‹ Tilbake till podcasts ‹ Er det noe liv?

8/4/2025

PT Hanna Sundquist - "If you're not horny, you're not healthy"

I denne episoden av podcasten "Er det noe liv?" snakker programleder Nora med venninnen og treningsinstruktøren Hanna Sundquist om vennskap, morsrollen og viktigheten av trening. De diskuterer sine utfordringer med å balansere familieliv, karriere og egenomsorg, samt hvordan de håndterer hverdagens stress og bekymringer. Hanna understreker viktigheten av å trene regelmessig for både fysisk og mental helse.

00:00

Hanna Sundqvist diskuterer livet som mor, vennskap og utfordringer rundt trening og sosiale aktiviteter etter å ha fått barn.

13:11

Podkasten utforsker hvordan frykt og hypokondri påvirker livene til mødre og betydningen av å trene for mental helse.

28:06

Diskusjonen handler om hvordan kroppens prioriteringer og livssituasjoner påvirker ønsket om flere barn.

32:36

Foreldrelivet kan være utfordrende, men gleder seg mangfoldig når barna begynner å leke sammen.

36:40

Mødre opplever dårlig samvittighet og utfordringer i forholdet etter barn, men kjærlighet og tid gir rom for vekst.

Transkript

Nämnd i episoden

Hanna Sundquist

PT og venninne av Nora, gjest i podcasten. Diskuterer trening, morsrollen og vennskap.

ShapeUp

Treningsapp utviklet av Hanna Sundquist, nevnt som hennes arbeidsplass og et verktøy for hjemmetrening.

Aya Napa

Sted hvor Hanna og Nora jobbet sammen tidligere, i forbindelse med et coverbilde for ShapeUp.

Funkigine

Person som var med på et coverbilde for ShapeUp i Aya Napa.

Angelica Blick

Svensk influenser som Hanna og Nora jobbet med i Stockholm.

Ungarn

Land hvor Hanna og Nora reiste for å ta bilder for ShapeUp.

Stockholm

Sted hvor Hanna og Nora fotograferte Angelica Blick for ShapeUp.

Simpel

Podcastens produsent, nevnt i innledning og avslutning.

Harstad

Hannas hjemby, nevnt i sammenheng med hennes oppdagelse av trening.

Norsjøn

Noras bosted, nevnt i forbindelse med et treningssenter.

Evo treningssenter på Nordstrand

Treningssenter Nora besøker sjelden, nevnt i forbindelse med høye kostnader og lite bruk.

BabyCob

App som Nora bruker for å sjekke hvordan det går med sønnen sin.

Deltagare

Host

Nora

Guest

Hanna Sundquist

Sponsorer

Simpel

Poäng

Hvis du ikke er kåt, er du ikke frisk.

Et kontroversielt utsagn om sammenhengen mellom helse, velvære og sexlyst.

Trening er et verktøy som gjør at jeg har det bedre.

En positiv uttalelse om effekten av trening på mental og fysisk helse.

Det å alltid bli valgt sist i gymtimen skaper traumer for resten av livet.

En sterk uttalelse om barndomsopplevelser og langtidseffekter.

Det er ofte mye snakk om at trening skal være gøy, men man må noen ganger akseptere at det ikke alltid er digg å trene.

En realistisk betraktning om treningsmotivasjon.

Påståenden

Inaktivitet er et av de største helseproblemene vi har.

Et påstand om helseutfordringer relatert til mangel på fysisk aktivitet.

Mange ser på ekstreme treningsprofiler og tror at man må være sånn for å trene.

En påstand om misforståelser rundt trening og utseende.

God helse handler om så mye mer enn det du trener og det du spiser.

En påstand om at helse er et helhetlig konsept.

Lignende

Laddar

En podcast fra Simpel.

Er det liv, Hanna Sundqvist? Her er det liv, alltid masse liv. Du, veldig hyggelig, velkommen. Hanna Sundrylt, som jeg kaller deg. Driver ShapeUp, en treningsapp til blant annet hjemmetrening. Og så arrangerer du treningseventer, treningsreiser. Du er utdannet PT, personlig taper. Personlig taper. Ja, så du er tydeligvis glad i trening. Altså, jeg er ikke så glad i trening.

er jo den der irriterende sprækepersonen i ditt liv som alltid har prøvd å få deg på trening. Og så har jeg lyktes noen gang, og de gangene du er med på trening, så er det sånn, herregud, det er så deilig! Jeg må gjøre det oftere! Men skjer det? Nei!

Ja, men det er derfor jeg vil ha deg som gjest her i podcasten nå, fordi vi må jo snakke litt om trening også. Og så er du jo mor til to gutter. Jeg er jo gudemor til en av dem. Hvordan synes du jeg gjør det? Hvordan synes du jobben jeg gjør er?

Å, du må ikke spørre. Det er et ganske langt svar, egentlig. For jeg vet jo at du ikke hoppet i taket da jeg ble gravid. Nei. Men dette er jo snart fem år siden. Vi to var jo to dråper vann. Vi hang i lag hele tiden. Og jeg husker der først

så den positive testen. Noe av det første jeg tenkte var sånn «Å nei, jeg lurer på hva jeg skal si til Nora, for jeg vet hun kommer til å bli så leise». Ja, men det er jo sant. Jeg tenkte bare på meg selv. «Hva med meg?» «Ja, men hva med meg?» Men det verste, jeg hadde jo tenkt akkurat det samme. Hvis du hadde blitt gravid da, så hadde jeg tenkt «Å nei!» Og jeg føler når jeg ser tilbake på det, at jeg har vært en ganske sånn dårlig venn, og i hvert fall en dårlig gudmor. Ja.

Jeg har jo ikke. Jeg har ikke vært mye barnevakt. Nå har ikke du spurt meg så mye heller. Men jeg kan ikke tilbyte meg så mye å være barnevakt. Før jeg fikk barn, da sa jeg at jeg kan være barnevakt. Du er bare sånn, nå har du ditt eget barn. Ja, det er litt vanskeligere. Jeg husker bare å gjøre et eksempel på hvordan jeg er som gudmor. Jeg tror det var en B1-årsdag til sønnen min. Jeg er gudmor, jeg skal kjøpe en ordentlig fin gave. Tenk litt over den der dårlig samvittigheten. Kjøp meg fri.

Og så er det jo masse folk, og så skal du åpne gaven, så skal du lese kortet foran alle. Så åpner du kortet. Der har jeg glemt å skrive noe. Det var helt blankt, superfin kort. Du åpner kortet og bare, ja, her står det ingenting. Jeg bare, hønner du ikke det? Men jeg skjønte at det var fra deg. Du skjønte at det var fra meg. Det er bare for å gi et eksempel av hvordan jeg er som gudmor. Ja, men vet du hva, da blir jeg sånn, åh, så søt, da har du prøvd skikkelig.

Det er ikke gitt at når man dropper for venninna si at man er gravid at den andre liksom skal bli dritglad. Nei, men det er jo på en måte det er jo sånn det skal være. Du skal jo være glad på andres sine vegne. Det er jo det største du kan oppleve.

Det er jo på en måte ikke akseptert at du skal være sur. Nei, men hvis du hadde blitt sånn «Åh, det er jo fantastisk», så hadde jeg jo visst at du hadde logget. Ja, og jeg føler jo litt at det var jo ikke noe planlagt, den graviditeten din. Det var jo min feil. Jeg reklamerte jo hvor fantastisk det var å være uten pep. Ja, det stemmer det.

Og du sa, herregud, jeg har jo gått på P-piller siden jeg var 16, jeg vet ikke hvordan det er å være uten. Jeg bare, det synes jeg du burde sjekke ut, skjutte på hormoner og bare se om du føler deg litt bedre. Og så skjutte du på piller, og så blir du gravid. Og så råkker du ikke å få eggløsning en gang, eller det må du ha gjort, men du råkker ikke å få mensen en gang, hvertfall. Ja, for da jeg gikk og kjente på de gravidsymptomerne, så tenkte jeg sånn, åja, det er sånn det er å ha PMS.

Men jeg trodde ikke jeg måtte si til deg sånn, når du slutter på HP-piller så må du bruke kondom. Jeg trodde ikke, jeg trodde du var voksen nok til at jeg kunne. Jeg aner ikke hva jeg driver med, Nora. Men da du ble gravid, noe av det første jeg tenkte da jeg fikk vite at du var gravid, var jo...

yes, nå kommer du til å skjønne hvordan jeg har hatt det. Stakkars, ja. Altså, det er så mye man ikke skjønner før man står i det selv. Du har jo vært en mye bedre støtte, og i tillegg til at du har mye mer erfaring, du kan komme med tips og råd og sånne ting. Jeg har jo ringt deg mye, i hvert fall i starten, hvor det var mye sånn ammeproblemer, og jeg var sånn, er dette normalt? Jeg trodde jeg var syk hele tiden. Hvor du bare, nei da, det er helt normalt. Pluss.

med magen, Nora. Ordne deg. Det var jo litt deilig, for jeg hadde jo ikke så mange veninner som hadde barn, så du er på en måte min første ordentlig erfaring med det å ha en skikkelig nær veninne som får barn, da. Og jeg synes det var brutalt. Jeg fikk skikkelig kjærlighetssøk når du fikk barn. Ja, og det skjønner jeg. Det hadde jeg også fått, og jeg hadde også...

en slags kjærlighetssorg overfor vennskapet våre. For jeg var veldig bestemt på at jeg skal bli akkurat den samme. Jeg skal være den kule venninna, liksom. Ja, men så ble det jo ting veldig annerledes, og du fødte jo midt i en pandemi og sånne ting, så man var på en måte mindre sammen uansett. Men det var jo det at både, en ting er at du ikke drar på byen sammen, men jeg fikk jo ut som ikke tak i deg heller. Du kom jo veldig i en sånn boble når du ble mamma, og det...

Så nå ville jeg tenkt at den bobla går veldig fort over. Den er nå, den er veldig intens. Så kom man plutselig ut av den bobla, og så er man sånn, oi, nå er jeg klar. Men jeg følte at nå blir det sånn for alltid. Jeg kommer aldri til å få tak i Hanna noen gang igjen. Nå har hun bare sagt uten å si at nå er vi ferdige. Nå trenger jeg ikke deg lenger i livet mitt. Jeg tror nok at du tok mye av mitt fravær ganske personlig. Jeg husker også at jeg måtte avlyse bursdagsfesten din, fordi babyen min hadde forfattet.

og omgangsyke. Ja, det var ikke god nok unnskyldning. Nei, og da var du sånn, altså, hvis man vil det nok, så får du det til. Jeg var ganske hard på det der, altså. Ja, og det sto virkelig ikke på viljen, men jeg klarte ikke å forlate babyen min. Jeg hadde ikke klart å slappe av i den bursdagsfesten. Nei, nei. Men det er jo et eksempel, for da, det var den bursdagen, det betyr plutselig mye mer, selv om man er voksen, og man ikke skal bli sånn bursdager, så var plutselig det veldig viktig at du ikke kom. Ja.

men det var jo fordi at det hadde skjedd før at du ikke kunne komme, fordi jeg visste ikke at barn var så ofte syke og så var jeg veldig sånn, herregud, han har en far som jeg også nå skjønner veldig godt fordi folk sier jo det til meg herregud, Matteo har en far, så er jeg sånn ja, men han vet ikke hvordan det er og jeg er den som kjenner han best og spesielt når man ammer også da når man ammer hele tiden og

Denne uroen når man er borte fra babyen, som man vet trenger den nærheten fra deg. Jeg klarte ikke å slappe av. Jeg måtte bare være nær den babyen hele tiden. Men det er derfor også venninner som ikke har barn nå, hvordan de er mot meg, så merker jeg at jeg ikke kan bli fornærmet eller sur på dem hvis de krever litt for mye av meg.

Fordi at jeg har vært sånn selv. Og hvis de er sånn, du er så kjedelig, eller du blir aldri med på byen, hvor jeg bare sånn, jeg er ganske mye med på byen. Jeg synes du er så flink. Du er mye flinkere enn meg. Men jeg tror fortsatt ikke det er nok, fordi på en måte... For de er vant til at du er uten barn og med på alt. Ja, ikke sant? Og så er jeg kanskje bare med på halvparten da, som fortsatt er ganske mye for meg. Så er det aldri nok da. Og da tenker jeg sånn, de får bare klage, jeg må bare stå i det. Og de kommer ikke til å forstå det før de får barn. Så jeg må bare lade

de være sure. Hvis noen hadde visst hvor mye mobilisering som skal til noen gang for å komme seg ut og være sosial, hvis du da har gått mange dager med lite søvn, fullt kaos hjemme, alt du vil er å lande på sofaen. Det å fortsatt klare å sminke seg og gå ut da, altså, det er hardt.

Det er drithardt. Det er jo ofte at vi har... Nå har jeg vært på byen en del siste gang, på byen og på lørdag. Og da er det jo sånn, mange av venninne mine vil jo dra ut sånn som vi gjorde før, at man gjerne drar ut på forsamlingen, og så når man er på byen, så drar man litt sånn hvert til sitt, og prater med nye mennesker, og de kanskje flørte med noen gutter og sånn. Og da tar jeg meg selv og står der og bare sånn...

Men jeg dro ut for å være med dere. Ikke for å stå og snakke med en random 25-åring som jeg driter litt i. Men det er alltid sånn vi har gått ut på byen. Så de fortsetter jo bare med det. Mens jeg er sånn... Nei, jeg vil jo heller møtes og snakke med... Hva skjedde sist? Og fortelle meg noe slått. Ja, du vil kette opp med venninne. Ja, vi spiser middag og liksom... Altså, etter klokka 12, da vil jeg helst ligge i senga. Ja, jeg skjønner det. Men så må du ikke liksom...

Glemme helt den spontaniteten hvis det er dritgøy. Så må du ikke tenke, nei, nå er klokka tolv. Da må man jo noen ganger bare, nå er det dritgøy, nå bare ser vi hva som skjer. Jeg tror jeg må skjerpe meg litt der, for jeg tenker veldig ofte sånn,

Lengre frem i tid. Jeg klarer ikke å nyte livet klokka to på natta. Men tror du det handler bare om at du er blitt mor? Eller tror du det handler om at du er en treningsprofil som er opptatt av helse og kropp, og du vet at du skal trene neste dag, og du vet hvor mye alkohol...

skadekroppen, har du noen sammenheng der? Ja, det er kanskje en mix. Jeg er jo veldig glad i å føle meg bra. Jeg føler meg jo ikke bra når jeg er fullsyk og tung i kroppen, ondt i hodet, lite søvn. Jeg vet hvordan verktøy jeg har for at jeg skal føle meg bra. Og jeg har kanskje blitt litt sånn avhengig av det da. Ja, men føler du ikke i og med at du er så flink hele tiden at du noen gang kan skje ut? Eller føler du at det ødelegger hele liksom den

mønstre du har? Nei, og det er jo det når man har den grunnmuren med å gi kroppen sin det den trenger, så gjør det jo ingenting å skje ut her og der. Du tåler det mye bedre hvis du har en god grunnmur. Folk hører kanskje at vi kjenner hverandre godt her, men jeg tenkte vi kan ta en liten recap på hvordan vi kjenner hverandre. For det er litt artig historie da, vet du. Ja.

Eller jeg vet ikke, vi får se. Du jobbet jo i, var redaksjonssjef i Shape Up, som var da Norges største treningsmagasin. Jeg var fotograf, så bare ansatte det meg til å ta mitt første coverbilde. Det var av Funkigine. Og det var ikke i Oslo. Vi måtte ta flyet ned til Ayanapa, for der hadde Funkigine en treningsreise.

Og der var det veldig fint golden light. Det var fint lys nede i Aya Napa. Og så fikk Funke være tan. Det var viktig for henne. Og lett kledd. Og lett kledd. Og da bodde vi på samme rom og i samme seng.

Så da var det egentlig gjort. Det er vi kjent. Da lå vi sammen og holdt det på å se. Da ble vi venner. Og etter det så jobbet vi jo veldig tett sammen. Vi dro jo på masse skjuts. Bare du og jeg. Vi dro til Gjor, et eller annet sånn østblokkland, og tok bilder av Nord-Ammørk, husker jeg. Ja, det var i Ungarn. Ungarn var det. Ungarn burde jo være sånn...

moderne land. Det føltes skikkelig østblått. Bjørn var ikke moderne i hvert fall. Trist liv Nord-Amerika hadde. Vi var der i to dager, og vi holdt på å bli drept flere ganger. Ja, de kjørte som noen svin, og det var bare stygg mat, sure folk. Bersmat. Ja. Og vi dro jo til Stockholm,

Ja, stemmer det. Jeg tok bilder av Angelica Blick, en veldig stor svensk influenser. Og hver gang jeg tenker på Angelica Blick, så tenker jeg kjærlig tomater. Å fy faen. Vet du hvorfor? Ja, jeg husker det. For jeg gjorde jo da portrettintervju av alle disse folkene som vi tok bilder av. Og da spurte jeg sånn, hva skjer du skikkelig ut med? Kjærlig tomater. Jeg husker jeg bare tenkte, spar meg.

skje ut med skjer i tomater. Og du var bare sånn, men jeg kan ikke skrive dette her i treningsmagasinet. Vi skal jo være et godt forbilde at man kan liksom ha balanse og sånne ting. Og det som var så mest ironiske med det var jo at hun hadde liksom en Instagram profil. Da var det veldig trendy å ta bilder med iskrem. Hun satt på

på sånn kafé med masse kaker og kaffe og sånn, det er bare mysigt, mysigt. Og ny til livet. Hun bare, nei, jeg har ikke spist sukker på fem år. Rører det ikke? Ja. Rører det ikke sukker? Så jævlig profuserende. Og vi bare, hæ? Altså, folkens, ikke tro på noe. Dere ser på Instagram, det er så mye løgn der ute. Papirmagasinet finnes jo ikke lenger. Nei. RIP-papirmagasinet. Ja, for nå har Shape-up blitt om til en app

på et event da det er jo det, og du er jo medlem i den appen da

Så du får heldigvis trent på jævnlig basis. Ja da, absolutt. Det burde jo ikke være noe vanskelig, fordi at de treningstimen du har, de er på 20-25 minutter, og det er hjemme. Ja, man kan gjøre det hvor som helst. Smek, smek, jeg sier akkurat hva du skal gjøre. Klar, ferdig, gå. Nå kjører vi. Og så er du ferdig på et blunk, og føler deg så mye bedre etterpå. Men, her sitter du.

Ja, men det er jo litt sånn, jeg sier at du burde skjerpe deg og trene, og du sier at jeg burde skjerpe meg og komme meg ut. Vi må begge to bare skjerpe oss litt, tror jeg. Det er den dørstokkmila for begge to. Ja, det er det. Det er det for meg å komme i gang og ta vare på kroppen min, helsa mi, som jeg bare sånn, nei, det gidder jeg ikke. Og

Og så har du kanskje det mer det, ja, men jeg må tørre å skje ut litt, som er din dørstokkmiddel, da. Vi burde egentlig være litt sånn, det perfekte mennesket helt i midten av oss to. Ja, det er jo egentlig det. Ja. Så vi er jo ulike på mange ting, men vi er også veldig like på mye rart. Skal jeg si om du er enig i dette her? Ja. Vi begge to er veldig hypokondre. Å ja. Jeg hadde jo senest, for et par uker siden, så hadde jeg en sånn skikkelig kul i bakhodet. Å ja.

Og jeg var 100% sikker på at nå har jeg hjernekreft. Altså det var ikke noe tvil. Jeg googlet og leste og kjente at den kulen her går ikke an å bevege, den sitter helt fast, den er så så stor. Jeg trodde legen visste seg å være et ingrodd hår.

Og jeg husker du også, du var veldig hypokondig i hvert fall, før du fikk barn. Jeg vet ikke om det har blitt verre eller bedre etter du fikk barn. Ja, vet du hva, jeg har alltid vært hypokonder, jeg bekymrer selv, og nå når jeg har fått barn, føler jeg at jeg bare har fløttet den bekymringen enda mer over på barna mine. Jeg er jo hysterisk. Jeg skulle ikke bli hønemor, men jeg er den verste hønemoren. Det er sånn, hvis han ennå sier at han har litt mageknip,

Så tenker jeg meg en gang, herregud, kanskje blindtarbetegnelse. Det er jo katastrofetanker på høyt nivå her da. Det er jo veldig ødeleggende. Og jeg vet at du også har det sånn. Jeg har det ikke så mye med... Men det er kanskje fordi at Matteo er for liten til at han kan si at han er vondt noen sted og sånn. Ja, kanskje. Da kan det plutselig ta seg på magen og sånn. Og da tenker jeg fort det verste. Men har du gjort noe for å prøve å få vekk de tankene, eller har du bare godtatt at du har det sånn? Godt spørsmål. Jeg bare...

Du bare lever med det? Ja, jeg lever jo litt med det, og bare, jeg har vel kanskje bare akseptert at jeg er litt sånn. Men jeg tror vi er litt like der også. Ja. At vi bare sånn tar ikke tak i hvis vi har noen problemer, at sånn, nei, de er så små de problemene, at de klarer jeg å leve med. Men vi kunne jo levd et liv uten de, og det hadde jo vært helt nydelig det. Altså, jeg er jo sånn, hvis jeg hører sirener ute, så tenker jeg sånn, herregud, tenker vi sted til barnehage? Mm.

Det gjør jeg også, med en gang. Nå har jeg ringt en del til ambulans også, så den har jo kommet noen ganger. Men jeg tenker alltid, hvis jeg er på motorveien langt unna, så er det bare sånn, han er sikkert igjen på vei til Matteo i barnehagen. Trolig slitsomt. Men det er jo ikke friskt. Det er jo ikke bærekraftig å

være og stresse seg selv jage seg selv opp på den måten burde jeg sikkert ha snakket med noen men jeg snakker med deg og du er akkurat like ille som meg blind leading the blind jeg tror alt kan gjøres med hvis du ønsker en forbedring men det er ikke tid

Nei, jeg er mor, og så skal jeg drive og dra ut på byen i tillegg. Ja. For nå skal jeg få tid til å ta tak i egen syke. Nei, det går ikke. Du har i hvert fall fått tak i egen helse, men egen syke, den er du ikke. Eller jeg føler jo trening kan jo også hjelpe å få syken, føler du ikke det? Ja, det er jo mye derfor jeg trener. Fordi jeg føler at jeg renser toppblokket, og bare... Når jeg trener, så er det en plass bare for meg selv. Jeg bare puster, lar tankene fly, grubler på ting, og bare...

Ja, jeg føler at jeg vasker hodet mens jeg trener. Ja, det høres jo veldig deilig ut. Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å gå bare med tankene dine sånn,

uten å få blåst ut. Men kanskje du har en annen måte å blåse ut på? Nei, absolutt ikke. Jeg har ikke det som en rutine, så jeg husker ikke hvor godt den følelsen er etter man har trent. Jeg utsetter det hele dagen, tenker jeg skal gjøre det senere, og så er det for sent. Så tenker jeg jeg skal gjøre det i morgen, og så går hele den dagen. Det er bare sånn evig. Å, men det er hvor mye...

hjernekapasitet du bruker på å tenke at du skal gjøre en ting. Ja, ja, det henger jo som en sånn der mørk sky over meg, sånn, faen, jeg lovte at jeg skal trene, så jeg må trene, og så legger jeg meg i senga på kvelden og bare, faen, jeg skulle jo trene deg. Jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i det. Nei, det gjelder jo å bare få det overstått tidlig på dagen.

Ja, jeg tror det er klart. Sånn at du bare står opp og gjør det før du gjør noe annet. Bestemmer deg for at jeg skal ikke gjøre noen ting før jeg har gjort det. Mye handler om å bare planlegge det. Hvis du da, kanskje har du et opplegg klart, da kan du bare legge det.

legge klart treningstøyet, preppe kaffetrakter, sånn at når du står opp, så bare smekk på med treningstøyet. Du vet akkurat hva du skal gjøre. Du tenker ikke for mye, du bare kjører på. 20 minutter, ferdig. Altså trener du som regel mange timer i løpet av en dag? Eller hvor lenge trener du i løpet av en dag? Det varierer jo veldig, men jeg trener veldig sjeldent lenger enn 30-40 minutter. Etter barnehagelevering, smekk, smekk.

trene, gjør noe effektivt, ferdig, fortsetter dagen min med noe helt annet. Så det kan jo hende at folk tror at du jobber med trening, du har en treningsprofil, du bruker masse tid på trening,

Men jeg gjør ikke det. Men du må ha en økt hverdag? Prøv å få gjort ett eller annet, en eller annet form for aktivitet, sånn fire-fem ganger i uka da. Men det kan være en pilatesøkt på 20 minutter en dag. Eller styrkeøkt, 30 minutter hjemme, smekk. Men trener du, hvordan får du tid til å trene sånn i helgene når du har barna og sånn da? Jeg bruker egentlig ikke å trene i helgen. Det er deilig å bare ha to dager der jeg ikke tenker på trening. Mm.

Og man må jo hvile også, og man må ha treningsfri for å bli sterkere også. Men hva er det som gjør at du bare ikke får det gjort i løpet av dagen? For både jeg og du er jo veldig heldige som har fleksible jobber. Vi kan klare å få trent. Jeg har ikke noen bra unnskyldninger, Sanna. Nei, tenk at en økt på 20 minutter er godt nok. Du må ikke gå på studio og stå der og trene en time for å få effekt. Nei.

Jeg synes jo det er ekstremt umotiverende å dra på en treningsstudio. Ja, jeg vet jo at du hater å være der. Jeg har vært støttemedlem der i et år nå, etter jeg flyttet til Norsjøn. Jeg tror jeg har vært der tre ganger, kanskje. Så hver gang jeg er og trener, så koster det meg kanskje rundt 2000 kroner for en time. Haha.

Jeg tenker det når jeg er på 3D-mølle Jeg står jo på den slitne, støgge 3D-mølle På Evo på Nordstrand Den timen her koster meg 2000 kroner Fordi alle andre dager har jeg ikke vært der Men du, det er ikke verdt det Du kan trene hjemmefra Ta deg en liten joggetur rundt kvartalet Det er jo kjempefint på Nordstrand Du har en hage eller en terrasse Du kan trene på Det er så deilig

Ja, ja, ja. Men det er jo veldig mye snakk om at trening er sånn, du må finne noe du liker, noe du digger, det skal være lystbetont. Men jeg synes ingen type trening er gøy. Jeg synes hvertfall ikke sånn det er å gjøre noen burpees og knebøyene og sit-ups. Jeg synes det er dritkjedelig det også. Så er det 20 minutter med sånn... Ja, ja. Men poenget mitt er at...

Selv om det er fokus på at trening skal være gøy, så må man noen gang akseptere at det ikke alltid er digg å trene. Noen gang er det litt drit å komme seg i gang. Men synes du også det at det er skjeddlig? Ja, jeg har jo dager jeg tenker, men så vet jeg hvor bra jeg kommer til å føle meg etterpå. Men jeg har ikke den innstillingen at trening må være dritgøy. Nei.

Det er jo litt sånn, det er ikke alltid det friste å rydde ut av oppvaskmaskinen, men du må jo bare gjøre det. Jeg sier ikke at du må trene hver dag, men hvis du får gjort det to ganger i uka da, en økt i uka, så mye bedre enn ingen økt. Så bare ta det ned.

Så kommer det til å gjøre stor forskjell. Når du sier det sånn, så blir jeg sånn, hvorfor gjør jeg ikke dette her? Jeg tipper at de lytterne som hører på også tenker på hvor ubrukelige mennesker er. De bare sånn, kom deg til psykolog, kom deg på trening, legg deg en time før. Er det så jævlig vanskelig liksom? Jeg føler jeg bretter ut hvor dårlig menneske er, men jeg tenker det er bedre å være ærlig på det enn å... Nei, men de fleste menneskene på den jorda trener jo ikke. Alle vet at det er lurt. Men likevel gjør man ikke. Jeg føler alle er trenere.

Gjør du det? Ja, jeg føler alle rundt meg liksom hvertfall trener to til tre ganger i uka. Inaktivitet er jo et av de største helseproblemene vi har. Ja, er det det? Ja, det er det.

Det er jo det. Det er veldig, veldig mange som ikke trener. Og jeg tror mye av årsaken er at man tenker at trening er noe man gjør bare for å se sånn og sånn ut. Jeg tror det er mange som ikke helt har kunnskapen om hvor viktig det er å trene for å føle seg bra. Det er litt sånn, når jeg har sett med den kunnskapen hvor bra det er å trene, og hvor mange sykdommer du kan forebygge ved å trene litt i løpet av uka,

så er det for dumt å la være. Men er det det som motiverer deg? Eller hvorfor begynte du å trene? Det som motiverer meg nå er jo at jeg føler meg bra, elsker følelsen av å være sterk, jeg vil være en sunn mor som kan være høyt og lavt med barna mine, jeg vil ha de ti ekstra årene av livet mitt.

som en sunn og frisk person. Men det som motiverte meg til å begynne å trene, det er lang historie da. Ta det kjapt da. For i min barndom og ungdom har jeg vært en lubben og lat kid. Og jeg hatet gym. Jeg hatet i hvert fall ballspill, og det gjorde vi i hver bydige gymtime. Jeg var den

skjeitatte kidden som bare ødelagde for hele laget. Og det var alltid vakk til sist og sånt? Altid den som sto igjen sist. Hadde en ubrukelig gymlærer som bare ja, du er første velger, du er andre velger. Forferdelig å gjøre det sånn!

så dårlig gjort. Du bare, du skaper traumer for resten av livet til mennesker. Det å alltid bli valgt sist, det gjør det er så personlig. Jeg får sånn klump inn meg. Jeg synes det er synd på den lille jenta som alltid sto der og ikke ble valgt. Så jeg hadde liksom en veldig sånn indre sannhet om at trening er ikke noe for meg. Jeg er bare den

til personen som ødelegger for alle andre. Så da jeg, jeg tror jeg ramlet innom det lokale gummet i Harstad, jeg var i lommet med pappaen min eller noe, og oppdaget at «Oi, jeg kan trene litt for meg selv her, og bli bedre selv, uten at jeg er den personen som ødelegger for alle andre». Og da ble jeg litt sånn hekta på det. Ja.

At jeg liksom, oi, jeg føler meg litt bra. Er det mulighet til å bevege meg her uten at det er kanonball og jeg får det en mos i hodet? Ja. Så da ble jeg litt hekta der, og så fikk jeg etter hvert jobb i resepsjon der, og så begynte jeg som zumba-instruktør. Og så har det egentlig bare balla på seg. Ja.

For du kommer jo akkurat fra en familie som har mye trening, så det er ikke helsefolk den familien din, det er kunstnere og skuespillere og musikere. Det er jo det, og der er vi jo også litt like. Vi har litt sånn kunstneriske foreldre, og vi har aldri vært en sånn friluftsfamilie. Mens alle de andre i klassen min var ute på ski på søndager, så var jeg med på en teaterforestilling, eller...

Satt inne og tegna og lekte med plastilina. Det lå ikke helt i kortene at jeg skulle digge trening. Jeg har en bror som er helt ubrukelig. Så jeg og han har litt samme forhold som jeg og du har. De prøver å pushe ham på trening og han nekter. Prøver å få han til å slutte å røyke. Prøver å forklare hvor viktig det er å prøve å ta litt vare på seg selv. Men jeg vet at jeg virker jo bare mos i hensikt. Da skal han i hvert fall ikke...

bunnen og ta tak da. Han er jo litt sånn musikkertype, ute og drikke øl og, ja, jolo livet. Men

Men det kan jo noen ganger bli feil effekt for meg, og hvis det er for treningsglade folk, kan jeg bli litt sånn, ah, ikke deg liksom, fordi det kjenner jeg så godt og er god venn med. Men veldig det der glade treningsfolket som bare, ja nei, men jeg må ikke drikke alkohol, det er farlig, jeg må spise sunt, jeg må trene hver dag, så blir jeg litt sånn, ah, gud, jeg har ikke lyst til å være som deg heller. Ja, jeg tror nok at veldig mange tenker at de som trener mye er veldig kroppsforsyninger,

Og ja, det er jo veldig mange treningsinfluensere der ute som er det, som står og poserer muskler i speilet. Jeg skjønner at det ikke er motiverende for folk å se på. Nei, det er det også. Jeg har fått litt opp i halsen, det der utseendepresse. Fordi det var det som på en måte motiverte meg hvis jeg skulle trene før, så var det det at bare ting som var fikset på sånn konkret, rumpa, magen, låner, etter etter etter. Ikke sant? Og det motiverer deg kanskje tre uker, og så er det sånn, nei.

fuck det her da. Det er i hvert fall ikke noe mer motivasjon å tenke på utseende når man skal trene. Så jeg tror det å endre fokus til at det handler ikke om utseende, det handler om helsa di. Bare at du sier at man kan leve 10 år lengre burde jo være en stor motivasjon. Ja, det er liksom for dumt å la være da når man har den muligheten til å ta vare på seg selv, og så driter man i det.

Jeg tror jeg tenkte litt sånn at du taper jo mange år av livet ditt på å drive og styre med de der grønne smudene og være på treningssenter og det er dritskjelig, da vil jeg heller leve fem år kortere på en måte. Ja.

Men jeg er ikke på treningssenter. Stort sett ikke. Jeg føler ikke at jeg forsaker noe i livet mitt. Jeg føler at trening er et verktøy som gjør at jeg har det bedre. Ja da, men du skjønner de der som står og henger. Der finnes jo mange treningsfolk som henger to timer på gymmen. Masse sånne der bolere som bare henger der i tre-fire timer, føler jeg. Og det er jo noe jeg er gøy til. Nei, så du har noen fordomme innenfor treningsmiljøet du også? Ja, absolutt.

Men en gang det blir ekstremt, er det ikke sunt? Det er så mye god helse i å kose seg flere. God helse handler om så mye mer enn det du trener og det du spiser. Man må se på det totale bildet. Og hvis man blir for opphengt i antall kilo på stanger eller kalorier og sånn, jeg mener at det ikke er sunt.

Det finnes jo farligere ting å være avhengig av en trening, men når det blir for ekstremt uansett hvilken vei det er, så er det jo ikke bra. Nei, og jeg tror nok at mange ser på de ekstreme profilene og tenker at man må være sånn for å trene. Og det er jo dumt. Så jeg brenner jo litt for å få folk til å skjønne hvor lavterskel det kan være. Jeg blir alltid motivert når du snakker. Men jeg vil ikke være sånn der...

pushy og irriterende selv. Nei, men du er ikke det. For det kan se ut som at det kommer så lett før noen, men jeg har jo jobbet for å komme meg dit der jeg har min balanse i livet mitt. Ja. Takk for meg. Ja, nei, det er ingen tvil om at trening er bra, og jeg tenker også sånn med sekslyst og sånn også.

Å nei, vil du snakke om det? Ja, for du er i hvert fall en som har mer sex enn meg, og du har vært sammen med samme fyr siden du var 15 år eller noe. Og det traff meg så jævlig det du sa, for jeg sa jeg ikke hadde noe sexlyst og sånne ting. Og da sa du, hva var det du sa? If you're not horny, you're not healthy. Ja, og du er jo veldig sunn, og da får man jo mer sexlyst. Stemmer det? Altså, reproduksjon er jo et veldig viktig instinkt hos mennesker. Mm.

Vi er jo her for å formere oss, og hvis vi ikke har overskudd, hvis vi ikke har nok næring i kroppen, hvis vi ikke tar vare på oss selv, og er lav på energi, så vil jo ikke kroppen prioritere det instinktet. Så det er vel

Da vil jo kroppen først og fremst prioritere de viktige organene dine for å holde deg i livet. Jeg tenker jo at jeg ikke vil reprodusere meg nå, fordi kroppen min sier sånn «Du skal ikke ha et barn til nå, det holder med det her». Jo, altså husk, nå er jo du i en unntakstillstand. Du har fortsatt et lite barn. Ja, hvor lenge skal man være i en unntakstillstand da? Ja, men føler ikke du det litt selv da? Jo, men så blir jeg også sånn «Har jeg en unnskyldning på det når han er ett og et halvt år da?»

Altså, jeg mener jo at du hadde jo sikkert følt deg bedre hvis du hadde trent litt, og kanskje spist litt mer mat. Jeg vet jo at du kan gå lenge uten å spise og sånn. Ja. Og vi trenger jo mye næring i kroppen for å fungere. Så du kan jo kanskje vurdere å teste det da, og ta litt vare på helsa, og se om det kan påvirke lysten. Ja.

Kott innspill der. Men hvor lenge førte du at du var i unntakt tilstand? Nå var jo du sånn som fikk barn, og så ble vel første sønnen din så vidt ett år, og så bare BOOM ble du gravid igjen. Jeg husker så godt, for vi liksom avtalte at sånn, du begynte å svare på telefonen og sånn. Jeg bare YES! She's back! Og vi bare sånn, ok, i sommer, du bare sånn, nå begynner det å bli mye enklere, pandemien er over, jeg begynner å bli trygg på at andre kan passe på sønnen min, i sommer skal vi ha det så gøy, så bare BOOM! Å!

ble du gravid faen meg før sommeren og jeg var sånn nei, kødder du med meg og du bare sånn, jeg vet ikke hva som skjedde og så var jeg sånn

Åja, du vet ikke hva som skjedde? Jeg vet ikke med dere, men når jeg har sex, da de få gangene jeg har sex, så vet jeg klart over at jeg har sex. Jeg har ikke hatt naturfagsundervisning noe da. Det er sånn køy. Så nå hadde også broren til kjæresten min, han ble også da, da man ble gravid for tredje gang på typ sånn fire år. Han bare sånn, jeg vet ikke hva som skjedde. Så jeg sånn,

Nei? Nei? Har dere sex i søvne, liksom? Eller hva er det folk driver med? Fordi jeg er i hvert fall veldig klar over, eller jeg tror i hvert fall kjæresten min er veldig klar over, hvis han kommer, at sad i vagina blir barn, da.

Det er vel bare å bruke samme handduk som partneren sin, og så smekker det. Ja, ikke sant? Ja, det var det som skjedde her i hvert fall. Altså når du tenker tilbake på det nå, det er sikkert et vanskelig spørsmål da, fordi nå er de jo veldig glad for at de har hverandre, at de har søsken. Men tenker du litt tilbake at det var litt for kjapt? Absolutt. Altså når jeg ser tilbake på de siste to årene, så er det jo et stort svart.

hold i livet mitt jeg får jo blackout det har vært drit tøft det har jo det for hvor gammel var første sønnen din da når du ble gravid da var han akkurat blitt ett år da var jeg gravid igjen så det var jo helt sinnssykt det er som at jeg skulle snart vært ferdig med å være gravid nå ja det er jo to år imellom mine gutter da det var jo det

Ja, var det det? Så jeg var jo også, som du sier, yes, nå er jeg så klar for en sommer, som meg selv, begynne å få livet mitt litt tilbake, men nei. Ja, for jeg kjenner på den følelsen sånn, først nå, etter ett og et halvt år, jeg trodde det skulle gå mye fortere, men vi har jo prøvd å ha barnevakt og sånne ting, og vi har jo gjort

Men det har alltid vært med en sånn bismak. At når jeg er ute, så tenker jeg mye på han, og jeg går inn på en app på BabyCob for å sjekke at han faktisk lever hele tiden. Og det er så slitsomt å være sånn. Og det er først nå, hvor vi har reist en uke på ferie, jeg kan dra bort en helg. Jeg har gjort masse gøy, og jeg føler at jeg kommer opp

fra havet, og bare sånn oi, dette her er jo like man kan få livet tilbake selv om man har barn ja, man kan det men jeg føler sånn, du var bare sånn så vidt oppe og så var du bare rett ned igjen da og den følelsen der, altså jeg klarer ikke å tenke at jeg hadde klart det nå nei, altså det er jo feilt å si for jeg skjønner jo hvor sinnssykt heldig jeg er nå som har to friske barn men begge gangene har jeg tatt en positiv test

Har jeg tenkt, nei! Men jeg var jo klar over at jeg ville ha et barn til, så det var ikke noe alternativ å skulle ta det bort heller. Så jeg måtte jo bare stå i det da. Men min plan var å vente litt til, men jeg vet jo ikke hva jeg driver med i senga da. Nei, til og med sikkert. Nei. Har dere søvnet eller noe, dere? Jeg tror det.

Det er bare å trene, så da ligger du hele tiden. Fy faen, jeg må begynne å trene. Akkurat nå virker det veldig hyggelig når det har kommet opp i den alderen hvor de faktisk kan begynne å leke sammen, men det tok jo litt tid. Det har vært en lang vei dit. Du må få søsken til Matteo sånn at han har noen å leke med. Det er ganske mange år til de kan begynne å leke sammen. Ja, det er jo det. De er jo veldig lenge på helt ulike bølgelengder. Men nå når jeg har en på to og en på fire...

så begynner det å løsne, altså. Nå er det en som kommer opp av dypet og har det så mye enklere, og nå er det faktisk

situasjoner der det er enklere å ha to barn enn ett. Fordi de underholder hverandre. De setter i lag i sofaen, snakker eller spoker i lag. De herjer med hverandre, kiler hverandre, flirer i lag. Så ja, nå er jeg sånn, ok, det var verdt alt styret, men det har vært et helseskjøp.

helvete å komme seg dit det var hvertfall et år jeg bare ikke hørte noe fra deg, jeg følte du bare var borte det var så tungt å gå gravid når man har en liten å passe på og jeg satt så mange dager i sannkassen der og bare holdt på å sovne jeg satt liksom duppa med hodet alt jeg ville var bare gå inn og legge meg men måtte liksom være i sannkassen og leke med traktor og

Jeg husker bare at du karret deg opp til meg, og vi skulle lage en grill og lage middag. Det var med to andre veninner også. Og så plutselig så bare ligger du på sofaen og sover. Og jeg var sånn, skal du være med ut og spise? Du bare, jeg klarer ikke. Vi satt ute og grillet lenge, og du bare lå på sofaen. Selv om jeg ikke hadde barn, tenkte jeg sånn, vet du hva? Jeg tror du trenger dette her. Jeg skal bare la deg ligge på sofaen. Jeg tok et lite teppo over deg, og du bare kom til meg, sov i to timer, dro igjen.

Det stod ikke på lyst for å være i lammet der. Jeg tenkte at du prøvde i hvert fall, og det satt jeg veldig pris på. Men du klarte ikke å bidra med noen ting. Nei, vet du hva? Det har vært ganske tungt, ja. Da hadde du ikke hatt å passe en 20-minuttersøkt. Nei, men altså, som gravid, når man har det lite å passe på, det er toppidrett bare mye verre. Det er toppidrett.

uten restitusjonsdel. Og det å ha en liten baby når man allerede har et lite barn fra før av, så har jeg følt meg veldig drattig. Plutselig fikk jeg ikke mulighet til å være like delaktig i livet til han eldste. Ja, det var en veldig kjærlig sorg. Ja, det var ganske tøft, synes jeg. For da måtte jeg være inne og amme, mens pappaen da var med han eldste og gjorde masse ting. Og jeg ville jo helst...

være med han eldste. Ja. Og liksom, ja, være der. Jeg følte meg som en dårlig mor. Når du har et ettåring som du har brukt et år på å bli så glad i, som du har så lyst til å bruke tiden din med, men så må du amme på en måte et barn du akkurat har blitt kjent med, som ikke du har klart å skape. Det er jo først nå hvor man på en måte bare er sånn, jeg hadde hoppet foran et tog for sønnen min. I starten er det jo bare mye mer praktisk av deg. Instinkt for å holde han i livet. Jeg må få han her i livet. Jeg tenkte ikke så mye at jeg, fy faen, jeg

elsker denne personen her så mye. Men det er jo først nå hvor jeg får sånne bølger av kjærlighet. Bare sånn, fy faen, jeg elsker denne fyren her så mye. Men at

Når du da har den personen som du elsker så mye, men så må du ha en annen. Klarer man å være like glad i det? Jo, jeg synes det var vanskelig. For ja, jeg hadde jo ikke fått samme connection med babyen enda. Så det var mer sånn, ok, jeg vet at jeg må være her, det er en plikt. Men jeg savnet jo veldig han eldste da, som jeg hadde en helt annen connection med. Og jeg husker jeg tenkte sånn,

shit, kommer jeg til å bli like glad i han yngste her? Ja, for det skjønner jeg at jeg er redd for. Ingenting kan toppe kjærligheten jeg har til han eldste. Men nå er det likt. To år. Ja, men nå er det virkelig ikke sånn. For jeg tenkte selv sånn, går det egentlig an å være like glad i to barn? Ingenting kan toppe den enorme kjærligheten jeg føler før han eldste. Men

Men jo, det går faktisk. Men at man kanskje noen bare trenger litt tid da. Eller at man må gå til at det tar kanskje litt tid. Ja, for jeg hater jo livet mye. Satt inne og bare tenkte, jævla amming, jævla situasjon her nå. Jeg vil bare være ute med en helst. Og det kan jeg kjenne på litt sånn dårlig samvittighet over at jeg liksom tenkte det fra den lille søte Jakob liksom. Hahaha.

Ja, men det er sånn som er mamma-dårlig samvittighet da, man får liksom dårlig samvittighet for alt mulig, som egentlig er sånn helt naturlig, som alle kjenner på, men ingen tør helt å si høyt da. Ja, jeg tror det. For det er mange som er bekymret på å få flere barn, for at man er sånn, jeg vet ikke om jeg klarer å bli like glad i ett til menneske, og jeg som føler meg liksom så overstimulert, og liksom litt sånn utbrent, har jeg en liksom hjerte

til å klare å bli like glad igjen til det er veldig rart når de var barn jeg kommer sikkert ikke til å bli mer glad igjen enn det jeg er nå så blir man bare mer og mer og mer så man får bare mer plass i hjertet sitt det er veldig rart og så er det mindre til kjæresten min ja, sånn er det

Skjønner du altså det? Ripp. Altså forholdet blir jo annerledes når man får barn. Men dere gifta dere etter dere fikk barn, eller dere har det så fint? Du vet jo ikke om noe annet da, du møtte han når du var 15 år. Ja, det var klart det. Ingenting å sammenligne med. Det virker litt deilig egentlig. Men det er klart, forholdet blir jo annerledes når man får barn. Det går liksom fra å kunne reise i lag, være spontan, å det er fint vær, vi stikker opp på Krebsenkollen og tar et glass liksom.

Og dere har jo ikke noen familie heller i Oslo, dere har jo begge familiene i Harstad. Det er også tenkt på sånn, dere har et lite barnevakt altså. Ja, det har vært ganske heftig, ja.

Jeg tror at hvis jeg hadde hatt mer familie i nærheten, så hadde jeg nok klart å være mer sosial med deg da, i min verste småbarnsperiode da. Nei, jeg tenker på bare hvor mye barnevakt jeg har hatt i forhold til deg, og jeg synes fortsatt det er på en måte, det er mye barn. Ja. Mens du har jo ikke hatt typ noe hjelp.

Nei. Dere har vært ganske flinke til å fortsette å vare på forholdet, og ikke ha et barnevakt, fordi at du og Kjerstin har gjort ganske lite bare dere to. Dere har alltid liksom hele familien sammen. Og da tenker jeg også det der romantiske, hvordan klarer dere å opprettholde det?

Det går jo opp og ned det der da. Men jeg mener jo at det er viktig å prøve å prioritere forholdet også oppi det der. Ja, men hvordan gjør du det når du ikke får noen barnevakt og sånne ting da? Nei, det er jo, nå er det jo mye lettere, for nå vet vi at barna er lagt klokka syv. Og da sover de. Ja, da er det stilt. Da har vi liksom noen timer på kvelden til å... Pule. Ja.

til å være voksen. Men jeg skulle jo ønske at det var sånn, ok, vi stikker ut på restaurant. For det i hvert fall gir oss veldig mye, for vi får helt sånn andre samtaler når vi er ute på restaurant enn når vi er hjemme, for da er det vi veldig raske på å bare skru på TV-en, skru på en film, spise noe takeaway foran TV-en og ikke snakke sammen. Det føles veldig jævlig ut. Men det blir fort det, altså. Ja, ja, men sånn er det jo her også. Men jeg tror at man nå bare må akseptere at, ok, forholdet våre skal ikke være

sånn her for alltid. Nei. De kommer til å bli større, de kommer til å bli mindre avhengige av oss. Nå er det unntakstillstand, og det er jo dumt hvis den ene parten i forholdet tenker at, åja, er det sånn her forholdet skal være? Mens den andre tenker at, ok, det her er forbigående. Ja. Så hvis man kan snakke om det da, ok, nå har vi ikke så mye tid til hverandre. Den tiden vil komme, vi får heller prøve å finne litt sånn små gleder i denne hekken.

hektiske hverdagen da. Men jeg føler du også er veldig god på sånn, bare sånn små, som høres veldig teit ut kanskje, men som er sånn at, du har sagt sånn der, hvis typen min skrur på TV-en da, så kan du fort bare ta fjernkontrollen og skru bare, nei, nå skal vi spille kort. Og så har han vært litt sånn, ja, ok. Og så gjør du, spiller dere kort da. Dere gjør i hvert fall noe sammen enn å sitte og se på TV. Prøver vi også, men mesteparten av tiden setter vi oss her på TV altså. Det må jeg innrømme. Ok.

Det er litt deilig det også da. Når ungene er lagt og bare, ah yes. Det er jo helt nydelig. Det er ikke alltid at jeg har lyst til å sette og

snakke med han heller. Noen ville bare sett å være litt stille og lande litt. Og det må være lov. Ja, ja, 100%. Det er bare det at man kan gjøre det 90%, men 10% må man også på en måte piffe opp med et eller annet, da, tenker jeg. Ja, det er jo viktig. Neida, det er mye som skjer når man får barn. Godt sagt! Godt sagt! Jeg prøvde å komme med en avslutning her. Altså, noen lurer jeg på hvor tar du det fra, Ferger?

Nei, vet du hva? Hvor er vi på tid? Jeg tror vi må avslutte, skjønner du? Nei, men har vi pratet nok drit nå? Jeg håper jo det, da. Nå husker jeg egentlig ikke helt hva vi har snakket om. Nei, men det er ikke så farlig. Det får bare stå til. Men det er i hvert fall veldig hyggelig å ha tvunget deg ned til å snakke med meg. Det er liksom eneste måten jeg kan få møte deg og prate ordentlig med deg, er at det må trykkes på rekk.

Og du må sitte stille her, så jeg har kontroll over deg. For du farter jo alltid rundt og skal noe annet videre. Ja, det gjør du jo også. Jeg føler du er mer busy enn meg, altså. Ja, det var jo ganske hyggelig det her da. Det var veldig hyggelig. Jeg føler egentlig jeg hadde mer spørsmål om trening og ting. Så du får komme tilbake da. Ja, det kan jeg.

Det kan jeg. Kan du kjøre det? Det blir bra. Hvis noen har noen spørsmål konkret om trening, vi har ikke snakket om trening etter graviditet for eksempel, under graviditeten, kanskje det er noen som lurer på noe der, så send meg eller Hanna en DM, så skal vi prøve å få det tilbake og få til det.

svare på noen ting. Du tar noen sånne myter og sånn, og jeg vet at du alltid sånn der, hvis jeg spør om noen treningsting, så sier du sånn, det er en myte. Det er en myte. Du går rundt og tror på masse myter, du, så kanskje vi må knuse noen. Ok. God sommer videre. God sommer. Takk for at du hørte på. Ha det bra. Ha det. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk.