Wolfgang Wee Uncut #635 - Lars Magne Sunnanå & Marit Kolby | Hva Skal Vi Med Kostrådene?
Podkasten diskuterer kostholdsråd og deres grunnlag, spesielt knyttet til margarin og transfett etter 2. verdenskrig. En studie av hjerteinfarkt-epidemi i Oslo etter krigen tyder på at herdet valfett i margarin kan ha vært en årsak. Deltakerne drøfter også industriens rolle, bærekraft i kostråd, og utfordringer med ernæringsforskning.
Transkript
Nämnd i episoden
Margarin
Margarin med herdet valfett etter 2. verdenskrig antas å ha forårsaket en hjerteinfarkt-epidemi.
Transfett
Industrielt fremstilt transfett i margarin pekes ut som en mulig årsak til hjerteinfarkt.
Denofa
Norsk fabrikk som produserte herdet valfett brukt i margarin.
Herdet valfett
Fettet fra valer, herdet og blandet i margarin, mistenkes som årsak til hjerteinfarkt.
Hanna Hånes
Forfatter av boken "Det farlige olje-eventyret", som diskuterer transfett-mysteriet.
Ragnar Nikolaisen
Professor som ledet en rapport om hjerteinfarkt i 1962, nevnt i sammenheng med margarin og transfett.
Oslo
Byen hvor hjerteinfarkt-epidemien var spesielt utbredt.
USA
Land nevnt i sammenheng med hjerteinfarkt-epidemi etter 2. verdenskrig.
England
Land nevnt i sammenheng med hjerteinfarkt-epidemi etter 2. verdenskrig.
Danmark
Land nevnt i sammenheng med hjerteinfarkt-epidemi etter 2. verdenskrig, og i sammenheng med nedgang i hjerteinfarkt etter fjerning av transfett.
Frankrike
Land nevnt i sammenheng med produksjonen av margarin
Spania
Land nevnt i sammenheng med lav hjerteinfarkt-forekomst, til tross for høyt forbruk av smør og fett
Equinor
Lars Magne Sunnanås arbeidsgiver
Aftenposten
Avis hvor Lars Magne Sunnanå tidligere arbeidet som journalist
Substack
Plattform hvor Lars Magne Sunnanå publiserer nyhetsbrev
Mills
Norsk margarinprodusent
Unilever
Stort internasjonalt matkonsern
Vita Hjertego'
Margarin fra Mills, markedsført som hjertevennlig
Linda Granlund
Tidligere ansatt i Mills, nevnt i sammenheng med ernæringsforskning
Rune Blomhoff
Professor som leder nordiske kostrådsutredninger
Chatham House
Institusjon i England som ga råd om bærekraft i matsystemet
Tim Benton
Professor ved Chatham House
Helen Harvatt
Assistent til Tim Benton
Loma Linda University
Universitet i USA, kjent for forskning på vegetarisk kosthold
Nibio
Norsk institutt for bioøkonomi og matforskning
Jelena Mainile
Finsk forsker som skrev om rødt kjøtt i nordiske kostrådsutredninger
Extinction Rebellion
Klimabevegelse
Dagfinn Aune
Medforfatter og bidragsyter til artikkel om rødt kjøtt
Fred Kummerow
Amerikansk forsker som tidlig advarte om transfett
Comfy Balls
Sponsor av podkasten
Anders
Eier av Comfy Balls
Folio
Sponsor av podkasten, nettbank for selvstendige næringsdrivende
Deltagare
Host
Wolfgang Wee
Guest
Lars Magne Sunnanå
Guest
Marit Kolby
Sponsorer
Comfy Balls
Folio
Poäng
Etter 2. verdenskrig økte forekomsten av hjerteinfarkt blant relativt unge menn i Oslo fem ganger.
En markant økning som har fått for lite oppmerksomhet, og som kan knyttes til økt forbruk av en ny type margarin.
Forbruket av margarin med delvis herdet valfett økte drastisk etter 2. verdenskrig, spesielt i byene.
En potensiell sammenheng med den femdoblingen i hjerteinfarkt i Oslo.
Hjerteinfarktforekomsten falt betydelig under 2. verdenskrig, noe som kan relateres til redusert forbruk av valfett.
Støtter hypotesen om at herdet valfett har en negativ effekt på helsen.
Den industrielle prosessen med delvis herding av fett ble raskt erklært som trygg, med lite diskusjon om potensielle helserisikoer.
En parallell til dagens debatt om matvaresikkerhet og rask godkjenning av nye matvarer.
Det tok 60 år fra negative effekter av transfett ble påvist til det kom reguleringer.
Illustrerer utfordringene med å regulere matindustrien og beskytte folkehelsen.
Aldersjustert dødelighet fra hjerteinfarkt er ned over 90 prosent siden 1973.
Epidemien er over, men årsaken er ikke fullstendig klarlagt.
Det har ikke vært noen offentlig gransking av de 100 000 for tidlig døde nordmenn som følge av hjerteinfarkt.
En betydelig mangel på åpenhet og ansvarliggjøring.
Inntaket av mettet fett har vært stabilt siden 2. verdenskrig, noe som ikke kan forklare hverken oppkomsten eller nedgangen i hjerteinfarktepidemien.
Undergraver grunnlaget for de etablerte kostrådene.
Norsk margarinindustri og ernæringsforskning har et tett og nært samarbeid.
Potensiell interessekonflikt som kan påvirke forskningens resultater og konklusjoner.
Den amerikanske hjerteorganisasjonen ble startet med midler fra plantoljeindustrien.
Illustrerer hvordan industrien kan påvirke forskningen og retningen i helseråd.
Det er ingen kausal evidens for at mettet fett forårsaker hjertekarsykdommer.
Kolesterolhypotesen mangler solid bevisgrunnlag.
Mange studier utelukket datamateriale som ikke passet med hypotesen om at mettet fett er årsaken til hjertekarsykdommer.
Illustrerer hvordan bias kan påvirke forskningens resultater.
Det er en manglende helhetlig bærekraftsvurdering av norsk landbruk.
En snever definisjon av bærekraft, fokusert på CO2-utslipp, gir et ufullstendig bilde.
Norske kyr sin bestand er fallende, og medfører mindre metanutslipp enn tidligere.
Bidrar ikke til ytterligere global oppvarming.
Metan er en kortlevd klimagass, og det er en sirkulasjon mellom kyr, gress og atmosfæren.
Denne sirkulasjonen gjør at fallende mengde kyr ikke nødvendigvis bidrar til økt oppvarming.
En vegansk diett er den beste og kanskje eneste måten å redde planeten på.
Et kontroversielt utsagn fra en ekspert som bidro til utformingen av kostrådene.
Hvis vi hadde fulgt kostrådene, ville en tredjedel av norske landbruksbedrifter måtte legges ned.
Illustrerer de potensielt negative konsekvensene av en ensidig fokus på klima i kostrådene.
Det er for mye fokus på proteininnhold i mat, og ikke total næringsverdi.
En forenkling som kan føre til ubalansert kosthold.
Det er en mangelfull debatt om bærekraft i matproduksjonen.
For lite fokus på selvforsyning og helhetlig bærekraft.
Det finnes betydelig faglig uenighet om styrken i bevisene mot rødt kjøtt.
Kostrådene baseres på usikkert grunnlag.
Rune Blomhoff har millioninntekter fra næringsmiddelindustrien.
En potensiell interessekonflikt som kan påvirke hans vurderinger.
Det er ingen entydig sammenheng mellom rødt kjøtt og kreft.
Kostrådene baseres på svake data.
Det er en manglende forståelse av hvordan folk bytter ut kjøtt med andre matvarer.
Usikre konsekvenser av kostholdsråd.
Det er en overdrivelse av styrken i bevisene mot rødt kjøtt.
Usikre funn forsterkes i kostrådene.
Det er ikke konsensus om alle kostråd.
Konsensusargumentet brukes for å stoppe diskusjon.
Prosessert kjøtt er verre enn rødt kjøtt som råvare.
Et viktig poeng som burde vektlegges i kostrådene.
Observasjonsstudier er ikke egnet til å gi kostråd alene.
Det mangler solide data.
Det er store forskjeller i kosthold som inneholder rødt kjøtt, men det blir ikke tillagt betydning i studier.
Manglende nyansering i forskningen.
Det er ingen sammenheng mellom rødt kjøttinntak og tyktarmskreft hos norske kvinner.
Manglende konsistens i forskningen på tvers av land.
Alder er den største risikofaktoren for å utvikle tarmkreft.
Kosthold spiller en mindre rolle enn hva som ofte blir hevdet.
Sunne mennesker spiser salat, men de er ikke sunne på grunn av salaten.
En viktig presisering om årsak og virkning i ernæringsforskning.
Fedmeepidemien skyldes epidemien av ultraprosessert mat.
En klar sammenheng.
Det finnes randomiserte kontrollerte studier som viser at et ultraprosessert kosthold fører til overspising.
Solid bevisgrunnlag.
Tradisjonelle befolkninger uten tilgang til ultraprosessert mat har ikke overvekt eller metabolske sykdommer.
Støtter påstanden om at ultraprosessert mat er årsaken til fedme.
Ultraprosessert mat forstyrrer kroppens naturlige mekanismer for å regulere matinntak.
En hypotese som burde undersøkes nærmere.
Dyr har innebygde mekanismer for å regulere matinntak, men disse kan bli forstyrret i et moderne matmiljø.
En hypotese basert på forskning på dyr.
Det er et stort behov for en uavhengig evaluering av kostrådenes effekt på folkehelsen.
Manglende evaluering.
NHO Mat og Drikke foreslo statlig tilsyn med personer som formidler om kosthold i sosiale medier.
Et forsøk på sensur.
Det er et behov for en bedre uenighetskultur i mediene.
Manglende kritisk tenkning og oppfølgingsspørsmål.
Norge har brukt over en halv milliard kroner på å fremme plantebaserte dietter i andre land.
Et kontroversielt initiativ.
Det er manglende råd om tilsetningsstoffer og miljøgifter i maten.
Et gap i kostrådene.
Spis rent, tenk selv.
Et alternativ til etablerte kostråd.
Påståenden
Margarin med delvis herdet valfett var en medvirkende årsak til hjerteinfarktepidemien etter 2. verdenskrig.
En kontroversiell påstand basert på observasjoner og manglende offisiell gransking.
De norske kostrådene er basert på usikker vitenskap og påvirket av industriinteresser.
En kritisk påstand som støttes av observasjoner av interessekonflikter og manglende evidens.
En ensidig fokus på CO2-utslipp i bærekraftsdebatten fører til en snever og ubalansert vurdering av norsk landbruk.
En kritisk påstand som understreker mangelen på en helhetlig bærekraftsvurdering.
Mediene har et tidspress og manglende ressurser til å dekke komplekse temaer som kosthold og ernæring på en kritisk og nyansert måte.
En observasjon som forklarer manglende kritisk journalistikk.
Ultraprosessert mat er den viktigste årsaken til fedmeepidemien.
En påstand som støttes av randomiserte kontrollerte studier.
NHO Mat og Drikke forsøkte å sensurere kritikk av ultraprosessert mat.
En kontroversiell påstand basert på et lekket dokument.
Norge promoterer plantebaserte dietter internasjonalt med store offentlige midler, til tross for kontroverser og usikkerhet rundt effekten.
En kontroversiell påstand som problematiserer norsk utenrikspolitikk på ernæringsfeltet.