livsstil, som bare ... Skal man da ...
Man vil jo endre den personen til å kvitte seg, men uvanesidene kan være alt fra livsstil, kosthold, interesser, pengebruk. Du vil jo endre parten til det bedre, men skal man da sette grenser på sånn, nå vil jeg at du bare spiser dritt, er oppe til halv fem og bare er interessert i å spille golf, må dere gjøre noe med meg. Jeg er ikke interessert i hver i forhold, skal man...
Skal man ikke prøve å endre partneren sin til at man kommer, at det funker da? Eller skal man bare godta alle disse tingene her? Nei, det tenker jeg ikke en skal godta hvis den ikke vil. Så det er jo sunt å ha krav. Men igjen da. Man skal være team da. Ja, er du et godt team? Når ting blir vanskelig, samarbeider dere, prøver å finne dere ut av det sammen.
løse det. Men samtidig så er det noe med å godta, akseptere en ulikhet og prøve å forstå den andre. Men er det en stor egoist
som ikke vil jobbe som et team, så er det vanskelig å få til en god parrelasjon. - Jeg kan si at det vanskeligste er jo sånn at en forelskelse, det var jo sånn Mats Laharsen som var inne her og snakket mye om evolusjonsseksologi, nei jeg tenker det skulle være evolusjonsutvikling og kjønn osv. Og så forelskelse, mente han, har vært mellom 12-18 måneder, sa han bare veldig klar sånn. Veldig tydelig på, så hvis vi kjøper den da,
I forelskelsesfasen så tillater vi jo nesten alt. Da er det hånd i munnen stemning og fullpakke, og så er det der veldig lite motstand, man har veldig stort albero for hva en andre gjør, og så går det bare en periode, to, tre, fire år, så er man vært sammen en stund, og så begynner man, og da er det nesten litt sent å begynne å sette grenser
og visse regler i forholdet, fordi da har man vært så lenge sammen, og så har man kanskje ikke turt å berøre dette i starten, for da var alt så jævla fint. - Når vi er forelsket, så er vi på en måte en annen slags tilstand. Vi er jo ikke helt oss selv, og vi er nok mer åpne og aksepterende, og tenker at ting går bra. Men det er kanskje noe med å kjenne seg selv såpass godt, og vite hva en vil ha.
og hva han ikke aksepterer da. Kanskje tidligere også. Og det er jo lettere etter hvert som man blir eldre, tenker jeg, å ha erfaringer med relasjoner. Og det miljøet jeg kom fra, så er det jo vanlig å finne seg en partner kjempetidlig som du skal holde deg til. Og det kan funke for noen, men da får du på en måte ikke vite...
Du har ikke fått erfart hva en dårlig partner kan være, eller hva en god partner kan være. Jeg har ikke hatt mange kjærester selv, men jeg er glad for at jeg har hatt de relasjonene jeg har hatt. Det er mye erfaring i det, og kunne ta gode valg til slutt, hva en egentlig ønsker eller trenger. Hva tenker du? Jeg skal se tilbake nå. Jeg skulle ønske å begynne med å få barn tidligere. Det er sånn type, det har jeg sagt flere ganger, det optimale.
hvis man skal tenke på det optimale i forhold til alder på besteforeldre, egen helse, og hvor fort du får barna ut av hjemmet, så er det ikke så gammelt, og hvis de får barn igjen, så blir du en ung besteforeldre, og så begynner 20-årene, det er veldig mange fordeler med det. Så er det det, men skal man også være gjennom en viss bunke med partnere for å finne den rette?
for jo lengre man venter, så er det jo et paradoks der også, at hvis du venter langt opp i 30-årene, så er det jo hermed de beste tatt. Og hvis du også venter veldig sent i 30-årene, så får du gamle besteforeldre, du kanskje ikke har energi til å lage så mange barn, og
Mange gjør også truppet kanskje litt av nødvalg når den biologiske klokka begynner å tikke, mens hvis du begynner for tidlig i 20-årene igjen, så begynner mange sånn, var det ikke å glippe her? Er dette her den riktige vi møtte frem med på 22? Kan det være noe bedre der ute?
- Vanskelig, men jeg føler jeg er en gold spot. Jeg skal ikke gi råd, jeg skal aldri gi råd. Jeg ser for det moderne livet og samfunnsmessig og biologisk, så kanskje et sted mellom 26 og 29, jeg tenker Stiftefamilie er et bra sted.
Hva tenker du? Jo, jeg tenker også det i forhold til biologi og helse. Men jeg tenker på moderne mennesker, vi lever jo lenger, besteforeldre blir eldre, teknologien er også gjort sånn at vi kan få barn senere.
Så det er kanskje noe med at det er en naturlig utvikling der også. Men jeg tenker også at vi har en slags type ideal om hvordan livet skal være når vi skal få barn. Mange partner vi skal ha, og så er jo realiteten at det er som regel ikke det idealet vi ender opp med. Hva tenker du om antall sekspartner? Det er jo sånn tema som kommer opp i sosiale medier med jevne mellomrom. Og så er det...
Problematiserer du det, eller er du med på den liberale siden at the more the mer? - Hvis det er noe jeg har funnet ut etter å jobbe som terapeut i mange år, så er det at mennesker er utrolig forskjellige, har ulike behov og gjør ting på veldig ulike måter. Biologisk sett er det ganske naturlig for oss å søke å ha flere seksualpartnere.
Så det er noe med det. For noen ser ikke det rett, for andre ser det rett. Så det er egentlig bare et svært mangfold der, men...
Men det jeg ser i terapirom også er jo at mange bruker jo sex som en måte, altså vi mennesker har en del uro i oss, bruker sex også for å få en type ro, en tilfredsstillelse der og da. Kan tenke på mannen da som får en utløsning for en ro etterpå. Og jeg ser også at en del menn for eksempel velger opp med å ha veldig mye sexpartnere,
mye sånn casual sex, og det er hele tiden sånn drive, og noe av det er for å få rett og slett en ro i nervesystemet, en måte å avstresse på da. Og hvis det er bare det du gjør for å få ro, så kan det bli vanskelig. Det må jo være sånn, jeg tror at hvis du kommer med antall sexpartner over 40, over 60, over 80, 100, noen på 200-300,
Blir man ikke litt sånn emosjonelt avstumpet i lengden? Jo, det vil jeg tro en del kan bli av det. Er det forskning på kjønnene der også? Du skal tenke høyt. Ja, biologisk er det nok det. Det er nok biologisk mer naturlig for menn å søke flere seksuelle partnere.
enn for kvinner. Men igjen er det utrolig variasjon og mangfold der. Så uavhengig av kjønn. Men mange som har hatt veldig mye seksualpartnere kan også oppleve en slags tomhet i det til slutt. De søker et eller annet som de ikke får helt. I tillegg til sex og nytelse og alt det der, så søker vi også andre ting når vi har sex. Vi søker intimitet, nærhet og kjærlighet.
Hvis du gir det til masse mennesker, eller søker etter det i veldig mange, så kan du kanskje ende opp med å bli litt tom. Det er liksom ikke helt det du ...
ønske og håpe på. - Hvis du har ligget med 60 stykker, så er det mye som indikerer på at da har du i hvert fall i en bunch av de 60 blitt knust et par ganger, og igjen blitt kanskje emosjonalt avstumpet, og da også er veien til en ny relasjon, så ved du har opplevd dette så mange ganger tidligere, at du reserverer deg, du har lyst å bøffre opp
litt emosjonell forsikring, rett og slett. Sånn at jeg husker følelsen av å bli dumpet knallhardt i fire-fem gangene der. Jeg trodde det var noe på gang. Det vil jeg forsikre meg at det orker jeg ikke å gå igjennom en gang til, så da holder jeg litt tilbake igjen. Så er det også en kort vei fra kanskje beskytte seg selv, hoppe ut av noe som kanskje kunne fungert, kanskje var ganske bra. Så ender man opp med å hoppe fra parten til parten og vente på å finne det riktige. Ja.
Ja, og hvis kroppen har dårlige erfaringer med å bli avvist også, hvis du har vært i en kjærlighetsrelasjon og hatt sex og gitt mye av deg selv, og det har fått backlash eller at du har blitt såret eller hatt vondt med det, så vil det kanskje, det sitter på en måte i kroppens nervesystem, tenker jeg da. Så det er kanskje vanskelig å gi seg helt hen eller...
knytte seg til en ny partner. - Jeg har sett statistikk på at, jeg har ikke sett på menn, men på kvinner som har ganske mange sekspartnere, vi vil si over 50 for å sette et tal, så er det en større sjans for at de også er utro i forholdet senere, at en statistisk høyere sjans versus kvinner som kanskje bare har opp til fem sekspartnere eller ti. Har du sett noe av det samme?
Ja, jeg tenker også at det er nok en sånn tanke vi har om at kvinner skal være sånn og sånn, eller ha det biologiske, og de skal ikke søke så mange partner, men søke mer det å få barn. Men du har jo også kjempeversjon i kvinner der og i lyst da. Så er det rett og slett det mangfoldet, og noen kvinner er bare annerledes skudd sammen på det også da.
Et eksempel med lyst, det er en slags idé om at menn alltid skal ha mye lyst, og at kvinner ofte synes det er vanskelig å dette med lyst. Men det jeg møter i mitt terapirom, hvis jeg har par, så er det like mye mann som synes det er vanskelig å kjenne på seksuell lyst i parrelasjon. Og om det er representativt for parflest, det vet jeg ikke.
Men vi har nok også idéer om at kvinner skal ha mindre lyst, og menn skal ha mer lyst. Vi skal kjønke oss gjennom et par typiske ting som du jobber med å møte med i terapien, seksuelle problemer, store ting som pornavhengighet, sekslyst, prestasjonsangst. Så det kommer vi til. Jeg har hørt flere ganger, vi snakker jo om det, og det er jo et brutalt...
brutalt ting å si. Det her med å få seg sex, husker vi snakket om det innledningsvis. Og denne ideen om at kanskje spesielt menn, og vi snakker om at det er veldig mange menn som ender opp uten partner, en femtedel av vel menn over 40 eller 50 har ikke barn, og så videre, at det er
veldig mange menn som sliter med å finne noen i livet sitt, og også som går helt seksløse, mens kvinner har en lettere tilgang til en date eller en partner på sett og vis, med den asymetrien. Den ideen om å få seg seks, der er det jo et eller annet som bare, det i seg selv er jo en veldig dårlig inngang på problemet. Det er jo bare sånn, ok, du får deg seks,
Det er en slags demper på et større problem at du savner noe i livet ditt, og så sier du at du bare får sex tilgang på det, så blir det bedre, men det stikker jo veldig mye dypere enn det. Mhm.
Ja, hvordan skal jeg svare på det da? Tilbake til det med at jeg tenker at vi har en psykisk helse, en fysisk helse, og så har vi en seksuell helse. Og
For et par ti år siden så hadde vi jo sex for reproduksjon, eller det var fokuset på det. Men det er veldig få ganger mennesker har sex at de tenker at de må lage barn. Så vi gjør det jo altså av en annen grunn også, og det er fordi vi søker intimitet, vi søker nærhet, det gir oss en ro, det gir oss bekreftelse.
Jeg vet ikke om det var svaret på spørsmålet. Forlengelse av det, det der å få seg sex, altså inngangen, det vi i bunn og grunn forhåpentligvis alle vil, bare for å kjempe generelt, så er det jo, man vil jo møte noen. Fleste vil jo være monogam,
finne en partner, en livspartner. Det må jo være inngangen i stedet for ideen om å få seg sex med en eller annen. Så må jo ideen og inngangen eller endringen være at jeg har lyst til å finne en person å dele ut med, og derav liksom dyrke sexen. For meg virker det veldig omvendt at man skal lete til sexen, og så finner du kvinnen den veien da.
Ja, vi er jo veldig forskjellige som mennesker, hva vi søker og etter. Men vi søker nok, ja det kan være utrolig mye forskjellig. Vi søker når vi har sex med en annen person. Det kan være mer nytelsebare, eller så kan det gå dypere at du søker også kjærlighet, tenker jeg.
tenker jeg da. Så det er nok noe med at det er et mangfold der da. Så tenkte jeg på det du sier med monogamie, det er jo egentlig noe som samfunnet har skapt, at vi har lært at det er den samlingsformen som fungerer best, kanskje for det moderne mennesket da. Om det er nødvendigvis så naturlig for oss, det er noe annet, og noen mennesker velger jo å gjøre det på en annen måte også.
og de blir vi jo veldig nysgjerrig på, og de kan sjokere oss. Altså at du har flere kjærester, for eksempel, da.
Hvor stiller du deg for det? Jeg har jo laget en liten dokumentar om swingersmiljø, som kanskje kommer ut om ikke alt for lenge. Det er kjempespennende og interessant. Det er jo noe annet enn et polygame miljø. Man har flere skjærester, eller flere typer partnere. For der var det mer et partnerbytte, jeg har lært om swingers. Det handler veldig mye om
at det er kjærlighet i bunn mellom to mennesker der, men så har de seksuelle, kanskje ulike seksuelle preferanser og behov. Mens da i disse, og det har vi snakket mye om med Mats Larsen og andre her, er vi polygame, er vi polyamorøse, eller er vi i bunn og grunn monogame med dette sjalusiaspektet? Men du er åpen for at det er ikke nødvendigvis en person
man skal være sammen med omgangen. For det er sånn at seri og monogami er vel det vi driver med, eller har drevet med i den moderne verden de siste kanskje hundre årene. Det er jo den samlingsformen de fleste har valgt, og det er samfunnet vårt det er basert på. Så det er jo noe med den også som fungerer, tenker jeg. Men at det er så naturlig for oss, det tror jeg ikke. Men for de fleste så er det det som fungerer.
Mens de som gjør det på en annen måte, som er polig og har flere partnere, de har nok et eller annet behov og tør kanskje også å gå litt mer utenfor boksen og utfordre det. Men jeg tror ikke nødvendigvis det er så enkelt, fordi det blir enda mer relasjoner å skulle navigere i, og for mange er det nok, tror jeg, å ha en person der som du skal finne ut av det samme. Men hvordan har du landet på at vi sannsynligvis er polygame og ikke monogame da?
Nei, det skal ikke jeg si for sikkert, men jeg tenker sånn biologisk, så er vel, altså hvis vi bare skulle vært sekskropp og seksualitet, så hadde vi nok hatt mer seks rundt omkring. Altså mennesker er jo utro og er ofte det andre grunnen da.
tenker jeg da. Det er ikke noe unaturlig i det, det er bare det at det ikke er den avtalen du har gjort hvis du er et monogamt forhold. Så du tror ikke at vi har vært monogame back in the days? Nei, det tror jeg ikke. Men hvis du vet noe mer om det som jeg vet. Nei, dette er jo veldig, altså det er jo, hvem vet? Selv folk som forsker på dette her gjør jo veldig mye mening. Jeg merker jo alle de jeg snakker med dette her om har jo sine slagstider, for jeg vet jo
Det jeg synes er påfallende er jo at
om man enten mener det er polygant eller serimonogamt, eller monogamt, hva er vi egentlig i bunn og grunn? Sånn biologisk, veldig langt tilbake tid, så har alle en slagsida, både hvem de er, hvilke miljøer de er i, er de fra et monogamt, verdikonservativt bakgrunn, så er det det som på en måte er innpakningen, så lager man meninger og tanker rundt det, og hvis man kommer fra et annet miljø, så er det kanskje det polygamste, det er jo
Det er jo ingen som vet, men det er jo interessant å diskutere ideene, for det er jo det vi lærer, vi lærte opp når vi var små, og vi har alle blitt født av en mor og en far, men alle har jo ikke en kjernefamilie, eller vokser opp i type med en mor og en far, kanskje sammen og så videre, men for et barn er det der det begynner at de ser en mamma og en pappa sammen,
vet at det er mamma og pappa, og så er jo da øvelsene, er vi da monogame, eller er det åpen for å leve flere funkle, for eksempel med polygami, kjenner du mange som lever i polygame foran deg?
Noen, og jeg tenker det er litt sånn som det er i monogamen med forhold, at det kan funke bra, men i begynnelse handler det om avtalen du gjør, om tillit, om du holder deg til det.
Min opplevelse er nok også at i polyamorøse miljøer kan bli vanskeligere fordi det er flere relasjoner å håndtere. Atrepor-sjalosi, det må jo være et helvete. Ja, det kanskje. Hvis du er slitet med sjalosi så tror jeg ikke polyamori er noe å gå for.
- Sånn fra eget liv da, jeg var også utviklingsstudent i Sør-Afrika. Der er det på en måte lov å være poli. Fordi det er en del av kulturen til enkelte sør-afrikanere. - Men for begge kjønn eller bare for menn? - Godt spørsmål. Jeg var ganske ung da, jeg var vel 18 da jeg bodde i den familien. Men han hadde da flere koner.
Det funker på sett og vis. Jeg tror folk var mer eller mindre fornøyde med den ordningen. Men det burde jo gått også at det var lov for kvinnen å ha flere menn eller partnere.
Det er jo fascinerende. Hvis det finnes noen der ute hvor det er en kvinne som er sammen med flere menn, altså typ 3-4 menn, så at et, hva heter det, material karl, eller et eller annet sånt, det hadde vært artig å lage en reportasje. Si fra deg hvis det er noen der ute. Det er jo ikke lov i Norge, men jeg vet jo at det er sikkert menn som
folk som lever tre og fire sammen da, vi sitter, det er jo veldig mange sånne reportasje på asiatene og sånt, som får det til å funke, men det er vel ikke lov juridisk sett. Å gifte seg med flere, nei, det er ikke lov, men det var da lov i Sør-Afrika. Ah, er det det? Ja, fordi det er en del av kulturen, og igjen tilbake til hva er egentlig naturlig for oss, altså
mennesker og kulturer har ordnet det på ulike typer måter, tror jeg. - Men tenker du at tre og fire stykker burde kunne gifte seg i fremtiden? - Nei, jeg vil ikke ha det. Men for noen så tenker jeg at det er fint. Jeg ser også at terapirommet så utrolig forskjellige mennesker er, og hvordan de velger å løse livet sitt. Det er fristende å tenke at en ting skal passe inn og være rett for alle mennesker, men det er det absolutt ikke.
Så det er noe med frihet til å velge å gjøre det på sin måte også. Jeg har jo kjeftet litt på den norske kirke for at de, og jeg er jo ikke kristen og ikke en del, og ikke medlem i den norske kirke heller, men bare som institusjon, og når du har den historien og de verdiene, at de slipper mer og mer opp. Så hvis du til slutt ender opp med en sånn poliamorøs bryllup i kirkerommet, da har du vannet ut kirkeaspektet fullstendig, tenker jeg da, men det er
- Du miste i alle fall en stor gruppe av de som vil ha det mer konservativt og strengere verdisyn. - Det blir vel rådhuset da. Det blir jo interessant hvordan det løses. Hvis det blir noe annet.
Tror du det bare blir mer og mer liberalt? Ja, og det er veldig interessant for det type misjonsmiljøet jeg også har vokst opp i. Fordi du sier det med norske kirker blir mer og mer liberale og åpne. Men det fører også til en del melde seg ut. De vil ikke være med på det. Og tiltrikkes da sånne type... Hva skal vi kalle det? Ikke nisjemenigheter, men sånn... Jo, du kan kalle det det. Og...
Det jeg også så, eller har sett, det er jo at veldig mange søker til USA til den type evangelistiske religion eller kristendommen som de har der, og hvor det også er litt sånn Trump-liberale holdninger. Så det er også den delen av det kristne miljøet i Norge som har blitt veldig godt over dit. Og det tror jeg handler om at norske kirke er blitt for åpne og tolerant og liberal. Det er
De søker seg til andre typer miljøer. - Vi kan hoppe inn på det som vi var touchet inn på her et sted også, du møter veldig mange par og sikkert også enkle personer som kommer inn til deg også. Det er en del metoder du bruker som vi også kommer til, men hva er de?
Hva er de vanligste tingene som folk sliter med i relasjoner? Er det seksuelle ting, eller er det å få det til å funke at man er på vei bort fra hverandre? Hva er det folk kommer til å gjøre med? - Det er forskjellige ting. Noen har mer seksuelle typer symptomer, at det er vanskelig å få ereksjon. Noen har smerte ved samleie.
Taper lyst, veldig vanlig. Også mer for par, så er det ofte en ulikhet i hvor mye sexen skal ha. At den har veldig forskjellige typer behov, eller syn på hvor ofte den skal ha sex, for eksempel i relasjonen. Er vi obsesst med sex? Er vi for opptatt av at den er litt for viktig for
i det å få et parforhold til å funke. Jeg kjenner enormt mange par som kanskje har sex én gang i måneden, annenhver måned. Bunnsolide, kjempebra par som har vært sammen i ti år.
Og det er sånn, hvor viktig, altså har vi, gjør vi, er vi obsessne i sex? Har vi gjort det så jævla viktig gjennom alt fra populærkultur til at vi snakker så jævlig mye om det, og fokuserer så mye på det at det bare sånn blir plutselig den viktigste tingen? - Ja, jeg tror du er inne på noe der. Altså vi har jo også et ideal om hvordan vi skal være, å ha sex og ha seksualitet, for eksempel i en parrelasjon da. Du skal ha sex ofte, du skal ha masse lyst,
det skal matche seksuelt, det skal være gode seksuelle opplevelser. Men realiteten for de fleste er jo også at dette er komplisert og vanskelig, og noe som må finnes ut av. Men hvis vi har det idealet om hvordan det skal være med sexen i parrelasjonen, så er det jo egentlig dumt å misslykkes, fordi vi er ikke de idealene, det er ikke så perfekt å
Så det er nok noe med det ideale også, hva samfunnet forteller oss, hvordan vi skal ha det. Mens for noen er det fint å ha sex en gang i måneden, eller sjeldenere. Andre vil ha et behov, eller ønsker det i større grad. Ja, for alle har jo vært gjennom den startfasen, og vet ikke om det er en endring fra hvordan det var i starten til hvordan det blir, at den er så røff, og det er kanskje etter spesielt barn at ...
Det er vanskeligst å komme tilbake i den gode stimen. Ja, det tror jeg. Nå har ikke jeg små barn selv, men det er nok et problem som en del parer, at det blir en endring i seksualiteten etter å ha fått barn. Noen finner ut av det sammen, mens for andre blir det for vanskelig. Det kan være sånn at ...
at man oppdager også at kanskje mye av forholdet er basert på sex. I det det forsvinner, så er det sånn, oi faen, hva er det som er igjen her da? Om den biten ebber ut etter barn for eksempel, så
så kanskje det blir sånn skremmende at man higer å få det tilbake, for det er det som er livet med. Tror du det er livet med for mange? - Ja, det kan nok være at for noen har sex vært en av de viktigste tingene, og så blir det en endring, og det blir veldig vanskelig. Så hva er igjen med relasjonen når sexen dabber av? - Ja.
- Du har også snakket om i andre podcaster at det er en typisk ting å si når man har problemer med sexbiten, så er det at det sitter kun i hodet. Som er på en sett og vis sant, men det er også veldig lett å si at så lenge du bare fikser tankene dine, så ordner det seg.
Hva er dine tanker rundt at det sitter kun i hodet? Det er en del menn som kommer i seksualterapi som har en idé om at hvis de tenker rett, tenker på en annen måte, så løser det seg. Men
For meg, det jeg ser, er at det hovedsakelig er et kroppslig problem som sitter i nervesystemet hos veldig mange. Så du må fokusere mer på å jobbe med kropp og nervesystem. Hvis du har et seksuelt symptom, for eksempel et ereksjonsproblem, så fokus mer over på det som skjer inni oss. Ikke i hodet. Hvordan går du fram for å finne ut hva som er...
Eller hvordan prøver du å forklare dette her? Hvis jeg sitter sånn, ja, men jeg må bare prøve å tenke mer på, hva er det med tankene mine? Hva skal jeg gjøre for å få den opp? Eller for å ha mer lyst? Eller for å bli kvitt avhengigheter? Noe er jo å forklare, litt sånn psykoedukasjon, å få bare en forståelse. Du kan si at, når jeg forklarer det, så sier jeg at kroppen har to tilstander. Den har den aktiverte, fight-flight, vi er på en måte på, til stede,
Og så har du den andre som er rest and digest, som er ro og hvile.
Og for veldig mange av de som kommer og har problemer med ereksjon eller lyst, så er kroppen veldig aktivert. Det er for mye stress i livet. Og det kroppen gjør da, rent fysiologisk, er at den prioriterer kun overlevelse. Det er det fight, flight, freeze er. Også prioriterer den ofte ned lyst. Lyst er en overskuddsfølelse. Vi er ikke ment til å kjenne seksuell lyst ofte hvis vi er for aktivert eller på eller
Samme med seksualfunksjonen. Hvis du er kjempestresset av det fyra stresshormonet kortisol i kroppen, så vil kroppen nedprioritere ereksjonen. Da er den mer fokusert på overlevelse. Når vi fokuserer på overlevelse og ikke får den lysten, så da tyr vi til sjokolade, fryser,
Shopping, alkohol, litt narkotika, for å få noe lysbetont inn i livet som er en snarvei. Jeg tenker at hvis det er en ting vi mennesker søker, så er det ro. Vi vil ha det bedre. Så får vi den roen av å gjøre forskjellige ting. Noen får det veldig av sex. Noen får det av sjokolade. Alkohol.
Så det handler, og det er ikke noe feil med det, men hvis du bare tyr til sex for å få ro, for å regulere deg ned, for menn får jo veldig spenningsutløsning av en orgasme, så finnes det kanskje potensiale for å gjøre andre ting også, for å kjenne at du er mer rolig og
ha mer trygghet og behag i kroppen. Men den biten her krever jo også en viss tilstedeværelse. Det er en høyere tersk for avspenning, og det kommer jo til det punktet med polavhengighet, for der er det jo sånn, i stedet for å ta seg brye, eller skal vi si ha sex og greie å
og både tenke på noe annet og skal få noe opp. Det er mye som skal klaffe, og du skal være på et godt sted for at det skal funke også. Jeg kan si litt hva jeg tenker om det, at veldig mange unge gutter og menn finner jo tidlig ut, i en tidlig alder, at porno og nani-utløsning, det gir en type ro. Så hvis du er stresset eller spent, så blir du jo mer avspent ofte etterpå.
Men hvis det blir den eneste måten du får den avspenningen på, og har mye stress i dag, at kroppen er mye aktivert, så går det ofte utover sosiale relasjoner, jobb. Jeg har hørt også, det var en som fortalte at han på vei til jobben måtte stoppe i en busslomme bare for å onanere for å få en release. Og klart det, hvis det blir måten du får mer ro i kroppen på, så kan det bli...
vanskelig. - Men hvor utbredt er det egentlig, og hvor mange er det som innrømmer av at det er en avhengighet eller et problem? For meg selv også, i 20-årene, alle kan huske hvor man har gjort det opp til flere ganger daglig ut, at man ble noe spesielt selvhatende eller problematiserte på noen måte, men det er åpenbart ikke en sunn greie.
Nei, det er jo sunt og naturlig også, men det er kanskje den balansen i det. Men hvis det blir det eneste du gjør for å få ro, så blir det jo vanskelig. Det er litt omdiskutert om det kan anses som en avhengighet eller ikke, men jeg tenker at det har nok noe med det samme avhengighetsmålet.
skapende elementen i seg. - Vi har laget en episode her med Lars Delius, som jeg synes ble veldig bra om pornoavhengighet. Jeg har aldri vært pornoavhengig, men det er noe sånt ... Jeg har vært, som alle andre gutter, sett på porno helt opp til et sted oppi 30-årene, og så slutter jeg bare. Det som er interessant med det, for min egen del, aldri gått tilbake igjen. Aldri kjent på lysten å gå tilbake igjen.
og er ikke interessert i det, og bare tanken på det er litt sånn, hvorfor, og nesten litt sånn, du ser på et nytt syn, at det er jo bare så jævlig grisete og udelikat, mens når du er inne i denne, inne i den, skal vi si, rytmen, eller hjulet som gjør at du bare har sett på det nydelige, og du gjør det igjen, fordi det er en slags dopamingreie der, at du bare,
Du vil lindre et eller annet, og du bare gjør det egentlig uten å nesten ha spesielt lyster eller noe spesielt behov for det, men du bare gjør det av kanskje kjedsommelighet? Ja, det tror jeg noen gjør. De bruker det på en måte som ikke er så bra for deg eller sunt for deg da.
Jeg er personlig overbevist at porno er, og det høres ut som en ekstrem person, at jeg tror porno er liksom bare sånn, altså jevnt over er veldig skadelig for alle mennesker. Jeg vil ikke anbefale til noen selv på en måte, selv en gang iblant som inspirasjon, også bare sånn at det er, jeg tror det er,
Det triggerer et avhengighetsgreie i oss, og at det er et eller annet i bunn og grunn som er litt selvmedliden og litt selvhatende med det. Jeg tror alle kan kjenne seg inn i følelsen at etterpå er det sånn, var det verdt det? Var det så vigg? Det var litt trist. Det er bare en ting å eliminere ut av livet. Vil jeg anbefale, men hva tenker du? Jeg tenker ...
Jeg tenker at porno er ikke roten til alt ondt. Jeg tenker vi har holdt på med helleristninger som har vært fotografiske, så det er jo også noe vi mennesker har gjort opp gjennom tidene. Så det er kanskje noe som er litt naturlig med det også for oss.
Men jeg ser parrelasjoner da, hvor porno blir et problem. Det er hvis den ene partneren heller velger å se på porno og pleie seksualiteten sin der, i stedet for i parrelasjon. Og da vil jo ofte den andre føle seg avvist, og at det blir veldig vanskelig. Men jeg tror porno for noen også er en fin måte å få nytelse, seks, gode samfunn.
seksuelle opplevelser på. Så det er ikke sort og hvitt, men jeg ser også den mørke siden av det. Og en ting da, som jeg har lagt merke til, og det er kanskje de som er en generasjon under meg igjen, som har vokst opp med kjempe tilgjengelighet til porno. Og mange beskriver også en slags, de får mye prestasjonsangst av det. Fordi porno er veldig prestasjon. Ja.
Og når du er vant til å se porno, det er idealet ditt, å ha sex på ordentlig, så kan noen beskrive at de nesten ser det litt utenfra. De blir å vurdere seg selv i det seksuelle settingen. Gjør jeg det bra nok? Ser jeg bra nok ut? Hva tenker partner om meg?
Da mister du kontakt med nytelse, tilstedeværelse og det som er bra med sexen. Porno har nok gjort sex til en prestasjonsting for...
for en del, tror jeg. Jeg tenker alltid at, sett det sånn i etterlys, at det er et eller annet med pornoen som eksternaliserer lysten, at du får egentlig bare alle inntrykkene utenfra, og blir bare matet med noe som tenner deg eksternt, mens det optimale må jo være
og at du faktisk, sånn som kvinner tror jeg bare er ekstremt mye flinkere til, som kvinner som bruker mye porno, så er det å internalisere kåtheten og lysten. Det er jo en mye bedre inngang enn den pornoen som da skaper mye mer dopamindrivende ting, at når du først har gjort det en gang, så er det sånn,
så gjør du det igjen og igjen og igjen, for tilgangen er så jævlig lett. Og så gjør du det bare om igjen uten å tenke så mye over det, og du blir bare drevet inn i det uten å ha det lystbetont at du driver. Det er alt for lett å bli opphisset enn å gjøre det med intern kraft av naturlig lyst. Ja, og igjen tilbake til balansen, det tenker jeg da.
Men vi ser jo også spenningsfilmer av en grunn, fordi det skaper noen følelser i oss. Det kjennes godt ut. Kanskje det er litt sånn med porno også, at den skaper følelser i oss. Du tenker pornoen har kommet for å bli? Du er ikke så hard som meg. Jeg vil kanskje nesten høre en sånn kristenverdig konservativ, uten å si at det skal bli kvitt porno. Nei, men jeg tror det er noe i det du sier også, som...
som er viktig å ta på alvor. Men det handler nok om den tilgjengeligheten. Det er smarttelefonnettrykk, så har du den der, og det er veldig vanskelig å navigere i for en 15-16-åring, tror jeg. Det er jo sånn den der typiske, jeg tror alle studenter kan kjenne seg inn i, at det er utrolig kjedelig å sitte og lese, og at det er fort gjort å bare ta den der, hoppe ut og se på noe, og gjøre noe annet, for det andre er så krevende, og så er det andre så lett, og så havner du inn i en sånn der...
sånn sirkel her, men man egentlig burde chaset det med en partner. Det er jo der liksom, tenker jeg da. Jo, det er det også. Vi er jo følelsesdrevet, alt vi gjør handler om følelser. Jeg tenker også, du sier at du sitter der og er student og kjeder deg, så er det jo en måte også å få en slags følelse i kroppen, enten det er spenning eller nysgjerrighet eller lyst eller
Så det blir nok en utfordring for mange at den er så lett tilgjengelig. - Men hvordan kommer man ut av en pornoavhengighetssirkel? - Jeg tror du må skjønne litt hvorfor du gjør det, og se på nervesystemet. Ofte i terapi, jeg tror det er en problem med terapi har vært at vi sier at "Nei, det må du ikke gjøre. Det er ikke noe bra for deg."
Men det vet de fleste at det ikke er noe bra for meg. Men heller å se på det med nysgjerrighet. Vi gjør som vi gjør av en grunn. Hvorfor er kroppen så opptatt av dette? Hva oppnår den ved å bruke porno masse?
Det kan være at den søker mer de gode følelsene, eller at det blir en måte å få avspenning, avstressing på i kroppen. Men så har det ofte en pris for oss at det kan gå utover kjærlighetsrelasjoner. At vi heller søker til porno for eksempel enn å gå inn i ordentlige relasjoner. Vi er flokkdyr, så det er vi mente å gjøre. - Men anbefaler du noen protokoller eller en erstatning eller øvelser for
Hvis jeg kommer til deg og sier sånn, jeg ser jo Polo ronker busslomma på vei til jobb, og det er tre, fire, fem ganger om dagen, og en gang på kontoret, så jeg må bare få det ut av systemet. Han er en kompis, så hvis han kunne se en pen dame på jobben sin, så måtte han bare rett på do. Og få det ut av systemet, han måtte bare ronke ut. Men det høres jo heller ikke bra ut, men hva vil du si da? Jeg har lyst til å komme meg ut av
Det er så jævla mye, jeg må bare gjøre det hele tiden og få det ut av systemet. Hva er dine forslag da? Det første er jo å legge merke til hva som skjer inni kroppen. Som du sa, porno er veldig ytre, mens veldig mye av det vi jobber med i terapi er faktisk indre ting da.
Og kanskje legge merke til også om du har mye spenninger, angst eller stress, eller hva vi skal kalle det. Og veldig mange mennesker går rundt og har veldig mye stress i seg uten at de er bevisste. Og vi har fått sånn fancy pulsklokker som skal fortelle oss mye om stresset, men utfordringen med de er at de sier noe om på en måte mer yttre stress.
Mens mye av det vi jobber med i terapi er faktisk indre stress, emosjonelle ting, konflikter som fyrer av i systemet vårt. Så hvis du er åpen og nysgjerrig på å utforske det, så kan du også finne ganske mye svar. For eksempel i forhold til dette med
Så du kunne anbefale å prøve å kutte porno 14 dager eller 30 dager og se hva som skjer? Jo, da vil jo kroppen gjøre noe annet, tror jeg. Det kan fungere for noen, men for andre er det ikke den måten å gjøre det på. Min egen opplevelse av forbausene lik med koffein. Jeg trodde en dag uten koffein kom til å bli trist, og jeg kom til å savne det, og at jeg var...
at livet uten morgenkaffe, hva faen er det? Og så kommer du ut av det koffeinhjul til slutt, med hodepine og all den perioden der, og det er jo ikke noe gøy å slutte på kaffe i to-tre uker, og så er det bare sånn ...
jeg må jo ikke ha den kaffen. Jeg savnet ikke den kaffen på samme måte. Da sammenligner jeg, på hvert fall var mitt sånn konklusjon der, at koffein og det som driver den porno-interessen var det samme kreftene. At du en gang var ute av det, så savnet jeg det ikke. Det var jævlig fascinerende. Og du fikk ikke craving på noe annet? Nei, det var ikke noe craving på noe annet. Om det var sånn at...
Med varm drikke, jeg ville ikke drikke noe annet i stedet på den koffeinbiten. Når det kom til den porno-biten, så ble jeg bare mer keen på å gjøre det på den ordentlige måten, altså med en partner. Det som var med den parten min, at det ble så sinnssykt mye bedre. Så jævlig mye bedre uten å ha den porno-runkegremmen.
Det er interessant, og det tenker jeg også i noen parrelasjoner, at hvis du heller søker til porno for å få seksuell nytelse der, og hvis du kutter den, så vil jo kroppen gjøre noe annet, og kanskje søke seg mer til partner igjen. For å rappe opp den pornovingen ditt, behandling, metoder, er det noe av disse tingene...
Andre ting som du gjør for hjelp av folk? Det er forskjellige metoder. Jeg bruker veldig mye pust og nervesystem for å roe stresset i kroppen. Hva slags pusteteknikker da? Er det noen bokspusting? Jeg bruker noe som heter bremsepust mye, og den bruker jeg mye selv hvis jeg kjenner at jeg blir stresset. Det er rett og slett at du trekker pusten
rolig inn gjennom nesa, og så halverer du hastigheten når du slipper den ut igjen gjennom nesa. Og da aktiverer du det parasympatiske nervesystemet, så det er egentlig den utåndingen som skaper mer ro i oss. Så hvis jeg skal ha gjort det nå, så gjør jeg sånn. Så nesten dobbelt så lang utpust. Og da vil mange kjenne at faktisk kroppen min blir roligere. Hvor lenge gjør du det, og hvor mange ganger?
Jeg gjør det kanskje, iblant holder det med en gang, andre ganger gjør det fem ganger. Men jeg tror det er sunt for oss mennesker et par ganger i løpet av dagen å komme ned fra den stress, fight flight, til å kjenne mer på ro. Så jeg tenker...
Mange dyr hviler jo 90% av tiden sin, og vi mennesker er jo dyr, så det er noe faktisk at det er sunt for oss å ha noen pauser gjennom dagen. Og det er også veldig bra for seksualiteten og sekslysten da. For hvis du er kjempestresset, som jeg nevnte, så nedprioriterer kroppen den seksuelle lysten.
- Så til det som er problem for mange, som vi har vært inne på, som vi har touchet på flere ganger, så er jo tap av lyst. La vel ingen sexlyst. Denne er ganske stor og komplisert, i forhold til polanvenghet, som er veldig spesifikt, sånn vi vet den er der og så videre. Men her er det jo veldig mange ting. Vi har vært inne på dette etter barn, vanskelig, lite fritid, lommer, også er det
- Man mangler rett og slett det man bruker for sex drive. Hvorfor og hvordan oppstår dette? - Når et par kommer i seksual parterapi, så er det ofte med at den ene har mye mer lyst enn den andre. Også er det noe med ulikheter. Vi har forskjellige typer lystbehov. Også er vi mennesker kjempeforskjellige på
Noen kan ha tilgang til lyst, selv om huset står i brann. Du har alltid lyst på sex, og den kommer med en gang. Det er en slags initiativ fra partner. Mens andre mister lysten. Hvis det er en konflikt, for eksempel i parrelasjonen, så bare tar kroppen den bort med en gang, den sexlysten da.
Ofte er det noe i parrelasjonen som gjør at den ene har tapt lysten sin. Det er noe med dynamikken, måten å håndtere problemer på. - Er det sånn at den ene får bare masere og vil ha mer og mer lyst, så får den andre mindre og mindre? - Ja.
Hvorfor skjer det da? Nei, det handler om press. Den ene presset vil ha forventet, mens den andres kropp bare kjenner på masse motstand, forsvar og går ofte i flight. Det trekker seg enda mer unna. Mens du har den ene som er i fight, som presser på, som vil ha respons, som vil ha sex. Og så har du den andre som blir stresset, må beskytte seg og trekke seg mer unna.
Det er ganske sånn både kvinner og menn, de kan ha de ulike typer rollene.
- Hvordan kan man komme ut av den spiralen uten å bli svingere? For det fant jeg ut, det var veldig mange som svingere som hadde denne skjevheten i sekslyst, og fant ut at det var løsningen til deres. De fant sin greie på det og funket tydeligvis i den fasen, men for de som vil være monogamt eller være med en partner, hvordan løser man en sånn type ploke?
Det er noe jeg forstår i ulikheten, at en ene part alltid har tilgang til lyst, mens den andre er avhengig av at det er mer rolig og mindre konflikt. Men det handler jo mye om hvordan du løser konflikt. Er det ikke team? Er det en trygghet der? Er det en ro der? Men skal man mase mindre da? Helt konkret? Ja, det skal man.
Skal man bare slutte å masse i to uker og se hva som skjer? Ja, det kan funke. Den som har opplevd press eller forventningen, den slutter kanskje da å trekke seg tilbake og blir kanskje mer åpen for å løse det. Men ligger det ikke noe dypere bak det? Jo, det ligger dypt. Selv om du går og venter to-tre uker og ikke masser og ikke pusher på, så er det jo ...
Det er et eller annet 2-3 lag under der som er selve problemet, er det ikke det? - Jo, jeg kan prøve å gi deg et eksempel, og det er jo hva lærte vi hjemme når det var konflikt og vanskelige situasjoner. Ble du sur, ble du kjeftet, møtte du dem med fight og aggresjon? Ble du stille, gikk du i flight, beskyttet du deg der?
Og det vil mange oppleve også i en parrelasjon at når det blir konflikter, er det ikke team kan det ikke være det som er vanskelig å løse da? Og for mange så kommer den med lyst inn i det der da.
- Ja. At det er rolig og det er en trygghet og det er en sånn basis der. For mange er det rett og slett å få paret til å snakke sammen på en mer hensiktsmessig måte. Fordi når vi er i fight/flight, vi har mye stress og vi er i konflikt og lysten forsvinner, så er det en del av hjernen vår som er ment å vise forståelse, se det større bildet, vise empati, den slår seg av.
Dette med freeze, at kroppen går i kollaps, du kan få blank, du blir frakoblet, det er ofte sett på som en kvinnerespons i stress.
Mens min erfaring er at også veldig mange menn har den. Det ser jeg også når vi jobber med lyst og seksualitet.
Og så har du kanskje en kone der som vil ha sex, som går i fight og bare presser på, mens mannen der sitter i freeze og er helt blank, mister ordene sine. Så det er noe med den dynamikken. Få part til å skjønne at dette her, dere kan ikke ha meningsfulle og finne ut av ting sammen når det er høy angst, stress. Dere må faktisk roe dere ned før vi kan...
jobbe med det på en konstruktiv måte. - Tenker du at det er moderne liv og stressfylt liv som er hovedårsaken til mange av disse tingene? - Ja, det moderne mennesket er for aktivert. Vi er for stresset. Det er dårlig nytt for seksualiteten til mange par, fordi den nedprioriteres. - Det er forskjell på menn og kvinner med drive og lyst.
For menn virker det for meg at jo lengre det går uten at det er noe, jo mer gærne hulebordet blir vi. Da er det bare et sluttform. Den klassiske brakkesjuka i militæret, hvis du har hørt om den. Alle har hørt om den. Da blir man rett og slett desperat på at man ser veldig annerledes på det enn man ville gjort det ellers.
er det, mens kvinner kan jo gjerne da, jeg har skjønt at de kan gå i månedsvis, kanskje etter et brudd, uten å tenke på sex, eller ikke være interessert i det, og savner det ikke. Helt liksom, de kommer inn igjen i den bobla, og opplever god sex, og da må de ha det mer og mer og mer. Så det er en forskjell på den lystbiten, at det virker som menn,
jo lengre tid det går for menn, jo mer gjerne blir det, mens kvinner kan virkelig gå og bli mindre og mindre interessert i det hvis det ikke er der. Ja, kanskje det er noe i det, og så er det nok noe myte i det også, at det er en forventning til at menn skal oppleve det på den måten, at de skal liksom...
alltid har lysten, mens kvinner taper den. Men det er kanskje noe biologisk i det også. For menn så tror jeg det handler om at den der seksuelle energien samler seg så opp. Du får det her behovet, du får den cravingen.
- Men når den ikke kommer da, for menn, jo lengre tid det går og du føler deg litt aseksuell, da er det kanskje ofte snakk om mye kronisk stress. Det kan være depresjon, det kan være lavt testosteron, en cocktail av alle disse tre, forhåpentligvis ikke. Men disse henger jo litt sammen da.
Ja, og det er kjempeviktig. Når en pasient kommer til meg på kontoret, så må vi alltid kartlegge om det er sykdom eller skader som forårsaker ereksjonsproblemer, eller tidlig setet løsning, eller tapper lyst, eller hva det er for noe. Sånn at vi ikke blir å jobbe med noe som egentlig har en fysiologisk årsak.
Og hvis det ikke er det, et godt spørsmål å stille et par til mannen, det er at når du får ereksjonsproblemer, får du det når du er på egen hånd, hvis du onanerer eller ser porno eller på morgenen? Eller er det et problem du får med partneren din? For hvis du får det kun når du er med partneren,
så er det en slags symptom på at det er noe i parrelasjon, så da er det mer sånn relasjonelt problem å jobbe med da. Ja.
- Eller det kan være til det neste punktet også, det er ikke nødvendigvis at det er relasjon eller en andre, men det kan jo være også opp i, ja tilbake, opp i ditt eget hu. Altså du stresser med at du har lyst til å være King Kong, du har lyst til å være sjefen i senga og virkelig levere et par serial orgasmer og gå deg fra som en helt. Der er det jo tilbake til den ideen om at, menn også har lyst til å prestere. Og det er av den prestasjonssansen som jeg vil tro gjelder i størst grad gutter.
- Ja, og det er jo nettopp angst, prestasjonsangst, at det blir for mye kortisol, stresshormoner, inni sexen. Da blir det ikke noe god sex. Jeg tenker du har positiv stress, som er bra, vi vil bli aktivert, vi vil noe i den seksuelle akten, men hvis det blir for mye av det negative stresset med masse kortisol, stresshormoner, kroppen blir "fight, fight, freeze", litt sånn låst i det,
så blir prestasjonen et problem. Hvordan unngår man det negative stresset? Hvordan oppsøker du god stress, og hvordan luker du til dårlig? Det jeg oppdager med mange av de som kommer til meg, det er også den evnen fra å gå fra høyt stress til rest and rest, altså ro i kroppen. Jeg tror den delen av dette med hjerterytme og verbalitet,
For mange fungerer den dårlig for å kunne gå fra aktivering til ro. Når de skal ha sex og de kjenner at de blir aktivert, blir det fort veldig mye av det negative stresset. Det kan koble på seg gamle ting også. Kroppene våre husker kanskje ikke alt, men de husker veldig mye.
Og hvis du drar med deg det inn, de negative opplevelsene du har fra før, det gamle stresset, inn i nåtid med partner, så blir det å forstyrre, for eksempel i en seksual akt. Og jeg tenker angst og stress, det varsler ofte om gammel fare.
så er det mange som ikke vet det, at når de får klump i magen, så er det ikke nødvendigvis med partnere her og nå, men det er kroppen som det trigges i nåltid. Det er veldig mange unge mennesker som har prestasjon, unge gutter da, som tenårene blir sånn at 20-årene, og da er det jo ofte sånn at man gjerne kanskje på en skole eller et miljø, hvor det kanskje går rykter om at noen har vært med hverandre, og så går det da
vil man ha et godt rykt på seg for å ha levert en god innsats, for å si det sånn, både med en partner eller et eller annet. Da er det jo dette her med å komme for tidlig, holde lenge, bruke viagre er jo jævlig vanlig blant unge mennesker nå, som blir at man er redd for at den andre skal oppfatte eller spre dårlig rykte om seg selv.
Det er floktyret på sitt verste, og det er faktisk også veldig ødeleggende for unge mennesker, seksualitet og mange
Har erfaringer, i hvert fall som jeg har møtt, med at det har blitt spredt rykter om penisstørrelse, eller tidlig særlig løsning ereksjonsproblemer. Og du er jo veldig sårbar som ung, og hvis det også blir en sånn ting som spreser skolen, så er du litt sånn fritt vilt. Og det tror jeg setter seg veldig i kroppen, og det kan forstyrre seksualiteten din også som voksen. Hva konsekvenser bruker vi av det da?
Idealet er jo at vi ikke trenger det. At vi skal få ereksjonen å fungere. Jeg prøver å være pragmatisk på det. Jeg tenker at iblant så trenger vi medisiner for å komme i gang, kanskje. For mange mennesker har det vært kjempeviktig for seksualiteten.
Det kan gjøre med unge menn, det er også rådgivet å ta litt viagre, hvis de har masse prestasjonsangst, hvis det er ereksjonsproblemer, og det er rett og slett bare for å få igjen kroppen, at den får en god opplevelse med at det funker. Men det beste er jo å klare seg uten, og bli trygg på kroppen sin, og være i kontakt med den, og kunne regulere ned stress. Da er vi tilbake til det der å få seg sexbit nå, er det...
burde man før man begynner å oppsøke partnere og ut i den singeltilværelsen, eller med en partner som bare
Første budet bør være å fikse seg selv, kroppen sin og hodet sitt, komme på et bra sted, og så gå inn i den bobla der som skal være bra. Hvis du bruker litt Viagra, men har fortsatt jævlig mye problemer med kroppen og hodet og karrieren og stress og alt mulig, så er det sånn, da blir det fort til
Du har ikke fått ordnet noen problemer, men du har kanskje fått lettet litt på trykket med den lille Viagra, og da blir det sånn, faen, neste uke, jeg har jo lyst til å gjøre det igjen. Ok, men da tar jeg litt Viagra neste uke også. Det gjør jo at hvis du bruker litt Viagra, så skipper du litt av den egen innsatsen og jobben du må gjøre for å komme dit du egentlig skal. Så jeg tykker sånn der... Quick fix. Ja, det er en quick fix. Så det er jo... Ja, det er digg å vite at ting fungerer, og at det kanskje kan holde en relasjon oppe og sånt, men...
I bunnegrunn må man gå helt bakpå, bare fikse seg selv opp i det og bare prøve den veien der, fremfor å hoppe inn i det med masse problemer og så skal du prestere. - Men er ikke det den moderne mennesken at vi vil ha quick fix og hvis det er et symptom så tar vi en pille som kan ordne opp. Men jeg er helt enig at det stikker ofte mye dypere. Men spørsmålet er om du er villig til å gjøre den jobben med å jobbe med deg selv eller
setter mer tid, får mindre stress i livet ditt. Hvis man vet, jeg vet ikke om alle vet, at man er inne i et problem, så man ser ikke problemet selv, så er det ikke helt innlystende hva man skal gjøre. Spesielt hvis du er 18-19 og bare ser porno hele tiden, eller knipser i biagra, så er det bare det virkeligheten er. Så er det ikke så lett å vite det.
hva man skal gjøre, eller hva som er problemet, at jeg må faktisk fikse meg selv og bygge opp en sterk utgave av deg selv før du går inn i det. Det er lettere å skjønne når du er i 30-40-50-årene. Men hvorfor det er vild med det, det er jo... Det er man fanget i det der, å komme seg ut av det, hvis man ikke vet hvordan man skal gjøre det. Ja.
Man skulle gjerne hatt den innsikten den har nå. Jeg blir straks 44 når jeg var 20. Men det er en helt annen realitet når man er midt oppe i det og er ung, tenker jeg da.
Så både med tid og ressurser og... Kanskje en del av reisen også, da. Ja, ja, ja. Men det er jo veldig annerledes, jeg tror, som å være tenåring med alle de viager og de ryktespredningene og sosiale medier, bla, bla, filming, bla, bla. Ja, det skaper et press. Ja. Og så er det jo noe med det at for å vite hva god sex er, så må du også vite hva dårlig sex er, dessverre. Mm.
Så det er noe med at vi skal erfare dette gjennom livet også. Og så tenker jeg at du har sex som en slags spekter. Du har nytelse, alltid gode opplevelser der, og så andre enden av skalaen så har du overgrepet det som er kjipt og vondt og destruktivt. Og så er det jo dessverre noen som kanskje får mer av den enden av skalen, som er den mørke delen.
Men jeg tror alle mennesker har
dårlige kroppsfaringer med oss som setter seg i kropp og nervesystem. Ofte omhandler det seksualitet og kan påvirke også en voksen seksualitet. - Korriger meg selv litt her, for jeg sa at "fixe seg selv" er så jævlig slitt klisjéuttrykk som du hører overalt nå og sånt, og det er sånn at det er for å konkretisere litt da. Det er kjekt på sånn, ja, hva betyr å fikse seg selv da? Hva betyr det å bygge opp en god versjon av seg selv?
Du får bistå med dine egne triks og hvordan du har gjort det selv. Jeg har jo også hatt, som alle andre, en bølgedal i livet, og da er det jo for min del å spise, sove, trene, lese,
Å være minst mulig på å komme seg av sosiale medier. Det er jo klisje oppskriftet, men det er jo det som funker. Å være uten naturen og være sosial. Den sosiale biten var mye viktigere enn jeg trodde. Ja.
Det er floktyret, det er kjempeviktig for oss med relasjoner, det er jo det viktigste. Hva med deg, har du noen lignende erfaringer, noen tips til det her klassiske fikse seg selv, gjør deg selv bedre? For å komme dit, for å slippe viagrapillene? Problemet er jo at de fleste av oss vet hva som er sunt og bra for oss, men det er å gjøre det grepet. Men jeg tenker alt som reduserer stress, som er det som er mest forstyrrende på seksualiteten,
Det er jo som du sier, alt dette med helse, å lære seg å puste ordentlig. Og så har jeg min metode som jeg bruker med pasientene, og det er EMDR som egentlig er en traumaterapimetode, som er en måte å få ut det gamle stresset som kroppen husker. Hvordan funker det?
Det er egentlig en metode som ble oppfunnet til bruk av krigsveteraner i USA, som PTSD, hvor du bruker kroppens egen mekanisme for å få mindre stress. Og det er remsøvnen. Når vi sover, så bearbeider vi ting, følelser, og det kommer mer ut. Og så våkner jeg opp, så føler vi oss bedre. Det er derfor det er så viktig å ha remsøvn. Så det er en måte å kvitte seg med stress på kroppen. Så
Når vi gjør m-sevn går øynene våre fram og tilbake i høyre-venstre takt. Som terapeut kan jeg gjenskape den tilstanden ved å komme pasienten inn, og så ber jeg pasienten fokusere på stress i kroppen, spenningen, det som er ubehagelig, dårlig minne, og så følger pasienten høyre-venstre takt. Så øynene går til høyre-venstre. Jeg kan også tappe på knærne høyre-venstre.
Og en av teoriene er jo at det er rett og slett måten kroppen bearbeider ting og får utprosessert ting på da.
Og så opplever mange at spenningen eller stresset slipper taket. De føler seg roligere etterpå. Og kanskje også i den seksuelle situasjonen, at alle den der stress og spenningen, og et tegn på at man er veldig stresset i det seksuelle, er jo mange menn opplever det at de er veldig låst i tanker. Og det er jo et stresstegn.
Kroppen er aktivert, den er på vakt eller litt annet sted. Det er noe med å få kontinuer i kroppen, mindre stress, mer kontakt. EMDR er en av de metodene som jeg bruker. Det finnes ulike typer metoder for å jobbe med kropp og nervesystem, men det er en av de. - Det er så digg å drikke på fredager. Det er jo helt over i kulturen, å drikke på fredager bare.
Og da er det så mye lettere, da kan du ta helgen og du kan ha sex, for alkoholen bare kobler ut denne ...
Denne tingen som bare kobler oss til biten, og så kommer det snikende tilbake på søndagen. Ja, og det vi drikker av en grunn, det gir oss et eller annet. Jeg tror det handler om at det kanskje gir umiddelbar ro på nervesystemet. Og slutt. Ja, så ... Men det med å identifisere stresset, for det er jo veldig mye snakk om at man går tilbake i tid, man opplever det er kjipe minner, det er barndomstraumer og så videre. En ting som det snakkes kanskje veldig lite om er jo ...
Hva slags jobb er det egentlig? Det har ikke gjort inn håndvendingen heller, men mange har jævlig meningsløse jobber, som er stressende, og som du også pådrar deg i den klassiske kontortilværelsen, hvor du kanskje A, du vet at jobben med noe som er litt meningsløst, og du brenner ikke for det, og du blir dratt oppover systemet, plutselig blir du teamleder, og så blir du redaksjonsleder,
redaksjonssjef, eller kanskje blir senior, og så får du litt mer ansvar, og så får du personalansvar, og så bare baler det på seg, får du 50 000 mer lønn her, 50 mer der. Lønnen stiger ikke i nærheten med innsatsen, eller bekymringen, og stress, og hjemmekontoret, hele den pakka der. Jeg mistenker jo at jobb er en mye, mye større årsak til det kroniske stresset,
ved siden av, ikke at jeg utelukker alle de tingene jeg nevntes til, men at det er der vi bruker så mye tid av dagen vår, og at det er rett og slett veldig mye triste jobber der ute, som man har tatt fordi man har tatt en utdanning som passer til disse jobbeskrivelsene, og så sitter man og jobber med noe man egentlig ikke synes er gøy i det hele tatt. Jeg vet jo det er ikke en verden hvor vi kan jobbe med
ting vi synes er gøy. Vi er veldig privilegiert begge to som har et yrke hvor du kan drukke planter og snakke om sex, og leve av det, og jeg kan sitte her og skravle med deg og tjene penger på det. Det er jo helt sykt, men det er jo ekstremt privilegiert sånn sett, og det er ikke i den verden at alle kan jobbe med noe de synes er fantastisk. Men det er liksom å sitte støkk i et yrke hvor du virkelig bare virkelig ikke ser ...
produktet av det du leverer, og du ikke engang tror på den arbeidsplassen de driver med, hvis du ikke engang er der, så er det klart at du får masse arbeidsløk av for å komme inn på mailer og sykemeldinger og faens ansettelser, sånn ting som bare balles opp, så det er ikke lett å da...
og kose seg i bingen i to timer på kvelden. - Nei, jeg tror det er et godt poeng. Jeg tror det skaper mye negativt stress å ha en jobb som du ikke trives i. Du gjør noe som kroppen ikke vil, det er noe unaturlig. Jeg tror også man kan få en uro i seg bare av det. Men det er et privilegium å kunne jobbe med ting som en brenner for. Kanskje det er rett for noen å ta det spranget og gjøre mer av det også.
gå ut for den der trinjen. Jeg kan...
sympatiserer med alle som finner ut, for jeg har sittet der selv, men det er et eller annet som sitter i støkk i en jobb hvor du føler deg litt forbi godt. Du sitter her og gjør det samme om igjen og om igjen, og føler at det ikke er noe som kommer ut av det. Så lager man seg veldig mange grunner til å bli. Sånn typ, det er god lønn, det er fine kollegaer, det er ditt og datt, og så blir du veien av alt for lenge, sitter og venter på muligheter. Og så er det liksom,
Det som er vanskelig, men som ofte er oppskriftene for mange for å få en ny start, er å få en ny jobb, ny arbeidsplass, nytt sted, prøve noe nytt, gjøre noe annet, ta noe mer utdannelse eller gå inn i en annen sektor. Jeg har smertelig erfart det selv, og det sitter jævla langt innen. Det handler sikkert om trygghet.
så tørrer vi å utfordre det som er trygt. Og forutsigbarhet, altså når du har små barn og sånt, så er det sånn at det er deilig at det bare ramler litt penger inn på kontoet, og du vet hvor du skal jobbe, at det er disse enkle arbeidsoppgavene fra halv ni til halv fire som kommer hjem, og så har du hjemmekontoret. Den forutsigbarheten er litt deilig også på et merkebåte. Ja, jeg skjønner godt at folk blir det, men jeg tenker det er viktig å gjøre ting som er meningsfullt, eller så tror jeg du får...
Det blir faktisk noe negativt stress inni. Det blir en uro, noe som ikke stemmer, noe som ikke er naturlig flyt. Vi får begynne på det her med Viagra og sånt i sted også. Du hadde en hard exit klokka 12, eller? Ja, da må jeg ta bussen. Det holder vi oss på det. Jeg hørte på deg og Annette Drangland. Hun fortalte jo at det var helt sprøtt, og dette er jo sikkert bare toppen av isfjellet. Det var en ung gutt som kom til henne,
Helt fin, hadde ikke noen problemer eller noen ting. Såkalt frisk versjon. Han ville ha antidepressiva av fastlegen sin. Da sa han, hvorfor vil du ha det? Det går jo til synet at han er veldig fint med det. Nei, han ville holde litt lenger i senga. Han har liksom lest på internett, eller hørt på internett, at hvis jeg tok antidepressiva, så blir han litt mer numme nå, da kommer du ikke like fort. Og det er sånn der ...
Der er det den vilvilligheten som sikkert mange leger har, nå gjorde ikke hun det, men hvor mange leger som sannsynligvis bare skriver ut disse tingene her, eller man får tak i det bare ved å bestille på internett, og denne snarveien for å oppnå disse tingene, for å beherske prestasjonsangst, der er det sikkert mye groms. Det er trist at man da ikke vet hva som skal til for å komme på det gode stedet, at man da bare kjører den sjålken.
Det antidepressiva gjør da, det er også at det bremser litt systemet, det demper ting som kanskje egentlig vil ut av oss, men det har også en effekt på det stress og angsten som man kan få i det seksuelle da, for eksempel med ereksjon. Så det er på en måte bakgrunn for å gi det, men igjen, det er nok den quick fix løsningen, men pragmatisk tenker jeg noen ganger så kan det til å hjelpe, men hvis det er den veien vi skal gå, så er det ikke noe
Du får ikke noe god folkehelse hvis alle som har reaksjonsproblemer skal gå på antidepressiver, eller tidlig utløsningsproblemer skal gå på antidepressiver. Ja, eller kombinasjon med Viagra og hele pakka og sånt. Men igjen tilbake til bare sånn der, vet man egentlig hva man skal gjøre for å komme til det gode stedet, eller handler det bare om at man ikke orker å gjøre det? Det er jo sånn tenker jeg, jeg vil alltid gi sånn...
en velsignelse til de som er unge som kanskje ikke vet, som ikke har så mye livserfaring og vet hva som skal til, men jeg mistenker jo at de har sånn 40-50-åringer som da hvis vi tar betent tema kontroversielt felt, som er sånn den slanke medisinen, som er veldig populær, det er også en sånn shortcut for å gå ned i vekt og få dempet den sultfølelsen, og det er liksom noe om den her
Uansett om det er problemer med seksualitet, om det er vekt, om det er hva enn det er, så er det det kjedelige å triste med det. Ikke det triste, men det kjedelige svar er ofte at det krever en egen innsats. Du får først finne ut hvordan du skal gjøre det, og at det krever en viss innsats for å komme dit du vil. Så er det så mange shortcuts, effektive shortcuts. Vi har vært gjennom antidepressiva, slankemedisiner for å komme til dit du vil.
Men det vil jo ikke sannsynligvis løse noen problemer for deg i lengden. Nei, så det blir et dilemma. Men legens oppgave er jo at det er en medisiner som skal gi deg medisiner. Det er nok brutalt å møte en ung person som vil så gjerne at det skal fungere seksuelt, og skulle si at dette må du fikse på egen hånd.
- Det er brutalt å si, men det er jo den egen innsatsen å kommunisere det, og det har vi hatt så mange leger om. Det er så vanskelig å snakke med mennesker om dette her, fordi de kan selv havne så torkelfære å snakke om det også. Han kan havne i trøbbel og lage jævlig mye bråk for han hvis han sier noe som krever en viss egen innsats av det. Ja, på kort sikt kan dette hjelpe deg litt.
men det krever at du gjør A, B, X, Y, Z. Nei, vet du hva? Ny fastlege, du skal rapporteres, og da er det sikkert veldig mange fastleger som kan skjønne bare sånn, jeg vil bare hjem, skriver ut en jævlig resepte, fuck it. - De gjør jo egentlig bare jobben sin. - Ja, de gjør det. Nå har vi vært inne på prestasjonsangst ganske mye her.
Ja. Kan jeg si en ting på det? Jeg tror også det handler om at folk er veldig vare på måten de kommuniseres på. Altså hvis du sier ting og du gir pekefinger, sier ting på nedlatende måte da. Jeg sier ikke at leger gjør det, men
Jeg tror folk endser veldig godt om det kommer som en slags pekefinger, eller om det er noe teamfølelse der skal vi få til dette. Og det får pasientene til å se på seg selv og historien sin med nysgjerrighet, å åpne seg opp og finne ut av det. I stedet for at det blir pekefinger, det blir dømming, det er noe feil med meg. Det tror jeg er nøkkelen til å begynne å jobbe med seg selv da.
- Den pekefingeren er jo uvanlig effektiv hvis man står døden der. Da er plutselig den pekefingeren helt ok. For da er det noe som skjer bare sånn, oi, ok, nå må jeg gjøre noe. Altså hvis du veier 200 kilo, er liksom død, hvis du fortsetter med dette nå, så kommer du til å dø. Den meldingen, det er en paradoks, når det kommer på bordet, så får pipa en helt annen lyd.
Mens når det er andre ting, så er det sånn typ, det er ikke nødvendigvis meg som er problemet. Nei, du får kniven på strupen om å ta et livsvalg, da tror jeg det er lettere å ta det valget. Dette høres jo litt samme faen. Dette orgasmefokuset.
Det må jo være ganske vanlig. Jeg tipper også for gutter det her med at man fokuserer ekstremt mye på at kvinnen skal komme. Ja.
Til det syklige. Og sånn typen at alt, hvis de ikke gjør det, så er det misslykka. Eller kanskje sin egen orgasme. Det er mange gutter som ikke får, for de tenker så jævlig på det, og bare holder på, og så føler den andre at det er gærent. At det er en ekstremt målbasert tanke om at
er fra A til B. Mens det egentlig burde bare være fra A til ... Ja, til stede og bare være i det. Det skal ikke noe sted. Det skal bare begynne på A, så bare se hvor det går. Hvis man ikke gjør det til et målprosjekt, at du skal fra A til B, tror jeg det er fort gjort. Alle gjør det hele tiden. Plutselig vil du til B, men kunstneren vil ikke ...
Ville til bedre. Det du sier der er jo seksuell flyt. Det er egentlig det vi prøver å oppnå. Du er til stede og med partner. Du er egentlig ikke så opptatt av mål og mening, men du er i det. Det er jo da sex blir bra. Men hvis du har en veldig tanke eller en plan, så blir du jo ganske låst i hodet. Da mister du ofte kontakt med både lystfølelse og kropp.
Så for det moderne mennesket så er vi veldig låst i tanker, i fight-flight, tror jeg. Og det går ut av den seksuelle tilstedeværelsen. Jeg tror det også. Veldig. Og det er alt vi gjør, nesten tek alt vi gjør i vår moderne liv, handler om å komme fra A til B. På jobben, lage mat, jobbe.
Alt, bare for å ha gjort jobbet. Men det eneste stedet, to kanskje viktigste tingene som er friflytende, som ikke skal ha et endepunkt. For eksempel det som faller helt naturlig for oss, er å ha en samtale med noen. Hvis du møter noen på kafé eller bar, eller tar en pils, så er det ingen som går der og tenker, nå skal vi fra A til B. Dette er ikke et jobbmøte. Jobbmøte er jo veldig A til B, målbasert. Men et sosialt prat, bare kanskje en halvtime, bare tre timer. Skal ingen steder.
Og det er den dynamikken der man også må finne når man har sex. Men der er det vanskeligere, for vi er veldig målbasert lært opp på alle mulige måter, fra idrett til arbeidsliv, og da er det som å skru over til denne modusen der, krever litt filosofering og litt trening. Absolutt. Vi er nok fanget i det her med målbare prestasjons...
fokuserte da. Og der kommer pornoen i nå, for pornoen er veldig atobig, den har jo en start og en slutt, nesten en dramaturgi, ikke sant? Ja, den har det, som er på en måte utløsningen, det er på en måte symbolet. Ja, det er jo sånn, den har en spilletid, du forholder deg til liksom
Og noen mener det bare er sånn seksual symptom. Det er også at hvis du er veldig i hodet, har planer i tanker, så vil du på en måte ikke kunne få utløsning og gass med heller. Fordi kroppen, den krever at du kan slippe kontrollen og være helt i det, og være helt fri da. Men hvis du tviholder på tankene på kontrollen, så blir det vanskelig å...
å få utløsning og orgasme. - Dette går også inn i det vi har snakket om nå, det med ereksjonsvikt, vi har kanskje touchet inn noe sånt, men dette er jo noe alle, det må vi bare si, spesielt til dere unge gutter der ute, vi eldre menn, vi har opplevd dette tusenvis av ganger. Det skjer alle, det er veldig vanlig å
Man blir klokere på det, man skjønner hvorfor det skjer, eller man blir ikke frustrert hver gang. Man skjønner bare at her er det ting som stresser, ikke funker og alt mulig sånt. Men ereksjonsvikt,
Hvorfor skjer det? Er det på samme som vi har snakket om tidligere, er det stress? Er det en blanding av prestasjonsangst? Er det ting som skjer andre steder i livet som gjør at vi kommer dit? Eller er det at vi har lyst til å være jævla gode med den partneren for oss, eller den daten, eller hva til det?
Det er jo sammensatt, og det kan være ulike årsaker. En ting er jo rent fysiologisk, når en blir eldre, så går kroppens organer saktere. Derfor er det til hjelp for mange eldre å bruke prestasjonsfremmende midler, eller potensmidler, som vi agerer av sialis. Så det er et aspekt ved det.
En annen ting er jo igjen at hvis det er veldig mye kortisol, stresshormoner, du får mer av det negative stresset når du blir kåt og aktivert, så signaliserer kroppen at nå er vi i overlevelsesmodus, og her er det så mye press og stress, så da skal vi i alle fall ikke prioritere det seksuelle, så da går penis ned. Så det er rett og slett kroppen som ordner det, og det gjør det den tenker er best i situasjonen. Og
Mye da, som jeg erfarer, er at mange går med mye ubevisst gammelt stress i seg, som aktiveres i nåtids situasjonen hvor man skal ha sex med en partner. Sånn at det er en eksplosjon av følelser i kroppen å ha sex. Det er nærmest du kommer et annet menneske.
Og når den eksplosjonen kommer, så kan den også dra med seg gamle følelser eller mer vanskelige følelser. Du kan på en måte ikke velge å bare kjenne på nytelse og lyst og det der gode.
Så igjen, kroppen husker alt, og noen opplever også at det gamle blir å forstyrre inn, at det trigges i noe til når den skal ha sex. For noen menn er det også grunnen til at de får ereksjonssvikt eller problemer. Hvor vanlig er det at det skjer underveis, at det kanskje kan begynne bra, og så plutselig bare dabble av inni der, at man begynner å stresse inni? Ja, og da ...
Et symptom på stress er at du går i tanker. Så det er et eller annet som har skjedd, eller noe som kommer opp. Det kan være at partner har sagt eller gjort noe som trigger noe stress i kroppen. Men veldig mange vil oppleve at ereksjonen fungerer med en gang, og så plutselig mister de kontakten med kroppen og havner opp i hodet.
Da er ikke kroppen interessert i å holde på med ereksjon, da er du ikke til stede eller i kontakt. - Vi har snakket om på lang sikt hva man skal gjøre for å komme seg ut av disse tingene, men er det noen måter man der og da kan hente seg inn igjen hvis disse tingene her skjer? For det er jo veldig frustrerende når du først kikker inn, og så er det noe man kan, kan man snu tankene sine der og da? Kan man legge seg ned og puste litt?
noe man kan gjøre. Ja, pust er en ting. Noen trenger ikke bare ro ned kroppen. Ung mann da, kjempetent, kan bruke pusten, bare puste litt roligere, men også å tenke at nå må jeg bare slippe kontrollen her, nå er jeg bare oppe i hodet mitt. Tilbake til situasjonen, fokus, tilstedeværelse med partner. Hvis du går inn i tilstedeværelsen, så vil flyten komme mer frem,
og du får den kontakten med kroppen. Det høres lett ut, men for mange er det vanskelig hvis du er vant til å gruble mye eller være veldig mye i tankene. Og så er det jo å se på, er det noe i den relasjonen du er i, hvis dette oppstår med fast partner, er det noen konflikter der, eller noe som stresser deg, som...
Jeg tenker iblant også at ereksjonssvikt eller problemer er en slags flight-respons i kroppen. Når den blir stresset, så er det en beskyttelse du trekker deg, og det er også å pene seg. Kanskje du havner i tanker og blir mindre til stede med partneren. Den andre i settingen her, det er jo sånn der ...
Hvordan kan en andre hjelpe til her, uten at det blir, for å gjøre situasjonen verre? For det er jo sånn det verste som en andre kan gjøre. Hva skjer her da? Er du stresser du eller? Hva har du tenkt på? Hvorfor er det ikke noe liv her? Hva er det som bare en andre kan gjøre for å gjøre situasjonen bedre? Ja, i alle fall ikke bli sur. Hva helvete er det som skjer? Og noen har den erfaringen nå.
at partneren har blitt sur eller reagert negativt, og da er det klart at det forsterker problemet. Så det er nok å hjelpe til, vi bare stresser litt, vi gjør noe annet her, vi bare roer situasjonen, vi puster litt, gjør noen annen type seksuell aktivitet, så du tar vekk presset, og heller skaper ro, trygghet, det som skal til for å
få i gang kroppen din. Det er vel ikke noe sånn fruktbart å si sånn er det noe gærent? Ja, og mange tenker jo at det er noe feil med meg siden du får ereksjonsproblemer. Ja. Og det er heller ikke noe bra for den som opplever det. Nei. Men det er ikke noe sånn fruktbart å spørre om du underveis er sånn type går det bra? Eller stresser du? For det tror jeg bare forsterker det. Ja.
Men skal heller ikke late seg. Ikke påpeke det som er obvious. Vi spør jo, dette her er bare spørsmål man spør bare for en venn her.
- Ja, ja. - Dette er bare lyttespørsmål sammen. - Det har vi egentlig ikke snakket så mye om, men som flokkdyr er det også veldig avstressende for oss å dele ting eller få hjelp. Det er egentlig det vi mente. For å stresse hvis vi er fight-flight, og si noe om det, det reduserer også ofte stresset. Da må vi i alle fall bli møtt på det.
at de tar seg imot, men det får ofte en større ro i kroppen, og da vil ofte ereksjon også fungere bedre. Da håper jeg vi har kommet med noen gode svar og tips og triks, og litt forklaringer og ideer og tanker her. Nå må jo du kaste deg over på bussen her snart, men vi skal jo runde episoden i så vanlig stil. Seksologer trenger jo boksershorts i det også. Absolutt. Ja, og da er det
Oi, nå måtte jeg få ramle her. Det blir en large bokse på deg, altså. Large, eller? Ja. Skal vi se, jeg har jo noen andre modeller oppe i sånt her også. Comfy balls, det er bra etter å ta vare på.
Ja. Utstyr og sånn. Ja, til det vi har snakket om nå, så er vel Comfyballs helt innertid verdens mest komfortable bokstrøtter som sponsor podcast. Så har vi plugga det med du. Du skal få komme deg gårde med, jeg må si, veldig hyggelig bekjent med deg. Ligesom. Og en veldig bra episode, og
snasen materie på godt og vondt. Så det er, hvordan kan folk få tak i det, hvis de har lyst til å grave mer i dette her? Ja, de kan gå inn på seksologi og terapi.no, der finner du også kontaktinfo og litt mer om meg, bakgrunnen og hvordan jeg tenker at, eller hvordan jeg jobber med tema seksgrupp og seksualitet.
- Skal du også være interessert i planter, så er det noe du svarer på Instagram der. - Ja, det har vi ikke snakket så mye om, men jeg er også agronom, bonde, så jeg jobber med planter og hage, så heter jeg arktikardner på Instagram. Jeg kom med en bok nå som heter Krokodilla, om spiselige ting og fine ting du kan ha i krokene og kastene dine. - Herlig diversifisert.
interessesvære. Ja, litt splitt av det, sånn ulike ting. Men du er nydelig, du får ha en nydelig dag videre, og tusen takk for praten. Takk.