Ving presenterer Hjemreisedagen. Da er du der, eller? Nei, jeg blir. Du blir? Ja, jeg tenker på det, jeg blir. Nei, jo. Nei, men hallo. Kom tilbake. Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra. Klaas Olsson Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb-Klaas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30 prosent rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20 prosent på de korupærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klaas Olsson. Hjertelig velkommen til denne ukens spørsmål- og svareepisode av Pengerådet. Sommerspesial.
Og vi begynner hos Knut Helge, Halgeir. Og han skriver...
Kan jo ikke leie det ut til noen andre, det vil si det er ikke et vanlig sekundærbolig for ham. Han kan ikke bruke det som primærbolig heller, så lenge vi bor der. I så fall må vi bo sammen med felles kjøkken og så videre. Kan han sleppe å skatte så mye, selv om han eier huset? Vi var ikke klare over det skattemessig da vi ga han huset.
Jeg antar at det er kanskje økt formueskatt som er utfordringen her, for det vil man jo gjerne få hvis man får dette som en sekundær bolig, for det er 100% av markedsverdien som skal settes i skattemeldingen, mens for eksempel en primær bolig gjerne har bare 25% av markedsverdien. Da blir det ganske stor forskjell på klassifiseringen her.
Og hvis total, altså nett og formue for han, det vil si når man tar eiendelene sine, er det skattemessig verdien av eiendelet og trekker fra gjelden, hvis den er over 1,7 millioner, så blir det jo formueskatt her.
Men skatteetaten bruker jo en sånn beregnet verdi i skattemeldingen som ikke er hensyntatt at dere tydeligvis har en borett i boligen. Det kan jo ikke skatteetaten vite. For den boretten vil jo vanligvis redusere antatt markedsverdi en god del.
og jeg antar at han derfor kan legge til grunn en verdi som er mye lavere i skattemeldingen tenk deg det at hvis du skulle for eksempel solgt denne boligen med en evigvarende borrett så ville jo den prisen noen hadde kjøpt dette for blitt langt langt lavere enn hvis den var uten borrett det selges jo veldig sjelden boliger med en slik borrett men da ville jo da prisen blitt mye mye lavere
Det er jo vanskelig å si akkurat hvor mye den verdien skal senkes, prosentvis også. Dette er jo et regnestykke både selvfølgelig med opprinnelige verdier, men også om boretten er evigvarende, alderen på dere, og så videre. Men
Det er jo naturlig at reduksjonen er størst der som borretten gjelder hele boligen, og ikke bare en avgrenset del av boligen. For eksempel, alderen som vi var inne på, den har også en rolle her. Jo høyere alder, jo lavere var de på borretten. Her finnes det faktisk.
i skatteloven eller skatteabisseren en tabell som viser det, altså alder versus reduksjon av verdi. Men du kan si at en sånn taksering, den må dere kanskje få en taksmann eller eventuelt en advokat til å hjelpe dere med. Ta
ta kontakt med både skatteetaten og gjerne også en boligmegler for å høyre hvordan dere går frem med dette rent praktisk. Men i prinsippet så er det jo riktig i hvert fall at den borret skal redusere verdien, og gjennom det også formue skatten for sønnen dere.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Ving presenterer Hjemreisedagen.
Vi går til Trond, og han skriver Hei der, takk for god podd med mye bra forklaring rundt det. Lærer mye.
Men jeg har et spørsmål rundt det når du har fått penger du skal sette bort en liten stund, men ikke så lenge som 3-5 år, som er typisk fondsparring. Si at du får 100 000 en ikke skal bruke før om to år. Det blir ofte sagt at den skal settes på konto eller med lav risikoavkastning, høyrente og så videre. Men er det ikke sånn at om en har mulighet til å sette på et lån og det ikke koster noe å låne disse tilbake, så
så blir vel det den beste avkastningen. Si 100 000 inn på et 2,2 millioners kroners lån, så til så er det 18 måneder kortere låntid, og da cirka 180 000 kroner mindre i renteutgifter. Det er vel ikke så mye annet som kan gi bedre avkastning på 100 000 enn å bli spart 180 000 kroner i renteutgifter.
Nei, men det regnestykket her fordrer jo at disse pengene forblir innbetalt på lån, altså at du nedbetaler lånet med de 100 000 og har det stående i 18, 20 eller 25 år, hva som er gjenværende lånetid. Men du sier jo litt tidligere at dette egentlig...
som du ikke har brukt for om to år, og da må du jo låne tilbake igjen, altså du må øke lån igjen. Så du må jo bare se, du kan ikke se på annet enn rentebesparelsen for de to årene, og det blir langt, langt, langt mindre enn 180 000. Går du inn på kalkulator, ikke sant, og så ser du, ok, jeg har lånt på 2,2, så...
sammenligner du det kanskje med et lån på 2,1 hvis du ser fordelen du skal betale ned innen disse 100 000, så kan det være at du får 180 000 spart, men som sagt da, i dette tilfellet så skal du altså låne opp igjen de
de 100 000 om to år. Men det første spørsmålet ditt, altså hvis det er sånn at man kan sette dette på et lån og ikke det koster noe å betale og låne tilbake disse pengene, så er det beste avkastning? Ja, egentlig er det, kan jeg bli enig i det. For to år er jo for kort tid som du sier til å sette på ren aksjefondssparing. Dette er en risikofri sparing at du betaler ned på lånet ditt.
og vil nok gi den beste renta. Man kunne tenke seg at den i stedet for setter det på en pengeverketsfond eller et likviditetsfond som har så å si ingen risiko, men teoretisk sett har den en viss risiko å sette det på
nedbetaling av lån har i hvert fall ingen risiko så det kan jo anbefales alltid hvis du ønsker å ta en litt høyere risiko tenker seg kanskje for to år et høyere antifond gir i hvert fall partiene mye
mye høyere avkastning nå, men den har også en helt klare visse risiko. Så leite nettet så lav risiko som mulig, to år nedbetaling av lån, helt greit.
Cecilie, hun skriver Jeg har akkurat begynt i min første fulltidsjobb å eie leilighet ved siden av. Jeg har fått snart min første regning fra lånekassen, og i den forbindelse kunne jeg tenkt meg å nedbetale ekstra på studielånet. Samboeret er planlegger å kjøpe en større leilighet til neste år, og jeg har derfor lyst til å spare ekstra ved å betale ned på lån da vi har fastrente på bolånet. Er dette smart?
Jeg ville skjermet studielån og ikke betalt noe ekstra på det. De pengene du eventuelt tjener...
og som du hadde tenkt å bruke på sydelånet som ekstra innbetaling, vil jeg heller ha satt på et enten pengemarkedsfond eller kanskje en BSU 2.0-konto. Du kan også kanskje bruke vanlig BSU, du får ikke noe skatte for deg, men hvis du ikke allerede har spurt den kontoen og brukt pengene på den første boligen, så kan det være at du fortsatt kan spare penger
på den kontoen, og som sagt i alle fall på en BSU 2.0, som er en sånn type ekstra konto som en kan spare til bolig på, for ikke noe skattefordrag, men for en god rente. Hvis du har en av de to mulighetene, vanlig BSU eller BSU 2.0, så vil jeg prioritere det, for der er det jo fort 6,5-7% rente, altså mye høyere enn studierenta.
Og du kan da bruke de pengene igjen som egenkapital når du skal kjøpe den neste boligen din eller deres. Banken kan også bruke det i beregning av egenkapital selv om de ikke spretter selve kontoen. Så jeg vil nok anbefale det. Bare en liten apropos når du opplyser at du har fastrente på boliglånet. Ja, altså hvis det...
Det kan jo være litt komplisert, men jeg vil ikke anbefale det. Men jeg er faktisk sikker at det er noen banker som har sett til at du betaler ned ekstra på boliglånet ditt, selv om du har fast rente. Da vil det jo være en beregning av hvorvidt du har såkalt under- eller overkurs. Men hvis du tok opp fast rente for 2-3 år siden, så er det ganske god sannsynlighet at du har gjort det på et veldig gunstig tidspunkt. Så da kan det være at banken betaler deg
eller på gjør altså betaler deg en viss kompensasjon da, for at du betaler inn ekstra på boligen, så det er ikke umulig å betale ned ekstra på boligen selv om du har en fast rente men en del banker vil kanskje
har problemer med å sette dette opp på en sånn månedlig basis, eller at de kanskje krever noen penger for dette i gebyr, så for alle praktiske formål, setter de heller på en BSU, BSU 2.0, eller et pengemarkedsfond, har litt høyere risiko, men de vil heller foretruke det som sparing til bolig, framfor å betale ned på studielånet.
Takk skal du ha, Hallgeir. Dette var jo den siste sommerspesialen av spørsmål og svareepisoden av pengerådet. Jeg tenker at mange nå er vel på vei tilbake fra ferien, Hallgeir, og kanskje gruer seg litt til det tikker inn nå i innboksen dem, som kanskje heter kreditkortfaktura eller noe lignende.
Nå skal du være ekstremt kort. Dette er jo materialet for en egen podcast egentlig. Men gi tre kjappe tips til de som nå har brukt for mye penger i sommer, og som har lyst til å få skuta tilbake på rett selv igjen. Selv, ikke selv. Ja, se om du kan få lånt deg opp på andre billigere lån, hvis du skal få betalt ned kreditkortet ditt, typisk boliglån hvis du har det.
eller andre lån som har mye lavere rente. Ta ekstra jobber, eller leie ut noe av det du eier. Hvis du er ung, så har du en større grad av fleksibilitet. Mye av det du kan leie ut er skattefritt, eller har i hvert fall veldig lav beskattning.
og se om du kan rett og slett knipe voldsomt igjen beltespennen de neste en til to månedene. Når det er kort tid, og du ser målsnøret, så er det ganske mye enklere enn hvis du tenker at dette skal jeg måtte gjøre i fem år fremover. Så litt periodisk faste, økonomisk faste? En periodisk økonomisk faste, godt på grep.
Takk for det. Det skal jeg få på en kopp. Hvis du synes det har vært gøy å høre på Halgeis svare på spørsmålene fra dere, så har du muligheten til å gjøre det hver eneste uke. Det får du eksklusivt på Podmy. Der kommer det episoder hver tirsdag hvor Halgeis svarer på spørsmål. Så har du ikke et Podmy-advang, få deg det nå med en gang. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Vi fikser en