Jonas Bergland | Førstegangstjenesten, Standup, Narkotika (MDMA, Kokain), Herman Flesvig

Det er hyggelig at du fikk det her da. Skal vi bare kjøre på litt? Det kan vi gjøre. Hvordan går det med deg? Nei, det går bra. Ja, bra. Kort og smørt. Travelt? Nei, ikke så veldig. Jeg jobber to dager i uka på et sykehjem. Ja, det gjør det. Jeg skulle ut og spørre om du praktiserte litt. Nei, det er mandag og tirsdag, og resten av uka er fritt til... Noen ganger har de behov for mer at jeg er på sykehjemmet, men stort sett er det andre ting. Møter, det dukker opp avtaler og greier man skal. Men jeg prøver å gjøre det i et rolig tempo. Er du litt sånn dismisset fra eget komikershowløp etter mars? Jeg hadde en turné som vart i nesten tre år. Den var ferdig med i desember 2019. God timing da. Veldig god timing. Helt idiotisk god timing. I år, hele 2020, skulle jeg egentlig ta det ganske rolig. Jeg hadde nesten ikke boka noen jobber. Det er to firmajobber som har blitt avlyst. Hvor man kommer til et firmafest og underholder. Hva gjør du da? Gjør du samme rutin som du gjør show? Nei, showet er personert. Det er borte. Det er borte fordi det har vært på TV, så da kutter du det. Er det bare sånn det er? Nei, det er sånn jeg gjør det. Du føler deg ferdig med prosjektet? Ja, en sånn forestilling så er det jo sånn at de vitsene man gjør der, de henger jo sammen i en større sammenheng, som er det showet. Så ta ut typ ti minutter her og der, og føle seg sånn rart. Det går an, jeg har gjort det med den der, jeg hadde en forestilling før den forestillingen igjen. som heter Dr. Berglund og den alternative medisin, og den var jo på en måte bits and pieces fra tidligere materiale som jeg har satt sammen med nytt materiale og satt sammen til den forestillingen. Så det har jo hendt at jeg plukker fra den forrige forestillingen når jeg gjør sånne firmajobber og klubbejobber og sånn. Men hvordan funker de firmajobbene? Er det etter hvert litt plankekjøring, eller må du gjøre en litt effort på å gjøre det morsomt på businessen og bedriftene? Man må gjøre en del research. Det er aldri bare plankekjøring. Men det er jo... - Er det vanskelig? I musikken verden snakker man om bylarm og sånne bransjefester eller konserter. Det er jo jævligste. For publikum står jo bare... Det verste innenfor kommersiell konsert er øya, hvor folk er så jævlig beherrsket. Du får ikke den samme energien du gjør fra et betalende publikum. - Nei. Man er innleid av en eller annen festkomitee. som har leid inn deg, enten er det overraskelse eller så er du på programmet, men uansett så kommer du og avbryter deres fest for å snakke om et eller annet. Enten det er deg selv eller dem eller hva det er, du bør snakke noe om dem da, for det er jo de som er i fokus her. Når du har et stand-up show på en stand-up klubb, så kommer jo folk for å se stand-up. Så det er snutt på hodet. Så du må gjøre noe for å myke opp den overgangen. For å avbryte middagen for å, ja, nå skal dere høre på meg i kjømnetid. Ja, ikke sant? Men med sånn nervositet og sånn, har du noen gang hatt det, at du er forbi det stadiet, eller skjer det innimellom at det fortsatt kommer? Det kommer hvis jeg skal teste nytt materiale på en stand-up-klubb. Da kan jeg bli litt nervøs, men det er ikke nervøs for å gå på scenen og sånn. Det er bare at jeg skal få det til å funke sånn som jeg har tenkt at det skal funke. Jeg vet jo at når jeg går av scenen, så har jeg helt andre svar enn det jeg gikk på med før jeg gikk på scenen. Det er så å si hver gang jeg blir gjort sånn i stedet for sånn, for det hadde vært bedre. Der tok jeg feil av den og den, og det er sånn et lite mattestykke da. Og før jeg går på scenen så vet jeg at det der kommer til å skje, og i hvert fall med nytt materiale. Jeg vet at nå skal jeg på scenen, og jeg kommer til å gjøre kanskje ti feil. Ja. - Hva er feil da? Altså timing og sånt? - Det er timing, det er måte, det er stort sett ordlegging, hvordan du ordlegger deg. Jeg skriver aldri ut setning for setning hva jeg skal si. Jeg har en idé, og så vet jeg at man skal ca. sånn og sånn, og så gjør det seg lettere å finne ut av hvordan man skal ordlegge seg når man står på scenen enn når du sitter og skriver. Så den nervøsiteten ligger på at jeg har konsentrert meg nok på å finne ut av den løypa jeg skal gå. Fordi jeg vet at jeg er litt lat, så jeg har som regel ikke gjort den jobben godt nok. Det må jo være litt av spenningen. Og så irriterer jeg meg over at jeg ikke... Så begynner det å være sånn at nå skal jeg på scenen. Ja, nok en gang. Ikke gjort det jeg... - Hata at jeg ikke gjorde det forrige gang. Jeg skulle gjøre akkurat dette. Så det er nervøsiteten ligger på. Hvorfor? Det ble bare loket rundt backstage, gått på do hele tiden. - Er det sånn klassisk, som er som ikke er backstage, så er det sånn at du har en viss følelse at det er sånn, eller sett på mye sånn backstage-videoer og litt sånn der fra latter og diverse stand-up-klubber og noe sånt, det er mye sånn sparring på backstage, det er vitser, men er det så mye testing av materialet før man går på? - Ikke rett før man går på, men heller mer sånn etterpå. Hvis de andre komikerne har hørt en som akkurat har stått på scenen, så kommer man ofte med innspill. Der kan du gå dit og sånne ting, og så er det noen gode og noen dårlige innspill. Men rett før man går på, så... Jeg pleier i hvert fall aldri å lufte ideer før jeg går på. Hva med alkohol da? Er det noen rutiner? Jeg drikker aldri. Så rutinen er å ikke drikke? Har du gjort det sånn at du har gått helt til helvete med alkohol? Nei, men jeg vet at med alkohol så føler man seg litt kulere enn det man egentlig er. Og man har litt dårligere timing. Så begge deler går vekk fra sannheten. Og det er ikke noe god idé for min del. Det er mange som drikker øl under en gig og synes det er null stress. Men... Jeg tar jo ofte med meg en øl på scenen, men da har jeg gjerne ikke drukket noen før det. Det er kjellebyavhengig. Det er litt som å kose seg for mye med Viagra, så blir det standard. Da er det vanskelig å slutte med det. Det er jo det. Alle ting som setter... Men jeg vet ikke om alkohol er veldig... Det er litt image. Det er litt image. Det er jo komikere som er opptatt av å fremstille seg selv. At de drikker og... Det er fett da Jeg synes det er litt sånn Barnslig egentlig Å si og være Ja, nå skal vi drikke Jesus shit Ja, du drikker Det er kanskje et sånt toveis, jeg vil innbygge meg at hvis jeg noen gang i et annet liv skulle bevege meg på en sånn scene og dundre på, så er det både det at alkoholen hjelper deg litt de første gangene på startfasen, vil jeg tro, og at du også ... kanskje på et eller annet sted du connecter oss med publikum som type du drikker røl, jeg drikker røl. Vi to er ganske likevid egentlig. Det er en form for avslappet holdning hvis du har med deg en øl på scenen. Og det er jo litt av den kontrakten som det er i en stand-up klubb. At det skal være avslappet og... Jeg tror ikke folk tenker på det hvis jeg har med glass vann oppe eller en pils. Det er ikke noe sånn, å ja, det er jo veldig streng og rødde type å ha med vann på en måte. Ja. Det har jeg egentlig ingenting å si. Jeg følte det var litt sånn image etter stand-up. Jeg vet ikke om du begynte å komme på TV, husker du det? På NRK på 90-tallet og sånn. Så var det alltid sånn, var det Kristian Kvart Café eller noe sånt. Det var mye stand-up. Og så hadde du alltid en halvliter. Ja, alle hadde halvliteren. Og det ble jo på en måte en joke i seg selv at man tok en slurk når man fikk latter på en måte. Ja, ikke sant? Sånn. Men da var jo stand-up i Norge litt mer punk, det var en helt ny greie. Rakte du den epoken der? Ja, litt. Jeg begynte jo tidlig i 2000-tall, så jeg var jo på Kristian Kvart den siste tida der, før latter åpnet og sånn. Men da var stand-up nede i en liten bølgedal. Det var ganske ukult. Det var på den tiden Tommy Steine var på høyden, og det ble litt sånn kitsch-aktig. Det ble mer trashy enn hvor gøy det var i starten. Jeg har inntrykk av det. I 90-tallet var stand-up i Norge veldig friskt. Ekte da? Progressivt, ja, på en måte. Men sånn, så var det jo, hvis du ser klippet av det, så var det jo betraktelig dårligere enn det det er nå. Ja, det tror jeg også. Ja, bare at jeg var nyere, liksom. Ja, ja. Og så kom det i en sånn, Bølgedal, hvor det var ganske ukult, fordi at metodene ble lett avslørt. Hvis du hører radireseksjonen fra de gangene de drev å gjøre narr av stand-up, så er det et veldig ømt punkt, fordi de har veldig mye rett i Den parodien på stand-up som de gjør på radio der, og den ligner veldig på den stilen som var tidlig på 90-tallet. Hvor du bare sier sånn her, den stemmen på T-banen, den er fet, liksom. Og så lo folk av det bare fordi du snakket om en ting som de hadde et forhold til. Ja, ikke sant? Så det var jo usannsynlig enkelt. Så man kunne jo bli en veldig flink komiker, eller ikke flink komiker, men et stort navn på ganske enkle metoder. Og så etter hvert så blir det flere, og publikum blir litt mer drillet, og du ser at det her holder faktisk ikke helt mål, og da havna det i en litt sånn ukul rolle, selv om publikum kom og oppnådde sånt, men det ble litt mer sånn, For lavkultur da? Ja, jo kanskje det, når du sier det. Jeg har aldri tenkt på det måten der, men jeg så nesten bare på amerikansk stand-up. Ikke sant? Og det er fordi at du synes norsk stand-up var dårlig? Ja, jeg vet ikke. Det var kanskje også en tid hvor TV-underholdningen faktisk stod ganske, var på vei litt opp igjen, som ut i vår hage og... Ja, men ikke sant? Bård og Harald også gjorde litt narrere av stand-up, ikke sant? De hadde jo på åpen post en karakter som... Både denne Jan Tore-karakteren til Harald, og en sånn annen fyr. Begge de karakterene deres skulle gjøre stand-up, som også var en sånn lite stikk i siden til norske stand-up-bransjen. Og igjen, helt berettiget, for det var jo på en måte sånn stand-up-bransjen er jo en ansamling av en del ambisjøse folk, og også en del utskudd, og en del retningsløs vilje i det miljøet der. Så at den der Jan Tore Kvalsvik, eller hva han heter, den karakteren til Hara Veia, gjorde stand-up på litt dårlig måte, er... sykt nært sannheten da. At det er noen sosiale utskudd som står på nykommelsener rundt omkring i landet og tenker sånn, ja, jeg må uttrykke meg på et vis. Stand-up er veien å gå. Og så står man der, snakker litt om seg selv og er en relativt medium komiker da. Men det kan jo bli bra, ikke sant? Så det er sånn, alle må jo komme fra et sted. Men ja, i hvert fall så... Føler jeg at nå er det jo blitt en del komikere i Norge som har håpet lenge nok å ha referanser fra en del humor rundt omkring og sånn som Så jeg mener at det er ganske høy kvalitet nå. - Da gikk du egentlig inn i det når du var i denne litt sånn... - I den Bølgedalen. - I den Bølgedalen. - Jeg har et inntrykk av det altså. - Men hva var stilen din da? - Hva skal jeg si? Det var en blanding av absurd og veldig sånn deadpan opplegg. - Med sånne korte vitser, sånn Mitch Hedberg style? Han er en sånn one-liner fyr da. Han er kanskje litt ekstrem. Jeg husker den første vitsen jeg hadde var Hei, jeg heter Jonas. Og det er jo et litt artig navn. Hvis du tar bort J og S og legger til T og O igjen så får du NATO. Nei, altså NATO. Det er en forsvarsallianse. Og hvis du legger til en N igjen og stokker om det så får du Anton, og det heter ikke jeg i det hele tatt. Og så var det så veldig rart Det lignet ikke på noe annet da. Så fikk jeg mye på det på en måte. Men det hadde ikke funket helt nå. Men det funket fordi jeg var helt ny, og fordi jeg gjorde noe helt uventet. Mhm. Men det var på det nivået, og i det tonefallet, og det var veldig rolig og avbalansert, og med snåle ting. For det er litt interessant, for jeg snakket med en om oppdragelse og 90- og 2000-tallet med en helt annen gjest her, og da snakket vi om den ironitiden, som jeg egentlig har glemt litt ut, at man skulle ikke være seriøs med ting, man skulle ikke snakke, og jeg husker bare, jeg har ikke husket at jeg skulle diskutert hva som er veldig interessert i politikk og samfunnsspørsmål på 2000-tallet, da jeg var arrestert i 20-årene. Kanskje ikke stand-upen var der heller, jeg vet ikke om den er der nå akkurat, men det er noe litt mer... skal vi si, ikke alvorlige temaer, men at man tar litt andre approaches på stand-up og noe sånn med samfunns ting, kanskje politiske ting, eller? Ja, jeg tror nok det har blitt, det å drive med politisk humor er jo egentlig ganske vrint, for at du skal ha litt kunnskap og... Høytarske, kanskje? Ja, det er lettere å fortelle en eller annen teit ting om seg selv og sin egen bakgrunn, enn å si noe om... valgkampen i USA på en måte. På en innsiktsfull og enkel måte. Jeg tror mange har lyst til å være politiske. Men det er vanskelig. Det gir kredd. Hvis du er litt politisk, så er det ansett som veldig høyverdig. Dag Søros blir jo ansett som en av de dyktigste og beste komikerne. Og mye fordi han tar temaer som er skikkelig vanskelig å gjøre humor på. Så treffprosenten hans er ikke nødvendigvis så sinnssykt høy, på en måte, hvis han tester ut noe nytt materiale og sånn, sammenlignet med en komiker som snakker om en tur på bussen, eller at han dreit i buksa, på en måte. Så får kanskje den dritt i buksa-historien en sikrere og høyere latter Men Dag Søroes tar en større sjans ved å gå inn i en vits om Sian-demonstrasjonen foran Stortinget på en måte. Ja, ja. Det er vanskeligere, og det er mer høyverdig på et vis. - Det er jo også det du sa, at terskelen for å, selv om du har en jævlig god vits, der alle skal kjenne til idegrunnlaget eller aktualiteten. - Eventuelt må du forklare det. - Ja, det tar sånn tid. - Jeg hadde jo vært på, hva var det der? Jeg husker ikke helt det. Jeg var på en eller annen tur, så jeg hadde ikke sett noen nyheter. Og så var jeg på det der hangover-showet til Jørnus Josef på Nye Scene, hvor det er sånn uannonserte komikere, og det bare er show der da. Og Dag Søroes gikk på og skulle da nettopp snakke om den der Sian-demonstrasjonen i Bergen. Og at han fyren hadde blitt slått ned av en motstående og sånt. Hadde jeg ikke fått den da, at det hadde skjedd. Så jeg fikk den nyheten fra Dag Søraas på det hangover-showet. Det var veldig flaut da, å ha så dårlig kold på nyhetsbilder, at jeg får det fra en komiker. Nei, ikke Dag Søraas, kanskje den verste komikeren å få nyheten sin fra. Nei, jeg kjente ikke til situasjonen, for jeg hadde vært borte, og da... Men han måtte forklare, med noen få setninger, så må du bygge opp premisse. Risikoen er at ingen vet hva du snakker om. - Det er jo sånn han får rundt da, når han har holdt på så mange år, at publikum vet hva de får. - Ja, det er akkurat det. Det er en forutsigbarhet i de tingene der, og man vet at han kommer til å snakke om sånne ting. Det må jo ha vært en gave for deg at du kunne bruke den, altså hvis du har en slags nisje eller profesjon ved siden av stand-upen som du kan ekstremt mye mer om eller kan hente ut materiale fra som vanlige komikere ikke har noe utgangspunkt for å hente noe fra. Der må du ha funnet mye av ditt materiale. Det å ha den medisinske bakgrunnen er jo superbra. Fordi det er så almengyldig og alle er interessert i helse på et vis, og så er det masse fordommer innad i holdningene til leger og helsepersonell generelt. Så der har du - Er du overrasket hvor mye respekt leger har? At du har blitt den selv at det er ... - Jeg er ikke overrasket over det, for jeg visste at det var der. Men det er litt rart at det fortsatt eksisterer. - Hvordan da? - Kunnskap er tilgjengelig for alle. Det er ikke noe vanskelig å få tak i den kunnskapen som jeg har i kraft av å være lege. Men det tar tid. Du må på en måte sette av all den tiden for å lære deg alt det jeg har brukt tid på å lære. Den der respekten og den der statusen ligger bare i at jeg kan noe som veldig mange andre ikke kan, og har makt til å skrive en resept eller si noe sikkert som andre ikke kan si sikkert. Det er på en måte hele maktfaktoren. Men den er på vei til å bli borte på et vis, fordi man har muligheter til å skaffe seg den kunnskapen kjapt på telefonen sin. Jeg har fortsatt en følelse av at folk flest tenker at leger er en uferdbar sikkerhetsinstans, som hvis legen har sagt det, så er det det som gjelder. Det er på en måte riktig og på en måte feil. For det første kan leger ta feil, og leger kan ha ... vekslende motiver for å si det de sier og alt mulig sånt, men det kan også være at en lege, altså det er riktig på den måten at en ting som kan fremstå som litt gjennomtenkt eller upopulært eller et eller annet, kan være da nettopp svært gjennomtenkt og upopulært av en grunn. Hvis du går til legen din med et eller annet og er misfornøyd med at De bare sier at dette er ikke noe. Vi trenger ikke gjøre en videre utredning og alt mulig sånt. Så er det antageligvis ganske mange elementer den legen har tatt høyde for i den avgjørelsen som man ikke nødvendigvis tar høyde for hvis du bare hadde googlet de symptomene du har. så er det mye, mye, mye mer enn bare akkurat rundt de symptomet. Det er jo sånn, det som også er, jeg tror leger er en av de siste instansene når du kommer til å faktisk gjøre en endring i livet sitt. Jeg tenker alltid på de som er overvektige, eller lirere å fødde med, at du kan prakke på deg nesten all mulig skam og bekymringer og sosiale issues, men det skjer ikke en sånn, skal vi si ... endring av kosttallet i trening før legen sier, hvis du fortsetter med det her nå, så kommer du til å dø. Og da er det sånn, ok, nå må jeg gjøre noe med livet mitt faktisk. Men den kunnskapen er heller ikke veldig skjult da, i samfunnet som sånn. Alle vet at man får livsstilssykdommer av å være overvektig over lang tid. Sånn at... Om man blir vekket til denne erkjennelsen av en lege eller av samfunnet eller en venn eller hvem det skal være, tror jeg det kan tenkes at helsepersonell har høyere Altså bedre statistikk da på å vekke folk til denne kjennelsen enn andre. Men jeg vet ikke. Det kan være nære, altså familie og venner også. Ja, det kan være, men jeg tror helt sånn som et absolutt så er det liksom... Det er ofte de som er i posisjon til å ta den samtalen da. Jeg har jo tatt den med... Den setningen, du kommer til å dø? Nei, ikke du kommer til å dø, men dette er farlig. Det er farlig å være så overvektig som det du er. Og den samtalen har jeg tatt mange ganger. Og den er ikke så vanlig at man gjør hvis man ikke er helsepersonell og tar det med en venn som er overvektig. Det er veldig sjeldent man sier sånn, du forresten, det der er drittfarlig. Det er jo ikke så vanlig, nei. - Du må jo også bli en sånn der ufrivillig midtpunkt i hver sosial sammenhengelig diskusjon. Hvis du plutselig begynner å snakke om et medisinsk ting, så er det som om alle til slutt, blikken kommer til deg og bare: "Men Jonas, hva er riktig her?" - Ja, det er jo ofte sånn. Men da er igjen Google kan jo også hjelpe mye, men det er mange som spør meg om sånne ting selvfølgelig. - Hva er det for et spørsmål du ikke har peiling på, men du bare ikke vet hva jeg sier? Jeg pleier som jeg bare sier sånn, da må jeg bare finne ut, da må jeg lese forskningen på det. Men da er det gjerne på sånne her metoder, eller hva er best av det og det. Det er ikke alltid jeg vet det. Men jeg kan finne ut av det. Jeg vet hvor jeg skal søke. Jeg likte veldig godt den podcasten som ikke har blitt noe med flere episoder av i år. Hva var det det heter igjen? Hva er greia med, heter den? Er det en liten sånn som sparkte stand-up av 2000-tallet? Hva er greia med? Var ikke det også sånn prefix på stand-up på 2000-tallet? Ja, for det var liksom standardparodien på stand-up. Hva er greia med? Ute-dora? Nei, Det var faktisk ikke tenkt på som en sånn... Sånn meta? Nei, det var ikke det. Det var mer bare sånn gå inn i noe, og da er den folkelige måten å... og på en måte være en kjerrig på her og spørre hva jeg greier med melk, for eksempel. Jeg likte den veldig godt, men det jeg reagerte på når du snakket om nå ble vi veldig nære til dette her, og nå ble vi veldig... Så sa jeg bare, kom igjen da, vær nært til det, vær detaljert, for det er nesten sånn der jeg kan aldri få nok dybdelag, det er litt sånn inception, du kan aldri komme gift nok i drømmene dine. Ja, og sånn er jo både Ole og jeg som... Ole som jeg har den podcasten med, at vi liker veldig godt å gå helt, altså prøve å forstå ting fullt ut. Men så har vi litt vare på om det er underholdende nok å høre på, eller om vi har formidlingsevne nok til å få folk til å skjønne hva vi faktisk snakker om. Noen ganger synes jeg vi har vært dårlige på å formulere oss riktig. For eksempel da, når han skulle snakke om Jeg tror det var integralregning. Det var godt for et vilje Leibniz, den feiden som Leibniz hadde med Isaac Newton på 1600-tallet om hvem som hadde funnet ut av The Calculus. For oss nå fremstår det som det er ingen som kjenner til det, med mindre å være matematiker på en måte. Men det var en stor samfunnsdiskurs på den tiden. Hvem av de to som hadde funnet ut The Calculus. Og hva er The Calculus? Ja, og det var det Ole skulle prøve å forklare i den podcasten. For jeg er ikke så jævlig god i matte, men han er ganske brukbar i matte. Så han prøvde å forklare det samtidig. Det å gi et bilde da. I stedet for å bare forklare de matematiske termer, så må du gi et bilde heller. Og da tenker jeg, da er podcasten på merke. Da var vi gode til å formidle. For det han sier, det er sånn der, ok, vi skal finne ut volymet av en tønne. Så er det vanskelig, for en tønne er vanskelig formet. Så det er vanskelig å finne en formel for å finne volymet av en tønne. Og så kan du se for deg at du klarer å finne ut volymet av en ball. Hvis du har to baller oppi den tønna, så er det nærmere volym av de to ballene, og det er kanskje litt mer, fordi det er litt luft mellom. Men hvis du fyller opp med dritmange, bittesmå baller, så er det enda nærmere, det nøyaktige svaret. Og det er hans bilde på The Calculus. Jeg er ikke matematisk god nok til å vite om det stemmer engang. Jeg tror jeg skjønner det. Ja. Men hvis nødlingen går på det nivået, så tenker jeg at det er overførbar. Da kan du gjenfortelle det, og du skjønner noe av hva jeg snakker om. Men når vi begynner å snakke om ulike proteiner som ligger i cellemembraner på et cellulært, muskulært nivå for eksempel, og så begynner man å bruke begreper som vi har bare lært på medisinstudiet, ikke sant? Så plutselig begynner det å bli litt distansert da, fra vanlige ordforråd for eksempel. Da blir vi for nørdet igjen, tenker jeg. Ja, ja. Det er en evig balansegang der da. Jeg tror jo akkurat med podcast-medier så er det sånn, Min innbildning er at hvis du er fastlyttet av noen, så kan det egentlig gå i dybden av hva som helst, og du henger med. Ja, man kan det, men det er hvis man har formidlingshjelm. Det må jo være... grunnlaget. Ofte er det en gjest også. Det er jo en veldig enkel setup her. Kanskje noe av det mest effektive er at jeg som nysgjerrig, og sannsynligvis de som hører på også er av min type, snakker med folk som er jævlig smarte. Det som er kult er at jeg aldri har sagt at nå må du prøve å forklare deg på en måte som alle skjønner. For det er et eller annet som bare Når de prater med meg, så forklarer de sånn at jeg skal skjønne. Nesten automatisk, at de fleste er så utrolig drillede der, uten å gå i fag-termnologi. Det er jo liksom... Ja, men det er for at det antageligvis, hvis de er på en podcast, så har de antageligvis vært i et miljø eller i en... Form for formidling tidligere. Hvis du blir invitert til en podcast, så har du antageligvis en tanke om det å formidle kunnskap. Hvis du bare napper ut en eller annen astrofysiker fra universitetet og ber den forklare den generelle relativitetsteorien, så er det ikke sikkert at du får en god forståelse av hva det er. - Det er jo forskjell på det, men det er også fascinerende med alle gjestene Joe Rogan har. Det spekter av folk, som jeg tror også det temaet han er interessert i, jeg tror det er litt av nøkkelen. - Jo da, han virker som om han er interessert i alle mulige mennesker, og han finner jo et eller annet aspekt ved hver person han snakker med. Noen er jo der i kraft av å være et navn, noen andre er i kraft av å ha noe kunnskap. Det er en jævlig kul mix det der. Jeg hørte på den influensepisoden deres før du kom her. Det var jo spilt inn nesten nøyaktig et år før korona. Det var veldig befriende og rart samtidig å høre en så klinisk fin, ryddig samtale om influensa som ikke toucher innom korona i det hele tatt. Ja, for den er jo selvfølgelig... Da visste jo ingen i verden hva det var. Eller i hvert fall ikke COVID-19. Men ja, nei, det... Den episoden er jeg ganske fornøyd med. Da var vi på merke, synes jeg. Både formidlingsmessig og hvor dypt man går i nøddinga. Jeg tror alle vet hva influensa er, men du skal forklare hva det er. Så jeg tror ikke jeg hadde greid å stå ned fot i gang. Nei, alle har forhold til det, men det er veldig mange som ikke vet at det er et virus. Ja. Eller ikke vet forskjellen på virus og bakterier. Vet ikke hvordan et virus virker. Vet ikke hvordan man behandler virus. Det er veldig mange ting som er litt sånn - Hjemt for befolkningen som så. For helsepersonell har ikke alltid tid til å forklare det. Du har influensa, fint, og så drar du. Det er ikke sånn at du burde, ja men fortell meg alt om det da. - Det hadde vært en skikkelig, jeg tenker det er så engasjert lege da. Jobbe litt overtid for å sitte og forklare influensa i detalj. Det er pedagogen sitt. Det hadde vært rart. Men hvorfor har du ikke begynt med nye episoder igjen, om jeg tør spørre? Ja, nei, det var... Ole drev og jobbet ganske mye med en doktorgrad, og så hadde... Begge hadde veldig mye å gjøre, og så har han to barn, så han hadde plutselig veldig dårlig tid. Jockeykids? Ja, ikke barn. Så... Så det var litt på at han hadde for lite tid, rett og slett. For du tar jo ganske lang tid med research før hver episode. Bruker stort sett to dager med research. Det er det beste med gjester, egentlig. For da kommer de med ferdig research. Det er en liten bransjehemmelighet her, holdt på å si det. Jeg merker jo sånn at det er litt kjipt å være uforberedt når du møter jævlig smarte folk. Spesielt hvis man har skrevet bøker og sånt. Ja, da blir det vanskelig. Så det var et element. Og så ble det sånn, Det var en ting. Og en annen ting var at det var frustrerende å ikke føle at du gir tema skikkelig rettferdighet. Hvordan da? For eksempel så dykker opp... informasjon om det tema som jeg trodde jeg hadde fordypet meg nok til å formidle det i den podcasten. Og så bare sånn, det burde vi hatt med. Og så føler jeg at det er den for dårlig. Det er episoden for dårlig. Hvis vi ikke har med på en måte... Så sentrale elementer da. Det er litt godt tegn som en kreativ også. Det er vel de beste kreative, er det ikke det de sier at de alltid arresterer seg selv uansett hvor bra det er, mens de dårligste alltid overskryter det de gjør? Ja, kanskje. Jeg vet ikke. Jeg så en dokumentar nå nettopp om MDMA faktisk. Og vi har en episode om MDMA som jeg synes er all right, mener du husker? Lenge siden, men... Jeg er usikker på om vi har med i denne episoden at MDMA ble oppdaget ved en tilfeldighet av en amerikansk fyr som bare hadde en lab hjemme. Ja, faktisk. Han døde vel, det er ikke så veldig lenge siden, men han ble arrestert etter hvert. Han prøvde å lage flere stoffer. Han prøvde å finne en form for lykkesubstans. Ja. Jeg lurer på om vi snakket mye om virkningen og forskningen rundt MDMA og sånne ting, og litt sånn gate ting rundt det. Jeg tror kanskje vi faktisk gikk glipp av det at det var én fyr i USA. Ja, det er fort gjort når det skal gjennom. Det er litt flaut i ettertid. Det var sånn der ... Du må gjøre sånn som Pimp Lotion gjør på sin podcast. Han legger inn ting, masse vits etter opptaket. Så av og til han leser inn en vits som ikke har vært med i podcasten, og så klipper han inn latteren til Oral-B. Som skrattler av vitsene hans. Du kan jo alltid smyge det. Det er veldig enkelt med podcast, i og med at det er ikke noe musikk. Ja, man kan jo etterredigere. Vi gjorde det en gang. Hva var det vi snakket om da? Vi snakket om at noradrenalin eller adrenalin var en neurotransmitter i sentralnæringssystemet, eller ikke. Det var noe sånt. Det var sånn, jeg tror vi fikk noen tilbakemeldinger fra Folk vi hadde studert med liksom. Hva er det, skjerpingsgutta? Dette er elementært. Begge to var sånn: "Åh fy faen, nå driter vi oss ut skikkelig her." Det var veldig ubehagelig. Det er litt charme nå at du er såpass ærlig på at vi ikke er eksperter på dette. Vi prøver oss fram her. Men hva er ecstasyen da? Jeg fikk en fyldig innføring av en kompis av meg, som er litt eldre enn meg selv, som brukte ecstasy med en dame her for første gang. helt random egentlig, og har jo litt kontakter at han gledde å få det ordentlige ting da, så han var ganske sikker på at det var ikke noe sånn farlig sånn sett, men han sa fy i helvete for en opplevelse. Ja, ja, ja. Nei, altså det er jo da et stoff som frigjør, altså det virker ekstremt inn på noen reseptorer i hjernen din, som gir deg ekstrem følelse av ... tilfredshet og kjærlighet. Og enorm interesse for folk rundt deg. Og enorm tålmodighet. Sånn at hvis du hadde tatt MDMA, som er virkestoff i eksistens, så hadde du vært helt sånn oppslukt av hva jeg har å fortelle. Hva synes du har vært mest interessant i du har hørt noensinne? Jeg er der nå, ja. Ja. Uten ekster. Men du hadde vært mer opptatt av meg som person. Du hadde vært sånn veldig opptatt, og du hadde synes alt hadde vært helt supert. Er det ikke sånn han fortalte oss at alt var en sensasjon da, du tok liksom på armen? Ja, taktilsensorikt da, sånn det å ta på ting som er mykt, føles utrolig behagelig. Sånne ting. Og forskjellen fra det til kokain da, det er jo med, har du gjort en episode om kokain? Jeg har gjort en episode om kokain. Er det, for å si det veldig enkelt på åndverkets språk, er det bare sånn, bare selvtillits boost? Er det forskjellen på de to? Ja, blir det snakkesalig og selvopptatt. Selvopptatt, ja. Men veldig fornøyd med deg selv, selvopptatt og snakkesalv. Funker det altså hvis du er ekstremt deprimert eller ikke synes en dritt om deg selv? Vil det ha motsatt effekt da? Det vil nok ikke ha motsatt effekt, nei. Dop virker jo stort sett likt på de fleste, men personligheter er jo forskjellige. Men nei, det er ikke sånn at det blir negativt, nei, hvis du er en sånn. Hva er det som drar deg ned da? I den sinstidslanden du er, er det sånn? Altså det som er normale utenom rus, rett og slett? Nei, jeg tenkte mer sånn, hvis du er happy og positiv, så amplifierer du det, og da forsterker du det gjennom den druggen. Men finnes det også drugger som gjør at hvis du er neff for å leie deg, og negativt, så blir du enda mer... Nei, gjør jo faktisk ikke det, altså. Gjør ikke det? Nei. Det er ikke noe gatemarked før du er fornøyd. Jeg har noen greier jeg blir min i smyget, så skal du ordentlig kjenne på det. Men det er jo gjerne den der downeren etterpå. Det der å dagen etter en sånn kan jo være vanskelig, for da er det jo kjemien i hodet ditt, ikke på hett og plass. Så da kan du føle en ganske sånn... Kokain er en sånn typisk grad, eller? Kokain har det, og MDMA har også det. Alt blir bare så jævlig kjedelig. Ja, eller at det blir vanskelig og vondt også. Men det er jo sånn, hvis et marked her er jo, for dere som hører på og har lyst til å prøve å finne den drøgen som drar deg ned, så er det da, tenk på artister som går ut med tredjealbumet, som har liksom hatt to highs, de er liksom oppe på sånn god bølge, så de sikter med en gang igjen, fordi de har ikke noen problemer i livet, de er glad, de er forelsket, de har fått seg hus, penger, ikke sant? Og så bare blir musikken bare sånn, peh. Du savner tilbake at de var litt misslykka og lei seg. Da kan du dra artisten ned, så får du de her rapportste greiene. - Du mener at god kunst kommer ut av en form for motstand. Så hvis de surfer for lett på en rosasky, så blir det ikke så god kunst. - Jeg tror det enten er det, eller det er det kunstner-drugget LSD som bare river ned all form for kritikk og vegger i systemet, er det ikke det? Ja, det er jo et psykedelika, så det gir deg hallucinasjoner og en del sånne indre reiser som er sikkert til inspirasjon for mange, men det er jo ikke nødvendigvis at du blir ekstremt genial av det. Du må være god fra før. Syd Barrett og den der gjengen i Pink Floyd, de tok jo mye ellers det. Jimi Hendrix, mye 60-70-tallet. Men det var jo før det, da var jo LSD en såpass ny og på en måte, det var jo sånn et it-dope en stund. Og han der, hva heter han igjen da? Larry, Timothy Larry, som drev den der hippiebevegelsen og fronta LSD-et. Mente at hele verden burde ta LSD. Det var løsningen på alt. Veldig mange kunstnere slukte jo det rått. Sikkert noen fikk noe ut av det også. Jeg tror nok en del av de låtene som Pink Floyd har laget er inspirert av... av sånn type rus, men de var jo jævla gode musikere i bånd da. Du blir ikke nødvendigvis en skikkelig god musiker av å ta noen sånn psykedelika. Jeg synes det er så mange spennende, interessante effekter ut av alle form for narkotika. Jeg er kanskje den personen som skal ha rørt noe som helst kanskje derfor. At jeg er så interessert i det. Hvordan ville det vært Jeg føler det er det eneste livsprosjektet jeg ikke kan bie meg ut på, å snakke om det etterpå. Pluna Kids, familie, lommeboka, alt mulig. Det er så trøyke konsekvenser. Det kommer an på hva man tar, og i hvilken grad, og sånne ting også. Kokain og heroin er svært stigmatisert. Det er vanskelig å forsvare På noe som helst vis. Heroin især da, for kokain er vel mer sånn... Arresteringssettet er feil, men kokain er ikke det litt sånn en kveld ute på byen og så er du egentlig fin i hermetegnet etterpå, mens heroin det er liksom starten på et helvete. Ja, det kommer... Altså sånn, hva som er avhengighet og hva som er... og hva som er dårlige livsvalg i et dårlig liv, er jo vanskelig å si. Men hvis du tar kokain i en kveld, så er det ikke nødvendigvis at du kommer til å gjøre det igjen. Men sannsynligheten er jo veldig mye høyere enn hvis du bare har bestemt deg for å aldri ta kokain, og aldri har prøvd det. For å åpne en sånn dør er vanskelig å lukke helt igjen. Men kokain er jo bare sånn ... Ja, du får et sånt type rush, og hvis det er en type som takker ja til kokain, så tar du en type som takker ja til det en gang til. Da har man ikke noe rysproblem, men du er med på en økonomi som er forvalt av kun kriminelle, og kun ganske tunge og støgge kriminaliteter. Er det for legalisering, eller? Ja, av en del ting, ja. Det er veldig mange ting som er forbudt nå, som ikke er noe godt grunnlag for hvorfor det skal være forbudt. Eksempler? Nei, for eksempel, men da er det igjen i grader, ikke sant? Alt er jo... Silsubin, virkestoffet i fleinsopp, det er jo... En stor dose av det, så fungerer man jo superdårlig. Man er jo ikke til regn, du kan ikke kjøre bil, du fungerer jo ikke i en sosial setting med en stor dose av det. Men det er ikke livsfarlig. Du tar ikke en overdose, du dør ikke av det. Du kan få en dårlig opplevelse, men du kan også få en veldig god opplevelse. Og det er jo ulovlig. Men morfin er så å si heroin, Og det kan jo brukes i en helsemessig sammenheng, hvor det er supernyttig. Vil du like avhengig av morfin? Ja, absolutt. Så den der oksykodonepidemien som var i USA på tidlig 2000-tall, hvor veldig mange døde av overdoser på grunn av oksykodon. Det er jo så å si heroin. Det er jo lovlige ting. Forvalta dårlig er det jo dårlig. Forvalta bra kan være kjempenyttig. Det er vanskelig å si helt konkret hvor nyttig psilocybin er. Men det er et rusmiddel, og det er ulovlig. Men det er jo ikke på langt ned så skadelig som for eksempel en del smertestillende som man forskriver nå, som er lovlig. Som ikke da for eksempel? Nei, Oxycontin, Oxynorm, smertestillende, tramadol, kodin, paraginforte, sånne ting. Det er farligere på en måte, men har en helt klar nytteverdi i noen settinger. Men det er litt vanskelig å si hvor nytteverdien er i psilocybin for eksempel, mens Det farlige er også litt vanskelig å si. Hva er det farlige? Jeg tror du må åpne fullstendig for alle typer drøgs for å få bukt med kriminaliteten. Og få prisnivået ned, få det mer kontrollert. For det er vel et poeng fra en favorittpodkasteren min akkurat nå, en superkapitalist etter Peter Schiff, skal jeg ta linket an i kommentarfeltet her. Han ville bare åpne opp alt, sånn at man da kan få ned prisnivået på narkotika, og så da ville det ha ført til at narkomaner er jo stå for en veldig stor andel av innbrudd, kriminalitet, sånne vinningsting for å bare skaffe seg penger til et nytt skudd, så man går rett inn i... Det kriminelle og kriminelle. Det er mange ting som tyder på at det er nok den veien som er lurest å gå, men det er utrolig vanskelig å lansere det som konsept. Den omskiftningen i samfunnet tror jeg nok er veldig, veldig vanskelig å forvalte. Men Portugal og Nederland og og Schweiz, tror jeg, har vel legalisert heroin til en viss grad. Og det har fungert veldig bra. Overdosedtallene har vel gått ned, tror jeg, i hvert fall i Portugal. Og det er jo antageligvis fordi det er mye lettere å forvalte, og man får tak i et regnere stoff og alt mulig sånt. For grunnen til at du ikke tar heroin, er jo ikke fordi det er ulovlig. Det er jo fordi du antageligvis ikke har for å ta heroin, eller er i et miljø, eller har rusproblemer fra før på grunn av dårlig syke, eller dårlig oppvekst og sånne ting, som gjør at du på en måte har kommet dit, at det er et spørsmål om du skal ta heroin eller ikke. Hvis du sammenligner med marihuana, som også er ulovlig, men strafframmen er annerledes. Ok, du Det er ikke nødvendigvis sånn at du ikke tar marihuana fordi det er ulovlig. At konsekvensen er vanskelig for deg. Det kan være en form for barriere. Det er vel også litt for at det virker litt skummelt. Det er litt livstidsgreier. Man har ikke nødvendigvis lyst på det, på en måte. Så den her lovgivningen er litt sånn misforstått. Jeg får... en viss grad av rusliberalisering. Men det er for å få bort de strafferammene på de som ikke kommer utenom det. Ikke sant? Altså å drive og arrestere junker er jo helt meningsløst. Jeg tror det må skje noe sånn tverrpolitisk på det greiene der, for hvis et parti liksom går, altså Venstre har vel litt prøvd å være det liberale på det, men da mister du, det blir sånn politisk, skal vi ha det med i programmet eller ikke, kommer vi til å miste mange velger, det blir så jævlig mye taktikk og strategi og sånn oppi det greiene der, at hvis det blir mer en tverrpolitisk greie, at det står frem politikere og sånn, ok, Vi står uavhengig av partiene, men vi mener at dette er riktig. Så står den saken mye sterkere, tror jeg. Jeg vet ikke. Det blåser en rusliberal vind nå. Så får man jo se om den snur eller ikke. Men det ser ut som det er den veien det går. Det er jo mer og mer legalisering av marijuana rundt omkring. Men med den legaliseringen kommer også vanskelige ting som ... syntetiske stoffer som har mye høyere nivåer av THC, som er virkestoffet i marihuana, som skaper en uforutsigbar rus. Nå er det vanskeligere å få tak i marihuana som har lave av THC, slik at du har en forutsigbarhet i hva slags type rus du skal få. For THC er jo selvfølgelig ikke bra. Man kan si at alkohol er et utrolig dårlig og farlig rusmiddel, som det jo er. Det skaper enorme konsekvenser for et samfunn. Men også kan man si at marihuana ... er på mange måter mildere av det fysiske skadeomfanget og sånne ting. Men bare for at det er mildere enn alkohol, betyr ikke at det er bra. Det er dårlig det også. Så bare for at noe er mindre dårlig enn noe som allerede er dårlig, betyr ikke at man skal ha en ny dårlig ting inni samfunnet. Nei, det er et godt poeng. Det er litt som alkohol, man utelukker alltid det litt kult kulturen og det tradisjonelle og den lange historien til alkohol og ta det ut av samfunnet. Litt sånn der favorittutsagende til alle som skal forsvare noe, så er det bare noen få som misbruker det, eller noen få som bruker det dårlig og ødelegger forresten. Så det gjelder jo litt med alkohol også. Det gjelder også med alkohol. Men med alkohol så er det jo såpass tilgjengelig og såpass vanlig og såpass akseptert at - Veldig mange bruker det i en usunn grad. Da tenker jeg ikke at man ødelegger ting eller er alkoholiker eller alt mulig sånt, men det å drikke alkohol gjent og trutt gjennom veldig mange år er farlig for kroppen. Men det er da en sånn kalkulert risiko som er liksom frihet under ansvar da. At man gir folk den muligheten til å ta det valget. Ok, dette er risikoen. Du må velge selv hvor mye du skal utsette deg for den risikoen da. Det blir kanskje sånn med marijuana og sånt etter hvert også. Men dette er ikke jeg noe ekspert på. Vi bare tenker høyt her. Det er lov det. Noe annet som har vært gøy å tenke litt høyt om, for jeg egentlig tenkte vi skulle pense innom via influensa-episoden her i sted, fordi dere burde jo oppenbart gjort en korona-episode hvis dere hadde kjørt over nå i mars-april. Men det er sikkert mange andre som har gjort det. Det er mange som snakker om korona, men ulempen med korona er at det ikke er et ferdig nærhet og bleke. Så forskningen er ikke konsist og ferdig på hvordan dette her er. Så hvis vi skulle lage en koronaepisode, så ville jeg vel gjort det i retrospekt av at man har vaksinen, man har alt under kontroll, og det er det jo. Absolutt ikke noe. Men hva diskuterer du? For jeg ser at alle dine kollegaer og bekjente som driver med den type medisinske ting som du også interesserer deg for, dere må jo ha en slags tråd, eller mange parallelle diskusjoner på hva som skjer her. Hva er din posisjon på for eksempel håndteringen av hele korona? Nei, altså jeg er veldig sånn... Jeg tenker at det er helt innenfor at regjeringen prøver å feile. For dette er en helt ny situasjon. At man i retrospekt ser at de og de tiltakene var unødvendige, mens de og de tiltakene var gode. Så må man på en måte ta alt det som sånn, ok, det er en helgardering, og den må til. Men de folkene som sier sånn, jeg begynner å bli lei, kan vi ikke bare åpne alt? Det synes jeg er uansvarlig. Så liksom... Å gjøre det samme som de gjorde i Sverige har jeg ikke noe å tro på. Og du liker den norske modellen bedre enn den svenske? Ja, jeg gjør det. Men er du åpen for at den svenske kan på lang sikt også være den som viser seg å være en... Ja, altså igjen, jeg vet ingenting. Men nå har jo talen i Sverige vist seg at det er bare rundt 20% eller noe sånt som er smittet. Ja. - Ideen der var vel at man skulle lage en form for flokkimmunitet. At hvis mange nok har vært smittet, så er mange nok immune. Og da vil smittekjeden stoppe ved at viruset da møter folk som allerede er immune. Men med bare 20% av befolkningen som er smittet, så er det alt for langt unna en flokkimmunitet. Så det har ikke slått til i det hele tatt. Det er sjukt at han ene fyren, han, hva heter han igjen? Han er blitt frontfiguren for korona i Sverige. Det kan jo ikke være være utrokne hans ageringer som gjør det. Det må jo være pressende at de bruker bilder av han i alt. Ja, men han er jo talsmann for smittevernssitt til slutt, eller hva det er da. Så det er jo han som skal stå der og si de tingene som de har blitt enige om. Det er jo ikke han som sitter hjemme og leiner og tenker. Det er jo flere mennesker. Jeg kan jo se på at du blir en autoritær person i dine kretser, at folk kommer og spør, hva tror du jeg skal gjøre? Hva er riktig her? For det første så jobber jeg på det sykehjemmet, så jeg må ta litt andre forhåndsregler enn enn folk som ikke jobber med risikogrupper. Så den knokingen vi gjorde når vi møtte hverandre nå, den er i grenseland. Så jeg hannhilser ikke, eller hvis folk går for hannhilsen, så sier jeg sånn, og jeg klemmer ikke, og jeg holder meg til det. Ikke det er deilig da, vi slipper det. Kjempefint, helt topp. Det er veldig greit det. Men hvis noen begynner å og er surmulig på det, så kan jeg si uansett, jobbet mitt er sånn og sånt, så da er det sånn. Men jeg synes jo det er et lite fint signal å sende til folk at det er faktisk litt viktig. Hvorfor synes du at, ja, men... Er det så farlig? Ja, kanskje. Det kan være skikkelig farlig. Det er sykt å se forskjellen på seriøsitetsnivået når det kommer til korona i både demografi og bare utenfor byene. Jeg har bare merket litt utenfor byene, og der er det jo mindre smitt også, så man kan skjønne det. Men det er mindre bekymring på lokalt nivå, mer at det kommer folk som meg opp til Nord-Norge og sånn, så er det sånn, oi, har du hosta noe særlig siste? Det er mer sånn, sjekk at jeg er ok. Mens... Til demografi så virker det som jeg har nevnt flere ganger her, at observasjonen er veldig anekdotisk lokalt, sånn at folk under 20 år gir fullstendig faen. Ja, ja, ja. Men det er jo ikke så rart. Ville vi gjort det selv? Ja, ville vi gjort det selv? Jeg vet det faen jeg. For du har ikke lyst til å bli han pekefingefyren i gjengen når du er 17 år? Nei, det er det, men... Jeg var en veldig flink gutt da jeg var 17. Det gjorde som jeg fikk fortalt og var ordentlig sånn sett, så jeg hadde sikkert gjort det. Men - Men jeg skjønner jo veldig godt at folk synes det er drittvanskelig å forholde seg til. Det er jævlig kjedelig. Jeg merker allerede nå, det er kjedelig å dra på byen. Stenger tidlig og du kan ikke snakke med folk. Det er jo døft. - Jeg har ikke vært på byen på to år, jeg merker så mye forskjeller. - Sånn sett er det kjempebra for deg. Det er masse greier du ikke går glipp av. - Jeg bor så langt unna byen, på Forløpet. Det tar så lang tid med den 31-bussen at jeg orker ikke det grenet. - Det skjønner jeg godt. - Men det er jo også en sikker faktor i det med de unge at de har sett ganske tidlig at det er veldig lite dødsfall da. Jo lengre ned kommer alder at det er også en tilleggsfaktor at "Dette her kommer ikke til å ramme oss." Ungdommer og barn er jo veldig egoistiske. - Ja, det er jo det der man føler seg litt udødelig når man er ung. Nei, jeg vet ikke. Men det er jo også sånn det å ikke se med egne øyne hvor alvorlig det er, da er det skikkelig vanskelig å ta innover seg at du plutselig skal begynne å gjøre masse tiltak som er veldig dølle. I hvert fall når du kjenner til den andre måten å leve på. Hvis det går lang nok tid, så kjenner du bare til det. Det er masse lov og regler som vi forholder oss til, som vi bare gjør. Det er fordi vi ikke husker eller vet om en tid da det ikke var en ting. Men jo, de stand-up-kollegaene dine som jo både lever av det og får strøjobber og mindre jobber og tillikt til seg i andre ting også, men det må jo gå i mark i revva på mye av de... Ja, det gjør det. Du har vært med å gjøre løsninger med folk som skal gjøre ting på nettet. Ja. Anders McCollum er det. Ja. Ja, han lagde jo en YouTube-greie. Jeg likte jo den. Jeg skulle ikke ha forsluttet med den. Jeg var jo inne på noe bra der. Ja, den ble jo bare bedre og bedre. Nei, den var morsom, den. Så det er litt sånne ting. Og så var det noen som gjorde stand-up på... - På stream og så mye greier. Men jeg var jo da, som jeg nevnte etter starten, i heldeposisjonen at jeg skulle gjøre ganske lite. Og så har jeg en annen jobb, så jeg slapp å bli veldig innovativ på ting jeg skulle gjøre. - Men nå har du åpnet litt, så nå har man jo muligheten til å stå på scenen. Men mange er jo frustrerte. Og så har noen fått NAV-penger, andre ikke, og det er mye greier. - Blir det mye covid-19-humor? - Ja, det er noe. - Kanskje du kan spille noe på det? - Sikkert masse. - Greier med masse. Det er kanskje ikke det feiteste tingene å bygge på, Til noe ved det, apropos stand-up, hva tenker du om det her med, kan man kødde med alt, type diskusjon? Hvor står det nå? Hvor setter du deg selv der? Er vitsen god nok, så kan man selvfølgelig kødde med alt. Setter du noe limmis på deg selv, på hva du tør å gjøre, med konsekvenser? Nei, men igjen, vitsen må være god nok. Jeg lurte på, jeg tenkte litt på, nå er det jo Sian og stopp islamiseringen av Norge. Det er jo et tema som det har vært morsomt å ta tak i. Og så er det jo skummelt fordi konsekvensene kan jo være veldig store ved at det plutselig trykker på en nerve som gjør det aktuelt for noe framfor religiøs vold og sånn. Ja. Og da synes jeg det er morsom den der holdningen som Tore Sagen har i radio-distribusjonen. Han sier sånn, nei, jeg nekter å si noe om muslimer, for jeg er så redd for at noen skal skjære av hodet mitt. Og det er jo en veldig ærlig sak, men det er også en jævla snedig joke. For da har du også sagt at kritikken er at en eller annen gæren muslim islamist skal skjære meg hodet. Og det er jo et utrolig hardt spark i siden til deler av islam. Som jeg synes er en perfekt måte å ta det på. Hvor du sier at nei, jeg vil ikke snakke om det, fordi dette å finne en eller annen inngang på å slenge dritt om islam. Jeg synes islam er kjempedårlig. Jeg synes det er en elendig religion. Men jeg synes alle religioner er like elendige. Det er ikke noe at kristendommen er noe... Alle er jo like interessante, men det er jo... Bruksnivåen og... 100% jeg synes det er dødsdårlig. Det er sånn... Veldig dumme religioner, også islam. Det har vært gøy å få formulert det på en annen måte hvor du kan slenge dritt om islam, men du bare tar det med i hele gjengen av religioner. - Som jeg snakket med Ken om her sist, jeg har følelsen av at det er litt som en musikksjanger også, at det kommer, på et eller annet tidspunkt tror jeg det kommer en veldig ung person som har en standing i alle leiere. som bare tar og nailer akkurat den tingen der med alle sikkerhetsnettene. Hva skal jeg si? På en måte han har innpass i alle leire nok til å kunne tørre å si de tingene han eller henne kommer til å gjøre. Tror jeg vi kommer på et tidspunkt at det kommer noen slags sekulære frelser. Kanskje. Når det er så forbudt, og det er plutselig bare å se Tore Sagen, hvor mye det eksploderer. Når det skjer noe, så eksploderer det så inn i helvete. Kostnadene er så store, både med tid, sosialt. Det kan koste deg karrieren i mange tilfeller. Det er veldig vanskelig å gjøre det med en sånn voldsom dekning. hvor du har dekket alle mulige eventualiteter og muligheter for å misforstå. Den bakteppe etter den vitsen som Tore hadde på rasisme-greiene var jo forvaltet veldig dårlig, for alle hadde ikke all informasjon på en måte. Det ble tatt ut av sammenheng, og det ble jo en veldig vanskelig debatt når ikke alle har hørt det samme. Ja. Og da mener jeg virkelig ikke har hørt det samme, altså ikke tolka det forskjellig, men du har ikke hørt hele vitsen. Og da funker det jo ikke å diskutere det på en ordentlig måte. Og det er sånn, når ting blir tatt ut av kontekst, det er kjedelig å både drive jobb med å rydde opp, heller enn å ha en faktisk diskusjon. For diskusjonen kan jo være interessant, men opprydningsarbeid er jo ikke noe interessant. Det er bare å vise hva som har skjedd en gang til. Det er jo veldig kjedelig arbeid. Akkurat den delen er jeg ikke så interessert i. Jeg synes jo ... Jeg har vært i noen sånne diskusjoner, fordi jeg snakker om alternativ medisin, og jeg snakker om aksinemotstander og sånne ting, og prøver å slenge så mye dritt som mulig om de, for jeg synes det er dårlige mennesker som har misforstått. Eller snåsemann for eksempel, jeg slenger dritt om snåsemann i forrige forestillingen min. Jeg fikk ikke noe motpørr. Det var ingen som ble forbanna, og det synes jeg var så rart. Det er jo ingen snås av mann, det er vel ingen som er så investert i han. Men første forestillingen var det jo noe dritt som kom, folk ble sinte, mens nå som jeg følte jeg var enda hardere, da kom det ikke noe. Ja. Så det var veldig rart, sånn sett. Jeg vet ikke om det kanskje er allerede en sånn sannhet at med vaksinemålstegnere, det er ikke så mye... Jeg tror at de to, tre tingene da, islam, kvinner og feite folk, det er vel kanskje de tre mest touchige tingene nå. Feminisme, og vekt og sånne ting også. Slagvinner og feite folk. Det er de mest nærtagende menneskene. Nei, det tror jeg absolutt ikke. Det er der jeg tror du får mest motbør på vegne av de som blir gjort nær av. Folk som er krenka på vegne av en gruppe. Det kan godt tenkes det. Det er veldig få som er andregangskrenka på vegne av vaksinemotstandere, det er sant. Men vaksinemotstandere er ofte veldig militante, så de kan gå til verks på en veldig ivrig måte. Men de er på en måte så dumme igjen at du kan ta i så hardt du vil. Så det er en av sånne, du har sikret deg alle retninger. Og samme på en måte innen det, retninger innen alternativ medisin og sånne ting. Men det er jo sant det at ... Altså tråkke på tærne til religiøse er litt bøllete. Men de skal kunne tåle det i lys av yttingsfriheten. Jeg tenker ikke det er bøllete. Det kommer jo som du sa i sted. Ja, du kommer an på vitsen. Jeg hadde en sånn tanke om Sånn er det folkeopplysningsepisoden hvor de snakker om kunst. Hvor han skal lage til seg kunstverkene. Og så er det en samtale med en eller annen kunstkritiker. Hva er kunst? Det er umulig å svare på. Jeg kan sette den flasken der. Hvis jeg sier at det er kunst, så er det kunst. - Det er et kunstprosjekt. - Så kan du si at det er dårlig kunst, men da har du allerede erkjent at det er kunst. Det er en evig diskusjon. Og den der karikaturdebatten rundt Mohammed-tegningene, så ligner jo ikke de tegningene nødvendigvis på noe annet enn bare en person, som da en tegner har sagt, jeg har tegnet Mohammed. Så du kan egentlig tegne hva som helst, Jeg kan tegne en ball? Og så kan jeg vise til en muslim, er det provoserende? Nei? Ok, men jeg sier nå at jeg har tegnet Mohammed, er det da provoserende? Ja, da ble det provoserende. Hvor dum er denne ideen om at man ikke skal kunne tegne på sånn? Du kan peke på hva som helst rundt om i samfunnet, ja det er Mohammed, så skal du klikke på hele verden. Det er en ganske interessant historie. Det synes jeg er gøy. Å pisse på. Fordi det er så dumt. Men så er det også dumt å... gidde å røre borti det. For det er ikke noe viktig for meg å prøve å tegne Mohammed. Jeg bare synes at det er så barnslig at man har lyst til å røre borti det. Men det igjen er en bøllete holdning. Du har lyst til å lage litt bråk. Jeg er enig at hvis det hadde blitt gjort nå, velviten om hva som kom til å skje på, men jeg tror ikke det var gyllensposten som gjorde det. Det er ganske mange forskjellige interessante uavhengig av historier, hva som skjer etter det. At det er noen som tar med opprørene til... Det er et vepsebol av masse greier, men det får vi ikke nøste opp i nå. Poenget mitt er bare den opprørske holdningen til sånn, nymalt, ikke ta på. Så har du aldri noe behov for å ta på en vegg, men da har du litt lyst til å ta på den, bare for å være i opposisjon. Jeg føler det er litt den man innimellom er som komiker, for sånn her, ok, dette temaet her er følsomt, ikke snakke om det, da har du lyst til å snakke om det. Og den kjenner jeg på. Men det er jo det med Jyllandsposten, jeg tror ikke inngangen der var å få det enorme sirkuset, eller den tergegreia, jeg innbiller meg at misjonen der var noe annet enn noe på en måte bare bølle, uten at jeg liksom... De snakket om ytringsfrihet, og skulle problematisere ytringsfrihet, og... innen islam. Og så fikk de 12 forskjellige tegnere til å tegne sin versjon av Mohammed. Og så var det noen av de som fremstod som veldig støtende med en bomb i turbanen. Og så var det da norske aviser som trykket det igjen som en faksimile. At det var sånn, dette skjedde i Jyllandsposten. Se hva de diskuterte. Ja. Og så fikk de norske avisene som gjorde det motbør igjen. Ja, Webern Selbekk var vel en av de som fikk innomgang med det. Men husker du South Park-episodene med Mohammed og sånn? Nei, den så jeg ikke. Har du sett noe særlig South Park? Ja, jeg har sett masse, men ikke akkurat den. Fordi de hadde jo en superhelteepisode for mange, mange, mange år siden før Jyllandsposten og Helleret kjører der, hvor Mohammed var en del av superheltene, og det kan du søke på YouTube. Det er usensurert da. Fortsatt er ikke tatt ned noen ting, og det gikk gjennom Conducential, og ingen tenkte på at det var problematisk i det hele tatt. Og så skjedde jo hele det her opprøret med Jyllandsposten og Helleret. og de her enorme protestene. Og så skulle de her satparks-kaperne gjøre dette på nytt, for å poengtere at de hadde gjort det en gang før, nå gjør vi det igjen. Da sensurerte Comedy Central, og da laget de Mohammed som en bamse, som var med i episoden, og dette er Mohammed, alle går ut og spør seg hvorfor, jeg tror det var en bamse han var, eller noe absurd, og da ble det sensurert. Ja. Men ikke den gamle episoden, som bare ligger der ute. Nei, men man var ikke oppmerksom på at man skulle være fornærmet. Så det er jo det. Ja, så da skulle du jo teste greiene, men den gang nummer to da. Så det er interessant det der. Men det er et vepsebord, og da har man litt lyst til å pirke i det, fordi man er litt bøllete da. Fikk du med siste det Morten Ram nå i Her og Nogen? Ja, hva var det for noe? Han drev å kødde med... Han som hadde de trange klærne. Han som hadde bilder nede ved brygget i Tønsberg. Og så var det en reklam for en butikk som kunne style deg, og så sa han at det er dårlig styling. Da gitt han for små klær. Og så er det noen som klikker og sier «hæ, kaller du det feit?» «Nei, jeg kaller klærne for små». Og så la han jo ut den der med masse bilder av han med normalt passende klær. Det er så jævelig åpenbart hva han prøver å si. Og all informasjonen står der. Og så klarer folk å mistolke det. Og Det er en andregransk krenke. Og det er jeg så jævlig lei av, at jeg har bare lyst til å si, gå og heng der, dette er ikke bra nok. Du må gjøre mer research. Hvis du skal bli forbanna, så må du vite akkurat hvorfor du er forbanna. Man må gjøre all researchen. Hva er problemet der? At det er nok folk som henger seg på og bare kakler på med... Det er kjempe lett. Hvis du har muligheten til å komme en mening med aggresjon bak, og det er trygt, du står trygt, men du tror at du er en litt sånn «Nå har jeg rett, nå står jeg på riktig side her», så er det fort gjort å smelle inn den åpne døra med litt trykk, fordi at du da har, du står trygt i at du står på den riktige moralske siden. Egentlig litt på samme måten som da Tore Sagen lagde den sketsjen på radio-spersonen. Så det var masse folk som klikket uten å ha satt seg inn i hva det var. Fordi at for dem så var det helt åpenbart hva som var rett og galt side. Og så er det viktig for mange virkelsom å ha riktig mening tidlig og med høyt nok volym til å bli hørt. Så det handler mer om dem selv, at de skal få oppmerksomhet rundt at de mener det riktige, og være litt kjapt ute og mene det riktige. Så fremstår du som en moralsk høyveideindivid, Men så glemmer du at du har ikke gjort all researchen. Du hoppet på for tidlig. Det føler jeg ofte er feil når det er sånne sosiale medierebatter. Det går så fort. Det går for fort, og folk har vanskelig med å takle hva sosiale medier gjør med folk. Man merker selv at man blir sint. Jeg tror ikke det er noe sunt. Bruker du det mye? Jeg sitter og Twitter bruker jeg nesten aldri lenger. Det er veldig sjeldent jeg kikker på. En stund har jeg holdt på å la ut tweets og holdt på. Diskutert og mye grei. Men det har jeg sluttet helt med. En eller annen gang kommer jeg på en morsom setning som jeg legger ut. Facebook bruker jeg ingenting. - Nei, du gjør ikke det, da. - Nei. - Men det er så deilig, da. Det høres veldig hyggelig ut. - Jeg ser sjelden på det. - Er du kommet til en sånn posisjon at du ikke trenger å være så aktiv på sosiale medier? - Facebook har jo mistet helt verdi som promokanal. Det er ingen som bryr seg om hva som står på Facebook på en vegg. Det er bare masse drit, middager og barn og en eller annen tåpelig mening om et eller annet åpenbart. Det er ingen som noensinne blir enig i de debattene. Det er ingen som bytter noen janser i meningsutvekslingen, så det er en meningsløst. Skapet bare drit. Det er mye politikk som foregår på Facebook i fyden min. Det er viderepostinger, og så er det endeløse diskusjoner med gjerne en ekokamera mot to-tre masokister som bare skal stå i diskusjon med 20 andre. Det er ingen som blir noe smartere, og ingen som tilegner seg noen ny informasjon. Virker det sånn da? Jeg synes Facebook bruker jeg ingenting. Jeg ser på Instagram alt for ofte. Det er kjedelig. Jeg sitter og glor på bare, du er Asur, den er vond. Og du er der, ja. Det tror jeg mange som gjør det, da. Ja, helt sikkert. Men igjen, og jeg får veldig lite igjen for det. Jeg sitter jo bare og ser på masse bilder som er egentlig ganske uinteressante. Ser du gjennom storyen og hele pakka, da? Noen ganger. Så jeg kjeder meg skikkelig, liksom. Noen ganger skal jeg våkne om morgenen. Så bare sitter jeg og durer gjennom noe sånt her My Story-geir, og det er dødskjedelig, stort sett, hver jævla gang. Det er ikke det tegnet på en addiction når du står opp og først tar opp mobilen. Jo, men det funker faktisk litt til å våkne, bare sånn å få øya til å begynne å funke, når man er skikkelig trøtt. Så det er greit. Tror du du ville gjort det hvis du ikke selv var på Instagram? Nei. For det er jo noe når det gjelder 45 hjertene dukker opp. Jeg hadde en Instagram konto kjempe lenge før jeg begynte å legge ut ting der. Og så ble jeg oppmerksom på det og sånn, ja det var litt sånn artig og sånn. Nei, jeg bruker jo for mye tid på det ass. Ærlig sagt det. Ja, men jeg tenkte på det faktisk forrige uke en gang. Til sånn, ok jeg må gi meg selv sånn der, ok? Jeg får ikke lov. fordi at det er for dumt. Jeg må bruke oppmerksomheten min på andre ting. Jeg må lese et eller annet, eller gjøre noe kreativt. Ja, det har jeg fordelt, men det er jo faktisk ganske bra promo-kanal. Ja, du bruker det fortsatt. Så jeg bruker det til det. Så man har alltid en ukyldning. Ja, altså verdien av Instagram i sånn der ren underholdning for meg selv, er jo kjempelav. Men den er relevant, for det foregår liksom litt diskusjoner rundt det som er interessant. For eksempel av den lille disputten vi hadde nå med Morten Rammer. Det er klart meg uten den nå. - Ja, selvfølgelig. Jeg kjenner meg helt igjen i den. Jeg var ikke interessert i Instagram før jeg begynte med denne. Det burde kanskje vært det, sånn at jeg hadde hatt litt flere følgere da jeg begynte med den. Det hadde vært kjempefordel da, innså jeg alt for sent. Og så er det sånn, ok, jeg skal ikke bruke Instagram annet enn å legge ut egne ting. Bare fra det her. Det funker jo ikke det heller. Vi sitter nå og plutselig scroller på noe drit. Jeg er på TikTok også. Jeg skjønner at unger blir hektet. Det er så mye idiotisk fengende der inne. Jeg husker Martin Kellemann, han som hadde denne Rocky-tegneserien. Jeg tror han fulgte en. person på Instagram. - På Instagram, ja. - Han hadde sykt mange følgere da. - Han hadde det, ja. Jeg trodde det var nøkkelen. - Han fulgte én. Men det er fordi han var kjent, ikke sant? - Ja, ikke sant. Det er litt statement, ja. - Ja, ja, ja. - Litt arrogant. - Det er litt arrogant, ja. Selvfølgelig. Det gjør det på sin måte det også. - Jeg skjønner det er vanskelig å komme seg ut av det. Det er morsomt å se hvor På Instagram får du jævlig mye pepper hvis du gjør noe feil. Men hvis du gjør noe feil på TikTok, jeg har bare lagt masse av de samme Instagram-videoene ut på TikTok. Det er et kjempeillested, alt det greiene der. Men bare se på et kommentarfelt på TikTok kontra Instagram, så går TikTok løst på hverandre. Å ja, ja. Det er mye morsommere. Der kommer det en drittslenging, og ser på han Joe Rogan wannabe der, og så begynner disse meg, eller tema, og så begynner de andre å disse han for at de disser, og så har du bare lange tråder, og får masse ljus da. Så det er jo kjempemaskin. Ja. - Fyltopp kinesisk greier. - TikTok tviler jeg på at jeg kommer til å ha. - Ikke finn på det. Det forsvinner snart uansett. - Jeg vet da faen jeg. Jeg bruker for lang tid, for mye tid på Instagram. Veldig vanlig. Men... og sitter og lurer på hva jeg skal legge ut, og er det her bra nok, og alt mulig sånt, og jeg har slett av bilder som jeg lagt ut tidligere, og det er mye sånn greier. Du hører hva den første episoden av hva er greia med 2020 blir nå? Hva er greia med Instagram? Ja, hva er greia med Instagram? Det er interessant da. Ja, men det er jo ikke to strekker under svaret, det er det vi er opptatt av i den podcasten, det er ting som er stort sett ferdig arbeid, du har alle informasjonen tilgjengelig, sosiale medier og Instagram er først interessant å ta en totaloverblikk på etter at det er ferdig. - Ja, det kan være at du er rett i det. - Nå står vi midt oppi det. - Det beste er å holde seg unna det. Holde seg unna korona, holde seg unna Instagram. - Men så er det noe jordete ved det også da? - Jeg får si det. Det er litt som å si at du nettopp har trent. Det er sånn jeg har sluttet Instagram-appen min. Så du driver og holder på det ene av dem? Ja, hvis du sier det, så er det jo... Ja, hvis du sier det, da er det litt jordi. Jeg har en kompis som er ikke på noen sosiale medier. Han hadde den litt i stedet, og så tenkte jeg at dette er bare dritt. Og så slettet han med, og så gjorde han ikke noen nummer ut av det. Sånn skal det gjøres. Sånn skal det gjøres. Det er litt sånn som å ta veldig mye bilder når du er ute i naturen. Ja. Eller når du... Det er veldig avslørende, synes jeg. Når du er liksom... Åja, jeg elsker naturen. Jeg elsker å ta bilder. Og det synes jeg er spesielt at du kan gjøre er å nyte det alene- eller pare- øyeblikket du har i naturen. Eller på en date, da. Bare nyte å ha den opplevelsen for deg selv. Det må deles. Da er du jo litt sånn... Søkker du uansett, da? Ja, da. Nei, altså, man har jo en... Det er... grader og varianter av de tingene der, og den der behovet for å bli sett eller akseptet og sånne ting er jo veldig lett å overføre til en sånn type plattform. Men det er en form å gjøre seg til på det og da, og si sånn, jeg gir til det veldedighet, og jeg har ikke Instagram. Altså det er sikkert mange som synes det er veldig - Greit å gi til velledighet hvis du får sagt at du gir til velledighet da. Det er en form for sånn selvhevdelse det også. Uten at det er noe gærent i det, men det er veldig naturlig da. - Jeg sliter litt med det der, det kunne vi fylt inn i en episode med nesten. Iallfall en halv en. Jeg liker ikke det helt at det er Facebook-bursdager med... - Det var jævla morsomt, en kompis av meg sa: Du burde bare ha en AI, en sånn bot, som gratulerer alle du kjenner med dagen hele tiden. For at du må gå inn der og drive med ... Jeg har sluttet å gratulere med folk med dagen på Facebook. Jeg så at jeg aldri er inne der. Og da kan jeg ikke gjøre noe forskjell, og plutselig gratulerer noen med dagen, og så gikk jeg og ... Så tenkte jeg, det her er jo bare dritt, for jeg vet jo ikke at disse folkene har bursdag en gang. Så hvorfor skal jeg drive med å gratulere med dagen? Hvis jeg kjenner dem godt nok, så vet jeg at de har bursdag. Da sender jeg en melding eller ringer. Så tenkte jeg det var greit, jeg kutter ut. - Men hvor har du lagret bursdagene? I kalenderen eller? - Nei, noen jeg husker. - Du husker det i hodet? - Ja. - Det er ikke jeg som har sjanser. - Nei, men hvis du er nok rundt folk så finner du ut at de har bursdag. - Jeg har måneder på kompisene mine. En gang i den måneden så har de bursdag. Det er det nærmeste jeg kommer til. - Og hvis de ikke er noe opptatt av det så finner du ikke ut at det er så farlig heller. - Nei, det er sant det altså. - Nei, men jo han hadde sånn, fordi at folk er så jævla opptatt av å bursda greiene på Facebook. Du burde egentlig bare lage en greie som bare sender ut. Til slutt har alle det, så til slutt er det bare masse bots som gratulerer hverandre med dagen. Det er ingen som vet hvem som har bursdag. Du får bare kanskje en pushmelding. I dag har du fått 360 gratulasjoner fra forskjellige bots. Det er sånn 10 over 12 over midnatt. 10 minutter om midnatt har du bare 360 gratulasjoner. - Det er jo kjempeiret da. Da holder Facebook seg i gang med å appellere. - Da drar du i hvert fall vekk hele verdien av det. For det er jo allerede nå greit litt verdi. Det er også lyre-nivå sammenlignet med dollar som er en god klem å gratulere med dagen og blomster. - Jeg trodde du mente lyre av seg, men det var jo... - Gamle valutaene. Det er å lire av seg takk for alle meldingene som har kommet til nå. Folk har egentlig bare sett det på befyringen og skrevet hipp hipp. Jeg skjønner godt at folk gjør det, men jeg orker ikke forholde meg til det. Det er døende, du hører det. Dette er ikke liv laget. Dette er liv laget, den podcasten her, som jo sikkert kommer til å Jeg tror jeg kom til å strimes opp det her, vet jeg. Har du troen? Strimes? Hva mener du? Jeg får mange lyttere. Denne her, ja. Vi snakker en bra... Vi snakker litt, Pike. Vi snart banker gjennom en og en halv time her. Vi kan vel begynne å runde her. Er det noe grandos planos for dagen, uka, resten av året? Nei, nå skal jeg... Jeg skal se showet til Sigrid Bond Tusvik. Det er premiere i dag. Med 200 publikumre. Ja. Så det gleder jeg meg til. Og så skal jeg spille beachvolleyball i morgen. Det gleder jeg meg til. Her ute, eller? Fornebu? Det er der det skjer? Nei, ute inne i Oslo. Det er planene mine for helgen. Alt det jeg skal. Førstegangstjenesten, det var jo du med. Ja, stemmer det. Men hva skjer rundt den serien der? Er det noe innfall? Det kommer i slutten av september, tror jeg. Du rakter å spille inn alt? Ja, ja. Det ble utsatt, og så spilte vi inn i juni-juli. Sykt, den der responsen på de to første. Ja, det var helt koko. Er du med å skape og skrive det, eller er du bare skuespiller? Nei, jeg er bare skuespiller, så jeg får utlevert et manus, og så spiller jeg det. Men jeg har lov til å ha en mening om hvordan ting skal sies og sånn. Så jeg gjør jo min versjon av det som står i manus. Og så har vi jo Herman Flesvik improviserer jo veldig mye. Så de fleste scenene tas veldig mange ganger. Og noen ganger så treffer noe, så kan vi spille ball på hvorfor det var bra, det er bedre enn det på en måte. Så sånn sett er jeg med på å forme akkurat de scenene som jeg er med i. Du gjør deg som befal, da. Har du militær erfaring? Ingen militær erfaring. Sivilarbeider og militærnekter. Var det det? Så god. Da er du jo sterkt tv-spiller, altså. Jeg har fått veldig mye gode skussmål på akkurat den der befal-greia. Folk har vært sånn, ja, tydelig at du har vært i militæret. Aldri sett en befal. Ja, det er jo sånn, befalet er jo kanskje ikke på dem. Det er den ideen, jeg tror du nailer ideen av et sånt veldig... veldig autoritær befal som ikke kan ta på noe. Bare være korrekt, være streng, men ikke sint på et vis. Jeg har faktisk en litt artig historie. Herman er sønnen til en fyr som heter Lars, som er kompis av pappa. Lars og Ingvar, Ingvar er min onkel, De var jævla gøy alle. Herman og jeg vokste opp, så var de familien og vennekretsen til våre foreldre. De var de morsomste vi visste om. De er ulike typer, men Herman er veldig lik faren sin, han Lars. Jeg er tilfeldigvis blitt veldig lik min onkel, Ingvar. Så den hele rollen jeg gjør i førstegangstjenesten, gjør jeg basically som onkeren min. - Ja, der er du heller inspirasjon fra. - Ja, egentlig. Det er veldig gøy at vi bare har videreført deres bravader som de gjorde uten at de var noe distribuert noen sted. De hadde ikke noe show annet enn de folk rundt seg. Så har vi bare tatt den tradisjonen videre til NRK. Men hva med at de bare gjør en sånn cameo som generalmajorer? Ja, det har vært jævlig gøy. Og jeg har spurt Herman om det, skjønner du? Hvorfor tar du ikke med deg faren din? Han er jo dritgøy all. Og stein gæren, sånn kan det funke. Og Herman bare, nei, han... Han blir rar når han er på kamera. Får det ikke til at han klarer hver naturlig? Da blir han helt stolpet og bare, ja, ja, hei, hei. Han får det ikke til å flyte. Det vet jeg ikke om unka mi har klart, eller det er vanskelig å si. Jeg tror jeg nøkler meg i alkohol, eller marihuana. Eller noen annen narkotika vi har snakket om i dag. Ja. Det kunne vært interessant å prøve. Ja, bare et lite tips der. Takk for praten, jeg synes det har vært interessant. Jeg har vært igjennom en rikfoldig meny her. Ja, det har vi. Lært litt om narkotika i dag har vi også. Glemte det med dieter, men det kan vi ta i nærheten. Det stemmer det. Jeg spurte deg på melding, har du noen sterke meninger om dieter, fasting, og hva har jeg spurt om? Nesepusting. Ja, nesepusting kontra munntusting. Det er det jeg skal egentlig gjøre. Nei. Nei, altså jeg visste jo at du på en måte har litt forskjellige temaer som du liker å snakke om og sånn. Jeg vet ikke om du har hatt det før da, men at du bare er interessert i ting. Nei, jeg har ikke sterke... Jo, jeg har jo i og for seg sterke meninger om det, men jeg har ikke... Dere tester det ut selv? Nei, nei, nei. Det er fordi jeg vet at det er tull. Ja, ok. Alle tingene, alt fra fasting og dieter til nestepustning. Ja. Ok. Det høres ut som en giftig podcast-episode. Jeg er helt på kjøre med alle mulige varianter der. Ja, jeg vet. Derfor... I sånn sted kan jeg snakke om hvor tåpelig det er. - Det må du også gjøre i podden din, den hører jeg gjerne. En slakt av våre fritidsinteresser, hvordan vi kaster vekt tida vår på disse meningsløse prosjektene. Da kommer menigheten min til å klikke der. Da kommer de til å gå inn og høre, det kommer til å begynne å oppstå. - Det er et bra tips. - Glimrende cliffhanger der, takk for praten. - Takk for praten.