Nei, fordi vi kan godt bare begynne hvis du er kjempe. Vil du ha headset på, eller? Ja, jeg kan prøve da. Jeg ser proffer ut. Det ser mye proffer ut. Mye proffer ut nå. Så, jeg prøver å si at hvis det blir jævlig svett og ukomfortabelt. Der ja. Her har du DJ-stilen din. Så bare ta det av. Det er ikke noe pes.
Velkommen til Forby da. Takk. Som jeg sa, tenkte jeg hvor fett det ville vært med et UFC-stevne her på Telenor Arena. Det hadde vært heftig. Deg som headliner og Jack sitter i garderoben her og...
- Det har vært moro det. Er det realistisk å få UFC til Norge? - Jeg tror at hvis MMA skal komme i det hele tatt til Norge, altså på proff-nivå, så tror jeg det blir... Det må være UFC som kommer, for de har så mye pull, de har så mye push med legalisation og med alle de tingene der. Og da... Du så det som skjedde i... Jeg sa: Litt annerledes enn i Sverige, men likevel så...
Var det de som fikk inn albunnet, de fikk inn de siste reglene, og de gjorde det gjennom en mainstream og sånt? Jeg tror at når MMA kommer til Norge, så blir det UFC som får det gjennom.
Altså, synligvis. Men er det noen norske regelverk som står i veien for at det hele tatt kan skje? Når det gjelder proff-boxing og den historien der? Ja, det er jo det. Det er egentlig bare de som står i veien? Det er bare regelverket som står i veien, ja. Det er nok penger i hvert fall. Kunne faen meg tatt hva man ville i inngangsbilettet nesten. Jeg tror folk hadde reist fra landet for å se det. Tror du ikke det? Jo, uten fyl. Det var kvett. Det skal jeg lobbe for, for å få det hit. Må jeg bli kvitt av den jævla korona-greien? Ja.
Men stresser du mye på det, eller? Hvis man har en kontorjobb som meg, så sitter man og ser på de dumme nettavisene hele tiden. Det er jo helt sinnssykt. Folk må jo klikke på det, for de skriver bare mer og mer om det. Så det er bare sånn der... Du ser på alle de shutdowns rundt omkring med idrettsstevene og sånt nå. Det er veldig sprøtt. Jeg har noen annen...
hva skal jeg kalle det, en kollega eller en halvkompis, han Kasper Rudd, reiste jo til Miami, eller var det Kalifornien? Ja, Kalifornien var det. Ja, det er Indian Wells. Ja, superstor turnering. Lander i LA, og så bare, hei, det er avlyst. Fy faen, det var jo surt, ass. Men de spilte ikke de for tommetribuner heller? Nei.
Jeg tror ikke de gjorde det denne gangen, men de kunne gjort det. En av de idrettene som man kan spille for tomtribuner, er jo litt tennis. Tenk deg hvor sykt du hadde vært med en MMA-fight på tom arena. Det hadde vært helt sprøtt. Det hadde faktisk vært helt vilt. Men gjorde de ikke det i A1 FC? Hadde de ikke nettopp et sånt seven-up der hvor de trakk ut alt på hulgummel? Jeg vet ikke. Jeg lurer på om de gjorde det, men jeg er ikke helt sikker.
Det må være som om du har sett fotballkamp uten folk på tribunene. Du hører lydene utrolig, ekko fra stadionet, og du hører gutta kjefte hverandre. Det ville vært en helt sinnssyk opplevelse å se en MMA-match uten publikum, bare for å høre lydene. Det er litt som trening i gamle dager. Ja, for dere kjenner jo til det. Men for oss som er publikum, så har det vært enda mer intenst. Ja, det er det.
- Vi er heldige som har gode produksjoner, hvis vi skjønner av UFC for eksempel, som har god produksjon, de har bra lyd, de pikker opp ganske mye bra i ringen. - Du studerer vel ikke det så nøye når du står
når du er på arenaen. - Hva da? - Teknikken og set-upen og alt det tekniske rundt. - Nei, men jeg bare ser at det er bra resultat. - Ja, ja. Men hvor mye tunnelsyn er det når du er inne i heat of the moment da? - Jeg vet ikke, jeg føler at jeg får med meg ganske mye ting. Jeg husker når jeg gikk ut nå sist,
Ligger man jo merke til litt forskjellig, eller merke til hun reporteren som stod der og bare, ja, noe sånt, og så liksom springer jeg løpende forbi, får med meg liksom et par av de som står med inngangen som vil ha fist bumps og sånne ting, og sånn, så når jeg kommer inn i ringen så går jeg alltid en runde på en måte og liksom titter ut da, og da ser jeg jo
Det er kult at i New Zealand er det en liten seksjon med norsk flagg og hele pakka. Ganske nært regjeringen. Det er sånn man legger merke til. Da peker man og bare «Hey, motherfucker, ja!» Takk for at dere kom hit. Det er min måte å si det på. Hvor mye ser du? Er det litt som en teaterscene? Er det jævlig mye lys i trynet sånn at du ser litt av publikum der rundt? Ja.
Ikke så ille egentlig. Når kampen starter så er det jo ganske, da ser man ikke så mye. Jeg husker jeg så Dan Hardy også. En kompis av meg som heter Gerd Kåre, også en MMA-fighter. Øppenkomming. Veldig god. Så...
Jeg hadde han med meg, han var inne og varma opp med meg i garderoben. Han var nummer fire, så vi er bare lov til å være tre stykker i hjørnet. Og han var nummer fire. Og vi liksom måtte høstle han litt inn, bare hei, vi trenger han her akkurat. Vi vil se om han er snill med oss. Og så spurte jeg så bare,
Kan han bli med oss? Ja, ja. Kan han oversette fra norsk til engelsk? Ja. Ok. Så signet han det opp for translator, så han fikk sitte helt cage side, bare sånn her. Kom igjen, Emil! Kom igjen, Emil! Ok, nå sier de sånn og sånn. Kjør, kjør, kjør! Så det var jævlig morsomt. Det var jævlig morsomt. Hvem andre har du her i hjørnet deg da? I denne gangen her så hadde jeg en fast. Det er Thomas Formå. Han er bestevenn og
Han som jeg startet Evolve Academy i Trondheim med for ti år siden. Han er alltid med. Utenom det er det litt utskift i forhold til litt camper og litt prøve nye ting og sånne ting. Denne gangen hadde jeg legenden Grey Maynard. For de som ikke vet hvem han er, så er han en som har gått for beltet to ganger, har en helt legendarisk, episk kamp mot Frankie Edgar.
titelmatch der, jeg kønner ikke han har seks knockdowns i første runde, seks stykker, bare knocker han ned seks ganger og kampen fortsetter, det er helt sykt, men utrolig mye kunnskap og jeg har trent med veldig mange mennesker over lang tid og jeg har vært og reist over hele verden
Og han var han som traff meg da. Han var den fyren som funket for meg, han som jeg har lyst til å jobbe med videre. Han som følte at jeg løftet gamen mitt til et nytt nivå. - For alle ser vel kanskje litt forskjellige ting, hva de trenger av folk i hjørnet sitt. Hva er det du ser etter da? Noen som bare pekker opp? - Jeg ser etter...
Nå skal jeg si en veldig kjedelig ting, men jeg ser det i trygghet. Når jeg sier trygghet, så betyr det at mennesker som jeg kan stole på, 100%, jeg vet at de er i ryggen min uansett hva, jeg vet at det er ikke noen intensjoner om noe som helst annet, enn at jeg skal gjøre det bra. Og det er enklere, eller vanskeligere sagt enn gjort, på en måte. Det er ofte mye andre greier, men
- Det er vel tatt for gitt at de menneskene du har der, de er der 100% for deg uansett, men du går et steg videre på en måte. Har du opplevd at det ikke er 100% support på en måte? Er det siden du sa det? - Nei, bare rett og slett at de som er der, de er der 100% for din del. Det er en viktig greie, og det kan være ...
Det kan være ting som de har egne ting som de må fokusere på eller satse på, men det som er viktig for meg er at akkurat der, akkurat da, så er det det som gjelder, og inn den uka innenfor og alt sånt. Og så er det selvfølgelig at jeg må stole på den kunnskapen som de har, jeg vil at de skal vite hva jeg har gjort, og har vært med meg over lang tid. Sånn som Thomas for denne versen her for eksempel, som jeg hadde for to uker siden,
var jo han med meg i Las Vegas hver eneste dag. Han var der i åtte uker, satt alt på pause, kom og reiste med meg, spilte stilteket spørsmål, og liksom hadde ryggen min hele veien sammen med Grey Maynard, han var der hver eneste dag, og en som heter Billy Bigalow som
- Oppen coming fighter han også, Division 1-wrestler, knallhard. Vi kjørte på, og det var den beste oppkjøringen jeg har hatt i hele mitt liv, og det sier man sikkert mange ganger. Men det er det som er gøy, at man hele tiden løfter ut til et nytt nivå, og det gjorde vi denne gangen også. - Hvordan funker kommunikasjonen dine mellom? Er det du som hele tiden etterspør på hvordan var jeg der, hva må jeg gjøre bedre, eller kommer de med den ærlige,
betraktninger, at de ser hvordan du ligger eller... Mellom rundene? Nei, det kan vi også snakke om, kanskje i tiden før, siden de er så tett på deg så lenge. Det blir jo en sånn... Man prøver jo å finne noe konstruktivt, men selvfølgelig hvis det er ting jeg rævder, så må jeg få vite at det er rævdet. Jeg er veldig optimistisk, men jeg er veldig ærlig også, og sånn realistisk. Så jeg er optimistisk og realistisk. Jeg tror at ting er mulig så lenge man tror på det, og jeg tror at ting...
Man kan komme jævlig langt, og jeg synes ikke det er høye krav til meg selv. Jeg er en idiot som har prøvd å komme fra Norge til UFC. Bare det er jo en sånn ting som bare, ja, det går sikkert bra. Det er mye sånt. Det er ingen som egentlig trodde på det før det skjedde. Utenom meg selv. Og kanskje et par, tre, fire andre stykker i hele verden. Dere vet hvem du er. Ja. Og...
Men likevel, jeg er veldig realistisk. Jeg er veldig realistisk på seg, også ikke kanskje. Jeg er også veldig realistisk på alle de tingene, men jeg glemte etter hva jeg skulle si.
Hva har du spurt om først? Ikke perling. Jeg ble forsvant inn i octogoner selv. Men vi snakket jo om de folkene som har vært der med siden starten. Ja, så det som er viktig for meg da er realistiske og tilbakemeldinger. Det kan være dritt, du har vårt pisse, Emil, og det trenger jeg å høre det. Men som regel så er det jo ikke bare dritt. Men er det sånn der...
det kan jeg se for meg som en veldig typisk idrettsutøvere i begynnelsen av 20-årene, midten av 20-årene, på en måte som er jævlig gode, jævlig fort, talentfulle, men som aldri har møtt sånn ordentlig mye motstand tidlig i karrieren. Merker du at du takler eller tar imot tilbakemeldingen mye bedre nå enn i 20-årene? At du lytter, men du lytter ikke på en måte. Det er en veldig typisk 20-30-forskjell. Jeg merker jo absolutt forskjell på alderen.
Jeg har alltid stilt veldig mye spørsmål med folk som coacher meg, og det gjør jeg det den dag i dag, og trenere mine og alt mulig. Så jeg styrer alltid spørsmål, jeg vil alltid vite hvorfor. Jeg vil alltid skjønne hva jeg driver med. Jeg vil ikke bare gjøre en ting fordi han sier det, jeg vil skjønne hvorfor. For da tror jeg på det, og når jeg tror på det, så fungerer det.
Det husker jeg, Marcel var jo en av de trenerne som var på Magnat, hvor du også trener en del tyrker og sånn. Han sa jo akkurat det samme. Han trente jo King en periode, og før de ble ordentlig godt kjent, så var det sånn at han spurte så jævlig mye om hvorfor gjør vi det her? Hva skal vi gjøre nå? Så
Først var det litt spesielt og irriterende at han må forklare alt, men så merket han også som trener at da måtte han tenke innom hvorfor faen gjør vi den øvelsen her? Hvis ikke han kunne forklare det, så var han kanskje ikke inne på rette sporet. Holder det skarpe. Det føler jeg er en bra ting.
Så det gjelder helt fra begynnelsen. Jeg er alltid liksom, hvorfor det, hvorfor det, sånn og sånn. Sette spørsmål til meg, det tror jeg ikke funker for meg. Det er liksom, og det også da. Men nå også, enda mer enn kanskje før, så er det ikke, nå er jeg 30 år. Jeg har kanskje fem år igjen i karrieren min. Fire år kanskje. Og så, jeg kommer ikke til å endre stilen min, sånn veldig, veldig, veldig mye. Det kommer, det er veldig begrenset på
nye ting jeg skal gjøre. Det kan være veldig mye justeringer, og det kan være bygge på ting og alt mulig sånt. Men jeg kommer ikke til å gjøre noen helt nye sånne ting. Jeg kommer ikke til å gjøre
Hva vil det kreve? For eksempel hvis du skal begynne med en litt ny stil for de som på en måte får sette dine? Du kan tenke deg at siden du har skutt med høyre foten hele livet, og så skal du plutselig skytte med venstre. Det er dritvanskelig. Det tar lang tid. Du vet jo selv hvordan det er å kaste med venstre i forhold til høyre, hvis du har høyre vent og så videre. Ja, du har også den kjerringkastningen. Ja, har det, dessverre. Men det som er greia, derfor vil jeg være enda mer kritisk til hva jeg plukker opp. Fordi at
Jeg vil ikke kaste bort tiden min, jeg vil jo heller gjøre det jeg kan, og så vil jeg gjøre det veldig, veldig, veldig bra. Og så vil jeg ta det jeg kan, og så vil jeg gjøre det enda bedre. Og så bygge på ting i forhold til det. Så jeg kan ikke gå tilbake og gjøre noe helt annerledes. Hvordan kjenner du at klokka tikker av karriere, idrett og fysisk og...
Og det skjer jo noe med hodet når du ikke er 30 også. Det er jo unektelig at du vet at nå er jeg i 30-zonen. Nå kommer det familieliv, nå vet jeg at kroppen er forbi moment og toppen. Men jeg tror samtidig at man kanskje kompenserer
med trening og mentalt da, fordi man må nesten jobbe på et høyere nivå enn de 20-årene. - Her er det som er greia da. I MMA så tror jeg ikke at peak age er kanskje 28 til 32. Så akkurat nå så er jeg super peak.
det som er kult nå, at nå har vi jeg har vært igjennom mye skader, jeg har vært igjennom mye dritt de to siste årene og det har vært kjedelig, ikke sant? men nå har jeg gjort alt mulig slags endringer, bare for å være tilbake igjen, og nå er jeg tilbake igjen akkurat gått en match, dritbra tappte matchen, men gjorde en jævlig bra match og jeg er klar til å gå igjen, det skal jeg gjøre og nå skal jeg være aktiv, nå skal jeg knuse på sånn som jeg alltid har hatt lyst til det som er greia, at nå etter det som man må skille litt på, det er at
Jeg var ikke så mye i skade fra 20 til 25. Men all den slitasjen jeg bygde opp fra 20 til 25, den kommer å bite meg i ræva nå.
Og det er det som er irriterende, for nå som du endelig har jobbet, å, fucking yes, UFC, alt er jævlig bra, jeg har lyst til å knuse på, jeg har lyst til å gå masse matcher og være aktiv, sånn som jeg har vært tidligere, og så bare ryker den ene og den andre tingen. Og ikke bare fordi jeg er 30, men fordi all den slitasjen jeg har gjort oppover for å komme dit jeg er nå. Men nå har vi fiksa det, så nå er jeg klar til å knuse på igjen. For det er jo på en måte, skal vi si en sånn,
skal vi si en mager trøst selv og godt uten å ta på at du kommer ut av en match med at du slipper alt for lang restitusjon eller en kjip skade som kommer av noe randomness det er kjempebra jeg kan ikke være mer takknemlig jeg er super takknemlig for det det viser bare at man har gjort mye av det riktig defensivt og ikke tatt for mye skade da og
Er det viktig for UFC også å gi deg en ny match? Nå har vi sett at opprinnelige kontrakten gikk ut med forrige matchen i februar.
Og så er det da kanskje ekstra bra at kroppen din også er helt maks, du er klar for å få nye matcher i UFC? Hvordan funker det? Hvis jeg måtte ha ventet et år, så hadde det kanskje vært litt mindre aktuelt. Men Sean Shelby, matchmaker i UFC, han kom bort til meg etter kampen på Greenroomen og så bare "Hey man, thanks for giving me hell, it was a great fight, bla bla bla"
Også jeg vet at du har vært ute i 1,5-2 år. Så jeg vet at du hadde litt cobwebs og sånn for å shake ut. Han bare "let me know when you're ready". Det er masse muligheter for deg. - Så kult da. - Han sparker folk hver dag. Så han kommer ikke bare for å være hyggelig. Han sparker folk hver eneste dag, så det betyr mye selvfølgelig å få den.
Så det er liksom løyten til Dana White. Ja, det er matchmakeren da. Han har også en som heter Mick Maynard som er matchmaker og så er det en til. Hvor mye legger han der, Dana White, toppsjefen seg opp i de tingene der? Er han på mye høyere plan at han blander seg ikke med sånn mikro? Litt forskjellig tror jeg. Han er veldig sånn
For skjønn da. Han har nok mye å si på de store matchene, og så har han ikke så mye å si på de litt mindre matchene. Det er vel sikkert sånn å snakke med alle de her største uttakerne og prøve å få dem tilbake inn igjen og ta seg sammen og forholde seg til reglene og sånt, eller?
Jeg tror ikke han gjør så veldig mye. Han jobber jo steinart, han flyr til masse presskonferanser, gjør masse sånne ting, han er alltid ansiktet utad. Men han sitter ikke så mye bak kulissen og krysser. Det tror jeg ikke. Det er jo kult at de er såpass på rett etter matchen også, at de snakker med alle utøverne sånn, og er så ærlige. Ja, de gjør jo ikke det.
- Var det deg spesielt? Er det det? - Ja, det er derfor det er litt ekstra gøy. - Det skjønner jeg. Men du kan sikkert ikke, hvis det ikke er noe som er offisielt, så sier du selvfølgelig ikke det her, men det er en match som kommer nå veldig snart, eller? - Jeg håper på det. Jeg får en baby nå i juni, og så håper jeg på å få en før den.
- Vet de det, eller? Tar de hensyn til det? - Nei, de kan gjøre det, de kan gjøre det ikke, men altså, vi har jo sagt det sånn der, bare hei, jeg har en baby der, jeg er klar, seks uker, åtte uker, gi meg hva du har. - Hva gjør du da, hvis de går for en full dato-crash? - Med babyen? Nei, da har det jo dritseg ut da. Jeg kan ikke gå i kamp når babyen min kommer, det kan jeg ikke.
- Det er nok av kamper i livet, det er ikke så mange babyer som kommer. - Det var det jeg ville høre. Det er noe å håpe på geografisk også, at hvis det blir en maj-match, at ikke jeg på andre siden av kloden... - Det er jo USA som gjelder nå dessverre. - Er det bare USA? - Det virker som at jeg har veldig mye stevner i USA nå. Det er det som ser ut som er aktuelt for meg.
Det trenger jo ikke å være så langt hjul der da. Du trenger ikke å være der åtte uker til forveien. Nå må du trenger ikke gjøre det da. Sånn, nå er det vel tre uker siden det er matchen da. Og sånn har den siste tiden vært etter det da? Ja, hva skal jeg si? Jeg har vært borte lenge da. Jeg har vært i Las Vegas før jul. Jeg har vært i New Zealand i to-tre uker. Så det var jo en veldig forandring å komme hjem. Så jeg har hatt litt tid med...
med kjæresten min, Adriane, og hatt litt tid med å legge en ny plan, hylle opp kroppen litt. Så egentlig bare komme meg tilbake i en trening på front line og magnet og kjøre på. Som sagt, jeg er her for å kjøre på nå, og det er det jeg har gjort.
Egentlig bare litt jetlag, og så knuser vi på og spiser litt skoleballer. Åja, vi må komme tilbake til hvordan Stålvert er. Girer du deg til noen fridager etter etter match? Det er ikke rett på hesten din? Nei, egentlig bare det som er fornuftig å gjøre. Gi meg litt fri.
Lande litt etter jetlaggen og ha en 36 timers flytur. Det er langt. Hjem til kjæresten min. Snakke med familie, snakke med venner. Sånne ting. Det er jo viktig også. Jeg spiser jo på en måte det jeg vil, men jeg føler meg også veldig dårlig hvis jeg spiser dårlig mat. Hva er dårlig mat da? Egentlig ganske mye, men...
- Vanlig mat, kanskje. - Ja. - Mener du sånn kebab? - Ja, kebab, hamburger, pizza, fastfood, hva det er, liksom sånne ting. Det føler jeg meg veldig dårlig etterpå. - Men dama di, er hun vegetarianer da? - Hun er, det er vel sånn de kaller veganer da. - Hun er veganer da? - Peskitarianer er hun faktisk. - Veganer med fisk? - Nei, peskitarianer er vegansk med fisk. - Er hun ikke vegansk med fisk da?
Jeg er jo vegetarisk med fisk. - Ok, ja. Men spiser du kjøtt likevel? - Jeg spiser jo noe kjøtt, og jeg spiser veldig lite. Jeg spiser fisk og kylling. Det er egentlig det meste. Det er ikke sånn at jeg er no go på rødt kjøtt og sånne ting, men det er restriktivt. - Ja, det var en ting jeg tenkte på her før det, så ikke glemmer det.
Om du vil være helt ærlig på det, så hvor lenge gnager et sånt tap? Jeg vet jo at du er et ekstremt konkurransemenneske, og Blake her sa til dere at han har en konkurranse med alt mulig. Det er på en måte den minste tingene han skal holde deg i gang og gir. Du må jo være en av de veldig dårlige taper som de fleste konkurranse stilte folk, men hvor lenge gnager
Et sånt tap. Fordi av det som hører på, så er jo det ikke som du har fortalt mange andre steder i podcast, det er ikke som fotballmatch. Dette er noe som skjer en gang i halvåret. Og dette er et halvår til neste gang. Og mest sannsynlig så får du ikke møte han fyren du tappte mot heller. Nei, du får ikke rematch som du gjør på FIFA. En gang til. Nei, det er noe som du nevnte, så gnager du litt ekstra. Nei, faen, det var ikke lenge jeg hadde...
Nei, jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er vanskelig, for det er litt forskjellig. Jeg satt nok i en god to uker med denne. Men da har jeg også vært litt flink. Jeg har snakket litt med Jack, som også har vært her. Hva er det vi har gjort? Jo, vi har analysert hva jeg har gjort galt. Jeg har analysert hva jeg må gjøre bedre. Og jeg har analysert hva jeg har gjort bra.
Og når jeg ser på de tingene der, så har jeg liksom fått et svar fra tapet mitt. Og når jeg sitter med et svar fra det, så er det enklere for meg å gå videre. For da vet jeg konstruktivt hva jeg kan gjøre videre. Men hvis man bare sitter og gnager, «Fuck, fuck, jeg skulle ha gjort det, skulle ha gjort det, faen, faen, faen», så er det ikke så veldig konstruktivt, og du kommer ikke så jævlig langt med det. Men det er klart du gnager, og
bare sånn som når vi sitter her nå, så tenker jeg på en match for to år siden, der var jeg bare i form av en sånn situasjon, der var jeg bare lukka en guillotine inn, og bare klemmer, og så bare sklir han ut, på en eller annen magisk måte, og masse svett og blod og alt sammen, og det fikk meg til å ta på kampen, jeg fikk ikke avslutte matchen, så det er sånn, ja,
Det er enkelte scenarier der hvor man er bare faen liksom. Og gjerne randomness også, kanskje bare irritere noen grenseløst. Men det er klart, en viktig ting som jeg har lært ganske nylig da, er altså prøve å ta med seg noe konstruktivt fra de tapene, og så være...
være ganske systematisk på det. Hva er det vi ønsker å gjøre bedre? Hva gjorde vi dårlig? Og hva var bra? Og nå har vi masse data på alt sammen, så det er veldig enkelt å kunne gå videre fra det. - Synes du det er lettere å håndtere nå, eller er det like hardt hver gang, synes du? - Helt ærlig, så føler jeg at jeg har håndtert tap ganske bra i karrieren min.
- Det hadde vært å nevne at du hadde en veldig god rekke før du kom inn i UFC også, fra de forrige nivåene, jeg husker ikke helt hva det er. - Jeg vet ikke forskjellig. - Du hadde en ganske lang streak før inn i UFC, var det ikke sånn 20-strakere? - Nei, det var 4-5 tror jeg. Jeg husker ikke helt, men ja.
Det får du ofte til å løfte litt. For eksempel det første tapet jeg hadde, da knakk jeg en arm i første proffkampen min, bla bla bla. Liksom kommer fra 6-7 amatørkamper, ubesierer, kommer masse hype. Taper den første proffmatchen min da. Og da bare så, ok. Det er spennende da, for jeg har ikke konkurrert så veldig mye individuelt innredd før dette. Så i en alder av 20... Hva var gammel jeg da? 2012? 22 da. 23. Så...
Så går jeg på mitt første tap, og jeg var livredd. Jeg visste ikke... Det er kult å være fighter når du vinner. Det er dritøft. Da ville alle vært fighter. Hvis du visste at du ikke... Nei, selvfølgelig. Nokke alle og vinne og få alle damene og alt det der. Men sekunder du taper, så er det noe helt annet. Å få grisehjuling er ikke like kult. Og...
Og så da, etter det første tapet i 2012, så bare "ok faen, hva skjer nå?" Og så gikk det to dager, eller det gikk én dag eller hva faen, det var liksom bare sånn "ok, ja ja, gi meg neste, jeg har lyst på mer, jeg synes det var gøy". Altså sånn, det får meg bare til å ville mer. Så vinner jeg 3-4-5 matcher, og så taper jeg en til. Og da taper jeg mot en polsk fighter, som bra prospekt, bla bla bla.
Taper her, og da føler jeg at jeg taper en av landet på grunn av at forberedelsen min ikke var bra nok. Og da tar jeg tak i det og bare: "Faen, hva skal jeg gjøre nå?" "Jo, ok, greit. Jeg stiger til Oslo." "Stiller meg på front line." Da det var 2015. Kjører en match her, blir skarpere, går til Finland, møter en tøff veteran fra Finland. Masse med kamper. Og kjempegod. Og gjør den beste matchen jeg noen gang har gjort til det punktet.
Og da har du lært noe av det etapet igjen også. Og så i UFC er det jo gått som det har gått, men mye har jeg gått med Usman som er veldig vekk champion. Jeg hadde en drittkamp med den andre brutten, og så hadde jeg den siste kampen som jeg egentlig er stort sett fornøyd med, utenom at jeg ikke fikk med meg seieren hjem. For der var det jævlig kloss, og det var liksom...
Hva vil du selv si? Kom den skjevt ut og så kom du litt for sent inn i det? Ja, det var egentlig det som skjedde. Vi visste at han var veldig eksplosiv, vi visste at han var veldig farlig i begynnelsen. Vi visste at første runden kom til å være tøff og tung. Og da gikk vi med mentaliteten inn at ok, jeg kan gå til å tape første runde det.
Men det driter vi. Det som skjedde i andre runde var egentlig bare at jeg brukte mye tid på han fikk ryggen min på et eller annet tidspunkt, og så brukte jeg veldig mye tid der det er en vanskelig posisjon å komme seg ut av raskt. Det er liksom...
Også med sjanse for å bli choket ut og så videre. Så det ble litt sånn hestetiv der. Han var BJJ, Black Blade, bla bla bla. Liksom bra på bakken da. Men jeg var ikke redd for det egentlig, men så brukte jeg mye tid der. Så brukte jeg kanskje to-tre minutter av matchen på det. Men så kunne jeg komme ut, kneene i hodet, han brystet, full krig, liksom alt ble kastet.
- Bare tæler dere på kreftene og ligger og kommer seg ut av det der? - Nei, noen ganger ikke. Ikke for meg den gangen, nei. Så da kom jeg opp der, og med en gang så kjenner jeg at nå er han sliten og vil han ikke være her. Jeg avslutter, knerer han, avslutter på bakken.
Og jeg føler kanskje at, ja, unnåsett. Det har ikke noe å si hva jeg synes. Men jeg synes det kunne vært en uavgjort runde, eller kanskje til og med for meg på grunn av skade. For jeg synes skade teler mer enn kontroll. Men sånn er det bare. Jeg sitter ikke her og sier at jeg burde ha vunnet kampen. Ikke i det hele tatt. Så kommer runde tre, han er sliten, og...
Det var det vi ventet på. Jeg er raskere. Her er den beste måten å si det på. Hvis du løper 60 meter, og så kommer du ett sekund før den andre,
I avstand er det jævlig langt. På det ett sekundet der, fy faen så langt du kommer. Og du kan tenke deg reaksjonstiden der, hvis den blir dratt ned til 0,5 sekunder raskere da. For når du er full av syre, pumpa, pumpa har gått, du er sliten, du har blitt rystet, du er liksom ikke helt med.
Da er det ikke gøy å være der. Og da er liksom alle tingene som jeg gjør, biter den på. Og jeg ser alt komme, for det kommer sakte. Og jeg kan se alt, for jeg er raskere, jeg er friskere. Og vi klarte liksom ikke å lande den der skikkelig bare sånn. Vi klarte ikke å lande den der flørse på haka. Den med masse ting tilbake, den klarte jeg ikke å lande da.
Og ja, jævlig frustrerende selvfølgelig, men det var veldig bra tredje runde, og jeg er fornøyd med det, men jeg klarte ikke å helt avslutte den. Men det interessante er det du sa med andre runde, fordi jeg har fått med meg at det er jo, det har vært noen forslag og noen ønsker og diskusjoner litt der med å få vite poengsummen underveis i kampen, for det vet jo ikke dere
- Jeg regnet ikke med at jeg skulle vinne den, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg gikk ikke inn i tredje runde og regnet med at jeg hadde andre runde. Vi tenker alltid det verste tenkelige scenarioet. - At du ligger under hele tiden. - Ja, egentlig. Men altså hvis ikke jeg vinner, så tror jeg. - Jeg skjønner hva du mener. - Så hvis ikke jeg er veldig sikker på at man vinner, så regner ikke vi med at vi vant. Men ja, selvfølgelig burde det være livescore. Det gjør de i alle andre sporter. Det er ikke noen grunn til at de ikke skal gjøre det nå. Men ja.
Tror du det er såpass rigide og såpass svært at det kommer ikke til å skje? Jo, jeg tror det, for UFC er så nytt at det hele tiden utvikler seg. Det er akkurat litt godkjent noen nye regler i forhold til
i forhold til når motstandere er grounded og litt sånne ting, også er det litt poengscore som er blitt gjort om, men de har ikke fått implementert det i stemmene sine, så alt er det gamle. Jeg har aldri sett at de har gjort det nye, selv om de har sagt at "ok, det her er det vi skal gjøre". Det vet jeg ikke hvorfor, så det tar sikkert litt tid bare for å implementere det,
Det skal jeg si at, ja, så UC er jo fortsatt nytt, det er en liten baby, det vokser enda, og akkurat kommer seg inn på ESPN, som er superstort. Jeg tror ikke egentlig, jeg vet ikke om Norge skjønner hvor stort det egentlig er. Nei, det tror jeg ikke. For jeg tenkte at Fox var stort. Fox er jo en liten dritt i forhold til ESPN. Men de har kommet seg inn der, og de gjør jo alt det de kan gjøre der for å
for å få enda flere folk hit, og da tror jeg også at livescore er noe som trigger publikum enda mer. Ja, definitivt. Jeg ble litt overrasket i det. Jeg fikk vite at det ville jo nesten tenkt å være litt opplagt, enda et taktisk element i kampen. At du får poengsterke utøvere som på en måte er ekstremt rutinerte og greier å styre kampene, fordi de vet hele tiden hva stillingen er. Helt enig.
Ja, vi får se hva som skjer der. Jeg tenkte jo også på, får du mye tilbakemeldinger av andre utøvere, eller? Etter å ha vært i match og sånt? Ja, spesielt av de jeg trener med. Det er jo de som blir som mest. Men andre utlandske utøvere, som du ikke har så mye kontakt med, som bare får en melding av, eller som bare sommer har jobbet? Det hender seg jo, spesielt etter store seier, så skjer det jo. Men...
Det er ikke en egen WhatsApp-gruppe, hvor du sender noen bilder. Hva er det med WhatsApp-gruppen der? Nå må dere folk infiltrere denne gruppa der. Jeg skal ikke grave det der. Vi var jo inne på det veldig kjapt i stedet at du er veldig kjapt i gang med trening og sånt nå. Nå må du bare sette meg på riktig termen her. Nå er vi i en slags venteperiode til neste match, og nå...
Hvor hardt trener du akkurat nå? Hva skal jeg si? Forrige uke så kjørte vi ca. 70% av den vanlige fight camp. Denne uka så ramper vi det opp til kanskje 80%. Neste uke så er det vel 100%. Hvor mange timer om dagen er det? Kommer litt av på...
Jeg tenker at denne uka har vi aimet for åtte ukter. Det vil si mandag til fredag, så kjører vi en om dagen, pluss mandag to, tirsdag to, fredag to, og så lørdag en. Da blir det opp i ni da. Heftig altså. Ja, hva skal jeg si? Det er jo jobben min.
Det er det som må til for å være bra. Følger du noen andre sitt treningsopplegg med tanke på volym eller metoder? Eller har du skapt ditt eget opplegg? Alle er forskjellige. Det er det her som er graden. Alle reagerer forskjellig. Noen tøller mer enn treningen enn andre. Noen som du var inne på i sted med 30 år og alt det der. Jeg kan ikke gjøre det samme som jeg gjorde da jeg var 25 år. Det kan jeg ikke gjøre. Sånn er det bare, dessverre. Det kan man ikke være frustrert over.
Man må bare være flink til å tilpasse det Og det trenger ikke være dårligere Det kan være mye bedre og det kan være mye smartere Og det er det jeg føler jeg har funnet nå Når jeg har funnet min limit Da var jeg pusher Og det som jeg er god på Hvis det er en ting vi er god på Så er det faen med å pushe for hardt
Så det som er viktig, det er å trekke tilbake. Det som er kult med å ha Blake Schaefering som er dritgod på akkurat det her, priorisere treningen min, være med nå, nå skal du denne uka her, da er det deload. Nå må du være forsiktig. Du er ikke så glad i det. Jeg vil alltid pushe, jeg vil følge meg. Det er det som er greia. Vi er...
Det som er dumt og det som er kult med meg da, det er en ny sport. Det er ikke noen olympiske komiteer bak det, for å si det sånn. Olympiatoppen har ikke sittet der og lagd treningsregimen som de gjør til det aller meste. Ennå? Ja, ikke ennå. Og det som er kult,
Det er at hvis man er smart og er litt flink, det er sånn som jeg alltid behandlet det her som en idrettsutøver. Jeg har alltid prøvd å være flink til å trene. Jeg har alltid latt en dagboke. Jeg har alltid sett på hva de gode har gjort og de beste jeg har gjort for å optimalisere treningen min best mulig. Og det er derfor jeg også brukte seks år på å komme etter UFC. Ikke sant? Fordi at
Og hvis du ser på det store hele, så er det kort tid. Veldig kort tid. Og veldig imponerende å gjøre det på så kort tid fra ingenting. Jeg har aldri gjort noe annet enn Kongsvart. Men hva gjorde du før du var 20? Det var bare treningsstudio. Treningsstudio, spilte litt volleyball. Og så var jeg aktiv i ungdom. Liksom spille ball. Var du militære? Var jeg militære. Ja.
Og så gjør vi UFC på seks år. Hva var triggeren da?
Det var kult. Var det noen utøvere eller kompiser som drev med noe? Vi var i militæret og så var det noen som viste meg The Ultimate Fighter. Det var Rashad Evans, det er noe han vant. Sesong 6 eller noe sånt. Så lå jeg på sykehusstua, hadde lungbedannelse. Så satt jeg og binget The Ultimate Fighter. Jeg tenkte, fuck det her må jeg prøve. Og så...
Testa vi litt da, så liksom bare tenkte jeg, ja faen, her var det kult, her må vi prøve også. Nå skjønte du liksom at dette her kan faen meg gå. Nei, det er vel en sånn ting du aldri skjønner helt, tror jeg. Du bare har lyst. Du får veldig blod på tann. Jeg gikk en kamp veldig tidlig. Jeg trente til tre måneder. Så gikk jeg min første amatørkamp, full kontakt i Danmark. Og så vant jeg den, og bare tenkte, ja faen, liksom jeg.
"Det kan jo bli bra." Og så kjente jeg at man tok igjen folk ganske fort. Folk som hadde gjort det her over lang tid. Gjort det i 3-4 år, og plutselig så bare: "Ok, her er det greit. Her funker det." Jeg hadde en sånn idiotisk driv og en idiotisk vilje til å gjøre dette. Og jeg trodde på det, 100%.
Det var nok det som gjorde at jeg tok igjen veldig mange. Jeg tenkte at jeg må jobbe hardere enn de, jeg må gjøre det mer. Enn de, hvem da? Alle som var lengre fremme enn meg. I Norge var det jo
For meg så var det jo HK'en, Foss, Jack Hermansen, Mohsen Bahari, de gutta der, Joachim Helbo Hansen, de gutta der som hadde kommet langt, de var i gang med en karriere. De gikk proffkamper før jeg gikk amatørkamper. Og jeg bare sånn, ok, fuck, jeg må ta det igjen. Jeg må jobbe hardt, jeg må jobbe knallhardt, og jeg må jobbe smart, og jeg må gå til de beste jeg kan.
Og det gjorde jeg alltid. Jeg hentet en Kristian Kvapningen, europamester i kickboxing. Jeg hentet en han og han, gikk til brasiliansk skis og plukket inn, plukket inn, plukket inn og prøvde å gjøre alt jeg kunne i Trondheim. Fucking sier jeg ingenting der.
Og så boksa med bokser, jeg gjorde alt det jeg kunne. Så kom jeg i gang med proffen, og så kom jeg til Frontline for å gjøre det beste der. Nå tenker jeg det samme greia, nå faen meg til Vegas, jeg må hente mer kunnskap.
Men fra starten hadde jeg bare sånn helt idiotisk driv, og det har jeg egentlig enda. Jeg tror på ting. Jeg tror at jeg kan komme og ta fucking spilte. Starten til belte starter i dag. Jeg har den der idiotiske innstillingen. Jeg tror at alt er mulig, og det er derfor jeg sier i alle intervjuer, jeg roper høyt og liksom...
Folk skjønner ikke helt hva det er vi holder på med. Ikke helt enda. Derfor er det viktig for meg å si at vi er en av verdens råeste utøver. Jeg er signert på den beste organistruen i hele verden. Det setter jeg pris på. Jeg er uendelig takknemlig for det.
Og fordi jeg er der oppe, så tror jeg også, og jeg vet, fordi jeg trener med de beste i verden også. Jeg har vært overalt og trent. Jeg har trent med Robbie Lawler som har vært champion. Jeg har gjort alt sammen. Jeg har gått med Usman. Jeg vet hvordan det er her. Jeg vet at jeg kan slå deg. Og det er det ingen andre som vet enn meg. Ja, ja. Det der høres jo... Så det er Joel Romero. Så det er Joel Romero nå nettopp. Nei.
Han var det, liksom han. Han var det. Han var, if you believe anything is possible, anything, go, go, go get it.
"Take what you want." Så har jeg clean hjerte. Men han sier det, og han mener det, og det er det som er greia liksom. For meg er det sånn som jeg får frysning i grader. Det er helt tråk. - Jeg husker du pratet med Trianne på podcasten hennes, din sviger-sjøster, om du vil da. - Ja, det blir nesten det. - Din sviger-podd. Der sa du mye sånn, det ene siden er jo at man må nesten snakke sånn med seg selv og tenke sånn hvis man skal komme helt til det toppnivået der, for det er så ekstremt da.
Og så samtidig, hva tenker du om det her? Skal man da på en måte se bort fra, eller ha i bakhodet at det er akkurat en bunch andre gærninger som også tenker nøyaktig samme tanken, har kanskje samme talent, eller tilnærmer samme talentet, og jobber like hardt?
For meg så trigger det. Jeg blir sulten når andre er sultne. Og sånn som du sier, konkurranse. Konkurranse trigger meg helt sykt. Hvis jeg løfter vekter alene, ok, jeg kan pushe bra og gjøre det jeg skal. Løfter jeg vekter sammen med noen som er jevnsterke, eller hva som helst, faen på det jeg skal løfte mest. Eller om vi kjører kondisjon, jeg skal ikke gi meg hvis han ikke gir seg. Det er sånne ting som er sånn,
Det er jo nært så born som terger, liksom. Men jeg vet ikke, kanskje folk er forskjellige, men jeg føler at konkurranse er sunt. Konkurranse er bra, liksom. Også uansett hva det er du driver med, om det er podcast, eller om det er...
være han fyren i kassa som selger mest tyggegummi. Altså konkurranse er bra. Det er gøy. Det får deg til å gjøre det bedre. Det er derfor det finnes. Det er derfor konkurranstilsynet faktisk finnes. Det gjør det bedre, og det gjør deg skarpere, og det får deg til å tenke hva er det jeg kan gjøre som han ikke gjør? Hva kan jeg gjøre for å bli enda bedre? Og så må man også tenke, og så er det den der, og så blir det den der, ok, push, push, push, push, push, og så blir det sånn, faen, vent litt nå.
Når han pusher nå, så skal jeg trekke tilbake. Så får jeg den overkomposisjonen, så får han overtrent. Så er det den der greia. Hadde du noen mentorer tidlig som du så opp til, så på en måte, han der skal jeg slå en dag. Han der skal jeg bli bedre enn. Det er jo alltid med delmål, men jeg hadde jo en drøm om å ta ned George St. Pierre. Det var liksom å få en taketame på han.
Det var det store. Det har jeg ikke fått ennå, jeg har ikke trent noe. Men det var det store målet.
Jeg husker, dette blir noe veldig annet da, men jeg bare husker når jeg lærte å spille sjakk da jeg var liten, så var pappa liksom, han var en beveget spesifisk sjakkspiller da, når du var 7-8 år, og denne sjakkmaskinen liksom, det var sjakkuniverset mitt, så husker jeg dagen jeg slo pappa i sjakk, da hadde han drukket sånn fem øl eller noe, da hadde han i alle fall jeg slo han liksom, og likevel så fikk jeg en sånn, jeg trodde liksom jeg skulle bli glad da, men jeg fikk en sånn Thomas-følelse i meg, fordi jeg ville ikke se faren min,
at jeg hadde slått faren min i sjakk. Han gjorde et kroppsspråk som jeg bare sånn, dette her synes jeg var ubehagelig. Se om han har drukket femmer. Nå slo jeg han på en måte, og nå har jeg oppnådd det. Er det sånn her det skal føles? Det skulle liksom føles godt å slå, men jeg synes det var utrolig ubehagelig. Det er sånn der...
Jeg vet ikke, for da er det jo at du må sikte videre i det neste steg, eller hva faen det er for noe, eller om man bare syns synd på sin egen far, eller sånn. Det er rett og faen. Ja, det er kanskje det da.
- Det er litt sånn, med mentorer finner du det hele livet. På et tidspunkt har du gjerne foreldrene dine som mentorer, så flater du foreldrene dine, og så finner du andre mennesker i verden som er mentorer. - Det er sant. Bare apropos pappa, Stefan min som er pappa min, han var veldig atletisk, mye idrett med mye idrett, alle de sånne ting.
Kortspill. Kortspill, ja. Vi spilte ball, vi gjorde alt mulig sånn, og så spilte vi kort. Og du kan ta det faen på. Jeg var seks år da han kom i livet mitt, og han er fortsatt i livet mitt.
Det er jeg veldig glad for, men fy faen. Han lot meg ikke vinne en gang. Ikke en gang. Det var dritbra. Jeg er dritglad for det. Når vi spilte kort, det var som om meg, til den dag i dag, så er det meg, lillesøster og mamma og lillesøster. Det er oss. Det er ikke omgjør å vinne for oss, men omgjør å slå han. At han ikke skal vinne. Jeg husker om vi spilte fotball, om det var håndball, han bare...
Det var ikke snakk om... Skal knuse ungerne. Helt enig, skal knuse ungerne. Og da er det gøy for ungerne, som den dagen de faktisk drar forbi deg løypa. Men var det det? Hæ? Men var det det? Vet du hva? Det er noe motsemer seg. Men jeg...
Jeg var iallfall jævlig glad den gangen jeg slo han. Jeg slo han i kasin med kortspill. Ja, ja, ja. Det var noe annet. Men det synes jeg også var helt konge. Han kunne liksom, det er ingen andre som på en måte den verste foreldre som skal tirere opp i kortspill. Kastet kortstokker og feide sjakkbrettet litt, matmulig og sånt. Det var et eller annet sort med den sjakken der som jeg bare synes...
- Men så han igjen da, rett etterpå? - Nei, han gikk igjen på lenger liksom. - Så derfor kan man liksom... - Sånn skjer. - Ja, men det der rekordspillet er faen meg fett. Det er sånn der... Du har jo spilt casino, ikke sant? Hvor du på en måte bygger til 14, 15 og 16 og noe. Han var så jævlig rå i casino, han skjønte hva jeg hadde på hånda hele tiden. Så han lot være å ta, som hvis jeg bygde til 14 og noe til S, så lot han være å ta det.
Og så lot han meg hente inn andre kort og sånn, og trodde jeg var sjef, og så tok han bare og hentet meg på slutten. Og da feide jeg av hele klokken. Han bare rundspilte meg. Totalt ydmyka liksom. Det er bra.
Nei, faen, det er noen konkurranse. Du setter opp en turnering med han og pappaen min. Ja, vi tar en kort kveld vi fire. Men det var bra. Men hva sa egentlig foreldrene når du begynte med det her? Er det liksom som en ny kjæreste at det tok litt tid før du sa noe hjemme? Når du ikke var i kjørene?
Jeg var litt klar på at nå har jeg begynt med noe nytt, og dette var det jeg hadde lyst til å satse på litt med idrett. Men så tok det ganske lang tid før de skjønte hva det var. Det var tre-fire år inni det, så jeg sa: "Ja, kan du slå så hardt du vil til hodet?" "Ja, det kan du det." Det var litt ille da. Men mamma er verdens beste mamma for meg.
Hun har alltid vært supportive og alltid sagt at så lenge du har det bra, så lenge du gjør det du har lyst til å gjøre, så skal jeg ikke legge meg bort til hva du gjør. Hun har aldri pushet for at jeg skal ta en utdanning, aldri pushet for at jeg skal gjøre det ene og andre. Hun har liksom så lenge jeg har det bra og gjør det jeg har lyst til å gjøre. Og det er en...
Jeg er veldig glad i mamma, og det er en enorm support for meg å ha det i ryggen. Jeg vet at hun har ryggen min uansett, og hun hater å se på kampene mine, men hun prøver.
Selv om hun sitter bak en pute og det ene og det andre, og ser kanskje gjennom en mobilskjerm. Men hun prøver... Det må være hardt å se gutten sin. I hvert fall når det er noe som du ikke egentlig skjønner. Det er det som er like der, for hun ser så mange UFC-matcher, hun ser de gangene jeg går. Men...
- Det er hun jeg ringer først, hun og Adrianne, når jeg er ferdig. "Hei, det gikk bra." Uansett om jeg taper eller ikke. "Hei, jeg har det bra." Sånne ting. Det er alltid en betryggende ting for henne, tror jeg. Jeg tror ikke det er alle foreldre i hele verden som hadde vært like supportive som det hun har vært. Og pappa min også, selvfølgelig.
Så det er veldig verdifullt. Jeg tror ikke du skal ta det for gitt, for det er ganske stort å backe på det uten å si noe som helst på det. Jeg har jo to jenter selv, og bare det å høre din mors opplevelse, du har ikke bare vært sånn, du har vært gutten hennes, en liten gutt i mange måneder som har fosteret og født og...
og vært med siden hun var for alltid. Hun ser jo også den lille gutten selv når hun er voksen også, og skal stå der og få juling og gi juling, og bare bli dyr i sportens navn. Det er ganske stort at hun er sånn. Det er sikkert mange for dere som bare avviser det her totalt. Jeg vet ikke. Jeg er ikke støttere. Jeg skjønte ikke at mamma jobbet
egentlig før jeg var sånn 13 år. Da var jeg sånn, "fett litt da, du skal på jobb ja." Hun er dramalærer, hun har satt opp masse teater, hun er dramapedagog, hun har doktorgrad i drama. Så flink da. Også har hun vært med i masse teater og sånt. Hun har alltid gjort noe hun har elsket.
Selv om hun ikke har gjort det som jobb, så har hun gjort det for gøy. Selv om hun ikke har gjort det for gøy, så har hun gjort det som jobb. Så jeg har alltid trodd at det var bare noe hun ville gjøre. Og så tenkte jeg, vent litt, faen, du får penger for det her også. Så jeg visste at dere må, dere har faktisk noe sånn, når du måtte rette inn noen prøver og sånt, da har jeg for første gang sett at det er jo, det her er faktisk litt jobb, det er ikke bare gøy. Så jeg tror jeg har vært litt inspirert av det der også, at man må finne noe som man har lyst til å gjøre i livet.
Jeg hørte en jævlig bra podcast som er... Wolfgang? Det var den andre god podcasten som ikke var den her. Den som ikke var med Jakk Hermas episode. Ja.
jo, inkubator heter den veldig kort greie med Øysteins betalen jeg tror jeg har sagt det to-tre ganger før i podcasten nå så hvis jeg gjentar meg selv folkens men det er et veldig klokt ord, jeg likte det veldig godt og det er sånn, hvis du greier å gjøre hobbyen din til yrke så kommer du til å leve et veldig lykkelig liv i hvert fall den perioden det var men det er jo helt riktig liksom
Og det er jo kanskje den vanskeligste dingen du kan gjøre i voksen alder, og så faktisk greie å transformere hobben din over i yrket. Og det er jo basically det du gjør akkurat nå, kanskje også prøver å skaffe en god legacy og økonomi og strekke opp litt på. Helt klart, helt klart. Det som er kult er at man sitter igjen med mye greier, men fy faen så mye gøy vi har hatt det. Selv om vi har sett det uavhengig av resultat, uavhengig av det ene og det andre, så liksom...
de opplevelsene man får, det er de situasjonene man kommer i som man aldri hadde opplevd uten det her. Jeg har kampet i 15 forskjellige land, jeg har møtt så syndssykt mye mennesker også, og MMA tiltrekker seg. Det er ikke noen stereotypiske mennesker som kommer til MMA, det er veldig mye forskjellig. Det ser du bare på den gjengen vi har på fronten. Det vi har til felles er som regel...
adrenalin at vi liker adrenalin og at vi liker å slåss og utenom det så er vi vitt forskjellige og til og med det er mange som ikke er noe spesielt adrenalin junkie jeg er veldig det jeg er veldig sånn ah faen jeg må kjøre fort jeg må hoppe med bil jeg må kjøre på isbane jeg må liksom hoppe i strik eller hva faen
kjøre motorsykkel, alt det ene. Det synes jeg er veldig gøy da. Men det er ingenting som det er nesten ikke noen fellesnevnere for noen ting. Og det er veldig gøy fordi da får du også møte jævlig mye forskjellige type mennesker. Gjør du den sånn små tanken om disse menneskene her, eller det de driver med, eller
etter slossingen, etter kampsporten, tenker du sånn, skal jeg bli mentoren som jeg har mentoren som nå da? Ser du for deg som du kommer til å bli instruktør en gang i tiden, at du kommer fortsatt å drive i den sporten her? Jeg tror at jeg kommer til å jobbe med management, jeg tror det er min greie. Jeg er god på markedsføring, jeg er god på å skjønne hva folk vil, jeg er god på å finne talenter, og jeg er god til å, til folk jeg tror på, så jeg er veldig god til å peppe de.
og peke det i riktig retning. Jeg sitter med ganske unike opplevelser, og jeg sitter med mye kunnskap. Innsikt, nettverk.
nettverk også selvfølgelig, men med en sånn invaluable kunnskap da nå, det som man bare får når man har gjort noe over lang, lang, lang tid, ikke sant? Det som man får når man har gjort noe i ti år, da har jeg gjort det her 100% i ti år, og jeg kunne ikke fått den kunnskapen jeg har nå på tre år, jeg kunne ikke fått den på fem år. Nå har jeg jo brukt ti år på det, jeg har vært i alle situasjoner, du kan tenke deg, og...
Og jeg sitter fortsatt her. Og jeg har fått...
Store sponsoravtaler, jeg har fått UFC-kontrakt, jeg har vært i alle situasjoner du kan tenke deg. Det er jo det praktiske som er uvurderlig der, for alle kan jo synes og tenke. Alle kan synes og tenke, alle kan ta teorien, alle kan ta treningsteamene på sitt lokale gym og hyre bestinstruktørene, men å ha vært i felten som soldat, hva faen liksom. Det er jo den uvurderlige verdien og erfaringen som
veldig få har da, som du jo definitivt kan bygge videre på på sikkert tusen forskjellige måter som du tydeligvis allerede har litt sånn sørunde litt tilbake i da. Ja, som jeg har jo en mener noe som heter Per Melland som vi mest sannsynlig kommer til å fortsette å
bygge på noe stort der. Men Triana touchet jo på noe litt kult, at du er jo og har jo vært midtpunktet i ditt eget liv, kommet ut av været til du fortsetter til liksom proffkarrieren og over og sånt da. Og det er jo litt sånn der, tror du man blir vanedyr på det, at det er jo, du vet jo med deg selv og på en måte Ydmyk som du er også, at det handler om deg, og det er liksom, det er deg
alle er der for deg, du skal yte og alle må gjøre sitt for at du kan gjøre ditt beste i sporten og en dag så og det er litt sånn man vender seg til den greia der også at man er liksom center of attention da ja, vi prøver jo å dele litt på det, hvertfall på gym og sånt da så deler vi på i forhold til hvem som har kamper og sånne ting da, men ja, det er jo
Det er mye mer. Tror du man blir ruset på det? Tror du man blir litt avhengig av det? Du ser liksom, skal du ta TV-kjendis eller filmkjendis som plutselig er litt borte fra manesjen, så blir det sånn, det er ikke alle som takler det like godt da. Nei, du jeg må ærlig si, ok, jeg vet ikke hvor jeg skal starte, men ok, jeg starter der. To år siden fikk den siste kampen min,
og hatt 1,5 år med skadehelvete. Ut av alt som er snakk om relevant. Hvor faen er Emil? Emil er skadet. Emil er ute. Hvem er liksom... - Roger lurte på hvor det var til med det. - Det er veldig koselig. Jeg setter pris på alle som spør og alt sånt. Men helt uaktuelt. Jeg mistet alt. Folk bare ventet på at jeg skulle komme tilbake.
Jeg hadde ikke noe å si, jeg hadde ikke noe å gjøre. Jeg satt bare og ventet på å bli bedre. Jeg hadde en slags depresjon, jeg må helt ærlig si det. Det var skade til skade, skade til skade. Og likevel måtte jeg være disiplinert. Jeg kunne ikke bare, fuck it, jeg reiser til syden og gjør noen andre greier. For da hadde jeg ikke fikset meg selv. Men jeg må være disiplinert, samtidig som jeg ikke får produsert en dritt. Jeg får ikke produsert noen ting. Jeg må jobbe knallhardt, dritkjedelig. Jeg får ikke den samme feelingen med teamet. Jeg får ikke å sitte der alene og kjøre drift.
fucking sri av bevegelsen da. Og bare det blir jo faen ikke bedre uke etter uke etter uke, før du plutselig liksom, ok nå, fucking yes, endelig, og så ryker noe annet. Så bare ok greit, samme grei her, samme grei her. Og da kjente jeg på det kanskje mer enn noen gang, hvor mye jeg elsker alt rundt den sporten her, der jeg tenker tilbake, fuck så gøy det var. Det her er kult. Nå savner jeg det og det og det. Og hva skal jeg si, jeg sa,
savner, jeg savner å konkurrere, savner å være aktuell, savner, jeg liker media, jeg elsker det, jeg synes det er dritgøy, jeg synes dette er dritgøy, å snakke om ting, og liksom å gjøre noen greier, og gjøre, altså liksom, i stedet for å sitte hjemme og være sånn, analyze paralysis, og ikke gjøre en dritt, altså jeg elsker å gå ut og gjøre ting, og få ting til å skje, det er det som jeg liker mer enn noe annet, og liksom å endelig komme tilbake da,
Nå? Fy faen så gøy det var. Satan! Jeg har ingen ord, jeg kan ikke beskrive det. Hele den uken inntil kamp, faen for en forbanna deilig opplevelse det var.
og bare god energi, vi levde i fucking New Zealand, sommer, sol, en svær, fet Airbnb, fem av de beste vennene mine, vi sitter og har det dritgøy, det eneste vi skal gjøre, vi skal opp, vi skal trene litt, spise god mat, sitte og nyte sola,
Og så gått på å gjøre sånne gøye ting med UFC, mediaconferanse, presskonferanse, bla bla bla. Alle de tingene. Bare gøy, bare fløte. Og så toppler det faen meg seg hele driten med at du faktisk skal få lov til å gå og fighte foran 10 000 mennesker. Altså for en forbannet deilig liv det er.
Det er ingenting som er fetere. Det er sosiale samholdet rundt det, med dine nærmeste. Når du snakker om det, som jeg husker veldig godt fra barndom og ungdomstida, det er ikke fotballkampene jeg husker så godt, men det er samholdet. Det er turene, turneringene, alle latteren, alle de her kveldene. Det er så utrolig livserfaringer. Det er det. Det er sånn...
50-75% av det. Og så er idretten på toppen av det som driver den på en måte. Du har så mye å si det der. Jeg har det. Det er bare en sånn ting som jeg aldri har lyst til å miste. På en eller annen måte som jeg må klare å få det til å vare for alltid. Jeg tror det er veldig mange som
Gå ut fra at det er soloidretter, at man jobber veldig mye alene, at man tror at man trener alene, at man styrer alene, at man er alene om ting. Det er veldig få idretter, det er det tilfellet nå. Nå er det jo enorme teams. Nesten alle. Det er sant. Hvor stort er ditt team for eksempel? Øhm,
Når du sier at det er store team rundt alle, så vil jeg også påpeke at det må være mot de aller største utøverne også. Jeg tenker idretter generelt, tennisspillere og hele pappa. Jo se, så er det faktisk ganske overraskende, som regel ganske overraskende, ikke så bra team rundt, ikke så bra struktur, ikke så bra sånne ting. Men som sagt, jeg har vært smart, jeg har vært flink, jeg har et ganske bra team rundt meg. Jeg har både et amerikansk og et norsk team, føler jeg. Ja.
Men i hovedsak er det meg og Blake som sitter med en total oversikt. Også har vi de gutta på front line som hjelper meg med alt mulig av kampsport og hele denne ting. Selvfølgelig er vi mange i samme situasjon, så vi snakker mye om ting og hvordan vi liker det. Noen ganger er vi super egoist i hele gjengen. Så det er ingen som har lyst å høre på hva andre har å si.
Ikke sant? Men noen ganger så kommer jeg sånn, faen, ok, det skal jeg faktisk prøve. Og liksom...
Men man vil jo egentlig vite best selv. Og du vet at det er noen sånne, jeg skal ikke nevne noen av dem, men det er noen som du bare, ok, du ser et problem, du ser at ok, hei, det her kan du ikke fortsette med, og så må du så et frø, bare sånn, hei, har du hørt om den forskningen her? Det burde du kanskje sjekke ut en gang, og så får du han til å lese det da. Og så kort tid etterpå, så kommer det kanskje en uke, kanskje det går to,
så bare, du Emil, jeg har tenkt på en ting det her burde du gjøre, og jeg bare, åja, ja det burde du gjøre litt sånn inception så det må også til noen gang det var jo skjønt mye der da, det er ikke bare å gå opp til folk og be dem forandre det du tror på det du gjør, det funker ikke sånn det er sikkert mange som gjør det samme med meg altså, faen heller
Ja, men det kan jeg kjenne meg veldig enig på, når noen skal fortelle deg noe. Så skal du bare gå og si, ja, selvfølgelig, du er helt rett. Du har null motstand på det. Du har nesten ikke noen rygger av, og du står ikke for det du gjør per nå. Så det er jo karakterbrud bare liksom... Men det er en øvelse, jeg føler jeg blir flinkere på det jo eldre. Det er faktisk at jeg prøver å lytte til det som blir sagt, og prøver liksom bare sånn, ikke være biased, ikke...
prøver liksom å heller stille mange spørsmål tilbake igjen da, og faktisk grave det og det er litt sånn her, det er faktisk litt basisen på den greia jeg sitter her nå liksom selvgode Wolfgang som kunne alt, liksom bare sånn går ut i verden og snakker med folk som faktisk kan noe, og bare sånn, oi faen her må du faktisk lytte da og stille spørsmål, for liksom du lærer jo så sykt mye bare å sitte her lytte på folk som er skjæl og
Du er vel gjest nummer 40 her nå, liksom. Så det er sykt mye innpå. Det er gøy å høre hva som går igjen også. Men det som er morsomt når jeg hadde Jack Hermansson der inne, det er en ting dere virkelig er helt motsatt av, det er når det kommer til sosiale medier, selvpromotering og den der oppmerksomhetsbiten. For det kan du faen ikke ha ham for drall. Han synes jo det er helt jævlig. Så han prøver å få litt hjelp med det og gjør det motvillig. Men det er...
Der har du litt andre strenger å spille på. Jeg tenkte da jeg startet, det er mange som spør om det, da har de spurt meg om det er også liksom bare, ok, men hvorfor har du den stilen du har, hvorfor gjør du sånn som du gjør? Så sa jeg til ham bare, du helt ærlig, når jeg startet å trene MMA, så ville jeg være han fightern som jeg selv har lyst til å se på. Jeg har lyst til å være han som gir av seg selv, og som gjør ting interessant. Og
Og det gjør jeg. Jeg gjør ting interessant, jeg gir av meg selv så mye jeg fucking kan. Fordi at jeg føler at jeg skylder de hundre tusen følgere mine, eller de hundre tusen fansene, eller hva man skal kalle dem. Jeg kaller dem min egen armé, ikke sant? Valhalla Army. Men jeg føler at jeg skylder dem noe, fordi de følger med på meg. Mm.
Og da vil jeg gi de et eller annet som de synes er gøy, inspirerende, eller liksom... Valuta for engasjement, jeg tror det er. Et eller annet har jeg lyst til å gi tilbake til dem. Fordi uten fansene, uten dem, så hadde jeg sikkert... For det første hadde jeg sikkert vært ude ved UFC. For det andre så hadde jeg ikke fått den der synssykke supporten som jeg har fått når ting har gått bra. Og ikke fått de der 100 000 meldingene etterpå.
på når det går dårlig. Det betyr mye for meg, og det betyr mye å vite at folk har ryggen din og liksom, faen Emil,
"Dette har du neste gang, uansett hva det er for noe." "Jeg føler jeg må gi noe tilbake til deg." "Dette er min måte å gjøre det på." - Blir du overrasket av hvor mye support og støtte det var selv når det gikk dårlig? Og så forventet du at du får begrillet av fans? - Det som er litt gøy, det har jo VG-haiene, de kommentarfeltet der. De som går på NAV og ligger liksom ...
De som eier debattfeltet der, mener du? Ja, de som går på NAV og venter på å bruke tid på kommentarfeltene sine og bare skal spy ut så mye herskelig informasjon som de kan. De er fine. Men de har jo de da. Også har du resten som er fine folk, som regel. Og det er, hva skal jeg si? Hvis man...
Nei, hva skal jeg si? Jeg er veldig glad for det. Glad for alt støtt. Hva skulle du si nå? Skal vi si noe sånn? Trakk meg ikke. Hadde ikke noe spesielt å si. Så jeg er bare glad for de som viser engasjement. Det er alltid verdt. Det er
Det er sånn med alle idretter, så tar vi ikke fansen og publikum. Vi tar skjøytesporten. Det er jo en litt trist, erverdig fin sport som jeg har vokst opp med, som jeg bare synes er veldig hyggelig. Men det er liksom ikke noe interesse på publikum. Det er sånn bare Nederland dukker opp. Alle idretter blir så utrolig...
Marginale og kjedelige, når du ikke har det gjerne folk har. Så liksom bare vie livene sine, vie fritiden sin. Timestriks sitter og ser på videoer av deg trene, hvor du reiser en, kamper i priser, det er helt røyt å tenke på. Det er faktisk veldig viktig. Det er essensen, uten de som du sier, så er det ikke noe deg, og det er ikke noe idrett å...
hvor viktig det greiene der er. Men det er jo også fascinerende hvordan folk også faktisk dyptykker så hardt ned i, og det får deg som et forbilde da. Det er litt sånn rart å tenke på da. Det var noen som har oppkalt hunden sin etter meg. Altså Valhalla da, eller Emil? Emil Valhalla. Emil Valhalla, han har vært i Stadens på Finn. Norsk bygge? Sveiger. Det er fett å høre. Du hører han i parken. Begge navnene. Emil Valhalla. Sitt. Han.
Faen Emil Hala! Det tror jeg var Teta som sendte det til meg. Du må bare snakke om hva annet mens jeg skal dra. Nei, det er jo spennende. Det er ikke sikkert. Det er her. Amerikansk bobo. Lovebulls Emil Hala. Han 12 dager. Er det billig? Ja, 15 000. Dritsøt er jeg også. Det er ikke at det kjenner seg. Nei, den er vel at det kjenner seg. Å, jævla søt da. Det er drit.
- Det er sånn da siden igjen. - Det var lenge siden da. - Er det sagt? - 15 000 amerikanske bulldogg. - Er det kynisk å se selv, eller? Jeg har ikke vurdert å kjøpe dem. Du kan ikke gi meg hunden, du. - Nei, jeg kan ikke ha hunden. Men det var jævla søt da. - Leser du mye av de her NAV-innleggene? - Jeg må jo lese noe. Noe må man lese. Man skal ikke lese alt, men noe må man lese. - Hva leser du da?
Tilfeldig? Tilfeldig, hvis jeg leser artiklen, sjekker om den var bra, eller om jeg skal kjefte på reporteren eller ikke. Og så noen ganger blir man litt nysgjerrig. Se da, hva har de denne gangen? Noen ganger er det helt greit, andre ganger er det bare sånn, ok, det her er så dumt at det ikke har vært noe av tiden min. Men andre ganger, det er hvor de prøver å være smarte,
Og noen sånne må det faktisk nettopp. Satan de skal få liksom. Og da er det liksom, ok. Og så går jeg og tenker på det. Så tenker jeg, nei det har ikke vært tiden min. Det er ikke det. Nei, det er jo ikke det. Men det har ikke vært tiden min. Og så går jeg og liksom.
tenker jeg på, da går det i huet mitt, liksom lager mat, våkner opp, kan til og med våkne opp, og så bare faen, den der motherfuckeren der, det der går ikke, han skal få, og da er det liksom, da er det knekke opp fingrene, og så er det finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne, finne,
Og krast. Dødelig krast. Så det er noen som får det, og dessverre sletter de ofte innleggene sitt etterpå. Men
Men det er noen som skal tas, men som regel lar de det passe. Det er litt mot sin hensikt at du faktisk sier dette, for da vet man at hvis man targer det opp nok i forum eller debatt... De må være flinke, de må være smarte. De må ha teknisk innsikker. De må treffe veldig riktig. Sårepunkter.
Kanskje ikke sårepunktet, men det var noen som kalte meg for amatør. Ikke sant?
Da ble jeg hisse i. Hvorfor ble du hisse på det? For jeg er ikke en amatør. Det er helt overbevart at du ikke er amatør. Det er helt overbevart. Og så var det noe som var litt enig i det. Det var noe sånt: "Conor McGregor slåss ikke med amatører." Det var noe helt usakelig. Han skulle ikke gå med Emil. Det var noen som spurte. Søte mennesker som spør om det. Så bare: "Nei, Conor går ikke med amatører. Jeg er fucking sikker." Så han fikk høre det.
Men da har du ganske lav, det må jeg bare si, da har du ganske lav terskel. Hvorfor trigger, da har du ganske mange netfightere, hvis du byr med deg. Jeg har noen, men det er noen, jeg skal se om jeg finner det. Man blir jo jævla hissig noen ganger da, noen ganger bedre enn andre dager og så videre. Så noen ganger så er man litt hissig, noen ganger så tar man seg litt selv
litt for høytidlig, men noen ganger så må noen faen meg bare få det. Jeg hadde en ganske hissefyr innom episode her, skal ikke nevne navn, de av dere som har hørt alle 40 episodene samtlige timer vet hvem jeg snakker om, det er løsningen, og så før du gjør noe dumt, gå og ta deg en runk, sett deg ned igjen, og så finne ut, er det bare jeg? Men jeg prøver å spare alle runkene til dama. Ja, det er jo et godt poeng da. Det er en
Det er en god filosofi det også, Emil. - Her var det jeg ville høre. - Ja, vi vil høre. - Marius HF, og så står det. Så skriver jeg da. Amateur, av fransk amateur. En som elsker betegnelsen er en person som gjør noe fordi en liker eller elsker det. Dette er et forskjell fra en profesjonell, eller en som ønsker å bli profesjonell.
som gjør noe med formål og tjener penger på det. Så for det første så er jeg proff. For det andre så er jeg signert på UFC, verdens største og mest prestigeforskyldige organisasjon. Det er kun de beste fighterne i verden som konkurrerer i den. Så til deg, og så var det syv andre som har trykket like, det er sikkert det jeg trigger på.
Det er sikkert det jeg trykker på. Så til deg, og til synlatene av enige, jeg finner meg i mye dritt. Men direkte respektløshet og ærekrenkelse for medmennesker er ikke en av de. Har respekt for de menneskene som har betalt hvert eneste gram med suksess. De har hatt med både blod og svette.
Og fremtiden har lært deg fundamental felgeskikt. Logg av Facebook og hold de verdiløse meningene for deg selv. Den er fin. Bang, bang, case closed. Så bare smakker du i en laptop og glemmer å lage det. Men jeg synes at noen ganger må man bare fyre av seg litt.
Ja, jeg ser det. Jeg må jo ventilere litt da. Ja, kanskje det der. Ja, det er kanskje det der. For det er kanskje det som bare bygger opp, bygger opp, bygger opp, bygger opp, og så bare, ja, han skal få det. Det ironiske her er at jeg ventilerer jo med fotball to ganger i uka, og noen halve effektive styrkeøkter liksom. Jeg føler det ventilerer jo tilstrekkelig for mitt humør da, når du har to jenter som nekter å høre på hva du sier, og en dame som arresterer alt liksom. Derfor du startet podcast? Ja, altså der jeg får drikke øl og bare rant og tømme seg her, ikke sant? Når folk hører på hva du sier,
og dama hører ikke på det her hun følger ikke med på hva jeg snakker om her det er jo helt fritt sånn det er jo det beste det er jo det jeg skulle si det er litt sånn ironisk at du ventilerer jo faen meg fire nesten et par timer daglig liksom ja kanskje så er det liksom det er mer trekt jeg er veldig lite aggressiv sånn hysig men som sagt da
Ærekrenkelse, det er ikke greit. Men rettferdighetssansen din, er du veldig opptatt av det? Jeg vil at folk skal, på generell basis, jeg vil at folk skal ha det bra. Og så har jeg mye, jeg føler at jeg har mye respekt og behandler andre mennesker bra. Og det er noe som jeg setter veldig høyt i livet. Og
og lojalitet og sånne ting. Men når det er folk som er bare sånn helt fucking sudugelige, da må noen si det til deg. For det er så mange som går rundt i livet sitt, og så er du fyselig, de spytter på deg, de går inn, du vet, de som går inn i trikken før, du skjønner hva jeg mener, de menneskene der, noen må ta tak i dem, for de tror at det er greit. Nei, du må ta tak i dem, sånn at, hei, vent til de andre går av trikken, så går du på. Noen ganger så må man
Må man liksom lære det da? Ja. Jeg ser hvor du vil, Janne. Kan du forklare meg, og dette her gjelder jo nesten alle, hvorfor, det er bare interessant å høre hva forskjellige mener om det, men hvorfor er det sånn at når man hører 9 av 10 tilbakemeldinger er dritbra, og du blir sånn kry og bare sånn, nei, kom igjen da. Jeg er vel det. Jeg bare gjør mitt beste. Så er det 1 av 10 som bare sånn,
Du er en amatør da. Hva helvete? Altså er det den ene av tiden? Du kan få de ni beste tilbakemeldingene fra proffer og hva faen da. Men det er den tiende som sitter. Hvorfor er vi skrudd sammen sånn? Nei, det er det ingen som vet. Men det er jo bare litt gøy da. Vil du gjøre et forsøk? Nei, jeg er jo sympas. Jeg blir ikke klok på det hele tiden. Jeg har jo jobbet mye i radioen og fått mye tilbakemelding der også, men det er den der med en gang noen
Disse oss den podcasten er bittelitt sånn der. Hva faen vet du? Jeg driter jo den personen der. Men det jeg ofte lurer på er når kritikerne, eller ranterne, eller trollene har bittelitt rett. Det er veldig krisig da. Og det er sånn der...
Det er av og til jeg tenker på sånn, ja, men kanskje faktisk den kritikken, er det faktisk en verdi for meg å bare tenke over det og lytte, altså bare sånn, er det faktisk, har de et lite poeng her, selv om de er noe fucking drittsekere asol, så kanskje det er noe sånn, hmm, er det en poeng i bunnen, liksom? Ja. Så kan man bare drite i det. Ikke så lett det der, altså. Nei, det er ikke så lett, men jeg føler at kanskje, her er det sånn jeg behandler ting da, som regel, utenom at jeg klikker noe. Men,
Jeg har en liten kjerne med mennesker som jeg stoler å høre på. Og tilbakemeldingen fra de menneskene er den som betyr noe. Uansett om det er positivt, uansett om det er negativt. Så jeg tar ikke til meg
Selv om jeg får masse bra tilbakemeldinger fra det ene og det andre, så er ikke det noe som jeg virkelig, virkelig, virkelig tar til meg, så lenge det ikke er mennesker som jeg har bestemt meg for å høre på. Det kan være nært, eller det kan være folk jeg har respekt for, eller folk som man ser opp til, eller folk som har vært med deg hele livet, eller det ene og det andre. Men
Og da er det både positivt, og det er viktig at det er både positivt og negativt. Fordi at hvis man lar seg hype seg opp av bare yes-menn, så er det bare ja, faen så bra, faen så bra, faen så bra. Og så glemmer man litt på hva realiteten egentlig er. Og det er viktig. Kritikk må man kunne ta. Usaklig kritikk er det noe heter da.
Ja, det er to helt forskjellige ting. Men jeg tror også det er bra å ha en sånn par close som faktisk tør å si fra til deg, men det er ikke sånn konstant. Jeg merker jo på de vennene mine som på en måte aldri gir meg noe som helst på en måte. Det er alltid en sånn klagete, sytete tilbakemelding på en måte. Så det er liksom null verdien, det er null håndfast for meg å jobbe med det. Det er bare en bemerkning på en måte. Til på en måte en som bare sier sånn du må slutte å gjøre det, og så...
gjør du litt for mye av det så bare tenk sånn kanskje jeg skal vurdere det på en måte det er sånn konkret da eller noen som på en måte som ikke har noe sånn der hvis jeg stiller litt spørsmål så bare sånn har du noen forslag til hva jeg bør gjøre med det eller nei har ingen forslag det er bare at det er dårlig at det er sånn jeg er litt usikker på det du gjør det men jeg har ikke noen forslag på det det er sånn det er sånn det er sånn ting det kan irritere meg etterover det er skitsomt høres det veldig godt jeg spiser nå nei det er bare litt rig det da hva har du spist for nå da
- Det er noe heftig protein-greier. Rett fra Magnat, eller? - Så spiser jeg Coffee Core fra Barbells. - Du kommer rett fra trening nå. Hva er ritualet etter endte treningsøkt? Først du gjør. - Jeg har ønsket å spise og dusje. Dusje og spise, egentlig. I dag ble jeg litt ivrig da. Jeg var litt sånn halvsyk, eller ikke syk. Jeg prøvde å ikke bli syk, så jeg har bare hvilet en stund.
Og så kjørte vi på i dag, vi sparer litt, kjørte litt sånn sånn. Det er økt nummer to, så kjørte vi litt sånn asfaltpark da. Og for alle de som har prøvd asfaltpark, så er det altså et helvete, ikke sant? Det er som å sykle, bare at syklen er i brand, og at alt annet rundt deg brenner, og alt er vondt. Her går det ikke så godt. Nei, sånn asfaltpark, sånn vind, sånn...
Du har håndtak, og så sykler du, og så er det en vindmotstand. Ok. Du har ikke prøvd det? Nei.
- Du som følger meg på... - Har du det på Magnat? - Alle vet hva en asolpark er. - Hvis du ikke vet hva en asolpark er, følger du ikke med. - Jeg trodde alle visste det. - Det er veldig crossfit greia. - Sånn følger jeg ikke med. - Det var det jeg ville.
Sånn som var superpopulært for alle som er UFC-fightere og alt det liksom.
- Åja, ok. Doken, jeg trodde du hadde en vift, en sånn enorm vift. - Jo, det er en vift i innen. Det er en vift som skaper mot sand. I hvert fall. Det er en melkesyremaskin fra helvete. - Ja, den har jeg sett. - Og så kjørte vi litt intervaller på den, og så tenkte jeg at jeg hadde litt mer å gå på, og så skulle jeg kline til litt ekstra, kjøre et par ekstra drag. Jeg hadde ikke mer å gå på, så det var jævla dumt.
Så jeg var jo helt i koma rett før jeg kom hit, så fikk jeg heldigvis i meg litt mat ganske fort etterpå. Så jeg klarte å hente meg litt opp igjen. Så hvis jeg er litt flø, så er det derfor. Du sa til meg at det er best å podcaste på en mandag eller tirsdag. Er det kjørt til slutten av uka, eller hva er det? Noen andre prioriteringer, eller? Det blir kjørt, ja. Og så er det mye energi fra vi hviler på søndag, eller jeg hviler på søndag. Jeg nøkter på lørdag. Ofte litt...
Ofte litt fresha. Og litt sånn som på tirsdager, middag, det er sparingdag. Nervesystemet er fylt som faen, så du er litt mer våken. Også blir det mer og mer slitsomt utover uka, eller du blir mer og mer sliten i nervesystemet og alt mulig sånn, og generell workload liksom. Så...
Ja. Mandag og tirsdag er det da jeg prøver å snakke med mennesker, også onsdag, torsdag, fredag, lørdag, så prøver jeg å bare... Hot tips, det er det alle dere som har lyst til å bukke e-melder, sånn fet podcast, eller et eller annet sånt, mandag og tirsdag, hot tips. Men driver du med fasting, eller? Nei. Har du prøvd det? Mmm...
- Jeg snakket med Jakob om det, han hadde prøvd det, men han sa at det var umulig å opprettholde, altså han greide ikke å ta inn nok næring og mat i det vinduet det var snakk om. Det funket ikke for ham. Det er vanskelig for atleter å praktisere.
Jeg føler at fasting er en fin ting for å begrense seg. Fasting er en fin ting. Det er mye greier på at du regenererer seg litt bedre. Det er mye prosesser som skjer i kroppen. Men her er det som er greia for meg, som også med Jack, at vi er avhengig av konstant næring. Vi er avhengig av det og det. Man kan sikkert bli vant til det her. Men jeg tror ikke at det er optimalt for utøvere.
fordi vi trenger å restituere. Restitusjon er nesten like viktig som å trene.
Du må selvfølgelig trene for å kunne restituere, men jeg skjønner tanken. Så nei, jeg fastgjør absolutt ikke. Om man vil gjøre det hvis man ikke er profesjonell idrettsutøver, så det får du bare gjøre. Det tror jeg kan være fint for mange. Det er veldig spennende med deg som atleter. Når folk begynner å snakke om fasting og kosthold, så er det sånn, ja, men toppidrettsutøveren, han driver med det, eller er det det nivået som du og...
eksempel av alle andre toppinstituttører er på. Det er ikke sammenlignbart med det vanlige liv. Det er ikke noe vits å dra det inn i en dagligdags diskusjon. Nei, kanskje ikke det. Man blir jo blind da. Jeg blir jo blind. I forhold til hvordan jeg ser ting, hvordan jeg ser mat, hvordan jeg tenker og hva jeg tror er normalt. Så jeg blir jo helt kokoet. Folk spør meg, er du på noen dietabender?
Nei, jeg vet ikke det. Det er jo litt sånn og sånn og sånn.
Når jeg tenker på det, så bare faen vent litt nå. Jeg har jævlig mye særlig sånne ting som jeg gjør. Og så plutselig så står det her med solsyke olje. For å skal steke solsyke olje. Jeg er liksom bare, er du gæren? Du kan jo ikke steke det. Du kan ikke ha vanlig kjøtt. Du må ha karbonadekjøtt. Har du ikke økologisk kylling? Hva snakker du om? Det er sånn. Man gjør mye sånne dumme greier. Eller ikke dumme greier, men man gjør mye ting som man ikke legger merke til, for det har blitt en rutine å være med da. Ja, ja.
Du hadde en sånn artig passasje også, nå er det jo tredje gang jeg refererer til Triana på den, men jeg hørte på den i bilen senest i dag, så den ligger sånn ferskt i minnet. Det var et par sånne artige ting dere snakket om der. Hun grillet deg litt på det der med kroppspress. Det må jo vært litt behagelig å svige søster sitter der og griller deg hardt på en måte om kropp.
Du svarer veldig smart da. Med et smil og munn. Det skal sies da, men jeg skjønte jo ikke. Ikke hva du tenker om det egentlig er, for hun hintet jo så frem på at i og med at du tar mye bilder av deg selv og kropp og selv, sånn sett gjennom dine sosiale mediekanaler, så er det
at du er med på å skape kroppspress hos menn. Ja, det er litt morsomt. Ja, for da satte jeg meg noen tanker opp i bildet nå. Nei, man gjør jo sikkert det da, hvis man ser på det på en måte sånn sett. Gjør man det? Ikke menn er det som ser på andre menn sin kroppe, det er jo ikke... Alle som trener.
Alle som trener for å se bra ut, da vil man alltid liksom sammenligne. Sånn, her er det ubevisst da. Her er det jeg føler med Instagram generelt. Alt i livet. Ok, start på nytt. Her er det jeg føler med sosiale medier generelt. Ja, var det gøy her? Nei, var det gøy her? Ja, nå skal jeg prøve å være flink. Det er noe som jeg har tenkt ganske mye på. Og det er litt sånn at...
Si at du har en drittdag før sosialmediet kom. Du har en drittdag, faen, piss. Fikk regning i posten, kjøleskapet røyk, et eller annet sånn dritt.
Og du sitter der og føler deg som en taper på terassen. Men da føler du deg som en taper, og så er det ikke så mye annet som skjer enn det. Og så er det neste dag som du våkner opp, og så er det vanlig greie. Så plutselig føler du deg bra igjen. Så er det kjempebra. Men nå da, så sier du at du har en drittdag. Alt er i helvete. Og så selvfølgelig, som man ofte gjør da man har en drittdag, og kanskje ikke har så mye å gjøre også til og med, så åpner du den dumme mobilen din. Og så ser du deg og
Hver eneste dag, siden du har 600 venner på Facebook, hver eneste dag er jo en highlight av en av de 600.
En av de 600 har noe jævlig fett på gang. Om det er bryllup, om det er liksom det ene og det andre, ny kjæreste, ny leilighet, solgt den, superbra. For folk poster jo som sagt, de poster som regel bare en highlight av livet sitt. Og du vet jo hva man synes om de menneskene som klager veldig åpenlyst på Facebook. De sier bare, ah faen, hvis det var det noe vits. Så...
Så det som er greia er at nå får alle de menneskene som du har der, sier at 15 av dem hadde det jævlig fett en dag, så skal du ta det faen på de 15 der, for å få deg til å føle deg enda mer litt her sitter jeg som et taper og har i den jævla sofaen og venter på å prøve å få betalt den jævla kjøleskapet som vi ikke røyker. Så det er
- Ja, eller se enda en venn som lykkes med et eller annet. - Det er ingen som poster og sier: "Faen, i dag var det en tøff dag, men det går skikkelig over." Det er ingen som gjør det. Det synes jeg for så vidt er greit at de ikke gjør det,
Men det er også en sånn, også er man bevisst på at det er jo sikkert ikke bra i hverdag hvis du poster bildet av kjæresten din, sånn at vi er det beste sammen og sånne ting. Men det er sikkert ikke sånn hverdag tenker man da. At det her er et fint bilde og sånne ting, men så
i underbevisstheten din, så legger du ikke merke til det. Da tenker du bare, faen, han der har det jævlig bra, jeg har det ikke så bra akkurat nå. Og sånne ting. Så er det ikke... Man blir nok mer påvirket av sosiale medier enn det man tror man blir. Og
Det tror jeg også gjelder med kroppsspress, det tror jeg også gjelder med lykke og depresjon og alt mulig sånt. Det tror jeg man faktisk blir en del mer påvirket av enn det man tror. Og så tror jeg veldig mange mennesker ikke tenker at de blir det. Det er ikke et spørsmål engang. Det er de som ikke blir påvirket av reklame heller, ikke sant? Men jeg tror du har helt rett i at kilden er veldig mye sånn ...
Dårlige selvbilder, både hos gutter og jenter, kanskje spesielt jenter, er jo forbundet med sosiale medier. Hvem du følger, og det er jo egentlig det som er ironisk med det, at det er jo egentlig ikke noen i de andre enden sin ansvar for hva du føler for deg selv. Og det er liksom hva du tillater å slippe inn i dine kanaler i ditt liv, som på en måte... Og så er det jo litt av problemet at man på en måte prøver å ansvarliggjøre omgivelsen i stedet for seg selv. Altså på en måte at...
sosiale mediestrukturer er feil, man får opp feil ting i feeden, man blir lurt å tro at alle, man vet jo at det er ikke representative ting man så dukker opp i feeden, det man ser spesielt på Instagram, som er utstillingsvinduet nummer en, likevel så stikker man innom der og scroller og kikker på noen i sin liv hele tiden. Så det er sånn der, og man får jo opp det man er interessert i der også, det er jo dobbelt ironi liksom. Jeg får jo ikke opp noen bilder av menn i bare overkropp. Hvis det var meg da.
Ja, det har vært litt lite av det snæret. Ja, men det er interessant fordi ...
Jeg mener to aspekter her. Det med en flott kropp, hvis jeg hadde fått opp en veltrent fyr som bare trener, og bare trener for å ha en flott kropp, så vil jeg mene at det er noe annet enn deg selv. For din kropp er produkt av det du gjør, av det du prøver å nå, at du er en idrett, du er en idrettsutøver.
Hvis du hadde gjort det her, som kanskje ble hintet litt om i den samtalen, at du gjør det her fordi du får så fin kropp, og du kan vise det frem, og du er stolt av det, så bare sånn, men det er jo ikke...
Hvis du hadde vært sånn ekstremt obsesst med kroppen din, og på en måte du er sikkert opptatt av kroppen din at den skal se bra og så videre, men hadde du vært obsesst på at den skal se helt fantastisk ut, til enhver tid på hver minste krikkerok, så hadde ikke du vært ufc-utøver. Da hadde du vært fitness-utøver, litt kruppsbygger og smurt deg med olje og bare gitt kicka ass der. Så det er jo sånn der, og når jeg tenker også litt sånn, kanskje er, og da kaster jeg ut deg, så får jeg bare få kjeft for å si det, men kan det være at hvis man ser på
menn som flekker av seg ting, Ronaldo hiver av seg skjorta seg på en måte, så har han en helt avsindig kropp. Men jeg tror ikke unge gutter nødvendigvis ser så mye på og vil ha kroppen hans. Jeg tror ingen har lyst på å ha kroppen til Ronaldo. Alle har lyst til å ha fotballferdighetene. Jeg tror ikke at ingen har lyst på det. Jeg tror ikke at alle har lyst på kroppen hans, men jeg tror ikke at ingen har lyst på kroppen hans heller. Det som er gøy å få høre fra ditt perspektiv, fordi at
- Ja, du har to helt forskjellige syn på det jeg tenker deg. - Jeg får høre. - Jeg tror virkelig at det er mange som tenker over deg. I hvert fall når du er i den situasjonen. Si du er en fotballkid da. Ikke sant?
Og så ser du han, Ronaldo, dritkjekk, dritgod på vanen og har en rå kropp. Da er det den pakken du har lyst på. Du har ikke lyst til å være han feite fyren. Han feite fyren som er ganske kul. Du har ikke lyst til å være rooney.
Det er noen som har lyst til å være messig. Men hvis du skal velge, så vil du heller ha den bra kroppen. Skjønner du hva jeg mener? Jeg tror det er mer påvirkning enn det du tror. Dette er min mening mot din mening, men jeg tror det er mer påvirkning av
Av at det var folk jeg egentlig hadde lyst på Jeg husker når jeg var liten Det her er jo kanskje jeg som er skadet Men da jeg var liten så var det liksom Jeg hadde ikke lyst til å ta meg på overkroppen Da jeg sov hos en kompis Fordi jeg følte at jeg hadde bitched it
"Faen, jeg må ta noen push-ups da Emil, faen kan man ta push-ups for å fjerne det?" Så begynte vi å kjøre push-ups. Og så ville vi selvfølgelig at det hjalp litt eller whatever da. Men det er litt sånn, her er jeg fucking 12 år liksom. Og ja, jeg vet ikke. Jeg tror man blir ganske påvirket. - Ja, det har du helt klart. Det tror jeg er helt riktig. Men er det en viss forskjell mellom kjønnene her at
majoriteten av veldig flotte, digge Instagram-kropper av kvinner er de som trener bare for å se bra ut. Og det er ekstremt mange av dem som trener for å ha Instagram-forfyl. Men er det forholdet der i nærheten når det kommer til menn? Jeg tror... Det var faktisk et vanskelig spørsmål, men jeg tror at det er...
Sånn som det har blitt, så tror jeg at det er veldig mye menn som bruker veldig mye mer tid på... Jeg vet ikke om det er... Jeg aner ikke om det er en riktig term, men det blir litt mer og mer metroseksuelt. Man skal være litt mer pen, man skal være litt mer pretty og sånne ting. Det gjelder ikke for alle, men det gjelder for ganske mange. Og du ser liksom at...
motet for menn og alt det greiene, det vokser jo ganske heftig, i hvert fall det du ser her i Oslo, hvordan folk kreier seg og hvor mye penger de bruker på bling-bling og det neste andre. Jeg vet ikke, men jeg tror at jeg tror også at jenter bruker mer tid på det, tenker mer over det enn det gutter flest gjør, men jeg tror ikke at
Jeg tror det er ganske mange gutter som tenker på det også. Jeg synes det er en etisk forskjell på at en idrettsutøver som har en kropp som er produkt av det de driver med, at du er langdrettsutøver, eller om du er friidrett, du er en topptrent utøver som derav automatisk også har en veldig sprek kropp. Det er bedre enn en veltrent kropp som bare er trent og som blir vist frem fordi det er bare for å
selge seg selv som et produkt. Synes du det er en forskjell der? Ja, jeg synes jo det. I forhold til min sport, når man skal slå sitt rus, så er det en mer naturlig ting. Jeg synes det hadde vært veldig rart hvis du etter at du har lagt opp ti år etter at du har lagt opp med UFC, at det fortsatt er samme at du selger på en måte
skal vi si deg, på samme måte som du gjør nå mens du utøver. Jeg vet ikke, jeg synes det har vært annerledes på en måte. Jeg kommer til å ta vare på kroppen min. Jeg er jo sånn Jim Rett by heart. Men
Men ja, jeg kan kanskje ikke fortsette. Jeg vet ikke, vi får se. Den tiden så... Hvis den dagen jeg slutter å flekse på Instagram, da tror jeg sikkert jeg dør. Men jeg synes jo det er gøy da. Jeg synes det er på en måte... Det kommer ikke til bare til å flekse, men det kommer ikke til ikke flekse. Nei, det er lov å flekse litt da. Når man først skal gjøre det, så må man dra på litt. Men det er... Jeg synes det er på en måte hvis du... Når du har en flott kropp,
og viser frem at det er produkt av det er idrett eller hva det er, så på en måte synes jeg det er det kommer til å få så mye tyn for deg, men samme faen. Jeg synes det er bedre enn at du står på et treningsstudio og bruker nesten like mye tid som en topprisetøver bare for å trene på kropp som du skal ta bilder av og selge på selge liksom som på en måte en slags digital v-men det har jeg litt større problemer med enn på en måte litt sånn der
- Folk har forskjellige mål i livet. - Ja. - Jeg tror vi hadde gode, kanskje vi skal feire... Nei, jeg tror ikke vi skal gjøre det. - Hva da? - Nei, det var ikke en litt idiotisk idé. - Ja, da høres du sparet neste gang. - Da høres sparet neste gang du skal ta UFC-match.
Men gjør du noe Wim Hof eller? Lite Wim Hof. Thomas Formå er bestvennen min, han er veldig fan. Kjenner han deg? Nei, kjenner ikke, men veldig fan og har gjort en del sånne pussige greier. Jeg tror han kom opp i fem minutter, seks minutter med å holde pussen. Det er helt sånn sykt.
Så det var jo sånn at jeg vent litt nå. Dette er jo helt vilt. Men han har eksperimentert litt med å holde pusten tidligere. Så han var allerede ganske god. Han var allerede oppe i tre liksom. Og så gjorde han den i tillegg, så tror jeg han kom opp i fem-seks minutter. Jeg, on the other hand, jeg synes jo det er en veldig kul ting. Og...
Jeg synes det er spennende, for han manipulerer kroppen. Det er gøy å se hva han gjør, og hvilke prosesser som han trigger når han gjør forskjellige ting med pusten og så videre. Så jeg har prøvd litt bare for å...
bare for gøy liksom. Ja, jeg tror det er flere og flere som tester ut i hvert fall, og synes det virker veldig super interessant. Jeg ble så jævlig giret når jeg hørte denne, har du hørt den ene, han er hos Joe Rogan, den første han er hos Joe Rogan, ja, den er helt sinnssyk den episoden der, og da gjør Joe de her pustøvelene for første gang, og da merker jeg at da ble jeg jo jævlig interessert i det, og det har jo skjedd mye med det Vim Hof-
vitenskapen med Morano han har jo greid å bevise det gjennom flere like forsøk at det har noe for seg, han tar jo med folk med utomyne sykdommer og med skader og skavanker opp til Norge, Kilimanjaro og pensjonister og får det i helt form eller greier å motstå smerte på en helt ny måte, så det er superfascinerende og så har jeg hørt at det er veldig mange MMA-utøvere som bruker det før de skal ilden da
Jeg har ikke hørt så mye av dem, men det er sikkert noen. Ja. Ikke meg. Men å puste, det er viktig. Det er jeg ikke noe tvil om det. Men vi har alle våre forskjellige rutiner før man går inn. Men å puste er selvfølgelig en av dem. Jeg husker, altså sånn,
Bare det å kunne ta et dypt åndedrag og liksom... - Ja, man gjør det en gang. - Hvis du er veldig stresset, roler du ned. Eller hvis du liksom har noe med en trygg mål, så kjører du litt sånn.
Jeg gjorde det før podcastene. Både det, jeg blir veldig avslappet og giret på en gang på en måte. Og så hadde jeg en del gjester i starten av podcastene, pluss at du ikke har gjort det før, du tror det er kjempe lett, men det er dritvanskelig, for du må passe på så mye ting på en gang, og så har du gjester som du kanskje har litt æresfrykt for, så du er jævlig nervøs, så var det dritbra å gjøre det. Og stand-up-komiker bruker det også å si det funker veldig bra, så det er en hot tips for å stå i press. Men selvfølgelig, det er jo en
Det er jo en ting du gjør for å øke fokus og litt forskjellige ting. Jeg føler at i idrett så får du veldig mye igjen for vi putter mye fordi vi blir sliten av og vi må få i gang kroppen. Så det er gøy da for at
Alle varmer opp selvfølgelig forskjellig, men jeg er veldig spesifikk på hva jeg vil gjøre for å få oppvarming. Jeg vil egentlig slåss før jeg går ut og slåss. - Og så lekeslåss liksom? - Nei, slåss. Ikke lekeslåss. - Slåss, slåss. - Slåss, slåss. - Med han der du nevnte i sted, eller? - Ja, med GK og det ene og det andre. Jeg har flåsset med Kenneth Berg mye. Jeg husker han, vet du hvem han firas der? Han coachen til GSB og coachen oppe på TriStar.
En gang var vi i samme garderobe, og jeg og Kenneth bare: "Vau, vau, vau, vau, der er de." Han kan jo ikke deres så mye på meg, siden jeg skal gå i kamp. - Ja, det var det jeg tenkte på. - Men vi bare kjørte som faen, og Kenneth sette seg ned og bare: "Huff!"
fy faen Emil, det er bra, han bare sa til Thomas, det er bra, jeg er i god form, håper han ikke skal ha en til, og så ser han på Firas, og så ser han på han, og så ser han på meg, og så gir han Kenneth nodden, og bare ok, en til, han bare, fy faen, og Firas bare, nei, nei, nei, nei, det er bra, og så sammen nå sist, så kjørte vi oppvarming, og så var det noe,
gutter fra Dagestan som satt på sydlinja. Og de satt jo bare, altså jeg skulle kjøre mye low calf kicks da. Og jeg smelte til geek håret og foten fløy og han fløy rundt. Og de bare bare koste seg og klappa liksom i hjørnet der.
For meg er det viktig å få den røde sonen og pumpen i kroppen, og kjenne på at nå har du jobba, og nå funker systemet mitt. All sammen er on point, og da kan jeg gå ut og gjøre det bedre. Hva slags underlag er det i garderoben da? Også på betong? Nei, vi har jo matter. Det er jo heldigvis. Kyrkje er helt viking liksom? Det er så vidt det er matter da, når det er sagt. Ja.
Det er lite pros. Har du slått deg så mye at du har gått ut med en liten smel? Nei, det har jeg klart meg ganske bra i oppvarmingen. Det har tatt seg ut?
haltene ut til match liksom. - Det har jeg gjort mange ganger, men det er bare for meg jeg har vondt generelt i livet. Men i regel så er det veldig bra. Adrenalin gjør deg skarpere, adrenalin får deg til å få mindre smerte. Når du går inn der så har du mye adrenalin. - Har du noen råd til fotballspillere hva de bør gjøre for å komme opp og få det der tenningsnivået der? For jeg kan jo kjenne meg selv i at jeg ofte trenger å få enten en ball i nesa eller en albu eller et mål i trynet før jeg våkner ordentlig.
Det er som sagt sånn som, grunnen til at jeg gjør det her, grunnen til at jeg varmer opp så hardt som jeg gjør, grunnen til at jeg gjør alt de tingene der, er fordi at da er jeg klar når jeg starter. Da trenger jeg ikke å varme opp i buret. Da trenger jeg ikke den ene slaget i trynet for å bare, ok shit, det er en kamp. Da er jeg game fra begynnelsen da. Og da blir ikke raskere, du er alt sammen raskere. Så på en eller annen måte, det som jeg, det kan man kanskje,
Noe som er undervurdert veldig er aktivering av CNS. CNS-aktivering er noe som vi gjør mye på Magnat med Blake, og noe som jeg har gjort mye i oppvarminger og sånne ting, noe som trigger deg. Det kan være om du er med ball eller uten ball, men det er det som sentralerviset er med. For å være på, skjerpe, fokus, det kan enten være at du kan puste deg sikkert i det også, men at du reagerer på ting
veldig mye raskere, og du slår på og slår på hele systemet ditt. Det kan være så mye enkelt som å liksom touche hverandre på skuldrene, ikke prøve å bli touchet selv. Du kan gjøre aktiveringer, du kan kaste med ball, du kan gjøre det andre. Men sånne ting, det tror jeg faktisk er veldig undervurdert, og spesielt i ballsporter er det hvor du må være så krisp da på. Så det ville jeg gjort, kanskje. Det er et bra tips. Kanskje. Kanskje de allerede gjør det.
- Ja, kanskje. Jeg føler seg en fotballspiller mye later på det der. Du ser oppvarmingen jeg har på banen der, at det er veldig rutinepreget, veldig rolig. - Det er sant. Men det er også 90 minutter på seg da, vet ikke jeg. - Det er nettopp det. Den der kick-off i fotball, det er jo en av de sportene som virkelig tar lang tid før det kommer i gang. Jeg må tenke til alle andre idretten nesten. - Ja, faktisk sant. Men jeg så også i basketballverdenen, så de sparte seg ganske mye til tredje periode. Jeg husker ikke hva som skjedde der.
Da vi så LeBron James oppe på LA Lakers, bare dunka ned. Han sparte seg til siste ruten og bare fucka de opp etterpå. Fikk du noe å berette der, eller? Vi var med Ola Karma på... Kamara. Ja, Kamara, sorry. Ola Kamara på han, og han spilte på LA Galaxy. Så da hadde han en ganske bra hook-up. Så det var jo veldig gøy. Fikk vi sånn...
- Vet du da, sånne båser. - Ja, ja, vipper og lounge. - Det var veldig kult når vi først var der. - Følger du med noen uskrevne tweets når du signerer? - Med UFCE? - UFCE? - Veldig lite, nei, ok. Hvis du gjør det bra, veldig masse. Hvis du gjør det dårlig, ikke en dritt. - For eksempel? Altså sponsorer, eller gjestelister, eller imitasjoner.
Hva skal jeg si? Det som er kult er at alle dørvaktene i hele verden ser på Emma. Ja, det er fint. Så jeg er veldig heldig der. Og de har veldig respekt. Det som er kult med det jeg gjør, det er at det er veldig mange som...
har respekt for det. Fordi at de vet at ok, det her er faktisk as real as it gets. Det her er vanskelige ting å gjøre. Så folk har veldig mye respekt for det, det er jeg veldig glad for. Jeg har aldri opplevd noen bråk på byen, aldri opplevd på noe som helst. Folk har bare veldig, folk har mye ære og respekt for det og liksom viser meg det da. Og det setter jeg veldig pris på.
Så er det også gøy med at alle dørvaktene bare venter litt nå. Jeg ser på øra og venter, ok, han er. Så det funker jo da. Jeg stopper da alltid når jeg er ute i Oslo og skal inn på utsteder. Og ta en god prat med vaktene. Jeg kjenner jo mange av de sikkert, men
hendelse, vi tar en liten prat jeg er jo hyggelig menneske og edru så det er ofte deilig å snakke litt edru menneske er du raust på selfie-redo nå? ja, det er jeg veldig raust på føler jeg det går også veldig bølger når man gjør det bra, masse masse når man gjør det dårlig, ikke en drit også kommer det veldig an på alkoholinhold nordmenn er egentlig veldig generte mennesker
helt til de får i seg to øl, så er de liksom, da flyr de da. Så det er veldig gøy da. Det er også som regel veldig gøy. Merker du det når du tok litt av 2016, 2017? Merker du det fort liksom sånn sosialt, både i Ederåd på byen og sånn at folk kom bort og
eller var mye mer oppmerksomhet i bylivet? - Ja, hvis vi var ute så var det jo ganske vilt faktisk. Da ble jeg nesten disjokert. Det var veldig gøy. For da var det jo 2016, da var det jo selvfølgelig med det beste ordet jeg har hatt. Det er jeg ikke noe å si på. Og da var det første gang man kanskje ble et ansikt i Norge.
Var med på alle de norske programmene. - Årets navn og sånt, var det ikke sånn? - Jeg fikk idrettspris fra VG eller noe lignende. Blir ikke invitert til idrettsskalaen, det må jeg legge til. Men uansett. Så det var ganske overveldende egentlig.
Som sagt, jeg setter pris på alle sammen som følger med og ønsker meg godt. Og selvfølgelig skal jeg ta bilder med alle som har lyst til å ta bilder med meg. Det er jo bare en ære, må jeg ærlig si. Jeg synes jo bare det er gøy. Jeg husker i hvert fall, nå er jeg litt sånn i farten også, så
Så er det jo helt krise, ikke sant? For da blir man jo litt sånn... Litt sånn enda dummere. Jeg begynte å ta selfie med folk. Og legge ut på min. Og bare, vil du ta bilder med? Da vil jeg faen meg ta bilder med deg også. Så jeg tok bilder og la ut på min egen. Jeg synes det var dritgøy. Det er sikkert mange som synes jeg er en idiot. Men jeg synes det var morsomt. Men...
Det er jo litt så sjukt, jeg tenker på, jeg har jo veldig mye kollegaer og venner som har enorme, på veldig kort tid, enorme Instagram-kontor. Og det er sånn, etter at jeg begynte med podcasten her og nå, og jeg har jo virkelig bare sovet i timen, jeg har jo ingenting der å by på, for jeg har jo kommet så sent inn og sånn, men se på en måte hvor enormt det maskineriet er, de som kom inn tidlig og har bygget opp tilgjengelseskarer, du snakker jo direkte med
alt fra 10 000 følgere til noen har jo 200, noen har en million følgere. Det er et helt sinnssykt medium. Man kan være nervøs når man går på norsk TV og så er det kanskje 300 000 serier. Og så går man og klikker en Instagram-post etterpå så er det 600 000 som får den. Det er det de gjør det fan i. Men på TV er det en big deal. Jeg er jævlig fucka. Tenker du over det? Du bare sånn
- Det er enorme folkehaver på andre siden av telefonen din. - Ja, man prøver å legge litt ansvar på at man ikke er helt idiot da. - Har du noen strategi på da? Ikke over eksponere i en post daglig? - Jeg har egentlig tatt det alt veldig på feeling for å vite ærlig.
Jeg har tatt veldig på feelinget også. Jeg prøvde også å spille på lag med Instagram, bare kanskje bruke... Jeg tror de skal bruke funksjonene deres og sånne ting, men jeg føler det er veldig sånn... Jeg har alltid hatt lyst til å ha genuint innhold i det minste og sånne ting. Selvfølgelig noen ganger legger man ut noe dritt, og andre ganger legger man ut noe bra, og sånn er det jo bare.
Prøver du ikke å overeksponere, da er det det. Det er det hovedsaken. Nå går linja di på privatliv og sånne. Fordi nå skal du jo... Det har vært litt av og på. I begynnelsen var jeg veldig åpen. Og så ble jeg litt mer tilbake troken. Og så...
Men så, det er liksom en sånn evig spill på en måte. Man har lyst til å være privat, fordi man har lyst til å gi noe som er ekte. Og så har man lyst til å ikke være privat, fordi man har lyst til å holde det private til det private. Og så jeg prøver å liksom dele det, jeg prøver å dele kanskje noen ting som er dritt, og så prøver jeg å dele det som er bra. Og så prøver jeg å dele tips, hvis jeg har noen battles, altså sånn der...
- Typ inner bridge og liksom alle de greiene der, for det er en ekte greie. Og om sånne kjedelige ting som har blitt veldig klisjé, det er det som er litt synd med Instagram, at de tingene som har vært bra, blir veldig brukt opp. Så det har du sett veldig mange andre plasser, sånn som ok, suksess, hvordan man får det på en måte.
Eller hvordan er det man får til å sette noen målene sine, og det ikke er en fucking spratt kurve. Du går til helvete, og så går du bedre, og så går du enda mer til helvete. Og når du ikke trodde du kunne gå mer til helvete, så går du enda litt mer til helvete, og så går det dritbra. Så går det bedre enn andre har gått før. Det er den der evige greia der. Jeg prøver å vise at jeg også er menneske, hvis det gjør noe mening.
Hvordan da? Nei, bare at jeg også har vanlige... Dager liksom? At jeg også har...
faen hva skal jeg si der, nå rotet jeg meg opp med noe dritt her, for jeg kan ikke snakke om det sikkert. Men nei, for at man er, man har problemer, sånn som alle andre, det er vanskelig for meg også å gå og få trening, sånn som med alle andre, og noen treninger er harde, noen treninger er vonde, noen treninger gruler det til, og så litt det her at man fucking, man angrer aldri etter man har vært der, sånn enkle ting da, enkle tips, vet du hva,
Hva merker du at de responderer på? Ærlighet? Jeg er jo så liten i spillere, men jeg merker at det jeg alltid tror folk responderer på og synes er interessant, er det som skårer lavest. Men alt som handler om tøys og humor, og corny poenger som er absurd, funker nesten ofte bare sånn. Humor er veldig gøy. Det er jo humor som driver veldig mye. Det som er litt kult å tenke på er at
Veldig mange mennesker på Instagram går jo inn der for å bli underholdt på en eller annen måte. Alle bør gå inn der for å bli underholdt på en eller annen måte. Man går jo ikke inn der fordi man har det dritgøy. Hvis jeg og du sitter og holder på å le og si hert, så går vi bare inn på Instagram her. Det er ikke sånn det funker. Det er jo fordi du bare, hva skjer nå? Bussen, jeg sjekker om det er noe gøy her da. Og da er jo humor en veldig bra ting. Ja.
Det har jeg aldri tenkt på før. Det er humor og rev. Det er gæren rev. Jeg har ingen i følge bare Andreade og Triana, så da blir det bare de to som regner. Da skal vi ikke gå inn på denne runden der, men det er
Det er mye, hvis jeg går på sånne explorer-type ting. Det er mye ræv, altså. Ja, men det er jo fordi du er interessert i ræv. Ja, men det høres ikke på meg. Jeg sitter jo ikke å gå på ræv. Fotball og ræv. Det er det du får opp i skjønnelen. Jeg får ikke fotball heller. Jeg får bare tennis. Bare ræv? Bare ræv og tennis? Jeg får tennis og ræv. Men du fortjener, da fortjener du. Det er sjeldent at man får reklame. Dette er det som er skummelt. Det er sjeldent man får reklame på internett som man ikke fortjener.
Så hvis du får det tennis og rev, så er det det du har søkt på? Jeg søker ikke på noe. Jeg har snakket mye om det. Da har jeg trøkket på tennis og rev, så jeg bare dukker opp i en ond sirkel på det. Det er jo rart at du aldri kommer deg ut av den sirkelen. Jeg hører at det backfarer hver gang jeg prøver å si at Instagram er ... Du har rotet deg bort nå. Det er mye tennis og rev, så jeg må bli en kone å ikke høre på.
jeg prøvde å si det en gang er det en latter og runkemaskin hele Instagram liksom eller er det sånn bare hva får du opp i Instagram det er jo bare ræv og tennis liksom og litt det er du som det er det backfører på meg å sette litt og vrir jo inn på det her det er faen ikke bra vet du
Nå går vi videre da, så slipper du å snakke mer om det. Jeg prøvde Snapchat i njakt i 15 minutter. Det slettet jeg, fordi det var et par kolleger og venner av meg som bare er så nivået på hva de la ut der. Dette kan jeg ikke være en del av. Dette er det dummeste jeg har vært med på. Det er helt jævlig. Det er mye pikk. Det er det jo, på Snapchat. Mye pikk og pong. Pikk og pong, jeg hører det. Jeg er glad jeg begynte bedre. Ja.
Jeg er egentlig ikke på å kvitte meg med mobil, men jeg greier det ikke. Det er for praktisk. Vi har fanget i det. Det er for faen meg deilig å ikke ha et mobil. Det er det. Må være litt flink til å ta seg litt sånn pause med det, tror jeg. Jeg fattet ikke hva Tom for temaet var, Emil. Har du noe på hjertet?
Nei, jeg nevnte noe om Game Changers. Ja. Kjøtt og grønt. Stennende greier der. Krangler du mye med maten av damer i dag? Jeg var jo absolutt ikke vegetarian når hun kom inn i livet. Hun var ikke det? Nei, jeg var ikke det. Men er du blitt det? Jeg har blitt sånn halveis. Du er en veldig snill opptenksom mann. Ja, men det er ikke bare derfor. Jeg føler at du må gi...
Føler du at du må gi litt tilbake for alt det som handler om deg og den tiden og fokus på deg? Da gir jeg deg Veggis pakka. Nei, egentlig ikke. Det er ikke det i det hele tatt. Du smiler for dere som hører på. Han smiler. Nei, men hva skal jeg si? Det er veldig mange deler av det, og
i utgangspunktet så handler det for meg om å optimisere meg selv for å prestere så godt som overhodet mulig nå har jeg også tatt
- Lite sånn matintoleransetester og sånne ting. - Hva fant du ut av det? Var det noe sjakers? - Ja, masse gjerder egentlig som jeg har spist i 29 år, eller 30 år da. Som kanskje ikke skal spise så mye mer av. Så det er jo jævla viktig for det er masse små allergier som jeg kan leve helt fint med. Jeg har aldri tenkt over det uten at jeg får litt vondt i magen når jeg spiser ekstra mye veteboller.
Og det tenker jeg at alle får. Sånne intoleranser liksom? Ja, masse sånne små intoleranser. Ikke allergisk på noen. Men skolebrød og sånt? Skolebrød er det beste jeg vet, dessverre. Er det det? Ja, det er det beste. Og det har du ikke allerede hatt, eller? Vet og sånt? Ja, vet og gluten og spelt og rug og...
bygg og egg Egg? Det er jo helt kritisk Det er det jeg savner mest Det er det eneste jeg savner Blir du merkbart slappig? Nei, det som er greia da Det er noe som jeg har levd med hele livet Jeg har levd med det hele livet så jeg har aldri endst av det
Men det som er greia da, når du har masse sånne små intoleranser, og så får du veldig mange små sånne inflammasjoner i kroppen da. Så for hver gang du spiser noe, så begynner tarmen å fuck med deg.
Immunforsvaret ligger i tarmen. Du kan tenke deg at du har en fin tarm, og hver gang du spiser den blir det en liten "fuck you". Da kommer immunforsvaret og angriper det. Og så spiser du litt gluten og så fucker det mer og mer opp. Tarmen klarer ikke å skille forskjellen på om det er sykdom eller en inflasjon. Da kjører den på. Da kommer den angripet med hvite blodceller.
Så for meg å kunne fjerne alle de små greiene, de små plagene der, det er veldig viktig. Det samme gjelder også med for eksempel rødt kjøtt og sånne ting. Hvorfor er det vi ... Hva er det som ... Hvordan skal jeg starte? Jeg kan bli langt, men jeg skal prøve å holde det veldig kort.
Vi har masse tid her, så ikke du skal Nei, jeg skal ha litt tid Ta en lange Så liksom på blod og kar Ikke sant Det som folk dør av er at de får plakk
og fett i blodårene sine. Hjertekarsykdommer er den som dreper flest mennesker rett etter lungekreft. Begge de to er livsstilssykdommer. Men det har gått ganske heftig ned med hjertekarsykdommer siden 78-tallet, tror jeg. Men fortsatt nummer to i Norge. Fortsatt nummer to i Norge. Fortsatt nummer to.
Så det er fortsatt mange som gjør det. Og hvis du tenker på det fra et fristmannsperspektiv, så er det hva du ønsker å oppnå. Du har lyst til å leve lenge, du har lyst til å leve bra. Du har lyst til å ha lite fett og lite plakk i ørene dine for å forstå inn blodpropp og alle de tingene der. Og de hjerneslagene som plutselig kommer, det kommer jo av blodpropper.
Og hjerteinfarkt kommer også på proppene. Og alle de tingene jeg har lyst til å ikke få. For meg som idrettsutøver så handler det om å få mest mulig oto ut i alt mulig av vev. Mest mulig av det. Så hjertet må ha et sterkt hjerte. Men det nytter ikke å ha et sterkt hjerte hvis blodørene mine er proppet full av plakk og fett og de er blitt stive og de er vonde og sånne ting. Så...
Så for meg handler det om å fjerne mest mulig av det, tilrettelegge best mulig flow i kroppen, blodflow, kan man kalle det.
Da handler det om å velge bort for eksempel rødt kjøtt, egg, metafett, de tingene der. - Alt rødt kjøtt, var det det du fikk tilbakemelding på? - Nei, det som er greia, dette er generelt, ikke for meg. - Jeg trodde du siktet til den testen du tok med toleransen. - Dette er helt generelt, for alle mennesker. Hvis vi ser på helsedirektoratet,
For mange er det sikkert bare en statlig institusjon som kanskje er uoppdatert eller hva som helst, men det er jo faktisk lege, spesialister og alt mulig som har en jobb, og det er å gi de norske folk best mulig helseråd. Og hvis du ser på de, så sier de ikke spis vegansk, det er best for deg, men hvis du ser på hva de sier, så sier de fjern rødt kjøtt, eller spis mindre, moderat mengde rødt kjøtt, fjern egg, alt er moderat, bra,
blant annet kosthold, variert kosthold, bla bla bla, og så ser på alle de tingene der, så sier de egentlig
spiser vegansk. Men de sier det ikke direkte, skjønner du hva jeg mener? Så jeg er ikke veganer, jeg kommer aldri til å bli det. Men jeg er veldig flink til å ha et balansert kost, og jeg er veldig flink til å spise de tingene som er bra for meg, og være bevisst på de valgene jeg gjør. Og jeg kan spise egg, selv om jeg har noen intoleranse for det. Jeg kan spise rødt kjøtt en sjelden gang, jeg spiser det veldig sjelden, jeg spiser fisk, jeg spiser kylling, og jeg spiser liksom bra kjøtt.
Jeg velger alltid veldig bra matvarer når jeg velger. Så man kan krangle så mye man vil på det veganske og alt det der, men det er dessverre påvist gang på gang på gang av forskning av det ene og det andre at det er en direkte korrelasjon mellom de to tingene.
Der kunne jeg sikkert funnet 20 folk til å kunne satte en diskusjon med den podcasten her. Det til helsedirektoratet og helsemyndigheter, det snakket jeg litt med Feddan Lindberg om det der. Norge er jo et av veldig få land som har aktivitet
som er aktive inn i kostholdsråd til innbyggerne. Så heldige er vi. Ja, men det er jo også på en måte litt oppsiktsvekkende på sett og vis også, fordi det er ikke nødvendigvis gitt at staten har de riktige svarene og sitter på den riktige forskningen eller tolker resultatene rett fra de undersøkelsene de selv velger å sette i gang også.
Så der er det sånn dere som tar... Men de velger ikke så veldig mange selv. De er opptatt av alt mulig ny forskning. De er opptatt av det hele på det nye. Ja, men det er også deres meningsmotstandere er jo akkurat det samme, opptatt på ny forskning og sånne ting. Nå skal vi tilbake til, jeg vet ikke om det var 80- eller 90-tallet, eller enda lenger tilbake i tid, hvor fett var den store, store synderen. Som vi nå diskuterer på en måte, var det egentlig riktig? For da var det sånn, ikke får jeg der bacon-
og alt mulig slags fett. Kutt på fettet, for det er farlig. Og heller ikke øke karbohydrater, det er mye tryggere. Nå er det mye mer motsatt retning. - Det er jo også en sånn super proaktiv motkarbohydrate. - Ja, og det er jo hele ketogendiettene. - Men det som er problemet mitt, det som er problemet, er at
Det er så utrolig mange dieter der ute, som det kun handler om utseende. Det handler om å miste mye vekt, det handler om å se bra ut, eller sånn, ok, her er det, det går på veldig mye på vektapp, ikke sant? Og det betyr ikke at det er bra for helsa di,
bare fordi du går ned i vekt, og at du ser rippet ut, eller hva enn det skulle være, at du går ned 15 kilo, eller hva som helst. Mamma holdt på å fucking dø, var det hun følte for nå. Kjørte et eller annet sånt low carb med high fat piss, for fem år siden, eller ti år siden, når det var populært. Hun holdt på å deve, hun fikk så høyt kolesterol. Og det er en trend, det er en sånn idiotisk trend, men det er hva jeg sier, det er hva jeg sier nå, at det jeg lever etter er
faktisk helsedirektøret lever etter, det er et variert og godt kosthold. Og så fucking senkelt er det, det handler ikke om ekstremiteter av noe som helst, det er sånn som med Game Changer-movien, den er jo sånn ekstrem, det som er greia er at jeg føler at vi trenger en sånn film, fordi vi trenger at noen skal sparke opp noe dritt, at alt det de sier er sant og riktig, det skal ikke jeg banne på, og at liksom...
Men det er en ekstrem side av noe som vi faktisk trenger å se, fordi det er faktisk noe i det de sier. Jeg kommer aldri, som sagt, og litt så spiser vegansk, 100%, men jeg skal gjøre mitt aller beste for at jeg skal leve så lenge som mulig, jeg skal ikke fucking dø av noen livsgivelsesykdommer, og jeg skal prestere på mitt aller aller beste. Og det inneholder for meg
og nesten spiser jeg ganske. - Det er det kostholdet du sverger nærmest til. Vil du si at du fokuserer mer på karbohydrater enn fett? - Ja, selvfølgelig. Jeg er investertøy, jeg trenger masse karbohydrater, jeg trenger fjul, jeg trenger også fett, jeg trenger masse fint fett, jeg trenger mye proteiner.
- Ja, på rutiner er vi på allemann. Jeg er jo helt neutral i det på en måte, jeg har ikke noe stake i det ene eller andre. Jeg har jo godt sagt litt sånn til meg selv. - Og hør her da, dette gjør jeg ikke på grunn av noe. Dette høres super, super egoistisk ut, men jeg spiser ikke sånn på grunn av miljøet, eller fordi jeg syns synd på kurene. Jeg syns kanskje litt synd på de, når du ser de verste dokumentarene og sånne ting. Men det er
Ikke derfor jeg spiser sånn. Det oppfatter jeg ikke. Jeg ser ikke at du har noe særlig politikk i det. Jeg ser på en måte at du tenker veldig pragmatisk på det som fungerer for deg, og det du tror mest på, det du merker på, det du har gjort over mange år, som er den metodikken du stoler på. Jeg hører ikke at du har noe politikk blandet inn i det her. Det er jo...
Det klineste synes jeg, om en gang det kommer ideologi og politikk inn i det her, det er det som kompliserer så jævlig, og da er det umulig å diskutere med folk også. For da er det på en måte en nesten annen diskusjon. Jeg er ikke på en måte, jeg tilgjør ingen leiere her, og jeg tror på variert kosthold. Men jeg har jo tatt meg selv at jeg tror jeg får i meg for mye karbohydrater. Jeg spiser alt for mye brød. Og
skulle kanskje prøve å være enda litt mer på den siden, og kanskje mer fett enn korbiodater. Jeg vet ikke, men jeg synes det er spennende å diskutere med folk som
har forskjellige synspunkter på det, og som først og fremst kanskje har testet ut på egen kropp også. Det synes jeg er interessant, at det ikke er folk som bare sitter og snakker ut i teori, og en eller annen amerikansk, eller asiatic, eller japanisk, eller kinesisk undersøkelse, det synes ikke jeg er så interessant, men jeg synes det praktiske i det er veldig interessant. En smart ting du kan gjøre for eksempel med karbohydrater, er å prøve å time deg mer og mer inntil treningen din.
Altså sånn før trening, to timer før, eller hva som helst, og så spiser jeg mye da for å få god energi, og spiser noe etterpå for å fylle på. Jeg er jo litt, jeg faster jo, jeg trener jo som regel på tom mage. Litt absurd også, for jeg har jo ikke så mye fett på kroppen, så det er jo på en måte gjerne for å børne fett, liksom at man gjør det, men det er jo alltid noe fett på kroppen på en måte, men det er liksom litt en, den inngangen har jeg i hvert fall prøvd i et års tid nå, så tenker jeg også sånn der som jeg skulle si, det var sånn,
om vi vurderer som et prosjekt for en podcast, kanskje vi skal gå inn i en 60-dagers carnivorediett, bare for å se og merke på det. Bare for å leke Joe Rogan? Ja, jeg så det. Han gjorde jo nå i denne forbindelse med carnivor
det var i januar eller februar. Det var faktisk uavhengig av det, jeg tenkte på det før jul, men jeg tenkte på for å booste podcasten, ha noe å snakke om, dra noen gjester og skrive om det, men jeg har ikke fått fingeren ut. Tror du ikke det kan være så jævla sunt for deg? Spiser han grønnsaker på deg? Nei, det er jo bare kjøtt. Det er helt innsikt, det kan du ikke gjøre. Det er jo mange som gjør det. Du blir jo ikke i familien. Men det blir jo... Det de sier er jo at...
det som skjer etter tre uker, som da stabiliserer seg, at du får helt sinnssykt rennarev, altså konstant sånn vulkanbæsj. Ja, perfekt. I to ukers tid, som er helt brutalt. Det burde jeg gjøre. Det blir gøy. Jeg synes jo det er for diskusjonssynet, da. For deg vil det jo aldri være alternativ. Men på en måte, jeg har faktisk innsikter i
i et karnivåerliv, hva det gjorde med min kropp, hva det sa for min treningshverdag, hva det ga meg utbytte til. Det er jo interessant, synes jeg da.
Til og med at man også bør prøve veganer 60 dager. Jeg tror det er mye verre. Det tror jeg er mye, mye verre. Selv sånne utgangspunkter. Nei, det er det ikke. Da snakker du ikke egg og ikke melk. Det er jo der jeg vil utkjøre. Det finnes andre ting, men å bare spise kjøtt, det må jeg helt fucking skru seg om. Du får faen ikke i deg en eneste jævla vitamin.
Jo, de gjør jo det. Det som er spesielt med carnivore er at det er veldig mange som går på carnivore-diett, som ikke tar supplementer, mens av veganere er det mye mer essensielt å ta tilskudd. Det er jo ingen som spiser carnivore-diett over lang tid.
- Er det ingen som har gjort det? - Jo, jeg tror det. - Bare kjøtt uten noe sirisk grussel? Det tror jeg mange blir fucket av. Når det er i forhold til veganske kosthold, så er det jo kjempeenkelt å balansere. Det er jo ikke noe du trenger.
Det er kjempe lett å balansere, du må bare være litt smart. Ikke bare "Åh, jeg skal bare fjerne alt kjøttet fra alt det andre spiser" og bare spise det som er tilbehør. Det er enkelt sånn man må gjøre det. Men det er enkelt, og jeg anbefaler Tinskude uansett hva faen du spiser, for man må ta mye Omega 3. - Hva tar du selv? - Jeg tar mye greier. - Fiskolje da, eller? - Jeg tar...
- Ja, omega 3 er kanskje det viktigste tilskuddet man kan ta. I hvert fall for meg, og generelt på helsebasis er omega 3 veldig bra. Generelt har vi veldig høyt omega 6-nivå i kroppen fordi vi spiser mye kjøtt, vi spiser mye egg, og det ligger mye i det. Da er ratioen veldig høy på omega 6 og veldig lav på omega 3. Omega 3 er den fettstilen vi trenger mest av.
Men diskuterer du her sånne ting som vi snakker om nå, diskuterer du det her med andre utøver og sånn? Ja, jeg gjør det noe, men til folk som jeg føler har lyst til å høre på det, det her gjør jeg for min egen del. Og det her har jeg tatt kontakt med utrolig dyktige doktorer og leger og på UFC Performance Institut og det ene og det andre. Så det er liksom...
Det er ingenting av det jeg sier som er uttestet. Det er ikke noe som jeg og motke prøver. Det er påvist. Veldig mye av det jeg tar er anti-inflammatoriske greier. Det er hovedsaken for meg. Gukkemeie, ingefær, vitamin D, omega 3, veldig mye omega 3.
det er de hovedsakene jeg tar, og så tar jeg også mye synkmagnesium og B6 i sette mål, og så tar jeg ...
Kreatinoprotein, glutamin, og så tar jeg noen sånne probiotika for mange er bra. Det er såpass altså. Det er mye greit. Det er jo for meg til å kunne se ut som en pillerskrin. Dette er ikke alle jeg tar en gang. Er det i tablett, pillekapsjel type ting, eller hvordan funker det? Noe er kapsjel, og så har jeg omega-3 i...
- Sutterform. Det som er viktig med Omega 3 er kvaliteten du får av det. Det som er i Møllerstrøm er så som så, og det som er i kapsel er enda verre. Det som er i kapsel merker ikke at det herskner, og det er veldig ofte at det er dårlig kvalitet på det, at de blir herskne fort.
Det som er bra å ha i Omega 3 er extra virgin olivenolje. De som er tilsatte, for det er forsket masse på, dette er folk som har brukt hele livet sitt på å gjøre Omega 3 best mulig og ha best mulig håndballeringsstatus.
bevare oljen best mulig, for det er veldig mye av de produktene som blir solgt i butikk og så videre som harskner. Så det jeg tar nå er et rent omega 3-hospiske hud som er tilsatt vitamin D, så får det bare den, og extra virgin oljevinolje, og
Det var et eller annet også, men det er sånne ting som bare, så er det så så mye ratio da i forhold til omega 3 og omega 6 og alle de tingene er veldig sånn perfekte. Så tar sikkert trippel dosa den da, og så sier jeg gud.
Men er det her noe du har funnet fram til selv, som dette funker litt bedre enn det her? Fått mye hjelp av de som er gode til det her. Merker du forskjell, eller på en måte stoler du på at dette her er da, de sier at dette her er et bedre produkt enn dette, og så går du ut fra at det gir en slags effekt inni regnskapet? Jeg føler meg jo veldig bra nå. Og
Og jeg kan ikke si at jeg har følt meg noe særlig bedre. Så for meg så fungerer det veldig godt. Og hva skal jeg si? At liksom...
Kondisjonen min er bedre enn den har vært. Sånne enkle ting. Jeg har lite informasjonsskader nå. Jeg har hatt veldig mye problemer med kroniske sendemutendelser. Alt har dempet seg ganske mye. Det er ikke noe sånn preaching her. Jeg har fortsatt mye vondt. Men jeg har fjernet kroniske problemer. Klart også å få de til å dempe seg.
og holde meg relativt skadefri gjennom oppkjøringen jeg har hatt i over tre måneder.
Endelig, ikke sant? Grunnen til at jeg har tatt de takene som jeg har tatt nå, er fordi at jeg har hatt mye skader, og prøvd å se hva jeg kan gjøre annerledes. Nå fikser vi treningen på den beste måten, og så kan vi også fikse det vi putter i kroppen. Det er så enkelt som at det er fjulen vår. Man må være...
med det. De må putte på riktig grei. Og alle er forskjellige. Din trener Blake Schaefering hadde også et veldig godt poeng i det her med skader. Det er jo også en viss porsjon av skadene som bare er total randomness. At du sto med foten der, han traf der, du sklei, armen sto litt unaturlig i stilling der. Du må jo også sikkert vekte de skadene for hva det er. Hva er slitage, hva er
- Det er klart det finnes freak accidents, det finnes det. Men veldig ofte er det også et produkt av den totale slitasjen som er der. Veldig ofte går det jo bra, hvis du skjønner hva jeg mener. Men noen ganger så kanskje den skulderen var litt ekstra sliten fordi at det og det og det.
Så derfor røykte den. Derfor røykte den mer enn den kanskje skulle røykt eller sånne ting. Men selvfølgelig freak accidents skjer og det er jo en super brutalt kontaktsport så sånne ting skjer jo hele tiden. Jeg har vært ganske heldig med det. Jeg føler jeg har fått mer slitage skader enn jeg har fått akutte skader. Jeg har knekt armen og så fått skulderen most. Utenom det...
Bare liksom sånn, det kunne vært mye verre. Fått mye i hodet. Er UFC interessert i å vite din fysiske tilstand når det kommer til skader og vil de vite detaljer? Egentlig ikke så mye. Egentlig har de bare lyst til å vite om jeg er frisk eller ikke.
- Kan du slåss? Det er litt sånn paramilitæren, kan du slåss? Nei, da går du tilbake. - Det er egentlig det vi lytter til. De har jo et system på det etter kamper og sånn, der de liksom følger opp litt, har du vondt deg sånn, det dekker hvis du må operere eller sånne ting da. Men
så vil de jo bare vite om du er klar eller ikke. Du har jo tørt seg innom en, jeg tror ikke jeg glemmer det, men gjør du noen tanker eller bekymringer rundt hodeskader i idretten og sånn? Ja, det gjør jeg absolutt. Jeg tror at vi har vært jævla flinke, i hvert fall her i Oslo, på å prøve å redusere de så mye som mulig. Prøve å ha...
God kontakt når vi har kontakt, og så være flink til å spare i hodet så mye som vi kan. Og være innenforstått med at det er ikke her du tjener pengene dine. Det er i burøy, og det er der du kan ta de harde smellene for å gjøre det og det. Så det er helt klart. Frisk til hodet er så viktig det. Jeg har hatt en seriøs hjerneristelse i hele mitt liv.
Og det var helt jævlig. Det var rett i depresjon, og jeg var så hissig. Migrener og? Jeg hadde ikke så mye vondt, men jeg var bare helt i toka. Jeg kan ikke forklare det. Hvor gammel var du da? 29. Helt i toka. Helt sånn at jeg bare sånn, fuck, her er ikke bra. Og
Hva heter det? Bare var hissig, skikkelig sint, ble sint fra alt. Kort lønte. Emil, har du ikke lukket kjøleskapet? Nei, jeg har faen ikke lukket kjøleskapet. Det er helt uforklarlig. Du kunne kjøre i trafikken og bare sånn, du bare satt og bare...
Han kjør ikke fort, han kjør ikke sakte, han kjør ikke det. Uansett, det var helt grusomt. Det er det verste jeg har vært med på i hele mitt liv. Det er litt som hvis man våkner etter en liten kort lur. Man blir vekt, og så er man så sur etter et vedrønd. Sånn konstant. Ja, det er sånn konstant. Og så er det litt sånn tåkete, hvis man har en samtale med mennesker. Jeg hadde vanskeligheter nesten for å føre en lengre samtale. Sånn er det.
Vanskelig med å finne ord, kanskje ikke å finne ord, men å finne noe å si. Det var en veldig pussig greie. Det tok lang tid, rett over to uker. Og så plutselig var jeg tilbake. Helt sånn der. Helt spredt. Koblinger som bare kom på plass. Ja, som plutselig var på plass. Ja.
Men selvfølgelig, jeg tar det veldig seriøst. Jeg vet at det er en stor risiko i det jeg gjør. Jeg gjør det også frivillig. Når jeg startet så visste jeg nok ikke så mye hva det gikk ut på. Man ser ikke konsekvensene før man har gjort det her i ti år. Og til og med da så ser man kanskje ikke endgame i det. Så det er en ekstremt...
farlig sport å gjøre, og så er det ekstremt lite. Det er en farlig sport å gjøre, rett og slett. Sånn er det. Jeg tenkte på det med sånn, det er veldig interessant det der, spesielt mot ballidretter. Vi snakker jo om fotball, har headinger, har det noe å si for fotball?
pensjonistlivet. Altså de senskade man ser du gjerne ikke før lenge etterpå. Og det er jo fotballspillere som snakker om at de har store problemer, midtstoppere i grann. Det har vært mye hoddueller og alber og skallinger og sånt. Og amerikanske fotballspillere er jo et hot tema i USA og sånt. Og jeg er bare sånn,
Hvis den forskningen der virkelig baler på seg, og setter press på de store idrettsorganisasjonene, så er det kanskje kroken på døra for noen idretter, vil jeg tro. Sånn i worst case scenario. Det er vel en fotball uten heddinger, for eksempel. Det blir helt kornig. Alle skal begynne å bryste og skuldre hele tiden. Det blir en helt ny sport igjen.
Det er litt viktig å huske på den friheten vi også har når vi gjør det her. Det er jo frivillig, men det er ingen som selvfølgelig har lyst til å sitte der når vi er 70 år og være helt blåst. Veldig sexy for den siden. Så det er jo mange triste skjedene i sporten her, og det er mange triste skjedene i boksning og sånne ting. Men det handler jo om å være...
Det handler bare om å være litt smart. Gi seg når du må gi deg. Også trene smart. Ta forhåndsbelegger. Spis mye omega 3. Ja, ja.
Gjøre det i timene der, gjøre det smart der, ikke være idiot. Vi er ikke hulevoret, det er en idrett. Det handler ikke om å slå hverandre hardest i hodet hver eneste dag. Det handler om å slå hverandre i hodet så hardt man kan de ganger man skal gå i kamp, som er kanskje 30-40, nei, sorry, 3-4 ganger i året. Så...
Så det er klart, det er farlig. - Faren med det er jo at til sluttelig hvis du sier at det beviselig er så stor sjanse at så mange utøvere sliter med dette om 30 år, så plutselig sier man at dette er en idrettsdag, bare kom til å tiltrykke seg de mest gærne av de gærne. For det er ingen som ettersett bare sånn: "Jeg gidder ikke å sitte der som en grønnsak, hvis jeg vet at det er 15% sjanse for at jeg ikke kan snakke med barnebarnene mine." Og du bare sitter der og mumler. Da tiltrykker det seg bare
folk liksom fra fjell fra uralfjellene sitter og slåss der med noen vildyr det er nok det ser ikke nok fortsatt til seg ganske mye med mennesker enn man tror du vet jo hvordan det er å være 20 år og ja det skjer ikke med meg du har ikke tid til å lese forskning det er frykteløst ja, frykteløst
Skal vi ta en runde, eller? Vi har jo holdt på lenge her nå, så folk kan jo...
Kose oss med en ny økt om ikke så alt for lenge. Vi står og hyr på en liten retur. Etter neste match for eksempel. Det har vært gøy å høre en liten update. Det var kjempehyggelig her. Kjempeinteressant. Lært masse. Det var veldig gøy. Jeg synes dette ble kjempe...
Blanding av morsomme ting og interessante ting. Jeg håper du har kost deg da. Jeg har det, absolutt. Lykke til i neste match da, når den tid kommer. Takk. Hadde vi et sånt estimat der på... Jeg håper det blir for baby som er 11. juni. April-mai-ish.
Vi krysser fingrene. Jeg ønsker deg lykke til videre. Tusen takk for at du tok turen helt ut av Fornebu tross korona-advarsler. Nå er det pandemidømmer og holdere. Hva er implikasjonen for at hvis du skulle bli koronasykker, da mister du jo treningsterreng for å være syk?
- Mange uker da? - Det er vel det. - Men tar du noen forhåndsregler? Du tok jo meg i hånden, jeg tenkte på, skal jeg ta deg i hånden? - Vasker meg på hendene og alt tilbake. - Tok du og vasket deg på hendene etter vi hilste i sted? - Jeg vasket meg på hendene til jeg gikk på do. Men nei, faen heller, altså, det kan jo ikke være helt krise heller,
- Folk er nøye altså. - Ja, folk er nøye, men da er det 0,7% dødlighet i det greiene der. - Ja, men tenk bare det at du blir syk, det vil jo sette hele april- - Sånn er det. - Jeg hører at du er laidback på det. - Ja, jeg bryr meg ikke så mye om det. - Den koronaen har ikke sjans. - Nei, hva skal jeg si, ha et bra immunforsvar, spis vitaminene dine, spis i bra kost og ta vare på deg selv, sov mye, vask hendene dine. - Hva mer kan man gjøre? - Hva mer kan man gjøre? - For å få et godt liv.
- Det går med munnvaske og handsker. - Nå skal jeg kose meg med den pressangen du tok med. - Den er god, den er en ny favoritt min. - Jeg digger at du har med koffein, 180 milligram koffein, sukkefri, kullsyret, Raspberry Blast. - Boom, det var faktisk dagens reklame. - Ja, det er det definitivt. Denne vil ikke få kjøpe bort som helst, tror jeg. - Jo da, den er akkurat ny. - Er det noe du samarbeider med?
Er det det? Se her, han fikk jo snekt ned produktet. Hva faen om jeg merker det sånn? Neste gang skal vi drikke litt whisky neste gang? Nei, jeg hater whisky. Blake tok jo med denne whiskyen som står her. Jeg har hatt så mange gjester her nå, og alle er sånn, de er i en setning, snakker om noe viktig, og så bare, er det nikk av whisky her? Blake knows his shit når det kommer til å være der.
Det er ikke noe å si på. - Han ble det som gave, så den har fått kjørt seg godt. - Han er noe jeg elsker. Han kjøpte meg whisky på bursdagen min og bare... - Jeg måtte ned da. - Jeg er ikke noen whisky kjenner selv. Jeg føler meg oppe og må trene seg litt opp. Vi kan gå og spare whiskyen du har lagt opp. Så gønner vi på det og kommer på bleiknivå. Du er strålende. Tusen takk for praten.