‹ Tilbake till podcasts ‹ Familieliv

5/24/2024

290: Maria Brinch - Kunstnerliv

Oda møter Maria Brinch, tekstilkunstner og kostymør, for å snakke om kunstnerliv, familieliv og å bli kjent med seg selv. Maria deler sine erfaringer med å være freelancer, mamma og kunstner, og Oda snakker om hvordan hun har funnet sin egen stil og identitet. De snakker også om å ha få ting, å omfavne flekker og å finne inspirasjon i hverdagen.

00:00

Podcasten handler om å lage friske og enkle måltider med HelloFresh om sommeren, samtidig som verten gleder seg til reise.

05:05

I denne episoden deles personlige erfaringer om å gjenoppdage seg selv som kvinne og mor etter flere år.

10:07

En mor reflekterer over livet som frilanser med barn og balansen mellom karriere og familieliv.

13:40

Taleren reflekterer over balansen mellom jobb og familieliv, og deler erfaringer med å være selvstendig i en krevende hverdag.

17:46

Livet som freelancer gir frihet til å tilpasse hverdagen og utforske sin kreativitet, men stiller også krav til ansvar og valg.

Transkript

Nämnd i episoden

HelloFresh

En matkasse-tjeneste som Oda bruker og anbefaler til lytterne

Gullruten

Norsk prisutdeling for tv-programmer, Maria var nominert for kostymene i tv-serien Makta

Makta

En tv-serie hvor Maria Brinch designet kostymene

Instagram

En sosial medieplattform hvor Oda følger Maria Brinch

Cafeteria August

En kafé i Oslo hvor Oda så Marias kunstverk

Kunsthåndverksskolen KIO

En skole i Oslo hvor Maria Brinch studerte tekstilkunst

Steiner-skolen

En skole med fokus på kunst og kreativitet, Oda gikk på denne skolen

Gudrun Sjødén

Et svensk klærmerke med fokus på bærekraft og naturlige materialer

Zagreb

Hovedstaden i Kroatia, Oda reiste nylig dit

Berlin

En by i Tyskland, Oda sammenlignet Zagreb med Berlin

New York

En by i USA, Oda sammenlignet Zagreb med New York

Paris

En by i Frankrike, Oda sammenlignet Zagreb med Paris

Æ

En app for å få rabatt på bleier hos Rema 1000

Rema 1000

En matvarekjede som tilbyr rabatt på bleier

Pampers

Et merke for bleier

Libro

Et merke for bleier

Level

Et merke for bleier

Fargeakademiet

En skole eller et kurs hvor Oda tok et kurs

Ingrid Pitt

En person som Oda kjenner, som liker å se på mennesker

Bessie

En person som Oda kjenner, som er gift og har en sønn i militæret

Gustav

Odas sønn

Terje

Mari's sønn

Vidar

Mari's sønn

Bendik

Mari's mann

Iben

Odas datter

Lærdal

En kommune i Sogn og Fjordane, hvor Odas mor er fra

Fjøsen

Et sted hvor Oda jobbet på gård

Sørenas

En person som Oda kjenner, men er ikke sikker på om hun har mange ting rundt seg

Donald

En tegneseriemagasin

Diesel

Et merke for klær

Lindex

Et merke for klær

Deltagare

Host

Oda

Guest

Maria Brinch

Sponsorer

HelloFresh

Rema 1000

Lignende

Laddar

Ukens annonsør er HelloFresh. Og nå som det er sommer, så er det nettopp dette jeg gleder meg til å lage friske, velsmakende og fargerike måltider til barna, mann, venner, familie og meg selv. Fordi sommeren den er sånn for meg, så er det nå jeg koser meg med å stå bare beint på kjøkkenet, ta på forklet, sette på noe deilig jass eller noe digg bossa Nova i bakgrunnen,

Og sommerkveldene som er så lyse og deilige, selv om det er ukedager, så føler jeg liksom at det er litt ferie fra mai. Og da koser jeg meg altså sånn med å lage masse god mat, enten det er hverdag eller helg. Men det er sommer uansett. Og på hellofresh.no så får du 28 spenner etter hver uke. Du kan velge mellom

Det er jo sånn at det er mye som skjer, så da er det deilig at det ikke tar en evighet å lage denne maten, selv om det kan jeg også kose meg med. Men med HelloFresh så kan jeg jo nettopp bestemme det selv. Og da kan du jo også se på en måte, da står det hvor lang tid det tar. Så for eksempel hvis du tar to retter som tar litt lengre tid, fordi du vet at du skal kose deg på kjøkkenet med en du er glad i eller mange du er glad i på fredag og lørdag, og så tar du de som tar sånn 25-35 minutter,

i resten av ukedagene. Og her nå er det masse. Det er bongner av ferske råvarer som er i sesong. Og det er masse lekkere, digge grillretter med nye oppskrifter hver uke. I tillegg så kommer jo maten fra HelloFresh på døra.

Jeg har en familielivkode til dere. Den er FRESHFAMILIE, som du putter inn. Da får du opp til 1779 kroner rabatt på de første seks matkassene, og gratis levering på første kasse, hvis du ikke har prøvd HelloFresh før enda. Rabatten kan brukes også hvis du har vært kunde hos oss for mer, eller ikke hos meg da, men hos HelloFresh, for mer enn 12 måneder siden.

Så da går du inn på hellofresh.no, velger deg ut alt det deilige du har lyst til å spise og dele, enten det er til mange eller til få, for dette kan du da justere. Og så putter du da inn Fresh-familiekoden fra meg til deg og får da rabatten din.

Her er det bare å nyte og ta med deg masse inspirasjon som du kan bruke gjennom sommerferien, eller om du er hjemme i ferien, så kan du få deilig mat levert på døra hele ferien. Så bruk FreshFamilie-koden min, og nyt masse koselig og enkel matlaging med deilige smaker og råvarer. God sommer, og velbekomme!

Hei fra Oslo, men også fra Portugal. Hvis dere hører den i dag når den kommer, så er jeg på tur i Portugal. Det er første utenlandsreise på så lenge. Det er så mange år siden jeg har vært i utlandet. Jeg tror jeg var gravid med iben da vi var i Køben.

Så dette er, altså jeg har så mye sommerfuld i magen, og har hatt reisefeber i et halvt år, og har gledet meg til å pakke. Og vi er i Portugal fordi en veldig god venninne av meg gifter seg i

i samme borg som mormoren giftet seg på 70-tallet. Så det er jo veldig mye rørende rundt denne turen, og hun har slekt i Portugal, Bjørn har hatt lyst til å dra til Portugal i mange år, så her kulminerer alt, føler jeg, i en kjærlighetsopplevelsesboble. Og boble er også litt stikkord, fordi

Jeg tror kanskje det siste halvåret så har jeg vært litt sånn, ikke prøvd å finne meg selv på ny, men kanskje liksom bare kjenne ekstra godt etter hva er det som driver meg, hva er det jeg liker, hva er det jeg vil gjøre mer av, og hvem vil jeg være mer av. Og det har vært litt sånn fryktig nytende å kjenne på, at

det slutter aldri at jeg blir kjent med meg selv på nytt, eller bare nye sider. Og jeg tror det henger mye sammen med at jentene begynner å bli litt større, så jeg får litt mer tid til å gruble og kjenne etter Bjørn og jeg er kjærester på en annen måte. Og så er jeg liksom mer fri til å jobbe og bare være Oda. Og det er veldig gøy, og så er det noen ganger litt slitsomt. Fordi det er så mye som skjer oppi huet samtidig. Og jeg har tenkt mye på

Dette med estetikk og omgivelser og humør og kreativitet og hvor for meg i hvert fall enormt viktig og hvor stor sentral del det er i livet mitt. Og hvor mye det betyr for meg og hva som skjer hvis jeg liksom undertrykker det eller

glemmer det litt da så nå, bare sånn veldig lettbeint har jeg plutselig begynt å finne ut at jeg skal prøve bukser igjen for det har jeg ikke gått med på fire år og det er jo en reise i seg selv til og med naboen har merket at jeg går i bukser ikke kjole og skjørt og jeg vet ikke hva det kommer av men det er gøy

Og så er det liksom tatt på meg heler, jeg har begynt å bruke mer lebestift, sånne rare ting som er veldig små detaljer i hverdagen, men som jeg tror egentlig også handler veldig mye om at jeg har blitt etter eldre, hvem er Oda 34 med barn på snart 7 og 9? Og den reisen tror jeg ikke at jeg er alene om.

Og det er derfor denne episoden er denne her tenkt at det skal være en sånn godtepose, full av inspirasjon, tanker, syn på det å være kvinne, mamma, jobbe kreativt, selvstendig næringsdrivende. Det er mange ute der. Og så er det dere som har en fast jobb, men som også har mye annet som dere skal få blomstre med. Og

Verden er liten, og Oslo er enda mindre. Så i dag sitter jeg i studio med en som jeg møtte da min lillesøster var 10 år. Så det er 20 år siden, for hun er jo 30 nå. Og det var fordi min søster debuterte i kinofilm, i en film som heter Bare Bea, for de som husker det. Og der var også du, Maria Brink. Yes!

Det er så gøy. Ser cleanlyk ut. Kanskje litt lengre hår på den tiden. Ja. Masser, det var langt, ja. Og du er jo kunstner, kostymedesign, eller kostumør, ja. Og trebarnsmor, kvinne. Ja. Og livsnyter, føler jeg. Jo. Ja.

Jeg prøver det også. Det er i hvert fall en fryd å følge deg på Instagram, og du har jo også nå nylig vært nominert til gullrute for kostyme til makta. Ja. Og det er jo helt rått. Ja, det var stas. Det er jo helt rått. Ja. Det er jo veldig... Det er et kompliment for jobben, liksom, og innsatsen, og... Ja. Ja.

Ja, er det ikke det? Det er sånn komplimentpris. Det er komplimentpris. Det er bare det det handler om, tror jeg. Ja, det er jo noen som virkelig ser hva du har gjort. Jo. Nei, jeg blir glad for det. Ja. Hvordan går det? Jo, takk. Kjempebra, egentlig. Her i mai. Din sønn har jo bursdag i dag. Den yngste. Ja, tenk. Et år. Ja. Det er den første bursdagen, altså. Ja, det er spredt. Ja. Runner liksom året. Det feires. Ja. Ja.

Ok, men ja, hvor er du i livet nå? Etter gullrut-nominasjonen og makten har vært spilt overalt og snakket om overalt, vil jeg si. Nei, jeg har det bra. Jeg er på vei ut av Mamma Perm med Vidar. Bendik, min mann, har også vært med han noen måneder nå, og så trikser vi det litt til begge to. Så jeg skal ha...

mammapermien hele juni, som er noe av det lureste jeg har klart å ordne meg på lenge. Så jeg bytte ut en sånn iskald, mørk, holke-månte med juni som jeg har...

Ja, høye forventninger til. Eller lave skuldreforventninger til, fordi den gir så mye av seg selv. Så jeg er der da, at jeg både har ruget rundt på Vidar i vongen og inntil meg i så mange måneder, og har fått også disse ukene alene, som er litt forvirrende og fint og deilig og alt sammen, synes jeg. Ja.

Og gleder meg til å være med han igjen en hel måned. Og så sånn sommer hvor alt går av seg selv eller ikke. Men hvor man er en sånn stor gjeng da. Kollektivet som du sa så fint i sted. Ja, vi er en fin gjeng da synes jeg. Det er jo en veldig deilig syn på det å være en familie med små og store. At vi er også litt et kollektiv. At vi må

Ikke må, men det er jo en smart måte å tenke på at det er mange som tar plass og som skal få ta sin plass, og at vi er forskjellige. Ja, bli kjent med sånn, ok, sånn stemning pleier det å være da når han dukker opp, eller, og at man kan liksom være litt sånn enige om, nå har ikke jeg sånn veldig lang erfaring med kollektiv egentlig fra liksom eget sånt ungt voksent liv da, men

Det der med at man kan enes litt om sånn, åja, men du, nå gir vi henne litt space. Du, nå er han litt, du nå, liksom en sånn blunk. Jeg synes det er litt sånn, jeg synes det er så mye kjærlighet i det, at nå er vi fem stykker hjemme, og det å kunne på en måte, egentlig med nest minste da, Terje som er tre, kan jeg fortsatt liksom prøve å kommunisere litt sånn, du, nå tror jeg vi

eller han til meg også liksom, speiler jo vårt språk da rynke på nesa, mamma nå tror jeg kanskje du, hvis du bare tar litt tid for deg selv bare gå ut på balkongen så tror jeg kanskje vi der, eller kanskje han vil ha melk altså alle disse forslagene man driver med i kollektiv for å få det til å gå rundt da det er litt nydelig da ja, det er veldig mye omsorg i det ja det er jo da det er viljen til å se hverandre ja

Nei, så det er det som skjer altså. At jeg er tilbake i mitt eget liv denne våren her da. Ja. Men det er sprøtt altså når man har tre barn som har vært inne i kroppen og nå er utenfor kroppen. Så hjernen min har fortsatt liksom ekstra antall armer og bein føler jeg. Ja. Men ja, Fred, du har jo...

Hvordan har det vært når du da er freelance? For det er jo ikke noe ansatt noen sted. Du er jo ansatt på en måte av deg selv. Ja. Å få barn. Ja. Jeg studerte, så det var litt annerledes. Nei, jeg studerte da jeg fikk Gustav. Da begynte han i barnehagen da jeg begynte på master. Ja.

Og det husker jeg som veldig fint. Sykletante skolen og... Nei, hva heter det? Sykletante barnehagen. Jeg syklet til skolen og hadde min tid der. Og jobbet jo... Var så effektiv og nøyt den studietiden veldig. Mens han var i barnehagen. Det husker jeg var noen fine år der da. Og vi begge hadde sånn... Og så er det jo jobb og mye mer sånn...

litt sånn ding-dong fra prosjekt til prosjekt, og hva skal vi velge og ikke, og jeg er jo bendek også, mannen min er jo også kunstner da, musiker,

Så det driver vi med nå, litt mer kalendermøte, som han kaller det, romantisk. Lurt. Ja, det er ganske lurt. Men også litt gøy. Skal jeg ta den? Skal jeg på gig i Kina tre uker? Eller skal jeg kanskje ikke det? Hvilke drømmer har jeg egentlig nå? Hvem er jeg nå i alt dette?

Skal jeg være med på en sånn utstilling som gjør at jeg må være lenge borte, langt borte? Eller skal jeg heller bare lage det samme veggteppet, men ha det her i Oslo, og ha det på atlet til en annen anledning byr seg? Det er kanskje litt den freelance-greia med barn nå, føler jeg. At jeg veier det veldig opp mot...

stå av hjemme og hvordan de ulike folka hjemme er i sitt nivå, kanskje litt. At bare jeg kunne sikkert

Jeg kunne nok fått til den jobben der, men jeg vet ikke om jeg bare, jeg tror ikke jeg vil, fordi de tingene og de tingene, nå er vi heldige da, jeg synes ikke vi har så mye sånn groms, men du vet, det der med å liksom hekte seg på hvordan alle de ungene har det, som en sånn virvelvin, samtidig som jeg skal jobbe med mitt

Så jeg velger vel de siste årene litt mer basert på det, ja. Og med makten som du nevnte, som jeg gjorde rett før mamma-perm på en måte, da. Jeg var gravid med videre de siste månedene der. Da ble jeg liten, og da gjorde jeg det helt sånn tydelig for de som ansatte meg, men også de som jeg ansatte videre, da. Mitt crew, på en måte. At jeg...

blir ikke så hyggelig sjef, eller lager ikke så bra kostymer, hvis jeg blir stresset, eller har vondt i magen av å måtte være her alt for tidlig, eller dra alt for sent. Hvis vi kan finne en løsning som gjør at jeg kan få lov å levere i barnehage, og at jeg kan også få lov å kjøre herfra før røsjen for å rekke og hente de på sykkel, eller bil, ikke sant? At uten at det skal være sånn, at ikke det skal være sånn,

forprivilegert dette med disse barna, bruke de som sånn rettikket inn og out på en måte, men faktisk kjenne etter da, på sånn hvordan kan vi ha det bra på jobb her lenge, samtidig som at vi skal passe på liksom at jeg skal funke. Så det... Nå har det jo blitt noen år da, ikke sant? Elstemann er snart 15. Ja. Ja.

Så jeg begynner å få litt... Har du sånn litt peiling nå? Ja, litt trening på hvert fall med det der med sånn ambisjoner om hva jeg skal få til innenfor en deadline eller hva en arbeidsdag patalje skal inneholde eller ikke. Eller... Ja, det... Og det svinger og jeg er emosjonell og sånn, men jeg... Det kommer seg da. Ja. Ja.

Og så er det jo, for det er jo sånn, tenker jo det der å kunne velge mellom ting, det betyr jo at du har jo jobbet bra. Eller altså, nettopp det at du har jo vært tro, men du har jo stått på hardt da, når du også kan velge litt i hvilke jobber du tar og ikke. Ja, det er en fin måte å...

Å tenke på det på, men det svaret er ja, ja. Jeg jobber beinart. Og det er den morsomste måten å jobbe på, egentlig. Men jeg kan jobbe innmari bra fra ti til tre. For eksempel på et prosjekt, da. Hvor jeg flagger det tidlig. Eller jeg kan jobbe innmari bra tidlig om morgenen, frem til klokka to. På et annet prosjekt, hvis det liksom er lurt. De månedene, da. Ja. Ja.

Ja, for det er jo litt sånn tips til andre som også jobber for seg selv da. Og særlig sånn å jonglere med et familieliv. Eller barn da. Enten de er tenåringer eller små, eller man har lyst til å få barn. For det er også litt sånn med permisjoner. Jeg har også tenkt på sånn... Jeg var jo student med begge to, så da var jeg jo på en måte student. Så det var jo ikke noe å ta permisjon. Nei, skjønner. Eller jeg tok jo permisjon fra...

Men det er liksom ikke så vanskelig å få innvilget når du venter barn. Og så var jeg heldig fordi vi hadde sommerbarn, så det var jo på en måte et skoleår. Det funket. Rett og slett. Men sånn nå da, hvordan jeg hadde gjort det nå, det ser jeg på litt som skummelt. Ja, men det er jo litt viktig. Sånn økonomisk, og hvordan skal vi gjøre det? Og hvordan er jeg da stilt i forhold til...

NAV og rettigheter og alt. Der føler jeg at jeg... Det har jeg ikke sjekket opp, for det er ikke sånn kjempeaktuelt akkurat nå. Men litt sånn... Hvordan er man stilt da? Nei, som hardt arbeidende kunstner og skattebetaler som alle andre, så får jeg ikke helt den samme biten av kaka. Men...

Jeg synes også det er ganske solid nett som passer på gjennom NAV. Men en annen måte å vride til på for vår del er også litt det der med at det er såpass mange klomsete greier i forhold til å være freelancer og selvsendig næringsdrivende kunstner og foreldre. Med Vidar nå, siste barn, så har vi på en måte vært flinke til å

Bare virkelig hekte oss på de der godene som er ved å være freelance, og bestemme selv. At jeg skal få lov å styre

Det som gjør det skummelt at jeg er totalt ansvarlig selv for å runde jobber, eller få nok penger i måneden, alle de der, hvis jeg går for langt inn i det, det er som å se på stjernibelen og si «Ok, dette er fantastisk vakkert, så heldig jeg er som jobber med det jeg elsker, men nå bare, nå må jeg roe ned. Jeg kan ikke få totalt oversikt her, for den kan hende jeg er kjempeskummel».

Men det jeg vil fram til er det der med å suttet på disse fordelene det også gir. At det er ingen som... Og noen trenger jo det, å ha en sånn... Det hamsterhjulet er jo ikke grusomt for alle. Det er jo også et deilig sted å gå. Fordi det triller rundt og er veldig forutsigbart og fint. Ja.

Men for meg så er det digg å hoppe inn og ut av det hjulet, kanskje. Og hvis jeg vil hente tidlig barnehagen, så kan jeg det. Eller hvis jeg vil levere litt senere, så kan jeg det. Og jo eldre jeg blir, og jo eldre de barna mine blir, jo mer elsker jeg den detaljen, liksom. Mm.

Og det trenger ikke alltid å manifestere seg at jeg gjør det, altså. Men jeg vet det. Jeg er på atlet, og jeg vet det, at jeg kan egentlig bare dra på sykkelen og hente han litt tidligere, og så drar vi innom den parken. Eller noe praktisk, vi drar hjem og støvsuger før de andre kommer. Og det gir meg så mye ro, og det gir meg nattesøvn, tror jeg. Ja.

Opp i det skumle, da. Ja. Og det er veldig oppluftende. Ja. Det er det. Jeg er veldig glad for det. Jeg fatter ikke, for å snu på det, jeg fatter ikke hvordan dere fast ansatte får det til, men det gjør dere jo også. Jeg er barn av to fast ansatte, jeg. Og jeg hadde det heldigvis veldig fint, men...

Nei, sånn har det blitt. Men det er jo at det er livet jeg vil leve, og ungene mine har en sånn mamma da. Men det er så deilig at det er forskjell, tenker jeg. Og at vi kan, fra det også,

det med å ha masse forskjellige mennesker her, som mange har barn da. Og uansett om man er politiker, eller kunstner, eller fotograf, eller lege, og se hvordan, og det handler jo mye om, det er jo behov, drivkraft, indre driv, som nettopp gjør at jeg trenger forutsigbarhet derfor. Og det er ikke noe som på en måte er

mer riktig enn det andre eller bedre det andre, det skal jo være best for deg og der synes jeg liksom fortsatt at, eller jeg synes det er mye det er en mye mer sånn mangfoldig syn på at det er like mye jobb å være freelancer eller selvstendig som å være ansatt på et sykehus da men samtidig så er det sånn

Det er fortsatt en del holdninger og synsinger om det også. Jeg kjenner jo flest freelancere, og det de jobber på, altså. Det er ingen dekk. Man orker ikke så mye slappfisk-aktig år etter år etter år. Folk flest jobber jo helst veldig bra når de først skal på jobben. Ikke sant? Så det er...

Nei, jeg synes det er veldig, det er det ingen tvil om, at freelance er liksom vel så krevende, og det er stort ansvar da. Det er litt koko på en måte, å velge noe sånt nå. Ja, det synes jeg også. Jeg kan fortsatt få sånn, argud, og tenke sånn, nå må det bli på en måte mer sånn,

rammet det, mer forutsigbart i kanskje særlig lengden da men det har aldri gått til de punktene at det har blitt den nye hverdagen nei, men du har sikkert gjort det da indirekte rydde opp litt i hva du sier ja til og ikke, hva du har lyst til å gjøre og ikke, hva som gir energi til deg og din gjeng og ikke jeg tror liksom, det er sånn vi holder på å rydde opp litt da rydde litt støv ja, ja

Ja, du har nok rett i det. Men kanskje særlig der grønnsesetting. At det er viktig. Nettopp fordi min tid er jo like mye dyrebare som din. Og han på bussen. Og det tror jeg kanskje er at det er der vi kanskje kan... Eller at man kan jobbe litt med å se det. At...

Vi bruker tiden forskjellig og jobber sent eller tidlig, eller veldig intensivt i to måneder, og så er det av en uke. Så hvis vi hadde spredt utover hele året, tror jeg det er ganske likt å kanskje til og med mer. På de som vet at jeg må arbeide,

Ja, jeg liker bare litt den. Og det er jo en sånn tradisjon for det her også, ikke sant? Å jobbe etter sesong, eller epoke, eller prosjekt, eller ikke sant? Jeg jobbet på gård, for eksempel. Eller bare fisker. Det er jo veldig sånn, nei, nå skal jeg ut på tre måneder. Og nei, nå kommer det frøs. Ja, nå er det frøs i bakken, så nå er det ikke noe. Nå er vi ikke ute på der, nå er vi inne i stallen på Fjøsen, og så begynner det å blomstre på fruktbærne, liksom. Ja.

Så nå drømmer jeg meg bort til Lærdal, hvor jeg er masse og hvor moren min er fra. Men for meg virker det helt sånn naturlig måte å jobbe på. Det føles så trygt og fint å følge prosjekter. Og da må man jo velge, skal jeg være kornbonde eller skal jeg ha 300 svære okser? Det er to ganske forskjellige arbeidsdager, vil jeg tro. Nå sitter jeg bare og dikter, men det er jo det vi holder på med når vi fyller opp disse freelance-dagene våre. Ja.

Hva skal jeg si ja til og ikke? Og sånn, alt kan kanskje ikke være helt fantastisk magisk, men at nå passer det bra. Jeg tar det her, det krever ikke så mye av meg. Jeg gjør det, noen uker jeg. Ja, og det synes jeg også har vært litt sånn interessant, at vi snakket litt med Bjørn om det, for det er jo sånn, det er jo ikke...

Hvordan hadde du en bra dag på jobb? Helt ok. Men jeg tror jeg er veldig streng. Det er ingen som passer på, så jeg må alltid yte 100%. Det var fint at han sa at du kan ha noen helt ok dager uten at det er så feil eller dårlig.

Eller betyr det at du ikke bryr deg? Fordi sånn er jo menneskers... Det er jo lovet at jeg er trøtt på jobb for deg, selv om du sitter hjemme ved kjøkkenbordet og jobber. Men det er jo litt sånn innstillingen selv, da. Ja, det har sikkert fordeler og ulemper. Og så tenker jeg også oss som damer, da. Med liksom syklus og...

og havet som går opp og ned, og jeg tenker at det er ganske mye sånn, jeg har ikke full oversikt. Jeg er litt nysgjerrig på det, så jeg tenker etter hvert så kan jeg liksom få litt mer sånn

kjennskap til det hvor kan jeg plassere meg selv i en sånn sirkel synes det virker så deilig men det har jo gått bra 40 år uten den teoretiske kunnskapen på det også da men den emosjonelle praktiske kunnskapen på å være en vandrende kvinne på julkloden som suser rundt i universet den har jeg ja

Og det tror jeg, det prøver jeg å åpne litt opp for. Eller jeg prøver hvertfall å lukke litt opp det vinduet noen ganger, hvis jeg har sånne dager på atelier, så bare sånn, kan det være det, eller? På en måte. Eller et eller annet sånn, og Bendic også kan bare sånn, jo jo, det er fullmån i morgen, liksom. Åja, ok. At jeg kan på en måte noen ganger få litt trøst av universet også. Sånn, ta det litt rolig. Det er ikke sikkert du er så...

Det er ikke sikkert du er så lei deg, kanskje du bare er litt sliten. Det er to forskjellige ting. Og sånne ting kan jeg liksom titte litt...

Ja, inne i skogen, eller opp på himmelen, eller bare sånn inne i veggen, sånn at det kanskje har med det å gjøre, altså. At her nå er det mange energier samtidig her. Ja, og flere av de tapper deg også, på en måte. Fordi hodet ditt må ta pause, fordi kroppen skal yte, eller gjøre masse, da. Men for det tenker jeg jo sånn, du lever på en måte av å være kreativ. Ja, det er sant. Ja, og hvordan...

Det gjør på en måte jeg også, men jeg føler at jeg kan også få ha det på en måte slappet bak. Du har mail jo sikkert også da, men du skjønner hva jeg mener. Altså kunstner, kunstner. Ja.

Altså hjernen jogger på liksom Ja, og det der med å på en måte skulle eller du har jo du er jo kreativ på en annen måte enn det jeg er og har jo hodet ditt fordi du har master i Tekstilkunst heter det på en måte da Kunsthåndverksskolen KIO Den har hatt litt forskjellige navn opp igjennom Men den gamle tradd tekstilinja Ja, altså du lager jo helt fantastiske ting Takk Ja

Altså forrige gang jeg så det fysisk var jo da jeg satt på Cafeteria August. Ja. Og så følger jeg deg på Instagram, så jeg blir sånn på en måte uttrykket ditt, og da hadde du en sånn, ser du, var det silke? Trykk? Det var mye forskjellig kanskje. Ja, det er jo et svært arbeid som henger der også, som de har kjøpt, som er fastmontert der, som er et veldig kult oppdrag, husker jeg. Ja, og det passer så godt der også. Men da, ja, altså liksom...

Hvordan er det du da jobber med denne kreativiteten og liksom få det ut? Jeg er kanskje litt sånn som jeg er litt sånn som går og ruger på en sånn

Hvis jeg har en deadline, eller lifeline, som Bender kaller det, der fremme, så er det en forberedelsestid i forhold til har jeg det jeg trenger av materialer og plass, og har jeg nok meter ledegul for på atelier, eller må jeg leie et større sted? Det er de praktiske tingene. Handling av materialer og sånne ting, men faktisk det å skulle jobbe, det er liksom...

Det er en svær prosess, men jeg tror bare jeg må stole på at det gir noe tilbake til meg når jeg er på atlet der. Og ved å jobbe hardt og med glede da, det henger veldig sammen for tida, synes jeg. Så vil nok det jeg lager kunne gi noe tilbake til enten mitt kunstnerskap eller til meg selv, eller til noen som kanskje vil ha det. Eller i hvert fall oppleve det på atlet mitt, eller i en utstilling eller utsmykningssammenheng da. Men jeg...

Jeg har også lært meg opp til å varme opp litt på atelieret, for jeg synes det er så fett å male. Og det er så gøy å male med blekk. Jeg får ikke nok, men jeg kan på en måte ikke stille ut alt det greiene der. Så jeg må på en måte bare... Jeg kan se for meg at hvis jeg var musiker, så måtte jeg bare spilt på trommer første halvtimen. Og så var det liksom bare, ok, nå kan vi...

Ta fram et annet instrument, på en måte. Eller gå inn i noe jeg holdt på med. Så det er jo... Jeg har et fantastisk atelier som jeg har hatt siden skolen, og det er 11 år siden nå. Samme atelier? Åh, så deilig! Det er jo på en måte andre hjem. Ja, og det er ingen som har det, dessverre. Det er vanskelig å ha atelier i denne byen. Så vi er ikke så mange som har hatt samme over så lang tid, da. Så det er jeg veldig glad for. Et vakkert rom hvor jeg får jobbe, og...

Ja, så når jeg går inn der, så er kroppen på en måte bare sånn. Det er kanskje som å komme hjemme, ja. Du er ganske innstilt på hva som møter deg nå, eller hvem du skal være når du går inn døra hjemme. Eller litt sånn, hva som kan møte deg da. Med barn eller mann, eller noe du må fikse, liksom. Så det er bare et sånt trygt sted å være, hvor jeg bare begynner å jobbe, tror jeg. Eller leser, eller hviler og sånn.

Så er det et svar på det, hvordan jeg jobber. Når jeg kommer hjem, så er jeg ganske... Jeg føler at jeg klarer å skru av en sånn... Men det kan holde meg våken om natta, innimellom, hvis jeg har sånn skikkelig rush. Så drømmer jeg om veggteppere, drømmer om farger, og kan bli litt sånn jaget av det. Men det er ikke så... Det er klarer å liksom...

kanalisere det litt mer nå, føler jeg. At sånn, vent litt, Maria, liksom, snakke til meg selv på natten, sånn, bare vent litt, det tar du i morgen. Det er ikke nå, nå skal du hvile, liksom, at jeg må komme og hente meg tilbake til der du er. Skriver du ned, da? Sånn for ikke å glemme det? Nei, jeg gjør ikke det så mye, altså. Nei?

Jeg har sett for meg at en eller annen dag skal jeg være hun jenta som skriver opp det jeg drømmer, eller det jeg ser, eller skisser og sånn. Og jeg har det, jeg skisser og har det med meg, men det er ikke et stort verktøy for meg. Nei.

Det er i hvert fall ikke et oppslagsverk. Det er mer noe helt praktisk der og da, som å prate. Men jeg begynte å snakke høyt da. Ja, til deg selv. Når du er på ateljé. Ja, og hvis jeg går tur og sånn. Jeg begynte å prate til meg selv, og det er digg ass. Ja, anbefalt. Ja, anbefalt. Nå vet man jo at det er så lurt å skrive ned tanker og ting man sitter inne med, eller planer, eller noterer det. Ja.

takknemlighetsdagbok, alle disse tingene. Men det får ikke jeg somlet meg til så veldig. Kanskje også fordi jeg jobber med hendene, og jeg jobber med å male og skrive og brette og holde på. Jeg trenger ikke så mye mer i hendene, eller så mange flere materialer eller blyanter eller bøker, kanskje.

Men tankekjøret går da, og jeg prater i vei, så jeg har begynt å prate høyt med meg selv. Jeg er bare på sånn, åja, nå må jeg huske det. Kanskje jeg har vært litt lei meg på grunn av de tingene, men jeg tror bare jeg må, ok, men da ringer jeg dit kanskje i morgen da. Altså, jeg går bare og ramser opp. Ja.

Når begynte du med det da? Omvendt meditasjon da. Ikke holde ting ute og bare være til stede med pusten, men heller bare la det rase litt. Og snakke litt. Nei, det er litt sånn nå, denne permen. Jeg har blitt 40 år, så nå går jeg og mumler. Det er skikkelig digg altså. Men har du mumlet og vært så inne i egen dialog? At folk liksom, var det til meg eller...

eller gjør du det når det ikke er så mange andre akkurat på det strekket? kanskje jeg er litt der da det ser veldig deilig ut det er ganske digg og det trenger ikke å være så innemarisk spennende eller så viktig heller men det handler om en sånn i stedet for å gå og tenke sånn, ja det må jeg skrive opp så bare begynte jeg å prate og sa det sånn

Det har vært veldig fint for meg, det anbefaler jeg. Sånn mumling. Det skal jeg prøve på. Det er jo litt, men jeg tror kanskje, eller innbyr meg at det har litt samme effekt som å skrive det ned. For sånn, hvis jeg skal, for eksempel da jeg var på dette Fargeakademiet og tok kurs der, det er jo hundre år siden jeg har sittet med en notatbok, og så hadde jeg med en Mac og

notatbok, men jeg skriver for tregt til å få ned. Jeg skriver støggere selvfølgelig med pen, men jeg får med meg alt. Og det blir jo litt mer oversiktlig og litt mer lett å lese etter hver dag. Men det sitter jo på en annen måte. Og det forestiller meg at det skjer også hvis du sier det høyt. Ja, det blir litt sånn også. Ja.

Det blir en slags studieteknikk-live. Jeg syklet i butikken i dag før jeg kom hit, og da kom jeg på to ting jeg måtte ha i butikken. Hvis jeg ikke har det på handellisten, da syklet jeg, så kunne jeg ikke stoppe midt i veien og skrive det ned på mobilen. Så da måtte jeg si tampong, tampong, tampong, tampong, tampong, og så sa jeg det 50 ganger, og da satt jeg. Det er gøy at det er akkurat det ordet, men det var det. Og...

Jo, blomstjord, blomstjord, blomstjord. Så det var de to tingene som jeg hadde glemt å skrive. Men jeg husker det. Det er to ting. Og så der var det. Ja, for jeg ble også sist jeg gikk og mumlet rundt sångsvann, så plutselig synes jeg liksom at det hopet seg opp igjen da. Det var noen følelser liksom. Og da bare, oi, men jeg har sluttet å prate. Ja. Nå går jeg og grubler igjen. Liksom, og så bare slappa i ansiktet, lukke på ansiktet, så bare begynne å liksom snakke litt igjen da. Ja.

Jeg var ikke del i drariteten. Hun sa i telefonen, jo, men kanskje det var fordi... Jeg er utrolig spennende på å snakke til meg selv. Tenke høyt, da. Kjempedærlig. Det er morsomt, også når man er i permisjon, så er du ganske stille. Det tar noen måneder før babyen begynner å si noe annet enn å gruble. Og det husker jeg. Bessie min, da vi fikk første sønn, hun var ganske mye alene, for han er i militæret, så han reiste mye. Og da...

da var hun sånn, hun bare, det blir jo så forbanna stille hjemme. Jeg bare prater hele tiden, ja. Prater til meg selv, prater til han, får jo ikke svar, så jeg svarer noen ganger foran, og bare mamma skal det, og i dag tredje person. Men hun bare, det er veldig også deilig, og du bare får jo ting ut. En psykolog sa til meg at liksom,

Du tar litt hull på ting hvis du sier det høyt. Og så blir det ikke så skummelt, eller så sårt, eller så vanskelig. Men det trenger ikke bare være store, vonde eller alvorlige ting. Det kan jo nettopp bare være litt sånn. Hvordan går det i dag? Ja, og at hjernen min har vært sånn at oppi noe som er alvorlig eller trist, dukker det også opp noe jeg skal huske å handle, eller noe jeg har glemt å svare på. Eller en fin fugl, liksom. Så jeg har begynt å liksom...

Det er veldig fint. Det skal jeg virkelig begynne med. Det jeg tenker på, og det som kommer inn samtidig. Det er bare å mumle i vei. Det er skikkelig rensende. Og litt gøy, da. Litt som frihetsfølelse. Ja.

Men jeg begynte innledningsvis med å si dette med å bli kjent med seg selv gjennom livet. Og kanskje etter å ha fått barn, og så ser du på nytt og på nytt etter hvert barn, for det er jo ikke noe som er likt. Kjente du deg igjen i noe med det der, for eksempel bokse? Og du nettopp da, med at du jobber med kostymer,

som kostumør da så er jo på en måte klær er jo både det kan jo være tidssymbol du forteller en historie eller det er historiske sånn som du gjorde i makta at det skulle jo representere en bestemt tid eller ti år men også sånn identiteten til karakterene da og vi er jo på en måte vår egen hovedroll i vårt eget liv i vårt eget

Eller film, eller hva enn du føler at du er med i. TV-serie. Ja. Som hele tiden på en måte utvikler seg da. Det er jo kanskje forskjellen at en film er jo liksom, det er man som regel i, eller det kan jo variere da. Jeg kjenner meg igjen i det altså, men en ting er jo på en måte kropp og klær og komfort og amming. Jeg har hatt tre babyer inni meg, og nå går jeg liksom rundt.

Med min kropp som har fått det. Jeg synes jo det er ganske fett. Ja, men jeg kjenner også på en sånn... Ja, det er forandring, og det er stadig nye kapitler, og nå liker jeg det, nå liker jeg det. Men jeg har også litt sånn... I forhold til klær og hva jeg liker, så har jeg en base med klær som jeg har tatt vare på lenge. Mhm.

Og det der med å rydde vekk sommer og vinter er jo så lurt. Fordi jeg føler jeg går på shopping ned i boden hver vår, og bare den buksa. Så jeg kan gå ned i boden, som jeg elsker, og titte på ting. Og det kan være bukser og gensere og belter og alt mulig sånn, smykker, som jeg har hatt i hvert fall 20 år eller 25 år og sånn.

Og det kan bare være en sånn diesel-olabokse, eller en Lindex-bommel-strikke-agenser, men som er ganske fet. Men så legger jeg den bort en stund, fordi det er ikke nå, eller... Så jeg tror jeg kanskje har, gjennom å jobbe med kostymer også, kanskje trent opp øyet mitt på sånn... En ting er hva jeg synes er vakkert. Mm.

nesten som en sånn tekstilskulptur da at denne her er viktig for meg den skal være i mitt liv men jeg har ikke lyst til å bruke den akkurat nå det er ikke meg, det er ikke Maria akkurat nå, og så går det noen år og så er det det igjen da så det liker jeg veldig godt at det ikke trenger å være det nye men at det kan være å plassere meg selv i hva det er jeg allerede har egentlig, det liker jeg veldig godt ja

Så det koser jeg meg med da. Det er et veldig fint tips også da. Ja. Nettopp sånn, altså for først er du veldig bærekraftig og miljøvennlig og veldig økonomisk spart. At du går på shopping hos deg selv nettopp gjennom sesonger da. Ja, og bare tar opp noe. Ja.

tar opp noe hver gang men så er det også litt sånn det der at, for det er jo noen ting jeg angrer skikkelig på for at jeg for eksempel har solgt på Tice og sånn og nå har jeg vært sånn kanskje jeg skal, ja nå er det et par sånne sånne cardigans som jeg bare fuck, altså det er sånn jeg kan bli sånn ordentlig sånn åh, nå har jeg tenkt på noe annet for jeg blir sånn gresselig irritert på meg selv øh

Og så har jeg tenkt sånn, kanskje jeg skal scrolle nedover og prøve å finne dialogen. Hvis du ikke bruker den så mye, kan jeg kjøpe den tilbake? Fordi jeg angrer. Bare spør. Jeg angrer. Domme meg, jeg angrer. Eller fine meg, jeg angrer.

Og så bare spør du. Fordi det er litt det der med... Vi har ikke en enorm bod, så da har jeg hengt litt sammen med det. Det har ikke jeg, eller hva? Men det er nok noe annet. Noen gamle Donald-blader og sånn. De burde jo heller ha veket for disse fine tingene som kunne ligget der nede. Men at det er litt sånn... Fordi jeg tror...

Jeg elsker jo alltid klær, kostyme. Gikk jo på Steiner-skolen, der er det jo veldig mye flagre og farger og mye sko. Man har jo et sånt bilde av at alle Steiner-skoler går i strie, og det er mye lilla-orangst. Uno? Uno, ja. Og hun der Gudrun Sjødén. Det er fine ting. Det er veldig fine ting. Men det er kanskje ikke helt

der jeg noen gang har følt meg. Men klær har alltid vært viktig, og en veldig stor del er sånn jeg kler meg. Men etter at jeg ble 25, så har jeg nå, det er jo ni år siden, så har jeg skjønt at jeg har

Sånn at det skal være så konkret. Nå er jeg androgyn. Nå går jeg veldig mye i sånn kosssnitte. Aformet. Skal ikke være inntilsittende. Det var handelssikkert om at jeg var jo gravid. Og det var digg å ha løse ting. Og det var varmt og stor mag. Og jeg hadde vondt i beina og alt det der. Men også sånn at alt var så svart. Og mørkt og hvitt og...

jeg digget jo den stilen men at nå det der med at vi kanskje jeg tror egentlig det jeg har lyst til å si er at

Sånn som du sa, at du trenger ikke å legge det helt vekk, eller slå opp med den stil. Bare legg det ned, og så kanskje du møter deg selv litt der igjen om noen år. Ja, i hvert fall de der som har fått en fysisk reaksjon på at dette her hører til mitt liv, men den prikker igjen seg. Jeg har ikke brukt den på åtte år, men jeg vet at den er bra. Så enten skal den med i en film, eller så skal jeg bruke den selv, eller så er den en gave til...

Ja, en svigerdatter liksom. Det er bra ting da. Og dette handler ikke om investering eller merkevarer og sånn. Virkelig ikke. Det handler om det levende livet og den taktiliteten. At den er litt for hardt vasket, så den har blitt tørr og grov og helt skjønn. Affeksjonsverdien. Ja.

Nei, jeg synes det er gøy, fordi jeg har jo opp gjennom sånn unge Maria, så er klart shopping og det å liksom dra til store byer på tur, og altså helt klart blitt sånn dratt med av det, og synes det har vært deilig å se meg selv i sånne nye digge fancy klær, liksom. Bare lukten av sånn klesbutikk er jo en rus, eller var det da, før? Ja.

Så jeg kjenner liksom på den der, men nå kan jeg få deg for å kjøpe mat og sånn. Hvis jeg får sånn shopping rush, så kan jeg liksom... Det kan være kick, sånn her, gud, nå har jeg kjøpt sånn dyr bri. Eller nå har jeg kjøpt sånne deilige knekkebrød, eller du, nå gikk jeg på helsekosten og bare gikk litt bananas. Å, så deilig liksom. Og det holder da. Det er ikke den kjolen eller de joggeskoene og sånn. Og også har jeg gjort meg...

Noen tanker det siste, at liksom, jeg driver liksom, jeg føler at jeg går rundt i byen, hvor enn jeg er,

Og på en måte samler litt på sånne damer. Når du ser en sånn elegant, fin dame. Og bare, shit, hvordan er det hun fikk det det? Fordi hun hadde liksom... Jeg har nettopp vært og reist og var de siste dagene nå i Zagreb, fantastisk hovedstad jeg ikke har vært i før. Hvor jeg fikk helt sånn Berlin, New York, Paris stemning. Herregud, alt er så fint. Gangelikt og fint, ja.

og der var det noen fine damer, og bare så på dem, og bare samler på hvordan var det de, hun hadde bare en sånn knutende i nakken, og jeg begynner å få grå hår, så jeg er veldig opptatt av de som elegant bare tar imot det, for det er jo veldig vakkert, jeg elsker sølvsmykker, og bare, jeg får sølv ut av huet, det her er jo fint da. Ja.

Og en ting er jo de der stilige damene, hvor jeg får lyst til å klappe sånn, men fett, her er det bra innsats. Du ser fantastisk ut, eller du synes selv du ser fantastisk ut. Og det er det vakreste, ikke sant? At noen bare... Og det samme med å ha barn. At når de kommer ut fra rommet og har fått på seg noen greier, og ryggen er så rak, og man er så fin, så bare, det er det vakreste jeg kan se. Og det...

koser jeg meg med ute i gatene og ser på sånne damer som er komfortabele med det de har på seg, og det er nesten samme hva de har på seg. At det er ikke noe sånn, her går du fortsatt med sånn kort skinnjakke, eller et rart belt med stor beltesvende. Det er liksom ikke det lenger. Det er sånn landet i seg selv. Ja, det ser sånn digg ut å være sånn dame. Men der er du på god vei. Vite hva man liker. Vite hva som passer til meg, hva jeg synes er digg. Og

Når jeg ser sånne fine damer, eller rolige damer, så tenker jeg at hun har jo bare... Hvorfor liker jeg det her? Kan jeg se på henne da? På bussen? Hva er det jeg liker så godt nå? Hun har jo bare en helt vanlig bukse og de skoene, men det er noe med den ringen. Jeg har tatt på meg fem ringer, men hun har bare den ene ringen. Jeg føler ikke så veldig...

eller sammenligning, men jeg får helt, det er som å gå på utstilling, liksom, eller se en fet film, da. Bare, så fin hun er, hun utstråler sånn, og de rinkene, og den hårspennen, liksom, den har hun hatt i 15 år, da. Men hvor ligger den? Den ligger sikkert på badet bare, så den tar hun hver morgen. Nei, jeg synes det er så digg å se på. Og jeg tenker også sånn, hvis jeg ser en sånn

en jeg innbilder meg da, er sånn balansert og glad og lykkelig dame, gjerne på sånn, rundt sånn 40-50, da tenker jeg sånn, hun har få ting, hun har en ryddig bod, hun har liksom bare to jakker som henger i gangen, hun har ikke alt mulig hit og dit, jeg lever jo nå med fire gutter da, en ekte mann og tre barn, tre gutter,

Så jeg skylder gjerne på de, for det er masse greier og stasj og hjelmer og sokker og buksershorts og bøker og fargebluanter om hverandre. Og mine ting da, jeg er litt sånn rotete, for så vidt, men er det nå blitt en ny vann i munnen-bilde? Er det der å ha få ting, vite hva du elsker, bruke det om og om igjen, liksom den litt slitteblåe jeansen. Hun kjøper seg jo ikke masse nye jeans. Nei.

Hva er det hun gjør da? Leser hun bok? Hva er det hun bruker den tiden på? Jeg synes det er så deilig å tenke på. Det er veldig fascinerende. Selv om de har det så bra, så dikter jeg på at det er sikkert fordi de bare har få ting. Ja, mindre støy. Ikke sånn minimalistisk, for min del heller, at det skal være sånne rene overflater hjemme. Jeg vokste opp i veldig furuhjem med farger på veggen og rot, og håndballbaggen stod midt på stuebordet.

Jeg vil gjerne ha et sånt type hjem, men kanskje for min del da. At det ikke skal være så mye sånn, nei, jeg vet da, Sørenas. Jeg kan ikke ha rundt meg alt det jeg synes er vakkert og tilgjengelig. Eller kanskje jeg skal det. Og så kan jeg heller bare kose meg med å se på disse damene som jeg dikter opp har ryddet. Og så kan jeg ha det rotet, så jeg vet ikke. Ja.

Å, men det er deilig. Det ser deilig ut. Jeg har sånn mål at vi skal kvitte oss med 30% totalt av det vi har. Ja. Og jeg vet liksom ikke hva det er. Nei. Men det er liksom målet mitt for 2024. Ja.

og det rom for rom da nesten, eller? ja, jeg må liksom gå gjennom rom for rom og så blir jo boden liksom det store da det er ikke liksom jeg har ikke så mye skrot der men jeg vet at vi har liksom et par kasse hver med sånn ræl vi har dratt med oss det er en sånn kjæremikkrokk jeg lagde i åttende klasse den har jo knust men jeg har ikke kastet den og den tar opp så mye plass og nå sparer jeg på barnas klær

for jeg vil jo kanskje når de får barn hvis de får barn, for det gjorde mamma til oss og det var så utrolig koselig så da kan hele min knuste 8. klasse kjermikknas det kan gå da for heller en veldig fin bunke med noen sånne søte ting fra Iben ja

Så det holder jeg på med, men jeg tror det er en veldig indre prosess. Hvorfor har jeg så behov for å kvitte meg med 30%? Hvorfor skal jeg ha 30%? Men det er den der støyen rundt, og jeg føler at det dras inn så mye. Men hvis vi har litt mindre, kanskje vi kan kjenne enda bedre etter alt vi sitter igjen med som vi elsker. Bare rydde bort alt det der på toppen.

toppen. Ja. Og så selvfølgelig gå litt lettere inn i boden og at det er sånn ja,

Jeg liker at alle ting har hver sin plass. Ja, det gjør du, ja. Jeg liker det, men det er ikke... Det får du ikke til. Sånn er ikke verden. Og det går ikke når man har skolebarn. Eller barnebarn, altså alle disse perlene. Hva gjør jeg med de? Jeg har så mange bunke med tegninger, og det ruller, og nå har de begynt å komme, nå har de sløyd. Og det er jo fine ting, men det tar assa så mye plass. Så der får jo mitt stø på hjernen.

personlighetsside. Der må jeg jobbe hardt. Kanskje du må ha en egen vegg, en utstillingsvegg som du har her til deg. Ja. Den veggen i gangen, hvis ikke det er plass der, så liker det. Det var et godt tips. Kanskje? Ja. Dette er egentlig sånn, her og nå, det kommer mye gode tips for å snakke høyt. Ja.

hvorfor for jeg er sånn du kjenner jo Ingrid Pitt litt det har du jo lenge siden, men hun er jo clean like og bare skjønner det men jeg også elsker å se på mennesker og jeg ser ikke på det som å glo

For meg er det en sånn, jeg blir veldig inspirert, og så ser jeg veldig på sammensetninger av klær, for jeg tenker at da får jeg inspirasjon til å bruke det jeg har, bare på en ny måte. Men det blir jo til at jeg kan se fem sekunder for lenge. Og da, særlig hvis vi er ute, og da setter Ingrid seg alltid i en sammensetning,

Hun setter seg riktig sånn at jeg ikke skal sitte og se ut mot andre. Da stopper jeg midt i samtalen. Hun bare, hallo! Og da du glaner. Det er flaut. Unnskyld, men hun var så fin! Det er jo bare det. Så jeg kjenner meg igjen. Og så elsker jeg det.

Ja, det er fint, ass. Og det er også en sånn... Det er litt deilig å... Du vet, det er så mange ganger i livet og kapitler man går igjennom hvor man... Eller jeg lengter etter noe annet, kanskje. Eller tror jeg lengter etter noe annet. Eller liksom lener meg mot en sånn drøm om sånn... Å, det skulle vært litt sånn, eller... Å, jeg har også litt lyst på den kjempedyre ullgenseren der. Men det er jo heller kanskje bare...

At det er en opplevelse i seg selv å oppleve alle disse klærne og tingene på andre, da. Som å se utstilling, som jeg sa. Men også det å gå i, jeg husker da jeg studerte i New York, så gikk jeg jo innom disse mothusene og bare liksom, at det var som en sånn opplevelse. Sånn, nå skal jeg spise litt, så skal jeg bare gå inn der, så skal jeg bare ha sånn god tid, se på snittene, kjenne på de stoffene.

Å smile vennlig til han vakten som jobber der, som liksom bare står i døra på en måte. Men det er jo en taktil opplevelse, men at det trenger ikke handle om at jeg skal dra kortet, og at jeg skal ha det hjemme. Det er nesten som, det kan også være litt sånn,

Eller kanskje det er opplagt også, men det antiklimakset av å drive og dra med seg ting hjem, og så putte liksom, skulle putte en sånn der diamanthodeskalle til mange millioner inn på litt sånn støvete studentkjøkken. Ja. Så er liksom noe vondt med det også. Men man kan godt få kick av å se på den på et museum, eller bare i et blad også nesten. Ja.

på glanset papir. Bare få sånn kick av det. Nei, jeg øver meg på det da, at på en måte jeg får kick av noe. Husker jeg når jeg var yngre også, bare sånn, jeg elsker å se dans, men jeg skal ikke bli danser altså. Jeg måtte rydde opp i sånn, hva er hva her? Men det er jo denne, ikke sant, sånn bli kjent med seg selv, det slutter aldri. Og sånn...

Det å få barn har for meg også vært sånn, det var en identitetskrise, fordi det er så sykt å få barn. Og fordi alt blir på en måte så ekte og så rått. Og alt kommer frem, har jeg følt. Men samtidig så er det jo også en helt vilt, spennende og gøy reise med å nettopp oppdage nye sider ved meg selv. Og også bare bli dratt litt sånn,

mellom ytterkanter og litt sånn, åja, er jeg her nå? Det tror jeg også det jeg prøver litt på nå, sånn, jeg kan godt gå i stripet skjorte. Mm.

og bukse og neste dag kan jeg gå og flagre og nå har jeg flyttet inn i Bjørn skinnjakke som jeg vet ikke om den er hippie men jeg bare elsker den og fargen og den er litt stor og jeg har noe greier i pu sklurrer den, men det er bare og så er den hans og bare sånn, det må ikke være så på en måte så satt og jeg tror kanskje det er det nettopp fordi

små barn, det fordrer jo en viss struktur. Og at kanskje det er det jeg driver med også, der jeg ikke må ha det. Og utforske det litt. Og at det er litt sånn antipraktisk. Det skal jo gjerne være komfort og at det går an å...

Det er ikke vits å ha en bukse du ikke kan sykle i på en måte. Men samtidig, kanskje en. Kanskje en, ja. Ikke sant? At det er noe med sånn... Og det kan altså bli inspirert av sånn i barnehagen. Ok, fett, hun hadde på seg... Det regner, men hun sykler i den jakka. Ja. Fett, det skal jeg huske på. Så... Ja, så det er egentlig sånn... Det der å se andre og sånn... Ikke begrense deg selv.

Ja, at nettopp sånn, det er ikke meg nå, men det betyr ikke at du må gi avkall på det. Og det der at det er lov å ha, ikke sant? Jeg tenker jo på deg, så tenker jeg jo liksom med stil og uttrykk, og når vi bruker klær, hva det er da, og hva det kan være, men at du må liksom ikke være sånn, jeg er preppy. Ja. Men du kan være preppy og rokka. Ja. Ja.

at kanskje det er litt sånn nettopp fordi vi skal være så ordentlig og vi skal ha barn og vi har ansvar og vi skal være presentable og se ordentlig og redd ut at det er litt å liksom glemme å være litt sånn rampet og ha det litt gøy da altså drømmen min nå er jo å kunne ha på meg et plagg som ikke er nuppete ikke har masse sånn hår ja

Lo og hår og flekker. Det har vært målet denne våren. Ja, men er du ikke ganske flekkfri nå da? Jo, det går ganske bra. Og nysgøyfri? Jo da, men vi har jo, og Bendik også liksom, det er noen ganger vi må stoppe hverandre sånn, nei,

Den er for drøy. Ja, den er for drøy, ja. Du har bakt brød, og det er noe gulp, og du er verdens sjekste menneske, men jeg tror ikke du kan ha på den grensen, egentlig. Nei. Og det er ikke ofte, altså. Jeg liker opplegget hans, men det er noen ganger... Det er drømmen nå, ja. Flekkfri college-genser. Det hadde vært deilig. Ja. Ja.

Flekkfri college cancer. Vi har kunnet ta på meg noe som er rent. Nå er det mer sånn der. Og det er sikkert mange som hører på som er akkurat der også. Vil jeg tro. Da blir det jo bare bedre og bedre da. Når han har blitt ett. Det blir jo mindre og mindre flekker. Ja, og mer sånn

Mindre sters også. Jeg klarer jo å amme i nesten hva det skulle være. Det bare er litt mer knot. Men da er knotet verdt det, noen ganger da. Sånn, jeg må dra opp den, og så må jeg finne fram, og så kan jeg bare gjemme den litt inni den kjolen. Det er også litt deilig, synes jeg. At jeg trenger ikke de spesialdesignede klærne, eller undertøyet for å amme min egen unge. Nei. Ja, det er deilig å komme dit. Ja, det synes jeg er litt deilig også. At de får være med på

Mamma-livet de også da. Ikke at jeg skal tilpasse meg deres hele tiden. Men da blir det jo noen litt bra bukser eller noen silkebluser med flekker og hull og sånn, fordi jeg sykler med det eller henter i barnehagen og får sånn gjørmeklem. Men kanskje heller gjørmete silke enn at ikke det blir brukt og at jeg skal være sånn praktisk. Ja.

Ja, det er en mix der da. Men jeg liker også selve mixen da, estetisk. Ja. At liksom bare, oi, jeg har på meg denne silken, men jeg tok også denne regnejakken. Men jeg husket å ta på noen øredobber, og det er jo en ganske fin dame. Ja. Ikke sant? Sånn type styling, som ikke er så...

At ikke det er så viktig, men hvis du er glad i hver bestanddel, så utstråler du et eller annet godt. Det syns verden, det syns, men også for deg selv. Og det sa jeg nylig til min eldste gutt, det var et eller annet han skulle. Han skulle ha en viktig prøve på skolen. Og så kom jeg med forslaget rett før han skulle gå, at du kan ta litt parfyme. Og det var sånn, hva for det var...

det skal jo ikke være noe viktig, kanskje den du er mest glad i for din egen del, det å ha den der, hvem er det vi pynter oss for å ta på oss lukt eller klær for da, men kanskje du skal bare ta en liten dusj for din egen del, så gjorde han det, det var så fint, hadde han liksom hatt sin duft, mens han sitter der og gjør den grusomme prøven, det er fint, det synes jo på utsiden,

Dette har vært helt mye mye, Maria. Ja, bra, bra, bra. Nå skal vi gå ut og snakke høyt i oss selv. Og det må dere også gjøre. Og nyte dag-mai-dagen hvor enden er. Her blir det bryllup, og der blir det bursdag-ferding. Ja, ikke verst. Tusen takk for praten. Ja, takk for meg.

Grunn nummer 39. 50% priskutt på bleier med Æ. Hos Rema 1000 satser vi alt på å gi deg Norges roeste bleikutt. 50% priskutt på alle bleistørlser og typer. Alt fra Pampers og Libro til Level. Maks 5 pakker med priskutt per handletur. Bare husk å aktivere kuttet i Æ-appen. Rema 1000. Altid lave priser.