Musikk
Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Alexander som har sendt inn et spørsmål, og han skriver følgende. Hei, hva er forskjellen mellom fysiske og syntetiske fond? Noen fordeler eller ulemper? Ser at DNB Global Index fond er fysisk, mens Nordnets Global Index fond er syntetisk.
Hva betyr dette? med en del Alexander. Har du sett filmen The Big Short, Halger? Ja, det har jeg gjort. Der snakker du nettopp litt om fysiske og syntetiske verdipapirer. Det er vel ikke fond det er snakk om der, det er vel mer...
Hva var det for noe? Jo, det er blant annet låneobligasjoner, og så spekulerer de jo i utfallene for de forskjellige låneobligasjonene. De spekulerer jo også til og med om folk klarer å betale ned lånene sine eller ikke. Jeg tror det var sånne egne verdipapirer som var utstette i den spekulasjonsøyemeden. Derivater var ordet jeg oppdaterte. Ja, derivater, ja.
så det er jo en kakafoni eller et voldsomt univers av syntetiske kaller jeg det syntetiske verdipapiret men også i fondsverden altså som helt når det er spesielt knyttet mot indexfond og
I Norge er det jo, som han trekker frem, primært Nordnet sine, det er ikke alle Nordnet sine egne fond, men noen av de som er såkalt syntetiske. Nordnet indeksfond Global, Nordnet indeksfond Europa, Nordnet indeksfond Europa.
USA tror jeg også, og også dette teknologifondet som de nå lanserte for noen dager siden, det er vel syntetiske, hvis jeg ikke tar helt feil. Også har de vel også blant annet Norgefond som ikke er det, det er fysisk.
De fleste andre indexfond som blir tilbudt oss i Norge, som for eksempel DNB sitt, det er fysiske fond. Og det betyr rett og slett at forvalteren kjøper alle aksjene som inngår i denne indeksen, og det er jo
kanskje opp mot 1600-3000 selskapet, litt avhengig av hvilken type indexfond du har, som skal kjøpes og selges. Så du replikerer rett og slett den indexen, altså du prøver å etterligne den indexen så godt som mulig og kjøper og selger hver eneste dag da, i forhold til om den går opp og ned av verdien i de ulike aksjeselskapene.
Så det er det fysiske, det er på en måte det letteste å forstå. Det virker jo nesten som et vanlig fond. Et syntetisk fond derimot, eller såkalt syntetisk replikering, det bruker finansinstrumenter, vi kaller det gjerne svoppa,
for å få en eksponering mot den relevante indeksen. Da er det rett og slett at du kjøper et instrument for å sørge for at fondet ditt beveger seg helt likt som den indeksen gjør. Du trenger altså ikke kjøpe de fysiske aksjene. Og
Fordelen med det er jo at det normalt har noen lavere kostnader for forvalter, spesielt hvis det er litt mindre fond. Så vil en slik fysisk replikering være mer kostbart enn en slik syntetisk. Så du ser jo ofte at kanskje årsgebyr eller forvaltningsgebyr er litt lavere enn for at fysiske fond kjøper.
Men ulempen med dette er jo at det er en liten såkalt motpartsrisiko. Bare for å forstå hva de faktisk gjør. Når de tar imot pengene fra deg, så er det ikke sånn at de bare forsvinner. De kjøpes jo, selv om det er et syntetisk vann, så kjøpes det jo et produkt for dem, altså en sikkerhet for dem.
Det kjøpes ikke de aksjene, men det settes jo for eksempel i en statsobligasjon som så settes av et skilt på en konto inn i en annen bank. Og de pengene, de
kan i utgangspunktet ikke gå med i dragsuget hvis den andre banken skulle gå konkurs. Da blir det på samme vis som at et fondselskap, hvis det går konkurs, og du har et fond i det selskapet, så er det du som er juridisk eier av de eierne, eller du kan trekke de tilbake. Det vil ikke gå med i den konkursen. Men det vil likevel være en litt liten motsåkkel motpartsrisiko, fordi at
Nordnet tror jeg bruker J.P. Morgan som en stor amerikansk investeringsbank til denne swapen, altså denne replikeringen. Og det betyr da at de kjøper et slags instrument av J.P. Morgan sånn at hver dag så skal du få den bevegelsen i en indeksen som har vært i løpet av de døgnene ved hjelp av denne swapen. Og det gjørs opp dag for dag.
Ok, så teoretisk sett, hvis J.P. Morgenskog går
konkurs i kveld, så har du fått på en måte gjort opp status i går for bevegelsen i den indeksen, men du får det kanskje ikke gjort opp i morgen, fordi at mellom tida sa jeg at jeg bemover en godt konkurs. Og da kan du gå glipp av en liten bevegelse. Men hvis jeg har forstått det riktig, så er det primært det som er risikoen i å sette pengene dine i et syntetisk fond. Og så kan jeg ikke...
Jeg må ta høyde for at det finnes noen avarter av disse syntetiske fondene som er konstruert på en annen måte, men det er i hvert fall slik de største syntetiske fondene er. Så den risikoen er stor.
vil jeg si, veldig lav. Alt i alt. Og du får altså noe lavere kostnader. Men for å si det sånn da, det er klart at hvis du har to helt identiske indexfond, to helt identiske priser, så vil det nok gått for det fysiske fondet i stedet for det syntetiske fondet. Denne litt lille risikoen er jo risiko. Så hvis du kan velge bort den helt,
så ville jeg gjort det. Men ja, det må jo være i tilfelle kostnaden er omtrent like å få noe. Da må du ha plass selvfølgelig i skapet til å lagre alle aksjene, siden du kjøper dem fysisk. Ja, det var sånn. Nei, bra det er. Men det er også verdt å påpeke at selv om ikke dette nødvendigvis er så vanlig i norske funksjoner,
så er det noe sånt som halvparten av de såkalte ETF-ene, altså børsnoterte fondene, de er gjerne gjort med en slik syntetisk replikering. ETF-er, eller børsnoterte fond, de tok vi jo som tema for noen måneder siden, og vi kan jo eventuelt spole tilbake og høre litt om det, for det er en spennende type fondstype for de som er litt mer avansert. Og der har du jo, om ikke nødvendigvis, så har du veldig mange syntetiske fond i den kategorien der da.
Takk skal du ha, Alger. Takk, Alexander, for et fint spørsmål. Gå gjerne inn, og jeg vet ikke hvor du må inn for å få sett The Big Short, men det er nok sikkert tilgjengelig både her og der via streaming, så det er en veldig, veldig morsom film. Men du skal også se hvor gærent det kan gå, hvis dette blir veldig, veldig, veldig syntetisk til slutt.
Uansett, har du et spørsmål du brenner inn med, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no. Da skriver du gjerne podcastspørsmål eller pengerådet i emnefeltet. Ellers kan du sende oss en melding via Facebook og Instagram. Der heter vi Dine Penger begge stedene. Og så bør du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG.