Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og dette skal være podcasten for deg som ønsker bedre helse hele livet. Jeg inviterer gjester som kan mye om helse og får de til å dele av sin kunnskap og beste helsetips med deg. Dagens tema er hjertehelse. I denne episoden skal vi snakke om hjertes funksjon, hva årsagen er til at det er så mange som har høyt blodtrykk, hva hjerteflimmer gjør,
Hva som er viktig for en god hjertehelse, og hva du selv kan gjøre for å ta vare på hjertet ditt. 1,2 millioner nordmenn går på medisiner for hjertesykdom. En av fire altså. Herunder 800 000 på medisin for høyt blodtrykk. Det er fantastisk at vi har så gode medisiner. Men jeg lurer på hvorfor det snakkes så litt om hva vi kan gjøre selv.
Dagens gjest delte nylig et innlegg på Instagram fra en studie fremlagt i august 2023, som inkluderer 1,5 millioner mennesker. Går det fremkomme at 50 prosent av verdens hjerte- og karsykdommer kan forklares med fem modifiserbare risikofaktorer? Disse fem er BMI, blodtrykk, ikke-HDL-kolesterol, røyking og diabetes.
Gjennomgående for alle regioner og begge sjøen var at høyt blodtrykk var den viktigste risikofaktoren for både hjert- og karsykdom og død. Studien viser til at det er et stort potensiale for å redusere sykdomsburden ved å angripe disse fem spesifikke risikofaktorene. Dette vil jeg lære mer om.
Og ja, jeg er jo spesielt opptatt av vagusnerven, og den spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom hjerte og hjernen for å opprettholde kardiovaskulær homostase. Jeg har også fått inn spørsmål fra Instagram om hjerteflimmer, utbrenthet, høy puls, om hard trening er sundt for hjertet. Og alt dette og mye mer gleder jeg meg til å snakke om med dagens gjest, som er Karoline Bjarnestadter og Ypdal.
Caroline har en master i molekylær medisin fra NTNU, som betyr at hun er utdannet molekylær biolog. Etter det har hun jobbet noen år med diagnostikk av genetiske sykdommer på avdeling for medisinsk genetikk på Ullevål. Før hun tok sin doktorgrad på molekylære mekanismer ved hjertesykdom på Institutt for eksperimentell medisinsk forskning og det medisinske fakultetet.
Nå jobber hun som forsker på hjertesykdom ved Senter for klinisk hjerteforskning. Jeg lurer på hvordan vi forsker på hjerte, hva siste hjerteforskning fra Norge og verden lærer oss, og så blir jeg underskjerriget på hva det er som har fått Caroline så enormt interessert i hjerte. Så hjertelig velkommen til helsetipspodden Caroline. Tusen hjertelig takk. Det er hyggelig å være her.
Og alt du kan, og jeg bare tenker jeg har bare lyst til å ta en kopi av din harddisk av en hjerne og bare putte det inn i min, så jeg også har den kunnskapen. Så det er kjekt at du har lyst til å være gjest, sånn at vi kan lære litt av alt det du kan.
Ja, det er veldig hyggelig at jeg får lov til å komme her og dele litt av det jeg synes er veldig spennende og er veldig opptatt av. Ja, og derfor lurer jeg også på hva er det av alt i kroppen, hva er det som har fått deg så interessert i hjertet?
Jeg må si at mitt utgangspunkt for å bli interessert i hjertet var at jeg ikke forstod hjertet så godt. Jeg skjønte selvfølgelig at hjertet er veldig viktig for kroppen, det er jo helt vesentlig. Men utover at det var en mekanisk pumpe som dyttet blod rundt, så visste jeg ikke så mye om det. Men så så jeg at hjertesykdom er jo det...
som tar flest liv i verden med ganske god margin. På verdensbasis er det omtrent 20 millioner som dør av hjertesykdom hvert år. Til sammenligning er det nesten bare halvparten som dør av kreft som er den neste årsaken til død.
Så det er helt tydelig at det er noe med hjerte som går gærent i verden. Så det var jeg litt interessert i å finne ut av. Det var inngangen til at jeg ble doktorgradstipendiat på hjertesykdom. Og siden den gangen har læringskurven vært veldig bratt. Og jeg har skjønt at hjerte er så utrolig spennende og komplekst.
og egentlig alt vi foretar oss det påvirker hjertet og omvendt ja, og det er jo det der første tegnet til liv og jeg husker jeg var tidlig gravid og var på en veldig tidlig ultralyd og så fikk jeg høyere hjertelyd til den
og tid begynner da å slå sånn etter en har hatt en befruktning da å, det er jeg ikke helt sikker på men jeg mener det er det ikke 4-5 uker da det er veldig tidlig jeg var inne i uke 5 og fikk høre lyden det var jo helt fantastisk
Ja, det er jo veldig sånn med hjerte, det er mye symbolikk knyttet til det, som jeg har inntrykk av at det har alltid vært gjennom kulturene våre, at hjerte på en måte symboliserer mye. Og det er nok det med at du kan høre denne dunkingen som er på en måte livspulsen vår, som gjør at det er litt mytomspunnet og det er litt ekstra spesielt.
Ja, det er sant det du sier, for det er jo så mye som knytter seg opp med hjertet, opp mot kjærlighet og kjærlighetssorg og livskraft. Hvordan er hjertet bygget opp da?
Hjertet vårt består av fire kamre som samarbeider om å få blodet sirkulert rundt hele kroppen. Du kan si at på høyre siden av hjertet har du et forkammer og et hovedkammer som tar imot blodet fra kroppen. Det er det oksygenfattige blodet. Så pumpes det fra høyre hjertekammer ut til lungene våre for å bli oksygenert.
Når blodet har passert gjennom lungesystemet, så kommer det tilbake til venstre side av hjertet. Da kommer det først inn i hjertets venstre forkammer, og så kommer det ned i hjertets venstre hovedkammer, som er den muskulære delen av hjertet som pumper blodet, friskt oksygenert blod, til resten av kroppen og forsyner kroppen vår med blod.
Dette skjer når hjertet trekker seg sammen, kontraherer, da går blodet ut i hjertet. Når hjertet slapper av, så fylles det med blod igjen. Begge disse egenskapene med hjertet, både det å kunne trekke seg godt sammen og pumpe blodet ut, og det å kunne slappe av godt og få fylt seg opp igjen med blod, det er helt vesentlig for at vi skal få oksygener i blod til kroppen og bryst.
Og begge de mekanismene der kan gå gærent, at det blir sykdomme. Så det er på en måte like ille om du får en redusert pumpefunksjon som at du får en redusert fyllefunksjon. Og hva gjør blodet for kroppen vår da? Siden det skal ut? Vil du forklare litt enkelt for det? Ja, blodet er jo helt utrolig viktig, fordi det gir både oksygen og
og næring til alle cellene i kroppen vår. Så vi har blodkar som forsyner hver eneste celle som vi har i kroppen. For at blodet skal klare å komme seg til alle stedene, helt ytterst i tåa, opp i hjernen og overalt, at alle stellene skal holde seg friske og få nok energi, så må hjertet fungere godt nok til å klare å pumpe dette blodet rundt.
Det er jo der blodtrykket blir helt vesentlig. Vi har et optimalt blodtrykk for å få systemet til å holde farten oppe som det skal. Vet du hvor mye blod vi har i kroppen? Det er mellom fem og syv liter, litt avhengig av om du er en liten dame eller en stor mann.
Så det kan være så stor forskjell utifra, volymet av kroppen gir et økt volym av blod som er tilpasset oss godt. Ja, absolutt, og det ser du jo spesielt når vi damer blir gravide da.
For da får du jo økt blodvolum på inntil 50%. Så det er ganske mye mer blod og hjerte det skal pumpe mens man går gravid. Det er ganske fascinerende. Ja, og det har jeg tenkt på når jeg har vært gravid selv, at nå har min kropp to hjerter. Det er også en kul tanke. Ja.
Så da blir vi født med et hjerte som forhåpentligvis fungerer normalt og skal pumpe rundt. Jeg har lest et studie på at det er en teori nå der det også er noen impulser i selve blodårene som også er med å pumpe rundt. Kjenner du til det?
Ja, det er helt riktig. Det er ikke bare hjertet som får blodet rundt, det er også kar, altså årene våre og venene våre. Vi har jo
Rundt hver blodåre ligger det noen små muskelceller som er helt vesentlige for å få blodårene til å trekke seg sammen eller slappe av. De er også med å regulere blodtrykket, fordi hvis vi for eksempel trenger å få høyere blodtrykk som med trening eller liknende, så vil disse musklene trekke seg sammen og det vil øke trykken i årene og det hjelper å pumpe blodet rundt. På den måten kan også
Kroppen endrer hvilke deler av kroppen som får mest blodforsyning.
For da kan du på en måte skru av noen av musklene i blodene der det ikke trenger så mye, og så kan du få opp mer kraft der du trenger mer blod. Så hele hjertekarsystemet er med på å sende blodet rundt i kroppen, og det er veldig tett regulert av nervesystemet. Ja, og jeg nevnte jo så vidt i innledningen det med vagesnerven. Ja.
for jeg har skjønt at det er noe viktig i den reguleringen
Hva er det som styrer blodtrykket da? For det er at en ting er hjertepumper, men på en vis, hvordan vet kroppen til hver en tid hva blodtrykken skal ha?
Ja, den fysiologiske endringen i blodtrykket vårt som skjer hele tiden, det skjer jo bare vi begynner å gå, eller sitter ned og hviler, eller hva vi driver med aktivitet, eller er stresset påvirker. Alt dette er styrt av nervesystemet, så det er jo sentralnervesystemet som sender signaler om hvorvidt blodtrykket skal økes eller senkes på en fysiologisk måte. Så det som skjer da, hvis man
for eksempel er i en litt stressende situasjon, da er det jo vanlig at du får litt økt puls og økt blodtrykk. Det som skjer da, det er et sentralnervesystem. Det signaliserer at nå skal vi sende ut litt adrenalin og litt kortisol og hormoner som rett og slett påvirker hjertet og hjernen.
blodårer og mange systemer i kroppen som da bidrar til å regulere disse mekanismerne jeg snakket om at hjertet begynner å pumpe hardere og blodårene trekker seg sammen eller slapper av sånn som ved den klassiske fight or flight responsen det er jo at hjertet skal øh
Vi må pumpe hardere, fordi vi trenger mer blod. Vi må være klare til aksjon. I tillegg må vi sende blodet ut i musklene, og vi må skru av disse prosessene som går på fordøyelse og bedlikeholdsprosesser i kroppen. Det får ikke så mye blod.
Så da blir blodtrykket økt og blodet omdirigert til muskler der vi trenger å løpe fort eller slåss fra evolusjonsperspektivet. Ja, og der sier du noe for at mye av det som kanskje forårsaker fight-flight-mode, altså at man har en høy stressrespons,
Trenger ikke nødvendigvis være noe sånn som vi lever i dag, at vi skal ut og løpe, eller flykte eller angripe. Nå sitter vi bare i ro foran datan, og så er alt dette her satt i gang, og så sitter vi kanskje i høyt stress hele dagen. Det kan vel ikke være så godt for oss? Nei, det er det absolutt ikke. Fordi stress, det påvirker ikke.
Akkurat denne fight or flight-refleksen vår, som egentlig er nyttig, men hvis du ikke greier å slå deg etter du greier å løpe fra den løven, så skal du jo regulere deg ned igjen. Og det er jo vagusnerven som styrer det. Men hvis du har høyt stress i hverdagen, og du merker at her ...
slår vi egentlig aldri av stresset. Vi bare går med det kokende hele tiden, så vil ikke kroppen slå av disse signalene heller. Så kroppen vil jo da sende ut hormoner som sier at hjertet må pompe hardere, blodtrykket må økes, og over tid så er ikke det noe gunstig for hverken hjerte eller blodårene. Fordi
Hvis du har høyt blodtrykk over tid, så vil det faktisk være en mekanisk slitage på blodårene dine. Det driver blant annet atterosklerose, som er åreforkalkning, som folk sikkert har hørt om, hvor du faktisk får betennelse og fettavleiringer inni årene som kan løsne og danne blodpropper som gir både slag og infarkter. Så det er jo en direkte konsekvens av for høyt stress.
blant annet
I tillegg, hvis du har et kronisk høyt blodtrykk, så betyr det at hjertet som en pumpe, det må jobbe mot en høyere motstand. Sånn at hjertet ditt, det må hele tiden prøve å stå hardere og hardere for å egentlig klare å kompensere for det økte trykket som er i årene. Så kan du se for deg en slags hageslange som står og har veldig, vi har skrudd på maks på blodtrykket,
blodet som er vannet da og så er det veldig lite hull i hendene da blir det veldig hardt trykk inni den slangen der og det harde trykket det skal hjertet opprettholde og over tid så vil den ikke greie det uten å måtte remodellere muskelen så muskelen begynner å vokse alle hjerteselene begynner å vokse og så
Hvis dette er en kronisk prosess, og ikke i trening hvor det går av og på, så vil dette alltid innebære
forandringer i hjertet, det vil si skadelige forandringer. Da får du akkumulert bindevev som hoper seg opp i hjertet og kan forstyrre ledningsoverføringen i hjertet, de elektriske signalene, og det kan medføre at du ikke får nok blodforsyning til hjerteselvene, slik at hjerteselvene dine faktisk dør, og du får enda mer bindevevstandelse
for å erstatte de døde hjertestellene og døde hjertesteller betyr dårligere funksjon og det betyr at hjertet må kompensere enda mer og vokse enda mer og så er dette en prosess som på en måte går litt rundt og rundt med kompensering
og dekompensering, og så får du til slutt det vi kaller hjertesvikt, hvor du ikke klarer å øke kapasiteten sin noe lenger, og rett og slett dekompenserer. Så det er faktisk sånn at et kronisk høyt stress, som du ikke forslått det, det kan føre til hjertesvikt og alvorlige kardiovaskulære hendelser.
Ja, og da forstår han kanskje litt mer også av at WHO har jo stress som på treieplass er for største helseutfordringer i verden. Og hvis han knutter opp med hvor mange som dør på årlig basis, så skjønner han jo at dette er tett knyttet. Og hva andre årsaker er det som kan gi, hvis vi tenker blodtryksproblemer da?
Høyt blodtrykk. I tillegg til stress er det jo livsstilsfaktorer som bidrar til å drive dette blodtrykket. Vi vet at inaktivitet fører til høyt blodtrykk.
Aktivitet er en veldig god måte å redusere blodtrykket på hvis man har hørt blodtrykk. Det er en veldig viktig ting, i hvert fall med den livsstilen vi har i dag, hvor vi er veldig stillesittende. Det er ikke så lett alltid hvis man har en kontorjobb og egentlig skulle få en aktivitet. Men det ser vi at det er veldig viktig. Ja.
Jeg leste en studie på det at bare 150 minutter i uka med middels deres gange hadde en veldig god effekt. Så det skal så lite til for å få godt utbudt av det.
Ja, og hvis du har på en måte tilnærmet null aktivitet i uka, så vil bare det å øke det litt ha en formidabel effekt. Og faktisk er det sånn at hvis du øker fra null til tre timer aktivitet på en uke, så reduserer du risikoen din for å dø med 50%. Og det er ganske dramatisk. Så det har virkelig en stor effekt. Ja.
Ja, det er overraskende nesten, men forhåpentligvis også veldig motiverende for de som er lite i bevegelse til å bare bevege seg noe mer. Ja, absolutt, for det er helt tydelig at alt hjelper. Og jo dårligere utgangspunktet har, jo mer hjelper det å begynne litt. Så det vil jeg absolutt si må være veldig motiverende.
Ja, men i tillegg så har vi jo kanskje åpenbare ting, som røyking og alkohol. Det er ting som er dårlige for blodtrykket, spesielt røyking. Den studien som du nevnte innledningsvis,
Den sier jo da at det er fem modifiserbare risikofaktorer som forårsaker over 50 prosent av alle hjertesykdom, og røyking er jo på den lista.
Og selv om vi har kommet en veldig lang vei med å redusere røyking i Norge, så er det jo et mye større problem på verdensbasis. Og jeg håper ikke det er riktig det noen sier om at det er blitt litt trendy å røyke igjen. Det hørte jeg også nylig, og der tenker jeg at vi må jo ut med mer informasjon på hvor farlig det er. Og jeg tenker at med alt det vi vet i dag, så skulle det nesten blitt ulovlig.
Ja, det tenkte jeg også. Men det er noen annen sak da. Og så spurte jeg litt hva med snus, kan det også påvirke? Da puster vi jo selvfølgelig ikke inn, men jeg vet at det å snuse gir for høyere puls, og det vil jo igjen da kunne påvirke hjertet negativt.
Men siden det er så få land det snuses i verden, så er det ikke så mye forskning på det. Men har du noen tanker? Jeg har...
Jeg har en tanke om at det er den stresskomponenten som på en måte kanskje er verst med snusen. At du skaper dette mini-stresset i kroppen som du kan merke ved å få høyere puls når man snuser, som ikke vil være godt for deg over tid. Så er det jo, som du sier, ikke så mange studier på det her, så det er ikke så mye vi kan si sikkert vitenskapelig.
Men det vil være rimelig å anta at det er i hvert fall ikke noe bra for hjertet. Og så er det i hvert fall en ting at det er nok studier på, det er jo røyking også. Ja, det har blitt studert godt og dokumentert godt, og det er ingen tvil om at det er direkte skadelig. Og hvorfor røyking er så...
Mye mer skadelig enn for eksempel snus, det vil jo være fordi du faktisk trekker masse kjemikalier rett ned i lungene, som blir tatt opp av blodårene i lungene, og vi vet at disse skadelige stoffene ødelegger innsiden av blodårene, og dette driver jo da atrosklerose, for det lager jo på en måte sår i blodårene, som fett som fraktes rundt i blodårene kan komme inn i,
skaper en betennelsesreaksjon og blir til store avleiringer og plakk. Det er det som er hovedproblemet med røyking, det skaper hjerteinfarkt og slag. Når det kommer til hjertekarsykdom, det er selvfølgelig i tillegg lungekreft og andre krefttyper.
Ja, og andre ting da? Det var flere ting på den lista. Ja, hvis vi skal gå tilbake til denne nylig publiserte studien, så er det jo
Fem faktorer, og det første er blodtrykk, det er det viktigste. Det må faktisk nevnes at for kvinner så utgjorde det 30 prosent av risikoen for hjertekarsykdom. Så blodtrykk er virkelig den høyeste eller den største risikofaktoren for kvinner, men også for menn er det betydelig, da er det 21 prosent av risikoen. Betyr det at kvinner...
oftere høyt blodtrykk enn menn? Ja, jeg vet ikke om det er oftere enn menn, det tror jeg faktisk, men nå har jeg ikke de tallene foran meg, så det kan jeg ikke si for sikkert, men det er i hvert fall det utgjør en større risiko for kvinner å ha
Men i tillegg til dette så den studien at BMI er sterk knyttet til hjertekarsykdom, og det vi kaller non-HDL-kolesterol, som egentlig er det som ...
Kolesterolet blir jo fraktet i disse lipoproteinene som frakter fett rundt i blodet vårt. Fordi fettet ikke kan løses opp i blodet, så må det fraktes inn i disse lipoproteinene. Da har vi det som kalles low density lipoprotein, som er LDL, som frakter kolesterolet fra leveren til cellene våre i kroppen.
Og så har vi det som heter high density lipoprotein, som frakter kolesterolet fra kroppen, og fettet da, fra kroppen tilbake til leveren for å bli håndtert. Og når vi sier non-HDL-kolesterol,
så betyr det i all hovedsak disse LDL-kolesterolpartiklene, for der har vi litt forskjellige partikler, og det er de som er skadelige som driver aterosklerose. Så det er en veldig viktig risikofaktor for hjertesykdom. Og både den og den siste risikofaktoren som er diabetes,
Begge de to henger sammen med også BMI, fordi alt dette er på en måte i den pakka som vi kaller metabolisk syndrom, og det er noe som øker utrolig mye i Norge og i verden, spesielt i den vestlige verden. Og faktisk så er metabolisk syndrom, kan vi si, det som driver hjertesykdom i dag, det som gjør at for første gang på 50 år så har vi økt
i hjertekarsykdom. Vi har på en måte nytt gått av en reduksjon helt siden vi på 70-tallet begynte å virkelig skjønne at her må vi sette inn litt medisiner og slutte røykekampanjer og alt dette her som bidro til at vi fikk
redusert hjertekarsykdom selvfølgelig en formidabel medisinsk utvikling der så ser vi faktisk at trenden har snudd og det er ganske utrolig for vi hadde forventet at det skulle fortsette å gå ned ja, og så hva er metabolsyndrom? bare sånn enkelt forklart der og så videre lurer jeg selvfølgelig på hva er årsagen til at dette plutselig nå øker?
Ja, ikke sant? Det er jo 10 000 kroner spørsmålet. Men metabolssyndrom, for å ta det, da har du gjerne et par eller flere av disse følgende tilstandene, og det er høyt blodtrykk, det er høy BMI, det er høyt ikke-HDL-kolesterol,
og høye triglycerider, som er en annen type fett i blodet, sammen med insulinresistens, slash prediabetes, slash diabetes, som på en måte blir et spekter. Disse tingene henger jo sammen, alt henger sammen, fordi også dette med diabetes og høyt kolesterol, det driver også blodtrykket ditt oppover, så det er på en måte ikke noe...
Du kan egentlig isolere så godt. Det er derfor vi kaller det metabolsyndrom, fordi det er en tilstand som innebærer alle disse tingene. Og det er en belastning på kroppen, ja. Det er en veldig stor belastning, og kjempestor belastning på hjertet. Jeg vil jo si at det er nesten utelukkende en livsstilssykdom
For dette er noe som er skutt i været nå med at vi får dårligere og dårligere livsstil generelt sett. Og selvfølgelig noen av disse tilstandene kan komme av genetiske faktorer. Man kan for eksempel ha familiær hyperkolesterolemi som gir deg et genetisk høyt kolesterol. Eller du kan jo selvfølgelig ha diabetes type 1. Men
Hovedårsaken til at dette øker så veldig nå, det er livsstilmål. Det er ganske urovekkende. Nå så jeg på statistikker fra dødsorsaker i fjor at diabetes som dødsorsak har økt helt utrolig mye de to-tre siste årene, som ikke er et veldig godt tegn.
Nei, det urovekkende samtidig så skjønner jeg også på et håp da, for det er at så lenge det er livsstilsrelatert, så kan vi endre livsstilen for å få det bedre. Og hva typiske ting er det da i livsstilen vår i dag som forårsaker dette her, sammenlignet med for eksempel 30 år siden? Ja.
Ja, det er jo egentlig et godt spørsmål som det nok er veldig mange svar på, fordi jeg tror det er veldig sammensatt. Og det er jo en kombinasjon av hva vi spiser og hvordan vi beveger oss. Og
Antakeligvis enda flere faktorer rundt oss, at vi har dette stresset, at vi har lagt oss opp til en hverdag som gjør at vi hele tiden må jage videre og ikke...
ta oss de pausene og være i naturen og gjøre alle disse tingene som vi egentlig vet er godt for oss, men jeg tror ikke vi har helt skjønt, kanskje, hvor skadelig det egentlig er å ikke gjøre det. Og det er...
Kanskje noe av det jeg prøver å formidle, at tidligere for meg selv, jeg visste kanskje at stress var skadelig for hjertehelsen eller for helsen, men det ble litt sånn abstrakt. Ja, det er ikke bra å stresse, det ...
Kanskje går utover syken, men man tenker ikke at det er så linket til kroppen, men akkurat som disse responsene vi snakket om i stad, denne fight or flight-responsen som blir trigget av stresset, det er en veldig fysiologisk prosess som setter i gang akkurat disse tingene sammen.
I tillegg til dette med å øke blodtrykket, så slipper den ut glukose i blodet. Du øker faktisk blodglukosen din, nettopp fordi muskler skal jobbe. De skal løpe og slåss og trenger akutt energi. Det samme med hjertet. Hjertet har jo...
Hovedsakelig bruker hjertet fett som energikilde, mens musklene bruker mest glukose. Det vil også gi deg høyere kolesterol når du blir stresset.
Og det ser vi også for eksempel med graviditet, som egentlig er en konstant stress situasjon, hvor gravide også har høyere glukosenivåer i blodet, de har høyere kolesterolnivåer i blodet, og de har høyere blodtrykk og alle disse tingene som er skadelige hvis du ikke får slått det av igjen når det skal...
Så da er det en viktig faktor som driver dette her. Ja, og så er det jo det som jeg, og vi egentlig snakket om i hver eneste episode, som knytter seg opp mot ulike temaer, men hva er stress? Og det som jeg ser går veldig igjen, er jo det der at rett og slett vi ikke prioriterer heller primærbehovene våre med å sove nok timer. Hjertet gjør jo en god jobb når vi sover også.
og sen til å spise næringsrik mat det å ta seg pauser
fordi at vi har ikke en fysiologi som tåler egentlig at vi er i i hvert fall en høysympatisk tilstand altså fight flight med å over tid vi skal ut kjapt i det inn igjen og finne ro og så skal det reguleres godt men den belastningen som mange har
nesten kontinuerlig sier seg selv vil være med og dessverre belaster hjertet som ja, da symptomer tenker jeg bare som vi så lett kan måle i dag heldigvis at det kan gi høyt blodtrykk da
Ja, det er absolutt akkurat det som er kjernen av problemet. Det er en sammensatt av den totale livsstilen vi har i dag, som gjør at det går gærent egentlig på alle fronter. Og så kan man jo kanskje tro at man er relativt sunn og frisk og sprek og kanskje spredt,
spiser riktig mat og trener hver dag, og så innser man ikke at man likevel har på en måte skadelige faktorer i livet sitt, som det at du ikke skruer av. Det er kanskje høyt trykk på jobben, du sover fem timer om natten fordi du har hørt at det er bra for å utrette alt mulig, og står opp tidlig og trener før jobb og etter jobb, og
og tror at det er bra for kroppen og det er det ikke nei, det er ikke det og så ble jeg litt sånn for nå snakker vi om høyt blodtrykk men det er jo noen som har lavt blodtrykk hva er årsaken til det? ja, det er jo en godt spørsmål da
Hvis du har lavt blodtrykk, så er det jo et problem at du vil få problemer med å bevege deg. For eksempel kan du bli svimmel når du reiser deg opp, eller bli kortpustet fordi trykket ikke er nok til å opprettholde nok blod til hjernen. Ja.
En årsak til det er jo kanskje at man får i seg for lite salter. Det er jo en årsak til det. Men hvis ikke man har symptomer, og ikke legen din har på en måte sagt at her må du gjøre noen ting, så ...
så er det ikke nødvendigvis sånn at et blodtrykk under 120 over 80 er for lavt. Fordi 120 over 80, det er egentlig grensen på når du begynner å få høyt blodtrykk. Så hvis du har...
100 over 70, så er det kjempebra blodtrykk. Det er ikke et patologisk lavt blodtrykk, men det vil jo være individuelt også selvfølgelig. Og hvis du har godt trent og sånn, så kan du godt ha et ganske lavt blodtrykk uten at det er
er noe farlig med det. Men selvfølgelig har du symptomer, så skal man ta det alvorlig. Og da skal han til gå til legen. Ja. Men det er litt interessant det med de grensene, fordi i Norge sier vi at grensen for når du har høyt blodtrykk, den er ikke før du bikker 130 i overtrykk.
og da kaller man på en måte det økt blodtrykk og så sier man at når du har over 140 blodtrykk da har du første stadie hypertension som man kaller det da og over 150 er det vel så har du på en måte andre stadie hypertension og det er vel så langt som skalaen går frem til hvis du har over 180
Da er det krise, da skal du besøke sykehuset med en gang. Det er på en måte skalaen. Men så har vi sagt at i Norge, hvis du har blodtrykk som er under 160, så skal man prøve med livsstilsendringer først. Og hvis du har blodtrykk som er over 160, så skal vi gå rett på medisiner, fordi da er det alvorlig høyt. Mens hvis du har...
en tilleggsykdom og har over 130, så skal det også behandles. Hvis du for eksempel har diabetes eller hyperkolesterolemi. Da vil du få medisinene med en gang. Men i Norge ser vi oss på en måte fornøyd med å få et blodtrykk ned mot 130.
140 faktisk, da trenger du ikke medisiner mer. Men i USA vil de behandle det ned til under 130. Det synes jeg er litt rart at vi ikke gjør i Norge, fordi alle studier tyder på at alt over 120 øker risiko for hjertekarsyktom.
Alt over 120, så for min egen del, så vil ikke jeg sette meg fornøyd med et blodtrykk som er over det. Da vil jeg forsøke å få det lenger ned, og det kan man gjøre med livsstilsendringer. Så var vi jo litt inne på det med trening, at det er veldig viktig.
Det er kanskje nummer en livsstilsendring man vil ha gjort for blodtrykket. Og sørge for disse tingene, at du kan redusere stress, få god nok søvn, de tingene der. Og så er det jo kosthold, og det er jo...
debattert, kan man si. Ja, men vi trenger å diskutere og lære å forstå. Ja, det er akkurat det, fordi det er ikke så lett å vite hva et godt kosthold er, egentlig. Men
Jeg tror at det alle kan være enige om, og som også er vist, er at for et høyt blodtrykk så hjelper det å spise mye med grønnsaker, frukt og grønnsaker, la det bli en større del av kostholdet. Det går aldri feil, det er det bare å kjøre på med. Og så er det dette med salt da, spesielt med blodtrykk, der har det vært debattert vitenskapelig, fordi
Du har mange studier som viser at har du et høyt blodtrykk så hjelper det å redusere saltinnholdet, og det er riktig. Første bud da vil være egentlig ultraprosessert mat, fordi det inneholder utrolig mye unødvendig salt. Så hvis du på en måte klarer å få et kosthold som er
som er mest mulig fra bunnen av lage mat fra bunnen av, så skal det litt til at du klarer å få mye salt i det. Men så kan det jo være noen generasjoner over meg som er vant til å salte maten ekstremt mye. Så hvis du da vet at du får i deg utrolig mye salt, så selvfølgelig hjelper det å redusere det saltet. Men det som
har blitt vist i studier de siste årene, er at kanskje mer enn akkurat
at det er så mye salt, så er det den balansen mellom salt og, eller for å si det sånn, natrium og kalium. For salt er jo natriumklorid, og det natriumet, det er en slags balanse i kroppen vår med kalium, i veldig mange prosesser. For hjertet og for nyrene er det veldig viktig, og da, hvis du heller kan øke mengden kalium,
gjerne på bekostning av mengde salt, så vil du kunne bedre ganske mye bare der. Og frukt og grønnsaker er rike på kalium, banan og avokado. Ja, det er mange matvarer som er rike på kalium som er veldig bra å få i seg. Så det er ikke sikkert at man skal på en måte... Ubalansen mellom de to som gir risikoen og ikke er...
en for seg selv.
Ja, du kan si at har du et kjempehøyt inntak av salt, så er jo den alene årsak til at det driver blodtrykket oppover, fordi et stort innhold av salt i kroppen vil holde på vann. Det holder kjempegodt på vann i kroppen, så det får jo automatisk et høyt trykk. Mens hvis du reduserer litt på det, hvis du vet at du har et høyt saltinnhold i kosten, og i tillegg får i deg mer kalium gjennom grønnsaker, så kan det enda ha gjort veldig mye allerede der.
Det er litt viktig, og det er ikke en regel for alle. Vi må se på individuelt nivå, hva er det som kan være årsaken hos deg? Fordi hvis du ikke beveger deg noen ting, så vil du jo få kjempegod gevinst av å bare begynne å trene litt, eller hvis du sover dårlig og sånn. Men hvis du
vet at du egentlig ikke har så mye salt i kostholdet ditt, eller for eksempel du lager mye mat fra bunnen og ikke har en bøtte med salt på hvert måltid, så er det ikke sikkert at det er veien å gå. Fordi det at du reduserer salt da gjør at du for eksempel spiser
dårligere mat, mindre grønnsaker for eksempel, fordi du må ha salt på grønnsakene for å spise det, eller den typen ting, så er det en dårlig del da. Du kan ikke bare kutte salt for å kutte salt. Og så trenger vi salt i kroppen. Ja, og så sa du det eksempelet for det å få kontroll på hva vi spiser, for mye ultraprosessert mat er jo tilsatt ulike stoffer, og
Det å spise regnet smule i sin regneform, så vet vi i hvert fall hva vi får i oss. Ja, helt klart. Og det er så dumt at det liksom ikke blir mer anerkjent det med ultraprosessert mat. At på en måte...
Det blir litt lattelig gjort opplever jeg nesten av helsemyndighetene. Ja, det kan være sunn mat som er ultraprosessert, så du kan på en måte ikke skjære alt over en kam. Men samtidig så ser vi at det er denne maten som ...
Helt klart er det årsaken til det som driver hjertekarsykdom og metabolsyndrom i dag. Det er ikke bare det at maten i seg selv er så skadelig, det er jo det at den er lagd med tanke på å gjøre det.
ekstra godt, sånn hyper palatable som de kaller det i forskningsartiklene at det liksom det skal være så ekstremt god smak at du greier ikke å slutte å spise og det er så, alt er liksom bruttene til minste bestanddeler til fritt sukker, masse salt i, og den konsistensen er liksom, det bare glir gjennom det er ikke noe å jobbe med som med hel mat da men
Så alt dette gjør jo faktisk at du spiser mye mer, og det er jo til syvende og sist det som driver overvekt og fedd med problemene, det er at vi spiser for mye, får i oss for mye kalorier, som er kjempeløtt å gjøre med denne maten her, i tillegg til at det driver jo helt klart sult, og cravings og ting som gjør at du bare spiser mer.
Så det at vi ikke bare kan si at det er dårlig, det synes jeg er for dårlig. Jeg er enig. Og så når vi spiser den maten, så går det på bekostning av den rene hele maten som er fra naturens siden, egentlig sammensatt, som skal være bra for kropp og helsen vår. Ja, ikke sant? Ja, absolutt. Så det...
Det er viktig at vi snakker, men det er da jeg undrer meg over, fordi jeg vet at veldig mange går til legen sin, og så får han påviset høyt blodtrykk, og så får han medisiner, går hjem og tar dem, får ned blodtrykket, prøver det fine, men det snakkes ingenting om hva de kan gjøre selv. Hvorfor det, tror du?
Nei, det er jo et veldig godt spørsmål. Jeg har jo ikke svaret på det, fordi det skal jo legene gjøre. Fordi det står det i retningslinjene fra helsedirektoratet. Det står at det skal følges av...
jeg vet ikke om det står livsstilsendringer eller råd, men det skal i hvert fall forsøkes, men så er jo spørsmålet hvor godt forsøker legene dette her, og er det egentlig legenes feil hvis de ikke får gjort det så godt, fordi vi vet jo fastleger er presset på tid og alle disse tingene som egentlig gjør at det er ikke, hele problemet er at det er ingen insentiver for å drive med det
denne typen jobb. Fordi det som det er en insentiv for, det er det som er penger i. Det er bare sånn det er. Og
Det er medisiner. Medisiner er det masse penger i. Og selvfølgelig, medisiner løser problemene på kort sikt, og kanskje ikke alltid på lang sikt. Men hvis man ser litt på hvordan, hvis du skal si litt om hva er en blodtryksmedisin, hvordan virker de? Ja, hva tæller du?
Så det som er interessant når du ser på det, er jo at de virker ved å stimulere de prosessene i kroppen som du kunne gjort selv med livsstilsendringer. Ikke alltid, ikke for alle genetiske tilstander og sånn, men stort sett. For eksempel den vanligste medisin vi gir for blodtrykk, det er såkalt...
ACE-hemmere. Det står for angiotensin converting enzyme. Dette enzymet er en del av en prosess som heter RAS. Det står for renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Litt komplisert, men det er bare forskjellige proteiner som inngår i en prosess i kroppen.
som starter når du får denne stimuleringen fra sentralnærmessystemet. Det er fight-or-flight-responsen, eller stressresponsen vår. Responsen vi får på sykdom på kroppen, som driver...
og driver alle sånne prosesser som settes i gang når det er noe når alarmen går i kroppen da når det er noe skade så det systemet der
Det signaliserer direkte til hjertet om å øke hjertefrekvensen, om å øke disse størrelsen på hjerteselene som jeg snakket om innledningsvis, at hjertet kan øke størrelse. Og dette med sammentrekning av blodårer, øke blodtrykket og en kaskade av andre proteiner. Men det er på en måte et slags oppstrømsprojekt.
signalsystem som vi har i kroppen og det ene proteinet angiotensin converting enzyme det kan du hemme med disse enzymene sånn at alt som er etter det de prosessene stopper i tillegg så har vi jo da vanndrivende medisiner som på en måte er det med at kroppen binder opp vann som egentlig bare virker på nyrene ved at de skal sende ut mer vann av kroppen
Det er vel hovedmedisiner vi har. Vi kan også bruke betablokkere som virker på hjerterytmen for å bremse hjerterytmen. Men hvordan de medisiner virker er jo på disse systemene som vi snakket om, som har med stress å gjøre, som har med våre naturlige fysiologiske responser. Så det er jo mulig å redusere blodtrykket ditt helt naturlig.
og mest sannsynlig få en haug av andre gunstige effekter på kjøpet. Så det at man bare skal si, gi meg blodtryksmedisin og la meg leve videre, og alle skal synes at det er greit, det er litt rart. Og det må sikkert være frustrerende for deg som kan så mye, forsker på hjertet og vet at her er det, så du sier det der med å øke opp trening, det er jo ikke bare en...
gevinst til hjertehelsen men alle funksjoner i kroppen tenk litt at det medisiner det demper i mitt fag tenker vi ofte at alle symptomer er på en vis at kroppen prater til oss det er en beskjed om her er det noe et symptom er en informasjon og så bare dempe med det symptomet
Og det er viktig når det trengs som ikke har noe annet alternativ selvfølgelig, men der vi kan gjøre noe selv, det må jo settes inn i system. Og det tror jeg er et veldig viktig poeng som på en måte går litt forbi hodene til mange folk. For det kan jo være dramatisk å komme til legen, du får målt et høyt blodtrykk, du får påvisst høyt kolesterol og du får kanskje...
vist at du har insulinresistens og det er mange ting som virker veldig skremmende og så er du da veldig betrygg nå, nå tar jeg disse medisinerne og så går det bort liksom men du har jo ikke fjernet årsaken du har ikke kurert, du har jo bare tatt vekk symptomene som kan måte selvfølgelig er veldig viktige fordi det er de som driver mye av de alvorlige sykdommene man får men at
stressoren er der og har fortsatt virkning på kroppen din er helt sikkert ja, og så litt sånn jeffel som et minimum begge deler ikke sant? og det skal det jo være det skal det jo være det men
Og derfor er jeg så glad at du vil prate om dette her, for det må nå ut. For det er så mye vi kan gjøre selv, og jeg skjønner at det kan være overveldende når man er sliten og ikke har energi, men det er litt som vi snakket om tidligere, at bare litt kan gi mye gevinst, og når vi får den mye gevinsten, så orker vi å gjøre litt til, og så tar vi bedre valg.
for å kunne ha det godt et langt liv et friskt langt liv ja, det er akkurat det det er jo når det påvirker hjertet når du får disse symptomene fra hjertekarsystemet med blodtrykk så er det viktig å være klar over at det har en direkte påvirkning på hvor lenge du skal leve det er
13 prosent av all død i verden kan tilskrives høyt blodtrykk. Det er bare så viktig at man vet at det ikke er trivielt. Det er alvorlig. Det er liv og død. Vet du hvor mye i Norge ligger henne? Er det noen land som har mye mindre?
Ser jeg noe der? Faktisk med blodtrykk er det gjennomgående at det er nesten den høyeste risikofaktoren i alle verdensdelene. Den studien som vi snakket om tidligere,
med disse globale risikofaktorene, der så de på åtte forskjellige regioner, 34 forskjellige land, og blodtrykk var på en måte gjennomgående den viktigste risikofaktoren. Så er det litt varierende hvor mye det er, fordi man sliter jo med ulike sykdommer i ulike verdensdeler. Noen har mer infeksjonssykdommer, og noen har mer medisiner.
Så det vil variere litt, men det er faktisk gjennomgående, det med blodtrykket. Så det er et symptom på et system i stress, og et plaget system, hvor man bør tenke seg om hva man kan gjøre for å redusere det stresset systemet. Ja, og nettopp at
Det må tas på alvor, fordi det er en del helseplager og sykdom i dag som kommer av livsstilen vår. Og da må du stoppe opp litt og kjenne etter, hvordan er det jeg lever? Hvordan har jeg det? Og hva kan jeg gjøre selv? Det er så viktig, og viktigere enn noen gang, tenker jeg.
For vi lever jo lenger og lenger, og det er jo også takket være med å si at vi lever lenger, men vi kan jo ikke leve de siste 20-30 årene av vår liv med dårlig helse. Nei, og det er interessant det du sier, for det som er at vi har levd lenger og lenger, men nå i USA er det for første gang vist at levealderen går nedover.
Så nå lever vi ikke lenger og lenger og lenger. Og det er så viktig at du sier, for bare den informasjonen som gjør at vi tenker på verdensbasis nå, må vi ta et... Hva er vi hen i dag, og hva gjør vi videre? Ja, og det tror jeg på en måte begynner å gå litt opp for...
verden nå at dette er et problem som vi må kanskje ta litt mer med roten. Medisinsk utvikling har jo ikke vært så voldsom når det kommer til hjerte- og karsykdom egentlig de siste 10-20 årene. Det har kommet noen nye
litt revolusjonerende medisiner faktisk de par siste årene og det er interessant nok diabetesmedisin for å si det enkelt der har vi funnet at en medisin som virker på nyrene for å sende blodsukkeret ut den skiller ut mer sukker i urinen så du tisser ut blodsukkeret ditt for å si det sånn
Den har kjempe stor effekt på hjertesviktpasienter. Så den har nok noen tilleggsegenskaper, men det viser hvordan alt henger sammen. Og så kommer det jo nå også noen veldig interessante medisiner, disse...
GLP-1 agonistene som ligner på dette GLP-1 hormonet vi har i kroppen som signaliserer at vi er mett og at vi skal slutte å spise det har jo vist
Det nå har stor effekt på overvekt og i tillegg hjerte- og karsykdom. Så det kommer nok til å komme veldig fremover. Så medisinsk er det på en måte der vi er. Og når de tingene der som virker på hva vi spiser og blodsukkeret vårt, at det er det som er på en måte...
supermedisinen for hjertekarsykdom nå om dagen, det sier jo litt om hvor mye dette her henger sammen med livsstilen vår, at det er det du putter i deg som gjør at du er syk og det det må vi på en måte innse mer nå at vi må gi litt mer innsats i det der med å forebygge
Og så blir det jo ikke helt endringer heller. Sånn som samfunnet i dag, så er det sånn at det må være forskningsbasert, vi må ha nok studier for i det hele tatt nesten vurdere å gjøre store endringer. Og derfor er det så viktig med den jobben du gjør, for at det sitter folk i verden og forsker på dette her for å se på hva er det som gjør at vi kan holde oss friske, forebygge sykdom og til og med behandle sykdom. Og jo mer kunnskap vi får
jo større håp for jeg å tenke at da blir det enda mer politiske vedtak for dette er jo systemisk vi trenger å endre systemene våre som gjør at vi har en god folkehelse ja, det er helt enig og vi bruker bare 3% av helsebudsjettet på forebyggende tiltak det er alt for lite
Vi må virkelig få den informasjonen ut, og på en måte sende noen signaler om at det er faktisk du selv som gjør deg syk i mange tilfeller her. Man må si det så ærlig, og gjøre folk klar over det, fordi ...
Ja, det handler jo mye om å gi skyld, men nettopp sier jeg at det er din skyld, men med det har du enorme muligheter til å skape endring til å ha det bedre.
Ja, og absolutt, det er litt viktig at du sier at det ikke er din skyld på en måte, for jeg mener heller ikke at det er hver persons eget ansvar at man har blitt syk i det, hvordan samfunnet vårt er lagt opp. Det blir for naivt å skylde på enkeltindivider. De fleste gjør det så godt de kan. Ja, helt.
Så det er vel mer det å få kunnskapen, bli klar over hva gjør deg godt, hva gjør deg dårlig, hva kan gjøre deg syk og hva kan gjøre deg frisk. Da kan man lettere ta grep selv. Og der man kjenner at skoen trykker mest for seg selv. Helt enig. Så fikk jeg jo noen spørsmål inn da når jeg fortalte at du skulle være gjest. Og det ene spørsmålet var jo hva den gjør nå i forhold til hjerteflimmer.
Hva er hjerteflimmer? Hjerteflimmer er jo vanligere og vanligere. Det er en av de sykdommene som faktisk øker. Rundt 100 000 pasienter i Norge har hjerteflimmer. Det er mange. Ja, det er mange. Og det er antageligvis enda flere, for det er bare de som har fått en diagnose. Så det er mange som kanskje går rundt med hjerteflimmer og ikke vet det. Så hva er hjerteflimmer?
Vanligvis styres hjerteslagene våre, altså hjerteraten, fra en elektrisk impuls som genereres i det høyre hjertekammeret, forkammeret. Forkammeret sender signaler til hovedkammeret om at ved denne pulsen skal vi trekke oss sammen. Det er nervesystemet som jeg snakket om, som sender signaler til hjertet. Nå skal det gå fortere, nå skal vi slappe av, nå skal det gå saktere.
Problemet er at ledningsnettet i forkammeret er litt skadet, så det får ikke sendt beskjed på riktig måte til hovedkammerene. De elektriske signalene går bare litt hulter til bulter, så det gjør at forkammeret flimrer.
flimmer jeg med fingeren og så det som hovedkamera gjør da det er heldigvis så begynner ikke det å stå og flimre det kan vi vel trykke flimmer og det er det samme som hjertestans så heldigvis så skjønner hjertet at jeg skal ikke flimre jeg også men det trekker seg sammen men den har ikke noe som sier hvor fort du skal trekke deg sammen
Så det blir ofte stående bare å trekke seg sammen veldig fort hele tiden. Så du har en veldig høy puls i hvile. Og det er en måte du kan sjekke om du har hjerteflimmer, hvis du mistenker det. Du kan sette deg ned eller legge deg ned og hvile i fem minutter. Ta pulsen inn. Hvis den da er over 100, det er ganske sannsynlig at du har hjerteflimmer. Atreflimmer kalles det da, for forkammeret kalles for atre. Og da...
må vi på en måte gjenopprette de elektriske signalene. Og der er det også livsstilsendringer man skal prøve først, fordi mye av hjerteflimmer skyldes livsstil, det skyldes stress.
Det blir økende med alderen, men som antageligvis bare er fordi du har en kumulativ økning av skadelige prosesser. Ofte ser man at det er fibrosa, altså bindevevsoppåpning i hjertekameraet, som har forstyrret ledningsnettet ditt, som bygger seg opp med alle disse skadelige prosessene vi har snakket om.
Og måten man får bli kvittet er enten å klare å gjøre disse livsstilsendringene, oppdager å redusere stress, veldig viktig, så å få en lengre sykemelding til å bare roe helt ned, kan ha god effekt. Men hvis du ikke klarer å gjøre noe med deg av livsstilsendringer, så må du få medikamenter, og da har vi jo beta-blokker og sånn som kan roe ned bare hjerterytmen, så hjertet ditt ikke pumper så raskt. Men det er også...
En del andre grep man kan ta hvis ikke det hjelper, og en av dem er noe vi kaller elektrokonvertering. Da får du restartet hjertet ditt, eller de stopper hjertet for at det skal restarte seg selv på nytt og finne pulsen igjen. Da blir man lagt inn og får et støtt til hjertet.
ofte må man kanskje gjøre det flere ganger hvis det ikke har effekt og hvis du ikke får noe effekt av det igjen så kan du gjøre noe som heter ablasjon og da blir du lagt inn og så får du et
katheter opp via lysken med en liten sånn kall det svipen på som svirer noen av disse nervebanene i atret ditt for at du skal roe ned de elektriske impulsene så i hjertet så tar det og brenner av noen av disse trådene men alt kan gjøres via en håre i lysken da
Så det er på en måte de behandlingsalternativene man har. Og for noen så må man gjøre denne ablasjonen også flere ganger før det har effekt. Og så sa du at den skaden, kan den skaden bli reparert da?
Ja, du kan få gjort mye med livsstil, det ser vi. Men det kommer jo litt an på hvor alvorlig det er da. For eksempel fibrosi i hjertet, det vet vi at ofte så klarer vi ikke å gjøre så mye med det. Det er ikke noe vi har medisin imot.
Og det følger omtrent all hjertesykdom. Så du vil få en viss grad av fibrose i hjertet ved alt som skader hjertet på en eller annen måte. Men når du har veldig uttalt fibrose, og at det er veldig stivt og hardt vev, da er det ikke mye å få gjort med det. Det er jo også noe som følger hjertesvikt, og grunnen til at vi ikke har noen medisiner mot hjertesvikt. Vi har noen medisiner som kan hjelpe prosessen, men når
når det er endestadig hjertesvikt så kan vi ikke gjøre noe mer fordi hjertet er så fullt av fibrose som du ikke får vekk og hjerteseller det er litt spesielle celler for de fornyer seg ikke du får ikke nye hjerteseller det er jo derfor vi ikke heller får kreft i hjertet da men det er rett og slett ikke noe mer å gjøre så da må man få et nytt hjerte da
Men på veien dit så er det mange ting man kan gjøre. Jeg tenker at vi kan få et nytt hjerte. Ja, det er jo helt fantastisk å tenke på. Ja, det er helt utrolig. Og så er det en som spurte om det er farlig å gå med høy puls over tid. Og du har jo egentlig svar på det.
Nå er det jo mange som går rundt med pulsmålere og føler litt med på hva som gir økt puls og hva som er med å senke pulsen. Men at puls og hjerterytme
Er det et fint samarbeid der? Det er det jo. Igjen tenker jeg at det er disse livsstilsendringene til å gjøre gode tiltak som gjør at den kan komme over mer i hvile tilstand og være avslappet innimellom som vil være viktig.
Ja, helt klart. Og hvis du har veldig høy pulskonstant, så vil jeg jo absolutt sjekke om du faktisk har hjerteflimmer. For det kunne hørt ut som det.
Og ellers hvis du bare liksom hvilepulsen din er generelt litt høy, bare se om du, hvis du har disse klokkene som måler pulsen, se om du kan gjenkjenne ting som gjør at pulsen går ned da. Hvis det er noen aktiviteter du har eller noe som du ser at hver gang du gjør det så senker pulsen seg, så kanskje bruk det litt for å finne ut av hva du kan gjøre for å roe ned. Eller om ting som stresser deg selvfølgelig. Ja.
Og så et siste spørsmål før vi avslutter. Tiden går, og jeg har egentlig 100 spørsmål til, men nå er det begrensende. Men det er rett og slett eneste lurer på om for hard trening, kan det være farlig for hjertet? Ja, det er jo et godt spørsmål, fordi det også har vært litt omdiskutert. Men i utgangspunktet, nei.
I utgangspunktet er all trening bra for hjertet. Hvis du skal tenke på trening som skader hjertet, da skal du opp i et veldig høyt volym. Da snakker vi toppidrettsutøvere, og der kan man se at
Veldig høyt treningsnivå. Det kan skape litt disse remodelleringene i hjertet, hvor vi ser at hjertemuskleren blir veldig, veldig tjukk, og hjertet ditt i seg selv blir veldig stort. Det er det vi kaller idrettshjertet. Det trenger ikke å være skadelig, men det kan også være det. Hvis du har noen genetiske tilstander som gjør at hjertet ditt er litt mer sårbart,
så kan det påvirke hjertet negativt, og
En av 500 har en genetisk mutasjon som gjør at de er disponert for noe som kalles hypertrof kardemiopati. Og det er noe man kan se hos disse idrettsutøverne som plutselig faller om med hjertestans. At de egentlig har hatt en hjertesykdom som ikke har vært oppdaget. Sånn sett kan det være det. Men for
Vanlige personer, ikke noe farlig å trene for hjertet. Selv med hjertelidelser, atriflimmer, kjempebra å trene. Tren masse. Selv for hjertesviktspasienter er det bare å opprettholde den lille aktiviteten du kan utrolig viktig.
Ja, og det er viktigst at du påpeker at hvis en har en hjertesykdom at en blir redd for å bevege seg fordi at en tenker at det er farlig for hjertet, for det er jo motsatt.
Ja, ikke sant? Og da tenker jeg at selvfølgelig alltid hør med legen din. Man kan jo ha spesielle ting. Selvfølgelig, ja. Men generelt så må man ikke være redd for det, og i hvert fall ikke hvis du har høyt blodtrykk eller den type ting. Da skal du trene. Og så når det gjelder det med høyt trening også, så er jo noe av det viktigste i trening er jo også å sørge for tid til restitusjon, slik at man får maks utbytte av treningen.
Sånn at pauser i trening er også viktig. Ja, kjempeviktig poeng. Og tusen takk, Caroline. Nå har vi snakket om så mye skjekt, synes jeg. Og jeg har lært mye, og det håper jeg de som har lyttet på også har fått noe god kunnskap og inspirasjon til å ta gode helsevelg for å ta vare på hjertet og
Hjertehelse. Så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har tre helsetips som du vil dele med de som lytter.
Ja, vi kan jo ta en liten oppsummering på måte av det vi har snakket om, for det er noen konkrete råd å gi deg. Første tips er, hvis du ikke allerede vet det, så sjekk blodtrykket ditt. Fordi høyt blodtrykk blir omtalt som the silent killer, nettopp fordi du ikke får symptomer nødvendigvis før det har gått lenge.
litt for langt så hvis du ikke vet det, sjekk det og hvis du vet at du har høyt blodtrykk sjekk det litt ofte sånn at du kan på en måte se om om livsstilsendringer eller ting du gjør faktisk har effekt for det vil jo også være veldig motiverende kan jeg tenke meg
Og så er det dette med trening. Sikkert litt kjedelig råd, men bare det at man vet at du kan kutte risikoen din i to, halvere risikoen, gå fra null til tre timer aktivitet i uka. Det er så kraftfull statistikk at det burde gi motivasjon til hvem det skal være.
Så det siste jeg kan si er vel noe som jeg tenker er veldig viktig, og som jeg prøver å praktisere i størst mulig grad selv. Det er å spise hel mat. Og det er sikkert noe veldig mange sier, men jeg tenker at det er utrolig viktig. Og du skal ikke tenke så mye på...
var sånn enkelt næringsstoffer og sånn, det synes jeg er et sånn kontraproduktivt samtale, og å diskutere veldig inngående med karbohydrater, fett, metafett, det
det du burde fokusere på, det er matvarene. Er dette gode matvarer for deg, så som regel vet man det. Fokusere på å få i deg de råvarene du kan. Hvis du er interessert, gjerne sørg for at du har dekket behovet av forskjellige næringsstoffer, som omega-3, spis litt fisk noen ganger i uka. Så trenger du absolutt, hvis
Hvis du gjør dette her, trenger absolutt ikke ta noen kosttilskudd. Kanskje D-vitamin på vinteren, men prøv å dekke de behovene du kan gjennom kosten, gjennom råvarer. Det er jo en liten side note her, men det er jo faktisk vist at omega 3 har ikke effekt på hjertehelsen, altså i kapsel.
Det er kjørt flere store studier nå som har vist at det har minimal effekt på hjertehelsen. Hvorfor, det vet vi ikke. Fordi fisk, omega 3 i fisk og sånn, det er vist at det har veldig god effekt. Men det sier bare noe om at vi må spise maten som inneholder disse gode næringsstoffene. Vi trenger ikke ta alt i kapsler.
Å, så bra du la til det. For det, ja, av det vi har blitt fortalt, så er det så viktig, sant, å ta daglig. Men igjen, det der med
noe fra naturen i sin fulle form, sammensetningene det er jo det som gir oss den gode næringen, så det å separere ut en ting og tenke at det skal være tilstrekkelig det vet vi for mye om nå til at vi må spise ren mat ja, det er akkurat det så takk
Tusen takk for at du ville dele av din kunnskap. Du har en fem måneder gammel baby som du skal tilbake til. Så er jeg imponert over at din hjerne fungerer så godt og kunne dele all den kunnskapen. For når jeg hadde baby på fem måneder hjemme, så var det nesten som om jeg var bekymret for om hele tatt hjernen kom til å fungere igjen noen gang.
Ja, men tusen takk for at jeg fikk komme og fikk lov til å få en lite pause fra denne babybobla og faktisk bruke hodet litt frem. Det var veldig deilig. Ja, nå håper jeg at du som lytter har fått noe kunnskap og motivasjon til å ta noen gode valg.
som gjør at du kan ta vare på hjertehelse di. Takk for at du lyttet, og så høres vi igjen. Hei igjen! Jeg vil bare tipse om at jeg i løpet av høsten skal holde foredrag og workshop om vagusnerven.
Kunnskapen om vagus blir omtalt som en revolusjon innen helhetlig forståelse av helse. Jeg deler kunnskap, forskning og verktøy som øger ditt forsvar mot stress, informasjon og sykdom, og som styrker den fysiske, psykiske og emosjonelle helse. Informasjon finner du i episodeteksten.