Podkasten diskuterer muligheten for å leie ut hjem i Oslo gjennom Landfolk Urban, og besøker billedkunstneren Unni Askland.
11:06
Unni diskuterer erfaringene med å få barn og deler personlige historier om hjem og tilknytning til gjenstander.
15:48
Podcasten diskuterer populariteten av dusjtoaletter og Unnis singelliv, med fokus på interessen for intelligente partnere.
20:35
Taleren diskuterer balansen mellom individualisme og fellesskap, og deler personlige erfaringer med berømte mennesker og litteratur.
Transkript
Lignende
Laddar
Vi er sponset av Landfolk Urban, og Tone, jeg tror ikke det er bare jeg og du som har tenkt på at det kunne vært lurt å leie ut leiligheten når man har vært bortreist i sommerferien. Altså spesielt i meg da, som bor midt i byen, jeg tenker på det hvert år, men det skjer jo, jeg får liksom aldri gjort noe med det. Og nå, Tone, må du ta grep. For nå er det sånn at landfolk, som mange kanskje kjenner fra sånn håndplukka ferieboliger,
De har nå lansert Landfolk Urban Oslo, og de leter etter fine personlige hjem i Oslo som kan leies ut. Og jeg tenker jo at blant lytterne våre, Tone, så bør det jo være noen som har et sånt hjem, tror du ikke det? Åh, helt garantert. Og det som er så fint med Landfolk er jo at du trenger jo ikke å rydde hele, det skal jo ikke være fritt for personlige ting. Det skal ikke løse om du leier ut et hotell, liksom.
Nei, jeg ser her at landfolk, det de søker, det er personlig innredning, inspirerende blikknet, en engasjert verdt og kvalitet. Ja, så bøker, kunst, den rare stolen du nekter å kutte deg med. Det kan faktisk være en fordel. Ja, ikke sant?
Så greia er, du bestemmer selv når du vil leie ut, hvilken pris du vil sette. Det kan være noen helger, det kan være i ferie, eller bare når du selv er bortsett. Og landfolk, de har eksperter som kan veilede deg underveis. For akkurat den delen synes jeg er så viktig med, sånn at jeg føler meg trygg. Og det at betaling, markedsføring og alt det praktiske, det er jo det som er bøygen for meg for å komme i gang. Og det hjelper landfolk deg med.
Og så er det faktisk litt gøy å bare gå inn og se på alle de fine boligene som ligger der. Man blir faktisk skikkelig inspirert. Det er et eget lite interiørmagasin nesten, da. Absolutt. Så greia er, de trenger flere hjem, og kanskje har du et hjem som de kan være interessert i. Og jeg er helt overbevist at mange av lytterne våre som bor i Oslo, de har de spesielle, fine, kule leilighetene som passer for landfolk. Så gå inn på landfolk.no og
og søk om å bli landfolk urbanvert i dag, så kan du jo selvfølgelig tjene litt ekstra penger. Hvem vil ikke det?
Velkommen til interiørådet. Tone og jeg har dratt på besøk i dag. Det gjør vi jo inni mellom, Tone. Ja, altså, vi liker jo det. Frokost har vi fått, da. Kvinnen vi er hos er Unni Askland. Og hun er altså billedkunstner som har vært i full aktivitet i over 40 år. Hun er firebarnsmor, hun er bestemor. Hun er også reality-kjentis, vil vi kunne si. Og hun er videnskjent for røde lepper, leopardmønstre og antrek. Ja!
En fest av en kvinne, tenker vi. Så vi tog det. Du bare ringte oss og sa sånn, kan vi komme? Ja! Selvfølgelig måtte du være gjesten vår, Juni. Det er veldig hyggelig, og det er veldig koselig å ha dere på besøk.
og jeg liker å vise frem hjemmet mitt. Ja, altså nå er vi på kløfta, Unni. Her, det er your casa, og det viser seg jo det at når vi kommer til ditt hus, så har jeg kjørt forbi dette i 20-30 år. Tenk på det. Altid tenkt på den svære, grandiose Sveitsvillan, og så er det ditt hjem, det er her du har bodd i
30 år nå. Men det så ganske lønt ut. Nå har dere malt og sånn. Vi malte det i 2006. Nå vet jeg det, for det var da jeg giftet meg. Jeg kan ikke begynne å glemme slike ting. Jeg har ikke hatt et sånt stort bryllup engang. Det er jo et fantastisk gammelt hus. Svært hus. Alle barna er født og oppvokst her. Noen av barnebarna også. Det er et familiehus. Det er litt slittentunnet. Veldig koselig.
Jeg vil si at dette huset har en bohemsk touch. Det vil vi si oss enig i. Det er et kunstneriem. Så jeg tror ikke det at det er så mye stafasje her. Her er det mer sjel. Jeg er veldig opptatt av det, fordi
Hvis jeg skal leve i fred med meg selv og mine omgivelser, så må jeg på en måte ha det sånn som dette. Og da kan ikke jeg drive og tenke på «Åh, herregud, det er ikke så fint med det eller det, og jeg har ikke det». «Å nei, nå må jeg gjøre det». Nei, da prøver vi bare også liksom, hvis noe er litt sånn, det var en liten plank som hadde falt ned der ute, da tar man en spiker og... Banker den inn igjen? Ja, jeg har veldig lyst på skigar, men det passer ikke så godt. Ja.
Jeg har fått oppheng i skigar. Jeg begynte å synge den der skigar. En skigar kanskje var en vei til. Men jeg fant ut at det kostet nesten 500 kroner for en meter. Og du har svær regn. Og så tenkte jeg skigar midt på kløftet her med alle de bilene. Nei, hadde kleddet. Hadde det, det er ikke en. Ganske høy skigar, ikke sant? Og så kunne den gått litt ned.
Men jeg lurte på om jeg skulle lure inn en liten en. En liten skigar. En liten skigar. Ja, interessant. På en liten del av tomta. Men du vet at når man setter opp skigar, så vet du at da er det sånn at man alltid skal ha dugnad. Det er dugnadsbasert. Historisk. Ja, historisk. Så sånn sett er det jo veldig greit, for du har en stor familie, du har masse venner, så da kan det jo bli en dugnad på kløfta plutselig. Men unni, fortell litt sånn konkret, hva slags bolig er det vi har kommet på besøk i?
Vi er i en sveiservilla fra 1888. Det var vel gårdbruker Holm som bygde det stedet her. Og den er vel det eldste i sitt slag på Kløfta som er beboet. Så dette er absolutt en signaturbolig her på Kløfta? Det er en signaturbolig, og det er jo en kulturinstitusjon. Jeg har hatt konserter her. Vi har samlet oss opp i biblioteket. Jeg gjør ting for at dette skal være litt
levende også. Og at det skal være mer sånn i privat regi, ikke at det skal være sånn
voldsomt, men at det skal være intimt og fint og nært og koselig er dette et hjem som hvor det har vært mye åpne dører og mange som har vært på besøk og fire barn under, det er jo quite a crowd ja, det har virkelig vært åpne dører ja, men altså, de flyttet aldri ut for når de ble voksne liksom, så spurte det var en etter en som bodde i tredje Oda, mannen, Thea og kjæresten bodde i andre litt
Signe har bodd i tredje Henrik bodde i tredje lenge Så alle har bodd der Jeg fikk aldri den der som folk får Å nei, nå flytter du ut, jeg er så lei meg
Jeg fikk aldri den. Barna dine flyttet ikke ut? Ja, og når de kanskje endelig var litt stille, og jeg skulle endelig begynne, så flyttet barnbarnet mitt inn. Nettopp. Litt morsomt med dette gjennom her. Det bærer, vil jeg si, litt preget av det. Ja, det gjør det. Det er bare preget av at det er en stor familie. Men nå er det bare meg. For første gang. Nei, nei, nei. Inni mellom har det vært bare meg. Det har vært... Det er en god atmosfære her. Det føles ikke noe truende på noen måte. Det føles ikke som det er...
altså hjemsøkt, eller at det er noen dårlige vibber. Av og til kan jeg høre at en går i tredje. Ja, sånn. Eller du føler det, det kan jo liksom gå i en dør, og når du blåser veldig, så hender det en dør åpner seg. Her tror jeg nesten det kan blåse litt igjen. Ja, kan det ikke det?
Og det er litt sånn, jeg husker når vi flyttet inn her, så tenkte vi, oi, jeg spøker deg. Men bra. På en god måte. Vi må høre litt om hvorfor du ble akkurat dette huset. Det ble dette huset fordi jeg alltid har hatt en sånn drøm. Jeg har hatt en drøm om et sånt gammelt hus fra jeg var en liten unge. Altså helt håpløst. Når dette huset skulle jo gå på tvangssalg, og det var like før garnmobanen kom.
Det var to år før, så jeg var litt smart, fordi jeg bydde på dette huset, men så begynte det byggefirma å by på det, men så kjente jeg de gutta, for jeg hadde manka med de når jeg var ung. Så jeg gikk fort på kontoret til Øystein og sa, Øystein, jeg vil ha huset, kan jeg få det? Kan ikke dere slutte? Ja.
Så sa han bare, selvfølgelig, det er gøy, det blir kunstenbolig, så det. Så da ble det dit. Så kjøpte jeg det for 700.000 kroner. Ja, du er en av dem. Det er fantastisk. Men det var mye penger den gangen. Jeg hadde en gjest fra Vestland her, og han sa, jeg sitter her og jeg nyter, jeg føler som om jeg er i Paris, for grunnen til den urbane støyen. Hahaha!
Han er på klufta liksom. Litt urbansk det, ikke feil. Vi må si bare hva vi har tenkt. Dette er jo en episode som kan gå i mange retninger, og det skal den få lov til. Men vi har tenkt å høre hva slags liv Unni lever i det huset her. Vi skal få noen gode historier derfra. Og så skal vi få boktips, det har du lov til oss. For du leser mye, Unni. Det har vi fått med oss. Vi skal få tips om hvilke utstillinger vi skal se. Og selvsagt levesifttips fra... Vin! Og vin! Vin også skal vi ha. Neimen,
Neimen guri altså. Det er en sånn episode.
Men mange av litt av noen av dere har kanskje faktisk hørt din monolog, eller fortelling om deg selv, i Sommer i petto som gikk nå i sommer, der du forteller fra et liv stappende skjult av innhold, må vi kunne si. Vi må litt inn i hva som ble fortalt der. Jeg visste ikke at du fikk barn så tidlig og midt i kunstutdanningen din. Hvordan har det preget deg å være ung mor og samtidig gå fullt inn i kunst?
Greia var jo det at jeg på en måte tenker, jeg har alltid tenkt sånn at å få unger er jo mest naturlig man får i verden, altså mest naturligste ting i verden, så liksom, da jeg var gravid så var jeg det. Tok ansvaret bare. Jeg gikk på kunstskole i Lofoten, jeg ble gravid med Oda, og fullførte det, og dro hjem og fikk henne, og søkte samtidig på kunstakademiet, kom inn i Bergen, flyttet til mor og morfar med Oda. Så passet de henne når jeg var der om dagen.
Men så ble jeg gravid igjen, og da fikk jeg tvillinger. Da var det litt mer å gjøre. Tenk at du fikk tvillinger? Nei, litt artig. Før reformen 94 kom, så var det slik at når du fikk tvillinger, så fikk du også på kjøpet en husmorukar. Det vet ikke unge mødre i dag hva er. Nei, men vi alle trengte det. Fordi det kunne nok ha hjulpet veldig, veldig mange. Men da kunne jo jeg kose meg, kom åtte om morgenen og gikk fire. Hvor lenge var det da? I morgen.
I mange år. Nei! Jeg var heldig. Gud, det er så flott. Det var litt sånn offentlig, men i begynnelsen av det første året så var de der hele tiden. Og etter hvert, det var jo ganske mye da. Klart, det var det tre barn og... Og kunststudent og...
En mann som kom inn og av og til, det var jo jeg som hadde ansvaret. Ja. Vil du si at du var alene, mor? På en måte kan man si det, men samtidig ikke, fordi alt kjærligheten, alt det vi fikk fra han, det var jo, de ungene mine ville nok ikke si det. Ja, det skjønner jeg. For de hadde god kontakt med pappaen sin. Og vi var jo veldig forelsket også. Ja.
Jeg synes det er morsomt å høre hun fortelle om det, for jeg har jobbet så mange år i KK, og der har det jo vært så mye stoff knyttet til det å få barn, det å ha barn, problematiseringen. Jeg synes det er ekstremt slitsomt med problematisering av sånne ting. Fordi det er mye av det. Det er det jeg sier. Det store, ostore spørsmålet er,
Skal man få barn? Hvordan blir det å få barn? Og bøker om hvor krevende det er å få barn. Så får man høre Unni som får fire på rappen i en litt umulig situasjon, satt på spissen, og som bare omfavner det og synes det er kult. Der er du ikke helt i takt med tiden, Unni. Altså ikke. Det var litt annerledes da på 80-tallet. Men det var vel noen som hevde et øybryn eller to? Ja.
Ja, så er det litt sånn på Akademie Humo-ungene. Vi må jo snakke litt mer om den kokken her, Unni, fordi vi... Dere er jo interiørråder. Ja, vi er jo det. Vi ser på alt vi ser rundt oss. Det er så mye rart her. Hahaha!
Du kan liksom ikke komme her og så på en måte fortelle meg noe, ikke sant? Det er litt vanskelig. Er det ikke det? Jeg er så riksk av meg i det flyglet her. Er det noen som, altså, funker det liksom? Det er jo overdådig. Det er et veldig sort, stort, vakkert flygel i det rommet vi sitter i som er spisestua.
Og oppå det flyglet, der er det noen gamle bilder av Erik, eksmannen din, det er deg og Ari, det er barnebarn, og det er et havet ting oppå der. Hahaha!
Det er til og med en serie med digitale print fra porno-perioden min. Er det noen som spiller her? Hvis noen hadde begynt å spille her en kveld, så tror jeg det var noen. Det er litt gøy. Nei, jeg tror det er litt ustemt. Dette pianoet, jeg jobbet på Stallen Pub på SM. Og så gikk det i konkurs, og så kunne de ikke betale meg lønningen, og så fikk jeg flygelig sted. Nei! Det er jo en veldig fin ting.
Du fikk betalt i flygene. Er du knyttet til ting? Bryr du deg om? Jeg er jo knyttet til de tingene som har affeksjonsverdi, de tingene som betyr noen ting, selvfølgelig, men i hovedsak så er det vel hjemmet mitt og huset og måten jeg lever på her. Kunne du mot formodning bodde i en helt moderne bolig, tror du? Nei. Jeg har vært oppe i andre etasje og kikket også. Der har du en veldig fin bibliotek med
Men du hadde også et rom før biblioteket som var en sånn stue som virket som, det var litt som å komme inn i Frankrike. Altså Paris, jeg skjønner ham fra dager, for når du kommer opp i andre etasje så er det litt Paris. Men her nede så er jeg midt på kløftet på en måte. Det er kanskje noe, Tone, som jeg tenker på at har gått litt tapt også med at man veldig mange inkluderte meg selv. Altså det der med å bo og hjemme og sånn.
Vi flytter kanskje oftere enn før. Veldig få bor jo for eksempel i et barndomshjem eller i en familiegård. Man lager seg på en måte nye historier i hver bor og sånn. Og Tone selv, som du har jo fortalt tidligere, du opplevde jo for eksempel en brand, startet alt på nytt. Det er jo veldig ulikt med hvordan dere er knyttet. Du er jo kjempeopptatt av boligen på en måte, men ikke så...
Du har startet på nytt mange ganger. Jeg har det, og derfor er jeg kanskje ikke knyttet til ting, fordi jeg har mistet alt og tenkt at jeg kan ikke være lei meg for det, fordi vi lever og vi gjør det bra, så det er det viktige her. Det er jeg jo enig med deg. Men jeg ser her,
så blir jeg jo sånn som den lysestaken du har på bordet her, en sånn kandelabelysestake. Den hadde jeg også før det brant, men i en lavere utgave på en måte. Alle de tingene mine er jo borte, men så kommer jeg her og så ser jeg veldig mange ting som jeg kanskje har hatt lignende, eller som jeg har sett hos bestemoren min. Og så elsker jeg jo det at det ligger bøker. Det er bøker overalt her. Det synes jeg er veldig gøy da.
Og så er det veldig mange malerier, og det er sånn, noen ganger så har du på veggene, noen steder så har du hengt det veldig sånn kult rock'n'roll opp, andre steder sånn som bak deg på veggen der, så ser det veldig sånn tilfeldig ut, men det er veldig vakkert. Det er ikke tilfeldig i det hele tatt. Nei, det er sikkert ikke. Fortell da. Min oldemor sin tegning, så er det Bjarne Ness sin originaltegning, og så er det Søren sin...
så det er absolutt ikke tilfeldig. Og den er hengt litt sånn som de gjorde før i Paris, sånn litt salong. Det henger ikke på en sånn helt tradisjonell måte, sånn som hvis vi hadde vært i et gallerino, så henger jo alt på rad og rekke. Jo, men jeg henger salongen, og jeg henger annerledes på utstillingene mine. Å henge opp i salongen var veldig...
Jeg har ikke hørt uttrykk en gang. Altså på slutten i Paris, på slutten av 1800-tallet. Så da er det ulike høyder og ulike større og alt, men i en form for dialog med hverandre. Men hjemme hos deg, Unni, her er det kunst overalt, og bøker som du sa, Tone. Ja, masse brekker. Og jeg synes det er, og kaller det salongoppenger, veldig fascinerende, må jeg si, for her er det liksom ingen...
som påtager hovedrollen. Odd-plasseringer vil mange kunne tenke. Men du er kunstner selv, og jeg synes det er faktisk veldig inspirerende å se sånn. Sånn kan også henge opp ting. Musikk
Vi er sponset av Gevrit og Dicken. Nå synes jeg det er på tide at vi tar den praten. Nå ble jeg helt svettig ennå. Hva er det du pøsker på nå? Har du egentlig prøvd et dusjtoalett? Den kom litt grann brått på tånet, men for å være ærlig, jeg har ikke det. Men jeg har hørt at det er en greie, og at de som prøver det aldri vil tilbake til det de hadde før.
Det må jo være en grunn til at dusjtoaletter har blitt så populært verden over, tenker jeg. Altså, jeg tenker jo Japan, ja da, med en gang. Det er liksom rent, det er teknologisk, og ikke minst veldig hygienisk. Ja, det er akkurat det. Jeg er faktisk veldig nysgjerrig på det her selv, og jeg vet at Geberit Aqua Clean, det rengjør deg, altså med vann, i stedet for at du bare bruker toalettpåpyr.
Og jeg har jo også flere venner som har det da. Det er så luksus. Altså vannstrålen den er til og med kroppstemperert. Det er ikke sånn hard og brutal vannstråle som du får sånn helt sjokka. Dette her har jeg faktisk også lest meg opp på. Gebrits World Sprite teknologi den blander luft inn i vannstrålen slik at rengjøringen blir både ekstra skånsom og veldig effektiv.
Når man tenker over det, så er det jo egentlig logisk på et vis. Vi bruker jo vann når vi dusjer, og vann når vi vasker hendene. Så hvorfor ikke bruke vann etter dobesøk også? Resultatet, det er en ren og frisk følelse, omtrent som rett etter at du kommer ut av dusjen. Ja, og det liker vi jo. Og dette tror jeg er en av de tingene mange først er litt skeptiske til, og så påstår det at det er en god mulighet.
prøver man det, og så tenker man, altså, hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Og jeg mener jo at alle som pusser opp et helt bad på nytt nå, de bør jo vurdere Gebrit. Altså, jeg er verdt for alt. Ja, så sjekk ut Gebrit AquaClean du også, og les mer på gebrit.no.
Unni, vi kan ikke være hjemme hos deg uten å få høre litt om livet utenom også. Er du single om dagen? Ja, jeg er single i mange år. Og jeg tenker jo alltid på alle mine intervjuer og alle ting jeg gjør som en slags form for kontaktannonse. Ja, lurt! Så nå...
Nå skal vi bjude på, Unni. Folk skal ikke komme hjem med det første. Det er sant. Det skal sies da. Du er jo i en ganske kvinnetung podcast, men vi har mannlige lyttere. Ja, vi har det, Unni. Ut fra hva jeg kan tro, kan det være at hvis jeg tar bort de som er gay, så tror jeg det kan være for folk som har virkelig sansen for en som deg. Ja.
Det er oppluftene du fikk. Kjærlighetslivet ditt, det har jo egentlig vært litt sånn, en del av lytterne våre har fått med seg litt av det. Livet har røsket med seg menn og skyldt dem å gå igjen, og det har vært litt i offentligheten. Men nå er du singel.
Betyr det at du er på utsikt? Eller er du ferdig med menn og kvinner? Det er det som skjer, det skjer. Så bra! Jeg synes det er en veldig fin måte å se på tingene på. For da har du ikke stengt noe ute, og du har heller ikke latt noen komme inn. Det var interessant! Jeg tror det er litt viktig. Er du på noen dating-apper? Er ikke jeg på alle? Nei!
Jeg er jo på Tinder og på Hinge og på... Du er det, ja? Hva heter den andre? Jeg har ikke vært der på en uke, tror jeg. Jeg vet ikke, ja. Jeg viste Tinder til deg i stedet. Du var skjønt enig. Det er litt vanskelig. Det gjør det til å single ladies. Hva skal til for å vekke dine interesse? Hva drømmer du om? Jeg er jo sapioseksuell. Sapioseksuell? Den er ny? Ja.
En ny? Neida, den er ikke ny. Det er at jeg blir veldig interessert hvis det er en intelligent og interessant, altså du må være, jeg blir litt tent på det da. Hvis folk har et spennende hode. Et meget spennende hode og høy IQ kan det jo være noe mer sa, men altså. Også må det være liksom også sånn at jeg kan få lov til å leve livet mitt, ha det sånn som jeg vil ha det, og så...
La hverandre få ha en slags privat esfære. Ja, det tror jeg er veldig lurt. Er det noe som kommer å året? Er det de samme preferansene du har nå som da du var 20 og ble stormforelsket? Jeg var litt heldig da, vet du, fordi da var jeg mye alene, så jeg hadde veldig mye av den der private esfæren, og jeg tror jeg har en mor som også alltid hadde det, fordi pappa reiste så mye, og mamma har alltid vært det.
Individualist, det er tingene. Og jeg tenker jo, det er en ting, men fellesskapet er jo også en ekstremt viktig ting. Og det er det jeg prøver å formidle i min familie. Ja, det er fordi du er veldig familiekjær, men ganske sånn, med en mann så vil du ha mer...
Egentid da, på en måte? Eller et rom som bare er ditt på en måte? Egentlig vil jeg bare liksom, hvis jeg skal møte noen, så må det være såpass jeg vil bli forelsket da, ellers så er det liksom kjedelig. Blir man like forelsket når man har blitt enda verre, tror jeg. Enda verre, sier du det? Ja, det er det. Jeg har ikke blitt noen prokker, ikke? Nei, ikke det hele tatt. Og så må man liksom tenke, jeg må stagge seg litt, liksom. Men man gjør jo ikke det. Nei, man gjør ikke det. Jeg...
Skal jeg på den berømte hagefesten til Askehaug? Og jeg er jo så glad når jeg får invitasjon. Men i fjor så traff jeg Knæsgaard. Gjorde du det, ja? Og jeg tenker, Knæsgaard. Turte du å snakke med han? Ja, ja. Var det hyggelig? Han sa hei, Junia. Så han visste sikkert kanskje, forhåpentligvis, han visste hvem jeg var. Klart han visste hvem du var. Så det var litt gøy. Jeg ser det ligger Knæsgaard på bordet ditt også. Sa du noe om at du likte bøkene hans? Hva sier man til en man ser opp til? Jeg sa bare, hei, Junia, jeg har så lyst til å hilse på deg. Kan vi ta et bilde? Hahaha!
Hahaha!
Det var helt... Det var helt sånn... Men da vant han den prisen også i filmen. Så det var jo veldig, veldig gøy. Så du kan også bli litt fangirl der. Da var du litt konkret. Hvis du tenker over hvem jeg har møtt på 80-tallet og 90-tallet, når jeg bare havna inn med Joni Mitchell og Marianne Faith, med Keith Richards hoppet på bord og spilte gitar. Altså, jeg mener Dylan, Cohen...
Du har vært sammen med alle de her, du. Jeg sa aldri noen ting. Fordi jeg tenkte bare, sånn skal det være når jeg er i New York. Det er livet mitt her. Og John var her, og Lou Reed har vært hjemme på Krøfta, liksom.
Jeg tar sommer i P2 til neste år. Og sesong 2 og 3. Men du har nok av minner av å ha møtt diverse ikoner, egentlig? Ja, men jeg husker når jeg virkelig ble starstruck, og når det ble en historie i DN, da jeg første gang møtte Jon Karev. Jon Karev? Da ble du litt starstrucken. Nei, mener du? Jeg holdt på å dåne. Er det sant? Er det sant?
Ja. Ja, men dette her var på en av de første se- og hørfestene. Dette var sikkert 15 år siden. Jeg måtte hilse på han. Jeg skjønte at jeg ikke kunne hilse på han. Ble du litt skjønnert? Veldig. Men så gikk jeg og tok han i hånden og sånn skikkelig og så ser han på meg og sier «Hei, høyne». Da døde du. Da døde jeg.
Og det ble en sånn greie, så det tok du som en sånn storre. Men så er det jo sånn at disse her i kjøkkassene, de skal jo ha unge, pene, slanke jenter. Jeg vil ikke si hva det egentlig heter. Ja, men altså, jeg er for gammel, og jeg er liksom bla bla bla på en måte. Men jeg kan jo ikke si at jeg ikke synes det er fint for det. Nei, klart ikke. Det er lov. Hvis man skal gjøre en liten approach på deg da, på hagefesten, og
er alle motsatt til kjønn hvordan skal man gå frem hvis du skal bli litt litt litt litt ganskjarmert kanskje være en nyttig og være kjekk og interessant og si hei unne da er du solgt jeg vet jo hvem de fleste er det er det også du kommer ut du kommer et sted så vet alle hvem du er mer eller mindre
Og særlig når du kommer sånne steder. Er du god på å bli sett ting? Ja, du er god på det. Du er god på mingling. Det er ganske mange som tror at du er en som har festet gjennom hele livet. Stemmer det, eller stemmer det ikke? Det stemmer ikke det helt. Nei, for det er et små barn og har vært alene. Jeg har tatt ansvar under de siste fem årene nå, og til Manuel også.
Emanuel er kardebarnet ditt. Ja, men at jeg har vært glad i en fest, og sikkert gjort meg bemerket da. Ja.
Det er vel litt sånn Og når jeg var også Mye med Ari Da var det jo alltid noen Som tok bilder Dette her kommer jo ut Og da tror jo folk det Og så har jeg aldri lagt under en stol At jeg er glad i vin Jeg er glad i god vin Hvitvin med isbiter Jeg tenker, det er jo nesten ikke noe bedre
på verandaen en sommerkveld enn en glass med god hvitvin. Jeg er enig. Jeg føles litt nærlig å spørre Unni hvordan man gjør, hvordan blir man på en måte festens dronning uten å være verken full eller utdagerende? Jeg føler du har en evne til å eie festen uten enkel lagskandale. Har du noen tips? Jeg vet ikke, det var en venninne en gang som sa til meg det at det er veldig slitsomt å gå ut med deg Unni for når du kommer inn i rommet så er det fullt.
Og da tenkte jeg liksom, hva betyr det egentlig? Hva er det hun er u... Hva er det for noe? Jeg tror man skal bare være hyggelig, hilse på folk og gå i dialog. Og selv de må ha litt sånn prestasjonshøyskap. Jeg møtte jo mitt store idol tidligere i år, Kelly Wessler.
og da fikk jeg litt noe det er første gangen av alle Kelly Westler er en sånn interiør guru synes jeg, da hun har kjempefint fra New York det er min verden, og når jeg møtte henne så var det første gangen jeg opplevde at jeg ble genert for jeg har møtt veldig mange celebrities uten at jeg jeg synes liksom, folk har folk og ja, men det er sånn som vi tenker jo ikke over det jeg tenker ikke over det, men når jeg møtte Kelly da ble jeg litt starstruck og litt genert men jeg tørte ikke å ta selfie med oss to altså
Gjorde du ikke det? Jeg tenkte bare det at alle, altså jeg har vært med Dylan så mange ganger, og jeg har aldri gjort det. Men han er jo litt antimobil. Sandensope. Ja, men tatt et bilde en gang da. Jeg burde jo gjort det. Det har jeg jo med Joni Mitchell og med liksom Lou Reed og alt det der. Men for det jeg minner, det er rett.
fotoalbum liksom. Du har stabler på stabler med bøker, romaner, kunstbøker, biografier. Uansett hvor Tone og jeg styrer oss, så ligger det en stabil. Og vi har fått med oss før vi kom hit at du er et lesende menneske. Så vi vil veldig gjerne ha et boktips unni. Ja, hvis du skal ha det siste jeg leste, så var det Mitt privatliv og Thomas Espedal. Anbefaler du den?
Jeg anbefaler den så sykt til alle. Den er ganske tynn. Den er ganske tynn, og den er foto og tekst, så du får begge deler. Det er ikke en murstein, men Thomas Espedal... Mitt privatliv. Mitt privatliv. Den er helt nydelig. Den går igjennom livet hans på en Thomas Espedal-måte. Traff deg i hjertet, og så bilder og tekst. Det gjorde han også. Hva betyr bøker for deg, og litteratur? Herregud, det er jo å reise...
Ja, det er reise, indre reise. Ja, det er jo liksom, jeg reiser jo gjennom bøkene, og særlig når du ikke kan reise. Akkurat nå kan jeg ikke fly engang. Jeg trodde jo det var en vits, men jeg måtte legge inn på torsdag. Kan jeg fly? Nei. Nei. Jeg beklager, du kan ikke så langt.
Nå var jeg på denne Beatrice Gonzalez på forrige fredag. Ja, for du kommer med et utstillingstips også på Astrid Færner. Hva heter kunstneren? Beatrice Gonzalez. Datteren min, Emma, var og så på den på søndag, og hun sa at den var helt fantastisk også. Så jeg har tenkt å komme meg dit i løpet av helgen. Gjør det, og så må du spise på den der østersjøen. Har du en pann i du som...
Det hører med Det var veldig interessant for det var så grafisk utstilling og så måtte hun bruke farge på kjentgjennelige ting Jeg synes det er så gøy Unni, du sitter her og lyser opp sett vanlig med røde lepper Vi kan ikke ha en gjest i interiørådet med en så tydelig lebstiftprofil uten å spørre om dine beste lebstiftips Nå ler jeg Fordi det er Landkom 132 og den er rød
Den er knæsjerød. Vi har jo sett mye lepper rundt her i dag, Dickens. Det er jo lepper på puter og... Har du alltid hatt et forhold til rød løpstift? Eller kom det med
Har det alltid vært din farge? Ja, så lenge jeg kan huske så er det det. For grunnen til at mamma hadde det alltid. Er det sånn at den dagen du slutter med levestift, så er det noe alvorlig galt? Er det livskraftig levestift for deg? Det er en slags selvoppholdesdrift. Men jeg kan ærlig innrømme at når jeg er her og gjør ting, så er det ikke levestift. Jo, faktisk. Det kommer an på. Hvis du vet at noen kommer på besøk, da er det på med levestiften. Ja, men...
Ja, men jeg har jo ikke noe særlig sminke. Nei, du har bare levestift. Fordi jeg får det, jeg kan det ikke, på en måte. Hvor mange levestifter tror du du bruker i året? Mange. Veldig mange. Og så har du jo en vin også, Unni, som du liker veldig godt, som vi har flasket stående her på bordet. Hvis jeg skal gå på rødvin, så må det være en god Barolo.
God Barolo, sier du. Hvis du skal ha hvitvinn, så kan du lyst til å ha Mahogany Fleece Rava og ta en Marceau. Mahogany Fleece Rava. Marceau, kostbart, godt. Er det favoritten? Ja. En spesiell? Nei.
Det er bare med sånn når du har anledning til det. Tusen takk, kjære Unni, for at vi fikk komme hit i dag og få servert denne fantastiske frokosten. Det var ikke smutter i liv vi fikk heller. Men jeg må si at det var veldig koselig å ha frokostgjester og ha noen å spise sammen med.
Det blir ikke rør og loks og nyestekte rundstykker og kruasanger. Stikkelsespærskiltetøy. Ikke sant? Et klenode. Hallo! Jeg gjør morgenen så lang og god som mulig. Det er tips å ta med seg, synes jeg. Og jeg som også bor alene, jeg skal jamme meg jassåp i frukosten min. Dette var nydelig å få komme på besøk til dette kunstneremmet på Kløfta. Tusen takk for at du hørte på intervjuet. Ha det!